=-CJ)i =a>l ■ODl col •*^v^>.\><.'«»^Vonb= fc^riftcn Cord. B, Zwick, unb Wolf. 8231 IX Einleitung in ben 6. 9lbfd^nitt : ^Rad^fc^riften Slnton ßauterBad^S unb |)ieronl)mu§ 2BeEer§ qu§ ben Mren 1536 unb 1537 ... XI Einleitung jum Slnl^ang jum 6. Slbfd^nitt: Sifd^reben ou§ bem 1. 9lbfd§nitt ber J^anbfd^rift Math. L XXVI einteitung in ben 7. 9l6|d§nitt: 2lnton ßauterBod^S Sagebud^ auf§ ^af)x 1538 XXVII Xejtc 1 S)ie ©ammlung be§ Äonrob ßorbatuä (©d^lu^) 1 5lnl§ang 3um 5. 3lBfcl)nitt: Sifd^reben au§ ben ^anbfd^viften Cord. B., Zwick, unb W^olf. 3231 309 6. Slbjd^nitt : 3lnton £auteil)ad§§ unb |)ieront)mu§ äöetterS 9lad^fci§nften 1536/37 335 ?lnl§ang aum 6. Slbfd^nitt: Slifd^teben au§ bem 1. ^Ibfd^nitt ber |>anb= fdirift Math. L 497 7. Slbfd^nitt: Slnton Sauterbad^S SogeBud^ aufg Sol^r 1538 ... 525 5)Jl)itologifdje §lnniei!ungen aum 2;ejtc ber SLifd^reben. 5öon O. SSrenncr 700 5Cnßaug 3um 5. SCöfcönitt. (JTifdjreticn au^ ben i|flnbfcötiftcn Cord. B., Zwick. unö Wolf. 3231. 2)ic .^anbfd^rift Cord. B. , bic toir fci^on in bcr 'Einleitung in bcn 5. 91B» fd^nitt (U. 51. 2if($r. 2, XXVI f.) befprod^en l^aben, enf^ätt neben ben ^al^lreic^en ^paroHettesten ju ber Sotbotifd^en ©ammlung eine ^In^aljl t>on Sieben, bie njeber bei ßorbatuS nodt) in ben anbern ©ammlungen au§ ber erften <^ätftc ber brei^iger Sal§re ^Parallelen l^aben, bie fid^ aber ^um jleil in anbern ©ammel^anbfd^riften unb fd^lie§lid§ aud^ in ben großen ©ommlungen B, unb FB. übereinftinunenb ober äl^nlid) finben. 3Bir brudfen biefe ©tüdfe.l^ier im 3lnl)ang unter 9lr. 3417 bi§ 3462 ab unb geben ^ugteid^ im fritifd^en Slpparat für fritij(|e Unterfud^ungen eine öottftänbige Über[ict|t über ben ^n^att bon Cord. B. S5on ben obgebrudEten ©tüdfen ge'^ört ein STeil ben brei^iger ^a'Eircn an; onbre Sieben, bie jünger finb, bett)eifen, boB ßorbatuä auc^ nod^ nad^ bem S^a^re 1537 äuttjeilen an ßutlierg %i](i)t nad§= gejc^rieben ober einzelne ©tüdfe bon anbern 5lifc^geno|fen abgef($rieben ^at, 5Die ^anbfc^rift Zwick., au§ ber toir unter Sir. 3463» hi^ Sir. 3463^ eben-. foÜS einige ©tüdtc in biefem Slnl^ang abbrudfen, befinbet fid^ in ber 3^iHa6)= fd^rift biefcr 9ficben auf ßauterbadt) aurüdffü|ren, benn ber 5)iann, ber in unfrer 5ir. 3469 bon ftdt) felbft unb feinem Sufonimentreffen mit Ungnabe öon 9iofenberg in ßeiSnig erjöl^lt, ift fid^erlid^ Slnton Sauterbac|. (5r Jüar 1533 au§ SQßittenberg als 3)ia!onu8 nad§ SeiSnig gegangen, geriet aber fd^on im näd^ften ^af)xt 1534 mit feinem ^Pfaner Sßolfgang gueß in ©treitigleiten ^ unb ba ein gebeil^lid^eS >) aWe^er o. o. D. ©. 19. ^) «ÖJc^er o. a. D. ©. 19 unb 24. ») ©iel)e 9ir. 4702 unb 4713. *) Sgl. U. 21. iifc^r. 1, XXIII. ») «Bgl. über it)n ©eibemonn Laut. 1538 ©. V. «) (SnberS 9, 33. einlcitutifl in bcn ß. 9lbf(!)nitt. XITI 3u[aninieiUüti!en bcr bcibcn ®ctftüd)en immer fdimievigcr tuuvbe ^ frfjrieb iiuf^cr fd^lteBltd^ felbft am 31. 3luguft 1536 an bcn 9{at ^u !8et§nig, er foHc ßauterbad^ au§ feinem 2)ienft enttoffen unb i|n nad) 2Bitten6erg jurüdffenben, Wo man it)n Bcffer tüerbe ju geBraud^en tuiffen aU in Sciänig: „bcnn fotd^c ©teine toirb man nirfit auf allen ©trafen ftnben".^ ''kad^ feinet 9lüif!e^r nadE) SBittenberg im ©eptemBer 1536 ]§at Soutcrbai^ batb toieber angefangen, an Sut^erä %i]ä)e nai^^ufd^reiBen, unb in ber |)anbf(^rift Ser. ift un§ ein STeit feiner 9Iacf)fd^riftcn au§ ben Sfo'^i^eit 1536 unb 1537 erl^atten. S)ie einzelnen 9tebcn ftel^en nod) in ber rtd^tigen aeitlicfien 9ieit)enfolgc. f^eft batiert ober batierbar finb: ^Ix. 3466: 27. DftoBer 1536; gir. 3496: 4. S)cacmber 1536; 9lr. 3502: 12. S)e3emBer 1536; 9lr. 3516: 1. S^anuar 1537; m*. 3618: 28. 3futi 1537; 9lr. 3619: 1. Sluguft 1537; SSlx. 3627: 24. 3tuguft 1537; 9lr. 3630: 31. 9Iuguft 1537; ^i. 3634: 30. September 1537; «Rr. 5635: 11. Oftober 1537 unb 9ir. 3636: 1. ^fiobember 1537. Söir geben aunädift eine Überfid)t über bie qu§ Ser. abgcbrudten ©tüdfc: (Ser. 2) 5flr. 3465, 3466, 3467, 3468, (Ser. 2»') 3469, (Ser. 3) 3470, 3471, (Ser. 3^) 3472, 3473, (Ser. 4) 3475, 3476, (Ser. 4'>) 3477, 3478, (Ser. 5) 3479, 3480, 3481, (Ser. 5^) 3482, 3483, 3484, (Ser. 6) 3485, 3486, (Ser. 6'') 3487, 3488, (Ser. 7) 3489, (Ser. 7'') 3490, (Ser. 9) 3491, 3492, (Ser. 9^) 3493, 3494, (Ser. 10) 3495, 3496, (Ser. 10 ") 3497, 3498, 3499, 3500, (Ser. 11) 3501, (Ser. ll»») 3502, (Ser. 12) 3503, (Ser. 13) 3504, 3505, 3506, (Ser. 13 1») 3508, (Ser. 14) 3509, 3510, 3513, 3514, (Ser. 14^) 3515, (Ser. 15) 3516, 3517, (Ser. 15^) 3518, (Ser. 16) 3519, 3520, (Ser. 16^) 3521, (Ser. 17) 3526, 3527, (Ser. 17'') 3528, (Ser. 18) 3530, 3531, 3532, (Ser. 18^) 3533, (Ser. 19) 3534, 3536, 3537, (Ser. 19'') 3538, 3539, (Ser. 20) 3540, 3541, (Ser. 20") 3552, (Ser. 21) 3554, (Ser. 21^) 3555, (Ser. 23) 3559, (Ser. 23 ^') 3560, 3561, (Ser. 24) 3562, 3563, 3564, (Ser. 24") 3565, 3566, 3567, 3568, (Ser. 25) 3569, 3570, 3579, (Ser. 25^) 3582, 3583, (Ser. 26) 3584, 3585, 3586, (Ser. 27) 3587, 3588, (Ser. 27") 3590, 3598, (Ser. 28) 3599, 3600, (Ser. 28^) 3601, (Ser. 29) 3602, 3603, 3604, (Ser. 29") 3610, (Ser. 30) 3611, 3612, (Ser. 30^) 3613, 3614, (Ser. 31) 3615, 3616, 3617, 3618, (Ser.^31") 3619, 3620, (Ser. 32") 3621, (Ser. 33) 3622, 3623, 3624, (Ser. 33") 3625, 3626, 3627, (Ser. 34) 3628, 3629, 3630, (Ser. 34") 3631, (Ser. 35) 3632, 3633, 3634 unb (Ser. 35^*) 3635. SDiefe aeitlid^ äufammen^öngenbe 'Stti^t bon Sieben aug ben Salären 1536 unb 1537 toirb l^ier mcrfwürbigertoeife burd^ einen 3lbfd§nitt unter- brod^cn^, ber bon Ser. 35" biS Ser. 48^ reid^t unb aa'^treit^e ^araßeltejte au Seit S)ietrid^§ 9lad^fd^riftcn unb au S)ietrid§§ unb 5Jicbler§ Sammlung au§ ber erften ^älfte bcr breifeiger i^al^re entl)ölt. 2öeber am Slnfang nod^ am ©c^lufe biefeS Slbfd^nitteä beutet ein @tri(^ ober ein anbreS 3cid^en barauf l^in, bafe bier mitten awifdf;en bie ülcbcn be§ ^af^xtii 1537 iai)lxdä)t 2lbfd£)rtften au8 anberen, älteren Sammlungen ein» gefd^obcn finb. 3infolgebeffcn f^at Äro!er in feiner früheren S3er5ffentlid^ung Math. L. unter bie Sieben beS 2la'§re§ 1537 irrtümlid^ mel^rerc Stücfe aufgenommen, btc ») enber§ 10, 33 3lnm. 2; 120 2lnm. 1 ; 281 3lnm. 3. ^) enbetS 11, 69; be SOßette 5, 20f. ») Süßl. toeiter unten bie 3[nboItaüberftd^t über Wolf., h)o an bct entfpred^cnben ©teßc bie hieben bon 1537 ebenfoHS butd^ einen 3lbfc^nitt frübetet SReben untcrbrod^en toetben. XIV @tnlettung. bur($ eine genauere SSergleic^ung ber ^paraUcItei-tc ber crftcn .g)ölfte ber "brei^iger ^a^xt augetüiejen treiben; tv'ix l^oBen fd§on in bem 1. S3anbe U. 21. %i]ä)x. in ben Slnmeilungcn an mehreren ©teilen ^ auf biefen 3ftrtum aufmerifam gemad^t unb beraeit^nen jc^t unter 9lr. 3635 in ber ?inmer!ung alle bte ©teilen, bic in ber .^anbfd^rlft bon Ser. 35^ big Ser. 48 '^ alg frembe ©tücEe 3toifd)en bie gtebcn be§ 3al^rc§ 1537 eingejd^oben ftnb. Sluf 58Iatt 48^ le'^rt ber Schreiber au ben gteben beg S^a^reS 1537 aurüd: (Ser. 48'') 5^r. 3636, (Ser. 49) 3637, (Ser. 49^) 3638, 3639, 3640, (Ser. 50) 3641, 3642, 3643, (Ser. 50'') 3644, (Ser. 51) 3645, 3646, 3647, 3648, (Ser. 51^) 3649, (Ser. 52) 3650, (Ser. 52'') 3651, 3652, (Ser. 53) 3653, (Ser. 53") 3655, 3656, 3657, (Ser. 54) 3658 unb 3659. S)ie ^anbjc^rift Ser. gibt un8 al[o au§ ben S^a'^rcn 1536 unb 1537 147 9leben. SSerilrffid^tigt man, ba^ Sauterbad^ in ben erften brei§iger Sa'^ren unb bann wieber 1538 unb 1539 jä^rltd§ mehrere ^unberte bon Sieben an Sutl^erS jlifdic ua($gejrf)rieben l^at, fo toirb man e§ bon born^erein für tnentg teal^rfc^einlid^ Italien, ba^ un§ in bie[en 147 9teben fämtlid^e ^liad^fd^viften 2auterbad)§ au§ ben Salären 1536 unb 1537 er'^atten fein foötcn. S)ie .^anbfdjrift Ser. ift tt?o]§t !eine bollftänbige Slbfd^rift bon ßauterbacl)g 9ia(i)f(^riften; fte gibt un§ nur eine Sluäteal^l borou§.2 S)arauf Ujeifen aud^ bie ^anbfd^riften Math. L. unb Wolf. 3231 l^in. S)ie ßeipaiger ^anbfd^rift Math. L. ift bon ßro!er in feiner frül^eren 93er= öffentlid^ung Math. L. in ber Einleitung au§fii^rlid^ bcfprod^en Sorben. @ie ht' ginnt mit einem großen 2lbfc§nitt, ber bon Math. L. (1) big Math. L. (176) rcid^t^ unb in brei Seite äerföHt: S)er 1. Seil, Math. L. (1) big Math. L. (83), unb ber 3. Seil, Math. L. (121) big Math. L. (176), entl^alten ja'^lreic^e ^ßaraHeltexte äu S)ietrid§g 9iad^f d^rtf ten , S)ietri(^g unb SUleblerg ©ammlung unb ber großen 6or= botifd^en Sammlung; biefe Sej;te '^at ^ro!er in feiner Sßeröffentlid^ung Math. L. nid^t abgebrudft, fonbern unter 91r. 706, 1 big 706, 184 unb 3tx. 809, 1 big 809, 74 nur regiftriert. ^lüifc^en biefen beiben Seilen fte'^t aber bon Math. L. (83) big Math. L. (121) eine längere tRei^e bon Sieben oug ben Sfa^ten 1536 unb 1537, unb atoar ftetien biefe Sieben l)ier ebenfaUg in ber rid^tigen aeittid^en Sieil^eufolge. hieben aQ^l^'cid^en ^araHeltestcn au ber ^anbfd^rift Ser. enf^ält nun aber biefer 3lbfd^nitt ber |)anbfdl)rift Math. L. 48 Sieben, bie in Ser. feine 5ßaraltelen Traben, unb ba beibc ^anbfc^riften, Ser. toie Math. L., bie urfprüngltc^e Drbnung erl^alten l^aben, fo laffen fic^ biefe 48 ©tücfe aug Math. L., bie in Ser. felilen, faft überall an ber rid^tigen ©teile anjifd^en bic Sieben bon Ser. einfd^ieben. Söir geben aud^ Ijier eine Überfielt über ben 2fn^alt biefeg 3lbfd§nittg, inbem tüir aEe bie ©teilen, bie nur in Math. L. unb nid^t in Ser. bor!ommen, burd^ einen ©tern l^erborl^eben: (Math. L. (83)) 9ir. 3468, 3470, (Math. L. (84)) 3473, *3474, (Math. L. (279)) 3479, 3485, 3486, (Math. L. (84)) 3491, (Math. L. (280)) 3492, 3494, (Math. L. (85)) 3501, 3502, 3504, (Math. L. (86)) *3507, (Math. L. (87)) 3508, (Math. L. (88)) *3511, *3512, (Math. L. (89)) 3515, 3517, (Math. L. (90)) *3522, *3523, (Math. L. (91)) *3524, *3525, (Math. L. (280)) 3526, (Math. L. (92)) 3527, 3528, (Math. L. (93)) *3529, 3530, (Math. L. (94)) 3532, 3534, *3535, *3542, (Math. L. (96)) *3545, (Math. L. (97)) *3546, *3547, (Math. L. (98)) *3548, (Math. L. (99)) *3549, *3550, (Math. L. (100)) ») U. 31. Stifter. 1, 835 3lnm. 1; 563 2lnm. 8; 589 9lnni. 10 u. ö. ») 2)a§ Urteil rofetg Math. L. ©. 59 tottb fid^ ntd^t attfted^tet£)aaen laffeit. ») Sögl. Math. L. ©. 54ff. einlettung in ben 6. «bfd^nttt. XV *3551, 3552, *3553, (Math. L. (101)) 3554, 3555, (Math. L. (103)) *3556, (Math. L. (104)) *3557, *3558, (Math. L. (105)) *3566, (Math. L. (106)) *3571, (Math. L. (107)) *3572, *3573, *3574, *3575, (Math. L. (108)) *3576, *3577, *3578, 3579, (Math. L.( 109)) *3580, *3581, (Math. L.(llO)) 3586, (Math. L. (111)) 3587, 3588, *3589, (Math. L. (112)) 3590, *3591, *3592, (Math. L. (113)) *3593, *3594, *3595, (Math. L. (114)) *3596, *3597, (Math. L. (115)) *3597», (Math. L. (117)) 3600, (Math. L. (118)) *3605, *3606, (Math. L. (119)) *3607. *3608, (Math. L. (120)) *3609, 3610, (Math. L. (121)) 3612, (Math. L. (151)) 3619, (Math. L. (535)) 3620, (Math. L. (151)) 3628, (Math. L. (148)) 3637, (Math.L. (149)) 3640, (Math.L. (150)) 3643, (Math.L. (154)) 3650, (Math.L. (277)) 3652, (Math. L. (155)) *3654, 3655 unb (Math. L. (275)) 3659. iie feften S)aten, bie ouc^ in ber ^atibfc^rift Math. L. öorbmmen, finb ein SSetüciS bofür, ba| bie öon unS borgenommene Sßereinigung ber 6eiben .^Qnbjc^riften Ser. unb Math.L. im roejentlid^en rid)tig ift; eä'finb 9lr. 3507: 16. 3)e3em6er 1536; gir. 3511: 18. ©eaember 1536; 9ir. 3545 unb 9ir. 3546: 18. 5Jlära 1537; «Rr. 3553: 21. m&x^ 1537; ^Ir. 3558: 28. m&x^ 1537; 5Kr. 3591: 27. «ölai 1537; 5lr. 3597»: 18. 3uni 1537 unb 9lr. 3612: ^uU 1537. Slu^erbem ftnb aa'^lreid^c <^tü(fe burd^ i^ren Snl)alt n)enig[ten§ ungefäl^r botiert, fo befonber§ bie Sieben, bie Sut^er nadj feiner 9lüdEtel§r au§ ©i^malfqlben im f^rül^ja'^r 1537 gefprod^en l^at. Ob tt)ir in biefen 48 Sieben ber |)anbf(^rift Math. L. ebenfaE§ ^iod^fd^tiften ßauterBad^ä öor un§ '^aben, ift fe'^r 3n)eifel!^Qft. ^Jle'^rere ^paraHeltejte in Ser. unb Math. L. finb in ber Soffung fo abtoeid)enb, ba^ fie fd^toerlid^ öon einem unb bemfelben Sifc^genoffen nod^gefd^rieben finb. SJion öergleid^e 3. S3. ^x. 3468 A. mit 9ir. 3468B., too Ser., alfo Souterbad^, eine löngere Siebe Sutl^er^ ouSfü^rlid^ nadEigefd^rieben fiat, wäfjrenb Math. L. un§ nur bie ©d^Iu^ioorte in einer ftorf ab= toeidjenben Raffung überliefert; ober 9ir. 3534 A. mit 9ir. 3534 B., loo beibc lur^e Sejte bem Sinne nad^ ba^felbe fagcn, ober im SOßortlout tierfd^icben finb; ober enblidö ^ir. 3566 A. mit 9lr. 3566 B., too Math. L. Sutl^erg Siebe in einem längeren %eii toiebergibt, ttjö^renb bieSmol Ser., alfo SouterBod^, nur bie ©d§lu^tt)orte 2utl§er§ futj jufammenfaBt. @§ ift faft unbentbor, bo^ biefe Sejte öon einem unb bem= felBen 21ifd)genoffen nod^gefd^rieben fein foüten. Söir toerben öielmel^r neben SQuter= badti, auf ben bie in Ser. überlieferten Segte ^äurüdEgefü]^rt werben muffen, nod^ einen awciten ^^iad^fd^reiber anjunelimen l^aben. ^ro!er t)at fd^on in feiner früheren Sßcröffentlid^ung Math. L. ©eite 60 auf .^ierontimug SBeller l^ingettjiefen, ber 1536 unb 1537 nod§ in ßut^erS Umgebung getoeilt l)at.^ Setoeifen lö^t fid^ freitid^ SBetterS 9Jiitarbeit nid^t. S)aB aber bamalS »irtlid^ neben Sauterbad) nod^ ein Üteeiter Sifdigenoffe nad^gefd^rieben l^at, barauf beutet aud^ eine h)id^tige ©teile in ber britten ^anbfd^rift Wolf. 3231 ^in. S)ic SOßolfenBüttlcr -g)anbfd^rtft Wolf. 3231 gel)ört mit ben »önben Wolf. 3230 unb Wolf. 3232, 3233 unb 3234 eng aufammen. S)ie bier erften »önbe finb öon berfelben ^anb gefd^rieben; ber fünfte SSanb aeigt awar eine anbre .g)anbfd^rift, ift aber äl^nlid) gebunben lüie bie übrigen S3änbe. ©in .g)inioeiä auf ben ©direiber finbet ftd) nirgenbg. 3^ür bie Überlieferung ber Sifd^reben finb bie beiben legten »änbc Wolf. 3233 unb Wolf. 3234 ol)ne Sebeutung. 3n bem britten Sanbc ») et ging ex\t im 5Wai 1538 mcS) 5Deffau. Sßl. unfte 3lx. 3860. XVI Einleitung. VVoli". 3232 finb im« öieKeid^t einige ^^(b|cl)riften ou§ einem ^cfte ^lurifaberS cr= l^ottcn; ber 1. Sanb Woir. 3230 toirb in ber einleitung ^u beni 10. 5lb[d)nitt, bev bte SOiattjcfifc^e ©ommlnng öon 1540 entl^alten fott, au befprec^en fein, itnb ber 2. Sanb Wolf. 3231 bietet aa'^treid^c grgänaungen au ben in Ser. unb Math. L. überlieferten 9teben aii^ ben M^^en 1536 unb 1537. S)er afn|att ber ^anbfd^rift Wolf. 3231 ift bem be§ 1. 2lbfd)nitt§ ber ^anb= fd^rift Math. L. fel^r ä^nlic^. lud^ Wolf. 3231 ent^^ält am Slnfang (Wolf. 3231, 1 bis Wolf. 3231, 111) unb am Sd^tuB (Wolf. 3231, 167 bi§ Wolf. 3231, 194) aal^Ireid^e ^^arattettcjte a" ^<^^ großen 6orbQtifd;cn ©ammlung unb ben anbern 6amm(ungen ouS ber erften ^älfte ber brei^iger 3fa^re^ boatoift^en aber ftel^t öon Wolf. 3231, 111 bi§ Wolf. 3231, 167 eine längere 9teil)e öon 9?eben au§ ben SSa'^ren 1536 unb 1537. kleben 3al^trei(i)en ^Parallelen au ben in Ser. unb Math. L. erljaltenen Xej-ten finben fid) 56 ©tüdEe, bie un§ tneber in Ser. uod^ in Math. L. überliefert finb, unb ba biefc 9fieben aud^ in Wolf. 3231 in ber ric^tigeu acitlidien ?5oIge ftelien, fo laffen fie fid^ überall an ber i^nen au!ommenben ©teKe atoifd^en bie au§ Ser. unb Math. L. genommenen hieben au§ ben Sfa'^ren 1536 unb 1537 einfc^icben. ßeiber finb totr auf ben tüertöollen iSnl^alt biefer |)anbfd^rift erft auf= merifam getoorben, al§ ber 1. Sanb U. 21. Xifd^r. mit feinen -^unberteu öon 33er» tüeifungen fd^on gebrurft uub ba§ SJianuffript au ben näd^ften SSänben bereits au§= gearbeitet toar; e§ tüar beS'^alb nid^t möglid^, hk au§ Wolf. 3231 aufaune^menben ©tiicfc mit forttaufcnben 3a^ten au numerieren, fonbern toir mußten fie unter a, b, c ufto. an bie bereits feftftel^enben Sa^-ten ber au§ Ser. unb Math. L. ge= nommenen ©tücEc angliebern. 3)ie Sud^ftaben a, b, c ufio. unb A unb B '^aben alfo in unferm 6. Slbfd^nitt eine anbere 83ebeutung als im 5. Vlbfd^nitt. Söö^renb im 5. 2lbfd^nitt unter a unb b ^Wei ^arattelteite unb unter A unb B aUJci auf ßorbatuS felbft aurüdEge^enbe 2:ejte bereinigt n?erben, finb im 6. 9lbfd^nitt unter a, b, c uftü. bie neuen 2ejte auS Wolf. 3231 aufgenommen, unb bie t)erl)ältniS= mä^ig feltenen ^ßaraKeltejte finb in biefem Slbfd^nitt mit B unter A gefteÜt. 2Bir geben aud^ l)ier eine Überfic£)t über ben Sn^alt biefeS 2lbfd§nittS unb lieben bie ©teilen, bie nur in Wolf., aber nid^t in Ser. ober Math. L. öorfommen, burd^ einen 6tern l^cröor: (Wolf. 111) 5lr. 3468, (Wolf. 111»') 3470, (Wolf. 112) *3470^ *3470b, (Wolf. 112 b) *3470°, 3473, (Wolf. 113) *3473% *3473^ 3479, *3479% (Wolf. 114) 3478, (Wolf. 114^) 3485, 3486, (Wolf. 115) 3490, (Wolf. 115»') 3492, (Wolf. 116) *3492% 3495, 3496, (Wolf. 116^) 3498, ♦3498», *3498^ 3500, (Wolf. 117) 3504, (Wolf. 117 '') 3506, (Wolf. 118) 3508, (Wolf. 118^) 3510, (Wolf. 119) *3510% *3510^ 3517, (Wolf. 119^) 3520, (Wolf. 120) 3521 in., 3521 extr., (Wolf. 120^) 3458, 3526, *3526», (Wolf. 121) 3523, (Wolf. 121»') 3527, (Wolf. 122) 3529, 3530, (Wolf. 122»') *3530», 3531, (Wolf. 123) 3532, (Wolf. 123»') 3535, 3533, (Wolf. 124) *3533», 3534, (Wolf. 124»') 3539, (Wolf. 125) *3539», 3511, 3545, (Wolf. 125»») 3546, (Wolf. 126) 3548, (Wolf. 126»») 3541, (Wolf. 127) *3549», 3550, (Wolf. 127»') 3551, (Wolf. 128) 3553, (Wolf. 128»-) 3554, (Wolf. 129") 3555, (Wolf. 131»') 3559, 3560, (Wolf. 132) 3556, (Wolf. 132»') 3562, 3563, 3557, (Wolf. 133) 3558, (Wolf. 134) 3564, (Wolf. 134»') *3564\ 3565, 3566, ') Sgf. toeiter oben ©. XIV. eintettung in ben 6. 9lbfc^nitt. XVII (Wolf. 135'') *3566^ ♦3566^ (Wolf. 136) 3572, *3572% 3573, (Wolf. 136^^) 3574, (Wolf. 137) *3574% 3577, (Wolf. 137^) 3576, *3576«, 3567, (Wolf. 138) 3570, 3579, (Wolf. 138'') 3580, (Wolf. 139) *3580^ (Wolf. 139^') *3580^ *3580°, (Wolf. 140) *3580^ 3581, (Wolf. 141) 3586 in., 3586 extr., (Wolf. 141»') *3586*, *3586\ (Wolf. 142) 3587, 3588, (Wolf. 142 1') *3588'*, 3589, (Wolf. 143) 3590, (Wolf. US^) 3591, *3590% (Wolf. 144) 3593, 3594, (Wolf. 144^) 3595, (Wolf. 145) 3597, (Wolf. 145 b) *3597^ (Wolf. 146) 3600, (Wolf. 146'') 3606, 3607 extr., (Wolf. 147) 3608 exlr., *3608% *3608^ (Wolf. 147'') *3608°, *3608^ *3608«, (Wolf. 148) 3610, (Wolf. 148") 3612, *3612^ (Wolf. 149) *3612^ (Wolf. 149'') *3612°. gbenfo lote in ber ^anbjc^nft Ser. toerbcn an biefer ©teEe aud^ in ber .^anbfd)rift Wolf, bie 9teben au§ bem ^af)xe 1537 burc^ einen Keinen Slbfc^nitt früljerer Sieben untexbroc^en. @§ folgen (Wolf.150) 5Zr. 1172, (Wolf. 150") 1170 extr., 1167, (Wolf. 151) 1166, 1164, (Wolf. 151'') 568, 569, (Wolf. 152) 1135, 1136, 1143, (Wolf. 152") 1144, 1145 unb 1149. 2lu§ biefer 6emer!en§it)erten Übereinftimmung ber ^anbfd^riften Ser. unb Wolf, barf man ben ©d}Iu^ 3iel)en, ba§ in iljrer gemeinfamen SSorlagc, alfo in SauterbadEiS ^eft, ^tüifc^en ben Sieben öon 1537 aud^ fc^on ein Slbfc^nitt au§ früherer S^it eingefd^oben h)ar. erft mit m-. 3637 (Wolf. 153") feiert ber @d)retber äu ben Sieben öon 1537 äurücf, unb e§ folgen mm nod) (Wolf. 154) *3637a, (Wolf. 154'') *3637", 3641, (Wolf. 155) 3643, (Wolf. 155'') 3644, *3644% (Wolf. 156) 1127, 3674, *3644", *3644°, (Wolf. 156") 3628, 3675, (Wolf. 157) 3676, (Wolf. 158") 3649, (Wolf. 159) 3677, (Wolf. 160") 3650, (Wolf. 161) *3650", (Wolf. 161") *3650°, *3650d, (Wolf. 162") 3651, *3651% (Wolf. 163) 3652, (Wolf. 163") 3654, (Wolf. 164) 3678, (Wolf. 164") *3654*, *3654", *3654«, (Wolf. 165") »3654^ 3655, *3655% (Wolf. 166) *3655", 3656 extr., 3658, *3658*, (Wolf. 166") *3658" unb (Wolf. 167) 3679. 2In neuen S)aten getoinnen h)iv au§ Wolf. 5lr. 3523: 14. Sfonuar 1537; 5k. 3549»: 19. «Ulöra 1537; 9ir. 3612": ^uli 1537; 9ir. 3650«: 21. SDesember 1537 unb 5ir. 3654": 25. SDejember 1537. ^efonberä beinerfenSnjert ift in ber SCßolfenbüttler ^anbfc^rift unfere 9lr. 3473% in ber fiauterbod) eine 2iu|erung Sut^er§ über einen Ätofterfturm in ^ötn ttjieber» gibt. S)er 5paralleltejt in B., ba§ ja ebenfatt& auf 2auterbac§ jurüdgcl^t, ftimmt in allem äöefentlidien mit bem Slejt Don Wolf, überein. dagegen ))abtn toir in ber Slnmerfung gu ^ir. 3473* aug Math. L. einen ^ParaHeltejt abgebrudt, ber mit ben äBorten beginnt: Nescio, ubi tumultus ortus. äöäl^renb alfo ßauterbad; tüei^, ba^ Sut^er bon ßöln fprid^t, l^at ber 3:ifc^genoffe, auf ben ber SLejt bon Math. L. aurüdgel^t, ben Flamen ber ©tobt überl^ört. 5lu(^ ba§ ift ein ftar!er SSemeiä bafür, ba^ in ben Satiren 1536 unb 1537 neben Sauterbac^ nod^ ein anbrer, öielteid^t äöeÖer, an 8utt)er3 Stifc^e nadigefd^rieben ^at. S)ur(^ bie Sereinigung ber brei ^anbfd^riften Ser., Math. L. unb Wolf. 3231 l^aben föir eine Siei^e öon 251 Sieben au§ ben Satiren 1536 unb 1537 toieber» lievftellen fönnen; au|erbein l^aben n?ir unter 5ir. 3543 unb Sir. 3544 bie SSerid^te über Sut^erg @r!ranlung in ©d^malfalben unb über feine ißerl^anblungen mit JBu^er unb äöolf^art in ®ott}a au§ ben ^anbfd^riften VD., Clm. 937 unb Bav. in unfrc SSeröffcntlic^ung aufgenommen. SCßä'^renb Äro!er feiner früheren 93er= öffcntlid^ung Math. L., bem ^tane feiner Slrbeit entfpred^enb, ben %t^t bon Math. L. Sutl^er§ Sßctfe. Sifd^tcben 3 II XVIII Einleitung. 3U9runbe gelegt f^at, geBcit tüir in Unfrer 9lii§goBe ben 3;ejt bon Ser. toicber, toeil biefe .^anbfd^rtft öottftänbiger ift üU Math. L., unb vcgiftvieven bie nfetoeidjenben fiegQvten öon Math. L. in hm 3lnmevfungen; nur in ber|öltni§mä^ig tuenigen Ställen, njo Math. L. einen befferen ober öollftönbigeren %t%t tjat aU Sor., fe^en tt)iv Math. L. in ben 3;ejt unb vegiftrieren bie lCe§arten üon Ser, in ben 2lnmer!ungen. Sind) bie ^aratteltejte öon Wolf, [teilen ben S^ejtcn ijon Ser. unb Math. L. fo nal^e, bo^ lütr bie obtt^eiiiienben ße§arten nur in ben 9(nmer!ungen ju regiftrieren 6vaud}en. 33ei ber engen S3ertt)anbtfd)Qft ber ^araKeltejte bürfen tt)ir onnel^nien, bQ§ bie brei ^anbfd)riften Ser., Math. L. unb Wolf, auf eine gemeinfome SSorlage 3uvüd= ge'^en, unb ba bieje .^anbjdiriften ebenfalls übexeinftimmenb längere Slbjd^nitte öon Sieben au§ bex erften ^älfte ber btei^tger i^o'^re mit ben Üteben ber ^df)xt 1536 unb 1537 bereinigen, fo muffen toir öorauSfe^en, ba| ba§ qu(| fd^on in ber gemeinfamen 33orlage, einem ^efte 2outerbad^§, ber i^aU geftefcn ift. fiouter= ^aä) tjot ja für feine gro^e ©ammlung B. nid)t nur feine eigenen 9Ja(^f(^riften überarbeitet; er l^at aud) ^o'^lretd^e 9lad)fd)riften anberer jlifdigenoffen obgefd)rieben unb in feine ©ammlung aufgenommen. S)a§ <^eft, in bem er feine 9lac^f(^riften t)on 1536 unb 1537 unb au§ frülierer 3eit mit gteid^jeitigen ^ad^fdiriften SöellerS unb ben ^iad^fc^riften anberer 2ifd)genoffen au§ ber erften ^älfte ber brei^iger ^al^re bereinigt l^ot, fdjetnt fe^r reid^ an Sfn^alt getoefen ju fein, benn bon ben brei .£)anbfd)riften Ser., Math. L. unb Wolf. I}at jebe in ^a^Ireid^en Stüden eine abtoeid^enbe ^luStoal^l getroffen; au(^ finben fid§ in ben großen Sammlungen B. unb FB. mel^rere Btüde, ju benen un§ bie Urtejte in ben .^anbfd^riften nic^t erl^alten finb. 3n bie gebrudten (Sammtungen B. unb FB. finb aa'^treic^e Stüde au§ biefent ?lbfd)nitt übergegangen, ^n B. finb bie urfprünglid^en Seyte oft ftarf überarbeitet; ton lommen auf bie ?lrbeit8toeife ßauterbad)§ bei ber .^erfteüung feiner Sammlung B. in ber Einleitung in unfern 7. Slbfdinitt aurüd. 5lurifaber§ Xejte in FB. ftet)en ben umgearbeiteten Xejten bon B. gen?öt)nlid) uä|er aU ben urfprünglic^en STejten ber ^anbfd^riften. 9lid)t 3U ben Urfc^riften gel^ören Farr. unb Math. N., bie ebenfaltä 3at)(retc^e Stüde au§ biefem 2lbfd)nitt entletjnt l^aben. S)a tt)ir Math. N. in^ unfern 6in= leitungen noc^ mehrmals ertoö^nen muffen, geben tt)ir t)ier eine Überfid)t über ben 3nl§alt. 3)ie 5lärnberger |)anbf(^rift Math. N. ift 1892 bon @eorg ßoefd^e unter bent Sitel Analecta Lutherana et Melanthoniana ber5ffentlid)t worben. ßoefd^e !§at biel iJtei^ auf feine 5lu§gabe getoenbet unb einen großen Slpparat beigebrad^t; tro^bem bebeutet feine 3lrbeit gegenüber ben älteren 5ßeröffentlid^ungen bon Seibemann, ^Preger unb Sßrompelmei^er feinen gortfd^ritt in ber Slifd^rebenforfd^ung. Die bon iljm beröffentlic^te ^anbfdirift l)ätte e§ überl^aupt nidjt berbient, beröffentlid^t ^u tuerben. ßine Überfielt über il^ren ^nljalt foE unfer Urteil red)tf ertigen ; fte lann pgleic§ ein ^eifpiel bafür fein, lüie man folctie Sammel^anbfd^riften tt)ie Math. N. äu betianbeln l^at. 5Die ^anbfd^rift Math. N. befielet ou§ 15 3lbfd§nitten. S)er 1. 5lbfd^nitt bon Math. N. 1 bi§ Math. N. 162 entpt bie 9lbfd)riften bon Oieben, bie 3ol;anne§ 3nat:§efiu§ 1540 an ßut^erS Sifd^e nac^gefdjrieben Ijat; ©inicitung in ben 6. 9lbfd^nitt. XIX in Unftcr SluSgaBe bilben fic ben 10. 3lt)f($nttt. S)ie einzelnen Stcben fte'^cn in Math. N. 3um größten Xeit nidjt md)x in ber richtigen jcitlid^en Solge, uib 3toijd)en bie Sieben öon 1540 finb an me'^reren ©teilen einige aiüanjig Slbfd^riften ouS 2)ictri(^§ ^ad^fd^riften unb qu§ S)ietri(^§ unb ?Jtebler§ ©amnitnng, bem 1. unb 2. 3lbfd)nitt Unjier SluSgobe, unb ein öereinäetteä „ 83 = » 5057 42 = , 4899 D , 84 = » 5137 IP XX ©inleituitg. Malh.N. 85 = 9lr.5256 Malh.N. 124 = 9Ir. 5088 86 = 1» 5161 » » 125 = n 5096 87 = 1) 5306 » » 126 = n 5038 88 = » 5223 n » 127 = n 5103 89 = n 5111 » n 128 = n 5105 90 = n 5112 » » 129 = » 5106 91 = » 5102 » » 130 = r> 5107 92 = » 4991 » » 131 = » 5117 93 = » 518 1» » 132 = » 4916» 94 = » 4862 j» n 133 = n 543 + 544 + 545 95 = » 4864 » n 134 = n 5126 + 5127 96 = » 4857 n » 135 = » 5125 in. 97 = n 4867 + 4866 n » 136 = » 5153 98 = » 4892 f) » 137 = j» 5155 + 5158 99 = » 4906 n 1» 138 = n 5159 100 = » 4917 » » 139 = n 5178 101 = n 4925 + 489 med. » » 140 = n 5084 102 = n 4935 » » 141 = » 4895 103 = n 4895 j) » 142 = » 5183 104 = n 5010 » » 143 = n 5184 105 = » 5017 » » 144 = » 5189 + 5191 106 = » 5027 » » 145 = » 5190 107 = » 5035 » j> 146 = » 5192 108 = n 5082 » » 147 = » 5193 109 = yi 5047 » » 148 = n 5195 110 = jt 5015 » » 149 = D 5196 111 = » 5026 » » 150 = » 5200 112 = » 5359 it » 151 = >» 5203 113 = n 483 » » 152 = » 5204 114 = » 485 » n 153 = » 5206 in. 115 = fl 486 )> j> 154 = » 5218 in. 116 = » 488 » n 155 = » 5219 117 = n 491 » n 156 = n 5222 118 = » 493 » n 157 = » 5225 119 = » 495 » » 158 = j» 5230 + 5231 120 = » 503 + 504 » » 159 = » 5232 121 = » 508 » )» 160 = » 5233 122 = » 509 » » 161 = 1» 5234 extr. 123 = )» 5078 » » 162 = » 5235. S)er 2. 3Ibjd§nitt toon Math. N. 163 bi§ Math. N. 299 entt)ölt Dicta Melan- thonis, Slnefboten, toie fie ^Jteland^tl^on in feinem ÄoKeg öor3utraQen pflegte. S)iefe 6tücfe fteljen in ber 2665 333 = » 2683 334 = n 2387 335 = » 2478. Math. . N. 336 = 9lr.3473 Math. ,N. 348=. 5Rr. 3535 Math. N. 360 = 9lr.3574 extr. 7) „ 337 = n 3491 n „349= , 3542 n „ 361 = „ 3581 n „ 338 = „ 3501 » „350= „ 3547 rt „ 362 = „ 3587 t> n 339 = „ 3502 n „ 351 = „ 3550 extr. n „ 363 = „ 3590 it „ 340 = „ 3508 n „ 352 ift leine Sifd^rebe n „ 364 = „ 3591 » „ 341 = , 3515 i> „ 353 = 9lr. 3584 n „ 365 = „ 3593 » » 342 = „ 3517 » „354= „ 3551 » „ 366 = „ 3594 » , 343^- „ 3522 » „ 355 ift !cinc jlifd^tebc » „ 367 = „ 3595 ff n 344 = „ 3523 n „ 356 = ^r. 3549 » „ 368 = „ 3597 » , 345 = „ 3528 n „357= „ 3557 n „ 369 = „ 3605 n „ 346 = , 347 = „ 3532 , 3530 „358= „ 3566 „359= „ 3572 i> „ 370 = „ 3609. S)er 5. 2lbjd§nitt öon Math. N. 371 bi8 Math. N. 396 entl^ätt in Bunter Unorbnung 3lBf(^riften au§ foft alten ©ammlungen ber erften .^ölfte ber breifetger Solare. ß8 finb: Math. N. 371 = ^x. 1143 Math. N. 380 372 = » 2361 373 = n 1189 374 = » 2798 375 = » 149 376 = n 1133 377 = n 1154» 378 = ji 3637 379 = n 3640 380 = «Jlr. 3672 Math. N. 389 = 9lr. 1216 381 = „ 3675 n „390= „ 2819 382= „ 3676 yt „ 391 = „ 2981 383= „ 2883 n „392= „ 801 384= „ 2889 JI „393= „ 3315 385= „ 2894 rt ,394= „ 3329 386= „ 1288 extr. » ,395= „ 3388 387= „ 2285 » ,396= „ 2163. 388= „ 2790 SJlit Math. N. 397, bem Sarcasm'us in Epicurutn öom 3al§rc 1543, gel^t bte ^onbfd^rift Math. N. ouf .^etjbenretd^S 9lo^fd§riften au8 ben i^ol^rcn 1542 unb 1543, ben 11. 2lBfd^nitt Unfrer 2ru§gaBe, üBer. S)iefer 6. 2lBfc§nitt ber ^anb- fd^rtft Math. N., ber Weiter unten im 9. SlBjd^nitt bon Math. N. feine gortfe^ung XXII Einleitung. unb im 13. Slbfd^nitt bon Math. N. feinen @d^luB ftnbet, reid^t üon Math. N. 398 Bis Math. N. 413. ©S jtnb: Math. N.[398 = 9it. 5379 Math. N. 406 = 9lt. 5390 in. 399= „ 5380 » , 407 = , 5390 extr. 400= , 5381 1) „408= „ 5391 401 = , 5382 1» „409= „ 5392 402= „ 5385 » „410= „ 5393 403= „ 5386 » „ 411 = „ 5394 404= „ 5389 » ,412= „ 5395 405= , 5388 » „413= „ 5396. 2ll§ 7. 2lBfd§nitt folgen bon Math. N. 414 6iS Math. N. 442 3lbfci)tiften auS ber Keinen (Sammlung bon ßubttjig 9taBe, bem 4. Slbfd^nitt Unfret ^luSgabe, bgl. bic ©inteitung |ierp. 6§ finb: Math. N. 426 = 9lr. 1917 415= „ 1891+1892+1893 » )) 4:27 = » 1918 + , 1894+1897+1898 j> » 428 = » 1920 + » 1899 n » 429 = j) 1922 416= „ 1900+1901 1) » 430 = rt 1924 417= „ 1902 Bis 1905 » » 431 = n 1928 418= „ 1906 » !> 432 = n 1929 419= „ 1907 in. » » 433 = n 1930 420= „ 1907 extr. +1908 » 0 434 = » 1931+1933 421= „ 1909 + 1910+1923 » » 435 = n 1934 + » 1925 + 1926+1927 n » 436 = » 1935 in. + » 1932 + 1935+1936 » » 437 = » 1938 + » 1937 + 1939 + 1940 » 1» 438 = » 1941+1942 in. + » 1943+1945+1947 » J) 439 = » 1942 extr. 422= „ 1911 + n 1947 extr. 423= „ 1912 » n 440 = » 1944+1946 424= „ 1913+1915 » 1) 441 = » 1947 in. 425= „ 1916 n n 442 = » 1948. S)et 8. 3lbf($nitt öon Math. N. 443 Bi§ Math. N. 473 enthält glctd^ bem 4. 3lBfdf)nitt öon Math. N. ptontoS auSgenjöi^tte SlBfd^riften qu§ ben ©ammlnngen ber erften .^ölfte ber brei^tger ^ai)xt. @S finb: Math.N. 443 = gir. 5118 Math. N. 455 = 9lr. 866 „ „ 444 ift feine Sifd^rebe » „ 456 = . 757 „ „ 445 = 9lr. 1112 + 1113+1103 » „ 457 = „ 2655 „ „ 446= „ 2974 n „ 458 = „ 2804 „ , 447= „ 3071 » „ 459 = „ 2590 „ „448= „ 549 » , 460 = „ 5636 „ „ 449= „ 2628 » „ 461 = „ 2773 „ „ 450= „ 3099 » „ 462 = „ 2806 „ „ 451= „ 1289 n „ 463 = „ 2252 , „ 452= „ 3240 » „ 464 = „ 2295 „ „ 453= „ 2204 » „ 465 = „ 2756 „ „ 454= „ 1084 n , 466 = „ 2560 einlcituitg in bcn 6. Slbfd^nitt. XXIII Math. N. 467 = ^r. 1053 Math. N. 471 = 9lr. 3169 „ , 468= „ 3043 „ , 472= , 3431 , , 469= „ 2964 , , 473 = , 736. , , 470= , 2911 S)er 9. Slbfd^nitt bou Math. N. 474 Big Math. N. 562 Bringt bcn ^aujjttetl bcr Slbfd^viften qu§ ^cljbcnreid^g 9lad^f(^riftcn qu§ bcn ^a'^ren 1542 unb 1543, ögt. loeitcv oben bcn 6. 9lt)f(f)nitt bon Math. N. ^n biefem ?lbfd^nttt [inb ebcnfo lüic in bem entfpredienben Slbfi^nitt bon Math. L. mehrere ©tüdfe au8 Sauter= haä)^ Sogebud^ anf§ ^a^x 1538 atoifc^cn .g)et)benreid^§ 9lad|fd^riftcn eingcfd^oben. es [inb: Math, ,N. 474 = ' 9lr. 5432 Math, ,N. 513 = 9lr.5560 n , 475 = ff 5433 ff ff 514 = ff 5561 n . 476 = ff 5434 -- » ff 515 = ff 5562 n , 477 = ff 5435 ff , 516 = ff 5563 » « 478 = ff 5436 ff ff 517 = ff 5565 » n 479 = ff 5437 ff ff 518 = ff 5566 n , 480 = ff 5439 ff ff 519 = ff 5567 » , 481 = ff 5441 ff ff 520 = ff 5568' extr. » , 482 = ff 5442 ff ff 521 = ff 5569 T) , 483 = » 5443 • ff ff 522 = ff 5503 n n 484 = ff 5445 ff ff 523 = ff 5504 » , 485 = ff 5447 ff ff 524 = ff 5505 n , 486 = ff 5448 ff ff 525 = ff 5506 r> „ 487 = ff 5449 ff ff 526 = ff 5509 rt , 488 = ff 5450 ff ff 527 = ff 5510 1» „ 489 = ff 5451 ff ff 528 = ff 5511 I) . 490 = ff 5452 ff ff 529 = ff 5512 , » , 491 = ff 5454 ff ff 530 = ff 5539 1» . 492 = ff 5455 ff , 531 = ff 5543 » , 493 = ff 5457 » ff 532 = ff 5544 » ff 494 = » 5458 » „ 533 = ff 5545 n , 495 = » 5459 » ff 534 = ff 5551 y> ff 496 = ff 5460 ff , 535 = ff 5552 n ff 497 = » 5462 med.' ff , 536 = ff 5397 n ff 498 = » 5469 ff ff 537=, , ff 5399 » ff 499 = ff 5470 ff ff 538 = ff 5400 n „ 500 = ff 5472 ff ff 539 = » 3695 in. » ff 501 = ff 3702 extr. ff ff 540 = » 3695 extr. n ff 502 = 11 3710 ff ff 541 = ff 5429 ff , 503 = ff 3744 ff ff 542 = ff 3705 ff ff 504 = ff 5473 ff ff 543 = ff 3719 ff ff 505 = ff 3739 ff ff 544 = ff 5430 ff , 506 = ff 3740 ff ff 545 = ff 5571 n ff 507 = ff 5474 ff ff 546 = ff 5574 ff ff 508 = ff 5475 ff ff 547 = ff 5575 » ff 509 = ff 5553 ff . 548 = ff 5576 » , 510 = » 5557 » , 549 = » 5577 » , 511 = » 5558 » ff 550 = ff 5578 » ff 512 = ff 5559 ff ' ff 551 = ff 5579 XXIV einleitung. Math. N. 552 = ^Ir. 5580 Math. N. 558 = m. 5590 „ , 553= , 5581 , „ 559= , 5593 , „ 554= , 5586 , . 560 = „ 5594 „ „ 555= , 5587 , , 561 = „ 5601 , , 556= , 5588 „ , 562 = , 5602. „ , 557= , 5589 ^m 10. 9lb|«^nitt folgen öon Math. N. 563 bi§ Math. N. 575 einige Sieben, bie burd) ben entfpred)enben 3lbfd)nitt ber Scipaiger .^anbfd^ritt Math. L. betn ^aX)xt 1544 jugetüiejen toerben. @§ finb: 563 =5Rr. 5661 Math. N. 570 = 9lr. 5671 564= „ 5663 , , 571= „ 5672 565= „ 5664 „ „ 572= „ 5673 566= „ 5665 „ „ 573= , 5674 567= „ 5666 + 5667 „ „ 574= , 5675 568= , 5668 „ , 575= , 5676. 569= „ 5669 a^m 11. 3l6id^nitt finb bon Math. N. 575 biS Math. N. 582 toieber einige 3lbfdji'iften au§ ber evften .g)älfte bet brei^iger ^af)xt bereinigt. 68 finb: Math. N. 576 = 5^r. 3655 Math. N. 580 = ^x. 3486 , , 577= , 3479 „ „ 581 = „ 3494 , „ 578= , 3485 „ , 582 = , 3526. , „ 579 = „ 3492 S)er 12. SlBfd^nitt entl^ätt bon Math. N. 583 bi§ Math. N. 591 einige 5ll)f(^riften au§ ßanterbad^S Sogebud^ aufS Sal^r 1539. e§ finb: Math. N. 583 = 9lr. 4328 Math. N. 588 = 5Jlr. 4435 extr. , ^ 584= „ 4387 med. , , 589 = „ 4577 extr. , , 585= „ 4408 , , 590= „ 4619 „ „ 586 = „ 4412 extr. „ „ 591 = „ 4690. „ „ 587= „ 4426 Math. N. 592 ift leine 2:ifd^rebe, fonbern eine faft toörtlid^c SlBfc^rift au§ Zf)to)p^))iatt; biefe§ ©tüd finbet fid) auä) in bem cntfpred^enben 3lt)f($nitt bon Math. L. 705. S)q§ berein^elte ©tüd Math. N. 593 ift unfre gir. 816. ©§ folgen bann otS 13. mfd^nitt bon Math. N. 594 Bi§ Math. N. 621 hjieber Slbfc^riften an§ .g)el)benreid)§ 5flad)fd)riften au§ ben Salären 1542 nnb 1543, bgl. tt)eiter oBen ben 6. unb ben 9. Slbfdinitt bon Math. N. ©g finb: Math. N. 594 = 9lr. 5513 Math. N. 604 = 5lr. 5525 Math. N. 614 = 9lr. 5480 595= , 5514 7) ^605= , 5530 n ,615= ^ 5483 596= „ 5515 rt ,606= , 5533 j> ,616= , 5484 597= , 5517 V „607= , 5534 D ,617= , 5485 598= , 5518 « ,608= , 5535 )» ,618= , 5486 599= , 5519 n „609= „ 5537 » ,619= , 5487 600= , 5521 fl ,610= „ 5538 )) ,620= , 5488 601 = , 5522 n ,611= , 5476 n ,621= , 5489. 602= , 5523 n , 612= , 5477 603= , 5524 9) „613= , 5479 Einleitung in bcn 6. 3lbfd)uitt. XXV 5Dcr tteiiie 14. ?lbf(^nitt öon Math. N. 622 bi§ Math. N. 629 entpt tool^t feine it)irft{d;en SlifdEireben. S)er 15. 9lb|d)nitt enbltc^ entt)äU bon Math. N. 630 bi§ Math. N. 666 2lb|(f)iiften au§ 2)ictiid)§ 5lacf)fd§riften, bem 1. 3lB|(^nitt Unjrer lu§gaBc, unb fdjlie^t mit je einer 2lbfd)rift au§ S)ietvid§§ unb 3Jleblcr§ ©ommlung unb qu§ ber 6orbati|d§en ©ammlung. @g finb: Math. N. 630 = 9ir. 487 Math 631 = n 488 632 = » 489 633 = n 490 634 = » 493 635 = » 496 636 = » 497 637 = » 498 638 = n 499 639 = fi 501 640 = n 502 641 = T> 504 642 = » 505 643 = Dir. 506 Math. N. 655 = 5lr. 43 644= , 507 t) ,656= , 53 645= „ 510 » n 657= , 56 646= , 511 + , 60 647= „ 512 n ,658= , 66 648= , 513 n ,659= „ 68 649= , 515 » ,660= , 69 ' + , 517 j) ,661= , 71 650= „ 518 » ,662= , 72 651= „ 525 )» ,663= r, 74 652= „ 37 » ,664= „ 75 653= „ 38 » ,665= , 1084 654= „ 45 >» ,666= „ 2804. S)ie öon Soejdjc öeröffentlid^te .^anbfd^rift Math. N, l§at alfo unter ben 13 2lbfd)nitten, bie mirüid^ 2;ifd)reben cntfidten, leinen einzigen, ber un§ nic^t in Qnbern .g)anbfd)riften beffer unb bottftönbiger erl^alten toäre. S)te .&aut)tqueüc öon Math. N. ift bie gro^e Sammlung, bie 2^ol^anne§ ^Jlaf^efiuä äufammengebrad^t f)at; [ie ift un§ in ber Seip^iger |)Qnbjc^rift Math. L. in iliren n?id^tigften '^Ibfc^nitten überliefert, ^n ber SJlattjefifd^en Sammlung ^ lonnen aber nur bie öon 3Dlat'^efiu§ felbft im 3a!^re 1540 nad)gef(i^rtebenen ©tüde aU Urfdiriften gelten, unb in biefem 2lbfc^nitt ift bie bon ßoefc^e verglichene unb unter bem Zt^t feiner S3eröffentli(^ung regiftrierte ^anbft^rift Goth. B. 168 boÜftönbiger atg bie bon i'^m berbffentlid^te |)anbf(^r{ft Math. N. 5luBerbem l§at un§ 2Jlat^efiu§ burd^ feine Slbfc^rift größere Seile ber Dlac^fd^riften <&et)benrei^8 au§ ben S^a^ren 1542 unb 1543 er'^alten, unb in biefem 5lbfd)nitt tritt feine ^Ibfc^rift an bie ©teöe ber öerfd^oEenen Urfi^rift. S)agegen ift für bie ebenfalls berfc^oHene Urfc^rift ber 9k(^f{^riften ßauterbac^S unb 2öeÜer§ au§ ben 2^a!§ren 1536 unb 1537 bie ^anbfdjrift Ser. tüid^tiger al§ Math. L. unb Math. N., unb für S)ietrid^§ 9la(^f($riften, für ©d^laginl)aufen§ ^cft unb für bie 6orbatifd)c Sammlung fommen Math. L. unb Math. N. überl^aupt erft an ber äweiten unb britten Stette in S3etrad§t, ba un§ l^ier in ben .^anbfc^riften VD., Schlag, unb Cord, bie Urfd^riftcn er'^alten finb. ßoeft^c l§at nun ^toax bie Seipaiger |)anbfd|rift Math. L. nid^t gefannt, aber bie bon il)m toirflid^ berglidjenen .^anbfd^riften VD., Schlag., Cord., Ser. unb Golh. B. 168 l^ätten i1)n toarnen foHen, eine fo fdjled^te ^anbfd^rift tt?ie Math. N. in i'^rem ganzen Umfange ju bcrbffentlic^en. *) 2ot\^t unb Qubre t)Qben in SBejpred^ungen meiner früheren SJeröffentltd^ung Math. L. meine 5lbieftiübilbung 3JJot^efi|c^ beanftonbet ; fie fd^logen tjor, ?D?at^efionifdö ober aJlat^efiufifd^ ju fc^rcibcn. 3n jolc^en ©treitfrogcn gibt eä einen unfet)lba«n ©(^icb»rtd^ter, bie ©tammotiti XXVI ^©iiileitung in bcn Slii'^oiig äum 6. Slbjdinitt. nii^ bcni I. ^öfcfinftt htt ^anbffgcift Math. l. ^cr 1. 5lt)fdC)nitt ber ßeip^iget §anbfc§rift Math. L. ent^ölt bor unb nad) bcn 9iad^f (Triften SauterBod^S unb aöellerS qu§ ben ^ol^ren 1536 unb 1537 (^a'^lreidje 5paralteltej;tc au ber ßorbatijd^en ©onnnlung.i 2)Q3tt)if($en [teilen abtx einzelne ©tüdCc, ju benen un§ toeber bei ßorbatuS nod§ in bcn anbern ©ammlungen ber brei^iger ^^a'^re bie Urfd^riften ert)Qtten finb, bie fid^ jebod§ ^um Seil aud^ in ben entjprcd^enben Slbfd^nitten Don Math, N. unb Wolf. 3231 finben. ©d^on ba§ beutet n)o{)l barauf l^in, ha"^ [ie ebenfalls au§ ben breifeiger ^al^ren l^erftommen. f?eft batiert finb 5Zr. 3669 auf ben 1. g?ebruQr 1534 unb «Rr. 3676 auf ben 5. 2)eaemBer 1536, too aber anftatt 1536 bicUeid^t 1537 ju lefen ift. S)urd§ ben Sn^It n)irb 9ir. 3663 ebenfatt§ in§ 3fat)r 1534 unb mx. 3673 ing ^a^x 1536 batiert; mehrere 9tebcn fdjeinen in ben 5lu§gang be§ Sfa'^reS 1537 ^u ge'^bren. Über bie ^et!unft btcfer (stüdEe l^aben toir ju S^ir. 3669 hei ßubobicu§ 9labug in feinen .g)iftorien ber ^artt)rer (1570) S3b. 2 (S. 280 bie fpäte, aber bod^ bemerfenSWerte Überlieferung, biefe§ lange ©tüd, ßut|er§ 31roftrebe an ben franlen SJlagifter ^fo^Qnn gelblird^, fei bon SSeit SDietrid^ nad^gefd^rieben. SDer 3ßit "od§ tnäre ba§ ja and) möglidf), aber in S)ietrid§§ eigenen ^iadfifd^rtften VD. fel)lt baS 6tüdE; bagegen fte^t e§ in ^ieron^mu§ Söetter§ gefammelten Söerlen^, unb cbenba^ fte^t ba§ ebenfalls in VD. fel^lenbe ©tüde ^x. 3677, Sut^erS 3:rofttt)ortc an eine f^rau, bie an epileptifd^en Krämpfen leibet. SöeÖer l^at beibe ©tüde einem 2(mt§= bruber gefanbt, ber gleich il)m bon l^eftigen 2lnfedf)tungen beunruhigt »urbc. @§ liegt beg'^alb bie 33ermutung na'^e, nid^t SDietrid^, fonbern SöcÜer, ber biel angefod^tene 5[Rann, l^aht btefe Stüde nad^gefd^rieben.* 3Bir legen unfrer 93eröffentlid^ung ben Xejt ber Seip^iger ^anbfdirift Math. L. jugrnnbc unb bcrüdftdf)tigen unter ben ^paraHelljanbfd^riftcn befonbcrS bie jEejte bon Math. N. unb Wolf. 3231. 3luc£) in bie großen ©amtntungen B. unb FB. finb ©lüde au§ biefem 2lbf(^nttt übergegangen. 1) SDgl. tocttcr oben ©. X. '-) Jeutfc^c ©c^riften (1702) 2, 262 ff. ») o. a. D. 2, 265 ff. *) aSgl. flroler Math. L. ©. Ol. Cinleituna in treu 7. ^öfdönitt Jlntan SEnumliadj^ ^arjdiuclj mif^ 3Iagr 1538. 3)ie S)reibnei- |)anbf(^rift Dresd. I. 423, hk ßautcvBa(i)S Xage6ud§ auf§ Sia^r 1538 in einer annä'^ernb -bottftönbigen 3lbf(i)rift enthält, ift 1872 öoii Äart ©cibemanu^ öeröffentUd^t tüorben. 2)q§ SSerbienft, ben SGßert bie|ei- S'ladjfc^riften juerft er!annt 3U ^aben, gcBütjrt Q^ranj ©c^iiorr bon ßarolSfelb. @r l^ot fd)on 1870 im ©etapeum^ auf bie ^Qub= fd^tift Dresd. I. 423 aufmerlfom gemod^t unb babei auä) ftf)on auf bie 3Bidf)tigfcit ber streiten S)Te§bner ^anbfd^rift Khum., bie eBenfaHS eine öotlftänbige 5lbfd^rift bou SQuter6Qd)§ Sagetiuc^ auf§ ^af)x 1538 entl^ätt, furj l^ingewiefen. @ine britte .g)anbfd^rift Wem., bie ^hjar ni(i)t ba§ ganje J^ogefiui^, aber bod^ einen großen ^bjc^nitt barouä bom 1. S^itmar bis aum 5. 3lpril 1538 cntl^ält, tüirb fd^on bott ©eibemann in ber Einleitung ^u feiner 33eröffentlic^ung ^ ertoäl^nt, unb auf eine biertc ^anbfc^rift Glm. 939, hu bom 1. i^anuax bis jum 4. 3Jlärj 1538 rcid^t, bertbeift ^reger in ber ßinteitung ju Schlag.* ^Uon ben bier ^anbfi^riften unfrer Überlieferung ^at ©eibemann olfo brei gefannt. S^ro^bem f)at er in feiner 5J>eröffenUid§ung Laut, 1538 nur ben 2!ejt bon Dresd. I. 423 lüiebergegeben, o'^ne bie abtoeic^enben Se§arten bon Khum. ober Wem. 5U bergleidfien ^ ; ebenfo l^at er bie entfpred^enben ©tüdfe in ben großen ©ommtungcn B. unb FB. (ebigtic^ regiftriert, o'^ne bie feT)r oft ftarfen Slbtoeid^ungen in htn SeSarten 3U berüdffid§tigen. Slu^er biefen fritifd^en ^Rangeln, bie fc^on- SBilfielm ^e^er" mit 9ied§t gerügt l§at, leibet ©eibcmann§ S5eröffentlid^ung batb an einer Sitatenfd^eu, hk gerobe ba nid§t§ bietet, too mau einen 9lact)tDei§ crtoartet, batb an einer S^tQtenfreubc, bie au§ einer reid^en 33elefcnt)eit aa'^treid^c 9lad^lbeife an ©tetten ou§fd)üttet, tbo fie 3ur ©ad^c faum ettroS nü^en. ©igentümlidf) unb ben ßefer irrefüt)renb ift aud^ ©eibemann§ SSerfal^ren, ©tüdfe, bie il§m in bem 2. Sleil ber ^anbfdjrift Khum. au§ irgenbeinem ©runbe ujid^tig erfd^ienen finb, unter feinem Slejt al§ 3lnmer!ungen ab^ubrudEen, ol^ne jeben .^intbeiS barauf, ba^ biefe ©tücfe au8 einer gan^ anbcrn ^üt ftammen. ©o gibt er 3U 9lr. 3846 bom 21.3lpril 1538 in ber 3lnmer!ung unfre 9lr. 2349 au§ bem ®nbe be§ ^a^xc% 1531, au >) Sietie U. 31. %i\ä)x. 1 : SSerjetc^niS ber ^Ibfür^ungcn, ©. XX, Laut. 1538. ») 31. 3of)r» gang, ©. 168ff. ») ©. UT. *) ©. XXIII. ») 3^ie ^anbf(|rift Khum. fd^cint ©cibcmonn oHctbiitgS öerglid^en ju fjabcn. 3ln 3ol)lretd)en ©teilen, too Dresd. I. 423 ©d^retb= unb ßefefel)(er ober ßücfen entt)ätt, I)at et ftiUfc^toeigenb ben richtigen 3;cjt bon Khum. cingefefet. ') Sgl. über feinen 3luffa| bo§ Seraeid^niä ber «bfüraungen U. 21. 3;ifc|r. 1, XXI. XXVIII einlcitung. 9lr. 3885 bom 26. Wai 1538 unfrc 9lr. 3578 ou§ bem ^rül^ia^r 1537, a« gir. 3835 bom U. 3lpvtl 1538 unfvc 9lx. 4852 ou§ bem ^a^xt 1543 ufto., unb 311 9lr. 3860 tjom 29. Wprtt 1538 [teilen in ber Stnmettung btc SLejte iinfrcr ^x. 2631 aus bem Sommer 1532 unb unfret ^x. 522+524+525+528 au§ bem fjrüliia^r 1533, unb ^toar o^nc jebe Untetbred^ung, luä'^renb in Khum. bte einzelnen ©türfe rid^tig bonetnanber getrennt gel^oUen toerben. 3n biefer ^Irbeitsnjcifc l§at Bei ©eibemann ber X'^eolog gegen ben ^p^itologen ben StuSfd^lag gegeben. S)em SSorgange ©eibemannS folgenb, legen tt)ir unfrer 5ßer5ffentli(^ung et)en= faE§ ben Sejt bon Dresd. I. 423 ^ugrunbe, 33ei ber SSergleid^ung bon ©eibemannS 5lejt mit ber S)re§bner ^anbfd^rift l^aben toir ^a^lreid^e Sejefe^ler ©eibemannS berid^tigt. 3)ie |)anbfd§riften Khum., Glm. 939 unb Wern. l^aben h)ir ©tücE für ©tüd berglid^en, ebenfo bie großen ©ammtungen B. unb FB. SDie übrigen £ifd§= rcbenl^anbfdjriften enttialtcn nur berein^elte ^aroKeltejte ju biefem 9lbfd§nitt. 5öon ben bier ^paraHell^anbfd^riften, auf bie fic^ Unfre SluSgabe ftü^t, l^aben toir Glm. 939 fd^on in ber ©inleitung in ben 3. 5lbfdE)nitt^ befprod^en; Khum. toirb in ber Einleitung in ben 9. Slbfc^nitt auSfü'^rlid^er be^ianbelt tüerben. S)ie |)anbfdE)rift Wern., bie in ber gürftlid^en ©d^lopibIiot|ef ju SQßernigerobc unter ber ©ignatur Zd. 77 oufbetoa'^rt toirb, ]§at urfprünglii^ au§ 2 heften beftanben, bie löngere 3eit nid^t burd) Sud^bedfel gefd^ü^t getoefen finb; bie SBtötter 23 unb 22 P, 222 unb 300 >> aeigen beutlid^ bie ©puren l^öufiger S5enü|ung. S)a8 1. ^eft enthält ^l^ummerS ©ammlung, ba§ 2. .g)eft 2auterbad§§ Xagcbud^ auf§ ^ai)x 1538. 3fn feinem je^igen 3"ftcinb entl)äU ber £)!tabbanb au^er bem nidjt poginierten SJorblatt 300 :paginierte unb 23 nid)t paginierte S3Iätter. 3luf bem borbern ßinbanbbedEel fte'Eit bon alter <^anb gefd^rieben: Gongeries variarum rerum. S)a§ ^orbtatt trägt bie Sluffd^rift: Medilationes et Golloquia DlocIohs Lulheri. SBlatt 1 big 22 finb unbef d^rieben ; SSlatt 23, ebenfalls unbefd^rieben, aber ]tt)X befd)mu|t unb am 9tanb eingeriffen, ift urfprüngltd^ baS oberftc Slatt be§ 1, |)eft§ geloefen. S)er Einfang be§ SlejteS SSlatt 24 m 34^ entl^öU bie S3erid^te bon ;3onaS unb SSugenl^agen über ßutl^erS ©rlranfung im Suti 1527, unb aSIott 35 bis 212 1» fte|t alS ^auptteil beS 1. ^efteS bie 5lbfd^rift bon ß^ummerS ©ammlung. 6§ folgen bann SSIatt 213 bis 217^ ein S3rief bcS |)eräogS ©eorg aus bem ^af)x^ 1534 unb ein Seric^t bom 12. ©eptember 1547 über ben 2!ob beS SluguftinerS 3^of)ann ^offmel^fter^ bon ßolmar. Den ©d§lu| beS 1. .^efteS bilben ätoei berein^elte Sieben auS ßouterbac^S SLogebud^ aufS ^a^x 1538, unfre mx. 3698 unb 3702. Statt 221, unbefd§rieben unb auf ber 9lüdfeite befd^mu^t, ift baS le^te SBlatt beS 1. |)eftS getoefen. Statt 222, ebenfalls unbef^rieben unb befd§mu|t, ift baS oberfte Statt beS 2. |)eftS getoejen. SS folgen Statt 223 bis 300^ bie 5lbfd^riften auS ßauterbad^S STagebuct) aufS ^at)X 1538; fie reid^en aber nur bis ^u unfrer '>Rx. 3821, biS aum 5. Slpril 1538, unb bredE)en mitten im %t%t ab mit ben äöorten: Vulpes cum serpente antrum ingressus. Darunter fielet bon anbrer ^anb gef dtirieben : Finis. 5Der befd§mu|te ^uftanb bon Statt 300^ betoeift, bafe biefeS Statt baS le^e Statt beS 2. .^eftS getoefen ift. Sei ber Sereinigung ber beiben ^efte ju einem Sanb •) U. 21. 1i\ä)x. 2, Xllf. 2) sßgi. 5j. 5ßouIu§, ^offmeifter @. 251 ff.; Stamxau in Seitfd^t. f. Ättd^engeld^. 5, 346. emieitung in ben 7. Slbfd^nitt. XXIX finb bann 11 SSlatt nid^t paginiert unb ntd^t Befd^rieBen unb nochmals 11 Sötatt (nid^t paginiert) mit einem gjegifter, fotoie ein ©dilufeHatt angefügt morben. S)ie .^anbjdirijt Dresd. I. 423, bie unferm Siegte jugtunbe liegt,- ift efienfaES ein C!tat)"banb bon Keinen 5!J?a|en: 0,16 jn 0, 10 m; eine (Seite enffjält alfo menig 2ejt. 93on ben inSgefamt 667 ©eiten, bie bie .g)anbfd^rift jä'^It, toerben (Seite 1 Bis 646 öon ßauterBadiS Xagefcud^ aufS ^af)x 1538 gefüllt; eg folgen bann nur uod) bie ©eiten 647 big 667 mit einigen fremben ©tücEen, bgl. 9lr. 4201 ?lnm, Stuf bem SSorblatt fte^t auf ber 5ßorberf eite : „5Dicfe Antiqvität fam D. 5. lim. a. 1726 in meine Bibliothec, u. ift bem (SeBni^er ^n. Rectori Laurentio, ä quo accepi, mit Novitäten compensirt tüorben. M. 6. 31. iJreljBerg, Rect. Ann." Sluf ber Sftüdfeite fte^t: „NB. S)iefe§ Vol. i^anbelt öon 1538 alteine. Autor ift ein Diaconus ju SBittenBerg getoefen." 3)er 2^ejt Beginnt auf ©eitc 1 mit ben 2Borten: Quod bonum felixque faustumque sit uftt)., fte'^e 9lr. 3683. Sine Befonbrc @igentümli(^feit, bie ber <^anbfd§rift Dresd. I. 423 unb il^ren brei ^ParaHel^anbfd^riften Khum., Glm. 939 unb Wem. gemeinfam ift, Ujirb Bon ©eibemann in feinet 93eröffentn($ung nid^t ertnä'^nt; fie ift aBer für unfre ÜBer= lieferung toid^tig. OBgleid) bie feften 5Daten in biefen 5lieberfd§riften bom 1. Januar an burc^ ba§ gan^e ^aijx 1538 '§inburd§ge'§en , l^aBen bo(^ hk bier |)anbfd^riften in mel^reren für^eren -unb längeren SlBfd^nitten bie d^ronologifd^e Crbnung ber ©tüdte in Unorbnung geBrad^t. 3)urd^ bie feften S)aten !5nnen biefe 5lBfd^nitte ja leidet toieber in bie rid^tige äeitlid^e gotge geBradt)t merben; ©eibemann f)at baS fttnfd^UJeigenb getan. 5lu§ ber ÜBereinftimmung unfrer öier ^anbfd^riften bürfen mir aber hm ©d^lu^ äie'^en, ba^ fte nid£)t unmittelbar, fonbern mittelbar, burd^ ein gemeinfameS 3^if'^englieb öon ßauterBadtjS 9tad§fd^riften aBl^ängig finb, benn e§ ift unbenfBar, ba§ öier 3Jlänner immer mieber an berfelBen ©tette hit rid^tigc Crbnung i'^rer Sßorlage öertöirrt l)aBeu foHten. Unb für bie ©ntftel^ung biefcr S3ermirrung gibt e§ mol^l nur eine ©rltörung : 3ll§ ber gemeinfamc ©etoälirgmann öon Dresd. I. 423, Khum., Glm. 939 unb Wern. bie 9ladt)fc£)riften ßauterBad^S auS bem ^aijxt 1538 jur 3lBfd^rift anöertraut er'^iett, ba toaren biefe nod^ ntd^t in S3anbform, fonbern noc^ in ein3elnen lofen Sagen; nur baburd^ toar e8 möglid^, baB ber 5lBfd§reiBer auf eine ßage, bie mit bem (Sdfilu^ eine§ ©tüdfeä jufammenfiel, mel^rmalS eine au§ anbrer Qtit folgenbe Sage folgen lie^, bie mit ber ÜBerfd^rift eines neuen ©tüdfeS anfing. ©Benfo lä^t fid^ ber Umftanb, bafe bie |)anbfd^riften Glm. 939 unb Wern. mitten im SLejt mit iljrer 2lBfd§rift aBBred^en, nur barauS erflören, ba^ aud^ l^ier in ßauterBac^S 9lad)fdC)riften ba§ @nbe einer £agc mar. S3erüc£fid§tigen mir aEc biefe ©teüen, fo er'^alten mir folgenbe neun SlBfd^nitte: 1. 9lr. 3683-3719. Laut. 1538, 1-17; 1. BiS 29. 3fanuar 1538. Dresd. I. 423, 1—56; Khum. 1 — 16^; Glm. 939, 117—134; Wern. 223 Bis 245 »»^ 3. 9ir. 3729-3735. Laut. 1538, 22-35; 3. BiS 5. SfeBruar 1538. Dresd. I. 423, 56-68; Khum. 16^-20»»; Glm. 939, 134 ^'-137''; Wern. 245^'»— 249^ 2. 3lr. 3720-3728. Laut. 1538, 17-21; 31. Januar biS 2: geBruar 1538. Dresd. L 423, 69-84; Khum. 20''-32''; Glm. 939, 137^-142; Wern. 250-257. XXX SinleUung. 4. ««t. 3736-3791. Laut. 1538, 25-46; 7. ^tbxmx T6i8 4. m&x^ 1538. Dresd. I. 423, 84-151; Khum. 33-57; GIm. 939, 142''-162; Wem. 258— 283^ 5. 9lr. 3792-3821. Laut. 1538, 46-57; 4. SKära bi§ 5. %\}xil 1538. Dresd. I. 423, 151 — 192; Khum. 57'^— 71^; Wern. 284 — 300. 6. 9lr. 3821-3885. Laut. 1538, 57-86; 5. Slprit öiS 26. aJtai 1538. Dresd. L 423, 192-277; Khum. 7P-106. 8. 'Ülx. 3951-3980. Laut. 1538, 111-121; 7. 6i§ 25. SluQuft 1538. Dresd. L 423, 277-314; Khum. 106-119^ 7. ^x. 3885-3951. Laut. 1538, 85-111; 26. SJlai bt§ 7. SluQuft 1538. Dresd. I. 423, 314-388; Khum. 120 -149^ 9. git. 3981-4201. Laut. 1538, 121—195; 26.?luguft b{§ 25.3)e^em6er 1538. Dresd. L 423, 388-646; Khum. 150-252. ®a bie Beiben f(ein[ten SlBfd^tiitte in ber ^anbfd^rift Dresd. \. 423 nur 13 unb 16 Seiten umfoffen, \o muffen toir annehmen, ba^ and) 2aukx'baä) fetbft für feine 9lQd§f($i-iften nic^t ein fjormat in g^olio ober in Quart, fonbern ein jicmlid^ f(etne§ üftatiformQt gett)ä]^It f)üt ©abei l^at er bielleic^t audi) noc^ einen Breiteren 9ianb getaffen. Söenn bagegen ©eibemann ^ öermutet, ßauterBodiS Slagebud^ auf§ ^^a'^r 1538 fei in ber un8 öorliegenben ©eftalt gar nid^t öon Sautertac^ felbft, fonbern 'oon einem anbern, bietteidit öon feinem 3öittenbergif(^en gamuluS S3aItl§afor 2:i^am, au§ einzelnen Si^ttetn Sauterbad§§ jufammengeftettt Ujorben, fo gibt ha^ eine falfd^c SSorftettung öon ber SlrBeitäweife bon ßutfierg X^ifd^genoffen. Stuf einzelne Sattel l^at tool^l hin einziger uad^gefc^rieBen, nad}bem er fid^ einmal borgenommen ^atte, regelmö^ig an ßutl§er§ %i]ä}^ nad^äufd^reiben. äöie 6orbotu§ feine tabellas^ unb 6d)taginljaufeu einen libellum^ l^otte, fo fd£)rieBen hjo'^l and) bie übrigen %i\d)= genoffen in bünne .g>efte ober auf eiiiaelne Sagen, bie fie bequem in bie Xafdje fteden unb beim ^fiadEjfd^reiben in ber |)anb Italien lonnten; nid§t§ wäre unpraf= tifd^er getoefen, al§ auf einzelne tofe S^ütl ju fd^reiben. 2>ie erften rafd^en ^Jladfifd^riften on ßuf^erS Sltfd^e l^ot too'^I jeber Jifd^genoffe in rul^igeren ©tunben abgefd^rieben, überarbeitet unb gegtöttet. S3efonber§ beutlid^ erfennt man ba§ bei ßauterbad^. ®ie Überf ct)rif ten , bie feine 2;ejte in ben 3;age= Büchern auf 1538 unb 1539 getobl^nüdE) ^aben, bereifen allerbing§ nid)t§; felbft= öerftänblid) l^at ßauterbad^ aKe biefe Überfdjriften erft fpäter iiin^ugefdjrieben, aber wenn er in feinen erften ^ladifd^riften einen Breiten dlanh gelaffeu ^atte, fo !onntc er bie furjen Überfc^riften fpäter an ben 9tanb fdireiben. 3lnber§ bereit eä fid) mit ben oft rec^t langen Einleitungen, in benen ßauterbac^ ben Slnfang einer 9lebe ßut^erä im Slu§3ug ober al§ 9ieferat wiebergibt, elje er mit ber tt)örtlid)en ^aä)= fd^rift bon ßuf^erg Söorten einfe^t. 9Jian !ann unmöglid^ annel^men, ßauterbadj ^a^t an aUen biefen ©teilen junöclift nur er^erpiert, in ber -Hoffnung, ßut^er werbe f^on nod§ Söorte fpreclien, bie einer Wörtlichen ^Zad^fi^rift Beburften. Sßielmeljr Wirb ßauterbad^ bonn angefangen l^aBen uad^aufdjreiBen , wenn ba§ ©efpräd^ eine ^) (Stnlcitmig ©. III; in feltfontem Söiberfprud) bnp ftcl)t bnS, tt)a§ er baim ©. Xllf. fci)reibt. ^) 'nx. 2068. =•) U. 31. %i]d)x. 2, XVI. Einleitung in ben 7. «bfc^nitt. XXXI für it)n intereffantc SSenbung na'^nt, unb etft naditrägtid^ f)at er bann nu§ bcr Erinnerung referiert, in Jueld^eni Sufammen'^Qng ober au§ ircld^er SJerantoffung ßuti^er btefe Söorte gefprod)en l^ot; fotd^e 9teferate Ibnnen aber erft Bei einer fpäteren, luenn öieHetd^t aud^ nur njenig fpätercn Überarbeitung ber erften ^lac^fd^riften Ijin^ugefügt lüorben fein. Söir l^abeu alfo aud) i^auterbac^S 9Za(i)f(i)riften nidit nief)r in ber Urfc^rift, fonbern in einer Überarbeitung, unb tt)al)rfd)cinnc^ l^abeu unB auc^ bie beften .^anbfd)riften Dresd. I. 423 unb Khum. ßauterbad)§ Slagcbud^ aufg Sa^r 1538 nid}t ganj Uollftänbig, fonbern nur annöl^ernb öoHftänbig er!)alten. 5ll§ 93tatf)e|iu§ 1540 an ßut^erg Sifc^e fafe unb barcS ©elb in Sut^er§ ifaften loieber einmal ein feltfam Ding njar, bo rief Ääf^e eineö 2age§ angefidjtS ber cmfig nad)fd|reibenben Sifc^genoffen i'^rem ©atten {)alb im ©c^erj l)alb im ©rufte 5u: |)err 3)o!tor, lehret fie nic^t umfonft; fd^on fammetn fie öiet!^ ^Jlat^efinS "^nt ilöt^cS Söorte getreulid^ nad^gefc^rieben unb bap bemerft: 5lber Sautcrbad) t)ixt ba§ meifte unb fe^r nü^lid^e§ gefammett Slu^er ben 2agebü($ern auf baä 3al^r 1538 unb auf ba§ ^a^x 1539, bie toir in unferm 7. unb 8. 3lbfd)nitt ttjiebergeben, l^atte ßauterbad^ oud^ eine gro|e Sammlung bon eigenen 9ladt)fc^riften au§ früt)erer 3eit unb öon 3lbfd£)riften auö ben Sammlungen anberer Sifc^genoffen.^ S)iefe ©ammlungen Ujaren wo'^t ber teuerfte ©(^a^, ben er mit fidt) au§ SBittenberg l)intt)egna^m, al§ er 1539 aU ©uperintenbent nad) '^^irna 30g. för toirb oft barin gelefen unb fid) babei in bie glüdfelige Seit feiner 2:ifd)genoffenfd)aft im ©dimar^en ^lofter jurüdoerfe^t, ftd) au§ 2utl)er§ SÖJorten 'Rat, (Srbauung unb Jroft gefd)öpft Ijaben, 2lber biefe 5iad)fd)riften lüaren d)ronolDgtfd) georbnet, unb e§ tt)or fdtitoer, eine beftimmte SluBernng Sut^er§ rafd) nad^auiueifcn; toenn e§ fii^ um einen fd^tt)ierigen @ljefaE l)anbeltc, lücnn über ftrittige ^unlte in ber Slbenbma^lBleljre gefpvod^cn tourbe, toenn bie 9tebe auf ben ober jenen SJlann, auf ba§ ober jcncS Ereignis !am, blätterte Sauterbad) in feinen ©ammlungen oft fto'^l lange l)in unb ^er, bebor er bie gefud)te ©teile ftiieberfanb. 9lu§ biefer ©d)U)ierigIeit entfprang tDoljl fiauterbad)^ ^lan, feine d^ronologifd^ georbneten ^JiadEifdjriften bem 2^nt)altc nac^ äu orbnen unb alte in'^altlid) öermanbten ©lüde ol^ne jebe 9tüdftdf)t auf bie Beit, in ber fie gefprod^en maren, unter beftimmten Überfd£)riften ober 9tubrifen aufammen^ufteHen, 5lun toor e§ ja lcict)t, fid^ unter ben Überfd^riften De coniugio, De coena Domini, De Erasmo Roterodamo ober De duce Georgio, De concilio ober De comitiis ufio. jurec^tpfinben, ^lad) biefer großen Umarbeitung l)atte Sauterbac^ ätoei gro^c ©ammlungen: 1. bie c^ronologifc^ georbnete au3 ber 3fit feine§ ?lufentljalt§ in 3Sittenberg unb 2. bie in ^^irna neu aufgearbeitete inl^altlii^ georbnete. iBcibe öertraute er jumeilen Slmt^genoffen unb greunben ^ur 3lbfd)rift an, unb fo ftub un§ neben ben öerfd^iebenen Slbfd^riftcn ber 2;agebüd^er Süuterbad)§ aui^ mehrere 3lbfd^riften ber großen ©ammlung Sauterbact)§ ertjalten. S)ie früt)e[te 9lbfc^rift ift bie öon SSinbfeil l^erauSgegebene «^oKifd^e |)anbfdE)rift B.; fie trägt auf bem Xitclbtott bie ^Q^i-'t'^^ 30^1 1560.3 SßilOelm 5Jlel)er, bcr bie berfcf)iebenen Umarbeitungen unb ?l6fc^rifteu ber Souterbad^fd^en ©ommlung ^um ©egenftanb einer befonberen Unterfud§ung gemad)t ') 'üx. 5187. «) Sgl. tDcitcr oben ©. X. ") SSgl. oud^ B. 3, 142, iinfrc 9lr. 5701. XXXII ginleitung. f)at, bcrtegt bic grunbtegenbc UmarBettung ßQuterBad§§ in bie M^f 1558 — 1560.1 S)Qge9en fd^cint mit aii§ unfrer 9lr. 5726 (B. 1, 403) l^erbor^iige^en, bo^ i^outcrbad^ fc^on 1553 mit feiner Umarbeitung be|d)öttigt gewefen ift. ßaffen fic§ bie 3^a^re§= 5Q]^len 1553 unb 1558 miteinanber bereinigen? ^ä) glaube, ja. Sauterbad) tt)irb jal^relang mit feiner Umarbeitung ju tun ge'^abt t)aben. 5Jtan ftettc fic^ nur bor, teaS für ein ©c^reibtoerf er ju erlebigen "^atte, um bie einzelnen ©tüde, bie in feinen älteren ^ad^fd^riften in ber äeittid^en fjolge ftanben, unter beftimmte Oiubrifen ^u orbnen. ^ätk er feine Sagen nur auf ber einen S3tattfeite befdt)rieben, fo l^ätte er fie einfach au8einanberfd)neiben unb bie eiuäelnen ©tüdfe nad^ itjrem Sinl^alt orbnen lönnen. 3lber feine ßagen toaren natürlid§ auf beiben ©eiten befdirieben; er mu^te alfo aEe StüdEe, bie er in feine Sammlung aufnel^men ttjoHte, auf einjelne S3Iätter au§fd§reiben , bann mu^te er bie einjelnen Slätter, mel)rere SEaufenbe, nad§ il^rem 3^nl^alt orbnen, Leiter mu^te er bie öernjanbten ©tüdfe — fotoeit e8 anging — miteinanber berarbeiten, unb fd^Iie^üd^ mufete er fämtlict)e Zi^k noc§ einmal abfct)reiben, um fie in einem SSanbe ^u bereinigen. 5Da^ biefe Slrbeiten eine Oteil^e bon Sauren in Slnfpruct) nahmen, ift meinc§ ^rad^tenä nid^t bertounberlic^. S)ie Umarbeitung aber, bie Sauterbad) in ben fünfziger Sa'^ren mit feinen älteren 5la c^fc^rif teu bornalim, mar jugleic^ eine nod^malige Überarbeitung feiner STejte. S)ie Sßeranlaffung ba^u gaben 1. bie 2lbfid§t, inl;altlidj berwanbte ©tüdfe audt) tejttirf) ju einem größeren ©an^eu äu berarbeiten; 2. ber 2Bunfd§, falfd^e ober fd^toeTfäHigc Äonftruftionen au berbeffern, unb 3. bie Suft an lleinen 3lnbe= rungen mäl^renb be8 5lbfd§reiben§. 2lu8 ber Slbfid^t, Heinere ©tüdEc bermanbten Snl^altS ju einem größeren ©anjen äufammen^ufd^toei^en, erflären ftd§ in ber Sammlung B. jalilreii^e et, sed, autem, vero, nam, enim, igitur, ideo, ita ufm., aud^ mit Deinde dixil ober Deinde fiebat mentio mcrben juftieilen ©tüde, bie urfprünglidf) nict)t äueinanber geljören, eng berbunben, mand^mal fo eng, ba^ mir ba§ ©emaltfame unb jugleid^ 3fn-efüt)renbe biefer ^Bereinigung gar nid)t erfennen fbnnten, l^ätten mir nic^t bie Urfc£)riften, in benen biefe ©tücEe burd§ meistere ^^al^re boneinanber getrennt finb. |)äuftger aber finb e§ blo|e fjtidfmorte, bie eine genauere ^Prüfung nid^t bertragen; bie mit sed, autem ober vero angefügten Söorte entl^alten fel^r oft leinen ©egenfa^ unb bie mit nam, ideo ober igitur angefügten leine SSegrünbung be§ 3)orangel^enben. Sßefonber§ l^äuftg finb biefe rein äuBerlict) aneinanbergeflidEten ©tüde in bem erften 2;eile bouB.; im jmeiten Steile äiel)t ßauterbac^ e§ bor, bie inl^altlid^ bermanbten ©tücEe ol^ne getoaltfame Singriffe in ben Zt-^t einfad^ unteretnanber 3U fteUen. ^ei bem rafd^en 9iadf)fd^reiben an ßutl^erS Xifd^e '^at ßauterbac^ in feinen erften 9lieberfd^riften ^a'^lreii^e falf(^e ober fc^merfällige Äonftrultionen au§ ber lieber fliegen laffen. (Sinen großen 2;eil babon l)at er bei ber erften Überarbeitung feiner SLejte in ben un8 erlialtenen SLagebüdtiern ruliig ftel§en laffen. S3efonber§ lläufig finb fel)lerl^afte 5partiäipialIonftru!tionen ; nidtit feiten fättt ber STejt böttig au§ ber ^onftruftion l)erau§. 5ll§ ßauterbad^ in ber ameiten Umarbeitung feiner Sejte feine grofee ©ammlung B. äufammenfteEte, ba berfucljte er fold^e lapsus still tüieber auf^u^eben, babel mu|te er ober feine SLejte autoeilen fiarl umarbeiten. ') SBgl. ». %. %i\äix. 1, XXI, Sßeraeiti^ni^ ber ^Ibfütaungen: 3Jiet}er, ©. 8. ginleitung iti ben 7. Slbfd^nitt. XXXITI Bej'onbevS in bcn cinfül^renben SBovtcn, lüo berattige fatfd^e 5partt3tpial!onftrufttonen am l^äufigften finb. 9lud§ foitft ift bct ?lu§brucf in ben einleitenben SBorten in bcr Sammtnng B. getoö^ntic^ nte'^r burd^gefeitt unb geglättet aU in ben Xagebüd^ern. SBiel geringeren Stnberungen l)ot SauterBad) bic Sejte unterworfen, bie ßuf^crS Söorte metjr ober weniger h)örtlid§ WiebergeBen. Sfn biefer Sejie'^ung fpringt Shirifaber in feiner ©ammtung FB. mit ben itjm öorliegenben 5lejten biel roiü= lürtidjer um aU fiauterbad) mit feinen erften 9lieberfd)riften. Slnberungen finb äluar anc^ in biefen Stej-ten Bei ßauter'6a(^ fel^r Ijöufig, aber fie finb ftein unb BcrüT)ren hm Stejt nur Wenig unb fälfd^en ober entftcüen il^n faft niemals bur^ Sufä^e. Oft finb fie fo geringfügig, ba^ man unwiHfürlid^ auf ben ®eban!en !ommt, ßauterbad) l^aBe firf) bie faure Strbeit be§ SlBfc^reibenS burc^ biefe fieinen ftitiftifdjen Slnberungen fc^mad^after 3u mad^en t)erfud)t. 3Bo er in feinen 2:age= Büd)ern ein nam finbet, bo fc^reibt er in feiner ©ammlung B. ein enim, sed önbert er in at, autem in vero, secundum in iuxta, credo in arbitror, hoc in id, Salhan in Diabolus ufw., unb ba^ biefe Slnbernngen nidjt etwa auä einer ber= änberten ®efd)mad§rid§tung entfprungen finb, gef)t barau§ ^eröor, ba^ er ebenfooft nam ftatt enim, sed ftatt at, secundum ftatt iuxta ufW. fd^reibt. 3öa§ alfo bic @üte, bie Urfprünglid^feit be§ 2:ejte§ betrifft, fo fielet bie ©aminlung B. weit l^inter ben l^anbfd)rifttidE)en Xejten bon Dresd, I. 423 unb ben 5ParaIleI^anbfd^'riften. ßauterbat^ I)at feine Sejte on jal^Uofen ©teÜen oljne geuügenbe 93eranlaffung geönbert, unb biefe 3lnbernngen finb aud^ ba, Wo fie burd) ben ^lan feiner Umarbeitung gered§tfertigt werben, feine 33erbefferung feiner urfprüngtid^en %t]clt. ^a^n fommt, ba^ it)m beim rafd^en Stbfd^retben ^al^lreid^c ©d)reib= unb Scfefel^ler, juWeilen fogar ärgertid^e 3)liBberftänbniffe unter bie geber gelaufen finb. 2öir l^aBen beS'^olb bon ben öerf(^iebenen Umarbeitungen ber großen fiauterbactifd^en ©ammlung nur bie ältefte B. in Unfrer 5lu§gabe berüdfid^tigt; aüe fpäteren ^ l^aben Wir grunbfö^lid^ babon au§gefd)loffen, weil fie au unfrer i?enntni§ ber urfprüngli(^en 2;ejte nid)t§ l^ingubrtngen. ,g)ärter ol§ über ßauterba(^§ ©ammlung B. ift über 3lurifaber§ ©ammlung FB. au urteilen. Slurifaber ^at 5lbfd)riften bon Sauterbadiä ©ammlung B. in i^rer ölteften ©eftalt bon 1560 unb. in fpäteren Umarbeitungen bor fidt) ge'^abt, er ge'^t aber über bie fteinen Slnberungen 2auterbnd)§ weit t)inau8 unb !ann fid§ oft gar nid)t genug baran tun, ßut^erl Sßorte burd^ eigne Zutaten für fid^ felbft ober anbere munbgered^t 3U mad§en. S)ie zuweilen Wirllid^ faft gcfd^Wö^igen unb gefdjnmdlofen 9fiebewenbungen in ben beutf(^en Sifd^reben finb gewöl^nlid; @in= fdjicbfel 3lurifaber!§, l^erborgerufen burd^ ben SBunfdf), red^t berftönblid) an fein, ferner burd^ ben beränberten ©pradifd^a^ unb ©prod)gebraud§ einer jüngeren 3cit unb enblid; burd§ bie befonbere ©efd^madgrid^tung 2lurifaber§. 9lu§ bem ©treben nad^ S)eutlid^Ieit finb aal^lreid^e 3ufä^e 3lurifaber§ au erllären, ©prid)t Sut§er bon ber Oiet^tfertigung, fo fd^reibt 5lurifaber bon ber 9ied)tfertigung unb bem Unterfd^ieb be§ @efe^e§ unb ©uangclii (5lr. 2798) ober bon ber 9ied)tfertigung, Wie man für ®ott gered)t Wirb (cbenba), ober nod^ Weit= fd)Weifiger bon ber 9Jed§tfertigung, wie man für ®ott geredet, fromm unb feiig wirb (51r. 2902), ober bon ber Ütedjtfertigung, ne'^mlic^ bafe allein ber ®laub on (Sljriftum ') Sgl. über fie mi\)dm 3«et)er a. o. D. 2utVt§ SBeiclc. Stifc§xcbcn 3 III XXXIV einlettung. itn§ gerccf;t unb felig inQd)e (9li'. 3600). ©ogt Sutr^er tuxy. Promissiones Dci sunt universales (^r. 4665), fo evtläftSlui-ifaBei": „3)ie 93erl§ci^ungen finb universales, aÜen ^enfd^cn gegeBen unb beryproc^en, ^lientonb ausgenommen, er fei, toet et njoHc, ot)n Untei'|d)eib." 35etglet(i)t ßutl^er (9lr. 929) bic Sluferfte'^enben am jüngften jLage mit ben SSögeln, bie brumali tempore in nidis hibernant exanimes, ]o ftJjreibt Slurtfaber öon ben S[}ögeln, „]o ben äöinter libn in ^Jleftern ober ©tein= f lüften, unb in Otiten, al§ ber ÄudfucI, 'Bdi'mülhm unb anbere, in ben t)oI)leu Ufern am Söaffer tobt liegen". ßr^äfiU ßut^er (9ir. 160) öon ber großen 9lbta^* fpenbe in ber ÜBittenBerger Sd^loPirdie, fo benft SlnrifaBer Bei bem Sßorte SlBIa^ fofort an S^e^el unb fcC)reibt: „2ll§ 5lnno 1517 Sfo'^onn 2!e^el im ©djlo^ ju SBittenberg fein Stbla^ l^otte au§rufen laffen" uftt).; ßuf^er fprid)t aBer gar nid;t öon Se^el unb bom S^a'^re 1517, fonbern bom S^a'^re 1516 unb öon bem 0ietiquien= fd)a^ ber SBittenBergcr (5d§Io^!irc!§e. 5ßergtei(^e aud^ ^Ir. 397, föo ^lurifaBer in bem einen %txt ßnffier öon i^oad^im II. Tf)art angefproc^en toerben lä|t unb in bem anleiten 2;ejt biefe§ ©efpröc^ nadi SBittenBerg berlegt, fööfirenb bic Unter» 'Gattung in Söörli^ ftattfanb unb bon einer l^arten 9{nfprad)e uid^t bie 9tebe ift. ©0 Bringen 5lurifaBer§ 3"fä^e wid^t nur frembe äöorte, fonbern oft falfdje ;3al§re§= ja'^len unb unrid)tige fac^lid^e SlngaBen in unfre %t%k. 3al^lreic^e S^fä^e 3lurifaBer§ l)ängen mit bem öeränberten ©pradigeBraud) einer jüngeren 3eit äufammen. 5lurifaBer, 1519 geBoren, ift eine Generation jünger aU Suttjer; ^lüifc^en ber erften ^lieberfd^rift Pon Sutl)er§ STtft^reben unb il^rer 23earBeitnng burd^ l'IurifaBer Hegen gegen 30 ^a1)xt. 6t)aratteriftifc^ für bie jüngere 3eit ift bie in ben Elften unb in ben literarifd^en 2[öer!en immer toeiter um ftd§ greifenbe Slnrtenbung ber 2:autotogie, BefonberS BelieBt in ber ^Bereinigung eine§ 9^rembtt)ort§ unb be§ entfpred^enben bcutfdjen SQ8ort§. @o ftnben toir Bei ^lurifaBer Sentation unb 5lnfed}tung, 3lBominatio unb (Sräuel {^x. 122 u. ö.), 6in rec^t ßl^imära unb gräutid^ aßunbert^ier {^x. 131), (5in ^oema unb ©ebid^t ober Sieb {^x. 134), ©ijKogifmuS unb ©d)luBrebe, ©jempel unb S^ürBilbc, !ein 3lppetit uod§ Oberlängen ober ßuft (^x. 141), 5pf)antafei unb ©djtoärmerei (^tr. 153), ©uperftition ober 3lberglauBe CJlr. 2024), ©ebanfe unb Cpinion (^Ir. 2083), befiniren unb Befc^reiBen (9lr. 2097), confutiren unb toiberlegen (5lr. 2639), beclamiren unb reben C-ftr. 3528), argumentiren unb folgern (9tr. 449), fimuliren unb ^eud^eln (5lr. 4521), Slffect unb ^leigung (5tr. 3529), ^aBet unb ©ebidjte (9ir. 4153), latrocinia, atoaden unb rauBen (^r. 3534) ufto. ufto. SOßie biefc 5ßorlieBe für SLoutologien aud^ bie rein beutfd)en 9tebett)enbungen Beeinflußt, bafür ließen fid) bie SSeifpiele tn§ ©nblofc t)äufen. g^ür einfaches donum feiner 33orlage (5lr. 499) fd^reiBt SlurifaBer: @in ©efdjen! ober ®aBe, für proprios liberos (^r. 3580): il^re eigene Pon i^rem ßeiB er^eugete ^inber, für Plurimi papistarum (9tr. 3560): S)er me'^rer %^di unb größte C)aufe unter ben 5papiften, für torpet {^x. 4802): ift fd^lafenb unb fd)lümmerig, für pro Dauide afflicto {^x. 4803): filr ben armen, geplagten unb öerjagten, flüd^tigen 2)aPib, für Et miror papistarum ferociam (9lr. 4637): Unb midi) nimmt 2Gßunber, baß itit 5Papiften fo !ü^ne unb fröt)lid§, ja toll unb t^örid)t finb, für Ideo niaxime expedit episcopo pia et modesta uxor (^Ir. 4602): £irüm toörc einem 35ifd§of unb ©eelf orger unb 5)3reb{ger am aKernöt^igften ein fromm, gott= fürd)tig unb äüdjtig, eingebogen, fittig unb Pernünftig SöeiB. ^aft unerträglid) n)irb biefe SlvBeitStoeife 5lurifaBer§, toenn er in einem ©tüdfe folc^e ^Tautologien einteitung in ben 7. 3lbfd^nitt. XXXV l^äuft. (So ftnbcn Wix in 9lr. 3473* in 12 QtiUn: (Sintüotjnet iinb S3ürger (incolae), ©otc^c getüoltfamc Sl^atcn unb ^ürnel^men (illa violentia), Uf)xt\\ unb fagen (aiunt), ift auf Sügen gebauet unb [teilet barauf (consistit mendaciis), unigelel)ret unb geftütjt toeiben (devastandns est), ^^ Bin benen feinb, bie mit ©etüolt fo l^inein plumpen unb [türmen (maxime odi violentiani). Unb in ^r, 2533 lautet ber mfprünglic^e %€%t: Grammalica est, quid nominis; quid rei, mu^ man erftlid) lernen; barau§ hjirb bei 3lnrifaber: „®ic ^unft ©rammatica le'^ret unb geiget an, Uia§ bie Söörter ^ei^cn unb bebeuten; aber man mu^ erftlid^ lernen unb loiffen, tua§ ein S)ing ober ilx. 446 mac^t Slurifaber: „Ungetoiffe, atoeifel^aftige, toanfenbe Söort unb 9tebe fott mau toeiblid^ panjerfegen, burd^ bic OtoEe laffen laufen, flug§ saufen unb nid^t laffen gut fet)n." .^ann man an fold^en ©teilen über'^QUpt noc^ bon einer Überfetiung ft)red^en? 6inb ha^ nidjt öielmel)r ^pi^antafien SlurifaberS über ein öon Sutt)er angefd§lagene§ 2;'§ema? @§ ift beS'^alb ein 9JtiBgriff gefttefen, h^enn man Slurifaber§ 2lu8gal)e öon Suf^erS Slifd^reben für htn ©prad§fd§a| 2ut^er§ auSgefd^rieBen l^at. Sür ßut'^erä ©prad^fd^a^ l§ot nur ba§ ©eltung, ttia§ in ben Utfd^riften ber Sifd^reben fielet; wnter 9lurifaber§ ^änben ift oft ettt)a§ gauj anbere§ barau§ gettiorben. 6§ ift mir auc^ nid^t red^t tierftönblid^, ba^ 3öilt)elm 3Jte^er Slurifaberä SIrbeit al§ eine „öerftänbige" Überfe^ung lobt, mä'^renb er boc^ hit öer'^ältniSmäfeig geringfügigen ^nberungen Sauterbad§§ tabelt. Sine genaue ^Prüfung bon 2lurifaber§ 2libeit§tt)eife atoingt un§ 3U einem anbern Urteil. 6§ ift ^ttiar rid^tig, in äal)llofcn ©tüdfen ift 3lurifaberä überfe^ung tabello§, treu unb getoanbt, aber fe'^r äa'^lreidfj finb tUn hoä) bie Stellen, bie er burd^ feine 3utaten entfteHt unb gefälfdfjt l^at, toenn aud^ in guter 3Ibfid^t unb fi(^erlidt), of^m fidCj ber Un^uläffigleit feine§ SJcr= faljrenS betou^t 3U fein. 3Jlit berfelben SBilllür, mit ber er Sut^er§ Söorte um= geftaltet, be^anbelt er au^ bie Einleitungen, bie er in feinen SSorlagen finbet; balb lürjt er fic ober lä§t fie ganj Ujeg, balb erhjeitert er fie unb fügt neue @in= fü^rungen unb ^toifdtienfä^e fiin^u. SBie ßouterbadt) mit Deinde dixit nid^t feiten ^toei ©tüdte, bie in öerfc^iebne 3eit fntten, äu^erlid§ 3U einem ©tüdf 3ufammen= fd)tt)ei|t, fo erhJecEt aud^ Sturifaber burc^ bie äöorte: „Unb fagte toeiter" unb äl|nlid}e 6infdE)iebiel nidt)t feiten in bem ßefer hm ©inbrudE, al§ gehörten bie nun folgenben ©ä^e mit ben öorangelienben ouf§ engfte äufammen, ©0 bereinigt et in bem %t^t unter gir. 180 au§ S3eit S)ietrid§ö 3la(^fd§riften 9lr. 627 au§ bem ^erbft 1533 mit 9ir. 180 au§ bem 2lnfang be§ Mre§ 1532. 3nit 91r. 3951 bom 7. 3luguft 1538 berbinbet er burdj bie Söorte „Unb fagte" 9lr. 4181 bom 6. Sejember 1538. Sn 9lr. 3699 bom 13. ^anmx 1538 lä^t er mit ben äöorten „@r gebadete aucV Ta. 3913 bom 12. ^uli 1538 folgen, ebenfo in ^^Ir. 3724 bom 2. Qfebruar 1538 mit ben Söorten „Sajumal toarb eine§ ©eijlialfcg gebadet" unfre ^^Ir. 3940 bom 4. 3luguft 1538, ebenfo in m*. 3817 bom 5. 5lpril 1538 mit ben äöorten „S)eff eibigen 2:age§ fam audt)" unfre 9lr. 3830 bom 10. 9Ipril 1538 ufh). S)ic Sßeranlaffung 3U fold^en ginfd^iebfeln ift ja Itar. ©d^teieriger ift e§ 3U erllären, lüarum 5lurifaber gelegentlid) einmal ein längeres ©tüdE burd^ dn fold^eg ein= fd^iebfel jerreilt, um bie beiben ©lüde berfdt)iebenen Reiten aupttjeifen. ^n bem Z^ict unter 9^r. 3038 flehen S5b. 3 ©. 152 Q. 42 bei 5lurifaber als ginfül^rung in einen neuen 2lbfa^ bie äöorte: „5luf eine anbcre 3eit fprad^ S). ßut^er", aber bo§ eintcituitg in ben 7. Slbjc^nitt. XXXVII gon^e 8tü(f öon ©. 152 3. 37 bi§ ©. 153 3- 2 ift ein aufanimcutjäugcnber Scjt ou§ bell erfteii lagen be§ Suli 1538; e§ ift unfrc 9lr. 3908. 3^n bei- 3ufa"'J"f"fügung öerfd^tebener Sejtc ge'^t ^InrifaBcr biet hiciter at§ SauterBad). Cft tcgnüöt er fid) ntc^t baniit, ^toei ©tüdEe aneinanbet^ufd^toei^en, fonbern et fcf)iebt ein§ in§ anbre l^inein. ©0 öcrbinbet SonterBad^ nid^t unpaffenb unjrc 9ir. 3531 mit Ta. 3581; ^Inrifa'ber bagegen fe^t ^x. 3531 mitten in 9lr. 3581 T;incin, fc^r nnpaffenberweife, benn nun 'fjaUn bie fotgenben Söorte: „3)octor 3Jo^ann @cciu§ tf)ut eben aud) olfo" feinen ©inn me'^r, hjeil bcr ^ufömmen'^ang burd} ba§ eingefd^oBeiie Stüd untetbrod^en ift. ©inntjoüer, njenn and) mit mehreren Xantotogien erweitert Slurtfaber unter 9lr. 3579 ben 3:ej;t öon 5lr. 4426: „2Bir foHen nutrices unb nict)t caupones fein" burd) einen etngefd^obcnen @a^ au§ 5lr. 3579: „SBir foHen ©äugammen fein, gteid§ toie eine SJlutter i^r Äinblin fanget, bie päppelt unb fpielet mit i^rem ^inblin unb fc^cn!t il)m auS bcm SSufen, i^a barf fie benn leineä SCßeinS nodj 9HaIöafirc§ ^u, benn mir nidjt ©d§en!cn unb .fi'rc^fdjmar fein", oBer eine ^älfd^ung be§ Sejteä Bleibt bog bod^, unb bie fd^arfc ©cgenüoerftenung Pon nulrices unb caupones Bei Suttjer ge'^t Bei SlurifaBer faft gan^ berloren. ^^nlid) "ontjoit e§ fid§ mit bem ^ejt unter 9ir. 3565, h)o fd^on ©eitc 416 3- 32 ber Swfammcn'^ang Pon 9lr. 3565 burd^ ben bon 3(urifaBer (iu§ 'üx. 5571 entle'^nten 5yerg(cid^ eine§ l^arten ©d^utmeifterg mit einem .genfer — „gtei(^ als ein |)en!er ober ©todmeifter", fagt ber Slautotog SlurifaBer — unter= Brocken toirb, bann folgen ©. 417 3- 1 toieber einige SBorte au§ 5tr. 3565, ferner 3. 2 mieber ein ©a^ oug 5tr. 5571, Weiter 3. 3 ber ©djlu^ bon 9ir. 3565 unb enblid) nod^, bon 3lurifaBer frei l)inäugefügt, jttjei S3iBelfprüd§c. Söir öer^id^ten barauf, Weitere Seifpiete auäufül^ren; in ben Slnmerfungen ]§aBen Wir öfter barauf l^ingetoiefen. SJJit Befonbrer SSorfid^t finb Bei SlurifaBer bie cinfül^renben 2öorte au Bcljanbeln. ©ie enthalten nid^t feiten falfd^e SlngaBen in ben 3^al^re§äa|ten unb im Sfnljfilt. S)ie falfd^en SDaten finb oft Wol^l nur ©c^reiBfel^ter ober ßefefel^terS üergl. in unferm 7. StBfc^nitt ^x. 3711, 3712, 3728, 3788, 3821, 3839, 3949 u. ö. 3uwei(en aBer l^ot 5lurifaBer in guter ?lbfid)t falfd^e S)aten in ben Ztict gefegt. ©0 Werben ^x. 2457, 2840 u. a. au§ bem ^af)xt 1532, ferner ^x. 3554, 3555, 3558, 3672 u. a. au§ bcm 3fat)re 1537 unb gir. 4912, 5047, 5127, 5207 u. a. aus bem Sol)re 1540 in§ Sa^r 1541 unb 9lr. 3600 u. a. ou§ bem Sfal^re 1537 in§ ^a^x 1542 öerfe^t, nidt)t etwa infolge eineS ©d§reiB= ober Sefefel)Ier§, fonbern in bem guten ©lauBen, bog fei ba§ rict)tige S)atum. SlurifaBer ]§at nämtid^ alle biefe ©tüde au§ ber großen 3Jtat^efifd)en ©ammlung entleljnt, unb ba er wei^, hai 3)tatl^efiu§ 1540, 1541 unb 1542 in äöittcnBerg gewefen ift, fo öerteilt er bie Xejte auf biefe brei ^a1)xt. S)aBei wiberfät)rt i'^m oBer baS 9Jti^gefct)id, ba^ er in 9ir. 5504 ^at|efiu§ auc§ nod^ im ©ommer 1542 an Sutl^erS 2;ifd^e weilen Iä§t, Wä^renb ^Jlaf^efiuS üBer'^aupt nur 1540 ^u ben eigentlid^en 2:ifd§gcnoffen get)5rt l)at unb fd^on im 9(pril 1542 nad^ Sfoad^imStVt aurüdfgelel^rt ift. 5luri= foBer 'ifat eBen aud) biefen 3lBfc^nitt, ^et)benreid^S 5flad)fd)riften, au§ ber ^Jlotl^efifd^en ©ammlung entlel)nt, unb fo Bestellt er bie Söorte: Cum caneremus irrtümlid^ auf ') SBie jutoeilen an6i in B. XXXVIII einicitunß. aJlatl^efiuä unb feine ©enoffeii, toä^renb fic auf .^cljbcureid) unb bte aifdjQenoffen be§ 3^a'§teS 1542 ge^cn. Se^eid^nenb für ba§ Söer'^äüniS, in bem einerfeitä SauterBad§§ ©aminlung B. 3U feinen Xagetiüd^ern unb onbei-fcitg Sturifaberä Sammlung FB. ju SauterBad^S Sammlung B. fte^t, ift unfre 5ßr. 3694 bom 10. 3fanuar 1538. S)a eraäljlt SauteiBad^ in feinem 2:ageBuc^ bon einem Sc^miebegefeHen in Söittenberg, bei- bon einem ^Jiad^tgefpenft jtoei ©tunben lang be§ 2lbenb§ bon 6 6i§ 8 Uiix hrndcj aEc ©offen gejagt unb bann bon bem ©efpenfte tt)ie in einem @jamen ausgefragt UJorben fei (et deinde examinatus ab illo spectro), oB er ben Äated^iämuS Ijatte, unb ba| er neulid^ gottlofertoeife ba§ 2l6enbmal§l in beiberlei ©eftatt genommen Ijätte, unb fi^Ue^lid^ l^aBe i|m ba§ ©efpenft gebrol)t, i^m ben ^al§ äu Bredjen, hjcnn er in feine§ 5)leifter§ .^au§ äurüdfe'^re. S)iefen ©efeHen brad^ten toix — fo cr^ätjlt ßauterBac^ tt»eiter — 3um .^errn S)oItor unb berid^teten il^m ben t^att, unb Sutl^er warnte un§, jebem leidljt ^u glauben, aber bann examinierte er ben ©efeHen (Tum examinavit illum), U)a§ er mit bem jteufel gefproc^en Ijätte ufm. Sei ber Umarbeitung feiner 2;agebüct|er l^at SauterbadE), bielleidjt beranla^t bur(^ ba§ boppelte examinare, feinen guten Slejt in folgenber SBeife umgeftaltet: @in ©d^loffergefett tourbe bon einem ©efpenfte be§ 3lbenb8 bon 6 bi§ 8 U^r burd^ aÜe ©äffen gejagt. 93on Sut|er befragt, ob er ben ßated^i§mu§ ^alte, antwortete er, ber Teufel l^ättc it)n angef(f)rien, er fjobt gottloferWeife ba§ Slbenbma'^l in beiberlei ©eftalt genommen, unb l^ötte i^m gebrol)t, ilim ben ^al§ ^u bred^en, Wenn er in feines 9Jleifter§ <^au§ prüdffel^re; begl^alb fei er mel)rere Sage lang nid^t ^eini= gelehrt. S)a toanbte fid^ Sut^er ju ben S)ia!onen unb fprai^, man bürfe nid£)t jebem leidet glauben ufw. S3ei feiner Umarbeitung |at alfo Sauterbad^ fd§on ba§ erftc examinare auf Sut^er belogen, unb tüä'^renb in bem urfprünglid^en Xejt ber geifte§!ranfe SJtenfd^ äUnäd^ft ^u ßauterbad^ unb ben anbern ©eiftlid^en gebrad[)t unb erft nad^ abgelegtem S3efenntni§ bon biefen ^u ßutl^er gefül^rt wirb, fte'^t er in bem umgearbeiteten jTejt gleid^ bor ßutlier felbft. S)iefe Umarbeitung l^at Slurifaber borgelegen, Slurifaber aber bringt neue ^Jli^berftänbniffe l)inein, lä|t ben ©efeKen frü'§morgen§ bon 6 U'^r an jtoei ©tunben lang bon Sut^er in SBeifein anberer ©elel)rten unb glaubwürbiger 3!Jlänner ejominiert werben unb lä|t il)n „bom ©eifte berebet" Sutl^er berid^ten ober beidf)ten, er %abi gottloferweifc ba§ 5lbenbmal)l in beiberlei ©eftalt empfangen ufw. S)a8 ift Unfinn. SuWeilen finb 2lurifaber§ Einleitungen fo anfd^aulid^, ba^ man fie gern auf Sreu unb ©lauben l)inne'^men mödt)te. Unter 9lr. 3528 lefen Wir: „6§ Ijatte ßuca§ Sranad§ ber älter 2)octor SJlartini ßutl)er§ .^augfrau abconterfeit. 9ll§ nu bie Stafel an ber 3Sanb l^inge, unb ber S)octDr ba§ ©emälbe anfa'^e, fpradf) er: „,M Witt einen SJlann barju malen laffen"" ufw. 9Jlöd)te man '^ier nidjt wirllid^ annel^men, Slurifaber ober fein ©eWöt)r§mann fei bamal§ babei gewefen, al§ 9Jleiftev ßulag bog ©emälbe brad^te, als ber 9lagel an ber Söanb eingefdE)lagen unb ba§ Silb aufgel^ängt Würbe, unb Wie bann ßutl^er ein paar ©d^ritte inS Sin^n^^r jurüdEtrat, um baS ©emölbe orbentlid^ ju betradjten'? 2lber 2lurifaberS ©ewäl^r§= mann berid£)tet nur, ßutl^er l^abc ein SSilbniö ßätl^eS angefel^en, atteS übrige l§at 5lurifaber auS fid£|, unb eS ift wol)l nid^t rid^tig, benn Wir lennen leine 6ranad)fd^en S3ilbniffe ßät^cS au§ ber ^weiten .^ölfte ber brei^iger Saläre. S)a§ ©emölbe, bon bem l)ier bie 9tebc ift, l^at Wal^rfd^einlid^ fd^on jal^relang an ber äßanb gcl^angen, ginlcttung in ben 7. ^Ib^nitt. XXXIX unb ^\mx of)\H in ßiitl^erS eigenem 33ilbn{§ ein (SegenftüdE 3U tjaBcn, bc^tjalB lommt 2ntr)er Bei bem tieöorftel^cnben Äonjit auf ben ©ebanicn: „^d) h)iE einen SJtann kffen ba^u niaten." .^aben mir e§ bisfjer faft nur mit 3u|ä^en 3lurifaber§ 3U tun ge{)abt, fo muffen rtir anm @rf)Iu^ aurf) nod) feine SluSlaffungen beritdtfi(J)tigen. ©on^ tt)itt= fürlid^ ift ^Curifaber in ber Sßel^anblung ber ©igennomen, bie er in feinen Söorlagen finbet. SSn unfern Urfd^riften finb bie Eigennamen getoötinlic^ bolt au^gefd^rieben. S)ie 3;if(i)genoffen, bie ßuf^erS SGßorte filr fid) felbft unb nic^t für anbre anf= jeidf^neten, Ijatten ja gar leine 5ßerantaffung ba^u, bie Flamen bon 5Rännern, auf bie Suttjer ^u fpred^cn !am, äu üer'^eimtic^en; nur bie Site be§ 9lad)fd§reiben§ legte eg il^nen nal^e, gelüiffe immer tuieber borfommenbe 9kmen föic ÜLOctor MLartinus L[ulhcrus, Ph[ilippus MLelanchthon ober D[ominus Phil[ippus, D^octor HLieronymus S[cluirfF, iLacobus S[chenk, I[ohannes ALgricola, D[ux G[corgius, FLcrdiuandiis unb ä^nlii^e abjuüirjen. 5lurifaber bagegen Be'^anbelt bie (Sigcnnanien fet)r berfd^ieben. S3alb nimmt er fie üoH auggefc^rieben , fo toie fie in feinen 5]ortagen ftet)en, in feinen SLejt auf, haih fe^t er nur bie ?lnfang§bud5ftaben, batb löfet er ben Flamen gan^ au§ unb fd^reibt bafür 9t. ober 91. 91. ober ein i^ürft, ein S3ifd)Df> ein ^profeffor, ein S)o!tor, eine ©tabt, eine 9ietd^§ftabt ufto. Söo e§ fid§ um befannte unb mächtige SRönner ober um reidje ©tobte ber 9kd^barfdE)aft l^anbett, ba !önnte man meinen, 2lurifaber l^abc in feiner für ben 5Drud beftimmten 5trbeit ben Flamen au§ 5öorfict)t unterbrüdEt, unb Wi ben oft garten unb aud^ im 5lu§brudE fd^arfen Urteiten, bie ßut^er fäKt, toäre e§ begreiflid^, toenn Slurifaber ben Sebenben bie 9iamen il^rer SSorfa'^ien berfd^toiegen ober unter einer leid)ten .^üttc berftedt t)atte. 5Iber in aa'EiIreid^en anbern Stejten fc^reibt er bodE) unbeben!lid§ ben 9iamen bc§ jlönig§ S^erbinanb, be§ .^cr^ogg @eorg, be§ @räbifd)of§ 5ltbrcdt)t, ber Stabt ßeip^ig bott au§, obgleid^ Sutljer i^nen bie böfeften ^ortc gibt. 5lurifaber fd^eint alfo l^ierbei n^eniger au§ 53orfid)t ober an§ 9iüdfid)t auf feine ScitQcnoffen ge^onbelt 3u l^aben atö bem ^ufatt gefotgt ^u fein, unb biefer "^at il^m ^utoeiten übel mit= gefVicU. Söirft e§ nid)t faft !omifd§, ujenn 3lurifaber in 9Zr. 3573 bie einlcitenben SCßorte über y3ern'^arb öon S)ölen n)eglä|t unb bann bodj in ßut|er§ Sejte bie äöorte „mein lieber ^öern^arbe" ftel^en lä^t? Dber toenn er in 9Ir. 3327 nur ben 9}tonat§tag, aber nid)t bie ^a'f)re§aa'^l auö feiner 93orloge l^erübernimmt unb in ben Söorten: Jim 9ten be§ 9Jtat)en fam 3o:^anne§ geltariuS, ^rebiger äu S3., au 3). 9Jiartino unb fagt i^m biet bon feinen {J." htn Flamen granifurtä mit ^. abfür^t, toätjrenb ba§ f^. fonft bei 3lnrifaber „mit Bückten ju reben" ettoa§ ganj onbere§ bebeutet? Sßotttc 5lurifaber an foldien ©teilen ben 9iamen au§ irgenb= einem ©runbe nid)t öoE au§fd)reiben, fo t)ätte er beffer baran getan, bie gan^c ©teßc n^egaulaffen , benn toa§ folt fid^ ber ßefer babei ben!en, toenn SJnrifaber fdireibt: „9i. 91. l^at baS «iöt^um 9i. eingenommen" (9lr. 3796) ober: „2öie benn ein Sifd^of gefagt: „„ßä ift noc^ um ein Ileineä"" ic, \ooUt nid^t bon 9)1. sieben, ba^ er bem ^. befto nä'^er möd^te fein"? 3u^cilen fü^rt 5lurifabcr ben ßefer burd^ feine ^Ibfür^ungen fogar irre. Söenn er in feiner tateinifd^en Sßorloge (9ir. 1316) Cicenses finbet unb in feinem beutfdjen 2!ej;t nun ebenfalls bon bencn 3U 6. fdjreibt, fo fann niemonb babei an Sci^ beulen, unb toenn er au^ bent jungen iUateriuä ©todner ou§ 9iaumburg (9lr. 3739) einen „53aleriu§ bon 91." madjt, fo hjirb motjl jeber annetjinen, eS fei bon einem ßbelmann bie 9tebe. XL ©inlettung. SliiS bcn l^icr aufammcngefteÜtcn unb mit Setf^iieten IBetcgten Urteilen gel^t tüo'^t ba^ eine l^icrbor, ba^ 2InrifaBer§ 3lu§gaBe tjon SutljerS Sltfc^reben in fcl^r bieten ?ll6|d^nitten feine trene Übeife^ung, fonbern eine ]tf)x freie unb n)illfürtid)e SSiebergabe toon ßut^er§ SOßorten bietet. 9Benn \oix tro^bem 5Inrifaber§ 3lu§gabe in il^reni -gongen Umfang in Unfrer 5lu§gabe mieberobbrudEen, fo gej(i}iel^t ba§ — h)ie toir fd^on in ber allgemeinen Einleitung im 1. .55anbe ©eite XI l^erborgeljoben l;aben — in 9(tüclfid§t barauf, ba^ £ut:^er§ 3:ifc^reben iljren fegen§reid)en ©influ^ jal^rl^unbertelang faft nur in ber gaffung ausgeübt l^aben, bie Sturifaber il^nen gegeben tjot. ^iad^bem mir 5pun!t für 5puntt befprod^en Ijoben, mo§ an 5lurifaber§ Slrbeitämeife 3U tabeln ift, tooKen mir bod^ aud) l^ier nod§mal§ l^erborlieben, ba^ feine Überlegungen fel^r oft tabetlog, ja lobenSmert finb, unb aud^ an fold^en ©tetten, too Slurifaber ben urfprünglid^en STeji burd^ feine 3utoten entfteltt T^at, bringen bod^ immer bie ßlarl^eit unb SBa'^rl^eit bon Suttierg @}eban!en unb bie ßraft unb ber ©lanj bon ßutt)er§ ©prad^e burd^ bie übergcmorfenen Bütten l§in= burd§. S)arau§ erltärt fid§ bie gemaltige 3öir!ung, bie 5lurifaber§ 3lu§gabe auf bie meiteften Greife gel^abt l§at. 3lber aud§ für bie Sifd^rebenforfd^ung ift feine 2lu§gabe bon liol^em Söerte, benn fie l^at un§ ja'^lreid^e ©tüde er'^alten, bie ßauter» laä) in feine Sammlung B, nid)t aufgenommen l^at, unb bie and) in unfern ^anbfd^riften U^n nod^ nidjt nad^äumeifen gemefen finb. äöir merben be§|alb amar 2lurifaber§ 2lu§gabe, ma§ bie 3uberläfftg!eit ber ^^ejte betrifft, erft an ber legten ©tette in unfre Überlieferung einrei'^en, aber mir merben fie bod^ niemals au§ unfrer Überlieferung ftreid£)en fönnen. Über hk Duetten, au§ benen ßouterbadE) unb 5lurifaber bei ber 3ufanin^e"= fteüung i'^rer großen ©ommlungen B. unb FB. gefd^öpft l^aben, foKen bie legten 5lbfd§nitte Unfrer Sluägabe 9ted)enfd^aft geben, fomeit e§ bei bem guflanb unfrer Überlieferung möglid^ ift. — ^n ber Einleitung in unfern 6. 3lbfd§nitt finb mir nodj nidjt auf bie S^affnng unb ben SJn'^alt bon Sauterbad^g 9tad)fdjriften eingegangen, meil ber 6. 5lbfdjnitt neben ßauterbad)§ 9iad)fd^riften aud^ fotd^e 3Belter§ entt)ätt, unb meil mir bie ein= äelnen ©tüde nid^t mit bblliger ©emipeit bem einen ober bem anbern äumeifen fönnen. ^n unferm 7. Slbfd^nitt aber, ber au§fd§tieBlid§ ßauterbad)f(^e 9kd^fd)riften entl^ält, fönnen mir brei fünfte al§ d^arafteriftifd^ für Santerbad) feftfteHen: 1. Sauterbad) fdjreibt regelmäßig bo§ SDatum ju feinen ^flac^fdiriften l^inp; 2. Sauterbadj gibt fe'^r oft bie SSeranlaffung au ßut|er§ Söorten an, unb 3. ßauter- badj fd^reibt gern längere 9leben ßuf^erS im 3iifammen'^ange nad^. Cb Sauterbad^ feine 9lad§fd5riften fd^on in ben erften breißiger ^o'^ren unb in ben ;3al§ren 1536 unb 37 regelmößig battert l)at, biefe grage lä|t fic^ bei bem 3uftanb unfrer Überlieferung nid)t mit ©id^er'^eit beantmorten, bod§ fd^eint mir in unferm 6. 5lbfd^nitt, in ben Sieben bon 1536 unb 37, mand)e§ barauf l^inäubeuten, ha^ Sauterbad^ feinen 91ad^fd)riften bamalä nod^ nid§t regelmößig ba§ SDatum l)in3ugefügt, fonbern nur in längeren ^tt^if^enräumen einmal ein S)atum bei= gefc^rieben ]^at, fo mie e§ aud§ bie anbern Slifd^genoffen in il}ren 5iad)fd§riften au tun pflegen. 6rft im i^aljre 1538 batiert Sauterbad^ feine 9lad^fd)viften regel= mäßig, unb a^Jar berfäl)rt er babei fo, baß er an jebem 3lbenb, an bem er nad§= fdjreibt, i>a^ erfte ©tüd batiert; bei ben meiteren 9teben beSfelben 3lbenb§ mieberl)olt er ba§ S)otum nidit, bod§ meift er feljr oft burdj bie äöortc Deinde, Postea, Illo eintettuttg in ben 7. 3lbfd^niti. XLl die, Eodem die, Hoc die ii. bergl. barauf l^in, bo^ aUt btefe ©tüdc Big a«nt 6in» fe^cn eine§ neuen S)Qtum§ auf benfelben 2Ibenb fallen. S)ic gleid^e SlrBeitSlücife aeigen SouterbarfiS SageBuc^ aufg Sntir 1539 ^ unb bie ©tüiJe, bie SauterBod^ 6ei feinen fpäteren SSefudjen in äötttenBerg in ben Solaren 1541, 1542 unb 1543 nod^gef (^rieten ^at."^ 5E)ie feftc Datierung ber ©tüde ift ein Befonbcrer SSor^ug ber ^ladEifd^riften SouterBac^ä. SSäl^renb bie älteren Sifd^genoffen nur autüeilen ertoäl^ncn, in toeld§cm 3ufommenl^ang ober qu§ toelc^er Sßeranloffung ßutl^er bie äöorte gejprod^en l^at, bie fie nad^fd^rciben, gibt SauterBad^ fe!§t oft bie Slnregung äu finf^erä SOßorten an unb Berichtet un§, »er bamalS Bei ßutl^er getoefen ift unb il§n gefragt :§at, ober an toetc§e§ ©reigniö ßut^er an!nüpft, ober tüic hk 9tebc Bei Sifc^ auf bog unb jenes gcfommen ift. S)tefe ®enautg!eit in SauterBad^g SlngaBen ^ängt too1)i mit feinen genouen Dotierungen aufommen, benn wenn er on icbem Slbenb ba§ Saturn nieberfd^rieB, niu^te e§ if)m. foft öon felBft in bie S^ebcr lommen ju notieren, tooS an biefem SlBenb bor fid^ ging; oud^ Bei ben übrigen 5lif(^genoffen finb un8 bie öereinjelten feften S)aten getD51^nIid§ in fold^en einfü!§renbcn Söorten ju ßutl^erg 9iebe entgolten. ^Jür un8 finb bie genauen SlngoBen SouterBoc^S BefonberS tt)ert= toott. ©ie fül^ren un§ öiele 3Jlitglieber ber Sifd^genoffenfd^oft im ©(^ttjar^en i?Iofter unb manchen ouS ber ©c§or ber @äfte bor, Berid^ten üBer allerlei Keine ©reigniffc unb fntipfen an mond§e§ ©d^riftftüdE unb mond^en SSrief an, bie Bei ober iia^ %i]ä) Bon bem einen aum anbern toeitergegeBcn würben. Bwöjetten fd^ieBt ßouterBoc^ eine SlBfd^rift fotd^er ©d^riftftüdc atoifd^en feine ^flod^fd^riftcn öon Sutl^erS 2;ifd^reben ein; eBenfo fe^t er 9lad^fd§riften Bon 5Prcbigten, bie ßutl^er in ber ^ird^e gel§olten l^at, ätoifd^en bie 5Rac^f(^riften ber äöorte, bie ßutl^er Bei SLifd^e gefprod^en ^ot. 3)iefe fogenonnten fremben @tüd£e finb in ßouterBod^S SogeBüd^ern puftger al§ in ben üBrigen Urfc^riften, ober Borfid^tiger gefogt, fie faKen Bei ßouterBod^ mel^r in bie Singen, tocil er oft ben ©od^Beftonb ongiBt, UJöl^renb bie ÜBrigen Sifd^genoffen atoor aud§ fleinere ©tüdfc au§ $prebigten ßut^er§ ober au§ feinen ©d^riften ^wifd^en bie 2ifd§reben oufnel^men, oBer fie tun e§ ftiKfd^meigenb; eine einge^enbe Sßrüfung unb SSergleid^ung toirb too^rfd^einlid^ nod^ moni^eg ©tüdE in Unfrer 3lu§gQBe al§ „frembeg" ©tüdE noc^toeifen. SBei ber S3eurteitung biefer fremben ©tüdfe muffen mir unS eBenfoE^ Bergegentoärtigen, ba§ bie Sifd^genoffen nid^t für anbre, fonbern für fid§ felBft nod^gefdirieBen l^oBen; toir l)aBen fein &ted§t, il^nen einen Sßortourf au mod^en, toenn fie a^ifd^en ßutJerS 21ifd)reben oud^ ein= aelne SSriefe, ©utod^tcn unb SSiBeteintröge ßuttjerS ober ^u|erungen 3Jleland^tl^ong unb onbre frembc ©tüdfe einfd^ieBen. ©d^on Bei einem flüdE)tigen S)urd§Blättem Bon ßouterBad§§ 2!ageBüd^ern toirb e§ jebem auffalten, ttjie aol^lreid^ borin bie langen ammUin0 bau ^foncab Carbatuö. 2803a. (Cord. 1022; Zell. 375) 3Ba§ fielt l^ott, tomBt nid^t fort. Quod videmiis nunc in ditissimis monachis.^ Valeat igitur avaritia! Et principes, cum suramos tliesauros habent, omnibus fidunt, id est*, per illos pereunt. S)o S)octor .^ennig^ bie tüorft in ber fetütnieui;* ^elete, ftarB er Balb, t)nb 5 tuen i^ mid) ömb§ baU)en^ melden , !o(S^en toirb lomern, toirb id) halb fterBen. 2803b. (B. 2, 159) Pecuniae non est fidendum, et avaritia est Signum et praeludium mortis. 3Cßa§ gelt ^at, boS geltet ni(ä§t fort. Omnes monarchae ditissimi perierunt, econtra plerunque pauperes vicerunt. Maxi- 10 railianus tantum habebat 36000 fl., cum bellum illud deceunale cum Venetis ditissimis inciperet, attamen vicit. Ideo non est fidendum pecunia. Valeat igitur avaritia principnm! lam fertur ducem Georgium insigniter avarum esse; bQ§ tft ein |eid§en |um tobe. S)o S)octor Henninus bie tourfte in ber feuermouer ^oltte, mox moriebatur, önb U)an iä) mid§ t)mB§ bauen, 15 melden ^ !o(^en bc!ummerte, fo h)urbe id§§ nid^t lange treiben, fonbern balbe fterben. Walch NA. 218, 90; 1924. FB. 1,257 (4,90) eJetj tft ein 3ei(i)en be§ %ohe%] aitf (Selb unb ®ut foU moit jid) nic^t öerloffen. (A. 83; St. 251h; S. 234) „©emeimglid^ h)a§ ©elb t)at unb 20 mon fi(^ barauf Uexläffet, tote benn gejd^iet)t, boö getjet nid^t fort, nod^ bon ©tatt. 2)te aller= tcid^ften SJJonotc^en t)aben toentg (Slüdd gelobt nnb finb fd^änblic^ umfontinen unb in fltiegen gefd^logen iDorben, ba botgegen bie atmen UnDermögenbe , fo toenig ©elbe^ unb 93olf^ ge'^abt, ©lüdf unb 6ieg gct)obt. 2öie Äoifet 3Jiojiniiüonu» , ba et ben äe'^enjätittgen ßtieg toibct bie Söenebiget, fo bod^ fe^t xeiäi unb uiäd^tig fiitb, anfing unb gleid^tool obftegete. 2)otum foÖ 85 man fid^ nid^t ouf ®elb uub ®ut öetloffen, nod^ ttaucn. 3Der 3-ütften ©eijen, ©d^inben unb ') Wrampehneyer: monarchis; F. und FB. haben allerdings monarchis vof sich gehabt. *) Wrampelmeyer löst das Zeiclien fivr id est in et auf. *) Der berühmte Wittenbergisclie Jurist Dr. Henning Göde, gest. 21. Januar 1521. Sein Epitaph ist in der Schloßkirche in Wittenberg erhalten. *) geuetmauer ■= Esse, Schornstein. Dietz 1, 662. •) LtUher und Käthe bauten 1532 den großen Keller, der am 12. Juli einstürzte, •) Anstatt des richtigen melden Jcairigiert Bindseil unpassend: metfen. fiut^et^ SBerle. Zifd^Teben 3 1 ^ ^ic ©aramlung tjon Sionxab SorbatuS. 9lr. 2804 a— 280Gb ©droben fal)rc immer '^in jum genfer. 3Kon foget, bofe C>eic309 ®eotge j^t fetit geiaig fein foH; ba§ ift ein ^eid^en aum 2:obe. S)o ®. ^enningu? ®öbe bie SGßürfte in bet g^euermäuet jät)lete, ftarbe er balbe botiiod^, unb toenn ic^ mid^ um§ S3rouen, aJiäljen unb Äod^en k. belümmerte, \o toürbe iä)i nid^t long treiben, f»nbern bolb fterben." 2804a. (Cord. 1023; Zell. 375) Inferior non debet gloriari adversus & superiorem, sed inferiorem; (Zell. 376) ut nxor mea potest gloriari erga^ familiam, sed non erga nie, sicut gloriatur David de sua iustitia, quam habebat erga homines, sed non erga Deum.^ 2804b. (Math. N. 458) David cur glorietur suam iustitiam, cum tarnen dicat se peccatorem esse? Erga homines fuit iustus, non erga lo Deum. Superius non debet iudicari ab inferiori, sed contra^; ut uxor mea potest gloriari erga familiam, sed non erga me. Cord. B. 93; Math. N. 666; Walch NA. 1924. 2805. (Cord. 1024; Zell, 376) Insignis honestas fuit veteris saeculi, quod hinc possum ostendere: Quidam popularis obviam venit parenti meo is pirreto* tectus caput; illi dixit parens^: Lege mihi has litteras. ßespondit ille se hoc nescire. Cui ® parens: ©o \ä)laä) btr'' bo§ önglud QUff bcn !o:pjf! SCßorumB tregftu ben ein |)inet?^ Ita cum audivisset se alium qnen- dam satis humilem vocare Bartholdum, dixit servo suo: ^Jltcl, Jttd^t tne^t 9itcl, sed Nicolaus vocaberis. 20 Zwick. 63c; Walch NA. 1924. 2806 a. (Cord. 1025; Zell. 376) Omnia» tempora euangelii per vitia sunt corrupta, Sodomis^** tempore Noah, Abraham, Christi, apostolorum. 6» inu§ ül^O ergeben. Nunc avaritia perdit euangelium. 2806b. (Cord. B. 35) Orania^^ tempora euangelii invulgati ^^ a condito as mundo Sodomitico*^ vitio^* corrupta ^^ sunt. Tempore Nohae, Abraham, Christi ^^ impiissime et ingratiss[ime vixit mundus. Ita nunc nostro tempore vel^' saeculo homines sumptuosissimi ^^, sordidissimi avariores^^ sunt quam *) Cord. B.: adversus. *) Cord. B.: -\- etc.; zum Inhalt vgl. Nr. 2787. ») Text: — contra; ergänzt nach Math. N. 666. *) pirretum, vgl. L. Diefenbach, Glossarium unter biretum. *) Zwick, beginnt: Insignis veteris saeculi honestatis cere- monia fuit. Nam cum patri meo advenisset quidam vulgaris, ein '^euer, birreto ornatus, dixit. *) Zwick.: — ille . . . Cui. ') Zwick.: bid^. *) Zwick, schließt hier. •) Cord. B. 56^ geht mit Cord., nicht mit Cord. B. 35 zusammen. **) Cm-d. B.: Sodomae. ") Math. N. mit der Überschrift: Euangelii tempora vitiosissima. •*) Zwick.: evulgati. *') Math. N.: Sodomis. ") Zwick.: peccato. '*) Zwick.: occupata. *•) Ztvick., Math. N.: + apostolorum. ") Math. N.: Ita nunc meo; Bai\, Zwick.: — tempore vel. •*) Zwick. : praesumptuosissimi. *•) Text: avaritiores. ^r. 280'? a. 2807 b 24. ^ottmUx bi§ 8. ©eaemtet 153ä. 3 antea, non porrigentes manns pauperi. @§ mu^ alfo gelten ^; aber itten ^ «tan teufc^en hJirt^ foHen toir* tnol erfarcn.^ Cord. B. 56b; Math. N. 462; Farr. 13; Bav. 1,903; Clm. 937, 165^; Zwick. 67; Walch NA. 1924. 5 FB. 1, 19 (1, 15) aSo ®otte8 2öott geleitet toitb, bo jinb bie Ü3eutc am böfeften. (A. 6; St. 12; S. 9i^) „3u aüen Seiten üon SInfang ber äßelt too Sottet SSJoit rein gele'^ret unb geprebiget toirb, bo finb bie Seute om ätgeften unb get)en bie größten unb gräutid^ften ©ünben im ©c^toang, toie jux 3f't 9ioa^, "ÄbtotjamS unb be§ ^erxn 6f)tifti unb ber ^Ipoftel ; benn ba t)at bie Sßelt om oUet gotttofeften unb in ber fjöd^ften Unbonf borfeit unb 10 JBoS^eit gelebet. 3llfo finb oud^ j^t ju nnfer 3"^ ^ic ^eute gor Dermefjene Unfläter unb Diel geijiger, benn fic äuborn jemoU getoefen; fie l)ülfen ungerne einem 5lrmen mit einem ^eUer. ^ber e§ foU olfo gc^en. 3Efbo(^, toenn mon fie töufc^cn toirb*, bo» foÜ mon tool erfolgten.'' 2807 a. (Cord. 1026; Zell. 376) Qui non vitia mulierum, sed coniugium ipsarum cum sacer- (Zell. 377) dotibus criminantur, impii sunt nebulones, blas- 15 phemantes bonam creatiiram Dei, sicut Crotus'' facit laudans interim suuni Magnntinum, qui nuramos tantum ainat. (Cord. 1027) Non statim homines propter quaelibet vitia contemnendi sunt. Neque etiara pulchram faciem ideo contemnimus, brutltb bo§ be§ !^eupt§ f(i^euPQU§ bran fte^t. Et Dens mu§ leiben, ha^ oüe fein @ott§ binft Unter 20 bem fd^ei|!^au§ gefd^el^e, bcn c§ ft^et ia ob bem munbc. 2807b. (Math. L. (51)) Crotus blasphcLmus coniug[ii sacerdo[tum. Crotus blasphemus coniugii^ sacerdotum' scribens: Sanctissimus episcopus Moguntinensis nullis molestiis plus exagitatur quam foetidis et putridis^** cunnis. Ita ille irapius nebulo oblitus suae raatris et^^ sororis^^ creaturam^^ 35 Dei audet blaspihemare, per quam^* ipse natus est.^^ Si mores mulierum accusasset, tolerabile'^^ esset ^'', sed naturam et creaturam conspurcare est impiissimum. Quasi ego faciem hominis propter nasum contemnere vellem! Nasus^^ enim^* est latrina capitis, ft^et einem bber bem maul, immo ipse Dens mu§ alle gebet tinb ®ott§ bienft önter bem f(3§ei§l^on§ gef(|e'^en laffen. so Farr. 3171»; Rhed. 178^; Zwick. 63 «; B. 2, 348; Walch NA. 1210, 181 ; 1924. ^) Zvnck., Math.N.: ergeben. *) Text: toem. ^)Math.N.: teufc^et. *) Zwick.: fot man; Math.N.: foflt man§. *) Zunck. fährt fort: ^ä ift tauff Unb hJefen (lies: crefem^ on ber Jtielt berloren. Qui nullis modis Deo potest lucrari. Ante ortum euangeliuin tantos labores, pericula subiit, ut Deura baberet propitiura. Singen in gongen furifen ju ©. 3acob bnb marterten fid^ jU tobt. Sed cum Deus gratis ofFert remissLionem peccatorum in suo verbo et sacramentis, bo» tooUen tüir nit t)aben, toerben enth)eber bie ergftfn buben ober greulit^ften h)erdE()eiligen. Vgl. hierzu Nr. 2551 und Nr. 2533. •) Ein Mißverständnis Aurifahers. '') Crotus Mubianus. *) B.: blasphemans coniugium. *) B. fährt töricht fort: Scripsit sanctissimus episcopus Moguntinensis se nullis molestiis plus exagitari usw. '") B.: putidLs. ") B.: — et. ") Farr., Zwick., B.: sororum. ") B.: creaturarum. **) B.: blasphemare membrum, per quod. ") B.: sit. '•) Text: tollerabile ,' B.: tolerabilius. ") B.: fuisset. '*) Bhed. setzt erst hier ein. '•) Zivick.: — enim. 1* 4 5£)ie ©ammtung öon flonrob 6orbotug. 3ix. 28Ö8 a— 2Ö09 a FB. 4,151 (43,181) S). 6rotu§ ift ein Säfteret be§ hjetblid^en ®ejd)le(3^t§. (A. 464; St. 453; S. 414»') ^octor 6rotu§ ift ein Wtiflct Säfterer unb ©d^änber bev ^tiefter= @£)e getoejen unb f(|riebe in einem SBuc^e aljo: „^Sanctissimus E]piscopus Moguntinensis nullis molestiis plus exagitatur quam foetidis et putridis cunnis."" Vorüber 2;octor 3JJortinu§ Sutl)er fef)t jornig toax unb f^Drad^: „^fui bic^ an, bu gottloser unb tieiltofer 9)hnn! 5 3ft benn beine ^Jinttet fein SBeib geiüeft? Ober bift bu atteine rtiber bie Statut unb ®otte§ Otbnung ou§m JBolfom gehjoci^fen unb !)ctfür fominen? 2)u fottt an beine 2)tutter unb ©(^toefter gebenfen unb ®otte^ ßreatut ni(^t alfo läftetn unb fd)änben, batbon 6t)riftuä felbft geborn ift. ^kn ^ätte e§ leiben fönnen, bQ§ er; ber SÖSeibet böfe ©inne, Ungeberbe unb bbje ©itten getabelt unb geftroft tjätte; nber i()re ^latnx unb bie ßteatur tierune'^ren, ba§ ift gar tenfelifc^. 2)enn lo h)ie tooÖt mir^ onfte^eu, rtenn id^ be§ ^Dlenfd^en Slngefici^t tabeln unb üerod^ten hJoIIte baxüm, bafe bie 9iafe mitten im 5Ingefid^te ftel)et, unb bie ^a]t ift onberg nid^tS benn latrina capitis, unb ftc!)et einem über bem TOout, unb unfer §err ©ott mufe it)me gIeid)h)ol ba§ (Sebet unb allen ®otte§bienft unter bem gefd^elien laffen!" 2808 a. (Cord. 1028; Zell. 377) Experientia videmus efficaciam veritatis 15 divinae, quia quo plus ^ illa legitur, eo magis afficit. Hoc Cicero omni eloquentia siia non faceret. ßr fon Titlet üBer fi(^; fte muffen crniber Bleiben. Alioqui valde miror Ciceronem, quod in tantis negotiis tanta scripserit et legerit. 28081). (B. 2, 176) Experientia ostendit efficaciam veritatis dtvinae; quo plus illa legitur, eo magis afficit. Hoc Cicero omni sua sapientia et 20 eloquentia non potest, qui in Si:pientia humana fnit altissiraus. ^axi^ obtt ntd^t öBer ftd§. 6te ntu§ ^tenieben Bleiben. Cicero ^ sapientissimus fuit et plus scripsit omnibus philosophis, omnium Graecorum libros perlegit. Miror hunc hominem in tantis negotiis tam multa legisse et scripsisse. Walch NA. 1563,5; 1924. 25 FB. 4,409 (59,10) Seßat)rl)eit ift Iräftig. (A. 535; St. 1^; S. 1^) „äöir fe^en§, unb bie ©rfofjrung le^retö un§, h)ie fräftig unb getuoltig göttlict)e 2ßa't)r'^cit ift; fie bringet burd), ob fie iool ge'^emmet hjirb; je mel)r man fie liefet, je mel)r beUjegt fie, unb nimmt ba§ ^erj ein, moc^t onbere unb gute ©ebanfen; tvtlä)^ ßicero, ber bod) ber befte äiebener getoefen ift, mit qE fetner 3Bci^t)eit unb äöolreben'^eit nid^t öermod^t l)ot, ber bod^ in menfcl)lid)er 3o 2öei§'^eit unb Serftanbe am ^öd^ften fommen ift, fonn aber nid)t über fic^, fie mu§ "^ienieben bleiben." FB. 4, 598 (73,5) Ar oft @otte§ reine§ ÜÜortS. (A. 585i>) „®ie grfal)rung 3eiget on, toic froftig bie 2Bol)rt)eit ®otte§ ift. 3e me^x man fie liefet, je me'^r toirft fie. ®o8 fann ßicero mit aller feiner 2ßei§^cit unb Sffiolreben'^eit nid^t, ber bod^ in menfd^lidjer Söei^^eit 35 ein fe'^r I^o'^er, furtreff lid^er 3JJann getoeft ift. 3lber biefelbe fann nit^t über fid^, fie mufe bo unten bleiben. 2809a. (Cord. 1029; Zell. 377) Iuris* Studium est plane sordidum artificium, et nisi pecunia esset, nemo illi studio vacaret. Cras creabitur nova vipera contra theologos. 40 ^) Text: quis; korrigiert mit Wrampelmeyer nach S. *) acil. sapientia humana. ') Aurifdbers Text zu dem Folgenden siehe unter 8. 457 Anm. 1. *) Aurifahers Text siehe Bd. 1 S. 527 Anm, 2. 3lx. 2809b-2812 24. 9loöcmbet biS 8. Dezember 1532. 5 2809 b. (Cord. B. 63) Cum ^ sequenti die renuntiatus ^ quidam doctor iuris, dixit Luth[erus: Cras creabitur nova vipera contra theologos. Iuris' Studium est plaoe sordidum artificiura, et nisi crumenam impleret*, nemo huic studio operam daret.' ^Juriften, böfe (^rtftcn. 5 *Nr. 1043 (Ror. Bos. q. 24 f 50). — Math. L. (167); Farr. 357 b; Rhed. 159; Walch NA. 1475,3 extr.; 1924. 2810 a. (Cord. 1030; Zell. 378) Adam fuit homo simplicissimus. Non credo eum incendisse candelas nee scivisse sevum in suo corpore bovem habere neque mactasse pecudes. ^[^ tounbert, tüo et bic pet| f\aii genotncn. 10 Sed dubiuni non est, quin corpore fuerit speciosissimo et octavum nepotem vidit. Noah ® autem sapientissimus fuit, quia multis tentationibus vexatus. 2810 b. (B. 1, 244) Credo Adam hominem fuisse simplicissimum et modestissimum neque arbitror eum candelas accendisse; l^at ntt gctouft, boS ber oä)%t bnltef int tetBc l^oBe, neque adhuc mactabat pecudes. Wi^ tounbert, 15 tüO er bie pel|c genotncn T§at. Praeterea hie homo Adam haud dubie specio- sissimus fuit, ita longaevus, ut octavum videret nepotum ^ usque ad Noah, haud dubie sapientissimus et variis tentationibus bene exercitatus, in summa temperantia vivens neque vinum neque cerevisiam bibens. ^ä)^ itJOlt, hci^ bQ§ biet breuen ntt erbac§t Ineve, ban e§ tüirbt fer ötl getreibe mit |u Brad^t 20 bnb ni(^te§ guttc§ öeBreucn. Walch NA. 158, 80; 1924. FB. 1, 189 (3, 80) 2ßa§ Slbam für ein 2ncnfd^ fletocfeu fei. (A. 61^; St. 119»'; S. HO) „Ibom ift ein frommer, einfältiger 2J?ann gelüeft, fd^led^t nnb geredet. ^6) glaube ni(i^t, ha% et t)nbc ßid^te üngejunbet nnb gebrannt. 6r '^ot ntc^t gelou^t, ia^ ber Dd^fe Unfc^litt im 25 Selbe gel)abt, benn er fd^lnc^tet bamolö fein 5Bte^; mic^ tounbcrt, h)o er bie ^elje genommen '^nbe. @r Joirb ober ol)n 3h5ctfel gar ein fd^öner 3J?enfdö gehjeft fein, ber fo lang gelebt "^at, bofe er ilinbölinber in§ aä)k ®tieb, al§ 9tool), gefe'^en l)ot. 3fft gehjife gor ein flnger ber: flänbiger 3)lann getocft, fe'^r tool)l bcrfud^t unb geubet mit mond^erlet 2lnf ed^tungcn. " 2811. (Cord. 1031; Zell. 378) Maior horum charitas,. quia manebit in i.Roi.13,13 30 futuro saeculo. *Nr. 786 (Ror. Bos. q. 21 f, 16). — Walch NA. 1924. 2812. (Cord. 1032; Zell. 378) Lex^» verein est labyrinthus et iustitia ') Math. L., Farr. und Bhed beginnen: 3^urtften, id est, böfe djtiften. Dixit Doctor Martinns: Cras creabitur usw. *) renuutiandus esset? ') Math. L., Farr., Rhed.: -\- eniui. *) Math. L.: repleret. *) Math. L., Farr., Bhcd.: studio vacaret. Die Parallelen schließen hiermit. *) Cordattis bezieht Luthers Worte unrichtig auf Noa; in B. und FB. spricht LutJier iveitcr von Adam, und das ist richtig, wie in B. das dem Adam unbekannte Weintrinken beioeist. '') Unfd^lttt, mhd. unslit, unslet. Lexer 2, 19.38. ») Rebenstuck: nepotem, doch läßt sich nepotum halten. ») Ob die Schlußtcorte noch zu dem Vorangehenden gehören, ist nicht sicher. Luther hat sehr oft ähnliches gesagt. *") Aurifabers Text siehe unter Nr. 1214, ebenda B. ") Coid. B.: — vere. g S;ie ©ammlung Don Äontob ßotbotuö. *Jlr. 2813 a— 2817 eius Minothaurus, id est, figmentum non ducens ad salutem, sed trahens ad iuferos, licet ipsa historia sit verbum Dei.^ *Nr. 1214 (Ror. Bos. q. 24^ 83). — Cord. B. 93; Walch NA. 425, 31 in.; 1924. 3813 a. (Cord. 1033; Zell. 378) Omnes victoriae sunt iraagines Christi victoris.^ ^ 3813 b. (Cord. B. 56^) Omnes victoriae sunt imagines Christi victoris.^ ©0 offt ha^ toortlein jotncn gBrouiJ^t toirb in bcr l^Leiltgen |(3§rifft, fo '^cifft 3cf. 7,i4e§ ein noturlid^ tnenfd^ öon leib önb blutl). EsaLiae 7: @§ fol eine iunc!= Iliqu etc. Cord. B. 93; B. 1, 186; Walch NA. 1924. lo 3814. (Cord. 1034; Zell. 378) In* idolatriam facile oinnes incidimus, quia omnes natura sumus idolatrae, et cum idolatria nobis sit cognata, placet nobis maxime. *Nr. 1215 (Ror. Bos. q. 24*, 83). — Cord. B. 93; Walch NA. 245, 7; 1924. 3815. (Cord. 1035; Zell. 379) Deum^ nolle, ut coniugium dirimatur, 15 Optimum est, alioqui enim ipsum desineret et cessaret, cura liberorum pericli- taretur et oeconomia caderet, et deinde ipsa quoque politia et religio negli- geretur. Est autera coniugium basis^ oeconomiaCj politiae, religiouis. *Nr. 1216 (Ror. Bos. q. 24^, 83). — Walch NA. 1133, 17; 1926. 3816. (Cord. 1036; Zell. 379) Unum'' est et idem Spiritus, sed duo 20 habet officia^: Spiritus enim gratiae facit nobis Deura gratiosum et nos gratiosos Deo, Spiritus vero precum, qui orat pro nobis et toto mundo, ut bona veniant*, abeant mala. Spiritus gratiae alios^' docet, Spiritus precum orat, ut sanctificetur nomen Dei, regnum eius adveniat etc.^^ *Nr. 787 (Ror. Bos. q. 24f, 16). - Cord. B. 93; Zwick. 63 c; Walch NA. 354, 1; 1926. as 3817.* (Cord. 1037; Zell. 379) Omnis^^ iurista est hostis et inimicus Christi, quia stant a iustitia operum et illi serviunt. Qui vere inter eos christianus est, tanquam monstrum est et cogitur mendicare et vocatur a iuristis seditiosus. *Nr. 1217 (Ror. Bos. q. 24f, 83). — Cord. B. 93; Walch NA. 1476, 5 in.; 1926. .10 ') Cord. B. fügt ohne Absatz Nr. 2813 an. ^) Cord. B. 93: victoriis etc. 3) Text: victorias. Diese Worte sind im Text die Überschrift zu dem Folgenden, das inhaltlich aber mit dem Vorhergehenden ivöhl nicht in Verbindung steht. *) Aurifabers Text und B. siehe unter Nr. 1215. *) Aurifabers Texte und B. siehe unter Nr. 1216. •) Text: babis. '') Aurifabers Texte und B. siehe unter Nr. 787, das mit unsrer Nr. 2816 fast wörtlich übereinstimmt. *) Zioick. beginnt: S^piritus S^anctus habet duo officia; dann geht Zwick, mit B. zusammen. ») Gord.B.: -j- et. *") Cord. B.: alias. 1») Cord. B.: — etc. '*) Aurifabers Text siehe Bd. 1 S. 143 Anm. 5, B, unter Nr. 1217, 9it. 2818— 2819 b 24. 5Robeinbet bt§ 8. ©eaeniBet 1532. 7 2818. (Cord. 1038; Zell. 380) Parentes^ maiori cura custodiunt et coercent liberos suos quam raagistratus subditos. Ideo dicit Moses: Nun-4.s(Rofeii,i2 quid ego vos genui? Habent enim parentes dominium naturale et spontaneum super liberos, ein felB getüad^fen '^erfd^afft; illi autem tractum habent et 5 coactum, ein gcttiad^t Imperium. (Cord. 1039) äßo öatet Unb mutier ntd^t tnel^r tan, ha mu§ her l^entfer OUSttd^ten t)nb rechen. Et magistratus custodes sunt quarti praecepti tote blC !q| öBer bie tneu^e. Ideo maior est eorum dignitas, et^ reverentia maior esse debet parentum, quia fons sunt et origo quarti praecepti. 10 *Nr. 386 (VD. 152); *Nr. 1218 (Ror. Bos. q. 24f, 88). — Zwick. 54; Walch NA. 169,63; 1926. 2819 a. (Cord. 1040; Zell. 380) luristae non debent esse rabulae et causidici, sed iurisconsulti et qui reddunt rationem. Quando autem hoc in eis contemnitur, agere causas coguntur. Italiae autem sunt in pretio; ibi 15 enim 300 fl. habent, ut in Germania vix 100 numerantur iurisperito. Et pastores deberent largo victu nutriri; (Zell. 381) verum cum hoc non fit, coguntur rus colere, oeconomi esse etc. 2819b. (Math. L. (167)) Iuris consulti. luristae non debent esse rabulae et causidici, sed iurisconsulti.' Non debent ipsi agere causas, sed- 20 consulti reddere rationem. Sed quia vili* penduntur, ideo necessitate coacti causas agunt. In Italia iurisconsultus 400 ducatos pro stipendio habet, ubi in Germania vix 100 fl. habet. Ideo coguntur agere causas. Sicut et pastores et praedicatores ^ deberent esse bene provisi; sed quia hoc non est, ideo coguntur, sed immerito, rus et agros colere et oeconomias exercere. 35 B'arr. 857; Rhed. 159; Math. N. 390; Walch NA. 1519, 56; 1926. FB. 4, 537 (66, 56) Suttften foUen totf)en. (A. 570b; St. 516i>; S. 470) „Sunfiten f ollen nid}t Rabulae, ^ungeni'tefd^er nod^ ^rocuratotcn fet)n, fonbern Sfled^tgberftönbtge, bie ba 5Ratl)f(i)läge fteUcn unb be§ fRediten berichten, tonö 9ied)t tft; nid^t ^jrocuriren iinb fütm ®erid)t einem feine ©nc^e füt)ten unb SBort jpel^en, fürnet)mlid) 3)octorc§; foUen nur Slbbocatcn fet)n, 30 fo ha tici^ten, h)a§ in 9icc^ten gegrünbet tft. 31ber toeil mon tf)r fonft nid^t achtet, unb geringe Sefolbung gibt, fo muffen fte, ^ott) 'ijalhen geatoungen, procuriren. 3n stalten gibt man eim ^uriften tool ein 400 ober meljr ©ucoten ju 33efolbung ein Sfa^r, ba einer in 5Deutfd^lonb nur 100 'ijat; brüm muffen fie pxo-- curiren unb Baä^tn annctjmen unb fü'^ren. SlHeine mögen fie 3ufel)en, unb nid^t ouS llnred^t 35 hjollen 9ie(%t mod^en, ober toteberüm, bie ©ad^en nid^t fürfe^lid^ aufjie'^ert unb t)crfdf)Ieifen, um§ ®elb§ totllen. SRan foHte il)nen Sefolbung geben, ba§ fie ftd^ el)rlid} erhalten fönnten, mie mon benn ouc^ fromme, red^tfd^affene, treue 5pfarr^err, ße'^rer unb ^rebiger tool foUte betfeljen; *) Aurifabers Texte siehe unter Nr. 386, Math. L. und B. unter Nr. 1218; Zvnck. geht mit Math. L. zusammen. Die ursprüngliche Parallele Nr. 386 ist das vorletzte Stück vor dem 30. November 1532. *) Wrampelmeyer : at. ') Math. N: — sed iuris- consulti. *) Math. N.: viles. ») Math. N.: — et praedicatores. g Die ©amtniung öon Äontob 6otbotu^. 9lr. 2820—2824 toett e§ aber nid^t gcfd^idjt, |o muffen fie, toietool unbillig, it^ ?tdEctboucn8 unb bet $ou§^oltung tootten, bomit fie fid^ mit 2öeib unb flinbern etnät)rcn." 2820. (Cord. 1041; Zell. 381) Miserrimi sunt, qui ^ sua sorte ^ non simt content!. Quorum vere miserorum multi sunt in aulis, qui cum domi satis abundant', tamen in aula plus quaerunt pecuniae vel gloriae. » Walch NA. 1926. 2821. (Cord. 1042; Zell. 381) In Genesi considerandum est, quid et quando Dens loquatur, et quis effectus sequatur verbum, vel quid faciant ad dictum verbi pii vel impii, alioqui omnia videbuntur tibi ridicula. *Nr. 788 (Ror. Bos. q. 24f, 16). — Walch NA. 1926. lo 2822. (Cord. 1043; Zell. 381) Historiae in bibl[iis sunt exempla fidei, velut exitus ex Aegipto est historia et exemplum magnae fidei; ita iudicandum est de aliis. *Nr. 789 (Ror. Bos. q. 24 f, 16). — Walch NA. 1926. 2823. (Cord. 1044; Zell. 381) PsaltLerium *, EuangLclium Ioh[annis, i5 Paulus foHcn in bcr !ird§cn geprcbiget tücrben önb HciBen pro pugnantibus, pro vulgo vero Mattheus. *Nr. 790 (Ror. Bos. q. 24 f, 16). — Walch NA. 1417, 11 in.; 1926. 2824. (Cord. 1045; Zell. 382) David ^ psalmos edidit« doctrinales, prophetales, oratorios et gratiarum actionis.'' Filii autem" Chorah® eitel 20 gJi. itotroft^faltn. Inter propheticos ^° praecipuus est: Dixit Do[minus.*^ Inter spf. 51; 32 doctrinales praecipue^^: Miserere mei, Deus^^; Beati, quorum^*; De pro- '•J3f. i30;U3fundis '^; Domine, exaudi orLationem meam.^^ Isti enim docent^'' remis- s[ionem p[eccatorum contingere sine lege. Ideo sunt psalmi mere^^ Paulini. g}j. 130. 4 Quid enim aliud est: Quia apud te propitiatio est, ut timearis*'*, quam quod 25 SRöm. 11, 32 Paulus dicit: Omnes conclusit sub peccato^**, ut omnium mi[sereatur? Ut timearis^i, ba§ aHc fur bir ha^ ^utlin muffen oB^t^en, ut nemo gloHetur in sua iustitia, et ut re[missio pec[catorum sit ^^ propitiatio '^'j non meritum. *Nr. 791 (Ror. Bos. q. 24», 16b). - Cord. B. 74; B. 2, 224; Walch NA. 1417, 11 extr.; 1926. 30 *) Teact: quia, woM nur verschrieben für qui. *) Wrampelmeyer : sorte sua. ') Wrampelmeyer: abundent. *) Awrifabers Text siehe unter Nr. 790. *) Aurifahers Text siehe unter Nr. 790. •) B.: composuit. '') Cord. B,, B.: propheticos, orationes, gratiarum actioues. ') Wrampelmeyer und B.: — auteni; Text und Goth. B. haben es. ») B.: -\- fint; besser ergänzt man aus dem Vorhergehenden: ediderunt. •") Cord.B.: + autem. •') Cm'd.B.: -\- Domino; Cord.B.: -f etc. ^^) Wrampelmeyer: — Inter doctrinales praecipui. ") Cord. B.: -{- etc. '*) B., ähnlich Card. B.: -\- remissa etc. •*) Coi'd.B.:-\-&ic. '*) Cord.B.: etc. ") B. fährt fort: quod remissio peccatorum contingat sine lege usw. '*) Cord. B.: vere; B.: omnino. i") B.: -\- etc. *") B.: peccatum. *') B.: -{- id est. *^) -ß.; et ut stet propitiatio. *') Cord.B.: + et. 9lr. 2825—2829 24. 5Roöembet bi§ 8. 'S)e^tmbn 1532. 9 2825. (Cord. 1046 ; Zell. 382) Allegoriae ^ si ad fidem omiiia referantiir, bonae sunt et laude dignae; ad mores vero relatae periculosae sunt. Odio autem eas ob id potissiraum, si magis mores adiuvant quam fidem, et si immodicae sunt, historiam extenuant. 5 *Nr. 1219 (Ror. Bos. q. 24?, SB^). - Walch NA. 1338, 1 in; 1926. 2826. (Cord. 1047; Zell. 382) Hiob^ est exemplum misericordiae Dei et ostendit utcunque sanctum (Zell. 383) tarnen' tandem in gravissimam tentationem labi posse nee tarnen deseri * sanctum et rursum eum relevari misericordia Dei.^ Puto autem ipsum vixisse tempore Salomonis. Ijibrum 10 autem eius historiam esse sentio, neque tamen ideo credo omnia ista ordine facta esse, quae scribuntur. Opinor etiam illum in hunc ordinem ^ ita con- gestum esse et dialogum ab aliquo bouo magistro. Fuerunt autem multi sapientes et sancti viri sub Salomone, qui delectati sunt istiusmodi libros scribere. 15 *Nr. 792 + *Nr. 794 (Ror. Bos. q. 24^ 16^). - Cord. B.93b; Walch NA. 1422, 6 extr.; 1926. 2827. (Cord. 1048; Zell. 383) I^genda' S. Georgii in se continet pul- cherrimam allegoriam politicam. Puella est politia, quae infestatur a dracone, qui est Satanus. Infestat autem nunc famc, nunc peste, iam bello devorat 20 ac vastat, donec veniat aliquis caesar pius ac fortis, qui eam restituit ac defendit. *Nr. 1220 (Ror. Bos. q. 24f, 83 b). _ Walch NA. 1341, 4; 1926. FB. 4, 313 (53, 4) ©. ÖJeotgen Segenbe. (A. 510b; St. 312b; S. 287) „afn ©. ©eorgcn ßcgenbc bebeutet bte Jungfrau bie redete d^tiftlid^e Ätrd^e unb ^oücet), betbc 9legiment. ®cr 25 2)rod^e bebeutet ben ©otan, bet fte fteffen unb betjd^lingen toiH burd^ jeine ©d^uppen, bie %))xanmn uiib 9Jotten. 3lber ®ott t)S(t über i^nen, bt§ irgenb ein ftommei .ffaifcr ober 3fttrft fönte, bet [ic ]ä)m unb errettet.* 2828. (Cord. 1049; Zell. 383) I^egenda« Margaretac allegoriam habet ecclesiasticam. Est autem ecclesia" nobilis virgo ac speciosa gemma, Oli- 30 brius tyrannus (Zell. 384) est mundus, qui adversans ecclesiam conicit in carcerem, ubi a dracone vexatur Diabolo nee potest se a gravi illa tentatione explicare nisi ipsa arrepta cruce, id est, Christo, qui solus fugat et superat Sathanam. Similis est^" de Christophoro etc. *Nr. 1221 (Ror. Bos. q. 24', 83b). — Walch NA. 1340, 2; 1926. 35 2829. (Cord. 1050; Zell. 384) Angeli'^ sunt proxime nobiscum^^ et ') Aurifabers Text und B. sidie unter Nr. 1219. *) Aurifabers Text sie/ie unter Nr. 792. ») Cord.B.: — tamen. *) Ccrrd. B.: deleri. ») Card. B. schließt hier. •) Text : ordine. '') Einen 2. Text Aurifabers und B. siehe untei' Nr. 1220. ') Atiri- fabers Text und B. siehe unter Nr. 1221. •) Text: Ecclesiastica. "*) sal. allegoria. ") Aurifabei's Text und B. siehe uniei' Nr. 1222. *') Cord. B.: sunt proximi iuxta nos. 10 3>te ©amtnlujtg bon Äonrob ©otbatuS. 9lt. 2830 a— 2831 ciistodiunt nos et creaturas Dei iussu eius.^ Habent autein ad defendendum longas manus, iit facile^ Sathanam propellant volentem nocere, et sine labore citissime ad nos veniunt^ pro conspectu Patris stantes iuxta solem.* Et Diaboli etiam proxime sunt nobiscum omni monaento insidiantes nostrae saluti et vitae, prohibentur autera nocere ab Angelis ; quo fit, ut uon semper s noceant, qui^ semper volunt nocere. (Cord. 1051) Multi Daemones sunt in^ silvis, in aquis, in locis palustribus ac desertis, ne noceant hominibus. Alii sunt "^ in densis ^ nubibus, qui excitant tempestates, tonitrua, fulgura, grandines, aerem inficiunt. Quae^ philosophi et medici naturae ascribunt et nescio quibus causis etc. lo *Nr. 1222 (Ror. Bos. q. 24f 83b). _ Cord. B. 56b; Walch NA. 698, 3; 1926. 2830a. (Cord. 1052; Zell. 385) In Stramine, melius autem in paleis servantur poma a frigore.^*' Augustinus ^^ enim dicit: Quid calidius paleis? Et glacies tecta Stramine non solvitur. 2830b. (B. 3,62) Straraen. ST^ut bie iJ^ffel tn§ ftro, fo erfrieren fic is ttid^t. Nam Augustinus dicit: Quid calidius paleis? Econtra dicit: Quid frigidius paleis? Et glacies et nix Stramine tecto non liquescunt. Walch NA. 1926. 2831. (Cord. 1053; Zell. 385) Studium ^^ iuris est sordidum et quae- stuosum, ac ultimus finis eins est pecunia; neque enim propter delectationem 20 aut cognitionem rerum in iure student. B. 1,290; Walch NA. 1926. FB. 4. 538 (66,57) Um ®enui|e§ totUen ftubiret man gemctntgli(j^ 3uro. (A.571; St. 513b; S. 467b) 2)oct. Tl. 2. fagte: „Studium Iuris, im JRcd^ten ftubttn, toSte ein sordidum, unftöttiig unb gorftig 2)ing, ba man nut ®eniefe, (Selb unb ®ut mit fud^te, ba^ 25 mnn retd^ toürbe." '* ^a fproc^ $eter 2Bellcr**, bet be^ itjm im $ou|e toor unb au %i^ä) ging: „„@r "^ätte ben ©inn nicä^t, unb f^Ste e§ ni(i)t.'"' ®o tief S). 3R. S. überlaut, unb fprod^ ju feinem g^amulo^^: „SCßolf, ge'^e unb la§ bie grofee ©locfc lauten 1*, unb bring Söaffer f)n, bofe man il)n fül)le." S)a er aber brauf beftanb, unb c§ tl)eur beria'licte; fragte i^n ber 2)octor: „Ob er oKein bon toegen be§ @rfenntni§ ber §änbel, unb ba^ er möge toiffen, tDO§ Dted^t ift, 30 ober Suft '^olben in Iure ftubirte? ©0 toorc er unfinnig; fonbern bie enblid^e Urfod^, barum it)r 3U Suriften tüerbet unb ^nxa ftubiret, ift bo§ ®elb, ba§ xf)x teid^ tocrbet." ») Cord.B.: Dei. ») Text: facille. ") Card. B.: redeunt. *) Cord, B.: — pro conspectu . . . solem. *) Cwd. B.: etiamsi. «) Nach in gestr.: Diabo. ') Cord.B.: -\- in aere. «) Card. B.: — densis. ») Card. B. schlecht: Qui. •") Wir sind im Dezember 1532! i') De civitate Dei 21, 4, 1 und 21, 7, 2. **) B. hat nur die Worte: Nam Iuris Studium est sordidum, tantum captat quaestum als Ver- bindung zwischen Nr. 3690 und Nr. 2809. ") Im Folgenden hat Aurifaber den ursprünglichen Text vollständiger, aber auf wen geht seine Vorlage zurück? In Lauter- bachs Sammlung fehlt das Folgende. ^*) Vgl. Bd. 1 S. 424 Anm. 8. ") Sieberger. '•) Vgl. Wander 1, 1728, Nr. 95. 9lt. 2832 a— 2833 b 24. ^obcmber biö 8. ^t^rnUx 1532. H 2832 a. (Cord. 1054; Zell. 385) EruditioS sapientia bnb btc jd^reibcr fottcn bie tnelt regtrcn. Et si per iram suam semel omnes doctos ex mundo eriperet^, quid reliqui homines essent nisi bestiae? Et ius adeoque ipsum verbum nihil sunt sine iurisprudentibus et praedicatoribus, quorum opera 5 Dens utitur tote bct leutc, bct er nid^t mag geroten. Ubi sapientes non sunt per verbum vel leges, ursae, leones, caprae et canes politias tenent et praesunt oecouomiae. 3832b. (B. 1,265) Sapientia est doctrina utilis et necessaria, bott bie fd^rciBcr f ollen bie belt regieren, önb bie feber' em^jorfte'^en. Si Deus iratus 10 omnes literatos e mundo tolleret, tunc omnes homines plane essent bestiae et ferae; nulla sapientia, nulla religio, nulluni ius, sed tantum confusio et rapinae, sicut homines sunt in Canibalo*, ubi nulla est politia, sed bestiae sunt. Vulgus quidem raavult nullos sapientes neque contionatores neque gubernatores esse, ut libere suo raore vivere possit; at illico periret vulgus, 15 quia sine sapientia et legibus neque Turcae neque Tartari vivere possunt. Si homines sunt, necesse est habere leges. Econtra si ^ ursae, leones, bestiae', erunt sine oeconomia et politia. Walch NA. 1562, 2; 1926. FB. 4, 595 (73,2) SBelt lann o'^n gclc'^tte Seutc nid^t regiert tocrben. (A.585; 20 St. 457 b; S. 418) „2Bei§'^eit, S3erftonb unb gelehrt fe^n, unb bie ©(i^retbfeber, bie follcn btc aCßelt regieren. Söcnn ®ott jörnetc unb aüi ©cle'^rten ou» ber Sßelt toegnä^me, fo hjürbcn bie Seute gar ju SBeftten unb totlben jtiercn; ba lüäre fein Sßerftanb nod^ 2ßi^, fein 9icd)t, fonbcrn eitel Stauben, ©teilten, ^JJorben, (S^ebred^eu unb ©c^aben tt)un. SBer ben ?lnbern bcrmag, ber ftedt t^n in ©adf. ®er 5Pöbel hJoUt, ba§ feine toeife, berftfinbigc, gele'^rtc Seute unb 5Prebiger 25 hjären, bo§ fie möd^ten leben, toie fie tooHten. Sößenn ba^ gef(^ät)e, fo tierginge bie SOßelt; benn ot)ne Süerftanb, 3Bet§^eit unb ©efe^c fönnen toeber 2:ürfen nod^ Sartarn leben unb l^au^^alten. ©inb e§ 3Kenfd^en, fo muffen fie Siedete, ©efe^e unb Orbnung {)abcn; h)o nic^t, fo hierbenä SBöre, SOBolfe, Sötoen unb S3cftien, o^ne Occonome^ unb 5PoliccQ, ba fein '^ouSlid^ unb toeltlid^ ^Regiment unb 3u<^t ift." 30 2833a. (Cord. 1055; Zell. 385) Omnia fera animalia sub lege vivunt; timent enim homines et pavent ad conspectum ipsorum. Et homines sunt feris (Zell. 386) quasi canes. Cicurata autem animalia, quae albas carnes habent, sunt animalia gratiae; vivunt cum hominibus et simiae sunt ipsorum. Homo autem expers doctrinae neque fera est sub lege neque animal 35 sub gratia. 2833b. (Math. L. (52)) Animalia fera et cicurata.'' Omnia animalia fera sunt animalia legis; vivunt enim sub timore et pavore, et omnium 1) Unsre Nr. 2831, 2832 und 2833 hängen inhalllich eng zrisammen. *) seil. Deus, *) seil. folt. *) Unter Canibalum (in B. ist das Wort mit kleinem Anfangsbuchstaben geschrieben) sind die kleinen Antillen zu verstehen. Vgl. S. Buge, Geschichte des Zeit- alters der Entdeckungen 272. *) Vielleicht ist zu lesen: sicut. •) seil, esse volunt; sithe aber Anm. 5. ') Die Parallelen gehen wörtlich mit Math. L. zusammen. 12 2)te ©ommlung tjon Äontab eotbotuä. !Rr. 2834 a. 2834 b carnes sunt nigrae propter timorem. Cicurata vero habeut albas carnes, quia sunt animalia gratiae, vivunt secure cum hominibus. Goth. B. 168, 3521'; Rhed. 197^; Walch NA. 163, 43; 1926. FB. 1,194 (3,43) Untcrfc^etb ber 3:^{ete. (A. 63»>-, St. 82; S. 78) „Me hjilbc Z'ijien finb 2:'^icre be§ ®efe^e§, benn fie leben in g^urc^t unb ^iiitxn, '^oben attc fd^ttärjlid^ 5 gfleifd^ um bet g^urd^t SCßiKen. 3lber ^df^m Zf^in ^oben lt»ci§ gieifcE), benn eä finb ®nabcnt{)icre, leben ftd^er bei ben Seuten." 2834 a. (Cord. 1056; Zell. 386) Cavillari^ possunt loci scripturae, sed non confutari. Audent nostri eloquentes nunc publice declamantes dicere 3et. io, a locum Hiere|^miae 10. intelligi de signis gentium, et Moses loquitur de signis lo coelestibus^ parum laudans astronomiam, item de signis terrestribus et marinis. Et gentes non tarn stultae erant, quod solera timuissent vel lunam, sed portenta ac monstra coluerunt pariter et timuerunt. Et' astrouomia, pro qua adeo strenue decertant, non est ars, quia non habet principia aut demonstrationes, sed omnia ex* eventu et casibus iudicant et a semel argu- is mentantur ad semper contingere. SCßQ§ gutrifft, tütffen fie; ha^ fehlen ma%, bo fd^toeigen fie tool ftil 3U. ^unft ift öer^onben^ (coguntur dicere), oBer nicmonb l^att fie. (Zell. 387) Experientiam (quae est inducere ex multis singularibus) non habent, sed quosdam eventus et illos satis incertos. 2834b. (Math. L. (167)) Astrologia. Volffgangus a Minckwitz '^ decla- ao mavit in laudem astrologiae. Qui cum cavillatus esset locum'' Hierem|iae 3cr. 10, 2 cap[itis 10.: A signis coeli ne metuatis, quasi ille locus non esset contra astrologiam, sed de imaginibus gentium loqueretur, respondit Lutherus^ tales locos cavillari, sed non confutari, cum hie locus atque etiam Moses loquitur^ de Omnibus signis coelestibus, terrestribus et ^'^ mari- (Math. L. (168)) nis. Nam 25 gentes non erant tarn stultae, quae^^ solem^^, lunam timuissent, sed portenta et monstra timuerunt et coluerunt. Praeterea astrologia non est ars, quia nulla habet principia et demonstrationes, sed omnia ex eventu et casibus iudicant et dicunt: Hoc semel et bis contigit, ergo semper ita coutinget.^' Eventus quidem iudicant, bie ba äutteffett; bic aBer feien, fd^toeigen fie tüol ftille. 3» Philippus meus^* multum deditus^^ est huic studio. Me nunquam ad eam ') Aurifabers Text siehe Bd. 1 S. 419 Anm. 3. Aurifaber hat als Datum den 8. Dezember 1542; die Jahreszahl ist ebenso falsch me bei B. (sielie Anm. 7) der 8. Dezember 1538. Unser Stück fällt auf den 8. Dezember 1532, vgl. Nr. 2802: 24. November 1532; Nr. 2841: 11. Dezember 1532. *) Nach coelestibus gestr.: Paulo. ») Text: Est. *) Nach ox gestr. : adue. ^) Wrampelmeyer : bor'f)onben. ') Wolfgangus a Mynckwitz, 1526 in Wittenberg inskribiert. Album 1, 127. '') B. bis hierher: Anno 38. 8. Decembris nobilis quidam de Minckwitz habuit declaraationem de laude astrologiae; qui cum confutasset locum tisw. über die falsche Jahreszahl 1538 sielie Anm. 1. *) B. fährt fm-t: Cavillari loci possunt, sed usio. •) B.: loquatur. ^*') B.: — et. '0 ^^' Text von B. hat: qui, lom'aus Bindseil ut macht. '*) B.: -\- et. ^*) B.: contingit. '*) B.: -\- illi. ") B. fährt fort: mihi nunquam potuit persuadere usw. 9ir. 2Ö35a— 2837ä 8. 'tx^mher 1532. 13 persuadere potuit, quia ipsemet fatetur dicens: ^unft ift bor'^ailben, ntetnonb l^ott fic ober, cum* neque principia habeant^ neque^ experieutiam, nisi ipsi experientiam veliut nominare eventum; at experientia est inductio ex multis singularibiis*, ut hie ignis^: Hlc ignis etc. urit, ergo oranis ignis urit. S5a§ 5 l^att astrologia ntd^t, sed tantimi incertis eventibus iiidicat. B. 2, 149; Wakh NA. 1547, 2 med.; 1926. 2835a. (Cord. 1057; Zell. 387) Mea oeconomia mirabilis est, quia plus consumo, quam recipio. ^(j§ Tnu§ otter^ jar 500'' gulben in bie !ud§en i^okn; alia taceo. ^ä) tan tnt(^ in ha^ l^au^^olten ntd§t rid^ten.^ 10 2835 b. (B. 3, 200) Nisi* ipse*" fuerit paterfamilias, actum erit. Ego mirabilem habeo oeconomiam, qui plus consumo, quam recipio. ^ä) ntu^ attc jar 500 f(. in bie Indien l^aben, ut iuterim alia taceam, amictum et ornatum. ^ä) iann mid^ in biefe ^au^Ijaltung nid^t tid^ten. Si minorem haberem domum, abstinerem a multitudioe et quam paucissimis curarem 15 rem domesticam. 5l6ßr önfer ^errgoti mu^ ber norren furmunbt fein. Cord. B. 69 ; Walch NA. 1926. 2836 a. (Cord. 1058; Zell. 387) Söen id^ äornig bin, §0 lo^ man mid§ nur mit fricben önb öerf^nouBcn, quia multa me irritantia contingunt mihi; quemadmodum et aliis puto contingere, 3)tum fol man eim gomigen 20 räum laffen. 2836b. (B. 1, 191) Ira optimo loco est donum Dei, önb tücr ^U-rcd^tcr ^eit fd^elben !an mit redeten toortten, ift gro^c !unft.** SBan id^ ^ornig bin, fo la§ man mid^ nur aufrieben önb öerfd§nauben, quia multa mihi occurrunt saepius, quae me irritant; ita quoque aliis contiugere puto. 25 2)orumb fol man einem ^ornigen roum geben. Walch NA. 1926. 2837 a. (Cord. 1059; Zell. 387) Anno 21.^2 adortus est me Marcus ille*^ suavissimis verbis et moribus, sed sine scriptura. Ideo di[xi ei: Ego tecum non convenio nee credo tibi, nisi signa feceris. — Et dixit: In ») B.: quia ^) R: habet. «) B.: + habet. *) B. fährt fort.: ut hie, isla ignis urit. ") Wir sind im Dezember J532; bei den Worten hie ignis hat Luther gewiß auf den Ofen gezeigt, in dem das Holz prasselte. •) Cord. B.: oüe. ') Text: 50; Cord. B. richtig: 500. Wrampelmeyer hat eine ganz falsche Vorstellung mn Käthes Haus- Jialt und ihrer Burse; er verteidigt die Zahl 50 in seiner Vorlage. Vgl. Kroker, Katharina von Bora 95. ») Cord. B.: fd^tdfen. *) B. hat unsre Nr. 2835 als Foo-tsetzung zu Nr. 2502; die ersten Worte gehören vielleicht noch zu Nr. 2502. ^*') seil. Dens. •') Ob der efrste Satz in B. zu dem Folgenden gehört, ist zweifelhaft. ") Text falsch: 27. Zur Sache siehe Nr. 2060. Diese scheinbare Parallele ist sehr ähnlich und zagt uns, wie fest sich diese Ereignisse in Luthers Gedächtnis eingeprägt haben, so daß er bei mehr- maliger ErzäMu/ng fast dieselben Worte gebraucht. ") Markus Thomä Stvbner. J4 2)ie ©ominlung Don i^onrob 6orbalu§. 9ir. 283? b 7 annis signa videbis ! — Et statim secu- (Zell. 388) ta est seditio nisticorum. — Dicebat inter alia se statim in vultu videre, an homo pius esset vel impius et non electus. S)Q§ !^ei[t ftc^ mit hjorten öerlouffen. (Cord. 1060) Mire obscura verba loquebatur ille homo: groBtdett, tocilideit, langtüeilid eit , et cum di[cerem, quomodo intelligi posset ita 6 loquens? respondit se tantura aptis discipulis praedicare, bie§ pfunb l^oBcn. Et cum iuterrogassem t)on meinem )3funb, dixit me esse im erften grob ber BetüeglidEeitS önb tuetbe'^ nod§ !omen in ben erften grob ber önbetüeglii^cfeit, in quo ipse esset. Et cum a Kembergk rescripsisset suavissimis verbis literas et adhortationes, dixi: 5lbe, lieber 5Jlorce! lo (Cord. 1061) Dreße di^xit se nuntium habere ad eum a patre suo. — Ego: Quis est tuus pater? — Ille: Ihesus Christus. — 2)er tft mein SSotcr aud^! Quid nuntiatur? — Deum iratum esse mundo. — (Zell. 389) Ego: Ubi tibi hoc dixit? — Ille: Extra civitatem, cum porta exirem^, videbam parvam nubeculam, quae est signum irati Dei. Et in somno vidi potatores 15 diLcentes: 6§ gilt! @§ gilt! Et manum Domini super eos! Et cum unus ex eis fudisset ein !anbel p\)X anff meinen ^al%, experrectus sum. — Ego iucrepabam eum, ne cum nomine Dei luderet. Ipse autem abiens diLxit: Söer nt(^t jagt, it)a§ ber ßut^er teil, mu§ ein norr fein! (Cord. 1062) Martinus Cellarius, impiissimus nebulo, et adulando me 20 voluit decipere; di[xit enim meam vocationem maiorem esse quam apostolorum. At ego diLxi ei: %^, tOQ§ tin iä) hoä) gegen ben opofteln! — Is scribebat mihi 4 sexterniones de tabernaculo Mosi. Sed cum blanditiis eins nollem credere, magis insultabat mihi, quam laudaverat. Cui ego: ©e'^e l)tn t)nb tl^u, h)o§ bn tüilt! 25 (Cord. 1063) Buccero conferenti mecum Coburgi de sacramento tandem (Zell. 390) interroganti, an impiis offerretur quoque sacramentum? illi di[xi, an impius posset audire verbum Dei et illo abuti? — Postquam recessit, scripsit* ad me haec verba: Ne dubitetis, quin doceamus eadem, quae vos docetis. — 5lber e§ ift tn§ leudfen^ !omen U)ie %er|og @[eorg; fic tonnen 30 nid^t anrud. 28371). (Math. L. (72)) Quidam suermeri cum LLUthero confere- bant. Anno 21. Marcus ille rottensis* me aggressus est suavissimis verbis ») Teoct: bcbegltdeit. *) Text: toetben. *) Text: — exirem; es wird mit Wrampelmeyer in den Text einzusetzen sein. *) 25. August 1530. Enders 8, 209 ff. *) Wrampelmeyer verweist auf ahd. lancntn = lügen. «) Text, Farr., Zwick.: Rothensis; Math. N.: Rodensis. Es ist wohl rottensis zu lesen. B. hat vor dem Anfang unsers Stücks mehrere Sätze, von denen es allerdings nicht sicher ist, ob sie zu dem Folgenden gehören: Adversarii haeretici contra Di^octorem Lutherum. Deo aeterno Patri Domini nostri Hiesu Christi sit laus et gloria, qui nie a pueritia et adolescentia fovit et tandem in cursu meo me afflictissimum servavit et defendit contra fanaticos et tyrannoa. Nam anno 21. Marcus Storch usio. Markus Storch ist falsch, denn Storch hieß Nikolaus. 9ir. Ö837b 8. bt§ 11. 2)e3ember 1532. 1 moribusque lenissimis* coUaturus suam doctrinam mecum^, sed quia sine scriptura docere praesumpsit, dixi: Non tecum convenio^ extra scripturam docente, nisi signa feceris*; Dens enim procedit in verbo, ideo tuum est Signa proferre.^ — Tum ^ ille dixit: (Math. L. (73)) In Septem annis' videbis 5 signa! — Quae sane^ verba fuerunt Sathanae, nam mox sequebatur tumultus rusticornm. Et^ praesumptuose dixit: ©ott fott inir§ nit neitten! Et'" impudenter dixit ^^: ^ä) !an§ einem anfe|cn, an Sit electus necne? — Ita Sathan non potuit se celare ^^ öorlteff fi{?§ mit tüorten. Et ipse mirum^^ habuit^* sermonemiS; pfunb, groBüeit, tüelüeit, lang!U)eiU!eit.^'^ Ego inter- 10 rogabam^'', quisnam eins phrasem^^ intelligeret? Dixit ^^ se non praedicare, nisi aptos haberet discipulos. — Unde nosti illos aptos? — RLespondit: ^(j^ h)il§ tn^" bolb anfe^n; tuen xä) einen onfe'^e, fo toitt td^^^ merken ^^ h)a§ er t)or ein pfunb ^att. — SieBer 5!Jlorce2^ hja§ ^ab x^^* bor ein pfunb? — Dixit 25; ^x feit im erften grab ber Betoeglüeit; ir tüerbet nod^ !omen in ben 15 erften grab ber önbehjeglüeit, in quo ego sum. — Postea reliqui^^ eum satis increpatum, sed ille'^' levissimis moribus ferebat et dein de^^ Kemberga sua- viss[imas h'teras et exhortationes mihi rescripsif^^; ego dixi: ?lbe, liöer ^Olorce! Deinde veniebat ad me civis quidam tornator^", ein brefler*^, et^^ satis audaciter me appellavit exeuntem dorao^^ dicens: ^err 2)OCtor, id^ l^aB 20 ein Bottfd^afft on eud^ öon mein§ öatterS hjegen. — Quis est tuus pater? — R.[espondit: lesus Christus.^* — Quid mandavit tibi, ut mihi nuntiares?^'* — ä<^ jott eu(5§ jagen öon mein§ öattern tcegen, ha^ @ott gornig bff bic tuelt ift. — Ubi tibi dixit? — RLespondit ^^: Hesterna die exivi civitatem^' ad^^ portam Coswitzensem ^^ videns parvara et igneam**' nubeculam in aere, 25 quae erat signum irati Dei. — Dein aliud signum narrat*^: Ego*^ eram in alto somno et videbam potatores bibulos*^ dicentes: @§ gilt! gilt! Sßnb bic ]§anb ®otte§ ober in!** 2)ornad§ go^ mir einer ein !an Bir öff ben ^di^, *) Ebenso Ehed. und Math. N.; Zwick., B.: levissimis; vgl. weiter unten im Telct und FB. *) Zioick.: cum mea. ') Mcdh.N.: confero. *) Zwick.: afferas, *) Zwick.: — Deus . . . proferre. ") B.: At. ') B.: In septennio. *) Text, Zwick.: sua; Fair., Rhed., Math. N. richtig; B.: — sane. *) B.: Ideo. '*•) B.: — Et. ") B.: afferens. ") JB.; occultare. *^) B.: Nam miram. **) Math.N.: habet. ") B.: ) Math. N.: einem; Zwick.: im. ") B.: — toen iii^ . . . toitt td^; + bnb. ") Math. N.: — toen id^ . . . metdten. ") Math. N.: man. »*) B.: + ban. ") B.: Respondit. ") Text: reliquit; die Parallelen richtig. ") B.: is. ") B.: ex. ") B.: ad me misit. *'*) Math. N.: — tornator; Zwick.: — civis . . . tornator. '•) B.: brefeler. '*) B.: — et. **) Text: domum; die Parallelen richtig. **) Hier fehlen icohl im l'eoct, Farr., Zwick., Rhed. und Math. N. die Worte, die Cord, und B. haben: ®er ift mein SBater oud^. **) Ztvick.: renuntiares. «•) B.: — Respondit. ") B., Math. N.: — civitatem. **) Math. N.: ante; B.: per. *•) Das Cosioiger Tor lag neben der Schloßkirche. *") Farr., Zioick.: exiguam; Rhed., Math. N.: — et igneam. *') B.: narravit. **) B.: — Ego. *») Zwick.: — bibulos. «*) B., ähnlich Math. N.: it)nen. \Q 3Me ©ommlimcj bon Jtottrnb 6orbntu§. 9ir. 2837 b et experrectus siim. — Ego dixi: §att er btt ni(3^t§ tner Befoll^cn? |)örftu, öfett, f(3§er^ mir^ nit mit ®ott§ bcfell^ no(5^ nomen! — Et^ acerbe eum^ iucrepabam. Ille satis* süperbe abiens dixit^: SCßet nit tfdt, U)0§ ber Sutl^Cf leistet, ber mu§ ein norr fein!^ (Math. L. (74)) Martinus Cellarius, impiissimus nebulo, etiam nie tentavit 5 et adulabatur mihi dicens: Tua vocatio est maior apostolorum. — Respondi'': ^ä), h)a§ Bin iä) gegen bie üben opoftettn! ^ — Is ^ mihi scripsit 4 sexterniones de tabernaculo Mos! et eius allegoria; in illo*** smim spiritum gloriabatur * ^ et tarnen summas ^^ laudes mihi tribuit^^ supra apostolos. Quibus verbis Sathan me vexavit. Postquam Cellario^* cedere^^ non volui, insultabat lo mihi ineptissime.1« gg^ \\\\ respondi: @e^e !§in! %^U, U)a§ bu toilt! ^^ (B. 2, 23) Ita^^ alins ex inferiore Germania ad me veniebat mecum ad nnguem^^ disputaturns, homo ineruditissimus, cni dixi: Saft ön§ ömb eine fonne Bier ober |h)o bifputieren. Sic illusus abiit. MLartinus ^^ Buccerus Coburgae mecum contulit de sacramento. Post- is quam^^ omnia concessit, interrogavit ^2, an etiam impiis oflPerretur corpus et sanguis Christi? Dixi'^^: Cum^* impius possit audire verbum Dei et illo abuti, multo raagis abutitur^^ sacramento, qui verbo abutitur. — Dein scripsit ad me haec verba: Ne dubitetis, quin doceamus, sicut vos docetis. — W>tX er ift in§ Uätn^^ !omen tüie l^er^og ©[ßoi^a; fie !onnen nit ^urutf. ^ Farr. 161 + 831» + 365; Rhed. 189; Zwick. 76; Math. N. 327; B. 2, 21; Walch NA. 1010-1012,1-3; 1926. FB. 3, 340 (37, 1) 3Korcu§ Don 3h)icfau. (A. 387: St. 332; S. 305) „%mo 21. iam einer, mit Skmen 3JJarcu§ 31. bon ^toiäau, ju mit", fprod^ 2). 3Jlattinu§, „ber hjor mit SäJorten fe'^r frcunblid^, ober mit ÖJeberben unb im ßeben leichtfertig, tooHte fid) feiner Setjre 25 falben mit mir unterrebeu. SQSeil er \\ä)^ aber o^ne ©(^rift ju t^un unterftunb unb öerma§, tüoUte iä) oufeer ber ©c^rift nidjt» mit i{)m ju fd^offen t)aben, er tljäte benn ^ci^m. 3)enn ©Ott ISfetg bei feinem SSJort, ba§ er un§ offenbort unb gegeben t)at, bleiben, tnitt ou^er unb ot)ne bog nid^t§ mit un§ l^onbeln. S)rüm, f^jrod) id^, mu§t hü ^eiäftn t^un." S)a fogte er: „„3n fieben 3fa^ren toirft 2)u ein 3"i^en fe^en!"" SBeld^S ber 2;eufel nuS i^m rebete. 2)cnn 30 nic^t long bornati^, im 25. ^(it)x, folgete brouf ber Säuern 3(ufrul)r. Unb fagte hieiter mit großer S3ermeffenl)eit: „„?ln(^ ®ott felber foÜ mir§ nid^t netjmen!"" ©agte oud^: ,„3fd^ fann§ eim onfet)en, ob er ertoS^let fc^ ober nid^t."" ^Ifo fann fid^ ber ©ot^an nid^t berbergen; berlicf fid^ bolbe unb broud^te feltfome ungetDöt)nlid)e SEßort, aU: ^funb, ßntgröbung, Sangtoeiligfeit, Sffiiöigfeit jc. 2)a frogt id^ i^n, 35 ') B.: nur; Zwick, überspringt eine Zeile. '^) B.: — Et. *) B.: illum. *) B.: At ille. ') B : abiit dicens. •) Math. N. schließt hier. '') B.: Ego respondi. *) B.: gegen ben opofteln. *) JB..* + vero. **) B.: in illa raateria. ") B.: iactabat, ") B.: sumraasque. '*) B.: tribuebat. **) B.: huic. ") Bhed., B. wohl besser: credere, vgl. FB. Die beiden Worte iverden in unsern Texten oft verschrieben. '•) B.: importune. ") Zioick. sddießt hier. ") Dieser kleine Absatz fehlt im Text, bei Efied. und Farr.; wir setzen ihn aus B. in den Text. '») Text schlecht: ignem, was aiich FB. hat; Bindseil korrigieii richtig: unguem. *") Hier setzt Math. N. wieder ein. «>) Farr.: Priusquam. ") B.: interrogabat. ") JS.; Ego illi respondi. **) B.: Si. *") B.: abuteretur. ^*) Farr., B.: leudfen; Rhed.: leugnen. «Rr. 2837 b 8. Bt§ 1 1. 2)ejember 1532. 17 toer folc^e ©pra^e bctftünbe? 3(nttuortct er: „„&x pvibiQk nxä)i, er "^fittc benit gefci^idfte nnb betftänbtge ©iäcipel."" „SBo^er toeifet 2)u benn, bofe fie gefdjidft finb?" ©^roc^ er: „„^äi toiüi it)nen batb onfet)en; loenn id) einen anfel)c, fo toitt iä) nierfcn, tooä er für ein 5Pfunb tjat."" »Sieber aJlorce", jagt ic^, „toa§ ^obe id) für ein^ßfunb?" Slntnjortet er: „„3ft)r fe^b im erften ©rab ber SBetoeglid^feit,- S^r toerbet nod^ fommen in ben erften ÖJrab bcr Unbetoegüc^feit , in toelc^em ii^ bin."" 2)a la§ iä) ifjm ein guten jTejt, unb liefe it)n barnoc^ fa^^ren. @ä öerbrofe i^n aber fetjr übel, toie feine ©eberbe anzeigten. 3)arnad^ fd^reib er mir Don Äemberg einen fet)r freunblid^en 58rief unb 93ermat)nunge. ^ä) aber fagte: „2lbe, lieber 3Karce!" Sarnod) fam ju mir unfer 2)rc8lcr. Unb ba id) ou§ meinem -^aufe ging, rebct er mid^ mit frcci^en Sßortcn fül)nlic^ an unb fprac^: „„^err 2)octor, iä) t)ob eine S5otfd)aft an (&uä) bon meine» 5ßater§ toegen."" 2;a frogt ic^ it)n: „2Ber ift benn 2)ein SSater?" ©agt er: ,,3fefu§ 6t)riftug."" „S)er ift mein SSater and)*, fprad^ i^; „h3a§ '^at er 2)ir befol)lcn, ba^ Xu mir fagen foHt?" „„3fd) foH (Suc^ fagen Don meinet 93ater§ toegen, ba^ ®ott jornig ouf bie SCßelt ift."" „3Bo Ijat er 2)ir§ benn gcfagt?" 2lnttoortet er: „„©eftern ging id^ 3um Äo§= toicfer 2;t)or '^inau^, ba fa^ id) ein flein§ feurigcB aCßölflin in ber Suft, bie hjor ein ^nä)en, bo& ©Ott aornet."" Sornac^ fagt er bon einem anbcrn l^d^tn, unb fproc^: „„3tc^ log in einem tiefen ©d^laf, unb fal)e bie ©öufer fi^en, bie fogten: „„@§ gilt, e§ gilt bir!"" unb bie ^anb ©otte§ über i^n. 2)arnod) gofe mir einer ein Äanbel 95ier§ auf ben Stop^, babon erhiadjt ic^."" 2}a fprad^ iä) : „§at er ©ir nid^tS me'^r befo'^len ? ^örft 2)u ©efcE, fctjer^ mir nid)t mit ®otte§ S3efel)l uod^ Ttamen!" Unb fd^alt i'^n übel. 6r aber ging mit 3ornigem nod^ t)offärtigem ^nti) babon, unb fpradj: „»SäJer nid^t l^ält, toa§ ber Sutl^er lel)ret, ber mufe ein 9latr fein!"" FB. 3, 842 (37, 2) »totten finb ftola unb üermeffen. (A. 387i*; St. 332^; S. ;305) „3W. 5Dlart. 6el.' üerfud^te mid) aud^", fprac^ 2). 3Jiartinu§, ,unb ^euc^elte mir unb fprac^: »ßuer 33eruf, ^err 2)octor, ift größer benn ber ?lpoftel."" 2)o fagt id): „%i), h)a§ bin-idj gegen ben ^Jlpofteln?" Sarnac^ übergab er mir bier Quateru boK, bie er gefd^rieben t)atte bon 5)tofe§ .^ütten unb fein 3lIlegoria, toa§ fie bebeutet t)ätte. ^m felben rü^mete er feinen ©eift, unb lobete mict) bod^ fetjr unb ^ö^er über bit Sl^oftel; mit toeld^en SOBorten ber jEeufel mid^ bejirete. 2)0 id^ i'^m aber nid^t glauben tooQte, rid^tet er mid) übel ou§, mar ftol3 unb ber= meffen, Jbie bie ©d)märmer aU l)oprtige ©eifter Pflegen ju t:^un. ©prad^ id^ ju i'^m: „©e^e l)in; t^ue, tba§ 2)u toillt; 2)u bjirftä Ibol getoa^r hjcrben!" „@in anber au§m 9iieberlanbe fam aud^ ju mir unb tboEte mit mir bi^putiren biä in§ g^fuer, ba er bod^ gar ungele'^rt mar. 3« bem faget id^; „Safe un§ um ein Äonbel 93ier^ ober jtoo bi§putircn!" 2)a ging er toiebcr bobon, benn ber Teufel oI§ ein ftoljer ©eift fonn nid^t leiben, ba% man it)n bcrad^tet." FB. 3, 342 (37, 3) Sßon ©acramentirern. (A. 387»; St. 328; S. 302) „aWartinu? 5Bucer conferirte mit mir ju Coburg bom ©acraraent, unb nad^bem er 2llle§ jugab unb ju. i^rieben toar, toa? iäj U)m. fagte, fragte er : „ „Ob oud^ ben ©ottlofeu mürbe gerei(^t ber 'mai)v^ Seib unb «lut 6t)rifti?"" 9lntmortet id): „SBeil ber ©ottlofe fönnte ©otteS SOSort l)üren unb beffclben niifebroud)en, tbie biel mcl)r mifebraudjtc ber be§ ©ocrament?, ber be§ SCBort^ mife= broud)t?" S)arnad§ fd^reib er mir mit biefcn Sßorten: „„^^x tooKet je nic^t ämcifeln, fonbern e§ getoife bafür I)alten, bafe toir eben ba§ leieren bom ©acrament be§ 2lltar§, ba^ 3^r lehret."" 3)arnad^* fagte %. ^., bafe Cecolampabiuä unb 3toingliu§ gefagt "Ratten: „„©ie toären mit Sut^ero juf rieben brüm, ba% ©ott burd^ il)n erftlid^ un§' ^ätte ba^ ©uangelium gegeben; ober nod^ feinem Sobe tooUten fie il)re Opinion hjicbcr ^erfürbringeu."" „@ie toufeten aber nij^t," fprod^ 2). 3Jlortinu§, „ba% fie be§ Sut^er^ nid^t er^orren toürben." *) Cellariiis war 1515 Magister geworden. BE. 3, 332. *) Das Folgende in Atai- fabers Text ist Nr. 2838. Sut^crg Serie. Xifaöreben 3 2 18 35te ©ommluttg tooti Äontob 6orbatu§. 91t. 2838 a. 2838 b 2838 a. (Cord. 1064; Zell. 390) OecolampadLius ^ et ZuingHus dixerunt, fic tnu[ten fricb Italien mit mir, quod primus fuissem, qui euangelinm prae- dicassem; post mortem autem meam töolten fic Ij^r Opiniotl Xtä)t an tag geben, ©ie tüuften aber nid^t, ha^ fie e!^e fterben^ lüurben ben ber ßut^er. (Cord. 1065) Anabaptistarum nemo adversus me scripsit, quia, seditiosum 5 cum sit vulgus, ne unum quidem doctum habent magistrandum. Rottenses l^aben meifter on mir hjollen toerben. 2838b. (B. 2, 24) Deinde' dixit Dominus Heinneck*, ein 35ol^emifd)er r)err, Oecolampadium et Zuinglium gloriari se pacem habere cum Luthero, eo quod Deus euangelium per illum primum invulgasset; mortuo Luthero lo tunc suas prolaturos opiniones. SCßuften aber nid§t, ba§ fie be§ ßutl)er§ tobt nic^t er'larrcn tcnrben. Deinde dixit ^ de insigni quodam anabaptista, qui per triduum in deserto vagatus nihil edens nee bibens " in urbem rediisset "^ congregatis omnibus inhabitatoribus, literatis et illiteratis^; literatos in unum locum et^ vulgus if> in alium seposuisse^*', acerbissime ^ • in raundi sapientiam invectum^^ et^' ad vulgus versum"^* illos^^ simplices recepisse et laudasse. — Respondit Lutherus : Anabaptistae nihil contra me scripserunt, quia non habent doctores neque ullum insignem^^; tantum est vulgus seditiosum.^'' Ego autem plus quam triginta^^ doctores rottenses habui, bie atte meifter an mir töolten ^^ 20 hjerben.^" Deinde multa de Carolostadio dixit ^^, qui omnia ambitione tentasset, ban er !^at fid^ bunden laffen, e§ fclj !ein gelertter auff erben benn er. Quid- quid ego scribebam, ipse mutabat alieno fuco. @r töoltte otteine fein. Cui libenter cessissem sine Dei iniuria. Nunquara enim ea temeritate tanta 25 suscepissem. Cum primo contra indulgentias scriberem, humiliter sentiebam aliorum iudicio quieturus; gebuchte, e§ iourben l^emoi^ mal§ U)ol anbere leuttc !ommen, bie e§ beffer l^crau§ tourben füren. Haec mecum cogitavi, qui Dei gratia sophistis et theologis doctior sum etc. Cord. B. 69; Zwick. 77; Walch NA. 1012, 8 in. nnd 4; 1926. 30 FB. .S, 343 (87,4) SSon 6atlftabt. (A. 387^; St. 329; S.302«>) 5)octot Sut^ct fagte t)tcl Don 2). ßarlftabt, bet SlücS au§ ©tirgei} angefangen t)ottc. „25enn er liefe fid^ bünfen," *) Awifdbers Text zum ]. Absatz siehe S. 17 Anm. 2. ") Cord. B. fährt fort: mnften ben id); Cord. B. schließt hier. ») Mit Deinde schließt B. unsre Nr. 2738^ ohne Absatz an Nr. 2737 an. *) Ignatz Perknowsky, vgl. Bd. J S. 139 Anm. 5. •■•) Perknowsky? Vgl. weiter unten im Text: Respondit Lutherus; Zwick, setzt erst hier ein: Dixit L[utherus. •) Zwick.: — nee bibens; + cum is. '') Text: rediisse. ") Zwick.: -f- ßt cum. ^) Zwick.: illiteratos, id est. *") Zwick.: posuisset. '1) Zwick.: acerrime. ") Zwick.: invehisse. '•') Zivick.: -\- se. '*) Zwick.: vertisse. '*) Zwick.: illosque. **) Zwick.: neque alium magistratum. '^) Nach diesen Worten ist im Text ein Absatz. Aber dem Sinne nach und auch nach Cord, gehört der nächste Satz noch zu dem vorJiergefienden. '*) Zwick.: -f tales. *•) Zwick.: t)aben tvoüen. -") Zwick, schließt hier. ^') seil. Lutherus. 3lt. 2839— 2840 b 8. Big 11. S)f3emBet 1532. 19 fprac^ S^octor 9Jlnrtinu?, „c§ luäre fein ©ele^rterer auf ©rbeti benn er; nnb h)a§ i^ fd^tieb, bem oifxatt er nad^ unb toottt eö mir nad^tt)un; bod^ ftreid^ er i'^m ein anber, frembe garbe an. @r tooEt e§ allein fc^n. Unb id^ toollt if)m gerne mein ßebenlang getoid^en unb bie @:^re gegönnet l^oben, bod^ fo ferne e§ Itiiber @ott nid^t toäre getoeft. ^ä) ätoar bin^ ©ott Hob, nie 5 ]o bermeffen getoeft. 'Siq ic^ am erften totber ben ^Iblafe jd^rieb, gebad)te id^ baffelOe nur ju enttoerfen, bornac^ toiirben tool anbere ßeute fommen, bie e§ toürben öoUenb auSftreid^en unb l^inauöfübren. 2lIfo gebückte id^ bei) mir felbä, ber id^ boc^ Don ®otte§ ®noben geleierter bin benn alle ©opl^iften unb ©d^ult^eologen." 2839. (Cord. 1066; Zell. 390) 3fd§ Bin l^ot6 aotnig auff bie iuriftcn, 10 ben fie tooEen (Zell. 391) mir bie theologos mit fuffen treten. ?lber e§ fol ^l^n ni(^t 3U fd^on tneter^ gebeljen. 3ßiber 2)aniel finb öiel gelerte juriften 3n SSoBel auff geftanbcn ; ©faiag l^ott auä) Diel gelert juriften öbertroffen. Ita uec^ nostri prosperabuntur. Cord.B. 14b; Walch NA. 1926. 15 2840 a. (Cord. 1067; Zell. 391) Quo quis altior est in tristitia et affectibus, eo aptius instrumentum est Sathanae. Nam affectus nostri sunt instrumenta, per quae in nos venit et operatur in nobis, quando non cavemus. SBo e§ na% ift, ha mag man leid^tlid^ begieffen ^ bnb h)o * ber aaun bo^e ift, ba loxabi man leud^t^ l^inuber.^ Ita facilem'' aditum habet Sathan, ubi est 20 tristitia. Ergo orandum est et conversandum cum piis. 2840b. (Math. L. (52)) Tristitia instrumentum Sathanae. Quo quis altior est^ in tristitia et affectibus^, eo plus instrumenti in eo habet Sathan. Nam affectus nostri sunt instrumenta, quibus ad nos Sathan venit.^" SGßo^^ e§ na§ ift, ho^'^ mag man lei(3§tlid) giffen^^; tüo ber adun bö^ ift, ho 25 fan man balb l^inuber.^* Ita ubi tristitia est ^-^ Sathan '*^ habet suum aditum. Ergo orate et cum piis fratribus conversamini.^' Cord. B. (59; Goth. B. 168, 353; Rhed. 178»>; Bav. 2, 947; B. 1, 193; Walch NA. 836,83; 1926. FB. 3, 167 (26,83) Slraurigfeit ift be§ Teufels Sfuftrument. (A.330; St.237''; 30 S. 221) „2;raurigfeit", fagte 3)octor «Wortin Sutt)er 3lnno 1541 '«, „ift ein 2Ber!5eug unb 3nftru= ment be§ Jeufelö, barburd^ er öiel S)ing§ au^rid^tet. 3)enn je tiefer einer in Sraurigteit ftidt unb feinen ©ebanfen nnd&f)anget; je mel)r ber ^Teufel mit itjme ju fd^idfen unb ju fd[)offen getoinnet. ©ebanfen finb be§ ieufelS S^nftrument, barburd^ er einen ßutritt ju un§ ^at. jLenn too e^ jutior na§ ift, ha mag man leid^tlid^ gießen, ba^ e§ gar fdt)lüpf erig , glatt unb na§ 35 tocrbe; unb too ber ^Qun niebrig unb bbfc ift, \>a fann man balbe t)inüber fteigen. ^Ifo, too *) Wrampelmcyer: ju fd^on toeitcr. Itn Text ist toeter = Wetter; Cord. B. richtig: jum fd^onen toetter. *) (Jord. B.: ne. ') Zum Sprichioort vgl. Wander 3, 985, Nr. 11 f. ♦) Cord. B.: bo. *) Cord. B.: lid^tlid^. •) Zum Sprichwort vgl. Wander 5y 510, Nr. 70 ff. ^) Cord.B.: facile. «) B.: — altior est;-f magis. •) B.: + versatur. »•) B.: pervenit. ") B.: 2)0, bo. »*) B.: — bo. '») Goth. B. 168: -\- bog \}oüit\)>t nofe toirbt,- vgl. FB. Die andern Parallelen haben wie im Text. '♦) Bav.: binburd^. '») Rhed., Bav.: + ibi. >•) Bav.: -\- ad nos veuit et. ") B. hat den Schlußsatz ähnlich wie Cord. >') Falsche Jahreszahl! 2* ^() t)ic ©antmlung Don Äonrob ßorbotn§. 9lr. 2841a— 2842 a 3;röungtcit ift, ba f)at bet %eu^d gute ; Walch NA. 1926. 2842 a. (Cord. 1071; Zell. 392) Varia sunt mendacia et bene discer- uenda: Ridicula, officiosa, perniciosa, irapia. locosa, Ied§erlid§ ipoffen, quibus so 1. 3Jtojeii,ioff. recreamus tristes. Officiosum est opus charitatis, qualis erat Abraham, qui 1. 6am. 19, 13 liberabat uxorem dicens eam sororem suam esse, et cum Michal ' liberabat *) Der Schlußsatz lautet in Cord. B. : Haec dixit ad me (gestrichen) M. Froschel, cui mortuus erat filius. Hiermit schließt Cord. B. Hier ist M. Frosdiel falsch; das davor stehende, gestrichene tae aber scheint zu beweisen, daß Cordatus diese Worte aus Johann Forsters Nachschriften abgeschrieben hat. ") Wrampelmeyer : antrifft. *) Beben- stock: 11. Octobris, wohl nur ein Druckfehler in der Monatszahl. Das Datum im Text, der 11. Dezember ir),32, ist gewiß richtig, siehe Nr. 28.34: 8. Dezember 1532, und Nr. 2867: 2. Januar 1533. *) seil. Forsterus, Porstemius. ") Nachlässige Partizipialkonstruiktion ! *) Hier fehlt im Text: dixit Lutherus. ") Text: Michol. gir. 2842b 11. 3)c3emt)er 1532. 21 Davidem; ita* 4. ReLgum 6. etc.^ Ita dixit quidam pastor ad lictores, quia.ftön. e.ia in aedibus eius furem, qui eo confugerat ^ quaesiverunt*: Ego uec^ mentiri volo nee furem prodere ^ et coacti fuerunt ' cessare ab (Zell. 393) inquirendo. Impium est, quo I)eum blasphemanius et homines. SBtl einer t)]^e ein not= 5 luge tl^un, ^O fage er fd§le(^t: S^ein. Ne addat iuramentum ^ nou dicat: 2BerU(^! Sßoriöür!" Xeque mentitus est Christus loliLaimis 7. de ascensu3og. 7,9ff. in lerusalem. §Qt fouft^^ jpottifl^ gerebt, sicut quando dixit: Qui sine 3oi). 8,7 ])eccato est, primus*^ lapLidem iaciat ffi adulteram; item: Cuius est super- lo|a|||;2i; 25* scriptio?^^ Item: Baptis[mus Io[annis^^ est^* e coelo? S)o l^att er fie 10 ^onifd^ angegriffen.^^ 2842b. (Math. L. (52)) Mendacia varia.^^ Ridicula, le(^erli(^er 16o§; officiosa, quae proximo prosunt; perniciosa homines laedunt; impia Deum blasphemant. locosuni mendacium, ein gutt le(ä§erlid§ Böflein ^\ quibus homines, prae- 15 sertim ^^ tristes, recreantur. Officiosum, ein*® gutt nu^lid^ lugen et opus charitatis, quo proximum liberamus. Quäle erat Abrahae dicentis uxorem 1. awoi« 41, 10 suam esse sororem et Michol liberans Dauid^" 1. Reg^um 19.; ita^^ Eliza 1. ©am. 19, 13 4. RegLum 6. dicit: Non est via hie neque civitas etc.^^ Ita^' quidam 2. Sön. 6, 19 parochus^* dixit ad lictores quaerentes furem in domo sua, in quam'^^ con- 20 fugerat: Non mentiri volo nee prodere; ba^^ ntuften fie in önb ben bieB 5U friben önb öngefuc^t laffen. Perniciosum ift^' ligen, trigen, fd^oben (Math. L. (53)) t^un. Hoc maxime vitandum^"^, in primis vero impium, quo Deum blasphemamus et homines decipimus. Deinde DLominus Henniek'^^ dixit Christum etiam tale mendacium 25 dixisse Ioh[annis 7.; qui cum negasset se in templum ascensurum, et tamen 3oi}. 7,9ff. mox fratres seeutum esse. R[espondit LLutherus Christum non mentitum ^) Cord. B.: — ita. *) Cord. B.: — etc. ') Coi-d. B.: qui eo confu'gerat. *) Cord. B.: quaerebant. *) Cord. B.: non. •) Wrampelmeyer : prodero. ') Cord. B.: sunt. *) Cord. 5.; — Ne addat iuramentum. ') Cord. B.: guttoor. ^**) Cord. B.: -\- anäi. '*) Wrampelmeyer: primum; aiicli Cord. B.: primus. '^) Cord.B.: sub- scriptio. '») Cord.B.: + Baptistae. ^*') Card. B.: estne. »«) Coi-d. B.: + etc. Die tirsprüngliche Parallele Nr. 412 fällt ebenfalls in den Dezember 1532. ^') Farr. kürzt sehr; Bhed. geht genau mit unserm Text zusammen. *') B. bis hierher: Menda- cium ab Augustino triplex constituitur. locosum, gutte led^eiltd^e ^offen usw. '*) B.: — praesertim. i») B.: g§ ift ein. *») B.: + maritum. ") B.: Et. ") B.: — etc. ") B.: Similiter fecit. «*) B.: Text: parrochus; B.: -\- qui. ''») B.: — in quam; -\- quo. *•) B.: — ba. -'') B.: est. **) B. fährt fort: praecipue quo Deum blasphemamus homines decipiendo. @§ finb Ici^erltd^e, fteunbtltdje, fd^ebtlid^e lügen önb gottloje. aCßtel man jo ein nobt lügen tf)nn, fo jage mon jd^led^t : ^Rein. Noli iurare : SGßorlid^, fürtoar. Christus loann. 7. de ascensu in templum locutus est ironice. Item 8. : Qui sine peccato est, proiciat etc. Item Math. 22.: Cuius est superscriptio ? Item: loannis baptismus de coelo erat an ab hominibus? Haec fuerunt ironica. *') Pak- nowsky, siehe Bd. 1 S. 139 Anm. 5. 22 ®ie ©ommlung Don ßonrab (iorbatu§. 3lx. 2843a -2844a 3o^. 6, Tfuisse; et l^ab fünft j^öttifd^ gereb, ut cum dixit: Qui siue peccato est, iaciat ^|°||^-|^^|^prirauni lapidem; item: Cuiiis est superscriptio? Item: Ioh| armes Bapt|i8ta de coelo erat? 2)a l^at er ftc l§öntf(^ angriffen. *Nr. 412 (VÜ. 159); *Nr. 1044 (Ror. Bos. q. 24^,50). - Cord. B. 69^ (Ol. F. 176); Farr. 304; Khed. 218; B. 1, 420; Walch NA. 1928. 5 2843 a. (Cord. 1072; Zell. 393) 3Btr mögen tüol fcft galten om glouBcn, ben oHc§, tt)a§ toir glöuben, laut lugerltc^. Et hoc est argumentum Christi 3oö. s.nde divinitate Ioh[annis 5.: Pater meus usque modo^ op[eratur; item: Omnia 3oi). 16, 15 tua mea sunt. Et nota, quod dieere possum: 3Ba§ i(^ t^U, ha§ tl^ut ®ott, oBer ni(?§t, toaS ©ott tl^ut, haU ÜjU i^. lo 2843 b. (B. 2, 210) D(^octor Martiuus Lutherus interrogatus a D[omino Cordato de fidei verbo, quod esset contrarium experieutiae et ecclesia maxime Soft. 16, 33 vexaretur a Sathana, cum tamen Christus dixisset: Ego vici raundum, gaudete, et nihil sit quam tristitia et crux, respondit: Söiffet i^r nid^t, bo^ otte§ in ber l^eiligen f(^rtfft ift erlogen? Dens vult esse potens in infirmitate, sapiens i5 in insipientia. ßeatus, qui haec crediderit. WalchNA. 482, 67; 1928. FB. 1,67(1,74) ®otteg Sßort fc^etnet fut ber »ctitunft aU eitel ßügcn. (A. 21»»; St. 14; S. 12 b) ^\% ©octot Sut^er Don einem gef raget toorb öom äöort be§ ®lauben^, ba^ e§ toiber bie Sßernunft unb gemeine @rfat)i;ung toftre unb bie Äirdie in ber äöelt am metften ao 3of). 16, 33 bom jteufcl geplaget unb angefodjten tüürbe, fo bod) ber ^err 6^riftu§ fprid^t: „„©eib getroft, iä) i)ahi bie SBelt ubertounben;"" ift boc^ hd ber JJirc^en nic§t§ anberä, benn 2;raurigfeit, ßreuä unb Verfolgung. 3)arauf anttoort ber S)octor unb fprac^: „SBiffet if)r nid)t, bafe SlHeS in ber t)eil. ©d)rift noc^ ber Vernunft erlogen ift? 3lber h)ir foUcn glauben, ba§ ®ott looöe feine Tlaä)t unb flraft in ©d^toac^t)eit bebeifen unb feine 3Gßei§^eit auc^ in ber getieften %f)ox-' 25 l)eit fe'^en laffen; aber feiig ift ber, fo e§ glaubet!" FB. 2, 193 (13, 67) Slrtifeln be§ ®lauben§ finb ber Vernunft ungcmöfe, (A. 196; St. 160b; S. 151) „SOßir mögen feft am ©lauben l)alten, benn 2iae§, h)a§ toir glauben, 3oi). 5, 17 lautet lügerlic^ ; toie ba§ ein »etoeifung ift bie ®ottt)eit 6f)rifti ^o\). 5, ba er alfo fpriti^t : 30^.16, 15 „„3JJein Söater toirfet bi^r, unb id) toirle aud^;"" item: „„2llte§, tDa§ ber 2Jater t)at, so ift mein.*" 2)a fprad^ 3). |)ennid " : „„2)tefe Söorl äeigten nic^t§ Don ber (Sott^eit an, benn ein jgliri^er (S^rift fonnte fo fagen, U3o§ ber mirfte unb ttjäte, ba§ f^äte ©ott."" Darauf fagtc 2). Tl. S.: „^a, boä fann id^ tool fpred^en: 2öa§ iä) ttjue, ia^ tt)ut (Sott; aber nic^t mieberüm." 2844a. (Cord. 1073; Zell. 393) Quicunque concedit euangelistas scribere 35 verbum Dei, bem tüottcn toir tool Begegcn; qui autem hoc negat, cum hoc ne unum quidem verbum agani. Tunc^ (Zell. 394) enim etiam in christianismo locum habet id: Contra negantem principia non est disputandum. Omnes tamen ludei, gentes, Turcae dicunt bibliam esse sacram scripturam. Sumraum ') Tea^: non. *) Perknowshy, vgl. Bd. 1 S. 139 Anm. 5. ») Text: Tunc (Zell. 394) Tunc. mx. 2844 b 11. S)c3ember 1532 big 2. Januar 1538. 23 enim testimouium habet iste über. Et nihil nocet, si qui ^ dicuut Pentateuchuni non esse scriptum a Mose; est tarnen Mosi. (Cord. 1074) Ineptae quaestiones sunt in Mose fugiendae, velut est haec Egrani'^ Mosen scribere vohicres in aqua vivere, cum aerem hie intelligat. 5 Similis esset, au barba prior fuisset viro? et respondetur, quod sie, quia caprae, hirci barbati ante homiues 4. die sunt creati, Adam autem sexto die. Ironiis illudendae sunt eiusmodi quaestiones. 2844 b. (B. 2,211) Quicunque concedit euaugelistas habere verbum Dei, bcnt iüoEen toir tool Begegnen; qui hoc negat, cum illo nee unico verbo 10 agam, nam contra negantem principia non est disputandum. Omnes tarnen ludaei, geutes, Turcae biblia sacram scripturara esse fatentur. Hie über summum habet testimonium. Deinde Magister Forstemius ' dixit multos asserere nevrärevxov a Mose non fuisse scriptum. Respondit D[orainus Doctor: Quid hoc ad rem? Esto 15 Moses non scripserit, attamen est Mosi liber; hie enim liber sohis mundi conditionem optime describit. Quaestiones autem frigidae et ineptae fugiendae, qualis est haec Egrani Mosen scribere volucres in aquis vivere, cum ibi aerem intelligat; hunc ego vicissim interrogarem , ob bet Barbt Öorl^tn iüere getoeft ober ber man? et dicerem barbam priorem fuisse viro, quia Dens 30 ({uarto die creavit hircos et capras barbatas, virum autem Adam postea sexto die. Ita tales quaestiones sunt ludendae ironiis. WalchNA.25, 25; 1928. FB. 1,28 (1,25) SEÖer ®otteg SBort t)erod)t, mit bem jolt mon nid^t bif<)U= tircit. (A. 9; St. Gt>; 8.6^) „2Ber ito(i)giebet, ha% ber euanseliftcn ©d^tiftcn ©otteä SBott 35 fein, bem tooHen lüir mit S!ifputiren tool begegnen; toer c§ aber Derncinet, mit bem toitt ic^ nid^t ein SBort ^anbeln. S)enn mit bem fott man nid^t bifpntiren, ber bo prima principia, bag ift bie erften ®riinbe unb ba§ ^äuptfunbament, berneinet unb bertoirft; mic nud^ bic .Reiben gefaget t)cben: Contra negantem prima principia non esse disputandum. ^bod) befennen i)k ^üben, Reiben unb Surfen, bafe bie S5ibel fei bie ^eilige ©d)rift, -unb ^at bie» 30 33ud^ baä größte unb ^ö^efte 3su9ni§-" jEiornad) fagete einer über bem S:ifct)e, bo^ e§ biete bafür 'hielten, ba^ boä erfte S3ud) unter ben fünf SSüd^ern 3Jlofi nid^t märe bon 9JJofe fetber gefd)rieben. S)arauf antmortet 2)octor 9JJartinu§ ßut^er, unb fprad^: „3Ba§ tt)ut bo§ baju? menn eö gleic^ «Dtofe^ nid)t gefd)ricben f)ätte, bod^ ift e^ 3Jlofi SBud^, benn bie§ SSucC) oEetn fd^reibet auf ha^ aüerbefte 35 unb eigenttid^fte, mie bie SBelt gefd^affen fei. Söo§ aber falte unb unnü^e ^f^^agen finb, bic foU man fliet)en unb fid^ bafür ^üten; aU biefe ift, fo einer einmal fürbrad)te: 5J{oJc» fdjriebc, ha% bie 23ogel lebeten im SBaffer, ba eö bod^ 3Rofe§ bafelbft mill bon ber Suft berftonben Ijaben. 2)enf eibigen moHt id^ mieber frogen, ob ber SBart e^t märe gemefen, benn ber 3Jlann? unb fagen, ber SSnrt fei e^e gebefen, benn ber 2Rann, benn ®ott fdjuf ^S^iQin unb SBödfe om 1) Nach B. hat hier Forster ins Gespi-äch eingegriffen. *) Über Johannes Sylvius Egranus (Johann Wüdenauer) vgl. 0. Giemen in den Müteilungen des Zioickauer Alter- tumsvereins 6 (18m), Iff. und 7 (1902), Iff.; Enders 9, 368. ') Sind vielleicht Foisterti Nachschriften die Quelle dieser Tischrede? Vgl. Nr. 2841. 24 2)te ©omntlung öon Äonrob ßorbotuö. 9lt. 2845 a. 2845 b üiertcn Za^t mit syörten, ober om jcdiften Slagc l)erno(i) fdjiif er etft 'Jlbnin. ©olc^e S^agen fott mau nut mit 2ad)in unb ©potten beratttloorten. ®ie SBiblia tnar im 5Papfttt}itm ben Seutcii mibefonnt. 2;octor ßorlftobt fing etft im aci^ten ^ai)x au, uadjbem er toar 2)octor toorben, bie S3tbcl ju lefen, bietoeil er unb 2)octot ißetruä Supinuä getrieben tootben, Sluguftinum au lefen." s 2845 a. (Cord. 1075; Zell. 394) Misere pereunt hinc inde contemptores verbi. Dens enim est iudex iustus, et rectum iudicium est, 2)a§ ptotiättt^ et ife iüol. Sicut et in Hemburgk, ubi'"^ quidam insignis contemptor verbi, qui multos avertit, tandem (Zell. 395) lapsus est in desperationem, quam nemo ei pc»tuit adimere, et dixit maius peccatum suum esse, quam quod lo veniam possit' mereri, quia seduxisset multos; qui vi erumpens ex domo clara raeridie in fontem praecipitavit se.* (Cord. 1076) Horrendum satis est verbo Dei^ credere; quid ergo horroris est verbum contemnere et ridere? Marcius mensis Mars et mors* est.'' i* (Cord. 1077) Longe ^ melius est et tutius ^ Zwinglium et Oeeolampadium damnatos pronuntiare ^^ quam salvos^^ ob tnon ^'^tt O^Mä) getöolt tl^et^^; sie enim prodest servare et^^ absterrere viveutes posteros. Illos autem praedicare iustos et sanctos esse, quod faciunt eorum complices, nocet multis et confirmat in errore suo oranes sectarios. 20 2845 b. (B. 2, 36) Dens est iustus iudex, eiusque iudicium rectum, qui blasphemos et contemptores sni verbi non sinit impunitos, sed misere pereunt. 2)a§ l^at @ott in tiefen !nr^en tagen |u ^antButg Betoeifet. Ubi fuit insignis contemptor verbi, euangelium blasphemans, multos avertens, nullaque admonitione flecti potuit; in summara incidit desperationem, ita ut as nuUa consolatione verbi erigi potuerit, dicens peccatum suum maius esse, quam ut mereretur veniam, qui multos seduxisset. Et vi erumpens e domo summa ^* meridie in puteum se praecipitavit, cumque^^ aqua non satis pro- funda esset, ut submergi posset, populus accurrens eum extrahere voluit et 1) Wrampelmeyer : ptattjirt. ^) Text: ut. ') Wrampelmeyer: posset. *) Aus- führlicher erzählt Luther hiervon in dem Brief an Nikolaus Hausmann, 2. Januar 1533. Enders 9, 259ff'. und 262, 7 die Nachweise, die Enders dazu gibt. Der Selbstmörder soll Biedrich geheißen haben, ') Hier fehlt: non, wie die Parallelen richtig haben. •) Text: mor. '') Die Worte Marcius . , . est haben wohl am Rand gestanden und sind beim raschen Absehreiben hier an falscher Stelle eingeschoben. Im übiigen ist ihr Sinn Mar: Der März gibt vielen Kranken, besonders Lungenkranken, den letzten Stoß. *) Hier setzt Cord. B. ein. Auch die u/rsprüngliche Parallele Nr. 1045 entJiält nur diesen letzten Absatz; Aurifabers Text dazu siehe unter Nr. 1Ö45. •) Wrampelmeyer : lucentius; Text: tucius; Cord. B. unleserlich. ^'') Text: pronunciare. '*) Cord. B.: salvatos. **) Cord. B.: tf)nt. ^') Coi'd. B. schließt mit den sinnlosen Worten: obsecrare obpestare posteriores viventes. '*) Teoct: summo; Rebenstock richtig. ^*) Wrampelm^er hält die ausführlichere Erzählung von B. und FB. für spätere Zusätze. Dagegen zeigt Luthers Brief (siehe Anm. 4), daß Cordatus auch hier nur kurze Auszüge au^ Luthers Rede gibt. «Rr. 2846. 2847 a 11. Dcjcmber 1532 biä 2. 3fonuor 1533. 25 acclamavit conscientiae consolationes, at is se ipsurn spoute in aquani submersit. Ita ßasileae blasphemus quidam de fenestra se praecipitavit. lusta sunt Dei iudicia et exempla horribilia. Satis est damnationis, si verbo uon 5 creditur; sed deildere et insuper blasphemare est plane nefandum, quia illi nebulones, cum sint impiissimi, adhuc se iustificare audent, sicnt hodie Muntzerura et Zuinglium pro sanctis praedicant. @§ ift oBet öiel Beffßt et opus charitatis Zuinglium et Oecolampadium damnare, ob Utau ifiVX gleid§ getoalt t!^Ut, ad conservandos posteros, ut absterreantur, quam illos raortuos 10 iustificare ad confirmandos impios sectarios. *Nr. 1045 (Ror. Bos. q. 24f 50). — Cord. B. 70; Walch NA. 1019, 18; 1928. FB. 3, 350 (37, 18) ®ott [traft bie Seräd^tet unb ßöfterer be« Söortg. (A. 390; St. 17; S. 17) „@ott ift ein gereditcr SRic^ter unb fein ®enc|t ift rec^t, ber bie »er» äd)tei unb Säfteret ungeftraft nic^t läfet, fonbern fie fommen jammerlii^ um. 3)a§ 1)at er in 15 btefen furjen jlogen ju .^amburg bereifet. %a toax ein öer^rteifelter 33ube unb 93erScf)ter bc§ 2Bort§, ber ba§ ©uangelium fe'^r läfterte unb biet Seute abtoenbtg macf)te ; h)a§ man xi)m fagete unb öerma^nete, tooEte gar ni(i)t§ be^ it)m gelten. 3)er fiel balb barnad^ in bie ^öctifte S3er= jtoeifelung, alfo bafe er fid) gar nid^t toottte tröften taffen, unb fproc^: „„3Jleine ©ünbe ift größer, benn ba§ fie mir fönnte bergeben loerben; benn ic^ t)ab biet Seute berfüt)rt."" Unb ao im 3JJittage brac^ er mit ©ewolt ouB bem .g)oufe, unb fprang in ein S3orn. 2)a aber ba^ Söaffer nic^t tief gnug toar, ba§ er '^ätte fönnen ertrinfen, lief bai 33olf ju unb tooKte ifyx t)erauö äiel)en, ft^rie ibm ju mit jEroftf^jrüd^en beö @ett)iffen§. @r aber fiel nieber in§ äßoffcr, unb crfäufte fic^ fclber. 9lIfo toar ju SBofel ein Säfterer, ber ftürjte fidj jum ^Jenfter l)erab unb brad) ben ^aU. 26 SDBolan, ®otte§ geredete ©eric^te unb fc^redtid}e ©jempel toären 33erbammni§ gnug, bofe mau bem 2ßort nid^t glaubet; aber noc^ ba^u fpotten unb läftern, ba§ ift 3U biel unb gröulid). ^a, fold)e 93uben, ob fie gleid^ gottloö finb unb berjtoeifelte öffentliche ^d^älfc, nod^ bennod^ bürfcn fie fid^ für fromm unb geregt ad^ten. 2öie fie t)eut ju Sage 2;t)oma§ ^Jlünjern, ber bie armen SBauren jum ?lufrul)r 1525. erregete, ^^inQ^In, ben ©acramentfd^änber, für .^eiligen rüt)men. 30 ®§ ift aber biel beffer unb ein SBerf ber Siebe, man berbamme ^wingeln unb Oecolompabium, ob man an itjnen gleid^ ©etoalt t^ut, auf bafe man bie Sebenbigen erl)alte unb obfd^redfe, benn fie bie 2;obten re^tfertigen unb für fromm unb gerecf)t fprcd)en. jDaburdt) toerbep bie gottlofen ©dötoärmer, Stotten unb ©ecten geftärlt unb confirmiret in it)rem ^fif^^t^um." 2846. (Cord. 1078; Zell. 395) In ecclesia semper sunt divisiones; parez^ 35 in ea esse oportet. Sunt enim in ea semper quidam Ismael et Isaac, Esau et lacob. 5ll§o niu§ i|t auä) gelten. Walch NA. 1928. 2847 a. (Cord. 1079; Zell. 396) Uxor mca potest me persuadere, quoties libet; habet enim in manu sua totum dominium sola. Et ego^ quideni 40 Hbenter concedo ei totum dominium oeconomiae, sed ius meum salvum esse *) Text: prazin; Wrampelmeyer deutet es = Praocis. Das gibt keinen Sinn. In der Vorlage stand wohl das hebräische Wart riB, ruptura, Riß. 1. Mose 38, 29; vgl, Op. Exeget. 7, 334 und 9, 218, *) Wrampdmeyer : Ego; auch Cord. B. hat: Et ego. 26 2)ie ©ammdmg üou Äourob 6orbatu§. 9lr, 2847 b— '2849 b vellem et integrum.^ SSnb^ tüeiöer regitnent tjaii^ nie ni(^t§* 9ut§ qu§= (Cord. 1080) Deus fecit Adam dominum omnium creaturarum^ sed cum Eva eum persuasisset, ut ctiam dominus sit super Deum, ha öetbetbt"^ [ie Qtte§. 2)a§ ^dbtn tuir eud§ hieibern gu bantfen, quando astu et fallacüs 5 inescatis viros.^ 2847 b. (B. 3, 156) Expostulans cum sua uxore dicebat : Tu mihi per- suades, quidquid vis; totum habes dominium. In oeconomia quidem tibi concedo dominium salvo meo iure. S)onn toetbet regtmcnt l^ot nie ni(f|tc§ gute§ OU§geri(^t, Deus fecit Adam dominum omnium creaturarum, ut domi- 10 naretur omnibus animantibus, sed cum Eua persuaderet, ut esset dominus supra Deum, bo öertetlöet er§. S)a§ l^oBen tritt eud§ tueiBern |u banden, quae astu et technis inescatis viros, quod ego quoque experior. *Nr. 1046 (Ror. Bos. q. 24f, 50b). _ Cord. B. 70; Walch. NA. 1185, 127; 1928. 2848 a. (Cord. 1081; Zell. 396) @]^e l^iit j(^loffen, liefie§ ünnid^en'', önb 15 nur Bi§*^ frunt. ©elt teil td§ bir nt(5§t loffen, oBer ein teilten (Sott teil id^ bir lofjen, nur fe^^ frunt. 2848 b. (B. 3, 157) Infantem cubitum ferendum ita benedixit: ©c'^e l^in önb Bi^ front. @elt toiel iä) bir nid^t loffen, ober einen reichen @ott toiel xä) bir laffen, bi^ nur front; ber toirbt bid^ nidit loffen. S)a l^elff bir su ©Ott ^u! Cord. B. 70; Walch NA. 1195, 156; 1928. FB. 4, 130 (43, 156) ©egen S)octox Sut^er§ über ein Äinbetcin. (A.458; St. 443 b; S. 405 b) 2)oct. 2Jlott. ßuf^ct fcgenete feiner Äinblein cin§, ba§ eine Wuijtnt^'' oufm %xme trage, unb fprad^: „@et)e ^in unb big fromm! ®elb toiü id^ bir nid^t loffen, ober einen 25 rcid^en ®ott toitt iä) bir loffen. Hie te non deseret, bi§ nur fromm! — ha ^elf bir @ott ju!" 2849 a. (Cord. 1082; Zell. 396) Deus dona sua optima maxime vulgaria fecit. Quod etiam in canibus licet videre, qui utiles sunt et animalia multi pretii. Oculis quantum inest pretium! (Zell. 397) Et omnia animalia habent oculos, et minutissimae aviculae clarissimos oculos habent, gemmis similli- 30 mos et Stillulis aquae limpidissimae; fie fe^eu ein fti^eu einer ftuben long. SSnb h)ir §on§ Sßurft talia non agnoscimus in hac vita. 2849 b. (B. 3, 56) DLOctor M[artinus Lutherus iocabatur^^ cum suo cane^^ dicens^': Canis est fidelissimum animal et iu^* magno pretio haberetur, ') Cord. B.: + esse. *) Card. B.: «önfer. ") Cord. B. : + noc^. *) Cm-d. B.: — nid^tS. *) Cord. B. : berborb. •) Coi-d. B. : homines. Aurifabers Text siehe unter Nr. 1046. ') Dialektisch ~ Äinbd^en. Cord. B.: .g)en§lcin. Freilich wäre es nach ß. ein infans, also Martin Luther gewesen. *) Cord. B.: bnb bife nur. *) Cord. B.: S5i§ nur. ^^) Die alte Muhme Lene, Magdalena von Bora'^ ^') Zwick, setzt hier ein. >«) Tölpel? 1») Zunck.: dixit. »*) Zwick.: etiam. ^Jtr. 2850—2854 11. ©eaemkt 1532 bt§ 2. ^anmx 1533. 27 si non esset tarn vulgare. S5nfet ^ettgott ^ot bie Qroften gobcn Qm gcnteinftcn getnaci^t. Oculi sunt donum praestantissimum omuibus animantibus datum. Avioulae exiguae^ habent clarissimos oculos sicut stellulas; fie feigen eine fliege einer ftuBen lang. Sed illa doua'^ vulgaria non cognoscimus. SGßir 5 fint !^an§h)urfte.' Sed in futura vita illa videbimus; ha tooEcn tüix benn öoglein mit fd^onen !§ellen äugen felber mad^en.* Zwick. 79b; Walch NA. 1928. 2850. (Cord. 1083; Zell. 397) Pauperes euangelizantur, id est, remis8ioa«ottö.ii,5 annuntiatur peccatorum. 3)q§ ^att 5?lofeö nid^t !onnen t!^un, et^ est signum 10 praesentis Christi. Walch NA. 1828. 2851. (Cord. 1084; Zell. 397) Duo libri mihi donati sunt, in quibus legi innumerabiles traditiones Cartusianorum , quibus nemo se subdidisset, nisi promissio aut meritum vitae aeternae eis fuisset adiunctum, et in illis 15 statutis perpetua fit mentio propriae iustitiae et® Christi penitus nulla, et tarnen omnia ita excogitata, ut vitam possis existimare'^ angelicam. Ideo Pauli admonitio nobis valde necessaria est ad CorinthLios ca[pite 2.^ i.aor.a, iff. Walch NA. 1928. 2852. (Cord. 1085; Zell. 398) Omnes fere traditiones mutant praeter 20 coelibatum et missani; bo f^Jettet C§ ftd^, quia istis diiabus columnis portatur papatus.^ Walch NA. 1930. 2853. (Cord. 1086; Zell. 398) Ingratitudo verbi semper fuit summa abominatio, nee mirum; quin etiam pios homines^*' maxime offendit ingra- 25 titudo, et Dens easdem cogitationes habeat cum piis.'^ Walch NA. 1930. 2854. (Cord. 1087; Zell. 398) Merito se invicem osculantur papa et monachorum ordines, quos bullis suis confirmat, et ipsi confirmant eum sna vita et praedicatione. Sic^'^ ftnb bie rattcu t)nb bcr babft tjljx !onig; ben so muffen fie trogen.^' Walch NA. 956, 11; 1930. *) Zwick.: donum pretiosissimum, quod Omnibus animantibus dedit. Nam avicuhie. *) Ztcick.: + sunt. ') Zwick.: — 2Bir ftttt {)nn§lDurftc. *) Zwick.: fa^eii. *) et = sed, vgl. Bd. 2 S. 327 Anm. 15. •) et — sed, vgl. Anm. 5. ') Nach existimare gestr.: Euangelicam. *) Nr. 2851 — Nr. 2856 sind wohl Stücke einer längeren Rede. •) tiefte Anm. 8. *") Nach homines stdit noch ein h; Wrampelmeyer setzt in den Text: haec. Aber das h ist verwischt; es soll wohl getilgt sein, da der Schreiber noch einmal homines zu schreiben angefangen hatte. ") Siehe Anm. 8. '^) Eine scheinbare Parallele ist Nr. 226. i>) Siehe Anm. 8. 28 S)te ©ommluiig tion Äoutab 6orbotu§. 9lr. 2855— 2857 b 2855. (Cord. 1088; Zell. 398) Papatus quando sexingeutus anuos ^, .sub Carolo Magno iiicepit crescere, sed ab annis 200 valde auctus^ est.^ Walch NA. 1930. 2856. (Cord. 1089; Zell. 398) man joE UKiä) oEe regulas monachorum fleiffig Öcl^alten in perpetnam ignominiam et gloriam euangelii (Zell. 399). 5 Ego quinque* habeo cum statutis ipsorum. S5nb 5lUÖLllftinu§ ift eben al^O ein niond§ getoejen aU 3^eront)mu§ ein catbinol; fie l^aben be§ bapft lug mufjen bienen.'^ Walch NA. 1930. 2857 a. (Cord. 1090; Zell. 399) «KJlein lieBe pfarner lieben auä) on su lo geilen, tüotten aEe^eit 1 ober 2 .% t^etoer ^ geben ben anber leut, cum deceret cos in bonum exemplum rusticorum tanta pecunia desceudere. ©0 ift§ ^toax ein f{f)le(i§ter getüin, bamit fie t)l^n' bofee getoiffen ntad^en önb arge ejempel geben. ^ 5Pfu bid^ moIan^ bu gei^! 2857 b. (B. 2, 159) C. C.^" advexit farinam, quam Domino Doctori 15 vendere voluit satis care. Hoc aegre ferens uxor Doctoris illos avaros accusabat. DLominus üoetor tunc dixit: ^Reljne lieben pfarl^ettn beginnen auä) |u geizigen, tooEen aEgeit 2 ober 3 9lt^I.^^ teuer geben quam rustici, cum ipsi debeant tanto pretio desceudere ad exemplum rusticorum. @§ ift ^toor ein f(^led§ter getoin, si quis 30 modios vendere possit, baron er 20 GO )3fennige getoinne, önb ntai^t i'^m mit feinem gei^ fo bofe getoiffen önb fo bofe ejempel. ^fu hxä) tooEan, junifer gei^I^^ Cord. B. 70; Zwick. 42; Walch NA. 219, 91 ; 1930. FB. 1, 258 (4, 91) 2)er 5pfarrt)eTtn unb 5ptebiget ©613. (A. 83''; St. 281 b; .S.259b) 6. 9i. brachte 9JJe!^l gen SStttenbetg, toeldie» er 2!octor SJJattino berfaufcn toottte einen ©c^effel 25 um neuntt)alben ©rojd^cn, h)elc^e§ bie ©octortn fet)r betbrofe unb fd^olt tf)n getjig. ®a fptod^ ber 2)octor: „kleine liebe 5Pfartt)etrn beginnen aud^ 3U geijen, ioolden aüe^eit ein ober atoecn ^Pfennig tljeurer geben benn bie SBouetn, bo fie eg bodj foHten toolfeiler ober in gleicf)em Äauf 1) Es fehlt wohl: duravit. ^) Im Gegensatz zu incepit crescere und im Anschluß an Nr. 2687 erwartet man vielmehr: lapsus. ') Siehe S. 27 Anm. 8. *) Wrampel- meyer versteht die Stelle falsch. Luther sagt : Ich bewahre von fünf verschiedenen Mönchs- orden die Regeln und Statuten auf. ") Siehe S. 27 Anm. 8. •) Cord. B.: t^eurcr. ') Cord. B.: fid^. *) Cord. B.: — bnb arge ejem|3el geben. ') Cord, B.: ein m!)al. *") Die Anfangsbuchstaben des Namens deuten auf C[Onradus ÜLOrdatus hin, der damals in Niemegk Pfarrer war. Aber Niemegh ist mehr als fünf deutsche Meilen von Witten- berg entfernt, und es ist au^ch wenig wahrscheinlich, daß Cordatus Käthen für ihre große Gastfreundschaft durch solchen Undank gelohnt und dabei auch noch Luthers Standrede nachgeschrieben haben sollte. FB. hat: C. N. Gemeint ist vielleicht der Pfarrer Calixtus in Pollersdorf bei Wittenberg. ^') 9ltl)l. ist wohl aus dem Zeichen für Pfennige ver- lesen, denn weiter unten werden ja auch in B. auf 30 Scheffel 60 ^ Gewinn gerechnet. 1*) Zwicic. hat folgenden Text: Parochi avari iam sunt, qui student sua carius vendere quam laici, quo sunt sibi ipsis causa malae conscientiae et aliis malum exemplum. Das kleine Stück ist icohl aus unserm Tead gekürzt. 9ir. 2858 a. 2858 b 11. 5)e3cmBet ir)32 bi3 2. ^amax 1535. 29 £?cbcn lote bie SBauetit. @§ ift jtoar ein fc^led^tet ©etuinn, ba^ einet brei§ig ©d^effcl bet!auft unb mag batan fed^§3ig ^Pfennig getoinnen unb mnd^t i()m mit feinem ©eia fo böfe ©etoijfen unb fo böfe ©jempel. 5ßfni bid^ mal an, Sunfer ©eij!" 2858 a. (Cord. 1091; Zell. 399) %ä), UeBet^erS quauta res est amare 5 lixorem et liberos! Supra modura enim^ Sathan sese opponit huic ordi- uationi et ipsos quoque naturales ^ affectus nostros bonos nobis corrumpit. Quid est igitur, quod quidani dixit contra coniugeni suam: 2Ben hiä) her 3^euffel in ber l^eEe* lange !^ett gelobt, aU iä) bi(5§ ^abe^ et h)ere bein t)Ber= btufftg toorben!" 10 (Cord. 1092; Zell. 400) Lex iram operatur etiam in rebus civilibus. 9töm,4, is ^u attem, ba§ h)ir t^un muffen, gcfd^id^t t)n§ toei^c; etianasi singulis septiuianis ex lege cogereris novani ducere nnptani.'^ Ita scorta amainus, odimus uxores. Ergo signura boni viri est posse amare eoniugem et liberos. 28581). (B. 2, 349) Puella Regina nomine, egregia, optimos Habens 15 procos, sacrificulo diviti nupsit pecuniae causa. Ideo liUtherus dixit: Vir- ginem Reginam regina pecunia vicit. — Huius** maritus post trienniuni apoplexia tactus est. Deinde dicebatur puellam quandam^ eximiae formae decrepito et avaro viduo tradendara^*', qui prius cum ^^ uxore satis rigide vixerat^^ g^ saepius 20 molestantem reliquerat^^ dicens: ^on bctn ber 3^euffel ni(^t lo§ tüerben? SBann er bt(?^ fo lange in ber l^elle gel^at^* ^ette, fo fottte er^-^ bein^** t)ber= btufftg fein! — Respondit ÜLominus Doctor^'^: Dominus Dens ^* det illi benedictionem et epithalamium, ut sit zelotes, quales plerunque sunt senes mariti *^ erga iuvenculas uxores. 5ld§, lieber ^errgott, quauta res est amare »5 eoniugem et liberos! Scortum facile possumus amare, eoniugem non item. @§ ntu^ ein fromer man bnb toeib fein, ber fein gemol bnb ünbt öon l^et^en liebet. Ita Sathan ordinationem Dei et naturales etiam ^^ affectus in nobis opprirait. Nam quaecunque facere debemus, non possumus. Lex enim3töm.4,i5 iram operatur etiam in civilibus. Söa§ toit muffen tl§un, ha gefd^ic^t 30 t)n§ tot^. Etiamsi quis singulis septimanis novam nuptam^^ habere coge- retur, tunc propter legem non posset ferre. Scortum possumus amare, *) Cord. B.: + ®ot. *) Ebenso Cord. B.; Wrampehneyer liest falsch: Nam und interpungiert falsch. ') Cord. B. : — naturales. *) Hier fehlt: %o, aU; Cord. B.: -f- fo. *) Cord, ß.: g'^abt t)ot. *) Cord. B. schließt hier mit den Warten: Signum boni viri est posse amare eoniugem et liberos suos. Es sind die Schhißivorte von Cord. 1092. ') Hier fehlt der Nachsatz; B. hat ihn richtig. *) Diese Worte sind ein späterer Zusatz. •) Hier setzen Math. L.. Farr. und Bhed. ein: Puella quae- dam usv). i") Math. L. umd Parallelen: nupsit. ") Math. L. : qui cum priore sua. ") Math. L.: vixit. ") Math. L.: reliquisse. '*) Dialektisch für get)abt; Math. L.: — gebot. '*) Math. L.: er folt. '») Math. L.: -\- lool. "j Math. L.: Re.spondit Doctor. '«) Math.L.: — Deus. '•) Math. L.: sunt veteres viri. *») Math. L.: -\- illos. *') Math. L. und Parallelen: -f- ex lege; vgl. FB. 30 ®ie ©ammlung bon Äontob (SorbotuS. Jlx. 2859 a. 2859 b coniugera non possumiis.* Ergo coniugem amare et liberos signum est boni mariti. Cord. B. 70i>; Math. L. (44); Farr. 307i>; Rhed. 137; Walch NA. 1126, 1 med. und extr.; 1930. FB. 4, 34 (43, 1) ®a§ reci^t jd^offene ßtebe atoifd^en 6'^clcuten feltfam fe^. 5 (A. 430; St. 439; S. 401) (Sine ^üb|(^e 3i«ngftau an einem Orte, bie jonft öiel ftattlic^e t^xein {)otte, not|m einen Pfaffen um ®elbe§ UjiHen. 2)a jprad^ ®octor Wartinu? Sutt)er: „S)o§ ®elb Ijot bie Sfungfi^QU JRcginen (Königin) uberwunben." 3)arno(^ Uiarb gerebet, toie ein je^t Ijüh^ä) 9Jlägblein toixxe einem ölten, inünbetlidjen Äiöpel iinb geizigen Sßitttoer gegeben, tüelctier 3m)ot mit feinem Söeibe t)axt unb übel toäre lo umgangen ; unb ba er fie nu oft tool geplaget, ^atte fie gcfoget ^ : „ „Äonn benn bein ber Teufel nid)t los toerben? 2Benn er bid^ fo lange in ber ^öüe ge'^abt l)ätte, fo follt er bein uberbrü^ig feljn h)orbcn!"" 3)a f^jroc^ ®. 3J{art. : „®ott ber §err gebe ifir feinen ©egen unb bicfe§ §0(^- jeitlieblin, bofe er ein (Jiferer fe^, toie bie alten ^Diänner gemeiniglid^ Pflegen ju fet)n gegen jungen Sßeibern. 3ld^, lieber §err ®ott, toelc^ ein grofe, aber feltfam 2)ing iftö bod), SBeib i5 unb Äinber red)t lieb l)aben! 6inen ©ad tonnen hjir toot lieb ^aben, ober ein ei)did) SCßeib nii^t lool. @ä mu§ ein frommer Wann unb ein fromm Söeib fe^n, ber fein ®emal)l unb ifinber öon ^erjen liebet, Sllfo unterbrüdt unb bämpft ber ©oton ®otte§ Orbnung unb bie natürtid)e 3"neigung unb Siebe in un§. 3)enn toa^ toir tt)un fotten, havi fönnen unb tooUen mir nid)t ttjun. 20 2)enn ba^ ©efe^ toirft boc^ 3oi^"/ öut^ in meltlic^en unb jeitlidien Singen. 2Ba§ mir muffen tljnn, boron gefd)id)t un§ loe^e, unb tt)un§ nid^t gern, unb bo gleid^ einer burd^ ®efe^ gejlDungen mürbe, bo§ er otte SBod^e müßte eine neue SBrout l)aben, bod^ fönnt erä nic^t ertrogen nodi butben um§ ®efe^§ unb ©ebot^ mißen. ?llfo fönnen mir einen .^urcnbolg mol lieb l)aben ; ein eijdid) ®emal)l ober fönnen mir nid^t fo lieben. ®rüm, SäJeib unb Äinb lieben ift ein 25 ^eid^en eineg frommen ©l^emonneS." 2859a. (Cord. 1093; Zell. 400) Erasmus non est Graecus, sed Grae- culus^, qui alios omnes ridet, imitatur, et si in arte sua maueret, ^0 tt)Cr tX ein tnan, sed cum vult in Omnibus sapere, se ipsum decipit. 6§ l^cifjt: i.flot.a.isStultus sit mundo, qui coram Deo vult sapiens esse. S)a§ tütl (Sta§1JlU§ 30 m(3^t tl^un. 2859 b. (B. 1,273) Dixit Martiuus Lutherus*: Erasmus non est Grae- cus, sed graculus ^, ein tlU^^CUer ^, qui omnes alios imitatur et '^ iriidet, etiam ^ ipsum Christum salvatorem nostrum " vilissime tractat.^" Etsi Christus tan- tum homo esset, maiori tarnen honore dignus esset, botl er ^at§ ja tüol Öltlb 35 t)n§ öerbtenett, ber t)n§ otte§ guttcS önb !ein orge§ getl^an l^ott, ut taceam •) Math. L.: — Scortum . . . possumus. ^) Das sind doch Worte des Mannes! Aurifabers Übersetzung ist in diesem Stück besondei's schlecht. ') Graeculus läßt sich zur Not verteidigen, aber Luther hat gemß vom graculus gesprochen, und Cordatus hat ihn nur nicht verstanden, und ebensowenig hat Wrampelmeyer ihn verstanden. Der graculus, der)' Nußhäher, ist der größte Spottvogel im deutsdien Walde. *) Mit diesen Worten schließt B. unsre Nr. 2859^ an Nr. 3619 an, aber Nr. 3619 fällt auf den 1. August 1536, unser Stück dagegen in die zweite Hälfte des Dezember 1532, siehe Nr. 2841: IL Dezemba- 1532. ") Bav.: graeculus. •) Bav.: nuf^omer. '') Bav.: — alios ... et. *) Bav,: et. *) Bav.: -j- quam. ^*') Bav, überspringt den nächsten Satz. mt. 2860a. 2860b 11. 2)e3embet 1532 bt§ 2. Januar 1533. 31 eum esse verum Deum et salvatorem. 3ßan^ @ra§tnu§ in feinet !un[t blieBc^ fo tOtX er ein' man. Sed quia in omnibus vult sapere, se ipsum decipit, @§ l^eift: Qui vult in Deo sapere*, hunc oportet esse stultum «.flor. 3,i8 coram mundo. 2)o§ toiel @ra§mu§ nid^t t!^un; vult^ in omnibus^ esse 5 aliquid. Math. L. (29) a. R.; Bav. 1, 878; Walch NA. 1074. 108; 1930. FB. 3, 409 (37, 108) eragmu^ ift ein 2Bäf(^er. (A.409>'; St. 342b; S.3l4b) „era§= ntu^ ift nic^t ein ®räcu§, fonbern ein ®raculu§, ein 9iuPauer, ber oßen 3lnbetn naä^of^met nnb il)rer fpottet, 9e"^et aud) mit 6t)rifto, unferm .^eilanbe, fd^Iintm unb jd)lecf)t um. Unb ba 10 gleid^ 6t)tiftu§ nur toäre ein 3J(enfd) getoeft, ^o toäre er boi^ größer (5t)re toert^, benn i'^m (^raämu? gibt. Senn er 1)atö \a tool um un§ öerbienet, ber un^ alle§ ®ut§ unb fein 3lrge§ gett)Qn 1)at; iä) miH in be§ gef d)tDeigcn , ba% er toatjr'^Qftiger ÖJott unb .^eitanb ift. SDßenn (Sraämuö in feiner Äunft bliebe, fo toäre er ein 5Jiann; toeil er ober in SlEem loill ftug fe^n, ba betreuget er fic^ felb§. @§ bfifet: „«SCßer in (Sott toiE fing fet)n, bev mu^ für ber äßelt ein 15 ^arr fetjn."* %ai ttiiE ®ro§mu§ nid^t tt)un, fonbern toitt in StCem etttaö fe^n. @ö l^eifet, tüie mnn fprid^t: „„5teunerle^ ^anbujerf, ad^tae^nerlc^ UngltidE!*" 286()a. (Cord. 1094; Zell. 400) Dux Saxoniae solus restitit electioni regis RoLmanorum ', quia aurea bulla definit regem non esse eligendum vivente caesare. Quod Ferdinandus non curavit. Et statim portae omnes Coloniae 20 eustodibus impletae fuerunt, sed citius discesserat Joannes Fridericus. Sed tanta est eaesaris raodestia, ut ne uno verbo meminisset illius contradictionis, qui semper de fide, religione, unitate etc. aliquid scribit ad principem etc.** 2860b. (Math. L. (33)) Caroli modestia. Dux Saxoniae ^ solus i" electioni regis Romanorum restitit Coloniae ^^, nam, aurea bulla definit regem 25 non esse^^ eligendum vivente caesare; ideo^' noster iunior princeps restitit dicto et facto et mox e Colonia discessit. Quo vix discesso^* in omnibus portis custodes ordinati sunt, ut illum caperent. Sed vide eaesaris modestiam, qui^'' huius causae ne uno^* verbo recordaretur^', sed^^ laborat tantuni, ut in religione ^^ fiat concordia, dicens: Plus est religio quam haeC vita; ideo^" ^) Hier setzt Bav. wieder ein. ^) Bav. : blieben toer. ') Bav. : -\- gejc^idt., ♦) Hier setzt Math. L. ein: Qui vult e.sse sapiens in Deo usw. ") Math. L., Bav.: sed. •) Math. L., Bav.: -\- vult. ') 5. Januar 1531 in Köln. «) Im Text stellt ein Schnörkel, der wohl etc. bedeuten soll. •) Zioick.: + Joannes ; B.: Joannes Elector »Saxoniae; Farr.: Dux Joannes. **) Farr.: — solus. •') B.: Coloniae; 2hvick. fälirt fort: nisus aurea bulla dicto et facto, et mox usw. '*) B.: -j- alium. ") Math. N.: Igitur; B. fährt fwt: loannes Fridericus princeps noster iunior patris nomine huic electioni Coloniae dicto et facto restitit et illico discessit, non sine periculo, ministris constitntis ante omnes portas, ut ipsum caperent. Sed vide usiv. '*) Math. N.: Qui cum vix discessisset ; dei' abscheuliche Ablativus Absolutus in unserm Text klingt aber sehr ursprünglich. ") Math. N.: quod. •*) Zwick., B.: — uno. *') Zwick., Math. N.: recordatur; B.: recordetur. ■*) B. fährt fort: sed tau tum pro concordia in religione sancienda laborat inquiens «si/j. '•) Zwirk.: ut religionis. *") B. fährt fort: Ideo imprimis laboremus pro unitate religionis. 32 ®te ©amtnlung bon Äotttob ßorbotuS. 9it. 2861 a. 2861 b ante omnia curemus ^ ad religionis uuitatem.''' Et ita ne verbo illius ^ electionis recordatur.* 6§5 Tnu§ ein fetner !opf fein, ber !eifer; er^ ntu§ feine leut Bei bnb'' tjmb fi(?§ l^oben ober ©ngel.^ Deus iu illius politia^ adest^" sicut in mea oeconomia.^^ Farr. 364; Zwick. 42 b; B. 1, 343; Math. N. 302; Walch NA. 1276, 73 extr.; 1930. 5 FB. 4, 227 (45, 73») ein 2lnbere§. (A. 486; St. 491; S. 448) 2)er Äutfürft au ©adjjen, -^eräog 2fo'^onti§, tuiberftunbe aEeiiie unter aüen Ifurfürficn 1531 bev 2Bat)l be§ röni. ßönigeS fjetb. ju 6ötn, benn fie gefc^ad) tvitber alt .^etfominen unb bie gülbcn 33uno; jubem ba§ Stai\n ^axl ber V. einen leiblid^en öib get^^an fjatte. Unb bo er^* pm röm. Äönigc in grünffort am ''Slain getoäl)let toar, jugefaget unb fic^ üerfc^rieben, n)eit er lebete, feinen lo Äönig me^r neben U)m ^n h)äl)len. S)rüm toarb ber junge .^err, .^. 3to'^Q«n grieber id), gen 6öln ge|d)idt, @inrebc p t^un unb fic^ batoiber ju fe^en üon jeine» ^errn öater» tt)egen, beibe mit äöorten unb Slöerten; unb bon ©tunb an, ba er feinen SSefe'^t ousgerid^tet '^atte, reit er eilenb lieber bobon. ©r tbor aber !aum 3um 2;i)or t)inQU^, hjurben @tlid)e abgefertiget, it)n 3U fud)en unb 3U fallen. Stber man fet)e bcö ÄaifcrS ©ütigfeit unb 5Befd)ctben'^ett ; benn i5 er gebenft befjelben §onbeI§ nid)t mit einem Sßiort, fonbern trad^tet nur barouf unb arbeit bat)in, (^inigfeit in ber 9teligion 3u mad^en. S)enn er fagt: „„@ö ift met)r an ber Jteligion gelegen benn am ßeben, brüm tooEcn toir un§ befleißigen, ba^ biefelbige hJteber ongerid^tet unb ju 9ted)t brad)t toerbe, ba§ foll unfer fürnet)mfte unb größte ©orge fe^n."" e§ muß ber Äaifer ein feiner Äopf fe^n, muß feine ßeute be^ unb um fi(^ ^aben ober !)eiligc (Sngel. ®ott ift bei) 20 feinem 9tegiment gleid^toie hi\) einem'' .^auö^alten!" 2861 a. (Cord. 1095; Zell. 401) Si Adam nunc rediret et videret nostros luxus in vestitu, cibo, potu etc., dicturus sit^* se nuuquam in hoc^'^ mundo fuisse, quia aquam bibit, fructus arborum comedit, l)ai ein ptl^ öon feEen s»ut6. 2,i4Ön9e30gen. Et maiores nostri parcissime vixerunt. Et Boos^*^ dicit: Intinge 25 SRidjt. 19, 5 panem tuum in acetum; item: Conforta pane cor tuum. Populosae enim erant apud^'' eos ^^ regioues; ideo multitudo hominum^^ peperit parsimoniara. 28611). (Math. L, (53)) Ädae vita posteris non respondet. Si'^" Adam iam rediret ^^ et videret '^^ nostram vitam, cibos, potus, vestitus^** etc., o, quam mirari deberet! Diceret enim: ^^ Bin in ber toerlt nit getieft; 30 forte alius Adam in mundo primo fuit! Quia ipse bibit aquam, edit fructus arborum, er 2* l^att ein l)QU§ bon 4 gaBeln^^ öffgefd^eurt^^, l^att !ein nteffer ') Zwick.: studeamus; Math. L.: -|- quae prosunt. ") Zwick.: veritatem. *) Math. N.: haius. *) Math. N. schlecht: error datur; Zwick., B.: — Et ita . . . recor- datur. ») Math. K: gr. •) B.: — er. ■') B.: — be^ bnb; + bnb gngel. «) B.: — ober Sngel. ») Math. N., B.: Deus ipsius (B.: illiusj politiae. 1«) B. schließt hier. •') Math. N.: sicut nieae oeconomiae. '*) Karl V. 1*) Lies: meinem. '♦) Cord. B.: esset. ^^) Cord. B.: — hoc. '«) Wrampelmeyer : Boas. ") Nadi apud gestr.: omnes gentes. »') Cord. B.: ludaeos. '») Cord. B.: — hominutn. ''•*) B. beginnt: Ad quid prosunt tanti luxus, crapulae et sumptus? Si usta. Siehe Nr. 1048 und FB.; Zwick., Farr. und Goth. B. 168 (etwas kürzend) gehen mit Math. L. zusammen. *') B.: resurgeret. ^'^) B.: consideraret. *«) B. fährt fort: aedificationes, mira- bundus dicere deberet: ^c^ bin in ber toelt nid)t getoeft; e^ toirbt ein anber ?lbam erftlic^ in biefcr SOßelt getoeft fein. Ipse enim bibit msw. **) B.: - er. ") B.: ftü^en. Tjutlier denM offenbar an Zeltgabeln ; Aurifaher setzt falsch ein: (Sibeln. **) B.: ongefteuret. 9lr. 2862 a. 2862 b 11. ^ejembn 1532 Vx% 2. ^anmv 1533. 33 nod§ ^ eifen gel^abt, ein pel^ öon feEen angezogen. Nunc autem ^ sunt immensi suraptus in' potii*, cibo, regales domus, amictus orDatiss[imus.^ A^eteres autem® parcissime vixerunt. Sicuf Boos dielt ^: Intinge panem sut^. 2, u tuum in acetum; conforta te pane.* Populosae enira erant regiones, ut vide- «i(%t. 1», 5 5 mus in libris losuae; ideo multitudo peperit parsimoniara. *Nr. 1048 (Ror. ßos. q. 24^, .'30 b). — Cord. B. 70 1>; Zwick. 72; Farr. 10; Goth. B. 168, 378 ; B, 1, 244; Walch NA. 159, 31 ; 1930. FB. 1,189 (3,31) 3lbam§ ^«äfetgfeit. (A. ei^; St. 121»^; ö. 112) „äßoau ift bod^ nü^ unb bienet ein fold^er Ubetflufe, ©epräuge, 5ßra(f)t, ©d}Icmmen, jDämmen iinb Unfoft? 10 Sücitit ?lbam tDieberfäme unb fäi)e unfei- ßebcn, ©pcife, %xant, Äleibimg, toie h)ütbc er fii^ öerh)unbern unb fagen: 3f(^ bin in hex Sßelt nid)t getoeft, eö toitb ein onbcr 3lbom in biefer aßelt erftlid) gcfteft fein. @r f)at SCßoffer gettunfen, Obä unb ^Jrütiite Don SBöumen geffcn, t)at ein ^auö öon öier ©ibeln aufgerid^tet (ift^ anber» fo gut geloeft), tjat fein 3)teffer nod) 6i|en get)abt, ein ^JJelj Don Ofelten angejogen. Si^uub ober ift ein nnmäfeiget Unfoft mit offen unb 15 Xtinfen, föuiglic^e unb fürftlidje .^äufer, föftlidjer ©d)mud, illeibung, bofe e§ ubetauä ift. 2)ic Sitten tjoben gut mäfeiglic^ unb eingejogen fic^ get)alteu unb gelebt, toie SBoae fogt: „„lunfestut^. 2,u bein Sirot in ©ffig, unb lobe bic^ bamit."" 2)enn bie i^änber toaren boH S3olfö, toie man in SSüc^ern ^ofufl fiet)et, barum mufete man oud) rät^li(^ fein; bie grofee 9Jicnge let)ret fparen." 2862 a. (Cord. 1096; Zell. 401) Ego puto totum munduni esse para- 20 disurn^", sed Moses illam*^ describit^^ per quatuor fiumina, quae vidit eti.swofea, 10 cum quibus^^ habitavit Adam, et^* paradisus dicitur, ba§ 'obttoi^^ ^0 lieb= ltd§ getooc^fen ift. Fuit autem Adam^* post peccatum/^ in Arabia et .Syria. Sed terra cessaverat^^ esse paradisus. Sic Sodoma cessavit esse para- disus.^^ Simile contingit Samariae et ludeae, quae olim felicissimae^*' nunc^^ 25 arenosae terrae sunt; in salsuginem^^ enim Dens eam rautavit maledictione, quando noluit benedictionem.^' 2862b. (Math. L. (22)) Paradisi locus. Deinde'^* interrogatus '^^^ quis et quantus'^** locus paradisi'''^ esset, ubi Adam habitaverit^^, rLCspondit: Ego puto paradisum totum mundum appellatum esse.^* Sed Mos^s eam describit 1. »eofe 2, 10 30 secuudum aspectum Adae circa quatuor flumina. Sed paradisus dicitur, ba§ 1) Goth. B. 168: bon; Farr. und B.wie im Text. *) B.: vero. ') B.: — in. *) B.: -f- et. *) Farr. schließt hier; Zwick.: ornatissimi; aucJi Ztvick. schließt hiei\ •) B.: ubi veteres. ') B.: ut. «) B.: + in libro Ruth. ») B.: — conforta te pane. '") Text: paradysum; auch im Folgenden stellt in paradisus das y. '') Coid. B.: paradisum. **) Text: describere; verbessert nach Cord. B. '•) Coi-d. B.: et Eden, ubi. »*) Cord. B.: — et. ") Cord. B.: über atte§. '•) Text: Abraham; Coid. B. richtig). ") Cord. B.: lapsum. ") Cord. B.: cessavit. *') Cord. B.: — Sic Sodoma . . . para- disus. *") Text: faetilissimae ; Cord. B.: felicissimae ; Wrampelmeyer im Anschluß an B.: fertilissimae. **) Cord. B.: iam. . **) Text: salsu^ine; Cord. B. richtig. ") Cord. B.: -\- etc. ") Mit Deinde war in der Urschrift Nr. 2862^ mit Nr. 286 1^ verknüpft. Die beiden Stücke gehören au^h zusammen. *') B. beginnt: De Paradiso interrogarunt. »") B.: qualis. *') B.: — paradisi. **) B.: habitavit; 2^wick. kürzt an beiden Stellen im Anfang. **) B.: — esse. Sut^erg äßerte. 2:tfd^teben 3 3 34 2)« ©ommluttg bon Ronxab Sorbat^S. 9lr. 2863 ä. 2863 b öberaP lieBlid^ fei geit)ad§fen.^ Fuit autem Adam ad orientem in Syria et Arabia, postquain autem "^ peceavit*, bo ift nic§t§ fo UeBltd^ geh)eft qI§ t)Otinal§, nou fuit illi amplius^ paradisus. Ita quoque terra Sodoraae para- disus dicitur a Mose, et^ Samaria et luda ' fertilissima fuit terra, nunc autem, ut fertur^, plane arenosa. Nam comes de ©toltüerg!^ qui eam s terram visitavit, ipsam^" uunc^^ plane areuosam dicit^^, nam Deus^^ illam frugiferam ^* in salsuginem maledixit. Ubi enim Dens maledicit^^, ibi nihiP® crescit. *Nr. 1093 (Ror. Bos. q. 24 i, 57»>). — Cord. B. 70 1>; Zwick. 57 und 68^; Goth. B. 168, 395^; ßhed. 242; B. 3, 58; Walch NA. 147, 11; 1930. lo FB. 1, 177 (3, 11) aSom ^ßarabieS. (A. 57^; St. 82; S. 77i>) einer frogte ben jDoctor: „„2Ba§ boc^ ba§ 5Parabie§ für ein Dit, toie unb wo e§ gelDejen toäre?"" ^nttoortet er unb fprad): „^ä) l^alt, i)a% bie ganje SCßelt ba§ 5Porabie§ genannt fei toorben, aber 9J?ofe§ bejd)reibt§ nadj Slbarn^ ©efic^te, ]o fern er§ l}ot fönnen felien an ben bier 2Boffern. S)a§ 5Parabie§ aber h)irb§ gel^ei^en, toeil e§ überall fo lieblid) unb luftig ift getoefen. 5lbam lüar 15 unb n)ot)nete gegen aJiorgen in ©l)rien unb 2(rabien, aU er gefc^affen tuarb; nac^bem er aber gefünbiget l)otte, has, ift§ nid^t mel)r fo lieblid) geU)efen Jt)ie bormolö, e§ toax it)m fein 5Parabie§ mäi Suftgarte. Sllfo tjd^it 9JJofe§ bie ®egenb ju ©obomo unb ®omorra ein 5Parabie§, toie benn aud) ©amaria unb ^ubäa ein fet)r frud^tbor Canb getoefen ift; nu aber, fagt man, fei e§ gor fanbig, toie ©raf §5ot!)o 3U ©tolberg berid^tet, ber junt !)eiligen Sanbe getoefen ift unb bie 20 gülbene Sine bafur lobete. 3llfo tjat @ott fold) frud)tbar öanb berflud^et unb unfrud^tbar laffeu toerben, um ber ©ünbe Sßißen, benn too ®ott uic^t fein ©egen gibet, ia toädjft auc^ ni(^t§; too er aber fegnet, ba toäc^fet 2ltte§ unb toirb frud^tbar." 2863 a. (Cord. 1097; Zell. 402) ^ä) tätige, ha§ [man (Kawerau)] !etn ^ctn mac^e, ben ber getnac^t ift, qui sedet ad dexteram Patris. ludei enim tüoEen ^^ 25 ein Qnbern jutn l^ern maä)en^^, misera gens, cui nee labor permittitur neque artificium aut pecudes ^^, sed impudens foenus önb tO^taufcS^en. Infinitas tra- ditiones habent sicut omnes, qui unam fidem Christi nolunt habere^*' ut papistae, Turcae, et cum libertatem in Christo nolunt, eligunt servitutem pro libertate.^^ (Cord. 1098) Pro libertate, quam nobis euangelium peperit, paulo ante 30 quilibet rex dedisset 100000 fl., princeps 1000, nobilis 100, civis 60, rusti- cus 20. Nunc autem neque gratias agunt neque unum obolum^^ pro ea erogant. 2863b. (Math. L. (54)) ludaeorum paupertas, atrocitas et super- stitio. ludaei omnium pauperrimi sunt et hinc inde persequuntur^', attamen *) Zwick, an beiden Stellen und B.: -\- fo. *) Zwick. 57 schließt hiei- mit: etc. ') B.: — autem. *) Zwick. 68^ fährt fort: ift§ nit!) fo lieblid^ getoeft aU auuor, non fuit amplius talis paradisus. *) B.: — amplius. *) B.: Ita quoque. '') 2^cick., B.: ludaea. «) Zwick.: — ut fertur. ») Zwick., B.: Stolberg. i") B.: eam; Zmck.: — ipsam. ") B.: — nunc. **) Zwick.: esse dixit. *') B.: -\- terram. '♦) B.: fertilem. ") B.: benedicit. 1«) B.: — nihil,- Zmck: — ibi nihil; + non. ") Cord. B. bis hierher: ^ä) rat^c nic^t, ba§ jemant einen l^errn maä)e, ben ber gemad^t ift, ber bo fi^et jur redeten beä S3ater§. 3)ic S'iben tooHen usw. '«) Cord. B.: l)aben. 1») Card. B.: — aut pecudes. ") Cmd. B.: non habent. ") Cord. B. .schließt hier. ^^) Text: obulum. *') B.: — et hinc inde persequuntur; -|- ubique expelluntur. «Rr. 2863 c 11. 2)e3cmbcr 1532 bt§ 2. Sfonuat 1533. 35 omnia patiuntur et cum desiderio expectant^ dicentes: 6§ tötrb Bolb Beffet mit bn§ tücrben. Ita in summa suorum ^ confusione ^ audeut gloriari. ^^ tab aber, bog man !ein l^ettn tnod§, bcnn bcr * gemad^t ift, lesum Christum, qui sedet ad dextram Patris. ludaeis etiam ^ neque labor nee artificium ^ 5 neque pecudes permittuntur ''j sed ^ tantura ^ foenera önb mit^" XO^ teufd^en bnb mit !leibern jit ^anblen; bamit muffen fie fid^ Be^elffen. Et maxime a magistratibus , sub quibus degunt^^ mulctantur.^^ Nihil edunt, quod^^ christiani attrectarunt. Vinum non bibunt. Infinitis obruti sunt super- ■ stitionibus. Miram habent^* superstitionem in vitando sanguine^^: Garnes >o diligentiss[ime lavant, cum tamen carnes a^^ sanguine non possint mundari^'^, quae^^ nil aliud est quam massa sanguinea, etsi diligentissime sit^^ lota^", cum Dens tantum de effuso sanguine locutus sit.^^ Eodem cultro non edunt lac et carnes, quod'^^ Dens dixerit^^: Non coques haedum in lacte matris2.wofe23,i9 suae. 6in fugÜalb foll man ni(^t fc^Iad^ten.^* Illae infinitae superstitiones 15 ex ira Dei ortae sunt. Nam qui extra fideni sunt, leges habenf^^ sine fide^^, sicut etiam sub papistis et Turcis hodie^'^ videmus. Et merito illis^^ ita accidit, qui 2^, cum^*' Christum et eius euangelium habere nohmt, pro liber- tate servitutem eligere debent.^^ (B. 1, 462) Observate, qualem libertatem uobis Dens dederit per 20 euangelium. Si tantum auricularis confessionis carnificinam consideremus, quae traditionum est minima, attamen nunquam pro euangelio revelato gratias dignas agere possumus. Papatu adhuc florente quilibet rex dedisset 10000 fl., princeps mille, nobilis centum, rusticus 20 pro illa übertäte conscientiae, qua per euangelium adepta nemo illam curat nee Deo gratias agit. Ita 95 hodie euangelium papistis et WaldensiLus libertatem attulit, sed illa sine gratiarum actione impie abutuntur. 2863c. (Zwick. 53) Liberalitas christiana thesaurus.^'^ Quantis - sub teuebris et superstitionibus humanarum traditionum vixerimus et infinitis conscientiarum laqueis implicati fuimus, testes sunt libri papistarum, et multi 30 homines viventes ab illis omnibus abomioationibus et malis liberati sumus ') JB.; -f liberationem ; vgl aber FB. ^) B.: — suorum. ') B. fährt fort: se attoUunt. ^ä^ täte aber usw. ' ♦) B.: -|- f^on. ') B.: Nam ludaeis. ') JB. .• artificia. ') B.: conceduntur. *) B.: — sed. *) Text: tamen; Farr. richtig; B. führt fort: foenore, permutatiouibus equorum , rofeteufd^en, et vestium se alunt et magistratibus usw. *•*) Farr.: — bitb mit. *') B.: vivunt. '") B.: acerbe mul- tantur. '') B.: quae. **) Text: hanc; Farr. richtig. '*) B.: mira superstitione vitant sanguiueui. ••) B.: — carnes a. ") B.: purgari. '*) B.: Nam caro. ••) B.: — Sit. ") B.: -\- et enervata. '«) B.: est. ") B.: quia. ■»») B.: man- davit. ") B.: — ein fugffalb . . . jd^tad^ten. ") B.: — habent. ") 1!.: -f et traditiones habere conantur. *') B.: sicut hodie apud papistas, Turcos videmus. **) B.: ludaeis. *») B.: quia. *") B.: postquam. ") Hier schließen Math. L. und Farr. **) Die Handschrift Zwick, hat uns ivohl Cord. 109S und B. 1, 462 voll- ständiger erhalten. 3* 36 ®tc ©aramlung öon flontab €otbatu8. 9it. 2864 a per Ihesum Christum et eins euangelium et ad veram iustificationem fidei revocati, ut bona et tranquilla conscientia in Deuni Patrem credanius, illi fidamus et certam remissioueni peccatorum per Christum partam ^ gloriemur. Quis potest hunc conscientiae thesaurum iam ubique invulgatum satis prae- dicare? Quod nunc liberi sumus et victores mortis, peccati, legis et Diaboli, 5 insuper ab omuibus humanis traditionibus liberati. (Zwick. 53^) Si tan tum anricularis confessionis tyrannidem a nobis exactam consideraremus, quae tarnen minima libertas est, nunquam euangelio dignas laudes pro illa refundere possemus. Staute adhuc papatu quilibet rex dedisset 100 000 fl., quilibet princeps 10000 fl., nobilis 100 fl., civis et rusticus 20 vel 10 fl. dedisset, lo ut tantum ab illa tyrannide possit liberari. Nunc illa libertas adepta est gratis, nemo vero illam curat neque Deo gratias agit, sed omnes deteriores^ efficimur. Ita hodie euangelium tam papistis quam Waldensibus attulit liber- tatem, sed temere illa sine gratiarum actione utuntur. Cord. B. 71; Farr. 125b; B. 1, 4öl; Walch NA. 1572, 2 extr.; 1930. 15 FB. 4,609 (74,2) 2)er 3fuben ^aiibtl/ietung unb ©u)3etftition. (A. 588''; , St. 419; S. 382 1>) „Suben finb bie armften ^eute unter aßen Sölfexn auf @rben, toerben t)ic unb bo geplaget, finb '^in unb ^ct in Sanben serftreuet, Ijahen fein getoiffen Ort, bo fte getoife fönnten bleiben, fi^cn gleic^toie auf einer ©c^udel, muffen immer beforgen, mou treibe fie au», ^aben toeber ßanb noc^ Seute, fein giegiment nirgenb jc. Unb boä) leiben fiel 2lQe», toarten 20 mit großem 93egier, tröften fidj fetb^ unb fpre(^en: @§ mirb balb beffer mit un§ merben. 3llfo betftodt finb fte, bafe fie fic^ in ber Ijöd^ften ©t^anbe no(^ boju bürfen türmen. ^6) Totl)e aber, ba% man feinen |)errn mac^e, benn ber gemai^t tft, mi)mliä), ber ba fi^t 3nr 9{ed)ten ®otte§ be§ Saterö. Den Suben toirb nid)t geftattct, bo§ fie ^onbtoerfe treiben ober anbere 3lrbeit tl)un, 25 noc^ 5öiel)e Ijalten; fonbern toui^ern nur, näl)ren fid^ mit 5[5ferbtäufd}eret) unb Äleiber=@remplere^, unb merben bon if)ren ^erren unb Dberfeiten, unter benen fie ft^en unb h)ol)nen, nieibUd) gejaufct unb berauft; effen nid)t, too§ bie 6f)riften gefd)la{^t unb angerührt ijabm; trinfen fein aOßein; '^aben unjä^lige öiel. ©uperflition; l)üten fid^ für 23lut, au§ lauter Slberglauben; mafd^cu ha^ iJleifc^ aufä 3l£[erf(eifeigft, ba fie bod) nic^t tonnen bur(^§ S^eifd) gereiniget merben; benn 30 gleifd^ ift nic^tö 3lnberö, benn ein ©tücE SBlutg geliefert, njie fleißig e§ auc^ getoafd^en tft; fo l)at ®ott nur öom tiergoffenen Slute gerebet. Unb eben unter bem ©d^ein be§ ©otteibienftg effen fie aud^ nic^t 3Jlildi unb gleifi^, 2.OTofe23,i9benn ®ott l)at gefagt: „„2)u foUt ha^ junge SSödlin nid^t lochen in feiner aJJutter 9Mc^."" ©olc^e unsät)lige ©u:perftition unb 2lberglauben finb fommen au§ ®otte§ ^otn; mie mir j;|;t 35 ht\) ben *Papiften unb dürfen fel)en. 3lber i^^nen gefd)id^t xeä)t unb billig alfo; benn toeil fie 6t)riftum unb fein ©uangelium nid^t molten l)oben, fo muffen fie für ^Jrei^eit ^obcn ßnec^tfc^oft." 2864 a. (Cord, 1099; Zell. 402) Waldensium communis ^ vita sine dubio optima est, si externam speciem videas, et in multis nobiscum recte sentiuut. 40 Damnant missam*, purgatorium, invocationem sanctorum. Ministros habent coelibes, sed quatenus volunt; alioqui a ministerio^ suspendunt.*' Quod et ') Text: partem. *) Text: detereriores. ') Cord. B.: causa et. *) Cord. B.: — missaui. ") Cord. B. nchkcht: uionasterio. ") Wrampelmeyer : suspenduntur. git. 2864 b 11. S)eacmkt 1532 m 2.^anmx 1533. 37 aputl uüs futurum est, nisi statuamus cives coniugatos pa«tores esse ecclesia- rum; alioqui quoraodo habituri sumus pastores? (Zell. 403) Non^ otiantur, uou crapulantur, veraces suut, proximis diligenter serviunt, optiniam habent paedagogiam, sed articulum iustificatiouis non habent, licet fateantur fide et 5 gratia salvari homines. Sed fidem intelligunt regnantem^ inter alias quali- tatem esse^ et verbo* exponunt eam ut nos ueque gratiam. (Cord. 1100) Waldenses ut^ papistae dicunt fidem sine operibus mortuam esse. Qui locus lacobi si ad moralia et praedicationem legis applicaretur^,3flf- 2/21» est locus optimus ; in articulum autem iustificatiouis illum invehere impius est. 10 3864b. (Math. L. (54)) Waldensium conversatio et vita sincera. LLutherus' commendat Waldensium conversationem omniuui sincerissimam: Externe^ sincerissirae vivunt. Affectus, quantum possunt, raoderantur. Non sunt arrogantes; aliis etiam tribuunt iustitiam, non soli volunt esse iusti. Sunt alieni a missae abominatione, purgatorio, invocatione sanctorum etc. 15 Ministros verbi coelibes habent; Ulis coniugium permittunt, sed cum suspen- sione officii. Non damnant coniugium et ingenue fatentur: Si coelibes ministros habere non potuerint, coniugatos non aversari. Sicut et nobiscum futurum est; toetbcn h)tr toollen ^f arter etc. ^oBen, fo tüerben tnir muffen burger neuicn. Item non otiantur, (Math. L, (55)) non crapulantur. Optimam habent 20 paedagogiam. Sed articulum iustificatiouis non habent sincere; fatentur quidem fide et gratia salvari homines, sed fidem qualitatem illam regene- rantem ^ intelligunt. Non soli fidei in Christum tribuunt. Aliter exponunt fidem et gratiam quam nos et operibus simul tribuunt iustitiam dicentes: Fides sine operibus mortua est.^" Qui locus si ad moralia et praedicationem 3at. a, ao 25 legis applicatur, est optimus; si autem in articulo iusti ficationis illum collo- caverimüs, est non tam ineptus quam^^ impius. Cord. B. 71; Farr. 163; B. 1, 417; Walch NA. 1049, 65; 1930. FB. 3, 382 (37, 65) Söon SBolbenferbrübetn im ßonb 3U 33o^em. (A. 400»'; St. 345i>; S. 317'') S)octot 5Jlarttnu§ loBte bte 3Salbenfe§, ha^ fie ein "fein eingebogen, süchtig 30 geben unb SCßanbel fü!)teten unb brfid^en bie böfe Süfte unb SBegietbe, fo biel fie fönnten;. „finb ') Card. B.: Praeterea Waldenses non. *) Vgl. Anm. 9. ') Cord. B. läßt die Schlußworte aus und fahrt ohne Absatz mit Nr. 1100 fm-t. *) Wohl verlesen; in der Vorlage stand vielleicht: non. *) Cord. B.: et. *) Cord.B.: applicetur. ') Farr. geht mit Math. L, zusammen ; B. weicht in der Fassung im einzelnen völlig ab : Martinas Lutherus commendavit Waldenses, quorum vita externa esset sanctissima, et afFectus, quantum possent, moderarentur; non esse arrogantes, aliis quoque iustitiam tribuentes. Nee soli iusti esse volunt. Damnant missam privatam , purgatorium, invocationem sanctorum. Ministros coelibes habent permittendo illis coniugium, sed ingeuue appro- bant, fatentur, si coelibes ministros non possent habere, coniugatos tarnen non adver- saturos, sicut et nobiscum futurum est; toerben lütt tooUcn |)fot^ern "^aben, toerben tuir fie oui bcn bürgern nemen. Erst von da ab stimmt B. mit Math. L. mehr überein. *) Hier setzt Farr. ein. ») B.: regnantem, vgl. FB. '") B.: sine operibus fidem esse mortuam. *') B.: — non tam ineptus quam. 38 3)ie ©omntlung bon Äontob ©orbotuS. ?lr. 2865 a— 2865 b jiid)t ftolä nod^ bermcffen", fprac^ et, „Inffen Slnbcre nud) fromm fe^n, \mUen nid)t oHein ftomm fei)«, berbnmmen bte ll'Jeffe, ba^ f^egfeuer, ber ^eiligen ?lnrufung k., it)xt J^itd^enbienet unb ^Priefter fiiib lebtge ^Jlterfonen, bie nid^t (ä^etoeiber l)aben, loffen i^nen au, c'^lid) 3U merbeit, hjeiiit fie lüoEeu, aber im 31mt bütfen fie nic^t me'f)r feljn, iremi fie gefret)et f)aben ; Derbammen bie @t)e nid)t, unb befennen fre^ runb, loenn fie nid)t fönnten lebige 5ßerfonen mc^r Ijaben, fo .5 hJOÜten fie bie, fo im e^elidjcn ©tonbe fiub, nid)t üeradjten nod) ücrlDcrfen, Jonbern im ßird)en= amt gern bvaudjen. 2Bie e§ bcnn mit un§ audj ge'^en unb 9cfd)et)en tuirb; loenn tuir looKcn 5Pfarrt)errn zc. t)oben, fo toerben toir muffen Sürger ba^u ne'^men! ©ie gc!)en nid)t mü§ig, fd)Iemmen unb bemmen nid)t, fjalten eine feine öu§erlid)e %i^- ci))lin unb ^uc^t, ober ben 3lrtifel bon ber OlecQtfertigung t)nben fie nic^t rein, ©ie befcnnen w tool, bofe ber 9Jienfc^ nuä ©neben unb burc^ ben ©lauben feiig loerbe, fie berflet)en§ aber, bofe ber ®(aub fei) im .^erjen ein Qnalitn§ unb ein 2)ing, bo§ regiere; geben bem (Miauben an 6t)riftum oHeine nic^t bie ©eligfeit; beuten ben ©louben unb ®nobe anber§ benn Ujir unb geben bie ®ered)tigfeit, fo für ®ott gilt, 3ugleid^ unb mit einanber bem ©lauben unb SSerfen. Jsenn fie fagen: „„®er ®laub oljne 2Berf ift tobt,"" toeld)e§ iDot rec^t ift, menn biefer ^pxnä) ollein is auf bie 5ßrebigt be§ ®efe^e§ unb ben äußerlichen SBanbel gerichtet toirb nad^ ben jeljen ©ebotcn. 3)0 er ober in 3lrtifel ber 9ied)tfertigung gefaxt iDirb unb öom fclbtgen berftanben, fo ift er unred^t, jo firorfö loiber ®ott unb bie f)eilige ©d^rift." 2865 a. (Cord. 1101; Zell. 403) Eunuch! plus omnibus ardent, nam appetitus castratione non perit^ sed potentia.^ ^ä) toolt ntit^ licBer jtöc^ 20 pax^ anfe^en ben etn§ auffd^tietben. — Hoc occasione cuiusdam* Waldensis dicebat, qui iuvenem^ se castraverat, quod doluit senex. 2865b. (Math. L. (55)) Eunuchi. M[agister^ Forstemius dixif queu- dam^ fratrera Laurentium nomine, Waldensium niinistrum^, in iuventute se ipsum^*' castrasse et^^ in senectute confessura et poenituisse; Jiam tunc plus 25 arsisse^^ quam prius. E.[espondit D|Octor M[ai'tinus: Immo eunuchi ^^ plus ardent quam omnes alii^*; nam appetitus non perlt, sed potentia.^* ^ä) toolbe mir tfjx 2 pax" loffen onfe^en ben ein pax Inffen^' auffd^nciben. Cord. B. 69; Farr. 317b; Zwick. 72b; Goth. B. 168, 422; Rhed. 160; B. 1, 4b8; Math. N. 313; Walch NA. 1188, 65 in.; 1930. ao FB. 4, 118 (43, 133) Äämmerer. (A. 454b; St. 392b; s. 359) 3«agifter g?orftcmiu§ fagtc, „„bo§ ein SCßalbenfer fid) in feiner .^ugenb felb§ berfd^nitten unb im Sllter befonnt unb SBuße get^^on Ijätte. S)enn bamolä l)ätte er größere Srunft gefü:^let benn äubor."" 2)o fprodj 2). aJl. S.: „3o, bie ßommerer unb Söerfd^nittcne l)oben größer Suft unb SBrunft benn olle anbere; benn bie Suft unb SSegierbe bergel)et uid)t, fonbern bo§ Vermögen." 35 5pf). aJt. fagte, „„boß ettoon in ©riedienlonb bie Unjud^t fo groß unb uber^onb ^ättc genommen, boß man I)ötte ben ßölibot, ot)n ei)e leben, unb bie Sfungfraufc^aft nlfo t)odö erhoben *) Cord. B. schlecht: patientia. *) Cord.B.: + nod^. ') Nach ^jot gestr.: be; der Schreiber hat offenbar zu früh das erst nach onfe^en stehende benn schreiben wollen. *) Cord.B.: quidam. *) Cord.B.: iuvenis. ') B.: Deinde M., angeschlossen an die voi'her gehende Anekdote, die aber wohl nicht hierhergehört. ') B. : significavit. *) B. : -\- Waldensera. •) JB.; — Waldensium ministrum; Zmck.: — fratrem . . . ministrum; + Waidensem. '") B.: — ipsum. ") B.: deinde. '*) B.: quia plus arserit. 1») Goth. B.168 setzt hier ein. >*) B.: — quam omnes alii; -j- ceteris. ") Goth. B. 168 schließt hier. *«) B.: gg folt it)m e^ner lieber 2 ^jar OLva. ") B.: — loffen. mt. 2866. 2867 a 11. SDeaembcr 1532 big 2. Sanuar 1533. 39 utib c^eiobü."" j?o fptoc^ 2). M. ^.: „Icrcnttuö ift feljt jüdjtigcr in bcit 2)t»gcn, er totll bcimoc^ bcn 6f)cftnnb traben." 3)arauf fagte ^4^()iltpp.: „„S«^ ^'^^'^ Ü^octor, er bringet oudj auf bie @^e, unb loitt nid^t, bofe einer ein S^ungfermägblin unb ©efdihjftd^tc freien fott, eben hjie anofeä."" 5 2866. (Cord. 1102; Zell. 404) Natura sine arte nihil valet, ligt alba tüic ein Mo|; et ars sine usu etiam paruni est efficax. Ideo usus ift^ bie gulben, ars aber bie ^ul^en !unft. Usus me genuit^ magister^ etc. Cavillari* potest Erasraus, non confutare. Et si papista esseni, facile vellem Erasmum couvincere, et licet irriserit papae ceremonias, tarnen non 10 reprobavit. Irridendo neminem vincimus nostro tempore. Cord. B. 68b; Walch NA. 1074, 109; 1930. FB. 3, 410 (37,109) @ra§mni ift fein Ärieger. (A. 410; 8^342»; S. 315) „erag= mu§ fonn nid^t§ benn caöiHiren unb fpotten, confutiren aber unb berlegcn fann er nidjt. 2Benn id^ ein 5ßapift märe, fo looltte ic^ iljn leic^ttic^ uberlninben unb fc^lagen. Ob er gleid^ ben 15 ^4^apft mit feinen Zeremonien berf^jottet, fo ^at er if)n bod) ni(^t confutirt nod^ erlegt; benn mit 5Bej;iren unb ©)3otten fd^Iägt mon bie geinbe nid^t; ja inbem er bo§ 5Papfttf)um f))ottet, berf^jottet er ß^riftum." 2867 a. (Cord. 1103; Zell. 404) Mirabiles^ mores uxorum, vagitus iufantium, maiores sumptus, iraportuni vicini et similia causae sunt, quod 20 raulti coniugium aversantur^ et malint liberi'' esse quam se servituti subicere talium malorum. (Cord. 1104) Papistae cum propter sua mala odiant coniugium, nun- quam tamen odiverunt, immo ^ summe amaverunt scortationem. Et iste con- temptus vel saltem parva reverentia coniugii videtur transmissa esse a patribus, as ex quibus plane (Zell. 405) nullus est, qui aliquid dignum memoria reliquisset scriptum de coniugio, et velut omnes monachi nihil vident^ in coniugio quam voluptatem carnis, cum vere in matrimonio nihil sit crebrius quam perpetua tribulatio carnis, et S. Aug[ustinus non valde reverenter locutus est de coniugio. 30 (Cord. 1105) Patres et omnes, qui hactenus coelibee fuerunt, vitaverunt ut guttam voluptatem et irruerunt imprudentes in totum oceanum voluptatum et malorum desideriorum. Unum quidem locum interea ^^ locutum invenimüs apud Aug[ustinum, cum dicit: Si quis non potest caste vi vere, ducat uxorem et securus procedat ad iudicium. Deinde dixit etiam illud ad remissLionem *) Cord. B.: est. *) Cord. B. schließt hier. ') Wrampelmeyer : magistrum; im Teoct steht mr mit Strich darüber, d. i. mater, aber Kawerau verweist wohl richtig auf Cicero pi'o Babirio Postumo 4, 9: Usus magister est optimus. *) Im Text ist kein Absatz, aber das Folgende steht mit dem Vorangehenden in keinem Zusammenhang. *) Cordatus läßt sehr oft die Vei'anlassung zu Luthers Worten aus. *) Wrampelmeyer: aversentur. '') Text: über. *) imo übergeschr. ») Text: videt. Vielleicht fehlt tx/r velut der Name Hieronymus; dann müßte videt stehen bleiben. '"j Wrampelmeyer liest: nitere und schlägt dafür vor: sincere oder nitida. In der Vorlage hat vielleicht iuterea = tarnen gestanden. 40 S'ie ©ammluitg bon Äonrnb ßorbotujJ. %t. ü867 b pLeccatoruiu pertiuere, qui noii propter prolem (forte quam^ uoii potest sperare a sterili), sed propter ueeessitatein se iuugit uxori et hoc propter fidem coniugii. S)ie guten patres funten ntd§t jagen: Propter fidern verbi. (Cord. 1106) Dens ^ magna sua gratia ante diem extreraiun restaiiravit ^ coniugium, rnagistratura et ministerium* verbi et effecit, (Zell. 406) iit 5 videremus esse suas^ ordinatioiies, quae hactenus tantum^ pro larvis suis'' habitae sunt. Coniugium ducebatur^ quaedam consuetudo esse, magistratus aut fortnna putatus est'' aut premens onus, non tarnen a Deo, ceterum ministerium sordebat prae ceremoniis. 2867b. (B. 2, 348) Postridie Circumcisionis ^° infans^^ D[octoris Martini lo ita^'* vagiebat, ut a nemine reconciliari posset.^' Ibi totam horam D[ominus Doctor cum uxore tristis sedebat. Postea dixit: Hae sunt molestiae coniugii, I)ropter quas omnes aversantur coniugium. Mores uxorum, liberorum'^* vagitus, curas^^ malos vicinos^*, omnes timemus; ideo volumus esse liberi, non alligati^'^, bQ§ lütt ftei leerten Bleiben, et appetimus^^ scortationem. is Praeterea nulli patres aliquid memorabile^^ de coniugio^** scripserunt. Hieronymus ift ein ted^ter gatbian getüeft. Satis impie^^ de coniugio scripsit; voluptatem tantura in coniugio intuetur.^^ Sed re vera nihil nisi tribulationes carnis in illo fugiuut^^; voluerunt voluptatis guttam vitare et inciderunt in oceanum voluptatum. Tantum Augustinus unum dictum de 20 coniugio scripsit dicens : Si quis non potest caste vivere, uxorem ducat et securus procedat ad iudicium Doraini^*; item: Etsi aliquis in coniugio '^^ non propter prolem, sed propter necessitatem inserviat^^, pertinet ad remissionem peccatorum propter fidem coniugii. ^'^ ^er gutte patei* funtt nicä^t fagcn: Propter fidem verbi. At Deus sua gratia ante extremum diem 25 coniugium, magistratum et ministerium verbi per suum verbum instauravit, ut videamus esse divinas ordinationes, quae hactenus tantum larvae fuerunt. Coniugati plus consuetudinem quam ordinationem Dei putabant alligationem. *) Wrampelmeyer : quia. *) Hier setzt Cord. B. erst ein. ') Cord. B.: instau- ravit. *) Text: mynisterium. ") Cord. B.: — suas. *) Coi'd. B.: — tantum. ') Cord. B.: — suis. ») Cord. B.: dicebatur. «) Cord. B.: putabatur. ">) Bas Datum, der 2. Januar 1533, ist wohl richtig. Siehe Nr. 2841: 11. Dezember 1532, und S. 42 Anm. 7. Die ursprüngliche Parallele Nr. 433 fällt in dieselbe Zeit. * '■) Math. L. ohne Datum: Cum infans; Farr. kürzt mehrmals, und Goth. B. 168 kürzt ebenfalls und setzt erst weiter unten ein, siehe Anm. 14. **) Zwick., Math. L.: adeo. ") Math. L. tmd Zwick, fahren fort: fere ad horam, Dominus Doctor simul et eius uxof summa tristitia afficiebantur. Inde dixit: Sunt usw. '*) Hier setzt Goth. B. 168 ein. ^*) Zwick., Math. L.: et curae. ^*) Zwick., Math. L.: sumptus maiores et malum vicinum. ") Zwick., Math. L.: et non alligari; Zwick, kürzt von hier ab sehr. ") Math.L.: ambimus. ^*) Math.L.: memorati sunt. *") Math.L.: — scripserunt. *^) Math. L.: inique. ") Mai/i. L.; perpendens. ") iüfa^Ä. I,..- fugerunt. ^*) Farr. und Zwick, schließen hier. ''*) Math.L.: — in coniugio. ^•) Math.L.: — inserviat. *') Math. L. schließt hier. 91«. 2868 a. 2868 b 2. ^amax 1533. 41 Item magistratus uesciebat se Deo inservire, sed alligatuö erat cereiuüuÜB. Ita ministerium verbi tautum fuit larva in cappis, plattis, unctionibus. *Nr. 433 (VD. 164^). — Cord. B. 71b; Zwick. 72; Math. L. (56); Farr. 317 1'; Goth. B. 168, 422; Walch NA. 1133, 18; 1930. 6 FB. 4, 44 (43,18) Unluft uub «efc^tüerung im (S^eftonbc. (A. 433'^; St. 446; S. 408) 3lm neuen 3?at)t§tag toeinete unb fdjrie uberau» fef)t 3)octor 3JJatt. ßutl)cr§ Jltnblin, oljo bo§ eä 9Heuianb ftiUen fonnte. 2}q toar ber S)octor mit feiner ^ouöfrauen eine gonje Stunbe traurig unb beüimmert; barnact) fprac^ er: „®o§ ift bie Unluft unb Sefc^tuerung im ß^eftonbe, um toelc^er toiHen Sebermann fid^ bafür fdjeuet, entje^t unb toiU nid^t e^elid) lucrben. 10 2Bir fürctiten un§ aUjumal für ber SSeiber toünberlidiem ©inn, ber .ßinber Reuten unb ©c^reien, ©orge für großer Unfoft unb böfeu ^^lac^barn k. 2)orum tootten toir frei) unb ungebunben fc^n, bnfe lüir freie §errn bleiben unb tt)un mögen, toie e§ un§ gelüftet, mit ^ureu, mü^ig gel)en ic. Talin aud) feiner bon ben S3ätern ettoaa mextliä)^ unb fonbcrlic^ ®ute§ bom @l)c= ftonb gcfd)rteben ^ot. 15 .^ieron^mu^ ift ein red)ter (Sarbian getoefen, t)at jiemlidj gorftig gnug, toollt fd)ier jagen undiriftlic^, ton ber 6^e gefc^rieben. ©ie fet)en im (S^eftonbe nur an bie Söolluft uub flie'^cn barinnen ni(^t§ me^r benn nur 2;rübfol beg ^^ltifd)e§ l)olbeu. 2öoHen ein 3:;rö|)flin Unluft^ meiben unb finb in^ 2Reer aller äßolluft unb böfer Segierbcn gefaüen. 3lßetn ©anct Sluguftin l)ot einen guten ©pruc^ öon ber @l)e gef(^ricbeu, ba er fprid^t: „„2Ber nid)t fonn ten]ä) leben, 2« ber nel)me ein 2öeib, unb fomme fieser für ba§ ÖJeric^t be§|)errn."" 3ftfin: «„Sßenn einer im ß^eftanbc fc^n toill nid^t um ber Äinber, foubern um ber 9lot^ toitlen, barum, bo§ er fic^ o^n benfelben nic^t enthalten, nod) feufc^ leben fonn, boffelbige ge'^öret ^ur Vergebung ber ©ünben, um^ ©loubeug unb ber jlreue Joiüen be§ (Sl)eftanbe§"" ic. SDer gute 5ßoter !onnte nid)t fogen: Um be§ ®lauben§ toißen on ha?i SSort. 25 3tber ®ott l)at ben (Sl)eftanb, bie Oberfeit unb ba§ 5Prebigtomt au^ fonberlidjer ®nabc bor bcm jüngften Sage burd) fein SSJort toieber ju äted^te bracht, Uiie er§ eingefügt unb befol)ten l)at, auf bafe loir fef)en, ba§ e§ feine Orbnungen fe^en, bie bi^'^cr nur Saroen gcloefen finb. 2)ie @I)eleute l)aben gemeinet, ba% folc| Sßerbünbnife, bofe fic müßten bet) einonber felju unb bleiben, toäre me^r ein ®en)Dl)nt)eit, ba^ cS alfo ^erbrac^t loorc burc^ einen öraud) unb Übung, 30 benn ba% ®ott fo georbnet "^ot. ®e§gleid^eu loüfete bie Dberfeit nic^t, ba§ fie föott bienete, fonbern toar gebunbcn an bie Zeremonien. Sllfo iuar aud) ba§ 5ßrebtgamt nur eine ßarbe in ^appm, ^platten, ©d^miertoerf jc." 2868 a. (Cord. 1107; Zell. 406) Sub papa quidquid impositum fuisset hominibus, id erat suavissiraum et carebat molestia, imftio etiarasi molestuni 35 fuisset, tarnen ipsa molestia gaudium erat, veliit ieiuniuni et fames in ieiunio_, vigilare noctu et premi somno.i ^n einem feftag'* gesotten '^ bre^ fre§tag; äur cottation gab man gtoen !annen gut bter, 1 !ennid§en * toetn, pfeffeilud^en ober fallen btob, bog man tool trindfen !unb. S)ic armen Bruber öerBlid^eu toie bie fetorigc @ngel. 40 2868b. (Math. L. (56)) leiunium papisticiim. Sub papatii omnia erant .suaviss[inia sine molestiis. ^x foften tüor "^ inen leidster benn Dnfer effen. ^u einem ^ faftoge gel^örten brei frefe tag; jur coÜation gab man' ') Cord. B.: — et premi somno. ') Es ist wohl zu lesen: faftag = Fasttag, wie Nr. 2868^ hat. ») Cord. B.: gf)oren. *) Cord. B.: eine fonne. *) B.: loarbt. •) Text: einen. '') B.: -j- i^nen. 42 2)ie ©ommlmig Umt Äoiixab 6orbotu§. 9ir. 2869 a. 2869b 2 tonnen gutt BirS 1 fenlein tücin, Pfeffer !u(^n ober fal| önb Brot 2, bo§ man tool trinken !unb. S)o gingen bie armen öruber hjie bie feurigen ßngcl, fo^ toaren fie öerHid^en. Cord. B. Tlb; Farr. 130; Rhed. 179; Math.N. 314; B. 1, 124; Walch NA. 950, 1; 1930. FB. 3, 285 (29, 1) 2)er «ßapiften haften. (A. 369; St. 360; S. 329 »>) „3fm 5papfltf)um 5 tüttr c?« "ütit^ of)n alte 5ßef(i)H)erung, ^ÄUe» t^ot man toiHtg unb gerne. ^f)x {Jaften toax i^neu leichter bcnn unfet (Sffen. 3" ^ittf^n ^öfttaQe getöteten btei grefetoge. S^x ßoHation oufn Slbeitb gab mnn einem jeben Wönö^t ätoo Plannen gute§ S3ier§, ein ßänntin SBetn, $feffer= !ud)en ober gefoläcn S5rob, ba% man tool trinfen fönnte. 3)a gingen bie armen 33rüber toie bie feurigen föngel, fo gor toaren [ic öerbltcfien unb Derjc^moc^t !" 10 2869 a. (Cord. 1108; Zell. 406) Contionaturus non concipio singula meiiibra, sed tantiim statum, velut est exhortatio ad cultum Dei, verbum Dei * studiose audiendum esse, et alia, quae necessaria sunt, inter loquendum mihi incidunt. Nam si singula membra ante conciperem, (Zell. 407) de singulis membris singulae contiones essent faciendae, §0 h)Urb§ ni(^t ^0^ is !ur^ !^erburd§ ge^en. Dens ift bie öefte Ünbermeib. 2869b. (B. 3, 111) Contio habita est a DLoctore Martino Liith[ero l.Timoth. 1. in 2öorleh)i| ^ coram principibus de Anhaldt et iuniore marchione et postea edita.'' De ea Magister Vitus^ interrogavit Lutherura, an illius contionis singula membra prius concepisset? Est enim in ea optima exhor- 20 tatio ad summum cultum verbi Dei; qui hactenus missas audirc potuisseut, cur non in dies illo vero cultu utentes proficerent? Vide ibi praefationem. Respondit Lutherus se non singula membra concipere, sed tantum statum, scilicet exhortationem ad cultum Dei summum audiendi verbum Dei insti- tuisse, inter loquendum autem talia illi incidere. Nam si ipse prius con- 25 ciperet singula, de singulis quoque membris se coutionem facturum. ®r toürbe nid§t fo !ur^ !§erburd§ gelten. Et deinde legens illam contionem mirabatur se ita locutum et DLomini Caspari Crucigeri^ ingenium laudavit, qui illius verba et phrasiu ita posset arripere, dicens: ^d§ "^alte, er l§at§ Beffer gemocht, bon i(j§§ geprebigct l^abe; 30 bo idj bie prebigt tl^at, tuaren nid^t ^t^en pauren in ber tirc^en ol^ne bie bret) furften önb ^offgefinbe. Walch NA. 637, 13 med.; 1930. FB. 2,872 (22,13) 2). 3Jl. ß. %xt unb äßeifc a" ptebigen. (A. 254; St. 274b; S. 253 b) 3)0 2). 5Diart. ju 2ßerletoi|) für bcn ^0(|gebornen Stuften bon 2ln^olt unb bem iungen 35 1) B.: gutteS bter§ ") B. gewiß richtiger: ober gefallen brobt. *) Text: — fo; ergänzt nach Farr., Ehed., B.; Math.N.: alfo. *) Text: de. *) Wrampelmeyer: — feo. *) Wörlitz, siehe Nr. 2802^. ') Gerade am 2. Januar J5:33 (siehe S. 40 Anm, 10) sendet Luther ein Exemplar der gedruckten Predigt an Nikolaus Hausmann. Enders 9, 260; vgl. auch S. 43 Anm. 2. *) Veit Dietrich. ') Kreuziger, der mit in Wö7'lit2 geioesen tvar, hatte die Predigt nachgeschrieben und zum Druck befördert. 9tr. 2870a-2871a 2. 3anuot 1533. 43 SKorfgrafen eine Sßrebigt 9ctf)flu l^otte ou§ ber 1. Ximotl). 1, loctd^e bornod) gebrudt ift, f raget 1. Xlm. 1, 5. 7 i:^n 3J^5öttu§: „„Ob er äße ©tücf betreiben 5Prebtgt auüor fj&tk begriffen? ®enn e§ h)ärc ein \t^x gute, fd^önc a3erntaf)nung 3U bem 'f)öl)eften unb fnrnc^mcften ©otteäbienft, nef)mlidj ®otte§ SCßort ^ören. §ätte inon bi§!^cr im ^Papftt^um alle SToge fönnen eine SJJeffe Ijören in§ 5 Teufels 5iame, toorum toottt man nid^t täglid^ biefen ®otte§bienft ond^ (eiften, barauä bct größte ^Jtu^ fömmet"" zc. (Sefic^^e bie Sorrebe für berfelben ^^rebigt.) 2)aranf antwortet ^. 5ff?att. unb fprac^: „^ä) pflege niä)t oEe ©tücE in ®onbert)eit ju f offen, fonbern ottein ben .^öuptpunft, borouf bie ©ummo ber gonjen ^ßrebigt fie'^et. 9llä ne^mlit^ in biefer ^ßrebigt "^ob iä) bie Sßermat)nung geridjtet ju bem 'fjöl^eften unb größten ©otteSbienft, aU ®otte§ 2ßort 10 '^ören. Sornod) im kleben fättt mir ©olc^ä ein, barouf tdj jubor nid)t fonberlid^ gebadjt ^obe; benn bo iä) otte SBort fottt f offen unb öon otten ©tüden in ©onber^eit reben, fo toürbe id^ nic^t fo furj I)erburc^ ge^^en." 2)arnoc^, bo er biefelbige 5ßrebigt Ia§, üertounbcrt er fic^, h)ie er alfo gerebt t)ätte, unb lobcte 3Jl. Safpor ßreu^iger^ ©efc^idlid^feit, ber feine SCBort unb %xt ju reben alfo auffallen unb begreifen lönnte, unb fagtc: „^ä) ^olt, er t)at§ beffer gemod^t, benn 15 id^i geprebtget t)obe; ba iä) bie 5prcbigt tt)ät, loarcn nid^t se^en SBouern in ber Äird^e, oi)n bie brei Surften unb if)r ^ofgefinbe." 2870a. (Cord. 1109; Zell. 407) äßen einer ein hing tüit !onnen bnb tan fein bod^ nic^t, ift ein redete ^3lag. Nihil euim miserius arrogante, quales sunt papistae, cum verba mea^ contra me praedicant. Quod fecit cum 20 postillis meis praedicator ille Lipsiensis'^ apoplexia tactus dominica post natalem Christi, cum pro operibus praedicaret hi8to[riam Annae; locus, tempus, persona et verba declarant, ba§ ber man al^o getroffen ^att muffen hjcrben. 2870 b. (B. 1, 159) Nihil iniustius est arrogantia hominis ignavi, 25 toan einer ein bind nid§t ^on nod§ h)ei^ önb touU bennoi^ lonnen. Ita papistae meis utuntur verbis ad suum propositum contra me. Sicut Lip- siensis ille contionator meam postillam praedicavit contra me; qui a Deo ita punitus est, ut in ambone dominica post natLivitatem Christi apoplexia tactus sit, cum assereret operum iustitiam ex historia Hannae. Locus, 30 tempus, persona et verba iram Dei in illo declarant, ha^ ber ntan QUff " biefc |cit ouffm ^rebigtftul bBer biefer materia gefd^logen fei. Walch NA. 948, 2; 1930. FB. 3,283 (28,2) Söermeffcntictt. (A. 368»»; St. 388 b; S. 355b) „©ic^ ()Dd§ bermeffe« unb onmofecn ift ein berbrie^lid^ 2)ing, aU toenn einer ein 3)ing nid)t fonn unb loitt^ bodj 35 fönnen. Sllfo broud^en j^t bie 5ßapiften meiner SBort, i^r 3)tng 3U beftcitigen hjiber mic^; toic einer ju ß. ou§ meiner 5Poftitt fott geprebiget ^oben toiber mid^; er ift ober bon ©ott gcftraft tootben." 2871a. (Cord. 1110; Zell. 407) Spero^ universitatem Erfortensem et ') Text: — mea; ergänzt mit Wrampelmeyer. *) Johann Koß, vgl. Bd. 1 S. 258 Anm. 1. Luther schreibt atich hiervon am 2. Januar 1.533 an Hausmann, siehe S. 42 Anm. 7. *) Cord. B. faßt unsern Text in folgende Worte zusammen: Ttieologia ert)elt universitates; juriften t^unö nid^t. Spero universitatem Erphordensem, Lypsensem reflorenturas (sie), cum assenserint nostrae theologiae. ^ber e^ muffen ^ubor etlid^e ba§ '^eupt legen. 44 S!)ie ©ammluiiQ öoit Äontob ßorbatuä. Illx. 2871 b Lypsiensein reflorituras, cum assenserint nostrae theologiac; aber c§ muffcn ctU(^ 3Ut)or ha§ l^eupt legen. (Cord. IUI) Theologia eri§elt universitates; juriften tl^Utt e§ nid^t. @§ ift oli^ie ntd§t mel^r ben ein fd^inbletd§. (Zell. 408) Erfordia est in optimo .situ, in ({uo oportet civitatem stare etiam hac destructa. i^ft i| ni(?§t me'^r -> ben ein ftal öol^ Jett). 3öo 6o^e notung ift, bo finb toi^ige leut, ben fte ninffen fud^en; ubi sunt pingues agri, illic non doraos aedificant, se impin- guaut^ ventres.^ Bavaria et Helvetia steriles sunt, sed bene aedificatae. 28711). (B. 2, 13) ÜLOctor Martinus Lutherus laudavit situs et aedificia doniuum, ba§ bie ben e^elentten om beqnemften tneren, hie |n)et) gemad^ ffo^, lo no'^c 'betj ber ürc^en önb maxdt gelegen.* — Ego spero mundo diutius staute universitateni Erphordiensem et Lipsensem ad florem perventuram^ tt)On fic bie theologiam annemen, bar|u fie bereit gcfinnet fein. @§ muffen aber |ut)or e^lid^ bo§ l^eupt legen. S)an theologia erl^elt bie universitates; hk juriftcn f^un e§ nid^t. ß§ ift al^ier nid^teS nter ban ein fc^inbc leid^. 15 Initio mirabar Wittebergae fundatam esse universitatem, Erphordiam vero in optimo loco sitam; ba mu^ eine ftabt fte^en, toon glcid^ biefe tüeg brentte. @§ ift aber ni(^te§ mcr brinne ban ein ftal öoHer feh^e, bie fid^ nid^t barein fd^idfen fünnen. (B. 1, 383) Erphordia^ est in optimo situ; bo mu^ eine ftabt ftel^en, m tüan gleid^ bie tnegbrennete. ?lber e§ ift aud^ barinne nid^t nte^r ban ein ftol boüer fett), bie fidfj borein nid^t fd^idfen !onnen. 3öan ^Jlaumburg^ bo ftünbe, fo foltte ba§ gan|e lanbt öntter fid§ reiben. 5lber tt)o bijfe narung ift, bo nteften fie fi(^ toie bie fc^tnetjne önb bauen gar ni{^te§. Bavaria regio sterilissima, attamen optime aedificata; munitissimas 25 habet urbes, Ita Heluetiorum terra sterilissima et montosa; ideo strenui milites. Püffen i^rc narung anber^ too fud§en, borbber fid§ aud§ ber |and£ gehoben l^at propter prohibitum commeatum. ^ä) l)öre, fic toerben toiber *y *f; *V' ^ufamen toaj^fen; fie "galten einanber nid§t glauben, quia omuis homo mendax.' 30 Cord. B. 15; Walch NA. 1523, 2; 1930. FB. 4, 543 (67,2) Söeld^e ^äufer am bequemeften. (A. 572; St. 4.58; S.4181') 2)oct. 5)?. ß. lobte bie Käufer in ©täbten bor anbern, unb fagte, „ba^ bo? bie beftcn toärcn für Seeleute, bie ätoe^er ©entodf) Ijoä) unb too^l gelegen lüären 3ur ,f?trd)en unb aum 3JlnrIt. *) Nachbolgestr.: ]i't)hi (?). *) Wrampdmeyer : impinguunt. ^j Text: vertres. *) Ob die ersten Zeilen zu dem Folgenden gehören, ist zweifelhaft, doch hat FB. dieselbe Voi'lage gehabt, und auch in Cord, spricht Luther am Schluß von den Wohnhäusern. ^) D. hat den Text z&rrissen, um ihn unter zwei verschiedne Rubriken zu Wingen, und so bilden die Schlußworte von B.2,13 die Anfangsworte von B. 1, 383. Ebenso ist es mit FB. ") Naumbwrg ist wohl richtig, und Nürnberg in FB. ist falsch. Luther wird eher von einer Landstadt wie Naumburg als von der mächtigsten Reichsstadt mit ihrem großen Gebiet gesprochen haben. '') B. fügt ohne Absatz Nr. 2872^ an. 9lt. 2872 a— 2873 a 2. BiS 26. 3onuor 1533. 45 !^di f)offe, foß onbets bie SBelt länger fte'^eii, ba§ bte UntDerfität ju (Srfurt unb ßeipjtg toirb toieber auffommen unb june^men, toenn fie bie tec^tfd^affene X'^eologiam annehmen, baju fie allbereit gefinnet finb. @ä muffen aber jubor ©tltC^e ba^j ^aupt legen. 2)enn 2t)eologia erhält bie Uniöcrfitöten, ^uriften tl)un e» nid)t. @§ ift aK^ier ni(^t mei)r benn ein ©d^tnbeleic^. 5 3« ber erfte bertounberte id) mic^, ba§ ^ie eine Uniöerfität toar aufgerid^tet unb fnnbirt. ©rfurt liegt am beften ba3U. jDo mu§ eine ©tobt fielen, toennglcic^ bie toegbrennete, ba ®ott gnäbiglid^ für fe^." Fß. 4, 666 (75, 16) Söon grfutt. (A. 604; St. 499; S. 455) „Erfurt liegt om beften Orte, ift eine ©d^maljgrube; ha mu§ eine ©tabt fte'^en, toenn fie gleid) toegbrennte. SBenn 10 ^iürnberg ha ftünbe, fie foUte ba§ gan3e Snnb unter ft(^ reiben. 2)enn too böfe 9iat)rung ift, ba finb hji^ige ßeute, bie müffenä fuc^en; loo aber gnug ift, ba mäft mon fid^, toie bie ©äue, unb bauet ntd^t. ©rfurt ift ein fe^r fruc^tbor SSett)let)em getoeft; aber man '^ot mit bem SCßeiben bie nieder olfo uerberbt, bo§ ber ©egen nun in ein {Jlud^ gernt^en ift. 2)ie Spater t^un ben SSaurn jn 15 h)ol. ©Ott hjirb it)nen Jfioler geben, unb ba§ liebe J?orn net)men; a(§benn toirb junger unb jE^eurung folgen." (A. 604; St. 496^; S. 452) „2;t)üringerlanb I)Qt ein fd^toarj, fd)leimig ßrbreidj, mad^t ben gu^rlenten, toenn§ geregnet :^at unb nafe ift, fc^toer fa{)ren, unb böfen SÖJeg. ^Jllfo in 3äJeft= reidj unb im 5^ieberlanbe , ba ift ba^ ©rbreid^ toäfferig, finb aber gute 3leder, föftlid) äjie'^e, 20 bai gute ''Milä) gibt mit 33ienge. SDa» toiH gut, toader unb fleißig ©efinbe l)aben, ba% fein tool toartet, nic^t öerfc^lofen fe^n, benn bie äJielferin foHen fingen, bafe fie nid^t fd)lofen unb bie flüf)e berbcrben. jtpringen toar ettoan ein fe{)r frud^tbar Sanb; j|t ober ift e§ in äufierfter SiJermale- be^ung, bielleidjt um beS gro|cn ©eijeö toitten ber 33auren. Unfer fänbig Sänblin l)ie I)at nod) 25 ben ©egen, ba§ e§ jenem toeit überlegen unb f mietbar ift. @ä ift ein göttlid) äüunbertoerf. ©Ott gäbe un^ ja gern 2lEeu gnug, toenn toir feine ©oben nid^t fo fd^änblid^ mi§brouc^ten, unb mit unferm ©eij toerberbeten." 2872 a. (Cord. 1112; Zell. 408) Sohisi Deus gloriari potest de titiilo veritatis, ideo dieit: Ego 'suni Deus et non horao, id est, uou niutor. Ornnis^oi. u, » 30 aiitein honao mendax. Et Deum uon poenitet, homines autem saepissirne. 2872 b. (B. 1, 384) At^ solus Deus habet gloriam haue et titulurn iuxta prophetam: Ego sum Deus et non homo, non niutor sicut homines, £>of.n, 9 fonbern fo^re fort, neque poenitet me. S)iefen tet^m tüid ®ott ottcin füren mit freuten. Deus est immutabilis, homines vero mutabiles. 35 Walch NA. 1624, 23 med.; 1930. 2873 a. (Cord. 1113; Zell. 408) äöte ge^tS ju, ba§ atte rotten fpred^en: 3<3^ l&in§? ©tc hJoEen^ attein fein onb aV allein bie el^rc l^aben et^ odiunt alios. Et^ saerainentarii ef anabaptistae odiunt ine plus quam papam, t)nb ber bapft ift mir feinber ben jenen. ^ Et simul omnes impugnaut 40 euangelium. ») Aurifabers Text siehe unter Nr. 2487. *) Sielie S. 44 Anm. 7. *) Cord. B.: toottenS. ♦) Cxyrd. B.: — ol. ") Civrd. B.: - et. •) a»d. B.: - Et. ') Nach et gestr.: Ba. *) Cord. B.: j^ene. 4(5 2)ie ©ammtung bon Äonrab 6orbqtu§. 9ir. 2873 b— 2878 2873b. (B. 2, 39) 2Bie ge^et e§ bod^ ^u, bog olle rotten f preisen: 3fd^ Bin e§? <&ie trotten aEein bie el^re ^aben alios spernentes. Papa sohis vult esse, similiter et schmermerii, et anabaptistae fint mir fcinber benn bem ÖQpft. Item bcr Bapft ift mir öngnebiger ban i'lnen. Utriuque impugnant euangelium. s Cord. B. 72; Walch NA. 1015, 9; 1930. FB. 3, 346 (37,9) 9tottengeiftcr finb c^rgeisig. (A. 389; St. 321 ; S. 295 •>) „2Bie gc'^etä ju", \pxadi ®octor aJiartinu§, „bafe aße Oiotten fpredjen: „„3cr« ^dljiften SSlinb^eit ift gro§ unb berrürft, benn fie looHen bem (Suangelio nid^t glauben nod^ meidjen, fonbern rüt)mcn bie Äird^e, fagen: ,„@§ ftel)e itjr frei 3U önbern, ma§ fie moUe; benn 6()riftu8 i)abe feinen löeib nac^ bem 9iad)tmaf)l auf ben Slbenb feinen Sfüngern gegeben, toir 25 aber empfaf)en§ nüchtern. ®orüm mag man aud^ ben J?eld^ ben Saien net)mcn nad^ ©rfenntnife ber Rixäii."" ®ie unfinnigen SBubcn fönnen nid^t unterfd)eiben unter bem Sidä), ber 3um Sßcfen be§ ©acromentä gehört, unb bem i^a^ten, h)eld)§ ein Accidens, jufäßig, ungefäljrb 3)ing ift, boran nichts gelegen ift. 3fene§ ijat ®otte§ ou§brüdlid^en SSefel)l unb äßort; bie» aber ftel)et in unfer 30 2Binfür; ouf jene!^ bringen toir, toeil e§ ©ott befot)len f)ot, bie§ ober loffen mir frei' bleiben. 2öie h)ol)l un§ me'^r geföEet, bofe mon§ nüchtern empfo^e, um ber @t)rlnetung SBißen, bofe toir 2)eutfd;en, tcenn mir öoll finb, boffelbige nic^t ol)n olle ©d^eu unb 6{)rerbietung empfol)en, mie ^oulu§ fd^reibet, ba§ bie 3U ßorintljo gef^on l)oben. j.ffor.n,2off. 2^d^ loffe mir oud^ nid^t mißfallen, bofe mon nid^t ouf bie @rbe ougfpü^e, bolb menn 35 mon bo§ ©ocroment empfangen I)at. 6§ ift nic^t öiel boran gelegen, boc^ ift e§ fe'^r mot)t georbnet, auf ba§ bo§ gemeine 5Boll in !^üä)i unb 6t)rerbietung gegen bem t)eiligen ©ocroment erholten hjerbe." 2880 a. (Cord. 1120; Zell. 410) Witemberga est urbs non bene munita et multis periculis exposita. Hoc tarnen miror eos' struere vall[um et 40 rauros contra hostes imaginarios; alluvionem autem Albis, quae praesens •) Cord. B.: l)ab boS. *) ligen übergeschrieben über gestr. ge^en. *) Cord. B.: ob tool. ■•) Cord. B.: — tarnen. *) Cord.B. schließt: i-etineat hac in re reverentiaiu. •) Aurifabers erster imd zweiter Absatz sind Nr. 2985 (Card. 1279). '') Ck»d. B.: Hoc tarnen maior est. 48 ®tc ©ammlung bon Äonrab 6orbatu§. 9ir. 2880 b. 2881 periculum minatur, non timent ideoque non^ prohibent, ouni non habeant hostem rnagis propinqiuim. 6§ !unbten gelten paux'^ in einer nac^t mit großen fi^eiten^ f(3§aben f^un, ba^^ fialb^ ^ittentnexiJ erfoffe. 28801). (B. 2, 127) Etiam in vulgaribiis et minimis creaturis Dei Pro- videntia et potentia agnoscitur. Quid despectius aqua, bo§ i'^m einer nid^t & gern in bie \ä)uif left gelten? Scaturit ex montibus, fontibus et rivulis; fliimiuibus praeterfluit aliquanto plus satis. 2Bir ^ahen ^Utüeilen bie @ll6c ottäUUicl, hk tin§ gruben unb fetter füttet. Attamen est donum Dei, nam ubi est aquarum raritas, ibi perpetuae contentiones, sieut historiae patriarcharuin in terra Canaan testantur, önb kt) t)n§ in ftetten ömB ha§ rÖ'^rtDOJfer, quae^ 10 proprie aquae contradictionis appellandae. Consideremus igitur aquarum fructum et usum, Deo gratias agentes. Nam omne rarum, ut dicitur, carum'; vilescit vero quotidianum. Possunt igitur obesse et prodesse aquae.^ Wittenberga est urbs non bene munita, multis periculis exposita; alluvio Albis ilii maxime minatur. Struunt vallos (et miror)^ contra extraneos et i5 imaginatos hostes; Albim autem proximum hostem non cousiderant, @§ fönten 10 paunn mit grabe fd^eitten^" ein nad§t fc^aben f^un, bo§ l^alb Sßittenberg erföffe. Praeterea non habet aquas certas in urbe; obsessa defectu aquarum periret. Cord. B. 59 b; Walch NA. 1932. 20 2881. (Cord. 1121; Zell. 411) Licet semper moniti sint 'lectores , ut videant, quos legant autores, tarnen nunc haec monitio maxime videtur esse necessaria; tot enim sunt librorum scriptores. Edidit quidam commentarium in epistolara ad Hebreos, qui ornatis verbis ntitur, nescit tarnen interim, quid sit Christus, quid fides; !an nur tool toofd^en. Sed in hac epistola 25 pro statu tractanda esset agnitio Christi, quae est fides. Philosophi sunt Äoi. 2, snon theologi. Ideo non gratis monet Paulus, ut caveamus a philosophia, id est^^ de omni philosophia, quia talis nihil habet quam humanae sapientiae verba, quae certe cum euangelio non conveniunt nee possunt quidem con venire. 30 Walch NA. 1932. 1) Cord, B.: non timent tinb jagen: 5Poj;, e§ ^obe fein notf), ideo neque. ^) Cord. B.: ^autn. *) Diesem offenbar verderbten Texte liegt das hei B. stellende richtige: mit grobe fd^eittcn = mit Grabscheiten zugrunde; Cord. li. hat nur: mit graben. *) Text: ha; Cord. B. richtig: bafe. «) Text: t)albe; Cord. B. richtig. •) seil, aquae, das Böhr- wasser. ') Vgl. Bebel 127 und 513f., Nr. 470. «) Von diesem ganzen Absätze findet sich bei Cordatus nichts, doch gehört er wohl zu dem Folgenden, mit dem er inhaltlich aufs engste zusammenhängt. FB. hat das ganze Stück nicht. ») Bebenstock hat statt et miror melldcht richtiger: et muros; oder hat in der Vorlage von B. gestanden: Struunt vallos (et miror) et muros? ">) MM. grabe -sohlt. ") Wrampelmeyei- ergänzt wohl richtig: dictum; sonst müßte man fwt das folgende de vielmehr ab erwarten. gilt. 2882— 2883 b 2. big 26. ^aximx 1533. 49 2882. (Cord. 1122; Zell. 411) Imitatione sermonis res facilius discitur quam studio et libris. Qiiod animadvertitur in filiola mea^, quae, cum non sit quatuor annorum, optime loqui novit et quidem signauter^ de oeconomia. In decennio puer linguam discere non potest ex grammatica seu lectione, 5 quam infans discit in biennio. Tanta est vis sermonis et imitationis. Walch NA. 1932. 2883 a. (Cord. 1123; Zell. 412) Mira res est et plena offendiculo mun- dum semper degenerasse in peiorem, quoties praedicandum ^ fnit euangelinm. Omnes spiritualem Christi Hbertatem in carnalem laetitiam trahunt. Ideo 10 regnum Hatanae et papae in externis pro mundo est Optimum*; vult enim regi mundus legibus^, superstitionum ^ mendaciis'', tyrannide, et^ doctrina gratiae ^ tantum peior fit, quia post hanc non credit aliam futuram ^" esse vitam. Quod ille probavit, qui moriens in charta suum testamentum a se proiecit scriptum, in qua^^ tarnen ^^ haec verba tantum ^^ legebantur: Dum 15 potui, rapui; rapiatis, quaudo potestis.^* 2883 b. (B. 1, 172) Mira res est plena offendiculo, quod florente euangelio mundus semper degeneravit, omnes tarnen Hbertatem hanc spiritualem in carnis licentiani trahunt. Ideo Satanae regnum et papae, quantum ad externa, mundo convenit; boTUit toil bie tt)elt tegietet fein, legibus, iure, superstitionibus, 20 exactiouibus. äöan man einen ))Qh)er in bieten \axm nid^t Bel^enet Jtiie ein iüeibe, fo t^ut er Mn gut. Doctrina vero gratiae mundus degenerat, quia, cum audit mundus aliam vitam post hanc^^ — . Sicut plerunque cardinales^' sunt contenti hac vita. Sicut cardinalis testamentum sonat, qui moriens chartam pergamenae^', testamentum suum, iactabat, in qua tantum haec verba 25 i n scripta ^^ erant: Dum potui, rapui; rapiatis, quando potestis. Cord. B. 72b (Cl. F. 187); Math. L. (168); Farr. 131; Rhed. 203; Math. N. (383); Walch NA. 203, 60; 1932. FB. 1, 240 (4,60) 3)ie 2ßelt tft immer ärget n)>rben, nacE) bem bo§ Qnan^i- 30 lium ift toieber on %aQ fommen unb ge^rebiget. (A. 77 b; St. 12; S. 9^) „@§ ift ein äöunber unb fct)t ätgetlid^ S)ing, bofe (nac^bem bie redete tcine Se^te be§ ©uangelii loieber; on ^) Magdalena Luther, geb. am 4. Mai 1529. Wir stehen im Januar 1533. *) Text: signater. *) Cord. B.: praedicatum. *) Text (Wrampelmeyer) : optima; Cord. B. richtig. ^) Coi-d. B.: -\- et. •) Im Text steht superstitio und ein Schnörkel; wir setzen mit Cord. B. in den Text: superstitionum. ') Cord. B.: -\- et. *) Cord. B.: + ex. ») Cm-d. B.: -\- mundus. *") Cord.B.: — futuram. '*) seil, charta; Cord. B.: quo, seil, testamento. **) Cord.B.: — tamen. ") Cord.B.: — tantum. '*) Cord. B.: + ?(lfo ift bie roelt gefinnct. ") Hier ist im Text von B. eine Lücke; FB. füllt sie aus, dagegen setzen Math. L. imd die andern Parallelen überhaupt erst nach dieser Lücke ein. •*•) Hier beginnen Math. L. tmd die Parallelen: Cardinales plerunque sunt contenti hac vita, ut illius cardinalis testamentum indieat, qui moriens u,sw. ") Math. L., Math. N.: pergameni. '*) Math. L., Math. N.: scripta. ßut^etS SBette. Xifi^öreben 3 4 5(3 i)ie Sammlung tion Äonrab ^orbotu§. ^Ir. 2884 -2887 a ben %aq ift fommcn qu§ fonbcrlidjer (Snobe itnb Offenbarung ®ottc§) bie SOßett tmmet ärger ift tDorben. Obermann aeu^et bte dörtftltd)e 5rett)eit nur jum fteifd^Iid^en 3J?utt)tt)iIIcn, ol§ l)ätte ein jgli(^er nn Tlaä)t ju tt)un, toaS t^n gelüftet. 5Dorum ift be§ 2;eufel§ unb 5Papft§ 9teid^, toa^ ba«3 &n^exüä)e ^Regiment belanget, om beften für bie äöelt, benn bomit loitl bie SQJelt regirct fein, mit ftrengen ©efe^en unb Oled^ten, ©uperftition unb Slberglouben. 2)urd^ bie Seigre 5 üon ®otte§ ©nobe hJtrb fie ärger; benn h)enn fie Ijöret, bo§ ein anber Hieben nacf) biefem fei, ift fie mit biefem ßeben ^u gerieben, unb lä§t unfern |)errn (Sott ba§ anber immer "^in bel)nlten. Sajenn fie nur l)ie gute 2age, (S^r unb ®ut l)at; mie gemeiniglich ber 5Pa^ft unb feine 6orbi= näle unb ®efd)mierten f^uu, toie ein! 6arbinal§ Seftament anzeiget. ®enn 3u 3f{om ftarb ein reid}cr ßorbinal, ber gro§ ®elb Ijinterliefe. ^ßu l)atte er bei bem föelbe in einem Änfteu eine lo S3nlla bcrfdjloffen ; toie nad^ feinem jTobc ber i?aften aufgemacht toarb, funbcn fie ben Svief, barinne ftunben gefd)rieben auf ^ßergomen bicfe Sßort: ,,Dum potui, rapui; rapiatis, quando potestis."" (äßeil ic^ !onnt, raubt idj immer ju, Sllfo nai^ mir ein jber tl^u.) 15 C, tüie mu§ biefer ßarbinol geftorben unb gefaljren fein!" 2884. (Cord. 1124; Zell. 412) Satan ^ cum noctii ludlt per larvas siias, citiiis fngari non potest quam couteraptu, sed illo ex fide. Sic Magdeburg! quaedam matrona sie vexata bombum emisit dicens: 2!euffel, tüiltu bu 3U ^otn ge^en gu beim oBgott? 3)0^ i^aftu ein ftob! Et cessavit vexatio. 20 Walch NA. 1932. 2885. (Cord. 1125; Zell. 412) Saepe me vexavit Sathan spectris suis, praesertim in (Zell. 413) arce illa^ in qua captivns sum* aliquamdiu tentus^; ha nont^ er bie iDottifd^e nuffe au§ htm tifd^e'' et^ fd^nottet* fie in bie betfe tota nocte. 25 Cord. B. 72b; Walch NA. 728, 43 in.; 1932. 2886. (Cord. 1126; Zell. 413) «mit gutem tüitten tan einer tool tjnbond öerbienen. Quod accidit mnrgtgraff ©eorgen^" 3U 5Iufpnrg^^ cum decidentem ab equo in hastiludio sustulisset Ferdinandum, önb ift \)f)Xn feer f(^impffli(^ gehjeft. Toh|ainies elector noster saepe ridens dixit: ^^ mein, bnfer O^eim 3» öerbienet fi(^ tt)ol 3U 3luf|)urg! Walch NA. 1932. 2887 a. (Cord. 1127; Zell. 413) Aqnila istis diebus^^ reperta est iuxta ') Zur Sache siehe Nr. 2411. T/uther hat diese Anekdote mit ihrer drastischen Pointe öfter einzahlt. *) Text: ®. ') Det- Wartburg. Kurz vm- seinem Tode hat Luther in Eisleben dasselbe erzählt, FB. 3, 37 (24,43). ♦) Coi-d. B.: — sutn. *) Cord. B.: detentus. *) 7)e»' Text ist undeutlich, aber kaum anders zu lesen als: nom; auch Cord. B.: nl)am. ') Cord. B.: Don ber tofel. *) Wrampelmeyer : ut; im Text stellt ein undeutliches et; Cord. B.: bnb. *) Cord. B. schließt: fd^oHet bamit bj gon^e nad^t. über fd^naüen, fd^neüen vgl. Grimm, 9, 1164 und 1294; über fd)allen Grimm 8, 2092. '") Markgraf Georg von Brandenburg -Ansbach. •') Am 5. September 1.530. EndersS, 246f. Von dem nicht ungefährlichen Sturz des Königs Ferdinand spricht Luther auch in Nr. 2900. '*) Wrampelmeyer bezieht die Zeitangabe auf den in Nr. 2886 erwähnten Beichstag zu Augsburg 1630. gtr. 2887 b— 2889 b 2. bt8 26. ^onuar 1530. 51 Norimbergam. Quam^ caesar bicipitem gerit in insigniis suis ad servandum diio regna orientis et occidentis, £)ftretd§C t)nb SCßefttet(i^e. 2887 b. (B. 2, 167) Aquila his diebus inventa est iuxta Norimbergam. Ego arbitror esse nobiscum aquilam, einen QtO^en ge^er, quae est robustissima 5 avis, et caesar bicipitem habet ad significanda duo regna orientis et occi- dentis, öfterteid^, 3Befterreid§. Walch NA. 1932. 2888a. (Cord. 1128; Zell. 413) Parens mens, in adolescentia sua ift er ein atmer (Zell. 414) l^ehjr^ getoefen. S)ie ntntter ]§att al tj^x l^ol| ouff ben 10 rutfen eingetragen. 5ll^o ^oBen fie i)n§ erlogen. 2888 b. (B. 3, 160) Parentes Lutlieri primo paaperes fuerunt. Pater ift ein armer l§euer getüeft. S)ie mutter l)at atte i^r l^ol^ auff bem rutfen eingetragen, bamit fie ön§ erlogen l§at. Duros labores perpessi sunt, quos mundus iam non ferret. 15 Cord. B. 73; Walch NA. 1932. 2889 a. (Cord. 1129; Zell. 414) Ubi est caput melancholicum, ibi habet Diabolus^ suura balneum.* Ideo bene dicit Ecclesiasticus 38.: Ne dederis ©ir. 38, 21 in tristitiam cor tuura, sed repelle eam a te. Nota est histoLria de illo, qui dixit se niortuum et mortuos non edere etc. Alius dixit se galluni esse 20 gallinaceum, gestare cristam in capite et in facie rostrum; ideo et more gallorum vocem edidit.^ Cui alius assimulans triduo tandem dixit se non^ amplius gallum esse, sed hominem, et sie alterum liberavit. Alius audivit praedicanteni monachuni carnem esse macerandam ; e§ muft t)'^m§ einer laffen famer toerben. Is constituit se amplius non micturum. Qui et ipse liberatus 85 est a fictore, qui dixit se idem fecisse, sed cum sensisset se superbire magis hoc voto, destitisse; et ille quoque cessavit a coepto. 2889b. (B. 1, 215) UW est caput melancholicum, ibi Diabolus habet suum balneum. Ideo Sirach* cap[ite 38. bene dicit: Ne dederis cor tuuna ©ir. 38, 21 in tristitiam^, sed repelle eam a te.^*^ — Et recensebat aliquot exempla 30 melancholicornm. Quidam se ipsum persuadebat^^ esse infirmum; nihil neque*^ edere neque bibere volebat, et quo plus ^' ad edendum incitaretur**, ') seil, aquilam, aber natürlich nicht den bei Nürnberg geschossenen! *) Ein Häuer ist ein getvöhnlicher Bergmann. Erst später war Hans LutJier äei' Pächter von zwei Schmelzfeue)-n im Mansfeldischen und kam zu einem geunssen Wohlstand. Köstlin 1, 17. *) Text: Deus. *) Vind. hat nur den ersten Satz. *) Text: edit, *) Text: — non. "<) Vor unserm Texte hat B. noch unsre Nr. S193 (Cord. 1528). *) Math. L., Farr., McUh. N.: Ecclesiaaticus. ») Math. L.: tristitia. '") Math. N: -f- etc.; Math. N. läßt die nächsten Beispiele weg und setzt erst wieder im letzten Absatz ein: Fuit quidam iastitiarius, qui cum audivisset usw. ") Math. L., Farr.: putabat. '*) Math. L., Farr.: — neque. ") Math. L., Farr.: magis. •*) Math. L., Farr.: incitabatur. 4* 52 $)te (Sammlung bon Äonrob 6orbotu§. 91t. 2889 b eo minus faciebat dicens: Nonne videtis me plane mortuum? Quomodo debeo edere? ^ Et cum^ aliquot dies' neque edisset neque bibisset et in cellam obscuram se proripuisset ad aliquot dies non prodiens in lucem, monacho euidani voracissimo in eadem cella mensa lautissima sternebatur. Monachus solus sedens mod^te tüol f(^nuren*, reift ben iüein burd^ bie |enc, s ba§ e§ itn !eHer !lang!; ille irritatus ex angulo prodibat dicens: ^ä) jnu§ mit bir trtntJen önb !an§ nicfit laffen, toan iä) l^unbert mal tobt toere! Sumpto^ poculo bibens illico^ in syncopin est lapsus; recreatus deinde paulum'' coepit edere et liberatus est a^ melancholia. * ÜLOctor Caspar Lindeman^ historiam de melancholico recitabat, qui lo videbatur sibi ^^ esse gallus gallinaceus asserens se^^ cristam in capite, rostrum in facie^^ attrectare^', et cucurrit gallorum more neque aliter per- suaderi potuit. Tandem alius medicornm consilio advenit, qui etiam se gallum esse affirmabat et simulabat, et cum aliquot dies saltando et cantando cum eo consumpsisset, postea dixit: Ego non sum amplius gallus, sed homo; la ita^* tu quoque es mutatus. Et illa societate illum persuasit.^^ Tertius melancholicus^^ iustitiarius quidam, cum a monacho quodam^' praedicante audivisset queudam sanctum uno pede^^ tres annos in statua stetisse, deinde altiori statua ^^ alterum triennium institisse et nihil ^" edisse neque bibisse^^, ita^^ ut tandem^' ex illius^* pedibus vermes cecidissent^^ 20 et in terra statira'^'' in 2' lapides pretiosos mutati essent, concludens^^: 5llfo muft xi)x§ euä}'^^ laffen fauer Serben '", constituit secum se non amplius 1) Math. L., Farr.: Quomodo ederem? *) Math. L.: + per. *) Math. L., ähnlich Farr. fahren fort: se in cellarium proripuisset non prodiens in lucem, monacho cuidam voracissimo sternebant mensam in eodem cellario. Qui ibi solus se iuipin- guabat ünb rei§ ben toein burd) bie sene; ille irritatus et prodiens ex aügn- (Math. L.(l69))\o dixit: 3(| mu§ usw. *) fd^nureu, fdjnüren = fc^ntereii, f daueren, voracem esse. Grimm 9, 690 und 1331. *) Math.L., Farr.: Et sumpto. «) Math. L.: — illico. '') Math. L.: paululum. *) Math. L.: — a. •) Über den Mediziner Lindemann vgl. Kroker, Bei- träge 19 f. **•) Math. L. und Farr. heginnen den zweiten Absatz: Alii contigit, quod videretur usw. Auch FB. nennt Lindemann nicht. ^^) Math. L., Farr.: — asserens se. 1*) Math.L., Farr.: -\- se. ^') Math.L., Farr. fahren fort: atque asseverabat se gallorum more cantillare neque potuit ex illa imaginatione moveri. Tandem venit alius, qui se quoque simulabat esse gallum; qui cum illo saltando, canendo aliquot dies consumpsisset usw. **) Math. L.: -\- et. **) Math. L.: Atque ita societate eum persuadebat. '*) Math. L., Farr.: — melancholicus; hier setzt Math. N. wieder ein. '■') Math. N.: — quodam. '^) Math.L., Math. N.: + per. '») Math.L., Farr., Math.N.: statuae per. *") Math.L., Farr., Math. N.: neque. =") Math.L., Farr., Math. N.: -\- unquam. ^'^) Dieselben Parallelen: — ita. "*) Die Parallelen: — tandem. "*) Die Parallelen: eius. *») Math. L., Farr., Math. N.: scaterent. ''•) Math.L., Farr., Math.N.: mox. ") Math.L., Farr., Math. K: + gemmas et. '^*) Nachlässige Parti zipialkonstruktion ; Math. L., Farr., Math. N.: esse mutatos, con- cludit. *») Farr. : + ancS) ; Math. N. : + aud^ alfo. »») Math. L., ähnlich Farr., Math. N.: |o tt fclig toolt toerben; Math. N.: -\- Audiens haec melancholicus. mx. 2889 b 2. bt§ 26. 3fonuot 1533. 53 velle mingere nee a quoquam^ persuaderi potuit, ut mingeret^, usque in tertium diem^, inqiüens* se ita vovisse. Tandem venit^ unus, qui illum persuadebat: Recte facis, quod te ita castigas et in voto perseveras, nam oportet te per multas tribulationes ingredi in regnuni coelorura. Ego quoque 5 talis fui, sed cum in illo voto arroganter superbirem, plus peccavi^; ideo minxi. Ef tu^ aecusaberis ab omnibus arrogantiae, ideo redde naturae debitum. Et ita illum ^ persuasit societate.^" *Nr. 1227 (Ror. Bos. q. 24*, 84). — Math. L. (168); Farr. 253 1>; Math. N. 384; Vind. 8903, 144i); Walch NA. 813, 52; 1932. 10 FB. 3,133 (26,52) S3on «melonc^oltct?, unb hjie if)nen t'^t melanäjolia \n üertrieben toorben. (A. 319^; St. 244i>; S. 228) ©odor Sutl)ct eraätiletc etlid)e (Sj;em|)el bon melanc^olifd^en Seuten, bie in gro^e S^raurtgfeit gefatten hjaten, unb fprad^ : „(St I)otte einen gefannt, ber ptte nic!^t§ effen no(^ ttinfen tooHen, unb je mef)t nion il)n bermof)nete 3U effen, je toeniger er eS gct^an ^ätte, fonbern "^ätte gefprodien: „„@i, fet)et ^ijx nid^t, bafe ic^ gor tobt 15 unb geftorben bin? 2ßie foHte iä) benn effen?"" Unb aU er fici) ein ^ütal in einen ßeHer öerhoc^en ^atte, unb barinnen etlid^e ^tage im ^inftern geftedft, unb nid^t Uiieber ju Si^t fommen looEte, ba "^atte man in bemfelbigen ÄcKer einen 2:ifdj bcdfen laffen unb föftlidjc ©peife öon gefottenen unb gebratenen @ffen barauf fe^en laffen, unb barnebcn föftlid^e, gute Sßein auf bcn %i\ä) gefteüet, unb einen bidfcu feiften Wönä) in ßeUer get)en laffen, ber fid) an ben 20 Xifd) gefe^et unb hjeiblid§ gefd^lemmet unb fid^ öoH gefreffen l)otte unb ben 2Bein luftig burci^ bie ^ö^ne geriffen. ©ummo, er t)atte einen guten 3Jlutt) get)abt. S)a bie§ ber 3JJeIan(^olicui im fieUer gefe^en, toar er au§ bem SCßinfel t)erfür gefrodjen, t)atte jum SJlönc^e gefogt: „„3dj Iann§ nic^t laffen, ic^ mufe mit bir trinfen, loenn id^ gleid) t)unbert 3Jlol tobt toäre."" *)ll§ er nun anfanget ju trinfen, ba fäHet er brüber in eine D'^nmad)t. SBie mon i'^n aber gefül)Iet 25 unb erfedelt ' ', ba "^atte er angefangen toieber ju effen unb ju trinlen, unb toar ber SJieland^oIci (o8 toorben. 3luf ein anber 3"t ift auä) ein aWeIond^olicu§ getoefen, ben "^at gebaud^t, er toSr ein ^au^aijn unb 'f)ätte auf bem flopf einen rotten Äamm unb im 3lngefid)t einen langen ©d^nabel unb gab für, er fräl)ete aU ein .l^a^n. 3lnber§ lonnte mon i^n nid^t bereben. S)o gefeüete fic^ 30 einer äu^if)me, ber tooEte oud^ ein ^auStjoijn fein, fimuliret fid) aU ginge, finge unb fräf)ete er als ein ^a'^n. 3)a er nun etlid^e 2;age mit it)m umging, fprad^ er le^tlid^ jum anbern: „„3fd) bin nid)t mel)r ein ^at)n, fonbern ein 2Renfd^; olfo bift bn oud) toieber jum a)ienfct)en iDorben."" S)urd^ biefe ®emeinfd)aft unb ©efeEfd^aft brad^te er i^n mieber ju Siedete, unb mad)te ein 9iarr ben anbern loieber ftug." 35 2)arnac^ fagete ®. SJiartin ßutl)er, „ha% ein gut fromm 5Renfd) h)äre geloefen, ein 9CBcrf= t)eiliger; ber tiatte bon einem Wönä) t)ören prebigen, ba^ ein .g)eiliger geioefen toäre, ber l^ätte auf einer ©tufen on einer ©tätte brei ^di)x über geftanben. 2)arnad^ auf einer anbern unb f)ö^crn ©tufen todre er nodt) einmal brei ^aijx^ geftanben, unb I)ätte biefe ^^it über gor nid)t§ geffen noc^ getrunken. 2)rüm toaren au3 feinen 5ü§en 3Jtaben gemac^fen. Slber al§balbe fold^e 40 aJlflben ouf bie @rbe gefoUen, fo toaren borouS lauter ^ßerlen unb föfttid^e ebele ©efteine toorben. ») Math. L., Farr., Math. N.: ab ullo. ») Math. L., Fair., Math.N.: — ut mingeret. ') Math.N.: usque in interi tum .' *) Math. L , Farr., Math.N.: dicens. •) Die Parallelen fahren fort: quidam persuadens eum recte facere, quod ita castigaret se et in voto perseveraret ; sed oportet ustv. •) Math. L. fährt fort: quam quod (Farr., Math.N.: si) minxissem. '') Math. L., Farr.: Ideo; Math.N.: Ita. «) Math. N: verlesen: tarnen. ») Math. N: Et illi. i«) Math. L., Farr., Math. N.: — societate. i') erfedEeln = crföd^eln, refrigerare. Grimm 3, 788 und 797. 54 S)ie ©ommtung t)on Äontab 6orbatu§. *)lr. 2890 a— 2891a Uub !)otlc bcr Tlbnäj bte «Prebigt mit bicfem (Stempel bef^lofjeit unb gefagt: „„3llfo mu§t it/rä cuc^ nud^ loffen blutjaur toerbeit, fo t^r tüoKet feltg luerben!"" ®o biefc§ ein 3JJelond)olicit§ getjört, '^atte er i^m fürgcfe^et, er lüollte fein aCBoffer (mit 3tid^ten 3U rebcn) iiid^t bon fid^ laffen. ßä ^otte i^n auäi fein 3Keu|(i) borju bereben föuncn, ha^ er ^ätte looHen piitfeln. Unb jold}e§ t)otte er e^lic^e Jage getl)an. 2;arnoc^ fömmt einer s 3U il;m unb uberrcbet it)n, „„bo§ er boran red)t ttjäte, ba^ er feinen Seib caftetetc, unb joHte ja bei bicfem ^"'^f'^fe ""^ ©elübben (®ott ju bieneu, unb iljme felber inelje ju tt)un, unb ben alten 3lbam jn tobten unb ju crenjigen), üertjarren unb bleiben, benn mon mü§te burd) öiel 6ren3 unb jtrübfal eingel)en iU'S .^immelreid^. 3tem berfelbige ftatte fid^ gefteKet, bo§ er ouc^ ein fold^ ©elübbe ^ätte getl)an unb it)m fütgenommen, nit^t jn pinfeln, ober bo er ouf biefcm lo ÖJelübbe ftoläiret l)ättc unb liermeinet, borburd) ben |)immel äu berbienen, t)otte er me^r gefünbiget, benn toenn er l)ätte gepinfelt. ''äuä) to&n er fdjier ein ÜJlörber on feinem eigenen Seibe toorben. ®orüm fo toirb alle SSelt berglcid)en bon bir fogen, ba§ bn e§ an^ -^offort t^uft ; fo fte^e nun bon beinern ^^ürfo^ ab unb Ia§ ber Statur i^ren ©ong."" 3llfo "^atte er hm SÜJeland^olicum uberrebet, bofj er toieber ge))infelt "^atte," is 2890a. (Cord. 1130; Zell. 415) Elephanti animalia sunt hiimanissima et docilia, et aiuut eos in regiouibus suis ad certum tempus servire homini- bus, taudem abire in silvam et iusto tempore redire in Servituten). 2890 b. (B. 2, 107) Elephantes sunt huraanissima et docilia animalia. — Et dixit quoddam ^ papae donatura neminem laesisse et fuisse mansu- 20 etissimum. Aiunt eos certis temporibus homiuibus inservlre in suis regionibus, deinde diseedere et redire ad sua officia. Walch NA. 1932. 3891a. (Cord. 1131; Zell. 415) Esto quod quis bonam causam habeat, tarnen orandus est Dens, ut det bonum successum. Quid enim vel melius 25 est vel iustius euangelio? Et tamen orare debent praedicatores, ut nomen Dei sanctificetur. lustitia et successus debent se invicem osculari. Sed nostri suermeri apud se adhuc incerti non orant, immo Zuinglius /antum- modo clamavit: Perrumpamus! (Cord. 1132) Audio 2 Oecolampadium pridie orasse in suo cubili, ut 30 Dens non promoveret causam suam, si veritas non esset; et tamen pertina- cissime in disputatione ' eam* postea defendisse et iurasse^ se certum esse. Porro etiam hoc possibile est, ut aliquis bona verba oret et tamen ineertus sit et dubitet.^ (Cord. 1133; Zell. 416) In theologiam et orationem coram Deo non 35 debet cadere perplexitas ' et dubitatio, et coram hominibus modeste agendum in talibus et^ dicendum: 3Bci^ ^manb Beffer, ber foge e§. Ego quidem a^ 0 seil, animal. Der Elefant war ein Geschenk des Königs Emanttel von Portugal an Leo X., 1514. F. Gregorovius, Gesch. der Stadt Born 8, 178. *) Hier setzt Cord. B. ein. ') Wie aus B. hervorgeht, ist die Berner Disputation gemeint, Januar 1528. *) Nach esim gestr. : tandem. «) Text: mirasse; Cord. B. richtig. •) Text: dubitare; Cord. B. richtig. '') Cord. B. verschrieben : proploxitas. ') Cord. B. : est. ») Cord. B.: in. mx. 2891 b 2. Ui 26. ^amat 1533. 55 piiiicipio iu aliqiiibus^ eraui dubiiis, licet artic[uluni iustif[icationis certutii haberem. Nou. potui tameu totiim^ papatum per illum expugnare; coeli- batuni enitn, missam et talia non potui. Valeat igitur illud Perrumpamus! Facit enim temerarios Helvetios', qui nunc ad papaoi redeunt. s (Cord. 1134) Praesumptio fidei multos perdit, velut sunt Franckfor- denses*, bie atten f(^u| ben geiftlidjen Ijdbm öff gefagt, nescientes se hoc modo* frena laxare seditioni ipsi vulgo, per quam etiam ipsi perire potcrint.*^ Sicut contigif Mulhausensibus, qui credere noluerunt, sed experiri.^ (Cord. 1135) Cum scriberem^ adversus ben 5llftebti[d§en aufruttfd^en 10 gcift, rescripsit Muntzerus: SCßtber bie fanffte ftetfi^ (Zell. 417) 3U 2ßittem= Berg. Tanta erat gratitudo hominis, qui volebat perire. 3891 b. (B. 2, 37) Temeritas schwermeriorum pestilentissima est, qua se trahunt in exitium. Zuinglius publice clamavit: Nihil nos moretur, per- rumpamus! Videbitis in triennio Hispaniam, Angliam, Galliam et totam 15 Germaniam euangelio lucrifactam! Ita certo sibi statuerunt iuxta ipsorum cogitationes, nihil Deum orantes, ut ipsius nomen sanctificetur, sed: Per- rumpamus etc.! Sed hac sua ficta victoria se ipsum confudit, euaiigelium scandalis deformavit, ut papatum corroboravit, nam proh dolor omnes Hel- uetii iterum deficiunt ad ])apatum, Bauen !tt(j^en, altaria etc. exceptis Zürich, ao Bern, Basel; bie toerben leibet auä) nt(^t lange !^alten. 2)a§ ^a6en fte mit il^ten perrumpamus au§getid^t, temerarii, fidentes sua causa bona.^^ Esto habuerint causam bonam, attamen Dens invocandus fuisset, quo iustum successum causae dedisset. Quid est iustius euangelio? Attamen semper orandum: Sanctificetur nomen tuum. lustitia et successus se mutuo osculari 35 debent, et illi nebulones adhuc incerti, tarnen non orant. Tunc Magister Joannes Cellarius^^ dixit se audivisse Oecolampadium orare in cubiculo, cum perrexisset ad dispositionem^^ Bernensem: Domine Dens mens, si haec causa mea non est veritas, non prorapveas eam; et tarnen altera die iu dis'putatione pertinacissime asseruit et protestatus est de 30 sua veritate, cum antea dubitanter orasset. — Respondit Lutherus: Credo Oecolampadium orasse et tarnen dubitasse, sicut haec oratio indicat. Nam in oratione erga Deum certissimi esse debemus et non ita de verbo. et doctrina nostra dubitare. Nam perplexitas et dubitatio non debent cadere in theologiam, sed certitudo sit erga Deum. Coram hominibus modeste •) Cord. B.: quibusdam. *) Cord. B.: — totum. ') Text: temerariorum Helvetiorum ; verbessert nach Cord. B. *) Zur Sache vgl. Köstlin 2, 315 f. ') Cord. B.: se in hoc. •) Cord. B.: potuerunt. '') Cord. B.: contingit, •) Cord. B. schließt hier. •) Zur Sache vgl. Köstlin 1, 67 6 ff. *") Von diesen ersten Worten Luthers hat Cord, nichts. *^) Über Johannes Cdlarius siehe K. G. Diettnann, Priesterschaft dei- Oberlausüz (1777) 25 ff. Er hatte Frankfwt verlassen (Köstlin 2, 315 f.) und war nach' Wittenberg .gegangen, von wo er nach Bautzen berufen wurde. Si(^ Nr. 2895. '*) Es ist wohl zu lesen: disputationem. 56 3)te ©otnmlung bon Äontot» 6otbotu§. 9lr. 2891 b agere debemus et dicere salvo nieliore iudicio: SCßei^ e§ ientanbt Beffer, fo jage et§. Ego quoque primo eram perplexus in dubio, quantumvis articulum iustificationis certo haberem. Attaraen nondum potui per illum totum papatiim expugnare, scilicet coelibatum, missas privatas. Summa, temeritas illos perdit. Sicut Fraücfordienses iam insaniunt; bte ^obm aEen listen ÖCtftlid^en ben » ]ä)U^ auffgefaget et ita laxant frenum vulgo seditioso. Orta seditione cor- ruent sicut Mulhausenses, qui nolebant credere, sed experiri. Cum scriberem SCßiber ben Sllfftettgen ouffrurtjd^cn geift, tunc Monetarius rescripsit Sötber ha^ janffte f(etfc§ ^u S[ßitten6erg. Cord. B. 73; Walch NA. 1020, 19; 1932. lo FB. 3,351 (37,19) ©d^toärmet ftnb berntejfen unb bummlü'^n. (A. 390b; St. 321h; S. 295b) „2)et ©dUüätmer S3erntcffent)ett unb 2)ummftit)n'^eit tft fef)r fd^öblic^, babutd^ fie fidE) ftütjen unb in ^fammet unb 5tot^ bringen. ®enn ^toingltuS fdirei unb lie§ ftd^ ^örcn: „„Unä foE ntc^t§ l)tnbern, lafet un§ l)tnburd) reiben, in bre^en Sfi^i^en toirb man fc'^en, bafe |)tf^anio, granfreic^, ©ngclanb unb gonj Deutfc^lanb k. toitb jum ©uongelio treten i5 unb e§ annehmen."" ©o gett)t§ !)ielten fie e? bafür noc^ i'^ren ®eban!en, '^Stten unfern .^errn ©Ott ungerne ein 3JIaI gebeten, bo§ fein 9ionte getjeiliget toürbe Jc, fonbern: „„Sofet un§ ^itt= burc^ rei§en!"" fagte er. 3lt)er mit biefcm feinem gebid^ten ©iege unb 35ictorie mad^te er fic^ felb§ ju ©d^anbcn, bem @uangetio einen Böfen Flamen, bofe e§ berläftert toarb unb ftärfte bo§ 5Pa:>)fttü)um. S)o§ "^aben fie mit it)rem „„Perrumpamus"" (lo§t un§ burc^bred^cn) au§geri(^tet; 20 finb ftotj, toermeffen unb berloffen fid^ auf i'^re gute ®aä)i. Unb ba fie gleid^ eine gute redete ©od^e lidtten (bie fie bod^ nid^t ^aben), gleid^tool foHt mon (Sott bitten, ha^ er ®lüdE unb ©egen ba3u geben tooUte. 2)enn h)o§ ifi geredeter benn hü§ ©uangelium! S)od^ mu§ mon immer beten: ©etjeiliget toerbe bein ^Rame! ©ered^tigfeit unb Fortgang, ®lüdE unb bofe e§ tool gerat^e, foEen einanber !üffen. Unb bie SSuben, ob fie 25 tool it)rer Se'^re ungetoi§ finb, bod^ beten fie ni(i)t." 2)arauf fagte 31. ^., „„@r "^ätte Decolam:|)obium ge'^ört beten in feiner Sommer, ha er tooUte gen Sern auf bie ®i§l)utotion jie'^en, unb '^ätte gefagt: „„§err ®ott, ift biefe meine ©odt)e nict)t bie 2ßo'^rt)eit, fo förbere fie nid^t!" Unb gIeidt)tDoI be§ anbern 2:ag§ fagte er für beftänbig unb '^nl§ftarrigli(^ unb ^toteftirete öffentlich, feine ©ad^e toäre red^t unb tooI)r, baran so er bod^ jubor im ©ebct gejlDeifelt Iiatte."" .3)a fprod^ 2). 3Jlortinu§: „Sdt) glaube, ha% Oecolam^obiuS "ijaU gebetet unb gleid^tool gejtoeifelt, toie bie§ fein (Sebet onseiget. 3lber menn h)ir beten unb mit ®ott reben, ba foUcn toir auf§ aHergehjiffefte fein, unb nid^t alfo om SCßort unb unfer Seigre ätoeifeln ; benn Ungeh)ife= "^cit unb 3tofifel ge'^ört nid^t in bie 3;'^eologei, fonbern mon foH e§ für ®ott getoi§ fe^n, 35 g^ür ben Seuten fott man h)ot befd^eiben fe^n, fäuberlidE) fa'^ren unb fogen: Sßeife e§ jemanb beffer, ber ttjue e§; ®otte§ SCßort toitt ic^ gern toeid^en, ba man mid^ barau§ berichten unb le'^ren lann. Sd^ Jtbar toar in ber @rfte aud^ ettoaS jtoeifel^ftig unb ber ©ad^en fo gar getoife nid^t in aßen ©tüdfen. aSietool id^ be§ ?trtifel§ bon ber Sfuftificotion, toie toir für ®ott foHen 4o geredet unb feiig toerben, getoife toar, bod^ !onnte ict) bajumal ba§ gonje 5Po))fttl^um burd^ ben= felben nid^t gar ftürmen unb anfed^ten, al§ ben e'^elofcn ©tanb, bie 3J?effe zc. ©umma, i'^r ©tolj unb SSermcffen^eit toirb fie ftür3en. 2öie |^t bie bon 31. 31. unfinntg ftnb, l^oben allen i^ren ©eiftlid^en ben u üBid^ befleifeigcu bo» ^ict 511 crreid^eit, benit jDu bift im burd) mein Sobeu berfitirft. ?Ufo fogte ©Ott 311 3)lofe, bn er ^ofuam berief, ba% er nit feine ©tott naä) feinem Sobc treten foUte: Sege mein Sob ouf 3ofua ic* 5 289(>a. (Cord. 1140; Zell. 418) Dens magna misericordia servavit me a laude et lacrimis quoqiie miiltorum suermeriorum ^, qiii vocationem meani summe extulerunt, sed sine verbo Dei, ideo^ voluerunt mei magistri (Zell. 419) esse. Ideo repudiavi verba ipsorum. Tantum uno oculo vident res mundi huius, verbum autera non vident; ideo omuia eis suut^ scandala 10 et ofiPensioues, quae audiuut. 2896b. {Math. L. (80)) ÜLOctor MLartinus per Deum a suermeris servatus. @ott ^Ott mi(^* fonbexM; BetjUt^ a suermeris ^ quorum infiniti me circumvenerunt' summis laudibus extollentes et vocationis meae me commouefacientes et summis^ lacrimis, sed sine scriptura me exhortantes ®, 15 et ita voluerunt mihi ^^ esse doctores, Quos humiliter audivi, sed extra scripturam illos repudiavi. Illi^^ enim nebulones suis persuasionibus nos quasi caecos adoriuntur, quasi illorum scientiam ignoraremus ^^, cum ipsi sint caeci^^, et (Math. L. (81)) tantum uno oculo vident rem, scilicet panem et vinum, sed verbum non vident; ideo necesse est illos offendi. Nam extra 20 verbum et fidera in rebus divinis^* nihil nisi scandala et offensiones.^^ Farr. 105; B. 2, 39; Walch NA. 1016, 13; 1932. FB. 3, 347 (37,13) SBie ®ott 3). «Martin für ben 9totten belüat)ret I)at. (A.389; 81.3241»; S. 298h) ^^@ott t}ot mid)," fproc^ 3). 3«artinu^, ^onberlic^ bt\va\)xd für ben @d)lt)ärmern , ber biet ju mir fommen finb unb midj l)od^ getobet, anäi mid) mit äöeinen 35 unb 'If)ränen meinet 58ernf§ erinnert ; aber 'ilüe^ ot)ne ©t^rtft ! aBofltcn olfo meine Se^rer fe^n, bic id) bemütt)iglicö Ijorete. 5ll)er lucnn fie oujjer ber ©d)rtft tjnnbcltcn, ba h)eifete ic^ fie öon mir, unb tooHte fie nidtit ^5ren. @^ finb S3uben , hjofiten gern on un§ unb un§ über: rofd^eu, gleich aU toären loir blinb unb fenntcn i^re .Rnnft nidjt. ©ie finb blinb, fct)en nur mit einem ?lug. 33rot unb Sißeht fe'^cn fie, ba^ SCßort ober, fo babel) {te^et, fet)en fie nic^t; 30 brüm muffen fie fit^ orgern. jDeun on^er unb o^ne boä äöort unb ben ©tauben in göttlichen ©od^en fömmt anber§ ntd^tS benn 2lergerni§." 2897. (Cord. 1141; Zell. 419) Status primus et maximus euangelii *) Wratnpelmeyer : Schwermeriorum. *) Ist vielleicht zu lesen: inimo? ') Wrampelmeyer : — sunt. *) B.: -f- ober; B. liat dieses Stück im Anschluß an Nr. 287S. ») B. : bcujoret. *) B. : bor ben fc^hjermern. ') B. : accesserunt. *) B.: — et summis; + Qon sine. •) B.: — me exhortantes. *") B.: mei. »•) B.: Tales. 1*) B.: ignorem. '») B.: Sunt quidem caeci. »*) B.: — in rebus divinis. **) JS.; -j- oriuntur; B. fährt foi't: Sathan me saepius agitavit multis gloriantibus spiritum fanaticum, plus triginta, qui omnes me a Dei verbo ad sua somuia deducere volebant. Dann folgen bei B. die Erzählungen von derr Magd in Halle Und dem Schwärmer Crutwald, vgl. FB. 3, 348 (37, 14). Aber diese Erzählungen gehören wohl nicht hierher. (30 ^te ©ammlung ton Äoiirab 6ürbaiu§. ^r. 2898— 2900 b awoi. 1, 11 hodierni ^ est Christum gentibus esse manifestatum; deinde locus prophetae diligenter est tractandus etc.'^ Walch NA. 1934. 2898. (Cord. 1142; Zell. 419) Omnis pontifex debet habere sua sacri- ficia privata. Ergo Pomeranus suis longis praedicationibus ^ auditores suos* s sacrificat; nos enira sumus suum sacrificium. Et hodie ^ egregie nos sacri- ficavit.* Cord. B. 15; Walch NA. 1934. 2899. (Cord. 1143; Zell. 419) Hoc mihi placet in papistis, quod arti- c^ulum trinitLatis summa diligentia tractaverunt, et licet multis superstitio- lo nibus vexati sint in illa sua tractatione, tarnen nullam ansam Sathanae dederunt in hoc articulo. Walch NA. 1934. 2900a. (Cord. 1144; Zell, 420) Ferdinandus non patitur heroica mala, quae reges pati solent, velut Ijudovicus' propter bellum in aqua submersus is est, rex Galliae in hello captus^; rustica infortunia^ ille patitur. Augustae enim fere se ipsum praecipitasset ^^'j in Bohemia fere in igne periisset, in Danubio vectus super glacie fere se ipsum perdidisset. Puto illorum infortuniorum causam esse propriam superbiam, qua facit omnia. Habet cor i.3>Jofe27,3iff. inapium et nihil dolens neque poenitens, nisi forte ut Esau, qui non dolebat, 20 quod Deura offenderat sua venditione, sed amissione iuris sui. 2)o ligt ©Ott nid^tg an. 2900 b. (ß. 2, 324) Aiunt Ferdinandum regem iam in Austria in magno fuisse periculo raox aquis submersum ; bann et fet) Quff einem jd^litten gefaten, auff bem ei|e !ontmen ünb erf offen ^^, et nisi rex arreptus fuisset, periisset 25 submersus. Est enim infelicissimus et non habet heroica infortunia, quae regibus conveniunt, sicut Ludouicus in hello mortuus, rex Galliae captus. Ipse tantum habet privata et agrestia mala. Augustae se ipsum fere prae- cipitasset, in Boiemia igne fere periisset et in Austria iam fere submersus esset. Habet contra se suos vicinos, duces Bauariae, nostrura electorem, 30 ducem Georgium, comitem Hassiae et multas urbes. Ego arbitror esse *) hodierni ist übergeschr. Wrampelmeyer besieht Luthers Worte falsch auf das Evangelium des Palmsonntags; wir sind ja im Januar 1533, siehe S. 40 Anm. 10: 2. Januar 1532. Luther spricht wahrscheinlich von dem Evangelium des 3. Sonntags nach Epiphaniä, am 26. Januar 1533, Matth. 8, iff., speziell 8, 18; die hierzu gehörige Stelle aus dem Propheten ist Maleachi 1, 11, *) Wrampelmeyer : — etc. ') Coi-d. B.: contio- nibus. *) Cord. B.: — suos. *) Siehe Anm. 1. Hierzu steht a. B.: Pomeranus Summus pontifex. ') Cord. B.: -\- etc. ') Ludwig IL von Ungarn und Böhmen, 1526, in der Schlacht von Mohacz. ^) Franz L bei Pavia 1525. ») Text: Rusticas infortunias. ><•) Siehe S. 50 Anm. 11. ") Vgl. hierzu FB. ^Jir. 2901 a— 2902 26. afonuat 1533. 61 causam intbrtuuii suam ipsius sapientiam, qua fretus omnia vult gubernare; ideo in tanta incidit mala. Sed non movetur. Habet cor impium et indolens nee movetur signis, sed induratur. Esto poeniteat, tautum est poenitentia Esau, qui etiam lacrimis ^ poenitebat, sed erat impia poenitentia; non euimi.5rooft27,34 5 deplorabat venditionem primogeniturae et iram Dei, sed amissionem primo- geniturae. S)o lieget önferm §errngott ntd^t öiel an, toann einer gleid^ fi(^ ^erntet, bo^ er feine Bulfd^offt l^abe öerloren. Ita impii non moventur nee habent veram poeuitentiam. Walch NA. 1269, 62 extr.; 1934. 10 FB. 4, 219 (45, 62a) @tn anbete?. (A. 483t>; St. 501; S. 457) ^mon faget, h)te ber= felbtge Äönig in grofeet ©efatjt getcejen, bafe er fd^ier im SBofjer crfoffen toäte (benn er fet) ouf eim ©erlitten gefotjicen aufm @i|e); ba ift ber 5ütfal)rer bet)enb unter ba§ (5t§ !ommen nnb ertrunfen, unb toenn man ben Äönig nid^t ertoifd^et t)ätte, fo iüäre er axiä) umfommen. ®arouf fproc^ 3). W. ßut^er: „@§ ift gar ein ungtüdfeliger SJionn, unb "^at nid)t foldj llnglüdf, 15 toie grofee gelben nnb §errn pflegen an t)abcn. SäJte fl. 8ubeU)ig, ber bliebe bod) tobt im firiege; ßönig Q^rauciäcu^ bon gronfreicö rourbe in ber ©c^lac^t für ^3at)ia gefangen. @r I)at nur gemeine S3auern=UnglüdE. 3" 5lug»burg '^ätte er fester ben ^aU geftürat : an einem anbern Ort h)äre er fc^ier üom geucr terbronnt, j^t fd^ier ertrunfen. ^ä) t)alt, ba^ öie Urfact) feine? UnglüdE? fet) feine eigene ßlugt)eit, baranf er fid^ berläfet unb toitt ^IHeä regieren; bat)er fo 20 föEt er in fo grofe UnglüdE! (5§ ge'^et if)m aber nid^t ju ^erjen unb fieptet itjn nid^tg nic^t an. 6r f)at ein ^art unb öerfd^mcrjt ^txi, baB nic^t mel)r füt)Iet nod^ beloeget toirb. Unb toenn er gleid^ Sufee tt)ät, fo ift§ @fauö Sufee, ber and^ mit SCßeinen büfeete, e§ toar aber ein gottlofe '-üufee, benn er toeinete nic^t, ba% er bie erfte ©eburt ber!auft unb in ©ottcä ^orn gefallen toar, fonbern ba§ er bie erfte ©eburt berloreit I)atte. ®a liegt unferm §errn ®ott 25 nid^t t)iel an, toenn einer fid^ gleid^ l^ärmet, ba^ er feine a3ul)lfd^oft berloren t)at. älfo toerben bie ©ottlofen aud^ nid^t betoegt, nod^ f^un red^tfd^offene 5ßn§e!" 2901a. (Cord. 1145; Zell. 420) In arrogantes Icaros recte luserunt veteres dic[entes'^: Si vis bene ambulare, Non debes nimis' alte volare. 30 Si nimis alte volas, Tunc debes* comburere pennas. 2901 b. (B. 1, 192) Arrogantes scioli similes sunt' Icaro volanti in coelum, sicut dicitur: Si vis bene ambulare, non debes nimis alte volare. Si nimis alte volas, tunc debes comburere pennas. 35 Vind. 8903, 144^; Walch NA. 676, 106; 1934. FB. 2, 416 (22,106) ^offart, fonberlidt) in '^rebigern, tl)ut gro§cn ©c^aben in ber fiird^e. (A. 267i>; St. 282; S. 260) „©tolac, :^offärtige fitüglinge unb 9lafetoeifen, bie fid^ bünfen laffen, fie finb fet)r gelcl)rt, finb gleid)," fpradj 2). 3Kart., „bem Scoro, baüon bie ^oeten fc^reiben, bafe er toollte in ^immel fliegen, äßie man fagt: 2ßiUt bn fidler unb 40 tool toonbeln, fo fleug nid^t ju l)oc^. Sleugft hu au ^oä), fo betbrenneft bn bie gebern!" 2902. (Cord. 1146; Zell. 420) Initium iustificationis est gratia et ') Text: lachrymis. *) Vind.: In arrogantes veteres pulchre luserunt. ') Vind,.: — nimis. *) Vind.: volas, cogeris. 52 2)te ©ommlung t)on Äontob ©otbotuS. 9it. 2903.2904a promissio. Sic contigit Abrahae iustificatio, cum adhnc esset idolatra, Mosi homicidae, et hoc iusperato; fie gebadeten nid^t brauff.^ WalchNA. 486, 79; 1934. 2903. (Cord. 1147; Zell. 421) Qiii urgentur ad vocationem, habent optimam vocationem; qui autem spontaneam habent, hanc a principio libenter 5 118, 1 suscipiunt, sed tandem vexantur a Sathana. @§ !^eift: Beati immaculati. Walch NA. 1934. 2904a. (Cord. 1148; Zell. 421) Deum Spiritum suum Sanctum dare parvulis^ baptizatis scimiis ex magnis donis sanctorum, qui in ecclesia vixerunt velut Bernhardus.^ Item* Christus dicit: Et"' baptizate omnes, lo nullara mentionem faciens aetatum. Huc accommodata est^ circumcisio, quae eandem cum baptisrao habet promissionem. (Cord. 1149) Anabaptistae argumentantur neminem baptizandum '', nisi confiteatur fidem suam. Quod j)robant per Cornelium et sie argumentantur a particularibus ^ ad universalia. Nihil igitnr lüde sequitur, neque Petrus i5 Corn[elium baptizavit propter fidem eins, sed propter iustificationem Christi et verbum eins ac praeceptum^ Dei. Quodsi neminem oporteret baptizari, nisi ante constaret fides (Zell. 422) eins, nemo unquara esset baptizandus, et si super fide mea^® essem baptizatus, fides maior esset verbo et^^ prae- cepto Christi, quod iubet baptizare. Jtem nullam prorsus esse vim verbi, 20 si fides nostra non accederet, quod esset ^^ virtutem Dei metiri ex^^ nostra imbecillitate, quod est blasphemia.^* (Cord. 1150) Et rationis expertes dicunt esse iufantes. Quasi ratio conduceret ad fidem! Et ob illam ipsam^'" causam maxime baptizandi sunt iufantes, quod ratione careant^^, et quanto minor ratio, tanto maior est 25 capacitas ad accipiendam fidem, quia desunt obiecta, quae maxime prudentes valde avertunt. (Cord. 1151) Ratio est maximum impedimentum ad fidem, quia omnia divina absurda videntur ei^'^ esse, ne dicam, nugae. Breviter, si Deus Spiritum suum dare potest adultis, longe magis dare potest infantibus. 30 (Cord. 1152; Zell. 423) Si fides concipitur ex auditu verbi, et verbum Dei audiunt infantes, cum^* adferuntur ad baptismum; ergo fidem con- ^) Wrampelmeyei- : borauff. *) Cord. B.: infantibus. *) Cord. B.: — velut Bernbardus; Cord. B. schreibt dafür nochmals den Schluß der im-her gehenden Zeih: scimus ex magnis und den Anfang der richtigen Zeile: rardus (sie, für Berni^hardus!). ♦) Cord. B.: — Item. *) Cord. B.: — Et. •) Cm-d. B.: Huic accommodauda. ') Cord. B.: -\- esse. «) Cm-d. B.: partibus. ») Cord. B.: + Christi Filii, '*) Cord.B.: super fidem meam. ") Cord. B.: ac. **) Text: esse; verbessert mit Wrampehneyer. '*) Text: — metiri ex; ergänzt mit Wrampelmeyer aus B. **) Cord. B.: — Item nullam . . . blaspbemia. '*) Cord. B.: - ipsam. ^'') Cord. B.: carent. ^') Wrampehneyer: ei videntur. '*) Cord. B. : — cum. «Rr. 2904 b 26. btS 29. 3onuot 1533. 63 cipiunt. Hoc probatur per Iohan[nem Baptistam, qui audito verbo Dei^ saltavit in utero. suM,4i (Cord. 1153) Infantes sunt circumcisi in vet[eri testaLmento, ergo et baptizari possunt^ in dovo.^ Utrunque enim Signum promissum* habet 5 gratiae et vitae aeternae etc.'^ Christus iubet parvulos ad se venire et dicit^ ipsorum esse regnura coeloruin; ergo licet baptizare infantes. Nam ad quoscunque pertinet gratia, ad illos'' quoque pertinet signum gratiae. In hoc^ etiam Christus benedixit eis, quod certe est aliquem recipere in gratiam et ipsi'' commendare, ut sanctificet ^® et servet.^^ Et qui ab Herode 10 interfecti sunt pueri, an non pertinuerant^^ ad regnum Dci? (Cord. 1154) Anabaptistae dicunt nullo praecepto cogi, ut baptizentur infantes; at scriptura etiam nuspiam *^ prohibuit. Et exempla (Zell. 424) habemus, quae aequivalent praecepto. Et infantes non consequuntur remis- sionem peccatorum nisi in ecclesia; ergo sunt baptizandi. Et si Io[hannes 15 Baptis[ta sanctificari potuit absque adminiculo rationis, idem potest operari Deus in aliis.^* (Cord. 1155) Hoc argumentum: Pueri non intelligunt verbum, ergo eis non est adhibendum sacramentum, diluendum est obiectione circum- cisionis, quae testatur gratiam et fidem promissionis ^^ apud aliquos esse, 20 cum^^ quibus non est intellectus verbi. Sacramenta enim eins significant remissLionem p[eccatorum pertinere ad infantes.^' ((Jord. 1156) Circumcisio erat signum venturi^^, baptis[mus autem Signum Christi, qui venit. Utrunque vero signum est gratiae et remissLionis p[eccatorum. 25 (Cord. 1157) Cum obiciunt: Si illorum est regLnum coe]o[rum, ergo eos non egere baptismo, diLcendum est regnum quidem^^ coelorem esse'^® infantium, sed eos^^ in baptismo illud primum accipere, non ante. 2904-b. (Math. L. (57)) Parvuli baptizandi sunt. Primo^s Deus Spiritum Sanctum donat parvulis baptizatis; ergo parvuli baptizandi sunt.'^^ >) Cord. B.: — Dei. *) Cord. B.: eos oportet. ") Card. B.: + Ttestamento, *) Cord. B.: promissionem. ') Cord. B.: — etc. *) Cord. B.: ait. ') Cord. B.: eos •) Coi'd. B.: haec. •) Wramjjelmeyer : patri. **) Cord. B.: sanctificetur. ") Cord. B. servretur. '*) Cord. B.: pertiueaiit. '*) Cord. B.: quoque nusquam. "'*) Cord. B. — et si . . . aliis. ") Cord. B.: promissam. ") Cord. B.: — cum, ") Cord. B. — Sacramenta . . . infantes. ") venturi übergeschr. über gestr.: futuri; Coi-d. B. -f Christi. ") Cord. B.: — quidem. ««) C'mZ. B.: est. «') Coid. B. schließt illam promissionem accipere in baptismo, non autea etc. **) Zwick., Bav., B. — Primo; Bav. mit der Überschrift: D. M. L. Rationes, cur infantes baptizari debeant vor dem Anfang unsers Textes hat B. noch folgende Einführung, die wohl zu dem Fol genden geJiört: Quicunqne autoritatem verbi contemnit, hunc necesse est omnia alia flocci facere. Ideo quia anabaptistae verbum Dei contemnunt, baptismi maiestatem videre non possunt. Sunt autem rationes, cur parvuli baptizandi sint. **) Bav., B.: parvulis adhibendus est baptiamus. 64 ®te ©ommlung bon Äonrab ßorbotuS. 9ir. 2904 b Nisi enim Deus approbaret baptismum, non donaret S[piritum Sanctum parvulis baptizatis. Secundo ^ Deus confirmavit ^ baptismum parvulorum, scilicet^ qiiod miiltis sanctis hominibus, qui infantes baptizati sunt, donavit S|piritum Sanctum ipsisque* donum interpretandi scripturas tribuit, qualis fuit S. Bernhardus, D[octor MLartinus LLutherus, Philippus ^ ac multi alii, per s quos res magnas*' egit in ecclesia. Ex quo patet' Deum approbare baptis- mum parvulorum; alioquin^ Ulis viris scientiam scripturae non donasset. Item Christus dicit: Ite*, baptizate omnes gentes. Cum ergo^'' iubet omnes gentes baptizari, certe infantes non excludit, nee fit ibi ulla mentio aetatis ^^, sed simpliciter iubet omnes gentes baptizari. ^^ Haec sunt duo forti8S[ima^^ lo argumenta infantes^* baptizandos. Huc^^ accommodari potest exemplum circuracisionis; habent enim eandem promissionem circumcisio et baptismus. Obiectio anabaptistarum. Contra haec argumenta anabaptistae sie disputant^^: Primo quod baptismus nemini sit exhibendus quam confitenti fidem suam. Hoc probaut ^"^ exemplo Cornelii, qui prius fidem suam confessus is est, quam baptismum susciperet.^^ Quod sie D[octor LLutherus confutavit: Eos argumentari^^ a particulari ^*^ ad universale, nihil igitur^^ inde sequi. ^^ Praeterea^^ Paulum^* non baptisasse^"'' Cornelium propter ipsius^^ fidem, sed propter verbum et praeceptum ^'^ Dei, quod iubet omnes gentes bapti- zari. Nunquam enim^^ quisquam baptizari posset^^, si prius constare opor- 20 teret, an is, qui baptisandus est, credat. Item sequeretur etiam inde fidem nostram plus^** baptismum facere^^ quam verbum ipsum Dei ac^'^ prorsus nuUam esse vim verbi divini, nisi fides nostra accesserit. Hoc autem^^ proprie est virtutem Dei metiri non ex se ipso ^*, sed ex nostra imbecilli- tate, quod esset ^^ summa blasphemia in Deum.^^ 25 Ratio non promovet verbi auditum.^' lam et illud afferunt anabaptistae infantes esse expertes rationis. Quasi vero ratio quenquam *) Bav., B.: — Secundo. *) Text, Zwick.: confirmat; Farr., Bav., B. richtig. *) Bav., B.: — scilicet. *) Bav., B.: eisque. ^) Farr., B.: — Doctor Martinus Lutherus, Philippus; Bav.: — Philippus. Die Worte sind von dem Abschreiber in den Text gesetzt. ^) JB.; multas. '') Bav., B.: apparet. *) B. fährt fort: illum verum intellectum scripturae non dedisset. ") Bav., B.: -\~ et. *") Bav., B.: — ergo. 1') Bav., B.: aetatum; Zwick, kürzt im Folgenden. **) Bav, B.: baptizare. '*) B.: validissima; Bav.: fortissima omnium. 1*) Bav., 5.; + esse. *') B.: et. '*) B. fährt fort: Baptismum esse nemini communicandum nisi confitentibus fidem suam, et hoc probant Msw. ") Text: — Hoc probant; ergänzt aus Farr. und Bav. 1*) B.: accepit; JB. ; susceperit. ^®) Ä: argumentantur. "-") Text: — a particulari; ergänzt nach Farr. und B.; Bav.: a particularibus ad universalia. **) B.: ergo. **) B.: sequitur. -') Text: Propterea; die Parallelen richtig. **) Farr., Bav. richtig: Petram; B.: Petrus. In der Voi'lage stand wohl nur: P. *') B.: baptizavit. ^') B.: suam. *') JB.: mandatum. **) B.: — enim. *») B. fährt fort: nisi prius constaret de fide baptizandi, sequeretur usw. '") JB.: magis. '*) Bav., B.: efficere. '*) Bav., JB.: aut. '*) Bav., B.: — autem. '*) Farr.: ipsa; Bav., B. wie im Text. '*) B.: est; Bav.: quae est. '"') Bav., B.: — in Deum. *') JBa»;., B.: — Ratio . . . auditum. 9h. 2904 b 26. big 29. 3anuot 1533. 65 adduceret ^ ad fidem ! Atqui ^ ob eam ipsatn causam sunt (Math. L. (58)) maxiaie infantes baptizandi, quod ratione careant^, quia* magis sunt idonei ad suscipiendum baptismum.^ Quia ratio impedit fidem omnium maxime eo, quod illi omnia divina videntur esse absurda, et verbo Dei semper 5 offenditur. Summa ^, si Dens SLpiritum Sanctum potest donare adultis, raulto raagis eum donare poterit infantibus. Praeterea'^ si fides concipitur ex verbo Dei, et infantes audiunt verbum Dei, cum baptizantur; ergo concipiunt fidem in baptismo infantes. Ex verbo Dei concipitur fides; baptismus habet ^ ver- bum Dei, ergo in baptismo concipitur et^ fides. Hoc testatur exemplum 10 lohannis Baptistae, qui, simulatque Maria, mater Christi, salutasset Elizabeth, 2uf. i, 4i exultabat in utero raatris suae.^" Argumenta, quod pueris debetur baptismus. P[hilippi M[elan- chthonis.^' Infantes ^^ circumcisi sunt in veteri testamento, ergo et licet eos baptizare in novo testamento; utrunque enim signum est promissae^^ 15 gratiae et futurae ^* aeternae vitae. De circumcisione sie scriptum est Gen. 17.^^: Ero Dens eorum, item: Masculus, cuius praeputii caro non fueritl'.sKoftiT'u circumcisa, delebitur anima eius de^^ populo suo; de baptismo sic^': Qui- cunque crediderit et baptisatus fuerit, salvns erit. Item ^^ Christus iubet parvulos ad se venire ^^: Sinite parvulos^" etc. et nolite eos prohibere, taliumswott^. i9,u 20 enim ^* est regnum coelorum. Ergo licet baptisare infantes. Afferuntur autem^^ parvuli ad Christum per baptismum; nam ad quos gratia pertinet, ad eos^^ quoque^* signum gratiae pertinebit. Huc pertinet ^^ et illud, quod Christus benedixit eis^^; quod certe^' aliter non potest^^ accipi, nisi quod receperit eos in gratiam et commendarit eos Patri sanctificandos et servan- 26 dos. Huc et exempla sunt accersenda.^® Non enim dubium est, quin regnum Dei pertinuerit ad pueros, qui sunt ab Herode occisi.'" Confutatio obiectionum.'^ 1. Nullum, inquiunt anabaptistae '^, praeceptum cogit baptizare infantes. — Ad hoc sie respondetur '•' : Quamvis expressum praeceptum^* non habemus, tamen habemus exemplum, quod 30 valere debet, cum scriptura diver- (Math. L. (59)) sum non praeceperit; scriptura •) B.: quidquam conduceret; Bav.: quoque conduceret. *) Bav., B.: Atque. *) B.: carent. *) Bav.: + eo; B.: + enim. *) B., ähnlich Bav. fßhrt fort: Ratio est omuium maxiinum impedimentum fidei. Omnia enim divina rationi videntur absurda ms«'. ") Bav., Jß.: Hr&viier ; Zwick, schließt vor ^mnmB.. '') Bav., B.: — Praeterea. *) B.: in baptismo sonat. *) Bav., B.: — et. ") B.: — matris suae; Bav.: fari coepit in utero matris suae. *•) B.: Argumenta Philippi Melanthonis parvulos baptizandos esse. I. **) Diese)' Absatz fehlt in Farr. und Bav. i') B.: promissio. **) B.: — futurae. '») B.: 12. '•) B.: e. ") B.: Sic et de baptismo dicitur. »*) B.: — Item; -\- II. *•) B.: + sie inquiens. ^^) B. fährt fort: ad me venire nee pro- hibite eos. ") B.: — enim. »«) B.: — autem. ") JB.; illos. **) B.: etiam. ") Ä; referatur. ") B.: parvulis. ") Ä; igitur. ») J5.; debet. ") J5.; exempla trahantur. •") B.: interfecti. ") B.: -j- anabaptistarum ; hier setzt Bav. wieder ein. '*) B.: — inquiunt anabaptistae. ") Bav.: Ad haec sie respondet; B.: — Ad hoc sie respondetur; -|- Respondeo. **) B.: mandatam. 2ut:^eT§ SBetle. Xifj^^reben 3 5 QQ 2)te ©ommlung üon Äontob ßorbatuS. 'Jlx. 2904 b nusqnam prohibuit baptizare pueros. Item licet exemplum circumcisionis transferre ad baptismum, cum eundem Christum significet utrunque signum. Praeterea^ infantes non consequuntur remis[sionem pec[catorum nisi in eccle- sia; ergo infantes sunt baptizandi. 2.* Infantes^ non credunt; ideo* non sunt baptizandi. Porro sacra- 6 menta nnllis sunt ministranda nisi credentibus. — Atque^ ob eam causam maxime sunt baptizandi infantes®, ut fidem consequantur, quia fidem nemo consequitur nisi ex verbo Dei, in baptismo autem est verbum Dei. 3. Af nondum possunt uti ratione infantes. — Immo^ ob id maxime sunt idonei ad suscipiendum baptismum. Nullus enim est usus rationis in lo rebus spiritualibus. Opponendum hie est anabaptistis exemplum lohannis Baptistae, qui nondum natus sensit potentiam^ Christi ex salutatione Mariae; ergo et alii infantes ^*^ sanctificari a SLpiritu Sancto sine auxilio rationis possunt. Item^^ licet parvulos afferre Christo ^^^j afferre autem parvulos ad Christum ^^ est baptisare, ergo licet eos baptizare. Praeterea^* concedant n necesse est anabaptistae ad quosdam parvulos pertinere promissionem gratiae, videlicet ad eos, qui sunt in ecclesia; in ecclesia autem sunt omnes baptizati. Alia^^ obiectio. Pueri non intelligunt verbum, ergo illis non est exhibendum^® sacramentum.^'' — Haec obiectio confutanda est exemplo cir- cumcisionis, atque hoc exemplum testatur solius sacramenti usum alicubi 9o esse apud eos, qui verbum non ^^ intelligunt. Quid prosit baptismus parvulorum? Hoc confert parvulorum *" baptismus, quod significet ^^ ad eos pertinere remissLionem peccajtorum et promiss[ionem gratiae. Omnes, quibus sacramentum adhibitum est, con- sequuntur remiss[ionera peccLatorum ; parvulis est adhibitum sacramentum, aa ergo parvuli consequuntur remissionem peccatorum.^^ D[octor M[artinus: Circumcisio erat signum venturi Christi, baptismus autem ^'^ signum praeteriti^^ Christi; utrunque vero signum est gratiae et promissionis. maufi.i9,u Illorum est regnuni coelorum; contra: Cur debeant baptizari parvuli, so cum illorum sit regnum coelorum? R[espondetur2*: Est quidem illorum reg- (Math. L. (60)) num coelorum ^^, sed nondum acceperunt; accipiunt autem illud'^^ in baptismo. ') Bav., B.: — Praeterea. *) Bav., B.: — 2; -\- At. *) Hier setzt Farr. wiede)' ein. *) Bav.: propterea; B.: ergo. *) Bav.: Atqui; B.: Respondes: Atqui. «) Bav., B.: pueri. '') B.: Sed. *) B.: Kespondeo: Et. ») B.: praesentiam ; Bav.: loannes sensit praesentiam Christi nondum natus; ergo usw. *") Bav.: -\- electi. 1») Bav., B.: — Item. ") Bav., B.: ad Christum. '») ß..- — autem .. . Christum. **) Bav., B.: — Praeterea. ") B.: — Alia. Dienet' kleine Absatz fehlt in Farr. »•) Bav., B.: adhibendura. ") B.: + Respondeo. '«) Text: — non. '•) Bav., B.: parvulis. "«) B.: significat. *') Bav. seftließt hier. ") B.: + est. ^^) B.: exhibiti. ^*) B. bis hierher: Obiectio. Cum illorum sit regnum coelorum, nihil opus habent baptismo. Respondeo «sw. *') B.: — regnum coelorum. '•) B.: — illud. 9tt. 2904 b 26. big 29. Sanuat 1533. 67 Cord. B. 78f.; Farr. 70f.; Zwick. 72b; ßav. 1, 866 f.; B. 2, 98f.; Walch NA. 546, 9 extr. und 10; 1934. FB. 2, 267 (17, 9) Söon ber ßinbcrtaufe argumenta 2). 2Rartini ßutt)er§. (A. 220; St. 181; S. 169) „®te Äinber," ]pxaä) ®. maxtin, „\oü man taufen unb nid^t olfo 5 ungctouft liegen laffen, aüermeift tceil 6t)riftu§ jagt: „„Söffet bie Äinber ju mir fommen unb a«att!>. 19, i4 toet)ret i'^nen uid^t."" 2)enn fie toerben ouf ®otte§ 2ßort getauft, nehmen bo§ SCßort on, unb :^inbert fie boäu nid^tä bie Äinb^cit unb ber Unberftonb, benn aud^ in ber SBefd^neibung fot)e tnon nid^t an bie Äinb'^eit. ©0 !)örete Sfo^anneö ber Käufer in ÜJiutterleibe hen. ®ru§ Tlaxiä, Sut. 1, 41 unb mon liefet nirgenb nic^t, bo§ er fei getauft, fonbern '^at am @rften angefangen ju taufen, 10 auä) ben ^errn 6^riftnm." Unb fprac^ rteitcr : „SGÖer 6Jotte§ SGßort üerod^tet, ber mufe ba§ anber ?(tle§ berad^ten, fo fönnen fie bie ^DJafeftät unb ^errlic^feit ber Xaufe nid^t fef)en. 2)afe man ober bie Äinber töufcn foE, finb bie§ bie Urfad^en. 2)ie erfte, @ott gibt ben Äinbertin ben t)eiligen ©eift, borüm foE man fie taufen ; benn toenn ®ott i^m il^re 2;aufe nid^t 15 gefoEen lie§e, fo gäbe er if)nen feinen t)eiligen ®eift nic^t. 2)o§ ober ®ott bicien ßeuten, bie jung getauft finb, ben t)eiligen ©eift unb bie @abe, bie '^eilige ©dE)rift ousjulegen, gegeben, bomit 'ijüt er ber Äinber Saufe beftötiget. 2!erer "fabelt mir biet ©xempel in ber d^riftlidtien Äirc^e, aU ©onct Sern'^arb, ©onct Sluguftin unb onbere mel)r, burc§ tbeld^e ®ott gro§ 2)ing in ber i?ird^e au§gerid^tet t)at. 2)at)er erfc^eint gnug, bofe if)m @ott ber ßinber Saufe gefoEcn 20 läfet, fonft unb o^ne ba§ t)ätte er fold^en Scannern ben 5ßerftanb nic^t gegeben, bie l^eilige ©d^rift ougjulegen. ,3um 5lnbern fagt ß'^riftuS: „„®et)et t)in in oEe SBelt, unb le'^ret oEe SSölfer, unb taufet fie im 5^amen be§ SSoterS unb be§ ®ot)n§ unb bc§ t)eiligcn ©ciftcs."" 2Beit er ober beft^It unb Reifet oEe S3ötfer ober Reiben taufen, fo fd^leufet er je bie Äinber nid^t bobon au§; benn er 25 gebenft bo feinet 2llter8, fie feien fung ober alt; fonbern befit)let nur fd^led^t unb einfältig, oEe Söölfer ju taufen. 2)iefe jlbei Slrgumento unb ©rünbe finb bie ftörfeften, ba^ man bie Äinbcr taufen foE. §ie'^er gel)ört bie SBefc^neibung , toeld^e eben bie 2}er^ei§ung :^at olä bie Saufe." FB. 2, 268 (17,10) «Ru^ ber ßinbertoufe. (A. 220; St. 182; S. 170) „S)aau ift bie 30 Äinbertoufe nü^e, ba% fie anzeiget, ba^ ben Äinbern aud^ geliöre unb gegeben toirb SSergebung ber ©ünben unb bie S3erl)ei§ung ber ®nabe. 2)enn 3lEe, bie getauft njerben, erlangen ^tx- gebung ber ©ünben; bie fiinber finb getauft, barum ^aben fie 5Bergebung ber ©ünbe. Unb gleid^ toie bie ^Sefd^neibung toar ein 3ei^en beg äufünftigen 6t)rifti; olfo ift bie Saufe ein 3cid^eu, bofe 6t)riftu§ nu fommen ift; ober habt JSdä)tn finb ®nabe= unb S3ert)ei§ungg3cic^en. 35 SCßeil aber 6l)riftug fprid)t: „„2)ag ^immelreid^ fei ber Äinber,"" too§ bürfen fie benn ber Saufe? möc^t einer fogen. ?lnttoort: 3a, ba§ ^immelreidl) ift i^r, fie ^aben§ ober nod^" nid^t angenommen unb empfangen, aber in ber Saufe empfa'^en fie e§. S)ah)iber bifputiren bie 2Qßiebertäuf er , unb fogen olfo: „„9Jlan foE niemonb taufen, er befenne benn jubor feinen ©louben ; benn 6orneliu8 ber Hauptmann ^ot fe.inen ©tauben jubor 40 be!annt, e"^e er getauft ift toorben."" 2Beld^§ 3). SRartinuä olfo beronttoortet: „Anabaptistae argomentautur a particulari ad universale, unde nihil sequitur; at§ toenn id^ fagtc: tiefer ^urift ift ein ©d^ot!, borüm finb bie Sfuriften oEaumal ©(^ölfe. 2)a§ folget, nod^ fd^leufet nid^t. !^nbim l)at 5petru§ ©ornelium nid^t um feine§ ®lauben§ SßiEcn getauft, fonbern um ®otte§ 2Bort§ unb S5cfe!^l§ 2ÖiEcn, toelc^g bo t)cifet oEe Reiben ober Sßölfer taufen. 5Denn 4Ä toenn man jmanb nid^t et)e taufen foEte, man toöre eS benn jubor getoi^, bo§ er glaubte, fo fönnte nod^ bürfte man leinen taufen. SCBciter, fo folgete oud) ba§ borouS, bofe unfer ©taube rae'^r bie Soufe machte unb berurfad^te benn ©otteS SEÖort, toenn unfer ©loube nid^t and) baju fome. ®oö f)eifet eigentlid), ©ottcS Äroft meffen unb ödsten nid^t ouö il)m oEeine felbr, fonbern au§ unfer ©d^toad^l)eit, Jlräften unb S^un, toel^g bie größte ©otteStäfterung ift." 5* G8 ®'« ©omtitlung bon Äontob ßorbatuß. 3lx. 2906 gerner fngcn bie SCBtebertäufer anä) boS: „„3)ie Ätnber IjoBen feine Sernuitft jc, borünt fott man fie nid^t taufen."" 3)a ^pxaäi 2)octor ßut^er, „bafe bie S3ernunft nichts jum ®Iouben t^^äte. Unb um biefer Urfaci^e SötUen am attermeiften foE man bie Äinber taufen, ba§ fie nid^t Söernunft ^aben, bnrüm fie auc^ om tüd^tigften unb gejc^idften finb, bie Xaufe ju empfal^en. 3)enn 33ernunft ift be§ ©loubenS gröfeefle ^inbernife, unb bie Vernunft 'ijai mit geifllid^en 5 2)ingen nid^t§ ju tt)un, fintemol fie 3ltte§, toaä ®otte§ ift, für 2:t)or'^eit l)ält unb ärgert fid^ oHjeit an ®otte§ SCßort, toa§ e§ un§ fagt. ©umma, fonn ®ott /ben 5llten unb bie nun au itjren Satiren fommen finb, ben lieiligen ®cift geben, fo fonn er it)n Diel met)r ben Äinbern geben. 3:tem: S)er ©taube fömmet ou§ ©otteS 2ßort, toenn man§ t)öret; nu aber l)bren bie Äinberlin ®otte§ äöort, n)enn man fie taufet; barüm befommen fie ben ©louben in ber Stoufe. w 2Bie foIc^§ hü^ Stempel ^o^anni^ be§ 2:dufer§ bejcuget, ber, aU balb er ben ©rufe aJJariö, ber 3Jiutter ®otte§, on eiifobct^ getfjan, ^örete, :^üt)fete er in 2Jlutterleibe unb füllet ou§ fold^em ®rufe, bofe 6f)riftu8 gegenloärtig toar." FB. 3, 402 (37, 96) ©d^einbetjelf ber SBiebertoufer. (A, 407b; St. 327; S, 301) „„yilan foitt bie Soufe 9iiemanb mittt)eilen, bcnn bie i'^ren ©tauben befennen."" Unb bo§ is sipß. 10, 22 betoeifen fie mit bem Qxßmpd beg ^äuptmann§ ßornetii, h)etd^er juöor feinen ©tauben befonnte, c^e er bie SLoufe empfing, hierauf fogte 2)octor 9Jlartinu§ unb öertegte c§ atfo: „©ie argu= mentiren a particulari ad universale, Don einem einjeln unb fonbertid^en ©tud ouf bai ©nnje, fo ingemein in 5ltten gefi^id^t, barum nid;t§ fd^Iiefetid^§ brou§ folget. Uber ba§, fo '^at 5pctruä ben ßornelium nidjt getauft um feineg ©taubeng Söillen, fonbern um ®otte§ 2ößort§ 20 unb S3efel)l§ Söilten, bcnn ©ott befo'^ten l^at, aße SJöIfer ju taufen. SGÖenn man autoor müßte getoife feljn, bafe ber, fo getouft foK Serben, gtäubte, fo fönnte niemonb getauft hierben. 3lud^ fotgete, ba§ unfer ©taub me^r aur STanf tf)äte unb biefelbe toirfte unb fröftig mad^te benn bag aüort ©otteg fetbg, ober ba^ ©otteg SBort gar fein ßroft t)ätte, nod^ etmog üermödt)te, tt)enn unfer ©toube nid^t baau fäme. Sag t)eifet eigenttid^ ©otteg .ßraft unb 3Jlad^t meffen unb achten 25 nid^t aug it)m felbg, fonbern aug unb nad^ unfer ©d^tood^'^eit ; tuetd)g bie größte ®otteg= Ififterung ift. SBeiter unb aum Slnbern bringen bie SöBiebertäufer aud^ bieg ouf bie SSo^n, unb geben für: „„2>ie flinber t)aben feine SDernunft, mä) berfetben Sroud), borum fott mon fie nid^t taufen"" K. ©teid^ otg tt)äte unb nü^te bie 33ernunft ettoag aum ©tauben! ^o, eben um 30 biefer llrfad)en 3Qßitten fott mon bie i?inbertin taufen, meil fie nid^t Vernunft ober Söerftonb ^oben. 2)orum finb fie aud^ gefd^irfter bie äoufe au empfofjen ; benn bie SSernunf t ift ba§ otter« größefte §inberni| beg ©laubeng, fintemot fie Sltteg, h)og ©ott fogt unb f^ut, für ungereimt unb nörrifdC) S)ing fjätt, olg bie fid^ ftetg on ©otteg Söort ärgert unb ftößt. 31^, toog toitt man biet fngen? ßonn ©ott ben @rtoodf)fencn unb Sitten ben l^eitigen ©eift geben, fo fonn er 35 benfetben biet met)r oud^ ben ßinbertin geben! SRBm.io, 17 S^tem toeit ber ©taub oug ©otteg SCÖort fömmt unb bie Äinbtin '^ören ©otteg SEßort, toenn fie getauft merben, fo fotget je geh)iß, boß fie in ber 2;ouf ben ©tauben uberfommen. ®cnn oug ©otteg äßort ioirb ber ©toube gefaßt, in ber Saufe ftinget ©otteg SBort, borum hjirb in ber 2:aufe ber ©taub gefoffet unb uberfommen. SOÖetd^g beaeuget bog ©jempct SfotjonniS 4o beg 3;äuferg, ber, fo botb bie 3Jlutter beg §errn 6t)rifti i^re 3Ku:^me ©tifabett) grüßete, in ^JJhitter «eibe l^üpfete." 2905 (Cord. 1158; Zell. 425) Scandaliim est dictum aut factum, quo corrumpitur opinio erga Deum et homines, et est activum, quod do, passi- vum quod patior. 45 Walch NA. 1119, 9; 1934. FB. 4, 29 (41,9) Sßog 3lergcrniß fe^. (A.428b; St. 255b; s. 237) ,2lergerniß ift, toenn ethjag gerebet ober get^on toirb, baburd^ ber äBol^n unb 3Jleinung berberbet toirb, beibc 9it. 2906— 2907 b 26. biä 29. ^onuov 1533. 69 gccieii öott uiib 3Jienjd^eu, uub ift jlucljerlel) , activum, -ifiSitf (td)§ , baS td^ Slnberii gebe; passivuin, ßctben^, bo» id^ bon Slnberu leibc." 2906. (Cord. 1159; Zell. 425) Nota^ aliud esso habere S[piritum Sanc- tiim et aliud nianifestationem Spiritus. Ante Christum multi haberunt 5 SLpiritum Sanctum, non autem habuerunt nianifestationem Spiritus. Walch NA. 354, 1 med.; 1934. 2907 a. (Cord. 1160; Zell. 425) Habens concubinam^, quam tuto non potest aperte ducere, si invicem elam votum praestiterint, isti sunt coram Deo veri coniuges, habet tarnen scandalum etc.^ 10 (Cord. 1161) Licet subsequens matrimonium secundum iura legitimet filios, nihilominus nolunt perraittere nobiles, ha^ fold^e fd§Ub Öltb l^elttl Braud^cn. 2907b. (Math. L. (60)) Quaestiones de matrimonio. Si quis secum haberet* concubinam •"', quam tuto non posset ducere^, et tamen utrinquc fidem praestarent mutuo et in conscientia haberent inter se votum coniugale, 15 est matrimonium coram Deo, sed esf^ scandalosum; attamen scandala haec' non nocent. Nobilis^ quidam ^idd de ©ag!^" habuit secum ministram; is cum viveret coelebs, illam deinde^^ pro concubina habuit. Generalis optimis filüs ex ea, charitate filiorum et doctrina euangelii motus eam sibi desponsari voluit, bo8 er fein gtoiffn reinigte bnb hu Ünber e^elt(^te. Nam 20 iura dicunt, quod per subsequens matrimonium filii legitimentur. Ita illius filii sunt legitimi et naturales filii et habent aestimationem bonorum pater- norum, ntngen fte üorfauffen; aBer j(^tlt önb ^elnt^^ !onnen fie fd^hjerltdj er^^olben, quia^^ nobiles non permittunt. Et ego suaderem ^'Ittfl de ©ogf, ut esset contentus suorum liberorum sorte permissa. (Sott er in f(^tlb ^* önb 25 l^elm*^ er!euffen^^ fo tüirb er öil bron tüogen muffen et perpetuum illis con- ciliare ^"^ odium inter nobiles. Videant ipsi sui liberi ^^ ut sint strenui et ingenui; binen irgent! ^^ Dens eos optime potest exaltare, sicut plerunque facit, ut virtute plebeios extulerit^", sicut ÜLoctorem 39rU(f.^^ Farr. 841; Zwick. 47 + 731»; B. 2, 351; Walch NA. 1184, 118 extr.; 1934. 30 FB. 4, 107 (43,118) S)e§ 5Popft§ entfc^ülbtgung, toarüm er ben eijcftoiib betbictc. (A. 451b; St. 390; S. 359b) „2)et ^ap^i," ]pxai^ 2)octot «üiortinuä Sut^er, „berbeut *) Auri fabers Text siehe wrder Nr. 787. *) Die Veranlassung zu Luthers Worten gehen die]Parallelen an. ') Wrampelmeyer : — etc. *) Zwick. 47 : haibet ^) Zwick, fährt fort: et ambo praestat fidem mutuo, et in conscientia habent msw. •) Farr.: — quam . . . ducere. ') Zwick.: — est. ') B.: — haec. ") Hier setzt Zwick. 73^ ein. *") B. : Nicolaus de Sack. Siehe Luthers Brief an den Kurfürsten vom 10. Januar 1534. De Wette 4, 500; Enders 9, 379. *') Zwick.: — deinde. •*) Die Abzeichen des Adels. ") B.: — quia. '*) Zwick.: fi^ilbe. *•) Zicick.: — bnb ^elm. *') B.: ctfem^fen. ") Zwick., Farr.: concitare; B.: conciliabit. ^') B.: — sui liberi. »•) Zioick., Farr.: — binen irgent. ") B.: extoUat; Farr. schließt hier. "') Gregorius Brück, der kursächsische Kanzler. 70 2)ie ©ammlung bon Äoitrab 6orbatu§. 9lt. 2908 a. 2908 b ben (Sfieftonb unb toiß fict) gteidilcol entjd^ülbigen, bafe er i^n nic^t betbbtc; bcnn et gibt für: „„^ä) atoinge 9Jtemanb§ barju, ba§ er getftlic^ toerbe;"" unb brüm meinet er, er berbiete il^nen bie @t)e ni(i)t ^a, e» folget offentlid) unb unwiberfl^red^Uc^, bn er bem ©tnnbe, befe hjir ntd^t fönnen entbehren, bie @^e berbeut, fo öerbent er if)n je auc^ ben 5perfonen, bie ftd^ tjinein begeben." 5 Unb fogte hieiter : „2)a einer beb i(}in ein Äeb§h)eib ober ßoncutine I)ätte, nnb [ie fagten ein§ bem ?lnber STtenen unb ©tauben 3a im.:) hielten fid^ in i'^rem ©etoiffen für redete ^^e^ leute, ba§ ift für ®ott ein redjte @t)e, unb ob§ tool ötgerlid^ ifl, bod^ fd^abet fold^ Slerger» Jttfe ntd^t." 2908 a. (Cord. 1162; Zell. 425) Qui vocatus in papatu^ euangelium lo praedicare permittitur, (Zell. 426) ita tarnen, ut coclebs maneat, absque bona contestatione, quae peccatum imponat^ auditoiibus, non potest deserere vocationem. Et^ licet Deus fecerit raatrimonium pro emplastro, quo uti potest öBer fein fd^toeet is, qui coelebs manere nou potest, tarnen e§ fott t^m sub papistis tool öetge^en. 15 2908b. (Math. L. (60)) Alia quaestio.* Si quls euangelii praedicator sub papatu vere vocatus vere^ euangelium* praediciue posset' ac Uli per- mitteretur, si autem * coelebs vivere non posset '■^ et tarnen coniugium illi non concederetur, an etiam propter^" hanc causam vocationem suam et euangelii praedicationem bona conscientia deserere posset? ^^ R[espondit 20 D[octor M[artinus: Ante omnia curet, ut se ipsum purget et sanctificet, ante- quam alios doceat, ne ipse prius^^ reprobus efficiatur alios docendo. Peccatum autem illis^' imputet, qui nolunt ipsum ^* coniugem ferre. Si potest manere salva conscientia, maneat; si non potest abstinere, ducat uxorem. ^enti'^ ba§ ^jftafter '^ott @ott iu h^m fd^toer getnai^t. @§ toirt 25 ttn h)ol ÖCtg^cn. Atque utinam deinde^* coniugati essent suis uxoribus contenti! Farr. 341b; Zwick. 47; B. 2, 350; Walch NA. 693, 151; 1126, 2; 1934. FB. 2,439 (22, 151) Ob einet oljne ß^eftonb lönntc im 5ptebigomtc fctn? (A. 275 b; St. 398; S. 359 b) 5)octor 5Dlortinu§ Suf^er loorb gefroget: „„äöenn einer unter bem so 5Pat)fttt)ume toürbe jum 5ßrebigamt geforbcrt unb it)me nodtigelaffen h)ürbe, bo§ ©uangeltum rein unb red^tfd^offeu ju prebigen, er aber ot)ne äöeib nid^t bleiben fönnte unb il)me ber ^i)e- ftanb ni(^t möd^t erlaubet toerben, ob er aud^ be§l)alben biefen S5eruf unb ha^ 5ßrebigomt be§ ©uongelii mit gutem ©etoiffen berlaffen bütfte?"" S)arouf anttoortete 2)oct. Suf^er: „2)a§ ein fold^er für ollen 3)ingen ftd^ furfel)e nnb fid^ fclb§ prüfe, unb ein ^etlig unfttäflid^ Seben fül)te, 35 ifit benn er anbere Sente lel|te unb unterrtd^te, unb red^ne bie ©ünbe benen ju, bie tl^n ol§ ein gl^emann nid^t bulben unb leiben tooHen. Siann er nu caelebs leben, fo bleibe er mit gutem ^) Wrampelmeyer : papatum. '') Wrampelmeyer : imponatur. ') Im Schluß sagt Cordatus etwas ganz andres als die Parallelen. *) B,: Quaestio, an minister propter verbum coniugium intermittere possit. *) B.: — vere. ') B.: + sincere. ') B. fährt fort: coelebs, si autem coelebs itsw. *) Zwick,: — si autem; + et si. ») Zwick, fahrt fort: quaeritur, an etiam usw. ^°) B.: ob. '*) Zwick.: — suam . . . posset; + deserere deberet. ") Zwick.: — prius. '») Zwick.: ipsis. ") B.: eum. ") B.: — benn. *•) Zwick.: — deinde. 91t. 2909 a. 2909 b 26. biö 29. Sonuar 1533, 71 ©ctoiffen bei iljncn ; h)o n abcx o'^tte 25ßetb ftd^ iiidjt fotnt eiitt)olten, \o '^at (Sott bieö !ßfIoftcr ju bcm ©d^toäreii gemod^t. SBoHt ®ott, bie ßoniugati liefen ftd^ a» i^rcn aSßeibetn gnügcn!" FB. 4, 35 (43, 2) Cb ein SJicner bct Äitd^e unt§ ^ßtcbigamt^ ioillcn möge oT)n ©V bleiben? ©in anbete ^vagc. (A. 430; St. 893) „„Söenn einem int ^Po^ftt^nm, 5 bct ein euongeIifd)ct 5Ptebiget otbentlid^ boju bctufen iüäte, ba§ ©uangelium lautet unb tein ju ptebtgen geftottct inütbc, bod) ba% et fein 6I)ctoeib bütft t)aben: loenn et nu nit^t fönnt of)n (Sf)i leben unb i^m hjütbe gleiditool bet @^eftanb nic^t jugelaffen, ob et nud) um bei Utfad^en toillcn möge feinen SBetuf unb ba§ ^ßiebigomt mit gutem ©etoiffen betlaffcn?"" .f)ictauf anttüottet 2). 2K. Sut^et unb fptad^ : „ gut aUen fingen foE et batauf ttad^ten unb 10 baton fe^n, ba§ et fi(^ felb§ anbot teinige unb I)etlige, e^e et 3lnbete le'^te; obet bie ©ünbe fort et bencn jumeffen, bie i^n ni(i)t leiben iüoHen, ba§ et c^clid^ htetbc. .ßann et mit gutem ©ehjiffcn bleiben, fo bleibe et; ba et fic^ abet nicEit entt)alten unb feufd^ leben fann, jo fteic et unb nel)me ein eijdiä) 2Seib. 3)enn ba? 5ßflaftet Ijot ©ott ju beni ©d^hjötcn gemacht; eö toitb i'^m h)ol betgeljen. Unb tooütc ®ott, bo§ batnad) bk ßl^elic^en mit i^tcn Söcibctn 15 iuftiebeu tonten unb liefen fic^ batan genügen!" 2909 a. (Cord. 1163; Zell. 426) Si^ obiciünt facilius tolerari coelibatum quam carcerem, quem ferre oportet propter verbum ipsiim praedicatoreni, respondeo'* verum non esse; ustio enim diflficilior est quam carcer. At ieiunandum est? Scilicet ut fortior fiat libido in illo, qui donum non habet 20 castitatis. Ego non valde urebar, tarnen quo me magis macerabani, eo plus urebar. (Cord. 1164) Coelibatus papae est certa ars et insidiae Sathauae, qua furtim eripit ex ecclesia libertatem Christi. lam qui etiam continere possit, obniti eis debet pro vindicanda libertate, quam habemus in Christo. Sed 25 talis verbo (Zell. 427) et facto cogeretur coufiteri coniugium suum, t)nb tnu§ nid^t^ ftüf(^tt)cigcn ^eiffcn. Esa[ias enim dielt: Ascende in montem et clama, 3e|. «o,» extolle vocera tuam. Miraculum est, quod sit* odio modo^ non consueto. 2909b. (Math. L. (61)) Alia quaestio.* Si christianus praedicator debet ferre carceres ef persecutiones propter verbum, multo magis coeli- 30 batuni amplecti debent^ etiam cum molestia. RL^spondit": Facilius^" aliquis potest ferre carcerem et molestias^^ quam ustiouem. Et cui non est datum donum continentiae^^, ille^^ non promovet castitatem ieiunio, vigiliis.^* V Auri fabers Text siehe unter Bd. 2 S. 332 Antn, 1; Nr. 2908 und 2909 hängen eng zusammen. *) Text: m und dn Schnörkel; siehe Bd. 2 S. 379 Anm. 12. ') Nach nidjt gestr.: lieijfen. *) Wrampelmeyer : fit. *) Wrampelmeyer liest: mi mit Strich darüber und löst es in matrimonii auf; im Text steht: mo ihit zwei Strichen darüber- ~ modo. •) Audi in Math. L. schließt sich Nr. 2909^ an Nr. 2908^ an. ">) B.: — et. ") B.: — debent. ') B.: Respondeo; Zwick, beginnt im Anschluß an Nr. 2908^': 3fa, dices benen (sie) si quis debet ferre persecutionem ac carceres propter verbum, cur non coelibatum etiam cum molestia? RLespondeo. '") Hier setzen Math. L. (19) und Bhed. ein; Zwick, fahrt fort: est ferre carcerem quam coelibatum. ") B.: vincula; Math. L. (19), Bhed.: — et molestias. ") Zwick, fährt fort: non servabit castitatem ieiuniis et vigiliis etc. Nam mihi ipsi usw. "') Math. L. (19), Bhed.: hie. »*) Math. L (19), Bhed.: etc. 72 S)ie ©omntlung bon ßontab 6otbotu8. 9lt. 2910 a Nani* mihi contigit, qui, cum^ non valde vexabar, attamen' quo plus* nie macerabam, eo plus urebam.^ Praeterea si quis haberet donum con- tinentiae^ attamen instandum contra papam, qui urget coelibatum. Sunt plane insidiae Sathanae'', quibus* nobis libertatem verbi adimere vult. 6§ 3ef.4o,9mu§ aBer^ öoüotnenc Be!entnu§ fein, verbo et facto. Nam Esaias dicit: 5 Ascende in montem, exalta vocetn tuam. @r fott nitftiE^'' jt^^toeigen, man möd§t im^^ fonft 3U öil einteumen. Farr. 341»»; B. 2, 352; Math. L. (19); ßhed. 160; Walch NA. 1126, 3 in., med.; 1934. 2910a. (Cord. 1165; Zell. 427) Omnis^^ magistratus merito euangelium amare et aniando osculari deberet quotidie, quod nunc quisque in suo officio lo agere potest bona conscientia. Quod nemo ex eis sub papatu potuit prae- stare, instructi per monachos (ad minus) in periculoso statu agere^ quia papistae non potuerunt discernere inter privatam personam et publicam, furcä^ten fid§ für bem örtel fpred^en. S)ie inender muften buffcn, htm t3cr= bamtJten ^uöor abbitten, ha§ er an t)!6m t^un tonrbe, quasi peccaret, qui reum 15 damuat ad suara poenam. (Cord. 1166) Cum proprium sit officium magistratus damnare plane impios et ipsi pro venia sententiae latae rogaverint noxios, (Zell. 428) certe ^^ arabiguum non est, quod omnis magistratus sub papa officium suum non 8iöm.i3,4agnoverit. Sed doctores ipsorum non intellexerunt id, quod Paulus dicit: 20 Non frustra gladium gestat, minister enim est Dei. Ideo discipuli ipsorum^* quoque ignari fuerunt. Dens pravum^^ ut ego^" immorigerum filium meum^'' iubet puniri, et dum puniuntur^^, placet ei executio sui mandati, sicut mihi placet caesum esse filium; si autem extra mandatum meum alius vellet filium meum verberare, ba§ töUrbe X^ nid^t leiben. 25 (Cord. 1167) Fridericus elector invitus puniebat et di[cebat: @§ ift Ict(j^t ba§ leBen nemen, aBer man !an e§ ni(^t tuiber geben. Et ideo ^^ elector semper dixit: §61^", er toirb nO(^ iüol frum ioerben. Fridericus imp[erator2i semper iratus fuit, quoties civitates ab eo iurisdictionem (ut solent) annuatim^^ *) B.: — Nam. *) B. : tarnen ; Math. L. (19) : tum ; Bhed. : tarn. ») Math. L. (19) : — attamen. *) Math. L. (19) : magis. ») B., Math. L. (19), Bhed.: urebar; Zivich: vexabar, urebar; Math. L. (19) und Bhed. fahren fort: Ideo duxi uxorem, tum propter necessitatem cum propter confessionem libertatis ad instantiam papae, qui urget coeli- batum contra divinum coniugium. Math. L. (19) und Bhed. schließen hier. •) Zvnck. fährt fort: tamen non maueret coelebs propter papam, qui mw. '') B.: Sathanicae. ») Zivick.: qui. ») Zwick.: ein. **•) Zwick.: — fittt. ") B.: tl^nen; Zwick.: in. ''*) Cord. B. 36 f. geht nicht mit Cord., sondern mit Math. L. zusammen. ") Hier setzt Cord. B. 79^ ein. **) Cord. B.: eorum. 1*) Text: parvum; korrigiert mit Wrampel- meyer. ") Cord. B.: — pravum ut ego. ") Cord. B.: — meum. ") Cord. B.: — dum puniuntur. ^^) Math. L. und Parallelen wohl richtiger: lohannes. Aus dem, abgekürzten lo. kann leicht ideo verlesen sein. *<*) Cord. B.: — (Qiu *') Cord. B.: electi^or. *^) Text: annatim; Cord. B. richtig. 9lt. 2910 b 26. bis 29. afanuot 1533. 73 rogaverunt. Ita docti fuerunt hanc artem a monachig, per quam ^ regiones implentur malefactoribus per suam clementiam; cessaverunt iustitiam admi- nistrare.^ (Cord. 1168; Zell. 429) Dens, ciiius misericordia super omnes est, 5 tarnen ex iustitia dicit: Qui maledixerit patri, oecidatur etiam intra altare. a.Woteai.n ^Rur ben topff ab ! Et iustus es iudex, et terra a latronibus raundatur.^ (Cord. 1169) luristae docendo, legendo, decernendo tciffctt ben Icuten bie !opff aBc; on ba§ tnu§ ber ^entfer h)ol ftieb i^alten. DLoctor leronimus*, optimus iurista et christiauus, tarnen eo non pervenit, ut bona conscientia 10 ausit aliquem damnare. 2910b. (Math. L. (20)) Officium magistratus. Omnis^ magistratus euangelium* merito exosculari deberef, nam euangelium omnera magistratum ita promovit, ut nunc quilibet sciat suae vocationis ofBcia bona conscientia praestare. Olim sub papatu erant timidissimi in damnandis sontibus, quia 15 ipsi non poterant discernere inter privatam et publicam personam^, futC^tcit fid§ t)or bem ^ örtel fpred§en. 2)er l^entfer mufte Buffen önb htm ^" öorbampten t)or!^in abbitten, h)Q§ t^x an im t^nn tourbe, quasi ipsi in damnando et reos^^ occidendo peccasseot^^, cum^^ tarnen sit proprium ipsorum ^* officium. Ita dicit Paulus^": Non eoim ^' frustra gladium gerit; minister est^'' Dei. SRöm. is, < 20 @ott t^ut C§ jelbet, ac si alicui^^ praeceptori committerem filium meum^*; qui si illum virgis caedat^*^, bene placet mihi estque, quasi ipse fecissem, si autem alius quispiam'^^ filium meum verberare vellet extra mandatum meum, ba§ hjutbe td§ ntt leiben. Fridericus dux^^ elector timide puniebat dicens: ^a^^, e§ tft leidet '^^ 25 bog leben nemen, aber man !an eS^^ nit totbergeben. Et loharmes elector semper connivebat malis dicens 2^: (§)), et tütrb nO(| ftum tüetben! Et ita ') Cord. B.: + scilicet artem. *) Cord. B.: -\- etc.; Cord. B. schließt hier. ') Nach muridatur gestr.: luristae docendo. Das ist der Anfang von Cwd. 1169. Cor- datus hat wohl erst bei der Umarbeitung von 1537 seine 'Texte in lauter kleine Fetzen zer- schnitten. *) Wrampelmeyer : -]- ©c^ui^ff» «öcr sein Familienname steht nicht im Text. ') B.: Omnes. *) B.: doctrinam euangelii. '') Bav.: debet; B.: osculari debe- rent; B. fährt fort: per quod ita sunt promoti, ut iam certo sciant suae vocationis officia bona conscientia fieri posse. Olim usw. ■) B.: nescierunt enim discernere privatam personam a publica. *) Text: ben. *•) Cord. B. 37: betr. *') Cord. B., Bav.: — reos. ") B.: quasi ipsi damnando impios 'peccarent. ") B.: quod. ") Cord. B., Bav., B.: eorum. >*) B.: Nam Paulus inquit. '*) B.: — enim. ") B.: est enim rnagister. **) B.: ego; hier setzt erst Bor. ein: Magistratus, Eius officium est punire sontes. Rom. 18. Et hoc mandavit illis Deus, cuius ministri sunt, non secus ac si ego alicui usw. '•) B. fährt fort: qui eum castigans ferula gratum mihi praestat officium, ac si ipse fecissem usw. *") Cord. B., Bav., Bor,: ut virgis eum caederet. ") JB.; — quisquam. *«) Cord. B., B.: — dux. ") B.: — 3a. ") Cwd. B.: got leid^tlic^; Goth. B. 168, Bav.: Uiä^iliä); Bav.: Icid^tlid) einem. ") Cord. Bav., B.: — mon fon eS. *•) B.: — connivebat malis dicerts; -\- dixit. 74 2)« ©otttmlmtg öon Äonrob 6otbotu§. 9ir. 2910 b parcendo malis ^ toirb bQ§ lonb ÖoKer Bulben.^ Sed princeps ac^ magistratus iiou debeüt esse dementes, nam considera* Deuiri, sunimum miseratorera, a.swoic 21,1» quam acerrimam legem dederit dicens: Quicunque maledixerit patri aut matri, occidetur intra altare. ^UJ !o^f db, lopf toegÜ Nc terra irapleatur impiis. Et ita eris iustus magistratus.^ Immo^ ipsissimi' iuristae docendo*, s legendo et" decerneudo sententiam^^ occidunt; bet Inender tltufte fic^^ fünft nod§^^ h)0l JU flibcn loffen^^, uisi prius damnati essent. Et D[octor Hiero- nymus^*, opt[imus ^^ iurista et bonus^^ christianus, tameu eo nondum^'' pervenit, ut libera couscientia possit aliquem^*^ damnare. Cord. 79i> und 36bf.; Farr. 353; Goth. B. 168,365; Rhed. 2411»; Bav. 1, 913; Ror. lo Bos, q. 248, 37b; B. 1, 801; Walch NA. 1217, 5» med.; 1934. FB. 4, 159 (44,5") ©tn onbcr§. (A. 466''; St. 476; 8.494^») „2)ie DbetWt foüte boä (Juaitgeliitm billig in nlleu @f)reii f)olten unb auf ben ^änbcn trogen unb '^oc^ 'polten, benn e§ ^ot fie alfo geföbert unb er'^aUen unb ber Oberfeit ©taub unb ^mt geabelt, bofe fie nu toifjen, toa§ if)t SBetnf fe^, unb bofe fie bie SOßerf t^re§ 3lmtä mit gutem ©etotffen tt)un 15 mögen. Säorjeiten im ^Popftt^um tonten g^ütften unb ^errn unb äße Stit^ter ]ei)x furdtjtfam uberg SBlut 3U ridjteu, unb 9ldubet, ÜKörbet, Siebe unb oHe Ubelf^äter ju [trafen; benn fie toufeten nid^t ju unter fd^eiben eine 5prit)at= unb cinjele 5ßetfon, bie nid^t im 3lmt ift, bon ber, fo im 3lmt ift unb Sefe"^! ^at ju ftrofen; fie fürchten fi(| für ben Urf^ctn unb uBer§ SBlut in ftirec^en. 2)er genfer mu^te alljcit bü^en unb e§ bem SSerbammten unb 5Serurtl)eiIten jum 20 jlobe tjor'^in abbitten, too§ er an i^m f^un toürbe, gteid^ al§ festen fie Unted^t unb ©ünbe boran, toenn fie bie gottlofen unb böfen 33uben ftraften, bo e§ bod^ it)r eigen 3lmt ift, ba^i i^nen {Rom. 13,4 ©Ott befot)Ien t)at. S)enn ©onct 5ßaulu§ jun 9löm. am 13. ßajjitel fprid^t: „„©ie trägt ba§ ©cfitoert nid)t umfonft, fie ift ®otte§ Wienerin, jur ©träfe bie 5Böfeg t^un, unb jum ©c^u^ ber frommen."" ®ott f^ut e§ felber, toenn bie Obrigfeit ftraft. ©Iciii) aU toenn id^ meinen 25 ©ot)n bem 5präce^tor befehle, ba^ er it)n mit ßat)r unb 3u(i)t auferaietjc; bo er i^n nu mit ber 9tutt)e ftäupt, boran tt)ut er mir Siebe unb ju ©efoKen, aU ^ätte idC)ö felb§ gettjon. 2ßenn ober ein 3lnber meinen ©ot)n toolltc fdötogen ou§cr unb o^ne meinen SBefe^I, bo§ toürbe id^ nic^t leiben; alfo befief)lt ouc^ ÖJott ber Obrigfeit, ba^ fie ba§ S3öfe ftrofen foK. ^^^0Q ^''^icberidti, ber löblid^e Äurfürft ju ©od^fen, toor fe'^r furdt)tfam unb blbbe, bie 30 Ubelt^äter 3U ftrofen, fonberlid^ bie armen 2)iebe. „„Sfo,"" fprod) er, „„e§ ift Ieidt)t, einem ba§ Seben net)men, ober man fann e§ nic[)t toiebergeben."" Unb ^erjog 3o^önn§, Äurfürft 3U ©ad^fen, pflegte olltoegen ju fogen: »„@^, er toirb nod^ fromm toerben!"" Unb mit fold^em 3Beidöfe^n unb burd^ bie 3^inger fe{)en toorb ba§ Sonb öoEer 35ubcn. 3llfo tooren fie bon Tlbnä^m uberrebet, bofe fie foEten gnobig, gütig unb friebfom feljn. Slber Oberfeit, dürften 35 unb §errn foßen nid^t gclinbe fel)n. S)enn fie'^c ®ott an, ber bodtj ber ?lEergütigfte unb 58ormf)er3igfte ift, toeldj ein ernft j.5Woje2i,x7unb geftreng @efe^ unb 9(led^t t)ot er gegeben unb im 3Kofe gefoget, 6job. 21: „„2öcr feinem •) B.: Ita connivendo. -) B. fährt fort: A monachis ita fuerunt persuasi, quod dementes et pacifici esse deberent. At vide Deum, summum miseratorem, acerrimam legem dedisse: Quicunque tcsw. Die andern Parallelen stimmen mit Math. L. überein. ») Bav., Card. B.: — princeps ac. *) Cord. B.: considerare debent. •) JB.; — magistratus. Bor. schließt hier. *) B.: — Immo. '') Bav., B.: ipsi. *) Text: dicendo; die Parallelen richtig: docendo. •) B.: — et. ^'') B.: — sententiam. i>) B.: - fie. »*) Cord. B., B.: — no(§; Bav.: - fonft nod^. >') B.: fielen; B. fährt fort: nisi ipsi sententiam proferrent. '*) Farr., Goth. B. 168, Bav., B.: + ©d^urff. 1*) JB.; insignis. **) JB.; — bonus. ") Bav., B.: non. ") JB.; -|-sontem. git. 2911 a. 2911 b 26. biS 29. ^amax 1533. 75 'Üiaicx ober feiner 5Jiutter ftud^t, ber foK getöbtct toerbcn,"" md) oufm ?lItor; flugS ßo^f ob, Äo^f toeg, ouf ba§ bo§ ßanb iiic^t bott ©ottlofen toerbe. Unb jagt ber Siejt: „„®u follt btd^ i^rer ntc^t erbarmen; alfo toirft bu geredet fctjn."" ^o, ^uriften tobten mit ßc^ren, Sefen unb mit llrtt)eiypred^en. 2)er genfer mü§te fonft tool jufrieben fet)n unb loürbe feinen nid^t rid^ten, 5 toenn fie (bie ^u^^iftc") i^" "i<^t juöor berbonimt unb t)erurtl)eilt 'Rotten burd^ i^re 9tec^t= fprüd^e. 3)octor ^icronl}mu§ ©c^urf, ber fürnefjnteften unb beften ^in^iften einer, unb bciju ein ß^rift, ift nod^ |o loeit nidjt fommen, bofe er einen Ubelf^äter mit gutem ©etniffen fönnte .jum %obe berbommen unb uberS SBIut Urtt)eil \pxiä)in.'' 2911a. (Cord. 1170; Zell. 429) Praedicatores ^ sunt omniimi maxirai 10 homicidae. Exhortantur enim magistratum , ut streiiue prosint suo officio, iit puniant noxios. 2^ f^abt im ouffrul^r alle paur erf(3^logen; alle ^l^te Blut ift aufl meinem ]§al^. 3lbet icf) hjei^e e§ ouff önjern ^L^^tn (^Lott; ber ^ati mit fol(^§ '6efr)olen ju reben. Sed Diabolus et impii, qui occldunt, btc ]^aben§ ni(5^t X^ä)t. (Zell. 430) Qu! diligenter haee expendit et novit, aliquid 15 didicit. Noster magistratus hodie optime novit discernere inter privatam personam et publicam, et intelligunt ius suum, sed abutuntur illo egregie contra enangelium et rainistros eius. ®a§ fol tji\n Ittd^t 3U gut gebeten! 2911b. (Math. L. (13)) Homicidae sunimi sunt praedicatores et iuristae. Praedicatores^ maximi sunt hotnicidae, quod' exhortantur* 30 magistratum ad suum officium, ut puniant'^ sontes. ^ä), ^Jltartin ßLuf^et^, t)db im auffrur alle bäum etfd^lagcn \ bann® iä) ^db fie^ ^eiffen tob fd^lagen^*'; aH ir" Hut ift^'* t»f meinem f^aU. 5lBer iä) n)ei§ e§ öf önjern Herrgott, ber l^att mir ba§ jureben^' befolgen. Diabolus et impü occidunt; bie ^aBenS ni(^t Xtä)i. Ideo bene distinguendae ^* sunt personae privatae et publicae, 2» ut videamus^'' magistratum^^ iure posse damnare ac occiderc^"' ex officio.^® Sicut hodie Dei gratia^^ optime didicerunt. Sed nunc abutuntur sua potestate contra enangelium. S)a§ iüirb in^" ni(i^t'^ gum^^ fd^mere gebeieu!^' Farr. 202^; Rbed. 177^; Bav. 1, 906; Kor. Bos. q. 248, 39; Math. N.470; B. 3, 113; Walch NA. 1219, 5 extr.; 1934. 30 FB 2,443 (22, 156) äöic 5ßrebiger ^obtf träger finb. (A.276b; St. 279; S. 257) „^rebiger finb bie größten Srobtfd^lögcr," fagt S). 3Jl. 8utt)er, „bcnn fie bermat)nen bie Oberfeit it)re§ 3lmt§, ba§ fie böfe SBuben ftrofen fo.Ken. ^c^, 3Jl. ßutt)er, t)ab im 3lufru^r otte SBauern erfc^Iagen, benn id^ t)ab fie '^etfeen tobtfd^logen ; ott i^r Slut ift auf meinem §alö. 3lber iä) toeife e§ auf unfern §errn ®ott, ber f)at mir bo§ ju reben befo^^len. 2)er jleufel unb bie ») Nr. 2911 ist die Fortsetzung zu Nr. 2910. «) B.: Contionatores. ») Math. N.: quia; B.: — quod. *) B.: + enim. ») Bav.: puniat. •) B.: — SKortin ßut^cr. T) Bat.: gefd^logen; jRor.; tob gefd^Iagen. ») B.: - bönn. ») B.: — fie. '") Bav., Bcyr.: - bonn . . . fd^Iagen. ") B.: bo§. >') Math. N: -{- ottS. '») Bav.: 3U fd^reiben bnb reben. **) B.: discemendae. ") Bor.: iudicamus. '•) Text: magistrum; die Parallelen richtig, ") Bav.: magistratum non posse damnari. «») B.: — ex officio. ") B.: + hoc. ") Text: im. *') Math. N.: - nid^t; Loesche deutet das: Sie werden sich damit anschmieren! **) B. und andre Parallelen besser: ju. ") Zum Ausdruck siehe Wander 4, 266, Nr. 16; Bor.: — ba§ toirt . . . gebeien; + bo8 ifi nid^t gut etc. 76 ®te ©ommlung bon Äontab 6orbatu§. 5lr. 2912 a. 2912 b gottlojen Scutc tobten jonft anä), abtx biefelbtgen "^obenö ntc^t JRcd^t. 3)ntuin foH iimii iiittei;= j^cf)etbcM ble privatas unb publicas persouas, ouf bo§ toir je'^eii, ba§ btc Dbcrfctt Don 9ie(ftt§ unb 3lmt§ loegcit böfc SBubcn bcrbommen unb ftrofen möge. Unb d^rtftUd^e Siegenten Ujtffcnä oud^. Slbct Slnberc mifebrondjen it)re§ 3lint§ lüiber ba§ ©unngcUum, bo§ toirb i^nen ntd)t jn ©ctjmet gebetfjen!" 5 2912 a. (Cord. 1171; Zell. 430) Certissimum est in istis^ regionibus habitasse ludeos; nomina enim locorum et aedificia testantnr inhabitationem.^ Puto etiam ideo Deum verbum siiurn voluisse resurgere. Porcam illam cum suis porcellis extra ad' templum* in igoominiam ipsorum excisam certum est. i^ubcngaffen, S^etügoffcn ^ plane ^ ludaiea sunt.' 10 (Cord. 1172) Maximae^ irae Dei certissimum signum est contra ludeos, quod sie exulare coguntur et incessanter^ de regione in regionem extrudi. Nee tarnen cessant suum Messiam expectare et gloriari de praerogativis SRöm. 3, 17 ff. suis , quae et Paulus magna ^*' facit ad Rom[anos, sed in eadem epistola quoque^^ deicit^^ ju^ ca|pite 2. i5 (Cord. 1173; Zell. 431) Glorias et titulos ludeorum reicere ift^' 6. ^anl 9iöm.»,4f. fcet fatüt toorben RoLm. 9. Nam si mundus hodie adeo pertinaciter stat a papa, qui sine omni verbo Dei sedet in templo Dei, quid^* fecissent ludei pro servando suo ludaismo? 6§ ift ^Paulo got*^ Icilt freub geUjefen dicere: a>>fl. 13, 46 Ecce convertimur^^ ad gentes. 3o (Cord. 1174) Si ludeus essem, tüolt iä) mi(^ z^z ju jefien tttol tebctit laffctt quam concedere ad papam. Summa scandala praebuit ludeis papatus. (Cord. 1175) Puto multos ludeos convertendos , si praedicationem nostram et interpretationem veteris testa[menti audirent.^'' Disputatione autem tantum indurantur, quia sunt nimis praesumptuosi. Si unus et alter 25 rabi deficeret, bo folt [i(ä§ eilt faEeti lieben ^^; fie fiitb fc^it tnube. 2912 b. (B. 1, 462) ludaeos in Saxonia habitasse credibile est. Quod ex huius regiouis habitationibus perspici potest, ut aedificia et nomina locorum demonstrant. Ideo Deus suum verbum in illis locis resurgere voluit. i^ubengoffc, 5Jleucjaffe fuerunt plane ludaica, et arbitror suem in 3o templo* illis in ignominiam sculptam esse. Sicut et oppidulorum et pago- rum nomina indicant^^: 3tiineit, ^a^ti, S)QTne, ülefen, ©tegte^en, 6elh)i|, >) Cord. B. 59^: bis nostris. ^) Cord. B.: istam habitationem. ») Goi'd. B.: — ad. *) Luther sj/richt von dem bekannten Steinbild außen an der Wittenberger Pfarrkirche. ") Cord. B. : i^ubengojfe, ^RetogaHc. •) Cm-d. B. : -\- nomina. ') Cord. B.: — sunt; hier schließt Cord. B. 59^. *) Cord. B. 79^ f. setzt hier ein. •) Text: incessante; Cord. B. richtig. '") Cord. B. besser: magni. ") Text: quam; verbessert nach Cord. B. ") Cord. B.: dicit. ") Cord. B.: est. '*) Cord. B.: cur non item. ") Cord. B.: — gar. ^*) Wrampelmeyer : convertimus. ") Cord. B.: audiant. ") Coi-d. JB.; ett)eben. *') Die folgenden Ortschaften liegen im Kurkreis oder in der benachbarten Mark: ^inna, ^a^ua, S)ot)me, 9ieefen, ©egrel^na, @elbi^, 5)ßrotau, 3)obrun. Luther und Melanchthon leiten auch sonst diese imd andre wendische Namen aus dem Hebräischen her. 9h. 2913 26. btS 29. ^amax 1533. 77 jptat^a, 2!a6l§run etc. Magna ira Dei est ludaeos ita profugos hinc inde agitari incertis sedibus et in summo contemptu tarn misere vivere. Et tanien Messiam expectant, siias praerogativas gloriantur, contra quas Paulus summo labore pugnavit Rom. 2.: Tu ludaeus es et circumcisionem gloriaris etc. ; «öm. 2, ii ff. 5 Rom. 9.: Quorum est legislatio, cultus, patres, testameutum promissionis etc. 9töm.9,4f. Haec summa gloria ludaeorum est, bnb ift S. $Paulo fet fauet tuorben talia confutare et reicere (nam videmus hodic, quam difficile sit verbo Dei contra fictuni papatum fulminare), qui dixit se vocatuni ad gentes. Si essem ludaeus »n»a. i3, 46 verus, antequam papa me ad suum cultum persuaderet, tüolt i^ ini(^ el^e 10 ^e^nmol loffen lebein, immo papatus sua abominatione et prophanatione inßnita scandala ludaeis dedit.^ Facile crederem, si ludaei contiones nostras et tractationes veteris testamenti audireut, quod multi vincerentur, qui dis- putationibus '^ tantum irritautur, quia^ nimis sunt superstitiosi. Si unus aut* alter rabbi deficeret, \o-' joUte fid§ ein fold)" fal l^eBeu, bon fie fint be§ 15 l)an-en'' jd^ir mube. Cord. B. 59»' + 79b f.; Zwick. 73b; Walch NA. 1934; 1573. FB. 4, 610 (74,3) SDer Stuben 9tu^m unb ^olSftottigfcit. (A. 588b; St. 417b; S. 381b) „©§ mu§ ein großer ^otn ®otte§ feijn, bo§ bie ^uben alfo l)in unb toiebet in Sanben jerftteuct jie^en, unb bon einem Ort jum anbetn getrieben, gejd^euc^t unb gejagt hjcrben, t)oben 20 (ein getüiffen bleibenben Ort, füijren ein orm Seben, unb lt)arten unb goffen nod^ aufn äJiejfiom, rül^men it)re ^errtid^f eilen unb Praerogativas, bomit fie ®ott etma bor anbern S3ölfern beguobet. 2)oh)iber ©. ^aulu§ jo t)cftig mit großer 3Kül)e unb Slrbeit ftreitet, h)ie er jun JRömern 2 fagt: „„©ie^e, bu ^ei§eft ein Stube, unb üerläffeft bid^ oufä ®efe^, unb rü'^meft «um. 2, i7 bid^ @otte§, unb njcifeeft feinen SBitten k."" Unb om 9. 6ap. : „„Sßeld^en gct)ört bie flinb: wöm. », 4. 5 2'^ fd^oft, unb bie J^errlid^feit, unb ber S3unb, unb ha^ ®efe^e, unb ber ©otteäbicnft, unb bie S3er: t)ei§ung, toeld^er aud^ finb bie 33äter, au§ meldten 6t)riftu§ l^erfömmt nnd^ bem Steijd^e."" 2)o§ ift teatirlic^ ein großer 9iu^m, (St)r unb §errlid^feit gehjeft. Unb ift ©anct ^Paiilo fe'^r faur tuorben, fold^§ fallen 3U laffen unb 3U öerloerfen. ®enn toir fet)cn§ unb erfo'^ren§ j^t felbi, loie fd^toer e§ ift, toiber ba§ ^apftf^um, ba§ bod^ bon 3Jienfc^en nur, ja bom leibigen 30 SEeufel in ber ^ötte geftiftet unb erbid^tet ift, ouä ®otte§ SBort, bo§ bodt) getoife ift, [türmen unb bonnern. Unb fpri^t: „„&x fet) ju ben Reiben berufen."'' SBenn idt) ein red^ter 3ube tbäre, foUte mid^ ber $apft nimmermetir auf feine ©ö^enbienfte bereben; et)e tooUte id^ mid^ 3et)cn ^al laffen räbern unb äbern*; ja, ba§ *Popfttl)um Ijat mit feinen ÖJräueln unb ®ö^en= bienften il^nen, ben 3uben, biel unjät)lige ^ergerniffe gemad)t. ^6) glaube, loenu bie Suben 35 unfere ^ßrebigt, toie loir bie ©prüd^e im oltcn Xeftament l^anbeln, l)öreten, bo§ it)r biel getbunnen tbürben; mit S)i§putiren madijt mon fie nur jorniger unb l^al§ftorriger, benn fie finb 0K3U ftols unb bermeffen; toenn einer ober jtoeen iRobbi unb Oberften bon if)nen obfielen, ba foHte fi^ ein ^U lieben, benn fie finb be§ §arren§ fd^ier mübe." 2913. (Cord. 1176; Zell. 432) Si lohannes Hebraice scripsisset, uongo^. 1,1 40 fuisset usus hoc verbo ist, quod simul signiticat serraonem et eloquiura, *) Zwick, setzt erst im Folgenden ein: Credo, si ludaei nostras praedicationes et translatioues scripturarum veteris tisw. *) Zwick.: — qui disputationibus; -| dispu- tatione auteni. *) Zwick.: et. *) Zwick.: ei. *) Zwick.: bo. •) Zwick.: — fold^. ■') Text schlecht: l^erren; Zwick.: ^arrcn§. *) IMetz 1,45. 78 3)ie Somraüing Uon Stonxah 6orbatu§. 3lx. 29U— 2917 sed verbo "'l^pK, quod eloquium significat et prolationem. Et respicit ad 1. ORofe 1, 3 Mosen , qui dicit: Fiat. Ibi est prolatio, non res, siciit est in Proverb[iis: ®<>ttü. 2, 6 Ego ex ore altiss[imi prodivi. Walch NA. 1934. 2914. (Cord. 1177; Zell. 432) Nomen Adonai, quod essentiae nomen 6 est, ad Christum pertinet, quia essentia trahitnr ad Christum. Walch NA. 1934. 2915. (Cord. 1178; Zell. 432) Creator significat proprietatem Dei: WH bcn leuten gU fi^affen l^aBen. In omnibus unguis maximus thesaurus latet in vocabulo proprietatis. lo Walch NA. 1934. 2916. (Cord. 1179; Zell. 432) Aiunt caesarem et papam nunc con- venire.* Ideo orate, ut insontem Carolum liberet^ a sauguinolento papa, cuius omnia consilia fluunt sanguine. Si caesar ab eo deficeret, statim humiliaretur. Aiunt etiam GalHae regem ab eo defecturum. Anglus nunc 15 defecit. Ferdinandus certe eum (Zell. 433) non esset defensurus, quia pariter euangelium impugnat et spoliat papatnm. Est^ tarnen bonus patronus papae, quia ut papa malam conscientiam habet. Spero autera in quinquennio papam invocaturum * Lutheranos, ut ei ferant auxilium contra patronos suos. (Cord. 1180) Lutherani sunt optimi haeretici et benefici, qui hactenus 30 defendimus papatum ; uisi enim nos prohibuissemus, ipsi papistae iam devo- rassent papatum. Neque ego invasi papatum, sed papatus invasit euange- lium; qui e[uangelium impugnans se ipsum expugnat. $Pobft luttb nid^t fttcb galten. SiBen ein apf\tl reiff hJtrb, mu§ er fallen, ob er gleid^ roum gnug am Baum l^ott. Ita papatus pro suo consilio lapsus est. 25 Walch NA. 1936. 2917. (Cord. 1181; Zell. 433) Mira fuisset tyrannis in papatu et intole- rabilis, uisi hominum conscientiae falsis meritis deceptae nitro servassent. (Zell. 434) Monachus enim aut monialis unum folium carpens in horto non habita venia damnata ^ est, etiamsi alias totam regulam servasset. Euangelii 30 autem libertatem aut contemnunt aut ea abutuntur. Dignus igitur est mun- dus talibus papae legibus. Walch NA. 1936. *) con venire bedeutet hier nicht: zusammenkommen, sondern: übereinkommen, sich einigen, eins iverden. Karl V. und Clemens VII. waren schon am 13. Dezember 1532 in Bologna zusammengekommen, einigten sich aber erst nach wochenlangen Verhandlungen im Februar 1533. H. Saumgarten, Geschichte Karls V. 3, 115 f. Unser Stück fällt in die letzten Tage des Januars 1533, siehe S. 60 Anm 1 und Nr. 2946. *) seil. Deus. *) Wrampelmeyer : Et; ven'bessert in den Nachträgen. *) Text: invocaturos ; verbessen-t mit Wrampelmeyer. , ') Nw auf monialis bezogen. 9ir. 2918— 2920 b 26. big 29. a^onitot 1533. ^9 2918. (Cord. 1182; Zell. 434) Christianus seraper orat^, sive dormiat sive vigilet. Cor enim eins orat semper, et suspirium est magna ^ et fortis oratio. Sic enim dicit: Propter gemitum pauperum nunc exurgam, EsaLiae 11.^5i5f. 12,6 Sic christiauus semper fert crucem, licet non semper eam sentiat. 5 Cord. B. 80; Walch NA. 533, 46; 1936. FB. 2, 253 (15,46) 6t)riften beten immetbar. (A. 215; St. 207b; s. 195b) ^^gi„ 6i)rift betet aKe 3^'* "'^n Unterlofe; ob er gleid^ mit bem ^Jlunbe nid^t betet, bod^ betet bai ^etj immerbat, er toad^e ober fd^lofe. ®enit aud^ bag ©eufalin eine§ ß^riftcn ift ein ®ebet; ]o oft er feuf^et, fo betet er. SBie ber 12. 5pfolm fogt: „„SQßeil benn bie Slrmen feufjen, h)ill*f. 12, e 10 id^ auf, fprid^t ber §err"" jc. 2)e§gleid§cn trägt ein 6t)riften oUjeit bog l^eilige ßreuä, ob erg hjol nid^t oüaeit fül)Iet." 3919 a. (Cord. 1183; Zell. 434) Astronomia* est improbanda, quatenus praedicit, quid cuique futurum sit; est tarnen probanda ut donum Dei, si intra suos fines^ manet. Chiromantia vero prorsus damuauda est. Prae- 15 dicere quidem possunt vates, qua raorte moriturus sit impius; novit enim Diabolus^ consilia impiorum et cogitationes, est enim princeps mundi. Sunt autem duplicia signa: Temporum et eventuum. Temporis signa certa sunt, quia sunt ex verbo. 3919b. (B. 2, 149) Astronomia, quantum probanda. Astronomia 20 versatur circa materiam, genus, non circa formam et speciem; improbanda autem, quantum futura dicere solet, quid cuique eventurum sit, sed probanda ut donum Dei, quatenus intra fines suos manserit. x^iQOfxavxEia vero prorsus damnanda. Possunt vates praedicere impiis genus mortis, quia Diabolus novit cogitationes et consilia impiorum et habet eos in sua potestate. Est 25 enim princeps huius mundi. Sunt igitur duplicia signa: Temporum et eventuum. Walch NA. 1546, 2 in.; 1936. 3920 a. (Cord. 1184; Zell. 435) David cum adulter esset, gloriatur tamen se omnes voluntates Dei fecisse, puta, in publicis rebus. Bella enim 30 omnia gerebat secundum mandatum et voluutatem Dei. Item'' et de pri- vatis intelligitur, non de praeceptis decalogi, velut etiam intelligitur, cum dicit: Eligam mihi regem secundum voluntatem meam, cum Saulem abicereti. ®oni. le, laf. Deus, quod regem Abimelech^ non occidisset. Tarnen David adulter et homieida.^ 35 2930b. (B. 2, 246) Regem mihi eligam, qui faciat omnes voluntates meas. Deus hie loquitur de Dauide. Cur Saul magis videtur contra ») Ckyrd. B.: oret. «) Cord. B.: + fides. ») Cord. B. richtig: Psal. 12. *) Auri fabers Teaet sidie Bd. 1 S. 419 Anm. 1. *) Wrampelmeyer : intra fines suos. •) Text: — Diabolus; ergänzt nach B. wnd FB. '') Cord. B.: Ideni. *) Lies: Amalec, wie B. hat, oder Agag. 1. Sam. 15. ') Cord. B. : — Tamen . . . homicida. 80 2)tc ©ommlung Hon Äonrab 6otbotu8. 9lr. 2921. 2922 a voluntatem Dei fecisse eo, quod nolebat regem Amalec occidere, cum Dauid et adulterium et homicidium commisisset? Respondeo: Hie locus ^ debet accipi de privatis Dei mandatis, non de decalogo. Cord. B. 82; Zwick. 63 o; Walch NA. 1936. 2921. (Cord. 1185; Zell. 435) Quidam fanaticus^ ita argumentatur s 1. sim. 1, 9 adversus me: Nulli iusto est lex posita; Adam fuit iustus, igitur Adae non fuit lex posita. Et sie volebat tollere peccatum originale. Sed maior est vitiosa. Intelligitur tantum de iustis post lapsum, sive de decalogo intelli- gitur, non de praecepto Adae in paradiso. Walch NA. 373, 41; 1935. lo 2922 a. (Cord. 1186; Zell. 435) Auno^ 1527. Sabbato post Visitationis hora 6. pomeridiana incipiebat auris sinistra tinnire, sigDuui syncopis. Ideo coenaturus a meusa recedebam et ascendebam cubiculum, (Zell. 436) et priusquam ingredior, cado et clarao ad ÜLoctorem lonam, qui me seque- batur, ut aqua me recrearet, ober il^ lüurbe üergel^en etc. Ego paratus eram is mori, orabam Pater noster, Domine, ne* in furore, Miserere etc., sed prae- optassera fuudere sauguinem pro verbo veritatis. (Cord. 1187) Confitebar Christum unura esse et^ verum Deum nos salvantem et rogabara, ut hac hora cum suo Sancto Spiritu vellet adesse morienti. Memini etiam me questum esse inultos sanguinem fudisse pro ao euangelio, önb ba§ X^ fein nid^t tüerb toete, di[cens tamen: Fiat voluntas tua. (Cord. 1188) Accurrens tum D[octor Aug[ustinus fovens me calidis fomentis bene iuvit me. Et Pomerano obiciebam, quod mihi ho(! die dixisset absolutionem, de qua ego certe gaudebam, önb tto^t^ brauff. (Cord. 1189) Recordor etiam me exhortatum'' esse uxorem meam, ut 25 suam voluntatem Dei voluntati sociaret neque ita fleret, si mihi esset morien- dum, bnb tDolt fid§ richten nad§ @ott§ tüortt. -^) Zwick, beginnt: Quomodo Dauid omnes voluntates Dei fecit, cum tarnen homi- cidium et adulterium commiserit? Riespondit: Fecit quidem omnes voluntates Dei, quantum ad privata illa mandata pertinet, quibus mandata gerere cogebatuv. Hie locus usw. *) Markus Thomä Stübner, sidie Nr. 362. ^) ühsre Nr. 2922^ ist ein Exzerpt, das Cordatus Ende Januar 1533 aus den Berichten, die Bugenhagen und Jonas 1527 über Luthers Erkrankung am 6. Juli 1527 niedergeschrieben haben, in seine Tisch- redensammlung eingeschoben hat. Wir geben diese Berichte selbst unter Nr. 2922^, denn in dei' Ausgabe der Tischreden dürfen sie nicht fehlen. Wahrscheinlich ist nur der Bericht des Doktor Jonas 1533 an Luthers Tisch herumgegeben odei- vorgelesen worden, denn Cor- datus berücksichtigt nur diesen, nicht Bugenhagens Bericht. Dabei ist es für seine Arbeits- iveise sehr bezeichnend, daß er sich seiner Gevx)hnheit gemäß (siehe Bd. 2 S. 379 Anm. 12) auch hier so stellt, als Imtte er das alles aus Luthers Munde gehört. Erst in Cord. 1190 vergißt er sich viollkommen u/nd nennt sogar Jonas als seinen Gewährsmann. Die genaue Übereinstimmung seines Exzerpts mit Jonas läßt keinen Zweifel daran, daß er dessen Bericht vor sich gehabt Jiat. *) Wrampelmeyer : — ne. ') et übergeschr. *) Text: tro|(. ■') Text: exhortatam; verbessert mit Wrampelmeyer. 9lr. 2922 b 26. 6ig 29. ^aniiax 1533. 81 (Cord. 1190; Zell. 437) lu hoc paroxismo corporis, qiiem^ maxima spiritiialis tentatio^ praecesserat, nunquam cessavit orare, quemadmodum dixit DLOctor loLnas ', et saepe dixit: Fiat vol[untas tua. £), tOtC toctbcn bie fd^iuermer ein jamer anfallen nad^ tneinetn tob ! 2^ !§ett no{5§ de baptismo 5 tooßen fd^teiben. ©ott l^ette Ijl^m für öiel anber taufent gro^c gaben geben. äöen§ @Lott§ hjitten toere, tuolt er§ nod^ lenger feinem öoIdE gern mtttet)len. (Cord. 1191) luter alia deprecabatiir leid^tfertige tüort, quae saepe locutus esset ad fugandum ex corde maerorem infirmae carnis suae, non mala con- scientia. Et ad uos con versus* hortatus est, ut testes essemus se adversus 10 papam scripsisse de poenitentia et iastificatione neque unquam revocasse id, quod sciret Dei veritatem esse. Item dicebat Io[annem Euangelistam etiam bonura ac fortem librum scripsisse contra papam, mortuum tarnen secundum voluntatem Dei non fuso sanguine.^ (Cord. 1192; Zell. 438) Deinde sciscitabatur, ubi filiolus suus esset 15 lohaimes? Quo allato arrisit et dixit: Wdxi lieber ^on önb liebe Äete, id^ Iq§ eud^ ni(^t§, aber ein reid^en @ott 'ijdht id^, qui est pater pupillorum et iudex viduarnm; ben la§ id^ mä). @r ttjirb eu(^ h)ol erneren. — Deinde cum saepe ^ calefacti pul villi ei fuissent oblati, dicebat paulatim vires redire etc.'' 292211). (Clm. 1,939, 1*) MDXXVII.» Clarissimo» theologo 20 D[omino^*' lohanni Bugeuhagio Poramerano ^^,* episcopo Vitiber- [gensis ecel[esiae ^'^, amico et fratri in Domino charissimo. Si^alutem per Christum. Quia illa subita aegritudo ÜLOCtoris Martyni^^ et similia^* videntur mihi monitiones, quibus monet nos Deus, ne thesaurizemus nobis iram, sicut hodie monebat tua contio, nolui illos sermones ardentissLimis 25 ajßpectibus plenos *^ perire nobis. Videor mihi eos^* memoriae quasi inscriptos et afBxos retinuisse^' et in hac charta bona fide'^ annotasse; qnos tibi ut *) Wrampelmeyer : quoque; was im Text steht, soll wohl quem heißen. *) Jonas erzählt hiervon ausführlicher. *) Man könnte aus diesen Worten schließen, daß Jonas selbst seinen Bericht voi'gelesen hat. *) Wörtlich aus dem Berichte des Jonas. *) Teoct: sanguinem; berichtigt mit Wrampelmeyer. ") Wrampelmeyer: spe, verbessert in den Nachträgen 8. 511. ') Wrampelmeyer: — etc. *) Georg Steinhart, der Schreiber der Handschrift Clm. 1, 939, deren Text wir im Folgenden veröffentlichen, hat die Vorlagen zu vielen Stücken seiner Sammlung von Jonas erhalten, siehe die Einleitung zu Schlag- inhaufens Nachschriften. Wahrscheinlich gehen auch diese Stücke auf Jonas zurück, und darin liegt der Wert dieser Abschriften, die an zahlreichen Stellen von den gedruckten Texten abweichen. Wir berücksichtigen im krititchen Apparat die Veröffentlichungen von Kawerau, Jonasbriefe 1, 104 ff. und von 0. Vogt, Johannes Bugenhagens Briefwechsel 64 ff., sowie die drei oben verzeichneten Parallelen Bor., Wern. und B. *} Kawerau hat die Überschrift als Unterschrift und ohne die Jahreszahl: — MDXXVII. *") Kawerau: -\- dtoctori, '•) Nach Pommerano gestr.: nostro, vgl. Kawerau. '*) Vitiber. eccl. übergeschrieben. ") Kawerau: -\- patris nostri. **) Text: simillimae, aber a. R. richtig: similia. '*) Kawerau: + quibus heri d. Martinas in prima angustia utebatur. *•) Kawerau: -\- omnes. ") retinuisse korrigiert aus continuisse. ") Text: et bona fide in hac charta, durdi übergeschriebene Zahlen umgestellt. Sut^etS äöerfe. Stfci^ieben 3 6 82 $)ie Sommlmig Don Äonrab ßorbatu^. 'Hr. 2922 b charissimo amico et fratri communicare volui rogoque, ut, si transcribere velis, remittas hanc chartara, nuUum enim retinui exemplar. Si ineptio hac in re, libenter ineptio. Isti ^ tanti usus'^ non videntur mihi contemnendi. Vale in Christo et nemini praeterea ista imperti, sed cela^; satis est nos haec scire, alioqui nimis haec late divulgarentur.* Itenirn^ bene vale. r. Datae Halae pridie Idus FebruaLrii anno post natum Christum 1546.* I. lustus "^ tuus. loanni Bugenh[agio Pom[erano.^ In' vigilia publicanorum et filii prodigi, hoc est, sabbatho, quando^" SuH5, iff. dominica sequenti praedicatur euangelium Lucae 15.de pubLÜcanis et pecea- lo toribus appropinquantibus ad lesum, quod ego tunc praedieavi, et in vespera ßuM5, iiff. eiusdeni dominicae euange-(Clm. 1, 939, l*^)b'um de filio prodigo, erat autem illud sabbathuni post festum Yisitationis ^^, quod ceciderat^^ in tertiam feriani anno Domini 1527^', in hac inquam vigilia sive sabbatho uocte sive mane praecedenti ^* contigerat D[omino Doctori^^ gravis tentatio spiritualis, qualis is saepe legitur in psalmis; contigerat autem ^* gravior quam antea^'' unquara, cum ^^ altera die coram DLOctore Jona, Domino ^^ Christiano et me confessus erat^** multo graviorem fuisse quam illam corporalem aegritudinem , quae pomeridiano tempore eiusdera sabbathi subsecuta est, quae tamen videbatur ad certam mortem urgere, sed ne eam ipsam quidem corporalem aegritudinem 20 sibi videri dixit naturalem fuisse, immo potius colaphum Sathanae fuisse. 2. flor. 12, TSimilem''^* colaphisationem forte Paulus ^^ expertus fuerat. Ad aurem enim sinistram ita dixit coepisse aegritudinem, sibi enim visum^^ quasi tumentes^* fluctus maris magna resonante tempestate resonarent^^ ad aurem sinistram et totam sinistram capitis partem, non tamen ^^ intra caput adhuc, sed extra, 25 ut dixerat^'' ad lonam, qui solus ei aderat, haec non naturaliter accidere, sed esse adeo intolerabilia, ut vitam quantoties'^^ ablatura essent, nisi^' cessarent. Ibi tum^^ illud murmur et quasi flatus ^^ tempestatis, quem'^ •) Nach Isti gestr.: mihi. *) Kawerau wohl hesser: casus. ') Text: cola, aber a. R. richtig. ♦) Wem., Kawerau: invulgarentur ; Kawerau schließt ohne Datum: Rescribe. I. lonas tuus. Ebenso Wei'n. ") Vor Iterum gestr. : Rescribe. •) Das ist der 12. Februar J546. Das Datum, 6 Tage vor Luthers Tode, ist sehr merktoürdig; hat Jonas damals vielleicht den alten Brief nochmals an Bugenhagen gesandt? '') Lies: lonas. *) Kawerau: — loanni Bugenh. Pom. •) Vogt mit der Überschrift: De tentatione et infinnitatibus D. M. Lutheri non contemnenda historia scripta a D. Joanne Bugenhagio Pomerano et D. lusto lona. ") Übergeschr.: cum. i') 6. Juli J527; Vogt: -j- Mariae. ' *) Fo.<7< ; acciderat. ^^) 1527 korrigiert aus: 16il. '*) Fw/i; praecedente. '*) Vogt: Martino. >") Vogt: + nunc. ") Vogt: alias. '*) Vogt setzt ein: idque; seine Vorlage: quam. *») Unter Domino gestr.: D. *") Vogt: est (eam videlicet); Wern.: fuerat. *') Unter Similem gestr.: Civil em; Vogt: qualem; ebenso Wem. **) Vogt: 4- (aliquando). *') Vogt: sibi omnino visam. **) tumentes hrrrigiert aus: tumentos. **) Vogt: sonarent. **) Text, auch Wem.: tantum, verbessert nach Vogt. =") Vogt: dixerit. **) Vogt: quantocius. *») Vogt: si non statim. *") Vogt: tamen. **) Vogt: flatum. '*) Vogt: quae. 9ir. 2922 b 06. bis 29. Sfanuar 1533. Ö3 quasi extra caput, ut dixi, senserat, occupasse aurem sinistram et interius sinistram capitis partem. Ego vero nunc hac^ occasione accepta priraum persequar^ historiam huius po- (Clm. 1, 939, 2) meridianae aegritudinis. Tunc subito auimi^ syn- 5 copi, corpus vero frigore correptum defecit, non videbatur calor* aut sanguis reliquus, non sensus, non vox erat, sed tantum sola mortis imago. Perfusus ^ autem aqua frigida a lona, quemadniodum deficiens postulaverat, coepit ardentissLime orare, quemadmodum chariss^imus frLater noster ÜLOctor Io[nas diligenter" adnotavit. Af^ ego interim^, qui^ iguorabam, quid ageretur, 10 vocatus circa horam sextarn vespertinam in lecto inveni, claris verbis nunc Latine, nunc Gerniauice ^*', nunc Deum Patrem, nunc Cliristum Dominum invocantem, maxime vero commendantem Deo ministerium sacri euangelii hactenus sibi commissum: Indignus, inquit, ego fui, qui sanguinem raeura ut multi ex fratribus meis euangelii confessoribus pro Christo funderem; 15 sed^^ iste honor^^ negatus fuit dilecto Christi discipulo loanni Euangelistae, qui tamen multo peiorem librum scripsit contra papatum, quam ego unquam scribere potui. — His enim verbis loquebatur. At ego cum stupidus ad- starem prae nimia^^ anxietate, sie** compello virum: Mi Domine *^ Doctor, ora quoque illum *^, ut mauere tibi liceat propter nos miseros et multos 20 alios. — Respondit: Mihi mori lucrum est, sed mauere in carne propter «ß^u. i, 21. 24 multos necessarium. Dominus Dens est.^'' — Et conversus ad me et ad lonam dixit: Quando mundus gaudet mendaciis, dicent me meam doctri- (Clm. 1, 939, 2*) nam in mortis hora^^ revocasse^'; vos ergo testes volo con- fessionis nieae fidei, quod bene mihi conscius sum me sana^^ docuisse ex verbo 25 Dei secundum ministerium meum^^, ad quod me Deus^^ invitum traxit, docuisse inquam sana^^ de fide, de charitate, de cruce, de sacramentis. Im- modestiam meam accusarunt multi in arguendo adversarios, sed nunquam^* ita immodestus fui, ut nunc^^ me poeniteat; nullius damnum quaesivi sive modestus sive immodestus, sed omnium potius salutem, etiam adversariorum 30 meorum. Ego eram acturus et^* scripturus de Christi^' baptismo contra Zwinglium et sacramentarios ^^; iam videtur Dens aliud de me statuere. — Inde graviter et ad Deum et ad nos locutus est contra sacraraentarios, cum •) Vogt: — hac; Wern.: occasione hac nacta. *). Vogt: prosequar. ') Vogt: anirna. *) Vogt: color. *) Perfusus korrigiert aus Profusus. •) Vogt: diligentissime. ') Wern., Vogt: Et. ») Vogt: — interim. •) Vogt: -j- Interim. '<>) Eine Stelle, die auch für die Fassung der Tischreden wichtig ist. ") Vogt: -f (tamen), '') Vogt: -\- etiam. '*) Vogt: animi. **) Wern, Vogt: tandem sie. ") Wern., Vogt: — Domine. '•) Vogt: — illum; Wern.: — quoque illum. ") Vogt: noster. ") Nach hora gestr.: me. *») Vogt: recantasse. ") Vogt: sane. *') Vogt: — meum. **) Wem, Vogt: -j- vel. **) Vogt: sane. **) Wem., Vogt: uonnun- quam. **) nunc übei- gestr.: nondum; Wem., Vogt: nondum. *') Vogt: etiam. . ") Wem., Vogt: -\- sacro. **) Vogt: sacramentorum corruptores. Sed. 6* ;g4 3^ie Sammlung bon Äontob 6otbütu§. 9lr. 2922 b lacrimis ^ conquestus est ^, quod iara ' sectae multiplicatae essent non sipfl. 20, 29 paicentes * gregi et verbo Dei: Mihi, inquit, Deus dedit dona egregia, quae multis hominum milibus '' non dedit; vos auteni impares eritis^ multis sectariis'' tarn late regnantibus, nisi quod Christus Sathaua potentior est et eins Dominus. » Testamentum vero uxori suae praegnanti ^ et filiolo his verbis condidit: Doniine Deus, gratias ago tibi, quod me voluisti ^ esse pauperem super terram et mendicum.^^ Non habeo doraum, agros, possessioues ^ S quae relin- (piaui. Tu dedisti mihi uxorem et filios, tibi reddo; nutri, doce, serva, ut hactenus rae, o Pater (Clra. 1, 939, 3) pupillornm et orphanorum.^^ — Keli- lo qua annotavit diligenter Jonas. ^^ Inter haec raedicus^* frigidura eins corpus curavit multis vestibus, phimis et linteis subinde ad ignem^^ calefactis, fovens^^ maxime pectus et pedes. Inde ut quietius ageret, discedimus ad inferius coenanduni ^'', D[octor To[nas^^ D[octor Augustinus (5(?§orff^^ medicus et ego coenaturi, ut in tali is dolore licebat. At interea medicus, ubi recandesceret''"', renuntiat DoLctorem Mart[inum multum sudasse^S nihil esse^ä periculi etc.^^ Et nos quidem inter spem et metum positi abeuntes salutavimus nostrura aegrotum. Sed mane reversi invenimus raedicum recte iudicasse, nisi quod aegrotus per diem dominicam mansit in lecto diceus illius murmuris intra caput adhuc 20 graves superesse reliquias. Ad vesperam vero eiusdem diei surrexit et coe- navit^* nobiscum integre (Christo ^^ gratia) restitutus. Ita Deus^« deduxit ad inferos et reduxit non solum illum, sed et^' nos cum illo, ut non simus confidentes in nobis etc.^** Jgitur ut revertar ad id, quod coeperam: Si haec pomeridiana aegritudo, 25 quam hactenus ^^ descripsi, tanta fuit, quantam putas fuisse^** spiritualem tentationem ^ ^ ? Veritus illud lob sc non posse ferre manum Dei, si rursum ita rediret, suspicatus quoque iam adesse rationem^'^ Domini nostri lesu Christi. Vocavit me subi- (Clm. 1, 939, 3^) to per famulum^s hora octava *) Teod: lachrymis. ^) Vogt: — est. *) Vogt: — iam. *) parcentes über gestr.: parentes. *) Text: millibus. •) Wem., Vogt: -\- tarn. '') Wei-n., Vogt: -\- iam.. *) Elisabeth Luther, geb. 10. Dez. 1527. ») Wern., Vogt: quod volueris me. '") Vogt: |- einen betler. ") Vogt: + pecuniam. '*) Vogt: — et orphanorum. '») Wem., Vogt: D. lonas. '*) Doktor Augustinus Schur /f. "*) Text schlecht: ipsum; verbessert nach Vogt. ") fovens über gestr.: foveri; Wem., Vogt: foveri. ") Wem., Vogt: coeuaculum. '«) Unter lo. gestr.: Do. *») Unter ) Wrampelmeyer : -\- id), afce?' es steht nicht im Text; auch Cord. B. hat es nicht. *) Text: X. ^) Wrampelmeyer: dicunt; wir setzen mit Cord. B. ein: dicitur. *) Cord. B.: ein§ (— einmal). ») seil. Christus; vgl. Nr. 2929. •) Text: quocunque. ■') Vgl. Nr. 283r>^. «) Cord. B.: nam. ») Cord. B.: — enim. »«•) Cord. B.: — eius. ") Cord. B. schließt hier und fuhrt mit Nr. 2932 fort. >*) Cord. B. zieht Nr. 2982 wohl richtig zu Nr. 2931. ") Qq^.^ jß . mundo. '*) Cord. B.: -~ @ot. '*) Cord. B.: mein. '") Si^e Bd. 2 »S'. 379 Anm. 12. Die ursprimgliche Parallele Nr. 437 fällt in dieselbe Zeit. <«r. 2933 a 26. big 29. Januar 1533. 95 esse possum tanta peccatrix? — Adeo ^ vitiavit totam naturarn nostram "^ papa, cuius doctrina medullas adeo pertransivit, ut sinceris auribus Christum non audiamus salvatoreni; nostram iustitiam videmus et sanctitatem. Et rairum nos credere baptizatos esse, quin et christianos esse, et nou credere 5 nos sanctos. In baptismo enim peccatum nostrum damnatur et donamur iustitia Christi, et non credimus nos sanctos' esse redditos. — Homines* quatenus snmus, eatenus peccatores sumus. — Sed^ quia baptizati sumus et credimus, sancti sumus per Christum. — Ita respondebat uxori.^ (Cord. 1206) Quin et christianus totus sauetus est, bcn tuen ' bct 10 jTeuffcl ben funbcr tüegfuxet, ioo^ Hieb* bei d^tift? Ideo non valet uxoris meae ^" distinctio. Qui firma fide haeret in baptismo suo^ is vere *^ sanctus est totus. Sic David vocat se sanctum. Papistae (Zell. 444) non capientes^^^f. 8«,2 artic[ulum *^ remiss[ionis p^eccatorum, haue sanctitatem non possuut credere neque intelligere^*, etgetn fi(j^ nur, quando a nobis talia audiunt. 15 (Cord. 1207) ßiebet^^ fag mir bod§, tote e§ bo(^ @ott mit bn§ mad^en fol? Legem dedit, et peccatores esse noiumus; gratiam dedit per euangeliuni et remiss[ionem pLeccatorum, et nolunt credere. @r pfeifft t)nb toeinet, nod§ '^ilfftg ni(j^t. 5^0(^ !^eift§: lustus ex fide vivit. Ideo qui credit, est sanctus. ISJ;^^*!^ (Cord. 1208) Fides non decipitur. Velut si occulti suermeri dant alicuissfluwatt^. 11,17 so christiano rogauti sacramentum tantum panem et vinum, illius os certe deci- pitur, non autera fides eins. (Cord. 1209) Magna est angustia cordis humani, qua donatam a Deo gratiam non possit recipere; hinc prodit illa caecitas, qua^^ scimus nos habere verbum, esse baptizatos, etiamsi fidera ha- (Zell. 445) beamus, tamen certo 25 statuere non possimus nos sanctos esse, item quod patimur citius nos chri- stianos dici, quod longe augustius^' est quam sanctos. Vestes et mortua vasa potuimus dicere sancta, christianos vero non auderaus dicere sanctos; in qualitatem respicimus et sanctum esse non putamus, nisi qui miracula facit, Augetur haec infidelitas per papam, quia^^ tantum mortuos vocavit 30 sanctos esse. Et Zuinglius amovet nos ab opinione sanctitatis vocans *) Wie die Parallelen beweisen, sind das Luthers Worte; Käthe spi'icht nur einen Satz. Wratnpelmeyer hat nicht erkannt, daß Cordatus seinen schlechten und an mehreren Stellen unklaren Text aus LatUerbachs Nachschriften abgeschrieben hat. *) Wrampel- meyer: nostram naturarn; Cord. B.: — nostram. •) Coid. B.: — In baptismo . . . sanctos. *) Aus den Parallelen geht hei-vor, daß das Worte von Lautei'bachs Frau Agnes sind. *) Das sind vrieder Luthers Worte. *) Text: uxor; es muß uxori heißen, nämlich Lautei'hachs Frau. Cord. B.: — Ita respondebat uxori. '') Cord. B.: too. ») Text: tool; Cord. B. richtig. ») Cord. B.: bleibt bati. 1») Diese Stelle beweist, daß Cordatus wirklich unachtsam von Lauierlnxch abgeschrieben hat; nicht Käthe Luther, sondern Agnes Lauterbach hat die distinctio vorgebracht. ") Wrampelmeyer : vero; auch Card. B. richtig: vere. 1«) Cord. B: capiunt. »') Cord. B.: + Credo. '*) Cord. B.: + sed. '*) Zu Cord. 1207—1210 hat Cord. B. keine Parallelen. '•) Hiei' fehlt wohl im Text: quanquam. ") Text: augustius. '*) Wrampelmeyeir : qui. 96 S)te ©ammliing Don flonrab föotbatug. 9lr. 2933 b iustum et institiam, ftum Ötlb ftOTtlfeit, quo fit, ut statira ad opera bona respiciamus. (Cord. 1210) Nos volumus manere in iustitia praedicamenti relationis et non qualitatis, scilicet ba§ t)n§ ©ott fur frum önb Qerec^^t ^alit', bafur !onnen h)it ön§ nid^t ]§alten, quia iudicamus secundura sensuni, non iudicamus s secundum fideni, quae est nostra infirmitas. (Cord. 1211) Christiani ^ seniper operantur bonum, quia peccantes resur- gunt cum coutrito corde glorificantes Deuni de poenitentia (Zell. 446) et orantes, ut deinceps fortiores faciat et custodiat a talibus lapsi[bus.2 Ipsis gjf. 51, 14 peccantibus ceite Spiritus^ recedit, sed statim orant: Redde mihi laetitiam lo salutaris tui. Petrus negans flet, Magdalena lacriraatur etc.* (Cord. 1212) Christianos, quos peccaudo amittit Christus, rursus quaerit et revocat; tantum credamus. Summa enim res est fides, sed quae^ exer- citio, patientia, teutatioue et practica discitur.* (Cord. 1213) Non distinguamus fidem et Spiritum Sanctum, quae est is ipsa certitudo in verbo, sed non sine verbo, sed per verbum contingit. (Cord. 1214) Nullam habent certitudinem atque ideo nee Spiritum Sanctum omnes papistae, Turcae, sacramentarii, quia id, quod affirmant, habent in sua conditionali iustitia, non in verbo. Faciant (Zell. 447) multa opera bona, patiantur multa, multa loquantur pulcherrima, tarnen sunt et so manent in dubitatione: SBet toei^, oB e§ ®ott gcfelt? ^ä) bin ein öntoit= biger junber. (Cord. 1215) Christianus'' est certus neque de sanctitate fluctuat nee quidquam*^ moratur^ indignitatem ; niit beui credere in Ihesum Christum gel^t i.Äor.i2, sCl* Ötnb. Et solus est Spiritus, qui dicere potest: Dominus Ihesus^**, ceteri 25 omnes dicunt eum anathema.^^ 2933b. (Math.L.(61)) Christiani sunt sancti. D[octori2 interrogavit suam uxorem, au etiam crederet se esse sanctam? lUa admirabunda respondit: Quomodo possum esse sancta, quae maxima peccatrix sum? ~ RLCspondit ^'^ D[octor: Videte abominationem papisticam, quomodo animos intoxicavit^* et 30 intimas meduUas penetravit, ita ut nihil videre possint quam illam personalem iustitiam.^^ — Deinde ad eam conversus dixit: Credis te quidem ^^ bapti- zatam et christianam? Ergo crede te quoque sanctam.^' Tauta enim est vis baptismi, ut peccata mutet, non ut non sint, sed ut uon^^ damnent; tanta est baptismi efficacia, ut omnes tentationes amoveat et sanctos nos 35 ') Hier setzt Cord. B. 81^ ein. ^) Wrampelmeyer : lapsis; Cord. B. richtig: lap- sibLUS. ') Cord. B.: -j- Sanctus. ♦) Cord. B.: — etc. *) Cord. B.: + tantum. •) Hier schließt Cord. B. 81^. ') Hier setzt Cord. B. 82 ein. *) Cord. B.: quoquam. ») Cord. B.: + ad. '") Cord. B.: Dominum Ihesum Christum. ") Cord. B. fügt Nr. 2935 an. '") B.: + Martinus Lutherus. >») B.: f D[ominu8. »*) B.: sauciavit. '^) B.: -\- et sanctitatem. ••) B.: esse. ") B.: -\- esse, ") B.: sed ne. 9lr. 2933b 26. m 29. ^anuot 1533. 97 reddat. Quod autem multi baptizati non sunt sancti, hoc fit, quia non credunt baptismum; ideo baptismus illis non est baptismus. üxor autem mea^ interrogata respondit'^ se esse sanctam, quatenus^ crederet, sed peccatricem, quatenus * homo. — Immo, dixit^ DLominusD[octor^, 5 christianus est totus sanctus, benit tuen ber 2^euffel ben funber h)eg!furete, tüo blt6 ber d^rtft? Ideo distiuctio illa uon valet. Ideo haerendum est in bap- tismo'' firma fide, tum erimus sancti. Ita Dauid^ se sanctum appellat, Sedsßf. 86, a haoc sanctitatem* intelligere non vpossunt, quia articulum reraissioLuis pecca- Ltoruni non possunt capere; bontit fiobixi fte ft(^ öejirt önb geetöett. Söte 10 (Math. L. (62)) foE§ bo^ önfer ^extgott mit ön§ ntQ(j§en? Dedit legem, sed nolumus esse peccatores; dedit gratiam, et ipsi nolunt^" eara recipere. (5t pfeift önb tueint, tiO(5^ l§tlfft§ ni(^t. ^u^^ ^cift§: lustus ex fide vivit. Ideolä.^i.V? etiam sumus iusti et^^ sancti. Sanctus iustusque est christianus.^^ Magna caecitas humani cor- 15 dis est thesaurum sibi ^* donatum non posse recipere. Nam nos tales sumus, qui baptizati sumus, verbum habemus, fidem, Christum, sacramenta^^, quae orania fatemur esse sancta; nos ipsos autem ^* sanctos dicere nohimus, cum christiani appellatio longe augustior sit quam sancti. Nos potuimus^'' vestes et mortua ossa et alia^* sancta appellare^^; christianos vero sanctos appellare 20 non possumus, adeo'^*' semper respicimus in qualitatem. lustum^' speculamur, ber bo frutn fei önb hjunberlnertf tl^u. Accedit illa opinio, quod sub^^ papatu tantum mortuos appellarent^^ sanctos. Praeterea Zuinglius suo errore äuget errorem ^* iustum et iustitiam appellans^^ ftotn^^, ftontteit, et^'^ ita ratio 2^ mox respicit in opera. Nos autem volumus manere in iustitia^® 25 praedieamento ^'^ relationis, non qualitatis, scilicet bQ§ t)n§ @ott ÖOt f runt önb gere(^t l^otbe; bauor !unncn toir Dn§ felBft'^ ni(^t l^alben, quia iudicamus secundum sensum. Christiani igitur omnia iusta faciunt, etsi^^ peccent, attamen resurgunt. Sed hoc^^ difficile est credere. Decedit'* quidem S[piritus Sanctus in^^ lapsis, sicut in Dauid, Petro etc., sed mox iterum^^ •) B.: M. Antonii Lauterbachii. *) Hier setzt Zwick. 74 ein: üxor Lutheri interrogata , an esset sancta , respöndit usw. *) B. : in quantum. *) B. :' quantura. ^) B.: respoudit. •) B.: D. Martinus. '') B.: Tenendus est igitur baptismus. *) B.: -|- Psalmo 86; mit den Worten tum erimus sancti schließt Zwick. 74. *) B.: + papistae. >«) B.: et nolumus. ") JS.; 'iJioc^. ") B.: — iusti et. ") B. mit der Überschrift: Sanctitas Christianorum ; hier setzt Zwick. 47^ ein. . '*) JS.; gratiae. •*) JB.: Tales enim sumus, qui quantum vis baptizati fidem habentes, Christum, sacrameuta, verbum. ") JS.: tarnen. ") B.: — Nos potüimus. '*) B.: — ossa et alia; Zwick.: — et alia. '•) B.: -|- possumus; Zwick, fährt fort: nos non sie, semper respicimus nostram qualitatem. Zwinglius suis erroribus usw. *") B.: — adeo. *') B.: et talem sanctum et iustum. **) JS.; in. ") B.: nominarunt. ''*) B.: Hunc errorem Zwinglius äuget, qui. **) B.: appellat. *•) Zwick., B.: -\- tonb. ") B.: — et. 2») B.: + tantum et. *•) Farr., Zwick.: + ex. »«) B.: — prae- dicamento. »>) B.: — felbft. ") B.: etiamsi. ") JS.: - hoc. ") Zwick.: Recedit; B.: Cedit. ") B.: a. ") B.j + resipiscunt et. ßut^erg Ußcvfc. Xifdövcben 3 7 98 2)'c ©amntlung ton Äonrob 6otbqtu§. 3lv. 2933 c ^|. 51, 14 orant: Redde mihi laetitiam salntaris tili. @r l^ott in öerlom; er foberte^ in tüiber.'^ Ideo summa res est fides, quae non nisi exercitio, tentatione et practica docetur. SLpiritus Sanctus quid? Non distinguimus S[piritum Sanctum a fide nee e ^ contra *, qui est ipsissima ^ certitudo in verbo et non sine verbo, s sed per verbum contingit et non extra verbum.^ Dixit Dom[inus Hynneck'': Si S[piritum Sanctum iam certitudinem dicitis ^ erga Deum, tunc omnes sectae certifesime persuasae " de sua religione habent S[piritum Sanctum. — RLespondit^" L[utherus: Nullam habent certitu- dinem Mahometh^ papistae, sacramentarii; non^^ haerent in verbo Dei, sed lo in iustitia sua conditionali. Esto^^ multa faciant^^, operentur, tamen seraper sunt in dubitatione^*: äßet h)et§, oB§ @ott gefeilt? OB i^ gnuc| getl^mt ^ab? SSin^-' öntoirbig.^^ Pii certi sunt.^' Pius autem inter haec duo certus est^^: Neque sanctitatem ^ " moror neque indigiu'tatem^*', sed credo in iLCsum Christum. Ideo is 1. ffor. i2,3Solus Spiritus Sanctus potest dicere: Domi- (Math. L. (63)) nus lesus ipse^^ praedicatur, clarificatur Christus ^^; ceteri omnes dicunt: Anathema lesus.^^ 2933c. (Math. L. (3)) Baptismi efficacia.^* Virtus baptismi est immensa, quae reddit nos sanctos et christianos iustitia et meritis Christi, quam^^ nos induimus in baptismo. Ideo l)aptismus in fide omnes tentationes 20 desperationis in conscientia expellit et amovet et nos plane sanctos in Christo 5)8f. 68,36 efficit. Ideo Dauid se sanctum appellat psaLlmo 68. Sed haue sanctitatem et baptismi virtutem papistae non intelligunt; tantum offenduntur, si quis se sanctum appellarit, quia nesciunt articuhnn fidei de gratuita remissione pecca- torum in baptismo. Quod autem multi baptizati non sunt sancti, efficit 25 illorum incredulitas. Ideo baptismus illis non est baptismus. Et iustitiarii in suis operibus propriis gloriantur sanctitatem. 5ld§, tote jol§ bod§ Önfer §ei:r @ott mit t)n§ tnad)en? Si arguit nos lege, tunc nolumus esse peccatores; si per baptismum et euangelium promittit gratiam gratuitam, nolumus eandem recipere. @r pfeift önb l^eulet, er finget fu§ önb faur, nod§ bennod§ tan er 30 1) JB.; fobett. ^) Der folgende Satz fehlt in B.; auch Ztoiek. 48 schließt hier. ') Fart\: est. *) B. 1, r>7 wiederholt die Anfangsworte des vorigen Absatzes: Magna caecitas humani cordis . . . sanctos dicere nolumus und fährt fo^'t: Non enim distingui- mus fidem a Spiritu sancto usw. *) B.: ipsa. *) B.: -\- Galat. 3. '') Ignatz Perltnowsky, siehe Bd. 1 8. 139 Anm. 5. *) Text: dicitur; Farr., B. richtig. ») B.: certam persuasionem habentes. ") B.: -\- D. Martinus. •*) B.: et non. ^*) B.: Et si. ") B.: + et. 1*) B.: + cogitantes. ") B.: 3fd^ bin. '«) B.: -\- meine fünbe fint fo gro§. ") B.: — Pii certi sunt. '*) B.: -f dicens. ") B.: + meam. *») Farr.: + meam. «i) B.: — ipse; -f- 1. Corinth. 12, ") JB.; — praedicatur, clarificatur Christus. **) B. fährt mit Nr. 2935 fort. *♦) Mit diesem Text gehen Farr. 66, Goth. B. 168 und ZwicTc. 49 zusammen. '") seil, iustitiam; ebenso Farr., Zunck. ; Goth. B. 168 : quem. 5flr. 2933 c 26. Bi§ 29. ^anuax 1533. 99 ön§ ni(^t öetöcgen. Attameu verbum Dei verum est: lustus ex fide vivet. nie est etiani sanctus. *Nr. 437 (VD. 166). — Cord. B. 81 + Sl^ + 82; Goth. B. 168, 389; Zwick. 74, 47b und 49; Farr. 120 + 631» -f 8b und 66; B. 2, 185f. + 3, 51f. + 1, 57f.; Walch NA. 542, 4 5 -f- 579, 26 in. + 1096, 3 + 466, 35; 1938. FB. 2, 264 (17, 4) ®er 2;aufe Äraft unb 2ött!ung. (A. 219; St. 185; S. 172b) 3)oct. ^JJarttn fragte jein aäJetb: „Oh fte oud) glaubte, bQ§ fie '^eiltg toäre?" ®a öertounberte fie fid), unb ]pxaä)'. „„2Bie fonn id)/^eilig fein? bin iäi bod) eine gtofee ©ünberin!"" 3)arouf fagle 2). ÜJiartiu: „) „gd ift ein grofee Jölinb'^eit menfd^lid^cö ^ex^m, bofe e§ ben ©d^o^, ber i^m gefd^enft totrb, nid^t onne'^men nod) foffen fonn. 2>enn ob Joir mol getouft finb, '^oben 25 ®otte§ SBort, ben ©lauben an ßtjriftum, bie ©ocroment Jc, bie oKaumol belennen toir, bafe fie 'heilig finb, ober un^ fclb§ hJoUen toir nid^t Ijeilig lieifeen, ba bod^ ba§ 2öort „„gl^riften"* üiet l)errlid^cr unb größer ift benn Ijeilige iülciber, tobte SBeine unb anber§ mel)r, bo§ l)aben toir fönnen l)eilig nennen, 6l)rtften ober fönnen toir nic^t t)eiltg t)ei|en ! 2Btr fpcculiren unb gebenfen, ber fei geredet, ber ba fromm ift nnb SCßunbertoerf t!)ut. @§ ift ober toeit gefeilet. jDoju '^ilft 30 fef)r, bofe man im ^opftf^um nur bie jtobten '^eilig ge'^ei^en "^ot. 3" i^^m me'^ret biefen S^c^t^unt mit feinem 3irrtt)um ber ?ßopft, bo^ er iustum et iustitiam, geredet unb ©ered^tigfeit, DerboU metfd^t l)at unb ^eifetä fromm unb f^römmfeit, toeld^e SCßort om meiften fet)en unb gelten auf bie Slßerf. 3Qßir aber tooKen mit bem SCßörtUn „„65ered)tigfcit"" bleiben in praedicamento relationis, 35 non qualitatis, nel)mlic^ bofe un§ ÖJott für fromm unb geredet t)olte. S)afür lönnen toir un§ felbö nid^t l)alten, benn toir finb§ and) ni^t ou§ unfern ifröften unb äöcrfen, fintemal toir rid)ten unb urtl)eilen nod^ bem ^ül)len. S)arüm tl^un bie 6:^rtften 3ine§ rcd^t; unb ob fie fd^on fünbigen, fo fte^en fie toiebcr auf. 2lbcr ba§ ift fd^toer 3U glauben. 2)er ^^eilige ÖJeift toeid^et 3toar bon benen, f o toicber in ©ünbe falten, toie bon 2)abib , ©. 5ßeter k. , aber fie bitten balb 40 toieber unb fprcd^cn, toie im 51. 5Pfalm: „„3:röfte mid^ toieber mit beiner ^ülfe, unb ber gJf. si, i4. 12 freubige ®eift entgölte mid^. ©djoffe in mir, @ott, ein rein ^erj nnb einen neuen getoiffen ®eift!"" @r l)atte it)n berloren unb fobert i{)n toieber. SDorüm ift§ ein gro§ t)od^ S)ing um ben ©touben, toeldjer getrieben nnb geübt toirb oüein in Slnfec^tung nnb ^roctico." FB. 4, 2 (38, .3) 2)er 6'^riftcn ^eiligfeit. (A. 417^; St. 168; S. 187) „@3 ift eine 45 gtofee S3linbl)ett menfd^lid)e§ ^erjen§, bofe e§ ben gefd^enften ©d)a^ ber ©naben nid^t fonn nod^ bermog onjune^mcn. 2)cnn fold^e Öeute finb toir, ob toir tool getauft finb, '^oben ß^riftum mit ollen feinen ©ütern, ben (Stauben, bie ©ncromcnt, bo§ 2Bort, toeld)§ oHaumol belennen toir, bofe i^ l)eilig jcV); ober ba§ toir "^cilig finb, tooUen toir nid^t fogen, meinen, eö fet) ju biel; bo bod^ ber 9lome ß^riften biel tierrlid^er unb größer ift, benn ber *Rome ^cilig. ©etoei^ete 100 S)'c ©nmmlung öon Äonrab 6orbatu§. 3lx. 2933 c Kleiber, unb tobte Simäjtn unb Seine t)cibcn Wix tonnen t)etItQ Tjeifjen, 6t)riften aber '^aben toit nic^t fonnt t)eilig I)ei§en. 2Bir Alanen feljen tminerbat auf bte Quolität unb äufeerlid^e Soröe, unb fpecnliren unb malen un§ einen fold^en .^eiligen nnb ©eted^ten ah, ber ba fromm fei), ein ftrenge Seben fül^re, unb SSunbertoer! tt)ue. 2)03U fömmt oud^ biefer 2Bat)n, bofe man im 5ßapfttl^um bie Slobten I)ot ^eiligen genannt. 5 S)icfcn Si^rf^um me'^tet unb ftärft 3^ingel- 2)et 'Reifet einen ©erediten unb ©ered^tigfeit, fromm nnb fjrömmigteit. 3llfo fiet)et bie SDernunft bon ©tunb on auf bie SBerf, net)mtict), bo§ toer gute SBerf tt)ut, ber fei) auct) für @ott gered)t unb fromm. 2öir aber tooHen bleiben in institia relationis, non qualitatis, ba^ ift, ba^ un§ ®ott für fromm unb geredjt l)alte um 6l)rifti ftiiüen, ber fd)cnft un§ feine @ered)tigfeit. 9llfo finb loir burc^ frembe, ncbmlid) Stjrifti, nid^t lo burd) unfere @ered)tig!eit, fromm, gered)t unb feiig gea(|tet Don ®ott. 2)ofür tonnen tuir nn§ nid)t I)olten, benn toir urf^eilen naä) unfrer 93ernunft unb ©innen, ©o iijun nu bie 6t)riften Wittes red)t, unb lx)a§ fie nur furne^men in ibrcm ©tonbe, nac^ @otte§ S3efel)t, ba^ ift oHeö gut. Unb hienn fie gleid; foHen unb fünbigen, fo ftel)en fie hiieber auf. @ö ift aber fd^njer 3U glöuben. 2)cr 1). (Seift 3h)ar toeidCiet Don benen, bie bo gefallen finb unb fünbigen, h)ie ®al)ib, 15 5t5etru§ jc. 2lber al§balb fie it)ren ^aü ertennen, betennen, fic^ bcffern unb beten: „„Xröfte 5Pi. 5i,i2ff. mid) njieber mit beiner §ülfc k. ©d)affe in mir, ©ott, ein rein ^erj Jc."", fo toirb er i^ncn ioiebcr gegeben. 6r l)otte it)n Derlorn, aber er forbcrt il)n toieber.* FB. 2, 175 (13,35) 2)e§ ©laubenS ®eh)i6l)eit im äBort burd) ben l)eiligen ®eift. (A. 190; St. 165^; S. 155) „2Bir unterfc^eiben ben ©lauben nid)t Dom ^eiligen ©eifte, 20 hjeld^er ift bie ©elDi§l)fit felbS im Söort unb nid)t o'^n ba§ SSort, fonbern toirb gegeben bnrd^§ Sffiort unb ol)ne baffelbe nid)t." S)a fprad) ©octor' .^ened: „ „Saget ^1)x, bofe ber bciligc ©eift fei bie ©eh)i§l)eit gegen ©Ott, fo Serben aße ©eden nnb 9{otten (bie e§ gelüife bofur galten, it)re Sieligion nnb ßeftrc fei red)t) ben l)eiligen ©eift l)oben?"" 2)arauf onth)ortet jD. 5J{artinuä nnb fprac^: „t)er 25 3[lkl)omraeb, bie ^^opiften, ©acramentirer unb anbere ©d^ttJÖrmer l)oben teine ©etui^b^it nnb tonnen iljrer !^et)re nid)t geltife fein, benn fie l)angen am Söorte nid)t, fonbern auf i()rer ©ered^tigfeit, fo auf einer ©onbition fielet, hienn fie bie^ ober baö gef^on I)aben. 2Benn fie gleid) Diele Söerl f^un, bod) muffen fie ftet§ ^iDeifeln unb gebeufen: 2ßer loeife, ob§ ©ott gefällt? ob icb gnug @ute§ getl)on ffabel ^ttm, td^ bin unhjürbig unb ein ormer ©ünber, meine ©ünbe 30 finb 3U groß. @in 6l)rift aber ift befe bei fiel) nur geloife unb loeife e§ fnrh)al)r, unb fprid^t: ^ä) frage toeber nad) meiner ^eiligfett nod) Unh^ürbigleit, fonbern glftube an S^fum ß'^rift, ber ift aEein i.ftot. 1,30 mein .^eilanb, nn§ „„Don ©ott gemadt)t"", toie ©anct 5ßonlu§ fagt 1. 6or. 1, „„jur 35ßei§l)eit, jur ©ered^tigfeit, jur |)eiligung unb jur ©rlöfung"". 2)arum fann aKein ber beiligf ®fip 35 ;3cfum einen .^errn beiden, berfelbe prebiget unb Dcrflöret 6l)riftum. 2)ie ?lnbern oß^umol Derf(ud)en 3iefum nnb b^ifecn il)n Slnot^ema. Xlub* id^ glaub gehjife, ber fromme löbtid)e J?ur= fürft ^erjog 3ot)ann§ ju ©od^fen k. feiiger ©ebäd^tnife, fo 3lnno 1532 geftorben, l)at ben l)eiligen ©eift ge'^abt, ba er 3U Slugöburg oufm 9teid^§tage 5lnno ic. 30 bie 5ßrebigte auf S3efcl)l beö .ftaiferS nid^t unterloffen h)oEte, fonbern lie§ bag ©nongelinm bafelbft für nnb für prebigen, 40 ungead)tet be§ Iaiferlid)en 5Jlanbat§. 3)enn 3t)r furfürftlid)e ©nabe fürtoenbeten, fie fönnten be§ göttlid)en SBortö ja fo hjenig entbehren al» beä @ffcn§ unb ErinfenS. Unb ba anlegt i?aifer Äarol mit ©ehsalt ba^ ^Prebigen abfd)affete, ba l)ot ©ein furfürftlid)e ©nabe el)e Dom 9{eid^§tage ab^icljen, benn ba§ 5prebigen nodt)loffen rtoEcn. S3i^ bafe id), S)octor 8utt)er, ©einer furfürft- lid)en ©nabe barum f^reiben unb ratzen mufete, bofe ©eine furfürftltdie ©nabe eine Seitlang « bem i?aifer loeidt)en foHte mit ber 5Prcbigt, fouberlid^ toeil ^"^re furfürftlid^e ©nabe in einer fremben ©tobt müre, bie bem Äaifer oHeine auftünbe. 3)a foH ber ifurfürft 3U meinem ©d)reiben gefügt l)aben: „„3fd) tueife nid^t, ob id^ ober meine @elel)rten narren."" *) Perknowsky war nicht Doktor. *) Das Folgende in Aurifahers Text ist Nr. 2934. 9lr. 2934 a 26. bl§ 29. ^omtot 1533. 101 3)atum ' ift bct tjctligc ©ctft btc öietüifetjcit im SUort ©otte^, imb bic ©crcii^tigfeit ß^riftt fte'^ct iiidjt in 3>weiffl«f ^i"^ aiibercr ©ecteit, tocli^e foöcn: 25Bcr tocift? 3(; S. 173) „^ie ßraft ber 2:aufe ift überaus gro§, benn fie mad^et un§ Ijeitig unb 3U rec^tf^affenen 6f)riften burd^ bie ©ered^tigfeit unb ba§ Sßerbieuft be§ |)errn 6l)rifti, fo toir in ber 2:aufe onäiel)en. 5Darum treibet bie Joufe ou§ alle ^Änfedjtung bon ber SJcrjtoeifelung unb 20 onbern SSerfudjungen be^ ^Teufels unb modlet un§ in ß^rifto gar ju ^eiligen nidjt burd) unfer eigene, fonbern frembe ©erec^tigfeit beS §errn 6I)rifti, bie er un§ au§ lauter ®nabe fc^enü. Slbcr bon biefer ^eiligleit unb ßraft ber loufe üerfte!)en bie ^ot)iften gar nid^ti, oHein ärgern fic fid), toenn einer fprid^t, er fei tjeilig ; benn fie toiffen nid[)t§ bom Slrtifel bc§ ÖJlauben§, bon Vergebung ber ©üube, fo un§ in ber Saufe gegeben toirb. 35 2)ofe ober biel, bie getouft finb, nid)t ^eilig finb, bo§ madjet il)r Unglaube. Sorum ift itjnen bie Saufe feine Soufe, unb bie 2Cßer!t)eiligen, bie §eud)ler, rüf)men fii^ '^eilig um i^ret aSerf SCÖitten. 51'^, toie foHö benn ®ott mit unB mod^en? ©troft er un§ burd^ö ®efe^, fo tooUen toir nic^t ©ünbcr fein; unb toenn er burd) unb in ber Sauf, ba§ ift, im ©uangelio bert)eifeet ©nabe 30 lauter um fonft, o^n all unfer Serbienft unb SDßürbigf eit , fo toollen toir fic nidt)t onne^mcn. (Sr ^jfeife ober Ijculc, er finge fü^ ober fouer, nod) fann er unS nid)t betocgen! SDennod^ ift ®otte§ SBort toa'^r: „„3)er ©ered^te lebet fcine§ ®lauben§""; berfelbe ift oud^ "^eilig!" 4'nb.3,4 2934 a. (Cord. 1216; Zell. 447) Ducem^ Ioan[nem electorem credo habuisse S[piritum SLauctuni, neque enim latuiii digitum voluit cedere 35 Augustae, et sacpe dixit: Softt meinen gelexten, boS fie t^un, U)q§ tec^t ift, Önb ntid^ nid^t anfc^en. Et nisi ipse sie stetisset, multi ex nostris doctoribas defecissent. 6r l^ielt toie ein ^elt. Nolebat cedere caesari iubenti, ut a praedicatione cessaret, et cum (Zell. 448) ego hortarer^, ut cederet, quia esset in civitate eius, respondit ad literas raeas*: ^^ hjei§ nic§t, oB iä) narre « ober meine gelerten. S)en er tüar t)iel leidster gefint öon Slnfpnr^ ju si()en ben ha§ prebigen ba nad^3nlQffen. *) Das Folgende ist Nr. 2935. *) Nr. 2933, 2934 und 2935 hängen eng zusammen. Aurifabers Übersetzung siehe unter S. 100 Anm. 2. Cord. B. geht nicht mit Cord., sondern mit Math. L. zusammen. Ebenso haben Farr., Bhed. und Bav. denselben Text wie Math. L. B. steht Cord, am nächsten, zeigt aber doch so viele Abiveichungen, daß toir den Text von B. vollständig abdrucken. Zum Inhalt vgl. Nr. 2645. *) In dem Briefe vom 15. Mai 1530. de Wette 4, 17 f.; Enders 7, 335f. *) Wrampehneyer : ad meas literas. 102 ®ie ©ammlung öon Äontob 6orbotu§. «Rr. 2934 b— 2935 a 3934b. (B. 1^ 342) Certo credo loannem electorem Saxoniae Spiritum Sanctum habuisse. Quod Augustae sua confessioue egregie ostendit, cum cedere nullo modo vellet ne latum quidem digitum in summis periculis. Saepius dixisse fertiir: ©oQet meinen gelertten, ba§ fte t]§un, h3Q§ red^t fe^, ©Ott |u loB bnb iijxe, ünb mid^ önb mein lanbt nic^t anfeilen. Et nisi ipse s tarn constans fuisset, plures doctoruin nostrorum defecissent. ßr l^ielt fteiff al§ ein !§elt. Caesari cedere nolebat iu contione euangelii in comitiis omittenda, ita ut egö illum hortari cogerer^ ut caesari cederet in illo ad tempus, in cuius civitate iam viveret, non sua; respondisse fertur ad nieas literas: ^«^ h)ei^ nid^t, ob iä) ober meine gelertte narren. @r toar öiel leidster lo gefinnet bon 5lugfpurg ob^uji^en ban ba§ :prebigen olbo nad^^uloffen. 2934c. (Math. L. (63)) Electoris lohannis constantia. Arguit eum certe S[piritum Sanctum habuisse, quoniam^ Augustae in sua confessione '^ perstitit nullo modo cedere^ volens* ad digitum latum.^ Et saepius fertur dixisse: 6agt meinen gierten, bQ§ fte tl^nn, ma§ red^t fei, önb mid§ nid^t »s anfe^en. Et nisi ipse tam constans fuisset, plures doctorum nostrorum defecissent, 6r ** l^ielt fteiff' alt§^ ein l§elt. Nolebat caesari cedere^ in prae- dicatione omittenda, ita ut ego cogerer^" eum exhortari^^, ut caesari saltem ad tempus cederet. Ror. Bos. q. 24», 38b; Cord- B. 331»; Farr. 366; Rhed. 202b ; Bav. 1, 922; Walch NA. 20 467, 35 med.; 1938. *2935a. (Cord. 1217; Zell. 448) Solus^^ Spiritus Sanctus est, qui in certitudinem ^' fidei Christi sine omni dubitatione incedit. Sectarii semper edunt aliquas voces, ex quibus animadvertitur^* dubius animus ipsorum: ^ä) l^offe, ic§ fet) from, id^ fet) geredet. Christianus autem : ^d§ t^u, h)a§ id§ 25 !ann; toQ§ id§ nid^t t^n, boS ^olet^^ bo§ leiben ^^ (S^rifti für mid§. ^ä) Bin feiig in (Slirifto, ben tro^ ^'^ fol mir niemanb nemen; 3f^efu§ ift mein l^eilonb. Neque quidquam aliud est, quo Deus noster et conscientia nostra quietantur.^^ Fidentes autem suae iustitiae non Christo, sed^^ iustitiae suae^^ fidunt, ideo^^ semper dubitant.^^ 30 *) Rhed.: quam egregie; Bav.: cum egregie; Cord. B.: quum egregie; Bor.: quod tam constanter. *) Bav., Bor.: -\- Augustae. ') Cord. B., Bav.: credei-e. *) Cord. B., Bav.: -\- ne. ^) Cord. B., Bav.: + quidem. •) Cord. B., Bav., Bor.: + aber. ') Farr. : ftiH. *) Cord. B. : tote. *) Text : credere ; die Parallelen richtig. ") Text: crederer; die Parallelen richtig. i') Card. B.: adhortari. **) Nr. 2933, 2934 und 2935 gefwren eng zusammen. Aurifahers Text siehe unter 8. 101 Anm. 1. 1») Cord. B. hesser: certitudine. ^*) Cord. B.: animadverti potest. ") Cord. B.: beaalt. ^*) Cord. B.: + bnferS lieben ^errn ^t]u. ''') Wrampelmeyer : troft; im Text steht: ho^, und ebenso haben Cord. B. und B.: tto|i, vgl. S. 103 Anm. 7. **) Cord. B.: quiescantur. ^*) Text verlesen: scWicQi. *«) iVac^ suae ^-esir.; dubitant. ^^)Cord.B.: — scilicet . . . ideo. **) Hier schließt Cord. B. 82. 9tr. 2935 b— 2936 b 26. liä 29. ^onuax 1533. 103 (Cord. 1218) Ego^ post oratioiies'^ et missationem meain praesuuiptuo- sissimus eram, aber ben fd^altf fal^e id§ nii^t bol^inter; quod uoii (Zell. 440) Deo fidebam, sed meae iustitiae, neque agebani giatias Deo pro sacramento, fonbcrn er muft mir banden bnb fro fein, bo§ iä) im^ feinen 6on l^ette* 5 geopffert. Et in proverbio habebainus missaturi: '^ä) h)il gelten Önb bcr iungfratnen ein ünb lieben. ^ 3935 b. (B. 1, 58) Est igitur ^ Spiritus Sanetus illa certitudo in verbo Dei et iustitia Christi non consistens in dubitatione sicut aliae sectac, quia aliae seetae dicnnt: SCßer tüei§, iä) ^offe etc., et sie seniper manet opinio. 10 Pius autem dieit: ^ä) tf)U fo biel, ol§ i^ !on; h)a§ iä) nid)t !an, tunc scio Hiesum Christum esse mortuum. 2)en tro|'' fol mir niemanbt nemen, ha^ , Hiesus Christus bnfer l^eilonbt fei. i)amit left fi(5§ bnfer Herrgott önb önfcr getüiffen füllen. Propriae iustitiae tantum in dubitationibus versantur: ^(j^ l^offe, id^ ^offe etc. Ita ego fui praesurnptuosissimus monachus iustitiarius. 15 Postquam missificassem et orassem, satis praesumptuosus videbar, ober ben fcS^altf fal^e i^ ni(^t barl^inber, quod non Deo, sed propriae iustitiae fidebani. Non egi gratias Deo pro sacramento, fonnber er mufte mir bant!en önb froc toerbcn, ba§ iä) i^m feinen ©on opfferte. Et diximus in proverbio: ^^ h)il ge^en önb ber iungfrahjen ein ünbt lieben. 20 Cord. B. 82 + löi»; Walch NA. 467, 35 extr.; 1938. 2936a. (Cord. 1219; Zell. 449) Magna est praesumptio homiueni dicere audere: Ego sum filius Dei, et gratia eins ita terreri, quemadmodnni olim bie f dinier lieffen öor ben brotttourften.^ (Cord. 1220) Magna ^ ars est fiduciani operum ex animo reicere et 25 iustitiam eorum ut stercus ducere. 6§ Bebarff einer pradEtidf. Quam Paulus verissime ^^ habuit, qui contemptius loquitur de lege quam nemo ex sectariis de sacramento baptismi vel eucharistiae, vocans eam ^^ ministerium mortis, 2. 5?ot. 3,7.9 peccati, damnatiouis.^^ Ne^^ ipse Moses, si hodie viveret, aequanimiter ferre posset has voces Pauli. 30 2936 b. (B. 1, 53) Magna est praesumptio iustitiae, quod homo aiidet dicöre: Ego sum filius Dei, et quod terreatur gratia et magnitudine Patris coelestis, lüie bie fd^üler öor ben breettüürften lieffen. Nemo igitur sine practica potest operum iustitiam vere reicere et fidem sincerc praedicare. Hanc artem Paulus novit, qui scabiosius locutus est de lege quam ullus 35 schwermerus de sacramento baptismi. ludaeis loquitur appellans legem >) Hier setzt Cord. B. 15^ ein. *) Chrd. B.: orationem. ») Text: in; Cord.B.: — im. *) Cord. B. : 1)atte. *) Cord. B. : j'^elen etc. *) Mit igitur schließt B. unsre Nr. 2935 an Nr. 2933 an. ^) Bindseil hat den richtigen Text von B. : tro^ falsch in ttoft geändert. *) Zur Sache siehe Nr. 137. ») Hier setzt Cord. B. ein. *") Cord. B.: certissime. ") Cord. B.: legem. *=') Coi-d. B.: damnantis. ") Cord. B.: Nee, 104 S)« ©ommlung bon Äontab SotbatuS. 3lx. 2937. 2938 a miDisterium mortis et peccati, damnationis. Moyses vivens talia verba in Paulo tolerare non potuisset. Cord. B. 75b; Walch NA. 463, 25; 1938. FB. 2, 171 (13, 25) 93otn ®Iouben !ann feiner ted^t unb rein lehren unb bie @ere(3^tig!eit bet SBetf tobein unb berh)erfen, et fei benn tool betfud^t unb 6 butcf) bie ^ec^el gebogen. (A. 189; St. 163; S. 153) „6» ift furh)af)t ein grofee 33ermeffens '^eit eigener ®ere(^tig!eit be§ ®lQuben§ unb !ömmet fe'^r fcf)toer on, ha% ein 3Jten|d) batf jagen: ^ä) bin ®otte§ Äinb; unb bofe er getröftet unb gelobet toirb burdi bie grofee ®nobe nnb SBorm= '^erjigfeit be? "tiimmlijd^en 33oter§. ©olc^§ fönncn bon ^er^en f^un, ift hja^rlid^ nic^t jbermonnS ®ing. 2)orum !onn feiner o'^n 5ßroctico nnb @rfat)rung, hienn er nit^t tnol jubor geübet unb lo berfu(i)t ift, bont ®louben ret^t reine leieren unb bie ©ered^tigteit ber Sßerf tobeln unb bertoerfen. 2)iefe fiunft l^ot ©onct ^Jaulu§ Ibol gefonnt, ber rebet biel unflatiger unb berbrie§tid^er bom ®efe^ benn irgenb ein ©ditoärmer bom ©ocrontent bc§ 3lltor§, ber 3:oufe, ober ein 3ube rebet; benn er '^eifeet bo? ®efe^ ein 31mt be§ %oiie^, ber ©ünbe unb ber SSerbommnife ; [a "^Slt sp^ii. 3, 8 oHe aOßerfe be§ @efe^e§ unb h)o§ e§ fobert ou^er ß^rifto für ©droben nnb Siott), n)eld)§ oud^ i5 9JlDfe§, toenn er gelebt, nid)t '^ötte fönnen leiben bon ^ßoulo. @8 ift jo 3U fd^impflic^ unb gorftig, hjie olle bernünftige, toeife unb berftänbige Seute fogen unb befennen muffen." 2937. (Cord. 1221; Zell. 450) Thomas Aquinas^ ift ein großer toefi^et gcltJCft, qui pro varietate verborum diversitatem finxit rerum: fidem formatam, inforraem, infusam. Infusam fidem donum vocat et qualitatem^ quae potest ao esse in scortatore et stare cum peccato mortali, a quo eriperemur fide acquisita. *Nr. 438 (VD. 166 b). - Walch NA. 1938. 3938 a. (Cord. 1222; Zell. 450) Rationem^ ante fidem et cognitionem Dei tenebras esse in divinis, sed in credente certum est per fidem lucem 25 fieri et Optimum esse instrumentum pietatis. Sicut enim omnia naturalia impiis serviunt ad^ impietatem, ita in piis serviunt ad salutem. Facunda lingua fidem promovet, ratio illustrat sennonem, et omnia adiuvant fidem. Ratio em^jfel^et leiten* öom glauBen; mortificatur ab ea et rursus vivificatur. (Cord. 1223) Sicut corpus nostrum resurget clarificatum, ita ratio nostra 30 differt post fidem ab illa, quae ante^ fuerat. Ita dicendum (Zell. 451) de memoria, voluntate, lingua: Omnia mutantur, sicut ferrum ignitum mutatur ab illo, quod non^ est ignitum. Atque haec est regeneratio per verbum, quae eisdem membris manentibus et persona membra mutat et personam aliam facit, quam concepta et nata est ab Adam. 35 (Cord. 1224) Ratio et omnia, quae habemus a prima nativitate, sunt subiecta vanitati. @inb nattCtt toetd. Sed fides substantiam depuraf a SPS. 44, 7 vanitate.^ Ita separavit ipse David naturalem usum et fortitudinem ab arcu ^) Die tirsprüngliche Parallele Nr. 438 fällt in dieselbe Zeit. *) Text: ratio. Die ursprüngliche Parallele Nr. 439 fällt in dieselbe Zeit. ') Nach ad gesti'. : salutem. *) Ist mit B. zu lesen: leben? Vgl. S. 105 Anm. 10. ') Wrampelmeyer : antea. •) non übergeschr. '') depurare, französisch depurer, läutern. Du Gange 2, 809, *) Text: substantia; verbessert mit Wrampelmeyer. 3lx, 2938 b 26. m 29. ^amax 1533. 105 suo, gladio, equis etc. Ita pii dicunt: Uxor, liberi, aurum l^elffett nid^t in l^itnel, et separant ab omni substantia omnem vanitatem. Substantia eniin ut meretricis non est reicienda, sed vaiiitas eins. Quod lob sciebat di[cen8; Tu loqiieris ut una^ de stultis^; non dixit: Tu loqueris ut una mulierum^, ©tob 2,10 5 quae solent delirare, non corripit sexnm, sed malitiarn. (Cord. 1225) Vulgus vult substantiam et nialitiam simul reicere. Quod est (Zell. 452) impossibile. Si enim bonum non esset, mal um esse non posset, ut dicit Aristo[teles ; malum enim in se ipso esse non potest, sed destrueretur. Ita in piis iuxta et impiis sunt omnia naturalia doua, sed modo 10 diverso. 29381). (Math. L. (23)) Ratio alia est in credentibus, alia in impiis. D[octor interrogatus, cum in articulis fidei rationem nobis clauden- dam esse oportet, an etiam illa in christianis aliquid valeat? rLespondit* rationem ante fidem et cognitionera Dei esse tenebras, sed in credentibus^ 15 Optimum instrumentum. Nam sicut omnia dona et naturalia instrumenta in impiis sunt® impia'^, ita in piis sunt salutaria.^ Tunc fides promovetur ratione, facundia et lingua, quae prius ante fidem tantum impediebant. @t= leud^te öernunfft botn glauBen eingenutnen^ entpfel^et le^cn^" t)om glouBen^S ijl^^ mortificata et iterum vivificata.^^ Sicut corpus nostrum lucidius surget, 20 ita ratio in piis ^* alia est, cum non ^^ pugnat cum fide, sed illam promovet. Ita deinde lingua, quae prius erat impia et blasphema^*, praedicat et laudat Deum et gratiam eius. Ita^'' mea lingua alia est quam olim*^; i|t ift fic erleud^tet. Sicut fernmi idem ignitum ^^ et non ^'^ ignitum aliud est. Atque^^ haec est regeneratio per verbum, quae fit manente persona et membris eisdem. 25 Ratio subiecta est vanitati, sicut et^^ omnes^^ Dei ^* creaturae vani- tati, id est2^ bem^® nottlt toerg!, subiectae sunt^'', sed fides substantiam a vanitate^^ separat. Dauid^^ usus est arpu, gladio ac armis et dixit'*': In*f. 44. 7 arcu meo non sperabo, neque tamen reiecit'^; ita pii '^ dicunt: Uxor, liberi, aurum etc. l^ilfft nid§t in '' l^intett, attamen non reiciuut illa, sed substantiam ') Tea^: vana. *) Text: stulti. ') Text: in ulier. *) B. bis hierher: Doctor Hinnius Martinum Lutherum interrogavit, cum in rebus fidei ratio sit claudenda, ergo nihil valeat in christianis? Kespondit Martinus Lutherus tisw. Anstatt Doctor Hinnius ist Dominus Hineck zu lesen, d. i, Ferknowsky, r^gl. S. 98 Antn. 7 und S. 100 Antn. 1. *) B.: -\- esse. •) JB.; — sunt. ') B.: exitiosa. *) ß. fährt fort: ratio, facundia, linguae, tunc promovent fidem, cum prius ante fidem impediissent. •) B.: — ein: genuinen. '") B.: leben; vgl. Aurifabers Text. ") B.: @ott. '*) B.: — ift. •*) B.: -\- spiritum. ^*) B.: — in piis. '*) B'.: quae nunc. **) B. fährt fort: nunc laudat et praedicat Deum gratias agendo. ") B.: — Ita. •') B.: -f in papatu sub erroribus. ") B.: candens. *") B.: — non. *') B.: — Atque. ") B.: — et. ") B.: -f aliae. ") B.: — Dei. »*) B.: scilicet. ") B.: — bem. *') B.: — subiectae sunt. **) B.: fides vanitatem a substantia. ") B.: Ita Dauid. ") B.: dicens. ") B.: abiecit. ") JB.; + sentiuntet. ") B.: gegen. 106 Sic ©ainmluiiö DüU ftüiiiob ©ütbutuö. " 9ir. 2938 b a vanitate Heparaiit. Aurinii manet aurutn in collo meretricis; corpus luere- ti'icis est aeque creatura Dei ac honestae matronae. Ita vauitas reioienda, non substantia.^ Ita lob corripiens suam uxorem stiiltam cam appellavit, 4»iob 8, 10 quae tarnen pleriinque solent delirare^, sed pepercit sexui, dixit: Loqueris ut stulta. Hoc autem vulgus non potest, quod substantiara una cum vani- s täte reicere vult. Quod est impossibile. Nam nisi bonum esset, malum esse non potest, ut Aristoteles dicit, nam malum ^ non potest esse in se ipso, sed destruitur in se ipso. Ita vanitates sunt in bona substantia.* Sic ratio, lingua et omuia dona et creaturae sunt aliae in piis et christianis quam in impiis. lo *Nr. 439 (VD. 166b). _ ß. 1, 245; Walch NA. 461, 19; 1940. FB. 2, 167 (13, 19) gtagc. (A. 187^; St. 127; S. 118) „„SaJotum hxau6)cn bte 6t)nftcn bcr S3etiuinft, tueil man fie tu ©laubciigfodjen mufe 3u|d^Itc§cit unb beifettS ttjun, aU bic fie nid)t ollctu ntd)t Ijevfte'^ct , fonberu anä) bnluiber ift unb ftrebet; bavum taug fie nuc^ uici^lg tu teerten frouimeu gottfcligeu 6'^riften, ja t)iiibcrt mel)r?"" 2)arouf antoortet ©. Sutfjer: i5 „2)10 SSernuuft ift fux bem ©loubeu unb @rfenntui§ @otte8, e'^e ein SJJenfc^ neu geborn toirb, eitel giuftewiB, loeife unb Derftel)et nidjtS in göttlid)en ©adien; obet in eitn ©laubigen, ber nu öom t)eiligen ®eift burd)§ Sföott neu geborn unb erleuchtet ift, ba ift fie ein fc^ön '^errlic^ ;3nflrunient unb äüerfäeug ®otte>3. ®eun gteid) tok olle Qidben ®otte§ mtb natürlidjc ^nfttunieutc unb ®cfd)idlici)feiten an ©ottlofen fcöäblidi finb, alfo finb fie ou ben ©ottfeligen Ijcilfain, 20 Söernunft, SBolvebcn'^cit, ©Jjradjen k. förbetn unb btenen aU benu bem ®(oubcn, ba fie jubor fitt bem ©louben l)inbexten. 3)ie erleud^te SSernunft bntdj ben ©lauben empfätiet Seben bom ©laitben, benn fie ift nn getbbtet unb h)icber lebenbig gemacht. ®(cid^ toie nnfet Seib ont lidjten 2;oge, lüenn§ I)ctt ift, beffet unb fieserer, aud) fertiget aufftct)t, fidj ben^eget, gcl)et, toebet jc. benn in bet 9iad)t, lücnnS finfter ift: alfo ift ondj bie Vernunft nu anber§ gefinnet, 25 al§ bic nid)t ntcl)r fo tjart ioiber hm ©louben fidjtet unb fttcitct, toic jubor, c'^e fie crlcud)tct, jouberu fötbert unb bienet bem ©lauben nu bicl met}r. lifo anö) bic 3"n9f/ ^ic äuöot ein ÖJottölöfterin loat, rül)mct, lobt unb prcifct ®ütt unb feine ®nabc; toie meine ^unge j^t ein anbete 3»nfle ift ^c«» botl)in im ^opflt^um ; j^unb ift fie etleud^tet. ©leid) toie ein fall 6ifejt toenn c§ glü^enb ift, fo ift§ ein anbet§ unb f)ci§ m ®ifen. Hub bo§ ift bie Söiebetgebntt , fo öom ^eiligen ©eift butd)§ äöott gefd)iel)t, ba bleibt bie ^ßctfon fammt it)ten ®liebma§en ttnb Sßefen on il)t felbS, löic fie bon ©ott gefdjaffen ift, allein, ba^ fie nu anbet§ gefinnet toirb. SÄöm. 8, 20 S)ic S3crnuitft ift bcr ©itelfeit untertoorfen, tüie olle anbcrn ßreotutcn ®otte§, ne'^mlid^ bem 9iarrenh)crf; aber ber ©lonbc fonbert ab bie ©itelfeit bom SäJcfen. S)aüib brauchte SSogcit, 35 ©djloctt unb SCßaffen, fagte: „„^i^^ betlaffe mii^ auf meinen Sogen nid)t k.""; matf fie batum ni(^t l)inh)eg. 3llfo fagen bie gottfeligen unb rec^tfc^affene ©bi^iftc" : 3J?cin Sßeib, Äinbet, ^unft, 2ößei§l)cit, ©elb unb ©ut jc. l)ilft itidjt in |)immcl; obet n)crfcn§ nidjt l)intoeg, Itjie fie e» aud^ nic^t foKen Dertoerfen, tcenn fie ©ott gibt; aber fie fc^eiben unb fonberu ba§ SBefen bon bet (Sitelfcit unb 9larr'^eit, fo bran Hebet, ©olb bleibt unb ift gleich fotool ©olb, bJcnnS eine 4o ^) B. fährt fort: Hiob hoc potuit facere corripiendo uxorem suam, cum diceret: Loqueris ut stulta; non dixit: Loqueris ut mulier, quae solet delirare, pepercit sexui. Vulgus hoc non potest. Reicere enim substantiam cum abusu est impossibile. Nam risw. *) Text: delyrare. ^) B.: Malum enim. *) B. schließt: quae tarnen uon est reicienda. Ratio et omnia dona alia sunt in piis quam in impiis, sermo, lingua, iudicium etc. 9lr. 2939 a. 2939 b 26. bi§ 29. ^onunt 1533. 107 ^ure tröget, aU ein fromm, jüd^tig SSJctb. 3)er §uren ßeib ift eBctt fotool ©otteS ßrcotur al8 einer e!)rlid^cn 3J?atronen. 3llfo fott man bic ©iteifcit unb hai ^'iorrenhjerf abfonbern nnb toeg f^un, nid)t bai SBefen nnb bie ©nbftonj ober grcotur, bon ®ott geft^affen nnb gegeben. §tob l^ats fönnen tl)nn, ba er fein 2öcib nnr ftrofete: „„2)u"", fprad^ er, „„rebeft h)ic$*o6a, lo 5 ein 9torrin."" ©ogte nici)t: 2)n rcbeft toie ein Süeib, ba^ bn ))flegt jn narren; berfd^onetc be§ ©efd^ted^t». ^Iber ber ^pöbel nnb ber größte .g)aufe fann ba§ nidjt, benn er tabelt unb bers lüirft baä Söefen ber ßreoturen jugleid^ mit bem 9Jiipraud^ ober @itelfeit; Joeld^§ nid^t red^t ift, benn ba boö @nte nid^t U)äre, fo fönntc ba§ 33öfe and) nid^t fein. 2)abon ber ^eibe 9tri= ftotelc§ faget: SBag böfe ift, bai lonn mon nid^t mißbrauchen, toeil e§ ®ott berboten ^at 3U 10 t^un; fonbern h)a§ gut ift, ba^ mi^rand^t mon ju ©ünben unb ©d)anben toiber ®otted ®ebot nnb aSiUen, ber c§ gut unb jum guten S3raud) gefdjaffen t)ot. Sllfo ift ©itelfeit nnb SJlifebraud^ in eim guten SBefen unb ©reoturen, bie braud^t man nidjt red)t, ba fie boc^ on it)nen felbö gut ftnb. 2)a§ maä)t bc§ 3Jlenfd^en berberbte 9?atur burdj bic ©rbfünbe. Sllfo ift bie Vernunft unb alle anbere ®aben beibe in ©ottfeligen unb ÖJottlofen, ober ungleid^er JEBeife unb 3Ha%i, 15 nod) bem fie neu geborn fiub unb bom '^eiligen ®eiftc regiret toerben ober nid^t." 2939a. (Cord. 1226; Zell. 452) Ego Erasmum semel liberabo a siispi- cione, qua putatur Lutheranus esse. Fidem enim vere^ Ronianatn habet et credit, quod Clemens papa. Truncus est papisticus credens, quae vult papa. Ridet tarnen apud se omnia. In dialogo, quem inscripsit Puerperal, videtur 20 Ingenium eius et fides. Deum, si res curaret, dicit stultum, impotentem aut iuiquum esse, quia non regit orania in terris secundum völuntatem suam. @§ l^eift abtx: Pl[acuit Deo per stul[titiam sal[vos facere credentes. i.jror.1,21 2939b, (B. 1, 278) NuUam enim ' habet fidem nisi ipsissimam Roma- nam fidem. Eadem credit, quae Clemens papa. Liberabo cum a suspicione 35 apud^papistas, quod non sit Lutheranus, sed truncus papisticus omnia cre- dens, quae papa vult, et econtra eadem irridens. Legite dialogos ipsius; ibi observabitis Ingenium eius depictum. Qui in Deo oflFenditur, quod res humanas non curet, quia aut stultus esset aut inipotens aut iniquus, qui non omnia gubernaret in terris ad suam völuntatem. @§ ^etft aBet : Placuit Deo i- ^'>^- *' 21 30 per stultitiam salvos facere credentes. Walch NA. 1074, HO; 1940. FB. 3, 410 (37, 110) eta§mu§ ift ntd^t luf^erifc^, fonbern ein ^3a))iftifd^ SBlodö unb ©pötter. (A. 410; St. 342b; S. 315) „@ra?mu§, Äod^Iöffel, @dE unb onbere bergleid^cn "^aben ein anbere ©prac^c benn id^. @ra§muö ift ein gottlofer 5Jienfc^, f)at feinen ®lauben 35 benn eben ben red)ten römifd^en ©tauben, glaubt eben ba?, ba§ ^ßopft 6Iemcn§ glaubt. 3d^ toiH iijxi ein 9JJal bon bem Slrgtoo'^n erlebigen bet) ben ^opiften, bofe er nid^t Uitt)erifd^ ift, fonbern ein popiftifd^er ßlo^, ber 9lHe§ glaubt, h)o§ ber 5ßopft h)iß, unb bod^ 3ine§ bertad^t nnb treibt fein ©efpött brou§. Sefet fein gottlofen 3)ialogum, ba toerbet 3^r fein ^erj fein abge= malet fel)en, baß er fidö an ®ott Srgert in bem, ol§ foUt er fid) unfer unb meufd^Iid^er 2)ing 40 nid^t onne^mcn, frage ntd^t§ bornoc^, U)ie e§ gel)et. 3)arau§ er benn »iU fd^ließen, ba^ ®ott enttoebcr ein ^^lorr muß fe^n ober o'^nmäd^tig ober ungered)t, ber nid^t 2ine§ ouf @rben regieren *) Wrampelmeyer : — vere. ^) Erasmi Opp. 1, 766 ff. ') Mit enim verknüpft B. unsre Nr. 2939^ an das in B. vorhergehende Stück über Erasmus, unsre Nr. 3039 (Cord. 1338). 108 f)ie ©otnmlung bon Äonrab ßorbatuS. 9lt. 2940— 294:2a fönnc mä) feinem aBtßeii. 6§ "()eifet abcx: „„(S§ I)ot Ö5ott tooIgcfaUcn, iuxcfi tljötic^tc ^Ptcbigt 1. Sov. 1, 21 feltg ju modjen tc."" 1. gorintt). 1. 2940. (Cord. 1227; Zell. 452) Quod multi homines scandalizantur in sapientia Dei, quae est euangeliura, et quod non omuium ratio illumiuatur^, id eo (Zell. 453) fit, ut dona Dei agnoscamus et revereamur, et nostras vires s necesse est, ut confundantur. Nee mirandum est in multis abusura cerni et impietatem, quia in aliis quoque creaturis id usu venit. Ferrum enim bona Dei creatura, tarnen eo magis abutuutur horaines ad bellandum, occidendum quam ad Studium pacis et laboris. Ita plerunque sapientissimi sunt irapiis- simi et pauci boni. lo Walch NA. 1940. 2941. (Cord. 1228; Zell. 453) Somnium electoris nostri^, quod habuit Augustae, nunc incipit verum fieri. Mons enim, quem vidit supra ducem G[eorgium cadere, caesar fuit; iste nunc ruit, et ideo d[ux G[eorgius se humiliat principi nostro. i5 Walch NA. 539, 10; 1940. FB. 2,261 (16,10) flurfütft .^onfc§ a" ©odjjen 2;tnum. (Ä. 218; St. 41)lb; S. 448»') '^odox SRattinuS ßut^cr facjete ?lmio 1531, „ba% fiutfüvft ^oliaitit? jlraum, beit er unter bem SJtetd^Stnge 3U ^luggburg ?lnno 1530 ^(ittc gcijobt, toärc toaljx toorben. S)enn et ^otte im Slroum gcfel)en, bn& ein gTofecr, \)o1)ex Sßerg ouf tl)m toäte gelegen, iinb -^erjog ©eorg ju ao ©ac^fen toore oben ouf bem 33ergc gcftanben ; aber ber 33erg Wax eingefnßcn, unb Jpetjog ®corg tuüi; 3U it)m Ijerob gchJaljet." Unb fagctc S). Suf^et: „S)er SBerg tuäie bcr ^oifer, barauf fc^etc '&£i^äog föeorg alle feine f)offnuug unb SScvtrauen; aber ber SScrg gelje ein, benn beä Äntfcr§ ®nobe gegen it)m fei nidit me'^r fo gtofe, nl^ fie 3UD01; gctuefen. 2)oriim fo bemüt^ige fid^ j^t ^eraog ©eorg gegen unferm gnäbigften §exrn unb '^altc fic^ freunblic^ 3U it)me.* •^b 2942 a. (Cord. 1229; Zell. 453) Sentiunt^ se errare, sed nolunt se videri errasse, et hoc est principale eorum argumentum: Nemo ex verbo, quod praedicant Wittenbergenses, fit melior, ergo ipsorum* doctrina non est vera. Non sufficit tantum euangelio credere etc.^, (Zell. 454) sed relinquere uxorem, uon habere propria^ etc., et ita redeunt ad iustitiam propriam ueque possuut 30 discernere inter semen, quod cadit in petram etc.' et in^ terram bonam, ueque distinguunt inter zizania et triticum. Stultissimi sunt, quia^ ex *) Luther kommt in diesem Stück noch einmal auf das in Nr. 2938 behandelte Thema zurück. *) Kurfürst Hans? Oder der regierende Johann Friedrich, der als Kurprinz 1530 mit in Augsburg tvar? Unsre Rede fällt in den Januar 1533. ') Vm' Sentiunt stellt gestr.: Augustanorum catechismus cum nostro non convenit. Das ist der Anfang von Cord. 1230; B. hat die beiden Stücke in der Tat in umgekehiier Reihenfolge. Cord. B.15: + nostri adversarii. *) Co^'d. B.: Igitur eorum. *) Wrampelmeyer : — etc. ') Cord. B. fährt fort: existimant esse perfectiouem euangelicam, bnb bie armen leute non possunt discernere usw. ') Wrampelmeyer: — etc. *) Cord. JB.; inter. «) Cord. B.: qui. «Rr. 2942 b. 2942 c 26. Bi§ 29. 3fonunt 1533. 109 fructibus ^ volunt verbum seu ^ semen iudicare. Est tarnen euaugelium Köm. i, ig potentia Dei ad salutem' credenti.* (Cord. 1230) Augustanorum catechismus ^ cum Dostro non convenit. Primum enim praeeeptum faciunt ex promissLione euangelii: Ego sum Dominus 5 Deus tuus, quasi haec verba praeeeptum essent. Euaugelium promittit; lex imperat et iubet. Ita impiissime distinguunt orationem dominicam in tres partes seu petitiones ^ spirituales et quartam panem nostrum ult^imam ponunt. ßl^riftug ]§att bie orbnung'' md§t rec^t getüuft. (Cord. 1231) ßucerus aperte** fatebatur se non credere verbum Dei 10 esse, quod non suscipiatur ab homiuibus; ideo respondebam illi secuudum prae- (Zell. 455) ceptum non esse verbum Dei, quia non servaretur ab impiis, quia non credunt esse Deum. Ita illuduntur a Sathana in sua sapientia. 29421). (Cord. B. 3P) Verbum^ ex fructu iudicare volentes. Multi insaniunt et falluntur f(3§tt)etmexet), qui verbum Dei ex auditorum fructu 15 volunt iudicare, quia verbum non fit ab omnibus. Ipsi claraitant: Vuite- bergae nihil meliores fiunt ex praedicato verbo. äßeil bte leutte nid^t frommer tuerben, fo mufe bic l^er nid^t red§t fein! Ideo dicunt: Non sufficit euau- gelium audire, sed oportet nos uxorem, (Cord. B. 32) liberos relinquere, pileum et griseam tunicam gestare et pro})riam iustitiam eligere. Haec est iustitia 20 Vera (aiunt), et ita spernunt verbum Dei, quia non in omnibus affert fructum. 2942c. (B. 2, 34) Augustanorum catechismus alius est distinctione a uostro. Primum praeeeptum ex promissione: Ego sum Dominus Dens tuus etc. ordinant, quasi haec verba praeeeptum essent, ubi Deus legem suam ordinavit, priusquara euaugelium promitteret. Ita proterve distinguunt 25 orationem dominicam in tres petitiones spirituales, quatuor temporales, al§ 6^riftu§ bie orbenung nid^t rcd^t geteuft l^ette. Miseri sentiunt se errare, sed errasse videri nolunt. Nam hoc principale eorum argumentum est: Verbum non ab omnibus fit fide (inquiunt); Wittenbergenses nihil meliores fieri ex praedicatione. SCßeil bie leutte nid^t fromer teerben, mu^ bie lel^re nid^t red§t 30 fein. Ideo non sufBcit euangeliimi, sed uxorem relinquere, pileum et tuni- cam griseam gestare debemus. Miseri ruunt iterum in iustitiam propriam, qui illam inieixeiav non habent, quod discernere posseut inter semen cadeus in petram et terram bonam, zizaniam et triticum. Stultissimi verbum ex fructu iudicare volunt. Nam euangelium tantum est potentia ad salutemMöm. i,i6 >) Cord. B. : fructu. *) Cord. B.: vel. ») Card. B.: + omni. *) Hi^' schließt Cord. B. 15. Im Text steht noch gestr. ; ßucerus apte fatebatur se, das ist der Anfang von Cord. 123J. ') Über den Augsburger Katediismus vgl. Luthers Brief an den Hat zu Augsburg, 8. August 1533. de Wette 4, 473; Enders 9, 331, Anm. 2. Vgl. auch J. M. Reu, Quellen zur Gesch. des Katechismus -Unterrichts 1 (1904), 451 u. 766. Die 7 Bitten sind als 4 gezählt: 1 — 3 = 1, 4 = 2, 5 =^ 3, 6 u. 7 ;= 4; das sind 3 geistliche Bitten (1,3, 4) und 1 leibliche (2). •) Text: petiones. ') Text undeutlich. *) Text: apte; verbessert mit Wrampelmeyer. ») Cord. B. 31^ steht B. rüüier als Cord. 110 2)ic ©ommluno t)on Äonrnb 6otbotit§. 9ir. 2943 a. 2943 b credenti. Ita ßucerus ingenue fatebatur se non credere hoc esse verbum Dei, quod ab hominibus nou susciperetur; cui ego respondi: Ergo seciindum praeceptum uon est Dei praeceptum in impiis, qui nomine Dei abutuntur, qnia uon credunt esse nomen Dei, cum tarnen etiam ad impios pertineat. Ita sua sapientia confusi a Sathana illuduutur. s Cord. B. 15; Walch NA. 413, 25; 1940. FB. 2,88 (11, 25) S3on bem ßotcd)ijmo gcbrucft 311 ?liig§burg. (A. 163; St. 22b; S. 23) „^laä) bem ^Jteidjötage Sltino 1530 ba toaxb gebrudtt 311 9lug§0in-g ein i?oted)ifmu§, ber ift 90t onber§ benii ber unfer. ßtftltc^ machen fie nu§ btejet 3]ert)cifeung „ „^d), bet ^ixx, bin bein @ott" " k. ein ßJebot, glctd) aU \mxcn biefe 2Cßort ein öJcbot, ba ®ott fein ®efe^ geben toollte unb ha^ @uange= 10 lium bcxt)ie§. 5llfo t^eilen fie aiiä) bnä Söater Unfer in brei SSitten; bie bierte, aU „„unfer täglid^ ' SBrob gib unä f)eute"", fe^en fie anlegt. 6f)riftu§ mufe bie red)te Orbnmig nid)t getüu^t f)nben! S)ie S3uben fü'^Ien tnol, ha% fie irren, lüoKen aber nid^t bafür angefe^en fein, bafe fie geirret t)aben. S)enn ba^ ift iljr fürneljmfteä ^trgunient unb ©runb, barouf fie fteljen, ne!)mlid) nad} bem Sßort unb ber Se^re tf)ut man nid)t, fprec^en fie, benn fie, bie SSittenberger, hjerbcn 15 nod) ber ^ßrebigt nid)t beffer, unb tweil bie Seute nidjt frömmer hierben, barnm muffe bie ße'^re nid^t redöt fein. ®er!^alben ift» nic^t gnng, ha^ ©nongeUnm '^ören, fonbern man mu§ oud) SCßeib unb Äinb berlnffen, einen $nt unb gronen 9{od trogen, fagt ^fiodibar önberö ßorlftabt; foflen olfo auf i^re eigene 65ered)tig!eit. S)ie Äunft unb 9JJiIberung "^oben fie nid)t, ba^ fie tüüfeten 3U unterfd)eiben unter bem 20 ©amen, ber bo fällt auf ben Reifen, unb bem, ber auf§ gute Sanb fäHet, nod^ ba§ Unfraut bom aößaiäen. ^l'^, e§ ift ein grofee Jtior'^eit, bafe fie h)oIten ba^j SGÖort üu§ ben ^J'^üd^ten nrt()eilen! 2)enn ba§ ©unngelium ift eine ^raft ©otteg, bie ba feiig modlet nur bie boran glftnben. 3llfo befenncte ein ÜJial gegen mir Sßucer frei, er glaube nid^t, bafe bo§ ®otte§ SSort fei, bü% nid)t Don jbermann angenommen unb geglänbet h)irb. 3)arauf gab ic^ il}m biefe Slnltoort; 25 aSenn ba§ toolir ift, fo folget aud^, ba§ ba^j anber GJebot ®otte§ fein ®ebot ift in ben ®ott= lofen, loeld^e ben 9famen ©otteä unnü^ fü'^ren unb nii^brand)eu, benn fie glauben nid^t, bo§ e§ ©ottes yiame fei, ba e§ bodj and} bie ©ottlofen angel)et. 5llfo merben fie toeiblic^ Dom ©aton t)erfüt)rt unb bejirt unb in i^rer 2ßei§^eit jn ©dtianben." 2943 a. (Cord. 1232; Zell. 455) Ego libenter lego apologum ^ de vulpe 30 et lupo, quomodo lupus sit" a vulpe deceptus. (S§ ift fein, tuen ein fd^oltf ben anbern Betteugt önb t)6er§ fet)l tüirfft.^ Sicut etiam hoc pulchrum est equum obviam veuisse lupo et interrogatum *, quis et unde esset, et^ respon- disse se neutrum" scire, sed patrem utrunque' scripsisse in posteriore ungula; lupus legere volens illico sensit ungulani in fronte. Palpitaus autem dicit: 35 Wix Qfi\ä)iä)t reö§t, ben x^ fol ein jeger fein^ nid^t^ ein fcS^reiber. 2943 b. (B. 1, 426) Libenter lego apologum^*^ de vulpe et lupo, quomodo lupus a vulpe deceptus sit. @§ ift fein, toan ein fd^old ben onbern öBer ') Text: Apologias. Wrampelmeyer setzt mit B. ein: Apologos. Wir verbessern mit Cord. B. : apologum, denn Luther spricht ja von einer bestimmten Fabel. Vgl. Stein- höwels Asop, lierausgegehen von H. Österley 192 f.; Wendunmuth 4, 138. *) Wrampel- meyer: sit lupus. ^) Zum Sprichwort vgl. Grimm 10,217. *) Cord. B.: interrogasse. ") Konstruktion! *) Cord. B. schlecht: venturum. '') Cord. B.: — utrunque. «) Cord. B. fährt fm-t: bnb teil ein fd^reiber fein. *) lext: nid^. ") Text: apologos, vgl, Anm. 1. 9lt. 2944-2946 b 29. 3nmior 1533. lH ha§ feil tuterfft. Ita de lupo legitur: Cui cum equus obviasset et, quis esset, cum interrogasset ^, respondit^: Nescio, quis sim et unde sim, sed pater mens in posteriore uugula scripsit, quis sim. Lupus econtra nomen lecturus ungulam equi in fronte habuit, coUapsus, resipieus dixit: 50^tt gef(^id)t xed§t; 5 t(^ fol ein jeget fein önb nid^t ein f(|reiber. Cord. B. 74; Walch NA. 1940. 2944. (Cord. 1233; Zell. 455) Nos docemur' reinissLiouera peocatorum, nou licentiam peccandi. Jdeo iuste mundus est damiiatus, qui hon sancto euangelio Dei tantum abutitur in peccata*, hierum, luxum etc. 10 Cord. B. 74; Walch NA. 1940. 2945. (Cord. 1234; Zell. 456) Ecclesiasticus ^ dicit orationem piorum ett. 38, 9 raagis valere ad sauitatem infirmi quam medicorum curationem. B. 1, 63; Walch NA. 510, 1 med.; 1940. 2946 a. (Cord. 1235; Zell. 456) ©nebiger l^err«, id) teil eLh)ef Qimhm 15 tüiber ein ftein in gartten tüerffen. Hodie uatus esf^ mihi filius, novus papa; ^i)x lüolt bem armen gefeEen l^elffen^, bo^u er ge^^ort.** — Erat autem prima ^'' in nocte die lanuarii 28. Anno 33.; Paulus vocabatur. (Cord. 1236) ^dj l]ab ^^n ^Poulunt loffen nennen, ben ber .^L^ilige $Paulu§ ^att mir mQn(i§en guten ^^ ]pmä) önb orgument gegeben, ha§ id) im 20 aud)^^ ein ^on 3U el)ren al^o^^ l^obe l^eiffen tootten. Dens det illi gratiam. ^d) toxi meine ünber öerfd^iifen. 2öeld§er ein !riger fein toil, ben tüil id) §|on§ ßo^er äufd^itfen. SBelc^er ftubiren inil, ben fol 2)|octor 3iona§ önb $p!^ilip[pu§ i)Qben. Qui vult laborare, ben löil i^ äu einem paur^* fertigen. ^'^ 2946 b. (B. S, 163) Anno 33. 28. lanuarii in nocte hora prima natus 25 est Doctori Mj^artino Luthero filius Paulus. Cuius susceptores fuerunt illu- strissimus dux Joannes Ernestus ^^, Haus Loser, D[Octor lonas, Philippus Melanthon, uxor Casparis Lindeman.'"' Advenieutem loanuem Löser ita excepit: Deo gratias. ^^ töil§ ©L^er ©[noben tüiber einen ftein in *) sdl. lupus. 2) seil, equus, ') Cord. B. : docemus. *) Cfrrd. B. schließt hier. ') Aurifabers Teoct siehe unter Bei. l S. 443 Anm. 1; B. hat das kleine Stück im Anschluß an unsre Nr. 3209 (Cm'd. 1548). ") Der Angeredete ist der kurfürstliche Erhmarschall Hans Löser, einer der Paten Paul Luthers; Luthers Brief an ihn vom 29. Januar 1533 siehe de Wette 4, 436 f.; Enders 9, 272 f. Unser Stück fällt also auf den 29. Januar 1533. ■>) Cord. B.: — est. *) Text: — ^elffen; ergänzt nach Cord. B. ») Coi-d. B. läßt den folgenden Satz weg. ">) seil. hora. **) -guten übergeschr.; Cord. B.: — guten. 1*) Cord. B.: alfo. ") Cord.B.: — fll§o. ") Wrampelmeyen- : paurn. '*) Cord.B.: -j- etc. ^*) Der jüngere Bruder des Kurfürsien Joliann Friedrich. ") Margarete Lindemann. Kroker, Beiträge 20; Zwick. 74 hat nur das Folgende: Filius Doctoris natus anno 33. conipatres habuit ducem loannem @tnft, .^onS Si,o\n, Doctoreni lonam, Philippum, uxorem Casparis SinbenorS (sie). 112 3)ie ©ommlmig Don fionrab 6otbatu§. 9lt. 2947 a. 2947 b gattten iDerffen. Hodie natus est novus papa; ^tfx hjollet bem armen gefeEcn ^elffen, bai^U er gel^öret. — Baptizatus est autem infans in arce ex pelvi. Deinde compatres suos habuit convivas, et ego^ mensae servivi. Amicissime confabulati sunt, et inter alia haec quoque dixit ÜLOctor MLar- tlnus Lutherus: ^ä) tjobt meinen fon loffen 5poulum ^eiffen, benn ber ^eilige 5 $PquIu§ l^at mir mand§ gut argument Dnb fprud§ gegeben, ba^ iä) t!^m töol nod^ einen alfo ^eiffen tüolte. Dous det illi gratiam. ^^ Idü meine ünber, hjil @ot, t)erfd)itfen. äBelc^er ein !riger tuil fein, n)il iä) §an§ £o|er ^u|d§i(fen. SBeld^er ftubiren h}il, ben fol S)octor ^ona§, ^^iUppu§ l^oBen. Qu! vult laborare, ben \ml iä) ^u einem pauxtn fertigen. 10 Cord. B. 74 b; Zwick. 74; Walch NA. 1940. 2947 a. (Cord. 1137; Zell. 457) Rex Galliae et Angliae a papa defece- rnnt, et caesar ei rursus pedes osculatus est.^ Qui voluntatem caesaris bene intelligit, ben U)en i'^m ber !e^fer bic fuffe fuffet, mu§ ber Bapft ben fe^fer iütber^ \)lin ax^ letfen. Sunt autem illi duo reges Lutheraui in accipiendo, 15 non in* daudo; sua quaerunt, non quae sunt Dei. 2947 b. (B. 2, 323) Hans Löser ^ attulit nova: Caesarem iam denuo papae pedes osculatum et concilium ab eo exigere, regem Galliae et Angliae a papa defecisse. Tune respoudit Doctor: Papa bene intelligit caesaris voluntatem; ttjon i!^m ber !eifer bie füffe Üiffet, fo mu^ er il^m borgegen 20 tutber im morfee letfen. SOßenn e§ ^u einem national concilio !ompt, tuno actum est de Germania; orietur enim schisma. Rex Galliae et Angliae sunt Lutherani in accipiendo, non in dando; quaerunt sua, non Dei.^ — Deinde Christophorus de Gross'', honio pruden- tissimus et facundus, multa dixit de rege Galliae, qui uunquam sincerus 25 fuisset erga papam, semper restitisset, et nunc occasione per euangelium arrepta sese illi opponere. Recitavit etiam quaestionem ducis Saxoniae, in Colonia scilicet^, an opus sit Roraanorum rege vivente imperatore? Ad quae cum sex electores varie per suos ordines respondisgent, Ferdinandum^ vero ipsum pro se respondisse se cum summa molestia hanc coronam suscipere, 30 cum ante satis habeat negotii in suis regionibus gubernandis, quibus satis- facere non possit, sed fratris^** sollicitationibus se persuasum tandem in illas molestias consensisse, illudque non novura, sed consultum esse Germaniae, ut haberet dominum, nam agente imperatore in Hispaniis opus esse imperio ') Lauterbach. *) In Bologna. *) Cord. B.: toiebetuinb. *) Wrampelmeyer: — in. *) Vgl. S. 111 Anm. 6; auch Nr. 2947 wird noch auf den 29. Januar 1533 fallen. •) Diesen einen Satz sieht Awifaber zu Nr. 4124 ; der Best von B. fehlt in FB. ') Christoph Groß, auf Trebsen, ein Bruder der mit Katharina von Bora aus dem Klosteir Nimbschen geflüchteten Ave Groß, Amtmann in Beizig, 1533 einer der Visitatoren im Kur- kreis, später Amtmann in Wittenberg. *) Bei .der Wahl Ferdinands zum römischen König, am 5. Januar 1531. *) Konstruktion ! i") Karls V. *Rt. 2948 a— 2949 29. aionuat bi« 9. gfeBtuat 1533. Hg capite, et tandem conclusit: 3ötr ^alim barfur, ha% fte, fo bartDtber reben, htm l^eiltgcn 9{ömifd§en xdä) toiber gut nod^ e'^xc muffen gönnen, et contra hanc coronationem Joannes Fridericus loco patris sui sua praesentia per Hansen de Minckewitz per 10 dies constantissime locutus est et abiit per- 5 iuros reliquos electores relinquens. Cord. B. 75b; Walch NA. 1264, 50; 1940. FB. 4, 213 {45, 50) Äaifer füffet bem 5)5opft bte gfüfee. (A. 481b; St. 488; S.445b) §. ßöfer hxaä)te 3"t""9/ ^«fe ber Äatfct nod^ ein 'ülal bem ^^apft bie ^üfee gefüffet ^ätte unb begetjrte ein ßoncilium Don if)m; gronfreid^ unb ©ngelonb mären öom ^popfte abgefallen. So 10 fptad) 2). 3JJ. 8. : „Ser 5Papft üerfte^et beä fiaijer§ Söiüen unb 3JJeinung tool. SBenn if)m ber ßatjet bie güfee lüffet, fo mu§ er i:^n toieber bagegen im ^inttxn ledfen. Sßenn e§ äu einem ^iationalconciUo fömmt, fo ifiö mit ®eutf{!^lonb gefc^eljen; benn e§ toirb getoi§ ein Schisma, ©poltung unb ^toiefpalt toerben." 2948 a. (Cord. 1238; Zell. 457) Nata lege nascitur fraus legis. Quem- 15 admodum servus quidam fecit compulsus a domino suo semper buccas implere aqua, quam rediens e cella vinaria evomeret in signum se vinum non bibisse; qui cyathum aquae in cella Habens vinum bibit et buccas rursum aqua implevit, testificans se ad hanc fraudem compulsum a domino venisse. (Cord. 1239) ßoöent ift in meinem Mber^ bo§ fterdfte getxantf; cum 20 enim multi eum bibant, no(^ öBertueret ein f^unnen !ot)ent bre^ t)a| Bier. 2948b. (B. 1, 425) Lege lata fraus legis nascitur. Recitavit historiam cuiusdam avari oeconomi, qui servum suum vinum e cellario affe- rentem coegit, ut, antequam descenderet, os aqua repleret, reversus iterum expueret, ut illius fides cerneretur. At servus in cella cyathum aquae habuit; 25 semper aquam expuens vinum bibit aliamque aquam hausit, quam coram domino expuit. Dixitque servus se nunquam voluisse bibere vinum, nisi motus fuisset domini sui avaritia. Respondit Martinus Lutherus : ^^ft tUQtUd^ IDQX, bex tofent ift in met)nem leüex ba§ ftextfefte getxende; plures sunt ad illum potum destinati, no(^ öBextoexet eine tonne !ofent öiel fo^ bier. — Ita 30 accidit avaro domino, qui semper caseo ascripsit: Gloria patri et filio etc.; servus ascripsit: Sicut erat in principio etc. Walch NA. 1940 und 1942. 2949. (Cord. 1240; Zell. 458) Cum semel di[cerem omnes^ Italos mirari, quomodo Germani tam longaevi possent vivere in tanta ebrietate, respondit' 35 mihi quidem hanc causam esse, quod alter alterum obligans ad aequalem potum semper diceret: 3)a§ gefegne* bix ©Ott! Sed Dens est, qui solus non irridetur, licet tot sint, qui eum rideant. Walch NA. 1942. ^) Lies: fetter; Wrampelmeyers Verteidigung von felbet ist mißglückt. '") Wohl Cordatus, der ja eine Zeitlang in Born war. Wrampelmeyer S. 14. ') Wrampelmeyer: — respondit. *) Wrampelmeyer: gefegnet. »ut^erS äBetle. Xifc^reben 3 8 114 Die ©ommtung tooti flonrob 6orbotu§. 9lr. 2950— 2953 b 2950. (Cord. 1241; Zell. 458) Papistae, quod parens amplius non singu- lariter appellaret filium factum sacerdotem, ex hoc diclo probaverunt Davidis: !ßf. 110, 1 Dixit Dominus Domino meo. Simile dicitur de quadam raatre, quae die Gregorii^ iussit ad scholas portare filiolum et. dixit: SÖßte'^ toixb e§ mid^ ^0 l^art ontotnen, bo§ iä) mein ^enfti^en ^f^x tnu| l^eiffen! Non minor fuit & sapientia, quam illa probatio habet. Walch NA. 1942. 2951a. (Cord. 1242; Zell. 458) Melancholia nihil aliud est in scrip[tura quam tristitia incarnata et Stimuli Diaboli, quibus hinc inde vexamur. Ideo diligentissime prohibeutur in scriptura. Hac causa dicit (Zell. 459): Crede lo ergl^en önb freimutig prebigen ober lefen. 10 2954b. (B. 3, 108) Auditores non verendi aut respiciendi etc. D[octor Caspar ^ dixit ad Philippum se aegre ferre illius praeseutiam in sua lectione. Tunc dixit Martinus Lutherus: Neque ego eum libenter habeo in meis lectionibus, aber iä) fd^loge ha^ creu| bor mid§ bnb bentfe: ^!^ilippu§, 2)[octor 3iona§, ^ommcr finbt nic^t brinnen, bnb la^ mid§ buntfen, ha^ !ein 15 üuger auff ber cathedra fte!^e bann iä). Cord. B. 15; Walch NA. 691,27; 1942. FB. 2,437 (22, 147) Qfur &iUf)xten prebtgen ober lefen. (A. 274»»; St. 276; S. 254i>) ®octor ßreujigcr fogte ju 3JJ. 5ßt)ilip., „„et fet)e t()n ungern gegenwärtig in feiner Sectton.*" 2)0 fprod^ 2). ÜJl. S.: „3fd) ^^^ i^n Qud^ ni^t gern in meinen öectionen unb 5ßres 20 bigten, ober xä) fdjtage bo§ ßreuje für mid) unb benfe, 5p^iltpp, 3iona§, 5ßommer k. fei nid^t brinnen, unb lo§ mid^ bünfen, bo§ fein Älüger auf ber ßonäel ftet)e al» ic^." 2955a. (Cord. 1246; Zell. 460) Fatale*' est omnes pastores in Lochaw' fieri schwermeros. Michel Stiffel ^, vir pius, tarnen in hanc persuasionem venit se Angelum esse septimum, qui divina sua revelatione praeveniat diem Dff. lo, 7 25 extremum; er i^obe bie ipofaune septimi Angeli, certus, quando sit ille dies venturus. Ideo supellectilem suam gratis a se donat hominibus, quod ultra sibi non sit necessaria. 2955 b. (B. 1, 89) Fatale est pastores ecclesiae in Locha fieri schwer- raerios. Michael Stieffei, vir plus et doctus, incidit tandem in eam opinionem 30 et persuasionem se esse Angelum septimum, qui divina sua revelatione Dff. lo, 7 *) Cord. B.: + olttjeit. ^) Text: Lectori; korrigiert nach Cord. B. ') Text: auffe. *) Der Text von Cord, schließt hier; der folgende Satz steht nur in Cord. B. ') Kaspar Kreuziger wurde allerdings erst am 17. Juni 1533 Doktor, aber Kaspar Linde- mann kann hier ja nicht gemeint sein. •) Aurifahers Text siehe unter Nr. 2756. '') über Franz CHinther, Stiefels Vorgänger in Lochau, siehe Enders 2, 36. *) Übet' Michael Stiefel und seine Prophezeiung des Weltuntergangs siehe Köstlin 2, 323 f. Seine Schrift war schon 1532 erschienen, und LufJier hat nach unsrer Nr. 2959 schon Anfang des Jahres 1533 versucht, den Freund von seinen Phantasien abzubringen. Unsre B^de fällt in die ersten Tage des Febi-uar 1533, siehe Nr. 2946: 29. Januar 1533 und Nr. 2957: 9. Februar 1533. 8* jjg f)te ©ommlung Don Äoiirab 6otbotu8. 9lr. 2956— 2957 b extremum diem praecedat, er '^abc bie pojaun septimi Angeli. Et praedicit Omnibus horis venturum. Suos libros et supellectilem aliis largitur quasi non amplius necessariam. Walch NA. 1334, 3 extr.; 1942. 2956. (Cord. 1247; Zell. 460) Martinus signifieat militemi, Philippus 5 equitera, Elizabet requiem, Magdalena turrim; Petrus ift ein tüUnberU(^er naitte. B. 1, 137; Walch NA. 1942. 2957 a. (Cord. 1248; Zell. 460) Etiamsi mihi hac hora moriendura esset, nihil aliud commendarem amicis meis, nisi ut diligentissime post swattö.6,s3mortem meam verbum Dei tractarent. Primum enim cum reg|^num Dei sit lo quaerendum, non est cura habenda nobis morientibus de uxoribus nostris^ et^ liberis; istud continget*, (Zell. 461) quod sequitur: Omnia adicientur vobis. Si enim nos agnoscit ministros suos, non deseret nos Dens; si nos non deseret^, quomodo oblivio eum capiet nostrorum? Sumus autem ministri eius, quia baptismum eius^, euangelium, sacramenta, parentum et w magistratus oboedientiam praedicamus et omnia, quae sunt ex verbo et institutione eius'', sola commendamus. Esto^ peccatores simus^ et nostro miuisterio non satisfaciamus, bo(^ )t)if[en tüir remiss^ionem peccatorum botu'ber 3U betfen.^" 2957 b. (B. 3, 164) Die 9. Februarii D[Octor MLartinus Lutherus in 20 funere D[octoris Torgau ^^ in templo vertigine correptus est, ita ut vix in domura D[octoris lonae veniret; sed cum ad se rediisset, dixit: NoHte tristari, etiamsi ita extinguerer. Hoc commendo vobis, ut post me diligenter verbum Dei tractetis. Haec vobis praecipua sit cura, euangelii praedicatio, plus ajifltti). 6, 33 quam uxorum et liberorum. @§ ^etft: Primum quaerite regnum Dei etc. 25 Nam si Dens nos suos ministros agnoscet, non deseret nos; si baptismus, euangelium, sacramenta, magistratus, parentum oboedientia Dei ordinationes sunt, tuuc certo scimus, quod simus ministri Dei, quia nihil nisi illa prae- dicamus. Ideo nos vere pro suis ministris agnoscet. Esto interim pecca- tores simus et non satisfaciamus officio, bo trotten toix remissiouem pecca- so torum öBetbeden. Cord. B. 75 ; Walch NA. 1942. •) B. töricht: quietem; wohl verlesen aus dem folgenden: equitem; im übrigen stimmt B. mit Cord. B. ganz überein. *) Cord. B.: — nostris. *) Gord.B.: vel. ♦) Cord. B.: contingit. ») Cord. B.: + Deus. •) Cord. B.: — eius. ') Cord. B.: — eius. *) Cord. B.: Etsi. *) Cord. B.: sumus. '") bedfen übergesehr. über gestr. bendfen; Cord. B.: bendfen. ") Der Doctor Torgau oder Torgensis is< der wittenbergische Jurist Matthäus Beskau, Stiftsherr (Canonicus) und Bechant an der Schloßkirche. Vgl. N. Müller im Archiv für Beformationsgeschichte 6 (1909), 278, Anm. 4; 293 u. ö.; Spalatins Annalen bei J. B. Mencke, Scriptores 2, 625. 9lt. 2958 a— 2960 b 9. gfebtuor 1533. 117 2958a. (Cord. 1249; Zell. 461) ^ft^ bog nid^t ein tro))ff, haUin l)au^ 3U äBittemfcerg selaufft l^ott ömB 80 fl. önb tütl§ ömb 400=^ öertouffen? An nou plus satis esset 150* vendere? 2Bil* muffen excommunicationem iülber anxi^tm etc.^ 5 29581). (B. 1, 29) Civis quidam Witebergensis, ein olttct gcfcl, doraiim emit 30 florenis, quam cum diu possedlsset nee quidquam in ea aedificasset, 400 florenis eam vendere voluit aestimans se quatuor vaporaria elocare et (juotannis 20 florenos accipere. Respondit Martinus Lutherus: Söiel htX tro^ff faule Balten gelegenen güttern gleid^ ödsten? Si ita perseveraverit 10 contuniaciter, excommunicetur a christianismo, önb gebende nur niä)i, bog et im l^imel gebore. Plus satis esset, si 150 florenis venderet. Et si deinde eniptori alicui vendere voluerit, excomraunicabo eum. ^axi mu§ excom- municationem tütbcrumb auffrt(3§ten. Cord. B. 75; Walch NA. 611, 1 extr. ; 1942. 15 3959. (Cord. 1250; Zell. 461) Cum ad fictam ratiocinationem suam, quam prophetiam® dicebat, respondissem Stiffelo'' et argumenta arguissem seu potius (Zell. 462) opinionem eins de septimo Angelo, quem se esseOff. io,7 volebat, et subscripsissem me literis meis: Martiinus LutheLrus D., faciebat mihi ex unica litera D: Dele; delere enim me vis^, adeo propitium habeo 30 Sathanam. Walch NA. 1942. 2960 a. (Cord. 1251; Zell. 462) Miro modo contigit sacramentum Christi sub una specie ordinari. Et ego nunquam legi, ubi, a qua persona vel qua occasione fuerit instituta. In concilio quidem Constantiensi primum editi 35 sunt canones, sed in illis nullam rem maiore laude evehunt quam bie lob= Ii(i^e gettjonl^eit. 2960 b. (Math. L. (66)) Mira^ res est^", quomodo Sathan unam speciem ordinaverit, nam*^ non memini me unquam legisse, quando, ubi, a qua per- sona et^^ qua occasione mutaverint.^^ In concilio Constantiensi tamen pri- 30 mum canones facti sunt, ubi nihil gloriatur ^* bcn bic lobltd^e gcUJOU^eit. B. 3, 24 f.; Walch NA. 566, 3; 1944. ') Awri fabers Text siehe unter Nr. 807. *) Text: bem; C&i'd. B. richtig. ») C(yrd. B.: + toiber. *) Cord. B.: + fl. ») Card. JB.: — etc. •) Text: prophetia. ') Vgl. S. 115 Anm. 8. Luthers Brief an Stiefel muß in den Ausgang des Jahres 1532 oder in den Januar 1533 fallen; er ist nicht erhalten. ») seil, inquit. •) Math. L. hai das kleine Stück als Schluß von Luthers Brief an Oswald Lasan, Enders 9, 39 ff. '«) B.: Mirum est. '^) B.: Ego. i*) B.: vel. »») B.: mutatum sit. **) B.: gloriantur. 1X8 2)te ©oramlung bon Äonrob 6orbatu§. 9ir. 2961a. 2961b FB. 2, 296 (19, 3) Soll einer ©cftalt. (A. 229; St. 196; S. 183) „äßunber iftä«, fprac^ 2). 9Jl. Sutl^er, „tote ber ©atan eine ©eftalt be§ ©actament§ in bie ßitd^e brockt unb georbnet 'ijat; id) toeife mid^ nid)t p erinnern, ba^ id) gelejen t)ätte, toie, hjo, Don toem ober ou§ h)a§ Urfai^en, Occaflon unb ©elegen'^eit e§ geänbert fet). 2)od^ ift§ erft auf bem ßoncitio ju Äoftni^ georbnet unb geboten toorben, bo rühmen fie nid^t^ benn bie löbliche ®eh)ot)nt)eit." 5 2961a. (Cord. 1252; Zell. 462) Magistratus et iuristas oportet austeros esse et necessario peccare, quia, cum sint personae publicae, plus aut minus officium suum administrant, quam debent. Et id eis contingit, quod optirais artificibus, qui, cum artera (Zell. 463) habeant operandi, inepta tarnen habent instrumenta, cum quibus ars ipsorum versatur; velut faber ferrarius, bei* ein lo fd^artenS pe^l ^ot, omnem vel multam saltem operam artis suae perdit. Ita etiam ipse magistratus sit bonus et a Deo institutus, privati autem, quibuscum res est magistratui, sunt pravi; multa mala facit. Non secus fit praedicato- ribus, si quid a verbo aberraverint vel ad affectus suos concesserint tracti illa raaxima malitia et ingratitudine ^ plebis. i5 2961b. (B. 1, 302) Reges et magistratus in politicis functionibus necessario peccant, ideo maxime opus habent remissione peccatorum, quia suas functiones publicas non possunt absolute praestare. Privata autem per- sona est causa illius mali, quae est peccatrix. @lei(^ al§ tt)On einer ein fd^arttg 16eil "^ot, bo DetterBet er aHe§ nttt, tt)Q§ er fjtuti, ita cum privata 20 nostra persona corrupta sit et peccatrix, publicam personam peccare necesse est, sive pervenerit ad verbi ministerium sive ad magistratum. S)ie fünft aBer !an bnfer |)erröott, ba§ er BuBen mit BuBen ftroffen !on. Walch NA. 1220, 7; 1944. FB. 4, 162 (44, 8) SBot)er e§ lomme, ba| bie Obrigf eit f ünbiget unb Unred^t as tt)ut. (A. 467; St. 478; S. 435^) 3)octor 3Kartinu§ Sutt)er faget: „2)ie @rfa^rung Be3euget§, bo§ bie Dbriglcit unb Sfuriften oftmals böfe fe^n unb ubel l^auS^alten unb il^r 5lmt unb toelt: lid^ 9{egintent ot)ne ©ünbc nic^t ou§ricf)ten, unb i^rem ©taube, ben fie aU publicae personae fü'^ren, nicf)t lönnen gnung tt)un. S)aö ift benn bie Urfodie, bafe bie Obrig!eit aud^ eine ?ßrit)at= |)erfon an i{)r ^ot, biefelbige ift fünbt)af tig, ftedt in bieten ©ebredjen unb ©ünben ; barüm rid^tet 30 fie fo biet 3Söfe§ on unb t^ut Unrecht. @leid^ aU toenn einer ein fd^ärtig Seil ^at, bo ber= berbet er SlHeg mit, h)o§ er barmit t)äuet. 3ftem man faget auäj, ba^ böfe Simmerleute mod^en grobe ©pSne. 35rüm, toeil unfer ^^ribat^erfon eine ©ünberin unb burd^ bie ©rbfünb ganj unb gor berberbt ift, ber'^alben fo berberbet fie bie publicam personam auä), bo§ fie bi§h)eilen biet tlnredl)t§ f^ue, eö fomme einer gleicl) inö ^rebigtamt ober in bie toeltlid^e 9legierung. Söietool 35 unfer §err ®ott bie ßunft aud^ fann, ha% er oft burd^ böfe 5ßerfonen h)oI regieret ober SBuben mit anbern SSuben ftrafet. ©iel^e ^, toie oud^ bie Slpofteln finb ©ünber getoefen unb grobe, gro^e ©d^älfe. ©. 5ßaului fogt bon if)m, bafe er fe^ ein Säfterer unb S3erf olger getoefen, aber er fjob Sarmtieraigleit erlangt. ©. ^ßetruS berleugnet 6l)riftum, ha^ toor ein ©tüdf S3öfetoidöt§; Suba§ berriet^ ßl^riftum 40 *) Im Text steht mgititur mit einem Strich über dem Anfang des Worts; wir setzen mit Wrampelmeyer ein: ingratitudine. ^) Das Folgende in Auri fabers Text ist der Schluß von Nr. 1288, Bd. 2 S. 26 Anm. 6. 9tr. 2962 a. 2962 b 9. bi§ 12. gfebruot 1533. 119 gor, unb td^ glaube, bte ?Pro^^eten ^obcn oud) oft gro^e gäßc gef^an unb Ijort gcftroud^clt benii fie ftnb anä) 3Jlenfd^en getoefen aU tool "mix finb, unb bou 3lbam unb @öa "^crfornmeH bic ^letfc^ unb 93[ut on ftd^ fjobcn. ^'iun tft unfev ^Jleifd) bc§ Teufels Safic^, benn gleijci^ unb S3Iut bem 2;eufel balbe jufättet; brüm '^at ber 2:eufel einen SSorf^eil toibet un§." 5 (A. 467 b; St. 480; S. 437 b) g§ nsutbe 3). 2JI. S. gefaget, bo§ eine Cberteit on einem Ott fid) gerü'^met "^ätte lijxn aufgelegten ©d)a^ungen, bafe fein 5!J?a§ fo Heine toäre, er ^öttc eine ^anb tioU ^Pfennige ^erouBer gemeffen. 3)orouf f^Jtod^ 3). 501. 8.: „®ott '^at i^m oud^ biefen ©egen brübet gejproi^en unb il^me in bie Jgjonb geblafen, bo§ tf)m bie ^Pfennige toie j^cbern alle finb ton einanber geftoben unb geflogen." 3Jleinete, ba^ fein ©ebei'^en nod) ®lücf 10 bc^ biefer ©ci^o^ung getoefen hjare. 2962a. (Cord. 1253; Zell. 463) Intolerabilis est papatus, quia non tan- tum sibi arrogat papa, quod caput sit universalis ecclesiae, (quod utcunque ^ ei concedi potuisset) sed supra ^ hoc arrogavit sibi autoritatem supra ^ verbum Dei, quod tarnen non praedicavit neque unquam praedicabit. S)a§ ift niii^t 15 311 Ictjben. Et haec autoritas eius adeo fortiter haeret in cordibus adversa- riorum, ut crederent nostrae doctrinae, si esset ^ approbata a papa. (Zell. 464) Quod dLux GLeorgius aperte fassus est. S)rum6 tüttb er faren 3U feinem (Sott, bem er bie e^re ^at gegeBen. (Cord. 1254) Qui* iactant autoritatem ecclesiae supra ^ verbum ^^ similes 20 sunt illis«, qui dicunt: :^c^ toolt ben ^on gern IteB ]§aBen, aber bie mutter mu§ XÖ) e^e'' JU tob fd^la^en. Tribuunt enim plus genitae ecclesiae quam gignenti verbo. Sed Deo gratia, quod haeretici non sumus, sed tantum" schismatici ^, et hoc ipsorum culpa. 2962 b. (B. 1, 15) Status papisticae controversiae est, quod papa gloria- 35 tur se esse caput ecclesiae et omnes damnat, qui non vivunt sub illius potestate, dicens: Esto Christus sit caput ecclesiae, fo mu§ man bennod^ aud^ ein lett)li(| l^eupt auff erben l^aben. (Quod libenter concessissem papae, modo euangelium docuisset.) Insuper arrogat sibi autoritatem supra ecclesiam et scriptnram: 6§ borffte niemanbt bie f(^rtefft auflegen quam solus papa ex 30 suo cerebro, qui se dominum supra ecclesiam gloriabatur, quae esset domina supra scripturam, ut omnes illi cedere deberent. Hoc mihi intolerabile fuit et me provocavit, ut contra papatum scriberem. Adversarii adhuc hodie fateutur nostram doctrinam esse veram, sed ita sese defendunt, quia a papa nondum sit approbata. Dux Georgius, infensissimus hostis, idem fatetur. 35 3<^ i^ict ober am jüngften tage gar rebttUd§ mit il^m rebcn: Audi, dux Georgi, credis te baptizatum, credis utranque speciem coenae a Christo institutam, credis nostram doctrinam esse veram? Tunc respondebit: Credo, sed quia papa non approbavit etc.^" ^a^rc ^in |u beinem @ott, quia *) Text: quod ut cum; verbessert mit Wrampelmeyer. ^) Wrampelmeyer: snpra. ») Text: esse. *) Hier setzt Cord. B. ein. ») Cord. B.: + Dei. •) Cord.B.: eis. '') Cord. B.: — e^e. *) Cord.B.: tarnen. ») Cord. B. schließt: schismatici a papa; toir '^abcn bn§ bon im abgefonbert. *") Hiei' fehlt icohl im Text: Dicam ego. 120 ®" ©ommlung bon flonrob 6orbotu3. 3lx. 2962 c noluisti Deo honorem dare! Et illi, qiii autoritatem ecclesiae ita iactitant contra manifestum verbura, sunt ineptissimi, sicut quidam dixit*: ^^ h)oltt ben fon gerne IteB ^dbzn, iä) mu§2 bic mutier ^u öor tobt ft^lagen. Plus tribuunt ecclesiae geuitae quam verbo giguenti. Sed Deo gratia hoc testi- monium habemus, quod non simus haeretici, sed oxtofiaxixoi, cum ipsi sint s culpa separatiouis nostrae. 2963c. (Bav, 1,917) Papa caput ecclesiae. Gloriatur papa se esse Caput ecclesiae universalis et omnes damnabat, qui non sub illius autoritate viverent, dicens: Etsi Christus sit caput ecclesiae, \o 1ttU§ fie bonnotf ein leiBltd^ ^au)3t^ öU(^ ^aten. Quod ego libenter concessissem, si modo euan- lo gelium praedicasset, sed ultro id arrogabat sibi autoritatem ultra ecclesiam et scripturam. 3)a§ toar nt(?§t 3CU leiben! Et ex suo cerebro fecit se dominum (Bav. 1, 918) supra ecclesiam. Ideo hodie adhuc fatentur papistae nostram doctrinam veram, sed quia a papa nondum est probata, nolunt eam. 5)o§ Be!ent l^L^^äog @eorg, bnjer ergfter fetnbt, boS önfer le^re fet). 2Btl§ ttn auä) 15 am jungften tag enbtlid^ öBergeugen. Cord. B. 75; Walch NA. 594, 1; 1944. FB. 2, 328 (20,1) S)te erfte Urfac^, tootum bo§ «popftf^itm angefochten unb geftürmet ift butc^§ gunngeltum. (A.239i>; St. 396; S.362) „S)o§ id)", ^pxaäi'^.m.2., „bo§ ^ßapftt^unt ongegriffen, ItJor erftlid^ biefe fütne!)mfte Urfoc^, hafi ber 5ßot)ft fic^ tüljmete, ao er toäre ba§ (gäapi ber SHtä^e, unb betbommete alle bie, \o untet feiner 3lutorität unb ©ctoalt nic^t fein no(^ leben toollten. 2)enn er gob für unb fagte, ob gleid) 6f)riftu§ ber Äirc^e ^äupt ift, fo mu§ man bennod^ auä) ein leiblich §äupt ouf ßrben l^abcn (ba§ tc^ gerne toollte ju ^rieben getoefen fein, toenn er nur ba^ (Suangelium lauter unb rein, unb nid^t äJlenfi^entonb, Sügen unb feine gfel§förje bafur gelef)ret '^otte), ja er ntafete ft(^ on unb tooEte aud^ 2)tad)t unb 25 ©etoalt I)aben über bie d^riftUc^e Äirc^e, t)eilige (5d£)rift unb ®otte§ Söort. @ä bürfte ^lientanb bte ©dirift auflegen benn er au§ unb naä) feinem @fel§fopfe; mad^te fid^ l)iemit jum .^errn über bie Äird^e, toeld^e er ouSrief, fie toore eine getooltige ^rau unb ßaiferin über bie ©d^rift, ber mon foEte unb mü§te toeid)cn unb ge^orfam fein. 2)a§ toar nid^t ju leiben. Unb nodf) "^eutigeä ZaQtii fc^ü^en ftd^ bie SCßiberfad^er bamit, befennen, unfere Se^re fei red^t, toeil ftc ober 30 Dom 5Papft nid^t ift angenommen unb beftätiget, fo bertoerfen fie bk. Unfer I)eftigfter unb bitterfter geinb ^. ®. befennet§ aud^. SBoIan, am jüngfien STage toiE iä) gar reblid^ oud^ mit it)m reben unb i^n fragen: ^. ®., gISubt ^:^r aud^, ba^ 3I)r getauft feib? ©läubt ^l)x auä), ba^ 6I)riftu§ bo§ ©ncroment in beiber ©eftalt cingefe^t l^at? ©täubt 3f{)r auct), bafe unfer ßet)re red^t ift? 5ai§ benn toirb er fagen: ^li) glaub e§, toeil fie 35 aber ber 5ßapft nid^t beftätiget :^at, fo ^ob id^ fie nic^t fönnen annet)men jc. ©0 toerbe id^ fügen: Satire '^in ju beinern ®ott, toeil bu ®ott nid^t I)oft tooEen bie et)re geben! Unb bie jenigen, fo ber Äirc^e Vlutorität unb ©etoalt fo rüt)men toiber ÖJotteS SBort, ftnb lauter ßo^j^jen unb 9iorren. 21I§ toenn einer fogte: ^ä) tooEte ben ©o^n gerne lieb l^aben, iä) mufe aber jubor bie ^Diutter ju jTobe fd^logen. ®ibt ber i?ird)e, fo geborn ift, met)r ©etoalt 40 benn bem 2öort, baä fie geborn unb gejeuget t)at. 3lber toir I)aben bon ©otteS ©naben bieä ^eugnife, bü% toir nid^t Äe^er finb, fonbern ©d^i§matici, fo Trennung unb ©paltung machen; boran toir benn feine ©d^ulb ^oben, fonbern bie, bie Urf ad^ ba^u geben. 2Borum bleiben fie nid^t bei ©otteS äöort oEein, bo§ toir aEein ^ören unb i^m folgen foEen?" ') diceret? In der Vorlage stand wohl nur: di. '^) Hier fehlt wohl: aber. ^) Text : !^au§. -9lt. 2968 a— 2964 c 9. m 12. gfebtuor 1533. 121 3963a. (Cord. 1255; Zell. 464) Sieber ©ott, h)te tüirb 2lbam 6ain %o IteB ge^aBt ^oBen, primum sciHcet natum sibi filium, et ille in gratiam patris homicida factus est. $Pfu hxä) molanl 2963 b. (B. 1, 255) Cum Martino Luthero attulissent infantem suum ^ 5 osculans eum dieebat: SieBer @ott, toie lieb hjitbt 5lbQm (Sain gehabet ^aben, primum hominem natum, et ille factus est parricida fratris. $Pfu bi(^ Xtiaiji Qlt ! Walch NA. 169, 61; 1944. FB. 1,201 (3,61) 6oin, 3lbainä ticbfteä Äinb. (A. C5b; St. 295; S. 272^) %a S)oct. 3JJattin fein fleines ©ö^nttn brod)t toaxh, füffet unb Iietjet er§, unb fprad^: „Sieber ®ott, 10 toie lieb toirb 5lbam 6ain getjabt f)aben ben etftgebornen ÜJlettfdjen, xodä^ex baxwaä) ein SBtuber: mötber tft luorben. 5ßfui bid^ mal an! 2964a. (Cord. 1256; Zell. 464) Nulla^ est tarn fortis civitas, (^uae expugnari non possit; si modo tanta ad eam via patet, qua eilt (Zell. 465) efei golb mag ^in ju tragen^, feo ift§ getounnen. Proditio superat omnes 16 civitates. Quam artera maxime novit Gallus. 2964b. (Math. L. (12)) @eU nta(5§t \ä)tlä (proditores*). NuUa civitas adeo munita est, ut non possit expugnari. @§ tft ht(^t§ \o Öeft, fo^ nur eilt efett tntt golt^ baju !omen ton, fo tft§ jugetüitinen.'' - Et ita notavit proditionem.® — Nam ferunt regem Galliae^ in bello tantam pecuuiam ^" 20 impendere proditioui quantam^^ stipendio militum et semper plus proditione effecisse quam armis. Nam cum elapsis annis cum lulio papa et Venetis couflictaretur^^, cum 4000 militibus suis 20000 expeditissLimos milites papae in foediss[imam fugam *' profligavit.^* S)q§ t^ut*^ proditio. 2964c. (B. 2, 190) Loquens de munitis civitatibus iuter omnes palmam 25 tribuit Brunsuigae eamque fere inexpugnabilem dixit. ^oä) e§ ift nic3^te§ fo fcfte, jo Ttur ein efel mit golbe tan bar|u kommen trnb einen hieg l^oben, fo ift e§ ^U gewinnen. — Notavit proditionem. — Nam ferunt regem Galliae tantum pecuniae proditioni impendere quam stipendiis militum. Et multa. proditione efficit, nam paucis annis cum lulio papa et Venetis conflictans ») Paul Luther, siefie Nr. 2946. *) Aurifabers Text, der mit B. (Nr. 2964'=) zusammengeht, siehe unter Nr. 2708. ') £Jin Ausspruch König Philipps von Mazedonien. Oicero, Ep. ad Atticum 1, 16, 12. *) Math. N.: — proditores; auch Farr., Bat), und Clm. gehen mit Math. L. zusammen. *) Bav., Clm.: toenn. •) Bav., Clm.: gelbe. ■*) Bar., C'Zot. ; getoonnen. *) MafÄ. iV.; proditorem. ») jSat). ; + et Carolum ö. ^'') Bav., Clm.: tantum pecuniae. ") Bav.: quanto; Clm. verbessert quantum aus quanto. ^'^) Bav.: f rex Galliae. Zur Sache vgl. Nr. 33ß2. Loesehe verweist wohl richtig auf Lud- toig XII. von Frankreich und die Schlacht von Ravenna am 11. Apiil 1512, doch waren sich die Gegner in dieser Schlacht an Stärke ziemlich gleich. L. Pastor, Geschichte der Päpste 3, 703 f. ") Math. N.: in fugam foedissime; Bav., Clm.: — papae . . . fugam. ") Teoct: profugavit; verbessert nach den Parallelen. •") Math. N.: t^et nut. 122 3)tc ©ammluitg toon Äoiuab gotbotuS. 9lt. 2965 a— 2967 cum 4000 militibus suis 20000 expeditissimos militum papae in foedissimam fugam profiigavit. S)a§ Üjüt proditio. Farr. 404; Bav. 1, 906; Clni. 937, 165; Math. N. 469; Walch NA. 1438, 1; 1944. 2965 a. (Cord. 1257; Zell. 465) Diligendus est, qui sua humana facetia* laetificare potest melancholicos; in qua arte exeellit Christoff Groß 2, homo 5 admodum facetus. 2965 b. (B. 1,423) Quam vis christianus sermone cautus esse debet, ne quem offendat, attamen recreationis gratia inter amicos festivus sermo con- ceditur. Lepidus, facetus, festivus sunt eadem, et est virtus. Dicax, qui est immodicus in facetus, qui aspergit nigrum salem, jnod^et e§ 6t§tt)eilcn 10 tölpif(j^; scurra, qui dicit aut facit obscoena, illepida, iniusta. Ideo Christo- phorus de Gross homo facetus, cuius conversatio placida fuit inter amicos; er !on atterlet) melancholicos frolic^ matten urbanitate facetissima. Est enim eloquens, facetus et expertus. §at ben Bopft bret) jar getragen', fuit Hiero- solymis*, linguas omnes mutare potuit. £)er f^rid§t, er l^ette olle ftetibe t)er= 15 fu(|t, attcine er tnöd^te gerne tütffen, toie e^nent hJtthjer |u mut h)ere, quia habebat vetulam. Walch NA. 1944. 2966 a. (Cord. 1258; Zell. 465) Instituit semel papa"'' Franciscanos reformare; qui afferentes 80000 fl." dono ei dederunt. Quos cum vidisset^ 30 fertur dixisse: Quis potest puguare contra tot armatos? — @elt VXü^i fj^elÄ.'' 2966 b. (B. 3, 228) Papa semel corruptus a Franciscanis, ne illos refor- maret, 80000 ducatis. Allata pecunia in mensam dixerat: Quis potest pug- nare contra tot armatos? — ©elbt mO(!§t fd§el(fe. Walch NA. 851, 11; 1944. 25 FB. 3, 181 (27, 11) S)e§ 5ßa))ft§ ÖJeia. (A. 38.5; St. 370; S. 338b) „^npft «eo toorb Don ben SBotfü^ctmönc^cn Bcftod)en mit 80 000 ®ucoten, bofe et fie ntd^t tooHte tcformireii. j£)a er nu ba§ @elb oufin Stifd) fa'^c, ]pxad) et: „„SOßer fnmt fo Diel ©eltatJpnctcn totberfteljen?"" Summn: ®elb mac^t ©dfiolfc!"" 2967. (Cord. 1259; Zell. 465) Fides ^ nuuquam deficit; si enim cessat in 30 sui. 28, 40 Petro, regnare incipit in latrone. *) Text: facetio. *) Über Christoph Groß vgl. S. 112 Anm. 7. ») Groß hatte 1509 in Bologna studiert und war dann eine Zeitlang in päpstlichen Diensten gewesen. *) Bei B. Röhricht, Deutsche Pilgerreisen nach dem Heiligen Lande (1889) ist Groß nicht erwähnt. *) Nicht Leo X., wie Aurifaher schreibt, sondern Julius IL Vgl. L. Pastor, Geschichte der Päpste 3, 736 f. ; zur Sache siehe auch Kroker Math. L. 221. ') Nicht fl., sondern Dukaten, italienisch scudi; Cordatus hat wohl das Witzwort des Papstes contra tot armatos gar nicht verstanden. ') Siehe Nr. 2964^. *) Im Text sind die einzelnen Aussprüche Luthers nicht von einander getrennt. 9?r. 2968a -2970b 12. gfebruot 1533. 123 Haeresiarcham nunquam ullum vidi conversum. Alimentura fidei sunt fideles historiae. Extra Christum nihil est quam colknn Jaqueis constringi, id est, lex super legem, quae vincunt^ conscientiam. 5 *Nr. 1076 + *Nr. 1075 (Ror. Bos. q. 24* 57). - Walch NA. 1944. 2968 a. (Cord. 1260; Zell. 466) Qui contra verbum Dei et conscientiam suam loquitur (ut d[ux G[eorgius), is satis se ipsum confundit; tales non sunt maledicendi, alioqui nimis maledicti. 2968b. (B. 1, 319) Satis se ipsum confundit^, quia contra suam con- 10 scientiam et verbum Dei loquitur, et propriis blaspheraiis confunditur. Nam nemo adeo virulenta in euangelium mentitus est apud caesarem, ut nunc illius mendacia sunt aperta et manifestata. Deinde episcopos vana spe lactavit, quibus nunc promissa praestare non potest. Si illi maledicere vellem, fo tüoltte td§ i'^tne ba§ l^olbe f^etl nit flud^en, ha^ er öor ©ott bnb ber tnelt 15 Betet l)at ©ott l^elffe il^m! Walch NA. 1944. 2969. (Cord. 1261; Zell. 466) Prophetae^aBen fd^tüinbe» hjortt, quae* omnes pathos superant Demosth[enis et CiceLronis. Quanta enim vehementia loquuntur contra Tyrum civitatem invictissimam! IcfJef. 20 Walch NA. 1944. 2970a. (Cord. 1262; Zell. 466) Ad theologos proprio "^ dictum est: Vivo ego, et vos vivetis. Officium enim ipsorum est semper agere cum^o^. i4, la infirmis, quos omnes fugiunt. Ergo etiam mortui vivemus. (Cord. 1263) Ego® dupliciter mortem meritus sum: Coram Deo ut 25 peccator ef coram Sathana ut sanctus; bQ§ tft tnit ni^t Icib, quia^ defendi ad versus eum veritatem.^ 2970b. (Math. L. (25)) Theologi mortis devoratores. 8. Febr[uarii auni 33. DLOctor*" mira infirmitate vexatus ^^ ita, ut frons frigida mortuo 1) Es ist wohl zu lesen: vinciunt. *) seil, dux Georgias; B. hat iinsre Nr. 2968^ im Anschluß an Nr. 2715^. *) Mhd. swinde = stark, geioaltig. *) Wrampelmeyer : quo; im Tecct steht que = quae. *) Text: prope; verbessert mit Wrampelmeyer. •) Cord. B. setzt erst hier ein. '') Cord. B. — et. *) Text : qui ; Cord. B. richtig. ») Cord. B.: + etc. '») Ebenso Bhed., Bav. und Farr.: 8. gfebruar 1533; B. : Anno 38. 8. Februarii D[Octor MLartinus Lutherus usw. ; die Jahreszahl 1538 ist ein Schreib- oder Druckfehler, aber auch der 8. Feh'uar ist wohl nicht richtig, denn Nr. 2957 ist schon auf den 9. Februar datiert. Das richtige Datum steht vielleicht bei Rebenstock: 12. Februarii. Luther hatte in dieser Zeit noch oft an Kopfschmerz zu leiden, vgl. Nr. 2982 und Nr. 2988 (Cord. 1282). •*) Bav.: + est; B. fährt fort: est, quod frons illius fere esset mortua morienti simillima, sed Dei gratia et intercessione piorum Deus eum cele- riter usw. 124 Sie ©ammlung t»on Äonrab ©orbotuä. 5lt. 2971 a. 2971 b .siniillima esset cum tota facie, sed Dei gratia et^ per intercessionem orau- tüin) Deus eiini celeriter pristlnae sanitati restituit. Vesperi autem cum multi egregii viri advenissent, dixit: 6e|t tuä) bo(ä^ l^er^u! 3öie |(^euet ix tüä) bor beit^ !rant!en? 5Jluffen ho^ totr theologi QE^eit beim^ franden önb fterbenben fein bnb muffen U)iber ben tob fturmen, et tarnen Deus nos s 3oo. H,9defi3ndit, qui dicit: Vivo ego*, et vos vivetis. Si Deus vivit, et^ nos mortui viveraus.® — Deinde ridens dixit: Ratio dicit: 2)a§ ift ein gtoffe lugen.' (B. 3, 165) ßteber ^ laft nti(^ fterben, bo^ ber S^euffel aufrieben toerbe. Nam ego dupliciter meritus sum mortem: Deo ut peccator mea iniustitia, lo bo§ ift mir leibt; Sathanae ut sanctus propter veritatem et iustitiam, bQ§ lüil xä) ni(i)t Q{?§ten, quia meus Christus est fortior Sathana. S)en Sleuffel !an iä) mit einem for^ beriogen, Deum autem fulmine non possum fugare; ideo malo Sathanam inimicum quam Deum. Cord. B. 61; B. 3, 165; Farr. 102b; Goth. B. 168,437; Rhed. 254; Bav. 1, 533; 15 WalchNA. 1944. 2971a. (Cord. 1264; Zell. 466) Mirum est verbum vocale adeo con- temni^ a sectariis, cum Christus etiam post resurrectionem suam visus fuisset^" apostolis suis merum spectrum, si non consolatus eos fuisset (Zell. 467) suis verbis. @§ ift bem Siieuffel allein barumB jutl^un, ha§ er t)n§ bie^^ fc^toerb 20 ^Pi. 45, 4 obgurte, sed scriptura aliud dicit: Accingere super femur tuura, potentissLime^^; 3eud^§^^ QU§, f(^lal^e bmb bid§. (Cord. 1265) Schweinsfeld ^* cum diu mecum disputasset*^ tandem dice- bat: @r ©octor, '^'i)X muft bie toort^*^ (Hoc est corpus meum) qu§ ben Qugeu i^VLXl, ben ^' concordabimus. Sic papam fecisse a principio certum est, ante- 25 quam sibi arrogaret solara potentiam super expositionem verbi.^* Sllj^O ^ott er ßil^rtftum gecreu^igt. Tantum observemus verbum, ^0 tüoEen toir fte hJiberumb creu^igen. 2971b. (B. 1, 38) Observemus ^^ igitur^" Dei verbum contra tyranuo- rum violentiam, sectarum blasphemiam, Epicureorum contemptum. Nam so scriptura clarissime et brevissime proponit rectam vivendi rationem, religio- nem: Non habetis Deos alienos, Credo in Deum, Diliges proximum sicut te 1) Bat.: — et. *) B.: bem. ») Bav., B.: be^ ben. *) Bav.: + inquit. *) B.: — et. *) B. fährt fort: äßon ba§ toor ift, fo ift e§ ein groft lugen Epicureis. Siebet, loft mid^ usw., wie oben im Text. '') Math. L. und die dazu gehörigen Parallelen achließen hiei: *) Aurifahers Text siehe Bd. 2 S. 598. *) Cord. B.: contemp- tum. ") Cord.B.: esset. ") Cord.B.: ba§. >*j Cord. B.: — potentissime. 1») Co^-d. B.: jeug. »*) Cord. B.: Schwenck^feld. '*) Zur Sache vgl Köstlin 2, 78. >«) Cord. B.: tol)ete. 1^) Cord. B.: tunc. ") Cord. B.: — verbi. ") Ob der Anfang von B. zu dem Folgenden gehört, ist zweifelhaft; Aurifaher hat dieses Stück nicht. *') Mit igitur verknüpft B. imsre Nr. 2971^ mit Nr. 3330 (Cord. 1689). 9iT. 2972a. 2972b 12. ^ehxmx Hd 3. m&xi 1533. 125 ipsum, politiam: Oboedite magistratibus, nam omnis potestas a Deo est, JRöm. i.% i oeconomiam: Viri, diligite uxores vestras, educate liberos. Sed illa opera ae>>^. 5, 2:.; 6,4 papa ut comraunia et saecularia contemnuntur. Ita omnes sectarii et haere- tici verbum vocale contemnunt, cum Christus etiam personaliter apostolis 5 apparens sine verbo visus est eis spectrum, sed locutus consolationera attulit illis. @§ ift betn S^euffel nu botumb |u t^un, ha^ er bn§ ba§ fd§tt)erbt obgurtte, sed scriptura dicit: Accingere gladio tuo super femur tuum, poten- 5pi. 45, 4 tissime; |eU9§ au§, jt^log ömB btd§. Ita Schwenckfelt postquam diu mecum disputasset, dixit: ^err S)0(ltcr, ^X muft bie ttjoxbt Hoc est corpus 10 meum au§ ben äugen t^un, deinde conveniemus. Ita et papa fecit, qui sibi soli autoritatem, expositionera et sententiam vindicavit, nemini ger- manam sententiam scripturae permittens. Ideo observemus verbum et Sathanae occurraraus. ^at bet Bapft mit feinen doctoribus decreto- rum, id est, errorum ßl^tiftum gecxeu^iget, fo u^otten \oxx tüiberumB il^n 15 elendigen. Cord. B. 75b f.; Walch NA. 1, 20 (20); 1944. FB. 1,21 (1,20) 3)te ©d^toärmer \)naä)Un ©otteSäöott. (A.7; St. 11^; 8.17^) „2)Q§ münblid^e SCßort @otte§ tetod^ten äße ©d^toörmet unb i?e^er, aber Wix fotten un» babon nid^t Qbfüf)ren lafjen. 2)te Slpofteln meineten oud^, ha ß^riftuä tl)tien ^jerfönlid^ o'^ne bo§ SBott 20 etfc^iene, ef)e benn er mit ilinen tebete, er toäre ein ©eift unb (Sefpenft; ober ha er fie anrebete, luurben fie boburd^ getröftet. @§ ift bem 3:eufel nur barum ju tt)un, ba§ er un§ bo§ ©ditoert bon ber Seiten abgürte ; aber bie Ijeilige ©i^rift faget 5Pfalmo 45 : „ „ (Sürte bein ©c^luert on qjf. 45, 4 beine ©eite, bu ^elb,"" jeud)^ au§, unb fd^lo^e gctroft um bic^. 3llfo fogte ©c^toenffelb, bo er lange mit mir bifputiret t)atte: »„@r 3)octor, i^r muffet 25 bie Söort bo» ift mein ßeib aui* ben klugen tt)un, barnad^ hJoHen toir tool ein» toerben."" ?llfo t)at auc^ ber ^ap\i gett)an unb it)m allein 3ugeeigenct unb jugemeffen bie ÖJetooU, bie ©d^rift au§3ulegen unb ju beuten feinet ®efallen§. 2Ba§ er fagete, mu§te oüein gelten unb bom ^immel gerebet fein. 3)arum fo füllen h)ir ©otteg SCßort lieb unb hjert^ !)aben unb un» babon nic^t abführen laffen, auf bafe hjir bem Teufel unb feinen ©c^uppen, ben ©c^toärmeru, 30 begegnen unb Söiberftonb tt)un fönnen." 3972a. (Cord. 1266; Zell. 467) Omnis malitia nunc simul coniuncta est aujl ein l^auffen. Quod videtur in mutuo, quod multi per euangelium illecti libenter darent, sed non est, qui^ reddat. @§ ift int leil^en gleid§ tüU gefunben. Multum deceptus sum ab istiusmodi nebulonibus. @§ l^eift: Seilten ©tt. 29, 2 35 önb toibexgebcn. 2972b. (B. 1, 183) Martiuus Lutherus dicebat de mundi malitia, qui Omnibus Dei donis abuteretur. Multi enim pii verbo Dei illuminati pauperibus hilariter succurrerent mutuo dando, hi econtra non redderent, sed malum pro bono referrent. ©8 ift il^nen ha§ Icil^en glcid§ aU bQ§ gegebene önb gefunben. 40 Plurimum deceptus sum ab importunis mendicis — dicens'^ de quodam, ') Text: qua; verbessert mit Wrampelmeyer. ') seil. Lutherus; Konstruktion! 126 2)ie ©ommlung öon Äonrab 6orbQtu§. ^Jir. 2973 a— 2974 a cui vestes et sumptus curasset, ntad^elo'^n Öltb f(f|erIol^n *, et tarnen impiissi- mus fuisset nebulo; in causa conscientiae simulanter eum accesserat con- solationem petens, post aliquot hebdomadas rediens ad nuptias mendicaverat: Me insigniter decepit; paulo post patibulo suspeusus est. Saepius a talibus deceptus sum, meinet, oEe leutte toeren jo einfeltig al§ xä).^ Ita D^ominus & Valentinus Melierstadt ^ multis sua pecunia inserviit, sed non sine sumrao ©lt. a», 2 suo detrimento. @§ t)eift : 2ÖQn i(^ einem lei'^en toiel, fo fol er tüiber geBcn. ßei^cn önb geBen ift |töe^erlel). WalchNA. 203, 58; 1944. FB. 1, 239 (4,58) @tit onber§. (A. 77; St. 2551'; s. 287) „S)er Söelt SBo§t)eit ift lo fo gro^," ^pxaä) ®. ÜJi. Sut^er, „bah fie oller ®aben ©otte§ mtfebroucfit; benn ob iool öiel, fo büxd) ©otteä Söort erleuchtet finb, ben Firmen gerne leiten unb t)elfen, bod) ftnb tt)r bagcgcn öiel, bie nii^t aUein ntd)tS toieber geben, fonbern aud) S3öfe§ für ®ut§ be3ai)Ien; tf)nen ift bo§ öeit)en glcici^ aU gefunben. 3c^ bin oft betrogen toorben bon unt)erfct)ämeten SSettlern nnb ©treid^ern. ©inen !teibet 15 id^ ein 3Jial unb brad)t it)m auftegen einen guten ^^^^f^^f^nnig, bo er bod) ein berätoeifelter 33ub toor gehjeft. S)enn er fom 3U ntir unb fragte mid) um ^tat\) in eim ^^aü beä ©etoiffenS; id) tröftete it)n, bo er mic^ boc^ täufdjetc unb ein ^eittfi^S 3«!^ -^od^seit gebettelt {)atte; ober ni(^t long bornac^ hiorb er gef)änget. ^ä) bin Dielmal üon foldjen ©efeHen betrogen; id^ meinete, oHe ßeute hjören toie ic^. 5llfo l)at 2). 93alentinu§ SJienerftobt 33ielen mit feinem ©elbe gebicnet, ao ober mit feinem großen ©djoben. (5§ lieilet, toenn id) einem leiljen mu^, fo foE er§ toieber geben; lei'^en unb geben ift jtoeierlei." 2973 a. (Cord. 1267; Zell. 468) Sub papa etiam sub specie facetiarum Deum blasphemaverunt, et laudati sunt istiusnoodi impii. Sicut dicitur de saeerdote*, qui pro horis canonicis semper dixit alphabetura et deinde dixit: 25 Domine Dens ^, accipe has literas et compone tibi ex eis horas canonicas. 2973 b. (B. 1, 434) Ita^ quidam sacerdos piger cum horas canonicas orare vellet, in dies pronuntiavit alphabetura concludens: Domine Dens, accipe has literas et compone tibi horas canonicas. Walch NA. 1944. so 2974 a. (Cord. 1268; Zell. 468) Comitia Augustana vere sunt ultima tuba ante iudicium extremum et certus iudex, quod tanto clarius redditur verbum Dei, quanto magis expugnatur. Mox enim nostra confessio'^ per ipsum caesarem emissa est ad omnes principes et universitates; adversario- rum autem confutatio^, in quibus tenebris latet! O, si prodiret, tote töolten 35 h)ix ön§ an ben alten auriffen ptl1§ machen! Sed ipsi odiunt lucem. >) Grimm 8, 2589. «) Zur Sache vgl Kroher Math. L. 346. ») übe>- Valentin Meilerstadt, der noch 1532 in Wittenberg lebte, vgl. Enders 4, 297 und unsre Nr. 2800. *) Dasselbe hat Luther ein Jahr früher erzählt, siehe Nr. 1337 und Nr. 2442. *) Text: Deus Domine, durch übergeschriebene Zahlen umgestellt. ") Durch Ita verbindet B. unsre Nr. 2973^ mit Nr. 2307 \ ') Die Confessio Augustana. *) Vgl. Köstlin 2, 224 f. 9it. 2974 b 12. gebruar bt§ 3. aWära 1533. 127 2974b. (Math.L.(l)) Apologiae Augustanae efficacia.^ Tanta verbi Dei est efficacia et virtus^, ut, quo plus persecutionis ' habeat, eo plus floreat et crescat.* Considereutur ^ comitia Augustana, quae vere suut ultima tuba aute extremum diem. Quomodo^ aestuabat totus'' mundus contra* 5 verbura! D, tüte muften hjtr baju» öttten^", ba§ 6^rtftu§" im l^iemel öorn pa^iften^'' f^d^er blieB! Tandem ^^ „ostra doctrina et fides'* ita pro- diit in lucem per confessionem nostram^^, nt breviss[imo tempore ^ ^ mandato etiam caesaris ad omnes^'' reges et principes mitteretur; ibi^* multa prae- clarissimorum virorum ingenia in aulis fuerunt^^, bie fingen biefe'^" leiere toic^^ 10 ein junber et postea^^ ubique incendebant.^^ Ita nostra^* confessio et apologia cum ^5 summa gloria in lucem ^^ edita est, at illorum confutatio in tene- bris sordescit. O, quam optarem^'^, ut illorum confutatio in lucem pro- diret! 3Bie tüolten tüir t)n§ an ben alten jertifnen pel^ mad§en önb^** in alfo äufd^utteln, ba^ bie ftecf^^ 'i)m bnb tüiber ftl^eben folten! Sed ipsi ode- 15 runt lucem ^"j tüoUixi^^ nid^t l^erfur. 3Bit^^ l^oBen in alba^^ frib önb ein^= !e^t gnugfam angeboten, sed ipsi superbissimi^* nolebant consentire. Ideo oportet illos perire sine^^ raisericordia. Sic*® in losua legitur, quod losua Omnibus civitatibus pacem obtulerit, et nullam praeter Gabeora*'^ suscepisse **, 3of. 9 et alias '^ oranes sine misericordia periisse. Ideo*" illa comitia omni*^ laude 20 digna suut. 3öo§ alba öotäexet ift hjorben*^, fott niemant§ reuen, quia •) Text: efficatia; Math. N.: + in propagando verbo Dei; -Bor. mit der Üheir- schrift: De energia Augustanae Confessionis. Der Text von Bor. ist von 0. Giemen in Unsrer Ausg. Bd. 30', 389 als selbständiges Stück unter den Schriften Luthers von 1531 veröffentlicht worden. Es ist aber eine Tischrede, ja es ist aus drei einzelnen Tischreden zusammengearbeitet (sieJie Anm. 32 und 40): Nr. 2974 (Cm'd. 1268) -\- Nr. 3167 (Cord. 1497) -\- Nr. 3168 (Cord. 1498). Es gehäit auch nicht ins Jahr 1531, sondern Nr. 3167 und 3168 werden durch Cordatus in den Juni 1532 und Nr. 2974 in den Februar oder März 1533 datiert. *) B.: — et virtus. ') B.: persecutionum. *) JB.; eo plus sese aperiat. ') Bor., Math. N: Considerate; B.: Videte. *) Bor.: quia. ') B,: — totus. *) B.: erga. ») Boi\: bo. *") B.: beten. »•) B. fährt fort: im l^iemel fi^en bleiben mod^te. '») Math. N: — tootn t)Opiften. »») B.: Et. '*) B.: — et fides. '•) B.: — nostram. '•) B. fährt fort: per ipsum caesarem ad omnes reges, principes. et universitates mitteretur. •'') Bhed. : — omnes. ") B.: -— ibi. '») B.: -{- inter quos aliqui electi a Deo erant. *") Bor.: bie. '^^) Bor.: gletd^ tote. **) B.: deinde. ") Bor.: — et postea . . . incendebant. **) B.: Nostra vero. *"■') Bor.: in. *") Bor.: — in lucem. *') B.: optarim illorum confutationem prodire. "•'*) B. fährt fort: ^u fd^eiben, baö bie ftud ^in nnb toibet u^w. *») Math. N: ftund. *") />'. schließt hier. *') Boi\: ©ie tooÜen. ") Das Folgende ist Nr. 3167 (Cm-d. 1497). Wir drucken die Umarbeitung von Math. L. hier ab, da Farr., Bhed. und Math. N. mit Math. L. zusammengehen; Khum., B. und FB. siehe unter Nr. 3167. ^^) Bor.: bo; Bhed.: bo jumol. '*) Bor., Math. N. : superbissime. »«) jiq^ . _|_ „Ha. s») Math. N. : Sicuti. •') Gibeon. '*) Bor. fährt fort: cetera« omnes eum exclusisse et ideo sine miseri- cordia usw. '•) Math. N.: reliquas. *<•) Bas Folgende ist Nr. 3168 (Cord. 1498). *') Boi\ : nostra. **) Die häufigen Beichstage waren eine schwere Last für die deut- schen Fürsten. 128 3)ie ©ommlunQ bon Äonrob gorbotug. 9tr. 2975. 2976 verbiiin Dei invulgatutn est contra omniiim hominum, caesaris, papae^ etc.^ opinionem. 6te töolten§ tempfen^ fo gieng e§ öf bnb an etc.* Farr. 61; Ehed. 173b; Math. N. 446; Ror. Bos. q. 24», 159; B. 2, 110; Walch NA. 1377,5; 1944. FB. 4,854 (55,5) S3om ^lü^ unb Ätaft bet SlugSburgifd^en ßonfeffion unb s 3l;)ologia. (A. 521 1» ; St. 31 1 ; S. 286) „©otteö Söott ift ftäftig. Se mcf)t man§ »erfolget, je me!)T breitet ft(i)§ ou§, unb je toetter cö fömmt. ©et)et an ben SReicä^ötag 3U ?lugäburg, n)eld)e§ h)af)rt)oftig bie le^te ^ojnnn unb ©rommete ift bor betn jungften 3;age. 2ßte iDuföcte ba bie SCßett toiber ba§ 2öort! O tote mu§ten tt)ir baäumol beten, bü§ 6f)riftu§ im §immel broben bleiben fi^en motzte! 3)a brad^ unjer Öe^re burd) bie 6onfeffion !^erfür an§ Sidjt, olfo, 10 bofe fie in lurjer 3fit burc^ ben finifer oHen Königen, dürften unb Uniöerfitöten 3ugefc^icft toarb. SSiel feijie, treffentli(i^e ßeute [inb bamalö in §öfen getoefl, liin unb toicber, unter toel^en etliche Don ®ott ertt)ät)Iet, bie fingen biefe ße^re toie ein ^wnber, unb bnrnad^ jünbeten fie 3lnbere aüä) an. Unjere ßonfcffiou unb Sl^jotogia ift mit großen (S^ren an§ ßid^t fommen, i'^re ; S. 96.) 20 2)octor 5D?ort. fagte öiet öon 3äuberei, bom ^erägefponn itnb ?!(I|jen, „toic feine SJlutter fetjt geplaget loäre toorben bon tt)ter 9la(^borin, einer ^äubetin, ba| fie fie auf§ aller freunblid)fte unb tjetrlid^fte tfat muffen Italien unb berfö^nen. 2)cnn fie fd^o§ i^r bie fiinber, bafe fie fid^ ju jtobe fc^rien. Unb ein ^rebiger ftrafte fie nur in gemein, ba beaaubertc fie i^n, bafe er mu§te fterben; man fonnte i^m mit feiner ^ler^nei Reifen, ©ie l^atte bie @rbe genommen, ba 35 er auf toar gangen unb in§ SDßaffer getoorfen, unb i!^n bamit bezaubert, ot)ne hicld^e @rbe er ni(^t fonnte toieber gefunb merben." FB. 8, 97 (25,2) Sßon ßraft ber Räuberet toiber bie 6t)riften. (A. 307; St. 107; S. 96) 3)arnac^ toovb er gefrogt: „„Ob bie ©ottfürc^tigen unb rechte ß^riften oud) fönnten bejoubert toerben?"" ©prad) er: „:^o, benn unfer ©cele ift ber J^ügen unterworfen; ober bie= 30 felbigc loirb erlöfet, boc^ mu§ ber Seib be§ Teufel» 3Jiorbftid)en gctoärtig fein, Unb i^ glaube, ') Wrampelmeyer: — quoque. *) Im Text stand erst: in fideles, dann sind die beiden Wörter mit einem Bindestrich verbunden; der Sinn verlangt aber: in fideles. *) Luther Jmtte in dieser Zeit an Schwindel und Kopfweh zu leiden, siehe Nr. 2957'^, 2970 u. ö. *) Wrampelmeyer : puras; im Text steht: purae = pure. ") B.: — saepe. •) B.: — Lutherus. ') Text: fascinatrice. ') Im Text steht nur: ^er^gc; es ist mit B. und FB. zu lesen: ^er^gefponn, d. i. Asthma. Grimm 4, 2, 1246 und 1261. ») Grimm 3, 400 f. i") B.: -{- multum. »i) B. fährt fort: fascinatione vicinae. »*) B.: — ita. ") B.: sit. **) B.: + et humanissime. ") JB..- bafe fie fid^ tobt fd^rien; zu fc^tefeen vgl. Grimm 9,35. *') Text: quidem; B. richtig. ") B.: concionator. *•) B.: taxavit. '•) B. fährt fort: ut moreretur nee uUo medio curari posset. ©ie %at usw. ") B.: illius. «') B.: — bnb. »») B.: + bie. ") B.: sanitati restituere. **) B.: — Lutherus. ") B.: -f- tantum. »•) ego ist im Text gestr., aber es ist gewiß richtig. ") me&s iibergeschr. **) B.: — meras. *•) Text: fasci- natrices. *») puto iä)erge8chr.; B.: credo. *') B.: liberat. »*) B.: bis. 9* ]^32 3)ie ©ammlung bon Äonrab 6otbqtu§. 9ir. 2983— 2985a ha% meine Sixanlijiiien nid^t aUehjege natütlid^ feien, fonbern bofe 3unfet ©aton feinen ^Jluf^» toitten on nrir u6et butd^ Räuberei, ®ott ober errettet feine 2lu8erh3ät)lten bon fold^em Übel." 2983. (Cord. 1277; Zell. 470) Tantum claudos et siirdos liberos hac- tenus obtulerunt Deo in monasteria nobiles et tarnen putaverunt se his hostiis Deo gratum obsequium facere. 5 Walch NA. 1944. 2984a. (Cord. 1278; Zell. 470) Magna est stultitia hominum, qui gemmas* non a virtute (Zell. 471) aestimant, sed ab aestimatione, ein turcu§ ömB bret) l^unbett fl.^, qui tarnen nullam habet probatam dignitatem. Ideo (5lau§ 9^ar^ principi ementi gemmara et interroganti *, quanti hanc aestimaret, respondit: lo @äo t^etor lj!^n ein reicher nax ad^ten önb Bemalen mag. 2984b. (B. 1, 175) lusignis est mundi stultitia, qui gemnias, lapides pretiosos non dignitate, sed pretio aestiinat; bütffen einen tÜrtfiS bmb 500 f[. a(i^ten, qui nullas habet probatas vires, quia vulgo vix grosso aestimaretur. Ideo Claus 9^atre apte fertür respondisse principi lapides pretiosos ementi et i5 interroganti , quanti aestimaret gemmam; respondit: ; St. 91; S. 85) „®er Teufel ift nid^t ein geringer, fd^Ied^ter, fonbern ein getooltiger, grofeer, M teuer, mhd. Nebenform für Teller. Lexer 2, 1418. *) Mulde, flaches Gefäß. Chtimm 6, 2652. ') Zum Ausdruck siehe Thiele 321, Nr. 352; Wander 1, 15 und 2, 785, Nr. 46 u. 65 f. *) Text: no mit dem Zeichen für ur, d. i. wohl: notetur. Invocavit war der 2. März 1533. ') Wrampelmeyer verweist auf mhd, stahel = Stahl. *) Text: jc^enem; Wrampelmeyer: jfjeinem. ') sdl. eum; Wrampelmeyer interpimgiert falsch. 134 S)te ©nmnifung bou Äonvob 6orbQtu§ 9lr. 2988a^2992a tieftiger unb gejc^toinber geinb, ber toeber %aQ notj^ ^aä^t rüget ober feiret, läfet ft(^ mit öufeers Itd^en unb leiblichen Söaffen nii^t öerjagen; benn er t)at ®oliatf)§ ©piefe, mit toetd^em er un§ anläuft unb fted)en toiH. 2)aäu toappnet it)n ®ott, fd^ärft i!^m feine äßoffen, gibt if)m ein ©tad^el äu feinem ©d^oft, nel)mli(^ ba§ @efe^ ®otte§, bamit ftict)t er un§ unb greift un§ geioaltig an. Slbcr @ott tooppnet i%n barum, auf ba^, toenn er bon ben ©otifeligen burd^ ben s ©laubcn ubertounben unb gefd^logen ift, e§ it)m befto toerfer tf)ue unb er ju ©d^anben toerbe. 2)a§ ein ©tarler üon eim ©d^toad^en ubertounben ift, ha§ tt)ut \i)m im ^erjen toelie unb Per= brennt it)n fel)r übel." 3988a. (Cord. 1282; Zell. 472) Adeo caput doleoS ut statim vertigo me adoriatur, cum aliquid iutente cogito. SieBet (S[Ott, fol id^ ftifd^ i^ (Zell. 473) toexben, ^O gef(i§e(3§§; fo nid^t, augeatur iufirmitas mea usque in sepulcrum. 2988 b. (B. 3, 165) Ego ita doleo caput 2, ut, si parumper aliqua in re intentus sum', vertigo me occupet.* SieBer ©Ott, fol td§ ftif(^ toetben, fo gefd§e^e e§; too ntd^t, fo maä)t tntd^ frentfec bi§ in ba§ grab. 15 Cord. B. 76; Zwick. 77 b; Walch NA. 1946. 2989. (Cord. 1283; Zell. 473) Non quidem amo dissensiones, sed timeo adversariorum pericula, quae imminent, quia neque Deum timent neque homiues. Walch NA. 1946. 20 2990. (Cord. 1284; Zell. 473) S)at)tb ^ tOQic ein guter !onig, !unbt einem tüol ein gutte 3e(|e Borgen.^ Walch NA. 1419, 2; 1946. 2991a. (Cord. 1285; Zell. 473) Qui peccata incipiunt ut adulterium, fd^etoen fid^ am erften ioie ein l^unb, ^0 er erft najd^en lernet', sed paulatim 25 assuescentes gelten fie fret) l§in an. 2991b. (B. 2, 79) Interrogavit quendam scortatorem, qui resipuit, toic i'^nt erftlid§ in actu adulterü |u ntut^ h}er getoeft? £)h er fid^ aud^ barfur erfd^üttert l^et? Respondit verecunde: ^a, tuie ein ^unbt, ber erftlid^ na|(^en lernt; bo er aber getoont toat, ging er fret) ol^ne furd§t l^inan. 30 Cord. B. 74 b; Walch NA. 1946. 2992 a. (Cord. 1286; Zell. 473) Recte dicunt Itali nos vina nostra curare non posse ab hydropi.^ Vectores enim corrumpunt vina nostra *) Über Luthers Kopfweh siehe S. 131 Anm. 3 und Nr. 461. *) Zimck. : capite. *) Zwick.: sim. *) Teost, Zwick.: occupat. ') Auri fabers Text siehe unter Nr, 800. •) Zum Ausdruck siehe Wander 5, 514, Nr. 5 u. 22. '') Cord. JB. : leret. *) Dem Italiener, der an seine Südweine gewöhnt ist, scheinen unsre deutschen Weine an der Wassersucht zu leiden; Text: ydropi. 9lr. 2992 b— 2995 2. Bt§ 13. «üldra 1533. 135 quantiirncuuque boua. Verum igitur praemium accepit, qui ad sepeliendum mortuum ludeum vexit a Proga (Zell. 474) usque ad Ratisponam, cuius corpus vase inclusum erat et rausto completum, ne vectigalia solverent ludei; bet furmon l§att ein fuffen trunrf gef^on! 5 2993b. (B. 1, 414f.) Vina Rhenana et aliunde adveeta ab aurigis cor- runipuntur. Ideo Itali nobis illudunt dicentes: Vos Germani non potestis vina vestra ab hydropisi curare. Nam mihi Maitino Luthero contigit, quod a fidelissimo principe vas vini Rhenani optimi mihi mittebatur; evacuato vase f anbt td§ ntd)t mer ban etlff |h){(Jer ^ bon ben f urleutten l^inein geBotet. 10 — Deinde recitabat historiam, quomodo dives ludaeus Pragae mortuus Ratisponae sepeliri debuit, sed quia ludaeorum cadavera non sine magno veetigali et tributo transvehi possent, ludaei clam cadaver in vas inclusum musto replebant; aurigae hoc nescientes furtive in via semper de illo bibe- runt, :^atten al|o einen feinen füffen trand öon c^nent tobtten 3i«i>cn, fein tüol 15 Behalt hjorben. Walch NA. 1946. 2993. (Cord. 1287; Zell. 474) Historia^, quae describit tarn diligenteri.aKofc28,3ff. emptam speluncam ab Abraham, ideo sie descripta est, ut testaretur fidem suam in promissionem sibi factam de terra Canaan possidenda et infidelibus 30 in testimonium etiam post eiectionem suorum ex terra sancta. Sciebat enim invidiam Sathanae aliquid structuram^ adversus posteros suos, ben et gnnnet öng ni(^t ein t)iffen Brob, önb tuen toit t)]§n Irigen, h)il er t)n§ tj^in toibernmb nemen, ridet omnes, sed eo* excepto, de quo P[aulus dicit: Non irridetur. ®ai. 6, 7 *Nr. 689 (Ror. Bos. q. 24^ l^). — Zwick. 48; Walch NA. 140, 1 extr.; 1946. 35 2994. (Cord. 1288; Zell. 474) More^ scripturae Moses facit verba Adaei.3»o(c4,9ff. ad Cain verba Dei, sicut mos est ubique in prophetis di[centibus: Hoc est verbum Domini. Ita Paulus: Non ego, sed Dominus, ca[pite 7. Sic Sem i.fior. 7,10 (forte) loquitur ad Rebeccam. Item in eodem loco: (Zell. 475) A facie terrae |;||°|j4^^jf et facie tua, id est politia et ecclesia. Uxor non a viro decedat, inquit 80 PLaulus*, quia sunt una caro. •Nr. 690 (Ror. Bos. q. 24', 1^). — Walch NA. 1946. 2995. (Cord. 1289; Zell. 475) Orania'' sua, etiam triuitatera indidit Deus suae creaturae. Sic remissLionem pLeccatorum indidit hosti, sui, bovi. ') Zwicken, ein Faß^ mit dem Zapfen- oder Zwickelbohrer anzapfen. Sanders 2, 2, 1811 ; J. G. Krünüz, Ökonom. -technolog. Enzyklopädie 241,23. *) Aurifabers TeaA und B. siehe unter Nr. 689; Zwick, geht mit Nr. 689 zusammen. ') Text: structurum. *) Text: ideo ; Wrampelmeyer schlägt dafür vor: illo. *) B. siehe unter Nr. 690. *) Das ist die oben angeführte Stelle aus dem Korintherbrief. '') Aurifabers Text und B. siehe unter Nr. 815. 136 • 2>ie ©ammlung üon Äonrab 6orbatu§. ^Rx. 2996-2999 uxori etc., bct^tnan tnu§ t)erf(i§onen, sicut ipse quoque facit; ideo epitheton^ eius est, quod solus sit tQono(poQog,^ Solus enim novit gebult !^aben lltit ben Icuten; apud homines autem est summum ius, ideo* quoque summa «pfl. 13, 18 iniuria. Ita PLaulus Actuum 13.: Tolerans^ mores eorum. In sole reperitur substantia, splendor et calor; in fluminibus substantia, fluxus*, potentia. In s astronomia motus, lumeu, influentia, in gramraatica tres partes, in una dictione Haebrea tres literae'' substantiales, in arithmetica tres numeri^, in dia- lectica^ definitio, divisio et argumentatio, in rethorica dispositio, elocutio, gestus sive actio, nam iuventio et memoria non sunt artis, sed naturae. (Cord. 1290) Sic quaelibet res habet pondus, numerum et mensurara. lo Sed haec optima praetereunt scholastici et excogitaverunt inania. *Nr. 815 (Ror. Bos. q. 24f 20i>). — Walch NA. 256, 2; 1946. 2996. (Cord. 1291; Zell. 476) In^« musica bfa bmi est euangelium; moderatur enim totam musicam, ceterae claves sunt lex, et ut lex obtemperat euangelio, ita^^ bfa bmi alias voces regit, et mi est lex, fa euangelium. is Secuudus tonus est infirmus peccator^^, qui in bfa bmi utcunque eam per- mittit, mi vel fa. *Nr. 816 (Ror. Bos. q. 24 f, 21). — Math. N. 593; Walch NA. 427, 36; 1946. 3997. (Cord. 1292; Zell. 476) Sublimia^» mysteria tnad^ett eitel itt^UttlB, ideo Moses voluit creaturam^* paucis describere et simplicissimis, sed emp- 20 i.a«ofe23,3ff. tionem speluncae in Ebron ac sacrificia et ritus ludaicos plurimis verbis descripsit, ne haeresim facerent *Nr. 691 (Ror. Bos. q. 24f, Ib). - Walch NA. 140, 1 in.; 1946. 2998. (Cord. 1293; Zell. 476) Tertium^s Esdrae tüirff \^ in bie ©IBen. Quartus habet somnia. Primi autem Esdrae finb j(j§on Öltb "^aberi gute po^in, 38 ut est illud certantium coram rege etc.^^ *Nr. 692 (Ror. Bos. q. 24^,2). — Walch NA. 1412, 6 med.; 1946. 2999. (Cord. 1294; Zell. 477) Moriens^'' prohibebo filiis meis, ne legant colloquia Erasmi. Loquitur enim sub alienis personis sententiam suam impiissimam, quae contra fidem pugnat et ecclesiam. ßideat me sane et so *) bct = betett. *) Text: epiteto. *) Text: — xQonoq>oQos ; aber ohne dieses Wort ist der Teoct sinnlos. *) Teoet: Imo; vgl Bd. 2 8. 319 Anm. 1. Zum Sprichwort siehe Cicero, Off. 1, 10, 33. *) Text: ToUerans,- Wr ampelmey er : Toller&mna. «) Text sinnlos: splendor. '') Text: literas. *) Text: numerae. ») Text: dialectio. ") Äurifabers Text %md B. siehe unter Nr. 816, Zum Inhalt siehe Loesche Math. N. 593 Anm. 1. ") Text: ut; verbessert mit Wrampelmeyer. ^*) Text: peccato. ^^) Äuri- fabers Text siehe unter Nr. 689. ") Es ist wohl hesser zu lesen: creationem. ") B. siehe unter Nr. 692, Aurifahers Teoct unter Bd. 1 8. 208 Anm. 1. ") Wrampel- meyer: — etc. ") Av/rifabers Text und B. siehe unter Nr. 817, «Rt. 3000-3003 2. m 13. 3Rät3 1533. 137 alios! S)en Scheflimini* non ridebit. Lucianus longe melior^ est Erasmo, qui omnia sancta ridet sub specie sanctitatis. *Nr. 817 (Ror. Bos. q. 24* 21). — Walch NA. 1075, 111; 1946. 3000. (Cord. 1295; Zell. 477) A verbo patiendi fit» in Ebreo, quod de i Mose dicitur mitissimum fuisse, id est, afflictissimum.* In Aegipto ab incoli8 4.gKo{ei2,3 et deinde a ludeis innumera passus est. Et vide etiara nos ita premi, primum ab hostibus et deinde a propriis et amicis. *Nr. 693 (Ror. Bos. q. 24f, 2). — Walch NA. 1946. 3001. (Cord. 1296; Zell. 477) S)te tOC^ffen Sleiffen^ missa legatione ad 10 papam rogaverunt ascribi ecclesiae; quibus cum postulasset maximam sum- mam pecuniae, tandem desciverunt. Idem rogaverunt (ut d[icitur) Pilapenses ', sed isti adeo oflfensi'' ad Turcam ^ defecerunt. Walch NA. 1946. 3003. (Cord. 1297; Zell. 478) Gloriari certe non possuut papistae de 15 religione christianorum, cum negent ipsius piimum principium et mysterium, nempe fidem. Ita Cocleus et sui sirailes oppugnant statum totius scripturae, et sie dicit: Dens, Christus, Spiritus eins iustificat, ergo fides non sola iusti- ficat. Et tarnen si plura et* plures numeraret, non tarnen iustificarent sine fide. Walch NA. 1948. 20 3003. (Cord. 1298; Zell. 478) Ex^^ tota historia scripturae ii observare non possum librum ludith esse sacram historiam. Neque observat geo- graphiara, sed scriptus est iste liber ut legeudae sanctorum ad ostendendum Deum, qui adorabatur in ludea, omnes tyrannos mundi vincere adeoque ipsum Satanam et tyrannos sortire^^ talem miseriam^» qualem Holofernes. 25 Et ferainara ludith pro occasione, qua hoc describeret, assumpsit sicut Homerus Troiani et Virgilius Aeneam, in quo descripsit prudentiam, magna- nimitatem, fortunam, casum etc. *Nr. 444 (VD. 168); *Nr. 694 (Ror. Bos. q. 24 f, 2). - Walch NA. 1412, 6 med.; 1948. *) Text: Scheffelemni. Vgl. Nr. 817. *) Text: peior; verbessert mit Wrampelmeyer. ') Text: sit; Wrampelmeyer verbessert es wohl richtig in: fit. *) Text: afflictissimus. *) Weißrussen. Die Gesandten Iwans III. von Weißrußland waren 1472 in Rom bei Sixtus IV. L. Pastor, Geschichte der Päpste 2, 474 f. ') Pilapenses oder Filapii sind die Lappländer, die Lappen; Pilapia = Lapponia. Seidemann zu Laut. 1538, 65 und J. Scheffer, Lapponia (1673) 2. ') Von der Habsudht der katholischen Geistlichen in Lappland spricht schon Jak. Ziegler, Syria, Palestina etc. (1532) XGV. ') Textverderbnis? Mit den Türken sind die Lappen weder staatlich noch kirchlidi je ver- bunden gewesen. ») Wrampelmeyer: — plura et. '*) B. siehe unter Nr. 694, Auri- fabers Text unter Nr. 475. Die ursprüngliche Parallele Nr. 444 steht in Dietrichs Heft an einer etwas früheren Stelle. Cordatus hat dieses Stück vielleicht aus Dietrich entlehnt. .**) Text: scriptura. ") sortire = sortiri. **) Wrampelmeyer: talemismiam ; im Text steht: talemiseriam. 138 Die ©nmmlung bon flonrob 6orbotu8. 9tr. 3004— 8006 b 3004. (Cord. 1299; Zell. 479) Tragoedia ^ est liber Judith, in qua describitur finis et exitium tyraunorum, Tobias vero comoedia, quae de mulieribus loquitur. In illo est exemplum politioum, in hoc libro exemplum oeconomicura. S9arud§ ift ein einftbcl, i^ott bo§ regifter bergefjen, non obser- i8nr. 3,38vat tempora. Et locus üle: In terra visus est, nou est de Christo, sed de 5 2. anofe 8, 3 rubo Mosi. *Nr. 444 (VD. 168); *Nr. 695 + 696 (Ror. Bos. q. 24*, 2); *Nr. 1880* (Ror, Bos. q. 24«, 97). - Walch NA. 1413, 6 med.; 1948. 3005. (Cord. 1300; Zell. 479) Tanta est molestia otii, ha^ e§ einem fein leBen no(3^ etn§^ ^o lang mat^t*, et iuventutem left§ long nid^t alt tüetben, lo sed post 30 annos gelten bie jar noi^einanber l^er^ önb tnerben long curis et solHcitudine, et cum ita^ vexamur, gelten bie jot nod^ einonber bol^in, ha$ einer nil^t gehJOt toirb. Vix una hora '^ mihi scribenti ^ fit dies unus , et iuveni decem noctes vix una nox. Nunc singulae horae mihi noctem faciunt, bcn i(^ !an ni(i^t tl^to !§oBen.^ w Cord. B. 76; Zwick. 64; Walch NA. 1948. 3006 a. (Cord. 1301; Zell. 479) Nemo credit mihi, quantum doloris mihi afferat vertigo, (Zell. 480) tinnitus et susurri aurium.^" Non audeo unam horam continuo legere, non aliquid evidenter cogitare neque inspicere quidem aut cogitare ^1 diligenter; statim enira adest tinnitus, t)nb fing^^ ouff bie 20 leng^^ bol^in. (Cord. 1302) Scabies purgat corpora, quae purgantur ut stercorando, sudando, et optime convenit ad sanitatem capitis. 3)0(^ ntog id§ meinen topp ni(^t§ äeilien, ben er i^ottS trenltd§ mit mir getoogt^*; er ^aii guten bondE Bet) mir berbienet. 25 3006b. (Math. L. (64)) Vertigo morbus omnes alios superat. Quidara conquerebatur se scabie vexari diu noctuque; r[espondit ÜLOctor M^artinus LLutherus: Si possem vobiscum permutare! S^emet meinen fo^f, *) B. siehe unter Nr. 695 und Nr. 696, Au/rifahers Text unter Bd. 1 8. 208 Anm. 4. *) Nr. 1879 ist auf den 13. März 1533 datiert; vgl Nr. 2970: 12. Februar 1533, und Nr. 3032: 23. März 1533. Über die ursprimgliche Parallele Nr. 444 siehe S. 137 Anm. 10. •) Cord. B., Zwick.: — etn§. *) Zwick, fährt fort: luvenis ante 30 annos plus sine cura in otio vivens toitt longfam alt, sed cum 80, fo getjn bie jat na^ einanber bo'^in, ba§ einet nic^t getoat toirb. Ita mihi scribenti una integra dies vix duae horae erant et decem noctes vix una nox, cum iam quaelibefc hora plus mihi sit quam nox, benn tc^ !on nid^tö für tjaben nee die nee nocte. ^) Cord. B.: bo!)er. ') Cord. B.: ea. ') Text: unae horae; Coi-d. B. richtig. *) Cord. B. falsch: scribendi. *) Luther litt an Schwindel und Kopfweh, siehe S. 131 Anm. 3 unA Nr. 3006. ^°) Sielte Anm. 9. Auch in dem Brief an Paul Lautensack klagt Luther noch Ende März 1533, er sei „noch halb schwach im Häu/pt". Enders 9, 277; vgl. Anm. 2. '•) Wegen des unmittel- bar vorhergehenden cogitare schlägt Wrampelmeyer Kor zu lesen: agitare. '*) fing = sink. '^) leng ist wohl verschrieben oder verlesen aus: bantf. ") Cord.B.: gemeinet. 9lt. 3007. 3008 13. anäij 1533. 139 iä) eur !re^c; toxü 10 fl. ju geBcn.^ Vos nescitis, quantae sunt'^ molestiae illa vertigo, tinnitiis, susurro. Ego non audeo integras aliquas literas^ sine remissione legere neque diias aut tres lineas in psalmis* legere^ neque^ unam rem diu' intueri neque* de alia^ re intentius cogitare; mox enini 5 venit^" tinnitus aurium, t)nb fott^^ offt ^^ öff bie Band bo^iti finden. Scabies ^^ utilis, quia est purgatio corporis quantumvis molesta, et sunt Sana corpora, quae stercorando, sudando, scabie purgantur. Ego optarera '* mihi eam ad sanitatem capitis. S)0(^ h)a§ iüolte iä) ben guttn !o^f geilten! @r t^ut§ nu^^ Bittig; et ^ot§ ja tteulid^ mit mir getoagt unb barff h)ol 10 fpred^n, bo§ er fei l^ie^® gehjcft, önb nun mit el^rn f(5§laffn gcl^n.^'' Cord. B. 76b; Zwick. 74; Farr. 112 und 429; ßhed. 179; B. 3, 166; Walch NA. 1293, 9; 1948. FB. 4, 248 (46,9) 33on S)octor üJiartiit ßuf^erS ©d^toiitbel ober ^&npitt}il)i. (A. 492»>; St. 527; S. 480) ©§ flagete einet ein 5JlaI gegen 2). ßut^ern, ba% i^n bie ©cobic§, 15 bie Stäube ober Ärä|e, olfo ubel flagete, bo^ er toebet STag noc^ ^lat^t bafür 9'iu'^e nod) ^riebe ptte. 2)0 ontoortet 3). S.: „ilßnnte ici)§ tl)un, \o tooüt id^ mit eud^ beuten, baß ^^x nehmet meinen ©d^tüinbel, fo ic^ im Äopf Ijdb, unb id^ bel)ielt @uren Ära^, ic^ hiollte 6uc| nocE) äet)n ©ülben angeben, ^^x toiffet ni(%t, tüte bet ©d^hjinbel, ba§ SBroufen unb ©oufen im Stop^ fo ein befd^toerltc^ 2)ing je^. 3d^ borf j^t feinen ganjen SSrtef ol^n 2luft)ören ou§lefen, fo fann 30 iä) anä) nid^t jtoeen obet bre^ :Siil im ^Pfaltet lefen, nod^ ftrodfg auf ein 2)ing lange fet)en ober fd^atf ouf ein ®ing immerbar biditen; benn ba finbet fic^ balb mein S3raufen für ben D'^ren, ba§ id^ oft auf bie San! bat)in finfen foK. 3lber bie firö^e ift ein nü^Iid^ ®tng, benn fic ift be» SeibeS Steinigung, ob§ tool fe'^r öerbrie^Iid^ ift; unb eä finb gefunbc, ftorfe ßeiber, bie ba (mit 3üd^ten ju reben) tiiel muffen ju ©tuf)l getien, biel fdjtoi^en unb räubig finb. Xenn bie 25 5Rotur ift ftorf , treibet bo§ S3öfe au§ ; brüm toünfc^ete id^ mir hit Ärä^e, ha^ mein ßeib möd^te gefunb fet)n. Slber toag tooüt ic^ ben guten Äopf äei"f)eu? 2)a§ er mit bem ©d)iDinbel mid^ Ijlaget, ha^ tt)ut er billig, benn er !)atg treulid^ mit mir getoaget, unb barf tool fpred^en, hafi er fe^ auf @rben getoefen, unb mog nu tool mit 6t)ren fc^lafen ge'^en!" 3007. (Cord. 1303; Zell. 480) Tobias exemplum est boni patris fa[rai- 30 lias, et quod oeconomia fom|)t in nott t)nb ferlitfeit. In lob autera tale aliquid definiatur quäle in Aenea. Autor autem amplificavit, quemadmodum fecit Virgilius. Sunt quasi poema.^^ *Nr. 444 (VD. 168); *Nr. 697 + 698 (Ror. Bos. q. 24^ 2b); *Nr. 1880 (Ror. Bos. q. 24», 97). — Walch NA. 1948. 35 3008. (Cord. 1304; Zell. 480) Ex^» animo odi Erasmum. Eodem enim argumento utitur adversus (Zell. 481) euangelium, quo Caiphas ^^ adversus ^) Farr. 112, Zmck.: — 9iemet . . . gebe. *) B.: sint. ') B.: integra latera. *) JB.; psalmo. ') B.: — legere. •) B.: aut. ') Hinter diu gestr.: v. *) JB.; aut. •) Farr., Zwick., B.: aliqua. i«) B.: mox advenit. »i) B.: folbe. >») B.: — offt. '») Hier setzt Farr. 429 ein; in Zwick, fehlt der Sdiluß. »*) JB.: optarim. ") B.: eud). '•) B.: alt)ie. ") B.: ge'^et. **) Über die ursprüngliche Parallele Nr. 444 siehe S. 137 Anm. 10. '») B. siehe unter Nr. 818, Aurifabers Text unter Nr. 699. ") Text: Christus; verbessert nach Nr. 818. HO ®ie ©ommlung bon Stonvah 6oxbatu§. 9lt. 3009—3012 personam Christi; satius enim putat silendum esse quam principes Germaniae coneitandos. Et lohannes odivit Caipham, et Christus gibt i!§tn ein gtoffett 3o^. 19, u [tog: Malus peccatum habet, qui me tradidit. *Nr. 818 (Ror. Bos. q. 24' 21). — Walch NA. 1075, 112 in.; 1948. 3009. (Cord 1305; Zell. 481) äßQ§ ^ ein fc§Ied§ter tnon tebet, feol mon 5 iüol brouff tnerden. Ideo singulari intentipne legendus est lohannes. 6in 309.17, 6 i|li(3^e iüort gilt ein gcntner. Verba quasi somnolenta loquitur ut: Pater, glorifica Filium. Dens vero et pius aliter iudicata de istis et aliis verbis suis. *Nr. 699 (Ror. Bos. q. 24f, 2b). - Walch NA. 1075, 112 med.; 1948. 3010. (Cord. 1306; Zell. 481) Tuli' patienter, ut me derideret Erasmus, lo at cum Christum quoqVie rideat et omnem pietatem amphibolis suis, ttil i^ xniä) on ^'^n ntad^en et volo eum occidere, quia Christo iuravi. Ideo honorem eius non sinam ultra periclitari. Rem habet Democriti et Epicuri. Hoc audiet etc., licet hoc verum, quod is, qui premit Erasmum, cimicem premit. 3cf. 59, 5 Ego citabo locum de ovo basilisci ex Esaia, qui (Zell. 482) locus apposite is de ipso est. Ego in* lecto hac nocte illa carmina de eo feci: Qui Satanam non odit, amet tua carmina, Erasme etc.^ *Nr. 446 (VD. 169); *Nr. 819 + 820 + 822 + 823 (Ror. Bos. q. 24' 21 b). — Walch NA. 1075, 112 extr.; 1948. 3011. (Cord. 1307; Zell. 482) Liter ^ scriptores nuUum aeque odi ut 20 Hieronimum, qui solum nomen habet Christi; de ieiuniis scribit, cibis, virgi- nitate, nihil de operibus fidei. Ideo Doctor Staupitz, diligens eius lector, dixit: ^^ toolt gern hiiffcn, h)ie er it)ere felig hjorben. Et Andreas Proles, antecessor eius, dixit: ^ä) l^ette triocn'' ^ieronimnm nt(J§t töoKen gum prior ^aben; er ift ötel ^n tounberli(^ gehjeft.^ 25 *Nr. 445 (VD. 168b); *Nr. 824 (Ror. Bos. q. 24' 21b). _ Cord. B 15; Walch NA. 1405, 7; 1948. 3013. (Cord. 1308; Zell. 482) S)o§» toir bo(3§ ©ott bertrotoen mod^ten, bQ§ er t)n§ bie narung gern toolt geben, bie er atten gottlofen abunde gibt; quibus velut et rusticis dat omnes creaturas et plane omnia, tantum se 30 non dat. *Nr. 443 (VD. 168); *Nr. 825 (Ror. Bos. q. 24', 22). - Cord. B. 76; Walch NA. 1948. ') Aiirifabers Text und B. siehe unter Nr. 699. *) Text: indidat. ') B. siehe unter Nr. 820 ff'., Aurifabers Text unter Nr. 699. *) Nach in gestr. : nocte. *) Über die Datierimg der ursprünglichen Parallele Nr. 446 siehe S. 137 Anm. 10. *) B. siehe unter Nr. 824, Aurifabers Text unter Nr. 445. ') Wrampelmeyer verweist auf mhd. triuwen, truwen = ttoun. *) über die Datierung der ursprünglichen Parallele Nr. 445 siehe 8. 137 Anm. 10. «) Aurifabers Texte siehe unter Nr. 443. über die Datierrmg siehe S. 137 Anm. 10. 9lr. 3013— 3018 b 13. Bi§ 23. SRara 1533. 141 3013. (Cord. 1309; Zell. 488) Impiis evenit sua calamitas improvise et subito, quia excaecati nihil provideut neque credunt procul videntibus, sed roanent securi neque aliquid curaot, quod est^ religionis, sed tantum istis externis rebus saginantur, donec obruantur aliquo raalo, quod non possunt 5 effugere. Exemplum in papa. *Nr. 1078 (Ror. Bos. q. 24 f 57). — Walch NA. 1948. 3014. (Cord. 1310; Zell. 488) Spiritus ^ semper prior est ad docendum, sed uon ad andiendum, cui praevenit verbuni, et Spiritus ipsum sequitur. *Nr. 1087 (Ror. Bos. q. 24^ 57b). _ Walch NA. 354, 1 extr.; 1948. 10 3015. (Cord. 1311; Zell. 488) Induratum^ cor non movetur promissis nee terretur minis neque flectitur flagellis et plagis* adeo non emendatur, ut etiam fiat durius. *Nr. 1092 (Ror. Boa. q. 24 f 57b). _ Cord. B. 76b; Walch NA. 1313, 30 extr.; 1948. 3016. (Cord. 1312; Zell. 483) Olim totam bibliara ita meditatam habui, 15 ut omnium capitum teuerem summam"", sed Haebraicae linguae Studium coufudit* mihi haue memoriam. Cord. B. 76b; Walch NA. 1948. 3017. (Cord. 1813; Zell. 484) Rusticis et nobilibus in visitatione '' non est connivendum, et cum rebelles sunt, pastores eorum avocandi sunt. 20 Walch NA. 1948. 3018a. (Cord. 1314; Zell. 484) Lunaticos puto fuisse tempore Christi non plane obsessos a Satana, l^abcn bod^ ein fd^Iotf t)on tj^VX Qe\)dbi. Talem . puto fuisse 6Iau§ 9^otren.^ 6r l^ott ein geiftlin ge'^abt. Maguntiuensis • cum ter orasset: Benedicite, maria, et mediam produxisset, ter respondit : ^jf. es, 85 85 SGßafjex;, ))faff etc.i« 30181). (B. 1,441) 6lau§ ^lar uon adeo natura fbit stolidus, fonbem i)at ein geiftlein gel^obet, quia multa divinasse dicitur de arce in Coburg ^\ de principe ter equo lapso, et ^^ episcopo Moguntinensi ter respondit ^^, cum in psalmo orasset: Benedicite Domino, maria, ibi semper reclamavit: SGßaffer, *f. 69, 35 ') quod est übergeschr. *) Aurifahers Text siehe unter Bd. 1 S. 374 Anm. 1. ') Aurifahers lext siehe unter Nr. 1092. *) Oord. B.: — et plagis. •) Text ( Wrampeltneyer) : sententiam; wir setzen aus Cord. B. das richtige in den Text; die Abbreviaturen für summam und sententiam werden in unsern Handschriften öfte)' x^er- wechselt. •) Cord. B.: confundit. ') Köstlin 2, 273 f. *) Über Klaus Narr vgl. Nr. 2646. *) Albrecht von Mainz, auf den Wrampeltneyer verweist, vnt/rde erst 1514 Erzbischof von Mainz, und Klaus Narr starb schon 1515, 90 Jahre alt; es wird also wohl Albrechts Vorgänger gemeint sein. **•) Wrampelmeyer : — etc. ") Zwick.: de arce cremata Coburgi. •*) Zwick.: — et. **) Zwick.: respondisse fertur. 142 ®i« ©ammlung bon Äonrob 6orbotu§. 9h. 3019— 3021b |)faff!^ quia^ ter transtulerat ^ accentum, Marfa pro märia orans: äöofjet, ^jfoff, U)a§ ge'^etftu tntd^?* Tales tempore Christi credo fuisse lunaticos; o6 fte nid^t gar öom S^euffel fint Bcjeffcn gehjejen, fo l§aBen fie bod§ einen jd^lag batuon. Zwick. 64b; Walch NA. 1948. 5 3019. (Cord. 1315; Zell. 484) Cum verbum Dei oporteaf* fundamentum esse nostrae fidei, nemo expectare debet concilium, quod confirmet doctrinara nostram. Et papa, quoraodo feret concilium, nisi concessa ac promissa fuerit ei * autoritas supra concilium? Cord. B. 77; Walch NA. 1948. » 3020. (Cord. 1316; Zell. 484) Iniquus est contractus, quaudo altera pars habet voluntatem, altera necessitatem , ben jener aä)tti bie hJ^ar nad^ feinem gefallen. Walch NA. 233, 117; 1948. FB. 1,274 (4,117) Unredötet ^anbel. (A.88b; St. 253; S. 235) „i)te ^änbel unb 15 ©etocrbc finb unrecht unb unbtiltg, toenn ein 3;!)eil bie ^iof^, ber onber ben Söiöen t)ot; bie e§ muffen l)Qben, boju fte bie 9iot^ ätüinget, fo oc^tet jener bie Sßate nad) feinem ©efoHen. Sllfo tt)un bie l)ie ju äöittenberg, bie ein ßanbel SBierS nad^ il)tcm ©efoHen öerfänfen unb gebeng um brei ^Pfennige." 3021a. (Cord. 1317; Zell. 485) Deus conservat artes et non homines, 20 applicat tarnen ad singulas aliqua ingenia, et illa ars pretiosa est, quae aestiraatur in mundo cassa'' esse. 3021 b. (B. 2, 136) Deus artes conservat et non homines, quia ^ tarnen aliqua ingenia ad quaslibet facultates applicat, quibus sub ingratitudine singulae artes sustentantur et in pretio habentur; nam quidquid in mundo 25 non est in aestimatione , nihil est. luvencula^ quantumvis speciosa, nisi haberet amatores, nihil differret a deformi. — D[Octor Martinus mirabatur artium varietatem et utilitatem dicens: 3Bon önfer §errgott ba§ elenbe leben mit fol(^en leibltd^en gaben !^at ge|teret, h)a§ toirbt bonn in jenem leben U)ol fein? Ideo olim artibus attribuerunt Deos tutelares et patronos. S. Catha- 30 rina erat artistarum^**, S.Augustinus theologorum. S.Paulus principio fuit Wittenbergensis universitatis usitatum sigillum, deinde rautatum est sigillum ^^; nod^ regieret <5. 5paulu§ i^unbt in bnfer Dninerfitet. Walch NA. 1530, 10 in.; 1950. ») Zwick.: — ibi . . . ^faff! «) Zwick.: + ita. ») Zwick.: -\- ita. *) Zwick, schließt hier. ^) Wrampelmeyer : oportet. •) Fehlt im Text; ergänzt nach Cord. B. ') Text: casas; verbessert mit Wrampelmeyer. *) Für quia ist wohl zu lesen: qui, seil. Deus; vgl. Aurifabers Text. *) Ob das Folgende zu dem Vorangehenden gehört, ist zweifelhaft. i") D. i. der philosophischen Fakultät. ") Vgl. E. Gritzner, die Siegel der deutschen Universitäten (Siehmachers Wappenbuch 1, 8) 37 f. Luther spricht wohl von r 3flr. 3022 a. 3022 b 13. big 23. 5Dlota 1583. 143 FB. 4,554 (67,10) ®ott et^ält gute flünfte unb Schulen. (A.574i>; St. 456b; S. 417b) „®ott er'^SIt flünfle, nid^t bie 9J}en|(^en; bcnn er richtet nur eiliä^e Ingenia unb ßeute an, unb mottet fte gefd^tdft 3U einer jglidieu Q^acultät unb Äunft, n)ie unb fo ütel er toitt, burd^ ttjeld^e, hjietool unter großer Unbanfliarfeit, eine jglid^e .ffunft crt)alten, lieb unb tontt) gegolten 5 unb gro§ gead^tet h)irb. S)enn tooS in ber SCÖelt nid^t gead^tet unb f)odC) gel^alten Ujirb, ba§ mu§ nidf)t§ feljn. @in jung 2Beib ober Sfungfrau, fie fet) fo ^d^ön aU fie immer fann, toenn fie nid^t ßieb:^ober t)ot, fo ift bod^ ein Heiner Unterf^ieb ätoif(^en it)r unb einer ^&^üä)tn." (A. 574b; St. 460; S. 420) 25. m. 2. bertounberte fid^, bafe fo Diele mand^erlc^ nu^lid^e ilünfte tüärcn, unb fagte: „^at unfer .ipcrr @ott bieg elenbe Seben mit fold^en leiblid^en ©oben 10 fo \joä) gelieret, loag tüirb beim in jenem ßeben UjoI feljn! 3)a^er mon ettoan einer jglid^en Äunft einen fonberlit^en eigenen ^atrou unb ©d^u^^errn gegeben unb zugeeignet, ber brüber ^iette; alg, ber 5lrtiften 5Potron toor ©. ffatt)arino, ©. 3luguftinug ber 2:^eologen. ^n ber crfte hjar ©. 5ßaulu§ ber Uniterfität ju SBiltenberg ^Patron, bornad^ iftg in ©iegeln geänbcrt iDorben; nod^ regieret ©. ^ßaulug j^unber tu unfrer Uniberfität." «5 3022 a. (Cord. 1318; Zell. 485) Summa iniquitas est mundi, quod non vult credere Deum iustificatorem esse, et omnes homines sibi ascribant iusti- tiam, önb leinet toil 6e!ennen, quod ipse Deus aperte dicit de omnibus, quia, quando dicit: Deus iustificat impium, l§eift et t)n§ atte et|Bofeh)id§t. Quid enim non audet facere impius? Omnia^, si habet^ occasionem. Qui non 20 fecit^, quod alius fecit malum, fecit tarnen aliquid, quod neque ille unquam fecit.* Nemo mundus est; hoc tarnen feljU^ am be!ennen: 3öa§ gefd^el^en ift, ha§ ift gefd^cl^en; qui fnratus est, araplius non furetur. ( (Cord. 1319) Publica crimina longe praestant privatis. Quis enim est fnr, qui suspenditur, comparatus ad peccata, quae facit d[ux G[eorgius? In 25 dies occidit raultas animas, et tarnen vult iustus esse. 3022b. (B. 2, 88) Natura humana adeo est depravata, ut Deo iustifi- catori gloriam dare nolit, sed sibi illam ascribat, et si etiam agnoscit se errare, attaraen non vult se errasse videri. 5l(^, lieBet §ettgott, h}Q§ fd§obet§, ba§ toit be!enncten? Esto hoc et hoc scelus fecimus, fo ift e§ nu gefd^een; 30 man benenne e§ nut ftc^ ünb leuglne e§ nit: Siebet @ott, iä) Bin ein fold^et bnb fold^et. Ideo scriptura dicit: Deus iustificat implum. Hie uno vocabulo (impius) nos omnes pessimos nebulones appellat. Impius enim, quid non audet perpetrare? 9^ut alleS, toa§ et gebenden batff, si occasionem habet faciendi. Esto tu sis ab alio scelere purior, attamen es impius. §aftu bie 35 fünbe ni(^t getl^an, bie et get^an l)at, fo ^at et loibetumb bie fünbe nid§t getl^an, bie bu getl^an l^aft; '^eBet gletd§ mit einanbet auff. Alius homicida aut scortator est, ego fui blasphemus quindecim annis mallemque me lenonem dem Siegel der theologischen FakuÜät; dieses sollte nach den Statuten von 1508 den H. Paulus zeigen, während das erhaltne Siegel den H. Augustinus zeigt. J. Chr. A. Groh- mann, Annalen defr Universität Wittenberg 1, 108. 1) Cord. B.: + nempe. *) Gwd. B.: habeat. ») Cord. B.: facit. *) Cwrd. B.: facit; Cord. B. schließt hier. ») Text: fe^I. 144 Die ©ammlung bon Äontab 6orbotu§. 9lr. 3023 a. 3023 b quindecim annos fuisse. 2öa§ gefd^ccn ift, ba§ tft gefd^ecn; qui furatus (5^^.4,2» est, non iam amplius furetur, Privata scelera nihil sunt ad publica. 3Cßa§ tft ber arme menf(5§, bem man ttu ben topff aBfd^lug, ^u red)en gegen ^er^og ©eorgen, qui indies occidit anima et corpore? Et tarnen vult esse iustus. Cord. B. 77; Walch NA. 374, 42 und 43; 1950. 5 FB. 2, 36 (9,42) erfenntnife ber ©unbe. (A. 146b; St. 125; S. 115^) „«Kenfciöltd^ 9lotur ift burc^ bie ©ünbe fo gar berberbet unb böfe, bafe fie ®ott, ber ottein auä @naben gerecht mod^t, nid^t loiE bie 6{)re geben, fonbern fc^reibet tt)r biejclbige ju; unb ha fie gleich erfennet, hjeife unb fül)Iet, fie i)db Unredit getijan unb gefeilet, bod) toitt fie nic^t bafür ongefeljen nod^ gcfialten fein. 31^, lieber ®ott! toaS fd^abet§, ba^ h)ir§ befennetcn? SBolon, rtenn mir lo gleid) bieje unb jene ©ünbe get^n l^aben, fo ift e§ boc^ gleid^lool gefd^e^en, toa§ toitt man brau§ mad^en? 3Jlon be!enne e§ nur frei unb läugne nicf)t; man fc^ärae fid^ nid^t unb fage Don .^er3en: ßieber ®ott, id^ bin ein fold^er unb fold^er. 2)arüm fagt bie ©d^rift: ®ott modlet ben ®ott= lofen geredet. §te l)eifet er un§ oQäuntal mit einem SCBort berjtoeifelte ©c^ölfe unb SBöfetoid^ter, benn tDO§ borf ein gottlofer äJlenfc^ nid^t ttjun unb fid^ unterftel^en, benn nur Sitten, tt)a§ er is gebeult, toenn er Urfacf), älaum unb 3«it baju ^atl Unb ba bu gleidj bielleid^t biefe ober jene ©ünbe nid^t gett)an l)aft, bennod^ bift bu ein ©ottlofcr. ^aft bu biefe ©ünbe nidl)t getl)an, bie jener getl)an l)ot, fo t)at jener toieberüm biefe nidt)t gett)an, bie bu getrau l)aft, barüm l)ebt gleid^ mit etnonber auf. @ö ift, toie jener fagtc, ba junge SCßolfe feile toaren, unb einer fragte: SäJeld^er unter i^nen ber frömmefte toäre? fprad^ 20 jener : S^ft einer fromm, f 0 finb fie alle fromm ; einer ift mie ber anber. 3fft jener ein ÜJlörber, @t)ebrec^er, ^urer, 2;runfenbolb ic, fo bin ic^ ein ©ottäläfterer funf}et)en S^a^re gemeft im 5pa^fttt)um, bo id^ ein Wön^ toax, mit 3Jie§t)alten. (Sä toäre beffer, ba§ id^ bafür ein SBüben» toirt^ gemeft toöre. 5lber h)a§ gejd^e^en ift, ba^ ift gefdt)e!)en! „„SCßer geftoljlen '^at, ber fte^le l^infort nic^t rae'^r."" @p^. 4, 28. 25 FB. 2, 37 (9,43) ©unbe finb unterfdl)ciben. (A. 147; St. 132; S. 124) „©emeiner unb einfältiger ßeute ©ünbe finb nid^tä gegen benen, fo bon großen, trefflidlien Seutcn gefc^eben, bie in 5lemtern finb, geiftlid^en unb toeltlid^en. 2ßa§ ift ber arme Wen]ä), bem man nac^ Urt^eil unb 9{ec^t ben i?o)3f abf dalägt, ober ein arme§ ^ürlin ju rechnen gegen §. ©eorgen, ber täglich biel armer Seute umbringet unb tobtet an 2nh unb ©eele, unb toiE gleidtitool nod^ so fromm unb geredet fein 1 Ober ein falfd^er Sel)rer unb Öiottengeift, toie biel armer ©eelen etmorbet nur berf eibige? 5lber mon oc^tet bie ©ünb fo grofe unb fd^toer nid^t, bie toiber bie erft Safel ber je^en ®ebot ®otte§ gefd^el)en, ol§ bie, fo toiber bie onber get:^an toerben." 3023 a. (Cord. 1320; Zell. 496) In dediscendo papa plus laboris habe- mus quam in discendo Christo. Et bene faciunt isti, qui in aliqua arte 35 praepoUent^ et a discipulo parum docto duplicem raercedem exigunt. 35on fold^en btngen toiffcn bie jungen theologi ni^t§. (Cord. 1321) Adeo superstitiosus monachus fuit Greg[orius papa, quod dispensatorem suum fidelissimum Satanae tradidit propter 3 fl.^ quos iactos in sepulcrum suum invenerat in cella sua. Tales fuerunt omnes in mona- ^o steriis sanctissimi, homines sine omni epiikia, quod semperfit; ubi Christus aufertur pie volentibus vivere, tunc Satan ita urget. 3033b. (B. 3, 228) Gregorius papa fuit in hac superstitione et raona- stica probitate, ut dispensatorem suum fidelissimum mortuum repertis *) Text: praepoUet. *) Wrampelmeyer : florenos. gir. 3024. 3025 13. bis 23. m&x^ 1533. 145 3 fl. in eins cella Sathanae tradiderit coram omnibus fratribns; qnos tres florenos proiecit in eins sepnlcrnm dicens: Maledictus sis cum hac pecnnia! Tales fuernnt et illi, qui raonasticam oboedientiam sine imeixeia nrgebant, ita ut virginem raonialem decerpentem folium rutae et lingentem 5 sine permissione Sathan obsedeiit, Illi boni homines vexati nescierunt qnid- quam de imeixeia. Ita amoto^ Christo Sathan nos variis exercet torturis. Tu autem^ certa fide ita couclude: Christus est supra legem, supra Mosen, supra papara; si lex et conscientia te accusat, tunc die: Audio voeem servi, sed nihil valet; Dominus vero servi illius Hiesus Christus est, qui dicit: 10 Remissa sunt tibi peccata.^ *Nr. 495 (VD. 175). — Walch NA. 852, 14; 1950. FB. 3, 181 (27, 14) Söon «ßfl^ftg ©regotii all^u mbnä)i\äiix f^xbmmUii. (A. 335; St. 379 h; S. 347) „5ßopft ©regoriu? toat in ber niöndiifd^en ^eiltgfeit unb ^iipix-- ftitton ]o bertteft, bofe er feineu ©d^äffener, ber if)m fel)r treu geiucft toax, ba er und) feinem 15 2;obe brci ©iUbeu in feiner !^eU fuuben '^otte, offenttid; für feinen SBrübern im felbigeu Ätofter bem jleufel gab, unb Innrf bie brei ©ülben in fein ©rob, unb f))ra(^: „»SSermalebeiet feieft bu mit bem ©elbe!"" ©old^e Seute finb bie getocft, bie fo ftro! unb l)axt, o'f)ne aEe 5!J}ilberung gebrungen t)aben auf ben mönc^ifd^en ®et)orfam, olfo ba^ ein 5^onne, bie nur ein StautenHott abgebrochen unb otjn ©rloubnife baron geledft 1)atie, ber S^eufel befeffen l)atte. 20 3)ie guten Seute toaren fo geptaget, toufeten nid;t§. S^enn oUe ®efe^ foflen ber Siebe ttteici^eu unb nad^ SBiüigfeit unb UmftSuben gebeutet Serben. 2)enn ba? fc^firffte 9led^t ift bQ§ I)Dd)fte Unred^t. 5llfo martert un§ ber ©atnn auf mand)erlei SCßeife, toenn man bon 6f)rifto nid)tö loeife unb berfelbe toeg ift. ©u aber fotit mit feftem ©tauben gen)i§ alfo fd)lie§en : 6^riftu§ ift über baö ©efe^, über 5IRofen unb über ben 5ßopft, unb oHer 2!ing ein .^err. 2)arüm, loenn 25 bid) ba^ ®efe^ unb bcin ®eh)iffen onflaget, fo fprid^: ^ä) l)öre bie ©timm be§ Äned)t§, aber fie gilt '^ie nid)t§. 2)er ^err aber biefel ßned^t§ ift 3efu? ßl)riftu§, ber foget: „„®ir finb beine ©ünbe bergeben. "" 3024. (Cord. 1322; Zell. 486) Sße{Bifd§ bnb ünbifd) pntabatur olim in ambone Christum nominare; Scotus, Bonaventura, Occam, AristLoteles, Plato 30 regnabant. Walch NA. 352, 179; 1950. FB. 1,417 (7,179) 2Betfe ju prebtgen im «ßopftt^um. (A. 134 b; Sfc. 3531»; S. 324) „ßtlüan fd^ömete unb fdf)euetc man fic^, [a, man l)ielt§ fd)ier für ungereimt, toeibifd^ unb eine ©d^anbe, ß^riftum aufm 5ßrebigftu!)I ju nennen. Unb ber ^JJrop'^eten unb ^Äpofteln 9fameu 35 loorb niemals gebadt)t, nod) i^re ©dtiriften angejogen, fonbcrn oller ^ßrebiger Siegel unb SBeifc 3U prcbigen toar biefe: 3uni ßrften ein jll)cma, ©prud^ unb g^^age auSm ©coto ober ?lriftotele, bem l)eibnifct)en 3Jleifter, für^alten. Su"» 5lnbern tl)eileten fie baffelbige. ^um dritten fam man in bie 3)iftinctione§ unb Duäftione». Unb biefelben 5ßrebiger toaxm bie beften, blieben aufm ©uangelio nid^t befte'^en, 'Baubeiten aud) nidjt einen einigen ©prud^ in ber ©d^rift, ja, bie 40 (). ©d^rift toar gar jugebedt, unbelannt unb begraben !" 3025. (Cord. 1323; Zell. 486) Praedicationem legis jnu§ tnon* tjolteit propter malos, (Zell. 487) et plerunque cadit super bonos; bic licnten fi(^ ') Text: amato; vgl Auri fabers Text. ") Text: aut. ') Die ursprüngliche Parallele Nr. 495 fällt in dieselbe Zeit. *) Cord. B. : -j- Ijoben bnb. ßuf^etS Sßerlc. Xifd^rebcn 3 10 146 3)ie ©amtnlung Don Äonrab 6orbatu§. 9lt. 3026. 3027 brutnB an önb offt JU öil. Est perinde, ac si pluat in mare et^ densas Silvas, non super agros fertiles.^ ' *Nr. 496 (VD. 175b). _ Cord. B. 77; Walch NA. 433, b8; 1041, 51 in.; 1950. FB. 2, 125 (12,58) 5ßtcbigt be8 GJefep unb euonGelii ift nött)ig. (A. 175b) ,2)ie 5ßtebigt be§ ©efc^eS tnufe man 1)dben um bet S3öfen toillen, trifft ober oft unb gemeiniglich 5 bie gtommen om meiften, bie fi(^§ annct)men, ha fie e§ boc^ nic^t bebüxfen, benn aüein toal ben ölten 3Renjd)en i^ld]ä) unb $8lut belanget. jDe§ ©nongelii ^ßrebigt ober mufe man l^aben um ber frommen SCLMUen, unb fSKt bod^ unter bie (Sottlofen, bie nc'^men fi{^§ am meiften an, bo c§ bod^ il)nen nid^t nü^e ift, benn fie mi§brouc^en§ unb hierben fidlerer babon. (5ö ift, gleid^ aU rcgenete e§ inö SCÖaffer ober in einen toilben SGBalb, unb bie guten 2lcdEer, äöiefen unb ©arten lo muffen biehjeil berborren unb bertrodfenen.* FB. 3, 373 (37, 50) ^ür toen bie «ßrebigt be§ ®efe^e§ unb be§ (Juangelii ge'^öre. (A.397b; St. 149; S. 138»») „3)ic «ßrebigt be§ ®efc^e§ mu§ man in ber d^riftlid^en Siixdjm l)aben um ber bofen unb mut^loiHigen SBuben SCßiKen, ober bo§ ®efc^ trifft gemeiniglid^ bie frommen ^erjen, toeld^e e§ aumortert unb iuplaqtt, bofe fie nid)t toiffen, h)o fie ouö ober is ein foHen, unb brüm fid^ für einem roufd^enben SSlatt fürd[)ten unb immer ber^toeifeln tootten. S}argcgen ift bie 5Prebigt be§ ©uongelii gegeben, bie betrübte elenbe ©ctoiffen unb fromme ^erjen 3U tröftcn unb ju ftörfen. ©o ergreifen bie gottlofen unb "^alSftarrigen , böfen Seute bie ße'^re be§ ©uongetii unb ' meinen , fie ttioUen barous eine fj^e^ljeit "^oben ju f ünbigen unb ju tt)un, nia§ fie nur hJoHen." Unb fogte 3)octor 3Jlartinu§ 2utl)er : „@^ ge'^et bem ©uangelio gleid^ al§ 20 hjenn eS rcgenet in§ Sößaffer, bo ber Siegen toenig 3ln^ fd^offct, benn e§ ift jubor JEßafferS gnug in einem ©trom ober ^luffe; ober Wim e§ in einen gro§en toilben Söolb regenet, al§ bafe c§ in ber bübifd^en §eibe fe^r regenet, bo fd^affet ber 9iegen nid^t Diel 3tn^ ober C^rud^t; toenn e§ gleid^ fel)r im .£)olj regenet, fo ift§ bod^ t)ergeben§. Slber bietoeil muffen bie ©orten, SCßiefcn unb guten Sledfer bertrudEenen unb berborren, toeld^e fonft eine§ SRegenS tool bebürfen, ouf ba^ 25 fie ®rü» unb fjrüd^te tragen möd^ten." (A. 397 b; St. 149; S. 139) 3luf eine onbere 3eit fagete ®. 2Rartin Sutl)er: „3)ie ^ßrebigt, fo bo "Reifet Deus est misericors (benn er lä^t fid^ felb§ creujigen), bie ge'^ört nid^t für bie SSauern, fonbern man fott ben SBouren prebigen bon bem ©ott, ber bie 2Belt ftroft mit 5Pefti= lena, junger, tl)cuer S^t unb mit .Kriege, ouf bofe bie Sauren firre Serben unb fid^ fürd^ten 3o müßten." (A. 397b; S. 139) Stern er fagete, „bafe be§ ®efe^e§ Se'^re un§ nid^t geredet mad^te, unb UJCt ba§ ©efe^e redt)t berftünbe, ber berjtocif elte ; ober toer e§ nid^t red^t berftünbe, ber toürbe brüber jum ^eud^ler." 3ftem: äBenn man ba§ ©uongelium nid^t red^t berfteljet, fo mod^t» fidlere Seute; toieberüm, berfte'^et manö red^t, fo mad^etä fromme, gottfetige Seute. jDer^olben fo 35 ift bo§ ©efc^e oHeine gegeben um ber Übertretung SCßißen, auf bo§ ben Seuten nod^ 6l^rifto tDel)e toerbe unb man in ber SCßelt eine äußerliche S^^^ u"^ 2)i§ciplin t)altcn fönnte." 3026. (Cord. 1324; Zell. 487) Qui verbum Dei contemnunt, cadunt in reprobum sensum, ut videtur in Muntzeranis et anabapLtistis, qui, cum tanti sint iactatores Spiritus, neque puerilia instituta noverunt. 40 Walch NA. 1950. 3027. (Cord. 1325; Zell. 487) Aut asinus fuit papa aut Diabolus; ») Cord. B.: ac. *) Bie ursprüngliche Parallele Nr. 496 füllt in dieselbe Zeit, mx. 3028—3031 a 13. Big 23. max^ 1533. 147 asinus, quod stiipidissimos suos errores non iutelligit, Diabolus, quod eos fovit et confirmavit.^ Cord. B. 77; Walch NA. 1950. 3028. (Cord. 1326; Zell. 487) Oranes, qui orant, maledicunt; veliit^ 6 cum dico: Sanctificetur nomen tuum, maledico Erasmo et omnibus^ contra verbum sentientibus. Cord. B. 77b; Walch NA. 526, 25; 1950. FB. 2, 245 (15,25) Db man im ©ebete nud) fluciie? (A. 212b; St. 212b; s. 199^) (Sinex fragte 2). 3Jlatt. Sut^ern: „„Ob hex, ]o bo betet, auä) findete?"" „^a", ]pxaäi er, „benn 10 toenn ic^ bete: ©e^eiligct toerbe bein ^iame, fo flud^e id^ ©rofmo nnb nüen Äe^ern, bie föott läftern unb fd^änben." 3029. (Cord. 1327; Zell. 487) Quidquid* Deus praecipit, est lex et opus legis; fidem (Zell. 488) Deus praecipit, ergo lex iustificat sive opus legis. Maior est distinguenda. Nam opus legis est, quod fit voluntate coacta et 15 invita, sed fides est opus voluntarium, quod innititur^ promissionibus. Qui novit vere distinguere legem et promissiones, omnia similia argumenta facile solvit, (Cord. 1328) Vocabula sunt accipienda secundum materiam subiectam, ut philosophi loquuntur, seu secundum statum, ut rhetores docent, sive secun- 20 dum propositum, ut sophistae contendunt, sive secundum casum internum, ut volunt iuristae.^ Velut papistae non utuntur vocabulo secundum pro- positum in hoc loco: Opera eorum sequuntur illos, ubi opera torquent ad suas missas etc., cum textus di[cat'^: Beati mortui, qui in Do[mino moriuntur; Off. i4, »3 fte ftnb in t)nfet§ ^[txxn @Lott§ \d)o%, önb ^^re totxd fottcn Qud^ für ^!^n 25 fomen tjnb t)^m tuolgefatten. *Nr. 499 (VD. 176). - Walch NA. 442, 84; 1950. 3030. (Cord. 1329; Zell. 488) Fides ipsa« etiam praecipitur, ut: Quis.swofeis.isff. huic prophetae non crediderit^, (Zell. 489) in Dieuteronomio, et pri[mo prae- cepto, sed tantum, ut nos habiles^^ reddat ad percipiendam fidem promisso- 30 rum Dei in euangelio. Q,u\ usus est totius legis, ut scilicet ad fidem veniamus. Walch NA. 1950. 3031a. (Cord. 1330; Zell. 489) Erasmus dum Moriam^Vscripsit, dignara ») Cord. B.: + etc. ») Card. B.: ut. ») Cord. B.: + aliis. ♦; Auri fabers Texte sieJie unter Nr. 499. •) Text: inmititur. •) Wrampelmeyer: ut iuristae Tolunt. '') Wrampelmeyer: dicit. *) Nr. 3030 ist wohl dev Schluß von Nr. 3029. •) Wrampelmeyer: credit; im Text steht: credit mit dem r-ZeicJien über dem i, also: cre- diderit. '*•) Teoct: abiles; verbessei't mit Wrampelmeyer, der aber im Anhang S. 511 agiles = eifrig su lesen vorschlügt. '•) Laus Moriae, 1509. 10* 148 $)ie ©ommlung öon ifonrob gotbotul. 9lt. 8031b— 3032 b se filiam genuit, decet enim illum flexiloquum Vertumuum ^ ita girare caudas siias et morura gignere Moriam. 30311). (B. 1, 278) Cum Moriam conscriberet, dignam se genuit filiam. Ita enim Vertumuus ille flexiloquus carpere solet, fd^ielt t)nb it){l§ ntd^t getl^on l^oben: Non ipse feci, sed ipse morio. s Walch NA. 1076, 114; 1950. FB. 3, 413 (37, 114) 33on eroSrai Tloxia. (A. 411; St. 345b; S. 317) „3)a era§mu§ fein fSnä) Woxiam gefdjtiebcn, Ijot er eine 2:odöter gejeuget, bte ift lote ex. 2)eun olfo pflegt fid) bet 2lel au fd)lingeit, totnben unb beiden; ober er aU ein Tlot'w unb ©todnarr t)ot aJioriam, ein redete 9iarrere^, gejd^rieben." lo 3032 a. (Cord. 1331; Zell. 489) Bene docturus et consolaturus conscientias Don versetur circa hypotheses^^ sed circa theses, id est, statum euangelii Soi). 6, 9 praesentis, velut de quinque pauibus; ubi alii dicuot multa^ in avaritiam et 3)!ott5.6,33silent statum istum: Primum quaerite etc. Sicut in psalmis* loquuntur de ©Q^. 9, 9cantu et alia multa et praetereunt locum prophetae. Et theses referendae 15 sunt ad hypotheses etc.^ 3032b. (Math. L. (82)) Thesis et statu s observandus. Feliciter docturus et consolaturus conscientias *' debet versari non (Math. L. (33)) circa hypotheses, sed circa theses, id' est, debet consistere in statu. Exempli 3o:&.6,9gratia praedicaturus euangelium dominicae Laetare^ de quinque^ panibus ^'': 20 Ibi homo raediocriter doctus versatur^^ circa hypotheses, invehit^^ in ava- ritiam et tentat^^ aliquos locos minus principales; statum autem servans^* i^xlmVs^^^^*^^* P^'"^"™ quaerite regnum Dei^^, item: Pietas ad omnia utilis est*''; illis procurat Dens victum uberiorem. Qui hunc statum observat, quomodo Dens pro suis curat *^ et illos*^ defendere velit, hoc'^*' miraculum optime 25 Wntto. 21, 1 ff. tractare potest.^* Ita euangelium Palmarum^^ de regno Christi; indocti vero^^ multa ^* garriunt de cantu et processione et laudatione vulgi, post- ©nc5. 9,9habito statu loci prophetici.^^ Ita consolaturus conscientias theses ad hypo- theses referre debet, ut hodie monachi expectantes concilium et ambigentes ') Der römische Gott Vertumnus ist „die proteische Gestalt einer absoluten Wandel- harkeit". L. Preller, Römische Mythologie 3. Aufl. 1,452. ") Text: hypoteses. ») Nach multa gestr.: de. *) Am Palmsonntag. *) Wrampelmeyer: — etc. ^) Zwick.: — conscientias. ') B. : hoc. *) Der Sonntag Lätare fiel 1533 auf den 23. März. Unser Stück ist gewiß auf diesen Tag zu datieren, siehe S. 138 Anm. 2: 13. März 1533 und Nr. 3033: 1. April 1533. ») Text: V; auch die Parallelen haben: quinque. '") Zwick.: — de ... panibus. *>) B.: versabitur. •*) Farr., Zwick, ebenso; Goth. B. 168: invehitur; B.: invehetur. '*) B.: tractabit. **) Zwick.: secutus. '») B.: dicet. '*) Zwick., B.: + etc. ") Zwick.: ad omnia valet; B.: + etc.; B. fährt foi-t: Illos curat Deus eisque victum dabit uberiorem. '*) B.: Deus suos curet. "») B.: eosque. ") B.: is hoc. «>) Goth. B. 168 schließt hier. ") B.: + habet. *') B.: — vero; Zwick.: Hie indocti. "*) Text: multi; Farr., Zwick., B. riditig. *") Zwick, fährt fort: Sic monachi hodie expectantes concilium hoc modo consolandi usw. 9lr. 3033 a 23. aWära 1533. 149 in^ euangelio consolandi'^ sunt, scilicet' eiiangeliiim non accipere feudiim* ab hominibus^, sed illi Dei autoritate haerere debent et relinquere^ irapia vota; foHen nit l^arren, bt^ ha^ euangelium fpred^e'': Depone cucullum, tu minorita etc. Non debent expectare hypothesin, 6t^ fie ®ott mit bcm^ 5 namcn nenne ^, sed thesin observare debent. Dei verbum est veritas, quod^® omnes ab impietate revocat^S sive concilium dicat^^ sive prohibeat^'; huic^* obsequendura est. Farr. 216i>; Goth. B. 168, SlO^; Zwick. 42; B. 3, 116; Walch NA. 644, 31; 1950. FB. 2, 380 (22,31) ÜJltt 9tufe leisten, unb 2litffel)en IjaUn. (Ä. 256; St. 277b; 10 S. 256 b) „3ÜCX ba toiH mit i^'icut^t uni» ^«^ le'^ren unb tröften, bcr \oU auf bic ^äuptfac^e fcl)cn, bnüou et furnet)mli(^ fogen loiH; ol^, tocr prebigcn toiH bom ©uangelio Don ben fünf S3totcu, fo am ©onntoge Sätore ju 2Jlittfaflen gelefen loirb. 2)o fielet einer, ber mittclmofeig gelc'^rt tft, auf einäcin ©tüdfen, f(i)t(t '^efttg ben ©eij unb '^onbelt ©prü(^e, bic ntd^t furue'^mlid^ baju gefjören. 2)er aber ouf bie ^äuptfad^e fielet unb Sichtung "^at, ber fogt: „„©ud^et om ifJatti). 6, 33 15 crften ®otte» Wiä)."" Stern „„©ottfeligfeit tft au oHem nü^"", für bie forget ®ott, unb gibt i. Xim. 4, 8 i^ucn 9iot)rung t)te gnug k. 2Ber auf ben ^tocd fiel)et, toie @ott für bie ©einen forget, unb fid^ i^rer annimmt, f(i)ü^ct unb berf^eibiget fie, berfetbige fonn bic§ 3JliroteI unb 3Cßunber= loer! om SSeften unb 9iü^lic^ften '^anbeln. Sllfü ftel)ct ha% ©uangelium am $aImenfonntng furne'^mtid^ auf bem, ba§ man rebe bom 20 'Stti^ ©"^rifti. 2)a ein Ungele'^vtcr toürbe biel |3laubern bom ©efonge, 5Proceffton unb Sobc be§ fUolU, unb ftet)en laffen bie furne^mefte ©ac^e be§ ^ßroptieten » ©prud^S. 2)e§gletd^en toer bic ©etüiffcn tröften toiH, bcr fott bie gemeinen ©prüd^e auf bic 5Pcrfonen unb 5Pribat= unb cinaelc ©od^eu sieben, aU j^t, ba bic W6nd]t toarten unb goffcn ouf ein ßoncilium. ®ie fott man nur mit bem Suangclium confutircn unb toibertegen, ne^mlid^ alfo: S)o§ ©uaugclium empfä^et 25 nid^t bie Se'^en bon 3J?enfd)en, ba^ ifl, eS ift nid^t borum red^t, bo§ ^Dlcnfd^en für red^t erfennen. 3)arum fotteu fie (Sotte§ SCßort anfe'^en, fir^ barauf berloffen unb gottlofe ÖJelübbc fa'^ren unb fotten laffen, fotteu nid^t t)arren, biö ba§ ©uangelium au einem jglid^cn in ©onber'^eit faget: „»2)u SBorfu^ermönd^ aeu^e bie Siappe ouS"", nod^ toarten, hii fie ®ott mit 9iamen nenne, fonbern fe'^en auf ®otte§ 2Bort, toeld^S bie SSßa^r^eit ift, ba§ nid^t lügen fann unb abfobert 30 ibcrmonn iugcmein bom gottlofen SCßefen. S)n§ ßoncilium bittige unb erfcnne e§ für ülcd^t ober nid^t unb bcrbictc e§, boi^ fott unb mufe man ®ott ge'^orfom fein." 3033 a. (Cord. 1332; Zell. 489) Esto quod^^ j^ulti sapientes in mundo üffendautur'^ et recessuri (Zell. 490) ^int a me, cum adversus Erasmum scripsero, tamen melius est me illos perdere quam Christum. Christum in 35 suis praefationibus super euangelistas fere oon discernit a Salomone^', loan- nem paene contemnit, de Pauli Ro.^^ dicit difHcultatem epistolae^^ superare utilitatem. |)eift bog ^aulunt geloBt? 5Pfu bt(^ ntolon!^** *) B.: tantura. ^) B. besser: confutandi. *) Zwick., B.: — scilicet. *) Text: feudam. *) B. fährt fort: igitur eos debere niti autoritate Dei et relinquere usio. «) Zwick.: adhaerendum esse et relinquenda. '') B. fahrt fort: Tu Minorita debes exuere cucuUam. *) B.: — bem. ») Zioick., B.: nennet; ^") B.: — quod. ") B.: revocans. ") B.: probet. •*) Zioick. schließt hier. •*) B.: Deo. ">) Cord. B.: Etsi. i«) Cord. B. fahrt fort: bnb gor bon mir toeid^cn, cum adversus usw. ") Es wird mit B. zu lesen sein,: Soloue. '*) Cord. B.: Epistola ad RoniLanos. >•) Cwd. B.: — epistolae. ") Cord. B.: m^ol on. 150 2)ie ©nmmlung bon Äoutob €otbotu§. 9lt. 3033 b— 3036 3033 b. (B. 1, 277) Anno 37.* 1. Aprilis Martinus Lutherus totum ferc diem consumpsit perlegendis praefationibus Erasmi in Novum Testamentum; ibi concitatus dixit: Etsi serpens ille sit liibricus, iit prehendi non possit, damnabimus tarnen eura cum suis scriptis, nos et ecclesia nostra. Esto multi sapientes in ecclesia oifendantur, satius tarnen est nos illos amittere quam s Christum salvatorem denegare. 2)iefcm fcltgtnad^et f)ab iä) mcr gcftanbeit^, ban iä) immcrtnel^r 6e!cnncn önb i^m bandfcn moq. Erasmus vero sordidis- eimas edidit praefationes, etsi eas mitigaverit, ubi nullum facit discrimen intei' Christum et Solonem. Deinde Pauli et loannis autoritatem ita obscurat, ut praefatio in Romanos et primam loannis canonicam testatur, quasi haec w scripta nullius essent raomenti, neque epistolam ad Romanos ad nostra tem- pora pertincre, et difficultatem eins epistolae superare utilitatem etc. .^Ctft büS autorera libri gcloBet? ^fu bid^ tool an! Cord. B. 77»>; Walch NA. 1076, 113; 1950. FB. 3,412 (37, 113) SBon eta8mi Sotrcben übet boä neue Jeflament. (A.410b; is St. 345; S. 316 b) %m ctften Zaqt «priliS bc8 36. ^a'ifxi^ ba ber 3;octor ftanf tag, btod^te tx jd^tet bcit flanjen %aQ ju mit Sefen ber Sotreben be§ ßraSmi ubet§ neue S^eftameitt, toorb btüber l^eftig betoegt, unb fprod^: „SBietoot btefe ©(i^Iange fd^Iüpfetig ift, bofe man fte ntd^t h)ol ergreifen nod^ faffen fann, bod^ toollen toir unb unfere Äird^en t^n mit feinen ©d^riften unb ^üd^ern berbammen. Unb toietool [lä) t)iel toelttoeife Seute brau ärgern toerben, bod^ if}§ ao beffer, loir loffen fie fatireu, benn 6f)riftum, unfern .^eilanb, berleugnen. liefen 3JHann fjob id) mc'^r geftonben, benn id^ immermc!)r befommen mog. @ra8mu8 ^ot lofe, foule 5ßräfatione§ unb Sorrebe gemad^t, totehjol er fie gelinbert l^ot; benn er mad^t fd&tet fein Unterfd^eib btinnen 3h)ifd^en 6t)rtflo unb ©olon, bem t)e^bnifd^en toeifen @efejjgeber. ^arnod^ öerad^t er ©. 5Paulum unb ^o^annem, toie bte Söorrebe über bie 25 ©piftel jun iRömern unb 3ol^onntä 3euget, gletd^ aU töd^ten fte gar nid^tS. SJenn er foget, bo§ bie (Spiftel jun 9l5mern reime nod^ fd^idfe fid^ nid^tä ouf unfere 3fit ""b fie fe^ fd^toeter benn nü^lid^er jc. ^et§t baS ben ^JJetfter beS 33ud^§ gelobet? 5Pfui bid^ mal an!" 3034. (Cord. 1333; Zell. 490) SBir ntufjenä laffcn öejd^e^n, quod apud ingratissimos homines nunc laboramus, et alios venturos in messem. Et 30 licet multi nunc recte currant ad inferos, tarnen sunt, qui Christo credant et salvi erunt; btc hjctbcn t)n§ nid§t lafjen. Walch NA. 1950. 3035. (Cord. 1384; Zell. 490) Speciosissima argumenta plerunque sunt vana et quae diligenter considerata tandem inveniuntur nihil valere. «s Walch NA. 1950. 3036. (Cord. 1835; Zell. 490) Papa et sui' confessi sunt, simul et Caesar, nos non esse (Zell. 491) haereticos et verbum Dei esse, quod confitemur ») Die Jahreszahl 1537 bei B. ist ebenso falsch wie die Jahreszahl 1536 bei FB.; wir sind im Frül^ahr 1633. Daß LiUher am 1. April 1633 krank lag, wird nur von Aurifaber erwähnt. Vgl. aber S. 138 Anm. 10. *) geftonben = gekostet. •) Cord. B. : -f similes. «t. 8037— 3038b 1. %pxü 1533. 151 et doceniu8. Ideo quid(|uid contra uas moliuntur, adverstis »e ipsoe et con* scientiam suam faciunt. DtmnB totibs nid^t gutte enbe^ mit ^^ti tiemen. Cord. R 15*; Walch NA. 1950. 3037. (Cord. 1336; Zell. 491) Sicut nox non est dies et dies non est nox, ita impü non sunt apti ad oboediendum euangelio Dei; aut enim desperant propter peccata sua, aut praesomant de luce nullas amplius tene- bras m^u^ites. Cort. B. 77*; Walch NA 1950. ia. (Cord. 1337; Zell 491) «d^, lieber ©ott, toie Biftu feo got» 10 gebulbig ünb lefl btd^ |o gai mit fuffen treten! Scd talia ab initio paseus est a sua creatura. $)u lauft fte' ahn gu beinet* geit lool jolen.^ 3038b. (B, 3, 297) Referebant* D[octori M[artino Luthero episcopi Moguntini fallacias et technas, qui ludimagistnim Hallensem et cantorem ab officio licentiaverit, tantom qnod e Wittenberga eo vocati ess«it, eisqne 10 fl. i> donaverit; respondit D^octor Martinus: @ie t^tin, al§ ifß axt ift; sunt viri saDguinum et pedes eorum ad effundendum sanguinem. Habet Ingenium 3(f- &>. t Caio et ducis Gf^eorgii; non qniescit, donec Abelem trucidet. ^Beit fle Irieg an, fo toeilieten fte toaxliü^. Satis praedicatum est a nobis; DOS nunc oratione nos armemus. 9(!§, liebet @ott, tuie fo gat g^ulbig bifhl! SBie » fan^ bi(i^ alfo mit fu^n txettcn laffcn ! Sed haec ab initio a suis «eaturis pasBus est Sht !anfl fte ipi feiner |eit tool be^olett Cord. B. 77»»; Walch NA. 971, 2 med.; 1950. FB. 3, 304 (30,2) Son rinem anbetn Stf^ofe im bentfi^eit Sanbe. (A. 374*; 8t 376; S. 344) SRon fagete 2). Wartimiä £iü^, bog betfelHge 9t1^ nven et^ulmnflrt » n* CntvK odKdoabct ^te, loel^e aHn nS fB^!tttabte% ta fnaex 6ttMc ciae jm 6^^ bmp btuifUi ^ttitt; ni ^fttic ex i'^nni plffon wubn Qcf^^nS aab fu jptiBfpn laifta. Sa ffndt £odot SRartinnS ZuOfti: ,2)te 9if(^ t^, tote t^ Sri ift; e« finb Slot^nbe unb i^ gfi|e tilrn, Slui ^ besgie^ra. 6x ^ rinm Ginn toie dain, er ^ nic^ 9ht^, bü er ben fÜd ertoörget !^ ^fAn fk Ancg oa, fo berlterrn fie toa^li^! SBir ^obeni i^nen gaag M yfagrt nb getnebigei; im mnf^ totr unS «t bca fkM totbex fk rtpra «ab bereiten. 9df, üAn 0kH, Mt gar gtbäOng bifl bn ! toie laaafl b« bU| aQ» arit g^j^ laffm treten ! SAadt, iMt Ißi tarn Anfang ber SSelt ^ bon feiner Kreatur gelittoi; er bunt fie ani!^ pi feiner 3^t Mal kellen.' S)tefer 9tf4of * ^tte einmal gefe^en, bag in feiner 6tabt eine boi Soll mit ^anfen toar s» {BT ^ßrebigt beS Cnongelii gelaufen. Ta V^t er mit toeinenben 9ugen gefügt: ,,'ädt, bos foDten krir ^irten tiptn! S^ie ge^ unfert @<^fe in ber 3rre? 9hi, i^ fanni nic^t anberä M^l" Sa btcH £• 9L 8bI^ aagijriget tooxb, fagrie et baxoaf : JBüA C^nffai t^ ftoron auc^ etSMl gatgea bffe«, bat tottb er lool f^! Cr ^ baS Corbiaol* aab SifMitlin lieber *) WrampOmeffer: gntien enbe; Cord. B.: eia gat^ eabe. *) Cord. B.: — 91T. *) Cord. B.: i^mu «) Cord. B.: feiner. ■) Card. B.: Men. '^ Ob der Anfwug ) Das Folgende ist B. 3, 298. *) Das Folgende ist Nr. 3908. , 9ir. 3038 b g?tüf)io^r 1533. 153 Siehjcil benit bic ^"i^iftfn ¥" ^^^^ ^Pfeife etiijie^cn, fo muffen bic i^TjcoIogeit c§ biefcm Smiferii fagctt, bn^ et unrecht uitb ttjronntfdj Ijanbele. ®ro§e ^ fle^ctjtc .g)elben tf)un 9ine§ offcntltd^ itnb ungefdjeuet , h)te ®nbib, 3^uliii>3 6äfor itnb onbere. 2)tc '^nben feinen loffen meud^ltng? um= bringen nodj erfted)en, fonbern fie finb einem hieiblid^ unb rid^ttg unter klugen gegangen; aber i 2^tonuen finb gemciniglid^ weibifdier unb ber^agter in itjrer S^tjrannci." 9ta(^bem* 3). 3Jl. 2. biefcm 33ifd)ofc in einer ©ad)en ganj "^art unb gefd)h)tnbe gefc^ricben, unb mit I)5t)nifc^en, Detbriefelid^en, Verblümten, garten, fpi^igen SBorten angegriffen: ba ^at et befannt, bo^ er in 9lcItgionäfad)en unredit l^ättc, baxinnen UJoHt er fid^ aud) S). ßut^ern gegriffen geben, aber in anbern Sßeltfac^en tuoüt er i'^me nid^t toeit^en. 2)a fpra^ 2). ßuf^er : „^ä) muß 10 i()nert beffer nuftoeden! 2l(^, lieber ®ott, mit bir foHt mon nid^t fd^erjen, nod^ beinen 9iamen mißbraud^en! @ö ift gnug, bafe Joir gefünbiget l)oben; toir foHen barnad^ 35u§c t^un unb eS un§ laffcn leib fein. ®iefc Seute muffen fein ®eh)iffen "^aben. ©ie f^nn toie jener Sanb§fned^t, bcr einmal 3U mir fam, unb ic^ berma'^nete i^n, bnß er bon feinem böfen ßeben unb 33überet hjollte abfte'^en. S^a antlüortet er mir: „„^a, lieber .gierr 2;octor, toenn td^ bol)in geböd^te, fo 15 joge id) nimmermet)r in ^rieg!"" 3llfo tl)un aud) bie ©arbtnäl unb SBtfd)ofe." Unb fprad^: „^ur' biefen S3ifd)of f)Qb id) bi§ an'^er gebeten categorice, affirmative, positive, bon ^erjen, bofe ilju ©Ott UJoHt befel)rcn. 3dE) ^ob anä) bnxä) ©dl)rift berfud)ct, ob id^ tl)n fönnte 3ur 93ufec berufen unb bringen; id) !)ätte aber folc^e 2Bort tool innen be'^nlten. 9iu bete td^ für i^n hypothetice et desperabunde, unterfd)ieblid^, al§ ber iäj an i^m berjogt l)nb. ^enn er gibt 20 bie beften 2ßort au§ einem böfen .g)er3en. @r ift gor ein berrüd^ter böfer 3Kenfd^ unb^eud^tcr; er taufd)et unb betrüget jebermann; er toittett lote ein ©teuber ane§ ®elb; er totrb biel Seute erfd^reden unb betrüben, toenn er ftirbet, ben er fd^ulbig ift." 6ine gürftin fagte au ®. SJJortin Sutl)ern*: „„Ob aud^ Hoffnung 3U biefem SSifd)ofe hjäre, bofe er mödf)te befe^ret loerben?"" Unb f^irac^ : „„©ie tooHte jD. ^Rartino ßut^ero btefe neue 25 Leitung l^f^^c bringen, ba§ et ftd^ etfennen foHte."" 5Do fptad^ 3). 5Jlotttnu§ Suf^et: „3>d^ glaube c§ nid^t, toietool mit? eine große f^reube toäre, toenn er getoonncn toürbe unb SBuße tl)ote. Slber ba ift feine ). - Walch NA. 566, 4; 1952. 3052. (Cord. 1351; Zell. 496) Cum^ sacramentum sit publica confessio, 20 vani sunt sacerdotes, qui ex uno calice ministrant vinum cupientibus unam speciem et sanguinem, qui secundum institutionem Christi volunt excom- niunicari.^ *Nr. 805 (Ror. Bos. q. 24* 18i>). - Walch NA. 566, 5 in.; 1952. 3053. (Cord. 1352; Zell. 496) man' tan ber Mi nimmertnet)r red^t 25 t^un no(^ :prebigen. Si praedicatur papatus, offenditur conscientia, sin Christum praedicas, carnem offendis et papatum; praedica autera carnem, et Christum offendes. äßelt bleibt tüelt; önb ^att \)^x 6^tiftu§ nid^t tonnen l^elffen, h)erben toti;§ aud^ hjol laffen bleiben. Sed haec quis credit nobis? Non est, ut credant, sed ut videant. 30 *Nr. 806 (Ror. Bos. q. 24*, 18b). _ Cord. B. 21 ; Walch NA. 204, 62 in.; 1952. 3054a. (Cord. 1358; Zell. 496) Imitatio est res diabolica et humana, ideo^ simpliciter est noxia aut ad minus vana. Ita imitantur verbum Dei haeretici, opera fidei hypocritae, ceremonias idolatrae, (Zell. 497>) bellum tyranni ') Auri fabers Text siehe unter Nr. 802; Cord. B. geht nicht mit Cord., sondern mü Nr. 802 zusammen. *) B. siehe unter Nr. 803. *) Text: abhelia; auch B. sach- lich falsch: Eliae; Nr. 803 richtig: Elisei. *) B. siehe unter Nr. 804. *) B. siehe unter Nr. 805. •) Textverderbnis; es ist wohl mit Wrampelmeyer zu lesen: communicare. ') Aurifabers Übersetzungen und B. sidie unter Nr. 806; audi Cord. B. geht nicht mit Cord., sondern mit Nr. 806 zusammen. *) l'ext: ludeo. 158 S)te ©omntlung öoti flontab (SorbatuS. 9lr. 3054b. 3055a et temerarii, stulti regnum, artificia inertes, bte l^Utltplet^, artes asini. Si igitur Deus verburnj opera, artes etc. in mundo suscitat et facit, nihil aliud suseitat et facit quam simias^, et raultitudo simias^ sequitur, et solus Deus est, qui* servat reliquas prototypias.^ Sic est mundus ab initio. 3054 b. (B. 1,178) Imitatio est res < , I hl abolica humana noxia vana. Sic verbum Dei opera fidei ceremonias bellum regnum artificia artes 10 Si > et ideo simpliciter est < haeretici, hypocritae, idolatrae, imitantur < temerarii, stulti, stupidi, asini. Et sequitur multitudo simias, solus Deus servat reliquias prototypiae.^ is igitur Deus suscitat verbum, opus, artes, nihil facit, quam provocat simias. Walch NA. 205, 68; 1952. FB. 1, 242 (4, 63) '>Raä)ol)men, h)a§ c§ |et. (A. 78; St. 203; S. 191) „9ia(^ot)men unb tijüxi, tDa§ mon bon einem onbern fieliet, o!)ne Seruf, ift ein menfdilic^ unb teufUfd^ 2)tn8f äo batnm ift e§ ftroifg unnü^ unb fd^äblic^. Sllfo o{)men naä) bie Äe^er ®otte§ SBoxt, füt)ren ba§ jelbe traun auä) auf ber 3"n9£; bie ^eud^Iet ben SäJerfen be§ ®louben§, bie tt)un fie oud^ äufeerlid); bie Slbgöttifd^en ben Seremonien, bie t)alten fie aud^; bie 2)ummfü'^nen unb SBage: tjälfe folgen bem ßriege, tooEen aud^ ßrieg§leute fein; bie ^iarren unb ßlüglinge bem 9iegiment, hJoHen üuä) tegiten; bie §ümpeler unb ©törer ben .^anbtüerfen, tooßen oud^ funftreid)e ÜJJeifter 25 fein; bie (äfeteföpfe ot)men nod^ guten i?ünften, raoKen ttoun aud^ gelet)rt fein, toie 3JloufebtcdE fid^ unter ben ^Pfeffer menget. 3)arum, toenn ©ott fein SBort, 2öerf unb fünfte gibt, fo t^ut er nid^tS, benn bo§ er 3lffen reibet unb mod)t, unb ber grofee |)aufe folget ben ?lffen naä). ®ott aber hdf&U ba§ Ubrige üon bem erften ßontrofeit. Sllfo ift bie Sößelt öon 5lnfong getoeft," 30 3055a. (Cord. 1354; Zell. 497) Corpus Antichristi' est simul papa et Turca, quia corpus constituitur corpore et anima. Spiritus Antichristi^ est papa, caro eius Turca, qui corporaliter infestat ecclesiam, ille spiritualiter. Sunt tarnen ambo ex uno domiuo, Diabolo, cum papa sit mendax et homi- cida Turca.^ Reduc illum Antichristum ad unitatem, et ambo invenies^" 35 in papa. *) Humpier, Pfuscher. Vgl. Sprüche Sah 26, 10. ^) Text: — nihil . . . simias ; ergänzt mit Wrampelmeyer. ') Text: simeas. *) Wrampelmeyer: quia. •) Text: prototurpi : ; verbessert mit Wrampelmeyer, doch ist vielleicht mit B, zu lesen: reliquias prototypiae. *) Text: — prototypiae ; der Schreiber von B. hat das Wort in seiner Voiiage wohl nicht lesen können. ') Text: Corpus aut Christi. *) Text: Ante Christi. *) Text: Papa; verbessert mit Wrampelmeyei: *") Text: inveniens. coutra < 9hf. 3055 b— 3057 b 5ttfd^reben ou3 berfd^iebenen ^o'^ren. 159 (Cord. 1355) Verum ut ecclesia victrix fuit a principio sanctitatis ludeo- rum et Roraanorum potentiae, ita hodie ac semper victrix erit hypocriseos ' ; id est, papae, et potentiae Turcae ac caesaris. Tantum oremus. 3055b. (B. 2, 111) Caput ^ Antichristi est simul papa et Turca, quia 5 corpus coDstituitur ex corpore et anima. Spiritus Antichristi est papa, caro Antichristi est Turca, quia hie ecclesiam spiritualiter, ille corpo- raliter devastat. Verum ut tempore apostolorum ecclesia victrix permansit sanctitatem ludaeorum potentiam Romanorum, 10 . , ,. , f hypocrisin papae Sic hodie contra < , ,. . ^ rn [ potentiam caesaris et lurcae. WalchNA. 844, 1; 1952. FB. 3, 172 (27,1) 2)e§ 3lntid^rift§ Slbmalung. (A. 332; St. 846i>; S. 318»>) „®eS Stntidjtift» Äopf," \pxaä} S). SJlaict. Sut^et, „tft augleic^ ber ^apft unb jTärf ; benn ein lebenbig 16 3;t)ier mufe Seib unb ©eele l^aben. 2)c§ ?lntid^rift§ ©eift ober ©cele tft ber 5Popft; fein f^lei^ä) aber ober iJeib ift ber Znxt. 3)enn bicfer bertoüftet, üertilget unb öerfolget bic ifird^e öJotte» leiblich; jener, ber 5ßapft, geiftlid^, ioiehjol anä) leiblid^ mit ©engen, Rängen, SJlorben jc. 3lber gleid^ toie aur 3eit ber 5lpoftcl bte Äird^e ben ©ieg behalten I)ot unb blieben ift toiber ber 3üben ^eiligfeit unb ber 9lömer ©etoolt, alfo ttirb fie auä) t)euttge3 XageS für unb für bo§ 20 Selb be'^alten unb bleiben toiber be§ 5Pa:|)ft§ .^euc^elei unb Slbgötterei, beS Furien unb anberer gcinbe ÜJtad)t, Zt^xanmi unb SBütl)erei!" 3056. (Cord. 1356; Zell. 498) Posteriora^ mea videbis, faciem non 3.awofc33,23 videbis; quae sunt lex et euangelium. Lex dorsum, ira, peccatum, infirmitas, euangeliurn facies, gratia, donum, perfectio. 25 Walch NA. 1952. 3057 a. (Cord. 1357; Zell. 498) Christianos* oportet triplices sustinere inimicos, quia credunt et confitentur tres personas in trinitate: Contra poten- tiam Patris tyrannos, contra sapientiam Filii sectarios, contra bonitatem et sanctitatem Spiritus Sancti^ falsos fratres. Haec est probatio theologica; 30 grammatica haec est, quia quidam sunt mali ut tyranni, alii peiores ut sec- tarii, tertii pessimi ut falsi fratres^, qui panem edunt Christi Dnb tteten§3oi». i3,i8 mit fufjen QU§ lauter bo^l^eit, ideo peccatum ipsorum est irremissibile. 3057b. (Math.L.(32)) ßl^riften ^aBcn bteierlei feinb'': 1. t^ran= nen, 2. jectcn, 3. folfj^c Brubcr. Hoc probo primo^ theologice, nara *) Wrampelmeyer: hypocritarum ; im Text steht nur: hyp und ein Schnörkel. ') Atich Aurifaber hat in seiner Vorlage Caput gehabt, doch ist mit Cord, zu lesen: Corpus. ») Nr. 3056 ist eine Wiederholung von Nr. 2252. *) Unsre Nr. 3057 ist wohl nur eine Wiederholung von Nr. 2004, allerdings in ganz abweichender Fassung. ») Text: sanctitatem Filii. •) Cord. B. schließt hier. '') B.: 2)ie ß^riften muffen breierlei feinbe l)oben. *) B.: — primo. 160 ®ie Sommtutiß bon Äonrab ßorbatu?. 9lr. 3058. 3059 praedicato verbo Dei de Patre, Filio et Spiritu Sancto ^, bo inu§ bet %cuf|cl oll btei ))ei'fonen '"^ Be|ublen, ut tyranni peccant in^ potentiani Patris, sectarii contra sapientiam Filii, falsi fratres contra bonitatem Spiritus Sancti. Gram- matice sie probe*: Quidam sunt mali, alii peiores, tertii ^ pessimi. Tyranni mali quidem sunt, attamen^ minus nocenf, sed tantum corpus et opes 5 vexant. Sectarii falsitate doctrinae animam perturbant, quod peius est, licet aliquando etiam corpora seditionibus perdant. Porro falsi fratres^ sunt omnium pessimi, ted^te i^fubaS, qui Christi panem edunt, id est, praedi- cationem eius audiunt, bnb treten in bod^^ mit fuffen qu§ lauter Bo§^eit; ideo irremissibiliter peccant.^'' lo Cord. B. 93b; Oben. 221 b, 276b und 182 b; Bav. 1, 233; Goth. B. 168, 370; Rhed. 187; B. 3, 50; Walch NA. 1110, 18 extr ; 1952. FB. 4, 18 (39, 18) ©ottfütditiger ß^tiften g^einbe. (A. 422b; St. 218; S. 188b) „9led)te, gottfürd^tige 6t)nftcn ^dbm bre^erlet) g^einbe: 2;t)ranncu, 9iotten unb falfd^c 33rüber. S)ie§ beloeije idj mit bem, bo? ber 2;t)eülogte eigen ift: jDenn bte ^ßrebigt bc§ 2ßort§ ift bom 15 23oter, ©ol)n unb t)etltgen ®eift. ®tcfe btet) $erjonen loerben angegtiffen ; aU 2^l)rannen laufen tuibet bie 5ßcrfon be§ SJotcrS unb fedjtcu on feine ©eltjolt; 9iottengeiftet uub Sle^ix le'^nen fidj auf tuibet bie 2öei§t)eit be? ©otjneä ©ottes; falfd^e SBrüber ober [treben loiber bie ©Ute be§ Ijeiligen ®eifte§. 3taä) ber ©rammotica Betoä'^re td^§ atfo: ®ie erftcn, aU bie Sl^rannen finb böfe, bie 20 onbern, bie ße^er unb ä]erfälfd)er ber Se!)re, finb nod) böfer; bte brüten aber, aU bie falfd^en SBrüber, finb bte oEer böfeften, ärgeften unb fötjrltd^ften. S)enn bie Zt^xannen finb jtoor arg, boc^ t^un fie toeniger ©c^abcn, nct)nien nur I)in 2iih unb ®ut. jDie ©d)tt)ärntcr unb Üiotten betrüben unb bertuirren bte «^erjen nitt falfd^er Se'^re, toeld^S biel ärger ift; toietool fie biS= iDetlen ben Seib burd) 51nfrn^r oud^ umbringen. g^alfd)e Srüber aber finb bte aller ärgften 25 unb redete ;3ubo§, bie mit 6t)rifto ba^ S3rot effen, ha^ ift, fein 2Bort t)ören, unb plaubern biet bon 6t)rifto; rote and) ^uba» ot}ne ^^eifcl biet fd)öne, tjerrlid^e ^rebigten toirb gettjan t)aben, mit großem ©d}ein unb 2(nfet)en, unb gleit^tool it)n mit i^üfeen getreten ouö lauter 93o3t)elt. 2)ie ©ünbc, fo mutt)roiUtger SBeife, roiffentUd^ ßefäjif^t» ift uitüergeblid;, hjetl fie nid)t erfannt nod) befannt toirb, ja fie toill nodt) für rechte a0ßat)rl)eit unb Jugenb gegolten unb bert^eibiget toerben." 30 aRatt^.22,42 3058. (Cord. 1358; Zell. 498) Christus est dominus patris sui David ^^, quia et Deus est et sacerdos. Et ego interrogatus, cuius filius essem '^, respondissem : Mosi, a quo David ^^ est constitutus rex. *Nr.718 (Ror. Bos. q. 24^ 4b). — Cord. B. 83; Walch NA. 1952. 3059. (Cord. 1359; Zell. 499) Quaerere^* sua aut victum tueri non 35 prohibuit Christus; alioqui nemini liceret agnum a lupo defendere. Sed ^) B, fährt fortt Diabolus conatur singulas contaminare personas. At tyranni usw. *) Goth. B. 168: + ot)nfed^ten bnb. *) B.: contra. *) B.: Deinde probo grammatice, quia usw. *) B.: alii. *j B.: Tyranni enim sunt mali et. ') B. fährt foH: quam vexant tantummodo corpus et opes. Sectarii autem etiam animam perturbant falsa doctrina, quandoque etiam corpora seditionibus. Porro u^w. *) B. fäJirt fort: bie finbt SubaS, qui usu\ «) JS.; bnb trcttenS. •") B.: + in Spiritum Sanctum. ") Cwd. B.: David sui. '*) Cord. B.: esset. 1») Cord. B.: — David. '*) Siehe Bd. 1 S. 346 Anm. 4. 3lx. 3060-3062 b Stfd^teben ou8 betfd^iebenen ^a1)xtn. 161 charitatem vult impendi proximo et non vult christianos corda habere, quae vindictara excogitent. Sicut noluit fratres christianos confundi cum genti- libus iudicibus, velut est in Cor. 1. Alia sunt cupiditas seu avaritia, alia i. «or, 6, 7 cupido vindictae et ipsa necessitas subvenientis iustitiae. 5 *Nr. 719 (Ror. Bos. q. 24' 4 b). — Walch NA. 1952. 3060. (Cord. 1360; Zell. 499) Larva ^ illa monachorura non est cultus Dei, sed is ^, quem pia corda apprehendunt ex verbo Dei fideliter praedicato, ut Deo credamus et diligamus eum et proximum. *Nr. 903 (Ror. Bos. q. 24 f 32 h). — Walch NA. 1952. 10 3061. (Cord. 1361; Zell. 499) Quod» Deus omnia* dat gratis et inces- santer servit hominibus, hoc praemium refert, quod crucifigunt Filium eius et contemnunt et persequuntur omnes ministros Dei. Sed hanc^ quoque novit recompensam ^, ba§ et contemptoribus ludeis et Graecis Turcam, Germanis et Italis dat papam. 15 *Nr. 905 + 906 (Ror. Bos. q. 24 f, 32 b f.). _ Cord. B. 93b; Walch NA. 52, 70; 1952. 3063a. (Cord. 1362; Zell. 500) Satan'' cum me otiosura et sine medi- tatione verbi invenit, tteibt er mir in mein gehJiffen me falsa doctrina per- turbasse politiam, fecisse seditiones. 2)0i^in Bringt er mid§ ojft. Cum autera rursus verbum apprehendo, vinco; obicio enim sibi^ meam doctrinam non 20 esse meam, sed Filii Dei, Deum non curare mundos, etiamsi decem essent rebelies, et perirent.^ @§ ^eift: Hunc audite, ober ftur|t alle§ auff e{n2»ot«.i7,6 ^auffen, et: Reges, audite, aut peribitis. ©30 muft ft(j§ 5PquIu§ QU(^ troften, i^f 2.10 cum eum iu Actis arguunt seditiosum in Deum et caesarem. Articulum^'^^j'^'^^lj^'^' iusti[ficationis Deus vult integrum, et si illum acceptant homines, non perdunt 25 politiam neque oeconomiam; si autem contrarium faciunt, sibi dent^" culpam malorum. 3063 b. (Math. L. (81)) Cum me Sathan otiosum et sine meditatione verbi reperit, conscientiam vexat, quasi male docuissem et politiam sie decerpsissem, quod tot scandala et seditiones concitassem mea impia doctrina. 30 2)o jogt er mid^ offt ein. Cum vero apprehendo doctrinam et verbum, vici. Sic enim respondeo: Ista doctrina non est mea, sed Filii Dei; quid Deus curat totum mundum, si decem essent? Ipse constituit eum regem etc. Si nolunt eum accipere, ]^Qt er in fo beft geje^, er totrt in nit laffen ftur^en. Si tentat hoc mundus, jo tüirfft er§ öff einen l^aujfcn dicens: Hunc audite, swatt^. 17, 5 ») B. siehe unter Nr. 903, Aurifabers Text unter Bd. 1 S. 346 Anm. 10. ') Text: sedis. ') Aurifabers Texte und B. siehe unter Nr. 905 und Nr. 906. *) Cord. B.: — omnia. *) Cord.B.: hoc. •) Cord.B.: recompensat. ') Aurifabers Texte siehe unter Nr. 907. *) sibi fehlerhaft für ei. ») Text: periret. ^°) Im Text scheint zu stehen: dant, cd)€r es ist wohl mit Wrampelmeyer zu lesen: dent. ßutl^etS SBetfe. Xifti^ieben 3 11 1Ö2 ^if «Sommlung Don Äonrob SotbatuS. 91t. 3063— 3065b spf-2, loet: Vos reges, intelligite, vel peribitis de via, id est, ir tücrbet Öntcrg^eil cum regnis, legibus, potentia, sicut factum est regno ludaico. @o tltuft ftd^ @. ^aulu§ auä) troften Act, 16. 17. Vide, quomodo eum seditiosum argue- runt contra Deura et caesarem. Salvo articulo iustificationis consistit oeco- nomiae et politiae Status et omnis status cognitioue^ sacrameutorum etc. s *Nr. 907 und 908 (Ror. Bos. q. 24f 33). - Walch NA. 788, 2 in.; 1954. 3063. (Cord. 1363; Zell. 500) Si^ Doctor non fuissem, l^ette mir» ber jTeuffel Ötel* ^U fcä^affen gcl6en, neque enim tam levis est res invadere (Zell. 501) et culpare totum papatum. Et licet papae et omnibus episcopis libenter^ oboedirem, sed cum meam oboedieutiam non velint nisi negato »o Christo et euangelio eins, malo eos impugnare quam Deum mendacem facere. (Cord. 1364) In baptismo et primo praecepto vovemus omnes, toit; tPoUen feft galten an @ott, et in omnibus tentationibus, quas superamus, hoc Votum nostrum^ innovatur. ^ä) \OtXt fonft letigft tobt. *Nr. 909 (Ror. Bos. q. 24^, 33); *Nr. 1671 (Ror. Bos. q. 24 s, 116). — Cord. B. 19i>; 15 Walch NA. 928,153; 1954. 3064. (Cord. 1865; Zell. 501) Papatus'' est fundatus siipra missam primo, quod mundus ei credidit cultum Dei esse, secundo quod omnes opes corrasit ex missa, quibus abunde sustentatur. Petra est papae in spiritu et carne, et ipsa iam cecidit in spiritu, cadet in carue quoque. 20 *Nr. 911 (Ror. Bos. q. 24* 33b); *Nr. 1673 (Ror. Bos. q. 24», 117). — Walch NA. 998, 1 ; 1954. 3065a. (Cord. 1366; Zell. 501) Maxima« ars et disputatio Satanae est, ut verbis excutiat arti- (Zell. 502) culum remiss[ionis p[eccatorum privative et positive, ut: Vos praedicastis euangelium, quis iussit? Et quidem alio modo, as quam unquam est praedicatum. Deinde exaggerat peccata nostra et bona extenuat vel etiam calumniatur. 2)a Tnu§ ben einer gett)t§ feilt et adeo, ut *• ^'K'' 2' J possit gloriari cum Paulo se doctorem esse gentium, ministrum Dei etc. Quae gloriatio tam est necessaria, ut est artiLculus fidei. 3065b. (Math. L. (66)) Diabolus calumniator. Maxima scientia et so sublimis disputatio Diaboli est, ut articulum remissionis peccatorum nobis excutiat privative et positive, ut: Vos praedicastis euangelium, quis iussit? *) Text: cognitio; verbessert nach Nr. 908. *) Aurifahers Text und B. siehe tmter Nr. 909. Unser Text ist ebenso wie Nr. 3065 mir ein Stück der langen Erläuterung Luthers SU Psalm 56. ^) Cord. B.: miä). *) Cord. B.: tool. ^JCord.B.: — libenter. •) Cord. B.: — nostrum. '') Aurifabers Texte und B. siehe unter Nr. 911. *) Über B., dessen Text unsrer Nr. 3065'^ am nächsten stellt, siehe Nr. 912; Aurifabers Texte siehe unter Nr. 909 und Nr. 912. Unser Teoct ist nu/r ein Stück dei' langen Erläuterung Luthers zum 56. Psalm. «Tit. 3066— 3070 b Üf d^rcben au8 berft^iebenen Sfa^ren. 163 Quis vocavit? Et praesertim (Math. L. (67)) eo modo, quo nullus hominura in tot saeculis? Quid, si Deo displiceret et rei essetis omnium animarum? Sic etiam bona, quae prius homo fecit, calumniatur Sathan, hincque habet nomen Diaboli. Non solum novit exaggerare raalum, sed etiam optime novit 5 calumniari. 2)0 mu§ einer Qtüi^ fein. Carnalis homo nescit, quid velit gloriatio Paulina: Paulus apostolus, doctor gentium, servus Dei etc. Ista ^^^„^'g, 7 gloriatio tam fuit necessaria, quam est articulus fidei. *Nr. 912 (Ror. Bos. q. 24*, 33b) ; *Nr. 1671 (Ror. Bos. q. 24», 116). — Walch NA. 785,59extr.; 1954. 10 3066. (Cord. 1367; Zell. 502) SOßen^ iä) be^ mir felb^ Bin, band i^ ©[Ott t)[On ^[Cr^en de vera agnitione coniugii, praesertim cum illud confero cum iucesto coelibatu papistarum et abominandis vitiis Italorum. *Nr. 913 (Ror. Bos. q. 24^, 33b); *Nr. 1575 (Schlag. 341). — Walch NA, 1153, 51 ; 1954. 3067. (Cord. 1368; Zell. 502) Saft^ bte adversarios nur tonten, quia 15 is, qui posuit terminos mari, sinit illud quidem aestuare, sed non excedere permittit litora, sed retinet quidem aquas non ferreo, sed arenoso litore. *Nr. 916 (Ror. Bos. q. 24*, 34). - Cord. B. 103; Walch NA. 126, 131; 1954. 3068. (Cord. 1369; Zell. 503) Spiritus' p[romptu8, caro autem infirma. ajiatt6.a6,4i Hoc Christus de se*; Paulus idem Ro. 7. Spiritus libenter crederet, sed 9iöm. 7, 18 20 impeditur öon ber üugen öernunf|t. S5[nfer ^L^rr ©[ott ntu§ ha gebult ^aben et non extinguere lumen fumigans et contentum esse in primitiis Spiritus, Sef. 42, 3 quae^ haberaus. Cum papa cepit iurista. Möm. 8,23 *Nr. 917 (Ror. Bos. q. 24* 34); *Nr. 1571 (Schlag. 337). — Walch NA. 477, 55; 1954. 3069. (Cord. 1370; Zell. 503) Deus perditurus regna primum auffert 85 sapientes, id est, excaecat eos, deinde auffert quoque potentiam. *Nr. 918 (Ror. Bos. q. 24*, 34). — Walch NA. 90, 44; 1954. 3070a. (Cord. 1371; Zell. 503) SOßen ha§ ftunblin !om^t, ^0 tüotten tütr ba^ toefterl^embblin ^ ön^il^en önb bie absolutio fidei Igoren önb boöon faxen. 3070b. (B. 2, 187) 2öan bQ§ le^te ftunblein fontpt, fo tüoHcn toir ha^ 30 hjefter !§embbelein an^ie'^en önb Dn§ ber obfolutton freuen. Confide, fili, quia awatt^. 9,2 remittuntur tibi peccata tua etc. Walch NA. 1954. ') Aurifabers Text siehe unter Nr. 913. ') Cord. B. geht nicht mit Cord., sondern mit Nr. 916 zusammen; unter Nr. 916 stehen auch Aurifabers Texte und B. *) Auri- fabers Texte siehe unter Nr. 917 und Bd. 1 S. 78 Anm. 6. *) seil, dicit. *) Text: qaos; verbessert mit Wrampelmeyer. •) äßeftet^embe, toeftertiembelin, Taufkleid. Lexer 3, 803; Zedier 65, 854ff. 11» \q4: 2)te ©antmlung boh Äonrab 6:orbaiit§. 9ir. 8071a -3072 a 3071a. (Cord. 1372; Zell. 503) Deus' nunquam irascitur, ober h)tt tüeren toerlorn. Non percutit, nisi permissive connivet, ut pater permittens ab alio filiuni suum percuti, et tarnen hac quoque permissione^ tantum vult nos allicere, ut ad Deum veniamus. SRid^t. 10, 11 ff. (Cord. 1373; Zell. 503) In ludicum pulcherrime dicit Angelus: Toties 5 vos percussi et non reddidi meliores; puto sub Gideone factum esse. 3Cßer ftrf) bem man ergibt önb öertraut, er tüerb ^elffen, bent ^ilfft er gett)i§; e§ 8M(ftt. 10, 15 fegtet attein, ba§ iuir önS t)!^m nic^t ergeben !onnen. Facies nobis, quod vis, 2.©nm.24 (dicente populo), semper liberabat eos. Sicut David numerato' populo non percutitur deprecans Deum pro percussis et in se ultionem flectens. Misereri lo enim afflictorum est divinitas eins. Quis alioqui ad eum veniret? laudaret? «Pf. 6, 6 invocaret? In Inferno enim nemo confitetur ei. 30711). (Math. L. (2)) Affligens nos Deus non irascitur. Deus* nunquam'' irascitur. Si irasceretur, fo tüeren tuir^ öorlorn. Nunquam per- cutit nos nisi permissive, ut hoc malo ' ad poenitentiam nos invitet, et ut is eum invocemus. Ideo pulcherrimus textus est in lib[ro ^ ludicum, ubi Angelus 9»*t. io,iiff. in persona Dei sie loquitur^: Toties percussi vos, sed inde nihil reddimini sticht. 10, 15 meliores. Ideo Gedeon orat: Tantum^" redime nos, Doraine, nunquam peccabimus; argue tu nos, Domine, et fac nobis, quidquid volueris, tantum redime nos. 2Ben man fi(^ bem man ergeben tan, ba§ er t)n§ ^elffe, fo l^ilfft so e{)r gehji^ al§ ein getrenjer ©ott, sicut in libLro ludicum multa exempla vide- mus.^^ Ita cum Dauid post peccatura se humiliasset dicens (Math. L. (3)): a. ©am. 24, 10 Peccavi, merui, percute me, sed parce populo meo, ba !unbe @ott öor btefer bemut Dauidis nid^t 3Urnen. Et nisi Deus esset tam misericors, nemo sal- varetur. Ideo verissima Dei cognitio scire Deum non esse Diabolum, non 25 terrere, non perdere, sed consolari et salvare; Sathan terret et perdit sub specie Dei. *Nr. 723 (Ror. Bos. q. 24^, 5). - Farr. 229^; Goth. B. 168, 416; Rhed. 174; Math. N. 447; Walch NA. 106, 86; 1954. 3072a. (Cord. 1374; Zell. 504) «morben ^^ j^^^ txauxiQ mod^en^» !an ber 30 Xeuffcl tüol, Dens autem est Deus vitae et totius consolationis afflictorum. Q,ui hoc nescit, ignorat Deum. Deus non est Diabolus, sed simpliciter Deus. ') B. und Aurifabers Text siehe unter Nr. 723. ") Text : promissione ; verbessert mit Wrampelmeyer. *) Wravipelmeyer : numerando. *) Math. L, und seine Parallelen stehen B. am nächsten, gehen aber eine kürzere Fassung des Textes. •) Goth. B. 168: 4- nobis. •) Goth. B. 168: + aüe. ') Farr., Math. N.: modo. «) Math. K: libris. ») Math. N.: iuquit. >») Math. N.: Tu. >') Farr., Math. N.: — sicut ... videmus. ") Aurifabers Teoct und B. siehe umter Nr. 728; unsre Bede fällt wohl in die Woche vor dem Sonntag Invocavit (18. Februar) 1532. Vgl. Bd. 1 S. 349 Änm. 7. ■') Oord. B.: btctoen. 9ir. 3072 b— 8075 Zi]d)vtben ou§ üetfdjicbcnen 3o!)ren. 165 Est euim^ Deus aequivocum. Uno enim modo^ dicitur Deus mortis', pec- cati etc.*; (Zell. 505) alio modo^ est^ Deus etiam boni.'' Qui hie iion beiie distiüguit, maxime errat; aequivocatio enim mater est erroris. 3072b. (Math. L. (67)) Deus aequivocum. Verissima est ignorantia 5 Dei nescire, quod ipse sit Deus vitae et consolationis, id est, quod sit Deus consolator afflictorum, laetitia, vita^ etc.' Et econtra verissima cog- nitio Dei est scire, quod Deus non sit Diabolus, sed simpliciter Deus. Est enim aequivocum Deus, idque^** indicat euangelium Matth[aei 4. Aequivoca enim sunt, quorum idem nomen est, ratio vero secundum substantiam diversa. 10 Uno modo itaque Deus dicitur Diabolus, scilicet Deus mortis, peccati et dam- nationis, desperationis; hie bene distiugue *^ hunc Deum a vero, qui est vitae, iustitiae, salutis, consolationis et omnis boni, quod dici potest, Deus est. Si uon bene distinguis, maxime erras. Erroris enim mater est aequivocatio semper. 15 *Nr. 723 (Ror. Bos. q. 24f 5). — Cord. B. 93'^ f.; Farr. 33"; Goth. B. 168, 396i>; Walch NA. 106, 86 extr.; 1954. 3073. (Cord. 1375; Zell. 505) ^et ^^ ^^^y^ ^^y.^ ^{y^ „jf^t |Qgß„^ 5q§ xä) m(^t frutnb je^. ^sä) tuolt Qud^ ntd^t gerne from fein, alioqui toere ber gon^ ]ä)a^ ß^tifti an mir^' tjexlorn. 20 *Nr. 919 (Ror. ßos. q. 24* 34). — Cord. B. 94; Walch NA. 723, 30; 1954. 3074a. (Cord. 1376; Zell. 505) Coelum coeli Do[mino, terram autem. ¥Hi5,i6 Sed homiues nolunt conteuti esse regno suo et semper invadunt regnum Dei, quod tamen uon possunt violare nee regem quidem. 3074b. (B. 1, 298} Coelum coeli Domino, terram autem dedit filiis ^Mis, le 25 hominum, h)ie ber l^erolt ^* ad Lutherura jaget de Carolo V. Hoc est verum. @ie tootten t'^nen ober an ber erben nid§t laffen genügen; volunt etiam Deo suum regnum invadere. Walch NA. 1954. 3075. (Cprd. 1377; Zell. 505) Diabolus ^^ „q^ est doctor promotus, sed 30 expertus, önb hjtber ^^n gilt niemanb ben 3>Lefu§ 6^riftu§, ünb !an ft(?§ fein 3U ©Ott mad§en et diLcit: Haec omnia tibi dabo. Ubi suam creaturara putatsmattf).4,9 •) Cord. B.: autem. ») Cord. B.: Uno nomine. *) Cord. B.: -\- et. *) Cord.ß.: ~ etc. ») Cord. B.: nomine. •) Cord. B.: — est. ») Cord. B. schließt hier mit den Woi-ten: 6r lan fufe önb \a'mx rebpn per legem et euangelium. «) Text: vitae; Farr., Goth. B. 168 richtig. ») Goth. B. 16S: pax. »•>) Goth. B. 168: id quod. ") Text: distinguo; die Parallelen richtig. **) B. und Aurifahers Text siehe unter Nr. 919. '») Cord.B.: önS. ^*) Kaspar Sturm, 1521, auf der FahH nach Worms? '») Auri fabers Text und B. siehe u/nter Nr. 724; Zwick, geht mit Nr. 724 tmd zwar mit den Lesarten von Math. L. zusammen. 166 S)te ©amnilung Don Äontob 6orbfltu§. 9lr. 3076—3080 aKatt^.4,cesse Christum. 5lBer (Zell. 506) 6^riftu§ nennet tji}n bet) feinem re(3§ten nanten: Abi, Satan! Quam tentationem nemo intelligit. @r tüitb ß^riftum 2«i. 4, 6 niotiirt ^aben, maxime cum per verba maiestatis sit locutus: Haec sunt omnia mea; cui volo, do. (Cord. 1378) Diabolus quidem dat, et Deus dat, sed tu discerne inter s dantem et dantem. Concedo, dicit Christus, te datorem esse, sed ideo non adorabo. @r tft ein Bo^^affttfler ©eift, her ß^riftunt ha^ an barff muten. @r töirb tjiim. ein spectrum furgelegt laben, in quo vidit totum mundum. Et tentatio fuit! 6old^e e^re mod^te einer iool annemen et simul esse Filius Del. lo *Nr. 724 (Ror. Bos. q. 24f 6); *Nr. 1569 (Schlag. 335). — Zwick. 74b; Walch NA. 712,12; 1954, 3076. (Cord. 1379; Zell. 506) Mulier ^ habet laudem societatis et laetitiae. @pt. 81, 11 Confidit in ea cor viri. Magnum est encomium uxoris^ quo bono se privant malis, quae tarnen faciunt. i» *Nr. 921 (Ror. Bos. q. 24^ 84). — Walch NA. 1954. 3077. (Cord. 1380; Zell. 506) 3fd§ ^aU QUggeerbeit, önb ift fott mit mir Verloren. @ot gebe (Zell. 507) mir ein gnebtg§ ftunblein bnb loffc mid^ ben redeten toeg faren. *Nr. 922 (Ror. Bos. q. 24* 34). - Walch NA. 1954. 90 3078. (Cord. 1381; Zell. 507) ©§2 1^^ ^^jj^ menfd^en i| !ein !unft leidster' ben theologia. ^ä) ioolt al mein finger brumb geben ottetn brei au§genomen *, bog fie mir au^ ^o leidet toere. 5lber id§ tan nfd^t beffer^ l^inburd^ fomen, ben id^ fpred^e: Xeuffel, ledfe mid§ in^ at^l *Nr. 923 (Ror. Bos. q. 24^ 34). — Cord. B. 20; Walch NA. 11, 9 med.; 1954. 25 3079. (Cord. 1382; Zell. 507) @§'' mu§ ja bo^tn !omen, ne Deus nobis sit formidini.^ Qui enim timet, fugit; qui autem a Deo fugit, ad quem confugiet? *Nr. 924 (Ror. Bos. q. 24^ 34 b). — Cord. B. 94; Walch NA. 90, 45 in.; 1954. 3080. (Cord. 1383; Zell. 507) Deum^ corporeum, qui nascitur, vivit, so crucifigitur, mundus non vult habere, longe minus arguentem peccata. Huic *) Aurifahers Text siehe unter Nr. 921. *) Über Aurifaher siehe Nr. 923. ') Text: leicht; Wrampelmeyer : = So leicht als. Aber das steht nicht im Text. Cord. B. richtig: leidster. *) Nicht die Schwurfinger, toie Wrampelmeyer meint, sondern die drei Finger, die man zum Schreiben nötig hat. *) Cord. B.: leidster. ") Cord. B.: mir im. '') Aurifahers Texte siehe unter Nr. 924. ') Cord. B. fahrt fort: Qui eum timent, fugit ; quis autem Daum fugiet ? Cord. B. fügt ohne Absatz unsre Nr. 3081 an. •) Attri- fabers Texte und B. siehe unter Nr. 925. 3tt. 3081— 3084 b Jifd^reben m^ berfc^iebenett ^a\)ten. 167 acclamant: %oh, tob! Contra incorporeum magno labore quaerit et reveretur, honorat magnis impensis. *Nr. 925 (Ror. Bos. q. 24^ 34 b). — Walch NA. 199, 42; 1954. 3081. (Cord. 1384; Zell. 508) 6etn ' toix ntd§t arme leutl^e, quod post 5 acceptam gratiam et Spiritum SLanctum timeamus Deure»?* Sed hac causa legt ön§ QU(^ ®[Ott ein guten !nutl Bctj^, ne superbiamus aut fiamus vani. *Nr. 926 (Ror. Bos. q. 24^, 34b). _ Cord. B. 94; Walch NA. 1954. 3082. (Cord. 1385; Zell. 508) Joseph* et raulieres apud sepulcruma«ott^.27,57ff. l^aben fid§ angenutnen ötnB ß'^ttftutn qI§ ein guten fxeunb neque crediderunt 10 eum resurrecturum. Quälern fidem habuerunt etiam^ apostoli. swattö. 27,55 *Nr. 725 (Ror. Bos. q. 24^, 6). — Walch NA. 465, 32; 1954. 3083 a. (Cord. 1386; Zell. 508) Arbitror^ Deo valde placere, cum de eo' laus eius^ praedicatur, quem totus mundus blasphemat. 3083b. (B. 1, 55) Ideo* credo Deo raaxime placere, cum de Christo 15 praedicatur, contra quem totus mundus blasphemat. Cord. B. 94; Walch NA. 125, 124 in.; 1954. FB. 1, 152 (2, 124) 2ßo^ ®ott am SSeftcn geföUig ift. (A. 49b; St. 88; S. 82b) „3c^ "fialt unb glaube, ba% ®ott am Seften gefalle, toenn man bon il^m :prcbiget, feine 2BoI= tt)Qt erfennet, befennet, rü'^met unb greifet, unb tt)m bofür bonfet; benn bic SGßelt fd^änbct unb 20 löflert. ^er'" ©cj^eftimim l)at geinbe, ba^ muffen toit erfo'^ren; er loirb fie aUx fe^cn." 3084a. (Cord. 1387; Zell. 508) 2)a§i^ ber Schefflemini feinbe ^aBc, 'läi.iio, i muffen hjir erfaren. 3084b. (ß. 1,55) 2)er Schefflimini, id est, sedeus ad dextram Dei,>-Pf.tio,i ]§ot feine feinbe, ha§ muffen tüir etfarcn. 6r toitbt fie abtx fe|en ad scabellum 25 pedum suorum. ^axümb^"^ h)il iä) liebet hnxä) ben S^euffel benn burd^ hen !eifet fterben ; fo fterBe xä) but(^ einen großen l^etren. 5lBer er fol ein bi§Iein on mir gefreffen l^aben, tt)eld^e§ il^m nid^t tnol Befomen fol; fol§ hjiber au§= fpeien, önb toil i'^nen^' toiber f reffen veniente extremo die. *Nr. 1675 (Ror. Bos. q. 24 », 117b). — Walch NA. 125, 124 in.; 1954. *) B. siehe unter Nr. 926; Cord. B. fügt Nr. 3081 an Nr. 3079 an. *) Cord. B. schließt hier und fügt Nr. 3083 an. ') Nach be^ gestr.: neben. *) Aurifabers Text siehe unter Nr. 725. *) Wrarnpelmeyer : etiam habuerunt. *) Text: Arbitro; C(yrd. B. fügt Nr. 3083 an Nr. 3081 an. ') Cord. B.: — de eo. ») Cord. B.: ipsius. ') Mit Ideo verbindet B. unsern Text mit dem bei ihm vorhergehenden, aber nicht dazu gehörigen Stück. ">) Das Folgende in Aurifabers Text ist Nr. 1675 = Nr. 3084. ") Aurifabers Text siehe unter Nr. 1676. ") Das Folgende in B. ist unsre Nr, 3086. ") itjneu — ihn. 168 S)" ©ommlung bon flonrob goibatuS. 9lr. 3085—3091 3085. (Cord. 1388; Zell. 508) Diabolus^ noa potest solvere hoc argu- Köm.i, iTmentum: lustus ex fide vivit. Sed beatus, qui credit. *Nr. 726 (Ror. Bos. q. 24^, 6); *Nr. 1676 (Ror. ßos. q. 24«, 117»»). — Walch NA. 465,33; 1954. 3086. (Cord. 1389; Zell. 508) ^ä)^ toil lieber burd^ ben Xeuffel fterben s ben^ buxä) ben le^fer; ^o fterb i^ bur(i§ ein groffen !^ern. (Zell. 509) 5116er er fol ein Biffl* an mir !rigen^ ha^ ij^m nid^t tool Be!omen tüirb. 6r fol§ tüiberfpeien, önb i^ tüil ^'^n toiberuniB® frefjen in die extremo. *Nr. 927 (Ror. ßos. q. 24* 34^); *Nr. 1677 (Ror. Bos. q. 248, 117 b). _ Cord. B. 94; Walch NA. 723,29; 1954. 10 3087. (Cord. 1390; Zell. 509) Complacet ipsa' sibi crepitante ciconia rostro.^ Walch NA. 1954. 3088. (Cord. 1391; Zell. 509) Primam^ tabulam qui transgrediuntur, nulluni habent in mundo punitorera; secundaui^^, gar ein tt)entg. Duo ultima^^ 15 trausgressa non sunt mundo peccatum.^^ *Nr. 200 (VD. 106^); *Nr. 1882 (Schlag. 150). — Cord. B. 94; Walch NA. 441,83 in.; 1954. 3089. (Cord. 1392; Zell. 509) Etiami» Paulum habuisse infirmitatem fidei hinc cognoscimus, quod saepe consolatus est a fratribus. Et multum 20 valet consortium piorum in tentatione. *Nr. 202 (VD. 1061»); *Nr. 1385 (Schlag. 152). — Cord. B. 83 und 94; Walch NA. 477,56; 1954. 3090. (Cord. 1393; Zell. 509) In^* die extremo visurl tantam gloriam, quae nobis parata est, tüerben totr t)n§ anfpeien, ba^ toix nid^t hdtt getoeft 25 ftnb in credendo et. amando. *Nr. 203 (VD. 106"); *Nr. 931 (Ror. Bos. q. 24* 35); *Nr. 1386 (Schlag. 153). — Cord. B. 83; Walch NA. 1954. 3091. (Cord. 1394; Zell. 509) Vinculo unius baptismi arctissime nos coniunxit Christus. 30 *Nr. 1387 (Schlag. 154). - Walch NA. 1954. ') Äurifäbers Text siehe unter Nr. 726; B. ist aus Nr. 726 und Nr. 1676 zusammen- gesetzt. *) Äurifäbers Text siehe unter Nr. 1677, B. unter Nr. 3084^. *) Cord. B.: als. *) Cord. JS; bifelettt. ») Cor<^. £..• I)aben. •) Cor«?. 5.: toiber. "^ Text: ipse. *) Vgl. Wander 4, 880, Nr. 6; Thiele 215, Nr. 210. ») Äurifäbers Texte siehe unter Nr. 200. *") seil, qui transgrediuntur. '*) Cord. B.: -\- peccata. ") Cord. B.: peccata. *') Äurifäbers Text siehe unter Nr. 202; Cord. B. geht an beiden Stellen ganz mit Coi'd. zusammen. '*) Äurifäbers Text siehe unter Nr. 203. mx. 3092—3096 Stifc^rcben auä ber|cf)icbenen 3af)teit. 169 3092. (Cord. 1395; Zell. 510) Ubi de fide est disputatio, illic est incertitudo. Sin autem etiam cum Diabolo disputavero, vincar; habet enim meliorem dialecticam, quam est Philippi, et facundiorem rhetoricam Ciceroue. *Nr. 935 (Ror. Bos. q. 24', 35); *Nr. 1389 (Schlag. 156). — Walch NA. 1954. 5 3093. (Cord. 1396; Zell. 510) Muntzer^ tremebundus mortem adiit et arrepta'^ biblia dixit se omnia' credere, quae in hoc libro continereutur.* Sed hoc non sufficit; man niu§ ha§ ünblein teuften. *Nr. 1391 (Schlag. 157). — Cord. B. 20; Walch NA. 1954. 3094. (Cord. 1397; Zell. 510) Deus, qui misericors est, gel^ort nid()t für 10 bte ^pQUten, sed iUe, qui pestes immittit^ bella etc.^; bei' ift iec§t fut fie.'' Cord. B. 94 b; Walch NA. 1041, 50; 1956. 3095. (Cord. 1398; Zell. 510) Persuasus^ sum f(J^h)aben esse ^imel= Brob; ^o edel ift§, tuen man mit eim finget btcin nofc^et, %o öertirbtä. (Cord. 1399) ©i^tüaben colligunt mane in einem feBen^, et de coelo 15 cadit, non crescit in terra, ßosciolum^" panem vocat (Zell. 511) Prudentius, et omnes medici vocant manna. ^elt im idtO, ut dicitur in textu.. 5D'lQn2. SRofe le, i3ff. f(!§uttet^^ bie teu§e^^ ^o felt§ aBe, önb tod^tS^^ tote man h)ill. 2Bte^* ber corianber önb ttiei§ tote ber tato. Paratum iuterpretantur, q[uasi d[icas: ^tnb i(^ bid^ ba? 2)U Btft mir rei^t. Perlt etiam solo contactu et meridiano2. awofe le.is 20 sole, id est, verbum Dei mag feinen 3ufa| leiben. *Nr. 731 (Ror. Bos. q. 24<', 7) + *Nr. 937 (Ror. Bos. q. 24^ 35b); *Nr. 1396 (Schlag. 163). - Zwick. 79 b; Walch NA. 150, 50; 1956. 3096. (Cord. 1400; Zell. 511) Dare^^ Filium pro servo et servum esse ingratum, immo Patrem velle occidere et Filium, qui redemit, an non ingrati- 25 tudo digna omnibus Turcis, peste etc.? (Cord. 1401) Mundus^^ non audit vocem Noae et non^"^ Loth, sed diluvii et ignis de coelo. ^^ *Nr. 939 (Ror. Bos. q. 24' 35b) -|- *Nr. 732 (Ror. Bos. q. 24' 7); *Nr. 1397 (Schlag. 164). — Cord. B. 20; Walch NA. 19, 18; 1956. ') Tea^: Mutzer. *) Cord. B.: accepta. ») Cord. B.: — omnia. *) Cord. B.: continentur. .^ ») Cord. B.: + et. «) Cord. B.: — etc. ') Cord. B.: + etc. ') Aurifahers Text siehe unter Nr. 731, B. unter Nr. 937; Zwick, geht mit Nr. 1396 zusammen, kürzt aber. ')Wrampelmeyer: fieben. Mhd. seve, Sieb. Schiller-Lübben 4, 200; Nebenformen: seb, sehe. L. Diefenbach, Glossarium lö7 s. v. cribrum. i"*) Wohl ver- lesen aus Roscidum, wie die Parallelen haben. ") Es ist wohl zu lesen: jc^uttelt. ") Wrampelmeyer verweist auf mhd. riuse, Fischreuse, dann überhaupt Rohrgeflecht, hier des Siebes. Lexer 2, 470. Aber Luther spricht doch wohl von den Reisern, den Büschen, an, denen sich das Manna mit dem Tau ansetzt. '') Text: foc^ft. '*) seil. 3ft tote. ") Auri fabers Texte siehe umter Nr. 938. ") Cord. B. setzt erst hier ein. ") Cord. B.: — non. ") Cord. B.: + ben miflen fie glauben bnb Qct)ordöen; Cord. B. fügt unsre Nr. 3102 am,. 170 S)tc ©ommlung bon flonrob gorbotu?. 9lt. 3097— 3101 3097. (Cord. 1402; Zell. 511) 2)ie f(|rifft öctfte^t feinet, |ie fomc ben einem 3U tjau^, id est, experiatur. *Nr. 941 (Ror. Bos. q. 24i, 36); *Nr. 1398 (Schlag. 1G5). - Walch NA. 1956. 3098. (Cord. 1403; Zell. 511) Ai*t[iculus remissi[ODis peccatorum est in Omnibus creaturis. 6 *Nr. 943 (Ror. Bos. q. '24f 36); *Nr. 1566 (Schlag. 332). — Walch NA. 350, 171 med.; 1956. 3099 a. (Cord. 1404; Zell. 512) Principes pecunias cudunt ex aere, papa autera ex omnibus rebus, missa, ceremoniis, ieiunio, id est, fame, indulgentiis, id est, meudacio ficto. ^^ 3099 b. (Cord. B. 38) Summum^ quaestum papa exercuit, Caesares et reges monetas suas excudunt ex argento et auro, papa vero ex omnibus creaturis suis'* monetam suam excudit, ex indulgentiis', sacramentis*, cibo, poenitentia ^, clavibus, matrimonio. Ex solo baptismo nihil potuit mercari, quia infantes nudi et pauperes nascuntur; ideo nihil habent, quod possunt dare. is *Nr. 1050 (Ror. Bos. q. 24*, 51). — Math. N. 450; Bav. 1, 916; Clm. 937, 1601»; Ror. Bos. q. 24», 37 b; Walch NA. 879, 70 extr.; 1956. 3100a. (Cord. 1405; Zell. 512) Deus^ totum mundum divitem facit, non propter labores, sed ut oboediant ei homines. 3100b. (Zwick. ö7^) Germaniae fertilitas.' Germania habet pretio- 20 sissimos thesauros et optimas quasque res, aurum, argentum, fructus quoque arborum et (juidquid ex terra abundanter provenit, nisi quod desit earum rerum cura et usus. Dens autem ideo omnia copiosissLime largitur, ne quis conqueri possit de Deo, quod non omnia, quae ad vitam spectant, in extrerao habuerit, et nihil aliud pro his omnibus a nobis exigit, quam ut ei servia- 25 mus et oboediamus. *Nr. 1052 (Ror. Bos. q. 24 f, 51b). _ Walch NA. 1956. 3101. (Cord. 1406; Zell. 512) Lex^ non compatitur gratiam neque gratia legem. Ita lex^ lata est superbis, ut sunt Zuiccavienses^'', item hypo- *) Cord. B. hat hier eine Fassung, die weder mit Cord, noch mit Nr. 1050, sondern mit Math. N. und dessen Parallelen zusammengeht; Math. N. hat die Überschrift: 35abft§ inün^!)Dff. *) Math. N., Ror.: — suis. ») Math. N.: -{- ceremoniis; Ror.: -f et ceremoniis, missis, *) Bav., Math. N.: -\- ex. ") Text: pecunia, wohl verlesen aus abgekürztem poenitentia, ivie Nr. 1050 richtig hat; doch haben auxh Math. N., Bav., Clm., Rm\: pecunia. ') Aurifabers Text und B. siehe unter Nr. 3100. ') Der Text von ZtcieJc. steht Nr. 1052 näher als Cord, und hat uns den Eingang von Luthers WoHen am vollständigstem, erhalten. *) Einen zweiten Text Aurifabers siehe unter Nr. 1053. ») Zwick, setzt hier ein. '") Zwick.: -\- H^ans M^etzsch et aliis. 9lt. 3102— 3104a ^tfd^reben aii§ t)erfd)iebenen 3at)reit. 171 critis, qui^ volunt et amant multas leges; gratia^ autem est raiserorum, humilium, afflictorum, ut est Hausman, Cordatus, Philippus, ego. *Nr. 1053 (Ror. Bos. q. 24 f 511»). - Zwick. 65; Walch NA. 434, 60; 1956. FB. 2, 126 (12,60) aSelc^cit ba^ (SJefe^, unb tocldien baS euangeltum 5 gegeben tft. (A. 176; S. 139) „®a§ ®efe^ ift ben |)offättigen gegeben, aU bn ©tabt 31.31. unb Slnbcrn. 3>tem ben ^eud^lern, bte eö tooHen, unb lieb "^aben biet ®cfe^e. 5lber bie ©nobe ift t)ert)ei§en ben S)emütt)igen , bettübten, ge^ilogtcn unb armen ctenben ^erjen, benn biejen gel)ött Söergebung ber ©ünbe; ^ax ©nabe gel)ört SJt. 5ticolou§ ^au^mann, 6otbotu§, ^P'^tUp^JuS unb id)." 10 3102. (Cord. 1407; Zell. 512) Mundus» ante diluvium* fiiit doctissi- mus^ propter longam experientiam, quin^ et irapietas magna fuit, ideo ef perditus est. Nunc autem cito cogimur mori, neque ad maiorem notitiam pervenire^ conceditur quam ventris alendi. *Nr. 1055 (Ror. Bos. q. 24f, 52). — Cord. B. 20; Zwick. 65b ; Walch NA. 199, 41 ; 1956. 15 3103 a. (Cord. 1408; Zell. 513) Multos^ ludeorum reges, quorum vita ♦ aperte scribitur impia fuisse, puto salvos factos fide promissionis, et quod magni status magnis peccatis non possunt abstinere, labuntur saepe necessario, et ideo benignum est illud verbum: Dormit**' cum patribus suis, ©itlb alift8n.i4,8iu.9. 311 l^tinel gefotcn. Est enim bonae significationis dormiendi in scriptLura. 20 Sed de quibus scribitur interfectos esse ab inimicis vel consumpti^^ a bestiis et volucribus, damnati sunt. 3103 b. (B. 1, 56) Articulus remissionis peccatorum bis verbis con- tinetur, cum dicitur: Dormierunt cum patribus suis, ©eilt aÜe 3U ^ictncli.fl8n.i4,3iu.b. gcfatcn. Est enim verbura in scripturis bonae significationis, bene sonat. 95 Sed de quibus scribitur, quod sunt ab inimicis interfecti et a bestiis et volucribus consumpti, de eis sentio, quod perierunt et damnati sunt. Walch NA. 1420, 2 extr.; 1956. 3104a. (Cord. 1409; Zell. 513) In Daniele: Deum patrum suoruma)an.ii,37(i2,3) non curabit etc., est certa descriptio Antichristi: Deum, id est, religionem; «0 mulierem, id est, politiam et oeconomiam. Per feminam enim intelligitur ^) Zvoick.: quoniam. *) Ztoick. fährt fort: vero promissa est humilibus, afflictis et tniseris; horum enim est remissio peccatorum. Ad gratiam pertinet Nicolaus Haus- man usw. ') Aurifahers Text siehe unter Nr. 1055; Cord. B. hängt unsre Nr. 3102 an Nr. 3096 an. *) Ztoick.: -\- quaMs? Riespondit. ^) Zwick, fährt fort: Tproptereaquod homines longae vitae experientia multa discerent, sed propter peccata et impietatem mundi omnia subversa sunt. Itaque nunc antequam ad cognitionem rerum pervenimus, morimur, nee vult nos Dens ad maiorem cognitionem rerum pervenire quam ad ventrem alendum. •) Cord. B.: — quin. ') Cord.B.: — et. *) Cord. B.: venire. *) Zum Inhalt vgl. Nr. 1973. '") Wrampelmeyer : Dormivit. '*) Man erwartet: consumptos. 172 ®« ©ammlung öou Äonrab 6orbatu§. 9lr. 3104b propagatio; qui hanc contemnit, omnes hoiiiiaes conteniuit. 3Bet^ ptebigei'n f(i§enbet btib toetBern, ben h)ttb§ nid^t hjo'^l gelten, idem significat, id est 2, contemnunt omnes et in teria omnia, officium docendi et Status procreandi; contemnit Deum et homines. ©011.11,87(12,2) 3104:1b. (B. 2, 111) Prophetia de Autichristo Daniel. IL: Deura s patrum suorum non reputabit et erit in concupiscentia feminarnm neque quenquam Deorum curabit, quia adversus universos consurget. Haec est prophetia de Antichristo. Is enim neque Deum curabit neque uxorem seu feminam. Atque sie est intelligenda: Antichristus contemnit in terris haec duo: Deum, hoc est, religionem, deinde homiuem, et quia ipse est vir, lo muHerem contemnet, hoc est, politias et omnes leges et caesares ac reges atque omnium caesarum leges. 2öer tJ^ebiget bnb tüetber fd^enbet, bcm U)irt§ niemcr iüolgc^en: ^Ptebtget, id est^ officium praedicandi; toeiBer, unde suboles et politia procreatur, id est, is contemnit Deum et homines. *Nr. 755 (Ror. Bos. q. 24 f 9). — Cord. B. 21; Walch NA. 844, 2 in.; 1956. 15 FB. 3, 173 (27, 2) StuSlegung 2). SUlattin ßutl)er§ nUx bte 5ßtop!)eaei be§ 'S)an.ii,i.2^xopf)ttin ®antel§, (£o|). 12. bom 3lnti(^ttft. (A. 332; St. 347; S. 3181") „„Unb ber J?öntg toirb t{)uu, h)a§ et totö, unb toixb fid) ett)eben unb oufioetfen totber 2lIIe§, bo§ ®ott tft, unb toiber ben ©ott oHet ©ötter toirb er gräulid) reben, unb toirb t'^m gelingen, bt§ ber 3orn au§ fei; benn c» ift befd)Ioffen , tote longe e§ toäl)ren foH. Unb feiner Sätcr ®ott toirb ao er nid^t nd^ten ; er toirb toeber ^rauenliebe, nod^ einiget ®otte§ aä)ien ; benn er toirb ftc^ toiber 2lIIe§ auftoerfen"" ic. ®iefe 5Propt)ejet ge^et gan^ unb gor unter ^itntioc^uS ^amm ouf ben 9lntid^rtft, toie eä atte 8et)rer einträchtig auflegen ; benn berfelbige toirb toeber ®ott, nodft 9^rnuen= liebe (ba§ tft, ben ß^eftonb) achten. Unb alfo foH man fie berfte'^en, ba§ ber Slntid^tift btefe 3toei auf ßrben öerac^tet, ne"^mlidj ®ott (ba§ ift bie SReligion) unb SJlenfd^en; unb toeil er ein 25 3Jlonn ift, toirb er be§ 2öetbe§ nid)t ödsten, jo berod^tcn ; ba§ ift, ba§ 2BeIt= unb §ou§rcgimcnt, alle ©efe^e, 3le(f)te, Äaifer unb Äöntge. 3)enn burd^ SCßeiber toerben Jltnber gejeuget, bamit ba§ menfc^üd^e ©efd^led^t er"^alten, unb bie Söelt erbauet toirb. Söenn nu biefelben ntd^t geact)tet, jo beraditet toerben, fo toirb oud^ bo§ ^au§- unb tocltUc^ ütegiment berod^tct, ja aUe Äaifer unb .ffönige unb aUe t'^re Olei^te, ©efe^e unb Orbnunge. ao SCßer ^Jrebiger unb SBeiber fc^änbct, bem toirb§ nimmerme'^r tool ge"f)en! 5prebiger, ba§ tft, ba§ ^Ptebtgamt; Söeiber, bon toeld^en ßinber fommen, burc^ toelc^e bornad) ba^ ^aü§-- unb SCßeltregiment er'^olten toirb. 2ßer bie berod^tet, ber beredetet Beibe, ®ott unb 3Jlenfc^en! S)aniet' ift ein '^o'^et, treffttd^er ^ßrojjl^et getoeft, ben 6t)riftu§ lieb '^at ge'^obt, al§ bon iDJattö.24,i.'ibejn er fagt: „„SüJer it)n liefet, ber merle brouf."" ^at er bod^ bon beni ©räiicl fo flar gerebt, 35 ol8 "^ätt er il)n fc^on gefe'^en. Siefe ba§ ganje jtoölfte (S,ap. @r l)el)t tool an jn ber :S^ii, ba 2)an. 12, 10 Uaifet ßaligula unb onbere 2;^rannen regieret I)aben; aber er fagt flor unb au^brüdlid^: „„%n ber l)ei(igen ©tobt jtoifdien jtoeien 3Keeren,"" ba§ ift ju 9lom in Italien, ba fott er regieren. 2)cr 3;ür!e regieret oud) jtoift^en jtoeten 3JIeeren, ju ßonftonttnopel , aber e§ ift feine l)eiligc 2)011.12,3 ©tobt, fo el)ret, ftärfet nod^ fobcrt er aud^ nid^t ben ®otte§bienft 3Jlooftm, oud^ berbeut er 4o 3)ait. i2,4nid)t bie @^e. S)orüm ^t 3)onicl eigenttict) auf ben ^ßopft gefeiten, ber e§ beibeS mit grofeem ®rimm tl)ut unb ouSrid^tet. @3 fagt ober ber ^ßro^iliet, er fott oud^ bon feinem .^errn ber= toffen toerben. 6§ lä§t fid) tool on, ba^ it)n Könige unb g^ürften bereit loffen fi^en. 3)arüm *) Bier setzt Cord. B. ein. Luther hat das Folgende wohl öfter ähnlich gesagt. '^) Wrampelmeyer : — id est. *) Das Folgende in Aurifabers Text ist Nr. 3320. ; Walch NA. 510, 1 med.; 1956. 3107. (Cord. 1412; Zell. 514) Gravissimae^ tentationes sunt, quando Satau eo nos trahit, ut causas boni vel mali successus in conscientia nostra 5 inquiramus. Nee sunt tentationes ad lapsum procliviores quam investigare, cur hoc vel illud fiat. Haec durant ab Adam usque ad omnem posteritatem. S)a§ quare vexavit omnes sanctos. Walch NA. 818, 57; 1956. 3108. (Cord. 1413; Zell. 514) Duo sunt propria Satanae: Primum lo securos reddere et vacuos timore Dei tempore prosperitatis; secundum, ut tempore afflictionis nos doceat desperare et fugere Deum. Cord. B. 94b ; Walch NA. 1956. 3109. (Cord. 1414; Zell. 515) Nemo cogendus est ad vocationem, ,i8,24ff. queraadmodum neque PLaulus cogere voluit ApoUinem.^ Philippus* tamen^ i5 queritur quosdam nolle oboedire. *Nr. 713 (Ror. Bos. q. 24 f, 4). — Walch NA. 1956. 3110. (Cord. 1415; Zell. 515) Ecclesia^ est congregatio populi pendens' in rebus non apparentibus. Impii in ea nihil vident quam peccata, crimina autem non inveniunt. ao *Nr. 1069 (Ror. Bos. q. 24 f, 56 1>). — Walch NA. 596, 2; 1956. 3111. (Cord. 1416; Zell. 515) Historia^ Christi tripliciter est consi- deranda: Primum ut historia, secundo tanquam donum, tertio ut exemplum. Historiae sunt certissima exempla fidei et infidelitatis. *Nr. 1070 (Ror. Bos. q. 24f 56 b). — Walch NA. 349, 167; 1956. as 3112. (Cord. 1417; Zell. 515) Ratio humana tantum docet manus et pedes, Deus autem cor. *Nr. 1071 (Ror. Bos. q. 24' 56»>). — Walch NA. 1956. 3113. (Cord. 1418; Zell. 515) Satan impugnat importunitate, assiduitate, perseverantia. so Walch NA. 734, 58 in.; 1956. *) Text (Wrampelmeyer): urgent; Cord. B. richtig. *) Auch dies Stück (siehe S. 173 Anm. 5) ist eine Wiederholung von Nr. 2266 in andrer Fassung. Aurifabers Text sidie unter Nr. 2266. ') Text: Apollo. *) Melanchthon? *) Wrampelmeyer : tantum. •) Aurifabers Text und li. siehe unter Nr. 1069. '') Wrampelmeyer: prudens, aber es steht doch wohl im Text: pendens, wie die Parallelen haben. *) Aurifabers Text siehe imter Nr. 1070. nix. 3114-3116 tifd^rebcn ou8 beTfd^iebenen äfoiren. 175 3114. (Cord. 1419; Zell. 515) Mundus^ coUectio est hominum omnia Dei beneficia sentientium cum ingratitudine.'^ Qui' mundum non tentavit, intret* monasterium. *Nr. 1072 + 1073 (Ror. Bos. q. 24 f, 56 b f.). _ Walch NA. 204, 61; 1956. 5 3115. (Cord. 1420; Zell, 516) Decalogus ^ liber est adeo consuramate* virtutes continens erga Deum et homines et contraria'' vitia, ut nullus sit ei siinilis in mundo. (Cord. 1421) Virtus primi praecepti est pietas, id est, timere Deum et credere; contra* vitium^ est impietas. Secundi praecepti^" confessio doctrinae 10 et praedicatio; vitium ^^ blasphemia. Tertii ^^ cultus exterior utilis ad docen- dum, sicut audire verbum Dei, item cultus ostendens nostram fidem ; vitium contrarium est contemptus religionis et verbi.^^ (Cord. 1422) Virtus, quae continetur in quarto praecepto ^^ est oboe- dientia erga superiores, parentes et magistratus, et est iustitia distributiva; 15 oppositum Vitium est^^ seditio. Virtus ^^ quinti^'' est^* mansuetudo, non irasci, non quaerere vindictam ; vitium est crudelitas. Sexti est^^ continentia, non moechari; vitium Incontinentia. Septimi est^" beneficentia; vitium avaritia, furtum, deceptiones in contractibus. (Cord. 1423; Zell. 517) Octavi virtus est^^ veritas, nullius famam laedere; 20 vitium maledicentia. Noni iustitia; vitium'*^ avaritia.^^ Decinii virtus con- tineutia; vitium oppositum, quod in eo continetur, est^* incontinentia. (Cord. 1424) Decem praecepta exponenda et intelligenda sunt affirma- tive^^ iuxta illud Timothei: Finis praecepti est charitas; item 2^: Diliges Domi- i.zim.t.b num Deum tuum etc. 25 *Nr. 1067 (Ror. Bos. q. 24^ 56>>). — Cord. B. 94^ f.; Zwick. .50; Walch NA. 396, 10; 1956. 3116, (Cord. 1425; Zell. 517) Promissiones aliae sunt absolutae et simplices, ut sunt illae de Christo: Ponam inimicitias. In semine tuo; ^^l;^22%^^ talis promissio semper stat et manet. Non enim hie respicit Deus nostra *) Aurifabers Text und B. siehe unter Nr. 1072. *) Text: raagnitudine; ver- bessert mit Wrampeltneyer. ') Ist im Text ohne Absatz mit dem Vorhergehenden vei'- buMden. *) Wrampelmeyer : + io. ') Aurifabers Text und B. siehe unter Nr. 1067; Zwick, geht mit Nr. 1067. •) Cord. B.: consummatus. '') Wrampelmeyer: contra, aber was im Text steht, ist wohl contraria zu lesen; Cord. B.: econtra. *) Cord. B.: econtra. ') Cord. B.: + contra primum praeceptum. *") Cord. B.: + virtus est. ") Cord. B.: -\- est. «*) Cord. B.: + praecepti virtus. »») Cord.B.: cultus. >*) Cord,B.: Quarti praecepti virtus. ^^) Coi-d. B.: — est. ^^) Cord.B.: — Virtus. ") Cord. B.: + praecepti. ") Cord. B.: — est. >») Card. B.: — est. ") Cwd. B.: — est. ") Cord. B.: — virtus est. ") Cwd. B.: + est. ") Cord. B.: + etc. »♦) Cord. B. : — quod . . . est. ") C&rd. B. schließ hier. ") Text: ita; vgl. Nr. 1067. 176 3)te ©nmmluuQ t)ou Äonrab ßorbotuö. !Rr. 3117— 3120 b opera, sed suara veritatem. Aliae sunt conditionales, quibus adiungitur 2uMo, 28 coninnctio si^ ut: Si feceris haec, vives. *Nr. 1068 (Ror. Bos. q. 24 f, 56 b). _ Walch NA. 1956. 3117. (Cord. 1426; Zell. 517) Vita speculativa, quae fit extra verbum, sunt somnia Satauae; (Zell. 518) fides vero, quae nulla perspecta causa verbo 5 Dei externo credit, est vera theologia et sola vera vita speculativa. *Nr. 1074 (Ror. Bos. q. 24^ 57). — Walch NA. 1956. 3118a. (Cord. 1427; Zell. 518) Hominem facientem, quod iu se est, mereri vitam aeternam de congruo, hoc etiam tempore Gersonis creditum fiiit vei'um esse usque ad Lutherum, et inter hanc doctrinani et Arrianorum lo nihil distat nisi variatio vocabulorum. 3118 b. (B. 3,266) Homo faciens, quod in se est, meretur gi*atiam ex congruo imnuitabiliter. Haec doctrina semper duravit, etiam Gersonis tempore usque ad Lutherum, neque est uUa differentia inter hanc doctrinam et Arrianam nisi vocabulorum varietas. is Walch NA. 893, 97 ; 1956. FB. 3, 225 (27,97) S)cr ^Popiften falfd^e ße^te unb »Itnbijcit. (A. 349i>; St. 354b; s. 315) ^,®te ^ßapiften," fprad^ 3). «Dktt., „lehren, ha^ ein «ÜJenfc^, tüettn er ttjai, fo ötet on i^m tft unb er fnim, betbienc ®nobe, baburc^ er gefc^tdt unb bereitet lotrb, ba^ er bornod) ©ott gefoHe unb felig toerbe, olfo bofe c§ nid^t fnnn anber§ fein. ®icfe Set)re {)at ,20 attaett, aüdi jur 3eit be§ trcffentlid^en t)oc^erInud^ten 3Jlonne8 unb ße^rer§ ©erfon getoä'^ret unb ift blieben biä ouf biefe meine 3"^, unb tft fein UnterfcCietb unter biejer unb ber 3lrioner Setire unb i?e^erei, aHein bo^ anbere 3Bort gebraud^t toerben." 3119. (Cord. 1428; Zell. 518) Cogitationes ^ abstrahere a tentatione summum remedium est, hoc est, cogitare de Venetiis, ©(^louraffenlonb ^ et 25 similia, sed orationi instandum et alicui adhaerendum est textui ex verbo Dei. *Nr. 1089 (Ror. Bos. q. 24^ 571»). ~ Walch NA. 831, 72 med.; 1958. 3120a. (Cord. 1429; Zell. 518) ^unge ^ern muffen gute tage l^aben usque ad vigesimum annum, ne fiant pusillanimes. 2)arna(^ trofte fte ©Ott. (Zell. 519) SCßen fic in§ ampt Jörnen, ha folc^t* man ^!^n bie gute toge. 30 Exeraplum est arbor sata in testa, quae adhuc blande fovetur in terra; ex qua cum surgit, quanta patitur! 3120b. (Math. L. (13)) i^unge^ l^crm muffen gute tage ^abm önb einen frtfd^en mut usque ad vigesimum annum*, ne fiant pusillanimes. 3)ornod§ •) Text (Wrampelmeyer) : sie; Wrampelmeyer schlägt vor zu lesen: quibus adiungitur conditio, sie ut, aber der Fehler liegt nicht in coniunctio, sondern in sie, vgl. die Parallele. *) Aurifahers Text und B. siehe unter Nr. 1089. ') Grimm 9, 495ff. *) ; Rhed. 178; Bav. 1, 907; Math. N. 301; Walch NA. 1250, 26; 1958. 5 FB. 4, 197 (45,26) ^unge ^errn.» (A. 477; St. 474b; S. 433) „Sfungc ^etrn muffen gute jlage ^oben itnb einen frifd^en aJlutl) bi§ in§ 20. ^a^x, bQ§ fie nid)t ju fleinmütl)ig toerben; ober bornn^ tröfte fie ©ott ! äöenn fie tn§ ^Regiment fommen, ha toerben i^nen bie guten Sage gefotjen toerben! SBie man fiel^et on einem SBaum, ber in ein ©d^erben ober 2;o:pf gefönt ift, ber njurjelt ni(|t toeit um fl(^, fonn aud^ nid^t." 10 3121. (Cord. 1430; Zell. 519) Communis prophetia loquens de futuro sine certa persona, loco, tempore est praescripta a scriptura; sie omnis christianus prophetat irapiis perditionem, iustis saliitem, regnis* mutationem populorum, rerum. Neque hanc habent irapii, sed contraria sibi divinant et Omnibus piis, ideo aedificant etc.^ Specialem autem prophetiam prophetae sui. 17, 28 15 habuerunt de certo loco etc., ut de Christo, Cores, Israel. 3ef. 13 f. *Nr. 45 (VD. 68); *Nr. 1079 (Ror. Eos. q. 24* 57). — Walch NA. 1958. 3122. (Cord. 1431; Zell. 519) Omnis' idolatra est avarus; religiosi sunt idolatrae, ergo avari. Vera iustitia compassionem, falsa habet indignationem. Omnis iustitiarius est tristis et securus'', et quanto religiosior, tanto avarior. 20 *Nr. 1080—1082 (Ror. Eos. q. 24* 57). — Walch NA. 248, 13 extr.; 1958. 3123. (Cord. 1432; Zell. 519) Ad ^ christianum pertinet sumraam forti- tudinem habere in summa (Zell. 520) infirmitate, in summa stultitia summam sapientiam, et ut alterum ^ est sensu, ita oportet^" alterum esse fide.^> *Nr. 1084 (Ror. Eos. q. 24* 57). — Walch NA. 536, 4 med.; 1958. 35 3124. (Cord. 1433; Zell. 520) ^mt^^ gy^g„ ^g^jjgn ggj^gj^ ^|^ ^p^ jin^C; fide haereditatem acquirimus. *Nr. 1085 (Ror. Eos. q. 24*, 57). - Walch NA. 536, 4 extr.; 1958. FB. 2,196 (13,74) ®e8 ®Iauben§ Urfoc^en. (A.197; St. 164; 8.153»») „3)eg ©loubeng n)ir!Iid)e Urfac^e, fo i!)n wirft unb fc^aff t, ift ber f)eiUge ®eift, unb ift ein @ab unb 30 ©efd^enf ©otte« allein. Sie formalis unb materialis ift, bo| er ß^riftum ergreift unb foffct; Instrumentalis, ba§ ^nftrument, ift ba§ SGBort; finalis, bie enblid^e ürfacfie, ift erftlid^ unfer ') Ehed., Math. N. : f el^am. *) Bav. : — toerben. *) Aurifäber hat die Band- bemerkung: „Sllfo fogte 2). 3Jl. S. ju Morgan ju ben jtoe^en jungen ^nxn ju ©ad^fen ?c. 1545, ba er bo§ le^te 3Jtol bo toar." Das ist eine der zahlreichen falschen Bandbemerkungen bei Aurifäber. *) Wrampelmeyer schlägt vor zu lesen: regibus; vgl. aber Nr. 1079. ») Wrampdmeyer verweist nicht richtig auf Eiob 27, 18; wie Nr. 1079 zeigt, denkt Luther an Luk. 17, 28. Walch NA. ergänzt : bauen fic (auf den Sand). Math. 7 , 26. •) Aurifabers Text siehe unter Nr. 1080. '') Es ist xvöhl mit Nr. 1082 zu lesen: severus. •) Aurifabers Text siehe unter Nr. 1083. •) Text (Wrampelmeyer): alter. *°) Wrampel- meyer löst die Abkürzung im Text falsch in omnino auf. ") Text: fidei. ") Einen zweiten Text Au/rifabers siehe unter Nr. 1086. Sut^erS SBcrle. Xifd&teben 8 12 178 ^ie Sammlung toon Äonrob 6otbatu§. %c. 3125—3127 @ere(i)tigfeit, bofe toir baburd^ für ®ott gerecht geoi^tet unb qeuä)nd toerben, unb botnad^ ®otte§ (St)xe, bafe ©ott gee'^ret, gelobt unb ge))tei|et loerbe. %axnaä) folgen bte g^rücj^te. S)utd^ bie SCÖeif geben toir ^in^Qut» burc^ ben ©louben nel^men toit; ©rbgut." 3125. (Cord. 1434; Zell. 520) Quintum^ ca^put Math^ei primum docet vitam personalem in octo beatitudinibus, secundum^ officium docendi; in 5 sale legem ^, in luoe* eiiangelium, utrunque in fide. 3.^ confutatnr falsa expositio^ legis. 4.'' damnatur** hypocrisis vitae.® 5.^" vera bona opera docentur. 6.^^ monet a falsa doctrina. 7.^^ solvit^^ dubia. 8.^* damnat hypocritas in verbo. *Nr. 1064 (Ror. Bos. q. 24^, 54b). _ Cord. B. 83; Walch NA. 1408, 1; 1958. lo anatti).5,4o 3126. (Cord. 1435; Zell. 520) Contendere^Mn iudicio. Hoc i« Christus dicit contra*'' carnalem fidem apostolorum et ludeorum, qui expectabant temporale regnnm Christi. Sic dicit gladium gestari non debere; ne sitis principes, non iudices, non bellatores, non iudices*^, magistratus, quem sibi solis putant deberi ludei, neminem invadatis, sed (Zell. 521) patimini illatam i5 passionem. 2^ toil from leute l^aben, aber nid^t ein netoe politiam Qnft)Q'^en et nolo vos magistratum subtrahere, id est, subicere. (Cord. 1436) Diligenter est distinguendus unus et idem, christianus et politicus. Christianus nuUam relationem habet ad politiam, ut vicinus habet erga vicinum, civis*^ erga civem. Si vicinus me laedit, feram, quantum ad 20 me pertinet, sed quia iuratus sum raagistratui, violatam oboedientiam iure vindicabo, non studio vindictae, sed pacis amore. Sicut servi annuntiant domino malum alterius servi, ipsi nihil laedentes, sed tristes de malitia 1. SRoje 37, 2 succurrunt damno. Ita Joseph omnia retulit ad patrem. Ita cum prohibet a«ntti^,6,i9thesaurizationem, non prohibet hoc magistratibus neque parentibus, sed ne 25 putent suum regnum esse, quod habeant^" thesauros; alioqui patriarchae omnes periissent.^* *Nr. 1065 (Ror. Bos. q. 24 f 54 b). _ Walch NA. 1958. i.fflor.6,7 3127. (Cord. 1437; Zell. 521) 1. Cor. 6. Videtur22 in vobis delictum esse. Ibi Paulus non iudicium taxat, sed vitium cordis, quo f rater in so (Zell. 522) ins profanum trahebat fratrem, ad hostes scilicet fidei; ius enim implorare et victum quaerere non prohibet, alioqui neque lupo agnum eripere liceret domino. Habebant Studium vindictae, Studium confundendi fratris. ») Aurifabers Text und B. siehe unter Nr. 1064. ») seii. docet. *) Ccyrd. B.: in sola lege. *) Cord. B.: — in luce; + 3. ") Cord. B.: 4. «) Cord. B.: Con- futatio falsae expositionis. ') Cord. B. : 5. *) Cord. B. : damnata. *) Cord. B. : vita. ">) Cord.B.: 6. ") Cord.B.: 7. >^) Card. B.: 8. 1») Text: solvet; Cord. B. richtig. 1«) Cord. B.: 9. ") B. siehe unter Nr. 1065. *•) T&at: Huius. ") Wrampelmeyer : — contra. **) An dieser Stelle steht non iudices auch in den Parallelen; es ist also wohl im Vorhergehenden zu tilgen. *») Text: cives, *") Wrampel- meyer: habent, *^) Teod: periisset. "*) Zum Inhalt vgl. Nr. 3059; B. siehe unter Nr. 1066; Zwick, steht B. am wichsten. 9h:. 3128—3131 tifd^teben ani bcrfd^tebenen $iai)xtn. 179 Est autera hiiius textus intelligentia, ut non libidine vindictae aut cupiditate, sed iustitia et necessitate compellamur ad iudicem provocare. (Cord. 1438) Christianus omnia patiatur et nihil faciat contra laedentem, politicus vero omnia faciat, nihil patiatur, ne ut christianus iudiceris Invasor 5 magistratus neque ut politicus poenam luas deserti magistratus. *Nr. 1066 (Ror. Bos. q. 24f 55). — Zwick. 48; Walch NA. 1958 f. 3128. (Cord. 1439; Zell. 522) In^ 5. EthiLcorum^ docetur in dignitate haberi libertatem, ubi multi imperant, sed illam paulatim' abire* in licentiam; ubi auteni pauci^ ibi opes et nobilitas in pretio habentur. Ubi autem imperant 10 boni; istic in dignitate est virtus, et hoc impLerium est Optimum. *Nr. 758 (Ror. Bos. q. 24f, 9^). — 'Waich NA. 1960. 3129. (Cord. 1440; Zell. 523) Duo^ sunt peccata mortalia, ^ofe önb l^offort. §a^ ift homicidium, l^offart ift mendacium. Quod Germani neib yogen, levius est peccatum, sicut avaritia quoque et ira, significat enim zelum 15 tantum, bQ§ einer einem ein btng nid^t gunnet; non est coniuncta acerbitas animi, bo§ einer ijmer bendt, toie er fi(^ ttjolt red§nen.^ *Nr. 1094 (Ror. Bos. q. 24 f 61^). — Walch NA. 372, 38; 1960. FB. 2,35 (9,88) ^ag unb ^offort. (A. 146^; St. 146; S. 137) „®iefe ah)0 ©ünbe, ^a§ unb ^offart, fd)mürfen ftc^, loie fid^ ber jEeufel in bie ®ottt)ctt berfleibet. §q§ toitt 20 ^xömmUit fein, ^offart Sßa^t^eit; unb bicfe jtoo finb redete 3;obfünbe. ^q§ ift tobten; ^offatt ift lügen." 3130. (Cord. 1441; Zell. 523) Turca'' et papa in forma religionis nihil difiFerunt neque variant nisi vocabulis et ceremoniis. Turca enim suas et Mosi ceremonias servat, papa autem vel christianas vel ex suo natas cere- 25 bro, utrunque tamen pro cultu Dei et remissione peccatorum asserunt valere. Et sicut Turca lavacra Mosi violat, sie papa bapt[ismum et sacramentura, et sicut ille non manet in Mose, ita iste non raanet pure in Christo. *Nr. 1095 (Ror. Bos. q. 24 f, 58). — Walch NA. 845, 2 extr.; 1960. 3131. (Cord. 1442; Zell. 523) Rationis^ iustitia coram Deo non est 30 iustitia, ut recte (Zell. 524) definivit Augustinus, sed quod deinde imaginatur nostram iustitiam coram Deo esse, qua Spiritus S[anctus in nobis efficit legem, haec non est vera imaginatio, quia coUocat iustitiam in nostram irapletionem et •) Unser Stück ist wohl eine Wiederholung von Nr. 2042; B. siehe unter Nr. 758. ') 8cil. Aristotelis. *) Wrampelmeyer : — paulatim. *) Tesct: abiicere. ') Eine Wiederholung zu unserm Text ist Nr. 3321 (Cord. 1677). •) ted^ncn = rächen. ') Teai: Turcas; B. siehe unier Nr. 1095, Aurifabers Text unter S. 173 Änm. 1. *) Unser Stück ist ein Auszug aus einem Brief, den Melanchthon Ende Mai 1531 an Brenz geschrieben und Luther mit einer Nachschriß versehen hat. Corp. Bef. 2, 501 ff.; Enders 9, 18 ff. In Dietrichs und Mediers Sammlung u/nd in den Parallelhandschriften steht der Brief in seinem ganzen Wortlaut, siehe Bd. 1 S. 641 Anm. 24; Cordatus hat nur einen Auszug. 12* 180 2)" ©ammlung bon flontab SotbatuS. «Rt. 3131 super nostram iustitiam et impletionem et^ perfectionem , etiamsi sequatur haee renovatio fidem. Sed tu reice te totum ab hac renovatione in pro- missionem de Christo, propter quem solum iusti sumus coram Deo et pacena conscientiae consequimur, non per illam renovationem. (Cord. 1443) Novitas vitae non sufficit ad iustitiam coram Deo, sed 5 fides, quae apprehendit Christum, qualisqualis sit ilia novitas, quae sequi debet fidem. Hac causa quoque ipsa dilectio, quae legem implet, non iustificat neque quietat conscientiam, h'cet necessaria sit illa novitas. (Cord. 1444) Augustinus propius accedit ad sententiam Pauli quam omnes scholastici, sed non attingit Pauhim. Et ego cito eum tanquam lo prorsus öjuoyjKpov^ propter publicam de eo persuasionem; non enim satis explicat fidei iustitiam. (Cord. 1445; Zell. 525) Magna et obscura controversia est de iustitia fidei, quae tamen ita recte intelligitur, si totos oculos a lege removemus et eos totos figimus in proniissione Christi, quae gratuita est, ut simpliciter is credamus nos propter^ ipsum iustificari et pacem habere conscientiarum propter ipsum et in ipso. Haec sicut est vera sententia, ita mirifice erigit conscientias. (Cord. 1446) Talia conatus sum explicare in Apologia, sed ita non licet loqui cum adversariis ut fidelibus amicls, etiamsi re ipsa id dico adver- 20 sariis, quod amicis, qui non sunt calumniatores. (Cord. 1447) Si novitati illi innitendum esset, quando pacem haberet conscientia? quando certam spem? Et haee si esset iustitia, legis esset, non proraissionis. (Cord. 1448) Fides iustificat, non quod fit novum opus Spiritus Sancti 25 in nobis, sed quia apprehendit Christum, propter quem Patri reddimur accepti, non propter dona Spiritus Sancti in nobis. (Cord. 1449; Zell. 526) Res fidei et disputatio de iustificatione fidei non intelliguntur nisi in certamine conscientiarum. — Haec* a linea^ sub- ducta sunt ex quibusdam literis Phil^ippi ad Brentiura; item, quod sequitur.^ 30 (Cord* 1450) Ego'' ut haue rem melius capiam, soleo sie imaginari, quasi nuila sit in corde meo qualitas, quae fides vocetur vel charitas, sed ^) Wrampelmeyer: id est. *) Text: 6fi6xi(pov ; in Melanchthons Briefe steht: 6fi6ipt)(pov. Der Itacismus deutet darauf hin, daß der Brief vorgelesen worden ist. Das braucht nicht im Frühjahr 153 J getoesen zu sein; da der Brief in Abschriften veir- breitet gewesen zu sein scheint, kann es auch später geschehen sein. *) Nadi propter gestr.: Christum. *) Diese Worte hat Cordatus wohl erst bei der Umarbeitung seiner Sammlung hinzugeschrieben. ^') In der Handschrift Zell, ist unser Text nicht durch einen Strich von dem Vorhergehenden getrennt. ") Das Folgende sind nicht mehr Melanchthons Worte, sondern es ist Luthers Nachschrift, Cordatus zeigt sich au^h hie^' Lutherischer als Luther selbst, indem er dessen Ausführungen für eine novitas Melan- chthons hält. Für ihn gilt das Wort nicht: Ex ungue leonem; für uns unterscheidet sich Luther auch stilistisch deutlich genug von Melanchthon. ') seil. Lutherus. 9Jt. 3131 jEifd^reben ou§ berjc^iebetieit 3föt)reit. 181 in loco ipsorum pono Christum et dico: Haec est iustitia mea, ut sie liberem ab intuitu legis obiectum illius Christi, qui vel doctor vel douator intelli- gitur. Et volo^ ipsum esse doDum meum et doctriuani meam per se, ut omnia in ipso habeam. Sicut dicit: Ego sura via etc. Non dicit: Ego do3o6.i4,6 5 tibi viam, quasi ipse extra me positus donet mihi illa vel operetur. In me debet esse, manere, vivere, loqui, uon per me, ut Paulus dicit ^, ut essemusa.ffor. e, le iustitia Dei in illo, non in^ dilectione aut donis sequentibus.* — Hactenus PhÜLippus McLlanchthoii ^ cum sua novitate.' Walch NA. 1960. 10 FB. 2, 160 (13, 13 u. 14) ©d^rift 3Jl «ß'^tltp^^i «ie(ouc]^tI)oni§ an ^otiann SBrena, öon ber afuftificatton. (A. 185; 8^5531»; S. Append. 5b) „2)etne longe ©d^rift fjah iä) em^fongen, bin luftig nnb ftö^lic^ brüber toorben. 3d) bitte btd^, bu tooKeft oft unb Diel an mtd) fd)retbcn. ^ä) betiic'^nte unb tnerfe tüol, lt)a§ btc^ betoegt unb anftd^t be§ ®louben§ 'falben, tuctl 15 bit noc^ im ©tun liegt ©anct Slugufttni 5JJcinung, ber fo ferne fommcn ift, bofe er bernictnet, bo6 bie ©ered^ttgfeit ber Sernunft (fo föftlid^ fie aud^ immer fein mog) für @ott nic^t gerechnet toirb juv ©ered^ttgleit. 3)iefe feine SReinung ift red^t. SBctter ift feine 2Reinung, ba§ totr für geredet gerechnet toerben bei @efe^e§ SrfüQung 'falben, bie ber ^eilige ®eift in unö ioirfet. 3llfo gebenfeft hü oud^, bo§ ber ^ÖJenf^i burd^ ben 30 ©lauben geredet hjcrbe; benn burd) ben ©tauben cmpfo'^en toir bm ^eiligen ©eift, barnod^ mögen mir gered)t fein burd^ Erfüllung be§ @efe^e§, au§ -^ülfe be§ lieiligen ©eifti. 35icfer SSerftanb fe^t unb grünbet bie Erfüllung ouf unfer 9letntgfeit ober SoKfommeu: !^eit. 2)ic Erneuerung, fo ber l)eitige ®eift in un§ mirft, fott jtoor bem ©tauben folgen, mir mcrben aber baburd^ für ®ott nidf)t geredet. 2;orüm fie'^e gar nid^t auf bie @rneurung, nod^ 25 auf§ ©efe^e, fonbern ^ob nur 3ld)t ouf bie S5ert)ei§ung , unb ^olt§ für gemife, ba^ mir um 6f)riftu§ äßillen geredet, ba^ ift angeneljm für ©ott, ftnb unb g^riebe bei ©emiffeni ftnben, unb ntd^t um biefer (ärneurung SSiUen. 2)enn biefe Erneurung ift nirgenb gnugfom; borüm ftnb mir aüein burd^ ben ©tauben gerecht , nid^t borüm , ba% er olfo glaubet , tote bu fd^reibeft, fonbern bafe er 6{)riftum ergreift, um toelc^S Söillen toir angenef)m finb, ci ftel^e um unfer 30 ©rneurung, toie eä fonn. SBietool fie bon 9tott) Sößcgen folgen foH, fie öermag ober bai ©etoiffeu nid^t äu ^rieben ju fteHen. 3)arüm maä}i nid^t bie Sieb, toeldie be§ ®efe^§ Erfüllung ift, fonbern allein ber ©laub geredet. Wct)t bo§ er ein Sottlommen^eit in un§ ift; fonbern atletn, ba§ er ß^riftum faffet; ba§ toir aljo nid^t gercd)t finb Don toegen ber Siebe, noc^ Erfüllung l)alben bei ©efe^ei, aud^ 35 nid^t um unfer Erneuerung SCBtllen, ob fie tool ©oben bei ^eiligen ©etftei finb, fonbern um Ef)riftuä aßiüen, toelc^cn toir alletn burd^ ben ©lauben foffen unb ergreifen. ^uguftinug erlonget ©. ^ouli 9JJetnung unb 5üerftanb nid^t gnugfam, toictool er nä'^er bnju lommet benn bie ©d^ulttjeologen. Unb id^ jielje ?luguftinum barüm an, ba§ er bei 9lHen ein gro§ ?lnjcl)en l)at, toietool er nid^t genugjam erfläret be§ ©laubeni ©ered^tigfeit. 40 ©Idubc mir, lieber S3renj, e« ift ein großer, baju ein finfter 30"^ ""^ ^aber über ber ©ered^tigfeit bei ©laubeni, toeldjcn bu oli benn red^t Oerftefien totrft, toenn bn oHerbing bie *) Text ( Wrampelmeyer) : nolo ; verbesseit nach dem Texte des Briefes. *) Wrampel- meyer verweist mit Auri faber auf 2. Kor. 5, 21. ') Text: -\- te. *) Luthers Nach- schrift schließt hier. *) Wrampelmeyer: Philip pus ille; aber das steht nicht im Text. •) Den Schlußsatz hat Cordatus erst 1537 hinzugeschrieben. Das Wort novitas ist ironisch. Der Choleriker Cordatus ist 1537 noch immer über seinen Streit mit Melanchthon in den Jahren 1536 und 1537 erregt. Vgl. Köstlin 2, 445 ff. 182 5Die ©ammlung bon Äontob ßorbatuS. 9lr. 8132 a 9lugen toenbeft bom @efe^ unb grfüKung be§ ®cfep, bte 2luguftinu§ ^od^ t)eBt, unb rid^tefi betn ©emüf^ oHetn ouf bie bIo§e 93etl)etfeung unb geloi^ !)alteft, bafe toir um 61^riftu§ äBiüen geredet, ba§ ift ®ott angenehm, ftnb unb Q^riebe finben. 3;icye§ ift bet redete SSerftonb, toetdier bte (Sl^re ß^^riftt crfläret unb i)oä) ipreifet, unb bte ®eh)iffen übet bie 5Dlö§en oufrid^tet unb tröftet. ^ä) unterftunb mtd^ itoax, benfelben in bet 6 ?lpologia Hat bat3utt)un, ober e§ Juollte fid) nid^t fd^idfen um ber Seßtberjadöer SöiEen, bie SlHeS ubcl beuten unb terfe^ren, olfo ju teben, toie id^ j^t mit bir rebe, toietool id^ eben biefe ajleinunge ongejeigt t)dbe. Siebet, toenn iDürb bocf) baö ©etoiffen g^rteb unb Hoffnung '^aben, toenn e§ "galten foEtc, ba% toir aU benn etft (füt ®ott) ge'^olten toütben für geredet, loenn bte Erneuerung in un§ lo boHfommen toäre? 23}o§ loäre ba§ anberS benn bnrc^ bo§ ®efe|e, nid^t burd^ bie a3erl)ei§ung lauter um fonft gereift toerben? ®roben l}ah id^ gejagt, fo bie ^Rechtfertigung (tote mon für @ott foE geredet toerben) ber 2iibt angeeignet toirb, fo toerbe fie unferm SBerf augeeignet, ^ie berfte"^e id^ bo§ 2öerf, fo ber :^eilig ©eift in unä t^ut ober toirft. ^tem ba^ ber ©laube ollein geredet mad^t ntd^t bertjolb, i» bofe er ein neu äßerf be§ l^eiligen ®eifte§ in un§ ift, fonbern ba^ er ®otte§ 33armt)eraigfeit, in Sbrifto un§ angeboten unb geleift, ergreifet unb mit fjreuben unb 2)anf onnimmet ic, um toeld^eS SSiüen toir angenet)m ftnb, nid^t um ber ©oben SSiÜen be§ f)eiligen ®eifte§ in un§. 2)iefe ). — Cord. B. 95; Walch NA. 204, 61 med.; 1960. ') Text: stuprare. *) Luther übersetzte den Jeremias im Jahre 1530. Köstlin 2, 200. ') B. hat unsern Text als Schluß der Antwort Luthers auf des Landgrafen Anregen, wider die Anahaptisten zu schreiben. Wir stehen aber wohl im Frühjahr 1532. *) Zvoick., B., atich Bebenstock haben: est; vorzuziehen ist wohl: es. *) Zwick.: bo. *) Zwick., B.: fonfl. '') Zwick.: Ittgftu. *) Zwick.: bngunfi, buboiid bnb betlot)rne. ') Aurifabers Text siehe unter Bd. 1 S. 34 Anm. 1, B. unter Nr. 757. *") Text: sie. ") Nr. 759 und die dazu gehörigen Parallelen verbinden unsern Text mit Nr. 3272 (Cord. 1621); Aurifahers Text und B. siehe hinter Nr. 759. ") Cord, B.: -f et. ^•) Cord. B.: exerceatur. '*) Hier schließt der 3. große Abschnitt bei Cordatus, sieJie die Einleitung und S. 184 Anm. 1. 184 2)ie ©antmlung t)on Äontöb ©orbatuS, 9lr. 3136 a— 3137 a 3136a. (Cord. 1455; Zell. 528) Bohemi^ in Castro Pragensi omnes reges pictos habent, qui hactenus regnaverunt, et pro prophetia habeut, hac lioea regum impleta se ultra nullum habituros^ regem, et Ferdinandus ultimum spatium occupat; fatale igitur illud expectemus. Et linea ducum Saxoniae implebatur cum' Friderico; bet ftunb siue ulteriore spatio an bet 6 tijux 3u Söittemberg. — Et dixit* aliquid significare. S)cr !^u!u(f^ in SSel^etmertoalbe fol !§te nid^t fingen. 31361). (Ror. Bos. q. 24% 20^) Fatale regni Bohemiae. 3u $Prago Quffnt f(^lo§ finb^ alle tonige naä) ein anber gemalet, et est prophetia: Sßenn bie linea öol ift, fo fol ber'' le|te lonig biefe§^ lanb§ fein, et Ferdi- w nandus ultimum^ locura occupat. Fatale igitur^" regnum occupat. — Ita dixit^^ de linea impleta in arce Vuittembergensi ^^r §[et|og^' f^tiebti(^ ftunb an bcr t^ur^*, önb tuet ll^ein spatium ml§er bo.^^ Ominari dixit aliquid mali. Cord. B. SSb (Cl. F. 90); Khum. 383; Cim. 939, 58; Wern. 121; Bav. 1, 881; Ror. 15 Bos. q. 248, 38b a. R.; B. 1, 852; Walch NA. 1258, 30; 1960. FB. 4, 200 (45, 30) SSom Äöntgretd^ Sö'^eim unb Äurfürftentl)um ©ac^fcn. (A. 478; St. 488''; S. 466 b) „3u «ßragn aufm ©c^lofe finb," ]pta) ber korrigiert aus: beS. *) B., Khum., Clm., Wei-n., Bav., Bor., Cord. B.: be§. *) Cord. B., Khum., Clm., Wern., Bav., Bor., B.: + spatii. '") B. fährt fort: aliquid illud regnum expectat; ähnlich Khum., Clm., Wem.: -\- illud regnum expectare; Khum. schließt hier, ebenso Clm., Wem.; Bav., Bor.: + illud. ") Cord. B., Bav., Bor.: alt. '*) B. fährt fort: ubi omnes principes et electores Saxoniae ordine depicti sunt; ba ftel^e '^cr^og iJriebtric^ on bcr t^ur, lonbe fein spatium olbo mer erfüEet tuerben. Dixit Philippus Melanthon aliquid mali protendere etc. Damit schließt B. ") Cord. B., Bav., Bor.: ben '^er^og. **) Cord. B. fährt fort: funt^e fein spatium mtjer erjelt »erben usw.: ebenso Bav., Bor. *') Hierzu hat Börer an den Band geschrieben: Hoc affirmavit ita esse ÜLominus Lucas pictor 28. lunii 50. Gerade zu dieser Zeit zog Kranach zu seinem Herrn nach Augsburg in die Gefangenschaft. Vgl. M. B. Lindau, Lucas Cranach 387 ff. '•) Luther hat diese Worte wohl während der Schweinfurtischen Handlumg im Frühjahr (Mai) 1532 gesprochen; siehe Nr. 3144: 26. Mai 1532. 5lr. 3137b-3139b 3Jiot 1532. 185 Augustanis ^ oblata est honesta occasio, quam noluerunt suscipere; ideo de eis verum est durissimum illud proverbium: Fronte capillata posthac^ occasio calva', et HoratLius: Nescia mens hominum sortis* ignara futurae.'' 511^0 muffen iüirS auä) auff beiben feiten h)agen. Cum autem diLcunt: Vos 5 ex Diabolo estis.® 3137b. (Zwick. 81) Occasio calva.' L[utherus ait: Comitiis Augustanis cum summa humilitate supplicavimus. Ipsi oblatam occasionem nolebant suscipere. Sfiun ntuffen fte C§ 6et) önS fud^en, quia vident caesarem suis votis non respondere. 6§ ift abtt fo toe^t !ommen, bQ§ feinncttt part occasio 10 toirb geben; toier fonncn nun nii^t nac^lafen, fo öerntogen fie e§ aud^ nid^t, et ita utrique parti occasio ablata iuxta proverbium: Fronte capillata post haec occasio calva, et Hor^atius: Nescia mens hominum sortis ignara futurae. 3lIfo l^oBen fie e§ auä) öorfel^en. SCßier ntu^enS auff feeiben teilen toogen. @§ mu§ Brechen. 16 Walch NA. 1960. 3138. (Cord. 1457; Zell. 529) Saft bie ^Japiften anlauffen gloriantes se ^ ecclesiam habere ^ ; et ludei gloriabantur se populum Dei esse, at Christus contra di[cit: Ego sum Filius Dei. 5Jlit beui Dei lieffeu fie 3Uf amen ; sut. 22, 7o (5l^riftu§ muft bruber gccteu^igt hjetben. 3öa§ fie aber brau gehjunnen, be§ " 20 finb fie getoar toorbcn. Cord. B. 95; Walch NA. 1960. 3139 a. (Cord. 1458; Zell. 529) Media vita in morte sumus*\ quia varii sunt morbi, multi exitiales casus nobis imminentes. Iste levi vulnere moritur, fluxu^^ sanguinis. Ideo egemus omni hora auxilio Dei nos servante; 25 quoties illud deest, sumus in certissima morte. 31391). (B. 1, 98) Nam ^^ media vita in morte sumus, quia varii morbi *) Auf .dem Beichstag zu Augsburg trat Schweinfurt nicht den Protestcmten bei, aber während der Schweinfurtischen Handlung predigte Spalatin in den Ostertagen in Schweinfurt unter großem Zulauf. Enders 9, 191, 2. ') Wrampelmeyer : posthaec. ') 0. G. Schmidt, Luthers Bekanntschaft mit den alten Klassikern (1883) 39. *) Text: fortis. *) Text: fortunae; von einer andern Hand richtig m, futurae verbessert. Der Hexameter ist aber nicht von Horaz, sondern von Virgil, Aen. 10, 501 und lautet: Nescia mens hominum fati sortisque futurae. Oder denkt Luther an Hoi-ag, Od. 3, 29, 29 f. ? *) Hier fehlt der Nachsatz. Steckt er vielleicht in Nr. 3138? '') Aus dem Text von Zwick, geht nicht hervor, daß Luther von den Schweinfurtern spricht. *) Coi-d. B.: + esse. ») Cord. B.: — habere. *") Cord.B.: bo§. ") Über Notkeis Antiphone siehe Ph. Wackernagel, Das deutsche Kirchenlied 1, 94. '") Vor fluxu fehlt wohl iste oder hie oder alius. ^') Mit Nam schließt B. u/nsern Text an das bei ihm vorhergeMnde Stück an, das aber wohl nicht dazu gehört; 2!wick. hat folgenden Text: Miseria huius vitae. Nos sumus in media morte in media vita, quia varii morbi, exitiales casus semper expectant nos. 2)0 fti^t fic^ einet, bo I)ouet fic^ ber onber, ba toüxi einer jo öet* tount, bo§ er ju tot blub. Ideo Deo conservatore indigemus omni hora. 186 2)ie ©ommCung öon Stonxah 6orbatu§. 3lt. 3140a— 3142 et casus cxitiales quotidie nos manent vel expectaut. 2)0 fti(i)t fid§ bifer, bo feit ber, bo lüirt ber alfo üexiüunbet, boS er fid§ ^u tobe Blattet. Ideo singulis horis Deo couservatore indigemus. Zwick. 71; Walch NA. 1298, 1; 1960. FB. 4, 256 (48,1) ®e§ %obe^ ©egentüärtigfcit. (A. 495; St. 530; S. 482b) 5 „Tinten im Sehen, " fprod) 2). aJlartinuö Sut^^er, „finb löit mitten im %obe; benn toir finb mand^erle^en unb töbtlidjen J?tonff)eiten unb ^Jäöen unterloorfen. 2)0 ftidjt [idj bicfer, ba fänt ber; bfl toirb ber alfo bcrtounbet , ha% er fid) äu Üobe blutet. 2)rüm bürfen toir olle ©tunbe ©otteä, ha^ er un§ beioa^re unb er'^alte." 3140 a. (Cord. 1459; Zell. 530) Christiani facile possent ferre mortem, 10 nisi hoc scirent iram Dei coniunctam esse raorti; bet titel ttlQ(^t t)n§ betl tob fohJt. Gentes aiitem secure moriuntur; non vident iram Dei, sed putant esse finem hominis et diLCunt: @§ tft ömb ein Bofe§ ftunblin JU tl^un. Sed Cicero^ egregie dixit: Aut postea nihil erimus aut omnino beati, q[ua8i dLiceret: Morte tan t)n§ nid^t§ arge§ gefd^el^cn. 15 3140b. (B. 1, 98) Christiani vero^ facile possent ferre mortem, nisi hoc scirent, quod esset ira Dei; ber ttttel mO(^t t)n§ ben tobt faner. Gentes auteni secure moriuntur; non vident iram Dei, sed arbitrantur finem hominis esse dicentes: @§ tft 'OXtib ein Boje ftunbt |u tfjun. Ideo Cicero^ egregie dixit: Aut postea nihil erimus aut omnino beati, quasi diceret: @§ Jon t)n§ 20 bornat^ nid^te§ arge§ gefd^een etc. Walch NA. 1810, 22; 1960. ♦ FB. 4, 269 (48, 22) S)er g^riften unb ber Reiben Job tft unterfc|ieben. (A. 499; St. 530*»; S. 483) „ß^riften fönnten ben %ob Uiä)ilid) leiben unb ubertoinbeu, toenn fie nic^t toüfeten, bo^ er ®ottc§ 3orn toäre. S)iefer Jitel mac^t nn» ben %oh fauer. Slber bie .25 Reiben fterben fidler botiin, fe'^en nod^ fütjlen nic^t, ba^ er ®otte§ ^o^n fc^; fonbern meinen, er fei) ba^ @nbe ber Dktur, unb fe^ natürti(J^. 2)ie (Spicurer fogen: „„@§ ift um ein böfc^ ©tünblin ju t^un."" 2)arum t)at 6icero fein unb h)ol)l gefagt: „„^ernoc^ tuerben toir ent= toeber nic^t§ ober feiig fe^n""; aU tooHt er fogen: 6ö lonn unä barnod^ nichts S3öfeS gefd^elien." 30 3141. (Cord. 1460; Zell. 530) Colludens cum infaute* dixit: Quam mihi causam dedisti, ut adeo te diligam? Et unde meruisti haeres esse bonorum meorum? ^a, tnit fc^eiffen, jeid§en öerbinftu§, ha§ man auff bid^ Jorge mu§ l^aBen, ünbermegb Beftetten, ben gi^ einl^engen! S5nb bo§ alle§ toilftu für red^t ^oBen ober fuKeft ha^ gan^ ]^au§ mit gefd^ret). 35 *Nr. 1004 (Ror. Bos. q. 24 f, 44). — Walch NA. 1960. 3142. (Cord. 1461; Zell. 530) In coniugio non potest esse^ ön!eufd§eit ') Ttisc. Quaest. 1, 21, 25. ') B. verbindet unsern Text durch vero mit Nr. 3139^. *) Vgl. Schmidt a. a. 0. 14. *) Wrampelmeyer denkt an Paul Luther, geb. 28. Januar 1533. Wir stehen aber im Frühjcüvr 1532; es ist also der kleine Martin gemeint, der damals ein halbes Jahr alt war. *) Zwick.: -{- luxuria. 5tr. 3143 a. 3143b aJlat 1532. 187 propter conditionem ^, statum et dignitatem 2, ben C§ tft fein, sed intemperantia, ba§ einer bo§ fein gn öiel braud^et. Zwick. 65 b; Walch NA. 1962. 3143 a. (Cord. 1462; Zell. 531) Cum ego^ ab eo interrogatas essem, 5 quomodo se res haberet in conditione et praedicatione mea, et respondissera meas molestias, infirmitatem * etc., di[xit: @§ tft mit ailä) getieft. ^^ ^dbt mid§ hjol %o feex gefutc^t furnt |)i-ebigftul aU ^^r, no(| mnft iä) fott. Pri- mum horrebam praedicatiouem in refectorio coram fratribus. D, toie futd§t iä) VXi^l At tu vis statim esse magister? At^ forte laudem quaeris? Et 10 ideo sie tentaris. (Cord. 1463) Deo * praedicemus ad gloriara et non respiciamus '' iudicia homipum. ^an§ ^ntanb 16effet^ ber ntag§ Beffer!^ Tantum Christum prae- dicemus et catechismum; illa sapientia ex tollet ^** uos, quia est verbum Dei. ßo6en önb f dielten nihil ad nos.^i 15 (Cord. 1464) Ego plus quam 15 rationes allegabam Staupitio, cum repugnarem ^^ fieri doctor et praedicator, et cum tandem dixissera : ^^r Btingt mid^ ömb mein leBen ; nid^t ein viertel jat tüirb id§ leBen, ridebat me multis verbis. (Cord. 1465; Zell. 532) Staupicius vir fuit prudentissimus, atudiosorum magnus araator et promotor. Electus^'primo triennio volebat hoc negotium 20 fidei gar OU§rt(^ten consilio suo. Altero^* triennio volebat hoc negotium fidei gat auStid^ten consilio patrum, rem tentare, sed non processit. Tertio rem totam Deo commisit; ha ging§ öiel toeniger fott. Ideo diLxit: Mitte vadere, sicut etc.; e§ !on lüiber id^ no(^ bie patres no(!§ @[ott f (Stoffen, e§ mu§ ein anbei triennium bnb bicariat !omcn. ©a iam iä) barein bnb !^a6§ 35 anberl angefangen. 3143b. (B. 3, 109) Consolatio MLartini Lutheri ad Magistrum Anthonium Lauterbachium de sua vocatione. Sub arbore piro^^ interrogavit me de contione mea, et plurimum conquerebar meas molestias, *) Zwick.: conditionis. ^) Zivick. fährt fort: sed potest ibi esse intemperantia, bo8 einer beö feine§ juuiel gebraud^t. ^) Wie das ego beweist, hat Cordatns auch hier achtlos aus Lauterbachs Nachschriften abgeschrieben, Wrampelmeyer sucht vergebens nach- zuweisen, der ego könne doch Cordatus sein. Gegen Cordatus spricht nicht nur die Über- lieferung von B. und FB.; auch der Sinn von Luthers Woi'ten ist dagegen. Luther spricht offenbar einem jungen, noch schüchternen Theologen Mut ein. Man kann unmög- lich seine Worte auf Cordatus beziehen, dei- 7 Jahre älter tvar als Luther. B. und FB. geben uns mit Anton Lauterbadi das richtige. Lauterbacfi scheint kurz vorher, im Mai 1532, Prediger an der Schloßkirche in Wittenberg geworden zu sein; siehe Nr. 1590, das ebenfalls in den Mai 1532 fällt. *) Wrampelmeyer: -\- meam. *) Wrampelmeyer: Ac. •) Hier setzt Cord. B. ein. '') Cord. B.: + ad. . «) Cord. B.-. beffern. •) Cord. B.: ber f^ue c§; in unserm Text ist ntog§ = mod^S. *•*) Cord. B.: extollit. ") Cord. B. schließt hier. ^*) Wfampelmeyer : repugnavi. ") seil, in vicarium. **) Text: 2®. '*) Kroker, Katharina von Bora 83 f. 188 ^tc ©ommlung bon Äonrob ©orbatuS. ^r. 3143 b tentationes et iofinnitates; respoudit: @^, lieber, e§ tft mir 0U(3§ geireft. 3<^ !^oBe mid§ ttjol fo fer gefurd^t öortn ^rebigftul ol§ il§r; nod§ tnuft id§ fort. Cogebar ad praedicationem. 5Rufte e£ftli(5§ im refectorio |)rebigen fratribus. €), lüie furd^te id§ mid§ borm ))rebigftul! Sed tu statim vis esse magister, vis esse doctior me et aliis exercitatis, vis fortassis laudem quaerere, et ita 8 tentaris. Debes autera Deo praedicare, iion respicere iudicia hoiniimm. Äan§ iemonbt Bo§, ber mod^e e§ beffer. Tu modo Christum praedices et catechismum; illa sapientia te extoUet supra omnium iudicia, quia est verbum Dei sapientius hominibus. Hoc dabit tibi, quid loquaris. Et noli respicere in iudicium, laudem, coutumeliam hominum. Non expectabis a me lo laudem; si te audiero, tuas contiones omnino cavillabor, bottn mölt mu^ eU(^ gef eilen alfo be^oniren ab ambitioue. Tu scito te vocatum esse; 6:^riftu§ borff bein, bo§ bu i!^n l^ülffeft greifen. In hoc statu persiste. Sq§ loben t)nb f dielten; hoc nihil ad te. Tuae excusationes nihil sunt apud me. Ego plus 15 argumentis habui, quibus recusavi D[Octori Staupitio meam vocationem i5 sub hac piro, sed nihil valebant; cum tandem dicerem: 6r ; S. 314 «>) 9lm Soge STrinitott« fprod^ 2>. aJtortinuä: „^ä) bitte @u^ oHe, benen ßl^rifti 6!^re unb bo§ ßuangelium ein @rnft *) Wrampelmeyer: tan tum. ') Nach abominationes gestr.: eius. ') Das ist der 26. Mai 1532; siehe Nr. 3147: 30. Mai 1532. *) quam = quantopere. ') Beb. : indictionaliter. igO 3)te Sammlung bon Äonrab 6orbatu§. 9lr. 3145a. 3145b ift, bnfe 3t)if hjottet (5ra§mi ^Jetnbe fe^n, benn er ift ein SSertoüfler bet 9tettgion. Scfet nur fein ®ialogum de peregrinatione, ba toerbet ^t)X fet)en, mie er bie ganje ^Religion bcrlad^t unb üerfpottet, unb jc^leufet jutefet au§ einjeln ®täueln batfin, bofe er bie gonje Steligion Der« toirft, cum tarnen dialectice ex puris particularibus nihil sequatur. 2)enn eö folget borum nid)t: liefet ^an§ ift ein ©d^alf, barum finb bie onbern Raufen aHjumol ©d)ätfe; s ober: S)iefer @elet)rter ift ein SBube, barum finb bie anbern aHe SBuBen. @r aber fd)leufet olfo: ©tlic^e 9leligionen finb gottlo§, barum finb fie aUjumoI gottlob. ®erf)alben barf man ber 2)iatectica fet)r hiol, ift gar ein nött)ige .Runft. filier ber fo)3t)iftifc^en SSetrügere^ unb SSübere^ barf man gar nid^tö: h)ie man ettoa in ©deuten gelehrt t)at: „,NulIus et nemo mordent se in sacco.*" lo 3145 a. (Cord. 1467; Zell. 533) Deus solus nos nutrit, non divitiae, et praesentia pecuniae facit nos tantum pigros, neque nutriunt, quantumcunque copiosae sint.^ Veneti enim nostro saeculo ditissimi horrendam faraem passi sunt, et cum 24 galenas^ repletas frumento a Turca mutuarentur, illae sub- mersae sunt in conspectu civitatis; bie profuttb* l^telt md§t glauben. Eodem i5 tempore raisit quidam civis uxorem suam ad quendam mercatorem* pro frumento; is promisit se daturum, si consentiret cum eo dormire. Quae consentit, sed maritum et servos suos in aedes eius ad lectum fecit consistere. 2)em ift bQ§ ^urnbBet tool öergongen! Et cum repetivisset pretium, dixit^ uxorem solvisse concumbendo '^, at cum illum accusaret, cum '^ magistratu 20 reus iudicatus mercator iterum iussus est dare frumentum. Pecunia faraem non abigit, sed facit. (Cord. 1468; Zell. 534) Huius rei exemplum est, quod olim hie omnia venalia fuerunt^, et lanii cogebantur homines precari, ut emerent cames; nunc autem, quando hospites multi sunt in civitate, non curant vendere, 25 sed multara pecuniam congregare, ideo care venduntur. ^^bertnonn fteift fi(^ auffg öelt. 3145b. (B. 3, 107) Deus solus nos nutrit, non divitiae; praesentia enim pecuniae facit nos pigros. Veneti ditissimi nostro saeculo horrendam famem passi sunt, ita ut 24 galßl^cn cum frumento illis a Turca sunt missi; bo 30 ^ilbt bie Braubt nid^t glouBen. Eodem tempore civis quidam uxorem suam ad opulentum mercatorem misit ad impetrandum frumentum; is ea lege pro- misit, fo fie Bei il^m toolbe fd^laffen. lila consensit. Ubi redüsset acceptum frumentum^, simul venit maritus cum mercenariis uxorem mercatori in lectum ducens, at ipse evaginato gladio stetit ante lectum mercenariis non procul 35 stantibus. S)em ift ba§ ^utuBel oBer U)ol öergangen! Mane ille petiit *) Wrampelmeyer : sunt. Zu der folgenden Anekdote tigl. Wendumnuth 4, 91. *) Text: — galenas; ergänzt aus Nr. 3217 (Cord. 1556), wo Luther dasselbe erzählt. ^) Text undeutlich: |)rofunb oder profanb; nach Wrampelmeyer wäre das aus profunditas verdeutsdit. Wahrscheinlich haben B. und FB. das richtige: 33raut. *) Teoet: viatorem; in dem hier sinnlosen Worte steckt vielleicht ein abgekürztes: vicinum mercatorem. *) sciZ. maritus. *) Tea^; concunbendo. ') coram? ^) Text: sunt. *) acceptum ist das Supirmm! 9lr. 3145c 26. Bt§ 30. Tlai 1532. 191 frumenta ex pacto. Tandem mercator illum accusabat pro debito frurnento; alter se expurgabat nihil sibi constare de debito, sed satisfecisse suo pacto, scilicet uxore in lecto associata, sed a senatn raultatus est, seciindo coactus est dare frumentum. Ideo pecunia non potest famern adimere, sed magis 5 causa est famis. 3145c. (Math. L. (12)) @ott önb ntd^t gelt etl^elt aläctt bie tüelt.i Solus Deus nutrit nos, non divitiae, nam copia pecuniae facit insolentes et pigros. Nam Venetis ditissimis nostro saeculo horrenda fames accidit, ita ut Turcam in auxilium implorare coacti sint, qui eis 24 galenos frurnento 10 onustos^ misit, qui in conspectu Venetorum in mari submersi sunt. Ideo pecunia non potest famem adimere, sed plus est causa famis, ban h)0 reid^e leut finb, bo ift atte§ t^eur. Praeterea pecunia neminem laetificat; e§ mod^t einen ^ mcl^r betrübt bnb botter Jörgen; sunt enim spinae pungentes homines,atjam. 13,22 sicut Christus divitias appellat. '^oä) ift bie tDcU jo torid^t önb tuitt aü ix 15 freube barin fu(^en. Farr. 397 b; Zwick. 52; Rhed. 177; Walch NA. 1632, 28 med.; 1962. FB. 4, 683 (76,28) 5ßon SSenebigern. (A. 608; St. 503; S. 459) 2)oct.* 0)1. 8ut!). gebo(^te ber S5enebtger, unb fogte, „bo§ eä bie olterreic^fte 6tabt toäre, '^ätte atoet) ßönigrcid^, 6lj|)etu unb ©onbtam. ßaubia ober ßrcta obet toäre ettoo üott 9täuber getoefen, aU, in 6000 20 Dcrborbcne ^aufleute, bie SSonferott gemad)t t)ätten, unb tuären baljin gefto'^en. äüeil aber biefe ^tt\d ]ii)x bergig ift, fönnte man fie mit ©etoolt nid)t h)o( reine l^atten für ben 9iäubern unb ©trötern»; brüm tiefen bie Sßenebiger ein 3lu§fd)reiben öffentlich au§ge{|en unb onfc^logen, ba§ fie aße 9täuber tooltten berfid^crn unb annehmen, ba% fie möd^ten fieser brinnen too'^nen, unb fic^ ent:^aÜen, toenn nur ein Sglidjer be§ anbern JRäuberä §äupt it)nen jubräd^te unb 25 überantwortete. 3llfo ftäu))ten fie einen SB üben mit bem anbern, unb bie Sfnfet iDorb if)rer auf bie SCßeife Io§. S)ag toar ein guter, hjeifer 9üat^. 3)a6 ©Ott aEeine un§ ernät^ret, nid^t ®elb unb ®ut ; benn baffelbe, bo e§ toertianben ift, modlet un§ faul unb fieser; be§ finb bie Senebiger, bai bod^ bie atterreid^fte ©tobt ift, ein @jempel, bie htt) unfern ^fiten grofee 2;i^eurung erlitten ^oben, alfo, bo^ 24 ©aleren bott 30 ©etraibe i^nen öom jtürJen jugefd^idft toorben. 2)a 'hielte bie SBrout nid^t ©tauben; benn bo§ aJtecr t)alten fie für i^re Sraut, mit toetd^em fie fic^ oße ^o^r bon 9leuem, burd) ben .g)er3ogen, Dermäl)len unb tierfpred^en, Wie SBrout unb JBräutigom; pm 3J2al)lfd^a^ toirft ber .^eraog einen gülben 9ting l)inein, mit einem großen ©erränge, unb einer fonbcrlid^en aierlictien Crotion unb 5Rebe. 35 3ur felben tt)euren ^exi fd^idfte ein ^Bürger fein SGBeib jn einem reid^en Kaufmann, unb liefe il)n um Äorn bitten, ber t>erl)iefee xijxi olfo mit bem ©ebinge, fo fie tooHte hi\) i^m fd^lofen. ©ie fogt c§ it)m ju. 2)a fie uu fam, unb tooUte ba§ florn l)olen, fom itjx Biaxin fommt feinem ©cfinbe, ben -ffned^ten, mit ii)x, füt)rete unb legte fie bem Äoufmonn ju in fein SBette, unb ftunb fürm SBette mit einem blo§en 9lappier mit feinen Äned^ten. ©em ift nlfo ha§ .^urenubel tool 40 bergangen. ®a e§ nu 2:og toorb, fobert er bo§ florn, h)ie er jugefagt l)otte. Unb bo er i^m feines geben hjottte, toerflogte x\)n ber SBürger. 3)er Äoufmonn entfc^ülbigte fid^, er Joüfete nid^tS, bo§ er tt)m fd^ülbig toäre. 3lber ber SBürger fogte toieberüm borouf, er ^ätte feine ") Mit Math. L. gehen Farr., Zwick, und Rhed. zusammen. *) Zwickt: galenaa frurnento onustas. ') Farr,, Zvoick.: + bil. *) Aurifabers erster Absatz ist Nr. 3149. ') ©trbter = Strauchdieb, Straßenrär4ber. Leocer 2, 1554 (strütaere). 192 ®« ©ammlung bott flonrob 6orbatu§. 9lr. 3146. 3147 ^ufage ge'^alten, unb bem ©ebinge genug getl)an, in bem, bofe er it)m fein Söcib "fjätte jugelegt tn§ aSette, bie ptte be^ if)m gejd^lofen. Slbet bet Äaufmonn toarb Dom Statt) um eine reblid^e, toid^tige ©elbbu^e gefttaft, unb ba^in gel^alten, ba% er bo§ Äorn geben mufete. ©rüm fann @elb |)unger niti^t Vertreiben, fonbern ift mcf)r be§ ein Urfod). SJenebig, bie reid)fte ©tobt, ad^tet ^öflic^feit unb @t)rbarfeit nic^t Diel, fudiet nur bo§ 5 3f^re. ©ie finb Neutrales, trogen auf beiben 5ld^feln, 'Rängen ben 3JlanteC nad^ beut SDßinbe. 3^t I)alten fie eä mit bem 2;ürfen, balb mit bem ^aifer; toeIcE)e§ 2;^eil ben ©ieg '^at unb obliegt, mit bem t)aUcn fie e§. @ä ift allba nic^t mel)r, benn grofee, töftlid^e, präd^tige ^äufer, fileibung unb ©eiaen." FB. 1,105 (2, 33) ©Ott, unb nid^t ®elb, ert)ält bie SSJelt. (A. 33b; St. 851^; lo S. 80) „5lIIein @ott nät)ret unb crl)ält un§, nid^t ®elb unb ®ut; benn afieic^f^um unb biet ®elb§ mod^t t)offärtigc unb faule Seute. SOßie ju Senebig, ba bie oIIerreidt)ften finb, eine gräu= lid^e grofee 2;^euerung einfiel, aud^ bei unferm ©ebenfcn, atfo, ha^ fie mußten ben 2;ürfen um §ülf onrufen; ber fd^idEt it)nen 24 ©aleen öoQer ®etreibe§, toeld^e aEjumat, ba fie nu fd^icr tooren onfommen, t)art für SSenebig im 2Jieer untergingen unb erfoffen für i^rem 3lngefid^t. is 2)arum fann grofe ®elb unb ®ut ben junger nid^t ftiEen, nod^ i^m ratzen, fonbern öerurfad^t metjr bie 3;i)eurung. 2)cnn too reiche Seute finb, ift e§ oßc^eit t!)euer. 3u bem mad^t ba§ ®elb niemanb rec^t fröt)lid^, fonbern mad^t einen öiel me^r betrübt unb öoUcr ©orgen; benn e§ finb 2)ornen, fo bie Seute fielen, toie 6'^rtftu§ ben 9teid^tt)um nennet. 3loä) ift bie Sßelt fo tt)öric^t, unb toitt alle it)re fjreube barinnen fuc^en." so 3146. (Cord. 1469; Zell. 534) 50flQn fol§ hjerltd^^ ben paptften nt(5§t f(3§enÄen ünb fie tütber ouffbeden, benn fie hjotten fi(!§ tüiberumB toei^ brennen '^ ; factis ^, exemplis et doctrinis suis deberent conf undi. Legite tantum Gabrielem* supra^ cauonem missae, qui optimus liber est papistarum; nod§ h)ie f(i§enblid§ btng ift brin! 6§ fear für feiten mein Befte 6nd§. as Walch NA. 923,144; 1962. FB. 8,257 (27,144) Der 5ßa|)iften ®räuel foll man nid^t bergeffen. (A. 360; St. 410»'; S. 375 b) ^^^an fottte e§ toatjrlid^ ben «Papiften nid^t alfo fc^enfen, man foüt fie hjieber aufbedten unb mit i^rer redeten garbe tierouä ftrei^en ! 3)enn fie tooHen fid^ i^unb toei§s brennen, aU ptten fie nie fein Sößoffer betrübet: baburd^ junge ßeute leid^tlid^ berfütjret unb so betrogen toerbcn, ol§ bie bon i^ren ®räueln unb Slbgöttereien nid^tä toiffcn. 9Jian foHte fie mit it)ren eigenen (Sjem^eln, äöerfen unb ße'^ren ju ©dt)anben raod^en, h)ie man nur fönnte. 3J{an lefe nur ben ©obricl Sieln über ben ßanonem ber ^Jleffe, ba§ bod^ ba^ befte SBuc^ ber 5ßo^iften ift, toie fd^änblid^ 3)ing brinnen ift! 2)o§ toar bor ^f'ten 'nein befte§ S3ud^." 3147. (Cord. 1470; Zell. 534) Festum corporis Christi^ oraniura specio- 35 sissiraum suo fuco et ceremoniis institutionem Christi oppressit. §utt euÄ für fold^cn @ott§ binften! Walch NA. 924, 145; 1962. FB. 3, 257 (27, 145) S3om Ofeft ßorporiS gl^ttfti. (A. 360^; St. 359; 8. 328»») „S)a§ Qfeft be§ g^o'^nlcibS t)at unter otten ben gtö§ten unb fd^önften Schein, ftrebet unb ftreitet 40 *) Text: toelid^. *) Vgl. W. Borchardt (G. Wustmann), Die sprichwörtlichen Redensarten 81, Nr. 196. *) Text: fastis; berichtigt mit Wrampelmeyer nach FB. *) Gabriel Biel. Köstlin 1, 57 f. u. ö. *) Wrampelmeyer : super. *) Diese Rede fällt wohl auf Corporis Christi, den 30. Mai 1532, siehe Nr. 3144: 26. Mai 1532, und Nr. 3153: 31, Mai 1532. 3lx. 3148-3149 b 26. bi8 81. ^ai 1532. 193 mit feiner ©d)minf unb erbid)ten ^eiligfeit luiber 6I)tiftu§ Drbnutig unb ©infe^ung; bcnn er eS nid^t befoljlen i)at aljo nmf)ix ju tragen. S)Qrüm t)ütet @uc^ für fotc^en ©ottcöbienften," ^pxadi 3). SD^lart., unb fagte brauf: „ÜJfan toetfe ju Slom nic^t, too ©. 5peter» unb ^-Poulä Äörpet begraben liegen, unb toeifet bod^ an il)rem 2;age falf^e Äörper!" 5 3148. (Cord. 1471; Zell. 535) Ego M[artinu8 Luther i sura infeli- cissimis astris natus, fortassis sub Saturno. 2öa§ matt mir t!§un ünb'^ maä)en foE, tan nitnerme^r fertig toerben; ji^neiber, fc|ufter, but^pinber, mein toeib öeraiften mi(^ auff§ lengfte.^ Cord. B. 95; Walch NA. 1962. 10 3149». (Cord. 1472; Zell. 535) Cum*Cyprum inhabitarent 6000 prae- dooes et insula, quae montosa est, ab eis purgari non posset, paeti sunt Veneti cum eis, ut securi venirent, sl tarnen^ unus alterius caput secum afferret. 311^0 frigten fte einen Buben mit bem anbern. Erant autem prae- dones facti propter aes alienum. 15 (Cord. 1473) Veneti superbissLimi Maximilianum pinxerunt manu quae- rentem pecuniam in einer bobenlo^en tafd§en, et Florentini equitantem super cancerem adiuncto versu: Teudiraus in Latium.^ 9^od§ ^att er fie gebemutigt, puta' mortuus, per nostrum Carolum, cui Dens hoc dedit. (Cord. 1474; Zell. 536) Carolus habet fortunam et successum, quem ei 20 dat Dens, et Ferdinandus, quamvis sit multo sapientior et callidior, tarnen nullam habet prosperitatem. Si princeps essem, tDolt iä) caesarem ni(^t gern äu feinbe ^aben; er ift ein jd^toer^ gaft. @r fol, ab" ®ott toill, ha§ fur| mit bem bopft fpielen, si ille coutractus Schweinfordensis ^^ processerit. Nam iunior princeps ^^ dixit mihi papam nolle consentire in electionem Ferdi- 25 nandi, ut rex fiat Romanorum. 2)er toirb önfem furften frum mad^en! 3149b. (B. 3, 106) Fecit mentionem Venetorum, qui omnium essent ditissimi et locupletissimi, et haberent sub se regna Cyprum et Cretam. Cretam autem olim repletam fuisse plus quam 6000 praedonibus, qui aere alieno erant oppressi et profugerant. Sed quia haec insula montosa non 80 potuisset vi purgari a latronibus, callide statuerunt Veneti se omnes praedones tuto recepturos, modo quisque caput alterius praedonis secum afferret. 5llfo ») Cord. B.: — M. Luther. «) (hrd. B.: ober. ') Text: + auff ; in Cord. B. fehlt es mit Becht; )3ex^ie\}en = hinziehen, warten lassen. Lexer 3, 318 f. *) Auri fabers Text siehe unter S. 191 Anm. 4; zum 2. und 3. Absatz hat Aurifaber den Text nicht. Unsre Nr. 5 ist eine scheinbare Parallele zu den Worten üb&r Kaiser Maximilian; ebenso imsre Nr. 5449. Zum Inhalt vgl. WendunimUh 4, 92. *) Wrampehneyer : tautum. •) Virgil, Aen. 1, 204. '') Text: puto; es ist aber wohl zu lesen: puta. *) Wrampd- meyer: fc^toerer. *) Wrampelmeyer : ob; ab = ob, vgl. Leaxr 1, 4 und 2, 127. ^"') Die Schweinfurter Handlung, vgl. S. 184 Anm. 16. ^') Der Kurprinz Johann Friedrich, Zum Inhalt vgl. Melanchthons Brief an Brenz, 16. Mai 1532, Corp. Bef. 2, 590: Papam dicunt poUiceri Gallo usw. Üutfitx^ äBerle. Stfc^reben ä 13 104 2)te «Sammluttg bon ftonrab ßorbatuS. ^Rr. 3150 a— 3151a fteuBten fie einen BuBen mit bem anbern, et liberata est iusula ab Ulis. Praeterea Veneti superbissimi. Maximilianum contempserunt pingentes eum pauperem, ber in bie lebige tofd^e grieff, bQ§ bntten bie finget l^exau§ gingen; ita Florentini pinxerunt eum sedentem in cancro subscripto versiculo: Tendiraus in Tcarium.^ 5l6er cr 'iiat fie bennod^ gebemuttiget, et noster & Carolus illos humiliabit Deo dante, quia ipse habet fortitudinem et successum. 2)eni l§ot§ ©Ott gegeben. Quamvis Ferdinandus etiam multo sapientior et callidior, tarnen nihil habet prosperitatis ; non est ei datum. ^^ tüolte Carolum caesarem ni(5§t gerne ^um feinbe l^aöen, si essem rex aut princeps. @§ ift ein ]ä)Mxex goft. @r fol, ob ©ott h)il, ha§ !ur^e mit bem öapft i« fpielen, si ille contractus Schuenfordiensis processerit; nam iunior dnx mihi dixit, quod papa nollet consentire in electionem Ferdinandi regis Romauorum. @o toirbt fi(^§ lieben !^ £)er hjitbt önfern futften from mod^en! Veneti quotannis desponsantur cum mari proiecto annulo in mare magna ponipa. Walch NA. 1632, 28 in.; 1659, 11 med.; 1962. is 3150a. (Cord. 1475; Zell. 536) Tres fuerunt papae simul tempore SigisLmundi impeLratoris, qui omnes deposuit per concilium.^ Item fuerunt olim tres papae successores. Qui uno mortuo successor eins*, illum effodit et digitos eius abscindere iussit et leges et decreta illius violavit; tertius autem amputato capite secundi truncum in Tyberim iu.ssit praecipitare. ao Talibus legibus usi sunt illi sancti patres adversus se ipsos. 3150b. (Khum. 308^) Tres pontifices. Olim fuere tres papae succes- sores. Ubi uno mortuo successor omnes leges et decreta illius violavit ^ liefe ii)n au^ groben önb bie finger obftfjneiben. Altero mortuo tertius successit, qui similiter omnia abrogavit et sepultum'' cadaver effodit, capite as plexo'' truncum in Tiberim abiecit.^ Tales leges habuerunt papae.® Clm. 939, 44; Wem. 951»; B. 3, 225; Walch NA. 849, 9; 1962. FB. 3, 179 (27, 9) 3)er 5pä^jfte SEtirnintei totbev iljte itad^fommenbe 5ßäpftc. (A. 334; St. 371''; S. 339»^) „gttoon finb brei köpfte nad) einonber getoeft. 3)n einet geftorben, ^ot fein ©ucceffot, ber an feine ©tott tarn, oHe feinet Söotfo'^ren ©efefe, 3)ecret unb Drbnungen 30 oufge^obcn unb abgetl^an, Iie§ i^n ausgraben unb bie ^Jinger abfd)neiben. 2)o nu ber anber auii) geftorben toor, folget it)m ber brittc; ber Ijub anäj ouf 3lIIe», h)a§ ber Dorige georbnet ■^attc, Iie§ ben tobten Stbxptx ausgraben, i^m ben fiopf abflauen unb ben ©trum^if in bie 3;iber hjerfen. ©old^e ®efe^ unb ^tä)te f)aben bie 5päpfte ge'^abt unb Xtirannei geübet!" 3151a. (Cord. 1476; Zell. 536) Interroganti , an donatio Constantiui ar. vera sit, respondeo^" (Zell. 537) fictam esse. Hoc autem legi Constantinum ') Doch wohl Textverderbnis. Es toird zu lesen sein: Latium. '') Text: ^abtn. ^) Konzil zu Konstanz, 1415; Johann XXIII., Gregor- XII., Benedict XIII. *) seil. erat. *) B.: decreta prioris abolevit. *) B.: sepulti; Clm.: sepulchro. ') Clm.: piuesecto; B.: caput amputavit et. *) B.: coniecit. *) Clm., Wem.: papistae. »«) Vgl. Bd. 2 S. 379 Anm. 12. 9?r. 3161b 26. big 31. «Kai 1532. 195 multa distribuisse pauperibus et illis praeposuisse episcopos, qiii tandem facti sunt domini. ßanb önb ftebte i^att er ^"^n nid^t geben. Et totus mundus rairatur, unde papa tantura dominium sit adeptus. (Cord. 1477) Papae olira non fueruot doraini caesarura, sed a caesaribus 5 substituebantur. Nam Lotharius, Saxoniae dux et impLerator, illis ademit ins electionis, ben e§ iuar ein eioicier !rtg in ber toaU). Tandem vero fraude retraxerunt illud ins ad se et effecerunt, ut confirraatores essent imperatorum. Quod prirao factum est in electione Caroli Magni, quem ita elegerunt irap[eratorem, ut ius haberet successionis haereditas eius; cum quibus etiam 10 aliquaradiu mansit imperium, sed illius deficientibus posteris ius eligendi arrogaverunt sibi papae. (Cord. 1478) Deinde venit Otto caesar, qui substituit electores Septem; mad^t bc§ trigS ein enbe. Alioquin perpetua lis durasset inter papas. 3151b. (Khum. 308^) Donatio Constantini. De Constantini dona- 15 tione sunt figmenta.^ Sed^ hoc legitur Constantinum multa distribuisse pauperibus, multas eleemosynas illis distribuisse', quibus praeposuit* epis- copos, et ita facti sunt domini.^ Sonb önb fteb f^at er in nit gegeben. Et*' totus mundus miratur, unde papa' dominium^ adeptus sit. Nam papae olim non fuerunt^ domini caesaris^**, sed a caesaribus substituebantur.^^ 20 Nam^^ Lotarius, Saxoniae dux et imperator, illis ^' electionis ius ademit, benn e§ "max ein etuiger !^ricg in ber tüol.^* Sed fraude iterum ad se redegit^^, ut tandem eo pervenerit ^ ^, ut^'^ caesares confirmarent. Quod primo^^ factum est in electione Caroli Magni, (Khum. 309) quem haeredi- tatis successorem ^* in*" imperatorera elegit.*^ 2)a bleib imperium ein jeit» 25 long in posteris. Quibus deficientibus arrogarunt** sibi ius eligendi. Deinde ') Math, L. bis hierher: Papae dominium non a Constantino. Interrogavit qui- dam, an verum esset, quod papa ita esset a caesare Constantino dotatus, ut ipsi gloriantur? Respondit Lutherus: Sunt figmenta usw. Ahnlich Bhed.; Farr. kürzt im Amfang; B. 1, 135: Quidam interrogatus (B. 3, 244: Interrogatus a quodam^, an verum esset (B. 3, 244: bü) papam a Constantino imperatore ita dotatum esse, ut ipsi glo- riantur, respondit Martinus Lutherus (B. 3, 244: — Martinus Lutherus^ figmenta esse (B. 3, 244: Sunt figmenta;. *) B. 1, 136: — Sed. ») B. an beiden Stellen: multis eleemosynis illos honorasse (B. 3, 245: donasse^; auch Clm., Wern., Math. L. und Parallelen: donasse. *) Math. L.: praefecit. *) Math. L.: -\- sed. •) jB. 1, 135: — Et. ■') Math.L.: + suum. «) Clm., Wem.: -\- hoc. •) Math. L.: erant. '") Clm., Wem., B. an beiden Stellen: caesarum. *') B. 3,245: sustinebantur; Math.L., Farr., Bhed. schließen hier. '") B. an beiden Stellen: — Nam. •*) B. 1, 135: papae. ") B. 1, 135: totlii. •») B. an beiden Stellen: retrahebant papae (B. 3, 245: — papaej. ") Clm.: perveniret. ") B. an beiden Stellen: — eo pervenerit, ut. '*) B. an beiden Stellen: primum. •*) B. an beiden Stellen: quem successione haereditatis. '") Clm.: et. **) Clm., B. an beiden Stellen: elegerunt. *') B.: papa iterum (B. 3, 246: — iterum; arrogavit. 13* j[96 2)te «Sommlung bou ßonrab 6otbQtu§. 9it. 3152 a. 3162 b venit^ Otto caesar, qui^ electores substituit^; ma^t be§ f^rieg§ ein etlbt. Alioqui perpetua lis erat* inter papas.^ Clm. 939, 44; Wern. 95^; Math. L. (47); Farr. 134; Rhed. 239; B. 1, 135 und 3, 244; Walch NA. 865, 35; 1962. FB. 3, 195 (27, 35) 5De§ 5ßapftg ®üter. (A. 339b; St. 369; S. 337b) ^a einer fragte: 5 „„Ob e» lt)at)r toöre, ba% Äatfer 6onftontinu§ bem ^apft fo öiel ®üter, ßonb unb i*eute gegeben f)ätte, iDic fie tüt)mcten?"" antwortet 2). 5)Jortinu§: „@ö ift eitel erbtest Sing unb gabeln. ?lber ba§ liefet man Wot, bafe 6onftontinu§ ben Slrmen öiel unb reid)e Sllmofen gegeben tjat unb ben SJijc^ofen befol)len, «nb fie au S3orftet)er unb Äaftent)erren gefaxt, biefelben Quä3utt)eilen. 3llfo finb fie Ferren njorben. 3lber Snnb unb ©tdbte I)at er i^ncn nid^t gegeben. S)erf)alben ber= lo tt)unbert ftd) bie ganje äßelt, iDo^er bod) ber $opft folc^e ^errfdjaft be!ontmen l^obe? 3)enn bie $äpfte finb bor Seiten uid^t |)erren getoeft über Äoifer unb Äönige, fonbern finb bon i?nifern georbnet unb eingefe^t Sorben. -ffaifer Öott)ariu§, Jperjog ju ©ad)fen, l)at it)nen (ben ^Pfaffen) bie 2öal)l genommen; benn eä njar ein ewiger 3anf in ber 3Bo!)le. Slber fie ^abenS bnrnac^ mit iöetrug unb is ^ractifen ioieber an fid^ geaogen, bofe fie bie ßoifer confirmiret unb beftätiget ^aben. 3iBeI(^» crfttic^ gefdjetjen ift in ber SBabl ^aifer» Saroli 2Jlagni, ber 5um Äaifer qitoaijUt toorb Don toegen ber ©uccejfion be§ @rbeö, bafe e» bon einem ouf ben onbern beffelben ©tamme» unb (S5ef(i)Ied)t§ crbete. ®a blieb ba§ 3iei^ ein ^eii lang bei ben ^lad^fommen. Sa nu berfelben nid)t me^r bor^anben loar, l)at ber ^ßapft it)m bie (Serec^tigfeit, einen Äoifer ju n)ät)len, 20 ongemafeet. Sarnad) taut Äaifer Otto, ber orbnete fieben Äurfürften, mochte be§ 3anfö unb ÄriegiS ein @nbe; fonft toar ein ehjiger ©treit unter ben ^pöpften." Wattg. 11,5 3152a. (Cord. 1479; Zell. 538) Pauperes euaiigelizautur, et nisi papa nos de suis nutriret**, hjtr muften att ^unger§ fterBen. @r ()att ha^ geftolen gut gu fi(^ geiiffen; h)ir tnuffenS al^o tütberutnB etQU§ reiffen, nt fiat, quod 35 lob dicit: 6r inu§ bem'' geben, bem^ er§ nici^t gann^, quamvis vix quinqua- gesinia pars in iisuiii veniat ecolesiae. £)a§ anbcr öetfd^Ientpt er. 3öir befomen taum bie brofeHm^" bntetm^^ tifc^e; aegre enim alimur. Et nisi aliam mercedem expectaremus, hjeren tüit bie ermften leute, önb bie brofintlin ^^ lie§ iä) ein gut ^^ \ax ^dbm. 3Ben man bnjer tüenig tüirb l^aben, reid^^* mod^en 30 önb gro§ octiten, n}erben toir ön§ Juiberumb auffblafen. S)en e§ ift ber Seujfel, ba§ t)n§ ©[Ott ueque humiliatione neque prosperitate emeudare potest; tüir öerähJeiffeln ober h)erben ftol^. Paulns de^^ alia arte gloriatnr i, 10; 2.sor.6,io^jj^ prosperitate et tribulatione 2. Cor. 6., hem^^ Phil. 4 3152b. (Khmu. 309) Papa nutrit Lutheranos pastores. Veuiens*'' 3.5 pastor ad Doctorem^^ conquerens suam miseriam ^^, dixit Philippus^*': ^) B. an beiden Stellen: successit. *) B. an beiden Stellen: -\- septeni. *) B. an beiden Stellen: constituit. *) B. 1, 135: fuit. *) Clm., Wem.: principes. •) Cord.B.: aleret. ') Cord. B.: benen. *) Cord. B.: ben. ") Cord. B.: gunnet. 1") Cord. B.: brodlein. ") Cord. B.: bnter bem. '-) Cord. B.: bnb bifee bröfelein. '») Cord. B.: gut§. ^*) Cord. B.: + toirb. »") Card. B.: — de. '«) Cmd.B.: — item. ") Falsclie Partizipialkonstruktion ! '*) Clm., Wern.: -\- et. **) B. bis hierher: Venit quidam contionator prope Sifenad^ conquerens de sua miseria. *") B.: -j- Melanthon. 9lt. 3162 b 26. biä 31. Ü«oi 1532. 197 Sieber \ {()t muft gebult tragen eine jeit lancj. Nam hactenus dimicati sumus'^ pro coniugio; hoc adepto dimicabimiis pro dignitate, deinde etiam pro facultate adipiscenda coimbimur.^ — Lutherus addit*: Pauperes euange-TOatt^.ii, 5 lizantiir, et nisi papa nos de suis aleret, fo muften tüir i|unber^ alle l^unger§ 5 fterben. 6r l^at ba§ geftolne gnt in fi(^ gef reffen, mu^*' alfo tüiber au§= fpeien, sicut lob dicit : (5r ntu^'^ e§ben** geben, ben^ er§ nit gan^", quam vi« vix quinquagesima pars in usum ecclesiae (Khuni. 309'') veniat,'^ 2)a§ onber berfd^lutft ^"^ er. 2Bir be!^unten^^ !^aumb bk bro^lein öntter bem tif(^; aegre ^* alimur. — Respondit^^ parochus: Sed alium habemus altorem!^^ — Respon- 10 dit^' Lutherus: äßenn aud^ ba§ nit tüere, fo tüeren toir^^ bie elenbeften leut; fo^^ Iie§ i(^ bie bro^len^" ein gut jar'^aben.^^ 3) Glm.: bröfetein; B.: brofomen. ") B. 3,110 schließt hier. ") Clm.: lieber. ") Clm.: !apf t)uncn; Wem.: xaptjvmn. "*) Den Schluß hat B. 3, 114 nochmals etwas abweichend: D. M. Lutherus: SCßir befommen laum bie brofomen bon ben geiftitdien guttern bbrig; aegre alimur. Dixit parochus: Sed aliam habemus mercedem. Respondit Lutherus: SBann awä) bo§ nic^t, fo teeren teir bie elenbeften Ieutt)e, fo li§ id^ bie brofomen ein gutteö jor ^aben. ^6) teolbe tearlid^ bie gutten fopt)uner mitte niffen. Ideo Doctor Hieronymus usw. Nach B. erzählt also Luther Schur fs Äußerung; nach unserm Text ist Schürf selbst zugegen. *») Schurff. **) Clm., Wem.: teufd)ere^; B.: bcfd^eifferei. ") B.: persuaderi. ") Das sind wieder Luthers Worte. »») B.: teerben teiberumb. "*) B.: teerben. ") Clm.: ton§ f)0(^ auffblagen. ") Clm.: berjtoeifelten. **) Clm.: teurben ^u. »*) Clm., Wern.: — hanc artem. »*) Text: habuerunt; Clm., Wem., B. richtig. 198 2)ie ©ammlung bon fionrab ßorbatuö. "üt. 3153. 3154 Don bem ©einen nä'^rete, fo müßten totr SlUe ^ungerö fterben; ix f^at boä gefto^^lene ®ut in ^iä) gefieffen nnb mufe e§ VtHeS toicber ou§fpeien; loie ^iob jagt: @r inu§ eä bencn geben, ben er§ nidjt gann; hJtetDol foum ba§ funfaigfte 2:{)etl jum SSrauc^ nnb 5fiu^ ber iJirc^en fömmet, bo§ anbcr öefjdjlemmet er; h)ir befommen foum bie SBrotfamen unter bem Xifd^, baöon loir üimmertic^ ernähret toerben." 2)a fprad^ ber 5Pfnrr^err: „„3Bir ^aben ober einen onberit 5 iiolin."" „^a," fügte S)oct. Maxt, toenn oud) bn§ nidit ioäxe, fo toären Wir tDol)rIic^ oud^ bie elenbeflen J^eute, fo lie§ iä) bie Srotfamen ein gut ^aijx !^oben." FB. 2, 877 (22,24) flein ÜJtofe fonn man galten, auc^ 5ßrebiger nic^t. (A. 255; St. 2811»; S. 259t>) 2)octür S- fnQte ein mal äu 2). 3«.: „„SBenn bie Seljre beä euongelii, ba§ bie ©cele unftcrblid^ unb ein etoig Seben ift, nidjt 'maijx loäre, fo toäre e§ bie größte 35efd§eiBerei lo unter ber ©onne, bie Seute be& au bereben."" „3a," fprod^ 2)octDr 3Jiortin ßuf^er, „toeil c§ ®ott füget, fo ift e§ geh)i§ toatir, benn er fann nid)t lügen noc^ trügen. Unb toir 5ßrebiger unb 5Pfürr^errn toürben toieberum oEju ftola- äöenu mün unfer toenig Wirb fjalni unb un§ grofe achten, fo toerben loir unä h)ieber üufblüfen unb ni(^t toiffen, loie toir un§ gnug brüften tooüen IC. is @§ ift ber 2;eufel! ®ott lann un§ tteber burd^ @rniebrigen nod^ @rt)ö!^en, loeber burd^ 6}Iüd ober Unglücl fromm madjen; toir beratoeifeln ober toerben ftofa. Slber ©. 5ßüulu§ rül^met fic^, bü^ er biefe i?unft gefonnt, bü§ er geh)u§t '^üt, beibe in ®lüdE unb Unglücf, in 2ieb unb 3,^^o^;-J; i^ Seibe ©ebulb au ^üben." 5p^il. 4, 2. 6orint^. 6. 3153. (Cord. 1480; Zell. 538) Satan ^, infensissimus hostis noster, semper 20 aliquid adversus nos machinatur; oEer tt)tannen tQbjd^Icge^ finb feilt. ^ Intru- sit* sacramentarios, anabapLtistas. (Zell. 539) S)ur(^ ben Ba^ft tüirb er no(3^ toa§ austilgten. Sicut dixit illa bestia ^ Wormatiae : Si iugum detrectaveritis papae, Germania sanguine madebit.* (^ ^ati t|t tr)Q§ für mit bem ' ^ran^ofen t)nb^ SSenebigen.® Nos infirmi nulla arma habemus nisi oratiouem; ha laft 25 t)n§ JU gretffen, et omnis iniquitas cadet super ipsius verticem. Deus defendet^" gloriam suam. Si potuit regnum Romanum ^\ cum in flore staret, eradicare, poterit et caudam eius nostro saeculo ^^ vel salvare vel perdere. *Nr. 1617 (Schlag. 377). — Cord. B. 96^; Walch NA. 1962. 3154. (Cord. 1481; Zell. 539) Cum ei quidam^' promisisset receptam 30 contra morbos eius, respondit: 3Ben ^^r mir ein recept tüiber ben Xeuffel 2. fior. i2,7lift mad^en, qui me iam externe colaphisat! Nam de internis meis iam est contentus. 2Cßtr finb mit einanber aufrieben; er tl^ut, toaU in gelüftet^*, %o tl^U id^ anä), tOO§ mid^ gelüftet. — Eodem^^ dicente ad ipsum: '%ä), iä) l^obe ') Aurifabers Text siehe unter Nr. 1617. Die hier mit Nr. 1617 (Schlag. 377) beginnenden und bis Nr. 3182 (Cord. 1514) = Nr. 1659 (Schlag. 403) reichenden Parallelen stehen bei Schlaginhaufen in dersdben Reihenfolge und in derselben Zeit. *) Cord. B.: anfd^Iegc. ') Cord. B.: toiber un§. *) Coi-d. B.: Intrudi. ») Äleander 1521; dagegen spricht Nr. 1617 von Campegius in Augsburg 1530. Unser Stück tcird in Nr. 1617 auf den 31. Mai 1532 datiert. •) Cord. B.: madabit. '') Cord. B.: ben. *) Cord.B.: — bnb. «) Cord. B.-. Senebigern. '<>) Cord. B.: defendat. ^^) Cord. B.: suum. •*) Cord. B.: tempore. ") Wie Cordatus selbst am Schluß ertvähnt, war es eine quaedam: die Gattin des Dr. Stephan Wild aus Zwickau; sie war zu Besuch bei ihren Angehörigen in Wittenberg, siehe Bd. 1 S. 131 Anm. 8 und Nr. 1622. **) Text: getu [teilet. '*) Siehe Anm. 13. !Rr. 3155 a. 3155 b 31. aJJüi 1532. 199 etür prebigt berfeum^t! huic responcUt: ^fd^^ gebe tnä) ba§ SSater ünfer, bo§ tjüix bmb ben glauben bittet ^ ; |onft hjerben eud^ bic ^e^en gebott au i)oä). — LJxor Doctoris Steffaai ex Zwiccaw haec fuit. *Nr. 1622 (Schlag. 382). — B. 1, 63; Walch NA. 1962. 5 3155a. (Cord. 1482; Zell. 540) Rediens Pomeraniis ex vocatiouibus suis'' attulit Doctori 100 fl. dono, qiiod bene eos meritus esset officium eius supplens*; uoluit recipere, et cum altercautes '' forte di[ceret Porajeranus rnultos ex populo alioqui dicturos' sese ingratum esse, Doctor respondit: @lei(^ öTub ber f eibigen toittcn toxi id§§ niä)i nemen, quod velint iudicare 10 Ponieranuni, qui probus est. Ipsi autem sunt omniuni iugratissimi. Quid enim mihi dant, Pomerano et aliis? ^o^ tüollen fie fi(^ tt)ei§ brennen.' (Cord. 1483) @§ ^ ift foI(^ jdjatren önb trafen sub euangelio, ha^ ^ ein fd^onb ift. 3«^ ^^u§ ein ntol'^ ^tebigen önb fie antaften, ben fie ntQC§en§ au grob; §0 niu§ ic§§ QUd§ grob ntai^en. Nam nisi corripuerint praedicatores, 15 mali mores abeunt in consuetudinem, ex qua tandem fiunt leges et iura pravis raoribus.^" 2)rumb ^rebige, toer ha tann, contra illam impiissimam comessationem.^^ 3155b. (B. 2, 158) Avaritia mundi detestabilis. Die Lunae Anno 39.^^ D|Octor Pomeranus ex Dania^^ ' rediens D[octori Luthero 20 100 floren[08 pro dono attulit, sed noluit tantum recipere Philippe mediam partem reddens, ut offerret Pomerano, ita ut contentio fere inter illos fieret. Orarunt quidem ÜLominum Doctorem, ut reciperet, quia bene meritus esset, alioqui populum calumniari Pomeranum ingratum. Respondit: @ben t)ntb berfelben toitten nolo^* facere. Ipsi enim Pomeranum volunt iudicare, qui 25 probus est, cum ipsi omnium sint ingratissimi. 2Bo§ geben fie Pomerano, mir et aliis? S3nb tüoEen fi(^ an i!^m nur tüd^ brennen, qui rapacissimi sunt. 2öen fie nur t)n§ ömb önfer gelt xtä)t t!^eten, vellemus esse contenti. 5lber ift fol(^ fc^arren, trafen sub euangelio, quod pudeat me. 2^ ntu^ ein mal prebigcn önb fie antaften, bann fie ma(ä§en§ ^u grob. Ideo etiam *) Hier setzt erst B. ein. *) B. schließt: bic ^e^en gebott tocrbcn eud^ fonft §u- ^oc^ jein. ') Pomeranus war 1530—1532 in Lübeck. *) Luther hatte Bugenhagen während seiner Äbivesenheit unentgeltlich im Pfarramt vertreten; dafür 'wollte ihn Bugen- hagen durch die 100 fl. etwas entschädigen. *) Falsche Partizipialkonstruktion ! Man darf nicht mit Wrampelmeyer altercans lesen. •) Wrampelmeyer : + esse. '') Siehe oben S. 192 Anm. 2. ») Hier setzt Cord. B. 20'^ ein. ») Cord. B.: -}- eS. '*j Cord. B.: — pravis uioribus. ^') Text: commessationem, a&e?' ömc/j comessationem ist schwerlich richtig; das richtige hat tvohl Cord. B.: corrasionem. ^*) Die Jahreszahl 1539 ist falsch; ist wenigstens der Wochentag richtig? Nach 0. Vogt, Bugenhagens Brief- wechsel 590 kam Bugenhagen am 30. April 1532, an einem Dienstag, aus Lübeck nach Wittenberg zurück. Unser Stück fällt in die ersten Junitage 1532. Bugenhagen scheint also erst vier Wochen nach seiner Heimkehr . die 100 fl. zusammengebracht zu haben, um sich Luther dankbar zu erzeigen. '') Dania ist falsch, siehe Anm. 3. **) Text: volo. 200 S)te ©attintlung bon Äonrab ßotbatuS. 9lr. 3156a— 3157 a compere debent praedicatores popiilum. Nara nisi corripuerimus illorum mores, tunc mores in consuetudinem abibunt. Consuetudo enim tandem fit lex. ©orutnb toe'^re, toer ba tan, fdielbc illam impüssimam conversationem.^ Cord. B. 20^; Walch NA. 218, 89; 1962. FB. 1, 257 (4, 89) 3)eT Söett ©eia. (A. 83; St. 251; S. 233b) ®octor «ßommer hvaäik 5 einmal 3)octor 2Rorttn 2üii)n Don einem .g)errn* l)nnbert ®ülben 3U einem ®efd)enfe; er tüoEte fie aber ntc^t anne!)men, Jonbern gab fie 5pt)iIippo bie ^älftc, bie anber §älfte' tooHt er ®octor 5ßommer lüiebcrgeben , ber toollt fie nid)t. Sfln'ften fi(^ alfo mit einanber barüber, \>a^ etliche, jo babei loaren, ben 2)octor baten, er tooUt eö net)men, benn er t)ätte eä tool bers bienct, ba§ 28oIf möchte fonft jagen, jDoctor 5ßommer toäre unbonfbar. lo ®a ^pxaä) 2)octor 3Jfarttnu§: „@ben um berfetbigen Söißen to'iti iä)i nii^t tf)un, benn fie hJoHen ®. ^Pommern ridjten, ber fromm ift, ha fie bod^ bie otter unbanfbarften Sengel finb. aößa§ geben fie %. ^Pommern, mir unb ?tnbern? Unb tooEen fid^ an tt)m nur toei§ brennen, ba fie bod^ nei)men unb rauben, toie unb h)o fie nur fonnen. SCßenn fie uni nur um unfer ®elb 9lec^t tljäten, fo tooHten toir gerne juf rieben fein; ober e§ ift folcö ©d^orren, Aromen, i5 ©(^inben unb ©d^aben, ©eijen, 9ie't)men, ©teilen unb Stauben unter bem 2)edfel be§ ©uangelit, bafe iäi mid)§ fdt)äme. ^ä) mu§ einmal prebigen unb fie antaften, benn fie ma^en§ ju grob. 2)arum foEen anä) bie 5Prebtger bie Seute ftrafen; benn tnenn totr tl)re S5o§t)eit, ärgerltd^en atßanbel unb Seben nid^t ftrafeten, fo getoo^neten fie eä, aU h)äre e§ red^t unb tool gett)on unb feine ©ünbe; benn aü^ einer @ert)ot)nt)eit toirb jule^t ein 9ted^t. 2)arum toefire, toer bo fann, 20 f dielte unb ftrafe fold^ gottloö SCßefen unb ^onbeld^en." 3156a. (Cord. 1484; Zell. 540) Cum terra adeo esset sicca*, ut aresce- reut segetes et praeraa- (Zell. 541)turae fierent, orabat, ut Dens per raiseri- cordiam suara daret pluviam et non daret reliquias fructuum vermibus. 3oei 1, 4 Videbat enim brucos^ volantes per hortum et recordabatur loci Iohan[nis^ 1.: 25 Residuum erucae etc. 3156b. (Khum. 258^) Siccitas. Cum magna siccitas esset, ut segetes (Khum. 259) et sata arescerent, antequam maturescerent, orabat Dominus Doctor, ut Dominus propter suam misericordiam daret pluviam etc.'' Illo sie loquente venerunt bruci volantes in horto turmatim, et dixit: Deus iratus 30 3oeii,4est, qui et vermibus reliquias vult auferre, ut loel 1. dicitur: Erucae resi- duum comedent^ etc.® Clm. 939, 8«> ; Wem. 36 b; Walch NA. 1962. 3157 a. (Cord. 1485; Zell. 541) Cadant in foveam, quam sibi^" parant papistae et tyranni. Satis enim nos humiliavimus, passi sumus, combusti 85 fratres nostri etc.^^ Nolunt sibi consuli. At Deus regem suum^^ defendet, ad *) Aiich hier wird zu lesen sem: corrasioneto, siehe S. 199 Anm. 11. *) Awi- faber hat seine Vorlage falsch verstanden. ') Aiieh hier greift Awrifaher wieder einmal daneben. *) Von dem heißen Sommer des Jahres 1532 spricht aiidi Schlaginhaufen. *) Text: brutos. •) Falsch! Luther zitiert Joel. In der Vorlage stand wohl nur: lo. '') Glm., Wern.: — etc. *) Wem.: comedant. *) Wern.: — etc.; Khum., Clm. v/nd Wern. schließen schon hie)- mit Tandem ingemiscens dixit tmsre Nr. 3163^ an. »«) Cord. B.: - sibi. ") Gingfioueu Watten ©o'^n, tft Dom SBotet aum fiontgc eingefe^et, ber totrb iDol fnt tf)nen bleiben, et tjat biel gtofee Äönige geftütat unb in bie 3lfd)e gelegt. 3td^ 5 hjitt» liebet mit if)m Ijalten benn mit bem SLütfen, .Roijct unb bet gonjen SSelt. 3lbet uufet Äaifet ßatül ift ftiebfam, fud)t gtiebe, botum lofjet un§ fut i^n bitten! 3)enn bet 5Papft fteHet i^m otjn Srotifet I)tnterliftiglidt) nad), ge!)et mit böjen -^eimlic^en Ißtoctifen um, tooEt ben i^ran5o|en getn 3um floifet mad)eu, bemühet fid}, @ngelanb unb bie Senebiget mit in fold^ SBünbuife ju btingen, bemt et fie'^et, bofe e§ i^m gilt, gebenft: ©oH id) je fallen, jo mn§ lo bet ßoifet ouc^ mit! Unfet liebet .^ett ®ott I)inbetc, btei^e unb mod^e junic^t feine 3ln= fd)läge! ?lmen." 3158a. (Cord. 1487; Zell, 542) Dax G[eorgius et marchio maxirae infestant pacem, nam natura sunt homiues intranquilli anirao. D|^ux G[eorgius homo est, qui habet magnam snbstantiam ; illa tarnen frui non potest, ut i5 spteb. 4, 8 Ecclesiastes dicit: @§ ift ein ein^eliger, caLpite 4. .S)Q§ 'öet^leib tttu§ er tüol flauten. 3158 b. (B. 1, 319) Ipse^ et Moguntinus* pacem niaxime impediuut; sunt enim homines inquieti. Dux Georgius nunc est in magna aestiraatione ^ apud caesarem, papam, Ferdinandum, Gallum, Anglura. Optimam habet 20 regionem, sed illis bonis laeto anirao frui non potest. Sicut dicit Ecclesiastes: Sßreb. 4, 8 Homo, qui habet omnera substantiam et tarnen illa frui non potest. 2)a§ l^er^leibt mu§ er fülen. Walch NA. 1964. 3159. (Cord. 1488; Zell. 542) Prophetae*. exiguis et parvis verbis 25 maxirae 5 emphatica" sunt locuti. ©ie gretffeit mit ber fd^erffc l^inein'', ut spf. 2, 10 quando dij^cunt: Vos reges, intelligite! ha rebet er nid^t mit f(!§u|en^ noti^ mit^ truntfen|30lben, sed cura potentissimis ^", sapientissimis etc. Sed mundus haec verba non considerat et putat esse praeterita, tantura dicta ad Haerodera, Pilatum, Caipham, nunc autem non esse efficacia; ideo secure venantur aut S30 stertunt etiam. Zwick. 78; Walch NA. 1425, 13; 1964. FB. 4, 420 (60, 13) 2)et 5Pto^l)eten 2Bott ift tt)id)tig. (A. 638; St. 28b; S. 29'') „35ie 5ßto:|)l)eten teben mit toenigen unb fc^lec^ten SCÖotten bon gtofeen, Ujid^tigen 2)ingen; i^te Sßott '^aben ®tofee§ t)intet tt)nen, gteifen mit bet ©c^ätf l)inein. 3ll§, toenn 2)ab{b fogt: 35 ') sdl. Herzog Georg, von dem B. in dem Vorhergehenden spricht. *) Wohl hesser als marchio in Nr. 3158^; in der Vorlage stand wohl nur m. •'') Text: existi- matione; t^erhessert nach Bebenstock. ♦) Zwick.: Propheta. ^) Zwick.: maxitna et. *) Zwick, fährt fort: loquitur. Greiffen usw. ') Zwick, fährt fort: Sic cum dicit: Et vos reges, intelligite usw. *) Schütze, junger Schüler, Anfänger. •) Zwick.: — no(^ mit; + ober. ^*') Zwick, schließt: Mundus autem haec verba non considerat. Aestimat ea esse praeterita et tantum Aerodem, Annam, Caipham, Pilatum respicere, nunc autem non esse efficacia. 5ix. 3160-3161 b 5. ^uni 1582. 203 „„©0 laffct eud^ nu toeifen 'ü)x Äönige ic."*; bo icbct et nid)t mit ©d^ü^en ober 2;runfen= «jjf, 2, lo bolben, fonberu mit großen, getonitigen 5)3otentaten unb ^crrii. S^ie 2BeIt aber bebenft biefc 2Gßorte nid)t, meinet, fie ftnb nu furübcr unb öergongen, unb aU ge{)cn fic nur auf f)erobe§, ^anno§, ßöip'^aä, 5piIotuäi, jc. gel)en un§ nid^t an, noc^ gelten me'^r. l!a§ finb itjte ©ebonfen ; 5 btüm frogen fie nid^t§ bnrnad^, t)ält fie nid^t anbet§, benn aU t)ätte fie itgcnb ein fd^led^tet ©d^ufter gerebt." 3160. (Cord. 1489; Zell. 543) Spiritualissimi et summi psalmi sunt ConservaS Deus, Dens meus^ Dixit Domlous'; Eructavit cor meiim* i^^\io;4b'' ein l§od§äett ^falm. 10 Khum. 301b; cim. 939, 40«»; Wem. 90; Walch NA. 1964. 3161a. (Cord. 1490; Zell. 543) 5Jiein ^anS^ ge^et in§ fieknb jar, qui semper est climactericus •*, id est, variativiis. ^o§ fteBeitb \ai)X ttJanbelt otCe m'^al bie tnenfd^en. Prima enlm est infantia, et in secnnda mntatione, puta anno 14., beginnen fie in bie toelt jufel^en, et est pueritia, in qua iaciuntur fnudaraenta 15 artium. In 21. appetunt coniugium iuvenes, in 28. adoleseentes sunt oeconomi et patresfamilias, viri autem in anno 35. sunt politici et ecclesiastici inagistratus usque ad annum 42; ibi sumus reges. Et mox incipiunt sensim ' deficere. Ita semper septimus annus novam aliquam conditionem affeii; homini^ et mores. Hoc mihi contigit et contigit omnibus. 20 3161b. (B. 1,217) Quinta lunii dixit Martiuus Lutherus in die Bonifacii: %m 5Jlitttt)0(S§ ift mein |)Qn§ Sut:§er" 6 \ax alt önb geltet nun^" in§ fiebenbe JQt.*^ Ideo illius^^ natalitia^'* celebrabo, quia iam ingreditur annum septimum, qui semper^* est xXrjjuaxTeQixog^^, id est^^, variativus^'', ban ba§ ficBcnbe iax ttjanbelt oltgeit ben ntenf(^en. Primum^^ est infantia. Deinde pueritia, 25 in qua sunt assuefaciendi ad literarum fundamenta et^® artes. Decimo quarto anno Beginnen fie in bie toelt ^U fe^en; ibi'^" docendi sunt in maiori- bus.^^ Vigesirao primo anno appetunt coniugium, Vigesimo octavo^^ sunt oeconomi et patresfamilias. Trigesimo quinto*' sunt politici et '^^ ecclesiastici 1) Khum., Clm., Wem.: -{- 15. ^) Khum,: + 22; Clm., Wem.: + 20. ') Khum., Clm., Wem.: -\- Domino meo psal. (Clm., Wem.: — psal.^ 110 (Clm.: lOO^. *) Khum., Clm., Wem.: — cor meum. *) Geboren am 7. Juni 1526. *) Text ver- derbt: klimaticos; vgl. Anm. 15 und Bd. 2 S. 527 Anm. 5. ') Wrampelmeyer weist darauf hin, daß auch Stangwald und Seinecker sensim haben; vgl. auch S. 204 Anm. 3. *) Wrampelmeyer: hominem. ') Math. L. und dessen Parallelen beginnen: Septimus annus climaticus (Math. N.: climactericnsj est. In die Bonifacii ift mein (Math. N.: -\- Botjxi) ^an§ usw. •") Math. L. und Parallelen: — nun. ") Math. L. und Parallelen: — jar. **) Math. N.: ipsius. ") Math. L., Fan:, Math. N.: natales; Goth. B. 168, Bhed.: natalem. '*) Math. L. und Parallelen: — semper. ") Sic! Itacismus, für xXifjLaxxrjQixög ; Math. L.: climaticus. ") Math. N.: sive. ") Text: variatinus. '») Math. L. und Parallelen: Prima. ^») Math. L. und Parallelen: + ad. ''**) Math. L. und Parallelen: -f tunc; vgl. Aurifabers Text. *•) Farr.: moribus. ") Math. L. und Parallelen: -f anno. ") Math. L. und Parallelen : -\- anno. '*) Maih. L. und Parallelen : aut. 204 ®'e ©ommlung bon Äontob ßorbatuS. 3lx. 3162— 3163 b raagistratus, in^ gravitate procedeutes usque ad annum 42.; ibi sunt reges, et mox^ deinde sensus^ iterura deficiunt. Ita semper* septimus annus cuiuslibet hominis est cliraactericus, vitam novam, mores et conditionem affert. Math. L. (75); Farr. 427; Goth. B. 168, 359; Rhed. 149 b und 190 »>; Math. N. 328; Walch NA. 1553, 5; 1964. 5 FB. 4, 584 (70,5) Septimus annus cHmactericus. (A. 614; St. 119; S. 110) „91m ZüQi Sontfocii ift mein ©o^n |)ann§'', fprad^ 2). aJJorttn Sut^er, „fec^ä ^ai)x alt, unb geltet in ba§ fiebente ^dijx. Ego celebrabo eins natales, qui iam ingreditur septimum annum, qui est climactericus, id est, variativus, benn ba§ fiebente ^ai)X hianbelt oEejeit ben 5Dietifd)en. Prima est infantia, deinde pueritia, in qua assuefaciendi sunt ad literarum lo studia et artes. ^m öietjetjenten ^ai)X beginnen fie in bie Söclt 3U fet)en. Ibi tunc docendi sunt in niaioribus. In 21. anno appetunt maiora et coniugium. Anno 28. sunt oeconomi et patres familias. 35. anno sunt politici aut ecclesiastici. 42. anno ibi sunt reges, et mox deinde sensu deficiunt. Sic septimus annus cuiuslibet hominis est climactericus, adferens novam vitam, mores et aliam conditionem." 15 3162. (Cord. 1491; Zell. 543) Cum in nuptiis fuisset cuiusdam^ anti- quae et morosae viduae, dixit^: Si libidine urerer' et tantum cogitarem in illud (Zell. 544) monstrum ^ \ä) ttjutbc !ein§ Ief(j§en§ 6cburffen. Cord. B. 61; Walch NA. 1964. 3163a. (Cord. 1492; Zell. 544) Cuiji^ tempore ariditatis semper oraret 20 et iugemisceret, seraper questus est rusticorum avaritiam prohibere orationes christianorum, ne Deus monitus promissionibus suis pluviam daret; velle Deum punire rusticos et scire suis etiam providere in fame. Confidentissimi facti sunt illi mammonistae etc.^" (Cord. 1493) Varia habet Deus remedia servandi et perdendi. Ideo 25 etiam brucis Deum posse Turcam prosternere cum summo exercitu, sicut legitur in ecclesiastica historia maximum exercitum regis Persarum Ninivem^^ obsidentem culicibus fugatum esse. 3163b. (Khum. 259) Tandem 12 ingemiscebat et^^ dixit^*: %ä), Domine, respice orationes nostras^^ propter promissiones tuas.^^ SOßit ^oBen in geBetcil, 30 bnfet l^er| feuf^et! Sed rusticorum avaritia impedit. Postquam ex euangelio ') Math. L. und Parallelen: et ita in. -) Math. N.: — mox. ') Math. L. und Parallelen: sensim. *) Math. L. und Parallelen: — semper. *) Cord. B.: qui- dam. *) Nach Cordatus: Luther; nach Cord. B. wohl hesser: quidam, und Luther erzählt es nur wieder. '') Wrampelmeyer : urerem. *) Cord. B.: et tamen agitarer in illud monstrum. ») Aurifabers Text siehe Nr. 1636. *") Wrampelmeyer: — etc. >') Wrampelmeyer: Niniven. '^) Khum., Clm. und Wem. schließen mit Tandem umsre Nr. 3163^ an Nr. 3156*^ an. '») Clm., Wem.: ingemiscens. '*) B. bis hierher : Cum magna esset siccitas, adeo ut frumenta arescerent, ibi Martinus Lutherus semper orabat, ingemiscens dicebat usw. ">) Clm., Wern.: meas. ^^) Clm.: + certas; B. fährt fort: preces et suspiria nostra fundimus erga te, sed ingratitudo mundi et rusticorum avaritia usw. 9{r. 3164 a. 3164 b gfum 1532. 205 adeo effreues effecti^ sunt, ut, quidquid illis lubeat^, liceat^, non terrentur* inferno neque purgatorio, sed dicunt^: Ego* credo, ego*^ salvabor^, et fiiint foedissimi mammonistae. lUos^ nequam^" fame viilt perire.^^ Sed tarnen ^^ Dens habet media alendi suos, etsi impiis deneget pluviam.^^ Varia i enim Deus^* servandi (Khum, 259^) el perdendi media habet. — Nam illo tempore siccitatis^^ venerunt multi bruci. Et dicebat: Tali exercitu posset Deus^^ Tuream profligare. Nam in ecclesiastica histOLria legitur, maximus exercitus^'' Persarum '« fe^ fur ^^Hniuc mit murfen öerjagt iDorben. Clm. 939, Sb; Wem. 36»»; ß. 1, 65; Walch NA. 516, 11 in.; 1964. 10 3164 a. (Cord. 1494; Zell. 544) Nobilis^^ quidam ex genere bcr 3t9let ^'', cum ante paucos dies obitus sui desperasset^^, in hora mortis suae dixit: 21eujfel, ha l^aftu bie feele! ^^ Horrendum exemplum, licet etiam ante ^ 3 audiverim similia.^* Nam praefectus quidam Venetorum, cum civitatem quandam fere^^ expugnasset et ei ante (Zell. 545) victoriam moriendum esset, male- 15 dixit more Veuetiano Beatae Virgini putanam eam vocans mit ber QtO^cn fo|en^^ tinb 6. ^ßeter mit bem großen ger^.^' Et alius Italus morieus dixit: Mundo opes^^, vermibus corpus et Satanae^^ commendo animam.^^ Est enim in^^ Italis maxima blasphemia. Hos mores eorum maxime novit Erasmus, et hac causa ^'^ non aliquid audent^^ moliri adversus eum.'* @r ao tDurbc in fold§e ftudElin fein toiflen äu fagcn. 3164b. (Khum. 333) Mors impiorum pessima. Quidam nobilis, 2lfm ^^ ^UqUx, paucos ante dies mortuus dicitur^® desperasse et in agone ferociter dixisse: XeufeP'', ha l^oft btö bie feele! Respondit Lutherus: Est horrendum exemplum, sed antea etiam expertum.^^ Nam praefectus ^^ qui- 25 dam Venetorum, cum obsideret urbem quandam et in*** obsidione mori ') B.: facti. ^) Wem.: libet. ') Chn.: -\- etiam. *) Clm., Wein.: -\- neque. ') B.: dicentes. •) B.: — Ego. '') Clm., Wem.: et; B.: ergo. *) B. führt fort: impudentissime peccantes ut mammonistae. *) Text: Illis. '*) Clm.: inquam; Wem.: neque; B.: nunc. *') B.: punire. '*) B.: Ät. **) B. schließt hier. >*) Clm.: et. '*) Hierzu a. E.: 1542. Die Jahreszahl ist falsch. '•) Wem.: posse Deum. ") Clm.: maximum exercitum. •*) Clm. fährt fm-t: piofligatum muscis, qualis fuit Niniuae. Zur Sache vgl. Nr. 158. '•) Aurifabers Text siehe unter Nr. 1326. *") Nach Khum. war es Asmus Ziegler ; Cord. B. : + ber ein groffet lefterer (Sottet ift getocfen .- Asmus Ziegler, auf Eichelborn, starb 1532 ttnd wti/rde in der Hospital- kirche in Erfurt begraben. Zedier 62, 550. *') Cord.B.: -]- bo mon biel angetoanb '^at in bet l^offnung, et toutbe fid^ nod^ beferet f)aben. **) Cord. B. : + ben bu bift f)err bruber. *») Cord. B.: — ante. **) Cord. B.: -f- etc. **) Wrampelmeyer : — fere. *') fjo^ff futf cunnus, vgl. Hundsfott. «') Zers, penis, Lexer 3, 1080. ") Cord. B.: opus. ") Cord. B.: — et Satanae; + Diabolo. *«) Coi-d. B.: -+- Sllfo ftnb fie bauon gefaten. ") Cord.B.: — in. '*) Text: caussa; Cord. B.: et propter hanc causam. ") Cord. B.: audet. ") Cord. B. schließt hier mit etc. ") -ß.; Adam; Clm.: 3lt)Qt; Wern.: Ahur. *•) Wern.: — dicitur. »') B.: ©e^e, jEeuffel. ") B.: compertum. ••) Zwick, setzt erst hier ein. *•) Zwick, fährt fort: obsessione oporteret eum mori. 206 ®" ©ammlung ton ffonrab 6orbatu§. Vit. 3165 debuit ante victoriam, incipiebat^ blasphemare Deiparam^ virginem puta- nam^ fd^alt fie mit ber groffen* fut bnb ©anbt ^eter mit bem Qtoffen 3Ct^.^ Et alius Italus moriens dixit: Mundo opes, vermibus® corpus, Satanae animam coramendo. Maxima est enim blaspheraia in Italis. *Nr. 1643 (Schlag. 391). — Cord. B. 61; Clm. 939, 58b; Wern. 121; Zwick. 78»»; 5 B. 2, 179; Walch NA. 947, 1 extr.; 1964. 3165. (Cord. 1495; Zell. 545) Karolostadius' quodcunque coepit, vanae gloriae causa ^ coepit, ben et l^att fi(^ loffen buntfen, e§ toerc !ein^ gelerter aujf exben ben er, et quidquid ego scribebam, imitabatur, sed alio fuco tingebat^"; er töoIt§ attein fein. Et ego libenter ei cessissetn, sed non potui lo cum iniuria Dei. Ego nulla temeritate unquam usus^^ scribendo neque arrogantia, etiamsi incipere voluerim, ita enim cogitabam videns abominationem indulgentiarum : De hac re mala ego scribam, deiude alii venient scripturi de aliis erroribus; e§ iDUtben tool onber leute !omen, bte e§ Beffer l^inouS tDUften (Zell. 546) gu füren. Haec ego mecum cogitabam, etiamsi ^^ Dq\ gratia is doctior sim ^^ omnibus sophisticis doctoribus sive theologis. Cord. B. 201» f.; Walch NA. 1012, 4; 1964. FB. 2, 417 (22,110) SÖaS ei)vfu(^t für ©c^oben tl)itc. (A. 268; St. 282; S. 260) 9luf " ein onbere ^eii jagte 'S). M. 2., „bofe bie -^offott unb &t)xe\n(t)t in ber Ätrd^en großen ©(^aben ti)äte; benn Sh^infl-^in^ ^^^^ ft^tit eljrgeijig gclüefen, er 'i)&tte aud) in feinen Suchern 20 gefd^rieben, ha^ er nic^t§ ton mir gelernet I)ätte; unb id) iDoütä and) nid)t gern, ba^ er feine ©acromentirerei bon mir gelernet l)ätte, benn er§ nic^t gut machet. 31Ifo Hc§ fid^ Decolompobiu^ bünfen, er tüäre ein großer jDoctor, unb e^er benn er eth)o§ üon mir ge'^öret t)ätte, fo märe er fd^on in einem großen 9lnfet)en getoefen. 2). ßorlftabt ^pxaä) and): „„£>, um (Suct) ift mir nid)t»!"" 2;t)oma§ SJÜinjer prebigte miber bie jtneene ^Pftpfte, aU miber ben neuen unb ölten 25 ^apft; er f)ie§ mid) ben neuen 5Papft, jo id) mufete i^m ber ffönig ©oul fein, benn id^ t)ötte hjot angefongen, ober ber ©eift ®otte§ märe öon mir getoidien! 3Jlidt) l)at be§ guten 2Jiaune§ Decolampobii oft gejammert, aud^ 1)ab id) mid^ brüber ber^ tounbert, bofe er fo bitter gegen nn§ toerben foßt unb fold^e ßöftertoort miber un§ au»fpeien, ha er bodt) fonft fromm toax. Slber id^ fteHe il}r ©jempel oEen ^rebigern jur SBoruung für, 30 bofe fie fo nid^t in ber 1). ©d^rift t^re @t)re fud^en, loenn fie prebigen tooHen, benn bo muffen fie 3U Söoben ge'^en. ^m Sirgilio unb ßicerone ftet)et Gloria, ober bie Ijeilige ©d^rift toitt 2'emutt) unb einen jerfnirfd^ten ®etft ^oben, bo mo'^net ber I)eilige ßJeift innen!" (A. 2681»; S. 260"^) 3]on ®. ßorlftobt fogte 3). 3Ä. ß., »bafe er oHe feine ^äuM an^ &)XQdi angefongen ^ätte. 3)enn er "^ätte fid^ loffen bünfen, e§ toäre fein gele'^rter 5Jiann ouf 35 ') Zwick.: incepit. '') Text: Deiperam; Ztvick.: — Deiparam. •'') 67m., Wem.: — putanam; ^ick.: Mariam. *) Text: groffe. *) Clm.: jerfd^e; B.: fd^olt . . . jer^; Zwick, schließt: Erasmus optime novit illorum mores, sed Itali non illum excitare crabronem, er toürbe ime fold^e ftüdlein fein toiffcn 3U fogen. *) Clm.: vermulis. ') Wie Luther am 13. Juni 1532 an Amsdorf schreibt, hatte man damals in Wittenberg neue Nachrichten über Karlstadt, de Wette 4, 376; Enders 9, 196. Vielleicht brachte das die Rede auf ihn. *) Cord. B.: studio. ») C(yrd. B.: feiner. **') Text (Wrampel- meyer): liniebat; verbessert nach Cm'd. B. ") Cord. B.: + in. •*) Cord. B.: etsi. *') Wrampelmeyer : sum; Cord. B.: sum. '*) Die zwei ersten Abschnitte sind Nr. 5122. 9lt. 3166a-3167b iSJunl 1532. 207 ßrben benn er, unb h)o§ td^ nur j(^nebe unb im 5)ru(f lie^ au§9e!)en, boton fd^tiebe et oud^ SSüd^er. Slber bod^ mit einem Fuco, benn er h)oIlt§ oHeine fein. Unb ic^ ^ätte e§ it)m oud^ gerne gegönnet unb toöre it)m getoid^en, toennö oljne @otte§ unb feiner Äirc^en ^adt)t{)eil t)ötte fönnen gefd^el)en. %U ict) erft tüiber ha^ Slblofe fd^riebe, ba tt)äte id)§ nicf)t auä S5ermeffent)eit 5 ober bQ§ id^ auf meine J?nnft unb 2Bei§i)eit gepocht t)ätte, fonbern id^ hJoHte ben ^onbet bom Slblofj nur onftcd^en unb gebadete, cS toürben barnorf) tool anbere ßente [id^ finben, bie e§ befjer tDÜrben !^inau§ fü{)ren. 2)og tearen meine ©ebanfen. 3lber öon &ottt% ®naben bin ir^ j^t geleljrter benn oüe ©opt)iften unb Stieologen." 3166 a. (Cord. 1496; Zell. 546) Dens est bonus Dominus, ber bic Icute 10 tüol leiben mod^t, tuen fie ijl)n allein für ti'^ren^ ©[ott hjolten Italien, ut exigit primo praecepto. SJegert^ !ein f(^e^ung', fein gelt; aÜein be§* begert er, ba§ er Önfer ®[Ott mud§t ^ fein, et propter unicum hoc dat omnia, dat omnibus. 3166b. (B. 1, 5) Deus igitur* optimus est Dominus, quem raundus bene tolerare posset, si vellet. SBoltten lieber f eiber @ott fein. Ipse tan tum 15 vult pro Deo haberi iuxta primum praeceptum, begeret leiner [teuer, geltt nod^ fa^ung.'' Omnia spiritualia et corporalia largitur, ha^ er attein önfer ©Ott möd^t fein, aber totr tnotten§ ntd^t ^obcn. Cord. B. 61b; Walch NA. 84, 22; 1964. FB. 1, 100 (2, 22) aBag ®ott Don un§ «ölenfc^en {)aben tooUe. (A: 32; St. 88; 20 S. 82b) „@ott ift ein frommer §err, toeld^en bre 2Belt mol leiben lönnte, hjenn fie tooHte. 6r miö allein für @ott get)alten fein nodt) bem erften ®ebot: „„3)u foüt nid^t anber ®ötter I)üben neben mir."" @r begel)ret ton unä feine ©teuer, ©d^a^ung, föetb noc^ ®ut; er h)iö nUeine hav {)aben, bo§ er unfcr ®ott unb S3ater möd)te fein; bnfur gibt er unl allerlei geift= tid^e unb leiblidt)e föaben reid^lid^ unb uberflüffig. 3lber hjir fel)en il)n ni(^t on, unb UJOÜen 25 il|n auc^ nidl)t l)aben für unfern ®ott." 3167 a. (Cord. 1497; Zell. 546) Deus ante omnia et prae^ omnia vult haberi a uobis pro nostro Deo; bo§ toil bie ttjelt ni(^t t^un, quia est super- bissimus. Quod si alioqui nescireni, ex negotio euangelii nunc scirem. Quanto enim nos magis humiliamus, tanto magis superbiunt adversarii. 30 SCßir fud^en frieb, önb fie tootten nid^t annemen. Ideo peribunt sine miseri- cordia, et" Deus nos poterit defendere et superbiam eorum humiliare. Sicut losua aiferebat pacem omnibus civitatibus, et cum tantum Gabaa eamsof. 9 susciperet, aliae omnes tandeni perierunt. ^l^o totrb e§ tjnfem jundfem aud^ gelten. 35 3167b. (Khum. 259'') Papistae confundeutur. Obtulimus pacem, sed nolunt^" papistae. (Khum. 260) Ideo oportet ^^ ilios perire absque miseri- ») Cord. B.: -f- §crn. *) Cord. B.: gr begert. ») Cord, B : fc^a^unge. ♦) Cord. B.: ba§. ") Cord. B.: mocI)te. •) Mit igitur schließt B. umre Nr. 3166^ an Nr. 3072^ an. ') Es ist wohl mit den Parallelen zu lesen: fc^o^ung. *) Wrampel- meyer: per. ») et = sed, vgl. Bd. 2 S. 327 Anm. 15. *") Clm , Wem.: noluerunt. ") Clm., Wern.: sinet; diese Parallelen ziehen also das erste Wort des nächsten Satzes Deus zu siuet. 208 35ie ©ommlung bon Äonrab 6orbatu§. 9lr. 3168a— 3169 b cordia. Deus autem^ suos liberabit et illorum superbiam confundet. Sicut Sof. 9in losua legitur, qui omnibus civitatibus pacem obtulit, et nnlla praeter Gabeatn suscepit; aliae omnes sine misericordia perire debebant. 5llfo tütrt§ in au(3§ ge^en.'^ Clm. 939, 9 ; Weru. 36 b ; Walch NA. 1964. 6 8168 a. (Cord. 1498; Zell. 547) Comitia^ Augustana omni laude sunt digna, nam in eis euangelium mundo innotuit, et caesar illud audivit et papa. SBo§* gelt ba öeräeret ift, jol ntemonb retoen.** 3168 b. (Khura. 260) Comitia Augustana omni laude digna sunt, nam ibi invulgatura est euangelium contra^ expectationem et ipsius caesaris et lo papae. 2Ba§ ba öerjert ift tüorben, ba§ fol niemonbt§ nif retocn.** De* fide ift fouil nie^" gel^anbelt toorben, dum^^ stetit papatus, aU i|t jh) 9lugfpurg. Cord. B. 96; Clm. 939, 9»>; Wem. 37; B. 2, 170; Walch NA. 1375, 3 in.; 1964. 3169a. (Cord. 1499; Zell. 547) Horrenda^^ est histo[ria Eliara, tantum 301.5, 17 virum^^, tot annos orasse siccitatis. @r mu§ luerlid^ äomig fein getöefen is videns occidi pios et praedicatores ; ideo videns eos nulla praedicatione con- verti, adeo duram rem oravit, qLuasi d[iceret: S)a§ tuä) 6. SSeltn antottie! 1. »Ott. 18, 17 Ideo quoque diLxerunt: Tu perturbas Israel. Ante vero saepe eis minatus est, sed tandem hoc fecit et una cum ipsis penuriam et famem passus est. 3169b. (Khum. 259'') Farnes Eliae temporibus.^* Horrenda et^" ^ incredibilis est historia de ^^ Helia^'' et maxima ira Dei ^^, quod tam sanctus 3af.5,i7vir tantum tempus^** siccitatis oraverit. @r mu^ tüaxliä)^^ äornig fein gett)efen^^ quia vidit praedicatores occidi et^^ pios persequi; ideo oravit contra eos 2^, quos nulla ^* praedicatione convertere^* potuit^^, quasi i.ftön.is.ndicat^'': S)q§ eU(| 6. Sßaltan^*^ an !^ume! Ideo dixerunt'^*: Tu perturbas as ') Clm., Wern.: atque; vgl. S. 207 Anm. 11. "-) Math. L. und seine Parallelen siehe unter S. 127 Anm. 32. *) Aurifahers Text siehe unter Nr. 1323. Eine scheinbare Parallele ist Nr. 1481. *) Cord. B.: SSaS bo für gelt usw. ») Cord. B.: getetoen; Cord. B. schließt unsre Nr. 3172 an. Über Math. L. und seine Parallelen siehe S. 127 Anm. 40. *) Clm., Wern.: -\- omniutn. '') Clm.: — nit. *) Wem.: geretoen. «) Bas Folgende ist Nr. 3172. »") Clm., Wern.: nid^t. ") Wern.: tum. '*) Unser Stück wird durch Nr. 1642 auf den 12, Juni 1532 datiert. ") Text dittograph.: -\- virum. **) Clm.: -\- siccitas; vgl. Nr. 3156; Bav. hat die Überschrift: Eliae historia. '*) Clm., Wern., Bav., Math. N.: -\- fere. '*) Clm.: -\~ ira. ''') Clm. korrigiert: Heliae. **) JB.: — Dei; Clm., Wem.: — et maxima iraDei; Bav., Math. N.: incredibilis istius prophetae est historia et maxima (Math. N.: maximej. ") Clm. übergeschrieben : reipublicae malum. *") Clm.: + feer. **) B. fährt foi-t: quia vidit doctores pios interfici et persecutionem pati. *") Bav.: — et. **) B.: illos. **) B.: sua non, **) Text: converti; Clm., Wern. richtig; B.: flectere. *•) Bav.: poterat. '^'') B.: diceret. '") Die Parallelen: Söelten. *•) Clm. übergeschr., Bav., Math. N. im Text: ad eum. 9lr. 3170—3172 Sfunt 1582. 209 Israel, quia saepius ille^ minatus est, quam vis etiam cum illis passus est penuriam. *Nr. 1642 (Schlag. 390). — Clm. 939, 9; Wem. 36^; Bav. 1, 907; B. 3, 133; Math. N. 471; Walch NA. 1423, 10; 1964. 5 FB. 4, 417 (60, 10) S3on glia. (A. 537^; 8t. 296; S. 273) „m tft eine QxäuUäie unb ungläublid^e ^iftoria öon ölio, unb ein fc^r großer 3otn, ba^ ein fold^er tjciliger 3Jiann um eine fo lange 3eit gebeten, ha^ ntd^t geregnet l)Qt. @r mu§ toa^rlid^ äornig fctin getoefen; bcnn er fat)e, bofe bte Sel)ret etloürget, unb bie frommen, gottfürd}tigen Seute öeriagt unb öer« folget mürben. 2;arüm betet er loiber fte, bie er mit Söorten in ber ^ßrebigt ni4t lonnte 10 beugen, benn fie frogten nid^t? bnruad^; barüm fagten fie: „„2)u bertoirreft ^grael"", benn er i. stön.is, i7 l^otte i^nen oft gebräuet, unb geüogt, loie fo großen 9JJangel er mit iljncn gelitten ^ätte. @foia§^ l)at oUe feine Äunft unb ©rfenntnife Oon ®at)ib ou§m ^Pfalter genommen." 3170. (Cord. 1500; Zell. 547) Incendium^ in Newbruck* magnae irae Dei Signum est, nam cives dicunt in duabus horis orauia stetisse et igne 15 consumpta fnisse et corruisse, nee secus^ fuisse flammam, quam si in sin- gulis aedibus tres milites fuissent, qui eas pulvere incendissent, neque sie tamen fieri potuisse eiusmodi ineendium. Neque moventur papistae, sed in contemptum (Zell. 548) euangelii^ maximo sumptu rursus statuunt templum, quasi ipsorum cultus sit sempiternus, et ruiturum euangelium, . velut et 20 Erfortenses faciant'', qui reparant duas turres perpetui aedificii. Verum ipsi videbunt audaciam suam cessuram euaugelio. Walch NA. 924, 149; 1964. 3171. (Cord. 1501; Zell. 548) Cum» Paulus dicat tarn scortatores quam ^-^f »'^ig^»' adulteros non possessuros regnum Dei, mirum est inveniri, qui usque hodie 25 qnaerant®, an simplex fornicatio sit peccatum mortale. Igitur talibus respoudeo^®, ut ipsi legant, quod scriptum est; si autem me volunt iudicemi.Ror. 6,9 esse, certe aliud iudicare non possum, quam scriptura dicit. •Nr. 1647 (Schlag. 395). — Walch NA. 381, 63; 1964. 3172. (Cord. 1502; Zell. 548) ©eS^^ gIauBen§ fialBen ift^^ „|^t ^oötcl 80 Qt^anhzli^^, h)eil bQ§ Bopftumb ^* geftanben ift^% aU i^unb ju 5lu|putg, aud^ in feinem conciÜLo. *Nr. 1648 (Schlag. 396). — Cord. B. 96; Walch NA. 1964. ') Clm., Wern., Bav., Math. N., B.: illis. -) Das Folgende in Aurifahers Text ist Nr. 793. ') Auri fabers Text siehe unter Nr. 2556. *) Wohl verderbt aus: Nawn- hwrg. Bistum und Stadt Naumburg waren damals noch katholisch, und die Stadt war am 8, April 1532 von einer großen Feuersbrunst heimgesucht tcorden, die intra tres horas eine Vorstadt in Schutt legte. Menke, Script. 2, 78; Preger zu Schlag. 233. *) Text: secum. *) Text: Euan (Zell. 548) Euangelii. ') faciunt? *) Aurifabers Texte siehe unter Nr. 1647. ') Nach Schlag, war Perknowsky der fragende. ^'') Siehe Bd. 2 S. 379 Anm. 12. ") Cord. B. fügt Nr. 3172 an Nr. 3168 an, ebenso Khum. und seine Parallelen, vgl. S.208 Anm. 9. ") Nach xijigestr.: im bapftumb; Cord B. hat diese Worte auch nicht. »») Cord. B.: + toorben. '*) Cord. B.: + \)ai. ") Cord.B.: — ift. Sut^eiä äßevtf. %\\^xt\>txi 3 14 210 2!te ©ommlmig bon Äonrnb 6orbatu&. *Jir. 3173 a— 3175 3173 a. (Cord. 1503; Zell. 548) Brevitatem^ et perspicuitatera !an i^ mä)t ^0 äufamen bringen quemadmodum Philippus et Amstorfüus. (Cord. 1504; Zell. 549) ^^ ftei^ miä) in meiner ^prebigt, bog iä) einen ]pxüä) für mxä) nente, önb ha bleib iä) ; ba§ t^u id^, ouff boS ba§ öoltf fagen mag : S)q§ i[t bie prebig gehjefen, hoc est, ego maneo in statu. ß:^riftu§ mit s feinen ^rebigten ift f[u(^§ mit ^orabeP ^in eingefallen, bon fd^affen, Wirten, molffen, mitlingen; ha^ l^oben bie armen leii^en lonnen öernemen. 3n3b. (Khum. 304) D[octor MLartinus •'' : Brevitatem et perspicuitatera ll^on i^ nit olfo atüfamen bringen sicut Philippus et Amsdorffius.* ^^ öleiffe mid^ in meinen ^rebigen, ba§ iä) einen f^rud§ für mi(^ neme, önb^ lo ba** bleib i^, mh^ ha^ i^ ben^ tool (Khum. 304'') anaeige, ha^ fie f^unnen fagen: S)a§ ift bie prebig geinefen, id est, in statu semper maneo. 6^riftu§ mit feinen prebigten ift flu(^§ mit :parabeln^ herein gefallen^", öon fc^affen, :§irten, n)olffen^S Weinbergen, feigenbeumen, famen^^ atfer, pflug^^; ha§ l^aben bie ormcn leut !^onnen öernemen. is *Nr.lO05 (Ror. Bos. q.24f 44b); *Nr. 1650 (Schlag. 398). — Cord.B.4; Clin.939,42; Wem. 92b; b. 3, 130; Walch NA. 641, 25 in.; 1964. 3174a. (Cord. 1505; Zell. 549) Nubes^* praetereunt sine pluvia sicut falsi euangelici, qui gloriantur se esse christianos, nee tamen edunt bonos 3ub.i,i2fructus. Et Judas de eis dicit: Nubes aquam non habentes. 20 (Cord. 1506) Credo 40 toufent Diabolos sedere in nubibus et pluviam impedire; blafen brein ünb öerjagen ben regen, äßolon, cum aliud nolint, faciant, quod faciunt; %o toerben fie t)n§ aEein ben fanb l^ie berterben, bcr fonft nid§t feer frud)tbar ift. Et^^ Dens nobis providebit aliunde. 3174b. (Khum. 304^) Nubes, quae^^ praetereunt sine pluvia, sunt sicut 25 falsi euangelici, qui se iactant euangelicos, tamen nuUum fructum edunt''', sicut ^* nubes nullam pluviam. 3174 c. (B. 3, 53) Falsi christiani, qui se iactant euangelicos et tamen nullum fructum edunt, sunt sicut nubes nullam pluviam reddentes. *Nr. 1651 (Schlag. 399). — Clm. 939, 42; Wern. 92b ; Zwick. 78 b ; Walch NA. 1107, 15 ; 30 1964 und 1966. 3175. (Cord. 1507; Zell. 550) Fides i» non est qualitas^o in animo, id ') Aurifdbers Text siehe unter Nr. 1650; Ckyrd. B. geht mit Khum. zusammen. «) Teoct: 3JMrQfe[; verbessert nach den Parallelen. «) .ß.; — D.M. *) B.: — et Amsdorffius. *) Clm.: — bnb. «) Wem.: — ba; B.: ötib bobet. ') B.: — bnb. ») B.: benen. ») Wem., B.: parabolis. »«) B.: gcforen. i') B.: + Ritten. *'') B.: — fönten. ") Clm., Wem., B.: pflügen. '*) Awrifab&rs Text siehe unter Nr. 1651. 1») Et = sed, vgl. Bd. 2 S. 327 Anm. 12. ^•) Zwick.: + currunt et. ") Clm.: — edunt. '*) Wem.: sie. '») Aurifajbers Text siehe unten- Nr. 1652. »«) Cord. B.: -|- in nobis vel. 9lr. 3176— 3178 b a^unt 1532. 211 est, cogitatio quaedam. Haec quantaquanta ^ est, nihil ^ valet per se. Sed haec est fides, quae involvit Christum et apprehendit Christum.^ Extra Paulum non est illa theologia.* — Hoc non credunt causarii.^ *Nr. 1652 (Schlag. 400). - Cord. B. 96; Walch NA. 479, 60; 1966. b 3176. (Cord. 1508; Zell. 550) Oboedite praepositis* vestris. Hoc «ebr. 13, i? dictum est de veris et christianis praedicatoribus, non de falsis', ut papistae intelligunt. Et iste textus per multos annos retraxit me a scribendo contra papam. *Nr. 1653 (Schlag. 401). — Zwick. 79; Walch NA. 1966. 10 3177. (Cord. 1509; Zell. 550) Si quis mihi dixisset in comitiis Worma- censibus me post 7. annnm fore maritum, qui uxorem et liberos habiturus esset, ego derisissem illum, ben §0 toett gebadet iä) nid^t JU gteiffen ; volebam enim tantum impugnare indulgentias. *Nr. 1654 (Schlag. 402). — Walch NA. 1966. 15 3178a. (Cord. 1510; Zell. 550) Primus^ annus coniugii maä)i dm jel|atne gebantfcn. Sedens enim in mensa cogitat: Ante solus eram, nu bin iä) felb§ anbei; in lecto expergiscens filmet er ein pax (Zell. 551) joplfe neben tj'^m^ liegen, quas prius non vidit. Proinde afferunt uxores maritis quantum- cunque occupatis multa inania negotia, quemadmodum mea Katarina primo 30 mecum sedebat, cum serio studerem et ipsa neret et iuterrogaret: @r 2)OCtot, ift ber !^o(5§meifter ^" be§ marggrQt)en brubct? 3178 b. (B. 2, 337) Primus annus coniugii ma^i einem feI|Qme gebantfen. Sedens in mensa cogitat^^: Antea^''' solus fuisti, nunc^' felbonbet; in lecto expergiscens fie'^t er ein t)ar ^bppe neben ^* i'^m ligen, quod^^ prius non as vidit.^^ Ita mea Catharina sedebat primo mecum, cum studerem, et nens^'' incipiebat quaerere: ^err Soctor, ift ber !^o(i§metftcr^^ beS morggroffen bruber etc.? *Nr. 1656 (Schlag. 403 in.). — Math. L. (77); Farr. 3051»; Gioth. ß. 168, 423 b; Rhed. 188; Hirz. 47; Math. N. 829; Walch NA. 1130, 11; 1S»66. ') Cord.B.: quanta. ") Cord. B.: — non. ») Cord. B.: ipsum. ♦) Card.B. schließt hier. *) Ein Zusatz, den Cordatus 1537 nach seinem Streit mit Melanchthon hinzugeschrieben hat. ") Text: propositis. '') Zwick, schließt im engeren Anschluß an Nr. 1653 : sicut nos intelleximus. Ille locus et textus multis annis abterruit me, ne scriberem contra papam. *) Nr. 3178—3182 sind Stücke einer längeren Bede; Auri fabers Text siehe unter Nr. 1656. *) neben t)t)m über gestrichenem: bei einanbet. '*•) Markgraf Albrecht von Brandenburg, der Hochmeister des Deutschordens in Preußen. Vgl. Kroker, Katharina von Bora 125 f. *') Math. L. und Parallelen: In mensa putat quia. ") Math. L. und Parallelen: Prius. ") Math. L. und Parallelen: iam es. **) Goth. B. 168: + önb be^. ") Maih. L. und Parallelen: quas. »*) Math. L. und Parallekn schließen hier, Math. L.: + etc. ") Text: meus; verbessert mit Bindseil. '*) Text: ^offemeifter. 14* 212 3)ie ©ommlung tjon Äontob ßorbotug. 9lr. 8179a-3181a 3179a. (Cord. 1511; Zell. 551) Meum^ consilium semper est, ut factis sponsalibus quam citissime properetur ad nuptias. Differre enim peri- culosum est per^ calumniatores, quos subornat Satan, et utriusque amici plerunque incipiunt, quod non conducit. Seio, quid mihi contigerit cum coniugio Philippi et Eyslebii. 5Jlur flu(^§ gufamen! Si non clam nupsissem, 5 omnes amici clamassent: Non illam, sed aliam! 3179 b. (B. 2, 337) Ego consulo, ut facta sponsatione' properetur quam citissime ad nuptias, Differre enim valde* periculosum est. Sathan ^ impedit^ per calumniatores et amicos utriusque partis. Hoc mihi contigit cum nuptiis'' Philippi et Eislebii, ita ut nolim amplius protrahi.^ 9^ur^ flug§ ^ufonttnen! lo Et nisi ego clam celebrassem nuptias, omnes impedivissent, quia oranes amicissimi clamabant: Non illam, sed aliam! *Nr. 1657 (Schlag. 403 med.). — Math. L. (77); Farr. SOö»; Goth. B. 168,428*'; Rhed. 188; Hirz. 47; Math. N. 329; Walch NA. 1130, 12; 1966. 3180a. (Cord. 1512; Zell. 551) In^* uxore conspiciuntur multa bona: is Benedictio Domiui, proles, communitas rerum et alia tanta bona, quae obruere possent hominem. Finganuis abesse illum sexum, et domus periret et quid- quid pertinet ad oeconomiam et politiam. Mundus autem non possot carere mulieribus, etiamsi mariti per se possent gignere liberos. 3180b. (Math. L. (77)) so benedictio Domini In uxore multa bona conspiciuntur proles communitas rerum. lila sunt praegrandia bona, quae possent obruere hominem. Fingite^^ abesse sexum muliebrem, tunc pereunt domus, civitates, politia^''^ et quidquid ad 25 oeconomiam pertinet; item ^^ mundus non posset carere mulieribus, etiamsi mariti per se possent gignere liberos. *Nr. 1006 (Ror. Bos. q. 24f 44b); *Nr. 1658 (Schlag. 403 med.). - Farr. 306; Goth. B. 168, 4231»; Rhed. 188; B. 2, 354; Walch NA. 1130, 13; 1966. 3181a. (Cord. 1513; Zell. 552) äÖen ^* mon auiud pet, coniugium so non est tam malum, al§ tuen tnon t)or fi(^ fi^et. Nam patres nostri ac matres sancti fuerunt in hac ordinatione Dei, etiam Uli extra fidem. Habuerunt ') Aurifabers Text siehe unter Nr. 1657. *) Wrampelmeyer : propter. ^) Math. L. und Parallelen: factis sponsalibus. *) Math. L. und Parallelen : — valde. ') Math. L. und Parallelen: + enim. •') Math. L. und Parallelen fahren fort : Tntercedunt calum- niatores et utrorum amici. '') Math. L. und Parallelen: coniugio. *) Math. L. und Parallelen: ita ut non volo (Math. N.: velim^ alios desponsare (Math. N.: sponsare^. ») Math. N.: mufe. '") Aurifabers Text siehe unter Nr. 1658. ") Hier setzt B. ein: Fingite toUi istum sexum usw. **j Goth. B. 168: politiae. '') B.: — item. '*) Aurifabers Te.xt siehe unter Nr. 1658. »Rr. 3181b-3182b 3|iim 1532. 213 enim praeceptum Dei de generatione prolis. Et filii mei eodem modo reBpiciunt viventem iu sancto coniugio, quo ego vidi meos parentes. Et coniugium, quod in parentibus et aliis probamus, ipsi iu uobis saepe detestamur decepti a Satana, et si recte expendimus, in coniugio vere divina videmus. Quid 5 igitur in uobis detestamur? 3181 b. (Math. L. (77)) Coniugii consideratio, et quomodo respi- ciendum? äBcn man JU xnä fit)Ct, tunc coniugium non tarn raalum est, al§ tocn tnan t)or ^xä) filmet. Nam patres et matres nostri saneti fuerunt in hac ordinatione Dei etiam extra fidem, quia iiabent^ praeceptum divinum^ 10 de generando. Et filii eodem honore me respiciunt, quo ego parentes meos. Cum ego parentes meos in sancto coniugio credam, cur non et meum coniugium laudem? In parentibus probare possumus; in nobis ipsis detesta- mur.' Sic cum respicimus ad latus, tuen tüit Befctt§ fe^etl ad fratres, sorores, amicos, nihil in coniugio nisi divinitatem videmus; tuen tütt oBr boS matri- 15 monium onfe^en in t)n§, tunc aversamur, fo hoä) (Math. L. (78)) mein batter fiaii eben ]o tool bei meiner mutier ge|(^laffcn önb mit ir ge[d§er|t sicut ego cum uxore mea, t>nb ftnb bennod^ fromme* leut getueft. Sic omnes patriarchae et prophetae.^ *Nr. 1659 (Schlag. 403 extr.). — Farr. 318»»; Zwick. 79; Rhed. ISS»»; Hirz. 49; 20 Math. N. 330 ; Walch NA. 1131, 13 extr.; 1966. 3183a. (Cord. 1514; Zell. 552) Quodam dicente: Coniugium non sedat omnem appetitum, ergo ab eo esse abstinendum et resistendum sicut appetitui ad rapinam et furtum, et si concupiscentiis resistendum, igitur et ustioni, respondit: Coniugium est medium creatum, sicut labor est medium contra 35 furtum.^ Sed appetitus ad mulierem est creatio Dei, servata naturae integri- tate. Itali enim corrumpunt naturam et Turcae. 31821). (Math. L. (78)) Quaestio de coniugio. Proposuit quidam quaestionem coniugium non omnem appetitum sedare, ergo esse'' abstinendum ab illo et resistendum ; nam sicut rapinae et furti ^ concupiscentiis " resisten- 30 dum est, ita et ustioni. R^espondit: Coniugium est^" medium creatum, sicut, labor est medium ^^ fnrti.^^ Sed appetitus ad mulierem ^' est creatio Dei, quando scilicet natura est integra, quando non est^* corrupta sicut in Italis etTurcis.^^ *Nr. 1659 (Schlag. 403 extr.). - Farr. 305; Rhed. 188^; Math. N. 331 ; B. 2, 354; Walch NA. 1966. 1) Math. N.: habet. *) Zwick.: — divinum; Math. N.: Dei. ') Math. N.: non delectamur. *) Math. N. : frömmer. *) Math. N. : — et prophetae. ') Text wiederholt (festr.: Etsi concupiscentiis resistendum est. ') Math. N.: est. ") l'ext: furtus. *) Farr.: rapinae, furto, concupiscentiis; Math. N., Rhed.: rapinae, furtis et concupiscentiis. '**) B.: esse. '') B.: — est medium. **) B.: contra furtum. '») B.: appetitio mulieris. '*) B.: — quando non est; + et non. '*) Math. L. und Math. N. fahren ohne Absatz mit Nr. 3186^ fort. 214 Die ©ommtung bou fiontflb 6orbatu§. *Jlt. 3188— 3186 b 3183. (Cord. 1515; Zell. 552) Tutius^ est esse Epicureum quam falsum^ christianum; igitur papa peior est^ Turca. *Nr. 1588 (Schlag. 349). — Walch NA. 1966. 3184. (Cord. 1516; Zell. 553) ^fftS m(^t ein Dlage, bQ§ iä) miä) furd^t t)oc bem mon, ber tnid^ qu§ ber tauffe ^ott gel^oBen, |o miä) bod^ !etn s 5p^tlipL^3u§ no(?^ $Pomer ^o UeB !§att qI§ (5:^riftu§, ber für mid^ tft aeftorBen? *Nr. 1589 (Schlag. 350). — Walch NA. 133, 155; 1966. 3185. (Cord. 1517; Zell. 553) ^ä) gebend oKc tage 3U fterBen bnb tan Köm. 7, 25 bod§ nid^t. Infelix ego homo!* Quis etc. Si quis mihi ante 20 annos dixisset, ba§ bQ§ ^ttotoexä 3U ^alle^ ju pobem folt liegen bet) meinem leBen 10 sine hello et^ in pace, ego'' non credidissem dicenti.* *Nr. 1594 (Schlag. 354) + *Nr. 1595 (Schlag. 355). — Zwick. 65b; ß. 3, 158; Walch NA. 1966. 3186a. (Cord. 1518; Zell. 553) grafmuS^ ift ein hnb in ber tjaui. Quod videtur in omnibus suis libris, praecipue in colloquiis, ubi non in sua 15 persona loquitur, sed aliena. Verara iuxta ac falsam religionem irridet. Si unus annus mihi vacaret, §0 h)oIt id§ mid§ mit ^l^m ^ttfd^elten. S)iejem ©rofmo ift Pater et Filius ein led^erli(^ bing. (Cord. 1519; Zell. 554) @ott ^att t)n§ ^u^tbrn äu f|)ielen mit e^ffelin t)nb ^tn bnb nuffen, önfern tocibern, aber mit ^l^m t)nb feiner majeftet left 20 er nid§t fd^er^en. (Cord. 1520) Consolatio uostra unica est credere in Christum. SGßir finb nu offt bruber geftorben. Soft bn§ bcn^" allein behalten, ^ä) totl bei bem man bleiben önb ha^ ^ar laffen. ^ä) bin auff t)i)m getaufft; in eins doctrina quiescam. 25 (Cord. 1521) Miror hominem adeo longe a Deo posse deficere velut Erasmus, ben ber ift ^0 getüiö nuUam vitam esse cum Deo, quam certus ego sum me duos oculos habere. Lucianus non est adeo securus ut ipse. 3186b. (Math. L. (78)) (Sott '"■ l^att t)n§ jugelaffen 3U fpilen mit öpffeln, birrn, nuffn, mit bnfern hieibern au fi^er^en, aber mit ©ott önb ber majeftet ^^ 30 iftS*^ nid^t gU t!§un. Sic Erasmus nebulo irridet, cui Pater et^* Filius et ^) Mit diesem Stück greift Gordatus bei der Benützung von Schlaginhaufens Heft aus dem Juni 1532 in den Mai desselben Jahres zurück. ^) Wrampelmeyer : fidelem; im Teoct steht flm mit Strich darübei; d.i. falsum. ') Text: peiorem. *) Zwick.: -f- etc.; B. fährt fort: sum, quis liberabit me de corpore mortis huius? Si usw. ») Zur Sache siehe Bd. 2 S. 145 Änm. 12; Zwick, schließt: folte ju poDen ge'^en bei meinem leben non in hello, sed in pace, non credidissem. •) B.: — et. ') B.: — ego, *) B.: credenti. ») Aurifahers Texte siehe unter Nr. 1597. **•) Text: bcnn. *i) Math. L. und Math. N. haben unsre Nr. 3186^ als Schluß zu Nr. 3182^. ") Math. N.: önb bem meift«. '*) Math. N: ift. »*) Math. N.: — et. 9lt. 3186 c— 3190 a SKoi 1532. 215 S[piritus Sanctus ein U^exliä) bitig ift, qul etiam ^ irridet religionein tarn verara quam falsam, ut vides in suis libris'^, praecipue in colloquiis. 3186 c. (B. 1, 52) ©Ott l^at bnS gegeben ^u f^jielen mit Q^ffeln, Bitnen, nüffen bnb attertet) creoturcn ^u jd^er^en, ober mit feiner mqeftabt fotten 5 h)ir fol(^e§ nid^t tl^un. Unica nostra consolatio est: Credo in Hiesum Christum. SSir fein nun offt bor ober erftorben. Saft t)n§ ben ottein be'^altten. 2^ toiel bei bem manne aüein bleiben önb mi(^ bar ober begraben laffen. 2^ bin auff i^n getaufft, ut in illius doctrina quiescam. Miror, quod homo tam longe a Deo deficere potest sicut Erasmus Roterodamus 10 Epicureus. S)er ift fo getüiS, tam certo certius est, ba§ gctüiS ift nulla vita aeterna, quam certo scio, quod sim oculatus. Lucianus non est adeo securus. *Nr. 1597 (Schlag. 357). — Farr. 155; Rhed. ISSi^; Math. N. 331; Walch NA. 1085, 133 in.; 462, 21; 1084, 132 in.; 1966. 3187a. (Cord. 1522; Zell. 554) @ott» ^att ein creu| ober ben e^tanb 15 gemod^t, ba^ gro§ ift, önb l^elt au^ bruber, ttjie ttiol tf'^m ber ba^ft önb Xeuffel fcinb ift; önb* im el^ftanb nerct man ft(j§ beffer ben brauffen. 3187b. (B. 2,343) ©ott^ ^at einen txan^^ über bem e^eftanbe gemad^t önb ^elt aud^ bruber, toietüol i^^m ber bopft bnb STeuffel feinbt fein. @iebt nur öiel, bic ftd§ beffer nel^ren au§er!§alb bem e^eftanbe. 30 *Nr. 1598 (Schlag. 358). - Cord. B. 601»; Walch NA. 1132, 15 in.; 1966. 3188. (Cord. 1523; Zell. 555) Quendam conquerentem se audiendo contionem adeo fuisse vexatum, ut coactus fuerit exire, ita consolatus est Deum habere duplicia sacrificia, laudis unum et unum Spiritus tribulati. spf. 51,9 *Nr. 1599 (Schlag. 359). — Walch NA. 1966. 25 3189. (Cord. 1524; Zell. 555) Nonne "^ est miseria, quod Diabolus suis suggestionibus nos vult damnare, cum ipse longe ^ peior sit nobis omnibus? 35nb tt)a§ geltet e§ tj'^n an, bo§ iä) gefunbigt !^abe? Non peccamus^ adversus eum, sed contra Deum, neque ipse mihi legem dedit, quam violo^**, sed Dens; brumb ^eift§: Tibi soli peccavi.^^ *f. 51,6 30 *Nr. 748 (Ror. Bos. q. 24 f 8) ; *Nr. 1600 (Schlag. 360); *Nr. 3438 (Cord. B. 38 b). — Cord. B. 96; Walch NA. 706, 5 in.; 1966. 3190a. (Cord. 1525; Zell. 555) luvenes et adolescentes tentantur pulchris *) Math. N. : et. -) Math. N. : -|- et. ') Auri fabers Text siehe unter Nr. 15i)8. *) Cordatus sagt im Folgenden gerade das Gegenteil von dem, was alle andern Parallelen sagen. ^) Siehe Bd. 2 S, 363 Anm. 5. •) Verlesen aus: creu^. ') Auri fabers Texte siehe unter Nr. 748 und Nr. 1600. Während Cord. B. 38 einen sehr abweichenden Text hat, geht Cord. B. 96 wörtlich mit Cord, zusammen. *) Cord. B.: — longe. ») Cord. B.: peccavimus. '<*) Ccyrd. B.: nolo. ") Coid. B.: -\- bomtt \jQb id^ in offtm'^alfe üon mir gtrieben. 216 S)ie ©amtnlung bon Äonrob 6orbatu8. *)tr. 3190 b— 3194 virginibusS vulgus* aliis vitiis, viri auro in^ 30. anno, in* 40.^ gloria.^ äßer x^ nut'' front. 3190 b. (Cord. B. 100) luvenes virgiuibus tentantur vulgo; aliis viii 30 aunorum tentantur, in 46. anno honore, gloria etc. Inde sexagenarii tentantur talibus cogitationibus : ^ä), hJCre iä) from! 5 *Nr. 1601 (Schlag. 861). - Bav. 1, 866; B. 2, 288; Walch NA. 799, 25; 19ß6. FB. 3, 117 (26, 25) ©er S«9cnb 3lnfec^tung unb einc§ jglic^cn 3lltetg. (A. 314; St. 222b; s. 207^) „3funge Seilte f^t on bie Siebe unb Srunft. 2)er gemeine 3Jiann unb 5pöbcl tüitb mit onbern Saftern geplaget. @in Wann bon breifeig unb bierjig Sfö^ten k. ftrebt nod) &)x unb ®ut. SBenn er fed)§jig 3at)re crreid^et, fo !)at er feine ^Infed^tung, unb lo gebeult: „„2öäre xä) nu fromm!"" 3191. (Cord. 1526; Zell. 555) Adolescens confessus, monitus a sacer- dote, ut Deo serviret; ille respondit se hoc anno non posse, quandoquidem et ^obe bem (Zell. 556) rtd^tet jugefagt bt§ jat ju biencn, ba§ er ^l^n ntd^t in ben ftotf lüerffe, ntu§ iä) ^l^nt ou^ biencn; altero autem anno se Deo is serviturum. *Nr. 1602 (Schlag. 362). — Walch NA. 1966. 3192a. (Cord. 1527; Zell. 556) @§ tnar ein nar, qui cum plagis orationem dominicam didicerat. Is confessus poenitentiam accepit, ut singulis diebus tres orationes dominicas diceret; rediens domum flevit et dixit: Tres 20 orationes dominicae mihi sunt impositae; igitur alterae duae mihi restant cum plagis discendae similibus, qualibus primam didici. 31921). (B. 1,442) Morio quidam multis plagis compulsus precationem dominicam aegre didicerat. Tandem post confessionem imposltum est, ut quotidie tres precationes oraret; ipse doraum reversus ploravit duas sibi 25 adhuc tanta difficultate discendas. *Nr. 1603 (Schlag. 363). — Walch NA. 1968. 3193. (Cord. 1528; Zell. 556) Albus cholericus» est ira aeterna. B. 1, 215; Walch NA. 1968. 3194. (Cord. 1529; Zell. 556) Hoc' me male habet Erasmum nomen theologi sibi arrogare, cum tamen nesciat^** usum Christi et officium, cur in terram venerit; facit enim in theologia sua tota Christum quendam iuristam. ^) Bav., B. bis hierher: Quaelibet aetas habet suas tentationes. luvenes virgini- bus tentantur usw. *) Bav.: vulgo. ') Bav.: — in. *) Bav.: inde. *) Bav.: + anno. *) B.: -\- et honore, in sexagesimo autem tentantur; Bav.: + honore; inde 60. an^no tentantur. ') Bav.: nun. *) Walch NA. verweist auf Xsvxi^naTiag, mit weißer Leber = feige; die Worte bedeuten also: Ein weißer Gallensüchtiger (ein Feiger) ist die Plage der ewigen Verdammnis. ») Auri fabers Text siehe unter Nr. 1606. *") Text: nesciant. 3U 3lx. 3195— 3199 a 3»oi 1532. 217 (Cord. 1530) Deus^ laudat suam creaturam, quia dicit vinum laetificare ^ ; Chn. 939, 9^; Wern. 37; Walch NA. 1968. 3200a. (Cord. 1536; Zell. 558) Alexander^ papa tüor ein maron, qui plane nihil credunt. Huic successit lulius, tautus hostis eius, bo§ er alle t^Ut t)nb fenfter, quibus insignia eius inseulpta* erant, lie^ au^rei^en. Quod vidit Cordatus.^ lo (Cord. 1537) Epitaphium Lucretiae, scorti Alexandri: Conditur hoc tumulq, Lucretia, Thais, pontificis filia, sponsa, nurus. 3200 b. (B. 3, 225) Alexander papa h)Qr ein ntaran, qui plane nihil credidit. Huic lulius successor tarn inimicus fuit et iufensus, ba§ er olle tl^üren önb fenfter mit feinem tttapen lie^ auSbred^en. 15 Epitaphium scorti Alexandri: Conditur hoc turaulo Lucretia, Thais, pontificis filia, sponsa, nurus. ''^Nr. 1611 (Schlag. 371). - Walch NA. 851, 12; 1968. 3201a. (Cord. 1538; Zell. 559) Cardinalis ^ quidam sub lulio' duxit uxorem, quam coactus est postea per annum a se removere, quam tamen 20 post annum iterum ad se recepit. Mortuo illo cardinale* flevit uxor con- querens se probum et honestum maritnm amisisse, qui una tantum uxore fuisset contentus. Clamaverunt cives Romani alii: Ad furcas secum!^ Alii dixerunt ad eum^": O sancta anima! (Cord. 1539) Ego arbitror Petrum fuisse Romae, etiamsi hoc ex scriptura 25 probari non possit. Paulus in tota minore Asia praedicavit et alibi, quod ex scriptura clare probari potest. (Cord. 1540) Sft ein ^eEe, %o fte^et 3ftom brauff. 3201b. (Math. L (22)) Roma basis inferni. ^Jft ein l^eE, fo^* ft^et tftom brauf. Ego arbitror Petrum Romae fuisse, quam vis scriptura non 30 ') Khum.: + etc.; Glm.: et gratia; Wem.: ex gratia etc. *) Khum., Clm., Wem.: — tote ... er; + bet; doch korrigiert Glm., wie in unserm Tecct. ') Aurifabers Text, der das Epigramm auf Lucrezia Borgia vollständig hat, siehe unter Nr. 161 J. *) Wrampelmeyer : inscripta. *) lulius IL wurde am 1. November 1503 als Papst pro- klamiert. Cordatus scheint mehrmals in Rom gewesen zu sein; nach unsrer Nummer im Winter von 1503 auf 1504, nach Nr. 2174 im Jahre 1512; nach Wrampelmeyer, Seite 14 wäre er 150819 in Rom gewesen. ^) Eine scheinbare Parallele ist B. 2, 360 = FB. 4, 145 (43, 170). ■') Text: lulii. «) Text: Uli cardinali. *) Die Pronomina werden in diesem Latein oft verwechselt. **>) Unter dem ad eum steckt vielleicht abgekürztes admirabundi. ") Math. N.: ba. 3lx. 8202-3204 SKoi 1532. 21^ possit probari. Paulus totam minorem ^ Asiam et regionem Turcicam prae- dicatione sua^ peragravit.^ Tanta enim* Romae fuit scortatio supra modum^, ut oefas sit dicere. Nam*^ sub lulio papa cardinalis quidam duxit uxorem et coactus est illam 5 deserere et post annuai illam iterum'' recepit; mortuo cardinale uxor flevit conquerens se probum et honestum habuisse raaritum, qui una uxore contentus fuisset Ibi omues cives clamaveruut admirabundi ^ : Sancta Maria! *Nr. 1011 (Ror. Bos. q. 24f 451»); *Nr. 1612 (Schlag. 372) + *Nr. 1613 (Schlag. 373). — Farr. 404 und 4681»; Bav. 1, 918; Rhed. 160i>; Hirz. 381»; Math. N. 320; Hör, 10 Bos. q. 24b, 88; Walch NA. 1212, 183; 1968. FB. 4,153 (43,183) 2)afe ein eorbinal a« 9iom fe^ et)eltc^ geloelen. (A. 464b; St. 391; S. 358) „Unter bem 5ßQpft Sfulio", \pxaä) 2). anorttnuä ßnt^er, „ift ju 9tom eine, unjäglidie grofee Unjuc^t unb ^urerel) getrieben toorben, unb ift ettoo on einem Orte in Sinbia bie ^öQe, fo glaube tct), 9lom fte!)et brouf. yiun ift jut felbigen 3eit ein ßarbinol gettefen, 15 ber 1)at ein @t)en3eib genommen; ober ba mon§ ift innen toorben, bo {)at er fie muffen berlaffen unb öon fid^ tl^un; aber nid^t ein ^aifx t)ernoc^ I)at er fie toieber ju fic^ genommen. 2113 nun ber ßorbtnal geftorben toar, ba Ijattc ba§ Sßeib bitterlich getoeinet, unb gefaget: „„fie f)ätte einen frommen, el)rlid^en ^au^totrt^ gehabt, ber fid) an einem SCßeibe ^ätte loffen gnügen."* 2)0 'Ratten fid) bte S3ürger ju SRom fel)r brüber öertounbert unb gefrf)rien: „„D ©ancta 20 SHario!"" 2)enn Äeufd^tieit ift bei) biefen l^eiligen Seuten ein feltfom SBilbpret!" 3202. (Cord. 1541; Zell. 659) Crux» et persecutio lett eim btc gulben fünft. *]SIr. 1012 (Ror. Bos. q. 24* 45 b); *Nr. 1614 (Schlag. 374). — Walch NA. 794, 15; 1968. 3203a. (Cord 1542; Zell. 559) Cum^« ad se accepisset infantem^S 25 qui percacabat^^ eum, di[cebati^: 5ld§, Önfer ^[^tr ©[Ott mu§ got^* öiel groffer geftontf^^ leiben öon ben mcnfi^en bcn bater t)nb ntutter bon t)!^rcn linbern. 3203 b. (B. 1, 251) Cum Martinus Lutherus infantulum oscularetur et ab ipso macularetur, dixit: O, hjte tnu§ bnfet ^etrgott fo «tond^en guttcn 30 ftantf önb önfiot öon t)n§ leiben murmuraudo et blasphemando, öiel mcr ben eine muttet t)on einem ünbc. *Nr. 1615 (Schlag. 375). - Cord. B. 96b; Walch NA. 168, 58 oxtr.; 1968. 3204. (Cord. 1543; Zell. 560) In multis centum annis nullus papista, ') Bav.: maiorem,- dazu a. B.: alii: minorem. *) Farr. 486*': praedicando; Math. N.: — praedicatione sua. *) Bor.: — Ego . . . peragravit. *) Bor.: — enim. Mit enim wird das Folgende an die ersten Worte verknüpft. '') Bav., Bor.: — supra modum. ') Bor.: — Nam. ') Bav.: — iterum. *) Bei Schlag, sind es die Bömerinnen. ») Auri fabers Text siehe unter Nr. 1012. i<*) Auri fabers Text siehe tmser Nr. 1615. ") Der kleine MaHin, siehe Bd. 2 S. 152 Anm. 9. '*) Cord. B.: con- cacabat. '*) Wrampelmeyer : dixit; Cord. B.: dicebat. ") Cord. B.: — gor. ") Cord. B.: groffern ftanif. 220 ®« ©ammlung Don Äonrob 6orbotu§. ^x. 3205— 3210 b episcopus aut sacerdos curam egit pauperum, scholarmn, baptisrai, prae- dicationis^ etc.; odiiim enim verbi Dei veoerat super eos.^ *Nr. 1616 (Schlag. 376). — Walch NA. 1968. 3205. (Cord. 1544; Zell. 560) Erasnaus est piscibus mortfeiltb, ut apparet in oranibus dialogis suis. 6§ ift tjijm auä) eilt öngefunbe |pei|c 5 t)tnB fif(3§e. *Nr. 1618 (Schlag. 378). - Walch NA. 1968. 3206. (Cord. 1545; Zell. 560) Magnae inamillae sine lacte sunt ficus 2)iatt^.2i,i»illa, cui raaledixit Christus. *Nr. 1013 (Ror. Bos. q. 24 f, 45b); *Nr. 1619 (Schlag. 879). — Walch NA. 1968. lo SSO'?. (Cord. 1546; Zell. 560) Humana sacramenta sunt falsa, divina 1. ffior. 11, 5 autem vera sunt; peplum^ in capite mulieris est sacramentum humanuni. *Nr. 1621 (Schlag. 381). — Walch NA. 1968. 3208. (Cord. 1547; Zell. 560) 2)er Xeuffcl önb i^ fein fd§it etn§ in geiftlid^en hingen, sed in corporalibus me vexat, ubi potest, et morbis me is colaphisat variis. Walch NA. 1970. 3209. (Cord. 1548; Zell. 560) UxorLi DoctLoris SteffLani Wild* abeunti ^ commendabat, ut marito diceret, f[ein P[ater n[0ster lool er gern mit ^^m teilen, (Zell. 561) abtx ben glaulBen ntnft er Be^ @ott önb ^^nt feI6§ fud^en. 20 Decalogum tüurbe er ninter me^r juttjege bringen: 2^ tan ^^n anä) ni(i^t erlangen. *Nr. 1622 (Schlag. 382). — Walch NA. 1970. 3210 a. (Cord. 1549; Zell. 561) Ad M[agistrum Lucam pictorem^, virum salibus plenum, dixit: Saepe coutingit, ha^ h)ir ben pavLxn au§ bem or^ effen; 25 egerentes'' enim nucleos, ex quibus arbores pomiferae crescunt, et nos ex illis fructibus edentes edimus rusticis ex ano^ etc. 3210b. (B. 2, 131) In horto ambulans dixit ad M|agistrum Lucam: i)cr hanm ift au§ eint'' lern getnac^^fen, h)el(^en öielleid^t ein pouer im etc. SOßan i(^ bie ö^ffel effe, fo effe i^ einem ^auer auffem etc. 30 Walch NA. 1970. *) Text: praeditationis. *) Hier fehlt in der Cordatischen Sammlung die Parallele zu Nr. 1617 (Schlag. 377); Cordatus hat also bemerlct, daß er dieses Stück unter Nr. 3153 (Cord. 1480) selbst nachgeschrieben hat. ') Schlag.: fd^Iaier. *) Wild in Zwickau, siehe Nr. 1557. *) Teoet: abieunti. «) Meister Lukas Oranach. '') Es ist wohl zu lesen: egerunt; allerdings sind solche Partizipialkonstruktionen in den Tischreden nicht setten. ') Text: anu. •) Teoet: ein. 3lx. 3211a-3215 8. Sfuni 1532. 221 3211 a. (Cord. 1550; Zell. 561) ©in ^ t^orid^ter l^unbt hjutet nur 9 ia^e, önb dLux GLCorgius nunc 9 annos. SDßirb im mä)t halb ge^olffen, ^o tüirb er gar bnfinnig toerben. — Relegavit enim iterum^ novem cives propter sacranientum ex Lipsia.^ 5 3211b. (ß. 1,319) @in torid^ter :§unbt tüüttct 9 tage attein, dux Georgius novem aunos. 2ßirt§ ben nt(^t fd^ir ein enbe tnerben? — Quia multos cives suarum civitatum propter religionem relegavit. *Nr. 275 (VD. 121 b); *Nr. 1624 (Ror. Bos. q. 24», 111). - Walch NA. 1970. 3212. (Cord. 1551; Zell. 561) äßen* iä) feo Qnbedjtig toere^ gum betten 10 als $Peter äßeHerS i§unb gum effen, ego hodie vellem precibus impeti-are extremum dieni; toto eoira die nihil aliud cogitat quam patellam elingere. *Nr. 1625 (Ror. Bos. q. 24«, 111). - Cord. B. 64b; Walch NA. 527,31; 1970. 3213. (Cord. 1552; Zell. 562) Si Deus nihil gratis daret, efficeretur dives, et nos dona * eius pluris aestimaremus ; vitam, caput, manus, pedes etc. 15 carissime posset vendere. Neque est, ut quis dicat: Quid, si homines pecu- niam non haberent? Omnes enim pecuniae sat habituri essent pro istis emendis. Nunc autem omnem pecuniam possidet avaritia. Neque aufert Deus pecuniam hominibus; dicit enim intra se: 2öen id^ in§ eloen'' neme, ^0 gebe iä) t)!^n§ bod§ toiber ömbfonft, ben fie muffen jo gnug t)Qben bon mir. 20 *Nr. 1626 (Ror. Bos. q. 24«, 111). — Zwick. 80; Walch NA. 1970. 3214. (Cord. 1553; Zell. 562) Nunquam^ frumenta tarn bono pretio eraentur ut hactenus; peccata enim nostra poeuam merentnr, ünb ber toud^er ift 5U grofe iuorben. *Nr. 1628 (Ror. Bos. q. 24«, 111^). — Cord. B. 96b; Walch NA. 229, 108; 1970. 25 3216. (Cord. 1554; Zell. 562) Profluvius ventris puerorum, ^'^r blättern, multae febres praeludia sunt pestium, etiam fames, quam et bella sequuntur. Walch NA. 1970. ») Unser fHück ist in Nr. 275 auf den 8. Juni 1532 datiert. ») Das iterum ist falsch; siehe Anm. 3. ') ex Lipsia ist falsch; es muß heißen: ex Dfd^a^. Siehe Bd. 1 S. 116 Anm. 14. Die erste Austreibung der Lutherischen aus Leipzig fällt erst in den Herbst des Jahres 1532. Krokei; Beiträge 42 f. *) Aurifabers Teost siefie unter Nr. 1625. '•) Cord. B. fährt fort: toie aGßoUi)erä t)unb ju ett«n i>eö morgentö, tum hodie impetrarem extremum diem; Cord. B schließt hier. *) Zwick fährt fort: sua maiori aestimatione susciperemus, ut sunt vita, corpus, caput, memoria, manus, pedes, lac mulierum. Quid autem, si qui non habuerint pecuniam? RLCspondit: ©ie muffen alle genung t)aben ad illa emenda tantura, non ad avaritiam. Sed Deus cogitat: äöcnn td^ jd^on fllle* gelt neme, \o mnft id^ä in boc^ toieber geben, bmb fonft usw. ">) ehjen = d>en. *) Auri- fabers Text siehe unter Nr. 1628. 222 ®if ©oittmlung Don flonrob 6otbotu8. 9lr. 3216—3220 3216. (Cord. 1555; Zell. 562) Episcopum Maguutinum timeo d[ncem GLeorgium et marchLionern invitasse, ut (Zell. 563) paciscatur cum eis, ut in coraitiis RatisponeDsibus^ pacem impediant. Quod si effecerint, Deum rogabo, ut landgrauius irruat in ipsorum regioues, etiamsi sciam d[ucem GLeorgium infelicem bellatorem esse, item ipsum marchionem. s *Nr, 1629 (Ror. Bos. q. 24«, 111^). — Walch NA. 1970. 3217. (Cord. 1556; Zell. 563) Cum^ bombardis et magno gaudio Veneti vellent tempore famis 24 galleas onustas frumento a Turca missas excipere, ideo omnes perierunt in mari, ut Dens eis ostenderet, ba§ er h3tl, ba§ man in feine l^enbe je^e. w *Nr. 1632 (Ror. Bos. q. 24% 11 It). — Walch NA. 1632, 28 med.; 1970. 3218. (Cord. 1557; Zell. 563) ^u ^Jlond^en^ eductus est für ad suspen- dium. Is praeteriens pistorem impetravit, ut similaginem ei* daret, quia dicebat se esurire; accepta illa rogavit pistorem, bQ§ ntan§ ^!^nt befd^nit^, quia audivisset, e§ t)6er!om^ einer ben ftein'' bon ber rinben. Et dixit^ ad is eum iictor: S)en ftein h)il iä) bir palb Vertreiben. ^ Cord. B. 96b (Cl. F. 254); Walch NA. 1970. 3219. (Cord. 1588; Zell. 564) iboni viri ^" entis *Nr. 321 (VD. 133); *Nr. 1633 (Ror. Bos. q. 24», 111b). _ Walch NA. 1970. est, sed mortuo Carolo nihil erit. so 3220. (Cord. 1559; Zell. 564) Antequam^^ homo priraum verbum^* i.3Wo|ci,idiscit^^ in Mose: In principio^* Deus creavit^^ etc.^^, ^o ift er tob, bnb^' ob er etoen^^ 1000 [at lebt^^ er tt)irb§2o fanm auslernen. 3lber^^ hk^t^ 25 creatoris ^at man ^0^2 ^o(^ öergeffen, ba§ @ot aud^ feinen S^on muft fenben in bte toelt, ba§ er fte toolt^^ erinnern be§ Sßater§ etc.^* *Nr. 1634 (Ror. Bos. q. 24», Ulb). — Cord. B 97; Khum. 260b; Clm. 939, Qb; Wem. 37b; B. 3, 56; Walch NA. 140, 2; 1970. ') Siehe Nr. 7295 und Nr. 1367. *) Eine scheinbare Parallele ist Nr. 3145. ») Card. B.: SWünd^en. *) Cord. B.: sibi. ») Card. B.: befd^nc^te. «) Card. B.: öberfome. ') Cm-d. B. : + bauon, net)mli(i). ') Card. B. : dicebat. ») Cord. B. : -\- (perge modo). 1°) Die Parallelen haben: veri. ") Aurifahers Text siehe unter Nr. 1634. >*) Cord. B.: + Dei. '') Cord. B., Khum., Clm., Wern.: discat. '*) Khum., Clm., Wern., B.: — In principio. '*) Cord. B.: -\- coelum; Khum., Clm., Wem., ß.: -\- coelum et terram. '•) Khum., B.: — etc. ''') Cord. B.: — önb; Khum., Clm., Wein., B.: et si 1000 annos viveret, fo lotrbtä feiner ouslerncn usw. ") Cord. B.: ettoo. '») Cord. B.: lebte. ") Cord. B.: \o toixb er§. *') Cord. B.: — Slber. ") Cord. B.: au. ") Cord. B.: folte. ^4) Cord. B.: — etc.; Khum., Clm., Wem., B.: bn§ er bie toett erinnert ^F'F«'«.; erinnerte^ hti l&aiexn (Khum.: Söoterfii) bnb ben anzeigt. 9lr. 3221— 3222 b 9. Sfuni 1532. 223 3221. (Cord. 1560; Zell. 564) Sinus non potest proprie et gramraatice reddi: In sinu Abrahae; recnbuit in sinn lohannes, an ber Bruft, qui faitg"g 'jg-gj' raagnus affectus in^ adulto. *Nr. 1635 (Ror. Bos. q. 249, ii2). — Walch NA. 1970. 5 3222 a. (Cord. 1561; Zell. 564) In^ siccitate sublatis oculis in coelum sie oravit: Domine Dens, tu dixisti per os David, pueri tui: Prope est wus.iaf. Do[minus invoLcantibus eum in veriLtate; volunt[atem ti[raentium se faciet etc. et salvos faciet eos. äßte ben, ba§ bu nid§t toilt regen geben, toetl hJtr §o lang fc^re^en önb Bitten? (Zell. 565) ^Ru, n^ilftu fein regen, ^o toirftu eth)a§ 10 Beffer§ geBen, tranquillam vitam et pacem. Sed quid dicent impii ad haec verba: Quidquid petieritis Patrera in nomine meo? ^ä) lt)ei§, ha§ tüir t)on So^. le, 24 ^cr|en au bir fc^reien önb feuff^en etc. — Et eadem nocte venit pluvia. 3222b. (Math. L. (20)) Oratio DLOctoris M[artini tempore sicci- tatis. Cum nulla pluvia de coelo longo tempore cecidisset, ut^ omnia in 15 terris * essent exhausta et desperata, DLOctor M[artinus ^ in horto deambulans sie oravit^: Domine Dens'', tu dixisti per os Dauid, pueri tui: Prope est^f. ws.iaf. Dominus omnibus invocantibus eum in veritate; (Math. L. (21)) voluntatera timentium se faciet Dominus et deprecationem ^ exaudiet et salvos faciet eos.» SBte ben^", ha^ bu^^ nit teilt regen geben, toeil teir fo long f(3§reien 20 bnb Bitten? S^lun, gtBftn !einen regen, fo teirftu jl^e^^ etnia§ Beffer§ geBen, scilicet^' tranquillam^* vitam et pacem. ^ü tüolon, tüix^^ Bitten |o fe^r önb l^oBen^^ offt geBeten ^''; ti^uftu e§ nit, lieBerSSatter ^^ tunc dicent impii Christum mentiri, qui^» dicit: Amen, dico vobis, quidquid petieritis Patrem in nomine 3o^. le, 24 meo'^'' etc.'^^ Ita te et Filium tuum mendacera^^ arguent. ^ä) toet§^^, bo§ tütr 25 öon ]^er|en ^n bir fd^reien Dnb fe^nli(3§en feuffjen; cur ideo^* non exaudis?^^ Et postea eadem nocte ^^ venit saluberrima pluvia. Hoc factum est 9. die luuii anno 82.^' Ita saepissime vidi ^^ D^octorem M[artinum deambu- *) Text: — in; ergänzt nach Nr. 1635. *) Aurifabers Text siehe unter Nr. 1636; Cord. B. geht nicht mit Cord., sondern mit Math. L. zusammen. *) Co^'d. B., Bav., Chn.: et. *) Cord., Bav., Clm.: terra. *) Cord. B., Clm., Bav.: -\- L[utherus. *) B. beginnt im Anschluß an unsre Nr. 3163 : Et iterum sublatis oculis in coelum sie " oravit. ') B.: -\- Pater. ') Bav., Chn.: -j- eorum. ") JB.; — et deprecationem . . . eos; + ita ut in tempore famis saturentur etc. ^"J B.: — ben. ^*) Cord. B., Farr., Bav.: -\- önS. '*) Cord. B., Bav., Clm.: — j^e '*) Cord. B.: videlicet; B.: — scilicet. '*) Cord. B.: tranquillitatem. •») Cord. B., Bav., Clm.: nun hjollen Xoxx; B.: iüoQen toir. ") Bav., Clm.: t)obeng; B.: -\- nun. '') Cord. B., Bav., Clm.: önb l)aben8 offt getrau. ") Cord. B., Bav., Clm.: — lieber Satter. '») B.: cum. '") Cord. B., B.: — in nomine meo; B.: -{- meum. '*) Bav., Clm.: — etc.; -f- dabo vobis. ") Cord. B., B. : mendacii. ") Cord. B., Bav., Clm. -. 35n ioetft. ") Cord. B., Bav., Clm.: igitur. **) B. fährt fort: Eadem nocte optima et fertilissima pluvia venit, quod factum est anno 32. 9. lunii etc. B. schließt hier. *•) Bav., Clm.: -f anno 1532. die 9. lunii. »^) Cord. B., Bav., Clm.: — Hoc . . . 32. ") Wer? Lauterbach hat diesen Zusatz nickt. War es vielleicht Weller? 224 2)ic ©ommlung öon Äonrab ©orbatuS. 3lx. 3223 a— 3224 b lando et stando et miris ^ gestibus solum ^ loqui et orare levatis manibus et ocuHs^ in coelum. Saepius etiam* convivas in mensa reliquit et solus ad dimidiam horam in fenestra oravit.^ *Nr. 1636 (Schlag. 384). - Cord. B. 37»» (Cl. F. 100); Farr. 298; Rhed. 160; Clm. 937, 165; Bav. 1, 915; B. 1, 65; Walch NA. 517, 11 extr.; 1970. 5 3223 a. (Cord. 1562; Zell. 565) AvicuHs« nidificantibus in horto suo'' et semper fugientibus, cum praeteriremus, dixit: %ä), hü lie6c§ öogelein, fleug m(5^t! ^ä) gunne bir§ i)on l^er^en tool^, toen bu§ mir*^ gleuBcn mod^teft.^*' Ita enim^^ nos credamus Deo, quod ex animo nobis bene ^^ velit. @r toil ön§ \a nt(^t tobf dalagen, ber feinen ©^on fut mid^ gegeben ^att.^* »<> 3223 b. (B. 1,3) Recitans^* exemplura Martinus Lutherus: Nocte prae- terita duae aviculae advolabant in horto illius nidificantes, saepius territae a praetereuntibus; dixit Lutherus: %^, bu lieBeft»^^ Üoglein, fCeug ntd^t! ^ä) gan bit§ öon l^er^en töol, tnonn bu mir§ gleuben moc^teft. Sic nos non confidimus, credimus Deo, qui omnino nobis bene vult. Q^x h)il ön§ ja uid^t is |u tobe fd^lagen, ber feinen 6on t»or t)n§ gegeben l^att. *Nr. 1687 (Schlag. 885). — Cord. B. 97; Walch NA. 85, 25; 1972. FB. 1, 102 (2, 25) ®otte§ ®üte, toenn man i^m fönnte üertrouen. (A. 33; St. 39 b; S. 38i>) ®egcn bem ^Ibenb !amen atoei Söogelin, bie in§ S)octot8 ©orten ein 9icft mad^ten, gePogcn, toaren ahn oft öon benen, \o furüber gingen, gejdjeud^t. 2)a ]pxaä) ber 20 S)octor: „3ld^, bu liebeg Sßogelin, fleut)e nti^t! id^ gönne birä Don ^erjen h)ol, toenn bu niir§ nur glauben fönnteft. 5llfo bertrauen unb glauben toir unferm ^errn ®ott auc^ nic^t, ber un§ bod) oHc^ ®ute§ gönnet unb erjetget; er totH un§ ja nid^t tobt j(^lagen , ber feinen ©o^n für un8 gegeben ^ot." 3224 a. (Cord. 1563; Zell. 565) Premente ^^ puero canern et id tolerante ^' 25 i.3Kofei,28dixit: Hoc fit secundum voluntatera Dei, qui iussit, ut pisces et bestiae oboedirent homini.^^ 3224b. (Khum. SIS'') Infans premebat*^ canem et tenebat'*' eum; i.aKofe 1,28 dixit Doctor^^: Hoc fit secundum verbum Dei: Dominamini piscibus etc. 5llfo leibet ber ^unbt tjom^^ {inbt. 30 *Nr. 1638 (Schlag. 386). — Cord. B. 97; Clm. 939, 49b; Wem. 104; Walch NA. 180,92; 1972. >) Farr., Bav., Cord. B.: + modis et. «) Cord. B.: secum. ') Cord. B.: — et oculis. *) Text: enim; die Parallelen richtig. ') Cord. B.: -f etc. *) Schlag, datiert auch dies Stück auf den 9. Juni J5S2. '') Cord. B.: Liitheri. *) Cord. B.: tnb. *) Cord. B.: toen bu c8 nur. '") Cord. B.: fönnteft. i') Coi-d. B.: — enim. •-) bene übergeschr.; Cord. B. hat es im Text. 1*) Cord. B.: qui Filium suum pro nobis dedit. ^*) B. hat diesen Text im Anschluß an unsre Nr. 905. Die eigentümliche Fassung, daß Luther von den Vögelchen nur erzählt, ist B. eigentümlich; im übrigen hat FB. denselben Text wie B. vor sich gehabt. **) D. i. : liebfte§. ' ") Aurifabers Text siehe unter Nr. 1638; Schlag, datiert unser Stück auf den 11. .Juni 1632. ") seil, cane; Cord. B.: tollerantem . '«) Cord. B.: hominibus. »*) Clm., Wern.: tenebat. ") Clm., Wem.: premebat. *') Clm.: — dixit Doctor. 2*) Clm., Wem.: Don bem. 9lr. 3225— 3226 b 9. Sunt WS 12. Sfult 1582. 225 3225. (Cord. 1564; Zell. 565) S<ä^i l^olt, toen 5!Jlofc§ bic äeid^en in 5legtpLten ein 2^ (Zell. 566) ober 3 \ax ^ctt' gebrau(^t, man ^ett i)l§r getuonet toie bcr fonnen* etc.; tam ingratus est mundus. *Nr. 1689 (Schlag. 387). — Khum. SlSb; Clm. 989, 49»'; Wem. 104; Walch NA. 5 358,2 med.; 1972. 3226a. (Cord. 1565; Zell. 566) Abrahamo^ ditiores fuerunt inimici sui, quam^ videtur in obturatione '^ fontium, et Isaac omnium miserrimus*'^°^*^j|'** fuit; siciit eins patri, etiam ei obiciebatur advenam se esse. 2)a§ ift ein glLQuBe getoeft! SSnb micä^ hjunbctt, inte fic e§ l^aben mögen f offen. §aben 10 öiel fci^aldfeit muffen leiben. Et ego credo illos homines non demeruisse peccato suo adversus Deuin, sed adversus Abraham, Isaac, lacob, hü^ et fic ^inou§ bem lanb geftoffen, öerjagen önb ethjurgen l^att laffcn. 3226b. (Khum. 261) Patriarchae pauperes. Lazarus ^ mea sententia ditior fuit Abrahamo*, qui tot fodit^*' fontes, et omnes impleverunt et aufere-^*^°['j|'** 15 bant^^ et dixerunt: Si non vis facere, tuuc abi, nam es advena et peregrinus. Sic Isaac fuit miserriraus omnium hominum. 2)0 ^'^ ift ein fol(^er gloube 9etoefen^^ ba§ iä) miä) tounber, toic (Khum. 26 P) fie e§ §oben t^unnen^* foffen; l^oben t)iP^ fd§al!oit leiben" muffen. Credo, quod illi homines ^'^ fi(ä^ nid^t on @ot, fonbern an 3lbro!^om, 3faöt:^^ ^acob betfunbigt 20 l^oBen, hau fie @ott öon^® i^rem lonbt ^eroufe^'^ geftoffen, öerjogt bnb crtourget f)at. =^Nr. 1015 (Ror. Bos. q. 24* 45i>); *Nr. 1640 (Schlag. 388). — Clm. 939, 10; Wern. 38; Zwick. 84; Walch NA. 1422, 7; 1972. FB. 4, 415 (60, 7) Slbta^om, S^foac unb ^acob finb atme, ge^ilogte ßeute 25 getoefen. (A. 537; St. 295 b; S. 272b) ,^3^ :f,aitc, ha% Sa^'^ü^ ift «id^«r flChJeft, bctin 9lbta!)am, ber fo Diel 93runnen grub, bic it)m hod) bie einloo'^nei; be§ Sonbe§ oHe aufüHeten unb naljmen, fogten: „„2ßi0t bu nid^t, fo jcuc^ immer t)in, benn hu bift ein gfrcmbling, toer toeife, too bu "^erförnrnft, unb toer bu bifl?"" 9llfo ift ^](iac ein elenber 3Jlenfc^ getoefen; nod^ ift bo ein fold^er ÖJIaub getoefen, ha% id) mid^ tounbcre, toie fie eB ^oben mügen ertragen unb 30 foffen. ©ie t)oben biel ©djalft)eit muffen leiben. Unb id^ glaube, ha^ fid^ bie ©intool^ner nid^t an ÖJott, fonbern an 3lbra^am, Sifaac unb ^acdb berfünbiget l^aben, ba^ fie (Sott au8 it)tem Sanb l)inauS geftofeen, berjagt unb ertoürget "^at." ») Attrifabers Text siehe unter Nr. 1639. *) Khum., Clm., Wern.: bie jeid^en, bie er in 2legi:pten f^ct, 2 usw. ') Khum., Clm., Wern. : — !^ett. *) Khum., Clm., Wem.: -{- monben. *) Einen zweiten Text Aurifabers siehe unter Nr. 1640. •) quam woM verlesen für quod. ^) Wrampelmeyer im Text und in der Anmerkung: Obduratio. *) Zwick.: Zacheus; Zwick, kürzt sehr. •) Clm. korrigiert in den Text: -j- Isaac etc. '») Clm.: foderunt. ") Clm.: — et auferebant. ") Wern.: ®o8; Zwick.: 3loäi ift ba. **) Wem.: — getoefen. '*) Clm., Wem., Zwick.: mugen. **) Clm. korrigiert: bietoeil fie ^aben fo biel. '•) Wem.: gleuben. ") Clm. a. B.: qui fuerunt persecutores patriarcharum. ") Clm., Wern.: -f t)nb. ^•) Zwick.: ou8; Clm. korrigiert: ani. ") Clm., Wem.: l)inouS; Zwidc. schließt: lonb bot{lo§en ^ot. fiut^etS SQßcrle. 2:if^reben 3 15 226 2)ie ©amntlung bon Äonrob ßorbotuS. <>) Cord. B.: indutis. >>) Cord. B.: — etc. Luther denkt an die Sitte der Laien, sich in der Mönchskutte begraben zu lassen. '») Ehed.: + Christi. '») Math. N.: — cum. »*) Aurifabers Text siehe unter Nr. 1289. 3lx. 3229b -3231 9. at«nt t>t§ 12. ^uli 1532. 227 iä) mein feel, ba öot teil td§ oud^ ftetben. Hoc nihil efSficit. Qui enim awotMe, i6 credit, salvatur etc. ^^ t>txia% mtd^ auff !ein§ anbctn fllouben, sed super verbum. Huius rei exemplum: Si darem tibi fl[oreno8 100 et ponerem eos sub raeusam, tu autem crederes plumbum esse aut stannum, ^o fet)Iet§ Ott 5 bir, nid§t an mir, tüie e§ bennod^ gelt ift önb gut golb, hjcn hu e§ fd^on nici^t bofur ^elteft. Sic Deus non mentitur, toen er ba§ etüig leben ^ufagt; man fel^e nur, ba§ man§ glcuBe önb für toar ^alte. 3229 b. (B. 1, 37). Verbi firmitas et certitudo manet, etiamsi non cre- datur, quod aliquis verum sacramentum altaris habet, item verum baptis- 10 mum, item quod ego verum verbum Dei praedieo. 3)arfur fe^C xä) meine feie, tüiel aud§ barfur fterBen. Si credis sine dubio, salvaberis; sin minus, wotMe.ie damnaberis. ^ä)^ öerlaffe mid^ auff leinen^ anbern glauben, sed super verbum Dei. Exemplum : Si tibi darem centum florenos et sub nieusa tibi absconderem, tu vero diceres et crederes^ esse plumbum vel stannum, quid 16 ad me*, qui aurum tibi obtuli? @§ feiet an bir, quod non credis; e§ ift bennod§ golt, ob^ bu e§ nid^t barfur l^eltft. Sic Deus^ non mentitur ''j cum vitam aeternam promittit; curemus modo, ut fide nobis applicemus. Nam^ incredulitas nostra promissionem Dei non evacuat, sed paupertas veri- tatis comes. 20 *Nr. 1645 (Schlag. 393). - Zwick. 80; Walch NA. 46, 54 extr.; 1972. 3230a. (Cord. 1569; Zell. 567) Ego» excommunicavi Htans MLetzsch^« propter scortationem suam et nolo eum participare nostris sacramentis. Nee participavit illis, (Zell. 568) finb" id^§ t)!^m l^abe laffen öcrbictcn; fol aud^ ntd^t bagu tomen, nisi poeniteat. 35 32301). (B. 1, 26) Ideo^'^ H[an8 Metzsch praefectus propter scortationem excomraunicatus est, nee volo, ut in nostris ecclesiis sacramentis participet; qui repudiatus est nee recipiendus, nisi poeniteat. *Nr. 1646 (Schlag. 394). - Walch NA. 611, 1 med.; 1972. 3231. (Cord. 1570; Zell. 568) Omnes i« volunt ornare fallacias suas 30 praetextu euangelii. Nam ex Augusta** scriptum est sacramentarios illic *) Zwick, setzt erst hier ein. *) Zwick.: feineS. ') Zwick.: aureos et ponerem tibi 8ub mensam, et tu non crederes ac diceres. ♦) Zwick, fährt fort: Ego dedi aurum. @3 felbc «sw. '') Zwick.: 'mxt'mtii. *) Zwick.: Dornrnns. '') Zwick, schließt: aOßenn et)r bo§ ctoige leben jto foget, benn leugt er ia\i% 9Kan fel)e nul)r ju, bo§ man e§ gtoube önb für toar t)albe. *) Oh der Schlußsatz zu dem Vcn-hergehenden gehört, ist zweifelhaft. ») Aurifabers Text siehe unter Nr. 807. ^") Zur Sache siehe Bd. 2 S. 162 Anm. 11. ") finb == fint, fett. '0 -S- schließt seinen Text mit Ideo an unsre Nr. 3281 (Cord. 1630) cm. '*) Aurifabers Text siehe unter Nr. 1680. '*) Wrampelmeyer verweist atif Secken- dorf 3, § 27, add. b. und setzt unser Stück in den Herbst 1533; aber der Streit mit den Augsbiirgern, der 1533 ausbrach, hatte sich schon seit zwei Jahren vorbereitet. KöstUn 2, 317. 15* 228 2)« ©antmluttg bon Äonxab 6orbatu8. 5lr. 3232 a— 3232 c praedicatores tonare et fulminare adversus euangelicos: Se cum Philippo et Luthero sentire; reliquos ignorare, quid in sua doctrina reprehendant. 211^0 toetl fic in ©ott§ namen tit(i)t önjer freunb fein tootten, ^o fein fie e§ in aUer Sleuffel nantS toie 3^uba§ ßl^riftuS^ freunb toar im garten. *Nr. 1680 (Schlag. 406). — Cord. B. 97 b; Walch NA. 1054, 73; 1972. 5 323*2 a. (Cord. 1571; Zell. 568) Haec^ vocabula lustus et lustitia in papatu fulmen mihi erant in conscientia et ad solum auditum terrebant me, sed cum semel in hac turri* (in qua secretus locus erat monachorum) spe- SRöm. i! 17 cularer de istis vocabulis: lustus ex fide vivit, et: lustitia Dei etc., obiter {Rom. 3,21 veniebat in mentem: Si vivere deberaus iusti ^ fide per^ iustitiam et illa lo iustitia Dei est ad salutem omni credenti, ergo ex fide est iustitia et ex iustitia vita. Et erigebatur mihi conscientia mea et animus mens, (Zell. 569) et certus reddebar iustitiam Dei esse, quae nos iustificaret et salvaret. Ac statim fiebant mihi haec verba dulcia et iucunda verba. S)ie^e tunft t^ait mir ber ^eilige ©eift ouff biefem tl^urm geben. 15 32321). (Khum. 260^) lustus, lustitia. Haec vocabula lustus et lustitia (Khum. 261) Dei erant mihi fulmen in conscientia. Mox reddebar pavidus auditor: lustus, ergo punit. Sed cum serael in hac'' turri specu- 9Wm*. 1! 17 labar de istis vocabulis: lustus ex fide vivit ^, iustitia Dei, mox cogitaverara ^ : SRöm. 3, 21 Si vivere debemus iusti ex fide et iustitia Dei debet esse ad salutem omni 20 credenti, mox erigebatur mihi animus : Ergo iustitia Dei est, quae nos iusti- ficat et salvat. Et facta sunt mihi haec verha iucundiora. 3)tfe fl^unft ^at mir ber §cilig ®eift auff bifer clooca auff bem tl^orm gegeben.^" 3232 c. (B. 1, 52) Nam^^ haec verba: lustus et lustitia Dei erant mihi fulmen in conscientia, quibus auditis expavescebam : Si Dens est iustus, ergo as puniet. Sed Dei gratia cum semel in hac turri et hypocausto specularer de g^^JJ; ^'jj istis vocabulis: lustus ex fide vivit, et: lustitia Dei, mox cogitabam: Si 9iöm. 3,21 vivere debemus iusti ex fide et iustitia Dei debet esse ad salutem omni credenti, non erit meritum nostrum, sed misericordia Dei. Ita erigebatur animus mens. Nam iustitia Dei est, qua nos iustificamur et salvamur per 30 Christum. Et illa verba facta sunt mihi iucundiora. S)ie fd^riefft ]§at mir ber §eilige ©eift in biefem t^urn^'* offenbaret. *Nr. 1681 (Schlag. 407). — Clm. 939, 10; Wem. 38; Walch NA. 462, 28; 1972. *) Cord. JB.; ntjamcn. *) ü») Text: ad; vgl Wrampelmeyer S. 511. ") Wrampehneyer : eum. ") omues übergeschr. ") Hier setzt Cord. B. ein. '*) Aurifabers Teocte siehe unter Bd. 2 S. 180 Anm. 1 und Nr. 1684. ") Nach filios gestr.: Dei. >') Cord. B.: — ^^n. ") Text: Abrahae. ") Cord. B.: et ille contra dicit. •») Cord.B.: — tu etc. »•) Cord.B.: summum. »>) Cord.B.: gtofjen lo^n. 230 ' ®^^ ©ommlung üon Äontob 6otbatu§. 9lr. 3235 b— 3237b 3335 b. (B. 1, 451) Omnes ludaei gloriantur se esse filios Abrahae, h)ct(^C§ il^nen ein tiotitX rul^tn Qetocft, sicut et dives epulo in Inferno sepultus auf.i6,24f. dicit: Pater Abraham, econtra appellatur: Fili mi. 5l6er bnfer ^etrgott tan biefe ttnber fein jc^eiben; eis dat praeraia in terris, illis reservat futuram vitam. Sed ludaei gloriati sunt de Abraham non propter ipsum, sed propter 5 suam ipsorum gloriam, tüie t^unber bie |)f offen ßl^riftum rühmen, ba§ fie groffc lol^n^ em^fangcn.^ *Nr. 1684 (Schlag. 410). — Cord. B. 831»; Zwick. 80b; Walch NA. 1572, 1; 1972. 3236. (Cord. 1576; Zell. 571) Forstemio ^ in praedicatorera electo* inter- rogante, quid ei praedicandum esset; lectionem enim psalmorum sibi ignotam lo esse^, huic respondit: Vos estis Graecus et Haebreus et theologus. Ideo potestis de uno verbo Haebraico contionem facere, modo observetis statum. 5i5f.8i,i5 Velut in ps[almo 32.: In te, DoLmine, speravi, de vero cultu Dei dicite, de spe et fide, contra doctrinas operum. übi in psal[mo videritis principale verbum: sperare, fidere, credere, invocare, orare, lamentari etc., ex illis is praecipuis verbis Status est sumendus. Licet enim psalmi sint varii, tarnen ex illis verbis iudicandi et praedicandi sunt pariter et intelligendi.^ *Nr. 1685 (Schlag. 411). — Walch NA. 1972. 3237 a. (Cord. 1577; Zell. 572) Ego si dialectica'^ scribere deberem, excommunicaturus essem omnia vocabula illa: Syllogismus, enthymema^, 20 propositio, exemplum, quia sunt aliena et Graeca, non intellecta. Propositio, id est, Status, bie fad^e; Syllogismus ein afinemen, tote man fprid^t: S)a§ !unb ^^r Be^ tn^ tüol abnemen, ntd§t ein öerfcä^tendte tebe, tok etlid^e toet§ ftnb. (Cord. 1578) Dialectica simpliciter loquitur, velut sie dicam: @i6 ntir 25 3U ttintfen; rhetorica ornat: @tb mit be§ lieBlid^en fafft im Mer, ber fein tranffe^ fte^t, bie leute frolid^ mad§t etc^" 3237 b. (B. 2, 138) Nostra saecula sunt felicia, sed contemnuntur dona.^^ Ego^^ si dialecticam conscribere^^ deberem^*, omnia vocabula: Propositio, Syllogismus, enthymema, exemplum reicerera^^, quia sunt aliena et Graeca, 30 ') Es ist wohl zu lesen: groffe liifin. *) Zwick, kürzt und steht unsrer Nr. 1684 atn nächsten. *) B. siehe unter Nr. 1685. *) Wrampelmeyer bezieht diese Worte falsch auf Forsters Berufung nach Augsburg 1535. Foi'ster hatte im Sommer 1532 in Witten- berg die Stellung eines Predigers an der Schloßkirche übernommen. Siehe av^h Bd. 2 S. 181 Anm. 2. ^) Walch NA. meint, das sei falsch, da Förster ja ein hervorragender Hebraist gewesen sei; es sei vielleicht zu lesen: solam lectionem enim psalmorum sibi notam esse. *) Wrampelmeyer: invocandi. '') Fs ist wohl zu lesen: dialecticam. «) Text: entimema. ») txavä = schäumend? Grimm 5, 2088 ff. *") Wrampelmeyer: — etc. ") Ob der erste Satz zu dem Folgenden gehört, ist zweifelhaft. '*) Hier setzt Ztoick. ein. '*) Zwick.: scribere. ^*) Zwick, fährt fort: vocabula illius excom- municarera, ut sunt propositio usw. ^*) Zwick.: — reicerem. 3lx. 3238-3240 a 9. ^mi biS 12. 3uli 1532. 231 (]uae non intelliguutur.i Propositio, id est, Status, Me fod^e; Syllogismus ein aBnemung, it)ie tnan fprid^t: f)Q§ !ont i^t 6e^ eud§ tnol oBnenten, nic^t ein öerfd^rentfte rebe. Dialectica^ ift ein l^ol^e fünft; simpliciter loquitur, ut si dicain: ©ieb mir |U^ trinden. Rhetorica ornat*: ©tcB mir be§ lieB= 5 lid^en fafft§^ im !etter, ba§ feine fnauf^en^ ftel^et önb bie leutte frolic^ mai^t.'' *Nr. 1698 (Schlag. 420). — Khum. 318b; Clm. 939, 49^; Wern. 104; Zwick. 51 b; Walch NA. 1531, 12 und 13; 1972. FB. 4, 555 (67,12) S3on hex ©ialecttca. (A. 575; St. 461b; S. 421^) „gngenn tc^," ^pxaä) 2). ÜK. S., „übet bie ®ialecticam follt fd^retben, unb aße Söort beutfd^ geben, fo tooUt 10 iäi biefe 2öort, Propositio, Syllogismus, Enthymema, Exemplum, toegt^un unb toegtoetfen, benn fein beutfc^er ^lann öerftet)et fie, ttjeil fie frembe unb gricd)ifd) [inb. Propositio, id est, Status, ift bie ©ac^e, botion mon teben unb ^onbeln tottt; Syllogismus, ein ?lbnel)men|*toie man fpricf)t: S)o^ lönnet üjx be^ euc^ felbft ttjol abnehmen; nic^t eine bcrfc^ränfte iRebe. Enthymema, ein furj S^benfen; Exemplum, ein (Stempel. " 15 FB. 4, 555 (67, 13) SöaB S)iaIectico fei). (A. 575; St. 462; S. 421 b) „3)talectica ift eine t)o'^c Äunft, tebet einfältig, fc!^led)t unb geregt; aU toenn ic^ foge: ®ib mir au trinfen. ai^etorica aber f^müdft^, unb fprid^t : @ib mir be§ lieblici^en ©af tö im ÄeHer, baö fein f roufe * ftef)et unb bie Scute frö^Iic^ mad^t." 3338. (Cord. 1579; Zell. 672) Rustici sunt prae opibus superbi et 20 tarnen rüdes. Quod probatur ab illo, qui cum facile non posset museam abigere insidentem cocleari ' et semper redeuntem ^^, museam una cum cibo voravit. Et quidam alius in Mansfeld, cum aviculam cicuratam, ein rott= Mgin, semper amoveret a disco^^, tandem illam vora- (Zell, 573) vit totam, et cum in collo adhuc vocem ederet, dixit: 3toi; Wem. 90; B. 2, 217; Walch NA. 1411, 6 in.; 1972. i6 3243. (Cord. 1584; Zell. 574) Si adhuc triennio viverem, sat laborum haberem in corrigendis bibliis, transferendis Apocryphis^^ et compositione postillarum aestivalium.^^ Walch NA. 1974. 3244. (Cord. 1585; Zell. 574) Papa^* uon est contentus, quod sit ao malus et nos mali, sed etiam vult, ut mali maneamus. ») Siehe S. 231 Anm. 18. *) Vgl. Luthers Brief vom 2. November 1532, de Wette 4, 411 ; Enders 9, 235. Doch kann Käthe ja schon früher unter der Schwanger- schaft gelitten haben. Nach den Parallelen bei Schlag, fällt Luthers Wort wohl noch in den Juni 1532, vgl. Nr. 3264 (Cord. 1607): 12. Juli 1532. *) Cord. B.: önb toetbe. *) Cord. B.: in. *) Cord. B.: ftud. ') Aurifabers Text siehe tmter Nr. 475. Luthers Annotationes in Ecclesiasten erschienen 1532 im Dru^k, nach unserer Stelle im Sommer. ■') Textverderbnis. Khum. und B. haben: fodfen; aber was soll das heißen: auf oder in Socken reiten? Die Erklärung in Bd. 1 S. 630 zu S. 207, 15 kann nicht befriedigen. Luther denkt wohl an seine eigene Flucht aus Augsburg 1518, zu Pferd, ohne Hosen und ohne Sporen, siehe unsre Nr. 1203 (Kawerau). ^) B. beginnt: Ecclesiaste a ÜLOctore praelecto edito dicebat. *) Wem.: ad. '*') Clm., Wern.: — eS teitet . . . [öden,- diese Parallelen lassen die ihnen unverständlichen Worte aus. ^^) Wem., B.: -\- no(^. '*) Text: Apocrifis; Wrampelm^er: Apocrisis. Luther hatte 1532 angefangen, die Apokryphen zu übersetzen. Köstlin 2, 292 f. ") Luther hatte 1532 seine Haus- predigten begonnen. Unsre Rede fällt in den Juni oder Juli des Jahres; also war der Sommerteil noch in compositione. Vgl. auch Köstlin 2, 265 und 294f. '*) Aurifabers Text siehe umter Nr. 1686. 9lr. 3245-3248 9. atunt bt§ 12. ^uli 1532. (Cord. 1586) 3«^ einem Bapft geboret ntd^t ein frontet man'^, fonbem ein fd^altf ünb Bo§ch)id|t; ben toer ftd^ bi§ regiment' annemen tüil, ber mu§ ber negft Bo^tütd^t fein na^ bem jTcuffcl. *Nr. 1686 (Schlag. 412). — Cord. B. 101*; B. 3, 229; Walch NA. 858, 16; 1974. 5 3245. (Cord. 1587; Zell. 574) äßir* ^aBen einen fronten !e^fer. (5t ^ait einen !e^l in feinem '^et^en, e§ fjobt ^^m brein geftedt, ttiet ha hJoEe. 6t ift ftitte önb ftum. ^^ ijoXk, et tcbet in eim [ax nid^t ^o öiel qI§ iä) in einem tage. *Nr. 1687 (Schlag. 413). - Walch NA. 1262, 48 extr.; 1974. 10 3346. (Cord. 1588; Zell. 574) Ferdinandus suum regnum invaslt sapientia et sanguine, at^ non perficiet, sed confundetur. *Nr. 1688 (Schlag. 414). — B. 2, 322; Walch NA. 1974. 3247 a. (Cord. 1589; Zell. 575) lustitia^, quae iu recentibus ecclesiis diligenter praedicanda est, est triplex : Paedagogica est ceremoniarum, civilis, 15 quam caesar multo melius descripsit quam papa; illae duae sunt uecessariae, sed non iustificant. lustitia Dei, theologica scilicet, est fides et iustificat coram Deo. Huc applicatur atrium, exterius'^ templum et sanctuip.^ 3247 b. (Khum. 270^) lustitia^ est triplex et diligenter praedicanda in recentibus ecclesiis: • 30 Paedagogica i utjieiuuuiae i .,, ^ . , • ^-i* , ° ° ' *^ lila sunt necessana, sed non mstmcant. Civilis lustitia Dei I« ceremoniae decalogus fides coram Deo iustificat. 3247 c. (B. 1, 52) Est autem^** iustitia triplex et diligenter praedicanda in recentibus ecclesiis: as Paedagogica Ceremoniae Civilis Decalogus lustitia Dei et fidei, quae coram Deo iustificat. *Nr. 1689 (Schlag. 415). — Khum. 304; Clra. 939, 18 und 42; Wem. 51'» und 92; Walch NA. 463, 24; 1974. 30 3248. (Cord. 1590; Zell. 575) In^^ Genesi cum de lacob legitur eum i.swofess.a abstulisse alienos Deos, hic*^ cogitandum iion est illum unum*' alterum ') Hier setzen die Parallelen ein ; Cord. B, hängt unsern Text an Nr. 3251 an. *) B.: — raon. ') Cord. B., B.: be3 regitnentg. *) Aurifahers Text und B. siehe tinter Nr. 1687. ») B. : sed. *) Aurifabers Text siehe unter Nr. 1689. '') Wrampel- meyer: externis. *) Wrampelmeyer: Sanctissimum. *) Khum. 304 stimmt wörtlich mit Khum. 270^ überein; Clm. 939, 42 und Wern. 92 haben nur den ersten Satz, und Clm. hat diesen wieder gestrichen und übergeschrieben: Vide supra. •") B. hat unsern Text im Anschluß an Nr. 3232. ") Aurifabers Text wnd B. siehe unter Nr. 1690; Zwick, geht mit Nr. 1690 zusammen. ") Cord. B.: hinc. ") Cord. B.: + a«t. 234 3)ic ©ammlung öon Stomab feorbatuS. 9lr. 3249—3253 idolum abstulisse seu confregisse, sed quod in Universum mutaverit falsum cultum Dei. S)a hJtrb ein iuefen fein getoeft! Et verus cultus ift offt gefallen, i.aRofe4,86 velut cum ^ legitur Enos coepisse nomen Dominik invocare. Nam verus cultus Dei violabatur per Cayn; ber toax ein B«feit»id§t, e§ Ijaitt^ ober nt(i^t i,DJofe4,i6fe{n follen, quia promissione patris* tOQtb et nut l^Qtter^: Qui occiderit h Cain, septuplum punietur. SSnb h)irb al^o ein fein f d§etnenber ^ toelt ]§eiUng ^ fein getoefen, et noluit esse impius. *Nr. 1690 (Schlag. 416). — Cord. B. 83'>; Zwick. 80^; Walch NA. 250, 17; 1974. 3249. (Cord. 1591; Zell. 576) Papistae quia noluerunt assentiri consiliis in Schweinfurt ^ quia malunt perire cum illorum principum^ fremitu, medi- lo tatioue, conventione, disruptione, conatu, consultatione, et fiet, quod volunt. *Nr. 1691 (Ror. Bos. q. 24«, 119). - Walch NA. 1974. 3250. (Cord. 1592; Zell. 576) Papa Clemens est mere creator i» suorum " theologorum, quia neque unum verbum novit Latinum, ut sileam theologum esse. Ipse (inquiunt) strenuus miles est, et ift feinet l^onb gctoalttg, et i» tan feinen man Beft!§e!§cn. Putasne, hie illi tituli decorent^^ rnagistratum nostrum et papam? *Nr. 1694 (Schlag. 417 in.). — Walch NA. 1974. 3251. (Cord. 1593; Zell. 576) SBen^» ^|^ ^^„14 ^[^^i f^^^^^ ^^^^^^ toit önS 10000 ^"^ jat 3U hjunbetn^** l^aBen an be§ Bo^ft gteul, batnac§ an 20 ben mouarchiis et aliis magnis impietatibus, et mirabimur^', ba§ fie @[Ott %0 lang !^att leiben mögen. Et ego credo papam in diebus suis non audi- visse unam contionem.^^ *Nr. 1694 (Schlag. 417 med.). — Cord. B. 101 b; Walch NA. 1322, 4 extr.; 1974. 3252. (Cord. 1594; Zell. 577) Omnes nunc volunt intelligentes esse 35 scripturae, decalogi etc. 3öie fol töit l)!§m aBet t^un? 2öit i^aBen§ al^o gefunben; tt>it muffenS al^o laffen bleiben, quia omnes volunt esse scioli et tamen etiam nostri magistri. *Nr. 1694 (Schlag. 417 extr.). -- Walch NA. 1974. 3253. (Cord. 1595; Zell. 577) Aves et bestiae plus consumunt annuatim 30 quam homines, ben ein toulff mu§ ein jat 100 !.^^ '^aben, al§ bie ted^t >) Cord. B.: + ibidem. ^) Cord. B.: Dei. ') Cord. B.: ^at. *) Card. B., die Abbreviaturen falsch auflösend: permissione peccati. ^) Cord. B.: Inerter. •) Teoct: j(|netnenber. ') Cord. B.: eine feine fc^einbe tocrd^etlige. *) Siehe Bd. 2 S. 184 Anm. 1. *) Nicht der protestantischen Fürsten, wie Wrampelmeyer erklärt, sondern der katholischen. **•) Walch NA. schlägt vor zu lesen: creatura. ") Nach suorum gestr.: popu. '^) decerent? >») Aurifabers Text siehe unter Nr. 1694. •*) Cord. B.: in. 1») Cord B.: 1000. »«) Cord. B.: äuuertnunbern. ") Cord. B.: — et mirabimur. '*) Cord. B. fügt Nr. 3244 tmd Nr. 3369 (Cord. 1740) an. '») Wrampelmeyer schlägt vor zu lesen: tue. m. 3254— 3257 a 9. i^um btl 12. afult 1532. 235 toetbleute jagen; lu(3^§; fud§§, bod^g, merber, ctttifj, ge^er, l^bid^t mnltum vprant, prope ^ omnia etc.^ *Nr. 1693 (Ror. Bos. q. 24 s, 119). - Walch NA. 1974. 3254. (Cord. 1596; Zell. 577) DLOctor» Eccius dixit ad PhilLippum se 5 velle nuUam esse in monasteriis uonnam, et tameu propter couiugium voluit eas oceidere. Adeo mendaciter defendunt Diabolum. *Nr. 1696 (Schlag. 418). - Walch NA. 939, 9; 1974. 3255. (Cord. 1597; Zell. 577) De uxore sua gravida* lactante puerum dixit: 6§ ift fd^toet ^tocn geft ju neren, einen int !^au§, ben anbctn für 10 ber t]§ur.^ *Nr. 1016 (Ror. Bos. q. 24f 45b); *isfr. 1697 (Schlag. 419). — Cord. B. 58; Walch NA. 1974. 3256. (Cord. 1598; Zell. 578) Motus est causa sanitatis, et sanitas est causa motus. — Deinde di[xit: ^^ iöolt 100 f(.^ brumB geBen, tuen 15 i(3^ fte '^ette, ha§ iä) ben ))ul^ nid^t !unbt iubicirn, ben id§ ma^ ntid^ halb ftentfer, ben id^ Bin, toen td^ mir ben greiffe. *Nr. 1699 (Schlag. 421). — Walch NA. 1974. 3257 a. (Cord. 1599; Zell. 578) Maxima'' est potentia Turcae, quod 200000^ pei" integrum annum sustentat suo stipendio, sed regnum suum 20 nihiP est quam mera malitia. Nos autem sumus delicati martyres, qui nihil possuraus variis dominus oppressi^"; einer öertirBt^^ ben anbern. äö^r toollen bem^^ Znxdtn tool toiber flehen ^^ mit bem SSoter önfer, ben e§ fielet gefd^rieBcn: Libera nos a malo, tocn 2)cutfd§lanb nid§t §o biel Blut§ awatto. e, u bergoffen !^ette et ultra hoc^* agnitam veritatem non persequeretur^"; brumB 25 h)irb t)n§ ©[Ott bol^eim fud§en. (Cord. 1600) Deus puniet nos ut *olira Sodomam et Gomorram, Seboira,^;^"!' 29,23 5 civitates^^ propter superbiam. ^arnad§ erfoedtt er (Zell. 579) einen ^IBro^am, ber ftrafft bie^'' t)ier fonige toiber. Ita si ego^^ deberem esse consiliariusi. swoiew.iaff. Dei, cum vellet punire Germaniam, consulerem, ut punita ^^ per Turcam, 30 deinde etiam ipsum puniret per aliquem malum nebulonem et profligaret ipsum. 2)od^ @[ott h)irb§ tool mad^cn. 1) Text: propter. *) Wrampelmeyer : — etc. ') Aurifahers Text siehe unter Nr. 1696. *j Cord. B. : impraegnata et tum (tarnen ?) adhuc. *) Cord. H. : + etc. •) Wrampelmeyer: floren. ') Auri fabers Text siehe unten- Nr. 904. *) Cord. H.: 20000. I}ie Zahl im Text ist getviß richtig. Es waren ivohl Gerüchte gekommen von den großen ^Rüstungen der Türken, die dann im August 1532 vergeblich vor Güns in Ungarn lagen. ») Cmd. B.: + aliud. •*>) Cord.B.: — qui . . . oppressi. ") Cord.B.: bertreibet. ") Cord.B.: ben. »») Cord.B.: bertreiben. •*) Cord.B.: hoc ultra. •*) Text: prosequerentur; Cord. B. riditig. ^*) Cord. jB..' — Seboim, 5 civitates. '') Cord.B.: — bie. ^*) Cord. B.: — ego. '*) seil, ea; Abi. absol; Cord. B,: puniret. 236 3)tc ©ontmluitg bon Äonrab 6otbotu8. 91t. 3257 b— 3260 3257l)^(B. 1,398) Maxima est poteutia Turcae, qui exercitura |h)C tnol '^unbctt taufent militum per integrum aonum stipendiis servat, bor|u er Quff§ toenigfte anuuatim ^dbtn tnu^ Itoemal taufent tnol toufcnt.^ Turci- cum regnum est mera militia.^ Nos autem delicati sumus martyres, qui nihil possumus multis et variis dominus oppressi, bo einet ben onbetn t)er= 5 terBet. äBit tooltcn bem Slurden luol tüiberfte^en mit bem SSoter önfer; awatt^.e.isLibera nos a malo, toaxi %m^'\ä)lanh ni(!§t fo t)iel lMut§ propter religionem bergoffen l^ette^ neque adhuc veritatem agnitam ita persequeretur ; botuntB sl'smoK'as hjixbt t)n§ ©Ott ba!§eime fud§en, sicut Sodomam, Gomorram, Seboim et quinque reges per quatuor reges profligavit. Deinde Abraham excitabat, »o i.awofeu, i3ff. qui de quatuor regibus victoribus poenam sumpsit. Ita si ego con- siliarius Dei esse deberem, ubi Gerraaniam punire vellet, ut tarnen per pium aliquem Turcam uebulonem illum profligaret. S)od^ @ott tüittS tüol ted^t mad^en. Cord. B. 97b; Walch NA. 1594, 1 med.; 1974. ii 3258. (Cord. 1601; Zell. 579) Sedens et edeus in mensa dixit: ©te femcl fol td§ nod§ ouffeffen, önb aKe mal^eit ein fcmcl 3ur Buffee*, quod annuatim^ facit 31 gr. et 4 A.^ — Deinde' potum et alia, donec veniret ad summam, quae ei ju gro§ tüüi, et di[xit: ^ä) mag ntmer tcd§cn; e§ maä)t einen gar öerbroffen. @§ tüil ju ^o^ fteigen. ^^ ^ette nic^t gemetnet, ba§ 20 ouff einen menfd§en ^0 öiel gelten folt etc.^ Walcli NA. 1974. 3259 a. (Cord. 1602; Zell. 579) Ego vere superbire deberem, quia Satan infensissimus hostis meus ubique mihi insidiatur. @olt mid§ h)crli(j^ ftol^ beud§ten, ba§ id§ ai%o ein ^o^en fetnb l^aBe! u 8259b. (B. 3, 157) Ego iure superbire deberem, quod Sathan infen- sissimus hostis ubique mihi insidiatur. ©olt mxä) h)arli(3§ ftol| bunÄen, ba^ i^ einen fold^en l^ol^en feinbt l^aBe! Walch NA. 1974. 3260. (Cord. 1603; Zell. 580) Maximiliauus consiliarium habuit infi- 30 delem, qui' et multa mala ei fecit, et tarnen voluit esse iustus. Caesar eum semel accedens dixit: Quid videtur is vobis dignus esse, qui mihi intimus consiliarius est, infidelis tamen est? Respondit is incunctanter: Pessima morte dignus esset. 3)a jd^lug cr ^'^n auff btc ad^fel önb fprad^: ') seil. Gulden. *) militia ist gewiß besser als malitia bei Cord, und Cord. B. ») Text: t)ctten. *) Wrampelmeyer erklärt: ^u^ufee; Walch: b. i. obenbrein. ') Teoct: anuatim. *) Wrampelmeyer: ©enauer too^l 30 ®r. et 4 ^%. '') seü. computavit etiam, toie Wrampelmeyer richtig ergänzt. *) Wrampelmeyer: — etc. ') Text: quia. 9lr. 3261— 3262b 9. 3uni biS 12. Mi 1532. 237 3f(^ mu§ ettir mer l^aBcn. — Si dux mens talia mihi diLceret, i^ tourbc in bie ^ofen j(i^eifjen. Walch NA. 1257,41; 1974. i'B. 4, 205 (45,41) ^i^liäjUit unb Oüttgfeit be8 Äotfetd 3Kosimittfliti bed 5 etften. (A 479i>; St. 486i>; S. 443i>) „^et Äotfer 3Ka|tiniltQnu§ l^at einen ©d^reiber gefiobt, ber ^fltte t^m bet) bre^ toujenb ®ülben öeruntteuet unb ab9eftol)len. 5^un toax ber Äotjer ein feinet :^öflic^er ÜJJann. S)a nu bet ©(^reibet ein aJial ju it)me fommen toat, fjat et ju it)me gefügt: „„Siebet ©d^teibct, tooS bünft @ud^, toenn einet ein S)ienet l)ätt unb et ftä^le it)m fo öicl, loag toäte et »ol toettt)?'"' 3)a t)atte fid^ bet ©c^teibet ftembe gefteHet unb gcfogt: 10 „„©näbi^ftet ^ett iJaifet, ben folt mon biHig ^^ängen unb fttafen!"" „„et) nein,"" t)ätte bet floifet ÜJJajimilion gefngt, unb il)n auf bie 3lc^fel geflopft, „„toit bütfen ©uet nod^ länget!"* 3261. (Cord. 1604; Zell. 580) Mendacem oportet esse memorem.^ Idee ego cum scholasticus essem, peccavi contra hoc dictum; favorem enim roga- bam* ad balneas die dominica.^ Item ille, qui dixit se vidisse apes, quae 15 haberent magnitudinem ovium; interrogante alio, quomodo perreperent sua tarn parva foramina in alveariis? respondebat: 3)o la§ i^ fie fur fotgen. Walch NA. 1976. 3262 a. (Cord. 1605; Zell. 580) Cur Moses et prophetae perpetua tauto- logia* repetant eandem rem, quaeritur. ^fft bo(^ bo§^ gan| DeuteroLUomium 20 nid^t titelet (Zell. 581) quam: Ego sum DoLminus Deus t^uus, qui eduxLit etc. s. awofe 5, 6 Sed Spiritus SLanctus bene vidit humanam impietatem *, qui summis tantum digitis bibliam contrectant et infossi thesauri obliviscuutur. Vidimus nostro tempore, quam gratiose Deus nos liberavit a tyrannis, a papa, a schwermeris, Zuinglio, Oecolamp[adio; qui casus nos deberent consolari iugiter, et nos 85 omnium illorum iam dudum sumus obliti. 3262 b. (B. 2, 221) Tautologiae in scriptura ut in Mose et Deutero- noraio nil fere nisi: Ego sum Dominus Deus tuus, qui eduxit te de terra etc.,5.3»ofe5,d ideo inserentur, quia Spiritus'' vidit humanam impietatem in oblivione sum- morum beneficiorum Dei. Et nostro tempore ingentia fecit Deus.^ Liberavit 30 nos a tyrannide papistica®, profligavit^** sectarios, Muntzerum, Zuinglium, ') sprichwörtlich, schon hei Quint. 4, 2, 91. Vgl. Erl. Ausg. 32, 40f.; Wander 3, 278 Nr. 30. ') Wrampelmeyer : negabam; das Wort ist verwischt. Luther erzählt wohl, er habe als Schüler um Urlaub zum Baden gebeten. *) Text: Dominico. Am Sonntag toaren wohl die Bäder geschlossen. *) Teact: taphtologia, ") Teoct: ban^. ') impietatem über gestrichenem infidelitatem im Teoct. '') Text: scilicet; es i«t wohl mit Rebenstock v/nd den anderen Parallelen zu lesen: Spiritus. *) Khum., Clm. und Wern. beginnen wie Cord. : Cur Moses et prophetae perpetua ravroXoyia repe- tunt eandem rem? 3^ bod^ baä gan^ Deuteronomium nit niel^t benn Ego sum Dominus Deus tuus etc. Nempe quia Spiritus Sanetus vidit humanam (Wern. : -\- inbecillitatem et^ impietatem, quae summis Dei thesauris (sie) cito obliviscimur. Vide, quam nostro (Clm., Wern.: meo^ tempore facit Deus tisw. ») Khum.: papae. '*) Khum., Clm., Wem.: + ante oculos nostros. 238 ®te ©ommlung bot! Äonrab 6orbotu§. ?Rr. 3263 a— 8264 a Oecolampadium ; qui casus nos consolari deberent, sed iani dudum obliti sumus. Tanta est ingratitado^ nostra etc. Khum. 321i>; Clm. 939, öl^; Wem. 108; Walch NA. 55, 79; 1976. FB. 1,70 (1, 79) aCßarum in bet '^etligen ©d^rtft einerlei fo oft tt)teber"^olet hjcrbe. (A. 22b; st. 27; S. 27»») ®o6 in ber l)eiligen ©c^tift ein 5)ing unb ^ti>e mit einerlei 5 äßorten fo oft ioieberfjolet unb ongeaeiget tt)irb, ba§ örgcrt bie finge aSernunft fel)r, 2ll§ in ben 2Büc^ern SD'Jofi unb fonberlic^ im fünften J8ud^ fd^ier ni(i)tä fo titel gebockt unb eingeblöuct »irb, aU bie§: ^d), ber ^err, bin bein ÖJott, ber bi^ au§ 3legl}pten gefütjret l)ot. 3)arauf l^at 2)octor ÜJiortinuS 8utl)er gefoget, „bQ§ bie» bie Urfai^ fei, bajg ber ^eilige ®eift h)ol gefel)en '^ot hai gottlo» .^erj unb bie Unbonf borfeit ber ^Jienfdjen, bofe fie ber größten ®aben unb w SCßolt^Qten ®otte» bolbe bergeffen. 9in {)at 65ott an un§ 5U unfern ^dten anct) grofee ©oben unb 2öolt!^oten erjeiget, aber bolb finb fie oergeffen. @r l)ot ton be§ 5papft§, beg 5lntic^rift^, 2;t)ronnei un§ erlöfet, bie Oiotten unb ©ecten, fieser unb ©d^todrmer geftürjet, aU ajüinjer, 3toingeln, Oecolam^abium, 6arlftabt unb anbere bergleidien me'^r. SäJeld^er gröulid^e gölle un§ billig fdjreifen unb aud^ tröften foUten, bofe hjir in ber gui^c^t ®otte§ lebeten unb fein is SBort gerne l§öreten unb lerneten unb beteten. ®enn e§ ift bolbe mit un§ gefd^cljen, ba§ hjir bol)in potidtn unb in ft^öblid^e ße^erei gerotl)en, toie toir i^t fel)en unb erfaljren mit großem ^erjeteib. Slber hjir t)aben ÜJotteS äBoltt)at löngft bergeffen; alfo gro§ ift unfere Unbanf= borfeit!" 3263a. (Cord. 1606; Zell. 581) Unus* ex militibus, quos conduxerat 20 marchio^ adversus Turcam^ venit ad Lutherum diLcens clam esse rumorem conductos milites tandem adversus ducem Saxoniae* pugnare oportere; si hoc verum esset, quid ei faciendum? Respondit: Profecturi contra Tuream fd^lad^t bretn, quia stipendiarü estis; sin contra verbum quis vos ductaverit, tOtft t)^I eU(^ tool gU i^alten, ne quid contra conscientiam faciatis. 9» 3263 b. (B. 2, 194) Dominica post Margarethae^ venit cohors militum stipendiariorura a marchione loachimo suscepta Ratisbonae ^ contra Tuream, qui iter facturi in Marchiam suspecti facti sunt, ne tum contra ducem Saxoniae cogerentur pugnare, et multi in ea suspicione discesserunt. Quidam ex illis veniens ad Lutherum consulens, quid sit faciendum? Respondit so Lutherus: Stipendiarü estis. Si pugnare debetis contra Tuream, fo t^ut euer I6efte§, festläget bretn; si contra verbum est pugnandum, jo toetbet ifiX eud§ tüol hJtffen ^u l^alttcn, ba§ x^x tt)ibet§ getoiffen nid^t tl^ut. Walch NA. 1440, 1 extr.; 1976. 3264a. (Cord. 1607; Zell. 581) Cum'' magnus murus et trabs ruerent as *) Khum., Clm., Wem.: oblivio. *) Aurifabers Text siehe unter Nr. 2708; FBx und B. datieren unser Stück wohl richtig auf den 14. Juli 1632. ^) Joachim I. war damals selbst auf dem Reichstag zu Regensburg, und sein Sohn Joachim führte die Truppen des niedersächsischen Kreises gegen die Türken. *) Text wiederholt die Worte tandem . . . Saxoniae; von späterer Hand ist das zweite gestrichen. ^) 14. Juli 1532. •) Vgl. Anm. 3. Bie Landsknechte zogen also von Regensburg in die Mark, wo der Kur- prinz sie erwartete. '') Aurifabers Text siehe unter Nr. 1092. 9lt. 8264b-3265b 12. Ui 28. Sluli 1532. 239 summe impetu penitus iuxta Doctorem corruentes, dixit: Hie opus vidi Satanae ad versus ^ me et auxilium Dei pro me. 33641). (Cord. B. 267) Lutherus muro fere oppressus^. 12. i^ll'^ii atn freitag avx abcnb ^ Margarethae vesperi * ante horam ^ quintam D[Octor ^ 5 Luther^us una cum coniuge ex horto rediens ingressus est cellarium'', quod tunc aedificabatur; mox illo^ ingresso raurus soli^ fundamento ruit raaximo tumultu, et nisi Deus eos liberasset, oppressi^" fuissent.^^ Ibi enim Sathan suam voluntatem exhibuit erga Doctorem Lutherum, sed Deus illi suam defensioneni ostendit praesentibus Angelis. 10 *Nr. 333 (VD. 134»'); *Nr. 1722 (Ror. Bos. q. 24«, 120»>). — B. 3, 159; Zwick. 83»>; Walch NA. 1313, 30 in.; 1976. 3365a. (Cord. 1608; Zell. 582) De^^ seniore principe lohaoLne diLxit omnium suorum maximam inoboedientiam eum ad impatientiam (ut sileam ad ultionem) non posse movere, sed ipsum semper dicere: @ie tüetbeit fid^ 15 nO{3§ Beffern. Sed hanc modestiam habuit a iuventute persuasus a monachis et ex Ulis suis praedicationibus , qui eum docuerant principem oportere dementem et patieutem esse, non iratum, mansuetum et misericordem, non ultorem, et tribuerunt principi omnia officia hominis privati. Hos mores adeo non potuit reicere, atque ego totum monachatum non possura 90 deponere. 3365 b. (B. 1,343) Anno 82. 28. lulii Martinus Lutherus ex Torga rediit^^ et inter alia insignem principis senioris patientiam et longanimitatem retulit, qui multorum inoboedientia non commoveretur semper emendationem expectans. Hoc factum dicebat ex persuasionibus contionatorum papisti- 25 corum ; nam a ** iuventute monachos praedicatores audiverat contendentes principes non debere esse iratos, sed mansuetos, misericordes, patientes, omnia praecepta privatarum personaram illis applicantes, quasi non liceret principi irasci, vindicare, defendere. His persuasionibus elector a teneris ') Text: adversam. ^) Coi'd. B. hat am Rande die falsche Jahreszahl 1534; B. richtig: 1532; Zmck. fährt fort: fuit 12. lulii vesperi hora 5. Nam cum uxore ex horto usw. ') JB.; — am abenb; + vesperi. *) B.: — vesperi. '•) B.: — horam. *) B.: + Miartinus. '') B.: + suum. *) B.: ipso. *) Zwick., B.: soluto. **•) Tea^; oppressere; .ZtüicÄ.; omnes oppressi. ") ß. ; et nisi divinitus servati fuissent, omnes periissent. ") Wrampelmeyer bezweifelt ohne Grund die Richtigkeit des Datums von B. und FB. (28. Juli 1532); es ist gewiß richtig, vgl. Nr. 3264. ") Vgl. Enders 9, 211, Anm. 1. '*) Zvoick. hat im einzelnen völlig abweichend: Joannes elector cum a iuventute monachos audivisset, persuaserunt ei principem non debere irasci, sed mansuetum, misericordem et patieutem esse et omnia praecepta privatae personae traduzerunt ad officium, quasi non liceat principem irasci, vindicare, defendere, punire. His persuasionibus imbutus a teneris non potest dissuaderi ab illis, sie ut ego non possum moachatum meum animo eicere. 240 3)ie ©ammlung bon Äonrab 6orbotu§. 9lt. 3266 a imbutus ab illis moveri non potest, sicut nee ego monachatura meum assuetum abicere omnino possum. Zwick. 43; Walch NA. 1274, 71 in.; 1976. FB. 4, 225 (45, 71) ®in SlnbetS t)om Äurfütften 3fo'^ann8. (A. 485»>; St. 491; S. 447 b) %m 28. 3^ulii fom S). 3K. Suf^er hjteber bon Zot^au, unb unter onbcrm fagte et toon s ber treffttdien ©ebulb unb Sangmüt^igfeit be§ alten ^errn, ber fid^ nidöt betoegen Ite§ ben Unge'^orfom fetner Seute, t)offet unb toortet oöaeit, fte toürben fid^ beffetn unb fromm merben. „S;o§," fprod^ ber 2)octor, „toäre gef(!^cl)en bo'^er, bofe er bon 5]ßrcbtgern olfo gele^ret unb berebet toar. S)enn er '^atte bon ^ugenb auf bte 5ÜJönd)e, feine S3ei(^tbäter, get)ort, bie gaben für: (Sin gürft follte nid)t jornig, fonbern fanftmütf)ig, barmt)er5ig unb gebülbig fein jc, unb lo it)n aÜein geleistet, hja§ nur etnsele 5Perfonen, fo nid^t in Slemtern finb, angebet, gleid^ al§ bürfte, nod^ gebü'^rete einem gfürften nid^t, ba% er jörnet, 3tadf)e ubete, bie böfen SBuben ftrafte, nod^ bie frommen toiber ©etoolt unb Unred^t fd^ü^te unb bert^cibigtc. S)obon fann er nod^ nid^t laffen, toeil er in bem untertoeifet ift bon ßinb^eit ouf ; gleid^tbie oud^ ic^ meine Wönäjtxi)) nid^t gar ablegen nod§ bergeffen fann." if> 2)arnadf)* fagt er, „ba§ 2JJagifter ßucaö föbenberger, ^. ^an§ SrnftenS 3U ©ad^fen 5ßräceptor, in großen ©naben be§ 5wi^ftEn§ ^- ^(Mn% grieberid^en toäre. S)enn ba er feinen 2lbfd^icb gebeten, t)ätte ber junge ^err, ^. ^ann§ Q^ricberidC), gefagt: „„2Jiir gefällt ber ^x&- ceptor fel)r tool. £), bo§ id^ einen fold^en ^Pröceptor gel)abt l)ättc, er f ont§ nid)t umfonft getl)on :^aben! ^fttte man mir Tl. ©palatinum gelaffen, fo follte e§ nid^t ^ott) ^aben; aber 3JI. 6olbitiu§ 20 l^at fid^ übel um mic^ berbienet!"* 2!arnadt) fagte S). ÜJi. S., „ba§ fQ- ^inn^ ^frieberid^ Pflege immerbar ju fagen: „„S)ie S^ugenb lönnte j^t leid^tlid^ gele'^rt toerben, i>a toir mit ben Casua- libus unb Temporalibus nid^t l)aben fönnt t)in fommen, bamit "^at man un§ gemartert bie» f eibige ^eit."" Äurfürft ato'^annS l^at ein aJlal au 3). 9Jl. ßutljer gefaget: „„@8 l^at mir mein ©o'^n, 35 .^erjog (Srnft, eine lateinifd^e ©piftel gefd^rieben, unb gefällt mir tool; bittet um einen Jg)irfd^, ben l)ab id^ if)m f eiber gefd^offen unb gefd^idft, unb toiE, ha^ er ftubire. @r fann leid^tlid^ lernen jtoe^ SSein über einen |)engft fjängen!"" S)a* ^erjog ^o^onnS, Äurfürft bon ©ad^fen, bon bret)en Orten feine§ fjürftentl)um§ SSriefe empfangen l)atte, in toeld^en ii)m gefd^rieben, ba% bie Sauren ouf toären, dürften unb 30 ^errn unb bie bom Slbel bertreiben tooElen 2lnno 1525, fagte er: „„SGßiH mid^ mein @ott laffen bleiben einen Surften, toie id^ bi§l)er getoefen bin, fo gefd^e^e fein äßiHe! ^ä) fann auä^ ein anber Tlann fc^n!"" 3266a. (Cord. 1609; Zell. 582) Cum ' nonnulli odio impeterent MLagistrum Lucam*, iunioris prineipis^ praeceptorem , respondit, qui nunc elector est^: 35 Mihi iste vir bene placet. Et utinam mihi talis contigisset aut certe nou amovissent a me Spalatinum! Ceterum Colditius'' non est bene de me meritus. — Senior dux lohanLnes ad haec: Nunc facile pervenit iuventus^ ad eruditionem, ad quam nos non potuimus pervenire cum casualibus et 1) Das Folgende in Aurifahers Text ist Nr. 3266. *) Das Folgende ist Nr. 2071. •) Au/rifabers Text siehe unter Anm. 1. *) Edenherger. Zur Sache vgl. Paul Vetter im Neuen Archiv f. Sachs. Gesch. 30 (1909), 140 f. über Alexius Krosner. *) Herzog Johann Ernst, der jüngere Bruder Johann Friedrichs des Großmütigen. •) Der Zusatz qui nunc elector est ist von Cordatus wohl erst 1537 bei der Umarbeitung seiner Sammlung eingeschoben worden. '') Alexius Krosner, siehe Anm. 4. *) Wrampelmeyer : iuventus pervenit. «Rt. 3266 b. 3267 Sommer 1532. 241 temporalibus. (gs ^att mit mein §on ein Sateini[d§e epiftel gefd^rieben, (Zell. 583) ünb gefeit mir tool, unb Bitt tmb ein l^irffen; ben ^abt td§ tj'^m felB§ 9ef(|itft önb gc|(i§ofjen önb teil, ha^ er ftubir. @r !an lei(3§t lernen jtoei Bein ober ein ^engft Mengen. 5 3266 b. (B. 1,344) Postea^ dixit Magistrum Lucam, praeceptorem loannis @rnft§ filü, in summa principis esse gratia; qui cum absolutionem ab officio petiisset, loannes Fridericus dixerat: Optime mihi placet prae- ceptor iste. Utinam ego talem habuissem, er jol e§ nid^t ömbfonft tl^un! ©0 man mir Georgium Spalatinum gelQfjen, fo ^ette e§ niä)t nobt. Sed 10 Andreas Coldicius^ male raeritus est. Senior autem princeps loannes dixit iuventutera iam facile ad eruditionem pervenire, ba Jtjir mit ben casualibus önb temporalibus nid^t ^aBen tonnen !§in!ommen. 6§ ^ai mir mein fon ein Sateinifc^e epiftel gefd^rieben, önb gefeit mir mol, barin er ömb einen fiix]^ Bittet, h)el(^en iä) i^m f eiber gef(5§offen önb gefd^idt, önb mein iöitte ift, bo§ 15 er ftubiere, ban er tan Uiä)üxä) lernen ^toene \ä)mdd öBer ein l^engft l^engen. Walch NA. 1274, 71 med.; 1976. 3267. (Cord. 1610; Zell. 583) Pastor Zuiccavianus ^ scribitad.me casus matrimoniales; htm töil id§ ein gutte fatö geBen*, quod me bis negotiis vult implicare, quae ad magistratum pertinent. Sunt enim externa, quae agunt de 20 dote, haereditate; quid haec ad nos? Nos tan tum in conscientiis consulimus illis, et nobis nunc haec vult imponere magistratus, et quod malus est, cum nostra consilia et sententiae eis displicent, non exequuntur, etiam bouae cum sint. Nos sumus conscientiamm pastores, non corporum aut corporaliuui. Nemo debet se alienis molestiis subicere. ©ie töerbenS tool one ön§ 25 Qu§ri(3§ten. Walch NA. 1135, 20; 1976. FB. 4, 46 (43,20) 6t)efad^en getiöten ntd^t fut bie 5PfartI)ertn unb 5ßtebiger, fonbetn für bie Oberleit, bie foU barüber ^alttn. (A. 434; St. 450; S. 411) „®er 5ßforr'^err ju 31. I)at mir ein @f)ejod^e jugcfd^idt, i^m mein SSebenfen barinnen anjujeigen. 30 Dem h)iH iä) ein gute @ou geben, bofe er mic^ in fold^e ^änbel tDtrfeln unb mifd^en hjiü, bie für bie toettUd^e öberfcit get)5ten; bcnn e§ [inb äu^erlic^e 2)ing, fo mit 3Jtitgiften, 3Jlorgen= gaben, ©ütern, @rb k. umgetien. SCßa§ ge^et aber ba§ unS ^ßrebiger an, t)a tüir nur ben @eh)iffen rat^^en fotten? Unb bie Cberfeit toitt un» fold^e^ ouf legen, unb ba^ met)r ift, loenn fie unferS 9tot^ö unb SSebenfenS gebraud^en, fo gefättet^ i^nen nid^t, toottenä nid^t ejequiren, 35 nodt) inö 9ßerf fe^en. 2)arum mitt id^ fold^e ^änbel ber Cbcrfeit toieber t)eimfd^idEen , bn§ fie biefelbigen enttoeber ben Cfficialen jufd^idfen, ober felbö brüber erfennen unb urt!)eiln, ober aber unferm SBebenfen folgen unb ejcequiren. 2Btr finb ^irten über bie ®en)iffen, nid^t über Seib unb @ut. ^liemanb foll fid^ in fold^e frembe bcrbrie§Iid^e ©ad^en einlaffen! 2)ie bon 9i. 3lf finb ftug gnug, toerbenS tool ot)n un3 auärid^ten." ') Mit Postea schließt B. unsre Nr. 3266^ an Nr. 3265^ an; unser Stück fällt also noch auf den 28. Juii 1532. *) Lies: Alexius Coldicius. *) Leonhard Beyer. *) Zum Avisdruck vgl. Grimm 8, 1846, 2, d. Sut^erS mixte. %i\(^xet>en 3 , 16 %u ©amtnlung bon Stonxab ßorbalug. 9lt. 3268—3270 3268. (Cord. 1611; Zell. 583) Varias tentationes oportet fructiferas arbores perferre ' et fere ut bonus christianus, terapestates, fulmina, (Zell. 584) grandinem, butd^ raupen, quae triplices sunt; fiunt enim quaedam ex juifalbcr^ et etneffen=* önb fpinnen. 9to(| mu§ ber bäum l^inburcä^ önb fxu(3§t bringen. Walch NA. 1976. 5 3269a. (Cord. 1612; Zell. 584) Cum* caesar maximo adversus Turcam exercitu proficisceretur in Austriam^, diLxit' se existimare Danielera loqui 5)on. ii,5ff. de eo ca[pite 11. de rege loquentem' aquilonis et austri, qui figet tentoria San. 14, 45 intra duo maria in terra inclyta. @[ott l^elff ön§, bo§ gute netoe äettung Comen! Non putassem me superstitem , §o lang bie 2 fet)fer äufamen lo folten fomen. (Cord. 1613) Orate Deum, nam noster princeps^ nimis est prae- sumptuosus et confidit in suis viribus. 2)o§ iüirb ntd^t ein gut enbe nemen. — Adiungebat etiam hoc Germanorum equos Turcarum flopper ^ leidet ömbftoffen. tt 3269b. (B. 2, 191). Multa locutus est de Turca, contra quem noster imperator summo exercitu proficiscitur, et videtur de hac pugna Daniel S)on. n, sff.loqui capit[e 11., ubi dicit de rege aquilonis et austri^**, et quomodo figet San. 11,45 tentoria intra duo maria in terra inclyta. @ott l^elffe t)n§, ba§ gutte neuc ^eittung !omnten! 3«^ meinet nid§t, ba^ ic§§ erleben folt, ha§ biefe ^toene 20 !el)jer ^ufommen joltten. Orate Deum, nam noster exercitu s est nimis prae- sumptuosus, confidit suis viribus. S)a§ toirbt nid^t gut enbe nemen. — Deinde dixit Germanorum equos validiores facile evertere Turcicos, il^re leidste flöpper. Walch NA. 1607, 1 extr.; 1976. 35 3270. (Cord. 1614; Zell. 584) Miserrimi homines sumus nostrum Deum ^xpugnare tentantes, ^0 h)ir t)n§ hoä) ber leu^e, fCod^en^S müden, ftl^ien etc.^^ nid§t ertoeren mugen.^^ Cord. B. 98: Walch NA. 1976. ') Infolge des heißen und trocknen Frühjahrs 1632 gab es wohl viel Ungeziefer. Vgl. auch Nr. 3270. ") Text: juifaber. über Zwei f alter (Schmetterling) siehe L. Biefen- bach, Glossarium 410 s. v. papilio. *) Ameisen. Diefetibach a. a. 0. 243 s. v. formica. *) Auri fabers Text siehe unter Nr. 904. *) Text: Aphricam. Offenbar hat Cordatu^ bei der Umarbeitung seiner Sammlung 1537 an den zwei Jahre vorher erfolgten, viel besprochenen Zug Karls V. gegen Tunis gedacht; Luther spricht von dem Sommer- und Herbstfddzug des Jahres 1532. *) seil. Lutherus. ') Text: loquens. *) Wahr- scheinlich hat Luther deutsch von unserm 'Heer'' gesprochen, und Cordatus hat 'Her)' verstanden. *) Klepper. Grimm 5, 1147. *") Text: Austrii. '*) Cord. B.: flöl^e önb. **) Cord.B.: — ftl^ien etc. '*) Cord.B.: !onnen. Zur Sache vgl. Anm. 1. ««t. 3271a. 3271b 9. «uguft 1532. 243 3271a. (Cord. 1615; Zell. 585) Ebrea^ litigua per impietatera tota coDtemnitur aut forte desperatione artis. Licet enim phrases et constructiones tradi non possint, tarnen grammatice tradi possunt, etiamsi constructio variet siguificationes 2 verborum. Sicut si dico: %i)U mit ha§ naÖ), hoc est imitative 5 dictum; si autem dico: ^ä) tütl§ üor t^un, barnac^ t^U mit§ nad^, hoc est pro- cessive dictum. Ita constructio variat verba. Et ego plus didici coUatione lectionum quam per grammaticam observationem. Sine hac lingua nulla potest esse cognitio scripturae; nam et novum testamentum, quantumvis sit Graece scriptum, tarnen plenum est Hebraismis. Ideo recte dixerunt Ebreos ex 10 fontibus bibere, Graecos ex rivulis, Latinos autem ex lacunis. Ego nullus sum Ebreus grammatice nee volo quidem esse, quia non patior me regulis constringi, sed libere versor in hac lingua, quia quisquis ^ habet linguarum dona, tarnen non ideo statim potest vertere in aliam iinguam, i)nb inter- pretari, ift§ ein funbexH(^e ®ott§ gaBen. 15 (Cord. 1616) Septuaginta interpretes Ebreae linguae imperiti fuerunt, ideo ipsorum tralatio vauissima est, etiamsi verba et orationes (Zell. 586) habeant. Et leronimi translationem eis praeferimus, etiamsi confiteamur illum non recte sentire, qui leronimum einen guten Haebreum fd^ilt; et Üiui tjtiVX geUjalt. Habet tarnen, quo excusetur, quod haec lingua post captivitatem ao Babilonicara adeo sit corrupta, ut instaurari non potuerit. (Cord. 1617) Si Moses et prophetae nunc redirent, suam ipsorum Unguam non essent intellecturi, adeo depravata est lingua haec, ut alia omnia, quae vere Dei sunt. Et Latinus serrao adeo corruptus est, ut neque Cicero intellecturus esset, quae post haec tempora scripta sunt, si revivisceret. 35 (Cord. 1618) Lyra prae aliis fuit optimus Ebreus et diligens vetLeris testamenti interpres. Ego si me ab integro huic linguae dederem*, con- sulerem grammaticos in primis optimos, qualis est David Kimhi^, Mose Kimhi^, qui fuerunt sincerissimi; deinde lector fierem Mosi propter pro- prietatem, postea Davidem ', deinde Proverbia, tandem prophetas, qui figurate so loquuntur. (Cord. 1619; Zell. 587) Magna sunt dona linguarum, ideo non curantur ab hominibus, et ut tantum a Deo conserventur, omnino necessarium est. Et deinde (ut omnes artes) a paucis et privatis personis ortae* sunt et oriuntur. 8s 3271b. (B. 1, 261) In vigilia Laurentii' vesperi in horto Martinus Lutherus cum Matthia Aurogallo et Forstemio Hebraeae linguae professoribus ') Aurifabers Text von Cord. 1615—1618 siehe unter Nr. 1040. *) Text: sed non; berichtigt nach B. In der Voi-lage stand offenbar die Äbbreviatw. ') Teoct: quis; berichtigt mit Wrampelmeyer. Oder ist qui zu lesen? Oder ist etiamsi ausgefallen, was B. hat? *) Text: dedere. ") Der Grammatiker David Kimchi lebte in der 2. Hälfte des 12. Jahrhunderts. •) Moses Kimchi war der ältere Bruder Davids. ') seil, legerem* *) Wrampdmeyer: orta. *) Laurentii ist der 10. August, die Vigilia also der 9. August 1532i IQ* 244 ®i^ ©ammlung Don Äontab Sorbotuö. 9ir. 3271 a multa contulit de utilitate et dignitate Hebraeae linguae, quae nostro saeculo valde contemnatur, fortassis impietate aut desperatione. Respondit Forstemius linguam Hebraeam grammatice optime posse tradi; dixit Martinus Liitherus (pgcxosig et constructionem tradi non posse: Nam constructio variat significationes verborum, sicut apud Germauos etiam fit. Ut si dico: X'^u s mit bQ§ naä), hoc est imitative dictum; si vero dixero: ^ä) totl t)ortl§un, bornai^ tl^U bu mir bQ§ nod§, hoc est processive dictum. Ita constructio variat verba. Et ego collatione lectionum plus Hebraea didici quam gramraatica observatione. Si iunior essem, huic linguae me applicarem, sine qua sacrae scripturae nulla cognitio esse potest. !Nam novum testamentum, quam vis lo Graece scriptum, plenum tamen est Hebraismis. Ideo recte dixerunt Hebraeos bibere ex fontibus, Graecos ex rivulis et Latinos ex lacunis. Ego nullus sum Hebraeus grammatice et regulariter, quia nullis patior rae vinculis constringi, sed libere versor. Etiamsi quis linguarum dona habeat, attamen non statim potest in aliam linguam transferre. 5)a§ ift ein fonberlid§e @ottc§ u goBe, interpretari. Septuaginta interpretes huius linguae imperiti fuerunt; quorum versio est ineptissima, quia literas et verba orationis neglexenmt, ut etiam Hieronymi versio praeferenda sit. äßie tDol U)et ^ieron^mum einen Hebraeum fd^ilt, bet t^ut i()m getoalt. Nam post captivitatem Babylonicam lingua Hebraea ita fuit corrupta, ut restaurari non potuerit. Si Moyses et 20 prophetae iam redirent, sua ipsorum verba ita detorta et depravata non intelligerent. Sicut et Latinus serrao a Gottis est corruptus, ut Cicero et alii suo tempore viventes, si reviviscerent, illam linguam non intelligerent. Lyra prae omnibus aliis optimus fuit Hebraeus et diligens veteris testamenti interpres. Ego si nunc Hebraeae linguae operam dare vellem, grammaticos 25 sinceriores consulerem, scilicet Dauid Kimhi, Mose Kimhi, qui sunt sin- cerissimi; deinde Mose lectionem causa proprietatis mihi proponeiem, postea Dauidem, Proverbia Saloraonis, tandem prophetas, qui figurate loquuntur. Magna sunt dona linguarum, sed ab hominibus non curantur; a Deo tantum servarentur, nam omnes artes a paucis et privatis hominibus iterum ortae sunt. 3o Walch NA. 1542, 1 med.; 1544, 2; 1976. FB. 4, 572 (69,2) ©ptad^en toetbcn allein öon @ott erf|olten. (A. 579; St. 460 b; S. 420t>) „2)ie ©proc^en finb fd)öne, grofee, tietrlid^e ©oben ®otte§, bie Seute ober altert xijv nic^t, toerben oQetn ton &oit einölten; benn aüe Äünfte finb üon toenigen unb einjelen SPrtt)ot=Seuten toieber üa\bxaä)t, unb on 2;Qg gegeben." ss 3271 A. (Cord. 1620; Zell. 587) MLagistroi lohLanne Forster querente, oll fein gebenden touxben im 3U eng^ etc. Vide supra etc. Walch NA. 1976. *) Nr. 3271^ ist der Anfang von unsrer Nr. 2606. Wahrscheinlich hat Cordatus bei der Umarbeittmg von 1537 eine falsche Lage in die Hand bekommen und erst nach den ersten Worten bemerkt, daß er dieses Stück schon früher abgeschrieben hatte. '^) Text: ens, siehe Bd. 2 S. 539 Anm. 9. 3lx. 3272-3277 9. «UQuft 1532. 245 3273. (Cord. 1621; Zell. 587) Cum^ fides fiducia sit in natura miseri- cordera Deuni, horrendura est mundura eam contemuere et contra fideni putare opinionem esse de Deo irato et tantum iustitiam exigente, et sicut mundus non vult fidera, ita neque vnlt obiecta fidei, charitatis et crucis, 5 nempe Deura, proxiraum, adversariura, quia putat hostem Deum, neminem reputat nisi se ipsum et adversarium esse putat amicum. Ideo mundus primum illud de Deo et proximo praeceptum intelligere non potest, sed neeessario odit Deum et sua, verbum et sauctos eins, se ipsum diligit et sua in omnibus, quaerit Diabolum et gloriam carnis et pacem eins. 10 *Nr. 759 (Ror. Bos. q. 24* 9 b). — Walch NA. 204, 61 extr.; 1976. 3273. (Cord. 1622; Zell. 588) Paulus et loanLues in novo, Moses et David omnes excellunt in veteri testamento, et novum excellit vetus, quia in hoc sunt promissiones, in illo autem exhibitiones. Walch NA. 1976. 15 3274. (Cord. 1623; Zell. 588) Versatus^ sum in hoc vero theologiae studio a 20 annis, nee tarnen possum satis explicare differentiam inter legem et euangelium, immo nullus hominum hoc exacte novit, quando etiam Christus in horto ab Angelis monitus est euangelii. Vana igitur est gloriatio8«t-22,43 schwermerorum de sua consummata gratia. 20 *Nr. 1098 (Ror. Bos. q. 24* 58); *Nr. 1234 (Schlag. 3). — Walch NA. 421, 19; 1976. 3275. (Cord. 1624; Zell. 588) Decalogus est bonorum Dei erga nos confessio et confessio malormn nostrorum erga Deum. Walch NA. 1976. 3276. (Cord. 1625; Zell. 588) Summa servitus et summa libertas, 35 utrunque pessimum. Walch NA. 1976. 3277. (Cord. 1626; Zell. 588) Fides », spes, charitas differunt sicut intellectus, voluntas et opera externa. Ad fidem proprie pertinet veritas, error, haeresis, mala opinio; ad spem proprie pertinet tribulatio, crux, peri- 30 culum et eorum contraria: Pax, gaudium, bona. Fides iudicat de doctrina; spes (Zell. 589) sine fide dictante impingit. Fidei est dictare et haereticos vincere; spei est pati, expectare, andere* etc.^ *Nr. 1099 (Ror. Bos. q. 24*, 58) und *Nr. 1231 (Ror. Bos. q. 24* 85 b). _ Cord. B. 98; Walch NA. 1976. ') B. tmd FB. siehe unter Nr. 759. *) B. siehe unter Nr. 1098, Awifabers Texte unter Nr. 1098 und Nr. 1234. Durch Schlaginhaufen toird das kleine Stück in den November 1531 datiert. ») Awrifabers Text wnd B. siehe unter Nr. 1231. *) Cord. B. schlecht: audire. *) Cord. R: — etc. 246 Die (Sammlung boit Äonrob 6orbotu§. 9lt. 3278— 8281a 3278. (Cord. 1627; Zell. 589) Si non crederem a Deo ecclesiam sira- pliciter regi et conservari, tarnen ita, ut videtur, eam regit et conservat; tnon greifftS, quod non sit opus hominum. *Nr. 1100 (Ror. Bos. q. 24* 58 b). _ Walch NA. 1976. 3279. (Cord. 1628; Zell. 589) Episcopus Maguntinus est latro ecclesiae, s quia persequitur ^ euangelium. ^oä) Ctl^elt ÖLIlfet ^L^l^t ®[Ott fein !tt(3§cn et abscondit eam sub illo unico velaraine: Credo. *Nr. 1100 extr. (Ror. Bos. q, 24*, 581'). _ Cord. B. 98; Walch NA. 1976. 3280. (Cord. 1629; Zell. 589) Nobilis quidam mihi infestus semel dixit: Seit ^^r ber l^eilig nton? SteBcr, tuen t^^x in'' l^imel !otnpt, fteu^jt ijl^r^ w tnit ntd§t bic äugen! Cui ego*: 5[Jletn^ lieBct jund^er, e§ ntuci^t tüol tomen, ha§ id^ eu(^ gern bretn fteu:pte® önb^ td§ eud§ nid§t* !unbte erreid^cn. Cord. B. 98 (Cl. F. 259); Walch NA. 1471, 10; 1976. FB. 4, 478 (65, 10). ®tne§ bom Slbel gottlofe unb f^ötttfri^e SRebe hJtbct S). m. ß. (A. 454; St. 509; S. 46.3^) ©ner Dom Stbel, ber ®. m. S. feinb toor, fagtc ju t^m: is „„©et|b St)t bet lieilige 2Ronn? Siebet, toenn 3'^r e'^e in §immel !ommt, benn iä|, fo ftäuBt mir bic 3lugen nidit ouS."* 2)a onttoottet i{)m 2). ÜJl. ß. unb \pxa(i): „Sieber Sfunfer, e§ möd^t lüol fommen, ba§ id^ (Sud) gerne brein ftäuien hJoHte, fo toerbe iä) @ud^ nid^t fönnen erreid^en." 2118 foEte er fagen: 3d^ toerbe ^üäj im ^immel nid^t ftnbcn. 3281a. (Cord. 1630; Zell. 589) Potential opulentia etiOautoritas est apud 20 Wiio, limpios. Nos (Zell. 590) unum habemus^^ miserum Christum, Schefflemini; bcn l^Q^en tt)ix Beöor, nad^ bcnt fie nid^t fragen. Habeant ipsi thesauros illos terrae, nos coelestes haberaus: Verbum, sacramenta, ministerium. Quae non sinemus eis^^ esse communia. Sicut Ambro[sius excomraunicavit caesarem, qui sae- vierat victor in pueros et virgines; evocatus ab hostibus ex templo coUum ^^25 extendebat di[cens: Hie sto, hie moriar.^* ©tunb tote ein feul; ein feiner mutlos (Cord. 1631) Summa^^ summarum, mundus habet opinionem rerum praesentiura, fides autem rerum futurarum certitudinem. Mundo ^"^ quando aliquid accidit^^ adversi, dicit: Non putaram^®; fides autem: Sciebam 30 »uM6,i9ff. crucem secuturam fidem. Mundus est 2<' ille epulo, Lazarus est^i Christus.^'^ ^) Wrampelmeyer : prosequitur. Der Text ist undeutlich, doch ist gewiß mit Cord. B. zu lesen: persequitur. *) Cord. B.: in bem. *) Cord. B.: fo fteubet. *) Cord. B.: + respondebam. ») Cord. B.: — ^zin. ') Cord. B.: fieuBett)e. ') Cord.B.: toenn. *) Cord: B. : — nid^t. •) Einen zweiten Teoet Äurifabers und B. siehe unter Nr. 807. '») Cord.B. 98: — et. 1») Cord. B.: + et. ^^) Text: simus eos; Wrampelmeyer schlägt vor zu lesen: scimus eis. Wir setzen die richtige Lesart von Cord. B. ein. *') Wrampelmeyer: coUem. ") Cord. B.: — hie moriar, ") Cord. B.: — ein feiner mut. **) Text: — Summa; wir setzen es nach Cord. B. 98 ein. ") Cord. B.: mundus. ») Cord. B.: + ipsi. ") Cord. B.: putabam. *») Card. B.: — est. ") Cord. B.: — est. ''*) Cord. B.: + est. 9lt. 3281b gtü^jal^t 1533. 247 3381 b. (Cord. B. 32''; Cl. F. 88) In quo christiaui muudum excellant.^ EfHcacia^, opulentia et autoritas est apud impios. Nos unurn habemus miserum Christum. ^cneS Ifdbzn fie ^UUOr; id autem, Christum sciHcet, uos. ^aä) bem fragen fie nid^t. Nos^ dicimus: Tu es 5 lanböogt in terris, uos sumus lanböogt in coelis. (Sie ^dbtn bie getüolt bnb guttet auff erben önb jeitlid^ ant^t*; h)ir l^aBen önferS |)errngott§ ompt Beuor al§ tauf önb focrament, officium coeleste. 2Bcn fie tootten getüolt, muthJitlen bnb fretoel ^ gebraud^cn et hoc sub nomine chri- (Cord. B. 33) stiano, fo fagen^ toir: ©e^ nu nid^t ntl^er geuatter', item: (SJel^e^ nid^t gum facra= 10 [tnent, item: ^ab !ein gemeinfd^afft mit ben d^riften. Sed hinc orta est excomraunicatio apud veteres, ut^ legitur'^" de Ambrosio, quod ^^ expellebat caesarem ex choro, eo quod crudelius in hello saevisset in virgines et pueros expugnata urbe. Sed si nolunt^^ esse christiani aut Christum^' non ^* ferre, tum parati erimus eorum ^-^ tyrannidem ferre patienti animo. Sicut Ambro- 15 [sius^® cum ab hostibus e templo evocaretur, obiciebat coUum suum dicens : Ego hie sto, hie morior. Summa summarum, i|unb^' ift ha§ redete con- cilium, quia Christus iam praesidet, Angeli assident, nos accusamur^^ et per verbum Dei respondemus. *Nr. 510 (VD. 180 b); *Nr. 807 (Ror. Bos. q. 24f 18 b) -|- *Nr. 808 (Ror. Bos. q. 24 f 19). 30 — Cord. B. 98; Math. L. (29); Fair. 92; Bav. 1, 880; Clm. 937, 164; Rhed. 187; Walch NA. 610,1 in.; 1976. FB. 4, 371 (57,5) SBon ©t. 3lmbrofio. (A. 526; St. 316b; s. 291) „3lmBroftu§ ift ein frommer, gottfürd)ttger uiib ge'^erjter Wann getoeft; benn i>a tt)n bte ^cinbe, be§ ÄoiferS 2)iener, ttu§ ber Ätrd)en forbevten, unb tootttcn, er fotttc i^^nen ber flirc^e ©ered^tigfeit, 0lcgt= 35 ment unb ©üter einräumen unb übergeben; redt er feinen §qU unb ) Math.L.: ©tt)e:^e ntt ju geuottern; Bav.: ©eint mir nid^t geuattern; Clm.: ©e^ mir nid^t. «) Math. L.: -\- mir. *) Text: et; berichtigt nach dm Parallelen. '") Text: legunt; die Parallelen richtig. ") Math.L., Bav., Clm.: qui. •*) Teoet, Med., Bav.: volant; Clm. richtig. i») Math. L., Bav.: nomen Christi. **) Math. L., Bav.: — non. '*) Bav., Clm.: ipsorum. *") Math.L., das in dem vorhergehenden Stück über Ambrosius schon dasselbe gehabt hat, ähnlich Bav. und Clm. fahren fort: suis hostibus Collum porrexit, ot supra (Bav., Clm.: — ut supraj. Summa summarum, thesauras mundanorum (et) christianorum (est) diversus. Math. L. schließt hiermit; dagegen fahren Bav. und Clm. nach Summa Summarum in unserm Texte fort. ") Das Folgende hat Cordatus als unsre Nr. 3337. **) Text: accusamus; berichtigt nach Nr. 3337, Bav. und Olm, 248 2)" ©ammlung boii Äoutab 6orbatu8. 9tr. 3282—3284 3282. (Cord. 1632; Zell. 590) Qui^ nou vult perdere beneficium, is non unquam bene faciat. Est enini mundus ipsissima iugratitudo, quod videtur ingratitudine ludeorum, qui tarn cito contemnebant maxima Dei beneficia ex Aegipto et deinceps, et ingratitudine christianorum, qua sunt in Deum Patrem et Filium pro nobis mortuum. (Zell. 591) Et nisi sint s aliqui, qui conteranant remunerationem , alioqui Behalten tütr nic3§t pxebigct, |)fQrner nod§ fitd^en. Sed esto quod mundo gratis serviamus, tarnen Deo gratis non serviemus, cui soli servimus. Haec est consolatio nostra magna. (Cord. 1633) Non obtrudet Dens peccata sua mortuis praedicatoribus, 9nottMo,32sed hoc cum gaudio dicet Christus: Qui confessi estis nomen meum mundo, lo ego vos etc. *Nr. 809 (Ror. Bos. q. 24 f 19). — Cord. B. 103 1>; Bav. 1, 922; Zwick. 66; Walch NA. 1976 und 1978. 3283. (Cord. 1634; Zell. 591) ©aöib^ ift ein trcfflicä^er man gctoefcn, quod tam fortiter praedicavit contra falsum' cultum populi sui, bnb ]§at§ is bod^ nid^t ttJCien Jnnncn. Potentia non potuit exterminare sacrificantes, falsa docentes etc., et cum aliud non posset, ]§at er t)Lnfetni ^[^ttn ®[Ott ein liblin gefungen psLalmis. *Nr. 810 (Ror. Bos. q. 24f 19b). — Walch NA. 1419, 2 med.; 1978. 3284. (Cord. 1635; Zell. 591) Erasmus* ita momus est, ut ueque a ao nobis neque a papistis^ posset deprehendi, et iugiter fingit novas (Zell. 592) amphibolias, quae adversus cum (nisi ut statuit decretum) sunt interpretandae. Si christianus esset, senex nunc non luderet in religione. 5Süf.24, 15 (Cord. 1636) Ego simpliciter loquar de Christo et dicam cum losua: 3o[. 24, 26f. Eligite vobis, quemcunque volueritis; ego et domus mea mauebimus cum as Deo'' Israel etc. Quantum autem sit peccatum ludeLre Christum sicut ille'^, qui di[xit Petrum dixisse: ^Jlenge \xä) bet 2^enffel in ben !rig; h)a§ td§ fd^tad^, T^eilet et, hoc videtur ex compassione totius creaturae, quae dolebat, cum Christus blasphemaretur in cruce.^ *Nr. 811 (Ror. Bos. q. 24*, Id^). — Bav. 1, 923; Walch NA. 1077, 116; 1078, 117 ; 1978. 30 *) B. siehe unter Nr. 809. Auch Cord. B. geht hier nicht mit Cord., sondern mit Nr. 809 zusammen; ebenso Zwick., sehr M/rzend; Bav. hat nur einen ganz kurzen Aus- zug aus Nr. 809 und Nr. 3282: Beneficium qui non vult perdere, non bene faciat mundo. Sic factum est Mosi traducenti populum per mare, Dauidi percutienti Goliath. ^) Aurifdbers Texte siehe unter Nr. 810. ') Text (Wrampelmeyer) : filium. In der Vorlage stand wohl nur: flm. mit Strich darüber, d. i. falsum. Vgl. Bd. 1 S. 389 Anm. 1. *) Aurifabers Teoct und B. siehe unter Nr. 811. *) Text: pistis. ") Deo ist über- geschr. ') Wrampelmeyer: illi. *) Au^h von diesem Stück hat Bav. nur einen kurzen Auszug: Non sicut Erasmus quaerimus amphibolias, sed sinceritatem et puritatem verbi, sicut lesus Syrach (sie!): Eligite vos, quemcunque volueritis; ego et domus mea mane- bimus cum Deo Israel, lapis iste sit signum. 9lt. 3285-3286 b grü^jotjx 1533. 249 3285. (Cord. 1637; Zell. 592) Tempore^ apostolorum, item nostro euangeliura fusius sparsam est et efficacius praedicatum quam tempore Christi. Ideo et dixit: Maiora facietis; ego suni graourn sinapis, vos rarai goi». u, 12 eritis, in quibus aves nidificabunt, ego in angulo ludaeae, vos praedicabitis »Jott^. i3,3if. 4 in tectis orbis terrarmn. SHattö. 10,37 *Nr. 504 (VD. 178b); *Nr, 687 (Ror. Bos. q. 24', 1). - Cord. B. 44; Zwick. 79; Walch NA. 425, 26; 1978. 3286 a. (Cord. 1638; Zell. 592) Certum est humanissimam conversationem habuisse Christum (Zell. 593) cum apostolis, l^att 't)f)tt^ JU tifd)C gebinet etc.^ 10 S)o§* l^aben ju Ie|t bte guten leutc getüonet önb loffen gefd^c^en. Venitswatt^. 20,28 ministrare; ha§ ^oBcn fie t)!^m öergunnet.^ S)a§ ejentpel tft t)n§ ^oi^ geftedt. 3286 b. (B. 1, 10) Quod Hiesus Christus aeterni Dei Patris Filius unicus consubstantialis sit, catholica ecclesia credit et confitetur. Est enim certifi- catum promissionibus patriarchis exhibitis, confirmatum prophetarum vaticiniis, 15 demonstratum voce et digito praecursoris, manifestatum doctrina et miraculis Christi celeberrimis, Esto illius forma in specie servi humilliraa gentibus ^^jj^'j^'^g stultitia, ludaeis scandalum sit, attamen Esaias 53. Christi personam ser-3ef. 53 vilem longe ante depingit, ubi eum vocat virgultum, ein flcine§ fpruSlein, radicera de terra sitienti, in quo neque species neque decor est, despectum 20 viiorum novissimum, virum dolorum et scientem infirmitatem, bet Önglütf§ getüontt ift. Sicut per totum caput illius persona et passio clarissime depingitur. Ideo Paulus Philip, 2. Christi exinanitionem demoustrat: Quisp^u. a,6ff. cum in forma Dei esset, non rapinam arbitratus est esse Deo aequalera, sed semetipsum exinanivit formam servi accipiens, oboediens usque ad mortem etc. 35 Haec Christi forma gentibus stultitia, ludaeis scandalum, credentibus autem vocatis virtus et sapientia. 1. Corinth. 1. Sicut" in Christi conversatione 1. äoi. 1, 23 cum suis discipulis demonstratur, quae constat fuisse omnium iucundissima et familiarissima, bon er ^^ot fi(3§ fel^r ^0^ gebentutttget , quod fieret homo similis nobis. @r ^ot bcn jungern |u tifd^ gebienet, eingejd^endt, bie fufje 30 getoofd^en, il^re fd^tood^ett getragen, ©ag '' fein bie iünger qI§ guttc einfelttige leutte |u le^t getoenet, ^oBen§ laffen S^fd^een. Et ita Christus complevit suum officium, qui venit ministrare, non ministrari. (Sr tooltte tneä)t fein, ^»fntt^.scas ber gutte ^err. @§ ift ein l^od^ ejemipel, bnS efien :^oc^ geftetft, bog fid§ ber fo I)od§ bemüttiget bnb bulbet, ber bie gan^e toelt mit einem finger l^et fonnen 35 bmBteren. Cord. B. 98b; Waleh NA. 302, 53; 1978. *) Au/rifahers Texte siehe unter Nr. 504 und Nr. 687; B. siefie unter Nr. 687. Cord. B. geht nicht mit Cord., sondern mit Nr. 504 zusammen; Zwick, steht Nr. 687 am nächsten. ») Cord. B.: immer. ») Cord. B.: — etc. *) Cord. B.: 3)o6. •) Cord. B. schließt hier. •) Mit Sicut verbindet B. unser Stück an das bei ihm Vorher- gehende, das wohl dazu gehört; Auri faber benutzt ein kleines Stück davon. ') Text: Dj. 260 ^u ©ammlung bon Äonrob 6orbotu§. 9lr. 3287 a— 3287c FB. 1,350 (7,53) 6f)rtfti 3)emntt) unb 5reunblict)feit. (A. 113; St. 49; S. 47) „3)n§ SBeih)ot)nen unb bie (Semeinjd^oft ober ©efenfdjaft beö fetten ßfirifti mit feinen Jüngern toitb am aller licblid^ften unb freunblic^ften fein gehieft. 2)enn er ^ot fic^ tjoc^ gebemütl)iget, I)at§ für feineu dtanh gel)alten, bo er ®ott toor, 9Jlenfd) ju hjerben, unä gteicf), bod^ oljnc ©ünbe jc. @r !)at bcn ^füngern ju jlifi^ gebienet, eingefct)enft k., hiie mir mein fJamuIuS; 6 be^ ftnb bie 3fünger, aU gute einfältige Seute, ju le^t getoo'^uet, fiabeuS laffen gefc^et)en. ?llfo SWoü&.20,28l)ot 6:^riftu§ feinem 'Jlmt guug gettian unb au§gerid^t, toie gefd^rieben ftet)t: „„@r ift fommen, ba^ er biene unb nid^t i^m bienen liefee."" @S ift ein t)o^e§ ©jempel, un§ eben ^oc^ geftedt, ba% fi(^ ber fo \)oä) gebemüt^iget unb gelitten t)ot, ber boä) bie ganje SCßelt, ^immel unb @rbeu unb 9lüe§, h)a§ borinnen ift, gefc^affen !)at, unb nur mit einem Q^ingcr '^ötte fönneu lo umfet)ren unb bertiigen." 5J287a. (Cord. 1639; Zell. 593) Quando oeconomicum, politicum et heroicum ingenium concurrit in principe, is^ vere magnum donum Dei est. Qualis' erat Fridericus, qui pro sua gratia et ingenio politicus erat et heros, secundum ß^lauS ^axXiXl'^ consilium etiam oeconomus, ben er tüar fel6§ is fd^offer etc. 3287b. (Math. L. (35)) Friderici, ducis Saxoniae, encomium. Magnum ingensque donum bonus et priidens princeps, et' quäle in electore Friderico vidimus*, qui vere fuit pater patriae. Optime profuit^ suis sub- ditis. 6r !onbe föHet^ bnb boben fuEcn, ba^ er nod§ gröffer'' gruben bo^u 20 ltC§ mod^en önb^ füllen, et quotannis 12000 fl. aedificiis consumpsit.^ — Et hie recensebat fere noveni arces, quas idem construxerat. — §att bcnno(^ gelt^" genug, benn er tüar felBer f(^öffer secundum consilium SIou§ S'iarrn^^, nam suos praefectos et ministros ad exactam rationem urgebat. 2Bon er Qhi^ in ein f(^lo§ tarn, fo a^, trontf önb füttert er tote ein anber as gaft, bemalet QEe§ rein ab, ue inde praepositi^^ se excusarent principem tot et tot consumpsisse, sicque suam provinciam maximo thesauro providit. SlBer i|t fein bte böben unb gruben betbe gering.^' Summa, fuit heroicum et oeconomicum ingenium in illo. 3287 c. (B. 1, 340) Ingens donum est bonus et prudens princeps, qualis so fuit Fridericus elector, qui vere fuit pater patriae. Optime gubernavit, !ontte fötter önb boben füttcn, bor^u UeS er groffe gruben auff bem felbe mod^en, btefelbtgen mit borrabt ^u füHen, et quotannis 12 000 fl. consumpsit aedificando. — Et recensebat vere ^* novem arces ab ipso extructas esse. — S5nb ^at bennod^ gelt gnug, ben er toor felber fd^öffer iuxta consilium 6lau§ 3.1 9tarren§, nam suos praefectos et ministros ad exactam rationem coegit. SOßan er gleid§ in ein fd§lo^ einbog, fo afe önb trandE, futtert er al§ ein anber •) is übergeschr. ^) Vgl. Bd. 2 S. 576 Anm. 2. *) Zwick.: — et. *) Zwick.: videmus. *) BJied., Zwick.: praefuit. *) Mied.: feiler. ') Zwick.: groffe. *) Zwick.: -\- fie. *) Zwick.: consumebat ; Zwick, läßt den nächsten Satz am. i") Zwick.: gelt§. ^*) Zwick, schließt hier. ") Text: propositi. ^^) Ehed.: Itfix genug. **) Sämtliche Parallelen, auch Rebenstock, haben: fere. mx. 3288. 3289 a Stit^iol|t 1533. 251 gaft, Bemalet atte§ fein tein a6e, ne praepositi se excusarent tantuni a prin- cipe consumraatum esse. Ideo suae regioni ingentem thesauruni reliqiiit. Fuit enim heroicura et oeconomicum Ingenium in eo, nunc vero sunt bobett önb gruben Icbtg gnug tüorbcn. Fuit^ autem callidissimus, qui Carolo a •■> Miltitz auream rosam a papa ut donum affereuti 600 floren[os dedit, cum rosa per se vix 200 valeret. Natus est autera anno 1462 die Antonii, quo die quotannis tot aureos iuxta aetatis numeruin suo capellano obtulit; tt)el(^e Georgius Spalatinus et)ne lange |ctt Bekommen, bnb l^at tl^nt nod^ jerltd^ 130 ^. Be|(3§eiben, ha^ er jerlid^ Bei) 400 fl. ]§at ctn!omen ge!§aBct ^u feiner 10 engen ^aupoltung, bie iäi fo enge nid^t mag Beftrettten. Mortuus est autem 1525 16. Maii aetatis suae 63. anno periculosissimo tempore tumultus rusticorum. Cui successit frater Johannes. Farr. 365; Rhed. 231b; Zwick. 43; Walch NA. 1272, 68 in.; 1978. FB. 4, 223 (45, 68) »on ^erjog g?rtcbettd^§ |»nu§:0att""9. (A. 484b; St. 490; 15 S. 447) „6tn frommet, gottf ürd^ttger , fluger ^ürft ift eine gto§e ®abe ®otte§," f^Jrad^ 3), SRartinuS ßut^er, „tote ^erjog ^rieberid^, ßurfürft ju ©ac^fen, loor, ber h)or rcd^t ein Söater be§ 35oterlanb§, ^at tool regieret, tonnte flefler unb SBöben füllen, bafe er nod^ gro^e ©ruben boju ltc§ mod^cn unb mit ©etraibe füllen, unb üerbauete iäl)rli(^ in 3h)ölf toufenb ©ülben." Unb ber 3)octor jäl^Iete het) neun ©d^Iöffer, bie ^. fj^ieberic^ gebauet ^otte; „bennod^ 20 t)at er @elbe§ gnug. ®enn er hjor felb§ ©d^öffer, nod^ (Slau§ ^Rorren Ütatf). jDer fagte einmol ju i^m, ha ber ^erjog f tagte, er '^ätte !ein ®elb: „„Sßerb ein ©d^öffer ober 9ientmeifter,"" fprad^ er, „„fo triegeft ^u au(^ @elb! jc."" 3Jiit feinen 3tmtleuten, ©d^öffcrn, Söertoaltern unb 2)ieneru 'hielte er fd^arfe SRec^nung. SBüenn er gletd^ in ein ©^loft fam, fo o§, tron!, füttert er lote ein nnber ®aft, be^al^Iete ?llle§ rein ab, auf bofe bie 3lmtleute fic^ barnod^ nic^t ju ent: 25 fd^ülbigen t)ätten unb fagen fönnten, fo btel toore mit bcm Q^ürften aufgangen unb berjc^ret. %ai)ix lam e§ oud^, ba§ er feinem Sanbe einen großen ^ä^a^ unb Sorraf^ berliefe. 9lber jc^t finb bie SBöben unb ®ruben lebig gnug! SDiefer ^erjog ^frieberid^, flurfürft ju ©ac^fen, ift geftorben 9tnno 1525 ben 5. 9Hoii, ^t gelebt 62 ^di)x, 3 «Dlonat, 9 3;age unb fd^ier 4 ©tunben." 30 3288. (Cord. 1640; Zell. 593) 2)en furftcn no(ä§2 ijl^ren fratoen ge^et§ ntrgenb, tote fte^ gebentJcn. Sed qui privatus est, semper laetus esse potest, nisi Satan interrumpat pacem conscientiae eins, quam habet in Christo; toen er fein aBer §o* Dil lüil mod^en, ^o fd^endt^ man tl^nt ein ftaB gen 9lom^ ber^ er öiel öon mir !^att muffen annemen. 35 Cord. B. 99; Walch NA. 1978. 3289a. (Cord. 1641; Zell. 594) Diabolus^ ift tote ein üogelfteller, qui Omnibus avibus^ bie ^el§ bmBreift^ quas capit*''; sie sine omni ^^ dubio •) Das Folgende gehört wohl noch dazu, ist uns aber nitr bei B. erhalten. *) C'orrf. B.: önb. ») Card. B.: -\- toollcn ober. *) Cord. B.: ju. •') Luther denkt an die Anekdote von dfermatrona Magdeburgensis. ') Text (Wrampelmeyer) : ba§. In der Vorlage stand toohl b mit dem Bogen für x darüber, also: ber = deren. Berichtigt nach Cord. B. ') Aurifabers Texte siehe unter Nr. 529 und Nr. 912. *) Cord. B.: -\- quas capit. ») Cord.B.: abreifi. '") Wrampelmeyer: rapit; Cord. B.: — quas capit. ") Cord, B.: — omni. 252 2)te ©ommlung bon Sionxab ©otbatuS. 5tr. 3289 b— 3290 a faceret onniibus horiiinibus, si nou obstaret ei Dens per Angelos suos.^ ©r Bel^cU ^ ttjenig ^ bic * lotfen bnb feine lieblin fingen, bie bod) fein gefangne ^ fein muffen. 2^ ^offe nici^t, ba§ er mi(^ in ein pcoren^ tücrbe'' fe^cn.^ Lorica verbi opus habet, qui vult ab eo tutus esse. (Cord. 1642) Qui securus est aut suis speculationibus innititur^ huic s proximus est Sathan, et tantum verbo vincitur et oratione; biefet fd^irni= fd^lege gefte^t er nid^t. 3389b. (Math. L. (69)) Sathanae potentia et natura. Multa dixit de Sathana et eius viribus et fallaciis; cui si Deus non resisteret sua potentia et Angelis, ne unam horain viveremus: @!^r ift gleid^ einem öogelfteKer. SBeld^e 10 er feilet önb BerinJt, ben brudft^ e'^r bie l§el§ bmB, Bel^elt ir gor menig; allein, bie bo lotfen t»nb fingen fein liblein, bie fe|t er in fein t)eurlein, bie anbern muffn all l^er^alten.^^ Qui^^ igitnr vult ei resistere, is sit armatus et lori- catus verbo Dei; quando aliquis est securus et suis speculationibus sine verbo conversatur, tunc mox cum aggreditur. ®u hjirft bid§ autj^ nit fein is ertoeren uisi verbo et oratione. S)ie f(j§irmfd§leg geftl^et er bir nid^t, et'* mox revertitur, si fueris securus. 3289c. (B. 1,220) Est enim^^ tanquam auceps, qui nou tantum viri- bus, sed insidiis et fallaciis insidiatur; cui si Deus non resisteret sua potentia et Angelis, ne unam horam viveremus. §at Ön§ Bali berutft bnb ben ^al§ so ömgebre^^et önb fd^onet niemanbt, ben atteine ber lotföogel, bie fein liebe fingen, bie fe|t er in fein beuerlein; bie anbern muffen otte l^erl^altten. Qui igitnr vult Satanae resistere, is armatus et loricatus sit verbo Dei. Si quis securus suis speculationibus sine verbo Dei vagatur, illico decipitur. Ideo reluctandum illi verbo et oratione. S)ie fc^iefd^lege ^* fielet er t)n§ nid^t. 25 Sed tarnen mox iterum redit, si securi sumus.^^ *Nr. 529 (VD. 188b). - Cord. B. 99; Rhed. 187^; Bav. 2, 918; Walch NA. 735, 59 in.; 1978. 3290a. (Cord. 1643; Zell. 594) Sicut^» Satan est in inferno et dtux Gieorgius ju 2)refen^', ita ^^ habitat in cordibus impiorum agens ^^ et indurans so eos^**, et si non haberet maiorem potestatem quam nostra corpora vexare et perturbare opes, ^o toere er nod§ !ein S^euffel, qui tantum ageret in terrenis et non in coelestibus. >) Cord. B.: — suos. «) Cord. B.: %t\i. ') Gwd. B.: toeibltd^. *) Cord. B.: -\- bo. *) Text: gefangen. «) Cord. B.: pava. ') Cord. B.: — toerbc. ") Cord. B.: -\' fol. ") Bav.: bre'^ct. '") Bav.: -\- ^ä)^o^t ntd^t, bofe et mtd§ in ein beurlein fefeen toetbe. ") Text: Quis. »») et = sed; vgl. Bd. 2 S. 327 Anm. 12. ^^ Das enim schiebt B. zur Verbindung mit dem in B. Vorhergehenden ein. '*) Lies: fd^itmjdjlege. '*) B. und Cord. B. fügen Nr. 3290 an. '*) Auri fabers Text siehe unter Nr. 912; Cord. B. hat Nr. 3290^ als Schluß zu Nr. 3289\ ") Cord. B.: — et dux Georgius 3U 2)re|en; Srejen = 3)refben. »*) Cord.B.: sie. '») Cord.B.: agitans. "•>) Cord. B. schließ hier. 9lt. 3290b— 3292b Sfrü^jal^t 1533. 253 3290b. (B. 1, 220) Neque^ Satan separandus est ab impiis, gleid^ al§ ber jTeuffel in ber ^ettc et dux Georgias |u S)reften hiere, immo Sathan in Omnibus locis et cordibus induratorum.^ Si Sathan non plus potestatis haberet quam corpore et rebus afBigere, fo toer er nod^ !ein Xeujfel, si tantum 5 soUicitudine mundi nos vexaret. 6r tan no(^ ein tiofftx tunft, ba er nid^t mit t)n§ fd^er^et, an ber feelen. Cord. B. 99; Walc^ NA. 785, 59 med.; 1978. 3291a. (Cord. 1644; Zell. 595) In gente stulta furit, qLuasi dLicat5.wofe32.ai maritus ad uxorem: SBiltu bid§ nid^t red^t Italien, toil id§ bid^ kffen faren 10 unb bie ergeft l^nr für bid^ nenten. Ita induratio et provocatio Pharaonis non est proprium Dei opus, sed alienum. 3291b. (Math. L. (69)) Indurabo cor Pharaonis. Interrogatus de2.aRoft4,2i loco ExodLi, hoc dixit D[ominus Hyunick: Ergo si opus Dei, (Math. L. (70)) tum Pharao aeque servivit Deo ac Moses in suo mandato? R^espondit ^ : 15 Non ita! Moses habebat mandatum Dei liberandi populum; ba§ tourb im* aber fan»r antomen, ideo solatur eum dicens: 2a% nit ab, erfd^ridE nid§t; esto furiat^ Pharao, hoc ego feci, ut narretur^ nomen meum in uni versa terra.'' Tta quoque iutelligendus est locus Deut[eronomii 32. de pro vocationes.awofe 32,21 ludaeorum, q[uasi dLiceret: ßiBen 3^uben, id^ U)itt eud^ meinen lieben^ ; Walch NA. 1978. 2s 3292 a. (Cord. 1645; Zell. 595) Multi valde sudant, ut concordent lacobum cum Paulo, velut etiam Philip[pus in Apologia, sed non serio. Pugnantia sunt: Fides iustificat, fides non iustificat. 2öer bie jufamen reimen !an, bem teil id§ mein pirret^ aufffe^en Onb toil mid^ t)!^n einen narren laffen fd^elten. 30 3292 b. (B. 2, 222) Plures sudarunt in epistola lacobi, ut cum Paulo concordarent.*" Et Philippus Melanthon *^ in sua Apologia ^* aliquid tractat, sed non serio.^* Sunt enim contraria: Fides iustificat, et^*: Fides non ») Auch B. hat Nr. 3290^ im Anschluß an Nr. 3289 \ Vgl. S. 262 Anm. 16. *) sdl. est. ') Zwick, beginnt: Ergo Pharao etiam servivit Deo sicut iVloyses? R^espondit Lj^utherus. *) Zwick.: baS tottb in. •) Ziviek.: fortior sit. *) Zwick.: glorificatur. '') Zwick, fährt fort: Ita et dicit 12.: Provocabo vos, quasi ttaio. *) Ztoick.: — lieben. •) Zwick, schließt: Et alienum Dei opus. *") Zivick.: con- cordaret. ") Zwick.: — Melanthon. '*) 2koick.: -\- etiam. '') ZtoirJc. fährt fort: Sed sunt contraria et pugnantia. '*) Zwick.: — et. 254 2)ic ©ommlung bon Äontab ©orbatuS. 3tc. 3293a— 3294b iustificat. SÖßcr bie ^ufammen reimen !onn, betn toil id^ mein ^aret auff= fe|en önb h)iP mi(3§ einen narren f(ä§eltten laffen. Zwick. 43b; Walch NA. 1410, 4; 1978. FB. 4, 399 (59, 4) S3oit ©. afocobö ©piflel. (A. 533; St. 31i>; S. 494) „Siele f)aben gf arbeit, fic^ beinül)et, unb barüber gefc^toi^et, über ber ©piftel @. ^ocobi, bofe fie bief eibige 5 mit ©. 5paulo öerglit^en. 2Bie benn 5ß^. ^el. in ber Sipologio ettoaö botion t)onbelt, nber ni(|t mit einem @rnft; benn eä ift ftradS toiber etnanber, öJIaube moc^t geredjt, unb ©kube raad^t nic^t gerecht. 3ßer bie jufammen reimen fonn, bem tnill icö mein SSarett ouffe^en, unb toitt mid^ einen 5lorren fctjelten laffen." 3293 a. (Cord. 1646; Zell. 595) Sicut apis animal Datum ad coUigenduni w mel habet tarnen stimulum, ita non est tarn benigne animo praedicator, quem propter malitiam et ingratitudinem mundi nou oporteat quandoque irasci et pungere.^ *■ 3293b. (Cord. B. 6) Praedicator pius est similis apibus.^ Apis parvum* animal suave mel eonficiens l§at hmuo^ ein ftad^el. Ita^ prae- is dicator habet suavissLimas contiones ^, irritatus tarnen "^ ad iram alios mordet etiam^, hjenn man i^n äornig mad^t. Bav. 1, 883; B. 3, 116; Walch NA. 643, 29; 1978. FB. 2,379 (22,29) 9ted^ tfc^affene «ßrebiger. (A. 256; 8^2781»; S. 257) „®in SBienlin ift ein Hein S^ierlin, mad^t fü§ |)onig, bennod^ t)at§ ein ©tac^el. Sllfo ^at ein 20 5ßriefter bie nUerlieblid^ften STroftfprüc^e ; bod) toenn er au8 billigen Urfod^en a" 3*"^» gereijet unb getrieben mirb, fo beifet unb ftid^t er oud^ bie ©dtjulbigen." 3294a. (Cord. 1647; Zell. 595) Ea est natura rationis, ut nihil aeque ei placeat, quam quod^ (Zell. 596) animo suo cognatum est. Ita fuit qui- dam, qui magnum iudicium scripturae sibi vindicans dixit Ihesum Syrach as tantum esse, ut euangelii verba parum valerent ad doctrinam eius comparata. Et cum iste liber bonus quidem sit iurista, legista et oeconomicus, ideo placet mundo. Quid autem est euangelio comparatus et scriptis apostolorum ? Quid enim mores ad verba vitae? 3294b. (B. 2, 217) D[octor Martinus Lutherus recitavit cuiusdam so temerarium iudicium in sacris literis, qui sibi iudicium sumere audebat, evehebat alios contionatores plus aequo. Is quoque Hiesum Syrach tantis praeconiis extulit, quasi alia omnia euangelii verba nihil essent: Talis stultitia rationis est, cui tantum placent, quae sibi sunt grata. Quid est Hiesus Syrach? Quam vis optimus liber, ad apostolorum et Christi verba s* •) Zwick.: — teil. *) Text undeutlich: pingere oder pungere. *) B. wie getmhnlich ohne die Überschrift. *) B.: -\- est. *) Bav.: Sic. •) Bav., B.: con- solationes; vgl. Aurifahers Text. '') B. : autem. *) B. schließt hier; ebenso Bav. mit den Worten : altissimos etiam mordet. *) Text dittograph. : quam quod (Zell. 596) quam quod. !Rr. 3295 a- 3296 a gfrü'^i«f|r 1533. 256 tantum est legalis, juriftifd^ önb öconomifd^ über. Hoc miratiir luundus, Dnb fol bie majcftetild^en tüorbt Christi de victoria mortis, peccati, inferni, de vita aeterna fo jd^leff ertd§ ^ öbetge^etl, ut nihil illis moveatur? Si autem morale aliquid vel allegoricum praedicatur, tunc arrectis auribus attoniti 5 stupent. $Pfu btd^ an nostrae ignorantiae! Walch NA. 1416, 8; 1978. FB. 4, 407 (59,8) eineS Äluglingg unbebäc^tig freöel Utt^eil Don ben Söüd^etn bet ^eiligen »tbel. (A. 535; St. 30; S. 31) 2)octor SWottinuS Sutt)er fagte, „toie ein Iüt)ner ÄlügUng fid) unterftanben t)ätte, bon ber '^eiligen ©d^ttft ju urf^eiln, unb 10 etlid^e 5ßrebiger, bk e§ frauS unb bunt machen, unb präd^ttg nod^ ber ßunft teben tonnen, ubernu§ ^oc^ lobet jc. 2)et|elbige l^ätte ^efuB ©irac^ö SSuc^ ]o 1)oä) ert)oben, unb offen anbern fütgejogen, ol^ toären bie ©uangeliften unb ©onct 5Paulug nid^tg gegen if)m. @ine joli^e 5iärtin ift bie SSernunft," fprad^ 2;octor JWartinuS Sut^er, „bofe fie i!^r nut gefallen läfet, tooö i^reS 2)inge§ unb Ü^r gemöfe ift, unb toaS fie berfte^en unb begreifen fonn. 15 2)enn too» ift 3fefug ©irad^, toietool e§ ein gut SBud) ift, gegen ben äöorten ber Sl^jofteln unb 6f)rifti? 3ft nui; ei« &e]i^ juriftifd^ unb ^ouSbud^, gibt biet feiner Se^re, toie man ein fein etjrbnr geben füt)ren unb fic^ I)alten foll. 2)og bertounbert fid^ bie SSelt, ijolt^ für fet)r grofe, föftlid^ 2!ing, (toie e§ benn nad^ feiner 3lrt unb an feinem Ort ouc^ ift,) unb ubergetjct fo fd^läferig bie großen, majeftätifd^en Söort gl^rifti bom ©iegc unb Ubertoinbung be§ jtobe», ber 20 ©ünbe unb ^öKe, unb boni etoigen geben, bafe fie babutd^ nic^tä betoeget toirb, unb it)r nidjtg ju ^erjen get)et. SCÖenn mon ober bon einem e^rborn 3C8anbeI, ober eine geiftUc^e 2)eutung, 2lüegoriam unb ^iftorio, ober bon 2)ietrid^ bon 33ern J)rebiget, bo redft fie beibe Dt)ren ouf, t)öret gerne ju, berftorret gleid^ brüber, unb tiertounbert fid^. 5Pfui bid^ an unfer fd)änblid)e Unort unb Unberftonb!" 25 3295 a. (Cord. 1648; Zell. 596) Omnes^ diligunt et laudant Mosen et legem, Ihesum Syrach, sed tantum eatenus, quatenus legunt. 3Ben§ (ibtX ati§ t^un !ombt, feo toerben fie ^l^n fctnbt. 3295 b. (B. 1, 36) Omnes homines legem Mosis et Hiesuni Syrach diligunt et laudant, eo quod bona praecepta habeant. Diligitur autem \o 30 long, Bi§ ha§ e§ an ön§ tompt; tuon totr§ tl^un fottcn, fo hjerben tDtr tl^m feint, quia lex iram operatur. atöm. 4,15 Walch NA. 425, 28; 1978, FB. 2, 110 (12,28) SBorum mon boS ®efe^ lobet. (A. 171; St. 136; S. 128) „3fbermann, ber Serftonb unb ß^rborfeit lieb ^t, lobt unb liebt boS ®efe^, 3Jlofen unb 3fefu§ 35 ©irad^ borüm, bofe fie feine gute Se^re geben, toie man fid^ l)olten foÄ. Slber fo long I)oben toir fie lieb, big ii an unS aud^ fömmet; benn tocnn toir^ tl)un foUen, fo toerben toir il^nen feinb.* 3296a. (Cord. 1649; Zell. 596) Lex» ift ein Ko|; hjcl^ t)^n ^in, too bu toilt, ^0 Bleibt er ein llo|, non* iustificat. Quid ergo torqueraus nos >) Text: fd^teffelrid^. «) Nr. 3296 ist der Schluß von Nr. 3294. *) Zum Inhalt vgl Nr. 3313 (Cord. 1668); St. 153^ gehört nicht zu imsrei- Nr. 3296, sondern zu Nr. 836. *) Text: nOH. 256 ®" ©ommlung öonnRonrab ßorbotu«. 9ir. 3296 b— 3297 c et alios homines ad punctum matheaiaticuni probitatis volentes adigere, ^o tDtt taum ad physicam lineam Jörnen? Nara rauodus est mundus et manet mundus. 3296b. (B. 1, 36) Lex tft ein !to^; h)el|e§, tt)0 ^in bu lütlt, fo BleiBetS ein tlo^, neminem iustificat. äßa§ mattem ton un§ benn mit bcr tentation fo jer, ha§ toir bie leutte Motten from maä)m ? äöir tootten alle§ secundum 5 matheraaticam lineam et punctum, l^aBen h)il§ foum ad physicam lineam tonnen Btingcn. Nam mundus est mundus et manet mundus. Walch NA. 425, 31 extr.; 1978. FB. 2, 111 (12, 31a) gin «ftnber§. (A. 178i^; St. 153i>; S. 143) „3)a§ ®efp^ tft ein Silo^, toeld^g, too!)tn bu e» toirfeft, fo bleibt§ ein filo^; eä maä^t 9iiemanb aeret^t für ®ott. lo 2öa§ mortem toir un» benn mit ber Slnfcc^tung fo fe^r, ha^ mir motten bie Seute fromm matten *? äßir motteng 3ltte§ fd^nurglcict) l)aben unb au SBoIjen brct)en, ba mir» bod^ f aum tonnen nur ein loenig jum ^ilnfang bringen ! ©ottten biüig aufrieben fein, menn toir ha^ unfer getrau Ratten, unb immer fal)ren laffen, toog nid^t bleiben miU. SSelt ift bod^ SBelt unb bleibt SBclt, ha löirb nidt)t onberg ang, immer pr Rotten ju!" is 8397 a. (Cord. 1650; Zell. 597) Scortator etiamsi honestae coniugi sese societ, |ol bennO(^ gu fd^offen gnug ^ f^dbin. Dens enim vindicat scortationem. @r giBt ni(^t, ut dicas: @in itieib ift mir not; ein toeiB toil id§ nemen. @in Pater noster mu§ man 3U etft JU l^ulff nemen, neque tantum propter necessi- tatem, sed etiam vitae conservationem ducenda est uxor. Et de castitate 20 hoc sentio, illura, qui hoc divinum donum habet, carere oportere omnibus fluxibus etc. 3297b. (Math. L. (70)) Coniugium quomodo incipiendum. Scor- tator h)en er gleich barnod^ ein fromme nxmpi, fo ^att el^r ju f(ä§affen gnug, bo§ er nit^ toiber Begale^, quia Dens vindicat scortationem. — Dixit M^agister 25 Vitus*: %ä), tüen§ einen not ift önb liBet eine, ratl^ id§, nur ^ufamen fCuj! — RLcspondit DLoctor: @^, über ]§err, nemet bor hoä) ein Pater noster ju '^ulff! Nam non tantum propter necessitatem, sed etiam propter vitae consuetudinem ducenda est uxor. Ideo orandus Dens pro bona coniuge. Ego credo, quando castitas debeat esse divinum bonum, tunc omnibus ao fluxibus carere debet homo. 3297 c. (B. 2, 356) D[octor Martinus Luthenis dixit de GLCorgio Blanck^ iuvene summi ingenii et industriae, sed quia famosus esset propter insignem scortationem, doluit eius vicent; nam filia coronariae^ citaverat cum eo die. Tunc HLieronymus S[churff dixit: 2)a folt er ja tool Be^olet toerben! — 35 Eespondif: äöenn er glei(^ eine fromme niempt, er fol ^u fd^affen gnug *) Nach gnug gestr.: geben. *) Math. JV.: mir, loofiir Loesche vorschlägt: nur. *) Math. N.: bejalet. *) Veit Dietrich. *) Ein Georg Blanck steht nicht in der Wittmbergischen Matrikel; vielleicht ist er identisch mit dem späteren Naumbwrgischen Organisten Georg Blanck, den wir 1542 an Luthers Tisch finden, siehe Math. L. 500. ") coronaria, Kranzmacherin, Blumenhändlerin. ') seil. Lutherus. 9lr. 3298a. 3298 b gfrü^Jo^t 1533. 267 l^aBett, quia Deus vindicat scortationem. — Tunc M[agi8ter V[itus: 3ld^, toan§ einem nobt ift önb lieBet eine, nur flug§ lufammen! — Respondit DLOctor Martinus: @i, lieber l§err, nemt)t boä) |uuor ein Pater noster in bie l^anbt önb |u ^ulff. Nam non tantum propter necessitatem, sed propter 5 vitae consuetudinem ducenda est nxor. Ideo orandus Deus pro bona coniuge. Ego credo, quando castitas debeat esse divinum donum, tunc omnibus fluxibus careat homo etc. Farr. 313^; Rhed. 188; Math. N. 326; Walch NA. 1185, 125; 1978. FB. 4, 113 (43,125) 2ßte einer gelebt f)at, fo ge'^etS if)m ou^ (A. 453i>; 10 St. 433; S. 8951') „6tn ^urer, loenn er gleich barno(| eine fromme nimmt," fprac^ 3)octor 9Jlortinu§ öiitt)er, „fo 1)at er ju fdjoffen gnug, ba% er nic^t toieber bcäo^Ien otu§; benn @ott firaft ^urercQ." S)o fogte 3Jl. Sieit: „„^ä), toennS einem not^ ift unb I)at eine lieb, fo rat^e id^ nur flug§ jufammen.*" Siorauf fpröd^ 2). 9J?artinu§ Sutt)er: „@^, lieber §err, ne^mt 3Ubor ein später nofter ju ^ülfe! 2)enn ein Söeib nel)men, fott gefc^et)en nid^t ottein um ber 9lott) 15 toiHen, fonbern oud} barüm, ba^ man bet) einonber too^nen unb leben mu§. S)orüm foll mon ©Ott um ein fromm ®emot)l unb ©Regatten bitten, ^ä) glaube, toenn Sttu^äfynt fott eine ©obe ©otteS fe^n, fo mu§ ein aJienfc^ ot)n alle ^lüffe feljn." 3298 a. (Cord. 1651; Zell. 597) Cogitationes anxiae et quae iunctae sunt tristitiae, sunt certissima arma mortis; ossa enim exiccant. Tales 20 cogitationes plus me vexarunt quam omnes inimici et labores mei. Ad has propellendas nihil ideo feci. Etiam in complexus^ veni coniugis, ut saltem ille^ Pruritus auferret^ illas cogitationes Satanae, sed consolationem non admittimus, adeo vitiata est* natura nostra; laborandum tamen est modis Omnibus^, ut vehementiore aliquo affectu pellautur. 25 (Cord. 1652; Zell. 598) Omnes ^ tristitiae sunt diabolicae, quia Christus, in quem credimus, venit ad consolandum et miserandum. Ideo in tristitia invocandus est Spiritus S[anctus. 2)er ift ber tro| mortis et periculorum omnium.'^ Si est tristitia de morte, die ^ : Non moriar, sed vivam, et similia.^ *f. iis, n At, lieber @ott, art[iculus fidei toil nid§t ein. Ideo tot accidunt tristitiae. 30 Saepe mihi irascor, quod toties praelegi, praedicavi, scripsi de vincenda hac tentatione et tentatus non possum extinguere tristitias.** Sed 8crip|tura dicit:*f-32, u Laetamini in Domino. 3298 b. (B. 2, 299) Cum Doctor Martinus coUoqueretur cum aliis, uxor eius^^ surgens de mensa et secedens incidit in avyxom^v, cumque ad se 35 rediisset, interrogavit eam Doctor de cogitationibus suis. Ibi multa insignia et perniciosa recitabat, quae sunt certissima arma mortis, fd^iffcn gctt)iffcr *) Text: camplexus. ^) Text: alle. *) Text: auflferet. *) Wrampelmeyer : est vitiata. *) Wrampelmeyer: omnibus modis. ') Hier setzt Cord. B. ein. ') Wrampelmeyei' : — omnium. ") Cord. B.: opponas ei. •) Wrampelmeyer: siliam; im Tecct steht allerdings silia mit dem ra- Strich darüber, aber d. i. similia. '") Cord. B.: tristitiam. *^) War Käthe schwanger? Wohl kaum; tcir sind hiei' schon im Frühjahr i533, siehe S. 261 Änm. 2 und S. 265 Anm. 3. Sut^etä aßcric. Xifd^rcben 3 17 258 S)te ©ommlung bon Äonrob 6orbotu8. 9lr. 3298 b na(3§ bem l^er^cn bcnn irgcnt ein :pfeil no(j^ Bucä^fc; exiccant enim ossa. Nam hae pessimae cogitationes me plus vexarunt quam omnes mei infiniti labores. Quoties meatn uxorem complexus sum, nudam contrectavi, ut tantum Sathanae cogitationes illo pruritu pellerem! 6§ toil aber m(3§te§ barau§ toetben; nolebat cedere. Nam Sathan autor mortis naturam nostram ita s conspurcavit, ut consolationem non admittaraus. Quisquis igitur sathanicas illas cogitationes aliis cogitationibus ut de puella pulchra, avaritia, ebrie- tate etc. pellere potest et vehement! aliquo affectu pellere potest, huic suadeo, quamvis hoc summum est remedium: Credere in Hiesum Christum. Nam ille venit ad consolandum et vivificandum. Ergo omnes tristitiae sunt lo diabolicae; adhibendus est Spiritus Sanctus, animosus ille contemptor mortis et periculorum, berjelHöc tft ber tro^. äßic bu iuilft, bu muft fterBen; spf. 118, iTrespondeo: Non moriar, sed vivam. Nam ubi Christus est, ibi gaudium est, pax. 5lber, Ueöer @ott, ber artidel tüiel nid)t ein. Ideo tot tristitiae nobiscum sunt, ^ö) Bin felber offt an(^ auff nti(j^ |orntg, ba^ i^ bog ni(i^t is ton in tentatione, ut Christo cogitationes meas pellerem, fo i(^ fo öiel bauon gelefen, gef (^rieben önb geprebiget t)abe; no(^ tan i(^§ ntd^t. Ideo scriptura 6M3?'io5,'2dicit: Laetamini in Domino, psallite, cantate. ©in d^riften fol ein froltd^ menf(| fein.^ *Nr. 832 (Ror. Bos. q. 24 f, 23) + *Nr. 833 (Ror. Bos. q. 24« 23b). _ Cord. B. 99; ao Walch NA. g02, 37 ; 1978. FB. 3, 122 (2«5, 37) SBon Slnfed^tung unb toie man fie bettreiben unb tl^ncn toibcrftetjen foll. (A. 315b; st. 242^; S. 226^) 2)a 2). m. S. mit etlici)cn uberm 2:ifd^ tebcte, ftunb feine |)augfrau ouf, ging in bie Äommcr unb fiel in ein Ct)nmo(^t. S)a fte nu tüteber ju it)r felb§ tarn, fraget fie ber Doctor: „2ßa§ fic für ©ebanfen ^^ätte getjobt?" Unb eraä^lete as biel fonberlidie, trcffUd^e unb fd^öblic^e 5lnfe(^tung unb ©ebanfen, „hield^e getiiiffe 3fid)en be§ SEobeä finb unb fd^iefeen getoiffer nac^ bem ^erjen benn trgenb ein 5PfciI ober S3üct)fc, unb ber= trurfen bo§ Tlaxt in Änocfien. 2ßie mid) benn folc^e böfe ®eban!en mel)r geplagt I)oben bcnn oEe meine 3lrbett, ber bod) btel unb un^ä'^lig geUjefen finb. ^ä) ^abt oft fonft onbere ^änbel für mtd^ genommen, ben ©otan bamtt ju toertteiben; e§ tooßt aber ntdjtö brau§ toerben, 3o er toollt nid)t meid^en nod^ auft)ören. 2)enn ber ©aton, aU ein ©tifter be§ jTobeä, f)at unfcr 9iatur alfo berberbct unb befc^meift, ha^ h)ir un§ nid)t toollen tröften laffen. ©arum toer fold^e teuflifdje ®ebanfen füt)lct unb bamtt ongefoc^ten totrb, bem xattje iä) treultd^, ba% er fie balb ou§treibe, gebenle itgenb an ettooS Suftige§, tt)ue einen guten %xnnt, fpiele unb ftir^toeite, ober ne^me fonft ettoag 6t)rltc^§ unb S^rbar? für, barauf er t)cftlg gebenfe, fo totcl it)m mögltd^ 35 ift unb er fann. Söictool ba§ bie t)öd^fte unb befte Slerjuei ift, glauben on Sfefum ©"^riftum; benn berfelbige ift barum fommen, ba% er tröften unb tebenbig moc^en toitt unb bie SBerfe bti STeufelg jerftören foHe. Unb hjetl aüe 3;raurtgfett unb ©c^Joermut^ bom jTeufel fömmt, fo mu§ man ®ott um feinen l)etligen Seift bitten, toeld^er ein gor gcljerater SSeräd^ter ift be§ 2;obe§ unb aller ^^a'^r. *o S)erfelbige ift ber %xo^. SBenn nu ber Stcufel mir biefe ©ebanfen eingibt, moton, tote bu toißt, bu mu§t boc^ ftctben, fo gebe id^ bie Slnttoort unb fpred^e: ^Rein, id^ toerbe nid^t fterben, ^f. 118, 17 fonbern leben. S)enn too 6f)rtftu§ ift, ba ift i^reubc, grieb unb Seben. ') B. schließt ohne Absatz unsre Nr. 3299^ an. 9lt. 3299a-3301 fjtii^io'^r 1533. 259 3lber, lieber ®ott, bct Sltttfel toitt nid^t ein, borum ifl fo biel jlrourigteit unb ©d^h)er= mutf) bei ;m§, bomit toit ung felb§ ^Jlagen; «nb bürften» ntd^t. ^ä) bin oft felberauf mic^ jotnig, bafe ic^ nic^t fann in ber Slnfed^tung burd^ 6t)riftum meine ÖJebonfen anStreiben, nod^ betfelben fonn loe toerben, ha iä) bod^ fo biel bobon gelefen, gefd^tieben nnb geprcbiget "^obe, 5 nod^ fonn id^§ nidt)t! 2)ornm fagt bie ©^rift: freuet eud^ im ^errn, lobfingt it)m jc. gin 6I)rtft foll ein fxö^lid^ ÜJienfc^ fein; ha^ toir gleidt) öiel Etagen muffen leiben unb toot jumartert toerben Don aufeen unb öon innen, beibe toon ber SBelt unb bem 2;eufel, fo la§ immer l^inge'^en, fei getroft unb rufe ®ott on, unb ^ab ©ebulb, ber ift ein 9lot:^f)elfer, toirb bidij nid^t troft§= nod^ plfloä, nod^ ftedEen unb berberben loffen in ber Stnfed^tung. 2)enn fie 10 finb un§ gut unb nott), auf bofe ®ottc» ifraft in unfer ©d^n3od^t)eit ftärfer toerbe. ©iefic, toic bie lieben t)eiligen ©räöäter, 5ßrop^eten, 3lpoftel fo fleinmütt)tg getocft finb: loa» f ollen h)ir arme, elcnbe unb fc^lood^e SBütmlin nid^t fein in fol(^em gottlofen äßefen, ba§ j^t uberl)anb genommen ^at, unb ©ottfeligfcit, ©taub unb Siebe erfaltet unb fd^ier gar berlofd^en ift? 2)od^ erl^ölt ÖJott feine ifird^c lounberbarlid^er äöeife!" 15 3299a. (Cord. 1653; Zell. 598) Esto^ multas vexationes patiaris, la§ ]^in9e^n^, nam neoessariae et utiles sunt uobis, ut virtus infirmitate per-2.ftot. ia,9 ficiatur. Vide pusillaDimitatem patriarcharum, prophetarum, apostolorum; quid uos essemus infirniissimi in hoc ultimo et pessimo saeculo, in quo tota impietas regnat et fervet et languent pii? Per Christum et orationem 20 eiusmodi cogitationes sunt pellendae, et verbum Dei fugat tristitiam. 3299 b. (B. 2, 300) Esto* multas vexationes patiatur^ lo^ l^tnge'^cn, nam necessariae et utiles sunt nobis, ut virtus in infirmitate perficiatur. 2.Äot. 12, 9 Vide pusillanimitatem sanctorum patriarcharum, prophetarum, apostolorum; h)Q§ folten iüir infirmissimi, ubi impietas fervet et pii plane languent? Dens 25 tarnen suam ecclesiam mirabiliter servat. *Nr. 834 + *Nr. 835 (Ror. Bos. q. 24 f, 23b). _ Walch NA. 803, 37 med.; 1978. 3300. (Cord. 1654; Zell. 598) Euangelium tantura pertinet ad tristia corda; rüde vulgus et se-(Zell. 599)curi^ tantum ad legem pertinent. ßo^ fic farcn mit fotn^t ben oHten f(?§elmen, qui in visitatione responderunt so nobis: §et), mein finb JU 1^QU§ tan tool Beten! Putant orationem tantum opus esse externum, non religionem. Walch NA. 1978. 3301. (Cord. 1655; Zell. 599) Verbo Dei et articulis iustificatiouis ' tristitiae sunt pellendae. Exemplum legitur in eccLlesiastica hist[oria, quod 35 luliauus volens probare fidelium militum suorum constantiam iussit eos capite plecti. Qui cum educerentur, unum iuvenem inter se habuerunt •) Das Folgende in Aurifdbers Teod ist Nr. 3299. *) Aurifabers Texte aiehe wUer Anm. 1 und Nr. 835. ') Wrampelmeyer : t)inget)en. *) Vgl. S. 258 Anm. J. ') patiatur bei B. bezieht sich auf den in B. unmittelbar vorhergehenden Schluß unsrer Nr. 3298^: @in d^riften usw., vgl. S. 258 Anm. 1. «) Teoii: se- (Zell. 599) securi. ') Nach iustificatiouis gestr.: pell. 17* 260 2)te Sammlung bott ftotttob 6otbotu§. 9lr. 3302 a. 3302 b roganteraS ut primo plecteretur. Qui cum laetus Collum extenderet lictori, iussus est fieri liber; qui surgens dixit: %ä), Bin t(5§ ben ni(j§t toert^ getüefen, bon mcin§ §ern 6!^tifti toegen ju fterben? Sic vincitur tristitia et ipsius quoque terrores mortis. Walch NA. 534, 1 ; 1978. 5 FB. 2, 254 (16? 1) Durd^ ®otte§ Söort toirb 2llle§ ubettounben. (A. 216; St.215i>; S. 201b) „©urd) @5Dttc§ äßort unb bcn Slttifet bcr afuftification (toie man für ©Ott fromm, geredet unb feltg hjirb) toirb oHc Strourigfett unb Äümmernife, Unglüd unb ^Inliegen ubertounben unb bertrieben; ol)ne ba% ift toeber ^ati) nod^ ^ülfe. Sllfo liefet man in ber Äird)enl)iftorie, bafe ßaifer 3ulianu§, ber 9JlomeludC, feine 2)iener lo unb firiegc§Icute tooEte reiben unb bringen, ß^riftum jn berleugnen. S)a fte e§ ober nic^t f^un tooUten, l)te& er fie mit bem ©d^toert l)inric^ten; ba gingen fie mit fonberlidöer fj'^eube jur ©träfe. Unter il)nen toar ein fc^öner 3^üngling, für toeld^cn gebeten toarb, ba§ er am erften möci)t getid^tet toerbcn. 3lber 3ulianu§ befal)l, man foEte fte toteber lo§ laffen unb nid)t ti(^ten; tooEte alfo fel)en unb erführen, ob fie aud^ tooEten beftönbig bleiben. jDa aber ber i5 Stüngling nieber fniete unb ben ^aU l)er redete, toarb bem ©d^arfric^ter befotjten unb berboten, er foEte ii)n nid^t rict)ten, fonbern laffen ge^en. S)a nu ber ®efeE aufftunb, ]pxaäi er: „„31t), l)in benn nid)t toürbig getoeft um meinet ^errn 6t)rifti äöiEen ju leiben?"" „@ä finb", fprad^ ber S)octor, „SSort eine§ gro§en ©laubeng, ber beä 2;obe§ ©d^reden ubertoinbet. 2l(fo fud^et un§ bcr 2;eufcl j^unb mit @vnft; barüm muffen toir i^m aud^ mit (Srnft begegnen." 20 3302 a. (Cord. 1656; Zell. 599) Ad doctorem pertinet docere et pugnare, Icten ünb tüeren. Erasraus neutrum facit, sed est amphibolicus ^, id est, impius derisor religionis. 33021). (B. 1, 280) Deinde* multa dixit de Erasmo professus: 3lai^ meinem tobe folt i^X jagen Erasmum esse impiissimum; si vixero, toil td^ 2& miä) an t'^n ma(5§en. Eius enim insidiae non sunt ferendae. Sapere^ videtur ridens nos tanquam truncos et somnolentos. Amphibola loquitur, ne corripiatur, ut suo novo catechismo^ tentat. lila araphibolia nihil pro- movet, sed perdit. Ideo ad doctorem pertinet nel^xen' t)nb h3e!^ten, docere et confutare. so Cord. B. 11 ; Walch NA. 649, 40 extr.; 1978. FB. 8, 415 (37,118) @in 2lnber§. (A. 414b; St. 344; S. 316) „^aä) meinem Jobc", fprad) 2). 3JJartinu§, bo er nu biel bon @ra§mo gerebet t)atte, „foEt Sf^r fagen, @ra§mu§ fcQ ein gottlofer 3JJann unb ©picurer getoeft. Sebe id) aber, fo toiE id) mid^ on i^n machen. 3Jian foE feine %nde nid^t leiben. @r meinet, er fe^ oEeine !lug unb gelef)rt, fpottet unfer, 35 aU toären toir eitel ©änfe unb fd^läferige 9iorren, braud)t im ©d^reiben eitel äöanfeltoort, bie mon beuten fann, toie man toiE, auf ha^ er nid)t geftraft toerbe; toie er j^t in feinem neuen fiated^iömo t^ut. ©ol(^c bunfel, ungetoiffe unb 5toeifei:^aftige hieben frommen nod^ bienen nid^t, fonbern f^un großen ©d^aben unb mad^en bie Seute irre. 6im ße^rer gebüt)rt, bofe er getoife le'^re, nöt)re unb tve^xe." 40 ^) Teoct: rogantes; verbessert mit Wrampelmeyer. Auch Aurifaber scheint in seiner Vorlage rogantes gehabt zu haben. *) Text: toirb. ') Cord. B.: amphibologus. *) B. hat unsre Nr. 3302^ im Anschluß an Nr. 823. *) Rebenstock icohl richtig: Solus sapere ; vgl. Aurifabers Teoct. «) Diludda et pia explanatio symboli. Basel 1532. '') Es ist wohl zu lesen: leieren. Eine scheinbare Parallele ist Nr. 648. gtr. 3303-3307 S^ü^ja^t 1533. 261 3303. (Cord. 1657; Zell. 600) S)Q§i SSatcr önfcr binbet Me leute innanbcr, ideo fit fortissima oratio. *Nr. 700 (Ror. Bos. q. 24', 2b). — Walch NA. 534, 48; 1978. 3304. (Cord. 1658; Zell. 600) ®q§2 h,ii [^ ^{ntcr mit raffen, ha'^ iä) 5 ßl^riftum meinen §ern oHetn für meinen §etn totl Italien non tantum fide et scriptura, sed etiam experientia, ben ex ^att§ an mir betneift. Rem habeo et experientiam cum scriptura. Slber toarltd^, e§ ift mir fotür ioorben. ='=Nr. 518 (VD. 183); *Nr. 701 (Ror. Bos. q. 24* 2b). — Walch NA. 277, 14 in.; 1978. 3305 a. (Cord. 1659; Zell. 600) Pugna^ ecclesiae est omnium difBcillima, 10 quia non est cum carne et sanguine, sed cum nequitiis spiritualibus. Carospö. 6, 12 aufert corpus, agros, liberos, at spiritualis nequitia animam aufert et Deura ipsum, salutem aeternam et omnia bona coelestia. Haec pugna fecit, ba§ mir bie nad^tftreit cum Diabolo bil mel^r leib§ (loBen* geti^an benn diurnae lites cum papistis et schuermeris. i5 3305 b. (Cord. B. 101 ^) Non est ecclesiae pugna cum carne et sanguine, epö. e, 12 sed contra Spiritulos in coelestibus, et ea est omnium difBcillima pugna. Caro et sanguis auferunt corpus, uxorem, agros, liberos, at spiritualis pugna et aufert^ animam, salutem, vitam aeternam. 2)rumb ^^aben mi(j^ bie na(^t= ftrct)te t)iel m^er leibenS angelegt ^ cum papistis et schwermeris. 20 *Nr. 518 (VD. 183); *Nr. 702 (Ror. Bos. q. 24* 3). — Walch NA. 800, 29; 1978. 3306. (Cord. 1660; Zell. 600) Non'' esset bonum nos scii-e Angelorum custodiam tam diligentem (Zell. 601) ac fortem esse pro nobis, bcn toir tnurben faul, au^ itJOl ber^agt, si videremus unum Diabolum tot negotia facessere multis Angelis. Ideo scriptura dicit tantum: Angelis suis mandavit *r 91, u 25 de te, q^uasi d[icat: Non sis sollicitus neque dubites aut desperes; certum est enim te tuen per Angelos, quomodo autem hoc fiat, ne solliciteris ^ de modo. *Nr. 518 (VD. 183); *Nr. 826 (Ror. Bos. q. 24* 22). — Walch NA. 698, 4 in. ; 1978. 3307. (Cord. 1661; Zell. 601) Non est, ut interrogemus, quare tanto 30 odio flagret in nos Sathan, sed respiciamus d[ucem Gjeorgium et alios hostes euangelii, qui omnes quam ardent nobis nocere! *Nr. 518 med. (VD. 183). - Walch NA. 1978. ') Aurifabers Text siehe unter Nr. 700. *) Auri fabers Text siehe unter Nr. 518, B. unter Nr. 701. Durch Dietrich Nr. 518 werden diese Stücke in das Frühjahr 1533 datiert. ^) Aurifabers Text und B. siehe unter Nr. 518. *) Text: t)obe. *) Text: pugna et aufFerunt. *) Hier fehlen im Text die Worte: qI§ bie togftteite. ') Aurifabers Text und B. siehe unter Nr. 826. ') Text: soUicitetis; verbessert mit Wrampelmeyer. 262 ®i^ ©ammlung Don Äonrab 6orbotu§. 9ir. 3308 a— 3310 b 3308a. (Cord. 1662; Zell. 601) Mmx^ öntetfte^e M cttoaS'-^ nisi vocatus. Est autem duplex vocatio: Divina, quae est fidei, altera charitatis, quae fit ab aequali, ut si adiutor meus me roget, ut pro eo praedicem. 33081). (Math. L. (27)) De vocatione.^ @§ foE fi(| Mner ni(i^t önterftl^ett uisi vocatus. Vocatio autem est duplex: Vel est divina, quae fit s a superiore, et ea est vocatio fidei, vel est vocatio charitatis, et illa est ab aequali, quando ab aequali rogatur, ut si meus coadiutor me rogat, ut pro 60 praedicem. Utraque autem vocatio magna est et necessaria ad certi- ficandam conscientiam. *Nr. 518 extr. (VD. 183); *Nr. 827 (Ror. Bos. q. 24* 22). — Math. L. 647; lo Goth. B. 168, 376; Farr. 189; Oben. 135^; Math. N. 67^; Walch NA. 632, 5; 1978. 3309a. (Cord. 1663; Zell. 601) Qui* hie theologiam studuerunt^ possunt bona conscientia a visitatoribus rogare ministerium, quia qui episcopatum 1. Sim. 3, 1 desiLderat, bLonum OLpus desiderat, neque is se intrudit, quia stat in arbitrio visitatorum eum dignum censere aut reicere. 15 33091). (Math. L. (27)) Uli, qui hie theologiae studuerunt, possunt se bona conscientia indicare visitatoribus et petere pro ministerio verbi subeundo, 1. xim. 3, 1 quia qui episcopatum desiderat, bonum opus desiderat. Neque est, quod quis obicere possit, quasi se intruserit, cum hoc ipsum stet in arbitrio visitatorum, an dignum eum hoc ministerio censeant et an velint eum admittere. Illi 20 autem sunt optimi, qui urgentur ad vocationem. Hi non facile vexantur a 55f. 119, 1 Sathaua ; illorum conscientia pacificatur. 6§ !^cift: Beati immaculati. *Nr. 828 (Ror. Bos. q. 24*, 22). - Goth. B. 168, 376; Walch NA. 633, 6 extr.; 1978. 3310 a. (Cord. 1664; Zell. 602) Salva^ conscientia potest aliquis meliorem conditionem vocatus assumere non obstante scandalo illorum, qui dicturi sunt 25 eum sua quaerere. Non enim sumus eis obligati, quemadmodum neque ipsi volunt nobis obligati esse. Vocari quidem debemus, sed et vocatos oportet manere liberos. 5Jlan fol ön§ Me fte^^^eit nid^t nemen. 3310 b. (Math. L. (27)) Dein^ interrogatus Doctor Martinus', num ali- quis posset bona conscientia suam vocationem relinquere et aliam etiam 30 uberiorem acceptare, si ad eam esset vocatus ^ respondit Doctor^, quod ^) Av/rifabers Text und B. siehe unter Nr. 827. *) Nach ettoaS gestr.: bai et iii(^t tan. ') Math. L. (27) verbindet unsre Nr. 3308—3310 zu einem Stück; Math. L. 647 und die dazu gehörigen Parallelen werden unter den Reden des Jahres 1544 abgedruckt. *) Nr. 3308 — 3310 gehören eng zusammen und bilden in Math. L. (27) nur ein Stück, siehe Anm. 3. ') Siehe Änm. 4; Cord. B. geht nicht mit Cord., sondern mit Math. L. (27) zusammen. ^) Cord. B.: — Dein. '') Bav. beginnt: Vocatio uberior an recipienda? Interrogatus. Dazu steht a. R.: Vide supra pag. 18., i. i. Nr. 829. *) Cord. B.: — si . . . vocatus. •) Cord. B., Bav.: — Doctor. 9tr. B311-3314 grüf)iol)r 1533. 2ö3 salva conscientia posset etiani splendidiorem ^ acceptare conditionera ^ uon obstaote scandalo, quod multi dicerent tales non euaogelii, sed suam gloriam quaerere: Nolumus enim esse alligati^, quemadmodum et ipsi ad nos nolunt alligari. Debet quis vocari et* vocatus etiara esse liber. ^atl foll bn§ bic 5 fret^eit nit nemcn. *Nr. 829 (Ror. Bos. q. 24^, 22). — Goth. B. 168, 81; Rhed. 204; Bav. 1,552; Cord. B. 7 (Cl. F. 5) ; Walch NA. 1978. 3311. (Cord. 1665; Zell. 602) Multi multa loquuntur de spiritualibus, önb ift bo(^ nO(^ feiner getoeft, qui pure Christum praedicasset; gelten QÜe 10 bmbl^er tüie ein !a| ömlB ein !§ei|^en brel).^ Walch NA. 1980. 3312. (Cord. 1666; Zell. 602) Daemoniaci^ sub papa non sunt liberati virtute exorcistarum, ben fie f)abtn^ ni(^t mit ernft gemeint. @§ mu§ virtus Dei f^un et non haec verba: Exi, tu male Spiritus! S5nb fein lefeen mu§ 15 einer bran fe^en, quia sine terrore ge!^t§ nid^t aBe. Sic sensit Christus vir- tutem de eo exivisse etc. (Zell. 603) Daemonium eicitur aut ecclesiae oratione, quae connectit orationem, vel ab aliquo forti in Spiritu; quod signo dato visus est exire, mendacium est ad plures spiritualiter decipiendos. Paulus vocat talia prodigia mendacii, ut quod pellantur Daemones ad cam- 20 panulam S. Cyriaci auditam. (Cord. 1667) Plena erant omnia tempore Christi Saduceis, phariseis, Epicureis, Peripateticis , ideo et multi erant daemoniaci. Et quidem nunc quoque tot sunt, sed vocanf lunaticos, moriones etc. neque obsessum repu- tant nisi aperte vexatum a Satana. Hoc tempore non cito expellitur, quia 95 nunc sie non simulat. *Nr. 830 (Ror. Bos. q. 24^ 22b) _^ *Nr. 831 (Ror. Bos. q. 24* 23). — Cord. B. 40; Walch NA. 717, 17; 718, 18; 1980. 3313. (Cord. 1668; Zell. 603) Lex» est ein !lo^, sed euangelium est flexile, dat locum remissioni peccatorum, quod non faciunt illi pastores, qui 30 omnia secundum rigorem capitis sui volunt ad amussim servata. Non possunt omnia perfici nostris consiliis; sufficit, ut nos regamus et incrementum Deo tribuamus. *Nr. 836 (Ror. Bos. q. 24*, 24). — Walch NA. 1980. 3314. (Cord. 1669; Zell. 604) Omnes homines natura magis sunt *) Bav.: uberiorem. *) Bav.: — conditionem; Cord. B.: — etiam . . . con- ditionem. ') Bav.: + ad eos quidem; Bav. fährt fort: nee ipsi ad nos volunt alli- gari. *) et = sed, vgl. Bd. 2 S. 327 Anm. 15; Bhed.: sed vocatus non est liber. *) Zum Ausdruck vgl. Dietz. •) Auri fabers Text siehe unter Nr. 830. ') Text: vocat. *) Stangwalds Text siehe unter Bd. 1 S. 407 Anm. 13; zum Inhalt vgl. Nr. 3296. 264 ®^6 ©amtnlung Don Äonrob 6orbotu§. 3lx. 3315 a— 3319 a Epimethei quam Promethei, quia omnes sapiunt post factum.^ 3Btr allc muffen lercgelt§ geBen önb tnit f(5§aben flug tüetben.'^ Et noster elector iuvenis^ tnu§ aud§ 10000 ft.* t)erf(3§Ct^en in suo principio. Walch NA. 1980. 3315 a. (Cord. 1670; Zell. 604) Magnae^ mammae^ sunt figurae mundi, s quia multa promittunt et non dant. 33151). (Math. L. (173)) Magnae raamillae finb ber toelt figut, toeld^C t)icl öer^eiffen önb toenig gcbn. Farr. 872b; Math. N. 393; Walch. NA. 1980. 3316. (Cord. 1671; Zell. 604) Nullus arti[culu8 fidei ita confirmatus est lo verbo Dei, ut rideri non possit ab Erasrao, id est, a ratione. Verba enim tractari possunt, ut cera in mille figuras potest formari. Quam artem optime i.SRofea.ionovit Erasmus, ideo interdum est de quatuor fluminibus paradisi.'' Walch NA. 1980. 3317 a. (Cord. 1672; Zell. 604) Aiunt experientia probatum esse tres i5 bufones transfixos in sole apostemati impositos liberare pestilenticum. 33171). (B. 1,96) Bufo, trotte, transfixus a Martino Luthero; dixit certa experientia compertum: 2ßet bret) borte trotten l^ette an ber fonnen gefpiffet et imponeret apostemati pestilenti, fo fol§ bte gtefft |u ft(^ |ie!§en t)nb ben nxenfd§en UBriren, quia prius venenum abiit. Materia autem est 20 apta ad apprehendendum venenum. Suntque duo genera ranarum: Bufones, f(|tt)ar|e erbt trotten; rana lutea, gielbttd^e, bie Bunt fein. ' Walch NA. 1980. 3318. (Cord. 1673; Zell. 604) Vipera serpens^ nocentissima trad^t beul ntenf(^en ^cfftig no(^, fd^euft t)^m nod§ bem angefic^t. Ideo^ non sine causa 25 wtattf). 3, 7 u. ö. adversarios euangelii Christus vocavit viperas. B. 2, 107; Walch NA. 1980. 3319a. (Cord. 1674; Zell. 605) Ut filios habeamus, l^etft nt(^t concumbere cum uxore, sed: Credo in Deum Patrem omnium^*' creatorem.*^^ SSnb toet lengfom^* fumBt, beut gerebt§ am refd^ten.^^ ^ä) ^aöc ein tjirtel jar gefaft. 30 *) Wrampdmeyer verweist auf das Sprichwort : fHox^dijati unb nad)bebo(^t Ijcit mand^em f(]^on gto§ üieib gebracht. *) Durch Sclmden wird man klug. ') Unser Stück fällt wohl ins Frühjahr 1533, vgl. S. 257 Anm. 11. *) Wrampelmeyer : floren. *) Zum IrJialt vgl. Nr. 3206. *) Wrampelmeyer: mamillae. ^) Text: Paradisii, Wrampel- meyer bezieht diese Worte im Anschluß an unsre Nr. 2893 auf Luthers krankes Bein. Kawerau verweist auf Opp. var. arg. 1, 127, *) B.: + est. ') B. schließt: Et non frustra Christus adversarios euangelii viperas appellavit. '") Cord. B.: — omnium. ") Cord.B.: + coeLÜ et terirae. ") Cord. B.: langjam. ") Cord. B.: beften; Cord. B. schließt hier. 9lt. 3319 b 3ftü^ia^r 1533. 265 (Cord. 1675) Monachi et papistae fugiunt^ coniugium non propter libidiuem, sed molestias, et cum se fingunt coelibatu castissiraos esse, habent corda et verba longe separata. Ideo aptissime dicit Paul[U8: In hypocrisii. 3;tm. 4,2 loquentium mendacium; rcben onbctS, ben fie im l^er^cn fjdbm. Daniel ©an. n, 3$ 5 pulchre eos pinxit: Deum habet Maosim etc., qui missa fuit, quae aururn ^ ®an. n, 37 dabit; et erit concupiscentia, ha^ tft, coelibatus Ista duo sunt duae statuae, batan ftd§ ©atnfon mad§t; quas si promitteremus , facilis esset concordia. atidit. 16,26 Sed non possumus, ben auff bicfen ätoeicn fculen fielet ber 3lntid§rift. 3319 b. (B. 2, 353) Martinus Lutherus gravidam suam uxorem^ laetus xo inspexit dicens: 50^etn Uck ^etl^C, bu tl^uft mix e§ |u e^ren, quae Dei bene- dictione et tua foecunditate me patrem sex* liberorum fecisti, qui tarnen rarissime convenio, et foecunde procedit, ut agnoscamus Deum Patrem creatorem coeli et terrae fructumque ventris illius esse opus et benedictionem iuxta psalmjum 128.: Ecce haereditas Domini etc. S)cr U)et§ e§ lt)ol ^U$f. 127, 3 15 jd^offen bnb ^U crneren. At obscoeni scortatores et impurissimi coelibes monachi, papistae, fugientes coniugium, tali benedictione sunt indigni; qui hoc spernunt^ non propter libidiuem, sed propter molestias et fingunt speciem ^ religionis, sese'' esse castissimos ^, sed verba a^ corde multum discrepant.^" Ideo^^ Paulus* aptissime dixit: Loquentes ^^ in hypocrisi^^ i.xim.4, 2 20 mendacium, id est^*, fte teben anbet§, ban fie im i^er^en l^aben; ardent enim^^ amore scorti, coniugii molestias detrectantes.^^ S)aniel ^at ftC feilt ®nit. 11, 38 aBgemalet mit ben ^toeten^'' tugenben: Deum Maosin colet, tütxbt einen frembben Q^ott^abm, bem er mit filber, golt etc. bienen toirbt, bo§ ift, mit bcr^^mefe, tJroceffion önb fpecftaM^^; et erit in concupiscentiis^o feminarum, san. n, 37 35 quod est 21 coelibatus. S)Q§ eine mod^t fte rei(|; ba^ onber gießet il^nen gutte''^^ !^erlid§e tagc.^^ Et sunt illae duae statuae papatus, botan fid^ ber SRic^t. le, 26 ©amfon mad§et. Si haec duo illis permitteremus, facile inter nos fieret concordia. 5l6er bo ftel^et ber 9lntid§rift auff ben |h)o feulen, tote il^n ber 2)aniel tnol abmalet. Et facile nunc textus Danielis intelligitur, quia 30 experientia videmus veritatem. Cord. B. 99 b; Zwick. 45 b; Walch NA. 1153, 50; 1980. ^) Text: fingunt. *) Nach aurum gestr.: dat. ') Paul Luther wurde am 28. Januar 1533 geboren. Der Anfang unsrer Nr. 3319^ stammt aus früherer Zeit, wohl aus dem Winter von 1532 auf 33, ist aber von Lauterbach mit dem Paralleltext zu Nr. 55/9» unauflösbar zusammengeschweißt. *) Käthe wurde sechsmal Mutter, aber sie war es damals noch nicht. Die Zahl sex unrd Lauterbach später eingeschoben haben. *) Zwick, beginnt: Coniugium fugiunt papistae. •) Zwick.: et hoc sub specie. ^) Zwick.: et sese. ^) Zwick.: -\- dicunt. *) Zwick.: — a. '") Zwick.: dissonant. *^) Zwick.: — Ideo. '*) Zwick.: — Loquentes. '*) Zwick.: + loquentium. '*) Zwick.: — id est. '*) Zwick.: qui ardent. *•) Zwick.: et coniugii recusant molestias. ") Zwick.: mit it)ten. '*) Zwick.: — mit ber; 4- bie. '») Zwick.: — proceffioii bitb f^jcdtofel. ^") Zwick.: concupiscentia. "") Zwick.: bo§ ift. ") Zwick.: — it)nen gutte. ") Zwick, sehließt hier. 266 ®if ©ommlung öon Äonwb ßorbatuö. 3lx. 3320 a. 3320 b FB. 4, 68 (43,50) S)aä «ßopftf^um ift bct g'^e feinb. (A.440; St.388«>; S. 355b) „Ätnber", fprad^ S). aJlottinuS, „ftnb @otte§ ©egen, fte^et nid)t be^ un§. ßg l)ei6t: 3fd^ glaube an ®ott Sßater, ©c^ö^jfer ^immelö unb (Srbcn; ber toeife e^ hiol ju fdjoffen unb ernä'^ren. Slber bie aJlön(|e unb 5Pa:|)iften flie'^cn bie @^e, ntc^t Unjud^t a" metben, fonbern um bct Unluft totKen: toenben jum ©c^etn fut bie 9ieltgton; f^jred^en, fie fet)en bie !euf(f)eftcn ßeut. 3lbcr bie s SBott ftimmen toeit nid^t uberein mit bem ^erjen. SDrüm t)ot @. ^auluS recä^t gejagt unb fie ].2:im.4, 2fcin ottig obgemalet, ba et fptid^t: „„3fn ^euc^elet) tcben fie ßügen;"" ba^ ift, fie teben anbetg, bcnn fie im ^tx^tn ^dltiti. 2)enn fie btcnnen fut böfet Suft unb Siebe jun ^uten; obet bie Unluft, SJtü^e unb Sltbeit, fo im ß^eftanbe ift, bet tooUen fie nid^t. Daniel l^ot fie aud^ fein obgemalet mit ben atoe^en 2;ugenben. Die erfte, bet 2lntic^tift, lo „„e!^tet ben ®ott 3JJoofin,"" toitb ein ftemben ®ott l)aben, bem et mit ®olbe unb ©ilbet »an. 12, 2. 3 bienen toitb, boS ift bie 3Jleffe. S)ie onbct ift: „„Unb et toitb bet äöeibet nic^t ödsten;"" bo§ ift bo§ et)elofe unb etbid^tete leufd^e Seben. S)o§ eine maä)t fie tctd), bo§ onbet gibt i^nen gute foule Soge. 2)o finb bie jtoo ©äulen, botauf ba§ 5ßopftt:^um fielet, botan fi^ ©imfon mnc^t. SBenn toit il)nen biefe jtoe^ ©tüdE nodiliefeen unb föd^tenS ntd^t an, fo toütbeT)olb is ©inigfeit atoifd^en un§ unb it)nen. 2lbet bo ftel)et bei Slntid^iift auf ben jtoe^en ©Sulen, toie i^n ®aniel tool obmolet. Unb jtoat man lonn 3)onieln nun tool öetfte'^cn, bcnn bie ©tfobtung gibtS unb toit fel)en§ mit 5lugen, ba^ olfo too'^t ift. 3320a. (Cord. 1676; Zell. 605) Hantel ift ein getüaltigcr pxop^d swattö. 24, 15 getoefcn, quem Christus dilexit, et aptissime locutus est de Christo et Anti- 20 Dan. 11,45 christo, (Zell. 606) quod regnaturus sit intra duo maria.^ Turca quidem regnat intra duo maria^ Constantinopoli, sed locus non est sanctus, neque ita colit Deura Maosin neque coningiura prohibet. Dicit quoque, et follc bon feinem l^ettn berloffen toerben; ha^ left fid§ f(5§oti an cum regibus, qui ab eo desciscunt. Ideo tantum credite papam esse Antichristum. 35 3320 b. (B. 2, 112) Daniel fuit excellens propheta», ben 6^riftu§ lieB 3wattö.24,i5l^Qt ge^^oBet, ut diceret: Qui legit, intelligat. |)at er bo(S§ t)Dn bem greuel fo !lor getebt, al§* et i^n f(?§on^ gefeiten '^et. Vide totum 12. caput. Incipit quidem Caligulae et aliorum tyrannorum tempore, sed aperte dicit: S)on. 11,45 In loco sancto inter duo maria, bQ§ ift Romae in Italia, ba fol et tegieten. 30 Turca etiam est inter duo maria Constantinopolis ^ sed '' non est locus sanctus, neque ipse* ita cultum Dei Maosim promovet, fo tjetbeut et OUd§ el^e ni(5§t. Ideo Daniel proprie in papam respexit, qui utrunque summo furore efficit. Sed^ dicit: 6t fol aud^ t)on feinem fetten öetlaffen toetben; e§ left fi(^ töol an, ha^ i^n lönige, futften Beteibt laffen fi^en. S)atnmb 35 bitte x^ mä), i^x toollet jo*" gleuBen bem Daniel, ba§ bet Bapft bet 5lnti= d^tift fe^. Cord. B. 84; Zwick. 75; Walch NA. 845, 2 med.; 1980. ^) Cord. B. schließt hier. ') Teoct: — Turca . . . maria ; ergänzt nach B. •') Zwick, beginnt: Magnus propheta fuit Daniel. *) Zwick.: aU tocnn. *) Zwick.: — fd^on. *) Zwick: — Constantinopolis. '') Zwick.: -{- ibi. *) Zwick, fährt fort: vetat coniugium. Ideo usw. ») Zwick.: — qui . . . Sed; + et. '") Zwick.: S)atumb toolt i^t. 9lt. 3321— 3322 b gfrüt/jol^t 1533. • 267 FB. 4,410 (59,13) »om $ropI)eten Daniel. (A. 535 b; St. 28''; S. 29) „Dontel ift ein großer 5ßrop^et getoefett, öoti bem 6t)rtftu§ fagt: „,2Ber§ liefet, ber merfe brouf."" ^ota'iottö,24,i5 er boä) Uom ©röuel fo Hat gerebt, aU tuctm er ii)n gefeiten t)attc, im 12. Q.ap. 2)erfelbige ^ot atoor angefangen jnr 3eit beö ÄaiferS (Saligulö unb anbetet Sijtannen ; abn Daniel fagt etgent= 5 lid^ nnb auäbtücfUd): „„Sin bet I)eiligen ©tabt atoifd^en alce^en 2)teeren toitb et bo§ ®e3eltS)an. 11,45 auffc^Iagen, um ben toetttjen Ijeiligen SBetg, jc."", ba§ ift, ju 3fiom in ^talia, ba fott er tegieten. 2;et %üxt liegt auc!^ jtoifc^en atoctien 3Jleeten; obet ba ift Inid)t bet t)eilige SBetg, fo toetbeut et aud) nid)t bie 6^c. 2)atunt "^at Spaniel eigentlid) ouf ben 5papft gefetien, unb fagt: 10 @t fott aud) üon feinen .£)ettn betlaffen toetben. (5§ läfet fid^ tool an, bafe if)n ilönige unb gütften beteitan loffen fi^en. 2)atum glaubt bem lieben Daniel, bo§ bet ^Papft bet 5lnti= d&tift ift." 3321. (Cord. 1677; Zell. 606) ^afe^ ift homicidium, l^offart raenda- cium; neib non habet coniunctam acerbitatem vindictae, gunitet einem nid^t, 15 quod habet. Walch NA. 1980. 3322 a. (Cord. 1678; Zell. 606) Spiritus S[anctu8 arguit mundum de 3oe. le, 7 ff. peccato, quod non agnoscit, et reicit iustitiam in solum Christum; ideo opponit se totus raundus cum sua potentia, sanctitate et iudicio, non vult 20 enim infidelitatem hoc suum peccatum esse, neque reici suam iustitiam aequanimiter patitur et solum Christum extolli. Ideo arguitur mundus a Spiritu S[ancto. Ideo dicit principem mundi iudicatum esse, quod referendum est ad priora duo. (Zell. 607) Satanas autem hie ponendus est in prae- dica[raento relationis cum toto suo regno et efficacia; secundum enim prae- 25 dicanaentum substantiae antea est iudicatus, nunc autem per euangeliura potentia eins. 3322 b. (B. 2, 265) D^octor Martinus interrogatus, quomodo intelligi debeat locus Ioan[nis 16.: Spiritus Sanctus arguet mundum de iudicio, 3of|. le, 7 ff. respondit: Illud tertium est referendum ad praecedentia duo. Nam cum 30 Spiritus Sanctus arguat^ mundum de peccato illo incognito et reiciat omnem iustitiam, nisi quae Christi' est, contra haec mundus cum tota sapientia, potentia, sanctitate et* iudicio sese opponit, non vult hoc esse peccatum, non vult haue iustitiam suam damnari et Christum extolli. Tunc euangelium et Spiritus Sanctus veniunt, id ^ omnino arguunt et orane illud 35 Judicium reiciunt. Ideo definit*: Princeps mundi iam "^ iudicatus est, id est, sapientissimi, sanctissimi, potentissimi quique sese Christo opponentes iam sunt iudicati.^ Nam bene est notandum, quod dicit: Princeps mundi, scilicet Sathan cum toto suo regno et potentia. Secundum ^ praedicamentum 1) Sehr ähnlich im Inhalt ist Nr. 3129. *) Zvoick.: arguet. ') Zwick.: Christus. *) Zwick.: et sanctitate ac. *) Zwick.: venit, illud. •) Zwick.: dicit. ') Zwick.: — iam. *) Zwick.: + cum suo principe Sathana. ») Zwick.: Nam secundum. 268 2)'f ©ommlung bon Äonrab ßorbatug. *Jtt. 3323a— 3327a substantiae diu^ antea est iudicatus, sed nunc illius potentia^ per euauge- lium condemnatur. Zwick. 52 b; Walch NA. 1980. 3323 a. (Cord. 1679; Zell. 607) Aedificare ecclesiam non est novas ceremonias instituere, ut putant mein ÜUgling^, sed conscientias liberare et 5 certificare* fide, ut careant murmuratione ^ et^ dubitatione. 33231b. (Zwick. 53) Papistae igitur'' et schwermeri et quicunque se suo iudicio opponunt contra euangelium, iam condemnantur cum omni sua sapientia, sanctitate et opinionibus. S)an önfete üüglinge !önnen nt(?§t tnl^cr, nisi quod calumniantur nos, dicentes: Lutherus destruxit quidem papatum, lo sed novam ecclesiam aedificare non potest, id est, non possunt novum cultum et novas ceremonias iterum instaurare. Miseri homines putant hoc esse aedificare ecclesiam, si novas aliquas ceremonias institueremus, et non potius illud esse aedificare ecclesiam, scilicet conscientias ex dubitatione et murmuratione etc. ad fidem et cognitionem ac ad certitudinem perducere. i» Cord. B. 99b; Walch NA. 1980. 3324. (Cord. 1680; Zell. 607) Theologia dat vitam et salutem, aliae omnes facultates alunt tantum corpus. Walch NA. 1515, 49 in. ; 1980. 3325. (Cord. 1681; Zell. 607) Multo aliter de eadem re loquuntur 20 adolescens et senex, quia ille habet cor fervidum, toxi ftu(^§ ]^tnburd§, iste autem graviter loquitur et facit omnia. Walch NA. 1982. 3/iQttö.i9,5f. 3326. (Cord. 1682; Zell. 607) Cum sint duo in una carne, debet vir expulsa^ civitate sequi uxorem, ut nunc fit multis optimis matronis, licet 25 (Zell. 608) ad medium annum vir expectare possit eventum rerum, et quae olim tarn diu nonnunquam peregrinatae sunt, deberent hanc patienter ferre absentiam viri. Walch NA. 1982. 3327 a. (Cord. 1683; Zell. 608) ^^ tan auä) trtnden, laä^tn, poffen 30 teiffen etc.^, sed quidquid de verbo tractatur aut tractandum est, ba bejit 1) Zwick.: iam diu. ') Zwick.: + et regnum. ^) Cord. B.: meine flugltnge. *) Gord.B.: certifacere. '•) Text ganz undeutlich. *) Cord. B.: — murmuratione et. ') Zwick, hat dieses Stück als Fortsetzung zu Nr. 3322^. *) seil, uxore. Cordatus gibt leider wie gewöhnlich die Veranlassung zu Luthers Gespräch nicht an. Wie der voll- ständigere Text zeigt, den wir unter Nr. 3464 ^ nachtragen, handelt es sich um die Frau des Oschatzer Bürgers Franz König. Vgl, Luthers Brief vom 20. Januar 1533, Enders 9, 270 u/nd besonders 271; über Oschatz vgl. auch unsre Nr. 2747 und 2925. *) Wrampel- meyer: — etc. giir. 3327 b. 3328 9. 501« 1533. 269 mxä) leinet önb lo^e btel laä)m. Argentinae etiam, cum isti'c regnaret Butzerus, lectis pro more verbis coenae Domini altiore voce oraiserunt: Hoc est corpus meura, et: Hie est sanguis meus, et tarnen Interim ad nie scribebat contradicentem et noleutera omnia facere, quae ipsi ad stomachum 5 erant. Martine, ift§ bir nid^t ertlft? Melius est nos inimicos permanere quam fictam societatem contrahere. An non hoc est ludere in sacris? Dixit autem mihi hoc quidam, qui missae ipsorum interfuit. 3337 b. (B. 2, 35) Noua Maii^ Joannes Cellarius, Budissensis prae- dicator, Lutherum accessit multaque de suis Francfordiensibus ei narravit, 10 qui etsi respondissent, tamen nihil sincere faterentur; il^r anbttootbt tüCt: 5Jhlttt mutn. Respondit Lutherus: @§ ift \a toat; sinceriter non respon- derunt. Sold^e öer|U)eiffeltc buBcn fint fic, ha§ [ic m(^t burffen Betennen, lDQ§ fie gteuBen. Sunt plane Erasmici et amphibolici. ^i^^ tan au^ fd^er|en, trinken, lachen, frölid§ fein, aBer in biefer fa(3§en [pott meiner nur leinet 15 nid^t. Martiuus Bucerus et literis et sua praesentia Coburgae^ humiliter se exhibuit, ego autem eum ter repudiabam dicens: Martine, ift bie§^ nid^t crnft"? Melius est te nos habere inimicos quam fictam societatem contrahere! Seilet, tt)0§ ha§ Bufflein i^unbet tl^ut: Hesterna die binas accepi literas a quodam, qui significat se interfuisse missae Argentinensis ecclesiae, ubi verba 20 Christi canuntur: Dominus Hiesus in qua nocte tradebatur etc.; sed haec verba: Hoc est corpus meum, hie est sanguis meus, omittuntur. ) 1533; vgl. Nr. 3331: Juni 1533. Über Cellarius vgl. S. 55 Anm. 11. ") Köstlin 2, 242 f. *) Es ist wohl zu lesen: bit§. ♦) Text: 9lun, nun. *) Cellarius wird die Rede darauf gebracht haben, vgl. S. 271 Anm. 6. ') Te.xt: canonibns. 270 Sie ©ommlung bon Äontab 6orbotu§. 9lr. 3329 a. 3329 b 3329 a. (Cord. 1685; Zell. 609) Nulluni hactenus habui antagonistara, qui iu ipso statu mecum pugnasset; finb aljett Be^ feit auggelouffen bnb ni(^t ouf bem ^lon. 5[Jlein !un[t i[t, ba§ i^ fte^e in statu: £)at)on l^anbcln^ toir; ^k gtlt§ treffen, ^ä) touff feinem noc^, ben toeHdf)^ ein onbern^ jogt. swotte. 14, 29 toirb QU(j§ mube. Ita Ekium* conclusi probantem primatum Petri: Petrus 5 ambulavit super mare; mare est mundus, ergo Petrus est princeps aposto- lorum. Sic deridebam euna, qui apostolos mundum appellasset ex Bem- hLardo, et conclusus exclamavit: Videte, Sanctum Bernh[arduni non recipit! ^ 2)a Blib iä) aber ftel^n, lie^ Bernh^ardum BernhLardum fein et exponebam, mare mundum esse, quod Petrus calcaret. lo (Cord. 1686) Ut maneas in statu, semper cogitandum est opus non esse, ut per montes currat et avia ille®, qui vult vincere duellio, sed in praesente et designata area esse manendura, ut vincatur duellio. (Cord. 1687) Errores'' confitendi sunt. Quid enim magis est hominum quam errare? (Zell. 610) Et ego ingenue^ fateor me in multis errasse, sed^ i5 talibus, quae erant extra fidem; de fide enim et gratia constanter docui. Alii volunt concordes nobiscum esse^" et diversum docere. 3329b. (Math. L. (173)) Feliciter pugnaturus in statu persistat. Dixit Doctor Martinus Lutherus: Nullum hactenus habui antagonistam, qui in ipso statu mecum digladiaretur; att^eit befeit^^ QU§geloffen bnb ntd^t auff 20 bem BIa| geblieben, allein !unft ift, ha§ lä) ft^e in statu: S)aruon ^onblen to6:; ^te gtlt§ treffen§. 3>(^ lauf inen ni(^t naä); tneld^er ben anbern jagt, swatt^. 14, 29 tntrb QUd§ müb. Ita Eccium conclusi probantem primatum ^^ Petri: Petrus ambulavit super mare; mare est mundus, ergo Petrus est princeps aposto- lorum. Ibi cum^^ ridebam, quod apostolos mundum appellasset ex Bern- 25 hardo, ibi conclusus^* exclamavit ^^: O, vos sancti fratres! Videte impor- tunitatem, qui patris vestri^^ Bernhardi sententiam reiciat, qui Spiritum Sanctum habuit! £)o blieb t(^ aber ftl^en, lte§ Bernhardum Bernhardum fein et exposui: (Math. L. (174)) Petrus ambulavit super mare^'', id est, concul- cavit mundum. 30 Ita semel cum adversario quodam ultra tres horas disputavi'^ verbo Dei claro, praeterea patrum dictis sua dicta ex patribus collecta refutavi. Tunc ille iratus dixit: Domine Doctor, vos semper petitis principium ! Tunc senex quidam applaudens mihi dixit exemplum doctoris et licentiati in iure; cum licentiatus suam rem proponeret^^, doctorem e contra multa et varia 35 1) Text: '^anbel. *) toclit^ = icelcher. ^) Text: onbcr. *) Wrampelmeyer : Eckium. *) Wrampelmeyer: recepit. •) Text: illum. '') Hier setzt Cord. B. ein. 8) Cord. B. : ingenuo. ») Cord. B. : + in. 1») Cord. B.: — esse. ") Math. N.: befctt§. '*) Math. N.: principatum. ") Loesche unter Math. N. korrigiert: eum. ") Math. N.: concludens. ^^) Math. N.: clamavit. **) Math. N.: nostri. ''') Math. N.: -\~ vel mundum. Zur Sache vgl. UnsreAusg.Bd.2,318f. 320. 322. '») Math. N.: disputans. 1*) Math. N. fährt fort: et econtra doctor multa et varia extra causam loqueretur, dixit licentiatus usw. 9lr. 3829 c 9Jlot unb »um 1533. 271 loquentem extra causam, dixisse licentiatnm: .f)err 5)octor, \ä) gün eud§ ber mü^ tüol, ba§ ir öBer berg önb bBer^ t!^al laufet, aber tjit tft bet Ma^, barauf tüter treffen föEen. Ideo in statu persistendum est. Sed ipsi habent ream conscientiani, erl^arren einem ber ftretd^ nid^t. Non volunt confiteri 5 errorera, sicut ego facio ingenue confiteus me in multis errasse, quae sunt extra fidem, sed in rebus fidei Dei gratia constanter semper docui. Errores ^ confitendi sunt. Quid enim plus humanura est quam errare? ^ ^a§ tüöHn bte Bö^tüid^ter nid^t t!^un. Arrogant sibi nomen uostrum et diversum docent. Quilibet couiecturare potest: Si concordes essemus, fo iüurben tüix tütbcr 10 ctnanber nid^t fd§reiben. 3329 c. (B. 1, 148) Hactenus nullum habui antagonistam , qui in ipso statu mecura digladiaretur. Slttgett fein fte befeit au§geloffen bnb ntd^t auff bem pla^ bliben. ©ott ^at mir bte gnabe öerlie^en, bo§ iä) ftebt§ in statu ber!^arre dicens: S)at)on tft ber ^anbel; ^ie gielt§ treffen^, Ifk ftel^e i^. ^^ 15' lauffe il^nen ntdjt nad§, benn toeld^er ben anber jagt, tourbt auc§ mübe. Ita conclusi Ecciura primatum Petri probantem: Petrus ambulavit supra mare; mare est mundus, ergo Petrus est princeps apostolorum. Ibi eum ex Bern- hardo deridebam, quod apostolos mundum appellasset; conclusus exclamabat: O, vos sancti patres! Videte iraportunitatem , qui patris vestri Bernhardi 20 sententiam reicit, qui Spiritum Sanctum habuit! S)o bleib iä) aber ftcl^en, lie§ Bernhardum Bernhardum fein et exposui : Petrus ambulavit supra mare, id est, conculcat mundum. Ita tribus horis disputavi cum Eccio claro verbo et patrum dictis sua dicta ex patribus collecta refutans. At iiomo ille vanus exclamavit: Domine Doctor, vos semper petitis principium! 25 Aderat quidam licentiatus iuris, homo senex, mihi applaudens; qui cum suam causam proponeret, Eccius vero aliena dixerat extra causam, ibi licen- tiatus respondit: ^err ©odfter, i(5§ gön eud^ ber mü^e tuol, ha§ i^x ober berge t)nb t^al loffet, aber l^ie ift ber ^la|t, ba tnir treffen follcn. Ideo in statu persistendum est. Sed ipsi habent* conscientiam, tuan er ^ l^arret ber ftreid^e 30 nid^t. Errores suos confiteri nolunt, sicut ego ingenue fateor me in multis errasse, quae extra fidem sunt, sed in rebus fidei (Dei gratia) semper con- stanter docui. Econtra errores confitendi sunt. Quid enim tam est huma- num quam errare? ©a§ tüottcn bie boffe toid^tcr ntd^t f^un. Arrogant sibi nomen nostrum et diversum docent. Quilibet conicere potest: Si con- 35 veuiremus concorditer, fo iDÜrben h)tr hjtber einanber ntd^t fd^reiben. Ergo tu, Cellari*, scribe contra eos et illorum technas revela. Cord. B. 99b; Farr. 122; Math. N. 394; Walch NA. 658, 61; 1982. >) Math. N. : — tifjex. ^) Farr. : @^, bie errores. ') Loesche unter Math. N. verweist auf Büchmann 256, d. i. 439 f. *) Hier fehlt im Text: ream oder malam. •) Lauterbach denkt wohl immer noch an Eck! «) Siehe Nr. 3327. Diese Beden fallen aiao wohl auf denselben Abend. 272 ®'^ ©aimnlung bon fiontob 6orbatu§. 9ir. 3330 a FB. 2, 394 (22,61) ffiafe ein ^ßtebißer hii ber ^äu^jtfod^c unb ^ro^jofition bleiben foUe. (A. 261; St. 278) „Söenn einer in einem J?ampf unb ©treit fteljet, ^o ]e\)t et 3U, bafe er in statu negotii bleibe," fflgete S)octDt 5iJlartin ßut^er, unb fprod): „@r t)5tte leinen SBibetfad^er get)obt, ber toare in ipso statu geblieben unb gleid) ju mit i'^mc gefo(|ten tl&tte, fonbetn fie ttiären olle beifeit nuägclaufcn, l)ättcn nid^t ouf bera 5^Ia^ geftonben unb bet s ©treictie gelunttet. 6ö ift Äunft, bofe id^ fte^e in statu causae unb jagen fönne: ^iebon l^onbeln toir; ba gilt e§ jlreffen?; it^ lauf it)nen nic^t' nod), unb toeld^er ben Slnbcru jagt, ber toirb oud^ mübe. Sdö trieb Sioctor @dfen bomit aud^ ein, ber mit biefem Slrgument be§ 5ßapft§ ^rimatum betoeifen hJoKte unb furgab, ®. 5petru§ Wäre auf bem 5J(eer getoanbelt, unb ba§ aJieer loäre bie lo SGßelt; barum h)äie ©. $etru§ ber gürft unb Obcrfte unter ben Slpofteln, unb ber ^ßapft ber oberfte SBifd^of in ber fiirdje 6:^rifli. 2ll§ nu jbermonn barüber lac^ete, bo§ er ou§ ©. aSern» I)arbo bie Slpofteln nennete bie Söelt, unb er (2)octor @(f) fal)e, bofe id^ i'^n in§ ®arn unb 9ie^ getrieben unb gejagt ^atte, ba f(^rie er auf unb fprac^ ju ben Wöttd)en 3u ßeipjig: „,0 vos sancti fiatres, videte importunitatem Lutheri, qui patris vestri Bemhardi 15 sententiam reiicit, qui tarnen Spiritum Sanctum habuit!"" ®o blieb ict) aber in statu causae ftel)en unb lie§ 58crnl)arbum fein SBern^orbum, unb legte ben ©prud) red^t ani, ba§ ©anct 5petru§ tüäre ouf bem 3Jleer getoanbelt, baä ift, er ^ätte hit SCßelt mit güfeen getreten unb beroc^tet. S)etglcid)cn * l^ab id) fonft ein 3Jtol bei breicn ©tunben mit meiner Söiberfad^er einem 20 bifputiret unb feine äJleinung, fo er mit ber Säter ©prüd^en fcl)ü^en tooEtc, toiberlcget au§ ®otte§ Sßort unb onbern ©prücf)en ber alten S3äter: ba hiarb er jornig, unb fprad^: ,,üomine Doctor, vos semper petitis principium."* 2)abei toor nu ein feiner alter 3Jlonn, ber fiel mir bei unb eraötjlet mir ein ©jempel ton einem Sicentiato be§ Siedeten unb üon einem ®octor, bk toiber einanber in einer Üiec^tfertigung ju ütecfet gefaxt l)atten. 5llö nu ber ßicentiat feine 25 ©ad^e furgebrad()t unb feine filage mit feinen 9iedt|t§grünben barget^on l)otte, unb ber 2)octor barauf feine 2lnttoort t^äte unb teeitläuftig t)in unb l)er fd^n^eifete unb biel fagete, ba§ gar nic^tö jur ©ac^en bienete, \a aEerlei SCßinfel^öl^er fuc^ete unb mit feinem SCßafd^en in§ ßerd^cn= fclb fommen Ujar, bo ^atte ber ßicentiat ju i'^me gcfagt: „„^err 2)octor, id^ gönne 6udf) ber 33lui)i h)ot)l, ba§ 3it)r über SBerge unb über %^al loufet, unb fef)r mübe toerbet, ober {)ie ift 30 ber 5Plo^, borouf toir treffen fotten,"" unb l)otte i^me ben statum controversiae gejetget, borauf fottte er 3lnth)ort geben. S)ert)alben foß nod^ ein 5ßrebiger bleiben in statu; aber meine SBiberfad^cr ^aben ein bö§ ©etoiffcn, fie erharren be§ ©treid^c§ nidC)t, motten i^re S^rrt^ume nict)t befennen; toie id^ frei unb offent(id) bcfennet, bo§ id^ im ^ßopftt^um in Oielen ©lüden geirret, unb bornod^ in 35 etlichen ©ad)en, ober nid^t ben ©louben betreffenb, oud) bin Ocrfü'^ret unb betrogen toorben. Slber in ®louben§fod^cn bin id) burd^ ®otte§ ©nobe oüejett beftänbig geblieben. 3>;rtt)um fott man befennen, e§ ift fonft menfd^lid^, irren. Slbcr bie SBöfetoic^ter tootten i^ten ^tttl^um nid^t toiberrufen, fie n)otten§ mit un§ bolten, unb lel)ren bocl) bo§ ©egenfpiel. (£^ !ann§ ober ein jber h)ol)l obne'^men, ba^ mir mit einanber nid^t etn§ feien, benn fonft mürben toir toiber einanber 40 nid^t olfo !^art fd^reiben unb [treiten.* 3330a. (Cord. 1688; Zell. 610) Nos rnanebimus cum vdcali verbo, htt) toeld^em raedio ber 2^euf|el nid^t tan bleiben, quemadmodum homines ferre non possunt Deum corporalem, qualis nobis est factus, tDOtten spiritualera Daum l^aben et multum gloriantur de usu, cum usus sine re sit figmentum. 45 Missio Dei est res, baptismi sacramentum est res. Ipsi non discernunt ^) Text : — nid^t. *) Aurifaber hat hier nicht den fahchen Text von JB., sondern den richtigen Text von Math. L. vor sich gehabt. mx. 3330 b mal unb 3uni 1533. 273 inter rem et sacramenti usum. Aqua, dicunt, est aqua, fe^eit aBct m(3^t, quod sit aqua Dei. Contra multi habeut rem, non habent usum, id est, fructum. Sicut papa habet remissLionem p[eccatorum, verbum, sacramenta, usum non habet. Ideo discernendum est inter usum et rem. 6 (Cord. 1689) ^ä) toolt ein f(3§tt)ermer gern fragen, quomodo certus esset ex argumentis cordis sui et cogitationibus extra ^ verbum. (Zell. 611) Nos habemus scriptLuram, miracula, sacramenta, testimonia; misit Filium suum in carnem, de quo dicunt: Quem vidimus, contrectavimus etc. S)oBct) tDOlIen loir i.3oö. i, i Bleiben. Si nos non audiunt in nomine Dei, audiant alios loquentes in nomine 3oö. 6,43 10 suo; qui non vult veritatera, credat mendacio. 311^0 fol8 ber toelt gelten. 3330b. (Math. L. (174)) Verbum vocale. Nos manebimus circa vocale verbum, Bei toelc^em medio ber S^euffett ntd§t HeiBen !on.^ Dens factus est nobis corporalis; ben !unnen fte nid§t leiben, toollen nur einen spiritualem Deum l^aBen et multa gloriantur^ de usu, cum tamen* usus sine re sit 15 figmentum.^ Missio Dei in camem est res, baptismi * sacramentum ' est res. Ipsi^ non discernunt inter rem et usum. Res est res. Nihil prodest caro, si esset ^ caro. Panis est panis, praedicator est homo, aqua est aqua. Et ita reiciunt res, feigen oBer nid^t, quod sit^** res Dei.^^ Econtra multi habent rem, sed non usum, id est^'*, fructum. Sicut papa habet rem, scilicet^^ 20 verbum, (Math. L. (175)) baptismum, sacramenta^*; usum non habet, cum totus Christus natus, passus etc.*^ sit res.^® Ideo bene discernamus^' res et usus. ^^ toolt gern einen fc^tüermer fragen, toie er getoi^ in feinem l^er|cn fein tootte^* ex suis cogitationibus et visibilibus argumentis extra verbum. Nos habemus scripturam, miracula, sacramenta et^^ testimonia; Dens misit 35 Filium suum in carnem: Quem vidimus, audivimus, attrectavimus etc.^" i- So^. i, i S)aBei h)0ttn toir BleiBn. Si nos non audierint^^ in nomine Dei, andient 3o6 5, 48 alios ^^2 venientes in nomine suo. loh. 5. Nolunt^' credere veritati, andient^* mendacia. 5llfo fott e§ ber toelt ge^n. Non me doctorem, sed te deri- seris ipse.'^^ 80 Farr. 61 b ; Goth. B. 168, 424 ; Math. N. 394 extr. ; B. 1, 38; Walch NA. 645, 34; 1982. FB. 1, 74 (1, 86) S)a§ Seßefen cineS 2)tnge8 foU mon bon feinem SBtauc^ abfonbetn, unb alleine bei ®otte§ SÖBott bleiben. (A. 24; S. 23b) ^aßit tooUen bei ') Nach extra gestr.: Christum. *) B. beginnt im Anschluß an unsre Nr. 2689: Quapropter perseveremus inxta vocale Dei verbum, quo medio Diabolus non quiescit. ') B.: multa gloriantes. *) B,: — tamen. *) B.: + toenn ein armer mit gebanden toud^ert. •) Farr., Goth. B. 168: baptismus; B.: baptismus et. '') B.: coena. *) B.: -\- vero. ») B.: est. •") Farr.: sint. '•) B.: Ita reicientes rem et sub- stantiam non considerantes esse rem Dei. ") B.: et. **) B.: videlicet. •*) B.: et coenam, sed. ") B.: — etc. **) B.: + id est, substantia. ") B.: discemantur. >») B.: folt. >») B.: — et. ") B.: — etc. ") B.: Si hunc non audiemus. ") B.: alium audiemus. ") B.: Noluit. **) JB.; audiet. ") B.: ipsum etc. Zu dem Spruchvers vgl. Enders 13, 225 f. Anm. 8. ßut^etS SBerle. 3;if(i^teben 3 18 274 ®te ©atnmiung ton Äontob 6orbotu§. 9lr. 3330 b betn münbltd^en SGßort ©otteg bleiben, bei toeldjem 3Jiittel ber Ztu^d xiidit bleibet. ®ott ift um unfern äBiEen ÜJienfd^ rt)orben, l)Qt 9^leij(^ unb 33lut unb einen natürlichen üeib an fic^ genommen, ben lönnen bie Äc^cr unb ©c^lüärmer nid^t leiben unb toollen nur einen geiftlid^en (Sott l^üben, unb rüt)men Diel bom SBraud^ unb 3lni§, ba t>odi ber Sraud^ ol^ne boB Süefen eines ^Dingcä ein lauter ©ebid^tc unb Sfabel ift. Sie ©enbung be§ ©ot)n§ ift i^Ui\ä), ift^ ein 5 toefentlid) 2)ing für ^iä) felber, toie and) bie Jaufe unb bo§ ©acrament be§ SlltorS; ober fic, bie ©cötoärmer, unterfd^eibcn nic^t ba§ 2Befen bom 33raud^. 2)a§ Sßefen ift ein 5Ding für fic^ unb nid)t§ me'^r; ^^leifd) toäre fein nu^, toenn e§ nur gleifc| ift unb bleibet. SSrot ift SSrot, ein 5Prebiger ift ein 5Renf(|, unb äßaffer ift Söoffer; berfterfen alfo ba§ 2Befen, fe^en ober nid^t, ba| olbo ®otte» gleifd^, ©otteS SSrot, ©otteS SCßoffer unb ein aJlenfc^ beS gottlid^en lo 2ßort§ ^Jrebiger ift. Wogegen ober '^oben it)r biel bo§ loefenttic^e 3)ing, ober ben S3raud^, 3tü^ unb gruc^t l^aben fie nid)t; qI§, ber 5popft l)ot ha^ 2öort, bie Slouf unb ba« ©ocroment, ober ben 9iu^, gru(^t unb SBraud) bat er nid)t. 3)a bod^ ber gonje ßfjriftuö, toie er geborn, gelitten, geftorben, bom 2;obe toieber ouferftonben unb gen ^immel gefa'^ren, ift dn toefentlid^ S)ing mit einanber; is borum foE man bo§ 2Befen unb ben Srnud^ tool unterfc^eiben. ^ä) n^ottte gerne einen ©d^hjärmer frogen, mic er getoife in feinem -^erjen fein tooKte unb lönnte ouS feinen eigenen ©cbonfen unb fid^tlict)en , pl)itofo)5bif(^en ^Irgumenten oufeer^alb ®otteö Söort? 2öir Ijoben getoiffe 3eugni§, aU bie ^eilige ©djrift, SBunberäeic^en unb äöerf, item bie ©ocroment, bafe @ott feinen ©o'^n in§ gleif^ gefonbt tjot unb (offen SOlenfd^ toerben, 20 hjeld^en toir !^aben gefetjen, gel)ort, bcloftet unb begriffen; bobei tooEen tbir bleiben. Sßerbcn toir ober benfelbtgen, fo in ©otteä Flomen fommen ift, nid)t l)ören, fo bjerben luir einen 5Jlnbern Ijören muffen, ber in feinem eigenen Flomen fommen toirb. aOBolon, bk Söelt toiE bie SCBo^r= '^eit nid)t glauben, borum toirb fie muffen ben ßügen glauben. 3llfo foE§ if)r geljcn, toie fie e§ benn onber§ nid^t l^obcn tbiE. SBirft bn nu ®otte§ 3Bort beroc^ten, fo bcrloctieft unb ber= 25 od^teft bu nid^t mi^, beinen 2)octor unb ße^rer, fonbern ®ott felber." FB. 2, 381 (22, 34) «ßtebiger follen hti bim göttlichen 2Bort bleiben, aud^ rem et usura fleißig treiben. (A. 256i>; St. 22^; S. 23b) '>Hnno 1541 fogte ©octor 9Kortin Sut^er über 2:ifd^e ju ajiogiftcr Sto^anne 3Jlatt^efio* unb onbern feinen StifdjgefeEen: „2öir tooEen bei bem münblid^en 32ßort ®otte§ bleiben, in toeld^em 3Jlebio ber STeufel nid)t 30 bleiben fann. Deus factus est nobis corporalis, ba§ fönnen bie ©d^toärmer nic^t leiben, fonbern fie tooEen nur einen spiritualem Deum boben, unb rül)men fid^ benn biel bom '^n^ unb SBroudt), cum tarnen usus sine re sit figmentum. ®a§ ©ott ift 3Jienfd^ U)orben unb in§ iJleifd^ fommen, ba^ ift res; item bie Joufe unb bo§ 3lbenbmal)l be§ ^errn ß^^rifti finb res. 2)0 untcrfd^eiben bie 9tottengeifter rem et usum nid^t; res est res, ttienn bo§ ^leifd^ 35 nur glßifd) toöre, fo loäre e§ fein 9lü^e; ber ^ßrebiger ift nur ein 3Kenfd^, ba§ SGßoffer ift nur SBoffer; boö ift benn bolbe ju berod^ten, toie e§ benn oud^ bie ©d)lbärmer t^un, ba^ fie rem meifterlid^ bertoerfen, ober fie fet)en nid^t, quod sit res Dei. SCöiebernm, fo "^aben i'^r biel rem, ober ben usum, ben 9iu^ ober fjrudfit, bf^ben fie ni^t. 3llä ber 5Papft '^ot rem, ne'^m= lid^ ba§ münblid^e Söort ®otte§, bie Stoufe, bo§ 3lbenbmabl unb bie Slbfolution; aber ben 4o usum t)ot er nid^t, toorum 6f)riftu§ geborn, geftorben unb bon ben lobten loieber ouferftonben fei. ®Qrum fo foEen toir rem et usum tool unterfdjciben. ^ä) tooEt gerne einen ©djtoormer fragen, toie er in feinem ^erjen ber ©eligfeit getoi§ fein tooEte, ex suis cogitationibus et visibilibus argumentis extra verbum Dei? 5lber toir 6f)riften !^aben bie ^eilige ©d^rift; item bie 3Jliracula unb ©acromento unb onbere ^euflnife- ®ott l)at feinen ©ol)n inö fjleifd^ 45 gcfd^idt, ben tjoben toir gefel)en, gel)ört unb gegriffen, bobei tootten toir bleiben. 3Gßerben unS ') Ldes: bi§ ©ol^Ua in§ Sf^^iffi) ^ft- ^) -^*** drastisches Beispiel für die Leicht- fertigkeit, mit der Aurifaher Lvihers Tischreden, mit Zusätzen versieht. Vgl. Kröker Math. L. Seite 43. mx. 3331—3334 3uni 1533. 275 nu bie ©cfitttSrmergciftcr ttt(^t ^ören, im ?Ramen ©otteS, fo mögen fte t)infa'^ren unb 5lnbere "^ören, bie in i'^rem eigenen 9iomen fommen; tüoüen fie nid^t glauben bet 2ßQ:^r^cit, fo mögen fie ßügen unb 3fi:rtt)um t)ören unb onnet)men. 6ö foll ber Sßelt aljo ge^en. Non me Doctorem, sed Te deriseris ipse." 5 3331. (Cord. 1690; Zell. 611) Non ^ est prohibitum in scriptura filium mortuura patrem dolere viventem, quod sancti patriarchae idem fecerunt. Tantum adhibeatur modus, et chris^^ianus ad luctum suum etiam consolationem habet, nempe illam, quod donum^ reoeptum a Deo rursus Dens repetiverit, velut lob, qui diLxit: Dominus dedit, Dominus etc. 4>tobi, 21 10 (Cord. 1691) Qui bonorum et malorum rectani facit comparationera plura acquirit, quam perdidit, ut lob. Ideo non sunt figendi oculi in praesens malum, sed in alia dona multa, quae usque adhuc reliquit nobis Dens, ut mortuo filio non abstulit tamen cognitionera verbi, reliquit conscientiam bonam, quae melior est omni bono. Mala enim ' vera mors est et infernum. 18 (Cord. 1692; Zell. 612) In morte filiorum cogitare debent parentes Abraham longe acerbiora passura, qui iussus est occidere proprium filium et Jacob filium suum a fera laceratum et Davidem a filio expulsum. Deindeg'J'^^^^'j^'j^^ ' certa consolatio parentum est Dei bonam fuisse voluntatem, ut moreretur filius. Qui ' aliud se suadet, Sathan est. 20 *Nr. 949 (Ror. Bos. q. 24 f, 36 b). — Walch NA. 821, 59; 1982. 3332. (Cord. 1693; Zell. 612) Qui* influentias timet astrorum, sciat orationem esse fortiorem astronomia. *Nr. a56 (Ror. Bos. q. 24f 26b). — Walch NA. 1982. 3333. (Cord. 1694; Zell. 612) Abraham^ in extremo die male nobis 25 precabitur^, quod longe plures quam ipse promissiones habeamus et non credimus. Ideo non mirum', si Turca imminet nobis. *Nr. 859 (Ror. Bos. q. 24', 26 1>). - Walch NA. 465, 34 in.; 1982. 3334. (Cord. 1695; Zell. 612) Adulti^ fidem nescio; potest enim mentiri. Deinde unius testimonio non creditur. Verbum Dei praecipiens est atten- 30 dendum, et Deum attende di[centem : ^Prebigt, teufft, oBfolöitt; incrementum mihi permittite. Anabap[tistae dicunt: Si credideris etc. Solum maudatum et verbum Dei sunt consideranda. *Nr. 861 (Ror. Bos. q. 24' 27). — Walch NA. 1068, 94; 1982. ') Cordattis gibt hier einen kurzen Auszug aus Luthers Trostrede an Doktor Benedikt Pauli. Nach Nr. 949 fällt diese Rede in den Juni des Jahres 1533, vgl. S. 269 Änm. 1: 9. Mai 1533. Aurifabers Text und B. siehe unter Nr. 949. *) Text: domum. ') seil, conscieutia. *) B. sielie unter Nr. 856. *) Aurifabers Text und B. siehe unter Nr. 859. •) Wrampelmeyer : praedicabitur; das stand allerdings im Text, aber di ist gestrichen, es ist also zu lesen: praecabitur = precabitur. ') Wrampelmeyer: meum. •) Aurifabers Text umd B. siehe unter Nr. 861. 18* 276 ®« ©ontmluttQ bo« Äonrob 6orbatu§. 9lr. 8335—3340 aubo« 12 3335. (Cord. 1696; Zell. 613) Nubes^ currentes et non dantes phiviam sunt iustitia legis, quae multiim promittit et nihil dat nisi hypocrisira. *Nr. 862 (Ror. Bos. q. '24f 27). - Walch NA. 427, 37 ; 1982. 3336. (Cord. 1697; Zell. 613) Qui^ privat! sunt et contra sacramenta loquuntur, vim faciunt officio praedicationis dupliciter: Primo, quod persona s non sit vocata; secundo, quod in tabernis et locis praedicent praedicationi non aptis. Talis credat et doceat in aedibus suis, quod vult, neque potest prohiberi per principem neque pastorem. Qui autem voluut^ quaerere, a pastoribus suis quaerant. Et ludei, quod aperte blasphemi sunt et vitari possunt, possunt tolerari; non* autem sie sacramentarii. Ego quideni quoque lo invasi papam, sed non docui in angulis, bin t)^n fui' Me tia^e getretten et vocatus veni et respondi. *Nr. 864 (Ror. Bos. q. 24^, 27). — Walch NA. 1982. 3337. (Cord. 1698; Zell. 613) f)a§5 Xiä)t concilium ift i^, quia Christus praesidet^, Angeli assident, nos accusaraur per Satanani et numduni suum'' if> et respondemus per verbum. Cord. B. 33 und 99^; Walch NA. 1370, 29; 1982. FB. 4, 342 (54,29) aöel(j^§ bo§ xiä)U (Sonciltum fe^. (A. 518; St. 308b; s. 288) „iJ^t ift ba^ redete ßonctlium, benn 6t)tiftu§ ift 5ßxäfe§, ber 5ßräfibent unb obcrfte Stegent; bie @nget finb 3lffefforc§, bic Söeljfi^er. SGßir toetben angefloget, aber aui unb butd) ®otte§ 20 aOBott onthjotten toir." 3338. (Cord. 1699; Zell. 614) lob exemplum est^ peccantibus et resi- piscentibus. Uxori suae non nocuit Satan, quia ipso peior fuit. Omnia fidei exempla sunt universalia.^ Walch NA. 1982. »6 3339. (Cord. 1700; Zell. 614) 5ll§ iDcnig bie ünber toifjen in mutter-- leib t)on tl^rer anfart, fo töenig iüiffen toir t)otn etöigen leben. Walch NA. 1982. 3340. (Cord. 1701; Zell. 614) In theologia non habemus minorem, sed tantum maiorera: Theologia est promissio, promissio est veritas. Lex est :io iuris prudentia, ideo est^" error, quia nullani habet demonstrationem. Christus est demonstratio theologorum. Walch NA. 1982. ') Aurifahers Text siäie unter Nr. 862; zur Sache vgl. Nr. 3174 vom Sommer 15.32. ■■') Auch hier gibt Cordatus nur einen kurzen Auszug aus einer langen Rede Lttthers aus dem Sommer 1533; B. siehe unter Nr. 864. ») Nach volunt gestr. : credere. *) Text: nos. ") Cord. B. 33 siehe unter S. 247 Anm. 17. •) Text (Wrampelmeyer): prae- sidenti; berichtigt nach den Parallelen. ') Cord. B. 99^: — suum. *) Wrampelmeyer: lob est exemplum. *) Das im Text stehende Kompendium darf nicht mit Wrampel- meyer au non regit mundum, sed { , . veritas j [ mendacium. Non claves, sed usus earum variatur. Walch NA. 626, 17 in.; 1982. 15 FB. 2,364 (21, 17) 5Bon ber 3lbfoIutton. (A. 251; St. 187b; s. 175) „3lu§ flroft ber ©d^Iüffel fott mon bon f)etmlt(i^en ©ünben abfoloiten. 3)er Äird^en ©d^Iüffel ftnb an tl^ncn felb§ ntc^t untetfd^eiben, jonbern U)x fBrauä) tft tnand^erlet. 2)a8' @uongeIium, fo offentltd^ üetlünbiget unb geprebiget toitb, tft bie offentlid^c gemeine ?lbfolution, bo Wim, bie SBufee tf)un, SSergebung ber ©ünben nngejciget unb angeboten toirb. 2lbcr bie Ol^renbeid^te ift Ue 30 fonberlic^e Slbfolution, ba einer in ©onbert)eit bon ©ünben abjolbiret unb entbunben toirb." 3343. (Cord. 1704; Zell. 615) Ministerium* verbi debet procedere, etiamsi indigni eo sint auditores. Euaugelium est publica absolutio, apud ministrum autem est absolutio privata. Walch NA. 626, 17 extr.; 1982. 35 3344. (Cord. 1705; Zell. 615) Si^ iustificati pacem habent, ergo nonwöm.s,! habentes pacem non sunt iustificati. Qui sie tentaretur, oporteret scire vitam seu iustitiam christianam agere in mediis tristitiis, turbationibus, afHictionibus, mortibus; sunt tamen filii Dei talia patientes iuxta illud: Fili mi, ne neglexeris, 4.' Hebr. Si ergo sunt filii Dei, non negliguntur a Deo^fbr. 13, » 30 maxime a Satana vexati. Et de bona voluntate Dei erga eos decet, ut in mediis tentationibus sint laeti et de bona conscientia ex fide per fidem. (Cord. 1706) Pax ex fide, de qua P^aulus, omnem sensum superat adeo, «»m. 5, i ut in morte, in qua nihil minus videtur quam pax, eam oporteat ade.sse. Caro et sensus nesciunt illam, sed sentiunt bella (Zell. 616) et inquietudinem. 35 Sic David queritur non esse pacem ossibus suis. Nee Christus in cruce 35f. ss, 4 pacem sensit. Et si christiauus non sentiret talia, quorsum attinerent pro- *) Nach politiam: euangelium. *) Wrampelmeyer : salvemur. *) Das Fol- gende in Aurifahers Text ist Nr. 3343. *) Aurifabers Text siehe unter Nr. 3342. *) Aurifabers Text und B. siehe unter Nr. 865; die Handschriften Khum., Clm. und Wem. gellen mit Nr. 865, nicht mit Cordatus zusammen. ") JDie Zahl ist undetdlich: 4 oder 1? Oder soll sie überhaupt gestrichen sein? 278 ®iß ©ominlung bon Äonrab 6oi;botu§. 3lv. 3345—3347 missiones euangelii et cousolationes , item gratiae praedicatio? Ut sunt: ^Sui.'/i'ai Pauperes euangelizantur; Noli tiin[ere, pusille grex; Suseipite infirraum; g^^J5';Jj1,'j|lDvicem consolemini, et multa similia, quae maxime talibus dicta et scripta sunt. (Cord. 1707) Christian! semper afflictiones habent et sentiunt tristitias. 5 Ideo datum est primum praeceptum, ut tristes consolemur et afflictos; tantum admittantur consolationes. *Nr. 865 (Ror. Bos. q. 24^, 28). - Khum. 357; Clm. 939, 73^; Wem. 149; Walch NA. 828,68; 1982. i.aKoici,3i 3345. (Cord. 1708; Zell. 616) Cum^ omuia creata Dens vidit bona, lo bona oportet sint omnia, et adeo fuerunt bona, ba§ ttjit auä) mit ben fd^Iongeit gefptelet l^etten tote mit ben l)Unblin. Post lapsum autem multa nocent nobis i.ü«o(e3,i8 velut etiam pulices et culices. Ideo quoque dicit Dens: Terra germiuabit tLibi trib[ulos. 2)o ift tj^^n oEen bie !rafft endogen ^, et multis permissa molestia aut etiam praecepta in recordationem inoboedientiae. fjut§ biencn is ift ^]§n gebieten^ geboten. *Nr. 866 (Ror. Bos. q. 24f 28^). — Walch NA. 1984. 3346. (Cord. 1709; Zell. 617) Comoediae* recitandae sunt a pueris primum, ut exercitium habeant Latinae linguae, deinde a personis fictis erudiuntur homiues, et unusquisque admonetur sui officii, ad hoc panduntur 20 doli inhonestarum mulierura, et ut parentes collocent^ filios et filii in hoc oboediant parentibus. Et si^ comoediae propter quaedam obscoena non essent agendae christiano, nee biblia essent' legenda; qui autem talibus offenditur, patitur offensiouem nemine dante. *Nr. 867 (Ror. Bos. q. 24f, 28b). _ Walch NA. 1559, 2 in.; 1984. 85 3347. (Cord. 1710; Zell. 617) Efficaciam^ loquendi non potest maiorem sumere contionator quam ex primo praecepto: Ego sum DoLminus De[us tLuus, |o man ben ftol^en ha^ ^ellift^ feur önb ben fromen ha§ !^tmlif(^ parabt)^ ^tebigt, bie bo^en fttof^t, bie frumen troftet. Et meus Förster^ dicit se tantum a tribus affectum esse, a me, Cordato et M[agistro Rorer, 30 et quod alius afficit, alius non af fielt, differentia facit instrumentorum, gleid^ tüie ein meffcr beffer fd^neib ben ha§ onber. (Cord. 1711) Praedicator non debet se ipsum iudicare, ferventer prae- dicaverit (Zell. 618) aut frigide, sed auditores. Et me saepe pu3uit alicuius ') Aurifabcrs Text und B. siehe unter Nr. 866. *) Text: eitjogen. ') Text: gcbotten; verbessert mit Wrampelmeyer. *) Aurifabers Teoct siehe unter Nr. 867. ") Text: cohonescent; Wrampelmeyer schlägt vor zu lesen: coerceant oder cohonestent. Nach den Parallelen hat Luther vom Verheiraten der ju/ngen Leute gesprochen, ") 7 ext: Etsi. '') Wrampelmeyer: esset. *) Aurifabers Text und B. siehe unter Nr. 868. ») Siehe Bd. 1 S. 432 Anm. 5. 9h. 8348-3352 b 3unt big ©eptcmbet 1533. 279 coutioiiis, quam alii valde laudaveriut.^ Et quae nobis multuiu placent, plerunque displicent aliis, et contra etc. Summa, auditorum est iudicium. *Nr. 868 (Ror. Bos. q. 24^ 29). — Walch NA. 638, 15; 1984. 3348. (Cord. 1712; Zell. 618) äöie ge^et e§ oHeS ^o ]^totä)li^ gu, h)Q§ 5 Önfcr ^[Ctt @LOtt maä)i, ut videtur in hoc infante^, et tarnen adulti tuerbetl toir %o ftoI|. Walch NA. 1984. 3349. (Cord. 1713; Zell. 618) @et|et ben ^unb^ an! ^att er bod^ nid^t ein tabbel on feinem leiBe, ]§ot frtfd^e äugen, ftotd Bein, fd^on toei^ geen, ein 10 galten l^ujigen* magen, corporis maxima dona, bod^ gibt fie ÖLnfer §[err öJ[ott eint l^unbe. *Nr. 869 (Ror. Bos. q. 24f 29 b). _ Walch NA. 1984. 3350. (Cord. 1714; Zell. 618) Sicut Psalterium est canticum totius scripturae, ita Canticum Salomonis est laus et canticum ecclesiasticorum ; 15 quidquid enim docet, hoc laudat et canit in eo. Walch NA. 1984. 3351. (Cord. 1715; Zell. 619) Ecclesiastes « docet nihil vadere, quod sit extra tempus, et ad omnia, quae accidunt, dicendum: Mitte vadere etc. Walch NA. 1984. 30 3353a. (Cord. 1716; Zell. 619) Forma vitae christiano est credere euangelio, finis remiss[io pLCCcatorum, efficiens Spiritus Sanctus, accidens, quod in mundo pressuram habebit. 30^.16,33 3353 b. (B. 3, 49) Christianum esse est habere euangeliura et credere. Haec fides affert remissionem peccatorum et gratiam Dei. Coucipitur autem 35 non nisi per Spiritum Sanctum, in mundo torquetur et affligitur, sed Spiritus Sanctus erigit; n tüil t)n§ nid§t ottein laffen. WalchNA. 1094, 1; 1984. FB. 4, 1 (38, 1) aOBoS ein ß^rift fe^. (A. 417; St. 199^; S. 186) „(Sin 6t)tift !«»)«, ift, bo§ ©uangctium l)aben unb an 6{)rtftuni glauben. 2)iefer ©laube bringt Vergebung ber 30 ©ünben, unb ©otteö @nab. @r fömmt aber oHein Dom f)eiligen ®etft, ber toirfet il^n bur^§ äBort, Dline unfer 3"tbun unb ^Jltttoirfung. 6§ ift ®otte§ eigen 2ßerf, nic^t auc^ mit ^u unfer Gräfte unb freien aBiüenS, ^crfelbige leibet nur, unb läfet fid) juric^ten unb jd^offen toom ^eiligen ®eift, toie ein jT^ou ober ße'^m bom Stopfer ju einem ©eföfe gemadjt toirb. @in fotd^er 3JJenfd^, fo an ß^riftum glaubt unb il)n befennet, bo§ ton allein burd) it)n SBergebung S5 ber ©ünben, etoigeS Seben unb ©eligfeit erlangen, ou§ lauter ®nabe unb SBormtierjigfeit, o^n 1) Wrampdmeyer : laudaverunt. *) Paul Luther, damals ein halbes Jahr alt. ') Luthets Hund Tölpel, siehe Bd. 1 S. 436 Anm. 3. *) Vielleicht ist zu lesen : ^i^igcn (vgl. Nachträge). *) Zum Inhalt vgl. Nr. 2018. 280 2)ie ©ammlung t)on i?onrob (Sotbatuä. 9lr. 3353 a— 3354 b otte uttfer SBerbtenft, gute SCßer! unb 3Bürbig!eit, ber toirb in bev SCßelt tool geplagt unb jumortett; ober ber !)eilige ÖJeift ftet)et i^m beJj, tröftet unb ftftrfet i:^n, gibt ii)m ein freubig |)era, bo§ 2lIIeS beredetet, unb ^ilft il^m ou8; benn er toill un8 nic^t alleinc laffen.* 3353 a. (Cord. 1717; Zell. 619) Causa per se orationis est fides, per accidens autem necessitas, forma apprehendit gratuitam misericordiam, materia, 5 circa quam, promissLio et praeceptura orandi, finis exauditio sive liberatio. 3353b. (B. 1, 63) Causa orationis efficiens* est* fides per se, per accidens, videlicet causa ^, est necessitas, forma apprehendit gratuitam miseri- cordiam, materia, circa quam *, praeceptum et promissio, finis ^ exauditio et ^ liberatio. lo Math. L. (28); Farr. 293; Bav. 1, 876; Goth. B. 168, 3741»; Math. N. 325; Walch NA. 616,10; 1984. FB. 2, 234 (15, 10) 3)cg ®cbet§ Urfactien. (A. 209) „2)ie toirflid^e unb t^ätlid^e Urfac^, efficiens causa, be§ (Sthü^ ift ber ©loube für fid^ ottein. Per accidens, auföüiglicj^, ift^ bie 3toti). Forma, bic gorm, fo bie ®nob oI)n SJerbienft unb SBerf, louter um fonft is ergreift. S)ie SPlaterio circa quam, bantit e§ umget)et, ift ®otte§ ©ebot unb S3erf)ei§ung. Finis bog @nbe, ift bie @rt)örung ober ©rCöfung." (A. 209; St. 2121') „^ä)' gebe eud^, fprid^t ®ott, ba§ Söotcr Unfer, ha^ ibr um ben (Slauben bittet, benn bie jel^en ®ebot toerben enä) fonft ju ^oä) fein." FB. 2, 243 (15, 21») ®e§ ©ebetg Urfad^en. (A. 211b; St. 211b; S. 198^) .Causa ao efficiens, bie toir!lic|e Urfac^e be§ ®ebet§ ift allein ber ©laube an i^m felbS. Causa per accidens, bie 3ufäEige Urfod^, bie unä 3um ®ebet treibt, ift bie 3lol\). Forma, bic gorm ift, ba§ man ergreife bie S3arm"^er3igf eit , fo lauter um fonft gefi^enft. Materia circa quam ifl bie Söer^cifeung unb ber S3efet)l ®otte§ ju beten, baran ba§ ®ebet fid) ^ält unb l^eftct unb borouf grünbet unb fu§et. Finis, baS @nbe, ift bie @r"^örung ober ©rrettung." 25 3354 a. (Cord. 1718; Zell. 619) Efficiens causa sacramenti est verbum Dei seu institutio Christi, materia est panis et vinum, forma corpus et sanguis Christi, finis, ut conservemus fidem nostram, ne quid dubitemus Christum pro nobis datum et remissa esse peccata. Et hoc inde officium consequimur, sive ipse offert^, quod sit noster salvator, non iudex ^, noster 30 redemptor, non accusator, liberator, non captivans, et quod nos*** rei mortis et damnationis sanguine Christi ^^ iustificati et salvati sumus. 3354 b. (B. 3, 26) Sacramenti huius ^* causa efficiens est verbum seu institutio Christi, materia est panis et vinum, forma est corpus et sanguis *) Math. N.: — orationis efficiens, *) Math. L.: — orationis . . . est. •) Math. L. und dessen Parallelen: — videlicet causa. *) Math. L. u/nd Bav. fahren fort: est promissio et (Bav.: ac^ praeceptum orandi,- Math. N.: est mandatum et pro- missio Dei. *) Math. L. und Parallelen: -|- est. *) Math. L. wnd Parallelen: seu. ') Das Folgende in Aurifahers Text ist ein Stück von Nr. 3154. *) Nicht ganz deut- lich; das offert entspricht dem beneficium bei B. *) Text schlecht: ludeorum. *") Text: non. ") Nach Christi gestr.: instituti. ") Farr.: — huius. m. 3355 -3357 a Stuni biS ©eptembet 1533. 281 Christi, finis*, ut eo confirmemus ^ fidem uostram, ne quid dubitemus Christi corpus pro nobis datum et^ sanguinem eius pro nobis fusura ac* peccata nobis certo^ remissa esse' per mortem Christi. Hoc inde officium et beneficium consecuti sumus, quod sit salvator, uon iudex, redemptor, nou 5 accusator, liberator, non captivans, quia dos in Adam omnes peccatores ac rei mortis ac damnationis sumus, Christi autem sanguine iustificati, sancti- ficati ac liberati sumus omnes. Haec fide tantum accipiuntur. Farr. 75»; Goth. B. 168, 373; Bav. 1, 878; Math. L. (28) a. R.; Walch NA. 574, 16; 1984. 10 FB. 2, 305 (19,16) 3)e§ ©actament^ be§ 9lItotg Urfac^en. (A. 232; St. 192b; S. 179) „Diefeg ©acrament?", ^pxaäi 2)octor 3Jiartinu§ Sut^er, „toirflid^e Urfad^ ift baä SBort unb ©infe^ung 6l)tiftt, ber e§ gefltftet unb aufgeri(i)tet ^at. jLie 3JlQterto ift SBrot unb aBein; bie gorm ift bcr toof)te Seib unb Slut ß^riftt; bie enblid^e Urfac^, toorüm e§ cingefe^et, ift ber 9lu^ unb i^xni^t, ba^ h)ir unfern ©louben ftätlen unb nid)t 3toeifeln, 6t)tiftu§ Seib fei 15 für un§ gegeben unb fein SBIut für un§ bergoffen, unb bo§ unfere ©ünben geh)ife bergeben finb burd§ ben 2:ob 6^riftt." (A. 232; St. 192 b) „S)tefe Söoltl^ot unb ®nob '^aben mir nu befommen, bofe er unfcr ^eilanb, nt(^t geftrenger 9iic^ter ift; unfer 6rlöfer unb Erretter, nid^t 5lnf läger noc^ .g)äfd^er, ber un§ gefangen nefjme. S)enH totr finb in 3lbam aKjumal ©ünber, fd^ülbig be^ etoigen 2;obe§ 30 unb berbammct; aber hjir finb nu aUe burd^ ba^ S3lut 6I)rtfti geredet gemad^t, erlöfet unb ge^eiliget. 2)a§ f äffet man nur mit bem ÖJtouben!" 3355. (Cord. 1719; Zell. 620) Latro"^ insolenter peccavit et non in Sut. 83,89 ff. misericordiam Dei neque per contemptum verbi, quod non audivit nisi crucifixus; ideo exemplum eius non patrocinatur nostris contemptoribus et 25 hrs, qui differunt partieipes fieri sacramenti Christi in hora mortis. Walch NA. 1984. • 3356. (Cord. 1720; Zell. 620) Sacramentum^ est actio humana cum promissionibus divinis seu visibile signum cum promissionibus. *Nr. 870 (Ror. Bos. q. 24^, 29 b). _ Walch NA. 580, 28; 1982. 30 3357 a. (Cord. 1721 ; Zell. 620) Ego» occidam Cocleumi» tantum silendo. ') Hier setzt Math. L. ein, Tcürzend. *) Math. L. : conservemus. ') Math. L.i 4- Christi. *) Math. L.: — ac. *) Math. L.: — certo. *) Math. L. scKf/ießt hier ; ebenso Bav., das den Text in folgender Fassung hat: Sacramenti causa, et quid sit? Efficiens causa est verbum Dei seu Christi institutio, materialis est corpus et sanguis Christi, formalis est panis et vinum, flnis, ut eo conservemus fidem nostram, ne quid dubitemus Christi corpus pro nobis datum et sanguinem (Text: sanguisj Christi pro nobis fusum. Certo nunc sie habemus peccata nobis esse remissa. '') Der Schacher am Kreuze. *) Aurifaher hat das Meine Stück nicht; sehr ahnlich ist Nr. 1168. •) In den Tischreden finden sich mehrere ausführliche Berichte Luthers über den Reichs- tag zu Worms. Unsre Nr. 3357 ist zeitlich der früheste und fällt wohl auf den 27. Sep- tember 1533, vgl. Nr. 3331: Juni 1533, und Nr. 3360: 28. September 1533. Auri fabers Text ist im Anfang verderbt: Slnno 1521. ben 27. Biptimbxx^ kann Lauterbach nicht nach Wittenberg an Luthers Tisch gekommen sein, denn er ist in Wittenberg überfutupt erst 282 ®i£ ©ammlung bon Äontnb 6otbotu§. 3lx. 3357 a @{n nerltn tft§ sim dialectica et doctrioa. ^(^ totl ij'^n fein in lugen loffen ftedfen et ad illa raendacia non respondere. An non auditi sumus Aiispurgae? An non comparui im Wormbs \ ha man mir ha§ gleit tjat prod^en? Citatus enini per er^olb caesaris^ feria secunda^ hebdo[madis penosae, quarta feria* eondemnatus sum, et exusti libri mei, et antequam venirem ad Eriford, in s Omnibus civitatibus daninatio mea portis affixa erat et aliis locis publicis. (Cord. 1722; Zell. 621) In profectione ad Wormbs interrogabat me bct etl^olt, an adhuc cogitarem venire ad Wormbs? Ego licet tremebam, tamen respondebam ei: ^ä) h)il l§in ein, tuen aUe 2^euf|el btein tüeren! A propinquis obviam veniebat Butzerus, subornatus a confessore caesaris, lo ne intrarem, nisi vellem comburi, sed concederem ad F[ranciscum de Sichungen. ^ Ingredior ^, accipior in hospitium consiliariorum ducis.'' (Cord. 1723) Principum nemo ad me venit, sed graffen et ebclleut fa'^en ^Ottt auff mid^, ex quibus quadringenti^ articLulos obtulerant caesari iudicandos contra religiosos et obtinuerunt eos liberati praedicatione mea. i5 6ie muften mid^ me^t fuxc^ten ben iä) fie. Timebant enim seditionem; commoverat enim papa populum, quod scripserat, mon fol mit ha^ gleit nid§t l^alten. Quod nolebant principes. Accersitus^ veni in conventum omnium principum et caesaris. Interrogatus de libris primo, an mei essent, respondi: Credo, at ÜLOctor Hier^onymus Schurff dixit: Legantur tituli! ^^^ Secundo*^, 20 an vellem eos revocare? Distinxi didacticos me revocare non posse, quod verbum Dei essent, invectivos vero, si quid haberent, bo§ nid§t jU leiben toexe, me nihil morari, (Zell. 622) teil mid§ btin laffen ioeifjcn. (Cord. 1724) am 21. April 1529 immatrikuliert. Album 133. Die Jahreszahl 1521 ist wohl aus der Überschrift Auri fabers irrig nochmals in seinen Text geraten, und zu dem richtigen Datum des 27. Septembris fehlt die Jahreszahl 1533. Lauterbach war damals Prediger in Leisnig; er wird zu einem mehrtägigen Besuch nach Wittenberg gekommen sein. ">) Die Veranlassung zu Luthers Rede ist die kurz vorher erschienene Schrift von Cochläus: ^er^og (SeotgenS ju ©od^jjen (5t)rltd^ bnb grunbtlid^e entfc^ulbigung / toiber 3Jtortin Sutl)er§ ^uffrüeiifi^ önb öetlogene / SSrieff bnb SSeranttoortung. Die von Wolfgang Stöckel in Dresden gedruckte Schrift trägt am Ende den Druckervermerk: bolenbet ben ©ed^ftcn tag (5e))tenil)ri§ 1583. Vgl. M. Spahn, Johannes Cochläus 180, 201 und 255, Nr. 86. ') 16. April 1521. 2) Kaspar Sturm. ') Text: feriis 2,; d. i. der 25. März 1521. Nach B. und FB. war es am 26. März. Ein ganz andres, beachtenswertes Datum hat Math. L. 268: 29. Maxi 1521. Vgl. Kroker Math. L. 268 Anm. 5. *) Text: 4. feriis; d. i. Mittwoch, den 27. März 1521. Ebenso die Parallelen. *) Franz von Sickingen auf der Ebernburg, vgl. Kroker Math. L. 252 Anm. 4 und 5. *) seil. Wormatiam. '') Köstlin 1, 409. *) Teoct: 400, was quadringentos oder quadringenti bedeuten kann. Luther denkt wohl daran, daß 400 EdeUeute in Worms den Papisten „ernstliche Feind- schaft" androhten, Köstlin 1, 422; vielleicht hat er aberr auch von, jener Beschwerdeschrift erzählt, die dem Kaiser in Worms von den Ständen überreicht wurde, die aber natürlich nicht 400 Artikel hatte. ») 17. April 1521. ^*') Text: titulis; entweder muß tituli verbessert werden, oder man muß annehmen, daß Cordatus die Worte tituli! Recitatis ausgelassen hat; vgl. B. ^') Text: 2*, seil, interrogatus. gir. 3357 a 27. ©eptember 1533. 283 S)a^ ttjatb mir tag önb nad^t ein Bebenden geben. Altera die^ agebant epi- scopi mecum de revocatione. Quibus ego: ÖJott§ hJOtt est verbiim Del, bent x^ ni(5§t§ ^abe ju bergeBen; quidquid extra illud est, mit bem tuil iä) gern gel^orforn fein. loachim marchio dixit, id§ fol e§ ![eiferli(^er mLajeftet Befielen; 5 ob fie nid^t aud§ d^riftcn tüeren? Respoodi, salva scriptura iä) !unb nid§t bergeben, h30§ nid^t mein toere. Contra episcopi, qui erant ein Quf[(^u^, id§ fol mid) 3U ^!^n berfel^en, bQ§ fie tocrben red^t jcä^lieffen. Ego, ic^ öertrato t)^n ^oöiel nid^t, ba§ fie für mid^ toiber fie felb§ fc^lieffen folten, bie mid§ i^ tjm gleit öerbompt t|oben. 10 (Cord. 1725) 3lber^ ba^ l)^r fe^et, toa§ id^ t^u; tc^ toil eud^ mein gleitt ^eim geben. Ad quod Fridericus Feylisch*: 2)o§ ift tüerlid^ gnng, ift§ nid^t 3U ütl! Deiude^: Saft ön§ bod§ etli(| artic[uIos nad^! Respondi: ^im namen @[otte§, bie auffer ber fd§rifft finb; ber h)il id§ mir nid^t teeren. Et abierunt duo doctores^ nuntiantes (Zell. 623) me revocare velle. Deinde misit ad me 15 episcopus'^, ob id^ öertüilliget tiette bie fad)e bem !et)fer bnb reid§ tjeimäuftetten? Ego, me neque velle neque iinquam consensisse. Tunc episcopus: @§ ift gnt, ba§ id§ eud^ l^abe^ geruffen. Sic solus egi cum eis et ita, ut elector et alii aegre ferrent meam constantiam. Ego autem di[xi: S)o ift leib önb leben! Si autem statuissem in eorum arbitrium, damnassent omnes artic[ulos, qui 20 damnati fuerant in concilio Constant[iensi; quod aliqui intelli^ebant. (Cord. 1726) Deinde venit ad me Cocleus»: Söolt id^ ha^ gleitt OUff= fagen, toolt er mit mir bifputirn. Ad quod respondit DLOctor Hier[onymusi'': (^t), bo§ muft toerlid^ fein! @§ ift ein üngleid^ anhjerben; toer nid§t %o ncrrifd^ toere! Ego autem pro mea simplicitate fecissem. Et descendi de 25 praetorio Conductus ^^; bo fprongen gefeEen l^erfur, bie fagten: 2ßie, fürt tjl^r ^l^n gefangen? S)a§ muft nid§t fein! (Cord. 1727) Postea accessit ad me doctor^^ be§ morggroüen bon ^aben (Zell. 624) splendidissima oratione cohortans ad revocationem : Me multa debere charitati fratrum, multa caesaris oboedientiae; cavenda esse scandala. 30 Cui ego, haec verba esse, sed me magis debere gloriae Christi etc.^' ^) Im Text ist kein Absatz. ^) In Luthers rascher Erzählung sind die einzelnen Tage nicht streng auseinandergehalten. Während bisher von der Verhandlung des 17. Aprils die Bede gewesen ist, kommt Luther mit Altera die nicht etwa auf den 18. April, sondern auf den 24. April zu sprechen. Ebenso Math. L. 711 Anm. 4. Vgl. Köstlin 1, 424 f. *) Das gehäii eng zu dem Vorhergehenden. *) Philipp von Feilitzsch, der Luther schon 1518 in Augsburg mit seinem Rat beigestanden hatte. In Worms war er am 25. April bei den Verhandlungen zugegen. Köstlin 1, 427. *) seil, dixerunt. «) Dr. Hieronfmus Vehus, der badische Kanzler, und der Augsburger Gesandte Konrad Peutinger. Köstlin 1, 427 f. '') Ber Erzbischof von Trier, Richard von Greifenklau. Köstlin 1, 428. ») Text: t)öben. •) Am 24. April. Köstlin 1,426. "») Fkhurf •') Luther kommt hier wieder auf den 18. April zu sprechen. Köstlin 1, 420. **) Vehus, vgl. Anm. 6. Luthers Erzählung ist jetzt wieder beim 24. April. ^') Wrampelmeyer : — etc. 284 3)'^ ©ommlung bon Äonrab 6orbatu§. 9lr. 3857 b (Cord. 1728) Tunc cantzellarius Treverensis * dixit: Martine, tu es caesari inoboediens, tameu permittitur tibi abire pace publica; noli praedicare in via, vide tu, ubi postea manebis. Ego: Sicut Domino placuit, ita factum est; feilet ^"^r au^ ^n, too tjüix Bleibt etc. ^xaä)t al^o groffcn glim^ft au§ 3BorTnB§, önb fte fetten bornod^ fiegert, bo§ biet hjerc toiberumb im öa^.^ & SCßen id^ tnid^ OUff bie f (grifft betufft, dux Georgius semper respondebat di[cens: @§ fol, lieben ^errn, in meinem lanbt tool getoeret toerben! Ego autem astutias eorum minime intellexi. Et Frid[ericus dux tandem dixit: ^ä} l^ett nid^t gemeint, bo§ man qI^o folt l^anbcln! ^axnaä) ging bie a^t 0U§ contra omnes Lutheranos, quam tarnen etiam ipsi statim revocare coge- lo bantur. 630 ging e§ mir 3U 2ßorm§, ha miä) allein Spiritus S[auctus erl^ilt. 33571). (B. 1,438) Profectio D[octoris Martini Lutheri Wor- matiam 1521. 18. Maii.^ Mentio fiebat ducis Georgii, qui per Cochlaeum excusaretur, quasi esset christianissimus princeps; dixit Martinus Lutherus: Dux Georgius l^at fein tüO^Jen Cochlaeo für ben ar^ gebrudt praefatione in 16 suum novum testamentura.* Ideo Cochlaeum silentio mortificabo et con- temnendo vincam, ba§ e§ ift ein lautter nerle^n ^, qui neque scriptura neque dialectica aliquid valet. äöere f(i§obe, ba^ id§ i^m auff feine lofe lügen anbt= mortten foltte. ©onbern tüag na^ duce Georgio bnb feinem can^ler^ reud^t in biefem bud^le^n^ bo§ ic^ mit met)ner nafen tuol rie(5§e, tniel xä) |n feiner 20 ^ett tüol anbttoorten ; nondum enim totum librum legi, sed illius lectionem mihi praeservo, ha^ [^ il^m mit e^nem neul^en frifd^en |orn lan begegnen. 6r ftii^t mxä) mit einem ^mitflcin^ an, aber e§ fol ein Rappen lod^^ barau§ toerben. 6§ narret fid^ fe'^r Jt)ol tanta scommata spargere; toiel il^n fein in lügen fterfen loffen önb biefelben nid^t öeranbtiüortten. Quod autem in fronte 25 libri i** scribit: @in rebe^^ ein l^albe rebe^S borum fol mon fie öer^oren beibe, respondit Martinus Lutherus: §at man t)n§ ni(^t avL^ pren reben ^u 5lug§= bürg? ^&) meine, iä) f^abt nid^t ftieEe gefd^biegen, bo Cochlaeus et sui similes gar ftum toaren. 60 tt>ei^ man anä) tool, tüie id§ |n äöorm^ com= pariret bin, bo man mir ha§ geleitl^e gebrod^en :^ot. S)en alfo erging mir§: 30 2)0 mid^ ber !e^ferlid§e l^erolbt S)ien§tag in ber marttertood^en ^^ citiret, be§ !e^fer§ önb öieler fürften geleitte mit brad^te, ift balt bie 5!Jlitteh)od^e ben anbern tag baffelbige gebrod^en, l^aben albo mid§ öerbammet önb meljne bnd^er Uerbranbt. 3ll§ id^ nun gegen ©rffurbt tarn, lamen mir bottfd§afften, mie id^ M Dr. Johann Eck, am 25. April. *) Zum Ausdruck vgl. Dietz 1, 301 f. *) Das Datum des 18. Mai ist mir unverständlich und unerklärlich. *) Luther hat wohl von Emsers Übersetzung des Neuen Testaments gesprochen; auch das S. 281 Anm. 10 ange- führte Buch von Cochläus trägt auf dem Titel das sächsische Wappen. ') Teoct: nerle^. *) Simon Pistoris? '') Vgl. S. 281 Anm. 10. ') Zwickbohrer , vgl. S. 135 Anm. 1. • ) Zapfenloch, also ein großes Loch im Gegensatz zu dem kleinen Loch, das der Zwicker bohrt. i") Die S. 281 Anm. 10 angeführte Schrift trägt auf dem Titelblatt die Worte: @tn§ man§ teb / ein (jolbc rebe || 3)t«nib fott mon fte berl|örn bebe. ") Text an beiden Stellen: enbe. ^*) 26. März 1521. 9lr. 3357 b 27. September 1538. 285 ^u 2Bormb§ öerbompt tt)crc toorben, ja in aßen ftetten iDor bafelber t)ienau§ ^ tüiber tnic^ offentlid^ ongef dalagen , ba§ mid§ auä) ber ^erolbt fragte, oh iä) auä) geballte no(^ !egen SCßormbe^ ^u ^te!^en? Ego etsi trepidabam, tarnen respondebam: ^^ totel !^tenein ^iel^en, "man gletd^ attc S^euffel bottnnen hjeren! 5 Postquam ^ appropinquassem Wormatiae et in Oppenhain ^ pervenissem, Martinus Bucerus me accessit ingressum dissuadens, ben ber ©lapioTl, be§ !etfer§ BeitS^töoter, toer Be^ i^m getüeft, il^n gebeten ntt(^ ^u bern)arnen, bo^ iä) ntd^t joltte ^in|{e^en, bon i^ toürbe öerBronbt tüerben; folt mtd^ in ber nel^e Be^ Francisco t)On ©idingen auffl^alten, qui promptus fuit me suscipere. 10 ^Q§ treten bie böfetoid^ter atte barumb, ha^ i^ niti^t joltte comporiren, ban tt)o iä) bre^ tage öerl^arrett l^ett, fo it)er mein geleitte au§geh)eft*; fo l^etten fie bie tl^ore ^ugefd^loffen, nid§t öer:^örct, fonbern getoaIttigUd§ berbant|)t. P^go vero ex raera simplicitate processi, cumque Wormatiam viderem^ statim Spalatino scripsi ^ me advenire interrogans de diversorio. Ibi omnes admi- 16 rati sunt insperato me venire; arbitrabantur enim me 'impeditum terroribus et fallaciis nou adventurum. Duo vero nobiles**, §an§ Öon ^irfd^felbt, SSaftian Öon $Pappen^eim et |)an§ @d§ot me exceperunt et in hospitium electoris nostri Friderici'' duxeruntj bo ntufte iä) in i^ren Kammern liegen ex electoris mandato. 20 Sed nemo principum me accessit, allein bie graffen önb ebelleut, tüeld^e ^art auff mid§ oci^tung gaben, ben biefelben l^atten 400 artitfeP toieber bie geiftlid^en hzt) laiferlid^er maieftet öberanbttDorttet, |u toanbeln gebeten, aber ^ h)Ürben§ felber t^un muffen; a quibus omnibus articulis meo euangelio liberati sunt. Sed nunc ingrati facti sunt, euangelium impugnant cum civibus et 25 rusticis. Papa caesari scripsit, ne mihi salvum conductum servaret; hoc urgebant omnes episcopi, aber bie fürften önb ftenbe toolten borein ni(^t t)er= tüißigen, ban e§ toer ein groffer lermen brau§ töorben, toeil iä) groffen gliempff albo l§atte önb fanbt, ba§ fie ^i^ mer bor mir für(5^ten müften ban id§ mid^ öor i^nen. Nam landtgrauius adhuc adolescens^** cupiens me videre et 30 audire accessit; tandem dixit: ßieber l§err S)octor, r)abet i^r red§t, fo l^elff tuä) @ott. Adveniens illico scripsi Glapioni^^, ut me accederet coUocaturus iuxta suura votum, sed ipse detrectavit dicens, e§ toere nu bmbfonft. Deinde companii in totius senatus consessu, caesaris, electorum, prin- cipum. Ibi officialis Treuirensis D[octor Eck verba ad me fecit: Martine, 35 tu huc vocatus es, ut respondeas, an agnoscas hos libros tuos esse? Quos ') Es ist wohl SU lesen: ba§fetbe l)inau8. *) Im Text ist weder hier noch weiter unten ein Absatz. ») Oppenheim. *) Vgl. Kroker Math. L. 252, 6 und 268, 5. *) Aus Frankfurt a. M. Enders 3, 120 f. •) Von den folgenden drei Namen stand der des Reichserhmarschalls Ulrich (nicht Sebastian) von Pappenheim melleicht am Rande; Pa^penheim wohnte ebenfalls bei den Johannitern. Köstlin t, 409, ') Friedrich der Weise wohnte dickt dabei. *) Vgl. S. 282 Anm. 8. ») aber = ode:i\ '*") Philipp von Hessen tcar 1504 geboren, ") Dieser Brief Luthers ist nicht erhalten. 285 £)te ©ommluttg bon ßontob 6orbotu8. ^x. 3357 b in raensa accumiilatos raonstravit. Ego respondi: Credo. At D[Octor Hiero- nymus Schuiff statirn subiecit: Legantur tituli! Recitatis titulis dixi esse meos. Seeundo interrogavit, an vellera revocare? ßespondi: ©nebiöftet ^exr !et)fer, aliqui libri mei sunt invectivi, jantf ÖÜd^Ct , aliqui didactici; didactica ut verbum Dei recantare nolo, sed si in invectivis contra quem vehementior s fuerim önb bcn |u öiel getl^an, fo tnil ic| mi^ hjetfen laffen, h)olIet mir ein Bebenden geben. Concedebatur per diem et noetem. Altero die vocabar ab episcopis et aliis papistis acturis mecum, ut revocarera. Respondi: ®otte§ tüorbt tft ntc^t mein tüotbt, brumB toei^ iä) ni(^te§ |u öBergeBen; h)a§ au^er bemfelBigen ift, tüiel iä) gerne ge^orfam fein, i« Ibi loachimus elector marchio dixit: @r £)OCtor, fo öicl iä) öememe, fo ift ba§ euer meinung, ha^ i^r eu(^ toottet tuel^fen loffen, o!^ne tt)Q§ bie fd^riefft betrifft? Ita, volo. Ibi dixerunt, ic§ foltte e§ !aif etlicher majeftet ^eimftettcn; ob fte nicä^t anä) d)riften teeren, bQ§ fol(j^e fachen mit ernft teurben Qu§ri(^ten? Ego respondi: Salva tarnen scriptura, ban iä) !onbe ba^ ni(^t Vergeben, tt»a§ is ntd^t me^n teere. Uli contra urgebant: ^^r folt§ eu(j§ ^u il^nen öerfe'^en; fte teerben red^t fc^li^en. Econtra ego: ^ä) traue i^nen fo ötel nic^t, ha^ fic bor miä) teiber \iä) felbeft fd)lie§en foltten, bie mxä) i^unber im geleitte alfo öerbampt l^aben; ober bav it^x fe^^et, tea§ i(^ t!§un teiel, mac§et§, teie i^r teoHet, mit mir, iä) teiel eu(^ mein geleitte ^^eimgeben. Tunc dixit Fabian 20 a Feilitzsch^: 3)o§ ift tearlid§ gnug, ift§ nid^t ^uuiel! Deinde dixerunt: Saft t)n§ hoä) etli(j§c artidel nod^! Respondi: ;^m namen @otte§, bie artidcl, bie au^er ber fd^riefft fein, ber teiel ic^ mid§ ni(^t teeren. Ulico duo doctores caesarem accesserunt nuntiantes me revocare. Epi- scopus Moguntinus ^ ad me mittens quaesivit, ob iä) öerteittiget ^ette, bie fodje 25 bem !e^fer bnb reid) ^eim^ufteEen? Ego respondi me non velleneque unquam consensisse in hoc. Tunc dixit episcopus: @§ ift gut, ba§ id§ eU(^ geruffen i^abt. Ita ego solus tot resistere coactus sum, ut etiam elector meus et alii amici aegre ferrent raeam constantiam, nam aliqui dixerunt: Si articulos ad eorum deliberationem statuerimus, tunc articulos Constanciensi concilio ;; St. 309; 8.2831») „ „5lnno 1 521. ben 27. ©eptembriS tarn iäj Tl. Slnt. Soutetboc^ gen äßittenbetg.'' Unb ba 2)octor lRarttnu§ Cutter §er3og§ ©eorgen gebaute, unb bc§ ßod^Iäi 6ntf djülbigung , fptoc^ er: „^ctjog ®eorg I)ot fein SBoppen bein ©od^löffcl für fein SBuc^ gebrurft. !^ä) hjttt ©oc^Iaum mit ©tiEfd)tt)eigen tobten, unb mit 33er= Qc^tung ubertoinben; benn e§ ift ein lauter 9tdrrlin, ber toeber in ber ©c^rift, nod^ in ber 25 2)ialectica too» rei^tfd^offen berftel)et nod^ toeife. @§ toäre ©d^anbe, bafe id^ i'^m auf feine Sügen anttoorten foHte, fonbern h30§ nac^ Sq. @. unb feinem Ganaler in biefem Sßüd^lin reud^t, bo§ ic^ mit meiner 9iofe ried^c, barauf toill idi i^m anttoorten. 3)enn id^ ^ah ba§ gauje S3ud^ noc^ nid^t gar gelefen, toiU baffclbe ju lefen fparen, bi§ bafe ic^ it)m in einem neuen frifd^en 3orn fann begegnen. 30 @r fti(^t mid) mit einem ^toidferlein an, e§ fott ein ^opfenlod^ brauä toerben. @§ narret fidö fet)r tool, fo grobe ©compen auSftreuen. 3«^ toitt it)n fein in ßügen laffen fterfen, unb biefelbcn nid^t öeranttoorten." Dafe er aber balb im Slnfang feine§ SBuc^ö fd;reibet: „„@ine§ 3JJanne§ Siebe ift nur eine ^albe 9lebe, barüm fott man beibe Sl^cil tjören;"* barouf fprac^ 2)octor 3Jlartinu§ Cutter: „^at 35 man un§ benn nid^t aud^ t)ören reben ju 3lug§burg ic.l ^ct) meine, toir tfabm nii^t ftiUe gefc^toicgen, ha ßoc^läuä unb 3lnbere aüiumal ftumm toaren? ®o toeife man auc^ tool, toie id^ äu 2Borm» erfc^icnen bin, ba man mir ba^ ©eleitc gebrod)en '^at. 2)enn olfo ging mir§ bafetbft: SLa mid) ber ^erolb 3;ienftag§ in ber 5Jiartertood^en citirte, ba§ faiferlid^e unb tiieler 40 Surften ©leite mitbrachte, ift balb ben anbern jLag am aJlitttood^ baffelbige ©eteitc au Söormg gebrochen, I)aben mid^ ba berbammt unb meine Sucher berbrannt. %U iä) nun gen Erfurt fam, ba fam mir Söotfd^aft, toie ic^ au SBormä toäre toerbammt toorben; fa, in aQen ©tobten toarb bafelbft I)inau§ offentlid^ angefd^lagen toiber mic^; bo^ mic^ auc^ ber ^erolb fragte: ,,0b i^ nod^ gcbäc^te gen SCßormä a" aietjen?"" •) et = sed; vgl. Bd. 2 S. 327 Anm. 15. ») Vgl. S. 281 Anm. 9. 288 ®^^ ©ammtung öon Äontab 6orbotu§. 3tx. 3357 b SBtctool xäi ex\ä)tat unb sitterte; bod) onthjortcte td^ it)m, unb fprod^: 3^ toitt t)tnetn aielien, toenn gleid^ fo Diel 3:eufel barinnen toären aU Siegel auf ben %aä)txn. S5o iä) nun gen Oppen'^eim fam, nici)t toeit öon aößotm§; fom ^Kogifter SBuccru? ju mir, unb toiberrict!^ mir, iä) follte nid)t in bie ©tabt jie'^en, benn (Klapion, be§ Äoijer§ JBeic^tbater, toäre hei) i^m getoeft, i^n gebeten, mid^ 3U toarnen, ba§ id^ nic^t follte t)inein jieljen, benn ic^ toürbe t)er= 5 brannt toerben, fonbern id^ foUt mid^ in ber 9lä^e be^ O^ranj Don ©idfingen entl)alten, ber toürbe mid^ gerne aufnet)men. ®o§ tl)ätcn bie a35|ch)id)tcr oKeS nur borüm, bofe ic^ nic^t foUte com^ariren unb erfd^einen. S)enn, hJO id^ bret) jtoge berljorret ^ätte, fo to&xe mein ©eleite au§ getoeft, unb fie ■Rotten bie 2::^ore jugefd^loffen, mid^ nid)t öertjöret, fonbern getoaltiglid^ toerbammt. 10 Slber id^ 30g immer fort au§ louter ßinfältigfeit. Unb ba iä) bie ©tobt fa'^e, Don ©tunb an fd^reib id^ ©Palatino, bafe id^ fäme, unb frogte, too id^ follte einjiet)en jur Verberge. ®o bertounberten fie fidj oEe, ba§ id^ unt)erfct)en§ fäme; benn fie mcineten, id^ toürbe au|en bleiben, burd^ ©d^redfen unb Slrgliftigfeit ber^inbert. Slber jtoecn öon 5lbel, al§ §. Don ^irSfelb unb @r ^ann» ©d|ott, na'^men mid^ an, 15 unb fül)reten mid^, ou§ SBefe^l be§ 6t)urfürften ju ©od^fen ic, in i:^re flammer. Slbcr fein gürft fam ju mir, benn nur allein bie ©rofen unb ©belleute, toeld^e i^art auf mid^ fa^en, unb bie öier ^unbert Slrtifel toiber bie ©eiftlic^en floiferlid^cr äJlajeftät uberanttoortet "Ratten, unb gebeten, man tooHtc bie 58efdl)toerung obfdE)affcn, ober fie toürben§ felb§ muffen tt)un. 33on toeld^en ollen fie burd^ mein ©uongelium erlöfet finb. 3lber bie SBouren finb nun unbonfbor 20 toorben, fed^ten ba§ @uangelium on. ®er 5papft l)attc bem floifer gefd^rieben, ha% er mir ba^ ©eleite nid^t follte l)olten. S)orauf brangen oKe SBifd^ofe. 5lber bie gürften unb ©tänbe toollten nid^t brein toilligen; benn e§ toürbe ein großer Särm brau§ toerben. ^ä) fjatk großen ©limpf bo, ben id^ "^erou^ brockte, ©ie mußten fi(^ me'^r für mir fürd^ten, benn id) mict) für itjnen. S)enn ber Sonb= 25 grofe, aU no(^ ein junger §err, bege'^rte mid^ ju l^ören, unb fom ju mir, rebte mit mir; unb enblid^ fogte er: „„Sieber (5r 2)octor, :^abt ^^x red^t, fo t)elfe &üä) unfer $err ©ott."" SBolb bo id^ gen SCßormä fom, fd)rieb iä^ ©lopioni unb bot, er tooEte ju mir fommen, noc^ feiner ®elegenl)eit unb aCßitten. ?lber er toollt nid^t, e§ toäre nu umfonft. 2)arnad^ crfd^ein id^, berufen unb erfobcrt, bor bem gonjen 9leic^§ratl^ oufm 9iatl):^aufe, bo ber Äoifer, 6!^ur= 30 fürften unb gürften be^ einonber berfammlet tooren. S)a fing be§ SBifd^ofä bon STrier Officiol, SD. @d, on, unb fagte ju mir: „„ÜJlortine, 2)u bift l)ierl^er berufen, ba% 2)u fottt 3lnttoort geben, ob 3)u biefe ©c^riften für ©eine SBüd^er erfenneff", (bie oufm Sifd^e be^ einanber tagen, unb er mir toeifete); ha ]pxaä) id^: ^ä) gläub§. 2lber 2). ^icron^muS ©d^urf fogte bon ©tunb brouf: „„5Dion lefe bie SEitel borne brouf."" 2)o nu biefelben beriefen toorben, fprod^ iä)i^a, 35 fie finb mein. 3um Stnbern frogte er mid^: „„SOßoEt i:^r fie toiberrufen?"" 3)o fproc^ id^: ©näbigfter ^err floifer, etlid^e meiner SBüd^er finb ©treitbüd^er, borinnen iäi meine SBiberfod^er ongreife; etlid^e finb Se'^rebüd^er, biefelben fonn unb toitt id^ nid^t toiberrufen, benn e§ ift ©otteg 2Bort. 3lber fo id^ in ben ©treitbüd^ern toiber Sfemonb ju tjeftig bin getoeft, l)ätte it)m bielleid&t jubicl 40 getl)an, fo toitt idt) mic^ toeifen loffen, toottet mir SSebenfjcit geben. 2)a toorb mir ein Sag unb ein 5Rad^t gegeben. S)c§ onbern 2:oge§ toorb id^ berufen bon SSifd^ofen unb 5lnbern, bie mit mir l)onbcln foHten, ba% id^ toiberriefe. 25a fogte id^: ®otte§ Söort ift nic^t mein SCßort, brüm toei§ id^ö nid^t ju bergeben; toog ober oufeer bemfelben ift, toitt id^ gerne gel)orfam fe^n. S)a fprod^ 45 ^Korggrof ^ooc^im: „„6r S)octor, fo biel id^ bernc'^mc, ift ba§ @uer 5Reinung, bafe ^i)X @ud^ toottt toeifen loffen, ol^n ottein, too§ bie ©d)rift betrifft?"" ^a, fogte id^, bog toitt iä). 2)0 fagtcn fie: ^ä) fotttc e§ ßoif. Wal l)eimftetten. ^ä) toottt ober nid^t. ©ie fprod^en: „„Ob fie benn nid^t oud^ 6{)riften toären, bie fold^e ©od^e mit @rnft toürben ouSrid^ten?"" S)arauf fogte idl): 2)od^ ot)n 3lbbrud^ unb 5ßcrle^ung ber ©d^rift, bie toottte ic^ frei bel^olten, so 3lx. 3358. 3369 27. ©e^tembet 1533. benn id) fönnte bö§ ntri^t betgeben, bo§ nid^t mein toSre. dagegen fogten fte: „„^t^x follct &\ict) au un§ öerfe^en, fie toerben tcd^t fctjUefeen.*" 3fd^ aber fptod^ batoiber: 3fd^ trouete it)nen fo ötel ntd^t, bofe fie für inicö toiber fid^ felbg fd^Iiefeen follten, bte mid^ i^unber im ©leite alfo öerbammt Ratten. 3lber bafe ^l)x fe^et, tDa§ id^ tl^un ioill, inad|t§ mit mir, toie 3f^r 6 hJoHt, id^ hjill @uc^ mein ©leite ^eimgeben unb ouffagen. S)o f^irod^ @r ^riebrid^ bon gei» tifel«^-' »»®a^ ift tüolirlid^ gnug, iftS onber§ nid^t ju üiel!"" ^axnad) fagten fie: „„So§t un§ bod^ etliche Slrtifel nad^!*" ^d^ fprad^: „^m 9iamen ®otteS, ber 3lrtifel, bie oufeer bcr ©d^rift finb, toitt ic^ mid^ ntd^t toef)ren." SBalb tnaren ätoeen S3ifd^ofe jum ßaifer gangen, unb lijm angeaciget, id^ ioiberriefe. 3)a fd^idfte ber SBijdöof 10 ju mir, unb Iie§ fragen: Ob id^ geloilliget I)atte, bie ir erlaubet, mit bem gegebenen ©leite toieber abaureifen.*" 2)a anttoortet id^ unb fprad^: SBie e§ bem ^errn gefatten bot, fo ift« gefd^eben; febet ^f)x auä) au, too ^^x bleibet. Sllfo aog id^ babon in meiner @inf ältigfeit , merfte noc^ berftunbe ibre 2lrgelift nid^t, brod^te alfo ein großen ©limpf au§ 3ßorm§, ba^ fie barnac^ bitten gemottt, e§ todre nod^ in bem Ofaffe, batinnen eB bor'^in getoeft. 35 -^eraog ©eorg ladete immerbar, toenn ic^ mid^ auf bie ©d^rift berief, unb fogte: „,2öebtet, lieben ^errn, e§ fott in meinem Sonbe mol getoe^ret merben."" 3EÖa§? ©ie gingen mit mir um mit fold^cr Slrgliftigf eit , bofe -^eraog gfrieberfd^ au ©od^fen zc. bat muffen fagen: »»Sfd^ bötte nid^t gemeint, ba§ man alfo foUte baubeln."" SDarnai^ ejequirten fte ba§ gräulid^e @bict ber 3ld^t, toeld^ä 3febermonn Urfad^ gab, fid^ 40 an feinen 3feini>cn au rächen, unterm 2;itel unb ©d^ein Sutl)erifc^er Äe^ete^; unb bie 2;^rannen l^aben boc^ enblidö muffen toieber rebociren. Sllfo bot mir§ au äöormS gegangen, ba mid^ attein ber ^iltge ©eift er'^ielt." 3358. (Cord. 1729; Zell. 625) Concupiscentia fit sine causa, tote einen ftof)e önb leu^c lieben; dilectio autem est, quando aliis servire volumus. 46 Walch NA. 1984. 3359. (Cord. 1730; Zell. 625) ©utte toerÄ l^aBen leinen nomen. B. 2, 235; FB. 2, 79 (11, 13); Walch NA. 4()6; 1984. Sutbex§ äBevIe. Sifd^reben 3 19 290 ^i« ©ommlung bon Äontob 6orbotu§. 9lr. 3360a. 3360b 3360a. (Cord. 1731; Zell. 625) SSmB^ ein jd^loge ift§ jutl^un, bog fetor, bonner, Miic^, olle creatut tt»irb§ öergeren in die extremo, et mortui ac immutati statim aderimus oinnes, bnb bet fd)altnet)en ttang tOtxb nid^t ^0 freuntlid^ fein, ^o e§ bie^ in gteBern aU Bolb Rotten fjoren. Haec dico tibi, Michel Stiff'el *, qui putas nobis non plures horas restare ad diem extremum 5 quam octo. 3360b. (B. 1, 87) Anno 83. 28. Septembris M[ichael Stieffei, pastor in Locha, Wittenbergam venit colloquii causa cum Martino Luthero opiniouem suam explicans 22 articulis de extremo die, sed silentium ei mandabatur ab electore et Martino Luthero. Quod aegre tuiit dicens: SieBer @rt 2)octor, 10 e§ lüunbett mx^, ba§ i'^x mir ba§ ^rebigen berBittet önb mir fol(^e§ nid§t gleuBen h)oEet, fo e§ bod^ getüig alfo ift, ha^ i(^§ mu§ fogen, ber i(^§ ni(5§t gerne t!^ue. — Respondit Martinus Lutherus: ßieBer 5Jlagifter, ^obt if)r 20 jor öntter bem Bapftum bo§ silentium !onnen Italien önb ertragen, galtet hoä) hk 4 toodjzn ftitte. O, tüie gerne l^et er mid) in biefe opinion gehabt dicens: ir. Quam doleo, quod haec non creditis! Cui econtra respondi^ de rustico molitore, qui certo eam diem praedixisset 27. Septembris hesterna praeterita venturam. Respondit M[ichael Stieffei: Et ego cum in itinere essem, mane in ortu solis pulcherrima Iris apparuit, qua couspecta de adventu Christi cogitabam. — ^ Respondit Martinus Lutherus: 5'lein, e» iüirbt nid^t aÜein mit 20 regen bogen |uge!^en, jonbern in einem f(^lage tüirbt feuer, bonner, blt^ bie 2. spctri 3, 10 gQn|e creotur oor^eren. 2. Petr. 3. @§ ift nur ömb einen fd^lag |u t!§un, in momento, tunc omnes erimus mortui et iterum rautati, tubae sonus acer- rimus toirbt ön§ alfo Oerneuen önb ertoecJen. @§ toirbt ni(|t ein freuntlid§ fd^almeien tlang fein, fo e§ bie in ben grebern balt !^oren fotten. 2^ Posuit autem Michael Stieffei in suo libro certum tempus, annnm 33., mensem Octobrem, hebdomadam 42., luna secunda 292.^ — 9^un loft l^er= gelten, faget 5!Jlagifter 6tieffel öor 18 tooij^en h)iber mic^, ha§ er geh)i§ üor 5Jlid^aeli§ !omen folt. 2öir l^oben 5!Jlic^oeli§ öorl^onben bi§ auff einen tag; il^r müget eud^ fd^ieden. ^^ toolt gerne meiner ünber poten gelt toeggeben'', 30 beforge, e§ h)trbt§ niemanbt tooEen annemen, benn morgen auff ben obent hora 6. ift bie |ett, fo toerben toir alle im ^iemel fi|en. £), ttjie toerben toir t)n§ erftlid§ fd^emen! *) Cordatus gibt uns nur ein Stück von Luthers Worten an Stiefel; ausführlicher ist B., das auf Lauterbach zurüchgeht, der am Tage vorher nach Wittenberg gekommen war. Siehe S. 281 Anm. 9. ") SBlij = Blitz. ») Text dittograph.: -{- hk. *) Über Stiefel vgl. Köstlin 2, 323 ff. ») Teoct: Qui econtra respondit; berichtigt nach Rebenstock. •) Textverderbnis? In dem luna steckt wohl lunae = Montag; Rebenstock: diem Lunae secundum 392. Die Zahl 292 oder 392 hatte Stiefel wohl durch seine Berechnungen gefunden. '') Auch Stiefel hatte alles weggeschenkt. Siehe Nr. 2955. Das Patengeld war wohl ivieder einmal das einsige bare Geld in Lidhers Hause. 9lt. 3360 b 28. ^eptenibn 1533. 291 Deinde in vigilia Michaelis '^ in prandio dixit: 3Cßtt l^oBett no(^ od^t ftunben Bt§ |uin jungftcn tage — nam dies Hebraica incipit vespere — , fo ift 5[Ri(^aeU üor'^anben. Praeterea Magister Stieffei hoc habet argumentum filium hominis nonaKoti.ia.sa 5 novisse certum tempus, videlicet secundum huraanitatem, abtt nad§ fctnct l^iemelfatt bie funff^cl^en l^unbert jar t^ab er§ tooX getouft önb offenbart, et ipse Sit ultima tuba. — Respondit Martinus Lntherus Christum etiam Off. n, 15 secundum hnmanitatem bene novisse, et folte eB oBer ben Utenfc^cn Ilid^t toiffen offenbaren; non enim ideo missus erat. — ICgo^ dixi magnam contu- 10 meliam verbi oriri post illud tempus. — Respondit Martinus Lutherus : Est error, qui non decipit. Saft ftd^ bie paptften für(ä§ten; qui autem sunt cordati, respicient ad pios verbo confirmatos, quia nos contemnimus hanc opinionem. Walch NA. 1984. FB. 4,297 (51,2) m.miä)tl ©tiefeU 2frrtt)utn bom iüngftcn Xage. (A. 506; 15 St, 537; S. 488 b) «jinno 1533. ben 28. ©ept. fom m. ©tiefel gen aCÖtttenberg, rebcte t)etmlid^ QUctti mit ®. 3Jl. ß. unb setget t^m an feine Optnion unb 3Reinung mit 22 5lrti!eln bom jüngften 3:age, bafe er toürbe fommen auf ©t. 8uco§ 2:ag.* 5lber mon ^ie§ tt)n ftiH fd^toeigen. ®aS bcrbrofe i'^n fe'^t, unb fprad^: „„ßiebet ^err 2)octor, e§ rtunbert mic^, ba§ i:^t mit bo§ ^ßrebigen berbietet, unb mir foIc^§ nid^t glauben hJoHet, fo e§ bod^ getoife ift, olfo bofe i(^§ mu§ fogen, 20 ba td^§ boc^ nid^t gerne tf)ue."" S)a fprad) 3). aßart.: „Sieber ©r 3Jio giftet, :^abt Sfljt bod^ tool jctien ;3at)te im 5Pot)fttt)um ba§ ©ilentium fönnen etttogen, l)altet boä) bie futje 3fit ftiße ^c. C, tote getn l^ätte et (©tiefet) mic^ auf feine D|)inion unb 5JJeinung btod^t; benn er fagtc: „„£), toie tt)ut mir§ fo toetje, toie leib ift mirä, bo§ 3I)r bie§ nid^t glöubet!"" Unb geboomte eine? Sauren, ber ein 3JlüIIer hjar, unb t)otte aud^ jubor berfüiibiget , ba§ er auf biefen 2;ag> 25 ber geftern bergangen, fommen toürbe. „„Unb ic^,"" fprod^ er (©tiefel), „„ba iä) frü'^e aufm Sßege toor, ba bie ©onne h)oUte oufge^en, fa'^e id^ einen fe'^r fd^önen Stegenbogen, unb gebadete an bie 3"^""!^ ßfirifti."" Sa fprad^ S). ÜJiatt.: „9iein, ei toitb ntd^t mit Stegenbogen juge^^en, fonbetn in einem ©d^tage toitb freuet, 3)onnet, Söli^ bie ganje ßteatut betje^ten. (S§ ift nut um ein ©d^lag ^u f^un. ^n einem Slugenblidf toetben toit alte tobt unb bettoanbclt fet)n. @in 30 getoaltiget, ftatfet 5Pofouncn= obet ©tometenflang toitb unS oQe betneuetn unb cttoedEen. @§ toitb nid^t ein fteunblic^et ©d)almeienflang fe^ii, fo e§ bie in ®täbetn finb, alfobalb t)öten foHen.* @§ fe|t aud^ ©. in feinem SBuc^ eine getoiffe 3eitf toenn bet füngfte jj;ag tommen toütbe, netimlic^ bo§ 1533. 3a^t, im je^^enten 3Jlonben, in ber 42. SBod^en, aufn 3JIontag um bie ad^te ©tunbc. 35 „9iun loffet t)erge'^en", fprad^ 2). Snart., „3Jl. ©. fagte bor 18 25ßod^en toiber mtd^, ba§ er getoi§ bor 9Kid^oeli§ fommen follte. 2öir l)aben 3Rid^aeli§ furt)onben bi§ auf einen 2;ag, ^^r möget @uc^ fd^idfen. ^ä) tooUte gern meiner Äinber ^Paf^engelb toeggeben, fo beforge td^, eS toerbe cei 9iiemanb§ tooEen onnet)men, benn morgen auf ben Slbenb um fed^S ift bie 3eit, ba toerben toir alle im ^immel ft^en. O, toie toerben toir un§ fd^ämen!" 3)arnoc^, am Slbenb 40 üJJic^aeliS fagte er ju 2JJittoge, uberm Stifd^e: „2ßir t)oben nod^ od^t ©tunben jum jüngften Xoge, benn nod^ ber jübifd^en ober ebrätfd^en SCBeife 1)tht ftd^ ber 2:ag oufn Slbenb jur Sefperjeit an: fo ift 9JJic^aeli§ borfianben." aW. ©. ^atte oud^ bie§ ?lrgument, ba% er furgab: „„6!^rtftuB als bei SKenfd^en ©ol)n '^ätte nid^t getou§t bie getoiffe 3eit, toenn ber jüngfte jlag fommen toürbe, noct) ber 3Jienfc^!^eit ; *) Die Vigilia Michaelis ist der 28. September 1533. *) Bebenstock: Ego Ant. Lauterbach. Sihe S. 290 Anm. 1. *) Lucae ist der 18. Oktober. 19* 292 ®ie ©ammlutig bon flottrab 6otbatu§. 9lr. 3361—3366 oBer ttod^ feiner 3Iuferftet)img, bie bieratg 2:oge über bor feiner ^immelf ot)rt , "^obe er§ toot geh)u§t, unb offenbaret. Unb er (©tiefel) toäre bie le^tc ^Pofqune."" 2)0 fprad^ 2). ÜKart.: „^a, 6^riftii§ fjat^ au(^ naä) ber SJtenfd^tieit lool)! geh)U§t; er foQte e§ ober nic^t tQiffen, ben 3Jtenf(^en ju offenbaren, benn er toor ni(j^t barum gefanbt." Unb fogte»: „@§ toirb nod) fo böfe tuerben auf @rben, ba§ mon in allen SOötnIeln »irb fd^reien: s D lieber ®ott, fomm nur mit bem jüngften Xagel" Unb er, ®. Sutl)., Ijatte ein 5ßater nofter Don h)ei§en 5lgtfteinen in ber |)anb, unb fprad^: „SSJolIt ©ott, bafe ber STog bolb läme, iä) hjollt bic§ später nofter fc^t effen, ha^ er morgen fäme! S)er* 2Belt @nbe ift nal)e, fie ift ouf bie §efen fommen; toer ettt)a§ toiü aufaßen, ber niog§ bereite f^un; bie fjreuben biefcr Söelt finb au§. jDie alten SBauern bor SBien loerben lo i^t gebad)t ^aben: §err ®ott, ift§ nu bat)in geratt)en, bofe h)ir unter bem 3;ürfen f ollen fe^n? ^Ifo berh)anbelt fic^ Sltteä. SBenn ic^ j^unb in meines 93atern §au§ fäme, eS foHte mid^ biel anberS onfel)en, benn bor Reiten; e§ ift hdi)in. S)a§ er mid^ erjogen l^ot, ba§ ift ba^ SBcfle, bo§ bon biefem fönte geratl)en ift." 3361. (Cord. 1732; Zell. 625) äöir fein elenbe unter 5lbam, ben ^o t)n§ is ber tob atte ougenBUd auff bem lanbe nad^Iaufft, fud^en toir ^l^n ouc^ auf bem U)affet. Audio enim instrui bella navalia.^ Walch NA. 1984. 3362. (Cord. 1733; Zell. 625) Caesar mulas auro ouustas* misit ad Helvetios, ut Lutherauos expugnent; Gallus item, ut evertant Mediolanum. ao An non pulchrae causae? Walch NA. 1984. 3363. (Cord. 1734; Zell. 625) äßet ft(^ t^t mit bem (Zell. 626) gefinb h)ol tüil neren, ber mu§ ben ar§ frU) au§ bem ftro lieben. Walch NA. 1984. ' 25 3364. (Cord. 1735; Zell. 626) Poraeranus ]§at ^eute acerrimam^ j^rae- dicationera getl^on ; fol er bie leute from mad§en, fo fol er ^u f(^affen gewinnen. Mundus mauet mundus. Walch NA. 1984. 3365. (Cord. 1736; Zell. 626) 3fc§ ffobe apptUixt in meinem äe^en to^e« 30 3U (Sott t)nb gebeten, er fol mir fran|o§ ober peftilen^ bofur fcJ^iden, quae sunt ad mortem infirmitates. Walch NA. 1986. 3366. (Cord. 1737; Zell. 626) Rustici bestiae sunt pulantes religionem, quam praedicamus, a nobis excogitatam esse; quando autem examinatur, 35 *) Das Folgende in Aurifabers Text ist Nr. 1282 (Schlag. 50). ^) Das Folgende ist Nr. 2756. ^) Ende September 1533 häiie man von großen Seerüstungen der Türken. Qtiellen und Forschungen zur Bayrischen und Deutschen Geschichte 4 (1857), 301 f. ♦) Vgl. 8. 121 Anm. 3. *) Nadi acerrimam gestr.: concio. *) Man hat wohl mit Wrampelmeyer an Podagra zu denken. 9lr. 3367 a. 3367 b ^erbft 1533. 293 di[cunt: ^a, JQ, nihil eredentes.^ Tempus adest revelati Antichristi '^, in quoi. 3oft 4, 3 omnem munduni facere' (ut scriptura dicit), quod vult. Exemplum videtur in d[uce G[eorgio, episcopo Maguntino, qui omnia nunc audent etiam contra papam. 5 Walch NA. 1986. 3367a. (Cord. 1738; Zell. 626) Cocleus* ^eift mxä) ein hjed^fbalcf önb ein ^abntagb Jon ^, (Zell. 627) qui habitare non possunt in eodem subiecto, quia iste est homo naturalis, ille rautuatus homo a Sathana. 6r® ^eift sus fotü, grobianus'' fd^toetn; nitd^ tDunbett, bQ§ bu ^o gtob magft fein. ^L^t^og 10 ©Leorg iüirb jo ötl am t)ijn getninnen tote am ^rie§lnnb*^; ha trug er ein narren in feinem h)omB§ l^in ein önb füret ein narren Pastor mit namen . l^erau§. 3367 b. (B. 1,146) Martinus Lutherus raulta loquebatur cum D[octore Gr[egorio* Pontano de summa impudentia Cochlaei, qui saepe magna 15 iactaret de sua disputatione.^** Quem Eccius loquentem Augustae deridebat. SGßic mad^t er ^iä) alfo groB erfur önb önöerfd^emBt, ut suis nugis papistas confundat! 5l6er ha^ 6u(^Iein ^^ maä)t mi(3§ reifig, fol mi(5§ öiel binge§ erinneren, bie in ouffciio^^^ follen erfur !omen; toeil er§ nid§t öergeffen tniel, fo hjolten h)ir§ tüol gebenden. Respondit Martinus Lutherus : @r " l^cift mi(i) 20 einen ttted^fel bald önb Babemogt fon, quae duo non possunt^* esse in eodem homine^^; ille enim, ein h)e(j§fel Bald, ift transmutatus, pro vero homine alius, hie naturalis filius. @§ '^eift sus ein fahje, grobianus ein fd^toein; e§ iDunbert mi(^, ba§ bu fo groB mageft fein.^" Sed hie videtis prudentiam ducis GeorgiL @r tüirbt fo öiel getüinnen aU öor ^rieSlanbt, öon bannen er feinen narren 25 Pastor eröBriget. Ideo ei Lipsiae saepius obiecit in disputatione^': Ego non 1) Mne scheinbare Parallele ist Math, L. 773. *) Text: AnteChristi. ') facere abhängig von dem folgenden dicit. *) Cochläus sagt auf Blatt A 3^ der S. 281 Anm. 10 angeführten Schrift über Luther: ein bnebler tocd^felbold / öon einet 58obme^b gebotn / toie mon jagt. ^) Text: — fon. ') Lies: @8. Luther zitiert hier Thomas Murners Schelmenzunft (1512), 21. Absdmitt: @u§, fauh), grobionuS !)ei§t e^n fd^toetin. ') Über Grobianus vgl. L. Diefenbach, Glossarium 270; Quellen und Forschungen zur Sprach- und Kulturgeschichte 66 (1889), 22f. *) Vgl. L. Schwabe im Neuen Archiv für Sachs. Geschichte 12 (1891), Iff. ») Text: GcLorgio; gemeint ist der Kanzlei- Brück. '") Mit Luther in Worms 1521. '') Bie auf S. 281 Anm. 10 angeführte Schrift. '*) Der Kanzler Brück denkt offenbar an die bevorstehende Atisschußsitzung der kurfürstlichen und herzoglichen Räte in Grimma am 18. November 1533. Vgl. Köstlin 2, 306; M. Spahn, Johannes Cochläus 179 f. Aurifdber hat das nicht verstanden; er hat überhaupt seine Vorlage in diesem Stück besonders arg mißhandelt. *') Hier setzt Zwick, ein. **) Ztcick.: -\- simnl. '•) Zioick. fährt fort: nam hie est filius transmutatus, ille est natus filius. @^r l^eift aus foto, Grobianus fd^toetn usw. ••) Zvnck. fährt fort: @^r toirb fo Diel getoinncn an mier, al§ tiet^og ®eorg für griäftobt, borbon el)r ben Pastor, feinen narren erobert, qui ei saepius Lipsiae obiecit: Ego ustv. ") Da Luther hier selbst bezeugt, der Narr des Herzogs Getyrg sei bei der Disputation in Leipzig zugegen gewesen, so tcird wohl auch 294 ®" ©ommlung bon Äonrob 6orbatu§. '-Rx. 3368— 3370a siira pastor, ein ^tertte, sed sum caesar, bet^ grof|e j(^a^ au§ ^rteglQttbt; h)a§ ^aftu fonft xau§ 16ra(5§t? Dux Georgias trug! einen nartcn in feinem toantmcft l^icnein. Walch NA. 986,1; 1986. FB. 3, 271 (27, 1) Son 6od)lSo, ^etäofl ©eorgcnS au ©od^fen El^eologo. 5 (A. 864"; St. 3841'; s. 341b) «Biel toaxh bei 3). 3Jlott. gerebt bon ber großen unberfd^ämeten S)untm!üt)nt)eit be§ Äod^Iöffel§, ber [id^ oft groß tül^mete bon feiner 2)i§t)utotion, ba er boc^ ju 3lug§burg, toenn er rebete, aUseit bon 6(fio berlac^t warb; maä)t fid^ j^t fo grob unb unber= fd^antt '^crfüT. 3)a fprad^ ®. ^artinu§, „ba^ er aud^ bie 5ßQVtften felbä mit fold^cn feinen ßügen befd^ämet. Slber bon bem S3üd)lin, fo er l)ätte laffen nact) bem tReid^Stage brudfcn, ^at lo 3)octor ®rcgoriu§ SBrüdf jjflegen ju fagen: „„@§ modC)et mic^ reifig, e§ fott mic^ biel 2)inge§ erinnern, bie im $[u§fd)uffe ?lnno 1580 ouf bem Sieid^Stage ju SlugSburg fid^ jugetragen unb nod^ foUen '^erfür fommen."" 2)enn toeil ers nid^t bergcffen toill, fo tooHen toir 5ßroteftirenbe e§ tool gcbenfen. Unb fogte toeiter: „@r t)ei|t midC) einen Söed^felbolg unb 93abemogb§ ©ol^n, bie bod^ nid^t fönnen on einem ^JJJenfd^en jugleid^ fein; benn biefer ift ein natürlid^ Äinb, jenei u aber bertoet^felt. @ö l)ei§t Sus ©ou, Grobian us ©d^toein. 3JJidC) tt)unbert, ba% ®u fo grob mogft fein ! 5lber I)ie fiel^et man 31. % Älug'^eit, er toirb fo biel an mir mit feinem «gjofprebigcr genjinncn, al§ in gtif^Ißn^ borm 2;. 5lnno 1512, bo er ein .^irten ju feinem Storren eroberte. S)arum toarf i'^m berfelb au 8. oft für, unb fagte: ^d) bin nid^t 5ßaftor, bo8 ift, fein §irte, fonbern ic^ bin ein .ffaifer unb ber größte ©d)a^ ou§ gfrieSlonb. 2öa§ !)aft 2)u fonft brau§ ao gebrad^t? 2)en 5fiorren trug '^. 31. in feinem SCßammä unb Sofern in§ felbe Sonb, ber fäm toicber mit i'^m ^erau§. 3f(^* tbitt ^infort bem ßod^Ifio auf fein SBud^, toiber midö gefd^rieben, antworten; fo toirb er biel jorniger toerben; benn ba iä) lijm anttoorten toürbe, fo toürbe er ftolj. Unb toiHä barum f^un, ouf baß er nid^t bie @^re erlange^ bie er burd^ mein ©d^reiben fuc^et." 25 3368. (Cord. 1739; Zell. 627) Maguntinus timet papae depositionem a suf. 1, 52 cardinalatu et non titnet Deum' deponentem potentes de sede et exaltantem* humiles. Sie ^al6en JU^ bo^e gehji^en. Ideo in comitiis August[anis non verbo meminerunt^ sui primi articuli de primatu papae et vicariatu Petri. Cord. B. 100; Walch NA. 1986. 80 3369. (Cord. 1740; Zell. 627) Utinam oranis, qiii verbi ministerio'' praeest^, Romae fuisset et vidisset be§ bo)}ft§ jarmardEt. Cord. B. 101 1; Walch NA. 882,74 extr.; 1986. 3370a. (Cord. 1741; Zell. 627) Patres» et doctores ut Aug[ustinus, Hiero[nymu8, HilaLrius, ßonaventLura etc. (Zell. 628) in magho honore sunt 35 habendi propter testimonia fidei, quibus testificantur ecclesiam primitivam die bekannte Anekdote auf Tatsachen beruhen. Den Namen des Narren, Pastor, erfahren wir nur aus dieser Stelle. G. Wustmann, Aus Leipzigs Vergangenheit (1885) 54 f.; K. F. Flögel, Geschichte der Hofnarren 287 f. ») Zvnck.: bnb ber. *) Das Folgende ist Nr. 2258. ») Cord. B.: — Deum. *) Wrampelmeyer: exultantem. ») Cord.B.: — ju. *) Wrampelm^er: meminerant. ') Text: verbo ministerii. *) Cord. B.: qui est in ministerio. •) Aurifahers Text sidie unter Nr. 871; B. siehe unter Nr. 872. 3lx. 3370b- 3373 .). — Walch NA. 367,20 extr.; 1986. so 3387. (Cord. 1758; Zell. 631) Peccatores'' puniuntur vel per poeniten- tiam vel per iram. *Nr. 876 extr. (Ron Bos. q. 24f 30). ~ Walch NA. 1986. 1) Das Folgende ist Nr. 3384. *) B. siehe unter Anm. 1. ») = Steigbügel; Wrampelmeyer: ß^rtftuS in fetner ©tgenfd^aft al§ ©tege§I)elb gcfofet. *) Hier liegt eine Textverderbnis vor; oder hat man zu verstehen: unb er füfjrt in feinem ©tetgbügel bie Söorte eingegraben? *) Text: im. *) Awri fabers Text siehe unter Nr. 878. '') B. siehe unter Nr. 876. Ißt. 3388 a. 3388 b ^«bfi 1533. 299 3388a. (Cord. 1759; Zell. 631) Christus regnans in regno suo dielt: Ego baptizo te, ego do tibi sacramentum; accipe^ ede, bibe. Ego praedico tibi. In politiae autem regno ^: Fac hoc, da^ hoc etc. Rex suum, Christus nostrum comraodum quaerit placidissimis verbis. Uli autem sunt exactores 5 truculentissimi; quo sunt rigidiores, eo meliores. In regno autem Christi, quo placidiores etc. 3388b. (Math. L. (175)) Dens optimum regnum sibi praeservavit. 35nfcr §err ©ott l^ott im önb feiner tix^n bQ§ befte regiment fur6e^Qlten^ quod non sub* exactione legis, sed in^ libertate spontanea procedit. Nam 10 Christus^ dicit: Ego*^ baptizo te^, catechiso te, absolvo te, praedico tibi, consolor te; si credis, habes thesaurum illum', si non credis, fo ift^** bcr ]ä)ah bcin; mir gel^t ntd^tS" bran ab. Sed politica regna exactione proce- dunt^^: Fac hoc, omitte illud. SÖßtrftu mir nid^t folgen, dicit magistratus, fo ftraff id^bid^^^ önb gf(^i(^t mir fd^aben^^: si autem obtemperaveris mihi, 15 fo tft§ mein fromen. Ita ut ^* politicum regnum quaerat ^^ suum commodum cum dura quadam^^ exactione^''; Christi autem regnum nostram utilitatem proponit mitt freunbli(3§er ^eimfteEung an t)n§ felBer. 2)q§ gel^t au(3§ in electis fein^^ fort. Sed politici^^ quo sunt rigidiores legibus dicentes: So t)nb alfo^" fol§ önb'^^ mu§ gcfd^e'^cn, et^^ eo^« minus procedit.^* 20 Farr. 119i>; Hirz. 57; Math. N. 395; B. 1, 12; Walch NA. 348, 166; 1986. FB. 1, 412 (7, 166) S3oit 6I)rtftuS fftdä). (A. 133b; St. 64b; S. 62b) „@ott l)at it)m unb feiner Äird^e ba§ befte Steid^ f urbet)oIten , in toelc^em man nic^t mit ©ejiDang ober ©ejc^en umgebt unb regirt, fonbern fein freunbli^, ba bie ^er^cn freitoiHig unb unge^toungen t^un, toa§ fte foHen. 6;§rtftu§ fprtc^t: ^ä) taufe bid^, le'^re bid^ ben ßoted^ifmum, obfolbirc 25 bid^, :prebige btr, tröfte biet), unb ba§ 2lIIe§ felber burd^ meine treue Wiener, ©täubft bu e§, fo :^aft bu btefen ©d^a^ ; gläubft bu aber nic^t, fo ift ber ©d^abe bein, mir ge'^et nid^t§ boran abi. SQßeltlid^ ^Regiment toirb mit 3toöng unb ÖJefe^en regiret unb gefüt)ret; fprid^t: 2;^ue baö, unb Ia§ iene§. ©e'^ord^eft bu nid^t, fo gefd^ie{)t bir ©d^abe unb toirft geftrofet; bift bu ober get)orfam, fo ift§ bein {frommen unb bift fidler für ber ©träfe. 3llfo fuc^et ba§ toeltlid^e 30 9leid^ feinen 9iu^ unb frommen, bebräuet f)a^t, fobert unb toitt 2llle§ bon ben Unterf^anen mit ©etoolt ^aben. Slber in 6t)riftu§ JReid^ toirb un§ fürge'^alten unfer 9lu^ unb fjrommen mit freunblid^er ^eimfteUung ^u un§ felbö, ba§ gcl)et auä^ in ben 2lu§erh)äl)Ieten fein fort. Slber toeltlid^e 9iegenten unb ^erren, je Ijdrter unb geftrenger fie mit it)ren ©efe^en ftnb, unb fagen, alfo foH unb mufe e§ ftradfS gefd^e'^en unb get)olten toerben, je toeniger geltet c§ fort unb bon 35 ©totten." *) seil, dicitur. *) Wrampelmeyer : do. ') B. bis hierher: Deus sibi et ecclesiae suae optimum regnum praeservavit. *) B.: — sub. *) B.: — in. •) B.: Christus enim. ') B.: — Ego. ») Math. N.: + ego. ») B.: aeternum. »») B.: iftg. ") B.: guberuantur. »*) Math. L.: fo toia ic^ bic^ ftraff en. *») Math. N.: — bnb . . . fdf)oben; B.: Nisi obtemperaveris mihi, fo gefd^ic^t mir fd^oben; tunc punio te. ") B.: — ut. '*) JB.; quaerit. '*) B.: — quadam. ") Math. N.: executione. ") Math. N..- — fein. i») B.: politiae. ") B.: fo. »') B.: — folg bnb. ") Math. N., B.: — et. ") Math. N.: ideo. ") B.: + ge^et toiber ben ftrom. Sed Christus contemnitor ab ingrato mundo. 300 ®tc ©ommlung ton Äonrob GotbatuS. «ßr. 3389— 3390 b FB. 2,345 (20,28) Stittftt unb ber SOßelt 9iet(3^3 Unterfd^eib. (A. 245; St. 260; S. 241) „Unfer |)err ®ott 'i)at itimt unb feiner Ätti^e ba§ befte ^Regiment fürbe"^otten, bo§ ni(^t ift sub exactione legis, jonbern e§ getjet botjev in libertate spontanea. ®enn ber ^err 6^rtftu§ fprtct)t: ^ä) taufe bi^, ic^ untertoeife bicf) in ben ^äu^tftüden ber d^riftlid^en Set)re, iä) abfolüirc bid^, ic^ prebige bir, iä) tröfte bid^. ©täubfl bu mir, fo '^oft bu bo§ eloige ßeben s unb l)aft biefen ©d^o^; loenn bu ober nid^t gläubeft, fo ift ber ©d^abe bein, mir ge'^et nidf)ti brau obe. ?lber bie toeltlid^cn Üiegimente getjen hatiex ex coactione, unb fagen: Fac hoc, omitte illud ; unb toirft bu mir nic^t folgen, ^pxid)i bie Ober! eit, fo ftrofe ic^ bid^ ; ba gefd^te'^t nur ©d^aben. ?lber ioirft bu mir folgen unb ge^orfam fein, fo ift ber fromme bein. 2)er= Reiben fo fud^et bo§ politicum regnum nur feinen eigen 9lu^ quadam coactione, aber be§ lo ^errn Sfjrifti 3leid^ Ijölt unl für unfern eigenen grommen unb 3lu^ mit freunblid^er ^eim= fieöung ju un§ fetb§. 2)a§ ge'^et bcnn aud^ in electis fein fort. Sed politici quo sunt rigidiores legibus, dicentes: ©o unb olfo mu§ gefd§et)en, eo minus procedit." 3389. (Cord. 1760; Zell. 631) SieBer (Sott, it)a§ ^ab i^ ntetfter gemad^t swattö.n.i'jotte jor, önb iä) Bleibe ^ntet 3U ein fd§uler! 5lBer e§ ]§eift: lustificata est is sapientia^ filiis suis. Walch NA. 1986. 3390 a. (Cord. 1761; Zell. 632) Assiduitas facit vilescere res. 6eI|om ad^t man. (Cord. 1762) Avaritia et ambitio facit, ut rerum non fruamur voluptate. 20 (Cord. 1763) Non videt impius gloriam Dei, iramo ne creaturam prae- sentem possunt agnoscere, quia, quando Deus^ obruit impios et omnes homines assiduo magnitudine et multitudine creaturarum suarum, ut alliciat per beneficentiam suam natura perditos, ipsi contra tanta benignitate et assiduitate vilescunt. 2öo§ fau @[ott boju benn^ ber r)elle ju? 3öen man 25 ein e^ öon ^aEetnt^* Bred^t unb ein l^enne, ha tourben toir t)n§ ju tob t)er= sBiattö. 6,26ff. tounbern önb feener.^ i)a l^er gel^ort: Considerate volatllia et lilia agri. Piscis in aqua fd§led§t mit htxtl cauda, puta masculus, et proicit semen; adest femella et semel concipit 100000 fifd§. Et omnes philosophi non possunt i.sDtoic i,3tf. rationem reddere taliura, quam solus Moses posuit: Dixit, et facta sunt, 30 1. aKofei,22ff. Crescite et multiplicamini ; ^0 ge!§t§ fort. 3390 b. (B. 3, 61) Exivit D[octor Lutherus cum uxore sua in hortum ^ piscatum ripam et piscinam. Ibi inveniebantur l^ed^tc, fd^merlen, forellen, toulperf(j^ten , farpen. Quorum aliquos edimus in mensa summa laetitia et gratiarum actione. Dixit D[ominus Doctor: ^etl^e, bu l^aft groffer freubc 35 ') Text (Wrampelmeyer) : Sara. -) Nach Daus gestr.: Impiis. ') seil, daß er sie läßt rennen. *) Der Kalekutschhahn ist der Truthahn. Grimm 5, 62. Obwohl das Tier aus Mittelamerika nach Europa gekommen ist, vnrd es doch nach Kalikut, dem Hauptort des ostindischen Malabar, genannt. Unsre Stelle ist loohl eine der frühesten Erwähnungen des Truthahns in Deutschland. *) Textverderhnis; FB. hat: entfe^cn; in der Vorlage stand vielleicht : feenen, mhd. senen, segenen, das Zeichen des Kreuzes (vor Entsetzen) machen. *) Gemeint ist der große Garten an der Zahnischen Straße. Vgl. Nr. 1996 und Kroker, Katharina von Bora 104 f. 9lt. 3290b ^erbfl 1533. 301 öBer ben benig fif(|en bonn tnanc^^er ebelmann, toann er etltd^ groffe teic^e fifd^et mit öiel l^unbert jc^otfc fifd^e. 5l(i§\ avaritia önb^ ambitio faciimt^, ne rebus frui possimus.* @§ fi^t mond^ex gei^tüQlxft in summis deliciis, tan bennod§ ba§felBige^ nid^t mit luft geniffen. @§ ]§eift: Non videbit 5 impius^ gloriam Dei, immo ne'' praesentes creaturas^ possunt agnoscere, benn @ott öbcrfd^uttet t)n§ ^u |e!^r^ bamit. Et ita assiduitas facit res^" vilescere. 3ÖQn§ fel^am toere, fo ai^tetg man l^ol^er.^^ Sed nos non possumus considerare creaturarum ^^ amoenitatem. Videte, tüte feilt ein fijd^lein ^^ leid§ct, bo ein§ hjol taufent bringet^*, et hoc fit^^, quod masculus^® cauda percutit 10 Sperma in aquam, ex qua femella''' concipit. Considerate volatilia, toie feine rein geltet bief eibige generatio |u! (S§ ^odt^^ bie fie in§ l^eu^t, leget fein^^ e^erlein feuBerlic^ in§ neft, fe|t fid§ bruber, bo luden^^ bie jungen tirlein ^eiau§. Videte puUura gallinae, töie gor ftetfteg bod§ in hem etj! Si nunquam tale Ovum vidissemus et afferretur au§ ßalefutten^S fo tüürben toir t)n§ atte 15 ad stuporem Ijertüunbcm.^^ Et omues philosophi non possunt *^^ rationem reddere illarum creaturarum; solus Moses rationem ponit: Dixit, et facta sunt; i.Wojei.sff. ipse mandavit, et creata sunt; crescite et multiplicamini. @o24 g^j^ßtS fort, ismofe 1,22 ff. Math. L. (70); Farr. B91^ + 424; Zwick. 75»» + 41 b; Goth. B. 168, 356; Walch NA. 149, 14; 1986. 20 FB 1,179(3,14) ein anbet§ öom aJliptaud^ ®otte§ ßreotüten. (A. 58b; St. 83»>; S. 78b) 2)a be§ Doctot« ^au§frau ^atte i:^re 2;etd)Itit im ©orten fifd^en loffen unb oflerlei fjijc^e gefangen, ^ec^tc, ©^mcrlen, S^oretten, Äoulbärfd^e, ßar^fen jc. unb berfelben ettid^e gefotten auf ben 3;ifd^ bradjte unb mit großer Suft, ^^reube unb S)anf}agung babou o§ fagte 2)octor aJlartinuä ßutl^er ju i'^r: „JJäf^e, bu l^aft gr5§er iJreube über ben toenig ^ifd^en 25 benn mand^er ©beimann, tocnn er etlid^e große 2:eid^e unb SCßei^cr fijd^et unb etlidie ^^unbert Bä)od iJifc^e fä^et. 21!^, ber ©eij unb S^rjud^t mod^en, bafe loir ®otte§ ßreaturen ntd^t fönnen red^t unb mit Suft brauchen; e§ fi^et mand^er ©eiatoanft unb lebet in großer Söofluft, tjat ubetflüffig genug, unb lann bennodt) beffelben nid^t mit Suft unb ^lu^ genießen. @^ Reißet: 2;er ÖJottlofe toirb ©otteä .^errlic^Ieit nic^t fe!^en; ja, er fann oud^ nic^t bie gegenhjärtigen ßreoturen erlennen. 30 S)enn ®ott uberfd^ütt un§ ju fet)r bomit, unb toeil eä fo gemeine ift, od^tet man e» nid^t; toenn e§ feltfam toäre, fo od^tet mang ^5'^er, aber toir fönnen nid^t bcbenlen, toa§ für Suft unb gfteube an Kreaturen ift. *) Math. L. und seine Parallelen setzen erst hier ein: 31 1). *) Math. L.: et. *) Math. L.: facit. *) Math. L.: ut rebus non possimus uti. ') Math. L.: beffelben. «) Math. L.: — impius. '') Math. L.: — ne. «) Math. L.: + non. ») Math. L.: groß; Zwick. 75^: toie bann ®ott öberfd^üt bnS ju groß. "•) Math. L.: rem. ") Zwick, und Groth. B. 168 schließen hier ; Math. L.: + considerationem gloriae Dei in creaturis. »*) Math. L.: -\- dignitatem et. •') Math. L.: ber fifc§. Hier setzt Zwick. 41^ ein: ©e^et, toie fein ber bifd^ leid^et, ubi unus piscis 100000 procreat, et hoc, quod masculus 8ua cauda proicit sperma in aquam et femella ex eo concipit. IHese Parallele schließt. '*) Math. L.: bo ein fifd^lein 10000 procreet. '») Math. L.: — fit. 1«) Math. L.: + sua. ") Math. L. : et femella ex ea. '») Math. L.: -|- ber l)at)n. '») Math. L.: bie. *«) Grimm 5, 2519; Math. L.: fludEen. Grimm 5, 1258 f. *') Math. L.: SGßen man ein fold^ ei au§ Äalafuttjen brecht et nunquam tale vidissemus. **) Math. L.: aüt ju tob tounbern. ") Math. L.: possent. **) Math. L.: Älfo. %xt ©ommlung bon Äontob ßorbotu?. «Rr. 3391a— 3892b ©e'^et bod^ nur, lote fein ein Sfifd^Itn Ictd^et, ha ctne§ hjol toufcnb bringet; hjenn ba^ 3Jiönnlin mit bcm ©ditoanj fd^lägct unb fd^üttet ben ©amen in ba§ SOßaffer, baöon empfät)et bo§ S^^äulin. ©et)et on bie Sogclin, hjie fein rein geriet bo(^ berfelbcn 3üc!^t ju; e» ^oifet bie ©ie'f)e in ba§ ^äuptlin, leget fein 6ierlin fäuberlid^ in bo§ 9left, fe^et fid^ borüber, ba gurfen bie jungen Äüd^lin tjerouä; fie'^e bo§ Äüct)lin an, toie gar ftedt§ boc^ im @ie? Sßenn toir ein 5 folc^ @i niemals gefe^en l)ätten unb eine§ toürbe au§ Äalclnf^en brari^t, fo toürben hiir nn§ oöe barüber bertounbern unb entfe^en. flcin 5ßl)ilofopl)u§, nod^ gelehrter 9iaturfunbiger fann getoiffe Urfad^e anjeigen, h)ie e§ mit jold^en ßreaturen jugc'^et unb h)ie fic gejdiaffen hierben, allein aJiofe? jeigetS an, ba er fagct: „„Unb er ((Sott) fpradt), ba Jüarb§; er befa'^lS, ba ftunbS bo. Sßad^fet unb mel)ret eud^!"" 3lu§ biefem ©pred^en unb ©ebieten fommen unb met)ren fid^ nod^ lo "heutige? 2:ogc§ oKerlei Kreaturen unb toerben erfe^et bi§ an jüngften 2og." 3391a. (Cord. 1764; Zell. 632) S)em^ huä) ßfter önb secundo Mach[a- baeoruni bin t(^ feinb, ben fie jubi^en gu feer önb t)aben öil ^ !§eibnifd§e önait. (Zell. 633) Interim tarnen horrendum est lib(rum Ester plus reputari apud ludeos quam Esaiam aut Danielem, cum Esaias sincerissime aununtiet i5 Christum, Daniel autem raonarchias et regnum Christi aperte describat. 3391b. (B. 2, 219) Corrigens secundum Hbrum Maccabaeorura dixit': ^ä) bin bent 6ud§ önb @ft!^er fo fcinbt, ut mallem eos non extare*, ban fie iubai^en^ ^u fe^t önb l^aben öiel l§eibntfd§e önrabt.^ Magister'' Forstemius dixit Hbrum Esther apud ludaeos i» maiore 20 aestimatione ^ esse quam ullum prophetam®, Danielem autera et Esaiam plane contemni. Respondit DLOctor Martinus Lutherus: Horrendum hoc est prophetiam sanctissimam ab illis contemni, cum alter Christum since- rissime praedicet, alter monarchias certissime depingat cum regno Christi. Math. L. (641); Rhed. 181; Walcli NA. 1418, 6 med.; 1986. 25 3392a. (Cord. 1765; Zell. 633) ^^ ^ette gemeint, iä) h)olt @ra|mum mit meiner epiftel^" tüiber in ^arnifc^ bringen, bo§ x^ ^l^n mu(?§t ergreiffen non amphibologicum in etlid^en tüorten, aber e§ i[t bmb fonft. Sperassem quidem ecclesiam repurgare a doctrina et foetubus eins, qui sunt Egranus, Crotus, Vitzelius, Oecolamp[adius, Campanus etc. ^^ h)il ^!^n in ber 30 !ii(|en nic|t toijfcn. 3392 b. (B. 1, 274) Erasmus est rex amphiboliarum, quem in arenam provocabo. 6r !omme nur önb loffe ^i^ mit tcenig tüortten ergreiffen; iä) 1) Aurifabers Text siehe unter Nr. 475. Luthers Übersetzung des 2. Buches der Makkabäer erschien zum erstenmal unter den Apocrypha im Jahre 1534. *) Tecwt: tool; verbessert nach den Parallelen. *) Math. L., Bhed.: Dominus Doctor correxit 2. liberum Machabeorum dicens. Köstlin 2, 292 f. *) Math. L., Rhed.: quod mallem illos non adesse. *) Math. L., Bhed.: jubenfien. *) Math.L., Rhed. besser: Dil t|eibnifc|er önort. ') Math. L.: Et Magister. *) Math. L., Rfied.: maioris aestimationis. «) Math. L., Rhed. fahren fort: et quod Esaiam et Davidem plane contemnerent. Diese Parallelen schließen hier. '*) An Amsdorf, Anfang März 1534. de Wette 4, 506 ff.; Enders 10, 8 ff. In B. wird die Veranlassimg zu LutJiers Worten nickt erwähnt. 9lr. 3393a-3395b ^tü^ia'^t 1584. 303 teil i|nt Dei gratia tuol tatten. Si vixero, purgabo ecclesiam ab illins immunditia, nam ipse seminavit Crothum, Egranum, Vicelium, Oecolam- padium, Campanum. ^ä) totl Üjü in ber Üid^en tti^t tüifjeit. Walch NA. 1078, 118 extr.; 1986. 5 FB. 3,415 (87, 118«) ©in SInbcrS. (A. 411''; St. 344; S. 316) „eraimug ifi rex amphiboliarum, ein 5JJeifter gefd^raubeter unb SCBanfeltoort unb SRebcn. Sßolon, xä) toiQ tt)m ein i?Qntpf onbieten nnb au§fobern; et fomme nur unb loffe fii^ mit hjcnig SCßorten ergreifen; id^ totll it)m rotten, mit ®ottc§ §ülf! ßebc id), fo hiitt ic^ bie fiird)e öon feinem Unflot^ reinigen; er t)at Grotum, ®granum, SCßi^cln, Decolampabium, ßampanum unb onbere ©d^toörmer unb 10 ßpicurer gefäet unb ge^euget. 3^«^ toill il^n in ber Äird^en nid^t toiffen, ba§ mon§ toiffe!" 3393 a. (Cord. 1766; Zell. 633) Passeres ^ cum sint vilissimae aves, no(^ ijobzn fie ba§ gan|e \ax bie Beften tage önb if)un om groften fc^aben. 3im tüinter ligen fie in ben fdjein^ ünb fobenBoben', int lenken f reffen fie ben famen, int fonier ha§ Befte !orn au§ ben altern*, int '^erbft (Zell. 634) " finb fie in ben toeinbergen ^, digni omni^ persecutione. Quae sunt huraana peccata. Quando autem in terapla veniunt, Deum in verbo et auditores irapediunt. 3393b. (Zwick. 41) Passeres. Passerum praerogativa est maxima, cum tarnen sint vilissimae aves, l^aBen aber ha§ gan^e jat bie beften tag, t!^un 20 bar^h) auä) benn gtoffen fc^aben. ^m tointer liegen fie in fd^einen onb Iotnn= boben, im lenken f reffen fie ben fanten. Walch NA. 116,105 extr.; 1986. 3394. (Cord. 1767; Zell. 684) Constat' et publicum est, quantum efBcere possit unus prudens in rep[ublica; nO(i§ loffen bie ftebt leinen ftubiren. 25 B. 1,299; Walch NA. 1986. 3395 a. (Cord. 1768; Zell. 634) 3ud§tige ^errn ^eiffcn bie paux önfer üifitotor, önb fie f ollen ^^n brauff antttuorten: SSnfern menli(!§en e^ren on fd^aben! ©go gai lernen bie leut nid^t mel^r benn bier fauffen. 3395b. (Math. L. (37)) (Solbi^. ÜLoctor lonas dixit Coldicenses fuisse 30 in visitatione tam ignorantes homines, quod neminem suo titulo insignire potuissent, sed eos^ visitatores appellasse: ^l^^^tige ^exxn. Tunc SSoftian ^otteri^fd^^ dixit eis: 5[Jleinen tnenlid^en eieren on fd^aben; id§ bin jo !ein jungftalt)! — Tunc dixerunt de quodam consule, qui cum loqui deberet de 1) Atmfabers Text siehe unter Nr. 2123. *) fc^ein = Scheunen. ») lobenboben läßt sich mit Wrampelmeyer aus mhd. kote = Hütte erklären, doch ist wohl mit Auri- faber und Nr. 3393'^ zu lesen: fornboben. *) a'^ern = Ähren. *) Hatte Käthe schon damals ihren Weinberg? Kröker, Katharina von Bora 105. ') Wrampelmeyer: — omni. ') B. siehe unter Nr. 3395'^. «) Math. N.: nos. ») Sebastian von Kötterüz, einer der Visitatoren. Enders 4, 70, Anm. 3. Die Visitation in Golditz war in die Monate Februar und März 1534 gefallen. C. A. H. Burkhardt, Gesch. der sächs. Kirchen- und SehuMsitationen I80ff. 304 ®tc ©ommlung bon Äontab ßorbotuS. «Rr. 3395 c— 3397 suibus mortuis, töoU er ]§Öfflt(3§ bouon rebcn, dixit pastoribus^: 2Btr !^ören, bQ§ eu(^ ettli(5§e fd^tnein öorjd^iben jetn, bic ir bf ben gaffen laft Ugen. ^q folt man btuff sefogt l^aben: ©ott ^ah ix feel! 3395 c. (B. 1, 299) Rex Ferdinandus cum esset Norimbergae, inter- rogavit unum ex praecipuis senatoribus civitatis, quomodo tantam multitudinem 5 regerent? Respondit: Rex clementissime, bonis verbis et atrocibus poenis, mit gutten toortten bnb mit l^attter ftroffe. Sapiens fuit responsum ingenio- sissimi hominis, ban alfo fol üu^ ein regiement fein, bo mon ben leutten gutte itjoxt önb freunbtlic^en befd^eibt giebet önb in ftraffen einen etnft f ur= tocnbet. — Multa dixit de praestantia heroicorum virorum^, et si quaelibet lo respublica et civitas unum insignem haberet hominem rectorera, tunc omnia consilia melius essent eventura. Witebergae commendabat consulem Tilo Dehnen.' Sic in aliis civitatibus. Ubi autem nullus est, bo eitel lEölp^ol^Ct fein, ibi omnia male cedere, etsi multa decernantur et concludantur. — Tunc DLOctor lonas dixit Koldicii fuisse tarn rüdes senatores, ut neminem suo is titulo appellare potuerint, sed dixerunt ad nobiles: 2^5U(j§tigen l^ertn. Haec Sebastianus a Gotteritz audiens tangens laciniam suam dixit: 5Jteine menlid^en e^ren ol§ne fc^aben, iä) bin jo !ein iungfroto! — Postea de consule quodara dixerunt, qui cum de suibus mortuis dicere deberet, toolt et f)öfflid^ bauon reben dicens ad pistores: 3ßir l^oren, ba§ eud^* etUd§e fd^toeine öerf (Rieben 20 fein, bie if^x ouff ben gaffen ligen laft. Respondit Martinus Lutherus: ^axi folt barauff gefoget l^aben: @ott l^abe il^re liebe fe!§le! Farr. 406; Rhed. 238; Math. N. 305; Walch NA. 1988. 3396. (Cord. 1769; Zell. 634) 2ßit beten: Da pacem, Domine, abtx xä) forg, ha§ in diebus nostris toerben toir nid^t erl^alten, sed in terra nostra, 25 Amen.^ Walch NA. 1988. 3397. (Cord. 1781; Zell. 638) Sicut lex exeuntibus "ex Aegip[to sub brevitate data est^ ludeis et post ea per Mosen abunde exposita est in Deut[eronomio, ita Christus et deiude apostoli fecerunt cum euangelio. 30 Walch NA. 424,25; 1988. FB. 2,109 (12,25) ®cfe^ unb euangelium tft am crften Iura geftellt, barna(5ö afiet toeiter etfläret. (A. 170^; St. 1.36; S. 1271') „®Ietd^ tote bo§ ®eje^ erftltc^ ouf bem *) Es ist wohl mit B. zu lesen: pistoribus. Die Bäckerschweine waren überall eine schwere Last für die Städte. ") Das Folgende ist Nr. 3394. ') Über Tilo Dene vgl. Enders 3, 75 Anm. 18; P. G. Kettner, Baths-Collegium in Wittenberg (1734) 4 ff. *) Text: auä). *) Hier folgen nun in der Zellerfelder Handsdirift (Zell. 634 — 657^ die Um- arbeitungen von früher nachgeschriebenen Stücken, und zwar in folgender Beihenfolge: Nr. 2083 B., 2163 B., 2083 B., 2164 B., 2165 B., 2167 B., 2168 B., 2169 B., 2171 B., 2172 B., 2173 B. «) Nach est gestr.: hominibus. 9ir. 3398 a— 3402 3;ifd^rebctt ou8 berfti^tcbenen 3fa^ren. 305 SSergc ©ina furj in ben je^en Geboten gegeBen ift benen, bic ou§ Sleg^ptcnlonb gcfulirt toaten, tnie @jobi am 20. ftet)et , bornac^ ober iftä etf läret unb Leiter auSgeftric^en , too§ feine Ätof t fei, im fünften S3uci) 3Rofi : olfo ift ba§ @uangelium erftlid^ butd^ 6t)rtftnm geprebtget in einem fleinen SCßinfel be§ jübifd^en Sanbe» benen, bie jut felbigen 3eit lebten. 2)otnnd^ aber ift fein 5 red^ter SSraud^ unb 9Ju^ ben ^iad^fommen burd) bie 3lpofteln 5ßetrum, ^ßaulum unb 3lnbere toeiter erf läret toorbcn." 3398a. (Cord. 1782; Zell. 638) Pulcherriiuam ^ politiam et ecclesiasticam Deu8 instituit in DeutLeronomio, sed mundo semper sua melius placent, quam quae Dei sunt.^ 10 3398b. (B. 2, 217) Dens politiam' ecclesiasticam et poHticam omnium pulcherrimam instituit in Deuteronomio, sed cum mundus Deum rectorem contemnit, alia quaecunque libentius sequitur. Walch NA. 1411,5 extr.; 1988. 3399. (Cord. 1815; Zell. 645) Gervasius* quidam, rector universitatis 15 Parisiensis, huc venit putans se non agnosci, sed ex Anglia quoque nobis haec Gallorum . versuta visitatio per literas nota facta est, et cum agnitum se aguovisset, statim secundo die abiit.^ 3400. (Cord. 1826; Zell. 648) Fac*, quod in raanus tuas venerit, idi.eom.io,? est, expedi, quod ad functionem tuam pertinet. 80 *Nr. 635 (VD. 54); *Nr. 708 (Ror. Bos. q. 24^ 3b). — Walch NA, 1988. 3401. (Cord. 1827; Zell. 648) Currus' et auriga, id est, Tu es faca.Äön.a.ia totum, prora et puppis; si tu abis, qLuasi dLicat^, fo tft§ mit t)n§ au§. *Nr. 63ß (VD. 54); *Nr. 707 (Ror. Bo8. q. 24* 3b). — Walch NA. 1990. 3402. (Cord. 1828; Zell. 648) Peccata' actualia sunt causa morborum, 35 non peccatum originis. Ideo dicit caecum non peccasse, sed paralyticus perg|,°*'^*|.^'^ sua peccata meruerat malum suum. Originalis peccati propria poena est ignorantia Dei, quae est blasphemia, secundo ignorantia proximi, quae est occidere, tertio se ipsum ignorare. *Nr. 709 (Ror. Bos. q. 24* 3b). — Walch NA. 1290, 4; 1990. *) Aurifabers Teoct siehe unter Nr. 2791. • *) In der Zellerfelder Handschrift (Zell. 638— 645) folgen nun weiter (siehe S. 304 Anm. 5) die Umarbeitungen Nr. 2176 B., 2177 B., 1950 B., 1951 B., 1952 B., 1953 B., 1956 B., 2114 B., 2115 B., 2119 B., 2121 B., 2122 B., 1956 B., 2108 B., 2109 B., 2111 B., 2122 B., 2123 B., 2126 B., 2126 B., 2127 B., 2128 B., 2130 B., 2180 B., 2211 B., 2181 B., 2182 B., 2184 B., 2185 B., 2188 B., 2192 B., 2194 B. ') Rebenstock wohl besser: Ordinationen!. *) Über Gervasius vgl. Enders 11, 202 Anm. 4. Er war im Juli 1531 in Wittenberg. Corp. Ref. 2, 517. *) In der Zeller- felder Handschrift (Zell. 645 — 648) folgen nun weiter (siehe S. 304 Anm. 5 tmd oben Anm. 2) die Umarbeitungen Nr. 2196 B., 2199 B., 2200 B., 2204 B., 2205 B., 2206 B., 2207 B., 2208 B., 2209 B., 2088 B. •) B. siehe unter Nr. 708. ') B. siehe unter Nr. 707. *) Die Worte quasi dicat gehören vor si tu abis. *) Aurifabers Text imd B. siehe tmter Nr. 709. Sutl^exä mxU. STifd^reben 3 20 306 ®i^ ©amntlung bott Äontob 6otbotu8. 9lr. 3403 a— 3406 3403 a. (Cord. 1829; Zell. 648) Wicleph et Huss impugnaverunt tantum vitam papae; btumB (Zell. 649) l^aBctt fie e§ au^ md§t er^eBen !onnen, quia et ipsi fuerunt aeque peccatores ut papistae. ^^ abtx ^dbt bte lere Qngefltiffen; bamit ^aBe i^ fiegejd^logen, ben ^ie tft§ ni(^tt)mb§ leBen gu t!^un, sed pro doctrina. 3403b. (Bav. 1,912) D[octor MLartinus L[utherus aliter cum 5 papa quam loauLues ^U§ congressus. 3Gßt(Jteff, Hus et alii impugna- runt solummodo vitam papae; bruniB l^aben fie§ ni(^t er'^alten tonnen, quia et ipsi tarn peccatores fuere quam papistae. (Bav. 1, 913) Ego vero (ait Lutherus) '^oBe bte le'^r ongrieffen; bomit ^ah iä) fie gef dalagen. 2)enn l^ie tft§ nt(!§t t)mB§ leBen, fonbern ömB bie le^^r ^u tl^un. loannes Hus^ sustulit 10 ex vinea Doraini sentes et truncos; id^ aBer Bin tn§ gepftugte- feit getretten, commodius contra papam pugnans. *Nr. 624 (VD. 52); *Nr. 880 (Ror. Bos. q. 24', 30i>). — Walch NA. 892, 95 in.; 1990. 3404. (Cord. 1830; Zell. 649) Qui ^ me baptizat super mea fide, ille in meo nomine me baptizat. Quid autem, si scias clam illum esse infidelem, 15 qui baptLismum petit, et tamen cogeris eum baptizare, ut Christus lüde ^ corpus suum dedit? Ministerium baptizandi mihi commendatum est; fidem et salutem eins Deo commenda.* Et impiis oHm credituris praedicamus ipsum verbum Dei, et Dens interim, cum impii sumus, suo verbo alloquitur gratiae suae ante fidem, si et opera ut P[aulum convertit.^ ao *Nr. 549 + *Nr. 550 (Ror. Bos. q. 24 f, B^»). — Walch NA. 1990. 3405. (Cord. 1831; Zell. 649) 1. Mundus« damnat verbum Dei. 2. Dia- bolus multa excitat scandala et haereses. 3. Ipsi nos infirmi sumus etiam credentes. His tribus roboratur iudicium mundi contra nos, ut impii videa- 3o;6.i6,u mur'' ipsi iusti. Sed hoc est iudicium, quod in principe mundi iudicatum 25 est. Ideo neque tyrannorum vis (Zell. 650) neque sapientia et sanctitas haereticorum neque nostra infirmitas debet nos amovere a fide Christi, spf. 51, 6 Scriptum est enim: Vincas, cum iudicaris. Hoc malum necesse est in mundo esse, sed magis necessarium est verbum vincere et damnari mundum. *Nr. 551 (Ror. Bos. q. 24 ' ßb). — Zwick. 68; Walch NA. 1990. so 3406. (Cord. 1832; Zell. 650) Summa ^ gratia est habere verbum Dei. Qui enim non habet, olim cadet in desperationem. Quod dicit DaLvid: ajeotti). 15, 13 Maledicti, qui decli[nant a mandatis tuis, et: Omnis plantatio etc.^ *Nr. 534 (VD. 33). - Walch NA. 37, 39; 1990. ') Das Folgende ist unsre Nr. 2177 in andrer Fassung. *) Aurifahers Text und B. siehe unter Nr. 549 und Nr. 550. ') Wrampelmeyer : inde. *) Wrampd- meyer: comniendo. ^) Die Schlußworte sind in Verwirrung und verderbt; man wird mit Nr. 550 zu lesen haben: ante fidem et opera, sicut Paul um convertit. •) B. siehe unter Nr. .551 ; auch Zunck. geht mit Nr. 551. '') Text : videmur. *) Aurifabers Text siehe unter Nr. 5S4. *) Wrampelmeyer: — etc. 9ir. 3407— 3412 a lifd^tcben ou8 betfij^iebenen 3Ea'^ren. 307 3407. (Cord. 1833; Zell. 650) Qui Deo non fiduot, creaturae^ fidunt, operibus papistae, gentes idolis, avari arcis^, alii principibus etc. S)ic tüclt teil ünb tnu^ ein oBgott ^aben, ben fie ift be§ XeuffelS, qui ita honorari quaerit. Ideo ne movearis ingratitudine eius aut malitia. Sa^ t^MtX gelten! 6 *Nr. 585 (VD. 33). — Walch NA. 1990. 3408. (Cord. 1834; Zell. 650) Si opera mererentur vitam aeternam, quid sequentia mererentur merita ante vitam aeternam ? ^ Si dicis : accidentalia praemia, vim patiuntur, quae tarn bona sunt ut priora, quae meruerunt longe malus praemium etc.* 10 *Nr. 536 (VD. 33 b). — Walch NA. 1990. 3409. (Cord. 1835; Zell. 651) Clemens^ magnus veneficus tandem ipse quoque arte sua periit, mit CijHumen xauä) ', quia volebat uxorem ducere et princeps fieri Florentiae. Zodomae'' amplius non est peccatum Romae et intoxicatio.^ Italus quidam 400 fl.' emit adolescentem a quodam ludi- 15 magistro. Quem emptum proiecit in foveam plenam serpentibus, scorpio- nibus etc. Extracto cum ex omnibus venis venenum extraxisset, dixit: 2)ic 400 f[. fotten^" tnix etli(5^ tauf§ent ntardten! 630 frutn l^c^ling finb be§ bapft junger! Walch NA. 1990. 20 3410. (Cord. 1836; Zell. 651) Id quod dicit: Percutiam te amentia ets.Wofeaa.aa caecitate, hoc nunc videmus in adversarüs, Cocleo, Emsero, Vitzelio; finb tott t>nb tl^orid^t. Walch NA. 1992, 3411. (Cord. 1837; Zell. 651) Gloria et divitiae in domo eius sunt,^f. ns.s 25 qui per fidem habet bonara conscientiam. Ad 11 quendam hospitem dicebat: 5lcm|)t fur gut mit einem frumen toirbt, ben er ift ber fraloen ge^orfam. (Hoc certissime verum est.^^^ Walch NA. 1992. 3412 a. (Cord. 1838; Zell. 651) In Torgaw civis quidam uxorem adeo 30 percussit, ut saepe (Zell. 652) accurrerent vicini eum corripientes; quibus ille: ') Text: creatura. *) Text: arvis; verbessert mit Wrampelmeyer. ') Text: vit& aeterua. *) Wrampelmeyer : — etc. ') Clemens VII. starb am 25. September 1534. •) Wrampelmeyer erklärt gewiß richtig c^blumen taud^ = e^bblumen rauc^. An der Eibe (taxus baccaia) galt alles für giftig ; noch in späterer Zeit brannte man Laub und Blüten der Eibe an, um Batten und Mäuse hinauszuräuchern. Zedier s Universal - Lexikon 42, 466 f. '') Text: Zodoraa; verbessert mit Wrampelmeyer. ») Text: intoxicca». •) Text: — fl. '") Nach follen gestr. : mid^. ") Jw Text ist kein Absatz. '*) CJor- datus zeigt sich wenig dankbar für die lange Gastfreundschaft, die Käthe ihm gewährt hat. 20* 308 t)te ©ommlung bon Äontob 6orbatu8. 9ht. 3412 b— 3416 a ßaft tni(| meiner gered^ttrfeit Braud^en, ban ^ önglutf l^eBt ftd^ ötnb ein nagel, haxan fie tjren jd^le^er )x)il Mengen, bo i(j§ meinen l^ut ^in l^enge. Haec scilicet est causa dissidiorum in coniugio, quod raulieres nihil parcunt'-^ vii'is. 3412 b. (B. 1,428) Civis quidam Torgensis diu noctuque uxorem suam verberabat, nocte vehementer exclamans; vicinis concurrentibus respondit » inaritus: ©el^et '^in Unb loft mi(^ meine gered^tig!eit Braud^en in meinem '^Qufc. 6§ ift eine geringe fad^e. ^o§ bnnglüd ^ebet fid^ ömb e^nen nogel in ber toonbt, bo mein toeib ben ]ä)U^n l^inl^engcn toiel, bo mein ^ut l^angen fol. Walch NA. 1992. 3413. (Cord. 1839; Zell. 652) Carolus de Miltz^ attulit Friderico lo auream rosam, ut me* posset abducere Roniam. Qui me videns: §o, feit l)]§r fo Jung? Ego putabam vos esse vetulum senem et neminem habere astipulatorem; iä) öerttaut mir eu(^ gen 3tom m(|t anbringen, etiamsi^ haberem 25 000 Helvetios. *Nr. 156 (VD. 99). - Walch NA. 1992. * 15 3414. (Cord. 1840; Zell. 652) Ego^ aperiam fluxum pedis mei, bnb fol i(| ein ^ed§l ' bo^u nemen. @im alten man fielet ein flu^ §0 tool on eim pcin qI§ eim jungen gefellen ein !ran^ auff feinem l^eu^t. Walch NA. 1992. 3415. (Cord. 1841; Zell. 652) Pueri amant arma mortis; bo§ foI man ao ^!^n nid^t geftoten. Walch NA. 1992. 3416. (Cord. 1842; Zell. 653) S)en $Pfalter fol man nid^t au§ ben l^enben legen t)nb fid§ on unterlaß brinnen fpiegeln, ben h)ir tonnen feine ^erlidfeit nid^t ^0 gro^ ad^ten, toir lefen tjli)n benn mit fle^^. 25 Cord. B. 12; Walch NA. 1992. 3416a. (Cord. 1843; Zell. 653) De hoc fine l^ab @ott lob önb bandf, ben id^ ^ l^ab mid^ ja fd^ier bie '^elfft jutobt gefd^rieben önb bod^ nid^t tooüen nad^laffen. Deus mens restituet mihi latus dextrum, quod stupore tactum est, cum immodice scribebam. 1537. DEO GLORIA. (F)INI(S). 30 Walch NA. 1992. *) Es wird mit B. zu lesen sein: bo§. ") parent? ^) Miltitz. Unsre Nr. 156 ist wohl eine ursprüngliche Parallele. *) Text: ne. ") Wrampelmeyer : etiam sie. •) Über Luthers Beinleiden im Jahre 1532 vgl. Nr. 2893; diese Worte können aber natür- lich auch später gesprochen sein. ') Wrampelmeyer: 1)iä)t. ^£(^1 = Hechel, ein Gerät mit scharfen Ih-ahtspitzen sum Durchziehen und Reinigen des Flachses oder Hanfes. Grimm 4, 2, 735. *) Der arme Mann, der hier über seinen Schreibkrumpf klagt, ist tvoM nicht Cordatus, sondern der Schreiber der Zellerfelder Handschrift, vgl. die Einleitung. ansang ^um 5. ^Bfc^nitt. Cifcfireöen m^ ben l|flnbfcf|riften Cord. B., Zwick. unb Wolf. 3231. 3417. (Cord. B. 2) Gloria nuUa mei raeriti, sed sauguine miindor, Christe, tuo sola iustificorque fide.* ^Jlttt metnetn boxbtenft ift e§ borlorn. 5 3lttein burd§ bein Uuif) aufer!orn, .f)cr ^'^efu 6'^rtft, i^ toerbe rein, @eted§t buxä) ben glauben oEetn. I. F. B. 3418. (Cord. B. 2) Dictum Lutheri^: In aulis principiim postremum locum occupat Christus. 10 S)u barffft 6'^riftum gu l^ofe nid§t fud^en, 6onbern bafur leftern önb flu(3^en. 51E üngud^t ift fd^ir tool getl^an, Shtb fi|et bcr Sleufel oben o!^n. 2)ammb bo(S§ nii^t öon ottn gereb, " S5nb aurne nid^t, bem e§ nid^t ange'^ct.-^ 3419. (Cord. B. 3^) Dictum Lutheri: ßange prebigcn ift !ein tunft, aber xtä)i önb tool prcbigen, liieren, hoc opus, hie labor est.* Cl. F. 2. 3420. (Cord. B. 3^) 0. MeXav.^ S)ie ßut^etifd^cn ^rebigcr lernen att 20 öom Sutl^er prebigcti bnb f dielten, ober auPoren tonnen fie nid^t öon il^nt lernen etc. •) Ist das lateinische Distichon von Luther? *) Von Luther sind wohl auch die deutschen Verse. ') In der Handschrift folgen nun (Cord. B. 2^) Nr. 6237 und (Cord. B. 3) Nr. 5171 (Cl. F. 1), die unter die Reden des Jahres 1540 gehören, ferne/r ttwsre Nr. 2113 und (Cord. B. 3^) Nr. 2140. ♦) Virgil, Am. 6, 129. *) Es ist also ein Aussprtich MelancJithohs. SlO 2;i|c^r. aui ben ^onbfd^tiften Cord. B., Zwick, u. Wolf. 3231. 3lt. 3421 3421. (Cord. B. 4) Praedicandum simplicibus. IllustrissLimus princeps elector Vuitebergam venit, ubi Doct[or MartinLus aliquot excellentes habuit contiones in arce. Postea gravatus laboribus petiit a DLOtuino Maiore^, ut et ipse in contionibus procederet et pusillanimitatem deponeret uec respi- ceret doctores, sed observaret vulgus et illud erudiret^: ^Jlan fol QUJf bct 5 con|el bic ät^en^ ^erou^ aie^en bnb bo^* öolt! mit Tnild§ tten(fen^ ben e^ toei^ft QÜe toge eine netoe tix^ QUff , quae indiget primis principiis. S)rumb ' fal man nur ben cated^ifmum öleifig tteiBcn önb bic nnld§ Qu^te^Ien; bi '^o^en gebunden bnb ftuden'^ joll ntan für h\ Üuglinge^ privatim Bel^alten.^ 2^ toil S)[Octorem $Ponxnteranum, 3^onant, ^l^ilip^unt in meiner |)rebigt nid^t w toiffen, ben fte toiffenS öor^in^** Bq^ ben iä). ^ä) ))rebige i^nen aud§ nid^t, fonbern^^ meinem |)enflein önb ©Iflein; illos observo.^^ @§ mu^te^^ ein toller gertner fein, qui in magno horto unum tantum florem'* observare velit^^ ceteris omnibus neglectis. Ergo videte, ut pure et simpliciter docea- tis^^ et vulgus indoctum respiciatis; non uni aut alteri vos applicetis tantum.^'' i» Khum. 305 (Laut. 1538, 141); Clm. 939, 42b; Wem. 93; Math. L. (530); Rhed. 227; B. 1,271. FB. 4, 604 (73, 14) SäJa? unb tote tnon fut bte iungen SÖttld^d^riften ^tebtgen joll. (A. 587; St. 276b; S. 255b) S)oct. m. 8. ftrafte ^a\oxm, bofe er \o Iletnmüt^tg toäre, fagtc unb öerma^nete il)n, er follte ntcfit anje'^cn bte S)octore§ unb ^od^geletjrten, fonbern foüte 20 ouf fid) felb§ unb ben gemeinen 9Konn fel)en unb 3ld)tung Ijoben, ba§ er biefelbigen retj^t te'^rete unb untertoeifete. 3Ran foE ouf bem 5Prebtgtftu{)l bie ^ife^n ^erau§äte'^en, unb ba§ gemeine fSolt mit Tlilä) jpeifen; benn e§ toäc^ft aUe Züq eine neue Äird^e nuf, bie Beborf tool, bafe mon fte fein etnfältiglif^ in ber Äinberle^re red^t unterrid^te. 2)arum fott man nur ben gotec^iSmura ') Georg Maior war nach siebenjähriger Tätigkeit in Magdehwrg seit 1535 wieder in Wittenberg. ^) Khum. beginnt: Arguens M^agistrum GeorgLium Maiorem de pusillanimitate , hortatur, ut non respiceret doctiores se, sed vulgus observaret, ut illud erudiret; Math. L. und B.hed., ähnlich Clm. und Wem. beginnen: Arguens in Georgio Maiore pusillanimitatem, hortabatur, ut non inspiciat (Clm., Wern. : respiciat^ dootores, sed se et vulgus observaret, ut illud erudiret; B. beginnt: Martinus Lutherus arguebat Georgium Maiorem propter pusillanimitatem in contionando, hortabatur, ne doctores aspiceret auditores, sed se usw. ') B. : bruft. *) Khum., Clm., Wem., Math. L., Bhed., B.: -\- gemeine. . ^) Dieselben Parallelen: fpeifen. *) B.: 2)erl|alben. ') Khum., Clm., Wem.. Math. L., Rhed.: önb ftorden tüein. *) Khum.: f^luglin. *) B. schließt hier. *•) Khum., Wem., Clm., Math. L., Rhed.: — bor'^in. ") Khum. fährt fort: meiner Senid^en, ^enfid^en, ©Ifid^en; Clm., Wern.: meinen leutten, .g)enfi(^en bnb ©Ifid^en; Math.L., Rhed.: meiner ßenen, ^enfigen bnb Sinnen. Gemeint sind Hans und Magdalena Luther und die Pflegetöchter Else Kaufmann und Anna Strauß. Kroker, Katharina von Bora 158. '*) Clm., Wern., Math. L., Rhed.: — illos observo. ") Clm., Math.L., Rhed.: muS. '*) Math.L., Rhed.: fruticum. 1^) Khum.: vellet. '») Khum., Wem.: doceatur; Khum., Clm., Wern* Math. L., Rhed. schließen hier. ^') Es folgen nun in der Handschrift (Cord. B. 4 und 5) Nr. 2606 -j- 3173 extr., ferner Nr. 5388, das unter die Reden des Jahres 1542 gehört, weiter (Cord. B. 5 ^) Nr. 2580, 3143, 3579 (Reden des Jahres 1537), (Cord. B. 6) Nr. 2424, 2448, (Cord. B. 6^) 648, 3293, 867 extr., (Cwd. B. 7) 3310. 31X.M22-U2A Sifd^tebcii aui öerfdjiebenen 3a^re». 311 flei§ig treiben, mib bte Tlilä) auStl^etlcn; aber btc l^otjen, fubtileit unb fpi^igen ©ebanfeu unb ben ftarfen Söein fott mon für bte Älüglinge be'^alten." 3433. (Cord. B. 7^) Boni contionatoris oratorisque indicium.^ Boni oratoris officium vel indicium ^ est, ut desinat, cum desideratur, id est, 5 ba§ er auff^ore, toen man meinet, e^ toetbe etft !ommen. Quaudo vero cum taedio audiunt eura et expectant finem orationis, malum est signura. 5llfo Qud^ mit^ einem ptebiger. SÖßen man fagt: ^^ l^ette h)ol noc^ lenger mugen äu^^oren, fo ift§ gutl^; toen man aBer fagt: (Sr tüor in ba§ tüajd^en tommen önb tuniiit nimerm'^er tüiber anff^oren, fo ift§ ein bofe ^eici^en etc.^ 10 ci. F. 8. FB. 2, 412 (22, 96) Slrt unb 3lmt etne§ guten «RebenerS. (A. 266»>; St. 277b; S. 256) ,@tne§ guten 3lebener§ 9lmt ober ^eit^cn ift, bo§ er aufhöre, n)enn man il)n am liebften ^öret unb meinet, er toerbe erft fommen; tocnu mon i^n aber mit Uberbrufe unb UntoiHen :^5ret, unb toottte gern, bofe er auf^örete unb jum (Snbe unb SBeji^Iufe föme, ba§ ift 15 ein böfe ^eic^en. 3llfo auc^ mit einem 5ßrcbiger; toenn mon fogt: ^ä) ^ätte it)m noc^ hjol länger mögen ju'^ören, fo ifts gut; toenn man ober fagt: @r toor in ba« SSJafci^en !ommen unb fonnte nimmermehr aufl)5ren, fo ift§ ein böi^ S^iäjin." 3433. (Cord. B. 8) Ordinatio episcoporum in papatu. äßen man einen bifd^off im 16apftumB maä)t, fo feret ber S^euffel halb in in ^ ben 20 er mu^ 3U 9i^om bem Bapft globen*, toiber bie Suterifii^e liiere au ftre^ten, toBen bnb (Cord. B. 8^) bem 6opft bienen önb g^orfam fein; er fd^ioeret, bem Xeuffel äu bienen, önb ber f leeret an^ bie ftunb in t^n.^ ci. F. 10. FB. 3, 315 (31,8) 2)er SBifd^ofe Crbination im ^Pa^ftt^um. (A. 378; St. 375t>; 25 S. 343b) „Söenn man einen SBifd^of im 5ßa^jfttt)um modlet, fo fä'^ret ber Teufel balb in i^n. 2;enn er mufe bem 5ßopft 3U 9iom geloben, toiber bie luttjerifd^e 8el)ve 3U ftreben, toben tmb toüf^en unb bem 5ßopft ju bienen unb ge'^orfom ju fein. (Sr fd^toöret, bem Teufel ju bienen, unb berfelbe föt)ret oud^ bon ©tunb an in it)n.* 3434. (Cord. B. 8^) Ordinatio sacerdotum in papatu. ^^m 30 bapftumB ^at man getoe^^et bie prtefter non ad officium praedicandi verbi, sed solummodo mefe äu l^alten önb mif^ htm facrament ömB^ugel^en. Dixerunt in sacrificatione : Accipe potestatem consecrandi et sacrificandi pro vivis et mortuis. Nos autem constituimus sacerdotes secundum mandatum Pauli, videlicet* ad praedicandum verum euangelium. At illi papistae ne verbum 35 quidem faciunt de officio praedicandi euangelii in sacrificatione sacerdotum. Ergo eorum sacrificatio est falsa; omnis enim cultus divinus non a Deo ordinatus nee ex verbo et mandato eins institutus nihil valef CI. F. 11. ») CI. F.: iudicium. ») In der Handschrift folgt nun Nr. 2911, dann (Cord. B. 8) 2252 und 3046. ») Text: im. *) = geloben. ») Text: i^m. *) Gl. F.: — vide- licet. ') In der Handschrift folgen nun weiter (Cord. B. 8^—11) Auszüge und Ab- schriften aus gedruckten Schriften von Luther, BJiegius und Agricola, dann Nr. 2177 mit 812 Stfd^t. aus ben ^anbfd^riften Cord. B., Zwick, u Wolf. 3231. m. 3425-3427 FB. 3, 205 (27,59) ®te Crbtnatton bet 5prtefter im ^npfttf)unt. (A. 343; St. 377«>; S. 345b) „^m 5Popfttt)um !)at man bie ^Ptiefter geh)eif)et nid^t aum ^rcbtgamt, ®otte§ SDßott ju letjten, fonbetn attein 3J}effe ju l)altcn unb mit bem ©acroment urnjugeticn. 2)enn tüenn fie bet SBifd^of orbinirte, jagt er: „„9iimm I)iit, iä) gebe bir ©elüolt, 3)iefje 3U galten, ju toeitjcn unb ju o))fern für bie ßebenbigen unb Sobten."" 2öir ober orbiniren 5ßtieftet 5 nac^ bem S3efet)l 6f)riftt unb ©. ^ouli, nel^mlid^ ju prebigen ba§ reifte, reine @uongeIium unb 2Bort ®otte§. ©ie aber, bie 5pa)3iften, gebenfen nichts nic^t in i^rem Orbiniren be§ ^ßrebigomtö, @otte§ SBort ju Iei)ren; borum ift i'^r 2ßei!)en falfd^ unb unreii)t, benn atter @otte§bienft, ber öon (Sott nid^t georbnet, noc^ ou§ unb na(| ®otte§ SBort unb Sefel)! aufgetid^t ift, ber toug nid^tS, ja ift eitel 3lbgötterei.* lo 3435. (Cord. B. ll'*) Quae faciant theologum: 1. gratia Spiritus*; 2. tentatio; 3. experientia; 4. occasio; 5. sedula lectio; 6. bonarum artium cognitio.^ Cl. F. 20. 3436. (Cord. B. 13) Tres theologi.» SGßen iä) nfjU tob bin, fo loffe iä) 15 nod§ brei theologos l^tnber tnid^, al% ^omtxanum, SStenttum önb ©orbatum.* Cl. F. 24. 3427. (Cord. B. 18^) Alia Lutheri prophetia.^ Anno 1544 dixit LuthLerus: SGßcti bct Bopft ober fein Befl^el'^aBet ba§ enangelium toerben öer= folgen, toic ban foId§§ nad§ meinem tob ni(5^t toitb auffenbleiben, toitb bet so !eifer etttoan Oerhjonbte furften äu^auffe ]^e|en, mit niiä^t berl^alben, ba§ er feiner l^er an^engig Oerftoren, fonbern bQ§ er beibe tl^eil mitl^einanber auf= freffe bnb OerbcrBe. %htt 3U fold^er bneinig!eit toirt l^elffcn ber obel önb nit rügen, Bi^ ba§ er enblid^ ben einen tl^eil Oerrl^ate, ha^ fi gunft Bei bem !eifer erlangen (Cord. B. 14) bnb Bei il^ren gutern Bleiben mugen. 3lBer ber !eifer as toirt t^rer nid^t berfd^onen, fonbern fie au^ Onterfte^en auszurotten. Sßa^ barna(^ öom abel ift 0BerBlieBen^ toirb aud§ öntergel^en, ben ein iglid^e ftob toirb i^ren !^eu|)t man önb ein iglid^ borff feinen ebelmann aufe htm lanbe jagen Onb treiBen, önb fo i^ al§ ban leBen folte, toolt^e id^§ nid^t tolleren.' Cl. F. 27. an einer ganz deutschen Nachschrift, die aber keine Tischrede ist, (Cord. B. 11^) Nr. 3302, 2146 tmd 2473. >) Cl. F. : + Sancti. *) In der Handschrift folgen nun Nr. 2202, (Cord. B. 12) 2580 und 2643, ferner Nr. 3612, aus den Beden des Jahres 1537, (Cord. B. 12^) 3416, 2462, 2272 und (Cord, B. 13) 2448. ») Vgl. Wrampelmeyer, Vorwort 19 f. *) Es folgen in der Handschrift Nr. 2261, (Cord. B. 13^) 843 (Cl. F. 25) und 940 {Cl. F. 26; Prophetia Lutheri, darauf bezieht sich die überschriß des nächsten Stücks). *) Vgl. Anm. 4. Ein in den EinzeVieiten stark abweichender ztoeiter Text folgt unter Nr. 5638. •) Cl. F.: geblieben. ') Es folgen nun (Cord. B. 14) Nr. 2518, 2517, (Cord. B. 14^) 2520, 2524, 2839, (Cord. B. 15) 2871 extr., 2898, 2942, 2954, (Cord. B. 15^) 3011, 3036 und 2935 extr. «t. 3428-3431 lifc^rebeu aui öetfc^iebenen ^di)xtn. 313 3428. (Cord. B. 16) Missa Rhom anorum.^ ^ä) Bin JU ^R^Ottt getocfen nid^t lange, I^qB bojelbft btel me[fcn g'^attcn bnb qu(| ötel fe^en galten, baS mtd^ grotoet, hjcn id§ bran gebende. S)o l^orte id^ önter anbern groBen gtumpen öBer ben tifd^ bj d^artufanen lachen ünb rl^umen, triie etlid^e meffe l^itten t)nb 5 öBer ben Brob t)nb h)ctn fpre(j§en: Pauis es et panis raanebis, bnb alfo ouff= gc'^oBen. ^il^u, id^ hja^ ein junger önb re(3§t ftommer mund^, bem fold^e tDortt toe^e traten. 3Ba§ folte ic§ bod§ gebendfen? SGßo§ !onbe mir anber§ ein= foEen ben fold^e gebondEen: Ütebet man ^te ju S^tl^om frei offentlid^ öBer tifd§ alfo? 3ßie, tocn fie attauml^al, BaBft, carbinel, mit!^ ben d^artujancn alfo 10 mcfje Italien, h)ic fein toere id§ Betrogen, ber id^ üon il^nen fo öiel meffe g^ort Jiatte! SSnb ^toar etfelt mid^ feiger baneBen, ha^ fie fo fein xip§ xap§ !unt!^en meff§ l^olten, alfe triBen fi ein gaudfel ]pid. 2)en e^e id^ aum euangelium tam, ^atte mein ncBen ))faffe eine meffe aufegerid^tet t)nb fd^rei ^u mir: Passa, Passa, immer toeg, fom bauon etc.^ 15 3429. (Cord. B. 21) Prophetia Lutheri. ^^ Bin§ gtoi^, Be^ mc^em l^Ben ©Ott ^uer^alten: SCßeil i^ leBe, fott S)eutfd§lanb lein not^ l^oBen ober leiben !rig§ l^alBen; aBer tuen id§ nl§u tob Bin, fo Betl^et i!§r aud^! (S§ tuirt ben ang^cn, ben bi toelt ift 3U Bö§. Cl. F. 58. 20 3430. (Cord. B. 21) Lutherani schismatici.^ Dei gratia hoc testi- mouium habemuB etiam ab adversariis nostris, quod non suinus* haeretici, sed tantum schismatici, et ipsi sunt iu causa huius^ schismatis etc.^ Bav. 1, 908; Math. L. (499); Math. N. 472. 3431. (Cord. B. 21) Pauperes euangelizantur. 5)ie prebiger muffcttawätti). ii.s 35 arme gefetten fein, sed ipsi respiciant' ad* aliam vitam. Ideo oportet nos futura credere; si autem certo credereraus hunc thesaurum aeternae vitae, fo tourbcn toir JU ftol| tocrben. Ideo Deus hunc thesaurum (Cord. B. 21*») misericordiae suae occukavit mit einem groBen^ betfei, ben er baruBer gelegt^" l^at, ber Wt ß^^es; boron l^aBcn toir^^ önfer leBlang^^ ju toal^en.^^ 30 Math. L. (21); Farr. 206; Math. N. 317; B. 3, 131. ') Zum Inhalt dieses Stückes vgl. Mathesms LH. I, 23 und Köstlin 1, Vi). *) In der Handschrift folgen nun Nr. 2442, (Cord. B. 16^) 2001, 2tl4, 2121, 2122 extr., 2122 in., (Cord. B. 17) 2151 (Gl. F. 35), 2169, (Cord. B. 17^) 2172, 2185, 2210, (Cord. B. 18) 2207, 2209, 2231, 2233, (Cord. B. 18^) 2240, 2267 (Cl. F. 42), 2534, (Cord. B. 19) 2313, 2668 extr. (Cl. F. 44), 2704, 2790, (Cord. B. 19^) 2381, 2796, 2802, 3063, (Cord. B. 20) 3078, 3093, 3096 extr., 3143 med., 3152, (Cord. B. 20^) 3155 extr. und 3165. *) Bav., Math. N.: + non haeretici. *) Bav.: simus. *) Bav.: ipsius; Math. N.: istius. •) Bav., Math.N.: — etc. '') Math. L., Farr., Math. N., B.: respiciunt. <>) Dieselben Parallelen: in. ») Math. L., Farr., B.: Qtofeett; Math. N.: — gtobeit. •") B.: gefegt. •') B.: + önS. ") Math. L., Farr., Math.N.: + gnug. '») Farr.: lernen; Math. L., Farr., Math. N. fahren fort: 3lb« id), Waxtin Sut^er, le^te bnb meifteie bnfetn 314 3:tfd^r. QU§ ben ^nnbjc^riftcn Cord. B., Zwick, u. Wolf. 3231. 9tr. 3432-8434 Fß. 2, 406 (22, 83) ^rebiger atme Seute. (A. 264»»; St. 280i>; S. 258b) ,,2)en 2trmen toitb ba§ euangelium betfünbtget. 5ßrcbiger muffen bod^ arme ©efellcn fein; aber fie fe!)en auf ein anber geben, batum muffen loir ba^ 3ufünftige glauben! Slber toenn toir gehjig glaubten ben ©t^a^ beä etnigen Seben§, fo toürben loit ju ftola toetben. Datum '^ot ®ott biefen on Bav. und Ror.; Auri fabers Text siehe unter Nr. 748. *) Rar.: Nonne. *) Cord. B.: int. *) Cord. B.: Tantum non. ') Bor.: — eius ... peccavi. *) Cord. B.: -\- peccatorum. *) Text: chyrographon conscientia nostra. '") Ror.: — etc. **) Es folgen nun in der Handschrift Nr. 2545, (Cord. B. 39) 141 med., (Cord. B. 40) 3312. ^*) Auch dieses Stück ist wohl nur ein Auszug aus einer längeren Bede Luthers; vgl. Aurifabers Text unter Nr. 832 wnd dazu im 1, Band S. 406 Anm. 16. '*) Cl. F.: non. Tit. 3440. 3441 Jifd^rebcn au§ bfrjd^iebenen 3fot)ten. 317 3440. (Cord. B. 41) De ceremoniis. Superstitio ceremoniarum est, quod tribuitur illis necessitas, ciiltus et raeritum. Oonf'utari autem potest hoc modo: Primo, quia sunt res adiaphorae, tantnm propter fiDem politicum institutae, videlicet* propter ordinem, qui inditus est a Deo humanae 6 raenti, quem etiam ceruimus io creatione et confirmatioue totius firmamenti. Secundo, quia Christus dicit: Frustra me eolunt m[andatis h[ominum^, sjiottö. 15,9 Matth. 15., item: Auathema sit etc., Gall. 1. Tertio, quia euangelium nosoai. i,8f. propter solum Christi meritum salvare potest.' Gl. F. 107. 10 3441. (Cord. B. 41) Anabaptistae et sacramentarii plurimas turbas dederuut easque sine nocumento ecclesiae christianae. ÜLixit* LLutherus: 2)te tDiberteuffer, facramentarti etc. fjobm h)ol tumult angcrid^t, aber leinen fd^aben gtl^on in ber d^rtftentieit. %htx toen id§ toolti^e brei bifd^offt^^umB (Cord. B. 41'') öom bapft ni^emen önb ßl^rtftutn öerleugnen, 15 fo h)olt iä) gtoffern f(|aben t^un, ben bet 2^[euffel gibt mir anber fpi^ige argumenta für, bj fte nod§ nid^t U)tffen tiod^ furgeben tonnen. 5lber ®ott b^utc miä) bafur! 33nb babei merte iä), ha§ b^er ^Leuffel ein furft ber Mi tft; glei(i§tüol mertfe id^ auä), ba% 6[l^riftu§ ftcr!cr ift, ben verbum Diei p^^.^ril' 2b manet in aeternum. ' ' ao Gl. F. 108. FB. 3, 424 (37, 141) UJon atirt^umen unb ©ecten. (A. 414^; St. 3261»; S. 2991») ®octor ^einttc^ ©dineibetoein * fogte ju 2). 9)t. 2. , toie bo§ in ^ialxa ein grol ®efd^re^ unb ©erüd^te toäxe bon einem 5ßrcbiger, ber ba fottte gcfongen unb in %\)\\xm gelegt fe^n; etliche jogten öon 3K. ©eorg SJötetn, etliche bon ©eorg 2)tojorn. S)o fprad^ 2). 3Ji. 8. unb jetgte i^m 2s an bie Utfoc^ unb 5ßetfon, bte toon einem SCßtebertäufer angeftedt unb befd^meifet toäxe, bQ§ er öerneinete, 6t)riftu§ l^ätte ben Seib toon aJJarien nic^t genommen. „„SBol"" fugte er, „„6t)riftu§ t)Qtte einen too^ren Seit, nid^t einen pt)antaftifd^en, tote bie ^Jianid^Ser, fonbern einen '^immHjd^en unb göttlid^en."" Demfelben, ba x^ i^m fugte : ^ot 6:^riftu» unfer 9^Ieifd^ nid^t an fid^ genommen, fo toirb 30 unfer ^in\^ unb SSlut nid^t felig. @r aber fugte bartotber, »„ba§ bte§ unfer j^Ieifd^ nid^t toürbe toieber auf erftet)en , fonbern e§ toürbe ein neuc§ gefc^affen toetben."" ^Ifo gebteret unb t)edft immer ein 3rrt:^um ben onbern. Unb getoife, toerben toir nid^t toad^en unb beten, fo toerben unjölilige ©ecten fommen unb bie reine 2et)re bcrbundteln. ^arf ber ©atan boS tt)un ju unfer 3eit, toetl toir nod^ leben, unb bie ?lrtifel be§ ®laubcn§ befd^mi|en unb öerunreinigen : toa^ SB ®utc§ t)aben unfere Äinber unb 9iad^fommen ju tjoffen? %% lieber ®ott, ber 3;eufel ift un§ gram, unb toir finb fieser unb fd^nard^en! fötlid^e tooUen in ber 3;i)cologia flug fe^n, aber toer in ber ^eiligen ©d^rift feine 6!^re fuc^et, ber ift ein 9iarx, ja toll unb t^bri^t. ^d^ ^Ite 2). 2locob ©djenfen für einen ftoljen ÜJlenfc^en, ber mit feiner ^offart unb feinem ^a§ unb 9teib biefen feinen 3)i8cipcl toiber un§ gelje^t ^at. ») Cl. F.: ut dicam. *) Cl F.: — m.\\.; -\- etc. *) Aurifabers Text siehe tmter Nr. 613. *) Cl. F.: Dr., also Doctor, *) Die drei ersten Abschnitte in Atiri- fabers Text, die an Dr. Schneideweins Rückkehr aus Italien und die VerJiaßung Georg Kargs anknüpfen, gehören ins Jahr 16.38, stehen aber weder hei Laut. 1538 tmd dessen Parallelen noch in B. 318 Srifd^r. aus ben |)anbfc^ttftcn Cord. B., Zwick, u. Wolf. 3231. 9lr. 3442-3444 SDenn t^ I)öre, « rü'^me ftd^, er tooHe aUen il^eologen, 5P'f)iIo|op'^en unb Uniöerfttäten ju fd^offen inad^en. @8 ift eben biel ouf einen S3iffen gefofet!" (A. 415; St. 328; S. 301 b) „2)ie SöiebertSufer unb ©ocromentirer", fprod^ ®. «Dl. Satter, „Ijahen tool 2;umult unb Carmen angerichtet unb bie Äirc^e jutüttet, aber feinen fonberli(^en ©d^abcn geti)an in ber 6f)riften^eit. ^c^ ober, toenn iä) tooEte brelj 93iötf)um bom ^apftc 5 net)men unb 6f)riftum Verleugnen, fo tooHt iä) ber ©"^riften^cit gro§en ©droben tt)un. S)enn ber 3;eufel gibt ntir anbere fpi^igere 3lrgument für, bie fie nod^ nic^t tüiffen unb fürgeben fönnen. W)tx ®ott bct)üte mid^ bofür! Unb babe^ mcrf id^, ba§ ber ^Teufel ein ^err ber SCßelt ift. ®letdt)tDoI merf ict) aud^, bo§ 6t)riftu§ ftarler ift; benn Verbum Domini manet in aetemum (föotteS SBÖort bleibt etoig) unb toer fid^ mit bem ©lauben bron Ijänget, ber bleibt lo oud^ ewig!* 3442. (Cord. B. 4P) Impii, qui sunt? Impius dicitur, qui negat Deura, ut sacrameotarii. Sunt lupi, quia negant substantiam et usum sacra- menti. Ceteri, qui negant usum tantum sacramenti, non sunt impii, sed laborant infirmitate fidei.^ is Cl. F. 109. 3443. (Cord. B. 42) Papa Antichristus. Papa est Antichristus, quia multo gravius puniti sunt transgressores legum eius quam transgressores .s;^eff.2,4legum Dei, et ita papa sedet in templo Dei, scilicet quantum ad (Cord. B. 42**) cultum D[ei, sed non Dei, qui est in praedicamento substantiae, id est, non 20 extollitur in coelum. Antichristus proprie dicitur, qui sedet in tempLlo et ecclesia Dei et extollit sese supra dictum et cultum Deum. Turca non est Antichrist [US, quia non est in ecclesia D[ei, sed est mala bestia. At papa sedet in ecclesia SLancta et cultu, qui Soli Deo tribui debet; hunc sibi arrogat. Nemo enim extra ecclesiam Dei est Antichristus. 25 FB. 3, 205 (27, 58) 2)er 5papft ift ber redete 3lntid^rift. (A. 343; St. 348; S. SIQ^) „2)afe ber «ßopft ber redete SSJiberd^rift fei", fogte S). ÜKartinuS, „erjdtieinet au§ bem flärlid^ unb offentlid^, ba§ bie, fo feine ©Ölungen übertreten, Diel 'härter geftraft toerben, benn bie toiber (Sottes @efe|, ®ebot unb Söort f^ün. Sllfo fi^t ber «ßapft im Tempel @ottc§, ja befe, ber ©ott geprebiget unb get)ei§en toirb, ha^ ift, toa§ ben (Sottc^bienft belanget, barübcr 30 ertiebt er fid^ uub toitt ®ott fein. "Jlid^t aber ift er ®ott nad^ beffelfaen SBefen, bo§ ift, er toirb nid^t in ^immel hinein ert)abcn. Darum l)ei§t er eigentlid^ ber Sßiberd^rift, i)a% er im Tempel unb in ber iJird^e ®otte§ fi^t unb uber'^ebt fid^ über 3llleS, loaS ®ott unb ®otte§bienft l)ci§t unb genonnt toirb. 3)er 3;ürf ift nic^t ber 3lntid^rift, benn er ift unb fi|t nid^i in ber flird^en ®otte§, fonbern ift eine böfe Seftie; ober ber ^ßopft fi|;t in ber :^eiUgen Äird^e unb mo^et fid^ 35 be§ S)ienft§ unb ber St)ren on, bie attein ®otte gebütjret! ®enn 9iiemanb ift ein SBiberd^rift oufeer ®otte§ Äird^en." 3444. (Cord. B. 42**) In omni lege est promissio oboedientiae et comminatio inoboedientiae. Si Ena mansisset in praeceptis et pro- missionibus Dei, non peccasset, sed postquam egreditur ultra praecepta et 40 promissiones D[ei et vult amplius de Deo disputare, quare praecepisset, ne comederent de illa arbore, mox incipit peccare contra Deum. Ita et nobis ') In der Handschrift folgt nun Nr. 2251. 9h. 3445-3447 %i\ö)xthtn ou? toetfd^tebeneit Sollten. 319 contiugit. Christus praecipit nobis, ut solumraodo per fidem in eum expecte- mus remissionem pLeccatorum, sed nostri papistae in hoc non sunt contenti et comministrantur alia opera meliora, quibus volunt salvari, satisfacere pro peccatis suis ac Deum placare, et sie persuasi a Diabolo multipliciter et 6 horribLÜiter peccant contra mandatura Dei. 3445. (Cord. B. 42^) Descriptio papae duplex. In papistarum libris extat manifeste, quod dixit papa se (Cord. B. 43) esse non tantum hominem, sed deitate mixtum, id est, papa est termiuus Dens. Hoc argu- mentum proposuit quidam doctor iuris nomine Melchior^ in publica dispu- 10 tatione theologica, ubi ÜLOctor Wentzlaus Linck respondens dixit: Hae, papa est Dens iuristarum et non theologorum. FB. 3, 204 (27, 57) 2Bcr ber «Pa^ft fet. (A. 343; St. 348b; g. 32O) „3n8 5ßo^3ft§ nnb feiner ©uppenfreffer 33ud^ern [teilet öffentlich, h)o§ bet ^ßapft fei, nefjtnlid^ nid^t allein ein SHenfd^, fonbetn oud^ ®ott, bo§ ift, ber 5Popft ift ein itbifd^er ®ott, ein 3J}enfc^ mit ber ©ott^eit 15 öermenget. ^a, ein redetet irbifc^er ®ott h)ie ber Teufel, ber nid^tö t)immlifd^ f)ot! 3)ie§ Slrgument braute ein 3Jial in einer offentlid^en tt)eologifct)en 3)i§putatton für ein 2)t)ctor 3nri§ aJl. J?.* 2)arouf onttoortete 3). aBenalou§ 8in!, unb fprad^: „„^a, ber 5ßapft ift ber ^Juriften ®ott, nic^t ber 3;t)eoIogen.'"' 3446. (Cord. B. 43) Precatio, ut D[eu8 prohibeat Turcas, scilicet 20 ne nos invadant et sie iniquo odio adversariorura culpa in verbum transferatur. Sieben fteunb, laft t)n§ ©ott Bitten, ha§ er t)n§ Bel^ute öor bcn Xurtfen ober halb ein enbe nttt t)n§ maä)t, ben fo er iompt, tüirb ber Bapft t)n§ bj fd^ult geben bnb fagen, h)en h)tr§ ni(^t mit^ ber l^ere S[!^rifti tl^eten, fo toere e§^ atte§ cjut^. 6old^§ mu^ ba^ euangeltum leiben, önb tutr 25 mifjen bie ftraff, bie fie öerbienet, ^elffen leiben, ben fic öerbienen foId^S öon ©Ott, bnb jonberltc!^ nu fie ®ott folt^en bitten ont aßer ntetjften, fo toerben fie in am otter nteljften fd^elten bnb fd)enben önb fein h)ort be§ S^euffelS liiere l^eiffen önb t^nt ba§ öerbienft^ biefer ftroff äueigcn, önb bo fie i!^n am aller Itebften folten öerfunen, toerben fie i^n am aller me^ften ergornen. @o loft 30 ön§ nu bitten, bj toir erleud^tet fein, atte§ bur(5§ ©[Ott* öon im gu bitten önb^ entpfal^en.^ Cl. F. 115. 3447. (Cord. ß. 43^) Lutherus Islebiae. Sitte gottcr, bj fie nit erfaren l^aben, ^aben fie in t^rem tcmpel g^abt, bomit fie ja be§ redeten 35 ®otte§ nid^t fcileten; ottetn ben ß^riftum l^abcn fic nit hJoEcn l)aben nod^ leiben.' «) Melchior Kling? «) Cl. F.: — e§. *) Nach betbienft gestr.: feiner. *) Cl F. liest: »nb. ») Cl. F.: + 3U. •) In der Handschrift folgt nun (Cord. B.43^) Nr. 506 + Nr. 507 (Cl. F. 116). ">) In der Handschrift folgt mm Nr. 608. 320 3:ifd^^- fl«8 ^f« ^onbfd^tiften Cord. B., Zwick, u. Wolf. 3231. 3lx. 3448—3452 3448. (Cord. B. 44) ludicium Lutheri de infirmitate sua. ÜLOctor MLartinus L[utherus in infirmitate sua: ^ä) toet^, ha§ tne^nc Irang^eit ttit ift toie onber leutt, fonbern ift aHjeitt Qejpi^t hnxä) ben jlteuffel, ben iä) ^ab in eraurnet; ba§ tl^ut^ t^tn tot^t. 3lBer §ergott, l^itnlifd^er Sßater, iä) bände biet, ha^ hu nitd§ erttjedet l^aft, ba§ id) ben S^L^iiff^I/ ^öpft, furften önb bj 5 gan^e toelt angegriffen önb erzürnet fjobt; ^ilff mir toe^ter önb la% mi(| nit 3oo. 16, 82 finden! Ah, Domine, in te confido, tu vicisti mundum.'^ Gl. F. 118. 3449. (Cord. B. 44'') De abusu rerum. In optimis reb[us est maximus abusus. 5lHe ftenbe finb fölf(3^; sunt quidem in nostrum comraodum, sed nos lo abutimur illis. Asperius nihil est misero, dum surget in altum.* Cl. F. 120. 3450. (Cord. B. 44") ®IouBe SieBe ©oge Cl. F. 121*. nid^t alle§, h)o§* bu prcft 15 fi^eft toeifft tüilt.«' 3451. (Cord. B, 45) Augustin [us.* Instante hora mortis suae lacri- so mans "^ sese accusavit, quod nunquam prius tantopere doluisset propter suos lapsus.** 3453. (Cord. B. 59) Aulica vita. Aul[ica v^ita est compendium ad gehennam. S)o ^etru§ ju l^off !am, Verleugnete er ß'^riftum breiml^al, ber juuor beftenbig genug toar.*' 35 Ol. F. 134. >) Cl F. liest: if)ai. *) In der Handschrift folgt nun Nr. 504. ') Vgl J. Werner, Latein. Sprichtoörter des MA. (1912) S. 5. Nach diesem Stück sind etwa S Zeilen unbeschrieben. *) Cl. F. liest: baö. ^) In der Handschrift folgen mm 2 Aufzüge Ex promptuario exemplorum Ambrosii und Ex disputationibus Philipp! Melanchthonis. *) Ist das Folgende eine Tisch/rede? ') Text: lachrimam. *) In der Handschrift folgen nun Nr. 2417, (Cord. B. 45'^) 2421 umd 2456, dann (Coi-d. B. 46—55^) Aufzüge und Abschriften aus Schriften txm Josephus, Eusebius, Luther, Bugenhagen, Cälius, Flacius, Sartorius, Jakob Batz u. a., (Cord. B. 5.5b und 56) die Geschichte von der Puella obsessa zu Braunschweig 1547 (Cl. F. 129) tmd Nr. 91, ferne)- (Cord. B. 56^) Nr. 2829, 2806, 2812, 2821, {Cord. B. 57) 2792, ein Brief Luthers und Bugenhagens an Gericke Sabbatho post octavas Epiphaniae Anno 1542, (Cord. B. 58 f.) Nr. 2632, 5117 (Cl F. 133) aus den Beden vom Jahre 1540, 1016 und (Cord. B. 59) 3173. *) In der Hand- schrift folgen nun Nr. 2012, 2466, (Cord. B. 59^) 2000, 2880, 2912 und (Cord. B. 60) 2540. mx. 3453—3457 Stifd^rcben auS bctfd^iebenen ^a^xen. 321 3453. (Cord. B. 60) De Vuiteberga. S)a§ SBtttcnBLCtg !ro|et fc^atrct, reiffct atte§ naä) ^iä) önb finget 5paj, e§ l^abe !ctn not!§! 5lBer nQ(^ met)nem oBgange h)irb§ not!^ leiben. 'Sie ntitl^ ben longen ^erfd^nitten l^ofen toerben 3U nl^emen, önb gefd^id^t i^n eben xeä)t, aber bu mujt betten etc^ 5 3454. (Cord. B. 60**) De Islebio.^ Ego Don credidissem, ba^ ber SB-tf^e ein 3iuba§ §er|e foU^e g^abt ^aben. ^ä) fiabe i:^n fo lieblid^ eraogen. ^ein gtnebiger ^err, bex d^urfLurft, gab im 15 jl^ar ba^ effen, aber i^t tritt er t)n§ mit fufjen. 2lber e§ fott im bekommen toie bcm l^unbe \>a§ gra^.^ Cl. F. 139. 10 3455. (Cord. B. 62^) Laborandum. Mouachus quidam cousuluit Lutherum, an deberet uxorem ducere? Respondet Luther^us: Si tibi videtur utile, fac. — Ille inquit: Unde habeo victum uxori et liberis? R^espondet Luth^erus : Labores manuum tuarum manducabis, et bene tibi erit et uxori tuae. sjjf. 12», 2 Cl. P. 145. 15 3456. (Cord. B. 62'') Proles. Concubitus facile sedatur*, etiam in Äcortatione. Sed proles est suavissimum pignus coniugii. @§^ ift bte bcftc tDoEc öom« fd^aff.'' Bav. 1, 909; Clm. 937, 165 ; Ror. Bos. q. 24», 38 ; Cl. F. 146. FB. 4, 75 (43, 66) Äinbcr be§ e^eftonbeS gfrüd^tc. (A. 442) ,,3)q§ »e^jc^^lofcn ift 20 balb gcftillet, au(^ in .ipurcret); aber Äinber finb bic lieblic^ften grüd^te unb SBonb ber @^e, hjenn fie ®ott ^aben in feinem 2)icnft; jonft fann fie 5liemanb baju bringen." FB. 4, 119 (43, 137) Äinber binben bte e^e. (A. 455; St. 442) ,3)q§ »e^fd^lafen begibt fiä) leid^tlic^", ^pxad) 2). 3R. 8., „aud^ in ^urere^; ober Äinber finb ba^ lieblid^fte $fanb in hex (Sl)e, bie binben unb erholten bog SBonb ber Siebe. <5S ift bie befte 2ßoHe om ©c^af." 25 3457. (Cord. B. 64) De fine mundi. Luther[us dixit: @§ ift nl^U iu Apocalypsi tommen bife auff bo§ tüeiffe pferb. @§ tüirb nu nid^t longc ftel^en; ob @ot lüil, nid^t über 100 jl^ar. Dens nos liberet* a malo etc." >) In der Handschrift folgen nun (Cord. B. 60^) Nr. 2002, 1994 und 1988. *) Detn IriWalte nach gehört dies Wort über Agricola in die Jahre 1537—1640. ') In der Handschrift folgen nun Nr. 3187, (Card. B. 61) 2542 extr., 2970 extr., 3162, 3164, (Cord. B. 61^) 3164 extr., 3166, 2190, (Cord. B. 62) 2801, (Cord. B. 62^) 1144 -\- 1145 urul 1143. *) Bav., Clm.: se dat, vgl. Aurifabers Text. *) Bor.: — (58. •) Bor.: am; ebenso liest Cl. F. ') In der Handschrift folgen nu/n Nr. 3576, 2809, 2447, 2454, 2266 extr., 2542 extr., (Cord. B. 63^) 2542 in., (Cord. B. 64) 938 und 1031. *) Nach liberet dütograph. : nos. ») Im Text folgen nun (Cord. B. 64 »>; Nr. 2253, 3212, 1 286, 633 (Cl. F. 156), 2459, 2469, (Cord. B. 65) 2470 extr., 2471, 2475, 2477, (Cord. B. 65^) 2472, 2482, 2480, 2470, (Cord. B. 66) 2489 (Cl. F. 160), 2490, 2483, 2484, (Cord. B. 66 •>> 2485, 2486, 2487, 2498 in., (Cord. B. 67) 2499, 2498 med., 2501, (Cord. B. 67^) 2500, 2502, (Cord. B. 68) 2516, 2505 extr., 2515, 2510, 2511, (Cord. B.68^) 2513, 2522, 2866, (Cord. B. 69) 2836, 2838, 2840, 2865, (Cord. B. 69^) 2841, 2842 (Cl. F. 176), (Cord. B. 70) 2845 extr., 2847, 2848, 2857, (Cord. B. 70^) 2858, 2861, 2862, (Cord. B. 71) 2863, 2864, (Cord. B. 71^) Sut:^et§ äßexte. 2:tid^teben 3 21 322 3;ifci^^. a\i% ben |)onbf(]^rtften Cord. B., Zwick, u. Wolf. 3231. 9h:. 3458 FB. 4, 300 (51, 4) S3erlünbtgung 2). m. S. bom jüngften SToge. (A. 507; St. 535; S. 487b) „sinno 1586. fptad) S). aKart.: „6§ ifl in 9lpocol^pfi fommen bi§ aufg toeifee 5ßferb. ®ie aCßelt toirb nid^t lange [teilen; ob ®ott toiH, nic^t über t)unbert ^ai)x. 2>er ^err erlöfe un8 öom Übel, Slmen." 3458. (Cord. B. 102'') Omnia^ condita ad usum hominis. Magna est D[ei potentia alentis totum mundum, et difficillimus est (Cord. B. 103) articulus: Credo in Deum Patrem oranipo[tentem creat[orem etc.^ @r l^ot atte§ genug für bnS. Omnia maria finb önjer !eEer, nemora tjnfcr jegeret, terra plena est argento et auro et fructificat omnes innuraeras fruges, tft önfer !aftcn önb ^ fpeiPammer.* Omnia propter nos creata sunt.5 Wolf. 8281, 1201». 2867 extr., 2868, (Cord. B. 72) 2873, 2875, 2878, (Cord. B. 72^) 2879, 2883 (Gl, F. 187), 2885, (Cord. B. 73) 2888, 2891 med., (Cord. B. 73^) 2893, 2894, 2899, (Cord. B. 74) 2824, 2944, 2943, (Cord. B. 74^) 2991, 2946, (Cord. B. 75) 2957, 2958, 2962 extr., (Cord. B. 75b) 2936 extr., 2947, 2971 in., (Cord. B. 76) 2971 extr., 2988, 3005, (Cord. B. 76^) 3006 extr., 3012, 3015, 3016, (Cord. B. 77) 3019, 3022, 3025, 3027, (Cord. B. 77^) 3028, 3033, 3037, 3038, 3041, (Cord. B. 78) 3042, 3045, 2904 in., (Cord. B. 78^) 2904 med., (Cord. B. 79) 2906 extr., (Cord. B. 79^) 2910 med., 2912 med., (Card. B. 80) 2918, 2923, (Cord. B. 80^) 2925, 2929, (Cord. B. 81) 2931, 2933 in., (Cord. B. 81 extr.), 2933 med., (Card. B. 82) 2933 extr., 2920, (Cord. B. 82^) 3233, 3044, 3048, (Cord. B. 83) 3058, 3089, 3090, 3125, (Cord. B. 83^) 3234 extr., 3235, 3239, 3248 und (Card. B. 84) 3320, 3628, 2047, (Card. B. 84 b) 2120, 2132, 2067, 2179, (Card. B. 85) 2181, 2183, 2184, 2192, (Cord. B. 85 b) 2189, 2186, 2187, 2203, (Card. B. 86) 2194, (Cord. B. 86^) 2215, 2218, 2229, (Cord. B. 87) 2225, 2228, 2246, 2260, 2260, 2413, (Cord. B. 87^) 2435, 2461, 1999, (Card. B. 88) 1987, 1995 (Cl. F. 233), 2041, 2098, (Cord. B. 88^) 2110, 2115, 2535, 2532, (Card. B. 89) 2299, 2318, 2341, 2347, 2350 extr. + 2506, (Cord. B. 89^) 2375, 2387 extr., 2396, 2544 med., (Cord. B. 90) 2544 med., 2564, 2584-^2646, 2607, (Card. B. 90^) 2609, 2645, (Cord. B. 91) 2703, 2715, 2749, 2752, (Cord. B. 91 V 2761, 2787, (Cord. B. 92) 2789, 2785, 2786, 2796, (Card. B. 92^) 2797 (Cl. F. 246), 2799, (Cord. B. 93) 2804, 2812, 2816, 2817, (Cord. B. 93^) 2826, 3057, 3061, 3072, (Cord. B. 94) 3073, 3079, 3086, 3088, 3089, (Cord. B. 94^) 3094, 3106, 3108, 3115, (Cord. B. 95) 3135, 3138, 3148, (Cord. B. 95^) 3153, 3157, (Card. B. 96) 3168, 3175, 3189, (Cord. B. 96^) 3194 extr., 3195, 3203, 3214, 3218 (Cl. F. 254), (Card. B. 97) 3220, 3223, 3224, 3228 (Cl. F. 255), (Card. B. 97^) 3231, 3240, 3257, (Card. B. 98) 3270, 3279, 3277, 3281, (Card. B. 98^) 3280 (CI.F. 259), 3281 med., 3286, 3288, (Card. B. 99) 3289, 3298 extr., (Card. B. 99^) 3319, 3323^3331, 3337, (Cord. B. 100) 3368, 2224, 736, 3190, (Cord. B. 100^) 2545, 4895 und 4892 (Cl. F. 267 und 268; aus den Reden des Jahres 1540), Nr. 121, (Cord. B. 101) 1971, 2038, 2029, 2040, (Cord. B. 101 ^) 3251 + 3244 extr. , 801 (Cl. F. 272), 3305, (Cord. B. 102) 2982 (Cl. F. 273), 3517 (Januar 1537), (Cord. B. 102^) 3526 (desgleichen) + Nr. 1028 (Cl. F. 275). *) Wolf, datiert unsre Nr. 3458 unmittelbar hinter Nr. 3521 in den Januar 1537, mit der Überschrift: Deus dives creator. *) Wolf.: — creatorem etc. ') Wolf.: — bnb. ♦) Wolf.: + bnb toein feiler. ») Wolf: + etc. In der Handschrift folgen nun weiter Nr. 3562 -\- 3574 (Cl. F. 277; aus dem Jahre 1537) und Nr. 3067, (Cord. B. 103^) 809 (Cl. F. 278), (Cord. B. 104) 814 (Cl. F. 279), (Cord. B. 104^) 813 (Cl. F. 280), 929, 2758 extr., (Cord. B. 105) 2782 (Cl. F.282), 2772, 2760, (Cord. B. 105^) 2756, (Cord. B. 106) 2652, 2647, 2650, 2652 extr., (Cord. B. 106^) 2652 extr., 2663, 9lt. 3459 %i\(Siveben ouS betfd^iebenen Sfol^reit. FB. 1, 104 (2, 30) ©Ott tiat SllleS um8 2Renf(^en JEßillcn gcntad^t. (A. 33^; St, 85; S. 79b) ,@otte8 ©etoalt ift gtofe, ber bie ganäc SGBelt nähret, unb e§ ift ein fd^tocrer Slrtifel, ba totr fagen unb befennen: „„^6) glaube an ®ott Söoter.*" @r ^ot oßeg gnug fut un8 gefd^offcn, aUe 3Keere finb unfere fetter, oHe SBälber unfere Sogben, bo8 @rbretc^ ift bott 5 ©übet unb @olb, unb unjä^lige biel grüd^te, fo aUe um unfern 2BiIIen gefd^affen finb, unb ift bie 6rbe unfet Äotnlofte unb ©peiSfommet.* 3459. (Cord. B. 135^) D[octor MLartinus LuthLerus: Hi in currib[U8, w. 20, s id est, medici, et in equis, id est, iurisconsulti, nos autem in nomine Domini, id est, theologL^ 10 Gl. F. 358. 2655 med., 2656 med., (Oord. B. 107) 2656 med., 2663, 2670 (Cl F. 289), 2676, (Card. B. 107^) 2681, 2685, 2686, 2691, 2692, 2702, (Cord. B. 108) 2724 in., 2724 med., 2658 med., 2664, (Card. B. 108^) 2664, 2668 med., 2733 med., (Cord. B. 109) 2734, 2742, 2744, (Cord. B. 109^) 2754, 2644, 2603, (Cord. B. 110) 2607 extr., 2612, (Cord. B. 110^) 2614, 2615, 2617, 2620, (Cord. B. 111) 2621 + 2627 + 2628, 2633, (Cord. B. im) 2639, (Card. B. 112) 2423, 2430, (Card. B. 112 b) 2400, 2406, 2433, (Cord. B. 113) 2440, 2437, 2438, 2439, (Cord. B. 113^) 2443, 2429, 2427, (Cord. B. 114) 2247,2249, 2401, 2405, (Cord. B. 114^) 2312, 2306, 2457 in., (Card. B. 115) 2457 med., 2457 extr., 2460, (Cord. B. 115^) 2465, 2463, 2453, (Card. B. 116) 2268, (Card. B. 116 *>) 2342, 2369, 2373 (Cl. F. 313), (Cord. B. 117) 2361, 2353, 2353 extr., (Cord. B. 117"^) 2353 extr., (Card. B. 118) 2315 + 2317, (Card. B. 118^) 2451, 2259, (Cord. B. 119) 2262, 2267, 2269, 2269 extr., (Card. B. 119^) 2271, 2285, (Card. B. 120) 2298, 2305, 2329, 2336, (Cord. B. 120^) 2337, 2349, 2350, 2357, (Cord. B. 121) 2363, 2362, 2364, 2366, 2376, (Cord. B. 121^) 2377, 2399, 2379, (Cord. B. 122) 2382, 2383, 2388, 1963, (Cord. B. 122^) 1964, 1972, 1979, 1986, 1980 (Cl. F. 328), (Cord. B. 123) 2005, 2008, 2011, 2016, 2017, 2018, (Cord. B. 123^) 2019, 2024, 2026, 2039, (Cord. B. 124) 2031, 2078, 2130, (Cord. B. 124^) 2116, 2129, 2138 (Card. B. 125) 2145, 2161, 2160, (Cord. B. 125^) 2182, (Card. B. 126) 2188, 2293, 2585, (Card. B. 126^) 2593, 2579, 2568, 2569, (Cord. B. 127) 2576 -\- 2578, 2428 (Cl. F. 341), (Cord. B. 127^) 2551 extr., 2552, 2561, 2397, (Cord. B. 128) 2407 (Cl. F. 345), (Cord. B. 128^) 2425, 2380, 2370 + 2371, (Cord. B. 129) 2354, 2355, 2419, 2851, 2352, (Cord. B. 129^) 2346 (Cl. F. 348), 2592, 2339 (Cl. F. 349), (Cord. B. 130) 2325, 2319, 2316, (Cord. B. 130 b) 2307, 2302, 2291, (Cord. B. 131) 2288, 2295, dar- unter sind etwa 3 Zeilen unbeschrieben, aber es steht die Bemerkung dabei: hie nihil deest. 2290, 2278, (Cord. B. 131^) 2165, 2538, 2541, (Card. B. 132) 2537, 2526 (Gl. F. 355), (Cord. B. 132^) 2527, 2530 (CI.F. 356), (Card. B. 133) 2536 (Cl. F. 357) und 2250 mit einer deutschen Übersetzung (Card. B. 133^). Darunter steht: Finis colloquiorum fami- liarium D^octoris Lutheri. — Keverendus in Christo pater D^octor Mj^artinus L[utherus decessit in ardenti invocatione nominis divini ac gratiarum actione ob revelatam euangelii veram lucem in patria sua Islebia anno MDXLVI. 18. die Febraarii, qui tunc fuit et Valentino sacer, paulo ante horam tertiam matutinam anno aetatis suae 63. Sepultus Vuitebergae in templo arcis 22. Februarii, qui tunc erat dies lunae. Cuius funeri interfuerunt multi reverendissiimi et doctiss^imi etc. — Cord. B. 134 und 134^ stehen Carmina de obitu Lutheri und Disticha de obitu Lutheri von Stigelius, Cellarius, St^ihanus S.; Cord. B. 135 gibt einen Notizzettel Melanchthons wieder. ') Zium Inhalt vgl. Nr. 5643. Es folgt nun weiter Card. B. 136 oben: Confessio senis Mathesii , siehe Math. L. Seite 36 ; der untere Teil des Blattes ist unbeschrieben. Cord. B. 136^ bringt einige Exzerpte aus Cicero, Aristoteles, Pittakus. Cord. B. 137 ist 21* 324 %i\äix. ou8 ben ^onbfd^tiftc« Cord. B., Zwick, u. Wolf. 3231. 9lr. 3460 -3463a 3460. (Cord. B. 308^) Regnuni^ Sathanae et papae 2.Tessalo. 2. ^n oller Sleuffeltt nal^eme fi^t Wifjux ber bapft offenboret i^t, 3)a§ er fei) ber redete hJtber ß^rift, 6o in ber fc^rifft öertunbigt? ift. r)|octor Mjaitinus ante obitnni sunm dixit.^ 3401. (Cord. B. 309 »*) ^m Sicnner ift or^nei nic^t gut. So^ öfm borm*, fonft Be'^olt bcin Blutig ^ 3^ toorttie ipd^ bnb nid^t bil bob. @ut toein önb tour| ift tiid^t fd^ob. lo 3462. (Cord. B. 309^) §ilff, @ott, bu eh)ige§ toortt, £)em leibe ^ie, ber feelen bort.** 3463a. (Zwick. 46'') Diix Albertus.' Dux Albertus^ heroica virtute, urthesch/rieben. Cord. B, 137^ enthält folgende Notizen über Luthers Leben: 1484. natus est reverendus pater ÜLOctor MLartinus Lutherus. Anno 1497. Magdeburgum in scholam missus, ubi annum permansit. Anno 1501. ab P]isenach Erphurdiam missus et fuit Isenach 4 annos. Anno 1505. in mouachoram numerum relatus dicitur et 7 annos monachum fuisse. Anno 1508. primum Vuitebergam venit. Anno 1511. Romae fuit per integrum mensem. Anno 1512. doctoris gradu ornatus aetatis suae 30. Anno 1521. Wormatiae fuit eodemque anno captus est et a Carolo imperatore praescriptus. Anno 1522. degradatus est et ex ordine per priorem suum eiectus. Anno 1525. duxit uxorem suam Catharinam a Boren. Anno 1528. excommunicatus per papam Hadrianum. Anno 1529. 18. Septembr^is Marburgum profectus propter sacramenta. Anno 1530. fuit in arce Coburgensi, dum principes consilia de illius doctrina Augustae capiebant. Anno 1536. Schmalkaldiam abiit, ubi erat conventus quorundam principum. Anno 1546. 18. Feb^rarii pie in Domino obdormivit aetatis suae 63. Es folgen dann weiter Cord. B. 138 — 221^ Abschriften von Briefen Luthers tmd Melanchthons und andern Schriftstücken. Cord. B. 222 trägt die Worte: Philipp^us MelantLhon de argumento hnius libri: Sunt normae vitae, sunt ornamenta loquentis gnomae, ceu multas continet iste liber. Sebastianus Redlich Bernoensis Scribebat anno MDLXVII. Das vit die Über- schrift zu dem folgenden Abschnitt Coi'd. B. 222^ — 307^, der eine Art Gedenkbuch oder Notizbuch enthält: Lesefrüchte, Anekdoten, vereinzelte Tischreden LiUhers, das meiste von Melanchtlion , zahlreiche Epigramme von Melanchthon, Stigelitis u. a. Cord. B. 308 hat oben nur das eine Wort Corruca tmd ist sonst unbeschrieben; Cwd. B. 308^ enthält von andrer Hand geschrieben ein dictum Augustini. ') Auch dies Stück ist von amlrer Hand geschrieben. *) Das letzte BkUt, Cord. B. 309, ist auf der Vorderseite umbeschrieben. *) berfunbigt über gestr. offenba. 3, if. *) Text: 2)aum. *) Warnung vor dem Aderlaß. «) Darunter steht noch: Proverb. 3. ©f)on, Detgife metne§ gefe^e§ nid^t, bnb bein l)er^ bel^atte meine gebott, ban fie toctbcn biet bie tage Unb jai; betneä Ieben§ lengern etc. ') Die Handschrift Zwick, beginnt (Zivick. 41) mit Nr. 2432, dann folgen Nr. 2164, 2123, 3393, (Zwick. 41^) 3390 med., 2194, (Zwick. 42) 2582, 2857, 3032, (Zwick. 42^) 2860, (Zwick. 43) 3287, 3265 + (Zwick. 43^) 2721, 3292, 9lr. 3463 b Xtjct)tebcii nuo öetjc^iebenEn ^to^ien. 325 item singulari verecundia et modestia praeditus ^ f'ratrem ^ Ernestum electorem summo^ houore tractavit*; ift"^ ol^ett einen ^ ]ö)tiit tiaä) im gongen'' bnb f{(3§ bi§ toeilen gegen im*^ geneiget. " 2)q§ er obet ein grofjer^" fpiler ift^^ getoefen, factum est, dum '2 animus^'' esset otiosus (Zwick. 47) extra officium.^* 5 Noribergae fertur'"^ lusisse cum divite^" raolitore, h)eld§er ein*'' ntül^l ntit eilff*^ rebern gel^aBt bnb^^ got öerfpilet'-*" 6i§ onf§ le^te; dixlt^i dux Alber- tus**. (gQ23 joij n^Qj^ 5g^ Baum ben |)ftug! feilen! 2* 8ed contra labitur fortuna, et molitor omnes rotas cum magna aeris summa lucratur et dixit: So fott man eim-^^ furften bie f^orn lintfl^en.^'^ 10 B. 1, 305. FB. 4, 165 (44, 12) 5öo n ^01309 mhxedjUn ju ©ad)fen. (A. 468; St. 489^; S. 446'>) 2)octor 2Karttnu§ Sut^er fogte biel Don ^erjog 9llbted^t§ fütftltd^en jtugenben, „ha% er toätc ein \iijx feiner, |d)ani'^ofttger, bef(^eibener, aüd^tiger unb Vernünftiger ^err getoeft, t)ätte feinen SBruber, ^erjog (Srnften, ben Äurfürflen, aUaeit in großen @I|ren ge'^alten, bofe er ftet^ ettid^e 15 ©d^ritt noc^ unb neben il)m gongen fet) , unb fi(3^ neben i^m geneiget unb gebürft \)ahe, toenn fie mit einonber gerebt tjaben. 2!o§ er ober ein großer ©pieler fe^ geloefen, ha% ift gefdje^en, bo er noc^ müfeig, in feinem Siegiment unb 3lmt geloeft ift. 2)enn mon fogt, ba% er ju 9lürnberg ouf einem üteid^^tage mit einem reid^en WlMex gefpielt tjobi, loetc^er ein 3Rut}i mit cilf ©fingen unb 9löbern gar berfpielt Ijat bi§ auf ben testen ®ang. 1)a tjab ber ^erjog 20 gefagt: „„?llfo foll man ben IBaurn ben ?PfIug feilen!"" Iber ba§ ®lürf, ioie e§ unbeftönbtg ift unb fi(^ öon @inem jum SInbern toälset, hjor toieber an ^DtüHcr fommen, ia§ er oHe feine ^Utüt)lgänge toieber gewonnen t)at mit einer großen ©ummo @elbe§ baju. 2)a foH er toieber gefagt fiaben: ,„?lIfo foK man einem dürften bie ©pornrinfen ah unb angurten."" SBeibeS ift ^öflid^ gerebet." 25 3463b. (Zwick. 49'') De coucilio. Nuntius caesaris''' cum mandato ad omnes Germaniae principes 21. Marcii in domo lAitheri aderat, ut illum videret, et dicebat papam ad instantiam caesaris perfugere concilium. Tunc 2923, (Ztmck. 44) 2769, (Zwick. 44^) 2188, 2659, (Zwick. 45) 2529 + 1338, 2475, 2313, (Zwick. 45^) 2350 -f- 2606 + 3319, (Zwick. 46) 2399, 2409, (Zivick. 46^) 2440, 2509 imd 2784. *) Albrecht der Beherzte, der Stammvaten- der Albertiner; B. beginnt: Multa dixit de heroica virtute ducis Alberti, qui et singulari usw. *) B.: fuerit. ') B.: -j^ suum. ') B.: + semper. *) B.: tractaverit. ■ *) B.: ba§ er. •) Text: — einen; B. richtig. '') B.: nodj neben if)m gegangen fe^. *) B.: fidj gegen i^n. •) B.: + in alloquendo, quasi esset inferior. •") B.: — groffer. ") B.: fei). »■■») B.: cum. ") B.: adhuc. '*) B.: ab officio. "*) B.: Ferunt illum Norimbergae. **) B.: -(- quodam. ") B.: bie. ") Text: — eilff; ergänzt nach B. »») B.: — get)abt bnb. ") B.: + !^at. *') B.: tum dixit. ") B.: — dux Albertus. '^') B.: Sllfo. **) B. fährt fort: Sed fortuna, ut est volubilis, molitori rediit, ut omnes rotas cum magna pecuniae summa iterum lucraretur, econtra dicens: 2llfo usw. **) Text: ein. *•) B.: + Utrunque facetum fuit. In der Hand- schrift Zwick, folgen nun (Zwick. 47) 2907, 2908 + (Zwick, 47^) 2909, 2933 extr., (Zwick. 48) 2951, 2993, 3127, (Zwick. 48^) 3291, (Zwick. 49) 2933 in. und 2554. ") Zur Sache siehe Enders 9, 311 Anm. l; Köstlin 2, 284; Pastor, Gesch. der Päpste 4, 473 f. Das Datum des 21. März 1533, das unsre Texte übereinstimmend haben, kann nicht richtig sein; die kaiserlichen Gesandten kamen erst im Juni 1533 nach Weimar und Wittenberg. 326 3:tfd^r. ou8 ben ^anbfc^tiften Cord. B., Zwick, u. Wolf. 3231, 9lr. 3643c dixit Lutherus^: Papa est iniquissimus nebulo!^ Ego semper sperabam^ concilii decreta, non ut nostra doctrina confirraaretur, quae ab alio diu et semper* confirmata est^, sed ut in exteruis aliqua concordia et reformatio fieret.^ Nemo igitur tarn stultus sit, qui homines consoletur futuro concilio. Verbum Dei debet esse fundamentum nostrae doctrinae.' Insuper quod 5 concilium adhuc est incertum; e§ ftetBeit in be§ nO(| tool 100 000 mcnfd^cn, antequam fiet. Ideo homines ad verbum Dei eiusque^ voluntatem, non ad concilii autoritatem ducendi sunt.^ B. 3, 78. FB. 4, 316 (54, 1) 9DBo3u ßoncilia itü^eit. (A. 511«>; St. 303b; s. 279b) «Knno 33. lo am 21. Stage SJlortti, tarn be§ Äoijer§ ßegot in 2). ÜJl. Sutt)er§ .g)au§ gen SStttenberg, beget)tte U)n äu fet)en, aU ber on oUe fjütften unb Ferren beutjd)er 9totion SBefel^l ^atte Don feinem .g)erren. @r ]di)e aUx 2). Sutl)ern nid)t. S)a fragte tl)n 2Jt. ^ou§monn: „„2So j^t Äaiferlid^c 3Jiojeftät toäte?"" ©ptad^ ex: „„^u aHotttuo, bo I)ätte er lange mit bem 5ßaVft be§ ßoncilii ^olben ge'^anbclt, bafe mon ein§ foßte anfe^en unb au§fd^reiben ; ober ber ^ßopft !^ätte fid^ lange i5 entfcf)ülbiget unb bie ©ai^e ethjo^ aufgefd^oben, unb beräogcn ju onttoorten. S;a aber ber Äaifer enblid^ mit f^leife onge'^olten, ber 5ßopft tooUte einen getotffen Ort beftimmen; toöre ber 5ßa|)ft t)etmli(| babon gesogen, 'f)ätte ben .ffaifer ba gelaffen."" S)a fprod^ ®. 3JI. S., ba e§ i!)me angejetgt toorb: „2)er 5Popft ift ein ©ci^alf unb SBöfc» toid^t. 3d^ I)obe immerju auf ein ßoncilium ge^offet; nic^t, ba§ unfere Se^re ba foUte confir= ao miret unb beftötiget toerben, benn fie ift ptior aEjett t)on einem Slnbern, net)mlic^ bon (Sott f eiber, gegeben unb aübereit beftötiget, fonbern nur ba% in äufeerlid^en 2)ingen unb ßeremonien mödtite ettua ein ©inigfeit unb 9leformatton gemacht toerben. Slber e§ toirb nid^tS barau§. 2)arum fe^ deiner fo nörrifd^, ber bie ßeute tooHte bertröften ouf ein fünftig ßoncilium. ®otte§ SBort fott unferl ®Iauben§ gunbomcnt fe^n, barouf iotr un§ grünben unb berlaffen follen. 25 3Iud) fo ift§ ungetoife mit bem ßoncilio. SCBie biet t)unbert tanfenb aWenfc^en fterben Ibol inbe§, e'^e ein§ gehalten tbirb? 2)orum foK man bie Seut auf @otte§ Söort unb feinen SBiUen fül^ren, ntd^t aufs ßoncilium." Unb eben im felbigen 3fat)re 1533. mürben faifcrlid^e Segoten jum 6I)urfürften ju ©od)fen, ^erjog 3fo^ann§ {Jrieberid^en , gefc^trft, ein ßoncilium anjufc^en; toeld^en aud^ bon 3o ©. 6. ^. ®. ?lntmort morb gegeben: „„©ie moHtenmit getoiffen ßonbitionen erfi^einen, enttoeber felber :perfönli(^, ober burd^ il)re ©efanbten unb di&ttjt, ba fie mit ©eleit gnugfom berfid^ert, unb e§ ein c^riftlid^ frei ßoncilium fe^n toürbe zc."" 3463c. (Zwick. 49'') Decalogus.^" Semper praedicandus est decalogus, quia caro nostra infirma et (Zwick. 50) impia est, ideo sub carcere tenenda, 35 *) B. beginnt in Übereinstimmung mit Auri faber: Anno 33. 21. Martii aderat lega- tus caesaris in domo D[Octoris M[artiDi Lutheri, cupiens Lutherum videre, qui et multa habebat mandata domini sui ad omnes Germaniae proceres, sed non vidit Lutherum. Interrogatus autem a Magistro Haussman, ubi iam ageret caesar ? respondit : In Mantua, ubi diu conversatus cum papa egisset de concilio habendo, sed papa diu sese excusasset; res ibi nonnihil dilata est; tandem caesar cum sedulo instetisset de certo decreto a papa faciendo, papa (aufugit?) clam relicto ibi caesare. Ideo Lutherus dixit. ^) B.: — nebulo. ') B.: speravi. *) J5. ; — diu et semper. *) B.: semper fuit. •) B.: + @§ toirbt nid^te§ brauS. ') B.: fidei; B. fährt fort: Praeterea concilium est incertum; tote biel ^unbert taufent menf(^en fterben nodt) inbe§, antequam usw. «) B. : et eius. *) B. : + etc. In der Handschrift Zwick, folgt nun Nr. 1083. •") Dieser Text ist eine ursprüngliche Parallele zu Nr. 960. I «Rt. 3463 d. 3463 e SEijc^rebcn auö beifc^iebenen 3fa^ren. 327 usque ad agnitionem sui in Christo perveniat. Quare Sathan non cessat et pios vexare, ut in dies contra decalogum vivant et praecipue contra pritnam tabulam. 5llbo muffen bte gtoffen Xeuffel bic l^er fürer tütbcr t)n§ fein. In secunda autem tabula, irasci, occidere, scortari, rapere, ba§ fünnen bie jungen » S^euffel, bie ^jartetten ^engft, Qu§rid^ten.^ FB. 2,88 (11,24) SBJorüm mon bte ae^en (Behot tmmerbat leisten folt. (A. 163; St. 137 b; S. 129) „®ie ie^ixi ®ebot ®otte§ mufe mon iinmerbot prebigen, benn unfer ^erjcn ftnb gottlo§ iinb fd^toac^, batüm mufe man fte mit bem ®efe^, aU in einem Äerfer unb @effingni§, l)alten, bi§ fie 3um rc(i)ten ©rfenntnife it)rer felb§ «nb @otte§ ^owS toiber bie 10 ©ünbe fommen, erfd^teden bafür, fid^ für ®ott bemüttiigen unb frted^en jum Sreuj; aU benn tröfte man fie mit bem ©uangelio, toelc^e^ für bie 9lot)en, ©ic^ern unb ^eud^Ier nid^t bienet. 2Sie 6^riftu§ faget: „„2)en Firmen toirb bo§ euangelium geprebiget;"* unb: „„3)en ©efunbenSa&K ift ber Str^t nid^t nü^e, fonbern ben flranfen."" 2)arüm lä§t ber Teufel nid^t abe, oud^ bie gottfürd^tigen frommen 6'^riften toglid^ 15 onjufedjten unb 3U plagen unb reijen, ha% fie toiber bie je'^en ®ebot ©otteB f^un foHen, fonberlid^ toiber bie erfte jTofel. 2)a muffen bie großen STeufel bk §eerfü'^rer toiber un§ fein. 3n ber anbern jlafel aber ift ^ötnen, ^Tobten, §uren, ©'^ebrcd^en, Stauben, ©tet)len, Slftcrreben, aSerleumben jc, ba^ fönnen bie jungen SEeufel, bie ^Portefen'^engfte, auSrid^ten!" 3463d. (Zwick. 54^) Nemo sua sorte contentus.^ S)a§ ift ber 20 S^euffel ntit t)n§, bog nientanbt gnügen ^^ot! 3Bie e§ ®ott mit im fd§ttft, fo gefeit e§ im ni(^t. Aliena semper uobis plus placent. Fertilior seges semper habet. ^ Ita in nostris conditionibus facimus; nemo sua vocatione contentus. Optat ephippia bos piger, optat arare caballus.* ^f^c m^er tüir l^oBen, j^e m^et tüir l^oben itoEen.-^ 35 3463e. (Zwick. 63") Magistri Augustini ^ sors. D[octor lonas MLagistri Augustini, parochi in Colditz', optiraam sortem gloriabatur et delicias. R[espoudit LLutherus: Hie non est quaestio de pecunia et deliciis, qnae causa est avaritiae, sed de sincera cura etc. Nam quid disputamus de pecunia? lila neminem laetificat, superbos facit ad tempus pauxillura.* 80 Farr. 299 b. ') In der Handschrift Zwick, folgen nun (Ztoick. 50) Nr. 2571, 3115, (Ztvick. 50^) 2629, (Ztvick. 51, 51^) 3237, (Zwick. 52) 3145, 963, (Zwick. 52^) 3322 + (Zwick. 53) 3323, 2863, (Zwick. 53^) 2092, 3661, (Zwick. 54) 2818, 2669 und 1956 med. ') Auri- fabers Text siehe unter Nr. 113 ; eine scheinbare Parallele ist Nr. 2468. ') Ovid, De arte amat. 1, 349; der Nachschreiber hat nti/r einzelne Worte notiei't. *) Horaz, Epist. 1, 14, 43. *) In der Handschrift Zwick, folgt nun Nr. 2652; Zwick. 55 und 56 sind unbeschrieben; weiter folgen (Zwick. 57) 2522, 2862, (Zwick. 57 b) 2753, 2402, (Zwick. 58) 2408 + 2418, (Zwick. 58^) 2421, 2420, (Zwick. 59) 2344 + 2757, 2445, (Zwick. 59^) 2453 med., 2459, 2499 + 2501 extr., (Zwick. 60) 2512, 2539, (Zwick. 60^) 2526, 2542 extr., (Zwick. 61) 2576, 2656 in., (Zwick. 6^) 2656 extr., (Zwick. 62) 2781 + 2771, 2782, (Zwick. 63) 2668, (Zwick. 63^) 2787 und 2920. •) Augtistin Himmel, seit 1529 Pfarrer in Kolditz. Enders 6,142 Anm.l. ') Text: Colditur; wir setzen das Richtige aus Farr. in den Text. «) In der Handschrift Zwick, folgen nun Nr. 2805, 2807, 2816, (Zwick. 64) 2435, 3005, (Zwick. 64^) 3018, 3133, 2122, (Zwick. 65) 1956 + 3101 + 2179, 2211, 4824, 3372, 328 3;tf(i^t. ouS ben ^anbjc^rtften Cord. B., Zwick, u. Wolf. 3231. 9it. 3463 f. 3464a 3463f. (Zwick. 69) Lingua. Sermo est .summum donum et facile paratur. Nam lingua, optima Dei creatura, ad optimum usum creata per- SQf. 3, 6 versissimum habet abusum. Ideo lacob in siia epistola non inepte dicit: 2)ie 3Ung ift ein tüelt^ bollcr bo^'^eit. Non enim sunt tot peccata in crea- tiiris, quot in lingua.^ 6 3463g. (Zwick. 70) Non orandum pro tentatione. Quidam adeo superstitiose pro tentatione orave- (Zwick. 70'') runt, ne otiosi essent absque cruce. Sed ego nunquam orabo Deum pro aliqua tentatione, sed: Ne nos inducas etc. Multi exauditi sunt a Deo, ftnt in grofe tentationes gefallen, botou§ ftc fd§tt)erli(!^ l^aBen lonnen !onten.' w FB. 2, 249 (15, 36) äßibet Sltifed^tuitfl folt mon ntd^t beten. (A. 214; St. 212^; S. 199) „@tltö^e 'pöbelt für bie Slnfet^tung |o t)efttg unb fe^r gebeten, bafe fte ntc^t ntüfetg ol)ne 6reu3 toäxen; id) aber toiU nimntetmet)t bitten füt einige 3lnf ed^tunge , fonbern aüetn: „„(Jü^tc mic^ nic^t in 33erfnd)ung."" SStel ftnb bon ®ott ertjört, ftnb aber barnod^ in gro§e 2lnfe(^tnngen geratl^en, borauö fie fd^toerlid^ t)dbm fönnen fommen." i5 3463h. (Zwick. 85) Verbum conteuiuitur. «Söcnn ber 5pomer :prcbtgt vel* ego aut Forstemius, abeiint contemptores ac vili pendunt: @!^§ ^ett süiotte. 10, 16 bnf er :jJOtnet geptebtgt! Nee animadvertunt ista Christi verba: Ecce ego mitto Suf. 10, 16 vos, item: Qui vos audit, me audit.^ Parr. 62. ao 3464a. (Wolf. 3231,32b) 5lxm« mon, nel)te bid^; le|t gut, tocl^te bid^. (Zwick. 65^) 2361 extr., 2437, 3185, 3142, 3102, (Ztvick. 66) 3282, 2716, 2792, (Zwick. 67) 2458, 2806, (Zwick. 67^) 3100, 2753 med., (Zwick. 68) 962, 3405 und (Zwick. 68^) 2862. ') Teoct: toeä. *) In der Handschrift Zwick, folgen mm weiter Nr. 2184, 2596, (Zwick. 69^) 3663 und (Zwick. 70) 2541. ') In der Handschrift Zwick, folgen nun weiter (Zwick. 70^) Nr. 2548, (Zwick. 71) 3139 -\- 2980, (Zwick. 71^) 2434, (Ztvick. 72) 2861, 3404, 2867, (Zwick. 72^) 2865, 2904, (Zwick. 73^) 2907, 2912 extr. + (Ztoick. 74) 2926, 2933 in., 2946, 3006, (Zwick. 74^) 3075, (Zwick. 75) 3320, 3346, (Zwick. 75^) 3390, 2086, (Zwick. 76) 2426, 2837, (Zwick. 77) 2838, 2988, (Zwick. 77^) 2617 + 2616, (Zwick. 78) 2578, 2666 extr., 3159, (Zwick. 78^) 3664 extr., 2296, 2430, 3174, (Zwick. 79) 3181, 3285, (Zwick. 79^) 3095, 2849, (Zwick. 80) 3213, 3229, (Ztvick. 80^) 3235, 3248, 2607 extr., (Zwick. 81) 3137, 2621, (Zwick. 81^) 2635, (Zwick. 82) 2646, 2648, 2653, 2655 med., (Ztvick. 82^) 2660, 2665, (Ztvick. 83) 2684, 2689, 2703, (Zwick. 83^) 2714, 3264, 3367, (Zwick. 84) 2320, 3226, 3668, (Zwick. 84^) 2790, 2425 und 2470 extr. *) Text: nil. *) Die Handschrift Zwick, schließt mit unsrer Nr, 874. •) Die Handschrift Wolf, 3231 beginnt mit Nr. 2974, dann folgen (Wolf. 2) Nr. 3071, (Wolf. 2^) 3404, (Wolf, 3) 2602, 2628, (Wolf. 3^) 3099, 2353, (Wolf. 4^>) 3239, 2204, (Wolf. 5) 1084, 3345, (Wolf. 5^) 3134, (Wolf. 6) 2655, (Wolf, 6^) 2804, (Wolf. 7) 2632, (Wolf, 7^) 2575, (Wolf. 8) 5636, 2773, (Wolf. 8^) 2806, 2252, (Wolf. 9) 2295, 2756, (Wolf. 9^) 2560, (Wolf. 10) 3101, 3043, 2964, (Wolf. 10^) 2911, (Wolf, 11) 3169, (Wolf. 11^) 3120, 3431, 736, (Wolf. 12) 3456, 2712, (Wolf. 12^) 2817, 2724, (Wolf. 13^) 2403, 3434, 3238, (Wolf. 14) 2972, (Wolf. 14^) 2797, 3435, 3267, (Wolf. 15^) 3403, (Wolf. 16^) 2978, 2910, (Wolf. 17^) 3222, (Wolf. 18 b) 3432, (Wolf. 19) 3422, 2962, (Wolf. 19 b) 3436, (Wolf. 20) 3201, 9lt. 3464 b. 3464 c Sifc^tcbcn ou§ berfd^iebenen Slol^ten. 329 Ludens^ talionibus tribus MLartinus L[iitheru8 dixit: (Wolf. 3231, 33) S)er Beutel ^elt tüol gelt, tocn !etn leu|6et)n^ f\xmt)n lompi^, ober lcu| Be^n finb bctn beuttel* fd^ebltd^.^ *Nr. 2770 (Cord. 975). — Bav. 1, 883. 3464b. (Wolf. 3231, 77) g^lanbt.'^ Petrus Weller dixit, quomodo in Ey8tl%pdt populus plane esset Scythicus, pessimis moribus, imlla habentes aedificia; fte (Wolf 3231, 77'') fd^laffett, borfcn önb tüonen in Bocloffen, fe^en toie bie Sleuffel. R[espondit D|octor MLartinus: ^Jletn ^Petet, leugt eud^ nid^t 3U tobt! ^x tont nod^ tüol ein inrift toerben.'^ *Nr. 3873 (Cord. 1744). 3464c. (Wolf 3231, 78**) Lutherus Cheruscus. In chronicis legitur, quod quidam Cheruscus dux, ein §or|ci* ober |)aT;|lenbcr, no- (Wolf 3231,79) 3438, (Wolf. 20^) 1801, 3188, (Wolf. 21^) 2970, 3119, (Wolf. 22^) 3406, 2431, (Wolf. 23) 3310, (Wolf. 23^) 2942, 2553, (Wolf. 24) 2727, (Wolf. 24^) 3140, (Wolf. 25) 2261, 2260, (Wolf. 25^) 2250, 3190, (Wolf. 26) B. 3,91, (Wolf. 26^) 3402, 2210, 2612, (Wolf. 27) 3347, (Wolf. 27^) 3353, (Wolf. 28) 3354, 3370, (Wolf. 28^) 2859, 2167, (Wolf. 29) 3281, (Wolf. 29^) 3457, (Wolf. 30) 2564, (Wolf. 30^) 2566, 2570, 3050, (Wolf. 31^) 3052, 3136, (Wolf. 32) 3245, 2677, 3664, (Wolf. 32^) 3293 und 2950. Unsre Nr. 2770 gibt nur die ersten Worte von Nr. 3464 » wieder. ') Hier setzt Bav. ein. ^) Bav.: Ieut§ bcinc. ') Bav.: fommen. ') Bav.: leutä Jjeine tfl ben pcuteln. ") In der Handschrift Wolf. 3231 folgen nun (Wolf. 33) Nr. 2467, 2468, (Wolf. 34^>) 2208, 3394, (Wolf. 35) 3395, 3028, (Wolf. 35^>) 3029, 2583, 3198, (Wolf. 36) 2312, 2740, (Wolf. 36^) 2754, 3160, (Wolf. 37) 2479, 2362, (Wolf. 37^) 2378, (Wolf. 38) 2381, 2345, (Wolf. 38^) 2384, 2392, (Wolf. 39) 2395, (Wolf. 39^^) 2402, 2405, 2409, (Wolf. 40) 2410, 2413, 3665, (Wolf. 40^) 2424, 2270, (Wolf. 41) 2448, (Wolf. 41^) 2456, (Wolf. 42) 2457, 2460, (Wolf. 42^) 2472, 2473, (Wolf. 43) 2498, (Wolf. 43^) 2509, 2517 extr., (Wolf. 44) 2521, 2542, (Wolf. 44^>) 2542 extr., (Wolf. 45) 2544, (Wolf. 46) 2545, (Wolf. 46^) 2550, 2561, 2772, (Wolf. 47^^) 2772 med., 2954, (Wolf. 48) 2924, 3103, (Wolf. 48^) 2858, 3666, (Wolf. 49) 3344, (Wolf. 50^) 2626, 2810, 3151, (Wolf.51) 2612, (Wolf.5n) 2716,2717, (Wolf. 52) 2743, (Wolf. 52^) 2746, 2758, (Wolf. 53) 2758 extr., (Wolf. 53^) 2776, 2779, (Wolf. 54) 2780, 2787, (Wolf. 54^^) 2428, 1706, 2795, (Wolf. 55) 2798, 2786, (Wolf. 55^) 2808, 2816, (Wolf. 56) 2823, 2824, (Wolf. 56^) 2833, 2840, (Wolf. 57) 2842, 2843, 2845, (Wolf. 57^) 2848, 2855, 2863, (Wolf. 58) 2863 med., (Wolf. 58^) 2864, (Wolf. 60) 2868, 2878, (Wolf. 60^) 2879, 2882, 2887, 2890, (Wolf. 60<=) 2904, (Wolf. 62^) 2905, 2918, (Wolf. 63) 2921, 2933 med., (Wolf. 63^) 2933 extr., ( Wolf. 64) 2934, (Wolf. 64^) 2938, 2941, ( Wolf. 65) 2946, ( Wolf. 65 ''j 2951, 2953, ( Wolf. 66) 2985, (Wolf. 66^) 2987, (Wolf. 67) 3003, (Wolf. 68) 2998, (Wolf. 68^) 3006, (Wolf. 69) 3008, (Wolf. 69^) 3009, 3011, (Wolf. 70) 3018, (Wolf. 70^) 5637, 3020, 3022, (Wolf. 71) 3047, (Wolf. 7n) 3059, 3666, (Wolf. 72) 3107, (Wolf. 72^^) 3114, (Wolf. 73) B. 1,220, 3051, (Wolf. 73^) 3288, 3135, (Wolf. 74) 3289, (Wolf. 74^^) 3297, (Wolf. 75) 3305, (Wolf. 75^) 3308, 3330, (Wolf. 76^) 860 und 3374. •) Esthland? Unsre Nr. 3373 hat nur die Schlußworte. '') In der Handschrift Wolf. 3231 folgen nun Nr. 3390, (Wolf. 78^) 2111, 2182 wnd 2087. 330 SEifdir. ou8 ben ^anbfditiftcn Cord. B., Zwick, u. Wolf. 3231. 9it. 3464d-3464g mine Hermanniis, Romanos ^ strage profligasset et ex illorum acie 21 000 occidisset. Ita nunc Lutherus Cheruscus, c^n ^Ot^lanbet, Romam devastat.^ 3464d. (Wolf. 3231, 84^) Modus in rebus servandus. Lutherus exhortatus est Pomeranum et omnes studiosos, ut sint temperantes in laboribus, ne se defatigent laboribus, ben ber toeg! ift long, bo§ man ntd^t bnber toegen * Bleibt ligen.' 3464e. (Wolf. 3231, 9P) Siccitatem sequitur et bellum et pestis.* ^aä) ber butre toitbt !rtegt !ommen obber pestis, ba§ tüirb nid§t feilen, ben bor eim"* \ax l^otten hk ünber bo§ burd^Iouffen, Blattern, !§euer feinbt diel febricitantes, tt»eld§e§ atte§ praeludia je^n e^ner geU)altigen ^eftilen^.^ w *Nr. 3215 (Cord. 1554). 3464f. (Wolf. 3231, 106^) Status praedicatorum in uno verbo.' D[octor M[artinus quaesivit ex Schlagenhauffen, quidnam Doctor lonas con- tiouatus esset; tum breviter respondebat recensens summam. Respond[it Luth[erus: (S§ ift gut gctoeft, quantum ex vestris verbis colligo. S)ann* fo i* c^ner nur et)n toortt @otte§ ^att bnb Jon ni(i§t e^n prebig! boroug mod^en, ber jol nimmer me!^r :prebigen toollen.^ *Nr. 2287 (Cord. 384). 3464g. (Wolf. 3231,110) 2öafd§ plamU"» Quaedam muHer accusavit 1) Text: Romanus. ^) In der Handschriß Wolf. 3231 folgen nun Nr. 3272, 2360, (Wolf. 79^) 2354, 1291, 2835, (Wolf. 80) 2836, 2837 extr., (Wolf. 80^) 2957, 2970, 2988, 2607, (Wolf. 82b) 2666, (Wolf. 83^) 2904, (Wolf. 84) 3143 und 3141. ») In der Hand- schrift Wolf. 3231 folgen nun Nr. 3152, (Wolf. 85) 1423 in der Form: ÜLOctor L^utherus edens de sicco et arido caseo, addidit butyrum dicens: Peccatum non dimittitur, nisi ablatum restituatur. Es folgen dann weiter Nr. 3159, 3161, (Wolf. 85^) 3164, 2296, (Wolf. 86) 2297, 3165, (Wolf. 86^) 2430, 3171, (Wolf. 87) 3172, 3173, 3173 extr., (Wolf. 87^) 2606, (Wolf. 88^) 3174, 3175, (Wolf. 89) 3178 + 3179, 3180, (Wolf. 89^) 3182, 3186 med., (Wolf. 90) 2624, 2430, 3285, (Wolf. 90^) 2571, 3101, (Wolf. 91) 3184 und 2530. *) Unser Teod steht der ursprünglichen Niederschrift offenbar näher als Nr. 3215. ») Text: ein. •) In der Handschrift Wolf. 3231 folgen nun Nr. 3232, (Wolf. 92) 3233, (Wolf. 92^) 3258, 2608, 2619, (Wolf. 93) 2620, (Wolf. 93^) 2622, 2625, 2634, (Wolf. 94) 2643, (Wolf. 94^) 2646, 2652, (Wolf. 95) 2654, 2655, (Wolf. 95 b) 2655 extr., 2656, (Wolf. 96) 2679, 2682, (Wolf. 96^) 2683, 2685, 2684, 2686, (Wolf. 97) 1785, 2687, 2689, 2933, (Wolf. 97 b) 2690, (Wolf. 98) 2695, 2697, 1804, (Wolf. 98^) 2703, 2704, 2710, (Wolf. 99) 3367, (Wolf. 99^) 3063, (Wolf. 100) 2320, 2494 + 2800, (Wolf. 101) 2871, (Wolf. 101 b) 2788, 2871, (Wolf. 102) 3080, 1678, (Wolf. 102^) 2453, (Wolf. 103) 2896, 2488, (Wolf. 103^) 2485, (Wolf. 104) 2491, (Wolf. 104^) 3224, 3227, 2754, (Wolf. 105) 2755, 3303, (Wolf. 105^) 3317, 3668, 3318, 2790 und (Wolf. 106) 2286. ') Unser Text ist vollständiger als Nr. 2287. *) Text: 2)a. *) In der Handschrift Wolf. 3231 folgen nun Nr. 2292, 2298, 2300, (Wolf. 107) 2425, 3041, (Wolf. 107 b) 3435, 874, 1101, (Wolf. 108) 2992, 2403, (Wolf. 108^) 2415, 2416, 2631 und (Wolf. 109) 2387. ^^) B. hat folgende Fassu/ng: Maritus cum accusatus esset ab uxore apud amicos, quod eam calceo percussisset, respondit: Verum est, td^ ^ab fie mit einer pantoffel gcfd^lagen, aber fie fc^lug mid^ ^uuor mit betn toafd^epleuel. 9lt. 3464h— 3464m 2:if(|teben ouS öetfd^iebenen 3fol)ren. 331 virum apud amicos suos, quod percuteretur ab ipso saepius. Interrogatus, cur id faceret, r[e8pondit maritus : Quia prius me percutit mit bcm ^ tDClf d§ plcucl etc. B. 1,428. 3464h. (Wolf. 3231, 110) Canoo theologicus. In omni opere speo- 5 tandum est verbum Dei, quod scilicet opera mandante Deo fiunt et non fiunt nostra voluntate, sed Dei. Nos tantum sumus instrumenta, sicut opera legis ea dicuntur, quae fiunt iubente lege. Quae autem opera non fiunt iubente Deo, ea sunt opera manuum nostrarum, et quae non fiunt*i,in verbo Dei, sunt impia et damnata, praesertim si ad ea iustitiae opinio accedat. — Haec 10 MLartinus 17. capLite Esaiae etc.^ 34641. (Wolf. 3281, 110^) Eventus bellorum. Dux Albertus Baua- rus^ testatus est, cum bellum illud contra Maximilianum optimis consiliis constituisset, nihil prius secundum ea successit victoria, hanc tarnen longe alia ratione Dens ei concessit, quam ipse cogitasset etc. 15 3464k. (Wolf. 3231, 110*») Judicium de Unguis Germanicis. Austriaca barbarior Bauarica est, quia nullas profert diphthongos. Sueuica expolitior Franconica. Quare de sublimioribus Hessis protulit esse exqui- sitiss^imam, quod accentum continuum faceret. *Nr. 2464 (Cord. 581). 30 34641. (Wolf. 3231, 110^) Collatio iurisprudentiae cum theo- logiiij. D[ominus D[octor dixit se multo doctiorem esse in iui-e quam in theologia: Nam optimus quisque iurista sua scientia nunquam tantas divitias comparare potest quam theologus verus, qui sua fide unico momento hanc domum auream potest efficere et impetrare omnia, quaecunque tandera vult etc.* 25 3464m. (Wolf. 3231, 182) «ölon t)nb toctB etn^ leib.« Antonius Lauter- bach narravit DLOctori L[uthero episcopum Misnensem male sentire de eius ») Text: ben. ^) Wie schon die Schlußioorte zeigen, ist unsre Nr. 3464^ keine Tischrede, sondern ein Stück aus Luthers Scholia in Esaiam, Unsre Ausg. Bd. 25, 150, 18 ff., . allerdings mit starken Abweichungen im Text. *) AJbrecht von Bayern (München), 1504. ♦) In der Handschrift Wolf. 3231 folgt nun Nr. 2478 und dann von Wolf. 111 bis Wolf. 167 der große Abschnitt der Abschriften aus Anton Lauterbachs und Hieronymus Wellers Nach- schriften atis den Jahren 1536 und 1537. Dann folgen auch in dei' Handschrift Wolf. 3231 wieder Paralleltexte zu der Cordatischen Sammlung: (Wolf. 167) Nr. 2765, (Wolf. 167^) 2250, 1663, 2253, (Wolf. 168) 2256, 2259, (Wolf. 168^) 3680, 2270, (Wolf. 171) 2283, (Wolf. 171^) 2283 extr., (Wolf. 172) 2285, 2287, 2332, (Wolf. 173) 3212, 2759, (Wolf. 173^) 2761, (Wolf. 174) 2764, (Wolf. 174^) 2765, 2792, (Wolf. 175) 2801, (Wolf. 175^) 2808, 2809, 2812, 2815, (Wolf. 176) 2819, 2826, (Wolf. 176^) 2831, 2876, 2881, (Wolf. 177) 2883, 2888, 2889, (Wolf. 178^) 2891, (Wolf. 179^) 2894, (Wolf. 180) 2897, 2899, (Wolf. 180^) 2902, 2903, 2909 extr., (Wolf. 181) 2919, 2942 med., (Wolf. 182) 2961 und (Wolf. 182^) 2971. ») Text: tüeibet. •) Unser Text steht der ursprüng- lichen Niederschrift am nächsten und ist die Vorlage zu Au^ifabers Text unter Nr. 2976. 332 2;ii(^r. ou§ ben .^anbjd)ttften Cord. B., Zwick, u. Wolf. 3231. Tit. 3464 n. 3464 o vocatioue ad diacouuni : ©in jtoC^ funtf , <]uia sacris non e.sset initiatus. Anto- nius vero praefecto episcopi responderat ,sc satis initiatum propter uxorem suam initiatam, qnia unum corpus essent. Ait D[octor LLutherus: Optime respondit illi episcopo. — Deinde recitavit maritum quendam crapulosuna uxorem esurientem sie lusisse: SBiftu ni(i§t jott? I^db id§ bod^ l^eut ben gongen 5 tag Qc^en önb gebruntfen; f)oftu e§ ni(|t gefd^ntadt? Sinbt Inir bodfi ein leib ! Ipsa econtra tota die abiit edens et bibens, marito vero nihil praeparans, eumque tandem simili argnmento derisit: 5?lon Önb tOttb C^n IciB!^ *Nr. '2976 (Cord. 1270). 346411. (Wolf. 3231, 187) ^ilarSgcoTiia.^ 6]^riftu§ l^att feinen jungem lo 3U tifd§ gebtenet, eingef(3§en(Jt tt)ie l^te me^n |)an§ SSolnet.^ i)e§ l^aBen bte junger al§ gut^e, einfeltig leut^ getoonet gule^t önb l^obenS lofeen gefd^e'^en, et ita Christus complevit suuni officium, quia venit raiuislrare, non ut sibi ministretur. ©§ ift ein l^od^ ejempel, t)n§ eben f^o^ geftedt, bQ§ ftd^ ber fo bemutiget bnb bulbet, ber bie gon^e h)elt mitt e^nem* finger l^ett !onnen n ömbleren etc."* * Nr. 3286 (Cord. 1638). 3464o. (Wolf. 3231, 187^) Casus de persecutione tyrannorum.« rixor cuiusdam civis Oschlacensis ' christiana ^, quae cum sacramentum utriusque speciei sumpsisset et iugenue confessa cogebatur illic discedere 20 marito concesso^ habitare in urbe nostra*^ qui pius et bonus vir fuit, quae- ritur, quidnam marito agendum sit? R[espondit: Una caro fuit^*, ideo unjam^' crucem ferre debent. Hoc tarnen illi consu- (Wolf 3231, 188) lendum esset, ut remitteret uxorem ad dimidium anni ^^ ad suos cognatos nostri ducatus et interim expectaret eveutum tyrannorum et sineret uxorem peregrinari in as nomine Christi etc.^* *Nr. 8326 (Cord. 1682). - B. 3, 26. n •) In der Handschrift Wolf. 3231 folgen nun Nr. 2981, (Wolf. 183^) 2982, (Wolf. 184) 3026, 3048, (Wolf 184^) 3049, (Wolf 185) 3064, 3054, (Wolf 185^) 3055, 3067, 3094, (Wolf 186) 3125, 3135, (Wolf 186^) 3280 und 3283. ^) Auch hier ist Wolf, ursprünglicher als Cord. ') Luthers Neffe Hans Poln^- tvar seit 1529 in seinem Haus. Kroker, Katharina von Bora 159. *) Text: eine». ^) In der Handschrift Wolf. 3231 folgen nun Nr. 3305 und 3315. *) Auch hier ist Wolf, ursprünglicher als Cord. '') Textverderbnis. Lies: Oschacensis, oder: Oschicensis. Vgl. Nr. 2747 utid 2925. Es ist die Bede von Franz Königs Frau, siehe S. 268 Anm. 8. *) B. fährt fort: cum usa esset sacramento utriusque speciei, ingenue id confessa, coacta est discedere, marito tarnen in urbe retento, qui et ipse bonus et pius vir usw. *) Schlechte Partizipialkonstruktion. '<•) Ist nostra im Text richtig, so muß man amielimen, daß ein andrer Oschatzer Bürger diesen Fall an Luthers Tische vorgetragen hat: Franz Königs Frau ivird aus Oschatz verbannt, er seWst darf in Oschatz bleiben. ") B.: sunt. **) B.: eandem. **) B.: annum; B. fährt fort: suis cognatis in Jiostro ducatu, expectans wsw. 1*) B.: — etc.; + 6ö luitbt bte lenge iiic^t alfo befielen. flr. 3464 p 3;ifd^reben om§ bctfd^iebenen afo^ten. 333 FB. 2, 298 (19, 6) 5JHtIeiben abifdtien etjeleuten. (A. 229»>; St. 198^; S. IBfib) (Sine§ iöürgerg ju Ofd^ife SäJetb, ein fromme d^riftlid^e SWatron, bo fie boS ©actament unter beiber ®eftalt gebraust unb boffelbe frei befannt i)atie, mu§te fie bo>3 3rürftcntt)um räumen unb bation jiel^en, gcjhjungen burd^ .^. ©eorgen ju ©ac^fen; bod^ liefe fie il^ren §au§n)irtl^ 5 ba^eim in ber ©tobt, ber hjar anäi ein gottfürc^tiger Tlann. ©ornod^ toorb 3). 3Wart. öutlier gefragt, „„U)a§ bem Spanne l^ierin ju t^un fei?*" 9(nttoortet er: «SCßeil fie beibe ein fjfleifd) finb, fo foHen fie aud^ einerlei Äreuj mit einanber tragen. S)od^ ift i^m ba§ p ratzen, bafe er fein Söeib ein l^alb ^dt)x lang ju i'^ren gfrcunben in unfer gfürftenf^um fd^idfte, toortete bictoeil, toa^ biefe 2:^ronnei toürbe für ein 6nbe nel)men, unb liefee ba§ SCÖeib biefe fleine ^fit »0 bei greunben bleiben im 9iamen ß^rifti ; eS toürbe bod^ bic Sänge mit ^. ®. nid^t alfo befteljen." 3464p. (Wolf. 3231, 188) Missa Argentinensis ecclesiae.* ÜLOctor Mjartinus literas a quodam accepit, qui scripsit se interfuisse missae Argen- tinensis ecclesiae, ubi verba Christi canuntur: Dominus lesus in ea nocte, qua tradebatur, accepit panem, gratias agens fregit ac dixit: Accipite, man- 15 ducate, hoc facite in mei memoriam; similiter et calicem, ubi haec: Hoc e.st corpus meum et sanguis mens, plane tacerent. ?llfo fottett fie l^anbeln.^ B. 2, 35. >) Über B. siehe Nr. 3327. *) In der Handschrift Wolf. 3231 folgen nun unter mehreren fremden Stücken unsre Nr. 3329 und 2268 und ein aus dem ZusammenJiang lu/i-ausgerwsenes Stück aus iMthers Trostrede an Kranach, unsrei' Nr, 4787. 6. mfc^nttt. unb tierDnijtnul Wt\itt§ jigatöfriöriftEn ai4 üen 3|aörEn 1535 unö i537> 1& 3465. (Ser. 2) Tanta est mundi et huius saeculi malitia, quod* nuUis monitionibus ^ neque signis emendari possit.^ Nam hoc* mense^ horrendum facinus accidit in ^n|enborff prope Lemburgk ^ in Silesia. Ibi raulier absente siio marito tres occidit liberos suos : Primo quadriraum iugulavit, 2J binum suffocavit, tertio trimestrem necavit, et tandem se ipsam interfecit. Horren- dum itaque^ facinus, et nisi plane ^ essemus^" Epicurei, terrere deberet nos hoc raalum^^, sed nos*^ stertimus in Epicurismo, et summi professores Epi- curismi sunt episcopi, praesertim^^ Maguntinus. Math. L. 707«; B.3,2. 3466. (Ser. 2) Eadem vespera, vigilia Simonis ludae **, cum ibi esset honestus civis, sponsus suae Margarethae^\ dixit: @e^e hxä) ^et, frotO Bratüt! ^an tan e^ner jungen ntc|en^'' nid^t bQ§ mitte faren, man maä)t il^r el)n ünbt, fo öorgel^en fte biet gebontfen, bon bie tt»et)bet, fo ftittenbe ünber tjoben, flnbt bic frolt(3§ften fratoen. Math. L. 707 b. 3467. (Ser. 2) Deinde dixit de forma mulierura, quod M[artinus Bucerus" dixisset'«: @r 2)octor, ttJtr Igelten Bet) bn§ fd)öne tne^Ber, tuen bie färbe ni(^t tior|a|t tottfxz. 6ie !^a6en fe^ne rot^e äugen, Bletjd^e toetjffe^^ lippen, gele jene, fd^toarje l^elfe, fo^" fie f ölten l^aBcn rote toengle^n, toeije 20 angcfid^t^S fd^tüar^e äugen Broun. Math. L. 707c in.; B. 1,429. *) über quod übergesehr.: ut; B.: ut. ') B.: admonitionibus. *) B.: emen- detur. *) Text: hac; B. richtig. *) Im Oktober 1536, siehe Anm. 14; B.: -\- anno 36, •) Umenberg; Kunzendorf liegt westlich davon. '') B.: secundo. *) B.: inquam. •) B.: — plane. **•) B.: -{- adeo. ^') B.: terreri deberemus. ") B.: — nos. ") B.: praecipue. •*) Simonis ludae ist der 28. Oktober, die vigilia also der 27. Oktober 1536. '») Über Luthers Pflegetöchter vgl. Kroker, Katharina von Bora 158ff. Die hier erwähnte Margarete vnrd sonst nirgends genannt. Köstlin 2, 680 zu 486 denkt an Ambrosius Berndts erste Frau, aber Berndt war ein Universitätsverwandter, während in unserm Stück von einem honestus civis die Bede ist. *•) Metze, junges Mädchen. "} Butzer war im Mai 1536 in Wittenberg (jewesen. Köstlin 2, 336 ff. ^*) B. beginnt: Martinus Lutherus retulit de forma mulierum Martinum Bucerum dixisse. ") B.: — toe^ffe. *°) B.: bo. *') B. schließt: geile fd^teier, yd^toar^e euglein etc. Sutl^etg SBetfe. 2:ifd^teben 3 22 338 21. Souterbat^§ «nb fQ. SBetter? ^ad^fti^rtften. «Rt. 3468. 3469 3468. (Ser. 2) Dum haec loqueretur, ingrediebantur tres iuvenes, inter quos erat ©eotge ^auff man ^, bene poti, tenentes scyphos (Ser. 2 '') in raanibus, praebibentes aliis praecedentibus lutenistis et adolescentibus. Quos D[octor MLartinus L[utherus inspexit torve, dixit: ©aujft, ha§ eu(^ ba§ önglude an !omme! S)tefe tuottcn ntd^t olbc leute toerben; nam optima pars hominum s perit ebrietate. Ego nuper fui in aula^, satis horreuda ^ praedicans* contra potationem, abtx e§ l^ilft ni(j§t.^ XauBenl^eim ^ önb bct'' öon ^[Jltndetüt^ ^ fa9ten^ e§ Jonbe in aulis^<> nid^t anber§ gejein; e§ ton musica önb alle§ rittet fpill ^ ^ gefallen, alet)n mit fauffen toer bie t)ere!^rung. Et elector noster, homo satis robustus, fan ttjol et)nen guttcn trund augfte^en; fetjn notnrft lo maci^t etjnen anbern neben im öott önb^^ trundEen. Est enim homo robustis- simi corporis.^^ äßer nid^t tuunber, fo er venereus ttjer, ha§ ei^x fe^n fretole^n tobt geerbel^tet :^ette. SÖßen iä) me!^r jnm furften !omme, toil id^ ni(^t me'^r tl^uen^* ben bitten, ha^ er bberal gebitten U)olbe allen önbertl^anen , ha^ fie ftd^ toolben boll fauffen. Fortassis data lege omittent^^ quia: is Nitimur in vetitum seraper cupimusque negata.^^ Math. L. 707c extr. und 708 (83); Farr. 399; Wolf. 3231, 111. FB. 1, 280 (4, 127) ä^om ©aufcn. (A. 90; St. 147b; S. 137b) ^^^^ t)abe neulid^*, fptnc^ %. 3)t. S., „3U §ofe eine I)otte jd^orfe ^5rebigt gef^an lotbcr ba§ ©aufeti; aber e§ f)tlft nid^t. jTauben'^eim itnb ÜJUnftoi^ jagen: @ö fönne ju ^ofe nic^t anber§ fein, bcnn bie 3Jluftca ao unb atte§ SRittet^ unb ©oitenf^icl toaxt gefatten, allein mit ©oufen toäre i^t bie S3eret)rung an ^öfcn. Unb 3toar unfer ©näbigfter ^err unb Äurfürft ift ein großer ftarfer ^etr, fann lool einen guten Xtunf au§ftet)en, feine 5'iot'^butft maä)d einen anbern neben it^m ttunlen; toenn er ein 58ul)Ier h)öre, fo toürbe cg fein fjrdulein nic^t gut I)aben. 3lber toenn icf) toteber jum dürften !omme, fo toiU ic^ nic^t mef)r t^un, benn bitten, 25 bafe er überall feinen Xlntertt)onen unb ^ofeleuten bei crnfter ©trofc gebieten tooUe, ha% fie fid^ ja tool boEfaufen fottten. SSielleid^t, toenn e§ geboten toürbe, mod^ten fie boS ai5iberf)jiel t^un, quia nitimur in vetitum, too§ bcrboten ift, batoiber t^ut man gern." 3469. (Ser. 2^) SSngnobe^' Don 9lofenberg! ^^ ^at mit mir au3:orgato^« lenger ben e^ne ftunbe gerebet; ift et)n fetjner ^err. Sed nostra doctrina est so ') über Luthers Neffen Georg Kaufmann vgl. Kroker, Katharina von Bora 153. *) In Torgau, Ende September 1536, vgl. Nr. 3469 und 3514. «) Farr.: acerbe. *) Wolf, setzt erst hier ein: D^octor LLutherus: Ego proxime in aula satis acerbe prae- dicavi. *) Wolf.: nidf)t§. *) Der kurfürstliche Landrentmeister Hans von Tauben- heim. '') Wolf: — önb ber. *) Wohl Georg von MinJcwitz, vgl. Nr. 3630, 3636 Anm. und 3686. ») Wolf: fogen. »«) Farr., Wolf.: aula. ") Farr. schlecht: feitenf^tlS. Aurifaber vereinigt beide Texte, aber das Saitenspiel ist doch schon in der musica. Zum Inhalt vgl. auch Nr. 3470. »") Wolf.: — boE ünb. ") Wolf: — Est . . . corporis. ") Wolf fährt fort: fonbern bitten, bo§ er bbcr atte fe^nc bnbertl^one bnb l^offleutl) fol gebieten lagen, \ia^ fie fid^ be^ gel^orfam jo tool boE fauffen tooEen. Fortasse usw. »■>) Wolf.: -\- per contrarium. '«) Ovid, Am. 3, 4, 17. Math. L. 708 hat dieses Stück in der ganz kurzen Fassung: Nitimur in vetitum. Si ebrietas non prohiberetur, fortasse citius ab ea deficerent homines, quam cum prohibentur. ") Der protestantisch gesinnte österreichiscJie Herr Hans Ungnad von Weißenwolff war im September 1536 als mx. 3470.3470 a 27. 0!tobet big 4. S^caember 1586. 339 in illius animo, tanquam si loqiierer cui^ somnianti. — Hoc respondit mihi.' Nam ille (Ser. 3) de Rosen bergk dixit in ßetönigf, et tDolbe 100 fronen batumb fd^ulbig fetjn, fo er e^nen gongen tag alet)ne fid^ mit bem Sutl^er folte bereben. Math. L. 708». 5 3470. (Ser. 3) Optime' institutum* a veteribus, ut homines sese exer- cerent, ne luxui, crapulae'' et lusui essent dediti. Ideo haec liberalia exer- citia duo mihi maxime arrident, scilicet musica et palaestrica. Quorum hoc est animi et facit^ ad depellendas sollicitudines , illud'^ corporis est ad membra agitanda saltationibus et lucta^; finalis autem causa est, ne scilicet 10 in alios gestus potandi, libidinis, lusus incidamus, sicut iam^ proh dolor videmus in aulis et civitatibus. 2)0 tft ntd^t^" me'^r ben: @§ gilt bir!^^ Sauf au§! 2)arnad§ fpilet man timb 100 % Hoc fit, quando illa exercitia^^ liberalia contemnantur.^^ Math. L. 709 (83); Farr. 422; Wolf. 3231, 111b. 15 FB. 4, 594 (72, 7) Hebung mit ©ingcn unb ged^tcn. (A. 585; St. 465; S. 424b) „(Si ift", fprac^ 2). Tl. S., „bon ben ^Iten fel)t tool bebad^t unb georbnet, bofi fid^ bie Seute üben, unb cttoa§ »:• 28, vivit. Thesaurizat papa, et nescit, cui. Math. L. 709«. 3472. (Ser. 3^) Labores D[octoris MLartini LLutheri. ^ß) l^abc 24 \^ax allste ge^ircbigt ', ben toeg! pt fxxä)zn olfo oft gegangen, ba§ nid^t 10 tüunber ttje'^t, ba§ t(^ ntd^t ale^n bte |(^ue, fonbern aud^ bie fuf§e auf bem ;)flQfter Qbgctöe|t ^ette. ^^ Ifobz ba§ me^ne get^an, f^ule mid^ tüol. Si ego tantum literas mihi missas conservassem, magnum aedificium complerem; multitudo literarum testes sunt laboris mei. Sed nihil me plus enecavit quam curae, praecipue nocturuae. 15 Math. L. 709b. 3473. (Ser. 3^) 2ßcn* td§ öieP reifen" folte', toolte id§ ntrgent lieber « ben buxä) ©dittiaben önb SSe^erlonbt gilben ^; (Ser. 4) sunt enim humanissimi^*' et hospitales, occurrentes^^ advenis et laute pro sua^'^ pecunia ^^ dantes.^* Hessitae et Misnenses^^ illis aliquomodo respondent; fie ncmen obex ir gelt 20 h)ol barumb. Saxonia^® plane est incivilis, qui ^^ neque rem neque verba dare possunt, dicentes: Siebet*^ goft, xd tüeeb^* nit, tOQt itf i'^u^" gefen fol; bat hje^b^i ift ntd§t bol^eljnte, id tan i^iü^^ nit l^erbergen.'^^ Videtis^* hie Vitebergae, quam^^ habeat homines inciviles, nihil curantes mores et reli- gionem; nam nullus civium suum filium literis addicaret2^ videntes tamen^'' * 25 exemplum advenarum. 2)a§ lanbf^^ ttegt C§ nt(^t. Math. L. 710 (84); Wolf. 3231, 112b; Farr. 406; Rhed. 192»»; Math. N. 336; B. 1, 381. ') Text: brc^ftteff. .Zitr Sache vgl. Kroker in den Schriften des Vereins für die Geschichte Leipzigs 9 (1909), 12. *) Über den Fürstenstollen in Schneeberg vgl. Kroker a. a. 0. 17ff. ') Also hätte Luther erst 1512 angefangen, in Wittenbei-g zu predigen? Oder sind seine Worte nur auf die Kirche, d. h. die StadthircJie, zu beziehen?- In dem Meinen Klosterkirchlein wird er schon früher gepredigt haben. *) Math. L. und andre Parallelen mit der Überschrift: Hospitalitas Germaniae. ') Wolf.: — öiel. •) B.: Söon tc^ hjonbern önb teufen. ') Math. N.: toolt. ») Math. N.: + iH)in; B. : + butd^^ie^en, •) Math. N., B. : — i\\)tx\. Luther kannte Süddeutschland von seiner Romreise her. '") Wolf.: humani. ") Math. L. : accurrentes. •*) B.: debita. '*) Math. N.: facultate. **) Math. N.: tractantes ; B.: providentes. ") B. fährt fort: aliquomodo illos imitantur. '•) B.: + vero. ") Math. L. und Parallelen: ubi. '*) Math. L.: Sifc; B.: Sefer; Math. N.: ÜJetoe. Luther hat offenbar Platt gesprochen. ") Math.L.: tocb; Math. N., B.: toet. *") B.: toot td im to eten. ") MatKL.: iDtb; Math. N.: toiff; B.: toieff; Wolf.: bet tottt. ") B.: in. ") B.: '^etffcrgen; Math.L.: '^etbrigen. **) B.: Observate. ") Math. N.: quod. ") B.: applicat; Math.L., Wolf, Math.N.: addixit. ") Math. L., Wolf., Math. N.: tantum. **) Math. L., ähnlich Math. N., Wolf., Farr., Rhed. fahren fort: taget gar nid^tS; B. fährt fort: tteget nid^t onbcte leutte. 342 51. Sauterbod^g unb ^. Wieüni 9lad^fi%rtften. ^x. 3473 a FB. 4, 672 (76,22) äJoit ©c^tooben uiib SBa^erlanbe. (A. 605b; St. 483b; S. 441) „Sßenn td^", fproc^ 2). 9J?orttnu? Mattier, „biet reifen foKte, tooKte tct) nirgenb liebet, benn bnxä) ©d)loaben unb Söal)erlanb aieljen, bcnn fie finb freunblid^ unb guttoittig, l)erbergen gerne, ge^en ^Jrentben unb 2ßanber§leuten entgegen, unb t^un ben Seuten gütlid^ unb gute 3lu§ri(^tung um i'^r Selb. .g)ej'fen unb 2Jleifener tf)un e§ i^nen etlid^er 3Jia§e naä), fie netjnten ober i^r 5 ®elb tool brüm. ©ac^fen ift gar unfreunblid^ unb unt)öflirf), ba mon toeber gute SOßort nod^ 3U effen gibt; fagen: Siue ®aft, id toeit nit, toot ic^ iu te eten geuen fol, bat Sßif ift nit bo:^eimen, iä tan j^u nit bet)erbergen. 3^r fe^et :^ie ju SBittenberg, h)ie unfreunbUc^ fSolt e§ :^at, fragen locber nad) @f)rborfeit unb ^öflid^feit, nodj nad^ ber aileligion, benn fein Sürger täfet fei»cn ©ot)n ftubiren, ha fie boct) ein gro§ ßjenHjel feigen unb 3ln3of)l ber fremben lo ©tubenten unb ©äfte. Sit), bo3 8anb trägtS nic^t !* 3473a. (Wolf. 3231, 113) Tiimultus Coloniae.i Spalatinus^ raentionem fecit Coloniae, maximae civitatis, quae magnitudine excedit Romani; Nurn- bergana, Augustam, Florentiam. Haec tam^ paucis diebus per incolas seditiose est oppugnata, ben fie ^abm ben tl^utn geftortnct, btc 1)f offen ünb* i5 Innren ouSgeioget, mer ben 200 mun{3§ önb nonnen öorbtieben, ba§ ^eiligt^umfi Begraben.® Tunc L[utherus conterritus dixit: %ä), bo§^ ift Xli^i gutl^! Violentia illa multum scandalizat euangelium ef tyrannos. Sie ttJoEen Ön§ gijf'/a'*^ mit ber fouft öor htm ^amen fifd^en^, cum Esaias et Paulus aiunt^: Ego conteram eum^'' spiritu oris mei. 2)amit ntU^ man ben Bapft^^ f(^lo!§en, 20 bnb !an^^ ni(^t mit getoolt toieber^^ jurftoret obcr^* erhalten Serben, quia consistit^® mendaciis, ideo verbo veritatis tantum ^^ devastandus ^^ est. Ideo^^ maxi- (Wolf. 3231, 113'') me odi^^ violentiam, quia per eam negligitur verbum Dei, et parit securitatem carnalem. B. 2, 305, 25 ') Von diesem Stück haben wir in der Handschrift Math. L. (278) = Math. L. 668 eine kürzende Umarbeitung, die besonders dadtirch merkwürdig ist, daß der Nachschreiber nicht mehr weiß, von welcher Stadt Luther gesprochen hat: Vi deturbantes papistas. Nescio ubi tumultus ortus, bo man ben t^um geftürmet, bie pfaffen aufgetrieben, plus quam ducentos monachos et ceremouiales. lila violentia displicuit Doctori propter scandalum euangelii, item quod incitet tyrannos: ©ie hjotten, inquit, mit ber faufi bor bem ^amm fifd^en. Dominus dicit per Esaiam: Ego conteram etc., spiritu oris interficientur etc. Sic perdendus papa. Regnum papae mendaciis fulcitur, ideo veritate aggrediendum. @§ !)cift: 5ßrebigt, ic^ toiE frafft geben. Nos negligimus praedicationem et vi irruimus. Vgl die Einleitung. Spalatins Mitteilung über einen Domsturm in Köln beruhte wohl auf einem falschen Gerücht. ^) Spalatin war damals wohl längere Zeit zu Besuch in Witten- berg, siehe S. 344 Anm. 1. *) B. beginnt: Anno 36. inquit Martinus Lutherus: Colonia, maxima civitas, excedens Romam seu Norinbergam, Augustam, Florentiam. Haec iam. *) B.: — bnb, siehe Aurifabers Text. *) B. fährt fort: Haec Spalatinus. Lutherus territus respondit usw. «) B. : e§. '') B. : + incitat. *) Thiele 118 Nr. 101. •) B.: dicant. i") B. fährt fort: virga oris mei et spiritu labiorum suorum inter- ficiet impium. *>) B.: ba§ ba^ftumb. '«) B. : 63 fon ba§ bopftumb. i') B.: — toieber. 1*) Ä: nod^. ") B.:-\-\n. >•) B.: illud regnum. ") Text: deva- standum, beeinflußt durch das vorangehende tautum; oder ist mit B. in den Text ein- zusetzen: illud regnum? **) B.: Ego. •^) B. schließt in Übereinstimmung mit Aurifaber: illos, qui violentia irrumpunt. 63 I)eift: 5Prebige bu, id) h)il hofft geben. Nos negligimus contionem et irruimus potentia etc. Vgl. Anm. 1. %v. 3473b. 3474 27. Dftober bi§ 4. ^^mhn 1536. 343 FB. 4,455 (63,15) %tx ßölntfc^en Empörung. (A. 547''; 8t. 410b; g. 375b) ,6öln", ]pTcaäi 2). 3Ji. S-, „tft ein ^efjx grofee ©tobt in Deutjd^lanb, größer benn ^iürnbcrg, 3lug§burg unb ^florcna. ®n "^obcn bie ©intootjner unb ^Bürger j^t bot toenig 3:ogen ein 3lnf= xüf)v Qngeriä)tet, benn fie '^oben ben 2)om gcftütmet, bie ^ßfoffentjuren auögeiogt, unb meijx 5 benn 200 9J?önd)e «nb 9lonncn öertticben, unb bo^ ^eiligt^um begraben. 2tljo fd^reibet m. ©polotinuö." ' %hn 3). m. 8. ]pxaä): „^^, ba§ ift nic^t gut! ©old)C getoaltfame Jljaten unb g^ütne^men tl)un bem @uangelio ein großen ©to§, ärgern biel Seute, unb reijen bie 2;^rannen. ©ie toollen un§ mit ber gauft für bem fönten fifc^en, bo bod^ Sfefoto^ unb *^3au(u§|xi)cV2,8 leieren unb fagen: „„^d) toitt il)n (ben Slntid^rift,) mit ber 9{utf)en meine? SJJunbeS jermalmen, 10 unb mit bem ©eift feiner kippen h)irb er i^n tobten ic."" Somit muß mon bo? 5po|)ftt()um fd^logen. @8 fonn bo§ 5ßopftt^um mit ©etoalt nici)t 3ufiöret noc^ erl^olten toerben, benn e§ ift ouf Sügen gebouet, unb flet)et borouf. S^orum mu§ fold) 9tei(^ mit bem SCÖort ber 2Bnt)r{)eit umgefe'^ret unb geftür^t toerben. 3(^ bin bencn feinb, bie mit ©etoolt fo hinein plumpen unb ftürmen. @§ tjeifet: ^rebige bu, iä) toiH Äroft geben ic. SCÖir ober loffen ba§ 5prebigen 15 onfte'^en, unb foflen mit ©etoalt t)inein." 3473b. (Wolf. 3231,1 IS*») Defectus rainistrorum in Bauaria.2 Georgius S5ogeP, cancellarius marchionis Georg[ii*, dixit, quod ^ in Baiiaria plus* 550 parochiae vacarent, non habentes ministros verbi, sed carnifices praeesse. 5)a§ ift ira Dei! 30 B. 3, 117. FB. 2, 381 (22, 33) 2«ougel on 5ßrebigern. (A. 256b; St. 269b; g. 249b) ^3)e§ 3JIorfgrofen ßouseler, ®eorg Söogeler, fogte, boß in SBoicrn über biert^olb ^unbert ^forren lebig unb müft ftünben borum, ha% man leine ßird^enbiener fönnte befommcn; ober um eine .g)enferei I)ätten it)r oc^te gebeten. 5llfo ftrafet @ott bie SSerod^ter unb Unbonlborn!" 35 3474. (Math. L. 711 (84)) Paroxismus L[iitheri in comitiis Wor- maLcensibus.'' Dein multa recitarunt de comitiis Wormacensibus, quomodo D[Octor 1. comparuit et noluerit revocare, praecipue libros doctrinales^: Dein hora 6. vesperi^ auditiim me dimiserunt. 2. Altero die^** l^Qttcn fte m{(3§ im au§fd^ufd§, orantes, nt ego cederem^^ et imperatori ac dncibiis 30 negotium committerem. 3. Episcopus Treuirensis ^'^ me persuadere voluit •) Wohl ein Irrtum Aurifahers, siehe S. 342 Anm. 2, *) B. : Karitas miuistrorum euangelii. ') Georg Vogler war markgräflicher Kanzler in Ansbach. Enders i), 162 Anm. 1. *) B.: — Georg. *) B.: — quod. *) B. fährt foi't: 350 parocbias vacare propter defectum ministrorum verbi, sed octo carnifices eandem conditionem petiissent. Vgl. FB. ') Daß Luther von seinen Tischgenossen öfter nach den wichtigsten Erlebnissen gefragt worden ist und davon erzählt hat, ist kein Wunder. Solche scheinbare Parallelen sind Nr. 3357, B. 1, 439, FB. 4, 346 (55, 2), Goth. B. 168, 22^ u. a. «) In dieser kurzen Erzählung , aber avxih in den längeren scheinbaren Parallelen zieht Luther den 17. und 18. April in einen Tag zusammen. ») Richtigen': gegen 7 U"f)r. Vgl. Kölners Bericht in den Deutschen Reichstagsakten unter Karl V. 2, 577 (Anm.). '**) Ahnlich die scheinbaren Parallelen. Altero die bedeutet hier offenbar nicht: am nächsten Tage des Kalenders, sondern: am nächsten Tage der VerJiandlungen. Vor dem Ausschuß stand Luther am 24. April. Köstlin 1, 424. ") Text: crederem; Rhed. richtig. In der Handschrift Math. L. werden credere und cedere öfter verivechselt. '*) Richard von CHreiffenklau. 344 ?l- Souterbac^S unb ^. 2öeacr§ 9ia(%fc^rif tcn. 9ir. 3475. 3476 solum praesente Spalatino S dicens^: @r 2)OCtot;, fo gebcntft ir nid§t§ nad^julaffn? — Interrogavi: In quibus articulis? Ut tanfcura non sit in Constantiensibus! — Respondit episcopus : Hi sunt excoramunicati. — Hoc ego non credam; tüil leib Önb leben btan fe^en! 4. Cancellarias 5J^uberf(3^^ et D[octor S^euttinger* multum me soUicitabant, ba§ iä) bie fo{^ bem tetfet 5 ^eim ftettt. Ego dixi: @oIt iä) @otte§ tooxt, ba§ in meinet madjt nit ifl, in bet feinbe ^onb geben? ^ä) toiVi öil e'^r mein geleib öbergeben. — Timc Fridericus de Xennotü^ abiit dicens: S)a§ ift erbotten! Sed episcopus Treui- rensis dixit: 2öic t^ut man bod§, @r S)octor? — Ego dedi ei consilium stpß. 5, 38 Gamalielis Act. 5. — i)a§ !on iä) nit t|un, fo mir @ott l^elffe!^ lo Dein iterum'^ fecit mentionem Coloniae, quae 6 sectas in se habet, ideo oppugnata illo tumultu. Rhed. 192 b. 3475, (Ser. 4) Proverbia veuustissima non sine magna experientia orta sunt, ut illud: SSntreto f(!§Ied§t fet)nen inerten ^ et illud: ßnntab fd^led^t is «Rct)n^ötbt^ quod ab aulicis et gloriosis Trasonibus dictum est, ubi audaces et temerarii plerunque opprimunt optimos et constantes consiliarios. Math. L. 711». 1. a»o|e9,2off. 3476. (Ser. 4) Cras legere ^ " debeo de ebrietate Noah; ergo hac vespera satis bibam, ut deinde expertus de re mala loqui possem. — R[espondit 20 D[octor Cordatus'^: Nullo modo! Sed contrarium facere debere. Tunc Lutherus: Wall mu§ \o etjnem Ijbem lanbe fetjnen gebre(?§en 3U gütige ^oltl^en. S)ic S9e!^men treffen, bie SCßenbe^^ fielen, bie S)cnbfd§en fauffen get^roft^^; ben, lieber Cordate, toie tüolt ir i|t onber§ einen 2)eubfd§en öort^nen ben ebrietate, (Ser. 4^) praesertim talem, qui non diligit musicam et mulieres? ^* as Math. L. 711b. ') War Spalatin im Herbst 1536 in Wittenberg? In dem hierher gehörigen Stück Nr. 3473^ ist Spalatin ebenfalls u/nter den Tischgenossen, ebenso auf S. 345 Anm. 1; vgl. auch S. 352 Anm. 11. *) Am 25. April nachmittags. Köstlin 1, 428. *) Av^h Blied.: SSubcrfd^. Beides ist wohl verlesen aus: Badensis; gemeint ist der badische Kanzler Hiero- nymus Vehus. Die Verhandlungen begannen am 25. April früh. Köstlin 1, 427. *) Kon- rad Peutinger aus Augsburg. ADB. 25, 561. ') Der kursächsische Bat Friedrich von Thun. ADB. 38,212. ') oder: f)ilfft? Teod undeutlich. Diese Worte hat Luther aber nicht zum Erzbischof von Trier gesagt, sondern es sind seine letzten Worte vor dem Beichs- tag am 18. April. Köstlin ], 419. '') Die Bede von dem angeblichen Aufruhr in Köln, worauf sich das iterum bezieht, fehlt in Ser., ist aber wahrscheinlich in Nr. 3473^ erhalten. •) Vgl. Wander 4, 1485 Nr. 22. *) Weder bei Thiele noch bei Wander verzeichnet. '*•) Über Luthers Vorlesungen über das 1. Buch Mose vgl. Köstlin 2, 424. *') Cordatus war damals Pfarrer in Niemeck ; er wird zu Besuch nach Wittenberg gekommen sein. Für Luthers Humoi- hatte er offenbar kein Verständnis. ^*) Wenden nennt Luther die Bewohner von Kursachsen. ") Vgl. Luthers Brief vom 16. Juli 1540 an Käthe, de Wette 5, 298. ^*) Zwr Sache vgl. Köstlin 2, 681 f. 9lr. 3477.3478 27. Oftober big 4. 3)eaember 1536. 345 3477. (Ser. 4'') Deinde conspexit saltantes puellas et iuvenes. Dixit: (S§ ift benno(| eine tounbetlid^e freube! Sed Itali quautumvis saltando voluut esse pudici, attamen gestu sunt lascivi. Non complectuntur sc neque mani- bus attiugunt, fonbern galten einonbcr bei einem toufd^tui^lein , sed incessus 5 saltandi est lascivissimus. Itali sunt summi zelotes: %X0^ einem, bet mit einem frembben toeibe rebet! Math. L. 711°. 3478. (Ser. 4^*) Roma. Fecit raentionem civitatis Romae, diceus : SCßeil^ mi(^ bnjer |)ergott t)n bQ§ y(5§eup(3^^ ]^e|§li(^ gefd^efft^ Brockt l^ott, hjolbc 10 iä) nic^t 100 000 ft.* bofur nemen, ha§ iä) nid§t üiomom au^ geje^en önb gel^ort "^ättc; i(^ mufte mxä)^ ümmer Beforgen, iä) tele im^ getoalt. Sed quae vidimus, loquimur.' Nam^ Bembus, vir doctissimus, postquam^ Romam bene considerasset, dixit Romam esse sentinam pessimorum hominum et totius orbis. Et quidam^" scripsit: 15 Vivere qui sancte vultis, discedite Roma. Omnia hie licent^^, non licet esse probum. Erantque^^ ante tempora euangelii ^'^ saepius, qui illius malitiam per- strinxerunt^* in ipsa Roma; unus erat (Ser. 5) Ludouicus Minorita^^ et Egi- dius Augustinianus ^^, et alii duo praedicatores, qui cum reprehendissent mores 20 papatus, mane sunt inventi excisis linguis.^*^ Nomen papae est: Noii me tangere. Soi». 20,17 Math. L. 7111; Wolf. 3231, 114; B. 1,161. FB. 4, 684 (77, 1) S5on bcr gräulid^en S5o§t)eit unb bem SRegiment 3U 9iom. (A.608'>; St. 502; S. 457^) 3)a Stcentiot SibotiuS bon 3«ogbeburg, unb m. ®. ©patntinui, geioefener futfürftlid^er fäd^fifd^er ^ofprebiger, gegcntüärttg unb be^ 2)octor Tlaxt. ßutf)er toaren, 25 \pxaä) er: „2BeiI ntid) unfer ^err ®ott in bcn l)ä§Itd^cn ^anbel unb ©piel brot^t ^ot, tooEtc icf) nid^t f)unbert toufenb ©ülben bofür ne'^men, ba| id^ nid^t oud^ 9tom gefeiten ^ftttc; id^ raupte mic^ fonft immer beforgen, id^ tpte bem 5ßapft ©etoalt unb Unrecht; aber toaS toir feigen, bo§ reben toir. *) B. beginnt in Ühereinstimmwng mit FB.: Praesentibus Licentiato Liborio Magdeburgensi et Magistro Georgio Spalatino Martinas Lutherus dicebat: SDBeil usw.; Wolf, beginnt: ÜLOctor MLartinus locutus de Roma cum Licentiato Liborio et MLagistro Spalatino dixit: SßetI usw. Über Liborius Magdeburg vgl. Enders 9, 59 Anm. 2; er war damals längere Zeit in Wittenberg, predigte auch in der Schloßkirche. Buchwald, Witten- berg ]20ff. Über Spalatins Besuch in Wittenberg siehe S. 344 Anm. 1. '■') Wolf., B.: 4- önb. ») B.: + toiber ben ba|)fl 3U jd^reiben. *) B.: nic^t btel gelt. ») B.: + fonft. •) Wolf., B.: t^nen. '') Wolf.: loquemur; B.: -\- et testamur. *) B.: — Nam. *) B.: cum. "*) B.: alius; Wolf, hat hierzu a. B.: Mantuanus. *') Es ist mit St. und S. zu lesen: Hie licet esse malum. ") Wolf.: Erant; B.: Fuerunt. ") B.: -\- evulgati. ") B, fährt fort: sententiis et carminibus taxantes. Versus amor mandi caput est et bestia terrae. Et (Est?) ipsa Roma, ut Ludouicus Minorita et Egidius Augustinianns et alii pii praedicatores experientia testati sunt. Fundamentum infemi appellata est, sed nomen papae est: Noli me tangere. 3Kon I)at balbe bic ftra:|3forbe mit i'^nen gel^anbelt. Et duo praedicatores inventi sunt mane excisis Unguis insertis in culum ipsorum. •*) Lodovico von Bologna? '•) A egidius von Viterbo? ") Wolf fährt fort: et iugulo insectis. Ita solent illos supplicio afßcere atque Stra- pidicordi. Nomen usw. Supplizio deUa corda, strappata ist die Wippe. 346 3t. Sauterbadjä nnb §. aßcEetS ^Jiad^fc^tiften. mx. 3478- S3embu§, ein iibernu§ gclc'^rter Tlann, bo er 9lom UjüI gejel)en uub ua(?^getrod)tet Ijotte, Jon gcfogt :^obeii: „„S^om Iüöt^c ein fttnfenber 5pfuf)l, tioU bet aÜerböjeften S3uben in bcr ganjen SBclt."" Unb einer ^at gefd^rieben: „„Vivere qui sancte vultis, discedite Roma Omnia hie ecce licent, non licet esse probura. 5 aCßer (il)rtfttid^ leben toiU unb rein, 2)er jie"^ an^ 9lom unb bleib bflt)eim. ^ie mag man t^un, toaS man nur toitt, 91 Hein fromm fe^n gilt ^ie nic^t biet."" „3» biefer 3"t be§ ©uongetii finb tool (Stlidje ju 9lom getoeft, bie i:^re SSüberet) unb S3o§t)eit lo ongeftod^en unb geftroft ^aben, h)ie ^err ßuboöicu^, ein SBarf üfeermönd^ , unb 6gibiu§, ein ?luguftiner, beSgleic^en aubere jbeen 5ßrebtgermön(^e, bie be§ ^ßopftf^umS Si^i^tl^um geftroft unb getobelt t)oben. 3lber balbe be§ anbcrn ÜJ{orgen§ finb fie tobt funben toorben, unb bie jungen finb it)nen au^gefdjnitteu unb in .^intern geftedt morben. 5U{an pflegt i^nen ein ©trapec^orbc 3U geben, bie man auf ber ®affe bet) ber 3laä)t erh)ifd)t, ober fonft am ßeben nid^t ftraft, teer is nur ein SGÖort fic^ toiber ben ^Pa^jft hernehmen Iä§t ; benn fein 9lame tjeifet, Noli me tangere, greif mic^ nid^t an. 9iom* ift brcl) 3Jlal bon ®eutfd}en mit bem ©türm erobert unb berftöret: 1. bon 2ongo= barben, ®otI)en unb Sßenbcn. 9llfo mirb aud) j^t ber 5Papft ongefod^ten. 9iom^, h)ie id^§ gefel)en tjnbe/' fpradi ®octor 9Jlortinu§, „ift gro§, in bQ§ ®ebierte 20 umfangen, eine gute 9Jieite 2ißeg§, fo weit aI§^bon SCßittenberg auf ben 5ßoIter§berg. S)arou§ ein 3f9tid)er hjol abnet)men fann, toa§ e§ für ein großer ^la^ in bie Stunbe mufe getoeft fetin." 6r berlaS aud) au§ ben 6f)ronifen bie ^atjl ber 5öürger jn ^iom, „ber IbSren §unbert ^a1)x bor 6^riftu§ ©ebnrt ba gelrefen in ein unb bierjig SJloI l^unbert taufcnb; aber nid)t long ^ernoc^ toSren it)r ge3ät)Iet nennjig 2Ral l)unbert toufenb. S)a§ fottte jo ein 23olf fe^n, bo e§ anber§ 25 lDot)r ift." 3)0 fagte ber 9Jiagbeburgifd^e Sicentiat, „,Mh pf no<^ fünf '^unbert toufenb SJlonu ber^ möd^te; SSenebig bret) 2JlaI ^unbert toufenb ©d^orrftätte ober Kamine; @rfurt od^tje^en toufenb genrmouren. Slürnberg ift loum t)olb (Srfurt"". „3u 9tom' finb jtoe^ ©efc^led^te, bie allzeit toiber einonber unb fjeinbe fein, ßolumnefer 30 uub Urfiner. S)iefe§ ift boö üeinfte, ba^ anhext foiferifd^ unb bo§ gehjoltigfte. 5ßopft 5PauIu§ h)ar ein Urfiner. ®e§ alten SRom» iJuMtapfen fonn man faum nod^ erlennen, bo e§ geftonben ift. 2)o§ Theatrum fielet man, unb bie Thermas Diocletianas, bo§ tborme 33ab be§ S)iocletiani, h)elc^§ geleitet ift in fünf unb ätoonsig beutfd^e ^Jleiten, bon ?ReopoIi§ in ein fd^ön l^errlid^ 35 gebouet ^au^. %1), bo finb ber 2Belt ©d^ä^e unb 9leid;t^um getoeft, brüm nol^men fie aud^ für unb traten, too^ fie gelüftete." @in olter 5Pforr'^err* a§ oufn Slbenb mit S^octor 3Jiortin Sut^ern; ber fagete biet bon 9lom, benn er t)ätte jtoet) ^dtjx long bo gebienet, unb hjäre bier Mal bo^in gegangen; unb bo mon it)n fragte, toorüm er fo oft hjöre bo^in gangen? ]pxa6) er: „„(Srftlic^ fud^te ic^ einen 4o ©d^olf bo. 3wtn 5lnbern, fonb i(| i^n. 3"™ 2)ritten, brad^t ict) if)n. ^S^m Vierten, trug id^ i^n toieber 'hinein, unb fagete tt)n 'hinter ben Slltor ©. 5ßeter§."" „S)a§ ®ebäu unb 5?ird^e, ©. *Peter§ 9Jiünfter, '^ot über bre^ae^en t)unbert ^df)x getoä'^ret. fö§ ift ein grofee ©ummo ®elbe§ brouf getnanbt. ®enn ber 5Popft gebot ben Kugeln, ba% fie bie ©eelen berer, bie aufm Stomtoege ftürben, bon ©tunben an in ^immel follten trogen. 2)rüm 45 fc^reib 3^o^anne§ .^n§ hjiber ben 5ßopft, benn er 'f)ätte feine ®eh)olt über bie @ngel, if)nen ju gebieten. ©0 getooltig nat)m ber römifd^en 5päpfte %'i)xanne's) uber'f)onb. ') Das Folgende ist Nr. 3479'" Anm. 15. *) Bas Folgende ist Nr. 3517. ') Vgl. Nr. 1611 und 3517. *) Das Folgende ist B. 1, 165 f. 3lx. 3478 27. Dftobet BiS 4. ©eaember 1536. 347 Die römifd^e Unbufefertigfeit ' f^at fe^r Diel grofe Unglürf unb ©trofe berbtcnct. 3d^ toollte md)t Ijunbert taufenb ®ülbm bafüt ntijxnen, ba§ id^ 9lom nid^t gefe^en ^ätte; toietool id^ bie großen, fd^önblid^cn ©röuel nod) nid^t red;t toei§. 25a iä)^ erft fa^e, fiet id^ auf bie erbe, ^ub meine ^änbe ouf, unb fprod^: ©et) gcgrü§et, bu ^eilige? Üiom. 3fa, red^tfc^offcn 5 l^eilig, Don ben l^eiltgen 2)Zärtt)rern unb i^rem SBlut, ba^ ba bergofjen ift; ober fie ift nu 3er: riffen, unb bet ^Teufel i)at ben 5ßapft, feinen DredE, borouf gefd^iffen." 3)0 fogte ber Sicentiot bon 2Jiogbeburg: „„2)iefe ^Pro^j^eje^ toäre au 9tom longe 3ctt getoefi, ne'^mlid^: c§ mufe brechen."" Aftern, „ber Jroum beg SBorfü§ermönd^§, ben S)octor ©tou^ji^ 2lnno 1511. ju SRom gehört !)at, ne!)mlic^, eg toürbe ein gremit unter ^ßopft Seone 10 bem 3e^enben oufftef)en unb bo8 5ßa|3ftt^um ongreifen ic. 2)o§ l)oben toir ju 9iom nid^t fönnen erfennen. äBir fo^cn bem ^opft in§ 21(ngeftd)t, j^unb fe^en toir i^m in 5lr§, on§er ber aWojeftät. Unb id^ 2)octor ÜJiortinug Sut^er l^ob nid^t bomoIS gebadt)t, bofe idtj berfelbe ©remit fe^n foUte; benn 3luguftinermönd^e toerben oud^ ©remiten genennet. giom* ift i^t nur ein tobt 2lo^ unb §oufen ©d^utt. Slnno 1527. ift fie mit ©türm 15 t)om |)er3cigen t)on Sourbon, mit einem geringen ^oufen Ärieg§bülf, om oUerfefteften Ort eri3bert unb eingenommen, bo bie Ütömer unb ber ?ßopft fetb^ fidler tooren in ber Äirc^en. ®cr 5Popfl entrann foum, unb ftol) bobon in bie 6ngel§burg. 63 toor ein folc^er gro§er, bidfer 9iebel, bo§ bie geinbe bie 3Kouren erftiegen, el)e man§ getoo'^r unb inne toorb; plünberten bie ßorbinäle; bin ^ap^t nofimen fie gefongen, ber löfcte fid^ mit bret) t)unbcrt taufenb 2)ucoten, 20 bie er bem ßriegSbolf gob; bo goben fie i^n lo^ unb liefen i^n 3ie"^en. 2)ie beften SBüd^er tourben in ben Sibere^en juriffen unb fomen um. 2)ie (Sopiftercl) toarb jum ^PferbftoII gemod^t. S3iel Oißmer fomen jämmerlid^ um, au§genommen bie bo foiferifd^ hjoren, unb bie ßolumnefer. 6§ toax eine fonbcrlid^e ©träfe bon (Sott über bie ©tobt. 3u JRom' ift ein trefflict) "^ort SRegiment. Denn bct ^orofel, ber Jg)ouptmnnn unb 35 9iid^ter, reitet otte 9tad^t mit bre^ '^unbert Dienern in ber ©tobt um'^er, t)ölt bie ©d^oorlood^e ftorf. 2Ben er ouf ber ©offen ertoifdt)t, ber mu§ "^er^olten ; '^ot er eine SSJe^re U\) fid^, fo toirb er cnttoeber gelänget ober ertrSnfet unb in bie S^iber getoorfen, ober ein ©tropebed^orbe gegeben. ^Rod^ ijj ein toüfte§ Seben unb ÜJlorben ollbo. SSo ober ®otte8 SEßort lauter unb rein gete'^ret hjirb, bo ift oud^ ©inigfeit ol)ne ®cfe^ unb Drbnung. 30 giom*, loie e§ j^unb ift unb gefe^en loirb, ift loie ein tobt ?Io§ gegen ben borigen ©ebSuben. Denn bo j^t Käufer fte^en, finb aubor bie Död^er gehjcft ; fo tief liegt ber ©d)utt ; toie mon bet) ber 2:iber tool fielet, bo fie atoeen Sanb§Ined^t§=©pie§ ^odt) ©d^utt '^ot. 3^unb l^at e§ fein ©epräng. Der ^ßopft triump^irt mit '^übfdt)en gefd^müdEten ^engften, bie für i^m l^eraie'^en, unb er führet ba§ ©ocroment (ja, ba§ SBrot) auf einem ^übfc^en toeifeen ^engft. 35 5lid^t§ ift bo au toben, benn bo§ ßonfiftorium unb ßurio 9totä, bo bie ^änbel unb ®erid^t§= foc^en fein red^tmöfeig getjört, erfonnt, bcrrid^tet unb geörtert toerben. 3c^* '^ob mic^ oft bertounbert, toie ba^ römifdt)e Sieid^ t)Qt fo t)oä) fönnen fteigcn unb aunel^men, ot)n ©rfenntnife @otte§, in fo großen Kriegen unb 2Siberfianb, toie im Kriege mit benen bon gort^ogo, bo ftunben bie Dd^fen om Serge. Denn ©orf^ogo toor eine gro§e, treff= 40 lid^e, berühmte ©tobt, biel mSd^tiger benn Jlom unb 33enebig. Unter i'^rem ©ebiet unb ^ixt-- fd^oft tooren ^ufulen^ fo öut 3Weere liegen, ol§, ßorfico, ©orbinio unb gona .^ifponia; toor fe^r berühmt unb '^crrlid^ bon ®tüdf in flriegen, bo fie obfiegeten. Dof)er in punifd^er unb d^olböifc^er ©prod^e ßorf^ogo ge!)ei§en ift, bo» ift, ein ^an§. SEßenn ^onnibot toäre obgelegen unb ben ©icg bel)altcn "^ätte, fo toäre ung bie punifc^e unb d^olbnifc^e ©prod^c j^t fo gemein, 45 aU bie loteinifc^e ift; bo ober 6ortt)ogo ubertounben unb beatoungen toorb, bcgunnte ba§ römifd^c Sleid^ '^od^ au fteigen unb au tood^fen; toie S3irgiliu§ fd^reibet: Imperium sine fine dedit; ®ott f)at i:^nen ein JReid^ gegeben ot)ne @nbe. ') Das Folgende ist B. 1, 165. ^) Das Folgende ist B. 1, 163. ') Das Fol- gende ist B. 1, 163. *) Das Folgende ist Nr. 3700. ») Das Folgende ist Nr. 3766. 348 51. 8outcrbo(]^§ unb .&. 2öeaer§ 9lo(^fc^rtften. «Rt. 3479 3{ultu§ 6ö|ot (jSttc nimmcrmci)! gebod^t, ba§ 9iom foßte ein folc^ ?laa loerben; aber ©cipio 1)atä hjol gefe^en long auöor. 2!ciin mau jtä^reibet, ba et angefetien l)at, nad&bem 6attf)ago jo iämmetlid^ in ©tunb berbtannt, jetftötct, gejc^Ieift unb bertoüftet toax, bte alten berfaöenen SKauren, joH er mit toeinenben 2lugen gejagt l)aben: „„Sllfo hjirbä Slom au(]^ crgetien.*" Unb e§ ift h)c'^tlid) alfo gefd^cl)en, fie ift oft gräulich bon ben ©ot^en bertoüftet. 5 ^ä) ^offe, e§ foU bem dürfen audj alfo gel)en, benn er ift nirgenb ben Slömern gleid^, benn er l^ot nur ein ©tütf bom romifd^en 'iRiiä) gegen 3Jlorgen, äöinbifd^ unb Ungerlanb ic. unb too§ gegen 5lbenb liegt, t)at er nod^ nic^t. So^t un§ bitten, bafe unö (Sott für ßrteg behüte! Söietool .Jlrieg ift ein red)tmäfeig unb orbentlic^ S)ing unb aCßer! ber Dberfeit, nid^t allein ein ©efenfion unb 5'lotl)toe'^re, fid) für unrechter ©etoalt ju fd^ü^en, fonbern audt) eine 3lad)e. lo 9iiemcnb' glaubt, toa§ ju 3lom für Söübcre^ unb groulid^e ©ünbe unb ©d)anbc get)en, mon fonn§ deinen bereben, bafe fo grofee Sol'^eit ba ift, er fe^e, ^öre unb erfo'^re e§ benn. 3)al)er fagt man: 3fft irgenb eine §öEe, fo muft 9iom brauf gebauet fe^n; benn ba gel)en alle ©ünbe im ©d)toang: nit^t ber bettlerifd^e ©cij, fonbern ber blinbe ©cij, ne'^mlid^ ©otteg S3er= act)tung, gräulidt)e 3lbgßtteret), fobomitifcfte ©ünbe ic. jtiberiuS, ber '^eibnifd^e itaifer, ob er i5 tool ein Unflat!) toar, toie ©uetoniu§ fd)reibet, ift nod^ ein @ngel gegen bem i^igen Söefen be§ romifdtien ^ofe?; berfelbe l^atte jum 9iod^tma'^l fürm 2;ijd^e jtoölf nadEiger 3Jlägblin ftel^en." 3479. (Ser. 5) Deinde^ recitavit historiam^ de quodam ludaeo, qui* cum^ christianam fidem suscipere voluisset^ et sacerdoti catechizanti ' con- fessus esset se ^ Roraam prius visurum ® et caput christianismi inspecturura, 20 antequam baptizaretur.^^ Cuius propositum cum^^ sacerdos enixe^^ impedire conaretur ^^, ne scandalis Romae conspectis ^* impediri potuisset. Sed ludaeus Romam^^ profectus cum satis ^^ horrenda^'' ibi ^^ vidisset, rediit ad sacer- dotem et voluit^^ baptizari dicens^": ^^lutt tüil td§ Q^itm ber d)ti§ten ®ott Qn bellten ^S quia satis patien8 22 est; fan et fol(^e buBetei äu 9iom leiben ''*^ 25 facile potest orania scelera mundi ferre.^* Nam noster^^ Deus satis iratus^** est, qni nos, populum suum, varie cruciavit. Math. L. 712 (279); FaiT. 124; Wolf. 3231, 113b; Hirz. 80; Math. N. 577; B. 1, 162. *) Das Folgende ist JB. 1, 166. 2) In engem Anschluß an Nr. 3478. ») Text: hystoriam. *) JB. fährt fort: christianam religionem recipere voluit, sacerdoti con- fessus petens se usw. ; Wolf, beginnt : Quidam ludaeus, qui. *) Es fehlt der Nachsatz. Die Parallelen helfen sich in verschiedne/)' Weise, aber gerade die fehlerJiafte Konstruktion zeigt, daß unser Text der ursprünglichen Nachschrift am nächsten steht. •) Wolf.: vellet. ') Wolf.: — catechizanti. *) Wolf.: dixit se; Math.L., Farr., Hirs., Math. N. beginnen: ludaeus christianam fidem suseepturus sacerdoti confessus est se usw.; Math.L. hat dazu die Überschrift: ludaeus petit Romam videre, antequam baptizetur. *) Math.L. und andere Parallelen: -\- esse. '*) Math. N.: baptisetur. '^) Fehlerhafte Konstruktion, vgl. Anm. 5; Wolf.: — cum. '*) B.: obnixe. ^') Wolf.: conabatur; Math.L. und Parallelen: -j- timens. ^*) Math.L., Wolf., Math.N.: inspectis ; B. fährt fort : absterretur. ludaeus vero usw. ; Math. L. und andre Parallelen fahren fort: deficeret a sententia. Sed usw.; Wolf.: a christianismo revocaretur. Sed. '*) Math. L. und andre Parallelen: illuc. **) Math. L. und andre Parallelen: multa. ") B.: 4- et scandalosa. i») Math. L.: illic; Math. N: illuc. 1*) Wolf.: volens; B.: petiit. *<>) Math. L., 31ath. N.: inquiens. ") Math. L., Math. N.: onnemen. «'-) B.: propitius. >") B.: erleiben; Math.L.: -f tum; Math.N.: -f tunc; Wolf.: + ergo et. ") Wolf.: pati. ") Wolf.: Noster autem. *«) Wolf.: crudelis. 9lr. 3479 a 27. Of tobet bi§ 4. 3)eaembct 1536. 349 FB. 4, 631 (74,37) SBon einem 3fübeit, ber jid^ tooUte taufen loffen, ober erft äubot gen SRom ge'^en. (A. 594^; St. 420; 8.3831») „gin Sfübe, ber ftd^ tüollte taufen laffen, unb ber ß^rtften ©louben onnc'ömen, beid^tete einem 5Prieftet, unb jagte: „„(Sx toottte juöor gen Ütom geben unb bo§ obetfte ^äu^t in ber 6'^tiftent)eit jet)en, ef)e er getouft toürbe""; 5 hjelc^eS gfürne^men ber ^riefter aufä .^eftigfte bemüt)ete ju 'f)inbern; benn er furd^te, hienn er boä ?lergcrni§ unb SSübere^ ju 9iom toürbe fet)en, fo toürbe er bom 6t)riftent^um abgefd^rerft hjerbcn. 3lber ber 3fübe 30g gen SRom, unb ba er gräulid^c 2)ing gnug gefe'^en '^atte, fam er toieber aum ^ßrieftcr, unb bot um bie Slaufe, unb fagte: „„9iu toill ic^ ber 6i)rtfien ©ott gerne anbeten, benn er ift gebülbig gnug; !ann et jold^e 33überelj unb SBubenftüdE ju Siom leiben, fo 10 fann er aud^ aQe ©d^alf^eit unb Untugenb ber SCßelt leiben; (Sott ober ift nid^t groufam gnug, bofe er un§, fein S3olf, alfo fe'^r get)loget f)at."" (A. 59415 ; St. 501 •>) ^aä) biefer ^iftorien gebadete er, ®octor 3Jtartinu§ Sut^cr', „toie aiom gelegen toäre, bie f)ätte er öierjefien Jag burd^gangen unb befe'^en mit gro§er ©efa'^r, unb berfelbige Ort, baä alte 9iom, ba bie beften unb t)übf duften ©eböube toären getoefen, ba^ toore v-> öon ©ot^en gefc^leift unb ber @rbcn gleid^ unb eben gemadfjt. Sluf bem S3erge unb Sd^lo^, bem ßapitolio, toäre ein S5orf üßertlofter , unb ber SSerg, 3:arpcjuä genannt, toar bö^et, benn ber ?lbentiner Serg, ßapitolium unb Quiriter. jDa§ %\)eatxüm unb mb 2 gr. !anf[te, !^aben fie c§ lonnenenben; sed cum iam omnia tripHci pecunia emuntur, triplex est sumptus, et Stipendium tarnen ^ siraplex. ßusticus novit iam vere arithmeticam ; ille seit cubum duplare. Math. L. 712 c. * 20 3483. (Ser. b^) 2ßie !ompt§, ha^ ber erfte trunci an§ ber tonnen^ am beften fd^ntedt? Fortassis propter peccatum, quia caro et os est peccatrix. Math. L. 712 d. 3484. (Ser. 5^) Vitae futurae gaudium. De vita futura et gaudiis eins optima dixit, quam vis esset inenarrabile: Nam magna* fides est credere 25 (Ser. 6) corpus nostrum fragile^ futurum volubile. Et^ ego infirmiter credo propter carnis meae debilitatem "^ ; papa hoc^ et totus mundus non* credit, sed irridet.^" Sed^^ nos pii videbimus^^ creatorem coeli et terrae. 35a§ tüirbt fold^e freube fein, ha§ ön§ ef§en önb^^ trinden, fd^laffen jc.^* gar bor= gelten ^^ toirt. @§ toirt gar ein anber leben fein. ®o toerben tüir bie tl^aler so t)nb gnlben on f))et)ien. Nam si tantam laetitiam et delicias habemus in creaturis, scilicet^^ auro, sole, stellis etc., quid fiet, si Deum videriraus? Math. L. 712 e; B. 1, 112. *) Richard von Greiffmklau. *) Math. L. : tantum ; aher im Text steht doch wohl tarnen. *) Nr. 3481 ist die letzte Bede des voiigen Abends. Nach MelanchtJwns Woi'ten in Nr. .3482 kommt jetzt das Bier auf den Tisch. *) B. setzt hier ein: Magna igitur usw.; mit igitur verbindet B. unsern Text mit dem bei ihm vorausgehenden Stück Nr. 390 J. *) B.: -f et ponderosum. «) B.: — P:t. ') B.: — propter . . . debi- litatem. «) B.: — hoc. «) B.: nihil. 1») B.: — sed irridet. »i) B.: — Sed. "') B.: + lumen; vgl. Aurifabers Text. 1») B.: — bnb. >*) B.: tanj^en. '») B.: öergcffen. ") B.: videlicet. 9lt. 3485. 3486 27. Dftober hii 4. 3)e3cmt)er 1586. 351 FB. 4, 287 (49, 6) ^m etoigen Seben toirb 2tUe§ onber§ toerben. (A. 503b; St. 540; S. 491) „ein grofeer ®laub ift e§," fptad^ S). Tlatt, „glauben, ha% unfer fc^tood^et unb fd)toerer Seib foll fo bc{)enb unb ^urtig, betoeglic^ unb fd^ncU toerben. ^fd^ glaube e§ fd^toäc^lic^. ®cr ?Pop[t unb bte ganje Söelt glaubte ntd^t. Söir, bte toir redete ©Triften unb 5 gottfürd^tig finb, hjetben ba§ Sid^t je'^en, ben ©d^öpfer ^imntel§ unb ber (Srbe. 2)o§ totrb fold^e g^reube fet)n, bofe un§ @ffen unb 2;tinfen, ©c^lafcn unb Vltteg, toag toir t)te liaben muffen 3Ut Setbeg 9Iot:^burft, gor bergetien iotrb. @§ tüirb gor ein anbcr geben fc^n; tott toürben fonft ben ^immcl in öier ^a'^rcn boltt f^meifeen. 2)a toetben tüit bie 2;^olet unb ©ülben anfpeien. S;enn fo hjtr foldje Suft unb greube an 6reoturen t)aben, net)mlid^ am ®etbe, on 10 bet ©onnen, ©ternen ic, toaS toirbS benn toerben, toenn toit hJetben @ott anfd^oucn öon 3lngc[id^t äu 5lngefid^t?" 3485. (Ser. 6) Euangelium ^ non potest esse absque^ persecutiooe, beit bcr man, ber bo^ 6!§n§tu§ l^eift, mu§ Hut toften, ut scriptura dicit*: Sponsus mihi sanguinum es. Nam Antichristus non potest esse amicus 2. awofe 4, 25 15 Christi. Hoc nostro saeculo experientia videmus ^, quam ^ contra euangelium fulminant papa.'' Nisi ego fuissem mordax, papa fuisset vorax. ^ä) Bin be§ bo^ftg foulperf(^!, ben er nid^t öorji^lingen !an.^ @r !^ot e^nen igel funben an mir ju !emmen.^ Math. L. 713 (279); Wolf. 3231, 114»»; Farr. 230; Math. N. 578; B. 2, 307. 20 FB. 3, 123 (26,38) 2ßo ba^ Euangelium rein gele'^ret toirb, ba folget ftet§ aSerfolgung unb 3lnfed^tung. (A. 316; St. 217; S. 202^) „®o§ euüngetium fann nid^t o'^ne Verfolgung fein. jDenn ber Tlann, ber 6^riftu§ t)ei§t, mu§ SBlut' foften; toie ^Dlofi? SBeib 3Ut)or 3U i^rem 9JJanne, 3}lofe, faget: „„2)u"bift mir ein SSlutbräutgom."" 3)enn ber 2. aKofe 4, 24 ^Intid^rift fann nid^t 6t)rifli ^freunb fein, toie toir j^t bei unfern 3fit«n au§ ©rfa'^rung fel)en, 25 toie ber 5ßapft toiber ba^ (Suangelium tobet unb bonncrt. SDÖenn iä) nid^t toäre beifeig getoeft, fo l^ätte mid^ ber 5ßapft gefreffen: Nisi ego fuissem mordax, Papa fuisset vorax. @r l)ätte un§ 9lHe gefreffen unb berfd^lungen. ^ä) bin be§ 5Papft§ Äauleperä, ber ftadtjlid^te ©d^uppen l^at, ben er ntd^t toerfd^Ungen fann. ©r l)at einen 3gel on mir funben ju fönen!" 3486. (Ser. 6) Qui'^" vult muudum regere euangelio, oportet illum fieri so stultum, tjub^^ @ott mu§ bie ^jrebiger blenben toie bie pferbe^^ quando vult illos mittere contra Sathanam et mundum. Nam quae est^^ aequalitas Diaboli^* et hominis? Vide, quaeso ^', quae proportio fuit^^ Petri et Romae. Petrus erat^'' piscator de Bethzaida, Romae erat (Ser. 6^) conventus sapien- ') Math. L., Math. N. mit der Überschrift: Vir sanguinum Christus; beide Parallelen fahren fort: non caret persecutione usw. ''■) Farr., B.: sine; Wolf.: non debet esse absque. ') Die Parallelen,: — bo. *) Math. L., Math. N.: habet. ») Math. L , Math. N.: docet. «) Math. L., Math. K: quomodo; Farr., Wolf.: quantum. '') Math. L., Math. N.: mundus. *) Farr. und Wolf, schließen hier. ») Math. L.: feuen (= kauen); Math. N.: fe^en; vgl. Awrifahers Text. Bei Wander 2, 958 Nr. 17 nur aus iMther. '*) Math. L., Math. N. mit der Überschrift: Euangelii negotium stultitia coram mundo. '•) Math. L., Farr., Math. N.: — önb. ") Wolf, fährt fort: ad praedicanduni verbum contra mundum et Sathanam. Nam quae usto. ") Die Parallelen: — est. '*) Wolf., Math. L., Math. N.: Sathanae. ") Math. L., Farr., Math. N.: — quaeso. >*) Wolf.: est; die andern Parallelen: fuerit. ") Math. L., Farr., Math. N.: — erat; Math. L., Math. N. fahren frrrt: piscator Bethsaidae, Roma conventus sapientissimorum ; bie foU usw. 352 ^t- ßauterbad)^ unb |). SajeUerS ^ioc^fc^riften. 9it. 3487. 3488 tissimorum et potentiss[imonim liominum^; Mc fol ber lieBe ^cttU§ refor= miren. SBer toolbe allste ^ nic^t lad^en? Math. L. 714 (279); Wolf. 3231, 114^; Farr. 2041»; Math. N. 580. 3487. (Ser. 6^) Proverbia Gerraana^ cum Graecis agn^ta: Oculus domini pascit equos.* SelBft ^eift ber man.^ Estque fabula de cassita in Gellio.^ » Dixit de ironicis proverbiis: äöer§ tan, bctn !ompt e§, faget ber Xcufel, ber frigte am oSteraBenbe ein pax l^ofen 3U fliden.'' ^eug! tnad^t meifter, jagte ber 21eufett, f(5§inbet ein !ue mit eignem nebriger.^ Silber fefte flitft bie brud^e mit eigner toibc.^ Daemon sedebat, braccam cum reste suebat: w Si non est pulchra, tarnen est connectio firma. 6§ ift bo§ öil^e im ftaHe inie ber tüirtl^, fagt ber 2^eufel bnb jagte feiner mutter eine flige in arjd^.^" Math. L. 714». 3488. (Ser. 6^) M[agister Spalatinus^^ recitavit historiam nuperrime vj prope Weyda^^ factam, ubi rusticus, insignis scortator, infensus suo pastori vi in illum irrupisset et semel et bis in mensa, tandem non cessans^^, uterque in terram lapsus, rusticus in arraa pastoris, sese laesit ad mortem; an pastor ille etiam propter suam innocentiam sit defendendus? RLCspondit ÜLOctor M[artinus L[utherus: Este innocens est facto, tarnen non specie. ao Semovendus est ad tempus, (Ser. 7) quia sanguinis est effusus. Quam vis bonus ille pastor coactus est vim vi repellere, attamen sanguinis honor est habendus aliis in exemplum.^* Deinde recitavit simile factum, ubi pastor defendendo sub papatu rusticum occidisset. Hie accusatus est^^ per canonem: Si quis suadente 35 Diabolo percusserit. R[espondit ÜLoctor Henningius^^: Non suadente Diabolo, sed iustitia suadente hoc fecit. Et liberatus est. Farr. 358; Math. L. 714 1>. ») Wolf.: — hominum. *) Math. L., Math. N.: ^e. «) Vgl. hierzu Nr. 5335. *) Wander 1, 171 Nr. 45; de Wette 6, 332, 380 und 432; ünsre Ausg. Bd. 11, 275, 3lff. und 16, 613, iff. «) Wanden 4, 531 Nr. 22 ff. •) Gellius, Noct. Att. 2, 29. ^) Thiele 93 Nr. 74. «) Thiele 97 Nr. 78. ») Thiele 93 Nr. 75. i») Thiele 94 Nr. 76. Auch in Luthers Sprichwörtersammlung stehen diese Stücke dicht beisammen. ^') Spalatin war zu Bestich in Wittenberg, siehe S. 344 Anm. 1 und S. 353 Anm. 3. ") Weida in Thüringen, südlich von Gera. ^^) Fehlerhafte Konstruktion, vgl. S. 348 Anm. 5. i*) Farr. abweichend und die fehlerhafte Konstruktion verbessernd: Quidam rusticus, insignis scortator, infensus parocho suo vi in illum irrupit semel atque iterum in mensa. Tandem non cessans pastorem parvae staturae comprehendens , uterque in terram lapsus est, et rusticus in armis pastoris sese laesit ad mortem, Quaesivit Spalatinus, an pastor ille etiam propter suam innocentiam defendendus esset? R^espondit L^utherus : Esto innocens sit facto, tarnen non specie. Ideo semovendus est ad tempus. Ille pastor coactus est vim vi repellere, attamen sanguinis honor est observandus in exeraplum aliis. **) Teoct: et. '•) Henning Göde. 3lx. 3489. 3490 27. CItober big 4. ©eaember 1536. 353 3489. (Ser. 7) Haec locuti.^ Aderat pastor de Hilperhausen 2, qiii erat scortatioue infamatus; petiit literas a D[octore M[artino L[uthero. K[espondit: ; Clm. 939, 84; Wem. 169. FB. 4, 706 (80, 14) ) 2)octor 9Jlorttnu§ Sutl)er lobete ein Tlal febt bie Fabulas 2lefo|)i, unb fagte: „man fottte fie ber» 10 beutfc^cn, unb in eine feine Orbnung bringen, benn eB toäre ein fBuä), fo nid^t @in SRenfd^ gemad^t bat, fonbetn biet gto§er ßeute ^oben ju jeber 3eit in ber SCßelt bron gcmad^t. Unb c§ ift eine fonberlid^e ©nobe ®otte§, bo§ be§ ßatoniS 33ü(^lein unb bie gabeln 2lefo:^i in ben ©d)ulen finb er'^alten toorben. @§ finb beibe nü^lid^e unb lievxliä)e S3ü<^Iein. 2)er 6ato tjat gute SBort unb feine Praecepta, fo fe^r nü^e finb in biefem Seben; aber 3lefoJ)u§ f)at feine, 15 lieblid^e res et picturas; ac si moralia adhibeantur adolescentibus, tum multum aedifi- cant. Unb alB biet id^ urt^eiln unb berfte^en fann, fo tjat mon nSd^ft ber SBibeln leine bcffcre SBüd^er, benn bc§ 6atoniä scripta, unb bie Fabulas ?lefot)i. Meliora enim sunt scripta ista, quam omnium Philosophorum et luristarum laceratae sententiae. Ita Donatus est optimus Grammaticus.* Unb fagte S)octor 3K. ßuf^er brauf bie 3^abel bon bcm SDßolf 20 unb @c^af. Sftent, biefe luftige gabel, cuius Morale est: Non omnia ubique dicenda esse. 2)enn ber ßötoe l)otte üiel 2;i^ier ju fid^ in bie ^bt^U, ober in fein Sodö unb SÖBol^nung erfobert, barinnen e8 gar übel rod^ unb ftunfe. 3113 er nun ben 2Bolf fragte, hjie e8 i'^m gefiele in feinem föniglid^en -jpaufe ober ^oflager? ®a fprac^ ber SBolf: £) e§ fünft übel "^ierinnen. ®a fu'^r ber Sötoe ju, unb jurife ben SCßolf. ®arnad^, als er ben @fel fragte: SGBie e§ i^m 35 gefiele? unb ber arme ©fef fe^r erfc^rodten h3ar über be§ SDßolfS 2ob unb 3J{orb, bo toottte er au§ gurd^t lieud^eln, unb fprad^: 0 ^err Äönig, e§ reud^t tool att'^icr. 3lber ber Sötoe fu'^r über it)n l)er unb jurei^ it)n aud^. 5lt§ er nu ben fJud^S aud^ fragete: SCÖie eS i^m gefiele, unb toie c§ röd^e in feiner §6^le? ba fprad^ ber gud^g: O id^ ^ab j^t ben ©d^nuppen, id^ fann nid^tS ricd^en. 3ll§ follt er fagen: (Sä toill nid^t tl^un, ba% man alle 2)ing nac^rebet; unb 30 tourbe mit anberer Seute ©d^aben flug, bafe er fein 9Jlaul '^ielt." 3)arnod^ erjolilete 2). 9W. Sut^er eine anbere ^fabel, contra praesumptionem et temeri- tatem, unb fagete: „ba§ einer l^ätte eine ^aut bon einem SSären gefauft unb be;jal)let gel^abt, e'^e benn ber 35dr geftoc^en unb gefongen toäre getoefen.* darauf 3). ßutl^er fagete*: „9Kan foQe ben alten 9lodE nid^t e'^er toegtoerfen, man 1)dbt benn einen neuen." 35 3491. (Ser. 9) Maxime invehit in philtros' et incantatores , jTeufclS l^urcn, et de pastoribus, iric ein fd^effer S)[octor S^rutfen* 4 fd^affe jugefd^idft: Viventibus ovibus^ adipem sustulit. ^ä) l^albe*, ba§ alte bic 2^eufel, bie 6^riftu§ 3u ^ieruSalem et ludaea auSgetriben "^ in porcos, bie feinbt in bife limosa lommen, et fortassis est occasio, cur euangeliou hie praedicandum *) Text: xiftn. *) In unsrer Vorlage steht von dem Folgenden nichts. ') ; Wolf. 3231, 115«»; Math. N. 579. 20 FB. 2, 383 (22,35) ®ott befil^It ben ^l^rebtgern bo§ ^ßrebigomt. (A. 257; St. 262 fe; S. 243 b) S)octor 5!Jf. Sutt)er fogte, »bofe ®ott gar toifliberborltc^ I)anbelte, ba^ er un§ ormcn ^rebigcrn ba^ 5ßtebtgamt fcineö SBorti befit)lt, unb loir bie .^eräcn regiren foHen, toeld^e toir bod^ ntd)t je^en föntien. Slbet e§ ift unfer§ ^errn G5otte§ ?lint, ber fpxtd^t ju un§: ^örft bu, bu ^oltt prebigen; ic^ totE ba§ ®cbcit)en boja geben; id) fenne ber ^Jienjd^en .^erjen. 25 5)00 fott bcnn unjer, ber ^rebiger, SLroft fein; lo^ eö benn immerbar f)tn gefd^cl^en, ba§ bie SCßelt unfer SPrebigamt berlad^et unb bcrfpottet, unb lod^e bu andi mit. ») Math. L.: scilicet. ") Math. L.: + esse. *) Math. L., ähnlich Rhed.: Sfft boäi foI(^ fielen, jaubern bnb fd^tfen; Math. N.: 3ft bod^ ftelen§, jauberns bnb befd^e^ffen. Schießen = entwenden. *) Math. L.: — Teufel. ^) Math. N.: — alba. *) Bartholo- mäus Bernhardi, der Propst von Kemberg, ABB. 2, 459. ') Hexen, vgl. Grimm 2, 30 (Ulwiss). «) Bie Parallelen: — R. D.M. L. ») Bie Parallelen: -f aud^. i") Text: ba; Math. N.: ba bie me^ble mit :puttern geplagt tt)orben. ") Über Bugenhagens Frau Wal- pur ga vgl. E. Kroker, Katharina von Bora 208 f. ^'^) Math. N.: superbissimus. ") Math. L., Rhed., Math. N.: — Spiritus. '*) Text: puttirum. ") Bie Parallelen: comedentes. »") Text: nis. ") Ser. schließt hier; tvir geben im Folgenden den Text von Math. L. *') Bas Folgende notiert nur kurz den Inhalt einer Bede. Luther hat wohl ausführlicher von einer Hexe erzählt, die als Mäuschen bei einer Naclibarin Milch stehlen wollte, aber die Frau fängt die Maus und verwundet sie, und am nächsten Tage kommt die Hesce und bittet um Öl für die Wunden, die sie an derselben Stelle trägt wie die Maus. Scheinbare Parallelen zu diesem Stück sind Nr. 3979; B. 3, 12 ; FB. 3, 99 (25, 5). '*) Text: incantrix. 2") Wolf.: cogendi. *') Math. L. 7.16 und Math. N. .setzen erst hier ein: Maximilianus fertur erga se ipsum cachinno risisse; interrogatus respondit: 3f^ Ifl^» ba§ ®ott fein ompt einem trundfenen fd)et§pf offen önb einem gemfenfteiger befolgen t)at. ''*) Wolf.: aiunt. "j Wolf.: rideret. ") Text : fc^ejpf äffen; Wolf.: + ut luliopapae. ") Wolf.: + etc. 3lx. 3492a- 3494 27. Oftober bt§ 4. Scaember 1536. 357 Tlan fagt Dom Äotfer ^Jlastmtliano , ba§ er ein 3Jlol angefangen gar fe^r ^u lod^en. 21U er nu gefragt loarb, hiorum ©eine fiaiferlic^e 3)tajeftät aljo gelad^et ^ättel ba l^at er erft über ben anbern jTog I)ernad^ barauf geanttcortct unb gefaget: „„S<^ lad^e, ba§ ®ott feine betben 9iegiment alfo tüol bcftettet "^at, unb ba§ gciftlid^e 9legiment einem trunfencn ©d^eife» 5 unb ©peipfaffen, boS tft bem 5papft S^nlio, unb ba§ toeltlid^e ^Regiment einem ©emfenfteiger, aU i6) bin, befot)len ^at."" 3493a. (Wolf. 3231, 116) De dialectica. De logica varie contulerunt. Ambstorffius^ triplicem fecit logicam: 1. cognitionem verborum, 2. inventi- vam, 8. iudicativam. Sed inter omnes dialecticos Brentium^ primas occupare 10 LLUtherus testatur etc. 3493. (Ser. 9'') Cum audisset in bibliotheca^ principis esse libros suos, dixit: Nequaquam mei libri in numerum bibliothecae inserendi, praesertim primi libri, quos initio scripsi, qui non solum adversarios, sed et me ipsura offendunt. Math. L. 716». 15 3494. (Ser. 9^) Conceptus praedicandi est Dei donum.* SSnfer ^crgot!^ toxi alein )3rebiget feitt. Nam praedicatores saepe ^ falluntur in suis conceptibus, ut persequi*' coeptum non possint. 6§ ift mir offt totberfareit, ha^ mir mein befter concept ju rönnen ift; econtra'' cum minime eram instructus, fluebat sermo in contionibus. — Hoc et^ Amsdorf^ fatebatur ao sibi contigisse.i" — © nein^^ e§ ift nid§t toie ein^^ iuri§ten fad§e! Sed^^ multi sunt temerarii et securi ^*, niliii curautes, quid et^^ quomodo prae- dicant.^* D[octor Poraeranus satis abundans et densus est in suis^'' con- tionibus, ego vero parcus^^ et aridus ^^; audiens Pomeranum dat mihi multos comraunes locos hinc inde expatiandi^", ideo optimus est lector.^^ ^) Über Amsdorff siehe Anm. 9. *) Text undetUlich: Brotium. *) Text: bibliotheta. *) Math. L., Math. N. mit der Überschrift: 2öenn ben prebtgern baS conccpt entpfelt; Khum. mit der Überschrift: Conceptus et dispositio praedicandi, unde et qualis esse debeat. *) Clm.: saepius. *) Text, Khum.: prosequi; koirigiert naeh den andern Parallelen. ') Math. L.: et contra. *) Khum., Clm., Wem.: -f- Ü[0ininu8. *) War Amsdorf zu Besuch in Wittenberg ? Vgl, S. 358 Anm. 6 und oben Anm. 1. Oder steht an beiden Stellen Amsdorfs Name mit Unrecht im Text, und handelt es sich auch hier um den Licentiatus Magdeburgensis, d. i. Liborius Magdeburg? Siehe S. 372 Anm. 20. '") Khum., Clin., Wern.: saepius accidisse ; Math. L., Math.N.: Hoc et Amsdorfio accidere solet. ") Khum., Clm., Wern.: Tunc M|artinus LLUtherus: D nein usw. '*) Clm.: eine?; Khum.: — ein. *') Khum., Clm., Wem.: -\- proh dolor. ^*) Text unverständlich: semigradi; wir setzen den Text von Khum., Clm. und Wern. ein; Math. L., Math. N.: — et securi. '*) Wem.: aut. '•) Die Parallelen: praedicent. ") Math. L.: — suis. '*) Math. L., Math. N.: paucus; Khum., Clm., Wem.: siccus. ^*) Khum., Clm., Wem. fahren fort: Pomeranus una contione dat (Clm., Wem.: tractat^ multos locos coramunes, materiam (Clm., Wem.: — materiam^ hinc inde expatiendi ('TTctt».; expatiendo; Clm.: expatiando/ "") Text: expatiendi. *') Khum., Clm., Wern. fahren fort: Ego saepius in somno vexatus sum, quasi praedicare deberem, et nullum habebam (Clm., Wern.: haberemj conceptum; Math. L., Math. N. : Ego saepe iu somno sum vexatus, alö folt ic^ prebigen bnb ^ett fein conccpt. 358 51. Souterbad^g mib ^. aCßeQerä 5flac^fd^tiften. 9lt. 3495. 3496 MLartinus LLutherus dixit se saepius in somno vexatum esse, quasi praedicare debuisset et nuUutn habuisset conceptum. Math. L. 717 (280); Oben. 259b; Math. N. 581; Khum. 875b; (Laut. 1538, 203); Clm. 939, 84 b; Wem. 170. 3495. (Ser. 10) Iohan[ni8 Huß irapetus. In Johanne Huß ingens s erat impetus spiritus. Qui solus tarn strenue procedebat in verbo contra tot nationes, Italiam, Germaniam, Hispaniam, Galliam, Angliam. lUorum clamores ipse solus ^ sustinuit et passus est mortem, ^ä) meine, bet tobt toitb nue gexod^en.'^ Ita Deo volente^ ego severior ero mortuus quam vivus.* Math. L. 717»; Wolf. 3231, 116. lo 34:96. (Ser. 10) Vesperi aderant ÜLominus^ Licentiatus Amsdorf ^ et' LLicentiatus SSlotlgt, MLagister^ PhilipLpus MelanthLon, DLoctor Melchior.' Ubi D[Octor^° M[artinus L[utherus conquerebatur miseriam^^ theologorum undique^^ afflictorum^^, praecipue a nobilibus^*, qui lynceis oculis in illos conspicerent gauderentque illorum ruina et confusione.^^ Et con versus ad is D[octorem i« Melchiorem i' : ^ax^u ^elft tr iurtSte tool JU ^^ önb btudct ön§ aud§ loetbltd^. 2^ toolbc eud^ geratl^cn l^aBen, tr tetet e§ nid^t ^®, ne nobilibus manus porrigeretis, nam ruentibus theologis*" ruent et iuristae. — Cum DLoctor Melchior se et totam facultatem expurgaret^^, r[espondit D[octor2^ M[artinus LLutherus: Ego exhortor vos^^ brutft Ön§ ni(5§t, obet^* it follet 20 Besolct toerben! — Tuners SBIondE dixit: ^ä) Bin aui^ e^n jurigt, aber^^ ein bnfd^ulbtQer ; Ifobt 1500 fl.^^ furftubtret in iure bnb nur ömö^« 5Jler(Iifc§c grofd^cn bamit^^ practiciret, nod§ ntad^e iä) mir ein getüifgen barubcr.'" — Haec ironicus serio vultu asserebat.^^ Math. L. 717b; Wolf. 3231, 116; B. 1, 289. 35 ») Wolf.: — solus. ») Wolf.: — ^ä) . . . getocieti. ») Wolf: — Deo volente. *) Im nächsten Jahre 1537 erhült dieser Gedanke die Form: Pestis eram vivens, moriens ero mors tua, papa. Köstlin 2, 199; 244; 389. *) B. beginnt: Anno 38. 4. Decembris aderant apud Martinum Lutherum. Anstatt 1538 ist zu lesen: 1536; der Monatstag ist wohl richtig, vgl. Nr. 3502: 12. Dezember 1536. «) Vgl. S. 357 Anm. 9. ') B.: — et; Christoph Blank, Jurist in Wittenberg, vgl. N. Müller im Archiv für Beformations- geschichte 7, 233 ff. *) B.: — Magister. ») B.: + Kling. 1°) B.: — DLOctor. 1^) B.: conquestus est de miseria. ^*) B.: undiquaque. ") B.: flagellatorum. ") B. fährt fort: a quibus undique premuntur, et conversus usw. ^*) Zur Sache vgl. S. 353 Anm. 5. ") B.: — Doctorem. ") B.: + Kling dixit. »«) B.: — au. ") B.: afd^ ttbtS txi^, boS i:^rS tinttetlift. ") B.: Theologis enim ruentibus. ") ß. Cum Melchior Kling vellet se et facultatem excusare. **) B.: — Doctor, *') B.: Hortor et admoneo vos. **) B. : aber (dialektisch — oder). **) B. : -\- Licentiatus. *«) B.: bod^. ") Teoct: xv^ fl. **) B.: 8; g&mß verlesen, vgl. au,ch Aurifabers Text. *«) B.: batfur mit. '") B.: tiod^ neme ic^ mir getoiffen brubc.r. »i) B.: — Haec . . . asserebat; Wolf, kürzt sehr: Conquestus est de miseria pastorum, theologorum undique afflictorum et praecipue a nobilibus, qui lynceis oculis in eos conspiciunt gaudentque illorum confusione. 3h. 8497-3499 4. Seaembet 1536. 359 FB. 4, 485 (66,6) SBartiung ®. ÜJl. S. Ott bic ^uriftett. (A. 556; St. 516^; S. 470^) 3lin 4. löge beS 6t)riftmonatg hjoreit be^ 3)oct. 3Jlartino, 9i. 5ain^botf, 8. Slan!, 3Jl. 5pt). unb 2). an. Äl. 2;a flogte 2). 3Jlart. über boS 5lrmut^ uitb eienb bet 2;t)eoIogen, toie fie oHettt^oIbett geplaget uttb gebrucft toürbett, fottberltd) bott betten tiotit Slbel. Unb toanbte 5 fid^ ju 3). 3Jl. unb fprad^: „jDaju l^elft tl^r 3futiften reblic^, unb brüdEt un§ oud^ ttetblid^. 3lber iä) toottte eu(^ ratzen, tt)r f^ätetS nic^t, unb reid^et bem Slbel bie Jg)onb nid^t. 2)enn, fallen unb liegen barnteber bic 2;^eologi, fo müßt xi)x fünften aud^ fallen unb barnieber liegen." 3)a ober 3). Ä. fid^ unb bie gocultät entfd^ulbigen tooHte; fprod^ 2). aJJortin.: ,3fd^ t>tx- maf)nt unb ttjorne enä), brüdEt unä nid^t ju fe'^r, ober i^r f öltet bejotjlt toerben." S)a fagte 10 S. SBlon!: „„^ä) bin ouc^ ein Sfwtift, ober ein unfd^ülbiger, ^ob etlid^e l)unbert (Sülben ber» ftubiret in Iure, unb nur oc^t äJlärfifd^e ©rofd^en bomit erpracticirt, noc^ nel)nte id^ mir ein ©etoiffen barüber.** Unb fogte hai mit großem @rnft. 3497. (Ser. 10**) Hans Schutte ^ impudenter dicit: 2öer ha toxi !ommen t)ott gutt önb el^rc, 15 S)cr l^olte fid§ an bc§ ßut:^er§ le^re. Math. L. 717 c. 3498. (Ser. lO**) Lutheri cognomen.^ Etymologiam sui nominis indicavit: S^ber, non Sut!^et, y Gallico scribendura ; S^betoig, ß^ber, St)bc= gariuS, Stjtringen, qui Romam olim devastarunt.^ M Math. L. 717d; Wolf. 3231, 116b. 3498a. (Wolf. 3231, 116'') Mundus. Mundus non regitur opinioni- bus*, sed demonstrationibus. 5Dlon l^at baritad^ QttUttg JU f^UIt, ut aliquo- modo persuadeatur. 3498b. (Wolf. 3231, 116^) Affectus nobilium erga pastores. 35 Nobilis quidam huc scripsit vocando pastorem et verbi ministrum, sed non est dignus, bcn er fott e^n ptebtger gugleid^ mit fd^reiber Dnb fd^oBet fein. Sed tales habere iam volunt pastores! 3499. (Ser. 10^) Reductio per impossibile nihil aliud est, quam si verbum ex ore adversarii in ipsum torqueatur, ut Cicero in Milone: Tu 30 stetisti circa cadaver; ergo occidisti. Econtra respondit: Immo, si occi- dissem, fugissem. 2)a§ ift proprie reductio per impossibile. Ita duo filii reperti in cubiculo dormientes coram patre occiso accusati sunt parricidii, ») über den Ritter Hans Schott vgl. Enders 4, 332; 5, 348 f.; 12, 167; er hatte die Frau des Torgischen Bürgers Jakob Hufener zu sich genommen. Da auch Hufener seinerseits die Ehe gebrochen hatte, wv/rde 1526 das Verfahren gegen beide, Schott und Hufener, eingeleitet. In den von Mathesius nachgeschriebenen Tischreden des Jahres 1540 wird der Vei's Hufener zugeschrieben. Math. L. 240 , unsre Nr. 5095. *) Zur Sache vgl. Nr. 4378, vom Jahre 1539, und 0. Brenners Ausgabe der Aliquot nomina propria Germanorum in Unsrer Ausg. Bd. 50 S. 135 ff. *) Denkt Luther an den Herzog Leuthari, der nach dem Tode des letzten Ostgotenkönigs Tejas in Italien einfiel? Wolf, hat folgende Fassung: Etymologia Lutheri est a Luder, y (Text: inj Gallico scribendum est. Luduig, Ludegarius, Luthringen, qui u»w. *) Anders urteilt Luther in Nr. 4128 und Nr. 4796. 360 51. Souterboi^S unb $. aBeQerS ^fac^fd^riften. 3tx. 3500. 3501 sed raox dialecticus quidam illos defendit: Si hoc facinus perpetrassent, non possent dormire. 2)a§ ift usus dialectices. Math. L. 717 e. 3500. (Ser. IC) Circulo^ in mensa globum raathematicum finxit et zodiacum obliquum et^ coepit allegorizare lesum Christum figurari hoc zodiaco, 6 qui in se concluderet duos tropicos obliquitate, id est', ecclesiam attendere ad duos* polos (Ser. 11) cancri et capricorni, scilicet Patrem et Spiritum Sanctura; 12 signa esse 12 apostolos^, et planetas esse Spiritus. lila alle- goria posset adhuc defendi. Agno Christo patiente aries stetit in vertice cancri', nam passio lo Christi sub ariete fuit, circa festum annuntiationis Mariae.'' Math. L. 717f; Wolf. 3281, 116»». 3501. (Ser. 11) Fabula contra sciolos.^ (Sott tüil fein tcgitnent oljo furcn, ha^ im ntemanbs fol einf |)red§en , t)nb bie toelt !on§ bod^ ntd§t bnterlofSen.^ Ideo fingitur fabula de auriga paupere Hans Pfrira.*" Cui is concessum^^ est^^ vivere in paradiso et frui^' deliciis eis^* ea conditione^^, ut omnia permitteret vadere, sicut vellent Dei voluntate. Ingressus invenit ^' haurientes aquam vase sine fundo et^'^ inani*^ labore defatigari^'; prae- teriit^", vix potuit se continere. Postea vidit duos fabros lignarios^^ por- tautes lignum, quod^* in domum ferre non potuerunt^', quia neuter prae- ao cedere^* volebat, foitbem ging ber quer'^^; hoc etiam diflficile tacuit. Tertio invenit aurigam in*^ luto haerentem; qui cum quatuor'^' equis^^ non posset liberari^s, f^jin'** et gtoet)'^ ^pfetbc ^tnben an. Hoc ille, cum de suo foro •) Wolf, beginnt: Allegoria Zodiaci. ÜLOctor L^utherus posito circulo. *) Wolf.: — et. ») Wolf.: — id est; + in. *) Text: duas. *) Wolf, fährt fort: septem planetas esse Spiritus S^ancti dona. *) Math. L. verlesen: ipsius; Wolf: ilüus. ') Wolf: + etc. *) Math. L., Ehed., Math. N. mit der Überschrift: Contra sciolos et criticos ; B. : Contra sciolos fabula bon ^on§ 5ßfriemen. ') Math. K, B. : loffen. ^*') Über Hans Pfriem siehe Bolte in der Zeitschrift für deutsche Philologie 20, 325 ff.; Kröker in den Schriften des Vereins für die Geschichte Leipzigs 7, 17 5 ff. ") Math. L., Bhed., Math. N.: commissum. >*) B.: erat. i*) Math. L., Ehed., Math. N., B.: 4" illius. **) Die Parallelen: — eis. ") B. fährt fort: ut taceret et in omnibus conniveret. Ingressus itsw. '*) Math. N. : + duos; aber die Zweizahl ist erst für die Zimmerleute charakteristisch. ") JB.: — *et. **) Math. N.: — inani. ") B.: se defatigantes. ***) B.: praeteriens. ") B. fährt fort: longam trabem ferentes per transversum; hoc etiam aegre tacuit. Tertio usw. *^) Math. N. fährt fort: quod domus capere non poterat, quia neuter praeire volebat. *') Math. L.: potuerant. ") Text, Math. L.: procedere. ") Math. N.: ging bie quer; Math.L.: gtitgen bie quer. *•) B.: — in. ") Text: 4. ««) B.: + se. *») B.: liberare; B. fährt abweichend fort: posteriori parti currus duos equos adiunxit. Hoc Hans Pfriem videns suae esse conditionis reticere non potuit, et ita transgressus mandatum expellendus erat para- diso. Cum Sanctus Petrus ei occurrisset, dixit ille : ^6) mufe l^erau^ bnb I)obe e§ bennod^ t)mb ©Ott tttd^t berbienet aU bu, ber bu it)n berroten l)aft ! Paulo occurrenti persecutionem christianorum obiecit, Mosi dubitationem, Magdalenae scortationem. Sed cum inno- Jlx. 3502 ■ 12. 35ejetnber 1586. 361 esset, non potuit simulare, ineepit illum increpare, et ita transgressus est conditionem et expulsus est paradiso. Et ^ cum Petrus occurrisset ioter- rogans^, cur exiret? rLespondit: ^ä) tttufS Ctaug, Önb fjdbt benno{3§ bnfcren §er ©Ott nid^t (Ser. 11'') öoxtot^en ol8 bu! Postea Paulum persecutorem 5 cavillatus' est. Tertio Moysen incredulum notavit: @r totx ntd^t ein fol(j^Ct getoefcn al§ fiel* Et ita omnes sanctos^ cavillatus.^ Taudem venerunt innocentes pueri; cum illis lusit, f{!§uttelt tl^ncn' Birnen bon ben Bcumen^, et tandem permansit in paradiso, simulans postea egregie. Math. L. 718 (85); Rhed. 193 b; Math. N. 838; B. 1, 429. 10 3502. (Ser. IP) D[octor* Pomeranus 12. Decembris^" attulit MLartino L^uthero librum de concilio Constantiensi ^S quomodo^^ sessiones habuerint, et quid in singulis fecerunt.^^ Ideo hac vespera "^^ continua intentione^^ legit M[artinu8^^ L[uthenis in eo et reperit inter cetera conductum salvum^'' baeretico non esse praestandum. Tunc dixit pater noster^^ Lutherus: Si 15 citati fuerimus ^' et comparuerimus ^", consultum erit, ut primo conflictu illos adoriemur.2i @§ ift^« gtei(i^ aU^^ nur^* bet erfte äorn aU bcr le^te. Idee articulo^* iustificationis papatum aggrediemur^^: Credo in lesum Christum '^'^; iustus ex fide sua vivet. Hoc fulmine prosternitur^^ totus «öm. i, w papatus, scilicet missa privata, opera iustificatoria'^^, purgatorium, vita 20 monastica, invocatio sanctorum, peregrinationes.^** Si in illo statu steterimus, omnes alii articuli a nobis concessi nihil efficient.'^ Nam Carapegius'^ dixit, el^e er im^^ toolbe loffen bic nicf§e nel^men, fo toolbe e!§r ft(3^ el^r mit centibus puerulis lusit, fci^üttelt bte birncit bon ben beumcn, illos placavit, et postea dissi- mulando mansit in paradiso. *") Math. L., Rhed., Math. N.: fjjonnet. ") Text: 2. *) Math. L., Ehed., Math. K: Cui. *) Math. L., Ehed., Math. N. : interrogavit. •) Math. L., Ehed., Math. N.: calumniatus. *) Math. L., Ehed., Math. N.: — al§ fte. *) Math. L., Ehed., Math. N.: homines. «) Math.N.: calumniatus est. '') Math. L., Ehed., Math. N.: + bte. *) Math. L., Ehed., Math. N.: — öon ben beumen. ») Math. L., Math. N. mit der Überschrift: Progressus concilii Obstantiensis. Das Wort- spiel stammt aus Luihers Schrift: @tlid^e Bprüä^i totber ba§ 6onciItum Obftanttenfe, toottt jogen (Sonfionttenfc. 1585. Erl Ausg. 31, 391 ff. '») Vgl S. 358 Anm. 5: 4. Dezember 1536. ") Math. L., Math. N,: Obstantiensi. Gemeint ist Ulrich von Eichenthal, Das Concilium,. 80 zu Gonstantz gehalten ist worden. Die 2. Auflage ist in Augsburg erschienen und vom Dezember 1536 datiert. Vgl. Nr. 3542 und Schäfer, Luther als Kirchenhistoriker 149f. ") Math. N. fährt kü/rzend fort: in quo inter cetera reperit conductum etc. ") Math. L.: fecerint. ^*) Math. L.: hoc vesperi. ") Math. L.: lectione. ") Math.L.: — Martinus. ") Text: salvo; Math. L., Math. N. richtig. '*) Math. L., Math. N.: — pater noster. ") Nämlich auf das bevorstehende Konzil nach Mantua. Köstlin 2, 376 f. »') Text verschrieben: comparäverimus; die Parallelen richtig; Math. N. : apparuerimus. ") Math. L., Math. N.: adoriamur. ") Math. L.: — tft. ") Math. N: fo. «*) Math. L., Math. N.: met. ") Math. L., Math. N.: articulus. ") Math. L.: aggredietur; Math. N.: aggreditur. ") Math. N.: -\- etc. ") Math. L., Math. N.: prostemetur. ") Math. N. : — opera iustificatoria. '°) Math. N. : — invocatio . . . peregrinationes. ") Math. L., Math. N.: efficiunt. ") Der Kardinal Lorenzo Campeggi starb erst 1639. Math. L. 84, 2. »») Math. L., Math. N. : — im. 362 ^- ßauterBo(^§ unb Jg>. 2ßcIIet§ «Rod^fd^ttften. «ftt. 3508 einem tobe loffen ^uftoffcn; cui ego respondebo: Antequam ego illam missam (Ser. 12) defendam, fo toil i^ tnt(^ e^r Iaf§en äu Qf(^ t)nb no(^ üeiner^ öor= Bornen! Si ita processerimus in concilio 2, fol§ Balte ju^ enbe louffen, bcnn hu ^toei capita, Christus et Diabolus, muf§en gegen* einanber ftuäen; ilH in aeternura^ non poterunt reconciliari. Ergo non^ speranda' uUa^ concordia f> ex hoc^ concilio, quia ipsi adveniunt, non ut cedant Christo, sed ut temere iudicent et damnent. Tunc DLoctor Pomeranus dixit^**: @r S)octor, toen xtft gegen 5[Jlantuo !ontet, tnnrbet^^ tl^r bem BaBfte lieB fein bnb^^ toiüomnten ^^ bnb^* tnä) nid§t toeg! Iof§en, tourbe^^ eud^^^ euer leBetage öorforgen. — Ironice.^'' w Math. L. 719 in. (85); Math. N. 339 in. 3503. (Ser. 12) Deinde facta est mentio Munsteri, optimi Haebrei, qui in sua biblia ^^ M[artinum LLutherum flagellavit hinc inde, quod Haebraicam i.fiHo\e4,i(pQdoiv non observasset et reddidisset in illo textu Gene[sis 4. ad Cayn: Si bonus eris, locatio, id est, oblatio; si autem malus eris, peccatum tum cubat w prae foribus, hoc nos negative transtulimus : ©0 BleiBt bie funbe nid§t fi(^er nod^ ÖOrBorgen. Nam peccatum prae foribus cubare est fere proverbialis locutio in hypocritas, qui in summo periculo sunt et tarnen securi sunt. Nam illi, qui in foribus dormiunt (für ber tl§ur), non possunt esse securi. Si nunc exposuisseraus : ©o ruget bie funbe bnter ber tl^ur, quis intelligeret? 20 SGßir l^etten ben gtgel get00f(^en. Nam Hebraismus ille tangit affectus hypo- critarum, quorum conscientia videtur quiescere. Muusterus autem (Ser. 12**) plane iudaisat neque fidem neque (pgdoiv considerat. Nam ignorata fide nihil intelligitur in scriptura, etiamsi doctissimus sit, ut est Munsterus. ^6) hjolbe 100 ft. borumB f(^ulbig fein, ho.^ Munsterus in önfer tranSlation 25 tOC^r geioefen et vidisset nostros labores; non ita me flagellaret suis ludais- i.a»ofe49, uf. mis. Ita supra hunc locum Gene[si8 49.: Ligabit puUum suum ad vitem, dentes eius candidiores prae lacte, oculi eins rubicundiores prae vino. Quos insignes locos opinione ludaica exponet^* de abundantia, q[ua8i d[icas: 6§ tüirt fo tüol fielen, bog mon bie efel auf bie tüeinBerge, bie jene öon niil(3§c 30 tt)ei§, önb bie ougen für ioeine rot!^ toorben fein, cum in textu clare sit: prae lacte, prae vino, non: a lacte, ubi 12 comparationem facit, sicut ille *) Math. N. : — önb no(^ Heiner. *) Math. N. : — in concilio. ') Math. L., Math. N.: jum. *) Math. N.: toiber. *) Math. N.: — in aeternum; Math. L.: illi interim. «) Math. N.: nuUa. ^) Math. L., Math. N.: -\- est. «) Math. N.: — ulla. ») Math. L., Math. N.: — hoc. '«) Math. L., Math. N.: — dixit. ") Math. N.: foltt. '^) Math. N.: — lieb fein bnb. »') Math. N.: -{- fein. »*) Math. L.: + tonrb; Math. N.: er toirbt. ") Math. L., Math.N.: fonbern. ") Math. L., Math. N.: — eud^. ") Math. L., Math. N.: Ironia fuit. Die Parallelen, in denen Nr. 3503 fehlt, sehließen hier gleich Nr. 3504 an: Doctor respondit: Si me papa cita- verit usw. ") Hebraica Biblia Latina planeque nova Sebast. Munsteri tralatione . . . adiectis insuper e rabbinorum commentariis annotationibus. Basileae, 1534. '») Maih.L.: exponit. b mx. 3504-3506 12. bt§ 16. ©ejembct 1536. 363 locus: Speciosus aspectiis eins prae filiis horainum, id est, speciosior. Itaqsf. 45, 3 me flagellat iu 2. capite lonae, ubi exposui : ^^ tourbe beinen l^etligcn teitt^el 3ona a, 5 nid^t mcl^r feigen; ibi Munsterus dicit: Miror, quo Lutherus respexerit, quod negative verba lonae exposuerat. ^a, HeBct 5?lunfter, tu nou expertus es 5 illas tentationes! ^ä) fal^e mit ^oxia in bcn tt)alfifd§ !^innetn, ubi omnia videbantur desperata. Ego valde odio ludaicas glossas. Ita ludaei irrident nos in Ezechiele de domo Domini et porta Domini, ubi Mariam per xaraxQfjoiv^ portam Domini inteiligimus. Math. L. 719». 10 3504. (Ser. 13) Aliam^ mentionem fecit concilii dicens: Si' papa me citaverit, non veniam. ^d§ \ä)ti§ im auf bie citotion, quia est adversarius. Si autem concilium mihi dicam * indixerit, tunc obtemperabo. ^^ tocrbc ^ aber ga"§r toiüommen fein bnb ftcunbUd^ emt)fangen toerben. Nam me horrendissime damnavit in bulla Coenae Dominicae^, ita ut omnes mecum' 16 conversantes excommunicarunt.^ Et tu, mea Ketha, si mecum profecta fueris et eonfessa^ uxorem Lutheri ^*, cremaberis ^^, etiamsi alias totum papatum adoraveris. Dominus conservet me in suo verbo! Habeo enim ^ •acerrimos hostes.^^ Math. L. 719 extr. (86); Farr. 105 b; Wolf. 3281, 117; Math. N. 339 extr. 20 3605. (Ser. 13) ^eutc ift ein fd§oner tuinter tag! getoefen.^^ 3Ben§ eine 4 h30C§en olfo BlieBe, esset summa fertilitas speranda; sub nive enim defen- ditur satum. Ideo rustici^*: äßen bie tüe^ffe "^enn tt)ol bruttet, fo fte]§et§ in gutter l^ofnung!. Math. L. 719 b. 85 3506. (Ser. 13) Mira est ingratitudo mundi et Sathanae potentia, qui ordinationem Dei ita fastidit et impugnat. Moleste enim ferunt coniugia sacerdotum quasi onus summum dicentes: SGßer tan alle Pfaffen mit tüeiB önb finbcrn cl^tneren"? Magni faciunt, si alicui dant 30 ^^ 40 fl., sed alere 1) Text: xardxvaiv. *) Math. L., Math. N. haben Nr. 3504 als Schluß von Nr. 3602, siehe S. 362 Änm. 17. ') Hier setzt Farr. ein; Wolf, beginnt: Concilii mentio. ÜLOctor L^utherus dicens: Si. *) Text undeutlicJi; Wolf., Math. L.: dicam; Maih.N: diem. ») Math. L.: hJurbe; Math. N: toütbe; Wolf: toorbe. •) Wolf, Math. L., Math. N. : Domini. Vgl. Unsre Ausg. Bd. 8, 688 un4 695. '') Math. N. : -|- com- municantes. *) JliafÄ. i., ilfatÄ.JV". ; excommunicaverit; TFoZ/".: damnaverit. ')Wolf, Math. N.: + te. »*) Math. N.: + esse. '») Wolf, Math. L., Math. N.: cruciaberis. »*) Math.L., Math. N. fahren fort: neque arbitror (Math.L.: — arbitror) Romanam sedem peiorem hostem (Math. N: peiores hostest habuisse; Farr. fährt fort: neque Romanam sedem peiorem hostem habuisse legatus Petri et Pauli dixit. Fs wird ein späterer Zusatz sein. Der legatus Petri et Pauli ist offenbar Pietro Paolo Vergerio, der 1636 in Wittenberg gewesen war. Vgl. auch Nr. 3649. ") Vgl. Nr. 3602: 12. Dezember 1636, und Nr. 3607 : vehemens frigus, 16. Dezember 1636. ") Ich vermag das Sprich- wort sonst nicht rMchzuweisen. '*) Wolf: 50 aut. 364 51. Sauterbad^S unb ^. SöenerS 9lad^fd^rtften. * intra 6. et 7.^^ summus^^ fragor*'' tonitrui ^^ praecedente coruscatione auditus ^' est, cum per octodium'^" vehemens''^^ frigus^s fuisset. (Math. L. (87)) Id mathematici chasma vocant; portendere'^' siccitatem in aere.^* Sed^^ Lutherus et Pomeranus^^ cum uterque in domibus suis in coeua vidissent, ao haec esse portenta miranda aliquid minantia disputabant, .quia esset ultra omnem naturam, nos in circulo arctico talia habere portenta, quod satis esset in Aphrica, Asia et his, qui sub torrida zona aut tropicis circulis^'' essent; esse igitur plane sathanicum. ^ä) l^olt, ba§ bie S^euffel l|a!6en eine btfputotton tuollen anrid§tcn, et as Angelus aliquis hoc chasma impedivit, l^QÜ itt^^ ein lod^ bur(^ bie pro- positiones gettffen. Sed talia infinita signa mundus nihil curat. Cum f^'^^an^ ') Wolf.: 800000 fl. et. ^) Text: episcoptatus. Luther denkt an Erzbischof Älbrecht. ») Text: tarnen. *) Wolf.: ibi. ") Wolf.: — et laudantur. «) Wolf: Isti. ') Wolf.: tenerrime. ') Wolf.: — quibus . . . est. ') Wolf, fährt fort: cuius Deus est papa et caesar; cardinales sunt electores, et quanquam inter se sunt inimi- cissimi, tarnen in Christi regno persequendo sunt unanimes et concordes. Ideo bene usw. i") Wolf.: -\- est. 1') Text: comminuta; Wolf.: communiter. ^-)Wolf.: — inter se faciunt. ^') Wolf: sunt. **) Text: Septembr.; auch B.: Anno 36. 16. Septembris die Saturni vesperi. Sowohl defr 16. September als der 16. Dezember fiel 1536 auf einen Sonnabend, aber es muß natürlich gelesen werden: Decembris, denn im September kann doch nicht acht Tage lang vehemens frigus gewesen sein; auch wäre da ein Donnerschlag nichts Wunderbares gewesen. ") B.: + horani. *•) B.: ingens. ''') B.: — fragor. 1«) B..- tonitru. ") JB.; auditum. *») 5.: octiduum. ") Ä; magnum. •'^) Vgl. S. .363 Anm. 13. *') B.: et praetendere summam. ^*) B.: aeris. **) B.: Martinus. '"') B. fährt fort: domi audientes dixerunt miraculosum esse id prope circulum arcti- cum, sufficeret enim in Africa, Asia et zona torrida, sub tropico cancri. Est plane satanicum usw. ^'') Text sinnlos: Cimerii. **) Text: im. 91t. 3507 16. ®eaember 1536. 365 de ©tdftngcn^ obire debuit^, simile visum est a Ph[ilippo M[elanchthone, et Slbolp!^ pictor Lucae ^JloIerS^, is cum* noctu Torgam proficisceretiir ^ cum rustico, vidit in coelo magDam stellam, circa quam * tympana insonans ^, et dominum ^ exercituum ^ armatum conflictantem cum alio exercitu hombili 5 visione.^** Johannes elector anno 16. Vinmariae vidit primo^^ magnam rubeam stellam, secundo^^ versa est in candelam, tertio in crucem, 4. in ein gcleit ftern, 5. iterum in eflfigiem stellae confractae immutatum est^^; hoc priori anno^* ante ^^ euangelium visum est^^, et ego tum teraporis applicavi negotio euangelico, quod primo^'' rubicuuda oriebatur, deinde ardebat afferens crucem 10 persecutionis, tandem^^ obfuscata seditionibus et sectis manet tamen*^ Stella fixa. Sed ego illis^" signis nil certi tribuo, quia plerunque^^ sunt signa sathanica deceptoria. Talia signa multa^^ per hos 15 annos visa sunt, sed egregie ab Epicureis^^ contempta. Expectamus securi iram Dei. Sicut noster vicinus 2* satis Epicurice dixit : ^ä) tan md^t§, iä) fjob nt(3^t§ gelernt ! 15 %hex jd^inben önb taler famlen !an er an§ ber maffen tool. B. 1, 199. FB. 4, 585 (71,1) 2:tfc^reben SDoct. tüiatt. ßuf^erä öon ^eic^en unb Söettern. (A. 582b; Sfc. 525b; s. 479) „Stnno" 1517, ba hah (SuangeUum oufgioQ, ift im aJlonbe ein yd^ön t)ell 6ructfij gefe^en toorben 3U äöeimat, ton betben Siux- unb dürften ju ©ad^fen ic." 20 (A. 582b; St. 525b; S. 478b) „Slnno«« 16. I)at §. Sot)anne8 ju ©ad^fen m Söetmor gefeiten einen großen totl)en ©tern, ber in ber 6rfte ift öertoanbelt in ein t)ett ßtcj^t, bornad^ in ein 6reu3, jum ©ritten in einen gclen ©tern, ift jule^t toieber ju einem gemeinen, getDö'^n= lid^en ©tern toorben. jDq§ ift gefc^e'^en bo§ Sfa'^r juöor, et)e ba^ @uongelium ongongen ift. 'S)amaU ^abt iä), 25 2). 9Ji. ß., e§ auf§ ©uongelium gebeutet. 3)affclbige ging in ber Srftc rotl^ auf, barnad^ brannte ei, unb brad^te ba3 ©reuj, benn e^ toarb berbunfett burd^ Slufru^r unb ©ecten. ^ber id^ '^alte *) Gestorben 7. Mai 1523; B.: + ein feiner friege§man. Zur Sache siehe J. Came- rarius, De ostentis lib. IL am Ende. *) B.: esset moriturus. ') B.: ^JlbUixi. Gemeint ist Kranach. Aber wovon ist der Genitiv abhängig? „Adolf, ein Maler (d. i. ein Gehilfe) Lucas Malers" zu übei'setzen, verstößt wohl gegen den Sprachgebrauch. Oder ist pictor als Name aufzufassen und groß zu schreiben, und ist der Genitiv von einem zu ergänzenden filius abhängig zu machen? So scheint Rebenstock unsre Stelle verstanden zu haben, indem er pictor ganz wegläßt und nur „Adolph Lucä Malert' druckt. Aber evn dritter Sohn Kranachs namens Adolf ist sonst nirgends bezeugt. FB. läßt die Stelle aus. *) B.: — is cum. *) B.: iter faciens. •) B.: eam. '') B.: sonantem, (üso noch abhängig von vidit; im Text ist fuit oder erat ^w ergänzen. *) B.: — domi- num. ») B.: excercitum. **) B.: — cum . . . visione. ") B.: primum. *') B.: quae. ") B.: quinto iterum in stellam vulgarem. ") Text: autem; B.: Hoc praecedente anno. *") B.: -j- patefactum. *•) ß. fährt fort: Ego vero appli- cavi ad patefactionem euangelii. ") B.: primum. ") B.: — persecutionis, tandem. '•) Text: autem; korrigiert nach B. «») B.: his. *') B.: plerunque enim. **) B. fährt fort: eis annis visa, sed ab Epicureis secure contemnuntur; B. schließt hier. *») Text: Epicuris. «♦) Wer ist damit gemeint? Am Bande steht: H. Brun., d. i. also Herzog Heinz von Br atmschweig. ") Auri fabers 1. Absatz ist JVf. 4636. *•) Das Folgende ist Nr. 3507 eoctr. -\- in. 366 21. ßauterbad^g unb ^. aOÖcHer^ 9iod^fd^rtften. 3lx. 3507 nt(]^t8 @etotffe8 bon fold^en 3"<5cn/ ^en« c§ fi"^ gcmeintglicä^ teufelijd^e unb Bettügltij^e 3"^en- S)er 3cic^cn t)aben toix bteje 15 Sat)t I)ei: Diel gefe^en." (A. 582 b; St. 526; S. 479) 3lnno 36. om 16. ©eptcmbr.' am ©onnobenb aufm 3lbenb, jtoifc^en fec^fen unb fieben, toettetleud^tetS fc'^r, unb lam ein großer getoaltiger 2)onnerfd^lag brauf; ba aä^t Stage juöot eine grofee Äältc getoeft toor. S)ie ^ülaf^ematici t)ei§en§ 6^§ma, 5 unb bebcute gto|e jEruden^ctt in ber Suft. 2). 3Ji. Suf^er unb 3). ^ßornmer "^atteng ba'^ctm aud^ gel)ött unb gejel^en, unb fügten, „e§ hjäte tounberbatlid^, unb nictit toeit bon ben fieben ©ternen, fo bie SBaurn ben SCßogen nennen, gegen aJütternod^t toärt§ getoeft; unb toäre gnug, tnennS in ^Ifrica, Slfia unb ^i^igen Sanben gefc^ä'^e, unterm Tropico Cancri". „es ift", fptad^ ®. Tl. 2., „Qüx teufelifd^. 3d^ ^alte, ba^ bie Teufel ^aben tootten eine lo 2)i§putation antid)ten, unb ein @ngel l^at§ burcf)§ 6^o§mo t)ert)inbett, f)at it)nen ein Sod^ but(§ hit Propositiones geriffen. 3lber fold^er 3^10)^«/ ^^^ unjälilig üicl gefc^el^en, od^tet bie SSelt nid^t, fie bleibet immer fidler.* (A. 582 b; St. 526; S. 479) 3lnno 39.» om 18. Slpril um 4. gegen Slbenb, mor ein ginftexni^ bet ©onncn, toeld^e ®. 3R. S. fleißig anfalle bi§ 3um @nbe, feufjete unb bat, „ba§ is ©Ott einen beffetn 3lu§gang toollte geben, benn toir furd^teten; fonbetn bo§ alle 3Kenfc^en butd^ biefe unb onbete S^^^^^ i^^ ^"6^ ""^ i^^ ®ebet gegen ®ott betoeget mürben". ®arnad^ um 6. lom ein Bonner mit einem fetir frud^tbaten SRegen, ber ba§ @rbreid§ unb bie Säume ermedft unb f endetet. S)a fprad^ er mit ®anffagung: „®o§ ift ein fd^ön SBetter, ba§ gibft bn un§, lieber ®ott, bie mir fo unbanfbor, böfe unb geijig finb. 9iu toolan, bu bift 20 ja ein frommer ®ott. ®a§ tt)äte ber Steufel nid^t, be§ bin id^ gch)i§. ®a§ ift ein frud^tbarer Bonner, ber bai ©rbreid^ awf «Rüttelt, bo§ e§ oufgef^an toirb, unb gibt ein ©erud^, gleid^toie ba8 ®cbet ber frommen 6t)riften für ®ott einen ®erud^ gibt." (A. 582 b; St. 83b) 2)0« 5D. Tl. Suf^er aufm äöcge nad^ ßeipjig futir, unb fa^e bie ©aat, ba% fie fo fd^ön unb lieblidö, unb geil im fj^lbe ftunb, betet er unb bonfte, unb fprad^: 25 „'ä'i), lieber ^crr ®ott, bu toiUt unä ein gut ^ai)X geben, toa'^rlid^ nid^t um unfer g^römmig; feit mitten, fonbern um beine§ 9iamen§ toiHen. ®ib, lieber SBater, ba% mir un§ bcffern, unb in beinem SCßort mat^fen unb 3unet)men, benn ba^ finb nidt)tö SlnberS, benn Söunbertoerl, bo§ bu au§ ber @rben, ja, au§m ©onbe, ba^ jumalmete fiicfelftetne finb, bringcft ^almen unb Ste'^ren. Sieber SSater, gib un§, bcinen Äinbern, bo§ töglid^e SBrob." so (A. 583; St. 526; S. 479 b) «jinno* 39. toarb 10 Stage ein 6omct gefe'^cn im Sötoen; ba • fprod^ S). 3K. S.: „2ßir Ijoben gnug S^i6)in göttlid^c§ 3oicn§, au§ ber 'i). ©d^rift, om ^immel unb auf @rben, ober e§ folget, leiber, fein Sefferung. (S§ mu§ ®otte§ jornige 93ifitation unb ^eimfud£)ung fommen, ift e§ onberS nid^t ber iüngfte 2:ag, ber 2llle§ aufräumen mirb." S)effelben gometen ©^toonj toar nid|t long, unb ftrodEtc fidfi gegen 3Jiittage. $5 (A. 588; St. 84) 5lnno» 39. aufn 21. 3lprili§, fam ein S)onner= unb ein frud^tbor SOßettet. 3)a betet S). Tl. ß., bonfte ©ott unb fprod^: „W), toie ein eble§ SBetter, melc^e§ un? unfer ^err ®ott gibt, nid^t um unfer iJrömmfeit, fonbern um feine§ ^Romen» toiHen, ba^ er nid^t geläftert merbe! 2ll§ tooKte er fagcn: 3fd^ toitt ben Suben nod^ ein ÜJlol ein gut ^di)x geben; borum loffet uns beten um ba^ tSglid^e Srob." 40 (A. 583; St. 84) %a* ein fe'^r frud^tbor SBetter om ^immel bcrljanben toor, fogtc S). «m. S. mit ©eufaen: „21^, ®ott Sob, ba§ ift ein fd^ön SCßetter! ®ott ift barml)eraig, ber foId^S Untoürbigen unb Unberbienten gibt, bofe mir bod^ oud^ frömmer mürben! 2öcnn ba§ gefd^Sl^e, fo f)ätten toir ott^ie ba§ 5Parabie§ unb ben ^immel. @§ toürben oKe flogen unb 3me§, tooS un§ berbrie^lid^ unb jutoiber ift, geänbcrt hierben unb aufhören, 3louj3en, 3lmeifen, 45 ') Falsches Datum, siehe S. 364 Anm. 14. ») Bas Folgende ist Nr. 4747. *) Das Folgende ist Nr. 4761. *) Das Folgende ist Nr. 4754. *) Das Folgende ist Nr. 4517. «) Das Folgende ist Nr. 4533. 9lx. 3508 16. bis 18. SJegember 1536. 367 3toiefaltet unb affe3 ©etoürmc unb Unatefer, folltcn unfern grüc^ten feinen ©c^aben f^un; fonbetn c§ hjütbe f[Ue§ lieblit^ grünen unb trogen. 3lbcr bie ©träfe ber ©rbfünbe ge'^et in ber ganjen SCßelt, über alle ßreaturen. ^i^nnb toirb mon in 3;t)üringen unb 2Jiei§cn muffen bie ©aot fi^rapfen für gro§er (Seil{)eit; aber ttjir ©ac^fen t)ie bürfend ni(i^t, barum t)oben toir 5 aud^ et)e 6rnte, benn fie." (A. 583; St. 84) 3)0 ^ eine fet)r luftige 3eti unb fd^ön SBetter toar im ÜWo^en, toeläitx ein gigur ift ber ?Iuferfte^ung, fagt S). 3Ji. ß.: „©e^et bod^, toie pnoren unb jue'fielid^cn fxäf bie SSäume! 2ßie lieblich grünetS! SCßic ein !öftlid^cr 3Jla^e ift ba§, beSgleid^en ic^ nid^t gebenfe. 2)a eg olfo fortfahret, fo toirb ein fe"^r gut unb fruchtbar ^a'^r toerben, toie benn 10 bie aOÖelt aud^ öott ift. Sil), bafe toir bo^ ®ott Vertrauen tonnten! 2Boö toirb bod^ in jenem ßeben toerben, fo ®ott fold^e ßuft fonn anseigen in biefer ^pilgrimfd^aft unb elenben Seben!" (A. 583; St. 526; S. 479) 3lnno» 39. am 10. Sfunii, fam ein groß gräulid^ 2Qßetter, toeld^g ein UnglüdE bebeutete, fo t)ert)anben toor; bo fprad^ S). 2R. S.: „31^, toie mand^erle^ aOßeife ^ot ©ott, unS ju bemütl^igen, unb fann un§ bennoc^ bal^in nid^t bringen, ha^ toir un§ 15 bemüttiigten, unb Ü^n burd^ red^tfd^affene SBufee unb ©lauben er!enneten unb onrüfen. S)iefen 3lbenb ift ein fetjr frud^tbar unb liebtid^er ülegen fommen, ber ba^ @rbreic^ gef endetet tjat" ^axnaä) fagt er: ,21^, toir toiffen nid^t, toa§ 2:t)eurung unb .£)unger ift. ©et)et an bie geit beS 5Prop^eten 6lia8, toeld^ ein ^tof^ unb 2;t)eurung toar ba! bo e§ in bre^en 3fat)ren unb fed^S 5Ronaten nid^t regnete, unb aUe SBörner üertrudent tooren, ba^ fc^ier otte 3Kenfd^en unb 20 %i)mt ^ungerS fturben , unb nur be§ Äönig§ 5ßferbe unb feiner 9iott)e übrig unb lebenbig blieben. 3)enn @lio§ \pxaä): „„©o toolir ber §err, ber ®ott ^ixad lebet, für bem id^ fte'^e, eö fott biefe 3at)r tocber %f)avi nod^ JRegen fommen, id^ fage eS benn k."" Unb ging olfo botoon, 3. gtcg. 17. 3{d£) ^olte, bofe fie gliom fut einen S^ufxxn toerben geljoltcn, unb i^m oni.»an.i7,i allen Orten nad^getrad^tet ^oben." 25 (A. 588; St. 84) ®a» ein fd^ön Söetter äur grutenäeit toor, fprod) S). 2K. S.: ,®ieS 3ol)r '^at unfer lieber .^err ®ott 9ltle§ noc^ unferm SBiUen gemod^t, "^ot un§ tounbcrfomer 2ßeife griebe gegeben, unb ben für'^abenben Kriegen unb IBlutbergiefeen gefteuret. @r fegnet unS bie grüd^te unb bo§ ©ctroibe mitten in ber 2;f)eurung. @r fteHet fid^ gleid^ gegen un§, toie ber ©prud^ im 5ßfalmen foget: „„@r f^ut, tooS bie ©ottfürd^tigen bege'^ren, unb t)öret il^r ©d^reien, jpf. 145,19 30 unb l^ilft i'^nen."* Slber toa§ f^un toir? ^a, ®ott frei öerod^tet, geflud^t, geläftert. 3)a mu§ benn folgen oIlc§ Unglüdf, ba§ er feine ^anb toirb muffen einjielien." 3508. (Ser. 13^) Qiii* ducit uxorem, non est otiosus, betl et tnad^et iin^ 3U fd^affcn; nam continentia coelibatus^ non est minima tentatio, sicut experti sciunt, econtra molestiae coniugii sunt hominibus intolerabiles. Ideo 35 Socrates bene respondisse "^ fertur uxorem* ambienti^: Utrum feceris, poeni- tebit. In paradiso^** suavissimum fuisset coniugium, ubi non tantus ardor et furor ustionis'^* fuisset, alia^'^ caro et sanguis. Sed peccato originis ita sumus infitiati^^, ut nullum sit genus vitae, quod susceptum non poeniteat aliquando.1* S)a§ ift önjcrer eiBfunbe fd^ulb, bie bie gon^e men|d§li^e natur ») Das Folgende ist Nr. 4542. *) Das Folgende ist Nr.^ 4752 + Nr. 4646. ») Der Schluß von Aurifabers Text ist B. 1, 214. ♦) Math. L. und andre Parallelen mit der Überschrift: Ducere uxorem. *) Wolf.: er l)at gnug. ") B.: in coelibatu. ') Math.N.: reddidisse. *) Text: uxori,- korrigiert nach B. *) Math. L., Farr., Wolf., Ehed., Math.N.: — uxorem ambienti. »•) Teoct: paridiso. ") Math.N.: in adustionibus. ") Wolf., Math. N.: -\- enim tum fuit. ") Die Parallelen: infecti. »*) Math.L,, Ehed., Math. N.: aliquem. 368 ^- Sauterboa^« unb ^. SCßeHerS 9lQ^f(]^rtften. 9lr. 3509. 3510 Befd^tffen bnb öorl^onct^ ^att. Et'^ mihi videtur suavissimum genus vitae mediocris ^ aliqua oeconomia *, vivere cum uxore morigera et paucis esse contentum. — Et respexit in coelum: 5ld§, licBcr ©otl^, h)tC^ toltftu e§ Xt^t an=(Ser. 14)n(i^ten, ha^ e§ Dn§ Qefattcn mag!!' Math. L. 721 (87); Farr. 305i>; Wolf. 3231, 118; Rhed. 194; Math. N. 340; B. 2, 837. 5 FB. 4, 49 (43,26) SBefc^toerung be§ et)eftanbc§. (A. 434^; St. 446b; s. 408) „aCßet ein 2Setb nimmt", fprad) 2). 5DI. Sut^^er, „ber barf tiid^t mü§ig fe^n, bcnn er mad^t t'^m ju fc^affen; tute benn auä) fid^ leufd^ l)alten unb fromm fct)n aufeer ber @^e nici^t bie fletncfte 5lnfed^tung ift, tote btc totffen, bie e§ berfuc^t unb erfal^ren t)aben. Wogegen ift bie Unluft unb Saft im @'{)eftQnbe ben Seuten unträglid^. 2)rüm !)Qt ber toetfe §eibe ®ocrate§ bem, ber i'^n lo fragte, ob er ein SSeib foHt nel^men? ein gut 3lnttoort geben: „,2öeld^e§ bu toirft t^un,"" \pxaä) er, „„unter ben atoe^en, fo toirb§ bid^ gereuen."* 3ld^, im $arobie§, toenn ber 9JJenf(^ toäre in ber Unfd^ulb blieben, ba toäre e§ gor ein lieblich unb luftig S)ing getoeft um ben (ä'^cftnnb; bo toäre niii)t getoeft ein foldie SBrunft unb SBüten, fonbern ein anberc 2lrt unferä gleifc^S unb SßlutS; aber toir finb burc^ bie ©rbfünbe is olfo üergiftet, ha^ fein ©taub auf @rben ift, ber bon ®ott eingefaßt unb georbnet, ben e§ nid^t gereuet, ber barinnen ift. 2!a§ ift unferer (Jrbfünbe ©d^ulb, bie bie ganje menfd^lid^e Statur bef(i)iffen unb bertjeret ^at. Unb ätoar bün!t mid^, bafe ba§ lieblic^fte Seben fe^ ein mittel» mäßiger .^auäftanb, leben mit einem frommen, totüigen, geljorfamen Söeibe in grieb unb ©inigs feit unb fidE) mit toenigem gnügen laffen, jufrieben fetin unb ®ott banfen" ic. Unb bo er, 20 3). Süi., ba^ fagte, faf)e er gen ^immel unb fprod^: „3ld§, lieber ^err ®ott, toie toirft bu e§ red^t machen, bafe e§ un§ gefallen mog?" 3509. (Ser. 14) Multi quidem ' ducunt uxores ^ sed non habent gratiam laborandi. Ideo bene respondit MLartinus L[utherus cuidam monacho, qui ¥f. 128, 2 non haberet gratiara laborandi in coniugio suscepto : Labores manuum tuarum 25 manducabis, et bene tibi erit etc.* Math. L. 720». ajiatt^. 5, 27 ff. 3510. (Ser. 14) Adulterium est duplex coram Deo. S)a§ ift^° Math. 5. 30^.8, 3ff. S)em entleuft memanb§.^^ loan. 8. 2)a§ ift fd§eu^lid§! ^^ Sed tarnen glorial^ ita ut quidam insignis vir M^artino LLUthero dixisset: ^^^ fitiii ntd^t^* 3o gemeint, ha^ el^ebruc^ fo^^ grofge funbe tütijxl Est enim peccatum contra Deum, contra ^^ Spiritum Sanctum, politiam et oeconomiam; nam adultera alium haeredem domui applicat^', defraudat maritum.^'* Math. L. 721»; Farr. 313i>; Wolf. 3231, HS". FB. 4, 133 (43, 160) Som @^ebrud^. ^toe^erle^ (Sl^ebruct). (A. 458«»; St. 454; 35 S. 415) 2)octor 9Ji. ü. fogte ein Tldi, „ba§ atoe^erle^ @t)ebrud^ fe^. ®er erfte ift geiftüc^, für swottö.5,28@ott, bo einer be§ 3lnbern 2öeibe§ ober 2Jlanne8 bege'^ret, ^JJattl^. 5. S)em entläuft 9iiemanb8. 1) Wolf.: — bnb bor'^onet; Math. L.: borjeret; Math. N.: berjeret; B.: ber^erct; Ehed.: borfert. ^) Math. N.: Cum. «) Wolf., Math. L., Math. N.: mediocri. ♦) B.: saavissima vita oeconomica (korrigiert aus oeconomia^ mediocris. *) Wolf.: toen. •) Wolf., Math. N.: + etc. ') Text: quidam. «) Math. L.: uxorem. ») Math. L.: — etc. »«) Wolf.: Primum est. ") Wolf.: + Secundum est. '*) Wolf.: anä) fd^enblid^. '*) Wolf. : est quasi gloria in mundo. **) Wolf. : niemolS. ") Wolf. : e^n fold^e. . ") Wolf: et. '■')Wolf: + et. ") Text dittograph.: + maritum. 9lr. 3510a— 3512 18. Deacmber 1536. 369 S5er anbet tft lexHid^, tote Sfo'f). am 8. (S.apitd, toenn ein 2Beib im öffentlichen S'^ebtud^ begriffen 5o^. 8, 4 toirb. ©oId^e§ ift ein fc^finblid^ Saftet, aber bo(i^ toirb? in ber ÜÖelt gleich aU für eine &f)X gcQd^tet. Unb e8 fagete ein 5J{ol ein treff [i^et 9Jlann ju mir : „ „3fd^ t)fitte ni(]^t gemeinet, boß 6l)ebrud^ fo eine grofee ©ünbe toäre."* i)enn eS ift eine ©ünbe toiber (Sott unb toibet Sanb», 5 ©tabt= unb ^auSregiment, unb eine @t)ebred^erin bringet einen fremben @rben in§ ^au§ unb betreuget ben SWann." 3510a. (Wolf. 3231, 119) Somnium Lutheri. ÜLOctor MLartinus dixit: 50let)n braum toirt mir hjar toerben. Videbar mortuusS et circa sepulcrum steti quasi nudus mit geringen !^Ülfen Bebedt. Ita ego diu dam- 10 natus attamen adhuc vivo etc. 3510b. (Wolf. 3231, 119) O fortunatam natam me consule EoLmaml^ LLutherus dixit: 2)q§ Carmen ift an im fetbft ^uBjd^; e§ folt§ h)ol e^ner mit gtoe^en !nutteln [o gut f dalagen! 3511. (Math. L. 722 (88)) Lutherus' valetudinarius dixit ad uxorem: 15 ßef^e, h)ie, tnen ha% tüetterleuten* mir gölten l§ett? Fiat voluntas Domini! @§ ift bie 10 [ax getoefen^, iä) bin bem tob in ber gmBen getoeft, praecipue cum Isenacci^ in syncopim incidi, quae mors esse dicitur lenissima.' O bone Deus, püs mors non est amara, quia habent Christum propitiatorem, immo •* ipsam vitam. 20 Farr. 267b; Wolf. 3231, 125. 3512. (Math. L. 723 (88)) De usurae efficacia. 2öa§ fott ber toud^erer t)mBfd§lag nit f(^aben tl^un, ubi unum alterum aut trinum parit et totus mundus exhauritur illo foenore, ubi aliquis paucis diebus summum thesaurum usura sibi comparat? Sicut in ludeis videmus, qui absque labore ditissimi sunt. 25 Tunc Andreas Barbitonsor ^ recitavit cuiusdam ludaei Michaelis nomine ^* summum fastum.^^ Qui cum a domino suo mulctatus esset 70000fl., dixit: ') Über seinen Tod spricht Luther auch in Nr. 3511. ') Der harte Vers ist von Cicero. Quintilian, De instit. orat. 9, 4, 41. ') Dieses Stück folgt in der Leipziger Handschrift Math. L. ohne Überschrift auf Nr. 3508; Farr. tmd Wolf, beginnen: Lutherus 18. Decembris (Wolf.: Octob.^ vesperi maxime cruciabatur circa pectus usque ad pallorein faciei, sed mox Dei gratia revaluit praesente barbitonsore. Deiiide dixit ad uxorem iocose : Äet^e, toie usw. Der hier erwähnte barbitonsor ist offenbar der in Nr. 3512 selbst erzählende Andres Baibier; er wird Luther die Ader geschlagen haben. Über Luthers Brustbeschwerden am 18. und 19. Dezember 1536 vgl. auch B. 1, 200. *) Zwei Tage vorher hatte es geblitzt und stark gedonnert. Nr. 3507. *) Schon 1526 kränkelte Luther. Köstlin 2, 168. Über seine schwere Erkrankung am 6. Juli 1527 siehe Nr. 2922. •) Wohl 1521, auf der Reise nach Worms. Myconius, Bist. Bef. 38; Enders 3, 121f., Anm. 3. '') Farr., Wolf.: — ßg ift bie 10 jar . . . lenissima. *) Teoct: non; mr setzen aus Wolf, ein: immo. •) Andres Baibier, Wundarzt in Wittenberg, einer der reichsten Bürger der Stadt, S. 340 Anm. 10. Über seine Anwesenheit in Luthers Hause am 18. Dezember 1536 siehe Anm. 3. ") Michael Jiid, in Derenburg. Zeitschrift des Harzvereins 34, 176 — 440, besonders 209f. *') B., die einzige Parallele, setzt erst hier ein und hat nur folgendes kleines Stück: Michael ludae mulctatus a suo domino ßut^er§ Berte. STifa^reben 3 24 370 31. Sauterbac§§ unb ^. 2öctter§ «Jiad^fc^tiften. 9lt. 3513. 3514 0, e§ ^att mid^ eine mucfen geftoc^en! Ille nebulo pervenit 16 equis ad Albertum •) Math. L., Math. L.: curemus. ") Math. L., Math. N.: lieb. ") noc!^ = noch. ") Math. K: — onbern. '*) Math. L.: bor; Math. K: für. '») Math. L., Math. N.: + et. '•) losquin de Prez, gest. 1521. R. Eitner, Biogr.-Bihliogr. Quellen- Lexikon der Musiker und Musikgelehrten 8, 58 ff'. ") Pierre de La Rue, gest. 1518. Eitner a. a. 0. 6, öSff". ") Heinrich Finck, gest. ca. 1519. Eitner a. a. 0. 3, 449. 24* 372 ^- ßauterba^S unb Sq. SBeacrS «Rad^fdöriften. ^Jlr. 3517. 3518 qui has positiones theologicas defendere conantur. — (Tenens in manu positiones illorum.) Deiude cooclusit: 2öer bo blinbt i[t, ber fol nil^t fc'^eit. Math. L. 724». 3517. (Ser. 15) Romae magnitudo.^ Magnitudo Romae^, sicut ego' vidi*, ift al§ toett al§ öon Rinnen auf ben^ ^oUergberg!.^ Quilibef aesti- s mare^ potest^, quanta planities ^" fuerit in (Ser. 15^) circuitu. Et^^ deinde legitex historiis^^ numerum civium Romanorum : 20 annos^' ante Christum natum eilt önb bit^ig!^* mal !§unbert taufent Burger; non longo tempore deinde ^^ numeratos esse cives Romanos ^^ neun önb ^"^ fedjjig!^^ mal l^unbert taufent. S)a§ folbe j^o ein öold fein, si verum est! ^^ — Deinde lo Licentiatus Magdeburgk^o dixit, ba§ fie no(^ 50 000 ^^ manne t)ormöd§te. Venetia habet ^2 bre^mall)unbert taufenbt feurftebte^^ Erfurdia 18000 fd§ar= fte^n.*^ Norinberga est vix dimidia Erfurdia.^* Math. L. 725 (90); Farr. 404 b; Wolf. 3231, 119; Rhed.194; Cord. B. 102; Math.N.342; B. 1, 164. 15 3518. (Ser. 15^) Amsdorfius^^ Pauli Tertii papae mentionem fecit, eum esse mortuum^^, et quatuor patriarchas Romam ingressos, Antiochenum, Constantinopolitanum, et multos alios ad concilium^'^ sese parare. RLespondit ÜLOctor M[artinus LLutherus : Papistae ^s noverunt cor, consiliura et doctrinam nostram; nos contra illorum voluntates novimus. Solus Dens habet sua 20 consilia arcana. 3Ba§ ber mad^en \0\\, in ipso eventu experimur. S)cm felben iDOÜen toir§ hep^elen, in eum omnem curam reicere, nam illius causa agitur; ille promovebit. 2öir tDoEen ef§en, trinken, fd^laffen; tocn toir t)n§ ') Aurifabers Text siehe unter S. 346 Anm. 2. *) B., ähnlich die andern Parallelen: + in spatio. ') Math. L., Farr., Wolf., Bhed., Math. N., B.: + Lutherus; Wolf., Cord. B.: -(- ipse. *) B., ähnlich die andern Parallelen, fahren fort: est fere totum miliare in quadratura, fo toett (Wolf.: bicet)tj al§ usw. Es ist ein späterer Zusatz, eine Verschlechterung des Textes: Luther spricht zunächst von dem Durchmesser Bßms; von der quadratura spricht er dann erst. ") Cord. B.: bon l)U Qufe SEßittenberc}! bife legen. •) Math. L. und andere Parallelen : 5ßoIIer§ betg ; gemeint ist der Meine Hügel bei Pollers- dorf (jetzt Apollensdorf), eine Meile westlich von Wittenberg. ') Cord. B. : Hinc qui- libet. *) B.: considerare. ») B.: poterit. *") Cord. B. übergeschr.: eben^eit; B.: circumferentia. ") Wolf., B.: — Et. ") Text: hystoriis. *») B.: annis; Cord. B.: qui fuit 100 annis. '*) Math. L. und andere Parallelen: funffjidf. ") B.: Poatea non longo tempore iterum. ") B.: — esse cives Romanos. ''') B.: — neun bnb. 1*) B.: neunatgf. 1») Math. L., Farr., Wolf., Ehed., Cord. B., Math. N.: — 2)a§ folbe . . . est. =">) Vgl. S. 345 Anm. 1; Math. L., Farr., Wolf, Med., Cord. B., Math. N.: Deinde Dominus 2lmb§borff. Hier ist Amsdorfs Name mit Unrecht eingesetzt, siehe 8. 357 Anm. 9; der Licentiatus Magdeburg oder Magdeburgensis ist Liborius Magde- burg. *') B.: bü^ ^oma nochmals 500000; omcä Wolf., Math. L. und andere Parallelen haben die törichte Zahl 500000. ") B.: Venetiae. ''») B.: fd^orftete; Wolf.: feutftete. **) Math. N.: Erphordiae. *^) Siehe Anm. 20. '•) Fs war ein falsches Gerücht. ") Vgl. S. 361 Anm. 19. 2*) Das Folgende findet sich auch in den Handschriften Khum., Clm. und Wern., siehe Nr. 4781. mx. 3519-3521 1. Bis 14. Sanuor 1537. 373 ford^tfom ftelleten, folbc bem boBft tool ber mui^ tüod^fen. Sinite illos con- sultaro et proditiones 8uas meditari. Christus vivit, et antequam moituus est Christus, (Ser. 16) l^ot bcr öorret^er i^iui'öS forl^tn [terben tnuf§en cum confusioue propriae confessionis. s Math. L. 725». 3519. (Ser. 16) Spalatinus ^ indicavit Italos maxirae abhorrere vomentes ebrios et retulit historiatn ^ de Alberto Mecum^, qui cum in Italia hospitasset, et cum Itali omnes leetos occupassent, finxit se vomere, et omnes ex lectis fugerunt. Sirailiter L[iceDtiatus Magdeburgk* comprobavit dicens in Italia 10 omnes Italos illam opinionem habere voraitus esse intoxicationes pestis. Tunc ÜLOctor MLartinus L[utherus satis ridiculose dixit: Et ego si Mantuam^ venero, vomitu illos fugabo. Math. L. 725 b. 3520. (Ser. 16) Doleo Philip^pum MelanthoLuem astrologia adeo haerere', 15 quia maxime luditur; nam facile afficitur signis coelestibus et suis cogita- tionibus luditur. @§ l^at t'^m oftc gefel^let, attaraen non potest persuaderi. Cum ego aliquando ex Slorgott) venirem, satis debilis, dixit fatum mortis meae adesse. ^^ tjdbi nie'' iuoEen gleuBen, ba§ e§ im fo crnft tocre. Ego signa coelestia non metuo; nam creatura^ nostra est super omnia sidera, 20 non^ potest illis subici, esto^** corpora nostra sintV^ ilHs subiecta. ^äj fordete mid) t)or bem chasma^^ ni^^.^ {^ ^ii§ i)en üugen toelttoeifcn gelten kfScn. (S§" fordete fi(^ §Lön§ «UlLeW^'* Math. L. 725c; Farr. 418; Wolf. 3231, 119b. 3521. (Ser. 16) De scortatione et adulterio. (Ser. 16^) MLagister 85 Agricola^^ mentionem fecit Ferdinandi, cuius corpus esset plane ^^ cada- verosum, quasi cicuta^'' arida^^, et eum habere uxorera^^ fortissimam^'* cum*^ suspicione adulterii. R[espondit D[Octor admirans: 3ft ^^ nod§ fo ') Siehe S. 344 Anm. 1. *) Text: hystoriam. ») Ein Verwandter von Fried- rich Myconius? *) Siehe S. 345 Anm. 1. *) Vgl. S. 361 Anm. 19. •) Über Melan- chthons Aberglauben und seine Beschäftigung mit der Astrologie vgl. Kroker in den Schriften des Vereins für die Geschichte Leipzigs 6 (1900), 4ff. '') Wolf., ähnlich Farr. beginnen: Dioctor L^utherus dixit Philippum astrologiae adeo adhaerere, qua tarnen maxime et saepissime luditur, attamen persuaderi non potest. In translatione biblio- rum cum essemus in EzechLielis capLÜe 33 supra locum: Lyra cecidit, ibi ego de (Farr.: ex) Torgau veniens satis debilis, mox ex illo loco transferendo concludit fatum meae mortis adesse. ^ä) t)ob eä nie usto, *) Text undeutlich; Seidemann liest: causa; Wolf.: creatura. •) Wolf.: neque. '») Wolf: sed. ") Wolf: sunt. ") Teoct: Chasmo; vgl. Nr. 3507. ") Farr., Wolf.: + ^ute ober. '♦) Der Name ist bei Farr. ausgeschrieben; Wolf.: ^an§ Tloxä). ") Wolf.: @ijleben. Johannes Agri- cola, der Magister Eisldten, war noch im Dezember 1536 nach Wittenberg gekommen und hatte mit seiner Familie in Luthers Haus Aufnahme gefunden. Enders 11, 148 Anm. 1. '•) Wolf: ulceroBum et. ") Text: cicutae. ") Wolf.: aridae cicutae. **) Wolf.: -\- suam. *•) Anna von Ungarn. *') Wolf.: in. 374 51. SouterBoc^g unb ^. SöetterS yta(f)\äixi\itn. 3lx. 3522 getingeS le^BS, tunc habebit adiutores tori.^ Est horrendura et fatale, si terra repletur^ alienis haeredibiis.' Et deinde recitavit historiam de marchione, avo Casimir!. Qui cum in templo astaret cum suo camerario numeraturi adulteras in suis Pater noster, cum ad offertorium accessissent, dixit: ^tüä)l Cum uxor camerarii 5 venisset, dixit: ^cud^! R[espondit: @^, 9[ncbtger ^er, e§ ift mc^n toe^B! — 3eud^! — Deinde veniente marchionis matre, iussit principem: 3^1^^^! — @t), e§ ift me^ne tnuttcr! — Quid? tum respondit camerarius : 3i^et! Tunc subiratus marchio accepit bie Pater noster dicens: Saft Ön§ bie l^ureit QOt äufatnmcn gilben! lo Deinde* recitavit historiam t)on frotoen lifte au§ e^nem Bud^e, cuius^ titulus est: 3)ie ^(oteit^ifd^ ftahjen, ubi monachus ex confessionibus copu- lavit iuvenem cum adultera, quae cum adolescentis confessorem ^ sciret, con- questa esf de hoc adolescente afferens dona, quae ei misisset, deinde arborem circa cubiculum ascendisse accusavit, et ita terna^ accusatione correptus is adolescens oc-(Ser. 17)casionem didicit illius accedendi': Et ita^® ignarus copulavit, quos sciens separavit.^^ Nam poeticum inventum et ingenium mulieris sunt infinita.^^ Math. L. 725 d; Farr. 363 1» und 3271'; Wolf. 3231, 120. 3522. (Math. L. 726 (90)) Johannes Huss. Magister eiSleBen^' 20 legens ^* aliquas*^ literas lohannis Huss, quas ipse transtulit ^^, quae sum- mum spiritum, patientiam et orationem spirabant, et quomodo in carcere paroxismo sit vexatus calculi^'^ et a rege Sigismundo contemptus ^^, tunc Lutherus admirabatur tantum spiritum lohannis Hussi, qui talia tanta con- stantia scripserit: 6§i» ift ein teurer man gehjefen. 6ein tobt ift tool 35 gero(i§en^*' Sorben, nam^i mox^^ post mortem illius Sigismundus factus est infortunatissLimus: Uxor eius^^ totius aulae scortum factum est^*, Bohemi Germaniam undequaque devastarunt^^, Nornberga !^at branbf(^a^ung gegeben; ») Wolf.: — atft et . . . tori. «) Wolf.: quod terra completur. ') Farr. 363^ schließt hier; auch in Wolf, fehlt der 2. Absatz. *) Hier setzt Farr. 327^ ein, ebenso Wolf: Dioctor L^utherus. *) Wolf: cui. *) Wolf., Farr.: confessionem. '') Wolf, fährt fort: de eo, quod rursus auferret dona, quae ei misisset (sie) usw. *) Wolf: tertia. *) Es wird zu lesen sein: illam accedendi oder illius accedendae; Wolf: didicit occasionem commodius accedendi. ^'')Wolf: Atque ita confessor. ") TFoZ/".; separare volebat; Wolf, und Farr. schließen hier. ") Nach 3521 ist der Zeit nach Nr. 3458 einzuschieben. »') Siehe S. 373 Anm. 16. ") Fehlerhafte Pa/rtizipial- konstruktion, vgl. S. 348 Anm. 5; B.: legit. ^') B.: — aliquas. **) Luiher hatte 1636 einige Briefe von Huß mit einer praefatio veröffentlicht; Agricola veranstaltete jetzt eine deutsche Ausgabe. Köstlin 2,397; Kawerau im Archiv für Literaturgeschichte 10, 6 ff.; B.: — quas ipse transtulit; B. fährt fort: summi spiritus, patieutiae et orationis, et quomodo in carcere excruciatus sit calculo usw. ") Math. N.: — calculi. ") B. fährt fort: Respondit Martinus Lutherus admirans tantum spiritum et constantiam dixit usw. ") Math. N., B.: gr. ") B.: gered^et. «') B.: — nam. ") B.: statim. *') Barbara von Cilly. **) JB.; — factum^est. *') B.: vastarunt. 9lt. 3523 14. afanuor 1537. 375 fte finb bi^ gen 3ei| lomen.^ S)ic 2)euty(^n l^aben^ eiiliä) mal mit ben t)crf(^en gefd)lagen.^ Math. N. 348; B. 3, 153. FB. 4,890 (58,5») ©in QlnbetS. (A. 530b; St. 317b; S. 29H>) m. ^ot)anm^ SIgrü 5 coIa Io§ eine ©d^rift ^o^anniä §ut3, öoH unb reid^ öom ®eift, ©ebiilb unb @ebet§, unb toie et im ®efängni[5 toax Dom ©tein gemartert, unb Dom -Roiler ©igiömnnbo öerac^tet tuorbcn. 2)a öertounberte fic^ 2)octor ^J^artinuö i8utf)er eineö fold^en großen ®eifte§ unb SBeftänbigtett, unb fprad^: „@§ ift ein t^eurer )Dlann gcmeft, fein 2;ob ift hiol gerod)en toorben; benn bolb naä) feinem iob :^at ilnifer ©igi^munb lein &IM met)r gehabt, ift il)m nie mol me'^r gangen, 10 marb ber unfeligfte Süegent, unb Dom 2;ürfen gefd^Iaqcn.* 2)ie 33ö{)emen Dermüfteten oHents t)alben jCeutfi^lanb, 9lürnberg t)at if)nen muffen Sranbfci^a^ung geben ; fie finb fommen bi§ gen 3ei^. 2)ie S}eutf(i)en f|oben bie S3öl)emen etlid^e Mal mit gerfengelb gefd^logen. 3lo'^anne§ ^uß unb iä^ finb gar unDerfrf)ämt unb unbiüig ,J?c^er ge^eifeen, benn fie fc^lte&en, unb fagen olfo; 2öeil§ ber 5ßapft fagt, brüm mufe mnnä glauben. SBietool ^ufe nod^ 15 nid^t Derftanben f)at, loag ha^ 5ßopfttt)um ift; fonbern ^ot nur etliche 3Kifebröud^e er!annt, unb nac^ bem ßeben be§ ^ap^i^ ouf feine 5ßerfon argumentiret, unb befd^loffen. SQßir ober j^l procebircn unb rid^ten feine $erfon nic^t nac^ bem Seben, bo§ fieptet un§ nic£)t fo gar Diel an; fonbern nac^ feiner Se'^re, bie fechten mir an, unb fagen, fie fe^ unrecht, brum er audCj Don un§ für ben SBiberd^rift offentlid^ aufgerufen unb gefd^olten tüirb. Unb toenn gteid^ ber '^ap^t 20 ©anct 5ßeter toäre, fo toäre er bod^ gottlo§, unb ein Deratoeif elter ©otteSsSSöfetoic^t." 3523. (Math. L. 727 (90)) Libelli famosi contra virgines.^ Lutherus * satis iracunde expostulavit in contionibus cum quibusdam studiosis ignotis, qui libellos famosos contra virgines construxisseut' dignique essent, ut caesareis ^ legibus^ capite plecterentur, qui sua malignitate alios^^ con- 25 spurcari vellent: 2)cnn tott bttftet önb jungfraucn j(|lne]§et^^ ber toixb gtoiSlic^ äufd^anben.^^ Et dein satis iratus domi in mensa^^ dixit contra tales nebulones, quicunque ei ^* essent^^, sine poena non abituros; si^^ nobilis esset, non esset natura nobilis, sed spurius, qui degenerat a nobilitate, qui neque 30 matris neque sororum^' rationem haberet'^ Et dein con versus dixit: Saft^' ön§ öon guttem bing reben bnb öon fronten fagen I^" S)a§ ift Dnfer §err 6^riftu§, öon toeld^m man ntmer mer gnug gutts^^ reben lan. Puellae et *) Bei dem großen Hussüeneinfall im Winter von 1429 auf 1430. Vgl. Kroker im Netten Archiv für Sächsische Geschichte 21, 34. *) B.: + bie SBö^men. ') Grimm 3, 1544. *) Der Unsinn Tcommt auf Aurifahers Bechnung. *) Wolf, datiert dieses Stück wohl richtig auf den 14. Januar 1537; Farr. kürzt im Anfang. *) Wolf.: 14. lanuarii DLomi- nus ÜLOctor. ') Wolf.: struxissent; Math. N.: scriberent. *) Wolf.: caesaris. *) Vgl. Bindseil zu FB. 4, 126 Anm. 4. i") Math. N.: alia; Wolf, richtig; Loesehe korrigiert: alias. *') Math. N., Wolf.: fd^enbt. **) Thiele :i6f., Nr. 11; Wander 3, 1392, Nr. 39 und 3, 1402, Nr. 76 f. '») Math. N. : — domi in mensa. '*) Math. N: hi. *») Math. N. fährt fort: non nobiles, sed spurlos esse, qui degenerant usw. •') Wolf.: + quis. ") Wolf.: sororis. *«) Wolf.: habet; Math. N.: haberent. •») Hier setzt Bhed. ein. *») Math. N: — Dnb . . . fagen; ist fagen = sacken? So hat Aurifaber den Text verstanden. Wolf: 3Jlan rebc Don gut^en binge Dnb Don gut^en fad)eu. **') Math. N: gnugfom. 376 21. ßauterbad^S unb ^. SäJcüerS 9lad^fd^riften. «Rt. 3524. 3525 muHeres etiamsi* sunt suspectae, attamen non libelHs famosis^ notandae, sed corripiendae aiit^ magistratui indicandae. @§ ift öil geBtcd^eit in hoc sexu mnliebri secundum proverbium: @§ finb otte fromme iungfftauen, h)o !omen benn bic Boefen f tauen* !^er?^ Dein cecinit: 8 3ft ber Q^jfel tofcn tob, bo ift ein tourmlein brinnen; ;3ft ba§ meiblein feuBerltc^, fo l^att e§ !taufe ftnnen.^ @§ l^att öBerall geBred^en, (Math. L. (91)) ut conqueruntur poetae expe- 1. iPetr. 3, rrientia docti. Solus'' Petrus autoritate^ dicit eas esse infirmum vasculura.* Farr. 307 ; Wolf. 3231, 121 ; Rhed. 194 b; Math. N. 344. lo FB. 4, 126 (43, 153) Sßeiber unb Jungfrauen foll man et)rcn, nit^t fi^änben. (A. 457; St. 4531»; S. 414 »>) Doctor 3Kortinu§ ßut^er fogte bon benen, bie bo ©d^mäl^efd^tiften unb ©d^anbaebbeln machten, unb fd^tieben tniber grauen unb Sfungfrouen, „bie luütben ungeflraft nid^t l^inge^en. 2)enn nod) bem Äatferred^t toären folc^e tool toett!^, ba% man fie fottte föpfen, benn fie mochten anber ßeute ju Sd^onben. jEpte c§ einer üom 3lbel, fo toäre er öon ^Jiotur i» unb Slrt getoife fein ©beimann, fonbern ein 93aftart, ber au§ ber Slrt be§ e'^rlid^en SlbelS gefd&Iagen loäre, ber toeber nai^ 3JJutter no(^ ©(^toeftern fragte unb fd^änbet fie. ®enn toer ?ßriefter unb Sungfrauen f(^möt)ct, ber toirb getoifelid) au ©d^anben. grouen unb Jungfrauen, ob fie gleid^ 3Jlangel unb ^e^l '^aben, fott mon bod^ nid^t offentUdl^ fdt)ma!)en toeber mit SCßorteu nod^ mit ©d^riften, fonbern in gel^eim ftrafen. @g ift 3o Diel @ebred^en§ an SCÖeibern; bat)er ©. 5Petru§ faget auä @otte§ 5Jlunbe, „„eä fe^ ein fd^toad^eä 1. 5pctr. 3, 7 äBerfjcug um baö toeiblid^e ®efdf)ted^t."" ®arnad^ hjonbte er fid^ um unb fprac^: „ßofet un§ ton onbern 2)ingen unb ©od^en reben!" 3524. (Math. L. 728 (90)) Der effig hjirb nidjt e^r fatoer, benn toen el^r in topf fumpt.^» 25 Math. N. 344 extr. 3525. (Math. L. 729 (91)) Ex Mantua[ni IV. ecloga." Femineum servile genus ... . . . Dedit hostibus arcem. ') Math. N. : etiam. *) Wolf. : -\- perstringendae sunt, sed. ') Wolf. : seu. *) Farr., Wolf. : toeiber. ") Vgl Wander 3,317 Nr. 171. «) Vgl. Seidemann im Archiv fü/r Literaturgeschichte 9, 3. ") Es ist wohl zu lesen: Sanctus. *) Hier fehlt woM: divina; Math. N.: — autoritate. *) Math. N.: vas; Math. N.: + ber efpg toirbt nit et)e faut, benn toen er in bopff fommet, d. i. Nr. 3524; Bhed.: 4- Huc pertinent versus Baptistae Mantuani, qui extant 4. ecloga. Vgl. Nr. 3525. '") Steht neben Nr. 3523 am Rand; über Math. N. siehe Anm. 9. Vgl. Wander 1, 899, Nr. 5. ^') Text: aecloga. Es folgen 41 Hexameter von Baptista Mantuanus, Eclogae. Alphus ecloga quarta, Vers HO — 150. Wir d/ruchen das lange Stück hier nicht ab; wir registrieren aber einige Lücken und Fehler, die vielleicht darauf hindeuten, daß diese Verse nicht aus einem Buch abgeschrieben, sondern an Luthers Tische nach dem Gehör nachgeschrieben sind, siehe audi Bhed. zu Nr. 3523 Anm. 9. Vers 111: conscia statt confinia; Vers 116: Temperie statt Temperiem ; Vers 118: Hermica statt Hernica; dazu steht a. R.: aspera; Vers 121: — lepor . . . ore; Vers 122: formidet statt formidat; Vers 128: pala statt palatum; Vers 134: — tragica; Vers 137: differt statt defert,- Vers 139: producet statt producit; Vers 142: amens statt omnes; Vers 145: audit statt audet; Vers 146: paris statt potis; Vers 160: Feminea non statt Feminea. 3lv. 3526-3527 14. biS 31. ^onuar 1537. 377 3526. (Ser. 17) Summnm^ scandalurn est in mundo* etiam inter pios', cur piis male et irapiis prospere* omnia cedant. Respondeo^ similitudine hospitis^ ber feinen gejten guttlid^ tl^utt önb*^ legt fte tn^ toeid^e bette *• önb left bte ünber in ber !§etten^^ leintet htm offen ^' ftjen, auf ber bontf^'^ 5 fd^loffen*^^; mane abeunt hospites ^*, liberi autera*^ manent sub tutela.^* Math. L. 730 (280); Wolf. 3231, 120^; Farr. 298; Cord. B. 102^; Math. N. 582. 3526a. (Wolf. 3231, 120^) Chartiludia. Ludus chartiludii ettesserae" est frequentissimus. Nam varios ludos invenit hoc saeculum. ') Text: tessarae. ") scü. bie toelt, mundus? ^») Aurifabers Text siehe unter Nr. 5429 (Math. L. 512). *") Die Parallelen mit der Überschrift: Regula aulica. *') Wolf., Math.L.: -\- est. ")Wolf.: — ba§ man. ") Wolf., Math.L.: opus est. ") Wolf.: man foll. **) Teoct: conqueruntur. *•) Farr., Wolf.: miseriis. *'') B. kürzend bis hierher: In aula non valent modestia et euangelium, ideo conquerendum et instandum. Ego Martinus liutherus publice coram electore contionatus sum. *») Wolf, Math. L.: leut; vgl. Aurifabers Text. *») Wolf., Math. L.: toai fie hjoflen; Wolf, schließt hier mit etc. »*) B.: Ideo postea. »i) Math. L.: Lutherus. 378 2l- Sauterbod^ä unb $. 2ßeaer§ «Rod^fd^rtftcn. 5ir. 3528 nod^ ein Tlal fuppltcire. 3)enn Sefd^eibcn'^eit unb bo§ ©uangelium ge'^öreit ntd^t gen ^ofe, fonbern man mufe böfe, unberfc^ämt fein, flogen unb geilen. Tlan mufe 3Jlo|en mit ben Römern ju |)Dfe fc^en, nid^t 6t)riftum, ber fteunblic^ unb gütig ift. 2)arum rat^e iä) meinen 5}}fQrr= ^errn, ha^ fie i^r (Slenb, SKrmutt) unb 9lot^ 3U ^ofe flogen. ®enn ic^ 1)dbt öffentlich für bem ßurfürften geprebiget, ber gürft fei tool fromm unb rec^tfdiaffen, aber bie Seute tt)un, h)o§ fte 5 tooHen. Um bc§ SCßortä SBiEen Ijdbtn etlid^e ju ^ofe 2)Dctor 3ona§ unb ^Dl. 5pt)iti^p au Sieben gefegt, benen l)aben fte^bieje 9lnttt)ort gegeben: „„2). Sutljer ift olt gnng, toei^ tool, toa? er prebigen fott!"* 3528. (Ser. l?'') MLartinus^ L[utherus formara uxoris depictara^ intue- batur; dixit^: ^^ h)il einen man lafgen bar^u* malen önb ha^^ gegen 10 5!Jlontua^ f(!§tclen iuterrogando, an malint coniugium. Deinde incepit'' commendare coniugium^, divinam ordinationem^, unde omnia fluunt, et sine illo totus mundus mansisset vacuus, omnes creaturae vanae^" fuissent et nihil, qnia propter hominem conditae sunt: S)otuml6 toexe @ua tinb ire gi^en ni(j§t geiüefen, omnes aliae ordinationes non essent 15 i.5mofc3,2osubsecatae.^^ Ideo Adam ex Spiritu Sancto egregia appellatione vocavit^^ uxorem suam Heuam, hoc ^^ est, matrem^*; non dicit mulierem, sed matrem, et addit: Cunctorum viventium. Hie habes ornamentum mulieris, scilicet fontem esse omnium viventium hominum.^^ Brevissima^^ sunt verba, sed talis oratio, quam nee Demosthenes neque Cicero unquam composuit, sed 20 illa est oratio S[piritus S[aucti eloquentissimi et tarnen ^"^ digna primo parente. Der fol al^ie^^ bedamtxen. 20ßen§^^ bet^° orator befinttt önb loöt, mugen tüix btßig! pbetfen alle§, h)a§ geBrec^Iid^ {Ser. 18) on e^nem toeite ift. Nam Christus salvator^^ illam non contempsit et^^ uterum illius ingressus est. i.a;iiu.2,i5Huc etiam'^^ respicit Paulus^*: Salvatur mulier^^ etc. Egregia est com- 25 mendatio, aHeine ha§ er ba§ toortletn mater nid^t tjaii, fonbern mulier. Math. L. 732 (92); Rhed. 195; Math. N. 345. FB. 4,42 (43,14) Sob unb 5pret§ beB @ftcftanbe§, bofe er ein SBronnquelle aller nnbern göttliäien ©täube fe^. (A. 432b; st. 427; S. 389^) e§ "^otte Sucag *) Math. L., Math. N. mit der Überschrift: Laus coniugii. *) Käthes Bild wird an der Wand gehangen haben, wie auch FB. vermutet ; vgl. Math. L. 407, 7, doch hing es wohl schon längere Zeit da. Über die Entstehungszeit der Kranachschen Bildnisse Käthes siehe Flechsig, Cranachstudien 1, 257 ff. *) Math. L., Ehed., Math. N.: dicens. ♦) Math. N.: l)er3U. «) Math. L., Med., Math. N.: alfo. «) Siehe S. 361 Anm. 19. ') Math. N.: coepit. «) Math. N.: esse; Math. L., Bhed.: -{- esse. ») Math. L., Bhed., Math. N. fahren fort: sine qua totus usw. *") Math. L., Ehed., Math. N.: vacuae. ") Math. L., Rhed., Math. N.: — et nihil . . . subsecutae. '*) Math. L., Ehed., Math. K: nominavit. *») Math. N.: id. '*) Math. L., Ehed., Math. N. fähren fort: et non mulierem, et addit usw. *") Math.L., Bhed.: — hominum; Math. N. : — Hie habes . . . hominum. i') Math. L., Ehed., Math. N. : + quidem. ") Math. L.: tantum. 1«) Math. L., Bhed., Math. N.: + orirn bnb. "•) Math. L., Bhed., Math. N.: Söenn. ^o) Math. L., Bhed., Math. K.: + doctor bnb. *') Die Parallelen: — salvator. ^'^) et = sed, wie die Parallelen haben; vgl. Bd. 2 S. 327 Anm. 15. ''») Math. N.: — etiam. ") Math L., Bhed., Math. N.: + 1. Tim. 2. *•*) Math. L., Bhed., Math. N.: + per filiorum generationem; die Parallelen sehließen hier. 9ir. 3529 14. bi§ 31. ^amax 1537. 379 ©tottod^ ber älter S)octot 9J?ortini ßiif^er? ^ausfrau oBconterfetet. "äU nu bte jTofel an ber Sßanb liinge, unb bet SJoctor bo§ föemfilbe onfo^e, fprod^ er: „3l<^ toiH einen Tlann bor^u malen loffen unb fold^e jtoe^ SBilber gen ^Jinntuo auf ba^ ßonciltum fd^icfen, unb bie ^eiligen SSäter, aübo öerfammlet, fragen loffen, ob fte lieber fjdben hJoHten ben (Sl^eftanb ober ben 5 ßölibatum, ba§ e{)elofe Seben ber ©eiftlid^cn." diu fing 2)octor SJJortinuö Sutl)er barauf on ben ß^eftonb ju preifen unb ju loben: „ha^ er ®otte§ Orbnung toäre, unb ot)ne ben ©taub ba toore bie SBelt borlängeft gar öbe unb toüfle loorben, unb oHc anbere Kreaturen toären oud^ gana bergeblid^ unb umfonft gefc^affen getoefen; bcnn fic finb alle um be§ 3JJenfci^en toillen erfd^offen; ba toären gar fein Orbnung unb ©tänbe in ber Sffielt getuefen. 2)arum aU §et)o 10 ju Slbam gebracht tourbe, ha ift er be§ l^eiligen ®eifte§ gar boE, unb gibt it)r gar einen öerr= liefen, fd^önen 9tamen, unb lieifeet fie ^eba, bog ift, eine Sl'iutter alter ßebenbigen. (5r nennet fie nic^t fein SBeib, fonbern eine iWutter, unb fe^t ben Sln^ang borju: „„aUex Sebenbigen"''.i.aKofc3,3o 2)0 "^oft bu bog "^öd^fte flleinob, &1)xt unb ©d^mudf ber SOßeiber, nel^mlic^ ba§ fic finb fons omni um viventium, bie SronnqueKe unb llrfprung, ba'^er alle lebenbige ^ülenfc^en fommen. 15 ©olc^eS finb tcol furje SBort, aber e§ ift ein l^errlict) Encomium. Unb e§ t)otte toeber S)emoft^eneg noc^ ßicero nimmerme'^r alfo "^crrlid^ baröon reben fönnen; fonbern ber !^eilige ®eift ift allt)ier ber Orator, ber fott alfo burd^ unfern erften SJoter 3lbom bcclomiren unb reben. Unb toeil biefer 2)octor unb Crator ben @t)eftanb olfo "^errlid^ beflnirt unb lobet, fo mögen toir billig 2ltte§ jubedfen, loa» gebred^lid§ an einem fSSeib ift. 2)enn ber §err 6t)riftu§, 20 ©ottel ©o'^n, ^ot ben @l)eftanb aud^ nid^t berad^tet, fonbern ift bon einem Söeib geborn toorben. 2)a§ ift nid§t ein gering ßob beä @^eftanbeii. 9Darum tfat ©anct 5Paulu§ aud^ bal^er gefelien unb ben @t)eftanb ge^jreifet, ba er 1. SEimof^. 2 fprid^t: „„Salvatur mulier per gene- i.Xim.a, 5 rationem filiorum, si manserunt in fide. — 2)a§ SBeib tbirb feiig burd^ flinber geböreij, tocnn fie bleiben im ©lauben, unb in ber Siebe, unb in ber Heiligung fammt ber 3u<^t."" 85 3529. (Math. L. 733 (93)) Naturales affectus plane corrupti. Oranes orogyat cpvoixai sunt aut contra Deura aut citra Deum, ideo nulli sunt boni.^ — Probo, quia omnes affectus homiuum sunt corrupti, sicut scriptura dieit: Omnis homo est obnoxius Deo, id est, ipsa natura est mala. ?Röm. 3, 19 Experientia quoque videmus neminem tam sincerum, qui inciperet coniugium 30 propter subolem, diligeret liberos propter eruditionem. Nemo potentissi- morum heroum res magnas gessit propter rempublicam, sed propter ^ affectus philautiae, et^ illis damnatus est. Ideo oxoQyai (pvotxai sunt raalae?* — R|espondit: Verum est, quod illi affectus sunt mali, attamen Deus tolerat illos, ita ut illi placeant. Ita 35 ex semine viri producit hominem secundum suam imaginem, ex magistratu ■ construit^ concordiam ötib left im fol(|§ aEe§ tüolgefollen, Jute ein faSnad^t fpil, non propter dignitatem nostram, sed ex raisericordia et ignoscentia ^ divina. Farr. 427; Wolf. 3231, 122. FB. 2, 44 (9,58) Obermann fuc^t feinen eigen 9lufe borum, bo§ bie 3lainx 40 berberbt ift. (A. 149; St. 124t>; S. 115) „„3lfle natürlid^e ^Jleigungen finb enthjeber toiber ®ott ober ol^ne @ott; barüm finb feine gut. 3)ag betoeife idj olfo, benn olle 3lffect, Segierbe, SBetoegung unb Tieigung beä 3Kenfd^en finb berberbet, toie bie ©d^rift fogt: ^Itte 3Jienfc^en finb *) Wolf.: nullae sunt bonae. *) Text: semper, kairigiert nach Farr., doch hat auch Wolf.: semper. ») Farr., Wolf.: -\- in. *) Wolf, läßt du Zwischmredc aus. Vgl FB. ») IToi/:.- constituit. •) iroi/".; innocentia. 380 51. Souterbad)^ unb ^. BettetS «Rod^fc^riften. 9ir. 3530—3531 folfd^ unb ©Ott fdiülbtg, ba§ ift, bte ?Rotur be§ 3Jlcnj(ä^en ift bofc. Slu(3^ aeugetS bie ©rfo^rung ; benn toir fet)en, bofe feiner jo fromm ift, ber el)eli(ä) toürbe, oHein Äinber ju aeugen, biefelben lieb l^ätte, ouf bofe fie in red^tem ©rfcnntni^ ®otte§ erjogen unb gelel)rt toürben. Wein großer ^elb tjat gro|e %1)aim getf)an um§ gemeinen 9lu^eä SäJiHen, fonbern aug @'^rfud)t, unb ift ber'^olben t)er= bommct. jDorauS Itiitt folgen, ba§ fotdie nQtürli(i)c ongeborne S3egierbe unb !fieigung böfe finb?"" 6 2lnth)ort 2). 8.: „2BaI)r ip, bnfe fold^e Slffect unb «Reigung böfe ftnb, ober ®ott bulbet unb leibet fie, unb lä|t fie tjinge'^en in benen, bie ba glauben on ß^riftum. ?llfo fc^offet er einen 9}?enf(i)en ou§ be§ Kolonne? ©ome noc^ feinem SSilbe; burc^ bie Oberfeit mad)et er griebe unb läfet if)m fol(^§ 3llle§ gefallen toie ein 3^aftnad^t§fpiel, nic^t um unfcr aSBürbigfeit SCßiHen, fonbern au? lauter ®otteS SBarm'^erätgfeit unb Serjeifiung." lo 3530. (Ser. 18) Summa ^ gratia Dei est in coniugio perpetuo^ florere amorem. Primus^ amor est fervidus, eine truntfenbe liebe*, batittt toir geBIenbet tnerben önb^ ^tnan ge^en; toen tüxx^ bie trundenl^e^tt ou§f d^laff cn '', tunc in piis sincerus^ est amor coniugii, impii vero habent^ poenitet.^® Math. L. 734 (93); Farr. 305; Wolf. 3231, 122; Math. N. 347. i5 FB. 4, 114 (43,129) Siebe unter ß'^eleuten. (A. 453^; St. 438b; S. 400b) ^2)ie f)ö(j^fte ©nobe ®otte§ ift§, locnn im ßl^cftanbe ß'^eleute cinanber fieralid^, ftetS für unb für lieb l^oben. 2)ic erfte Siebe ift frud^tbor unb l^eftig, bamit toir geblenbet toerben unb toie bie jtrunfenen Ijxnan get)en. SBenn toir benn bie 3:ruufenf)ett l^oben au§gefd^lafen, alöbenn fo bleibt in ©ottfürc^tigen bie re^tfd^affene Siebe, bie ©ottlofen aber l)aben ben üleuel.* ao 3530a. {Wolf. 3231, 122'') Vergilius. ÜLOctor LLutherus recitavit quosdam versus ex 4. Aeqeidos^^: Quantos affectus tragicos movisset, si Virgilius attigisset Roraana et caesarum temporal @t folt mtift ben 48 Bueci^er gefd§rie6en l^aBen. 3531. (Ser. 18) Anno Domini 1537.^^ 13. lanuarii Lora 8. vesperi obiit 25 dux Saxoniae Joannes, Georgii filius^^, mirabili Dei iudicio.^* Nam cum is esset haeres a patre deputatus et patri iurasset se perpetuum Lutheranorum hostem post patris mortem ^^, ita et^" Luthero per Lucam 5[Rt)ler^'' signi- ficavit^^ se peiorem hostem^® suo patre fore. Sed Dei iudieium iustum est, quod tyranuos praevenit.^*^ Vivit Christus, vivit Lutherus, moritur Sathan 30 et sui.2^ Math. L. 734 a; Farr. 368; Wolf. 3231, 122 b; ß. 1, 320. ') Wolf., Math. L. mit der Überschrift: Fervor coniugii. ') Math. L., Farr., Wolf, Math.N.: perpetuum. ^) Math. L.: Primo. *) Math. L., Farr., Wolf., Math. N. : — eine trund enbe liebe. *) Math. L., ähnlich Farr., Wolf., Math. N. : toie bie trundfenen. *) Math.L., Farr., Math.N.: + ben; vgl. Aurifabers Text. '') Math. L., ähnlich Farr., Wolf., Math. N.: "^oben au§gef(i)laffen. «) Wolf: verus. ») Math. N.: Bubeunt. '") Math.L., Farr., Wolf., Math.N.: ipsum poenitere. ") Text: Aeneas. ") Farr., Wolf.: -\- 5)in»tog nad^ Epiphanias, id est. Das wäre der 9. Januar. ") Vgl. Köstlin 2, 413. Nach Posse, Die Wettiner, Taf. 28, 12 und S. 88 ist Herzog Johann schon anf 11. Januar 1537 gestorben. 1*) Farr.: consilio. '") Farr., Wolf: + futurum. ") Farr., Wolf.: Ita enim et mihi. ") Farr.: ^Jloler; gemeint ist Kranach. ") Farr., Wolf.: indicavit. •') Farr., Wolf, fahren fort: fore quam suus pater. ■''>) Farr., Wolf.: antevertit. "») Übe/)- B. und FB. siehe Nr. 3581. 9lr. 3532 A- 3533 14. bi§ 31. Januar 1537. ^ 381 3532 A. (Ser. 18) Deinde^ Maiordixit aulicos mox senescere. R^espondit DLOctor MLartinus^ L[utherus': Aulici habent suas furias ultrices: Alecto, (Ser. IS'') Thesiphone*, Megara.^ Ita accidit iam nobili de^ Plannitz'', qui cum virginem persuasisset et eam^ stuprasset in futurum coniugium®, illam 5 deinde^*' reliquit^S sed postquam illa alteri nupsit, putat se^^ liberum*' et unam ex gynaeceo ** electoris ambit. ^^ft t»f Betben fe^tten luft t)nb lieBc, attamen elector non vult concedere propter stuprum prius factum. Et ita patitur iam ultricem furiam cum contumelia. Deinde*^ recitavit casum matrimonii in Gotta*^, ubi uxor impia*'' 10 reliquit maritum cum 3*^ liberis et noluit reconciliari. Exuit omnem huma- nuni animum; mütterliche tteh)c t)nb c^epflt(^t*^ toar^*' Bei i'^t gar öorgefScn, ingenue confessa^*: @r folbe^^ eine anbere nel^nten, tuie er toolbc.'^^ Cum 2* maritus aliam duceret, f^jrid^t^^ fie in töiberutttb an, et nostri iuristae illi bestiae^* libenter applauderent^', sed electoris sententia lata est: . 3533a. (Wolf. 3231, 124) Proditio Hispanorum. Nunc intelligo a.Xim. 3, 4Paulum, qui loquitur de proditione posteriorum temporum. Hoc malum 6 videmus 'in Ferdinande. Qui cum imploratus est a Transylvanis, ut a Turca defenderentur, nam ultra 40 000 captivi abducti sunt, ipse quietus sedet et Pragae carnisprivia celebravit. Haec est vera proditio, bie fo t)iett leut!^ in bie f(3^ön| festlagen! Ideo prophetatum est Hispanos velle subigere Ger- maniam aut per se aut per alios, scilicet Turcam. 35nfer §err @ott tooll lo t)n§ ^elften! Deinde contulit Hispanos et Turcas et conclusit tolerabilius esse vivere sub Turca quam Hispanis, nam Turcam confirmato regno servare iustitiam, sed Hispanos plane esse (Wolf. 8231, 124'') bestias, ut experti sunt Medio- lanenses^, bie fic ju \ä)ü^ 1)zxn ge^^obt l^oBen etc. 15 Eustachius Steindorf Romani^ Erphordiae suspensus. 3534 A. (Ser. 19) S5urger* önb pamx f (Reibet ^ bie mouer. Civitates tantum sunt contra latrocinia nobilium; baruntb feinbt bie öom abel nid^t gut ftetifd^.« 3534 B. (Math. L. 737 (94)) SSurger bnb bäum f (Reiben bie maurn. so Ideo nobiles infensi sunt civibus, cum tuti sint a latrociniis. Math. L. 7351»; Farr. 369^; Wolf. 3231, 124. FB. 4, 478 (65, 11) Ser 5lbel ift ben SBürgern ntc^t gut. (A. 554; St. 508; S. 462^) „ÜBütget unb 93aurn fdieibet bie 9)Jaut. ©täbte ftnb nur betet öom 3lbel latrocinia, 3h)aden unb Stauben. ®atuni finb bie bom 3lbel ben ©täbttjd^en nid^t gut." 36 3535. (Math, L. 736 (94)) Nobilis' est infidelis suo principi, spirituali- bus invisus^, civibus infensus^, rusticis iniquus tyrannus^", et illi ipsi inter sese discordes. Hirz. 1391»; Wolf. 3231, 123''; Math. N. 348, vgl. Math. N. 537 Anm. 1. 3536. (Ser. 19) Arguit suum famulum ^^ peccantem dicens : ^oftu c8 30 getl^an, fo belenne e§ mit; |o ift bie fod^e fd^on fd^led^t. Ego maxime odi •) Wolf.: gangen. *) Text: Winenses, aber an Wien ist kaum zu denken; es wird von Mailand die Bede gewesen sein, siehe Nr. 2774. ') Textverderbnis? Ein Eustachius Steindorf Erphurdianus wurde 1527 an der Universität Erfurt inskribiert. *) Farr. und Wolf, gehen mit Ser. zusammen. Zum Sprichwort vgl. Wander 1, 514 Nr.l u. 2. ») Wolf: fd^eben. «) Wolf: ben ftetijci^en. Vgl. FB. ') Hirz., Wolf beginnen: Paulus Knott perpetuo in aula Maximiliani et ducis Friderici Saxoniae ver- satus nihil didicit, quam quod sit nobilis, quod sit infidelis usw.; der hier genannte Paul Knodt, gest. 1545, in mancherlei Ämtern tätig, war auch Kapellmeister in Wittenberg. Enders 6, 62. Er wird auch in Nr. 5399 erwähnt. ') Math. N: infensus. *) Math. N.: invisus. •") Wolf, schließt: et inter se discordes esse nobiles. ") Wolf Sieberger? 3lx. 3537—3539 14. bt§ 31. ^onuot 1537. 383 delinquentes et non confitentes. Talis totus est mundus: Facere et deiude negare. @ot nod^ bie toelt tan foId§§ leiben. Ideo Dauid dixit: Dixi, con-*f.38,5 fitebor adversum me iniustitiam Domino. Et Cicero in libro de finibus bonorum et malorum gradum iustitiae esse confessionem criminis. 5l(^; nur 5 frei Befant, fo toixii^ ber fad^en rat^! Math. L. 737». 3537. (Ser. 19) Literas electoris satis longas propria manu ad se scriptas^ perlegit, sed erat illius exaratio satis confusa, ita ut a multis'^ literae et characteres cognosci non possent, ut plerunque divinare cogeretur, 10 non legere. Bene sonat proverbiura: ^an fol (Ser. 19^) et)ne§ furftcn !6riff bret) mal öBerlefen.' 2)ifer bebarf§ tool! Math. L. 737 b. 3538. (Ser. 19^) ^ä) l^abe ^eute be§ tage§ eine e^c geftifftet. @ott gebe, bog fie njol gerat^e! 5Jlan barf tool bellten, ben ber Teufel ift bifem ftanbe 15 feinbt önb greifft hk el^e balbe mit giftigen jungen an. Ego novi, quid mihi acciderit cum M[agistro Philippo et eins virgiue*, ubi post votum illi dicebatur illam non esse virginem et immundam in corpore. Ah, quanto ego patiebar cum Philippo per octiduum, ha§ td§ borrebet, iä) toolbe nimmer me^r ju einer el^e t)elffen rotl^en.^ Consulo igitur omnibus püs, si coniugium 20 ambiunt, ne frangantur blasphemiis hominum, scilicet non credant Sathanae, qui huic statui est hostis infensissimus. Math. L. 737 c. 3539. (Ser. 19^) Romae nihil faciendum^ secundum conscientiam, quia illa plaq/e contemnitur.'' Nam primo periit con^, et mansit scientia; postea 25 ablatum est sei ^, et tantum ibi curatur entia et substantia. (Ser. 20) Quam si quis non habet, peccator est. — Et recitavit^'' historiam^^ de minoritis: Qui cum primum^2 aedificassent monasterium, et privilegia Romae allaturi^^, postulatum est^* ab Ulis 300 ducaLtos^^ sed cum hi^* pauperes suis preci- bus ad 30 ducatos impetrassent, dixerunt: O, bone Dens, nos sumus pau- 30 perrimi^'', et 30 ducatos a nobis ^^ expetere audetis! Nonne formidatis ') Wohl der Brief des Kurfürsten vom 7. Jantuir 1537, Enders 11, 154 ff. '^) Auch dieser Brief ist also an Luthers Tisch herumgegeben worden. ») Sieh^ Bd. 1 S. 155 Anm. 20. *) Katharina Krapp. Luther spricht in den Tischreden öfter davon, vgl. das Alphabetische Register: Mdanchthons Frau. ») Es war besonders Luther, der Mdanchthon zur Ehe geraten hatte. •) Wolf. : -j- est. ') Eine scheinbare Parallele zu dem Folgenden ist Nr. 5543 aus dem Winter von 1542 auf 43. *) Wolf: conscientia. •) Wolf: — et mansit . . . sei. '") Wolf: Recitavitque D^octor LLUtherus. ") Text: hystoriam. Luther hat das Geschiditchen öfter erzählt, vgl. Nr. 5513, ebenfalls aus dem Winter von 1542 auf 43. '*) Wolf: parvum. '») Fehlerhafte Partizipialkonstruktion. **) Wolf: postulati sunt. '•) sctZ. solvere. ") Tcarf: hü. ") TFoZ/".; pauperes. *») Wo?/".; — a nobis. 384 51. gauterbaci^S unb §. äßeUerS 5ta(^j(^rifteit. 9lx. 3539 a— 3541 conscientiam? Tunc papa respondit: Quid dicitis de conscientia? Est mala bestia faciens hominem stare contra se ipsum. Math. L. 737 d; Farr. 404 b; Wolf. 3231, 124 b, 3539a. (Wolf. 3231, 125) ^xoptititn Bel^r. Mercator quidam ven- didit cum magna iactantia pro^jl^eteit bel^t; quas si quis ederet, mox pro- 5 phetaret. Hoc cum ludaei audirent, summo pretio persolvebant, et cum imposuissent ori, mox prophetarunt : S!)o§ ift brcd! 3540. (Ser. 20) Quidam pastor inquisivit a DLOctore M[artino L[uthero de vertigine capitis, quid esset remediura? E,[espondit ÜLOctor MLartinus: ßaft ba§ Io(^ ba!§etine! Id est, ne sit nimium lascivus in coitu. 10 Math. L. 737 c. 3541. (Ser. 20) ©euatter Bitten ic.^ ©nabe önb frtebc in ß^rifto. @t!6are, tugentforne froh), IteBe freunbin. ^ä) Bitte euä) ümB ©otte» toiEen: ©Ott !^att mir eine arme, junge l^eibinne Bef(j^etet (Ser. 20^) öon met)nem önb meiner lieBen ^ef^en leibe, i^r toottet fo tool t^uen bnb ber jelben armen 15 l^eibinne 3ur (^ri§ten^e^tt l^elffen önb il^re get)ftli(j§e mutter lüerben, bamitt fie burd^ etoern bienft bnb l^ulffe qu(5§ !omme ou§ ber ölten geburt 5lbom jur netoen geburt ßl^rifti bur(^ bie ^eilige tauffe. 2)a§ teil {^ toiberumb, too mit iä) fol, bmb eud^ öorbienen. §iemtt @ott be^l^olen, 5lmen. ^ä) ^abe jelbft nid^t borffen au§ gelten in fold^e lufft.^ D. M. L.» 20 Math. L. 737f; de Wette 3, 448; Bav. 1, 749; Wolf. 8231, 126b. FB. 2, 274 (17, 16) 2)octor «UJattttii Sut^cr§ gfotm, ®ebattetn 3U bitten. (A. 222; St. 555; S. Append. 7) „®nab unb grieb in 6I)tifto. ß^tbare, tugenbföme grou, liebe greunbtn, tc^ bitte @ud^ um ®otte8 SBiEen, ®ott ^ot mir eine orme junge ^eibin be^d^ert, bon meinem unb meiner lieben ^auSfroucn ßeibe, 3f^r toollet fo tool tt)un unb berfelben armen an ^eibin jur 6l)riftenl)eit l^elfen unb i^re geiftlid^e üJlutter toerben. Somit fte burd^ 6uern ®icnft unb ^ülfe (burc^S ©ebet) oud^ lomme ou§ ber alten ©eburt 2lbam§ jur neuen ©eburt 6!^rifti burd) bie f)eilige jtaufe. 2)o§ tüitt ic^ toieberüm berbienen. ^iemtt ®ott befol|len, 2lmen. 3ld^ 1)abt felbr nic^t bürfen au§ge'^en in fold^e Suft." *) Bei de Wette und atieh noch bei Enders 7, 91 ist dieser Brief falsch auf den 5. Mai 1529 datiert; ebenso sind die Angaben über die Adressatin bei Enders irrig. Die Adressatin ist Anna Göritz, die Tochter des Leipziger Ratsherrn Wolf Both, die zweite Frau des Juristen Mag. Johann Göritz, der 1533 aus Leipzig vertrieben wu/rde und sich nach Wittenberg wandte; Luthers Brief betrifft also die Taufe seiner Margarete und ist auf den 17. Dezember 1534 zu datieren. Vgl. Kr oleer, Beitr. 24 f. und Kröker, Katharina von Bora 132 und 142. Aus welcher Veranlassung dieser Brief (oder eine Abschrift davon) im Januar 1537 an Luthers Tisch herumgegeben wurde, können wir nicht nach- weisen, *) Es war ein sehr kalter Wintertag. Vgl. Luthers Briefe vom 17. Dezember 1534 an Jonas und Joachim von Anhalt, de Wette 4, 574f. ') Wolf. : -\- scripsit ber SOtagifter ©engin etc. Der Name ©engin ist wohl verschrieben für ©erijin. mx. 3542 14. bt§ 31. ^amax 1537. 385 3542. (Math. L. 738 (94)) Concilii Constantiensis* excerpta ex quodam libro.'^ Anno etc.' 1413.* primo^ Novembris destinatum est* concilium et duravit usque ad 19. annura, perque hoc sexennium fere'' nil nisi pompae et ^ simultates ^ in Konstantia fuerunt, tot circuitus t)nb ^" laudes, 5 fingen önb leuten, agitatae sunt^^, ut quater uno^^ die sint campanae com- pulsae^' ad laudes ob minimam aliquam rem. Causa huius conciliabuli ^* fuit Schisma. Nam^^ tres papae simul fuerunt: Johannes noraine ^^ 23., Gregorius^'' 12., Benedictus 13. (vel^^ Petrus de Luna^^). Sed Johannes iste*" cum papatum resignasset sponte, tandem odio incensus clam se surri- 10 puit^^; quem*2 cum etiam^' clam subsecutus esset Fridericus, dux Austriae, summam discordiam et bella excitarunt. Omnes episcopi summo equitatu advenerunt, ita ut episcopus Mogun- tinensis 600 equites habuerit. Anno etc. 1415.^* 8. lunii sessio habita est sexta hora post medium 15 noctis, ba tnatb geforbert M[agister ^Jo^^anneS^^ ^u^ öon SSci^em önb tiBct= tounbcn, in bem^^ munfter öor aller toelt begrabirt, htm toeltlic^en richtet Befoll^cn, l^er^og ßubtoig öon SSeiein. lohanni impositus est (Math. L. (95)) *) B.: De concilio Constanciensi; ebenso Math. N., das wwr diese Worte als Über- sclwift hat. *) Nämlich aus Richenthals Chronik, die Luther am 12. Dezember 1536 erhalten hatte, siehe Nr. 3502. Die Exzerpte rühren gewiß von ifim selbst her und sind bei Tische herumgegeben oder vorgelesen worden. Anders v/rteilt Schäfer, LtUher als Kirchenhistoriker 149 Änm. 4 und 460; aber Exzerpte eines andern Tischgenossen hätte weder Lauterbach noch Weller in seine Nachschriften aufgenommen. Vgl. au^h S, 386 Anm. 14 und S. 387 Änm. 12. *) B., Math.N.: — etc. *) B.: 1415; Loesche zu Math. N. moniert richtig und falsch: 1414; es geschah zwar 1414, aber auf dem Titelblatte der 2. Auflage von Richenthals Chronik steht wirklich: M.CCCC.XIII. ») B.: prima. •) B.: iustitutum est hoc. ') B.: per hoc quadriennium. Das Konzil dauerte von 1414 bis 18, aber bei Richenthal Blatt LIX^ steht 1419; rechnet Luther das sexennium 1414 — 19 oder 1413—18? *) B.: — et. ») B.: + et dissensiones de ordine et sessionibus. *") B.: — önb. '0 Ä: — agitatae sunt; + campanas movere. ") B., Math. N.: una. i») B.: motae. ") Text: contionabuli. ") JB.: quia tum. ^*) B.: — nomine. ") Math.N.: + nomine. '*) B.: — vel. »») B.: + ijat er gc^etffen. '*») B.: 23. ") B.: clam aufugit. ") B. fährt fort:' Fridericus, dux Austriae, subsecutus, magna discordia et bella subsecuta sunt et excitata. Contionum publicarum nulla fit mentio, nisi episcopi Bononiensis, qui tres habuit con- tiones, sed cum Germanica lingua male procederet, astitit, qui eum informaret. Singuli episcopi maximo equitatu advenerunt; Moguntinus 600 equites habuit. ^enric^ öon 3]lm bürgermeiftet l^at fic^ tool öerbienet, tft ^unt rittet gef dalagen. Quarta, quinta, octava die lulii sessio habita est, on ber 6. ftunben naä) mttternoc^t, ba toarb befanbt Magister lohan Hus bon Sehnten, ber fe^er, feiner fe^ete^ bbertounben, in bem münfter bor aller toelt begra» bteret, ben toeltltd^en redeten empfolen, ^er^og Subetotg öon SBe^ern, pileus de papyro impo- situs, in quo duo Diaboli depicti sunt etc. Haeresiarcha. Anno 1416 prima Maii die Hieronymus a Praga combustus est, quod innocentiam loannis Hus et Wickleff con- firmaret usw. *') Math. N.: — etiam. **) Math. N.: Anno Domini 1415. ") Math. N.: — 3o^anne8. ") Text: ber. Sut^et§ äBerle. 2:tfd^teben 3 25 386 ^- Sautetbod^§ unb ^. äöeHerS «Roc^Jc^riften. Vir. 3542 pileus episcopalis papyraceus^, in quo duo Diaboli depicti sunt, et nomen •haeresiarchae inscriptum. 1416. primo Mail combustus est Hieronymus coufirmans innocentiam lohannis Huß et Wickleff. Canonizatio Sauctae ßrigittae facta est^ in die purificationis. Papa^ Petrus de Luna alio nomine Benedictus* pronuntiatus s est haereticus. 1419.^ Martinas V. in papam eleetus est summa cum pompa^ sed cum quidam cardinalis illum praecederet, l^atte tüerd QU einer ftangen önb gunbet e§ an, clamans: Pater sancte, sie transit gloria mundi! Hie papa summis laudibus erectus'^ est^ quem 12 albi equi^ tecti sine sessoribus lo praecedebant, et Sigismuudus rex illius^^ equum ducebat per totam civitatem, altera manu baculura tenens.*^ Regnum sane Antichristi, quod monarchias 2. spetrta, lopedibus conculcabat, sicut Petrus de Antichristo dicit in sua epistola.^^ Catalogus et numerus papistarum in isto^' concilio Constantiensi **: Papa Johannes cum^^ 1600 personis ^® i» 5 patriarchae cum^^ 180 equitibus^'' 33 cardinales cum ^^ 356 personis *® 47 archiepiscopi ^^ cum^^ 1900 personis^* 145 episcopi cum 1500 personis ^^ 83 n)el)Mfj(i^oft cumi'* 360 equitibus" 20 500 spirituales principes'^^ cum^^ 3500 personis*^ 24 auditores et secretarii cum ^^ 300 personis ^® 37 universitates cum^** 2000 personis^' 861 doctores utriusque^^ iuris cum^^ 1260 personis ^^ 171 doctores medicinae cum^^ 1600 personis ^^ 25 1400 magistri artium et licentiati^^ cum 300 personis^* simplices sacerdotes et scholastici^^ 5300 16 Qpotetfet cum ^^ 300 personis.^® (Math. L. (96)) Meretrices in prostibulis et aliis domibus ') Text: papiracens. *) Math. N.: — Huß et WicklefiF . . . facta est; zieht In die purificationis zu dem Folgenden. [Die Disputation über das Conciliuni Constantiense vom Jahre 1535 vgl. Unsre Ausg. Bd. 39^, 9—39.] *) B.: ibi. *) B.: — alio nomine Benedictus. *) B.: Anno 1419. ') B. fährt foi-t: praecedeute cardinale, linum in fuste portans, illudque incendens clamavit: Pater usw. '') B., Math. N.: evectus. •) B.: — est. •) B.: -\- summis ornamentis. '") B.: papae. **) B. föJirt fort: Gestus profecto regno speudi Christi conveniens, ubi monarchae pedibus conculcantur, sicut Petrus de Antichristo dicit etc. ") Math, N. läßt den nun folgenden Catalogus aus und setzt erst wieder ein mit Summa numeratorum usw., S. 387 Anvfh 3. '*) B.: — isto. ^*) Die Zahlen in unserm Text stimmen an den meisten Stellen mit B. überein, weichen aber oft von den Zahlen Richenthals ab. Der Nachschreiber hat wohl beim Vorlesen manches verhört. »^) B.: — cum. ") B.: ^erfonen. ") B.: pfcrben. 1«) B.: mit. »») B.: erpifdioff. ") B.: — 145 episcopi . . . personis. ") B.: ©eiftlid^c fütften, id est, apte 500. ") B.: — utriusque. "») B.: trnb ßicentiaten. ") B.: — cum 300 personis. ") B.: (SinfeÜtige ptifter Dnb fd^ußer. 9ir. 3543A 14. tnö 31. Somint 1537. 387 sibi conductis et quae in stabulis delituerunt, ultra 700 praeter claudestinas meretriculas.^ Rex Romanorum Sigismundus^ cum duabus reginis et quinque principibus venit cum ingenti copia quasi 1000 5 personis. Duces 39 cum magna copia, quasi cum 6000. Comites 131 cum magna multitudine, quasi cum 6000. ^xeil^crn 79. Equites aurati 3000. 10 Ex omni natione 2000 ebel!ne(^t. 83 legationes regum cum 600. 152 legationes civitatum cum 300. AHi domini insignes 5000. Summa ^ numeratorum * facit ^ fere ^ circiter 48 255.'^ 15 Contra tot et tarn ^ varias nationes Magister et unicus ^ Johannes Hus stetit in Domino. Quem cum rex Sigismundus Romanorum ^® defendere conaretur, qui ei^^ salvum conductum cum aliis principibus promisisset, huic papistae iusultabant dicentes haereticum non debere gaudere salvo conductu, et ita eum captivum detinebaut usque ad ignem illiusque cineres in Rhenum 20 proiecerunt.^^ Math. N. 349; B. 1, 280. 3543A. (VD. 239) Reverendi patris D^omini Doctoris Martini Lutheri decumbentis in periculo mortis quaedam dicta Smal- *) B.: @emetne frouen in ben fiouen ^eufetn, bnb bie fonft etngemittet l^otten, önb in ben ftibern fatnmern, bo bie fettel intie 'fingen, ber hjaten ah 700, o'^ue bie t)etmti(i^en laS id) bleiben. *) B. fährt fort: mit ^toeien fontginnen önb fünff gefürften fraton, bie famen mit tiel üolcfl. §et^ogen 39 mit öiel t)olrfe§. ©raffen 131 mit üiel t)olcfe§. 3iiettet aller notion 1500. gte^tjerien 79. föbetfned^te 20000. Legationes regum mit boüet getoalt 83. Legationes civitatum 152. ^Anbete Ferren, bie ot)ne ^al hjaten. *) Hier setzt Math. N. wieder ein, siehe S. 386 Anm. 12. *) Math. N.: + episcoporum, cardinalium, patriarcharum, sacerdotum, scholasticorum. *) Math. N.: fuit. ') Math. N.: — fere. ') B.: — Summa ... 48255. *) B.: Contra tot tanquam (verlesen aus tamquej. •) B.: nationes unicus et miser; Math. N.: varios unicus Magister. ^'') B.: — Roma- norum. ") B.: quia illi. ^*) B.: usque ad lignum, illius cinerem in Rhenum proicientes; dann fährt B. fort: Respondit Martinus Lutherus: Si concilium futurum esset, papistae tantum suas superstitiones defendere et restaurare conabuntur. Ergo nobis vigilandum est et orandum pro felici verbi cursu et ecclesiae statu, ut uno ore et pia vita confiteri possimus illam euangelü clarissimam lucem. Si papistae coegerunt homines violentia ad errores, tune homines impnlsi tyrannide facerent superstitiosa, et talis cultus et voluntas erit coacta. 2)a§ toirbt and^ nic^t lange befteben. Ber Hin- weis auf das nach Mantua angesagte Konzil (Si concilium futurum esset) spricht wohl für die Zugehörigkeit dieses Stücks zu unserm Text; dann sind aber die Worte Respondit Martinus Lutherus ein wirklicher Beweis, daß diese Exzerpte an Lutliers Tische vor- gelesen worden sind. — .4»» 31. Januar 1537 reiste Luther von Wittenberg nach Schmal- kalden, Köstlin 2, 384; unsre Nr. 3642 ist das letzte Stück vor seiner Abreise. 25* 388 51- ßautcrbad^S unb ^. 2Bcttet§ 9iad)fd)rtften. 9lr. 3543 A kaldiae.^ Cum^ Philippus aspiciens eum'^ solveretur in lacrimas*, inquit: lohannes Loser ^ sic^ solet dicere: Non est ars' bibere bonam cerevisiara, sed malam bibere posse hoc est^ artis! Ita nunc de me cogites discere me, ut exerceam hanc artem et possim etiam in ista vitae desperatione et j&io6 2,io; 1,21 bis doloribus animo aequo ^ esse. Si bona suscepimus de manu Domini, 6 mala cur non sustineamus? Dominus dedit, Dominus abstnlit^^, sit nomen Domini benedictum. Satis diu iam hunc ludum lusi contra papam et Satha- nam, et mirabiliter rae servavit ac^^ confortavit Dominus. Cur non aequo animo (VD. 239'') nunc ferrem, quod raecum pro sua voluntate agit? Tarnen nostra mors nihil est ad mortem Filii Dei. Deinde tot summi sancti viri lo ante nos sepulti sunt, quorum consortio^^ non sumus digni; at^^ si cupimus cum eis esse, sicut cupimus profecto, et nos mori oportet. Id autem eo debemus animo alacriore petere, quod noster Dominus est Dominus vitae, qui in sua manu nos habet. Est equidem ^* magna mecum facta mutatio ^', quod heri eram^^ satis praesenti animo et satis firmus ^'^ corpore, hodie, ut is videtis, sum miserabiliter fractus viribus. Quantum mutatus ab illo sum ^^, •) Wir geben unter Nr. 3543 A und 3543 B zicei Originalbericlite über Luthers Erkrankung in Schmalkalden. Abgesehen von dem großen ersten Abschnitt, dem eine gemeinsame Quelle zugrtmde liegt, gehen die beiden Berichte auf zwei gleichzeitige Nach- Schreiber zurück: Der erste auf Veit Dietrich, der aus Nürnberg nach Schmalkalden gekommen war (Köstlin 2, 387), der zweite auf Friedrich Mykonius (siehe S. 394 Anm. 7). Beide Berichte sind schon mehrfach benützt woi'den, vgl. Köstlin 2, 670 Anm. zu 393, und Enders 11, 206 Anm. 1 und 210 Anm. 1. Veit Dietrichs Bericht ist auch schon nach einer alten Abschrift vollständig veröffentlicht von Strobel in Rieder er s Nützlichen und Angenehmen Abhandlungen aus der Kirchen-, Bücher- und Gelehrtengeschichte 4 (1769), 411 — 414. Dieser alte Druck ist um so wichtiger, als die betreffenden Seiten in Veit Dietrichs Heft VD. durch Moder und Bruch fast zur Hälfte verloren gegangen sind; wir ergänzen die Lücken aus Strob. und verzeichnen alle Abweichungen im Tecct. Zu Mykonius haben wir keine Parallele. Eigentliche Tischreden sind diese Berichte zwar nicht, aber sie stehen in unsern Tischredenhandschriften und sind auch im Inhalt und in der Form den Tischreden so verwandt, daß wir sie in unsere Veröffentlichung aufnehmen. ^) Strob.: Anno 1537. die 25. Februarii. Cum. Die Daten bei Dietrich sind nicht ganz klar und lassen sich mit den Daten bei Mykonius schwer vereinigen. Der Besuch des Kurfürsten bei Luther fällt auf Sonntag Reminiscere, den 25. i^ebruar. An diesem. Tage icurde die Abreise trotz der Qualen, die Luther litt, wegen der abergläubischen Bedenken Melan- chthons (vgl. Nr. 5147) noch aufgeschoben; sie erfolgte erst am Montag, den 26. Februar, ging aber nur bis zu dem nahen Tambach. In der Nacht blieb Luther in Tambach, und am Dienstag, am 27. Februar, kam er nach Gotha. ') Strob.: Lutherura. *) Text: lachrimas. ') Strob.: + hie fuit nobilis quidam in aula principis Saxoniae, be§ c^urfürften öon ©ac^fen marfd^alf. Hans Löser auf Pretzsch war der Erbmarschall von Sachsen, der Pate Paul Luthers. *) Strob.: — sie. ') Strob.: esse artis. *) Strob.: esse. *) Strob.: aequo animo. '**) Strob.: -\- Sicut Domino placuit; ita factum est. '*) Strob.: et. '") Text: consorcio. ") Strob.: sed. **) Strob.: quidem. ") Strob.: mutatio facta. ••) Text nicht ganz deutlich; Strob.: etiam, vgl. Nr. 3543 B. ") Strob.: firmo. ") Strob.: sum ab illo qui; der Ausdruck ist im Anschluß an Virgil, Aeneis 2, 275. 3lx. 3543 A gfebruar 1537. 389 qui heri eram ! ^^ tüer* geftem on oüc^ bef(5^tt)erb öBer ben hjalb gerauffd^et. Sed o bone Dens, quam sunius nihil nos et omiüa nostra, etiam tum, cum sumus omnia! (VI). 240) ^ä) ^ett§ önfem ^nxxi @ott gern abgepcttcn ober Qud^ abgetnurret, ut liceret mihi mori in terra principis mei. Sed si id noQ i fit, quacunque hora et loco Dominus me vocaverit, paratus ero. Ego ero et moriar inimicus omnium inimicorum Christi mei, et si moriar in excom- munioatione papae, moriatur ipse quoque in excommunicatione Christi mei. Altero die, hoc est, die 26. FebLruarii, cum vomeret ex morbo, inquit: 51^ ^, lieber SSater, nim ba^ lieb feelidjcn * in betne ^ "^anb ! Agam tibi gratias 10 et benedico te, et benedicant te omnes creaturae tuae; da, ut cito eolligar ad patres! - Hie cum vomitus cessasset, inquit: ^ax auä) iijin naä), mein* liebe» feeligen, (VD. 240'') fare in @otte§ namen! Quam sumus nos homines miseri et calamitosi ! Fere nihil virium est in rae, et tamen, quod adest, quam misere stiniulatur et vexatur a Satana! Mipater, da ergo constantiam et patien- 15 tiam in fide tUÄ, ut vincam. Tibi autem, mi Ambsdorfi, commendo Ketham, uxorera meam. Mihi non dubium est, quin Sathan dolores hos excitet et acuat. @r ftedt'' pftiJdletn in nos, ne calculus et urina possint habere vias suas. Sed Dei gratia melius habebo post hanc vitam. Nihil igitur nocet mihi, quod ista a Diabolo nunc patior. ^^ tüil gern 3uf(^eittern ge'^n, 20 tantum ne vincat Satan post mortem meam in ecclesia. Hoc etiam ideo metuo magis ^, quia contemptus et ingratitudo erga euangelium tanta est. (Hie acerbissime multas lacrimas^ fundebat et altissime trahebat ^^ suspiria cum^^ magnis singultibus manus complicans.) ^ä) f)ab forg, (VD. 241) eS hJerbe fatten bQ§ Iteb^^ euangelion, quia hoc^^ videor mihi iam videre, quod 35 venient primo contentiones, tunc singuli indulgebunt affectibus et obliviscentur eius, quod in doctrina caput est; ]o ge^t benn ^* verbum et gloria Dei bal^in. 2Bte tft e§ nu^^ t)n§ önter bem bapft ^o faur ittorben! Legimus et fecimus omnia, et tamen nihil invenimus ; |e^^ mer it)ir gefu(^t l^oben, je^* tt)et)ter finb^' it)tr bauon'^ tonten. Idem^^ timeo, ne post me quoque futurum 30 sit. Mundus non curat. Papa autem seit, quod sua^** omnia sint mendacia et nugae. £), lieber §err ©ott, (hie iterum^^ largiter illacrimabat^^) id^ Bin betn creoturtd^en ünb bu ber fc^epfer^^, ego sum lutum tuum^* et tu plastes mens, tocnn mir nur bQ§ cnbidtie auä) !eme önb bu ha^ tüort toolteft lenger ^^ ertjattten! Sed habeo causas, cur metuam (VD. 241*") diversum.^® Sed 35 Video, quod nos, quo sumus raagis illuminati, tanto sumus miseriores. >) Stroh.: tocre. *) Strob.: atten. ») Strob.: 3ld^. *) Strob.: feeligen. ») Stroh.: bein. ") Strob.: fare ou(^ bot)tn, bu. '') Stroh.: ftödet. *) Stroh.: raagis metuo. ») Text: lachrimas; Stroh.: multa lachrymis. '") Stroh.: + spiritum et. ") Text: — cum. '») Stroh.: liebe. ") Stroh.: haec. '*) Stroh.: ge^et bann. ^^) Stroh.: — nn. ^') Strob.: ^z. ") Stroh.: \t\n. • ") /S^ro&. : baruon. ^*) Stroh.: Ideo. ") Stroh.: -f simul. ") Stroh.: + et. ") Text: illachrimabat; Stroh.: lachrymabat. ") Stroh.: fd^öpfct. ") Stroh.: — tuum. ") Stroh.: lenget toolteft. *•) Nach diversum folgt in Dietrichs Heft ein Satz, der nicht mehr zu lesen ist: 390 ^- Souterbo(]^& unb |). SßcKctS 9i(id)f(^rtftcit. 3lx. 3543 A Hie comedebat ins ex amigdalis et dicebat: ©cfegiie tntt§, lieBet ©Ott, sive in finem sive ad vitam! Quodsi hie morbus durabit longius, eerto^ incidam in insaniam, sed etiam si hoe accidat, seio, quod Dens mens manet^ sapiens et prudens. Bone Dens, hoc miserrimura eorpuscuhim quot mortibus est obnoxium! s Nisi esset fides in Christum lesum, non esset mirum, si gladio mihi ipsi^ vitam eriperem. Diab[olus me odit, ideo äuget sie morbum; et '^ot mxä) tat* in feilte^ Hauen gcttiegt. §aB§ au^ tüol öntb \)fjn öerbtenet. Sed, Christe, red§e bu betncn^ feinb! ©o§ iä) ben bapft äuroufff ^ah, ha ^db iä) tüol an t!§un ^ ; (VD. 242) nun mu§ id) i^m l^te toiber ^ l^atttcn. 6o(l lo nu^° etttt)a§ gut§ brau§^^ !ommcn, tum hoc fiat,, non ut ego restituar, sed ut Diaboli potentia infringatur in aeternum. 6t t^ut bn§ h)e^ ^^, sed non destituet nos Deus, et reddet unicuique secundum opera sua. 2)aruntB n^eutC xni^ nut mein ©ot ^in bnb Begale ben Xeuffel oud§, h)ie er öetbicnt^^ l^at, 5lmcn. Eodem^* die haec dicebat coram Ponica^^ nobili et cubiculario eleetoris: »5 ^ä) fol gefteintgt^^ tt>erben tüie^'^ 6tep^anu§ önb bem ^^ Bapft '^ie ein freube" anrtd^ten, aber td§ l^offe, et toutbt^" nit lang lod^cn. 5!Jlein epitaphium fol toat HetjBen^^: Pestis eram vivens, moriens ero mors tua, papa. Postea egit gratias Deo, quod servasset eum in fide (VD. 242^) et eonfessione verbi et nominis sui. Tandem rogavit Panikam, ut prineipi 3o commendaret liberos et uxorem suam et ei gratias ageret pro summa bene- volentia. Idem altero die antea^^ ipsi prineipi dixit; commendavit^' primum ecelesiae curam, postea domum suam. Ibi princeps dixit se sperare, t)[nfer ^[etr ©Lott toer fein'^* lanb önb leuten fo öBel nit t^un; sed si moreretur^s, fo tüolt et be§ 2)octot§^^ toetiB bnb ünb^' betfotgen, al§ toeren fte fein eigen. 25 Cancellario ducis Saxoniae'^^ iubebat nuntiari per ministrum haec verba: Sagt meint gefattetn, bem ^ettn cancjlet, td^ tounbfd^e im, ha§ et ben Bapft letne fo tool !ennen, al§ id^ in !enne, fo toutbt et im \o fo feinb toetben, al§ iä) im Un.^^ Glaciem (?)... Quff coram nobis si die (?) nis et fidei corpus ostenditur tooS fol boä) bo§ fein. Strob. läßt den Satz aus, und unser Teoct muß ihm notgedrungen folgen. *) Stroh.: certe. *) Strob.: maneat. ') Strob.: ipse. *) Strob.: ^e^o. ») Strob.: feinen. «) Strob.: beinc. '') Strop.: jetroufft. *) Stroh.: angetl^un; f^un = get'^an, öfter bei Veit Dietrich, siehe Bd. 1 S. 172 Anm. 3. •) Strob.: l)intotber. »») Stroh.: nun. ") Strob.: batoufe. >'*) Strob.: hielte. '») Strob.: betbienet. ^*) Stroh.: Eadem. i*) Strob.: Panika. Gemeint ist der kurfürstliche Kämmerer Hans von Ponikau. '*) Stroh.: geftointgt. ") Strob.: + SLanctus. ") Strob.: ben. 1») Strob.: freubt. ") Stroh.: toerb. *') Strob.: fott mir bleiben. Zu dem Spruch Pestis eram siehe Köstlin 2, 389. **) Stroh.: post; in Dietrichs Text ist hier durch den Zerfall des Papiers eine Lücke. Altero die post 26. Februarii unre der 27. Februar, an dem Luther in Tambach war, während der Besuch des Kurfürsten am 25. Februar stattgefunden hat. '") -S^ro6. ; commendare ei. "*) Stroh.: toerbt feinem. *') Stroh.: morietur. ") /S*roi>.; Doctoris. ^'') Stroh.: tinbn. '^^) Brück. ^*) Strob.: — hin. 9lr. 3543 B SfeBruar 1537. 391 Conscendens currum dicebat ad dos circumstantes facta prius cruce manu: Impleat vos Dominus benedictione sua et odio papae. 3543B. (Clm. 937, 96'') Domini Doctoris Lutheri in gravis- simo morbo et lucta sermones et sententiae Anno 1537.^ Dominica s Reminiscere* dum Phil[ippus respiciens Lutherum in lacrimas' solveretur, dixit Lutherus: Hannes Soefer sie solet dicere nou esse artis bibere bonum vinum, sed malum bibere posse, hoc est artis, ut nunc de me* cogites discere me, ut exerceam hanc artem, et possum etiam in ista vitae despe- ratione et in istis doloribus auimo esse aequo. Si bona suscepimus de manu $iob 2,10 ; 1,21 10 Domini, mala autem quare non sustineamus? Dominus dedit, Dominus abstuHt, sit nomen Dei benedictum. Satis diu iam hunc ludum lusi contra papam et Sathanam; mirabiliter me servavit et confortavit Dominus. Cur non aequo auimo ferrem, quod mecum pro voluntate sua agit? Tarnen mors nostra nihil est ad mortem Filii Dei. Deinde tot summi viri atque 15 sanctissimi ante nos sepulti sunt, quorum consortio non sumus digni; sed si cupimus cum istis esse, sicut profecto cupimus, oportebit et nos mori. Est quidem magna facta mecum mutatio, quod heri etiam satis praesenti anirao et satis firmus corpore, hoc^, ut videtis, vires meae miserabiliter fractae sunt. Quantum mutatus ab illo, quam qui heri eram! ^^ iüurbc geftern 20 bter aEe Berge bol^in getoufd^t. Sed o bone Deus, quam sumus nihil nos et omnia nostra, etiam tunc, cum sumus omnia! ^ä) l^ettc e§ Öltfettll §ert= gott gerne (Clm. 937, 97) abgeBet^en ober angemut^et, ut liceret mihi mori in terra principis mei, sed id non fit, quauquam hora aut locus illi placet, tantum me vocet, et paratus ero, ut moriar inimicus inimicorum Domini 25 mei Christi, etsi in excommunicatione papae, papa etiam moriatur in excom- municatione lesu Christi Domini mei. Verba Lutheri in sua gravissima aegritudine ex calculo Schmalkaldiae secunda feria post Reminiscere*: Domine, ego moriar inimicus inimicis tuis et in excommunicatione hostis et adversarii tui, papae, ita ut ille rursus moriatur 3u in excommunicatione tua, et uterque a te iudicabitur, ille ut hostis et adver- sarius tuus in destructionem et interitum, ego ut misera creatura et tamen confessor nominie et veritatis tuae ad salutem. Item dum valde doleret, quod in loco tam incoramodo, angusto et remoto a domo sua Schmalkaldiae putaret sibi moriendum, tandem percutit 35 hanc tentationem: Commendo me tibi. Domine Deus, ut hora, loco et modo, quo tibi placet, moriar. *) über diesen zweiten Bericht, der auf MyJconius zurückgeht, vgl. S. 388 Anm. 1. *) 25. Februar 1537. ') Text: lachrymas. *) Text: — me; ergänzt nach Dietrichs Bericht. *) seil, die = hodie. *) Text: Invocavit; das wäre der 19. Februar 1537. Aber auch secuuda feria post Reminiscere ist wohl nicht richtig; der Bestich des Kur- fürsten fiel auf den Sonntag Heminiscere selbst. 392 51. Soutetbad^S unb fr,. 2ßener§ ^lac^fd^tiften. 9h;. 3543 B Epitaphium Lutheri: Pestis eram vivens, moriens ero mors tua, papa. Dum venisset ad eum illustrissimus princeps Saxoniae elector, excepit principem reverenter. Princeps aegrotum consolatur d[icens: S5n[et lieBcr |)errgott bitiB fetne§ tüortt§ tnb natnen§ (Clm. 937, 97^) lüillen tüoEe gnebig fein önb t'^tn fein leben fnf(5§ ZC. — Ibi Lutherus iussit nos omnes astantes, 5 ba§ h)ir ja fleiffig Bellten toolten tütber ben groffen fnrften, ben Xeuffel; ba tütx fein gehjalt, maä)i m^ hofft fo ftartf toieber aU ba§ !^er|li(3^ geBet^: SCßolon, ftnrBe iö), fo tüurbe ftd§ bie bestia, be§ BaBft§ legotS |o(5§ erfreuen, aber ftc foEen fi(!§ ober ber freube toeiblic^ befd^eiffen, benn fie ioerben il^ren furbttter öerlteren, ber fie bisher gegen ©ott önb ber iüelt fteiffen^ öorbetten w ]§at; ba§ toirb ben au§ fein bnb mit i^nen ober bn§ ober gelten, ^a, tft bo§ ber apffel 5lbam, ber nid^t in ber liebe fte{!t^ bnb !on t!§n nii^t öor^eeren? X)0(^ ^att il§n mein §crr (S!§rtftu§ öorgeert. Egit deinde principi de tarn benigna visitatioue gratias, et quod tam multa cum eo passus esset propter euangelium. Quod ei etiam commendavit. is Princeps dixit: ^^ beforge miä), lieber S)octor, tüenn eu(?§ @ott ^inhjeg neme, fo iourbe el§r fein ltebe§ h)ortt anä) entoeg! nemen. — Ad haec Lutherus: ^^ nein*, gnebigfter !§err, e§ finb fouiel gelertter leutt, bie e§ l^er|lt(^ meinen önb tool öorftel^en, önb l^offe, @ott tüerbe geben, ha§ fie baruber 'galten. £ia§ gebe ber almed^tige @ott! — Dixit complicatis mani- ao bus. Princeps deinde ad astantes contiouatores dixit: Sieben l^erm, feilet, ba§ il^r ön§ ober bem reinen h)ort ^ @ottt§ l^altet ^ ha§ \üxx mugen be^ önferm Herrgott bleiben. Deinde re- (Clm. 937, 98) quisivit, num ' omnes unanimiter articulis sub- scriberemus? Ibi respondit Philippus, quod confessioni Augustanae® et articulo 25 de concordia in re sacramentaria omnes subscripsissent, etiam Placentius.' Priusquam abiret princeps, consolabatur Lutherum; tandem adiecit, tüo e§ i^e @otti§ toiEe toe^re, ba^ er il^n [ha^ el^r bod§ nid§t öerl^offte) l^intöegnemen toolt, folt e'^r öor fein töeib önb ünb ni(^t forgen: S)on eur töeib foE mein toeib fein, önb eur ünbt foEen meine ünb fein. 30 Post abitum principis: ^ä) fjob gemeint, e§ fet) ber lufft fd^ulb, fo ift e§ be§ 3^euffel§ fd^ulb. S)er nim^t, too§ er finben tan, önb juplagt mid^ bamit. Stephanus lapidibus lapidatus, ego etiam calculo lapidor. Orautibus nobis et higentibus inquit: 3ld^, bu lieber ^imlifd^er 35ater, bein töiE ift bod§ il^e ber befte önb nu|te^" toxÜ t)m l§imel önb auff erben. 35 *) Petrus Vorstius, siehe S. 398 Anm. 2; in Nr. 3553 nennt Luther ihn monstrum. ') Es ist wohl zu lesen: mit fleifjen. ') Text nicht ganz deutlich. *) Text: mein. ») Text: — toott. *) Text: l^altete. ') Teoct undeutlich. *) Text: Augustinae. ») Hier liegt wohl eine Textverderhnis vor, ebenso hei B. 3, 98, wo unter den in Schmal- kalden anwesenden Theologen unter den Württembergern ein Ambrosius Placerius genannt wird; an beiden Stellen wird Ambrosius Blaurer gemeint sein. Zur Sache vgl. aber Eöstlin 2, 394. '*) sie. 'kx. 3543 B gfebruüt 1537. 393 2ötl tnid§ ®ot l§aBen, fo toxi iä) gerne leBcn ünb nod§ t^un, h)Q§ td§ bot= mag ; toil e^r e§ aber anber§ l^aben, fo gefd^el^c aud§ jeine§ S5oter§ toille, bnb ergebe tnici§ @ott in feine gnabe. Tantum hortabatur amicos quosdam, ut suo noraine corameudarent 5 principi uxorem et liberos suos contra tyrannidem et odium ^enfigen 5!Jio|fd^ ^ ; ber hjirb fid^ önterftel^en, ben l^o§ önb neib, ben er ju i^m getragen ^ett, an ben önfd^ulbigen ünbern önb gelüolb anbetoe^ffen. (Clm. 937, 98^) Haec Pontauo^: Ego moriar in odio be§ bo§tt)i(^t§, qui extulit se super Deum et omne, quod colitur, aut dicitur Deus contra a. s^cff. 3, 4 10 Christum aut salvatorem mundi. Gratias ago tibi, Dominus Deus raeus, quod custodisti me ab infinitis erroribus papae et schwermeriorum. Cum esset in gravissimis cruciatibus calculi, dixit: ^eift hci§ Stimulus 2. Äot. 12,7 carnis, ber p\a^ im fleif(i§, be§ S^euffeli feul, bo mit el^r mx^ alfo burd^ bie fpiffß i^Ö^ önb mein fteifti) gumarttert? 15 Dum metueret, ne vehementia morbi etiam officium sensuura, memoriam et usum ratiouis corrumperet, consolabatur se ipsum : äßolan, toenn id§ fd^on tl^oltt önb törid^t toerbe, fo bleibt bo(^ @ott Hug önb 6^riftn§, mein ^err, mein tt)ei§l§eit önb ©ott. Dum audivisset ecclesiam pro sua salute crebris precationibus et ora- 20 tionibus pulsare, dixit ad nos: (5§ ift @ott genung gebett^en bnb angelauffen t)nb angef(|rien! 2öil ifjx l^ören, fo !an er e§ f^nn önb mad§en, hjie i^m gutt ift, §ilfft e§ mid§ ni(^t, fo ^ilfft e§ en(^; eö toirb aber au^ enä) l^elffen jn feiner e^r. @§ ift calculus ber S^enffel. S5nb toenn mxä) ©ott fd§on x^m öortüirfft bnb left mi(^ xf)n fd^on jure^ffen, fo tuirb i^n bod§ toieber auretjffen, 25 bnb foll mxä) mein (5^riftu§ tool an i'^m rechen. Secunda feria post Reminiscere ^, priusquam altera die* abiremus, dixit: 3ld^, mein allerliebfter ]§imHf(^er S5a=(Clm. 937, 99)ter, bu l^aft gefagt: Cum clamaverit, exaudiam cum; cum ipso sum in tribulatione, eripiam eum et glorificabo eum. 0 §err, pre bod§ mein feuff^en bnb fd^rel^en bnb 30 l^ilff mir! Eadem hora belummert er ftd§ fcl^r l^efftig, toie and§ ^ernad^ ju %axx' bad§^ bnb ju ®oti§a, bber bie arme d^riften'^eit, ha^ x^x bod§ (Sott ba§ liebe cble ttJOrtt be§ euangelii nid^t hJteber nel^me. Dixit: Nonne in templis, in mensis, in missis, in horis canonicis legimus, murmuravimus , cecinimus, 35 damnavimus bibliam? Sed quid intellexerimus? SBenn e§ tbieberumb alfo tocrben folt, ad^, tote jammert* toirb e§ hjerben! ^ä) l^offe aber, e§ fott ber jungfte tag brein !ommcn. — Haec omnia plenissimis affectibus. — Ah, quales erunt opiniones ac contiones, ac quisquis volet elevare et tueri suam opinionem! Tamen Romae iam est ridiculum credere animam esse *) Hans von Mäzsch, der oft Genannte. ") Brück, der Kanzler. ') 26. Februar 1587. *) 8CÜ. post visitationem electoris? *) Tambach. *) sie. 394 2l- Sout«ba(^g unb ^. aCÖeaetS ^Rad^fdöriften. 9lt. 3544 immortalem. — Et dixit historiam^ de duobus hanc propositionem dispu- tantibus, ut papa Clemens dixit theologo: Tu quidem habes firma et fortia argumenta, sed huius philosophi sententia mihi placet, quia facit mihi bonum vultum, dum Hberat a cura futurorum. ?llfo toixb eÖ gefd^el^cn. In gravissimo cruciatu dixit: %ä), bu !^tmli|d§er SSater, h3te l^cr^H(3§, 5 tüte !^erpd§ gerne tüolte id^ bir Qud§ boS aime felid^en geben ^^ tüenn e§ bir 3ceit önb h)et)le tüe'^re. 5l(^, nim e§ bal^in! Gothae 4. feria post Reminiscere^ iterum confessus (Clm. 937, 99*') est peccata sua Doctori Pomerano et accepit absolutionem. Mane dixit: ^ä) legte mtd§ neckten nieber ber meinung, id^ folt !^eut ein forg* fe'^en, fo tft§ lo no(^ nt(5§t gerotten. SCßolan, SSoter, bein tnitte gefd^el^e! Quarta^ et sexta feria ^ cura Friderico Micouio egit de sepultura Gothae et gratias egit Deo, quod ibi deberet mori et sepeliri. Sed ego'^ respondi me^ hora sperare; tarnen etiamsi moreretur, vellem curare, ut Vite- bergae in ecclesia, in qua fons vitae profluxisset in orbem terrae, sepeliretur. n Sabbato post Reminiscere^: SieBcr §erre ©Ott, ttjie got [teilet bnfct leBen ntc^t bet) ün§! Nam vivimus te volente et nescimus, quomodo vivere incipimus; item rursum morimur te volente neque etiam seimus. ^ft manä)tx bod^ fo ftartf, jt)ringt ba!^tn önb it)iH nod^ lang leBen, fo !ommeftu, nimpft i^n plo^lidl l^tniDeg; et contra liege td§ bnb anbre, tootten i^unbt 20 fterBen, fo toiltu ^abm, toir muffen leBen. Item Gothae, cum in coena de episcopis nostri temporis incidisset raentio, dixit Lutherus: Quid, si aliquis quaerat, cum Carolus Primus slve Magnus, deinde Othones et Heinricus, qui in Germania episcopatus funderunt, iu eura fineni instituerunt episcopos, ut essent pastores, doctores et prae- 25 dicatores euangelii et doctrinae (Clm. 937, 100) Christi, deinde ut scholas proraoverent, item ut pauperes alerent et essent patres parochorum? ^" Ipsi autem nunc omnia invertunt et opprimunt, et tamen interim utuntur titulis et officiis. Hinc quaeritur, an sint possessores bona fide^^ et iniuria illis fiat, si deponantur, et an principes, in quorum ditionibus haec bona sunt, 30 hoc facere deberent, cum papa dolo irrepserit in illorum bonorum etc. Strob. bei Ried. 4, 411ff. 3544. (Bav. 1, 829) Acta Lutheri^'^ cum Bucero et Licosthene •) Text: hystoriam. Zu der Anekdote vgl. unsre Nr. 1327 u. ö. *) Teod: — geben. *) 28. Februar 1537. Über LuÜiers Beichte und sein sogenanntes erstes Testament siehe Enders U, 208 ff. *) Text: furg. ») 28. Februar 1537. •) 2. März 1537. ') Aus dem Zusammenhang geht hervor, daß dieser ego, der Verfasser des Berichts, Mykonius selbst ist. Vgl. auch Math. L. 134, 7. *) Text dittograph.: + ine. ») 3. März 1537. 1") Text: parrochorum. *') Teoct: bonae fides. '") Zur Sache siehe Köstlin 2, 351 und 392 und Enders 11, 212, Nr. 2510^. Auch dieses Stück ist keine eigentliche Tisch- rede. Wir nehmen es aber aus der Handschrift Bav. in unsre Veröffentlichung auf, weil CS den Tischreden sehr nahe steht. Aus einer andern Abschrift hat Joltann Georg 9lt. 3544 1. m&xi 1537. 395 Gothae ^ de eucharistia feria* 5. post Reminiscere 1537.' Lutherus*: Ego sum homo candidus. Nihil minus possum quam simulare et dis- (Bav. 1,830) simulare, sed quidquid dico in hac summa eucharistiae causa, ex corde dico. S3nb btt cud§^, aller lieBfter SSuccre^ tjnb ßtcoff^eneS, tr ttjolt c§ [a botfur 5 I^Qltcn önb nt(^t an mir jtoeiffeln, au^ eurn leuten brausen önb fonberlt(i^ benen, bic an mtd§ gejdirteBcn, anäceigen, ha^ fte gleuBen, ba§ iä) in biffer \aä)tn mit inen anc falfd§ ömBgc'^e. ^ä) tan t)or mein ^erfon gan| tool gebult mit tuä) ^abtn önb gleubcn, hjeil bic jad§e burd§ eu(S§ fo tieff borfurt tft, ha^ ir§ §o ))lo|l{(^ ni(i§t l^eraug reiben önb bo§ öorberBte nid^t §o balt 10 tüibcrumb gut^^ ma(|en !ont. 6o ^abt iä) gro^e ^ouffcn '^ie jcu lanbe, mie ir f|ie jcn ©(!§mol!alben gejel^n önb ane ha^ tüiffet, bie !an t^ ni(j§t oEe in ber fauft ful^ren önb fte ^tüingen, ba§ fie oltüege ft(^ ba§ befte 3cu mä) t)or= fe^en. £)onn tuen fold^e hn^tx on^ge'^n t}nb ir jo t)on ber fa(!§en fci^reiBet bnb ler^t, h)te gefd^rieben önb gelert tüirbt, fo !an e§ leine gebult betj ben li tmfern machen. (Bav. 1, 831) Söiberumb toerben eure leut^e oud§ freilid§ nid§t balt 3cu f rieben fein, tuen ir fjtu(f§ anber§ reben'' h)olt, ban ir gcunorn getl^on, t>nb tctr !onnen haU in feinem hjeg leiben no(^ bulben, ha§ ir fagcn toottet, ir l^apt ni(?§t geirret. 6o hjirt§^ aud^ nid§t tl§un, ha^ ir tjorgeben h)olt, tüir l)aBen beiber feit§ eenanber nid§t öorftonben. S)an tt)ir eud^ gar 90 feiere hjol öorftonben l^aben; fo aber i^r t)n§ nic^t ttJoHet t)erftonben l^aben^, ba§ muffen toir eud^ fagen önb fürgeben laffen. S)a§ befte nn jcur fad^en toere, ba§ ir enthjeber öon ber fachen ftille fd^toeigt bnb nun t)in fort^" red^t lert aber fret) ronbt ]^erau§ red^t^^ befentet: Sieben freunbe, ®ot l§at t)n§ fallen laffen, toir '^aben geirret; laft t)n§ nu 25 furfe^n bnb red^t leren. £)en e§ feinbt auff bnfer festen, hk eur bmb!§er menteln nid^t leiben tonnen, al| 5lmfeborff, Ofianber bnb anbere mel^r. 6o tl^ut e§ aud^ ane ba§ ber leut^e getoiffen nid^t gnug. ^onbt ir§ nun nid^t fXudf§ bnb auff ein ma!^l t!^un, §o t^ut e§ bod^ in einem birtel, 'falben aber (Bav. 1,832) ganzen jl^ar, benn e§ mu^ bod§ \a^^ gefd^een, bnb U)ir muffen 30 ©Ott für fein boldf red^enfd^afft geben bnb bn§ rid^ten laffen, toie toir ha^ l^ol^e ministerium gefurt l^aben. 3d§ "ijob bem burgermeifter jcu SSafeP^ auff§ atter^* freuntlid^fte, gut= lid^fte bnb lieblic^fte gefd^rieben, aud§ in^^ gar nid^t für ben lo^f geftoffen. Schelhorn, Ergötzlichkeiten aus der Kirchenhistorie und lAt&'atur 3 (1764), 2083 — 2089 diesen Text veröffentlicht; die abweichenden Lesarten registrieren wir unter Schelh. *) Bis hierher ist der Text fast ganz wegradiert; Schelh. : Verba Lutheri ad Bucerum et Lycosthenem. *) Na^h feria gestr.: tertia. ') 1, März 1537; Text: 1532; ebenso Schelh. *) Schelh. :— LntheruB. ") Schelh.: — euöi. ^) Sdielh.: ^^ex. ■<) Schelh.: + bnb le'^ren. *) ScMh.: -\- bo8. *) Text: — fo ober . . . ^aben; ergänzt nach Schelh. »») Schelh.: !)tnfüto. ") Schelh.: — xtä^i. »«) Schelh.: - jo. '") Jakob Meyer. Vgl. Luthers Brief vom 17. Februar 1537. de Wette 5, 54ff.; Enders 11, 201. ") Schelh.: — oKet. **) Text: inen; Schelh. richtig: tl§n. 396 31. 2ankxbam unb ^. SBeHetS «Roi^^fc^tiften. m. 3544 S)er iüitt eud§ meine fcä^tieft hje^fen; ha tüoEet eu(^ auff rcfertrcn. 3Btr muffen hoä) j'^e mit fol(!§en fachen ^ re(!^t ömb gelten önb borffen nid^t§ önferm^ |)ern @ot öorgeBen, ben er geftetg t)n§ nic§t, önb toen bie leut^c mcineten, h)ir 'fetten ime ha^ feine ^ gegeben, fo toeren* fic betrogen. SSIoreriuS^ ^at gelert, toie i^ Berid^t Bin, ba§ Brot bnb mein fein s obiecta sensunm, oBer ber leiB önb Blut S^^rifti fein obiecta fidei. 5Dtad§en inen olfo erft duo obiecta borau§. @^, lieBer @ot, toaS ift bod^ ha^l 6arl= ftobt ift anä) bronzen !ein nu^, n^iber bialecticu§ no(^ r!^etoricu§, önb tan nid^ti leren, toann (Bav. 1,833) er^ fd^one ettoa§ toufte. @r tjai mid^ pxo= mouirt, önb Bin im nid^t gram, aber feinem nerrifd^en furgeBen tan x^ gor lo nid^t gcu faÜen. ^x tnerbet bod^ je nid^t§ gut§ mit ime !onnen oufrid^ten. SOßen man in geBraud^en toil, |o laffe man il^n'' in ber öniuerfitet 3cu SSafel le^en önb bifjjutirn; ba fd^abt e§ bem gemeinen man nid^t, önb finbt töol, bie i^m onttoort geBen^ lt»erbcn. ^en gemeinen man mu§ man nid^t mit l^od^em^, fi^hjeren önb öor= 15 bedften tüorten teuren, ban er !an§ nid§t f äffen. @§ kommen in bie !ird§c arme üeine ünber, megbe, alte fratoen önb menner, benen ift l^o^e le'^re nid^t§ nu^, f äffen aud^ nid§t§ baruon, önb toan fie fd)on fagen: @^, er ^at !oftlid§ bing gefagt! töen man fie fragt: 2Ba§ töar e§ ben? ^ä) tüei§ e§ nic§t. 5Jlan mu§ ben armen leutl^en fagen: Scapha, scapha, ficus, ficus, faffen§ bennodf 20 !aum. 5ld^, toie '^at boc§ öLufer l[ieBer |)[err ß'^riftug ftei§ ge'^aBt, bo§ er einfeltig lerte; Brauchte gleid^nu§ öon adfcrBah), öon ber ernbte, (Bav. 1, 834) öon toeinftöd^en önb fd^efflein, alle§ barumB, ha^ e^ bie leut^e öorftel^n, faffen önb Bel^alten !onnen.^" ^x ^at^^ brausen gro^e, trefflid^e, öoWreid^e gemeinen önb öiel leuf^e, Be^ ben ir großen f(ei§ gu t^un l^at ^S ha§ ix bo§ ^o!§e got= 25 lid§e rainisterium verbi önb sacramentum auffrid^tet, Önb muffet ®ot gro^e anttöort baruor geBen. ^^leifigt eud§ i^e, fie einfeltig, treulid§ önb beutlid^ 3CU le!§ren. 6terBc ic§ ^^, fo referirt eud§ ouff bie fd^riefft, bie id^ bem Burgermeifter 3CU SÖafel getrau l^aBe, ben id^ bod^ je lieB l§aB önb für ein frommen, tretöen 30 man l^olte. SeBe id§ oBer, önb fterdft mid^^^ @ot, htm id§ mid§ öBergeBen l)aBe, |o töil i^ gerne ben gütigen leut^en, bk mir fo freuntlid^ gefd^rieBen, auff§ treulid^fte önb freuntlid^fte toiberumB mit einer fd^rift bienen. ©0 feint, ®ot loB, bie artes nu tüiber rein önb tüerben in ben fd^ulen rein gelert, önb bie jugenbt toirbt^* red^t tnftituirt, ha§ man 'Hoffnung l^at, ®ot fol 35 ») Teoct dittograph.: + \a(i)iti. *) Text: önfern; Schelh. richtig. ') Text: — boS feine; ergänzt aus Schelh. : it)m ba§ feine. *) Schelh.: fo I)ätten toit. *) Schelh.: Blarerus. •) Text dittograph.: toon er. ') Text: i^nen; Schelh. richtig. *) Schelh.: ii)m anttoorten. *) Wohl verschrieben für: f)0(f)in; Schelh.: ^ol^en. '") Schelh.: fönbten. Vgl. zu diesem Abschnitt auch FB. 2, 424 (22, 123). ") Dialektisch = ^abt, wie Schelh. hat. '*) Luther hatte in Gotha einen Bückfall in seine schwere Krankheit gehabt. '*) ScheVi.: + önfet lieber ^er. ") Text: — rein ... loirbt; ergänzt nach Schelh. 9lr. 3544 1. ^äx^ 1537. 397 bennotf, tüo f riebe bleibt, gnabe geben, boS man (Bav. 1,835) leuf^e ^oben bnne. S)a fünbt ir bronzen aud^ jcu ^elffen önb forbern. 5lu(^ 5!}lagbeburg ift fein angerid^t bnb ift bie !ron aller fd^ulen, 600 !naben^ auff§ beftc^ inftituirt tüorben.^ ©eorg 5Jlaier* l^at ttiol getl^an.' 5 Schelh. (siehe S. 394 Anm. 12). FB. 2,320 (19,42) ©rnfte giebe 3)octor «ülartin ßuf^erS mit SBucer unb St)CDflI)ene tjom ^aä^tma^l. ©onnerStogeS nad^ Sieminifccre 1537 ju ®ot^a.^ (A. 237 ; St. 329 ; S. 180) „Ego sum homo Candidas, nihil minus possum quam simulare et dissimulare, sed quicquid dico in hac summa eucharistiae causa, ex corde dico; 10 ba§ ift: 3d^ bin ein oufriditiget ÜJ?en|c^, tote id)§ im ^er^en meine, fo tebe ic^§ oud) mit bem 9Jiunbe, fann nit^tB toenigev^ benn fimuliren unb bif fimuliren , I)interm SSerge fjolten unb t)eud^eln, fonbern ttJte ic^§ in biefer t)od^h)tc^tigen ©o^e öom Ijeiligen ^ioc^tma^l l^alte, fo tebe x^% and) üon ^erjen, c§ ift mir fein ©(^erj! Unb bitte @ud^, aEerliebfter Sßucei; unb SljcofttjeneS , 3f^r iüoßet e§ jo bafur !^alten unb 15 nid^t an mir 3toeifeln, aud^ Suern Seuten brausen unb fonberlic^ benen, bie on mid^ gcfc^rieben, anzeigen, ba§ fie glauben, bo§ idf) in biefer ©a^e mit i^nen ot)ne fjalfd^ umgebe. 3fd) fann für meine ^erfon gauj »ol ©ebulb mit @ud^ ^aben bnb glaube, meil bie ©ad^e fo tief burd^ @ud^ üerfül^rt ift, bofe 3ft)r§ fo plö^tict) nidt)t ^erau§ reiben unb bo5 Serberbete nid^t fo balb ioieberum gut mod^en fönnet. ©o tjobe iä) gro^e .^oufen t)ie ju Sanbe, toie 3f^r 20 ^te äu ©d^matfalben gefet)en unb o:^ne ba§ toiffet; bie fann idö nid^t 2llle in ber iJauft füf)ren unb fie jmingen, ba^ fie otttncge ba% SBefte fid^ ju @ud^ berfe^en. 2)enn menn fold^e 39üd)er ouSge^en unb 3f^r fo öon ber ©ac^e fdt)reibet unb leieret, tote gefd^rieben unb gelet)ret toirb, fo fann e§ feine ©ebulb bei ben Unfern moc^en. SBteberum toerben @uer ÜJeute freilid) oud^ nid^t balb ju fjrieben fein, toenn ^i)t flug§ 85 anber§ reben unb let)ren toottet, benn 3t)r pöor getl)an. Unb toir fönnen ba^ in feinem 2Bege leiben nod^ bulben, ba% 3^r fagen tooöet, 3t)r I)abt nid^t geirret; fo toirbä bo» aud^ nid^t f^un, ba^ ^1)x furgeben toollet, toir "^aben beiberfeit§ einanber nic^t berftonben. 2)enn toir l^aben (Sud§ gar fel)r tool berftanben ; fo 3t)r aber un§ nic^t toottet öerftanben l)aben, ba§ muffen toir @ud) fagen unb furgeben laffen. so 35a§ SBefte nu jur ©ad)e toäre, bofe i3l)t enttoeber bon ber ©ac^e ftitt fd^toteget unb nu Ijinfort rec^t lef)retet, ober frei runb '^erauö befenntet: Sieben fjreunbe, (Sott l)at un§ faßen loffen, toir t)aben geirret, la§t un§ nu furfe^en unb red^t let)ren. 2)enn e§ finb ouf unfer ©citen, bie 6uer Umt)ermönteln nid^t leiben fönnen, al§ Slmöborf, Ofianber unb 3lnbere mel)r. ©0 t^ut eä aud^ o^ne ba^ ber ßeute ©etoiffen nid^t gnug. ßönnt 3^r nu nic^t flug§ 35 unb auf ein 9JJol f^un, fo f^ut e§ bod) in einem biert{)eil, l)alben ober ganjen ^dijx; benn e§ muß bod^ gefdt)e'^en, unb toir muffen ®ott für fein SSolf 9ied^enfd^aft geben unb unS rtd^tcn laffen, toie toir ba§ l^o^e ÜJiintfterium (ba§ ^rebigamt) gefü:^rt tjaben. 2[c§ babe bem SBürgermeifter ju SBofel oufg greunbUd^ft, ©ütlid^ft unb Sieblid^fte gefd^rieben, i^n oud^ gar nid^t für ben ßopf gefto^en; ber toirb @ud^ meine ©c^rlft toetfen, ba 40 toollet @ud^ auf referiren. 2Bir muffen bod^ je mit fold^en ©ad)en red^t umgel)en unb bürfen nid^tB unjerm ^errn ®ott bergeben, benn er gefte'^tä unB nidE)t; unb toenn bie Seute meineten, toir Ratten i'^nen ba§ redete ©acrament gegeben, fo l^ätten toir fie betrogen. SlaureruB ^at gele^ret, toie id^ berid^tet bin, ba% SBrot unb SBein finb obiecta sensuum (boS ift, ba§ bie ©inne berne'^men), aber ber Seib unb SBlut ß^rifti feien obiecta fidei (baS, 45 fo ber ©laube f äff et), mad^en it)nen olfo erft duo obiecta brauB. @t, toa§ ift bod^ ba§? ») Schelh.: + bie. *) Schelh.: + barinnen. •) Schelh. : toerben. ♦) Schelh.: 3Raiox. Er war damals noch als Nachfolger Crucigers in Magdeburg. Enders 4, 141 f. *) Schelh : -\- ic. •) Aurifaber hat diesen Text ohne seine beliebten Zutaten vnedergegeben. 398 21. Sautetbod^S unb ^. SBettetS 9iad^f(^riften. ""Jit. 3545 gatlftabt ift au(f) brausen fein nü^, hiebet ein 3)iolccticu3 nod^ SRl^etoticuS, unb !onn nichts le'^ren, ttienn et fd^on etloo8 toü§te. 6t t)at mid^ ptomoöitt unb bin i^m nic^t gtam; übet feinem nättifd^en fjurnel^men lonn id^ nid^t got äufoUen; ^^t hjetbet bod^ ia nii^tS ®utö mit itjm fönnen ou§tid^ten! Sßenn man itjn btaud^en toiß, fo laffe man i^n in bet Uniüetfität ju aSafel lefen unb bifputiten, ba fd^obet^ bem gemeinen 3Jtanne nid^t, unb finbet tool, bie t^^m 5 onttootten toetben. 2)en gemeinen SJiann mu§ man nidtjt mit I)o^en, fd^toeten unb betberften äBotten Ief)ten, benn et fann§ nic^t f äffen. 6§ fommen in bie Äitc^e atme Heine Äinbet, 3Jiägbe, alte gtauen unb 3}iännet, benen ift ^o^e Seilte nic^t§ nü^e, foffen aud^ nid^tä babon. Unb ob fie fd^on fagen: „„@i, et ^at föftlid) 2)tng gefagt!"" toenn man fie ftaget: 2Ba§ toat eg benn? ^d) toeife eö nid^t, fagen fie. 3Katt mu§ ben atmen Seuten fagen, Scapha, Scapha, lo Ficus, Ficus, fie faffenä bennod^ faum! W), toie '^at bod§ unfet ^ett 6:^tiftu§ peife gel^obt, bo§ et einfältig let)tete, btoud^te (SIeid^ni§ bom Sldfetbau, üon bet ßtnte, äßeinftödfen unb ©d^öflin, 3llleä batum, bofe e§ bie Seute betfte'^en, f äffen unb htijalitn fönnen! Sf'^t \)abt btaufeen gto|e, tieffUd^e, öolfteidt)e ©emciuen unb toiel ßeute, bei ben 3tt)t gto^en 3rlei§ ju tf)un t)abt, ba% 3f^t ba^ ^oi)t göttliche Ministerium verbi unb sacra- is mentorum (ba§ 2lmt be§ 2ßott§ unb bet ©actamcnt) ougtic^tet, unb muffet @ott gtofee 5lnt= toott bofut geben; fleifeiget 6ud^ je, fie einfältig, tteuUdt) uub beutlid^ ju let)ten! ©tetbe ic^, fo tefetitt @ud^ auf bie ©c^tift, bie id^ bem 35ütgetmeiftet ju Jßafel get^on ■^obe, ben iä) bod^ je lieb l)abe unb fut einen ftommen, tteuen Tlann "^olte. Sebe id^ abet unb ftätft mic^ unfet .^ett ®ott, bem idt) mid} ubetgeben ^ahe, fo toitt id^ getne ben Seuten, i>it 20 mit fo fteunblid) gefi^tieben, auf» 2:teulid^ft unb gteunbUd^ft toiebetum mit meinet ©d^tift bienen. ©0 finb, ®ott ßob, bie artes nu toiebet tein unb toetben in ben ©djulen tein gelct)tct, unb bie 3ugenb toitb ted^t inftituitt, ba§ man Hoffnung ^t, ®ott foll bennod^, too fjtiebe bleibt, ®nabe geben, ba% man Seute l)aben fbnne; bn fönnet ^1)x btau^en aud^ ju l^elfen unb fötbetn! 3" bem ift SJlagbebutg fein angeti(^t unb ift bie fiton aUet ©d^ulen, ba bei fed^§ 25 l^unbett Änaben auf§ SSefte inftituitt toetben. ®eotg 3Kaiot, ©d^ulmeiftet bafelbft, !^at tool gettian mit feinet 3fnftHution." 3545. (Math. L. 739 (96)) Legatus papae in conventii Smal- caldLiensi.^ Legatus^ pontificis iion est admissus neque in conspectiim electoris' neque Doctoris Martini, sed aeriter illum corripuerunt, qua autori- 30 täte* ipse Erphordiae in fundo electoris ausus fuisset confirmare pueros?^ Sed cum suam legationem proposuisset: Primo papam esse capnt totius orbis iure omnino ^ asseruit, secundo quod iure divino utrunque gladium gestaret, tertio quod necessarium esset ad salutem haee credere, illuiu' plane con- tempserunt nihil illi respondentes. Sed^ illos' tres articulos confutarunt.^® 35 Farr. 134^; Wolf. 3231, 125. *) Von Schmalkdlden und Gotha fuhr Luther über Weimar nach Altenburg zu Spalatin und von da über Grimma nach Wittenberg , wo er am 14. März wieder eintraf. Corp. Ref. 3, 327. unser Stück fällt wohl auf den 18. März, siehe S. 399 Anm. 1. *) Petrus Vorstius, Bischof von Aix. A. W. Arendt in Bau}ners Historischem Taschenbuch 10, 465 ff.; L. Pastor, Geschichte der Päpste 5, 59ff. *) Vorstius kam am 24. Februar nach Schmal- kalden und wurde am Tage darnach vom Kurfürsten wenigstens privatim empfangen. Arendt a. a, O. 518 f. Daß Lutlier trotz seiner Krankheit hiervon erfahren hat, scheint aus 8. 399 Anm. 9 hervorzugehen. Luther meint wohl nur: Vorstius wurde nicht feierlich, nicht öffentlich vom Kurfürsten empfangen. *) Text: authoritate. *) Arendt a. a. 0. 531. •) omniuo ist woM aus humano oder canonico verlesen. ') Wolf.: illud. *) Wolf.: — Sed. ») Wolf.: H- tantum. '«) Wolf.: refutautes. 9tr. 3546. 3547 18. 3Käta 1587. 399 3546. (Math. L. 740 (97)) Papae regnum unde? D[octor^ raentionera fecit in coena superbissimi fastiis legati^ papae, qui papam impudeater feudetarium et haereditarium regnorum^ proclamasset : Miror profecto, quo- modo meus successor piscatoris tanta sibi arroget, ac si praedicator Vuitem- 5 bergensis defuncto electore mihi electoratum ascribere vellem ! Ita papa Antichristus suo regno nihil efficit, nisi quod pecuniam exhaurit* et regna absorbet.5 Quaecunque illi dabantur humillime, religionis gratia, haec tanquam monarcha tanquam politicum debitum exigit. Tales fuerunt denarii Petrini in Anglia et aliis regionibus census liberales, quos papa sibi pro iure arrogavit, 1» et tandem factus rex ecclesiasticus, politicus, oeconomicus secundum triplicera suam • coronam.*^ Ideo ille cardinalis ^ et legatus satis fortiter Smalcaldiae est contemptus neque est admissus, sed literae ei resignatae redditae sunt ab electore, qui nullum honorem ei exhibuit in exauditione.^ Sed cum instaret legatus et literas oblatas nollet accipere, illi ab M^agistro Francisco^" obiectum 15 est eum sophistice agere velle cum Germanis; ille econtra: Non sum sophista et scholasticus^S sed doctor! Et ita repulsus est ab omnibus abiitque in ©otto, sed elector ei per consiliarios suos prohibuit, ne quid in suo ducatu praesumeret sub salvo conductu.^^ Econtra legatus dixisse fertur: Vultis raecum pacisci de futuris? Responderunt: ßr folt§ auff fein 20 oBentl^eut, nid^t auff fein geleit onfa^en! Farr. 134b; Wolf. 3231, 125 b. 3547. (Math. L. 741 (97)) Tyrannides papae. Tales tyrannides ineffa- biles iam iuventuti incognitae non sunt tacendae, quibus papa omnia ausus est^^, quae voluit, ita ut in 22. canone^* impudenter glorietur, et illud pro 25 sua autoritate^^ conservanda citare saepius solet: Si papa innumerabiles ^^ animas perderet ^', attamen non dicendum illi: Cur facis?^^ Tam horrenda docent canones et decreta, quae ante haec (Math. L. (98)) tempora nullus intelligere poterat.^^ Horribilis profecto ira Dei, quae non potest emendari, quae totam Italiam abominatioue plenara, factiosam, venenosam effecit^*'; 30 quae cum armis non valeret, veneno omnia subicit! Dies profecto irae et^^ calaraitatis22 et miseriae super Italiam! @ott behüte t)n§ 2)eutf (?§lanb ! ^ä) *) Farr., Wolf.: 8. Martii ÜLOctor LLutherus. Es muß aber heißen: 18. Martii, denn Luther war erst am 14. März nach Wittenberg zurückgekommen, vgl. S. 398 Anm. 1. Unsre Nr. 3553 wird auf den 21. März datiert. *) Vorstius, siehe S. 398 Anm. 2. ») Wolf.: regnum. *) Wolf.: exhauriret. *) Wolf.: absorberet. *) Wolf.: — suam. "*) Farr. und Wolf, schließen hier. *) Kardinal war Voi'stius nicht. •) Arendt a. a. 0. (S. 398 Anm. 2 und 3). '") Der kursächsische Vizekanzler Franz Burkart. ") Pastor a. a. 0. 5, 65; Arendt a. a. 0. 524. ") Arendt a. a. 0. 531. ") Math. N.: fuit. ") Beeret. 1,22,2; vgl. Nr. 4341 und öfter. ") Text: authoritate. ") Text: innumerabiliter; Math. N. richtig. ") Text: proderet; Math. N. richtig. '*) Math. N.: + illa. Vgl. Decret. 1, 40, 9. »») Math. N: potuit. ") Math. N: efficit. »») JlförfÄ. N.: — et. ") Math. N.: calamitates. 400 ^i- SQutcrbad)§ unb ^. 9BeIIer§ «Rad^fd^riften. 9ir. 3548 l^aB forg, ber BaBft, Bifd^off önb ^if))ontoln tücrben ben HBcn tteifer in ein lonb füren, boS er fterben toirb.^ Math. N. 350. 3648. (Math; L. 742 (98)) Papistarum personae.^ Summa est impu- dentia et caecitas papistarum, qui in suis erroribus impoenitentes manent. » Ita omnes cardinales, episcopi, papistae^, etsi sciunt* se errare, tameo, quia sunt papistae, gestum personarum indicant, sub autoritate personae omnia licere putant, sed detracta larva nil sunt nisi Epicurei. Scortationes tam impudicas perpetrant, ita ut Paulus^ Tertius suam sororem formosissimam * prostituerit "^ papae^, et ita meruit cardinalatum ; tunc^ mox^° coniugem lo suam^^ reliquit, quia prius erat coniunx, habens filium^'^, qui iam^' est cardinalis.^* Tam horrenda^^ est papae abominatio, quae superat omnem humanam cogitationem. Non erubuit^^ a sacerdotum concubinis ^^ tanquam leuo accipere ^* stipendia: A puero'^ 1 fl.^*', ben nennet man ein ntild^ ^Pfennig, a matre etiara 1 fl.^* Et^^ tandem eo pervenit, ut omnes sacer- i5 dotes concubinas sine pudore secum aluerint^^, qui me iuvene maxime fugiebant.^* Et illorum concubinae Erpiiordiae^^ in balneis et nuptiis pro dignitate tractabantur: Domina decanissa, praepositissa etc.^^ Ideo ÜLOctor Staupizius in^'' ioco Moguntino^^ episcopo obiecit eum esse maximum lenonem in Germania, quia nullus leno in ditissimo lupanari 50 aureos^^ haberet, 20 ipse vero 500 fl. haberet^** et ultra; episcopus ridens dixit: lila sunt pretia seribarum in cancellaria. Farr. 138i>; Wolf. 3231, 126; Math. N. 353; B. 1, 136. FB. 3, 246 (27, 130) S)ci; ^ßa^iften Unauc^t. (A. 357; St. 391; S. 357»>) „5ßapft ^ouluö ber ®tittc t)otte eine ©d^toefter; biefelbe, cl)e er 5ßo^jft toarb, liefe er bem 5Popft jut 25 S5u'^Ijd)oft unb berbienete alfo bamit, bofe er jum ßarbinal gemoi^t toarb. ®a »erliefe er aU halb fein et)elic^ äöeib, unb iijat fie bon it)m; benn er toax im e^elid^en ©tonbe unb l^otte ein Jiad^f(|riften. 9lr. 3549 a— 3551 3549a. (Wolf. 3231, 127) Iraportunitas in aula. 19. Martii i aderat Magister Leouhardus Beyer, pastor Cygneus, mentionem faciens Spalatini, qui negligens esset visitator, non defendens suos pastores. R[espondit ÜLoetor MLartinus L[utherus: Estote importuni in aula et State supplicando usque ad principis aspectum! Nam ille serio curat nos. Sieget @ott, toa§ & tottt bod^ brau^ toerben! S)ic ormen Pfarrern finbt nur geft, ^oben nt(^8 txblxä)] no(| gönnet man in ben Bettel ftab mö)t etc. 3550. (Math. L. 744 (99)) Insidiae concilii papae. Interrogatus ''j quid papae et caesari de concilio ' respondisset, rLCspondit: Nil sunt nisi fallaciae contra nos. Papa suuni concilium contra pestiferam Luteranam* lo haeresim^ decrevit et nos vocat, ut osculemur gladium caesaris nos occi- dentem ^ ha% h)ir t)n§ bnfer eigen Blut unb leBen '^ f otten oBfpred^en önb inen xtä)t geben; ift ba§ nid^t ju grob önb^ ötel? Quod superat omnera cogita- tionem et eloquentiara ! ^ S^un toolon, nos opponemus unum Pater noster et symbolum, nequaquani decalogum, ben toir finb 3U f(3§tOQ(^ barinnen.^" @§ is ift nid^t gut! Poraeranus respondit: Eadem est phrasis: Decalogus non est bonus, sicut pastor quidam^^ interrogavit puerum^^. ^Qnftu auä) beten? — S'lein.^' — ^a§ ift nit gut!^* — 2)rumb l^ob^^ id§§ oud§ nit tooEen" lernen. Farr. 116 ; Math. N. 351 ; Wolf. 3231, 127. W 3551. (Math. L. 745 (100)) Reformatio papae.^' Papa in suo con- cilio non quaerit reforraationem, nam hoc dicens^*: Reformatio Romae est exosior quam tonitru coeli aut^^ extrema dies. Sicut ^^ cardinalis^^ dixit: Edant, bibant sub utraque specie etc.^^; quid ad nos?''^^ Sed si velint^* nos reformare, ibi pugnabimus.^^ Neque nos Lutherani sumus contenti, si con- 25 cesserint eucharistiam sub utraque '^^ et coniugium sacerdotum, sed volumus habere etiam^'^ doctrinam fidei et iustificationis sinceram, quae oninem *) Text: 29. Martii, aber das Stück steht in Wolf, unmittelbar vor Nr. 3550, und Nr. 3553 wird auch in Wolf, auf den 21. März datiert. *) Wolf.: + LutherLUS. ») Zu Mantua, vgl. Nr. 3502. *) Wolf.: Lutheri. ») Farr.: doctrinam. •) Wolf.: — nos occidentem. ') Wolf: eigen leib önb btut. *) Wolf.: + 3U. •) Wolf.: — Quod . . . eloquentiam. '") Wolf.: — botinneu. ") Farr.: — quidam. ") Math. N. setzt erst hier ein: De pastore. Qui cum interrogasset puerum usw. ") Math. N.: Respondit: 3lein. **) Math.N.: + dixit puer, was aber natürlich nicht mit Loesche auf die vorhergehenden, sondern auf die folgenden Worte zu beziehen ist. ") Wolf: h)oIt. »•) Wolf.: — toollen. ") Math.N. kürzend, ohne Überschrift. ^*) Fehlerhafte Partizipialkonstruktüm; Wolf: dicit; Math.N: sicut dixit; B.: Nam dictio Reformare Romae magis est in odio quam tonitru usw. *•) B.: vel. *•) Math. N: Sic. ^^) Eine scheinbare Parallele zu dem Folgenden ist B. 3, 275 = Laut. 1538, 171. ") B.: — sub ... etc.; Wolf: — etc. ") B.: + etc. **) Ma;th. N: volunt; B.: Sed ipsi volunt. *•) Farr.: tunc repugnabimus; Math. N. schließt hier. *•) B.: + specie. *') B.: — etiam. *«t. 3552 19. «ölfira 1537. 403 idolatriam expellit. Expulsa idolatria^ papatus fundamentum corruit. Hanc reformationem sentit et tiraet.^ Interim papistae in Germania satis sunt timidi. Nam ' Erphordiae * canonici interrogabant, quid Smalcaldiae decre- tum esset? an in salutem aut^ mortem ipsorum? Tunc Philippus ait* ad 5 illos: Videte' ad exemplum Augustanum! Wirtzburgenses autem canonici faciunt sibi amicos de mammona iniquitatis, scilicet sunt* in foedere cumsur. le, 9 laudgravio.' Farr. 116; Wolf. 3281, 127b; Math. N. 354; B. 3, 263. FB. 3, 221 (27, 94) ^a^tften laffen fic^ itidit Teformiren. (A. 348i>; St. 306»>; 10 S. 367) „2)er ^apft mit ben ©einen fonn nic^t leiben, bofe mon i^n reformire, benn bem SCßort „teformiren" ift man ju 9tom feinber benn bem Sonnet Dom ^immel ober bem jüngften Xoge. 2öic ein ßatbinal gejagt: „„ßajfet fie effen, trinfen ic. unb t^n, toaS fie tooHen; ober ba% fte un§ tefotmiten tooUen, ba§ ift un§ nid^t ju leiben, ba muffen toir flteiten!"" ©0 finb toir Sntl)exifd^en nic^t 3U grieben, toenn fie gleidj ba§ ©octament in bciberlet ®eftalt unb bic t5 5ßtieftere'^e julaffen, fonbetn toit tooUen anä) f)aben bie Se'^te öom ®Iauben unb ber Stcd^t» fettigung, toic man für ©ott geredjt unb feiig toirb, rein unb unöerfälfd^t, tocld^e olle Stbgöttcrei unb ©ö^enbienft austreibet; toenn bie ausgetrieben ift, fo fäUet aud^ be§ ^ßapftt^umS gunba« ment, barauf e§ gebauet ift. S)iefe gteformotion fülltet unb fürd^tet ba§ ^ßapftt^um. 3nbe§ finb hu 5ßo|)iften in 2)eutfd^Ianben furd^tfam gar fatt. 5)enn ha toir ioieber öon ©d^malfolben 20 lamen, fragten bie 5Pf äffen ju Erfurt: „„too§ ba bcfd^Ioffen toare, ob§ jU it)rem ^eil ober 33er= berben gereid^te?"* ®a faget it)nen 5pt)itippu§: „„Sieben Ferren, fe'^ct auf ha^ @jem|)el 3U VlugSburg!"" Slber bie 5ßf offen im ßonbe ju gronfen machen it)nen greunbe bon bem unred^ten 3fiammon, ne'^mlid^ öerbinben fid^ mit ctlid^en gfürften." 3552. (Ser. 20^) Postea^® dixit de machinis belHcis et de*^ bombardis, 35 crudelissimis instrumentis, quae muros et petras perrumpunt, homines in acie ^^ dissipant : Ego arbitror, quod sit ipsius Sathanae proprium inventum. Nam hie non potest armis pugnari et brachiis ^'; hic^* perit omnis virtus viri. (St ift tobt, ee man in filmet. Si Adam talia instrumenta vidisset, quae ^' liberi sui adversus se (Ser. 21) invicem struxissent ^*, maerore consumptus 30 fuisset. Math. L. 746(100); B. 2, 194. FB. 4, 438 (62,2) ©efd^ü^. (A. 543b; st. 519; S. 472b) „«Bud^fen unb ba^ ®efd^ü^ ift ein groufom, fd^fiblid^ Snfi^ument, jufprengt 3Kouren unb pfeife, unb fül)rt bie ßeute in bie •) B.: quia (verlesen aus qua^ ezpnlsa. *) B.: ac timet papatus etc. •) B.: — Nam. *) Melanchthon und der genesende Luther waren auf der Rückreise aus Schmalkalden am 4. und 5. März 1637 in Erfurt gewesen. ») Wolf. : an in. •) B. : — ait. ') B.: Respicite. •) B.: — sunt. •) Wolf: + etc. '») Math. L. mit der Überschrift: Bombardae; Text: — Postea. Die Handschrift Ser. hat beim Abschreiben «wsre Nr. 3542 — 3551 ausgelassen; Math. L., das diese Stücke hat, schließ Nr. 3552 mit Postea gewiß ricMig an Nr. 3551 an. ^*) Math. L.: — de. ") Math. L.: in aerem; tjgl. B. ") B. bis hierher: Bombardae sunt crudelissiraae machinae muros et petras perrumpentes et homines in aera dissipantes. Ego existimo esse ipsius Sathanae pro- prium inventum, qni non potest armis pugnare et brachiis. ^*) B.: Ibi. ") Math. L.: quod; auch das Zeichen im Text sieht eher wie das für quod aus, es ist aher wohl quae zu lesen. '•) B,: vidisset a suis liberis invicem constructa. 26* 404 5t. ßautcrbad^g unb ^. SöeHet? «Rad^fd^ttften. 9lr. 3553 ßuft. ^ä) glaube, bo§ be§ Seufel^ in bex ^öüe eigen Sßerf fe^, ber e§ erfunben l^ot, aU ber nic^t ftreiten fann fonft mit leiblid^en Sßoffen unb gäuften. ®cgen Süd^fcn t)ilft !cine ©tärfe no(^ 3Jlonnt)eit, er ift tobt, e'^e man it)n fie'^ct. SCBenn 5lbom bai Snftrument gefet)en :^ätte, bog feine Äinber l)ätten gemad^t, er ttjäre für Seibe geftotben." 3553. (Math. L. 747 (100)) Valetudo D[octoris L[utheri Smalcal- 5 dLiae. 21. Martii' tnentionem fecit sui letalis raorbi, immo mortis ipsius^, nam omnes de illo desperassent; nou fuisset ibi salus ab homine, ideo mira- culosam ^ fuisse sanitatem : Postquam ego petii, ut Smalcaldia abducerer, ne ibi praesente raonstro * morerer et sepelirer, veni XomBa(i§, bibens in hospitio rubellura vinum tenue; mox Dei gratia aperiebatur vesica. Ideo in pariete lo i.anoie32,30 8cripsi: %avflba^ est mea PhanueP; ibi apparuit mihi Dominus. Si mortuus fuissem, papistis (Math. L. (101)) in extremam ruinam mortuus essem ^, nam me mortuo '^ videbunt, quem habuerint; nam ^ alii praedicatores non ^ serva- buut illam emeixeiav sieut ego, sicut in Zuinglio^**, Carolstadio etc. experti sumus et in^^ multis aliis timendum est.^'-^ i5 Fair. 106; Wolf. 3231, 128; B.3, 169. FB. 4, 252 (47, 15) Infirmitas Lutheri Schmalkaldiae. (A. 493»>) Eo in loco laboravit ex calculo letaliter, ita ut in ipsa morte esset. Nam omnes de illius vita desperaverant, unb fonnte it)me fein ^Dlenfd^ t)elfen; aber ®ott I)oIf i^m toünberbarlid^er aSeife. S)enn er f)Qtte gel)öret, man tooHte i^n ton ©dimollolb itegfüljren, ba§ er nic^t für 20 bem ^Jionftro, be§ 5Papft? SSolfd^oft düba ftürbe unb begraben tnürbe. 9iun l)ot man i^n bon ©d^malfalb gen %ambaä) gefü^ret. SSie er in bie Verberge fömmt unb ein toenig rotl^en SQÖein trtn!t, ba'tljut fid) feine SBIafe toicber auf, bafe er tonnte toieber feinen Urin loffen, bo§ jubor in bielen 3;agen nic^t gefc^e^en toar. Sa I)atte er jum 2:ambad^ in ber Verberge mit treiben an bie SBanb geft^rieben: „Tambach est mea Phanuel, ibi apparuit mihi Dominus!" 25 (Zarnbaä) ift mein 5ßl)anuel, bafelbft ift mir ber ^err erfd^ienen.) „2Bäre iä) bafelbft geftorben, fo hJäre eg bielleid^t ben 5ßapiften aum Untergong gcrcid^t; benn toenn iä) toerbe tobt fe^n, fo toerben fie oHererft fe'^en, toen fie on mir gel)abt l^abcn, benn onbere 5ßrebiger toerben nid^t fonnen olfo 3Ra^ t)alten, noc^ bie smslxeiav treffen, fo ic^ gel)alten ^ab. Unb man '^ot folc^eg ottbereit an SKünaer, ßarlftobt unb 3toinglio, 2öieber= 3o täufern ju 5Dtünfter tool gefe^en unb erfai)ren. @g toerben biefer ©efeUen nod^ mel)r lommen !* *) Tact: — 21. Martii. Wir setzen das gemß richtige Datum aus Farr. und Wolf, in den Text ein. Vgl. Nr. 3546: 18. März, und Nr. 3558: 28. März 1537. *) Text: morti ipsae; Wolf.: 21. Martii dixit de suo letali morbo, tum morte ipsa. ') Wolf.: periculosam. *) Luther meint Petrus Vorstius; oben S. 392 Änm. 1 nennt er ihn bestia. ») Wolf, fährt fort: quia ibi üeus aperuit mihi etc. *) Wolf.: fuissem. '0 a. -ß. steht: Ero mors tua, papa. Vgl. hierzu auch Luthers Brief an Melanchthon vom 27. Februar 1537, Enders 11, 206. «) Wolf: Non. ») Wolf: — non. >«) Wolf: -|- et. ") Text: — in; ergänzt aus B.; in Wolf, hat es auch erst gefehlt. ") B. hat dieses Stück sehr gekürzt: Loquens de suo morbo letali sine spe humana dixit sese orasse, ne SchmaiKaldiae moreretur, et abductum in Tambach bibisse vinum rubellum tenue, et ita vesica aperta sese miraculose servatum. Ideo inscripsit parieti: Tam- bach est mea Phanuel, ibi apparuit mihi Dominus. Si fuissem mortuus, certe papistis in malus exitium. Nam me mortuo alii doctores non servabunt talem epiikiam, sicut experti sumus in Zuinglio, Carolostadio et in multis adhuc timendum est. 9lr. 3554 21. «mörj 1537. 405 2tl§ ®. 3Wartinu§ ßuf^er iju ©d^molfolb Slnno 1537. |et)r fran! lag, unb 2). ©r^tb ©d^nepfiul il)n befud^ete unb tröftete, ]pxaä) 2). ÜJi. ß. : „Sieber ©ott, fann el benn nid^t nnberä fe^n, fo gib bu mir gro§e ®ebulb unb ftarfen ©louben!" 3554. (Ser. 21) Post ^ illud colloquium^ Magister ^foBft' demonstravit 5 ei * positioaes legem non debere praedicari in ecclesia, quia non iustificaret. Ibi commotus dixit: 2)q§ tütl ftd^ Bereibt ^ an^eBcn nobis viventibus a nostris! Est opinio Agrieolae ®, qui odio et arabitioue agitur.'^ 9ld|, hd^ toit^ Magistro Philippe bte e^re lonben geben! Qui clarissime et diserte usum legis docet, et ego illi cedo, quam vis in meis Galatis ^ clare posui hunc locum.^'' @§ 10 toil grafen^^ 3llbred^t§ pxop^zat}^^ toax ttjcrben, qui^' ad me scripsit^*: @§ ftciJt** e^n ^Runcger bOi^inben. Nam qui doctrinam legis tollit politice, tollit magistratum et oeconoraiam; si ecclesiastice tollit ^^, tunc nulla est eognitio^'' peccati. Nam euangelium non arguit peccatum ^^ nisi per legem, quae est spiritualis, quae definit peccatum contra voluntatem Dei.^' Valeat, qui 15 dicit^** transgressores non peccare contra legem, sed violare Filium^^ Dei! Tales speculativi theologi sunt pestes ecclesiarum ^^ qui sine con- (Ser. 21^) scientia, sine cognitione^^, sine dialectica confuse docent omnia^* sicutilli^^: Plenitudo legis est dilectio, ergo nos nullam*^ habemus legem. Sed miseri illi homines negligunt minorem: Quod illa plenitudo, scilicet dilectio, sit 20 infirma in nostra carne, et quod in dies spiritu contra illam nobis luctandum sit, quae sub legem ^' pertinet. Math. L. 748 (101); Farr. 162b; Wolf. 3231, 128b; B. 1,269. FB. 2, 117 (12,44) 2)er Slntinomer gürgeben, bog mon bo§ ©efe^e nid^t prebigen foll. (A. 173»; St. 136; S. 127b) «Knuo 1541 aeigete 2«. Sfobfi bem |)errn 85 2). 3Jlatt. ßuf^cm über 2;t[d^e bte 5Propofitione8, ba% man baS ©e|e^e in ber Siixä)e nid^t ^) Math. L. mit der Überschrift : Antinomi. Diese frühste Äußerung Luthers gegen die Antinomer und Agricola ist erst durch Math. L. fest datiert. Das falsche Datum in FB.: 2lnno 1541, ist wohl ein Beweis dafür, daß Aurifaber diese Stücke durch die Ver- mittlung von Mathesius erhalten hat. Vgl. KroTcer Math. L. Seite 61. *) Text: — Post illud colloqaium; wir ergänzen diese Woiie, die Nr. 3553 und 3554 fester verbinden, aus Math. L. *) Ser.: Magister quidam. Der Name steht nur in Math. L. Magister 3fobft ist wohl Jodoeus Neuheler, Neöbolus. Krdker, Katharina von Bora 188. *) Farr., Wolf.: D. Luthero. *) B. beginnt: Oblatis positionibus loannis Agrieolae legem non esse docendam, dixit Martinus Lutherus : SSiel fid^§ bereit usw. Mit B. geht der 2. Text Auri fabers zusammen. ') Agricola war damals (Mitte und 2. Hälfte des März 1537) als Prediger bei der Fürstenzusammenkunft in Zeitz. ') Wolf., B. : agitatur. *) Wolf. : + bod^. •) In Epistolam ad Galathas commentarias 1535. *") B. : — et ego . . . locum. >0 Ä; 3lber graff. ") Ä: + teil. ") Ä; + de Agricola. '*) Luther meint wohl den Brief, den Graf Albrecht von Mansfeld am 27. Januar 1537 an den Kur- fürsten geschrieben hat. Förstemann, Neues Urkundenbuch 295. '*) Wolf.: -\- nod^. ") Wolf., B.: — tollit. ") Wolf: agnitio. ") Wolf: peccata. '») Wolf: + esse; B.: — Nam euangelium . . . Dei. ") Wolf.: dixit. ") Text: folium. ") B. schließt hier. ") Wolf.: agnitione. ") Text: Nam; Wolf., Math. L. richüg. ") Wolf.: 4- dicunt. ") Wolf.: non. ") Text: lege; Math. L. richtig. 406 31. Sauterboi3^§ unb §. SBetterg 9io(!^jd^riften. 9li. 3555 prebigen foHte, benn e§ mod^te nid^t geredet. S)o toat 3)octor Suf^er gor sornig btüber unb fprod^: „3)0^ totU fid^ oHbereit on'^eben öon unfern ßeuten, bietoeil h)ir noc^ leben! 2Jl. gt§= leben ift in btefcr 3Jletnung; ben treibet ^Reib, §afe unb ß^rgeia boju. W), boft toir bod^ 3Jl. 5pi^ili)):j)o bie Sl^te fönnten geben, ber beutlid^ unb unterfd^eiblid^ bom 5Ru^ unb 8rauc^ be§ @eje^e§ leljret, unb id^ leijxi aud^ alfo babon unb ^db in ber @))iftel jun ©olatern fold^g reic^lic^ s gel^onbelt. 6ö loiE ®rof 3llbred^t§ ju 3)ton§felb Sßropl^ejei toa'^r toerben, ber mir olfo fd^riebe: „„@§ ftedft ein Ü/Jünjer ba'fjinten;"" benn toer bie ße'^re be§ ®efe^e§ ouf^ebet, ber reißet politice !^intDeg politiam et oeconomiam. Unb toenn man ba§ ®efe^ ou§ ber fiird^c toirft, fo ift gor feine @rfenntni§ ber ©ünben met)r in ber SBelt; benn bol Suongelium ftrofet bie ©ünbe ni(f)t, eä gebrouc^e benn boau be§ ®efe^e§ 3lmt, h)elcf)§ geiftlid^ ift unb bie ©ünbe befd^reibet lo unb offenboret, fo ioiber ©otte§ SC^iUen unb ®ebot gefd^e'^en. SCßer nu fürgibt, transgressores non peccare contra legem, sed violare filium Dei, ben foH man nid^t I)ören; benn fold^e fpeculattöi S^'^eologi finb pestes ecclesiarum , benn fie i)aben lein ©etoiffen ober too'^r'^oftigeS (Srfenntniß be§ göttli(^en 2öort§, fo Iel)ren fie aud^ o'^ne einige 3)iolectica unb toerfen ^Ätte§ in einonber. ©ie t^un gleid^ toie bie jenigen, bie olfo orgumentiren: Plenitudo legis est dilectio i5 (bie ©rfüUung bes ®eje^e§ ift bie Siebe), bert)oIben fo l^oben toir fein ®efe^e. Slber biefe orrae, unberftönbige ßeute feljen nii^t auf ben Minorem, ba§ biefe ^rfüttung, ne^mlid^ bie 2uU, in biefem gleifc^ gouj fc^toäc^lid^ fei, unb bo§ raon burd^ ben ®eift täglid^ toiber biefe ©d^tood^= l)eit fäm:|)fen unb ftreiten muffe, unb muß biefe ©d^tood^'^eit, toeil toir leben, unter bem ©efe^e fein." 20 FB. 3, 382 (37, 64) SBon 3K. ($i§Ieben. (A. 400; St. 313) 2)a 2). 3Kart. 8utt)er ^o\U tioneS unb ©d^Iußrebe brod^t toorben, mon foEt ba§ ®efe^ niä)t letiren; fproc^ er: „2öiH fid§§ bereit on^eben bei ben Unfern, toeil toir nod^ leben? @^ ift ®ridfel§ Opinion! 2)en plaget Sfunfer §aß unb S^rou dl^rgeia. 91!^, boß toir fönnten 2)1. 5pi). bie @l)re geben, ber leieret flor unb unterfc^ieblic^ bom SBraud^ be§ ®efe^e§. 6g toitt ©rofen 2llbredöt§ ju 9Ji. «propl^eje^ todijx 25 toerben, ber fd^reib mir: „„6§ ftedft ein SJJünaer bo'^inten!"" S)enn ber bo§ ®efe^ ouf^^ebt ju Iel)ren, berfelbe t)ebt oud^ auf ba^ politifdt)e unb ^ouSregiment; ba man§ ober in ber Äird^en nid^t leieret, fo ift fein @rfenntni§ ber ©ünben. @§ fo'^re aum genfer, ba% er foget: „»2)ie Übertreter fünbigen nid^t toiber ba§ ®efe^, fonbern bioliren unb tl^un toiber ben ©of)n ÖotteS."" ©old^e fpeculotiüi St'^eologi, fo mit ©ebanfen umgel^en Unb fpielen, tt)un ber fiird^en ben größten 3o ©droben, finb i^re ©ift." 3555. (Ser. 21*') De papa^ Antichristo. Horrenda certe^ fuit caecitas et ira Dei regnum^ papae*, quod ita^ in erroribus et mendaciis efBcaciter* regnavit, uf nullus hominum intelligeret, fo bo(^ bie fttd^e t)Or= l^in^ fo utiä)li^ für im ift geioarnet toorben öon ß'^rtfto önb ben opoSteln; 35 fo !^at§ jl^O® üud§^" an leutl^en^^ ntd§t gefel^Iet^^, qui praeclara habuerunt ingenia^^, qui htoc^* percipere debuissent.^^ Ideo ego saepe^^ miratus^''' 1) Math. L.: + et. *) B.: — carte. ') Khum., Clm., Wern.: fuit ira Dei nostra illa caecitas de regno. *) B. fährt fort: ut tanta mendacia nemo intelligeret post tam praeclaras adminitiones a Christo et apostolis factas. Nee potest aliter solvi nisi ex dicto usw. *) Khum., Clm., Wern.: tam efficaciter. ') Khum., Clm., Wem.: — efficaciter. ^) Khum., Clm., Wem.: et tarnen. *) Math. L., Khum., Clm., Wem.: — Oorf)in. ') Khum.: i1)x; Math, L.: if)e; Clm., Wern.: jo; Wolf.: — j^o. ">) Wolf: + je. ") Wolf.: Wirten. ") Wolf.: gemangelt. '») lext: ingenio. ^*) Math. L. verderbt: crassiores mores; Khum., Clm., Wern.: crassos illos errores. ") Wolf.: — qui . . . debuissent; + Ideo. ") Text: soepe; Math. L., Khum., Clm., Wern.: saepius. ") Khum., Clm., Wem.: admiratus. 3lx. 3555 21. bi§ 28. aJlära 1537. 407 sum illas tenebras, sed non potui solvere^ nisi diclo Pauli 2. Thess. 2.:2.«5«ff.2,io Tradidit eos^ in efficaciam erroris. lila evegyia tarn potens fuit, (Ser. 22) iit non potuerint ^ crassissimos * errores intelligere. ^ Nara ^ haec sunt duo fundamenta papae: Quodcunque ligaveris'' in terra ^, erit ligatura^ in 2Wattö.i6,i9 5 coelis etc.^^, item: Pasce oves meas etc.^^ lUos^^ locos ita torsit^^, ut,3oö2i,i6 quidquid vellet, praesuraeret papa^* in ecclesia et politia^^, ut traderet doc- trinaS; mutaret, damnaret et salvaret, deinde imperatores, reges ^*, principes deponeret, quando vellet, quasi hoc esset autoritas ligandi et pascendi^'', quae proprie ^^ ad conscientias et doctrinam fidei pertinent.^^ 10 Deinde decretum^", liber plenus^^ mendaciorum et tyrannidis, accessit^^, in quo^' imprudenter erunoipit, ubi dicunt^*: Non est^^ praesumendum, quod tantae celsitudinis apex^^ possit errare.^' Fecerunt ex eo Deum mixtum! Item: Papa a nullis iudicantium thronis nee ab ulla^^ ecclesia iudicari debet.^^ Item^° alio canone^^: Quod'^ autoritas sacrae scripturae pendeat 15 a fide^' Romana.^* Hoc persuaso^^ docuit, quae libuit, ita ut christianis *) Khum., Clm., Wern.: -\- hoc argumentum. ') Khum.: illos. *) Text: potuerit; korrigiert nach Wolf, und Math. L.; Khum., Clm., Wem.: ut nemo potuerit; B.: ut non intelligerent. *) Wolf.: crassiores. *) B.: — intelligere. ') B.: — Nam. ■') Wolf.: ligaveritis. •) Math. L.: terris; Khum., Clm., Wem., B.: super terram. ») Clm.: + et. i<») Wolf., Math. L., Khum., Clm., Wem.: — etc.,- B.: — erit . . . etc. ") Die Parallelen: — etc.; B. fährt fort: Hinc detorsit omnia ad potentiam suam in ecclesia et politia. In decretis plenus mendaciorum et zvgdwtdig impudenter dicit non esse usto. '*) Khum., Clm., Wern.: -\- duoa. i') Khum., Clm., Wern.: + papa. **) Khum., Clm., Wem.: — papa. **) Khum., Clm., Wern. fahren fort: tradendo et mutando traditionum doctrinas. Damnavit, salvavit imperatores, reges, principes, excommunicavit, deposuit suo libitu (Clm.: habitu^, quasi baeo esset autoritas usw. ^») Wolf.: + et. ") Wolf.: pascendi. ^') Wolf: praecipue. ") Math.L., Clm., Wem., Wolf: pertinet; Math.L., Wolf: + Sßfui btc^, quod non definitionem membrorum consideraverimus (Wolf.: consideravimus^; Khum., Clm., Wern.: + 5Pfui btc^, cur non simplicem verborum definitionem (Clm., Wem.: doctrinam^ con- sideraverimus; vgl. Aurifabers Text. "•') Wolf, Math.L.: decretorum. ^0 Khum., Clm., Wern.: Postea liber decretorum accessus (Clm., Wem.: accessit^, qui plenus est usic. '*) Wolf: plenus est mendaciis, et tyrannus accessit; Khum., Clm., Wern.: — accessit. • ") Khum., Clm., Wem.: + papa. **) Khum., Clm,., Wem.: dicens. '**) Clm , Wem., B.: esse; Wolf: ergo; zur Sache siehe Beeret. 1,40,1. *•) Clm., Wern.: quod papa, tantus Vertex. ") B.: tantae celsitudinis apicem errare posse. '*) B.: Papa a nuUa. *•) Text: — Item . . . debet; wir setzen diese Worte aus den Parallelen in den Text; zur Sache siehe Beeret. 1,40,6. »") B.: + in. ^^) Khum., Chi., Wern.: + dicit; zu/r Sache siehe Beeret. 1, 19, Iff. »*) B.: — Quod. ") Khum., Wolf, B.: sede; Clm., Wern.: sede sacra; vgl. Aurifahers Text. **) B. fährt fort: Inde docuit, quod libuit, et cucuUa pro sanguine Christi est adorata. Hoc apud gentiles satis fuisset monstrosum. Non defuerunt insignes viri, qui tamen non agnoverunt. Ideo Daniel dicit : Erit tempus, quo prosternetur veritas. Papa longe superat superstitiones ludaeorum, qui legem fundamentum habent, sed papa sine verbo Dei, contra et supra verbum Üei docet, quae placent, iuxta prophetiam Daniel is de rege, qui loquitur sine lege et ex arbitrio omnia faciet. Sic volo, sie iubeo etc. Item: Si papa innumerabiles 408 ^- 8outerBod^8 unb ^. mUnS «Rod^fd^riftcn. 3tt. 3555 sanguine Christi redemptis^ negaret sanguinem^ et cucullam adoraret. Horrendus certe lapsus! Si apud gentiles^ accidisset, satis mopstri esset. Ideo hoc regnum Antichristi non debuit esse revelatum, önb l^ot bo(ä^ toax= Ii(^* an fetinen leutl^en nt(i§t gefe'^let, bie e§^ folben gegriffen f^abm^; sed 2>üu. 8, 12 illa efficacia erroris potentissime "^ restitit, sicut^ et Daniel dicit: Erit s tempus, quo prosteinetnr veritas. ludaeorum superstitionem longe superat papa. Uli enim legem funda- mentum^ habent^*' et cultum suura ex verbo Dei superstitiose intellecto defen- dere conantur, sed papa sine verbo Dei, contra verbum et supra verbum Dei^^ 2)011.11, 36 audet docere, quaecunque placent^^, ad implendani^^ prophetiam Danielis, lo qui^* de rege loquitur, qui sine lege, tantum ex arbitrio omnia facere solet^^: Sic volo, sie iubeo; sit pro ratione voluntas.^^ Etalibi^': Si innumerabiles animas ad inferos papa*^ pertraheret^^, non est^® dicendum: Cur facis? ^u bt(3^!^^ Ideo nemo contra ipsum^^ dicere ausus fuit, et ego iam appellor extremus hostis papae et summus haereticus^^, et iniuria^*, quia non moralia^^ is (Ser. 23) et abusus, sed substantiam et doctrinam illius impuguavi, önb ^ab ba§ nue^^ 20 jor^'' tebltd^ getriben, ita'^^ ut eins autoritas ita lapsa sit spiritu oris Domini, ut nihil habeat refugii^^ quam ad gladium saecularem.^" Nam a suis contemnitur. animas ad inferos traheret, non est dicendum: Cur facias? 5Pfu biä)\ Ideo nemo aliquid contradicere ausus fuit. Esto ego iam vocor summus hostis papae et haereticus, quia non moralia et abusus, sed substantiam et doctrinam illius impugnavi et feci iam per annos 20 strenue, ita ut spiritu oris Domini ita lapsus sit, ut nullum sit refugium amplius nisi ad gladium saecularem. ©t^legt t^m ba§ concilium bmb, fo toirbt er ntd^tc§ gead^tet toerben. Nostri electores nunquam ausi fuissent legatum illius ita contemnere, sed pro illa liberatione sumus ingratissimi. Ideo sequentur aliae tenebrae et ira Dei. Consolatur me tamen propinquitas extremi diei, quia prophetia Danielis est perfecte impleta, qui descripsit papatum, perinde ac si vidisset impletum. '*) Khum., Clm., Wern.: His persuasis. ^) Text: redemptos; Wolf., Math.L.: christianus sanguine Christi redemptus. *) Wolf.: + Christi; Khvm,.: + illum; Clm., Wern.: christianus sanguinem Christi negaret. 8) Khum.: + etiam. *) Khum., Clm., Wern.: — tDarlic^. ') Khum., Clm., Wem.: ]o\^%. *) Wolf.: 'fetten fotten grctffen. ') Wolf.: potentissimi. *) Clm.: — sicut. *) Khum., Clm., Wern.: + decalogum ettotam legem Dei pro fundamento. *") Math. L.: habuerunt; Wolf: pro fundamento habuerunt. ") Khum.: — Dei. *^) Khum., Clm., Wern. fahren fort: ut impleretur prophetia Davidis (sie), qui de rege loquitur regnante sine legibus, sed tantum ex arbitrio suo secundum dictum: Hoc volo usw. ") Wolf: + eam. **) TToZ/".: quae. ") TFb?/".: debet. ^'') luvenal, Sat. 6,223; Clm., Wern.: — sit '. . . voluntas; + etc. ") Khum., Clm., Wern.: + in decretis (Clm., Wern.: decreto^ dicit papa. Zur Sache siehe Nr. 3546. ") Khum., Clm., Wern.: — papa. 1») Math. L., Khum., Wolf, Clm., Wern.: traheret. >**>) Wem.: esse. ") Khum., Clm., Wern.: — «ßfu bid^! ") Math. L., Wolf, Khum., Clm., Wern.: illum. ") Zur Sache vgl. S. 401 Anm. 6. **) Math. L., Wolf, Khum., Clm., Wem.: merito. ") Khum., Clm., Wern.: -f tantum. *«) Wolf: — nue. ") Wolf, Math. L.: + gor. »*) Khum., Clm., Wem.: -f tanquam antipapa. **) Khum., Clm., Wem.: nullum habeat refugium. '*•) Wolf. : — quam . . . saecularem. 9it. 3555 21. m 28. «üläta 1537. 409 ©d§le(3^t t)tn* ba§ concilium bmB, fo Itgt er gat bantbet. @§ hJtrt bod^'^ ntd&tS^ geachtet* toerben.^ Videte, quomodo elector et alii« legatum illius' contempserunt. Nisi papae autoritas per verbuni lapsa fuisset, folbe il^n^ bcr Sleuffel Befd§et)f§en.'' Sed illam liberationem^'^ negligimus; efficie- 5 mur^^ ingrati. Quam ingratitudinera sequentur^'^ aliae tenebrae irae Dei^', aUcine ba^ mx^ ba§ tröftet, ha^ ber iungfte tag! toitbt nid^t lange ^* fein; nam prophetia Danielis est perfecte impleta, qui^^ tarn clare descripsit papa- tum, ac si post factum ^^ descripsisset. Math. L. 749 (101 fiF.); Khum.353; Clm. 939, 71; Wem. 144»; Farr.130; Wolf. 3281, 10 129»»; B. 3,266 b. FB. 3, 225 (27, 98) Sßorouf bo§ «Pa))ftt^um gegtünbet fei. (A. 349b; st. 351; S. 322) S)octor a«artinu§ Sut^er fagcte Slnno 1541 »^ „ba§ bc§ ^ap^ii fUeiä) eine gräulia^e SBIinbl^ett unb 3"^" ®otteg fei getoefen, bai in fo fräftigen ^ftictl^uot unb offentlid^en ßügen fo in ber SBelt regieret unb getierrfd^et {)ot, ba^ e§ fein 3Jienfd^ berftanben unb gemerft "^ot; fo 15 boä) bie d^rifttid^e ilird^c für t'^nte fo reidEiItd^ ift getüarnet toorben buri^ ben .^errn 6t)riftuin unb bie 9l))ofteIn! ©o '^at§ je im ^^atjflf^um nud) nii^t an Seuten gcfeilet, bie fd^öne Sfnflcnia get)abt unb grofee 3fU9"i6 ^^^^^ Äunft unb (Sefd)idEIid^feit. 2)rüm bertounbere td^ mid^ oft, ba% fo grofee ^Jinfterni^ im 5ßa^)ftt^um getoefen ift. 3lber td^ fonn mid^ brouS nid^t rtd^ten benn burd^ ben @:|3rud^ ©. 5ßfluli 2. Sticff. 2, ba gefd^rieben fte'^et: „„©ietoeil fie ber SCßal^rl^ett 2. S^eff. 2, ii. iz 20 nid^t geglaubt "^aben, fo tjat iijmn ®ott frSfttge ^rrf^ume gegeben."" 2)rüm "Ratten be§ 5ßat)ft= f^umeS ®räuel unb ginfterni§ ntd^t fönnen größer getoefen fein. ®er ^Popft fiot 3too ©äulen ober ^funbament, barnuf er ftef)et; eine 'Reifet: „„9lIIe§, toQ§ i'^r auf @rben binben toerbet, bo§ foll aud^ im ^immel gebunben fein."" 3ftem, ba% ber ^err awott^. le, 19 6^riftu§ ju 5Petro faget : „„SCßeibe meine ©d^afe."" 2)iefe jtoeene ©^)rüd^e 1)at er bot)in gebe^net, gso^. 21, 16 25 ba§ er freie 9Jlod^t unb ®etoalt !^ab 3U tl^un in ber Äird^e unb im toettlid^en [Regiment, too8 tt)n nur gelüftet. 2)erf)alben '^ot er gelel^ret, too§ i'^nen geträumet l)ot, unb ^at bk Se^re geänbert. @r ^at berbammet unb feiig gemadljt, toen er getooHt 'ijat; barnad^ fo t)at er bie flaifer, Äönige, g^ürften unb §errn abgefe^et nnd^ feinem SSiUen unb 2BolgefaI(en. ©leid^ alg toenn ju fotd^er öu^erlid^en toeltlid^en 3J?ad^t unb ßJetoalt ber §err 6^riftu§ gegeben l)ätte ba8 30 ßöfen unb Stuben, fo ollein für betrübte ©etoiffen unb jur ße^re be§ ®lauben§ gel)örete. 5Pfui bid^ an, ba§ toir bie S)efinition biefer (Setoalt nid^t gefe'^en nod^ bcrftanben l)aben! ©ornad^ fo ift be8 ^ap^^ beeret boju fommen, bo§ ifi gar boUcr Sügen unb 2:^ronnei getoefen, barinnen ber 5Papft olfo unberfd^ämet brüUet: „„Non est praesumendum , quod tantae celsitudinis apex errare possit."" {^an foHS in ©inn ntc^t ne'^men, bafe bie 35 grofee ^o'^eit be§ 5Pat)ft8 irren fönne.) §aben ou§ il)me Daum mixtum gemad^t, einen 'falben ©Ott. 3ftem, alter Diict)ter 2:i^ron t)aben i'^n muffen ju gerieben laffen unb feine Äirc^e ^at ben 5Popft urtl)eilen nod^ rid^ten bürfen. 3tcm e§ ift ein anber 6anon getoefen: ,,Quod autoritas ») Math.L.: in. ») Clm.: ba. ») Wern.: nid^t. *) Wolf.: geruet)t. *) Math. L.: auSgerid^tet toerben. ") Khum., Clm., Wern.: nostri principes et status. ') Khum., Clm., Wern.: eius Smalkaldiae. Siehe Nr. 3545 über Vorstius. *) Text: i^nen; Math.L.: in. ») Wolf., Math.L.: befd^iffen l^aben; Khum., Clm., Wern.: per verbum Dei profligata fuisset, talia nunquam ausus fuisset facere caesar. '") Khum., Clm., Wern.: + per verbum Dei. ") Wolf., Math. L.: efficimur; Khum., Clm., Wem.: et efficimur. ") Khum., Clm., Wern.: comitabuntur. '') Khum., Clm., Wern.: divinae. ") Khum., Clm., Wern.: toeit; Wolf.: + au§en. ^*) Khum., Clm., Wern.: quae. ") Khum., Clm., Wem.: -\- eum. ") Zu der falschen Jahreszahl 1541 hei Ärmfaber siehe S. 405 Amn. 1. 410 31. aaukxba(S)i unb ^. 2BeIIer§ «Rad^fd^riften. «Rr. 3556 A sacrae scripturae pendeat a sede Romana"", bo§ tft, bofe bie l|etltge ©d^rift ettoo§ gelte, i>a^ muffe fie bom Btutil au SRom I)nben. ^Rat^bem nu ber ^ßopft fold^eS bie Seute uberrebet, fo f)at er mögen Ie{)ren, toag et nur gctooUt, unb f)ot§ ba^^in gebrad^t, ba^ ein (5t)rift be§ §errn g^tifti S3Iutüergte§en bcrieugnet unb eine ^önäjUappt angezogen unb bie ©eligfeit botinne gefud^et f)at\ 3)a§ tft fo ein grouIicf)er f^oK, ber Don Reiben gnug toäre. 5 5lber bieö 9(teid) beä 2lntiä)rift§ Ijat nid^t foHen offenbaret fein, unb !^at bo(^ tDot)rlid^ on feinen Seuten nid^t gefeilet, bie e§ foHten gegriffen ^dbm ; ober bie fräf tige ^i^i^t'^ume '^aben einen nicf)t laffen jum ©rfenntnife fornmcn. SBie oud) Daniel baöon faget: „,Erit tempus, quo prosternetur veritas."" ®cr 3füben 5lberglaub unb ©u:perftition ift nid^t fo grofe getoeft al§ be§ ^apft§. 2)enn fie l)atten bo§ ®efe^ jum ®runbe unb g^unboment für fic§, unb toottten lo i'^ren ®otte§btenft au§ ®otte§ ®efe^, fo fie oberglfiubifc^ tjerftünben, fct)ü^en unb Iianb'^aben; aber ber 5Popft ift o'^ne ©otte» Söort, \a toiber ©otteö Söort, unb brudfet ®ottc§ 2Bort unter fid§, unb unterfte^et fi(^ ju leliren, h)Q§ i^m nur gefäHet, ouf ba% er be§ 5ßro:|j'^eten 2)onieIii SBeiffagung erfüEe, ber bom ^ap\i olfo rebet, bo§ er toirb tooHen exlex, bo§ ift of)ne ®efe^, fein unb tt)un, toaS ifjn nur gelüftet; ba§ ift fein 9leim: „„Sic volo, sie iubeo, sit pro w ratione voluntas!"" ©er'^alben ^aben bie ßanoniften fürgegeben, toenn f(^on ber 5ßapft unjäl^lig biel ©eelen in bie ^ööe füt)rete, fo foUte man bod^ nid^t fagen ju i'^m: „„SOßorüm f^uft bu baS? ißfutbid^ an!"" 2)rüm '^at 9liemanb toiber ben ^ap^i murfen bürfen. Unb id^ toerbe j^t ber ärgefte geinb be§ $Papft§ ge^eifeen, ja ber größte Äe^er, unb mir gefc^id^t üled^t brau. 2)enn toorüm 20 ^üb iä) be§ 5Papft§ SSefen, ©ubftanj unb ßel)re angegriffen? 3fd) "^ab nid^t Moralia ober nur bie 9J}t§bräud^e angefochten, fonbern bem ^apft ftrarf^ nad^ ber Sorget unb Äetile gegriffen, unb I)ob foId^§ nun atfönsig 3>al)r getrieben gar reblic^, alfo ba|i feine 3tutoritot unb ©eWalt in ber Äirdje burd^ ben ®eift be8 aJiunbe§ be§ .l^errn gefallen unb ju ©runbe gegangen ift unb ber 5Pa:pft gar feinen ©d^u^ me'fir l^at nod^ einige Hoffnung benn nur ju bem hieltlid^en 3& ©c^toert. 3)enn bon ben ©einen toirb er gar bera(^t, unb fd^Iögt i'^m j|t ba^ ßoncilium um, fo liegt er bod^ gar im 2)redf baniebet! @S toirb boct) nid^t beffer, unb toirb mit bem (Soncilio nicf)ti auägerid^tet toerben. 3u ©d^malfolb t)aben bie Äur^ unb g^ürften be§ 5pa)5ft3 Segoten gar f^söttlidt) get)alten, unb toenn burc^ ®otte§ Söort be§ 5Popft§ 3lutoritot nid^t olfo gef ollen toSre, fo fottte bie 30 Surften ber Teufel befc^iffen l)aben. 2lber toir fragen noc^ biefer ßiberotion nid^t biet unb toerben ®ott unbanibor; aber e§ toerben '^orte ©trofen unb ein großer ^o^n ®otte§ brouf folgen, oHeine bafe mid^ nod^ ba§ tröftet, bofe ber jüngfte 2;og toirb nid^t lange oufeen fein. S)enn bie ^ropl)e3ei ©onieliS ift gönjlidö erfüEet, toel(^er ben $apft fo Ilor unb beutlid^ befd^rieben l)at, gleid) al§ toenn ber $a:|jft ju feiner ^dt getoefen toöre unb er Ij&tU U)n 85 obmolen unb befd^reiben foHen." 3556A. (Math. L. 750 (103)) LLutherus ingressus monasterium invito patre.^ Ego Martinus LLutherus contra patris mei^ voluntatem^ monasterium ingressus* et illius gaudio exivi. S)enn tx ^att ber Jliund^ f(^al!eit h)ol erfanb. Nam illo die, quo primitias canebam^: Fili, inquit, 40 nescis, quod patrem Honorare debuisti? 2Gßen§ nur ntd^t ein geft)enft ^ mit bir toere! Et ego cum in missa starem incipiens canonem, ita horrui, ut fugissem, nisi per priorem admonitus fuissem; benn bo id^ bie tüort la§: Te igitur, clementiss[ime Pater etc.'', sentiebam mihi loquendum esse cum Deo sine mediatore, fugere volui sicut ludas coram (Math. L. (104)) mundo. Nam 45 •) Luther hat dasselbe öfter erzählt, vgl. Nr. 623. *) Wolf.: — mei. *) Wolf.: + in. *) Wolf.: + sutn. ») 2. Mai 1507. ») Wolf.: — ein gefpenft; + fpiegel fed^ten. ') Wolf.: — etc. 9lr. 3556 B— 3558 A 28. 3Kfir3 1537. 411 quis potest maiestatem Dei ferre sine Christo mediatore? Summa ^, ego monachus expertus sum illos horrores^; {^ tjdb^ ÖOt^itl [clBer^ erfatcn, ante- quam repugnarem. 3556 B. (B. 3, 169) Monasterium invito patre ingressus sum et laetante 5 iterum egressus. Nam die primitiarum mearum, ber erfteit tueffc, obiciebat mihi: Fili, uescis, quod patrem honorare debuisti? lu missa incipiens verba canonis: Te igitur, clementisse etc., ita horrui, ut fugissem de altari, nisi fuissem admonitus per priorem. Nam quis potest ferre maiestatem Dei sine mediatore? Deus voluit me prius illos terrores experiri. 10 Farr. 106; Rhed. 195; Wolf. 3231, 132. 3557 A. (Math. L. 751 (104)) Virtus gemmae SlurtfeS.* Demon- stratis annulis suis aureis dixit^ sibi ab optimis viris donatos esse et lohanni ab Si^aubenl^eim ^ indicavit virtutem be^ XurrfeS, qui si filo super aquam in calice demitteretur'', sua natura et sponte moveretur^ et motu 16 proprio pulsaret^ calicem toties, quot sonus horologii tempore^** signifi- caret^^, hocque a D[octore M[artino et etiam a lona^^ tentatum et ter^^ pro- batum est. lUaque gemma non fert actus venereos, sed rumpitur. Et D[octor M[artinus plurimum admirabatur naturam illius gemmae, quod aqua vivificaret huuc lapidem, sicut virgo adolescentem commovet saltare choream.^* so 3557 B. (B. 1, 409) Martinus Lutherus suis amicis demonstrabat annulos cum gemmis Turcicis; dixit naturam esse be§ tur(Jt§, ut filo suspensus in calice super aquam sponte toties impingeret, quota tunc teraporis esset hora, item non ferre Venerem, sed rumpi. SBafjer matten ben fteiti lebenbtg, tüie eine iungfrau einen gefetten tanäenb.^^ 25 Farr. 425 b; Wolf. 3231, 132 1>; Rhed. 221; Math. N. 357. 3558 A. (Math.L.752(104)) Fructus tentationum. 28. Martii " men- tionem fecit morbi sui spiritualis^''; nam in 14 diebus nihil edit neque bibit neque dormivit: Quo tempore saepius disputavi^^ cum Deo, tum*^ ex impa- tientia illi promissiones suas obiciens. 2)a lernet ntid§ ©Ott tei^t^" bie l^eiligc 80 fi^rifft öorPen; benn c§ ift fonft ünmuglid^, ba§ ein mm]ä) bie ^eilige fd^tifft 1) Wolf.: In Summa. *) Farr., Wolf.: errores. ») Rhed.: fotten; Wolf.: — bort)in f eiber; + aUei. *) Türkis, miUellat. Turdiesia. *) Wolf.: + Doctor Martinus. *) Landrentmeister zu Torgau. '') Text: — demitteretur ; ergänzt nach Math. N., Ehed.; Farr.: poneretur; Wolf,: tenetur. *) Wolf.: movetur. •) Wolf.: pulsat. '«) Wolf.: temporis. ") Wolf: significat. »2) Wolf.: M L. et lona etiam. ") Wolf.: terque. '*) Math. N.: movet. ") B. schließt ein langes Stück über die Fugger an, das wohl nicht hierher gehört. ") Text: — 28. Martii. Wir haben das gewiß richtige Datum aus Farr. und Wolf, in den Text aufgenommen, über die falsche Jahreszahl 1541 bei Aurifaber siehe S. 405 Anm. 1. ^'') Wolf, ähnlich Farr.: 28. Martii multa dixit de morbo suo supernaturali; FB. hat wnsem Text vor sich gehabt. »») Farr.: disputans. 1») Wolf.: tarnen. ") Wolf.: aUeretft. 412 31. Sauterbod^S unb $. SBettetä 9?o(i^f(f)riften. 9ir. 8558 B öorftl^eS h)en§ im nad^ atten feinen hjitten geltet. Nam Dens vult, ne fran- *f.i30,6gamui' impatientia; nam tota illius doctrina dicit: Expecta, expecta a custodia raatutina usque ad noctem! SSnb ift U)arlid§ ein feinet ©Ott. SÖßen et fd^on^ ^iobi3,nff. nit Bolb l^ilfft, dat tarnen modum ferendi. Ita lob dicit: Si me occiderit Dens, tarnen in eum sperabo; esto abscondisti faciem tuam a me, attamen * non credo te mihi hostem. Ideo über lob optimus est. Qui etsi non^ peccavit contra Deum, tarnen est summum exemplum afflicti et mortui hominis. Nam ille liber non est scriptus pro* lob aut tantum de una persona illius, sed in persona multorum (Math. L. (105)) patientium. Ubi videmus, quomodo Deus in tentationibus suorura procedat: 2)a§ bet STeuffcl w ©tobi.siönb Arabes^ jotnig fein, in ongreiffen, et aBet tan leiben et dicit: Sit nomen Domini benedictum! 5ll6et ba ©Ott mit im^ gutnen tüitt, bo' tan et§ nid§t öetttagen. Ibi tum^ incidit in scandala de felicitate impiorura. Attamen ex illo scandalo erumpit dicens: ^^ h)ei§, ba§ bu gnebig Bift! SBictDol et§ fd§tOCtlid§ foget. Summa, omnis homo habet carnem murmurantem et rebel- i» lantem Deo. @§ ift jo gu fd^toet, ba§ t)n§^ ©Ott öngnebig ift. Hieronymus super lob tantum cogitationes scripsit non tentatus. äßen iä) in meinet Itondl^eit^" l^ett ^tebigen !unnen, ioolt iä) mand^e f(^one ^tebig bnb lection gctl^an l^aben, benn ha Oetftanb iä) ben ^ßfaltet bnb fein ttoft ein hjenig. Nihil movendi sunt pii^S quod impiis in hac vita melius succedat. @§ foll ao inen ein ttoft fein, bQ§ fie 'Ratten foHen, h)a§ in ©ott im l^iemel fo teidilic^^^ geben ioitt. 5Jlein !tand^^ett ift !omen libratim ünb gel^t unciatim l^intoeg! h)ibetum!6^^ dixit comes de 9^offoh).^* 3558 B. (B. 2, 220) Liber lob*^ est optimus, non ab illo nee de illo tantum, sed omnibus afHictis scriptus. Resistentibus illi Diabolo et homi- 25 nibus perfert, non contra Dominum benedicit; Deo secum irascente fit impatiens et incidit in scandalum de felicitate impiorum. Afflictis debet esse consolationi, quod Deus in futura vita daturus tanta bona et hie quoque modum ferendi praestat. Farr. 230. »o FB. 3, 170 (26, 89) 9lu^ unb gfrud^t ber Slnfed^tung. (A. 331; St. 221b; S. 206b) ®octor Suttier gebod^te 2lnno 1541" feiner geiftlid^en Slnfed^tung unb Äranff)ett, ba et in 1) Text: — benn . . . borftI)e; ergänzt aus Wolf, und Farr.; der Text von FB. deutet darauf hin, daß hier schon in der gemeinsamen Vorlage nicht alles in Ordnung war. *) Wolf.: gleid^. *) Text, Wolf.: — non; es ist wohl mit Farr. in den Text einzusetzen. *) Wolf.: propter. ') Wolf.: bte Arabes. Gemeint sind die Chaldäer Hiob 1, 17. ») Text: inen. ') Wolf: — ba. ») Wolf.: tarnen. ») Wolf.: — bn§. '") Luther meint wohl nicht seine körperliche Krankheit in Schmalkalden , sondern die geistigen Anfechtungen, von denen er im Anfang tmsers Stücks spricht. * ') Wolf. : Nihil moveat pios. '^) Wolf: rebltd^. ") Wolf: — toibetumb. '*) Wohl Graf Philipp III. von Nassau (Weilburg), gest. 1559. ") B. hat auch hier den Text sehr gekürzt; er gibt uns eigentlich nur einen Auszug. Au/rifäbers Text zu dieser kurzen Fassung siehe unter Bd. 1 S. 209 Anm. 6. ") Vgl. S. 405 Anm. 1. 9tr. 3559, 3560 28. SJidra btS 27. «Diai 1537. 413 14 Jagen Weber geffen, gettunfen, nod^ gefd^Iofen ijaiie, unb ^praä^: „ 3)ief eibige 3cit ^^^^ bt8= putirtc id^ biet mit un|erm ^errit ®ott au§ großer Ungebulb, unb toürfe i'^me für feine S5er= f)ei§ung. ®a lernet ntiii^ ®ott xeäit bic l)eilige ©d^rift berfte^en; benn toenn§ einem nad^ oUe feinem aBiüen gel)et, fo h3ei§ er nid^t biel üon @otte§ SBort. 3lvi, @ott toill nid^t t)aben, ba% 5 toir foHen ju fe^r ungebülbig hierben; borüm erfobert er aKent^olben in ber ^eiligen ©d^rift, bafe toir l^offen unb ^arren foKen, h)ie ber ^folm faget: „,3c^ fjaxxt be§ .^errn bon einer ^f. i3o. 5 ÜKorgentoad^e an bii jur anbern,"" ober bi§ auf ben Slbenb. ®enn toenn ®ott fd^on nid^t bolbe l)ilft, fo gibt er bod^ ©nabc, bafe mon bie 5lnfed^tung ertragen fönne. 5llfo faget ^iob anä): »„Ob mid^ ®ott gleid^ töbtete, bennod^ tuitt ic^ auf it)n '^offen."* 3ll§ fottt er fagen: 10 Db eä tool fdljeinet, ol§ t)aft bu bein ^Ingefid^t bon mir toeg geloenbet, bennod^ tüiH id^S nid^t glauben, ha^ hu mein fjeinb feicft. 3)o§ S5ud^ §iob ift ein gut S3ud^ unb man :^at barinnen ein fein SSilb unb 6jem|)et eine§ ongefod)tenen unb betrübten 6l)riftenmenfd|en§. S)enn boffelbige S8ud^ ift nid^t für ben §iob gefc^rieben ober fonft für eine einjele 5ßerfon, fonbcrn ift ein Spiegel atter leibenben 15 ß^riften. S)enn toir fel)en borinnen, toaS ®ott für einen ^rocefe mit ben ?lnfed^tungen ber ^eiligen füt)ret. S)enn toenn ber Teufel unb bie 3lrobe§ fd^ellig fein, fo ift §iob gebülbig unb fann leiben, unb fjjrid^t: 3)er 9iame be§ §errn fei gebenebeiet in ßtoigfeit! 3lber ba @ott mit il)me 3örnen tüiü, bo fonn er§ nid^t bertragen, unb gerieft in bo§ 2lergerni§ unb in bk 2)i§= putation bom ®IüdE ber ©ottlofen. Slber er toirlte fid§ au§ biefem 3lergernif| auä) Ijeroufeer 20 unb fprad^: 3fd^ h)ei§, bo§ bu gnäbig bift! SCßietool er§ fd^toerlid^ faget. ^n ©umma, aKe ajlenfd^en "^oben in i^^rem SBufen gleifd) unb SSlut ftedfen, ba^ ba toiber @ott murret unb fid^ toiber ®ott leget, benn eS ift fd^toer ju glauben, toenn toir in 3lnfed^tung finb, ba§ ®ott un§ foUe gnäbig fein. ©. ^ieron^mu§ I)ot über ba§ SSud^ §iob nur @eban!en gefd^riebcn ; benn er '^ot nid^t K grofee 3lnfed^tung ge'^abt. SOßenn ic^ aber in meiner Äranff)eit l^dtte prebigen fönnen, fo tooUt id^ mond^e fd^öne 5Prebigt unb ßection bon 3lnfed^tungcn gett)an '^oben, benn ba öerftunbe id^ ben 5Pfalter unb feinen SEroft ein tuenig. ®ie ß^riften foHö gar nic^t berbrie^en, bafe ben ©ott= lofen in biefem ßeben luol gel)et; e§ foH il)nen ein S^roft fein, ba^ fie t)arren foHen, toaS ®ott t'^ncn fo reid^lid^ im ^immel geben toill. „„SJleine Äranl^eit ift fommen libratim unb ge^et 30 unciatim toieber tjintoeg,"" fprad^ ber @rof bon 9iaffau." 3559. (Ser. 23) Arabitiosi.^ De arrogantibus et ambitiosis ^ multa dixit (Ser. 23**) legens ^ literas cuiusdam scioli scribentis ad ipsum: £)ie fünft !an m(!§t berBorgen toetben * ; toenn ber 'bauä) ^ berften toil, ift ^ geit, ba§ man fie'' burd§ ptebigcn Dnb fd^reikn Io§ iüirbt!^ — Haec ironice dixit, addens: S5 An"Ogantia est' caput serpentis. Math. L. 752»; Wolf. 3231, 131 >>. 3560, (Ser. 23^) Deinde dixit de insulsis et indoctis papistis, qui nihil intellexerunt, praeeipue in monasteriis, ubi quidam ^^ cecinit elama per clama, et obiurgatus, ut clama caueret, altiori** voce elama extulit^'^, biffo= ») Wolf. : + et scioli. Aurifabers Text siehe unter Bd. 2 S. 381 Anm. 13. *) Wolf.: De ambitiosis et sciolis. *) Wolf: habens. *) Wolf.: bleiben. ') Wolf.: -f- l>«t bon. «) T^oZ/".; fo ift8. ■')Wolf:^\ä). ") Wolf.: maä)e. ») TFo?/".; arrogantiam esse. '*) B. beginnt in Übereinstimmung mit FB.: Plurimi papistarum , prae- sertim in monasteriis, fuerunt indoctissimi, sicut quidam usw. ") Wolf.: clariori. *•) B.: repetivit. 414 31. 2autexhad)i uttb $. SßeKerS y^iac^fri^riftett. 9lr. 3561—3563 longc, iä) !an nimmer fd^rciBen.^ Alius legit clicere pro dicere: Magister clic! ^ Deinde fecit mentionem 6af))arlcin^, ineruditissimi collegiati* Lip- sensis; bo er ift boctor UJOrben^: Inclyti* senatü'^ dixit in gratiarum actione, et factus est canonicus Misnensis.^ Papa quosvis asinos evehit potius quam Lutheranos. 5 Math. L. 752b; Farr. 199; Wolf. 3231, 131 1>; B. 3, 280. FB. 3, 235 (27, 112) 3)et «Pa^iiften Untüiffen^eit in guten Äünftcn. (A. 363; St. 387 b; S. 354b) ^^^x me!)rer 2:t)etl unb größte ^oufe unter ben 5Pa))tften, fonberlid^ in Älöftetn, finb ]if)x ungelel)tte @fel§föpfe getoeft, bie anä) jum %^nl faum l^aben fönnen ted^t lefen. 2Bie einer fong elama für clama; unb ba er gefc^olten toarb bon ben Slnbern, lo bo§ er elama funge, toieber^olete erS mit i)ö!^er ©timme, unb fd^rie überlaut etlid^ 'ißlal: „, Elama"", big fo lang, ba^ er jogte: „„^ä) fann nimmer fc^reien."" ®in anber Io§ elicere für dicere. ^tem, ein ungele^rter ßotlegiat ju ii. ber fogte auf eim 2)octorat in ber S)on!fagung: „ Jnclyti Senati!"" 2)er toarb barnod^ ein 3)ompfoff ju 3Ji." 3561. (Ser. 23'') Christus ex ludaeis. Christus promissus est ludaeis, is ut certa ex (Ser. 24) natione speraremus. Nam nisi certo populo et cultu alligatus fuisset, omnes gentes sua idola, Apollinera, louem etc. Messiah gloriati essent. Ideo certum populura praescripsit. Math. L. 752 c. 3562. (Ser. 24) Veri milites et strenui non sunt litigosi.® «Sic reben 20 md§t auuil^el, ben fie l^aben Icutl^e gefe^en; ioenn fie reben, fo ift bie t^at mitte. Qualis est Bernhard de Milo*^ strenuus^S gestu ut virgo.^^ Math. L. 752d; Cord. B. 103; Wolf. 3231, 132^. FB. 4,455 (63,14) S3on gelben im IRegieramt. (A. 547b; St. 482b; S. 440) „aCßenn ein Sanb ober gehjaltige ©tobt nur einen trefflid^en tounber unb gefc^idften ÜJlann 25 l)ätte, fo gingen düt SRaf^f daläge unb 2)ecreta beffer fort; too ober feiner nid^t ift, bo ge^et? SllleS Ijinter fid^, toie ber ßrebS fteud^t, ob i^x tool SSiel finb, bie bo regieren unb rotI)en. Sled^tfd^affene , freubige ÄriegSleute mod^en toenig SCßort, finb befd^eiben, reben nid^t biet, benn fie t)aben Seute gefc^en. Sßenn fie reben, fo ift bie 2;'^at mit; toie ^err SBern^orb bon 3Rila, ift mit (äeberben toie ein Sunöfi^aw-* *• 3563. (Ser. 24) Ferdinandus est infelicissimus. Et^' Itali et papae^* caesarem amant casualiter^^ tDenS ivxt hJol geltet, naturaliter autem Gallum ^) Wolf.: fd^re^cn; B.: fd^reien; vgl. FB. In den Parallelen sind es also Worte des Geistlichen, in unserm Texte ist es eine BemerTcung des Nachschreibers. *) Wolf., B. — Magister clic. 1540 erzählt Luther dasselbe von einer Nonne, vgl. Nr. 5332. ') Wolf. Caspari ; Kaspar Deichsel, Professor der Theologie in Leipzig, 19. Juli 1536 Doctor theol Lips., Domherr in Meißen. Kroker, Beitr. 64 ff. *) Wolf., Text: collegati. ') B. Item Casperlen, indoctissimus collegiatus Lipsensis dixit in gratiarum actione. ") Text Incliti. '') Wolf.: Inclyte senate. *) B. schließt hier, ebenso Wolf, mit etc. •) Wolf. linguosi. *•*) In ähnlicher Weise spricht sich Luther 1539 über Bernhard von Myla aus, Ser. 115 = Nr. 4571. »*) Text: strennuus; Wolf schließt hier. ") Cord. B. fügt Nr. 3574 (m. ") Wolf: — Et. ") Wolf.: Italia et papa; Math. L.: papa. ") Text: — casualiter, ergänzt aus Wolf. 9lt. 3564-3566A 28. m&xi big 27. SKai 1537. 415 amant. Ita episcopus Moguntinus, sicut natura est callidissimus , ita est^ effeminatus; si audacia calliditati accederet, fo toel^re er ein letb^affttger Seuffel. Math. L. 752 e; Wolf. 3231, 132b. 5 3564. (Ser. 24) @§2 ^{^^^ jg^^^ ^^i^ hi^Mt erlogen toen bcr ebelutl^e t)nb Butget ünber. Rustici^ et principes nolunt emendari.* 32ßen et)n futft e^n toentg tx'miä)'\i, tunc-^ non vult corripi.^ SOßcn'^ ber letoe fulct, ba§ im bk jene önb üauen toad^fen^, fo^ fpielet er niTner.^** Math. L. 752'; Farr. 311b; Wolf. 3231, 134; B. 1, 308. 10 FB. 4, 176 (45,2) g^ürften unb Ferren looUen ungefttoft fe^n. (A. 471»»; St. 480b; S. 488) „ebeUeute unb Sürgerlinber", \pxa") Wolf: + etc.; B.: fo barff man nic^t mit i^nen fptelen. ") Später himugeschrieben: dixit. *') Kur- fürst Johann Friedrich tmd Herzog Georg. ") Mhd. versiahen = gaukeln, Blendwerk treiben, betrügen ; jetzt nur noch im Partizip üblich : verschlagen. **) Math. N.: tantum. >») Math. K: in; Wolf: nur. '•) Wolf: + Onb. ") Wolf: — zc. ") Math.N.: tocre. ") Math.N.: — foften. *") Wolf: ftraffcng. ") Text, Math.N.: jungen; das richtige eingen, einigen = einzigen haben nttr Farr. und Wolf 416 ^. SoutctI)ad^§ unb ^. äBcKcrd «Roc^fc^tiften. 9tr. 3566 B ad effusionem sanguinis. Et ita stricta disciplina me tandem ad monaste- rium adegerunt, h)ieh3ol fie c§ l^cr^lid^ Qut gemetnet l^aBcnS (Math. L. (106)) sed ego pusillanimus tantum.^ Ipsi non potuerunt discernere inter ingenia et correctiones, quomodo temperandae essent.^ 3Jlan tnu§ alfo [troffen, ba§ bct apffcl bei ber tuten fei. Malum enim est, si liberi et* discipuli amit- 6 tunt animum erga parentes et praeceptores. Sicut insulsi ludimagistri fuerunt, qui raulta egregia ingenia suis importunitatibus impediverunt. %ä)^, mit hextt lupus® die Veneris bnb' partes Donati die lonis!* Ubi exacte quaerebant^ a singulis: I^egeris, legere, legitur^**, euius partis ^^ Donati? Lecti mei ars, cuius partis Donati ?^^ Quae examina plane ^^ erant carnificinae!^* lo Sed quodlibet regimen^^ debet observare discrimen ingeniorum: Ita praecipere, ba§ man^^ fie gleid^ tool lieB ]§ab.^' 3566B. (Ser. 24»>) «ülan^» fal bic finber bnb fd^uaer alfo ftroffen, ha^ aEc toege ber a^jfel neben ber rutten fet). Malum enim est, si liberi et disci- puli amittunt animum erga parentes et praeceptores. i u Farr. 312; Wolf. 3231, 1341»; ßhed. 221; Math. N. 358. FB. 4, 129 (43, 155) 2)ie Äinbet folt man mit Vernunft ouferaieljen. (A. 457^; 81.44411; S.406) ©octor ajfattin Sut^er fagete: „Sßenn ßinber böfe finb, ©d^aben unb ©d^oH» f)tit anrichten, fo fott man fie brüm [trafen, fonbetltd^ toenn fie taufc^en unb [teilen lernen; jeboc^ mufe mon in ber ©träfe auc^ eine 3Jta§e unb imeixsiav l^alten; benn toa§ puerilia fe^n, 20 al§ Äirfc^en, 5le))fel, 33irn, 5^üffe, fo mufe monä nic^t alfo [trafen, aU h)enn fie ©elb, "Stod unb flaften toollten angreifen; ba ift benn ßfit ernftlid^ ftrafen. Sfieine Gleitern t)aben mid^ gar I)art ge'^alten, ha^ iä) aud) brüber gor fc^üc^tern tourbe. S)ie 3Rutter ftäupte mid^ ein 3RaI um einer geringen 3lü% toiEen, ba^ ba§ 33lut "^ernad^ flofe, unb tt)r ©ruft unb geftreng Seben, ba^ fie mit mir füt)reten, ha§ berurfad^te mid§, ba§ ic^ barnad^ in ein ßlofter lief unb 25 ein 2Rönc^ tourbe; aber fie meinetenS "^erälid^ gut. Sed non poterant discernere ingenia, secundum quae essent temperandae correctiones. Quia man mu§ alfo [trafen, ha^ ber 9lpfel be^ ber 9tut:^ett fe^. @§ ift ein bbfe ®ing, toenn um ber l^arten ©träfe toitten fiinber ben Sleltern grom toerben, ober ©d^üler i'^ren Praeceptoribus fetnb finb. S)enn biel ungefd^idfter ©dfjulmeiftcr 30 feine ingenia mit i^rem 5ßoltern, ©türmen, ©treid^cn unb ©(plagen berberben, toenn fie mit ßinbern anber§ nid^t benn gleid^ al§ ein genfer ober ©todmetfter mit einem S)iebe umgel^en. ') Wolf.: me^neten. *) Math, ff.: eram,- im Text ist zu ergänzen: factus sam, od&r tantum ist verlesen aus fiebam, wie Wolf. hat. ') Ebenso Math. N. ; Farr., Wolf. : ingenia, secundum quae temperandae (Wolf.: + sunt^ correctiones, vgl. FB. *) Wolf.: — liberi et. •) Wolf. : auä). *) Die lupi hatten das Deutschsprechen, vielleicht auch andre Vergehen in der Schule zu notieren; die Lupi -Zettel enthielten das Sündenregister der Klasse. In Braunschweig wurden sie Sonnabends verlesen. Monum. Germ. Paed. 1, 648; Mertz, Schulwesen der deutschen Reformation 382 und 398. ') Math. N.: et. *) Math. N.: die lunae; Farr.: die iocus; Wolf, wie im Text; die Textverderbnis in Farr. beweist, daß unser Text richtig ist. *) Wolf: quaerebatur. '**) Math.N.: legor, legeris, legitur; Farr.: legitis, legeris, legitur. **) Text: partes. '*) Math.N.: — cuius partis Donati? Lecti . . . Donati? Bei Lecti mei ars hat man vielleicht an einen Schüler- vntz zu denken: Leck m. A. **) Math. N.: plena •*) Farr., Wolf.: camificina. 16) Math. N.: regnum. »«) Wolf: iä). ") Wolf: + bnb fie mid) aud^ etc. ") Ser., mit dem Bhed. zusammengeht, hat nur ein kleines Stück aus dieser Bede. et» item bie (Sjamino legor, legeris, legere, legitur, cuius partis orationis, ba§ finb ber Äinbet Carnificinae getoefen. 3fd^ ' bin ein 3Kal fut ^Diittage in ber ©c^ule fünf» je^en 9Jiol nnc^ einanber geftrid^en toorben. Quodlibet regimen debet observare discrimen ingeniorum, mon mufe Äinber ftäupen unb fttafen, ober gleid^wol fott man fie anä) lieb l^aben, 5 h)ie berglei^en aud^ ©onct ^ßaulu^ jnn ßotoffern am btitten ßapitel gebeut, ba er fprid^t: Äoi. s, ai „„3'^r 3Jäter janfet eud) nic^t mit euern Äinbern, auf ha^ fie nic^t fleinmüf^ig toexben.*" llnb jun ©p'^efern am 6. Q-ap.: „„3^r SSäter reiset eure flinber nid^t ju ^orn, fonbern aiel^et epö. 6, 4 fie ouf in ber S^^^ ""^ 35ermaf)nung an ben ^errn.** 3566a. (Wolf. 3231, 135'') Aegiptiorum superstitiones. Aegiptii 10 populus sunt, qui plane aliud machinantur et praesumunt quam aliae gentes, et est populus superstitiosissimus. Noluerunt viros eligere in duces, sed mulieres tantum, qualis fuit regina Candace^, cuius eunuchus, id est, can- cellarius Actorura 8. convertitur. Fuerunt et aliae gentes, quae tantum vir- stM- 8,27 gines in reges elegerunt, qualis fuit Maphia^ regina virgo, quae Romanos 15 bello mirabiliter vexavit. Aegiptiorum mulieres officia virorum exercent, et econtra. 3566b. (Wolf 3231, 135^) Peters Pfennig in Anglia. Papa non est sincerus amicus eaesaris, quia diligit, quatenus datur illi. Angliam dili- gebat, dura habebat Petrinos, ubi singula capita dabant 2 gr., önb ^att ictlid^ ao bie fumma 6e^ neun l^unbert taufent bncoten getragen.^ S)o§ finbt gütige Petrini, ita ut fere mediam partem Angliae habuerit papa etc. 3567. (Ser. 24^) Origo idolatriae est ex pietate. Ego credo, quod idolatriae ortae sint ex summa pietate, ubi patres divinam potentiam obser- vantes in sole, stellis, igni, aqua et^ Deum laudantes in illis et liberis illas 85 creaturas honorifice demonstrantes *, postea posteritas ignoraus Dei tarnen' exteruo cultu visibilia adoravit^, solem, lunam, ignem etc.^, 6ij§o lange ba§ fie jtoibcln*", baci^en^^ l^aben angebetet.^'^ Tanta est ignorantia Dei in carne humana, ubi non est euangelium. Math. L. 758»; Wolf. 8231, 138. 30 3568. (Ser. 24'') Qui legendas sanctorum effinxit, hie aut extrema malitia^^ (Ser. 25) fecit aut simplicissima simplicitate, sed videtur mihi Italicum luven tum ex malitia^* ortum. Math. L. 753 »>. ») Hier schiebt Aitrifaber ein Stück aus Nr. 6671 (vom Frühjahr 1543) in den Text ein. *) Text: Candäces. *) Textverderbnis. Hat Luther von Zenobia gesprochen? *) B. 3, 266 ist wohl eine scheinbare Parallele. *) Wolf.: — et. •) Fehlerhafte Konstruktion. ') Wolf.: tantum. *) Wolf.: adorat. •) Wolf.: — ignem etc. ") Zm Sache vgl. FB. 3, 243 (27, 126) und TJnsre Ausg. Bd. 28, 610. ") Bache, das weib- liche Wildschwein. ") Wolf.: jtoibel, (übergeschr. : önb^ lo^en anbeten. '*) Text: malicia. Cutter § SQßerle. Sifd^reben 3 27 418 2l- SoutetBod^S unb ^. SBclIerS 9iQ(]^fd^riften. 9lr. 3569—3571 B 3)an. 7, 7 3569. (Ser. 25) Roma ferreis dentibus devorabitur, et reliquum con- culcabitur pedibus. S)t prophetia ift tcblid^ toax toorben. S)Q§ ft^ct man ijunber, quomodo illae reliquiae contemptae sint, ita ut tota Italia plane inortua sit et continiiis bellis maceratur. Math. L. 7580. 5 3570. (Ser. 25) Depositio a beanio. M[agister Philippus dicebat depositionem a beanio antiquam esse consuetudinem, quia in vita Basilii legisset Basilium fuisse depositura; item Strepsiadeni apud Demosthenem ^ esse hoc depositionis genere initiatum. Math. L. 753 d; Wolf. 3231, 138. lo 3571 A. (Math. L. 754 (106)) De Sarracenis et Turcis.^ Sarraceni» olim potentissimi et in summa gloria Italos et Hispanos maxime vexarunt, sed nunc a Turca sunt absorpti 30 annis * elapsis, bo bte jolban ümBtamen. Turcae igitur propter victoriam variam et cultum suum populus est prae- sumptuosissimus, quasi ipsi soli sint populus Dei ab Abraham, et negant i5 Isaac, sed Ismahel ab Abraham immolatum esse, se autem semen Isaac, et ad illos pertinere regnum orbis. Suumque cultum prae aliis gloriantur, quia in unum Deum credant, christianos vero propter trinitatem et sanctorum invocationem idolatras appellant. Unum Deum affirmant et lesum Christum summum prophetam a sinistris eins, Mahometh a dextris prophetam glo- 20 riantur; nam cum Christus, rex in terris, suum regnum gravibus et impossi- bilibus legibus instituisset, ideo cessaverit, et Mahomet ilH successit, quia non ita affectus oueraret, sed libertatem aliquam addiderit populo suo. Satis superstitiose suum cultum observat, orat, ieiuuat; egregia de Christo sentit et veneratur montem Oreb in lerusalem ^ cum reverentia, sed tamen non vult 25 reaedificare. Nam praeclariss[imae urbes Antiochia, Ni- (Math. L. (107)) niue, Babilon iam nihil sunt nisi casulae et cadavera urbium. Ita transeunt regna mundi. 3571 B. (B. 1, 402) Multa^ Mosaica Turcae retinuerunt, sed insolentia victoriarum inflati novos cultus effinxerunt. Nam militiae gloria secundum 30 *) Lies: apud Aristophanem, nämlich in den Wolken; Wolf, richtig: Aristoph., dann aber fährt Wolf, schlecht fort: ubi hoc genus depositionis est initiatum. *) Äuri- fabers Text siehe unter Nr, 904. 'Eine scheinbare Parallele, die in mehreren Punkten mit unsrer Rede zusammentrifft, ist Nr. 4092. ^) Unter den Sarazenen versteht Luther au£h ihre Nachfolger, die Mamelucken in Syrien und Ägypten. *) Ebenso FB., auch Nr. 3753: in brel)|fig j^ar. Es wird aber zu lesen sein: 20 anui-s, denn die Türken unter- warfen die Mamelucken erst im Frühjahr 1517, wobei die Sultane Kanssu-Ghawri und Tumanbeg fielen. *) Was im Texte steht ('Irin, mit einem Strich darüber) ist kaum anders aufzulösen als lerusalem. Luther denkt vielleicht an Gal. 4, 25; vgl. Luthers Comment. in Gal. (Erl. Ausg.) 2, 25lff. (Kawerau). *) B. hat einen sehr abweichenden Text und reißt diese Bede in zwei Stücke; das erste steht im Anschluß an Laut. 1538, 160 f., das zweite im Anschluß an unsix Nr. 3565. ?lt. 3572-3573 28. «Dlftra biS 27. aWai 1537. 419 carnem est maxiraa. Ideo infirmitate Christi offensus superbit. Sicut et Daniel inquit: Datum est ei facere bellum contra pios et illos vincere. Ideo San. 7, ai arrogantes sibi verum cultum tribuentes religionem nostram derident, abutentes dicto loannis 5.: Ego veni in nomine Patris mei, et non accepistis me etc.; ^0^.5,43 5 alius veniet in suo nomine. 9luff ben alius rul^en t»nb trogen fic, et propter successus victoriarum elati superbiunt. Absorbuerunt enim Saracenos ante 300 annos, cum perirent soldani, se solos populum Dei gloriantur, Ismael, non Isaac esse semen promissum. Christi enim leges fuisse nimis graves et impossibiles, Mahometem vero mitiores leges tradidisse, quae affectus noo 10 adeo damnarent; satis superstitiose suum cultum observant orando et ieiunando. Praeclare de Christo sentiens montem Oreb veneratur nee vult reaedificare Hierusalem. (B. 3, 101) Urbes potentissimae et celebres Antiochia, Niniue, Babylon iam nihil sunt nisi casulae et ruinae. Sic transeunt regna mundi. J5 3572. (Math. L. 755 (107)) Legenda Chrysostomi* satis impudens men- dacium^, nam tempore Chrysostomi nihil adhuc de missa inventum erat, nam senior est Augustino et Hieronymo. @te^ l^ttBcnB attju* gtetfltd^^ getnod^t. ^oä) ^oBen§ bie leut muffen gleuBen. Farr. 98 b; Wolf. 3231, 136; Math. N. 359. 20 3572a. (Wolf. 3231, 136) Primae editiones. M[artinus L[utherus dixit primas suas** editiones non esse ita sinceras; multa adhuc donata papae. ©ie fitlbt fel^X bunne önb f(j^h)ad^. Ideo postremos per decennium legendos esse. 3573. (Math. L. 756 (107)) Omnes contiones ad simplices respi- 25 ciant. Dominus Bernhardus a S)iJlen'', minister in ^et|Betg, multa con- questus est de arrogantibus suis auditoribus catechismi lectionem sperneu- tibus. Tum D[Octor^ Martinus satis ^ commotus tacuit^^; dein dixit: Maledictus^^ omnis^^ praedicator, qui ad sublimia tendit^' in ecclesiis suam gloriam spectans, uni aut alteri placere volens ambitiöse! 3Bcn iä)^^ •) In der Handschrift Math. L. steht das kleine Stück neben Nr. 3571 am Bande; es geliört aber wohl hierher, denn Luthers Schrift: Die Lügende vom heiligen Chrysosto- mus erschien in diesem Jahr 1537. Köstlin 2, 396. *) Math. N. : -\- est. *) Math. N. : 2)ie. *) Math. N. : ju. *) Wolf. : gtob. *) suas später himugeschrieben. '') Bern- hard von Dölen, Pfarrer in Sitten bei Leisnig (Nei(£ sächs. Kirchen -Gailerie, Ephorie Leisnig 807), seit 1537 in Freiberg. C. G. Wilisch, Kirchen- Historie von Freyberg 147. Naxih unsrer Bede war er inzwischen in Herzberg. Sein Besiich in Wittenberg hängt viel- leicht mit seiner Berufung nach Freiberg zusammen. Vgl. auch Enders 8, 11, 1. •) Wolf. : — Doctor. •) Wolf: — satis; + Liutherus. ") Wolf.: -\- aliquando, wohl verlesen aus aliquamdiu. ") Farr. setzt erst hier ein; vgl. FB. '■') Wolf.: — omnis. '») Wolf: contionator, qui sublimia tradit. '*) Khum., Clm., Wern. setzen erst hier ein und fügen unsern Teoct an Nr. 3494 an. 27* 420 ^- Sauterbad^S unb §. SßenerS ^iod^fd^riften. ^t. 8574 al^tc prebtQC, fo Ia| id^ mid§ auff§ tiefffte l^etunber; non aspicio^ ad doc- tores et magistros, quoruni vix 40''' adsunt, sed ad centum veP mille iuvenum puerorumque*: Ulis praedico, illis^ me applico; bie butffen§.® äßoI(len§ bie anbern ntt ^ören, |o' ft|et bie t^ut offen.^ Krgo, mi Bern- harde, stude siraplicitati et sinceritati; noli respicere^ sciolos, sed sis praedi- s cator ineruditorum iuvenum et lactentium. Farr. 199; Wolf. 3231, 136; Khum. 376 (Laut. 1538, 208); Clm. 939, 85; Wem. 171. FB. 2, 434 (22, 143) grnfler ©prud) ®. Sut:^eri. (A.273i>; St. 282b; S.260»>) »SSetflud^t unb beimolebeiet feien oUe ^Ptebiger," fptad) 2). 3Ä. S., „bie in Äirc^en nod) I)ot)en, fc^toeren unb fubtilen Singen trachten, unb biefelben bem S3olf fütbringen unb botion prebigen, 'o fud^en if)re @t)re unb Stu'^m, tooQen einem ober jtoeien ©titgeijigen ju ÜJefoKen tl^un! äßenn ic^ attt)ie :prcbige, laffe id^ mic^ aufö SEieffte l)erunter, \ti)t nid^t an bie 2)octore§ unb SJiogiflroö , ber in bie 40 brinne finb, jonbetn auf ben Raufen iunger Seute, flinber unb ©efinbe, ber in bie t)unbert ober taufenb ba finb; benen ^jrebige ic^, nod^ benfetbigen ri(^te id^ niid^, bie bürfenä. SQßoHenS bie Slnbern nid^t !^ören, fo flet)et bie 2;^ür offen! 3)arum, mein i5 liebet SBernt)arbe, befleißige 3)id^, bo§ S)u einfältig, berne'^mlid^, lauter unb rein prebigeft unb leMt!" Unb*" er fprod^: „3fd^ fet)e, ba§ ber @I)rgeiä ber 5Prebiger toäd^ft unb junimmt, ber toirb ben größten ©droben in Äird^cn t^un unb große Unrutje unb Uneinigfeit anrid^ten; benn fie hJoHen ^oä) 2)ing Iet)ren, )3rädt)tig Don ©a(^en reben, baburd^ ß^re unb 9lu{)m ju erjagen; 20 tooHen ben Älüglingen gefallen, unb berfäumen inbeß bie Einfältigen unb ben gemeinen Raufen. @in red^tfd^offener, frommer, treuer 5ßrebiger, ber ®otte§ 2öort rein, lauter unb flor lehret, foll je'^en auf bie Äinber, ßncd^te unb 3Jiägbe, unb auf ben armen, gemeinen, einfältigen Raufen, bie Unterrid^tS bebürfen. 3laä) benen foÄ er fid^ rid^ten. Sößie ein 3Jluttet, bie i^r Äinblin ftittet, papjielt unb fpielt mit i^m, fc^cnft i^m au§ bem SBofem it)re SJlild^, borf i^m 25 toeber 2öein nod^ 3Jialt)afier geben : alfo foHen aud^ bie 5ßrebiger t^un, foßen in it)ten ^rebigten einfältig, fdtjlec^t unb geredet lel)ren, baß bie Sinfältigen öerne^men, faffen unb bellten fönnen. 2ßenn fie aber 3U mir, 5Di. 5pi)ili^)^3o , SD. ^Jommer zc. fommen, ba mögen fie fic^ loffen l)ören, an feinem Ort, mie geleiert fie finb. 2)a fottten fie nod^ tool confunbirt unb 3U ©d^onben toerben. ?lber ®riedt)ifd|, ^ebräifc^ unb Sateinifd^ in ^ßrebigten mit einfprengen unb ausgießen, so ift eine lauter .g)offart, bie fid^ nid^t an feinem Ort unb 3fit gebüt)ret nod^ reimt; oUein gefc^id^ti, auf baß bie ormen, unberftünbigen Saien fic^ berlounbern unb fie loben. @i, fprcd^en fie, bo§ ift ein hjolgeleljrter unb berebter 3Konn; ob fie tool nid^t» baöon berfte'^en, nod^ brou§ lernen. @in fold^er e^rfüdt)tiger ÜJlenfd^ toor 2)oct. ßarlftobt. @§ finb unjeitige unb unreife Jg)eiligen, fold^e ftolje 5iafetoeifen unb Älüglingc!" 35 3574. (Math. L. 757 (107)) Milites Germani fideles et strenui. Strenuissimos ^^ milites et fideles ^^ Germania habet, qui contenti suo stipendio praeclare suos^' defendunt. Hispani, infidelissimi ^* raptores^^ non sunt *) Khum., Clm., Wem.: respicio. ") Wolf.: quorum 400. ') Khum.: et; Clm.: et ad; Wem.: aut. *) Khum., Clm., Wem.: et puerorum. ') Khum., Clm., Wem.: et. •) Khum., Clm., Wern.: -\- auäj. '') Khum., Clm., Wem.: ben; Wolf.: — fo. *) Khum., Clm., Wem. schließen hier und fügen Nr. 3579 an. •) Wolf: nihil respice. ^'*) Das Folgende in Aurifabers Text ist Nr. 3579. ^0 Cord. B. Imt unser Stück an Nr. 3562 angefügt. ") Farr., Wolf, Cord. B.: fidelissimos; vgl. FB. ") B.: conteuti stipendiis suos egregie. •*) B.: -\- sunt. '*) B. fährt fort: facul- tatum, uxorum et liberorum. Ideo nemo vult eos habere usw. 9lr. 3574a 28. 3Kära btS 27. 3Kai 1537. 421 contenti suis stipendüs, cibo et potu, tooEen l^erm^ im l^au§ fein^, ben fd^luffel ]^aben^ tüetB önb totster braud^en*, !aften fegen; ideo nemo Hispanos vult habere defensores. Ideo Antonius^ de Leua^ Hispanus et caesaris dux felicissimus, in agone mortis'' caesarem^ adhortatus est, ut^ in Germanos 5 respiceret milites, ue illorum gratiam araitteret; illis amissis actum esset ^" cuoi^^ ipso, quia essent fideles, strenui, 'galten ol§ ein^^ TltQUet.^' Fair. 370; Wolf. 3231, 1^6 1»; Rbed. 245»'; Cord. B. 103; Math. N. 360; B. 2, 195. FB. 4, 439 (62,3) Unglaub unb Untreu unter großen §crrn, unb öora flriegc toiber 3Roilonb, unb bon be§ beutfdöen Ärteg§bolf§ 3)lannt)eit. (A. 543^'; 10 St. 523 b; S 476 b) „9Jtojimt(tanu§ '* unb Äönig Subtoig 3U ^^ronfreic^ l)atten mit einonber ein S3ünbnife gemad^t, barcin fie ben ^opft and) gern gehabt l)ätten. %U er nn brein toiHtgte, unb boffelbe ju beflättgen bo§ ©acrament in bre^ jltjetl brauf genommen Ijotten, ein igltci^er ein 2;^eil, brad^ bcr 5Papft bo§ iBünbnife, unb fc^Iug ftd^ ju ben Söenebigern. 2)a ba§ ber Äaifer t)örete, foH er gefagt !^aben; »„9Bir bre^, fo ber 6^riftent)eit .^öupter fe^n tooHen, finb bie 15 größten, tierjnjetfeltften, meineibigftcn SJöjehJtdjter, bie unter ber ©onnen finb, toerben treulo? nid^t aUcin einer bem anbern, fonbern oud^ an ®ott."" 3lber ber ^opft toorb für Siatienna bom t^ranjofen om Dftertoge gefd^lagen, uberhjunben unb gebemütbtgt. @r fc^trfte ober bornad^ ben ©arbinal ^Jiatf^iam Sauge, ber nu S3ifcf)of 3U ©ol^burg toar, l^eimlid^ jum flaifer, ber mad^te fie toieber ein§ toiber ben g^ronjofen. 2llfo üerlore ber g^onjofe 3JJaiIanb burd^ bie 30 ©d^toeijer. Um biefe SBraut, 3Jlaitanb, toeld^e iä^rlidf) über jetjen t)unbcrt taufenb ©ülben gibt, !^at fic^ nu über 3Jienfd^en ÖJebenfen gro§ 5Blutt)ergie§en ert)oben, big auf ben Ijeutigcn Sag; benn fie fel)r reic^ unb ein ©i^lüffel in Stalten ift, toeld^e ©tobt ber flönig toon gronfreid^ bom Äoifer ßorln toieber beget)rte, öerl^ie^ it)m jä^^rlidö ein Tribut unb ©umma ®elbe§ ju geben. Slber ber floifer tooUt e§ feinem mittelften ©o^n, nid^t bem ©etptjin, bem 3lelteften, 25 noc^ oud^ bem Süngften, toieber einräumen unb auftetten, boc§ olfo, bofe e§ nid^t foHt erblid^ fe^n; bot)er fom ber Ärieg. Unb bo ber ^ronaoS nur S)eutfd^e be^ fid^ Ijotte, fo be'^ielt er ben ©ieg unb ba§ f^elb; benn 2)eutfd^Ionb gibt bie beften unb treueften ßrieg§Ieute, bie fid^ on if)rer SBefoIbung begnügen loffcn, unb befdf)ü^en bie Seute ; finb nid^t toie ©panier, bie nehmen toeg @ut, 2Beib unb flinber, 30 mit großer Untreu unb Unjuc^t. ©ie tooHen 2Birtl) im ^ouje fe^n, aud^ bie ©d^lüffel on ber ©eiten ^oben, bie Äiften fegen; item, ?Sieib unb jlöd^ter ju it)rem ÜJJutt)toiIIen gebraud^en. 2)orüm begel)ret ibr 5Riemanb ju ©d^u^'^errn. ®a'^er 5lntoni be ßebo, ein geborner ©panier, unb be§ floi|er§ fürnetimften unb glüdffeligften oberften §äuptleut einer, '^at on fetm legten @nbe ben Äaifer t)ermal)net, er toolltc i^m bie beutfdtien Äriegäleute loffen lieb fe^n, unb ja fel)en, bofe er 35 i^re ®unft unb guten SCßiHen nid^t öerliere; berlöre er bie, fo toöre e§ mit it)m ouS, benn fie l^ielten als ein ^Jlmn." 3574a. (Wolf. 3231, 137) Papa Epicureus.15 Multa dixit de malitia ') Rhed.: gern. *) Text: — fein; ergänzt nach FB. ') Farr. schwerlieh richtig: 2Botten ircm 'Ferren im ^oufe ben fd^lufeel on l^nben; Wolf.: tooHen itirer Ferren fc^Iufeel ^oben; Cord. B.: tooüen bie fd^üffel im '^oufe I)oben. *) Wolf.: faulen tonb. ») Math. N. setzt erst hier ein. •) de Leyva war 1536 gestorben. ') B.: — mortis. *) B.: eum. •) B. fährt fort: daret operam, ne Germanorum militum gratiam amitteret, illis amissis actum de ipso fore, bon fie 'polten al8 eine 3Jiauer. ") Wolf.: esse. >0 ^ath. K: de. ") Math. N.: t)oIten toie bie. »») Wolf: -f- etc. ") Der erste Absatz in Aurifabers Text ist B. i, 195 und steht auch in B. in enger Verbindung mit unserm Text, doch ist es fraglich, ob er dazu gehiyi't. ") Aurifabers Text siehe unier Nr. 2213, wo die Parallele B. 2, 4 irrtümlich als wsprüngliche Parallele zu Nr. 2213^ abgedruckt ist; Nr. 2213* und Nr. 2213^ sind scheinbare Parallelen. 422 51. Sautertacf)? unb |). 2Beaer§ «Radjfd^tiftcn. mx. 3575. 3576 papae, qui dixit ad suoß disputatores ante mensam de aeternitate discep- tantes: Ille recte rationatur naturara esse mortalem^, sed ego cum altero sentio, quia fecit mihi boimm vultum. . 3578A. (Math. L. 761 (108)) Creaturarum benedictio.* Mirum^ 25 ex arboribus tales fructus erescere, ubi caro ex Hgno oritur; nam quid sunt arbores nisi ligna? äßen bu fte fcubeft bnb Breteft, fo ift§ ]§ol|. Attamen suavissimi fructus carnem alentes ex eo proveniunt. Ita in Italia arbores olivae fecundissimae in durissimis petris fundatae. S)a * lernet td§ ben pfalm Jjorftl^en ; Et de petra melle saturavit eos. Ita Deus haue terram arenosam, m. so, n ') Vgl P. Eedlich, Card. Albrecht und das Neue Stift in Halle (1900) 331 ff. und Beilage 28. '^) Das kleine Stück, mit dem Farr. und Rhed. zusammengehen, steht in der Handschrift neben Nr. 3576 am Rande; B. hat den Text dieser Bede wohl voll- ständiger erhalten. Luther hat hier schlechte Nachrichten über Klemens VII. (Giulio de Medici) und sein Geschlecht. Nicht der Sohn, sondern der Vater des Papstes wurde als Herzog von Florenz ermordet. Über die Mutter des Papstes siehe L. Pastoi-, Geschichte der Päpste 4, 1, 55 f. *) Katharina von Medici, die 1533 zu Marseille mit Heinrich II. von Frankreich vermählt wurde, war die Tochter Lorenzos II. von Urbino. Über ihre Aussteuer vgl. Pastor a. a. 0. 4, 2, 477 f. *) Die Leipziger Handschrift Math. L. gibt nur den Anfang einer längeren Rede, die in Khum. und seinen Parallelen vollständiger erhalten ist; B. und FB. zerreißen den Text in mehrere Stücke. *) Auri fabers Teost zu diesem Stück siehe unter Nr. 2210. •) Auf der Reise ruxch Rom. 424 51. Sauterbnci^S unb ^. SBencrS 9lod)fc^riften. 9ir. 3578 B quae simpliciter est saxum, non plaga^ contusum, benedicit secundum 3«ott^4,3euangelium: Die, ut lapides isti paues fiant! Vilescunt illa quotidiana assiduitate, ut Augustinus dicit super lohannem cap. 2. 3578B. (Khum. 377) Creaturarum consideratio. Creaturae* Dei sunt imperscrutabiles, et tarnen piis sunt vere sacramenta Dei. Sol in dies i oritur, pluvia irrigat, serviens gratis et ingratis. 3öte benn ^ (5!^riftu§ bQ§* ajJott^i. 5, 45 fein '' atn^jlificitt Math. 6. Ita ex arbore omnes fructus crescunt; ibi quasi caro ex ligno oritur, nam quid aliud sunt arbores nisi lignum? SCßenn* bu fic feubeft ober brteteft, fo ift§ bod^ !^ol^. Attamen caro'', suavissimi fructus carnein alentes ^ ex eo ^ proveniunt. Ita in Italia vidi arbores olivas fecun- lo dissimas in durissimis petris fundatas. S)a letltet id§ bett p]alxn öetftci^en: spf. 80, 17 Et de petra melle saturavit ^^ eos. Ita Deus hanc Saxonicam terram, quae awott^. 4, 8 simpliciter est saxum contusum, benedicit secundum euangelium: Die, ut lapides isti fiant ^^ panes. (Khum. 37 7'') Sed illa miracula ex assiduitate quotidiana ^2 vilescunt, ut Augustinus dicit. 15 Illa terrena opera creationis non possumus perspicere; quoraodo astra et superiora agnoscimus?^^ Quis^* unquam^^ in creatione ^' Deo hoc con- silium dedisset, quod tantum lumen solis tarn celerrimo^'' cursu gravare*® debuisset, qui singulis horis suo perpetuo^' cursu ^'^ multa centena milia^^ miliaria conficit in magno diametro circuli zodiaci?^^ Considerate ampli- ao tudinem terrae, quantum^^ interstitium^* sit in terra ab India usque ad^^ Hispaniam, quae tantum^* est centrum sphaerae^' et cursus solis, qui ineffabili velocitate suo raptu et improprio'^^ cursu extremos circulos pera- grat, sicut videmus in rota currus, cuius axis^^ lente volvitur extremis celerrime motis.'* Quis potest magnitudinem solis considerare, qui longe 25 raaior est terra? Si" corpus illius primo mane conspexeris^^, fo fil^ct§ *) In den Parallelen fehlen die Worte : non plaga. *) Aurifabers Teoct zu diesem Stück siehe unter Nr. 2210. ») Clm.: ba. *) Clm., Wern.: — baS. *) Clm.: Wem.: + rhetorice. •) Clm.: ») Clm., Wem.: saturabit. ") Text: fiunt. »*) Text: quottidiana. '*) Clm., Wem.: agnoscamus. **) Hier setzt B. 3, 77 ein: NuUa ratio potest naturalia et opera divinae creationis perspicere. Quis hominum «st». Vgl. FB. ") B.: — unquam. *•) B.: + mundi. ") Wern.: celeberrimo. '*) Wern.: generare; B.: fabricare. ") B.: — perpetuo. *") Clm,: — gravare . . . cursu. *') B.: — milia. ") B,: — zodiaci. *') Clm.: tarn. **) 5. ; quanta intercapedo. ^*) B.: sit inter ludaeam et. ''*) Seidemann (Laut): tarnen; im Text steht tm. mit Strich darüber, d. i. tantum. *'') TeoU: sperae. ") Seidemann: impigro; im Text steht incprio ,• mr setzen mit Clm., Wem., B. improprio ein, oder ist vielleicht in proprio s?* lesen? **) Text: exis. ^•*) B.: Hispaniam, attamen sol raptu suo et improprio cursu extremum circuli ambitum peragrat ineffabili velocitate. Et dedit similitudinem de rota in curru, cuius axis lente movetur, circumferentia autem celen'ime; B. 3, 77 schließt hier. ") Hier setzt B. 2, 133 ein: ü. Martinus dieebat de magnitudine solis eiusque cursu celerrimo. Si usw. **) B.: conspiceretur; B. fährt fort: \o ftetgct fie in einet ftunben nt(^t ^et)en fonnen ^oc|, et tarnen usw. 3lx. 3578 B 28. 3Jlör3 biö 27. mai 1537. 425 hjic^ ein Braul6utt(3^c*; fie fl^an (Khum. 378) aber in oiner ftunbc nit selben fonnen ]§od^ fteigen, et tamen in duodecim^ horis ab Oriente usque* in^ occidentem velocissime currit^ et si 200' continui soles adhaererent^ toie an aint ^üitx nofter in circulo zodiaci^, |o teid^ten fie ab Oriente usque ad 5 occasum.^" Ideo ineffabilis magnitudo solis est. Itera quis*^ hoc consilium dedisset Deo in*^ coniunctione masculi et feraellae? S)a giBet er bem mann ein tüeib, bie ^ot ^tüen jijen Quff ber bruft bnb ein loci^len'^ 3tt)if(i§en ben bainen. Ibi una^* guttula ^^ seminis viri^ß est origo corporis humani tarn proceri^'; ex illa^® fit caro, sanguis, ossa^", 10 cutis, crines etc.^" Sicut^i lob cap. 10. dicit: Nonne sicut lac mulsisti me^iobio, lo et sicut casenm me coagulasti ? 5llfo ntQ(^t§ @ot in QU feinen tüettfen fe'^r^'^ nerrif(^. SOßcnn iä) tfm^^ ^ei fotten roten, fo ^cttc humana generatio^* Bei bem erben !^lo§ foKen^^ bleiben, bnb für bie fonne ein groffe lampe mitten 2« Quf[ bie erben gefegt ^^ ha§ eS olaeit^^ tag (Khum. 378'-) toex getüefen. Talia^» 15 visibilia et corporalia in dies conspiciraus ^°, et non possumus illa^^ intelligere et^^ cogimur dicere: Credo in Deum Patrem etc.? ^^ 9^0(^ tDOÜen hjir narren^* @ot ntoiftern in regenerationis et^^ salvationis articulo et multuni^^ disputare de baptismo infantum, de sacramentorum arcanis virtutibus, fo h)ir omten narren nit iniffen, Pannen''' ber groffe junifer fur| im^^ baud§ ]^er tl^umpt! ao @§ l^eift alfo : Quando Deus unum verbum loquitur, tunc totus mundus tremiscere^^ debet, credere et oboedire. Valeant impiissimi papistae, qui ecclesiae suae*° autoritatem fictam verbo Dei praeferre*^ audent! Nam hoc papisticum argumentum est summa et intolerabilis blasphemia, bomit fic @ot ins Qngefid§t fpeien. Magna est profecto Dei tolerantia ilia ferentis.*^ 26 3lber e§ ift aljcit alfo ergangen. Nam ille Deus Bethel in populo Dei *^i. »011.12,28 f. erat magnae aestimationis, sed** Deus, quem Hieremias praedicavit*^ ille*^ ») Clm.: oHä; Wern.: ot§. ») Clm., Wem.: btoubottid^. ») Clm., Wem.: ftunbe long nict)t ftet)en, sed in duodecim. *) Clm., Wern , B.. ~ usque. *) B. : ad. «) B.: curreret. ') B.: — 200. ») Clm., Wern., B.: cohaererent ; B. fährt fort: vix ducenti soles spatium haberent zodiaci circuli ab Oriente usque ad occidentem. •) Clm., Wem.: — in circulo zodiaci. '") Wern.: + ntd^t. '') Hier setzt B. 3, 74. ein: Quis unquam. ") jB.; de. ") Clm., B.: lod^lein. '*) 5. .unica. '*) Clm., Wern.: gutta. '•) B.: virilis. »'') Clm.: procera. ") B.: -f- guttula. ") B.: + nervi. ") B.: — crines etc. ") Wern.: Sic. ") Wem.: — fe^t; B.: ]o. *») Clm.: — ^m. **) B.: fo fjet et humanam generationem. ■**) Wern.: muffen; B.: loffen. ") Clm., Wem.: — mitten. ") Clm., Wern.: -f toetben; B.: bnb bie fonne toie ein lom^ien mitten auff ben etbtboben loffen fe^en. **) Clm., Wern.: imex. »») Hier fährt B. 2, 134 im Text fort. »») B. : quotidie aspicimus. »') B.: ea; Clm.: — illa. ") B.: sed. *') B.: — etc.; + omnipotentem creatorem coeli et terrae. '*) B. fahrt kürzend fort: ntd^t hjiffen, too ber groffe j[under fot^ l^erfompt. @8 ^eifl usw. »») Clm.: ac. ") Clm.: multa. ") Clm., Wem.: loon. »») Clm., Wern.: in bem. *») B.: tremere. *') Wem., B.: — suae. *M B.: + student et. ") B.: - illa ferentis. *«) B.: - Dei. ") Clm., Wern.: -\- ille. ") Clm., Wem.: praedicabat. *•) Clm., Wem., B.: — ille. 426 31. ßaiitcrbnd^ä iiitb ^. gBeüer? 9lad^|d)ttften. 9it. 3578 B plane nihil est.i 5lI[o biP !f|oftet§ önfem ^err"' @ott, (Khum. 379) ut suam* potentiam et misericordiam apiid paucos ^ conservet. 6r tnu§ bil !^unige fd^Ial^en, c!^e fid^ ein h3emg leute für im lernen* furd^ten, bnb mu^ öil ^urn' önb buBen feltg mod^en, e!^e tnt^ ein tüenig fonber** lernen gleuBen.'" Ideo non frustra laborant prophetae et apostoli, ba§ tüir ja ^^ Bet) * bent verbo voeali bleiben ^^, nam extra hoc verbura sumus perditi. ; St. 82; S. 77^) „Äcin Setnunft tann auä) lo bie ttatürli^cn SCßerl ber ©lijöpfuttg ®ottc§ begreifen no(| berfte'^en. 2ßel(i)et ^Dienjci) ^al &oit in bet 2Bctt ©cfiöjjfung ben 9{atf) gegeben, ba^ er ein fold^ grofe 2id)t ber Sonne mit eint fo fd^ncQen Sauft foHt machen, toeld^e alle ©tunbe mit ilirem lt?ouft öiel '^unbert tanfenb 5öteil 2ßeg§ am Firmament, ba§ fo toeit umfangen ift, boUbringet? ^Ran bebenle bie ®rö§e ber @rbe, U)ie toeit ba§ jübifc^e Sanb bon ^ifponien liegt, boiii gc'^et bie ©onne burd^ il^ren eigenen is ßouft mit unauSfpred^lid^er SBe^enbigfeit in loenig ©tunben Don cim Drt 3um anbern. 2öie mon and) an eim 9labc fieljet, h)el(^§ 3lje fein leife unb fäuberlic^ umgebt, ober bo§ 3leufeerfte, bie ©d^icnen bran, ge^cn fe^r fd^nett um." FB. 1,186 (8,23) ®ottc§ ®efci)ö»3f an einem 3Renfd^en ift ein Söunbertoerf. (A. eOb; St. 432; S. 394) „Slßer f)ätte ®ott jmal? biefen 3fiat^ gegeben, ha^ er ein «männlin J» unb g^röulin jufammen füget? ®o gibt er bem SJtann ein Sßeib, bie tiat 3too SSrüfte unb Söftrjlin baron, fommt it)rem ©efd^üfte. ®a ift ein einige? Srö^jflin männlid)? <5amen§ ein Urjprung eine§ fold^en großen menfd^li(i)en ßeibe§, au§ hjel(^em toirb benn i^Ui\iS), 33lut, Seine, $to6 10, 10 SIbern , igant jc., h)ie .g)iob fprid^t Q,ap. 10: „„^oft bu, ®ott, mid) nid^t h)ie SJlild^ gemolfen unb toie Ääfe laffcn gerinnen?"" Sllfo mod^etS ®ott in allen feinen Süerfen fe^r nSrrifd^. 25 Söenn id) i'^m t)ätte follen ratt)cn, fo ^ätte er bie ©d^öpfung be§ 5Jlenfd^en bei bem (5rb!Io§ loffen bleiben unb bie ©onne hjie ein Sompe mitten ouf ben @rbbobcn loffen fe|en, bofe immer toäre Züq getoefen." FB. 1, 70 (1, 80) 2ln ®otte§ 2ßort foll man allein bleiben unb fcfte l^olten. (A. 23; St. 20; S. 20) 2)octor SD'iartinu? rebete bon ber ®ro§l)eit ber ©onnen unb bon t^rem 3o fd^netlen bcl^enben Saufe, „toenn man frül)e 9Jlorgen§ allein it)r grofe Corpus an i^m felb§ anfielet, fo ftiege fie in einer ©tunbe nid^t jelien ©onne ^oä), unb läuft boc^ auf ha§ aKer fdineHefte in jtoölf ©tunben bon 3lufgong bi§ jum 9liebergange, unb ha man gleicE) ctlid^ taufenb ©onnen an einanber jufommen fe^te, fo l)ätten faum jtoei "^unbert ©onnen 9laum im 3irfel be§ 3bbiaci bom Slufgang bi§ jum 9tiebergang. ©old)e fid^tlid^e unb leiblid^e ®ing 35 fe{)en toir ofle Joge, bennod^ fönnen ioir fie nid^t berftel)en, fonbern muffen fogen: ^äj glaub on (Sott S3ater, aHmad^tigen ©i^öpfer §immet§ unb ber @rben. jDo(^ h)oEen toir 9torren ®ott meiftern unb, in bie ©d)ule führen, h)ie er folle feiig mad^en bie Seute unb fie regiren. 1) Wern., B.: erat. ^) B.: ©o biel arbeit. ») B.: — bnfern |)err. *) B.: — suam. ^) B.: coram aliquibus. ') Wern.: — lernen. '') Clm.: — e'^e ... "^urn. ») Wem.: — im. •) Glm, Wem.: funber. "•) JB.; e^e mon fid^ ein loenig bor it)m furd^tet; fo mu| er fid^ auc^ bber bicl t)uren bnb buben erbarmen, e^e mon tf)m ein toenig lernet trauen. *') B.: — ja. ^^) B. fährt fort: bei bem incarnato et inverbato Deo. Extra hoc verbum sumus perditi, et illico a Sathana devoramur. **) Seidemann (Laut.): bifen, aber im Text steht discere, offenbar verlesen aus biefen, vne Clm. und Wern. richtig haben. '*) Clm., Wem.: devorabimur. 5lt. 3579 28. 3»ära bt§ 27. 5Wot 1537. 427 2Bir h)oIIen bif^jutitcn bon ber flinbettoiife uiib SBtebergeburt unb bon ber .l^ctmltd^fctt ber ©octoment, ba bod) toir orme Pfarren nidit toiffcn no(^ berfte'^ett, too ber gro§e Sfunfe^ Sonts 6art, crepitus ventris, '^rfömmet. 6§ l^etfeet olfo: tocnn @ott nur ein SOBort rebet, jo fott bie gonje 233elt erjittern unb e§ !)ören, glauben unb ii)m geI)ord^en. 5 2)te gotttofen 5ßQptften mögen immer tjinfofiren, bo fte "^tn gehören, lüeld^e bie crbid^te 3lutorität ber Äird^en bürfen bem göttlid^en SCßort fürjie'^cn; benn i^r 9lrgument unb gfürgebcn, a(§ foHte bie flird^e über @otte§ 2ßort fein, ift bie '^ö'^cfte ©otteSlofterung, bie nid^t au bulbcn ift, bomit fie ®ott in§ Slngefic^t ynberf(^ämet freien. @§ ift h3Q!)rIid^ Sottet ©ebulb groß, ober e§ ift aßeaeit alfo ergangen; benn ber folfc^e @ott ju Setzei toar im S3oI! ®otteg, ben 10 Sfwelitcn, in einem großem 3lnfet)en, benn ber @ott, bon toelci^em SferemtoS prebigte; berfelbige ®ott mü§te gar nid^tS fein. 3lIfo biel 3lrbeit Ioftet§ bnfcrn §errn (Sott, ha% er ouf§ toenigfie bei etlichen feine 9Kac§t unb SBorm'^eraigfeit er'^alte. @r mu§ biel Äönige ju SBoben f(i)lagen, auf ba§ man fid^ ein toenig für i'^m fürdite ; fo mufe er fic^ über biel §uren unb SBuben aiiä) erbarmen, e'^e man i'^m ein toenig lernet trauen, bafe loir bei bem münblid^en SCßort bleiben 15 unb bei bem ©ott, ber 3Kenfd^ ifl Inorben, unb ftc§ in ba§ äu§erlic^e münblicä^e aCßort l)at toicfeln unb berfaffcn loffen; benn aufeer biefcm SBort finb toir berloren unb toerben olSbalb unb bon ©tunb an bom 2;eufel berfd^lungen." 3579. (Math. L. 762 (108)) Praedicator ad ineruditos respicere debet. Ego^ video praedicatorum ambitionem crescere, quae summara 20 pestem in ecclesiis excitabit, quia volunt alta docere ad landem (Math. L. (109)) venandam, volentes sciolis placere; interim negligunt simplices et rüdes. Praedicator 2 sincerus respicere debet in ecclesia' in pueros et* servos"', ancillas, qui indigent eruditione. Debet se illis attemperare sicut mater lactans® cum infante: ®tc paptlV mit bem ünb^, fd§cnrfet im au§ bcm^ 25 bufen, borff ^^ !ein tocin nod^ toalmaftr^'; ita illi etiam debent facere, ut^* in contionibus sint^^ simplices! 3Bcn fte obtX JU mit ^*, Philippe i^, Pomerano etc. fomen, möd^ten fie ftd^ laffen '^Ören in loco suo, quam eruditi essent; ba fotten fte nod§ h)ol confunbirt^^ toerben.^' Sed Graeca, Hebraica et^^ Latina in contionibus eflFundere ^^, est superbia^*', non in loco suo^^, ut homines 30 stupentes illos laudent.^^ Talis fuit CarolstadLius. *) Wolf.: D^octor LLutherus dixit: Ego. ' ") Ser., Khum., Clm., Wern. setzen erst hier ein, Ser. mit unserm Text übereinstimmend; Khum., Clm., Wern. im Anschluß an unsre Nr. 3573: Ideo debet in ecclesia sinceritatis et simpHcitatis (Khum.: sinceri- tati et simplicitati; 67m. ; sinceritas et simplicitas) esse studiosissimus ad pueros et (Wern.: -{- ad^ ineruditos respicere, sicut mater lactans cum puero facit usw. ") Ser.: ecclesiam. *) Wolf., Ser.: — et. ">) Wolf, Ser.: -\- et. *) Wolf.: loquens. ') Khum.: paptln. ') Khum., Clm., Wern.: -{- pueriliter bnb. ') Khum., Clm., Wern.: i'^rem. ^°) Clm., Wem.: — borf. ") Malvasier. Grimm 6, 1512; Khum., Clm., Wern. fahren fort: fonber '^at ben beff)enteflen (Clm.: beften; Wern.: lieblid^ften) trunrf in itjxen bruften. Tales etiam praedicatores esse debent in ecclesiae contionibus. SBenn fie ober in disputationibus bei '^od^ gelortcn fein, bo mugcn fie fic^ laffen ^oren in suo (Clm.: quoj loco, tote geler t fte fein, bo folS (Clm., Wern.: folt t§) in tool ou f^unft feilen. Sed Graeca usw. ^^) Wolf.: — ut. '») Ser.: esse. '*) Wolf: -f ober (^ oder) 3U. '») Wolf.: + ober. '•) Bhed.: erfunben. ") Ser.: - bo . . . toerbcn. '*) Khum., Clm., Wein.: — et. '•) Wern.: sapere. ''") Ser., Khum., Clm., Wern.: sapere. *') Khum., Clm., Wern.: -\- scilicet. ") Khum.: laudant; Ser., Khum., Clm., Wern. schließen hier. 428 31. Sauterbad^g unb ^. SBeaerS «Rad^fditifte«. 3tv. 3580 Ser. 25; Farr. 199; Wolf. 3231, 138; Rhed. 195b; Khum. 376b (Laut. 1538, 203f.); Clm. 939, 85; Wem. 171. FB. 2, 398 (22,66) S5tcl SBort mad^en unb ^täd^ttg rebcn.» (A. 262; St. 284b; S. 262) 3)octot lHartino Sutt)ern toorb brod)t ein ßomment, fo einer über ben 93. 5pfalm gefd^riebcn l^otte mit fet)r biel SlBorten. 3)a fproc^ er: „S)ie, fo mit biel 2öorten uberget)en unb 5 fe'^r 9ät)ren, bie finb fS^rlid^ unb berbädötifl; benn oHe ^iftorien jeugen, bofe bie größten fieser bal^er fommen finb, toenn fie lijx ©efc^toä^ unb IRäuIid^en tool t)oben tonnen brauchen, unb ntfo ba§ S3o(f an fic^ broct)t. ^ä) fiabe ettoan 9Jt. 33. l)ort geftroft, ber tüor oudt) in äöorten :präd^tig, oufgcblafen unb etirgeijig. @in ^rebiger foQ alfo gefd^idt fein, bo^ er fein einfältig, runb unb rid^tig te'^ren fömte lo bie silbern unb Ungele^rten, benn e§ gor öiel mii\x om 8et)ren benn am ©rma^nen gelegen ift. SSir foHen ©Sugommcn fein, gleid) hjie eine ÜJlutter it)r Äinblin fanget, bie päppelt unb fpielet mit i^rem Äinbün unb fd^en!t i^m au§ bem SSufen, bo borf fie benn feinet 2öein§ nod^ WoI= PafireS ju, benn U)ir nid^t ©d^enfen unb flre^fd^mar fein. 3d^ bin benen fe'^r feinb, bie fid^ in it)ren 5Prebigten rtdtjten nad^ ben '^o^en gelet)rtcn 3ut)örern, nic^t nad^ bem gemeinen 23olte, is bo§ o^ten fie nid)t. ®enn mit f)ot)en unb präd^tigen SBorten ein'^er fo'^ren, ärgert unb jubric^t metir, benn c§ bouet. fiiid mit toenig Sßorten fein furj anjeigen lönnen, ba§ ift Äunft unb gro^e Slugenb; 2;t)ort)eit aber ift», mit Piel reben nid^t§ reben. 2)Qrum fogt ©. 5Peter tt)oI i.qjettt2,2l. $petr. 2: „„©eib begierig nad^ ber Pernünftigen lautern 3Jlild^ aU bie j^tgebornen Äinblin, ouf bofe i^r burd^ biefelbigen junetimet." äo 3580. (Math. L. 763 (109)) Morbus DLOctoris M[artini. Sub cora- raunione D[^octor M[artinus lauguidus exibat templutn^, ubi in itinere ait: ©cftcrn tüax iä) ^uBfd^, l^eut ift e§^ gan^ bmBgetüanb. 6§ ift mutatio aeris. Nam homines sunt optiini et naturalissimi mathematici; mox* sentiunt in merabris coniunctionem et oppositionem ac aeris mutationein. ©O ift bct 2.1 apg. 10, 38 S^euffel ein Qt\tU, ber bie ixand^zxt !on ontid^ten, toie Petrus in Actis fogt morbos esse vincula Diaboli. Et non tantum ex ipsis constitutionibus oritur ^, et hoc videmus, quod tarn varia medicamenta contra unum morbum sint^ inventa. Si semel aut bis illae medicinae succurreriut, mox nil operantur; alfo !refftig ift ber Xeuffel. @r tan olle er^nci bnb o^oteden toonbeln bnb 30 in bie ^ud^^en t^un. Ergo oremus ad verum medicum, Christum! 2Ben bo§ ftunblein !uml3t, fo h)irb§ bod^ ein mal ettoaS fein, bo§ t)n§ tourget. (Sott geb ein frölid^§ enbe, hinten!' Wolf. 3231,138 b. FB. 3, 169 (26,86) S)octor Sut!|er§ ») Math. N.: — dux. 1*) Wolf, Math. N.: — tonb. >"*) Math. N., B.: fatetur. '•) B.: + (53 moc^t toicibe leutte. '') Math. N.: execrata; Wolf: caeca. **) B. fährt fort: conscientiam ? Hoc peccatum omnia superat. Ego monachus u^w. ") B.: -\- adhuc. *") Math.N.: — esse. "^ .ß.; in hominibus. *'') Wolf: agnoscere et consensurum; B.: mundum agnitam veritatem statim accepturum. **) B.: Nunc vero agnosco. **) JB.: excaecationem cordium, ") B.: — bod^. ") Math. N.: toetl eS. ") Math.N., B.: — bo(J^. ") Math. N.: böfen buben; B.: buben. ") Wolf, Math. N., B.: qui. "«) Wolf, ähnlich B. fährt fort: Esto titulum, nomen ecclesiae glorientur coram vulgo, in corde louge aliter 9h. 3582 A 28. 2Wöta bi§ 27. ^oi 1537. 431 FB. 2, 202 (13, 85) ®ofe bte fjeinbe bc§ @uangelti muffen Seugnife geben ber Seigre öon bet ®erc(^tigfeit be§ ®lauben§, \ia% man baburi^ allein für ©Ott gerecht toerbe. (A. 199; St. 174; S. 163) „^erjog 3ot)onn§ grieberii, j?utfürft ju ©od^fen, liat mit, 5Doct. 2Jlart. Sutt)etn, f eiber gefoget, ba%, aU ^n^oq §an§ jn ©ac^fen, 5 ^erjog ©eorgen ju ©ad^fen ältefter ©ol)n, t)at fterben h)oUen, I)at er in feinen legten ^ügcn begehrt be§ ?lbenbmot)l§ 6t)rifti unter beiber ©eftolt. 25a I)at ber Sater, ^erjog ®eorg, einen Sluguftincrmönci^ öon alten ®re»ben jum ; 25 S.470) ^octor aJlartinuS ßutt)eic fagte: »SCßentg ftnb ^uriften, ober biel ^ßtocutatoreg unb 3ungenbrejd^et. @§ begibt fic^ j^t SlUeö auf bie gformular unb 5practife unt§ ®ente§e§ toillen. Slbet i^r S^uriften toeibet oud^ einen Suf^er muffen ^aben, toie bie Theologi." 3585. (Ser. 26) Itali amant Almannos superiores, quos appellant Almanni alti, sed Almannos passa**, bi TOetlenber önb ^lemmiget, tootten 80 fie ni(j§t/ quia ipsi sunt dolosi, sunt peiores Italis secundum proverbium: To disko' Italiens est incarnatus Diabolus. Math. L. 764 d. ') Zur Sache siehe Köstlin 1, 90 — 92; es ist doch bedenklich, Luthers eignes Zeug- nis so bei Seite zu schieben, wie es in andern Büchern über Luthers Romreise geschehen ist. *) Text: negociis. ') Texi; Germania potencia. *) B.: iurisperiti. ') B.: + oIIe§. ") basso, ital. = niedrig. '') To disko ist vom Nachschreiber verhört aus Tedesco, Deutscher. 9lr. 3586. 3586 a 28. SKärj Ui 27. ^ai 1537. 488 3586. (Ser. 26) Syllogisrai contra ecclesiam papalem.^ Qui ex Deo est, verba Dei audit; papalis ecclesia non audit verbum Dei, ergo'^ papistica ecclesia non est ex Deo. Maior est vera, loan. 8; minor pro- 30^.8,47 batur, quia papistae non audiunt verba Dei de utraque specie. 6 Vera ecclesia vincit portas inferi; papalis ecclesia non vincit portas inferi, ergo non est vera ecclesia. Maior patet Mathei 16.: Portae inferi swattö. 16, is non praevalebunt adversus' eam; minor probatur experientia, quia papalis ecclesia ut pontifices pessime vivunt et persequuntur euangelium aperte, ergo non vincunt, sed serviunt portis inferi. 10 Omnis ecclesia vera* est sancta; papalis ecclesia non est sancta, ergo non est vera ecclesia. (Ser. 26^) Maior probatur, quia in symbolo dicitur: Credo ecclesiam sanctam^ etc.; minor vero experientia, quia oderunt et negant sanctum Dei verbum, per quod ecclesia vere sanctificatur. Quicunque facit peccatura, est servus peccati seu Diaboli^ loan. 5.; 30^. 8, 84 15 ecclesia papae facit peccatum, ergo est serva Diaboli.® Minor'' patet ex dictis, quia damnat verbum, sacramenta Dei. At hoc est horribile peccatum. Quod autem ecclesia alteram speciem sub papatu accepit, hoc fecit decepta; deinde non negavit nee persecuta est, sicut ecclesia papalis facit etc. Omnes oves Christi audiunt vocem eius, lohan. 10.; papistae non 30^. 10,4 20 audiunt vocem eius, ergo non sunt oves Christi. 5)ifct Syllogismus Baroco tft ber Befte in bifct jadien, quia negative concludit^ contra eos. Quicunque^ omittunt institutionem Christi, carent vero sacramento; omnes papistae omittunt institutionem Christi, ergo carent vero sacramento. (Ser. 27) Minor patet ^", quia sacramentum suum non porrigunt^^, sed sacri- 35 ficant; deinde porrigunt alteram speciem tantum contra institutionem Christi. Maior est nota ^^, quia sacramentum ^^ verum est opus seu ordinatio Dei, non opus hominis, ergo ubi opus et ordinatio Dei non est, nihil fit nee fieri potest. Math. L. 764e und 765 (110); Farr. 42"; Wolf. 3281, 141; Math. N. 361 extr. 80 358(>a. (Wolf. 3231, 14P) Caput 1. ad Romanos.** Dixit LutheruscMöm. i.siff. *) Math. L. 765, Wolf, und Farr. haben dieses Stück in der kurzen Fassung: Qui ex Deo est, verbum Dei audit ; papalis ecclesia non audit verba Dei, scilicet de utraque specie, ergo non est ex Deo. (Farr., Wolf.: + Vel sie.) Vera ecclesia vincit portas inferni; (Fair.: -j- Matth. 16j papalis ecclesia non vincit, quia aperte pessime vivunt et persequuntur sincerum Dei verbum, igitur papalis ecclesia non est vera ecclesia. Math. N. kürzt noch mehr und hat als Schluß unserer Nr. 3581 nur die Worte: Qui ex Deo est, verbum Dei audit; papalis ecclesia non audit verbum Dei, ergo non ex Deo est. *) Text: Et. ») Text: advesus. *) Text: viva. ») Text: sancta. •) Teoct: diabuli. '') Math. L. 764^: Maior. ») Math. L. 764^: concluditur. •) Hier setzt Wolf, toieder ein. **) Im Text steht pt mit zwei Strichen darüber, d. i. potest, aber es ist wohl toie oben patet zu lesen oder probatur,- Wolf.: — Minor patet. *») Wolf.: percipiunt. ") Wolf.: vera. *') Wolf, schließt: est ordinatio Dei, non hominis. ^*) Aurifabers Text siehe umter Nr. 4022. Sut^etS äBet{e. Zifd^teben 3 28 484 31. Sauterbod^S unb ^. 2Better§ 9lo(i^f(]^nftcn. «Rr. 3686 b -3588 Ego credo, quod S. Paulus^ catalogum omnium^ flagitiorum^ plus prophetice quam historice scripserit.* Nam ille catalogus nunc impletur Romae. B. 2, 321. 3586b. (Wolf. 3231, 14P) Strabo. Strabonis scripta et historiae sunt optimae, quia ipse tempore Augusti vivens omnes illas terras^ et gesta con- s spexit in exercitu caesaris.* Scribit autem de Moyse illum fuisse incantatorem et multas idolatrias auxisse.'' Verum est, dixit LLutherus, Canaan erat intra Aegiptum et Syriam, regiones superstitiosis8[ima^ idolatria pleuas, ideo haud dubie Canaan etiam infecta est etc.' B. 2, 177. 10 FB. 4, 598 (73, 6) 93on ©ttobone. (A. 585 >>; St. 470 1>; 8.429»») „©trobontS ©(j^riften unb ^tftorien [inb fe^t gut, benn er ^at jur 3fit Äotfer§ 2lugufti gelebt, unb oQe bte %l}aten unb ©efd^td^ten im ßager unb Kriegen gefet)en. @r fd^reibet aber öon 2Jlofe, baß er fc^ ein Sauberer getneft, unb öiel Slbgöttere^ erbod^t ^abe. 2)a ]pxaä) 2). ÜÄ. S.: „6§ ift loa'^r, ba§ Sonb ßanoan liegt jtoijd^en @g^^3ten unb ©^rien, bo§ toaren Qbergläubif(j^e äJölfer, öoH i5 9lbgöttere^; borum toirb ol)n Sh'eifel ßonoan aud^ mit ^oubere^ ongeftcdft unb bejd^meift fe^n getocft." 3587. (Ser. 27) Si vis fieri Phoenix i», cito fias senex.ii ^alh^^ bcn Iragen ^^ toarm ^*, ^ullc ni(^t ^ufe^^re ben barm, Wa^e hiä) ber ©ritten nid^t 3U no^e, @o toirftu longforn grolle. ^'^ ao Math. L. 766 (111); Farr. 427b; Wolf. 3231, 142; Cord. B. 28i>; Math. N. 362. FB. 1,235 (4,48) äßte man olt toerbe. (A.76; Sfc. 257; S. 238b) „SDßiöt bu alt hjerben, fo toerbe balbe olt. SSel^olt bcn Äragen toarm, 9füße nid^t ju fe^r ben 3)orm, as lölad^e bic^ ber ©retten nid^t ju nal^: Sllfo toirft bu langfom grau!" 3588. (Ser. 27) 9lcd§t d^riftlid^ toalfart.^** Olim multae peregri- nationes ^"^ sanctorum fiebant Romam, Hierosolimam, Compostellam ad satis- factionem pro peccatis, sed iam veras peregrinationes ^^ praestare possumus 3o ') B. beginnt: Ego credo Paulum. *) B.: — omnium. *) B.: -f- Rom. 1. *) B.: descripsisse; B. schließt: Iam vero Romae impletur. *) B.: res. •) B.: — caesaris. ') B.: effinxisse; B. fährt foii: ÜLOctor Martinus Lutherus dixit: Verum est. Canaan usw. *) Man kann auch mit B. lesen: superstitiosissimas. •) B.: — etc. *") Die Parallelen vielleicht richtiger: senex; für Phönix, den greisen Ratgeber Achills, ist es aber charakteristisch, daß er im hohen Alter noch rüstig ist. >») Cord. Ä; — Si . . . senex; + %octor SDi^ortin Sut^er. •*) Math. L., Math. N., Wolf: 93el)olt. •») Wolf.: mögen. ") C(yrd. B.: S^eijne bruft tjolt toarm. ">) Wolf: 4- etc.; Cord. B.: bnb ge^e ber ©retten nidt)t ju nal)e, fo toirftu olt önb grata). Differ! (Text: DiflFert.^ Habent parvae commoda magna morae. 3)Jon h)irb oKer bing öberbruffig bnb mube, allein ber gefunbl^ett nid^t. ") Math. L. mit der Überschrift : Christianae et verae peregrinationes. ") Teoet: peregrinaciones. 9lt. 3588 a. 3589 28. gnSrj biS 27. «Woi 1537. 435 in fide, scilicet h)cn toir btc pfoimcn S ^jropl^cten, euangelia etc.* mit t)lc^f§e Icfen. f)a h)urben tütr nic^t burd^ bie l^c^ltge' ftebte, fonbern burd§ trc* gebontfen önb l^cr^cn fpojiren, ba§* redete gclobct^e lanii) bnb ^)orabt§ be§ eloigen leBenS bcfud^en.^ 5 Math. L. 767 (111); Farr. 90b; Wolf. 3231, 142; Bav. 2, 947. FB. 4,31 (42,6) üled^te d^riftlic^e Söorifalirt. (A. 429; St. 200; S. 187) „ettoon im ?Papfitt)um tl^ot man SßaUfo'^rten ju ben ^eiligen, ging gen 3lom, Sf^uMem, 6om^oftcl au ©anct SfQcob, für bic ©ünbe gnug ju f^un unb ju bejafjlen; aber j^t fönnten toir redete, d^riftlic^e Söattfa^ttcn t^un, bie ©ott gefielen, im ©tauben ; nebmlid^ toenn toir bie ^ßropl^eten, 10 5ßfalmen, ©uongeliften ic. mit gleife läfen, ba toürben toir nid^t burd^ bcr ^eiligen ©täbtc, fonbern burd^ unfer ©ebanlen unb ^era a« ®ott fpaaircn, bai ift, ba^ redete gelobte Sanb unb ^arabeiS be8 etoigen ßeben§ befud^en." (A. 429; St. 398; S. 363^) 2). 3Kartinu§ ßut^er' fagete, „ba^ ein beutfc^er prft gen ©ompoftel in .^ifpanien fommen toSre, ba ©onct Stocob, be§ @uongeliften unb 5lpofteI§ ©onct 15 3fol^onniS SBruber, foll begraben liegen. 2ll§ nu ber 3fürft ba beid^tete (toie ber SBraud^ im ^apftf^um getoefen ift, unb tooHt gro§ römifd^ 2lbla§ unb Vergebung ber ©ünbe Idolen; toie man benn bafelbft 3lbla§ ouSt^eilete, toer ba ®elb bafür gab), einem SBarfü§ermönd^e, ber ba ein frommer 3Jlöndö toar getoefen, ba l^at er ben |)eraog gefraget: ob er benn ein 3)eutfd^er toäre? SBie fotd^eS ber gürft befcnnet, fprid^t ber 9Könc^; „„€, liebe? Äinb, toarum fud^eft bu 20 bas fo ferne, boö bu biet beffer unb reic^lid^er in beutfd^en Sanben I)aft? 2)enn id^ ^ab gefeiten unb gelefen eine? 2luguftinermönc^§ ©d^rift bom 2lbla§ unb 33ergebung ber ©ünbe, barinnen er getoaltigüd^ fd^leufet, bafe bie Vergebung ber ©ünbe unb ber toat)re 2lbla§ fte'^e allein im Söerbienft unb ßeiben unferä ^errn unb ^eilanbei ^cfu ß^tifti, barinnen bie Vergebung aller ©dljulb unb 5ßein gefunben toirb."" Unb :^attc noc^ einmal barauf gefaget: ,,£), liebeä Äinb, 25 bleibe barbe^, unb la§ bid^ nid^t anberS berebenl*" 3588a. (Wolf. 3231, 142^) Tecla virgo. ÜLOctor LLuthenis legebat Teclae legendam, quae a Paulo baptizata illi stimulum carnis provocavit. Risit illas nugas: 5ld§, UeBct Paule, bu l^aft toott C^tl anbern stimulum gehabt quam concupiscentiam carnis! Secum* monachi secundum suas 80 tentationes somniant Paulum similibus cruciatum tentationibus. FB. 4, 314 (53, 5) S3on Seclo, ber Sfungfrauen. (A. 511; St. 313b; S. 288) 3)oct. an. 8. la§ sieden, ber ^fungficauen, ßegenbe, bie öon ©. ^aulo getauft, ba§ biefelbe foHte i^me Pcifd^lid^e Suft ertoedtet ^aben. S)a lai^ete er fold^er Sügen. ,?ld^", fprad^ er, lieber 5Paulc, bu l)aft tool einen anbern ©timulum ober 5Pfa!^l gehabt, benn fleifc^lid^e Cuft unb S3egierbe. 35 ®ie Wönä)e, fo in aQer ©id^erl^eit gelebt unb gute jlage gel)abt ^aben, laffen it)nen träumen nad^ i^ren Slnfed^tungen , ©. ^4^aulu? l^abe bergleid^en ^Infed^tunge auc^ gehabt, unb feQ bamit geplaget toorben, toie fie, bie SBaud^fned^te." 3589. (Math. L. 768 (111)) Biblia quomodo legenda? (^uidam interrogavit, quomodo biblia legenda essent? RL^spondit D[octor M[artinu8, 40 quod iam facile legi posset cum iudicio, si secundum methodum et locos ») Text: ©palmen. *) Wolf.: bie propl)eten, apoftel bnb pfalmen bnb euangelium. •) MaÜ^. L. : buxä) ber l)eiligen. *) Farr., Wolf.: bnfer; vgl. Äuri fabers Text. ») Math.L., Farr., Wolf, Bav. : bo« ift, ba3. •) Wolf : + etc. ') Der 2. Absatz Äurifabers steht nicht in den Urschriften; ob es überhaupt eine Tischrede ist? •) Es ist wohl zu lesen: Sed. 436 ^- SautcrBad^S uitb |>. 2öfIIcr§ 9lodö?(i)Ttften. 9lr. 3589 communes Philippi exaniinaretur bibliorum textus^: ©orumB loffet^ Dn§ btC Bibel nur' nid^t öotliren, fonbern bie* lefen önb pxebigcn! Florente ^ theologia omnia felicius'' proeedent, natn theologia'' est Caput- omnium faeultatum et artium. SCßen bie^ theologia Itgt^, fo [d§i§ \ä) auff ben ftrump.^" SBeil biefe Icut leBen nostro saeculo, qui diligenter verbum Dei docent, bie iücit fte 5 mid^, Philippum, Pomeranum gefe'^en Ijobin, bo mö(i^te e§ ft^en; sed illo saeculo praeterito fiet lapsus, sicut in losua et ludicura exempla habemus. Nam et mox post apostolos fiebat lapsus, ha ix jünger abgingen, immo tempore apostolorum , ut Paulus conqueritur, maximus lapsus in ecclesia accidit inter Galathas et Corinthios et^^ in tota minori Asia. SCßic h)ir§ lo leiber au(i§ ant^^ ^un^er, sacramentariis tjnb anabaptistis etc.^' erforn ^aben.^* Farr. 23; Wolf. 3231, 142»>; Khum. 358; Clm. 939, 74; Wem. 150. FB. 1,8(1, 7) S)te Stbel ift ba8 ^äu^jt aller ßünfte. (A. 2b; St. 1; S. Ib) »Söffet un§", fprad^ einmal S)octor TOortin i8ut{)er, „bie SSibel nur md]i berlieren, fonbern fie i5 mit i^lei% in ©otteä ^urd^t unb Slnrufung lefen unb :prebigen; bcnn toenn bie bleibet, blühet unb rec^t gc^anbelt tuirb, fo ftetjetö oUeä tooi)l unb ge^et glüdlid^ Don ©tottcn. 3)enn fie ift ba^ ^äupt unb bie Äaiferin unter allen ^acultdten unb Äünften; toenn fie, bie 2:^eologia, liegt, fo fd^miffe iä) auf ben ©trumpf." (A. 2b; St. 10; S. Ib) „SGßcil aber biefe ßeute, fo 3U unfer 3eit noä) leben unb (SotteS 20 Sßort fleißig le'^ren, noc^ öor^onbcn finb, unb bie aud^ nod^ am ßeben finb, bie mid^, item ^biHp^um ^Jleland^tfionem, 2). 5ßomeranum unb anbere fromme, treue unb red^tfd^affcne Sefirer gefefjen unb get)öret l)flben, ba möc^t e§ nod^ bot ftet)en; tocnn aber biefelben l^inmeg finb unb biefe 3eit fürüber ift, ba toirb ein gaU gefd^e^en. SCßie toir benn befe ein ßjempel t)aben im 3H(5t. 2,8-12 SBuc^ Sfofua unb ber JRic^ter. S)enn im S3ud^ ber 9lic^ter am 2.6a)). löirb gefaget: „„S)o3fofua as geftorben hjor unb ade, bie ju ber 3fit gelebet l^atten, fam nad^ il)nen ein onber ©efd^Ied^t auf, ba§ ben §errn ni^t fennete, noc^ bie SäJerfe, bie er an Sffrael getrau l^atte, unb ttjäten übel für bem ^errn unb bieneten SBaaltm, unb öerliefeen ben ^errn, i^rcr 93äter ®ott, ber fie au§ Stegijpten gefü^ret '^at, unb folgeten anbern ©öttern nad^."" Sllfo aucf) nad^ ber 3lpofteln 3eit erl)ub fic^ balbe ein gaH, ba fie unb if)re 3fünger obgingen; ja, ba bie Slpofteln nod^ ^0 ^) Khum., Clm., Wern. beginnen: Felicissime et non sine fructu legunt bibliam, qui ordine et cum iudicio legunt, redigentes in methodum et locos communes Philippi, seeundum quos examinandus est bibliae textus. *) Farr. setzt erst hier ein. «) Khum., Wem.: j^e; Clm.: \o; Wolf.: [a nur. *) Khum., Clm., Wern.: + bleiffig. *) Khum.f Clm., Wem.: -\- enim. ') Farr.: fortius; Aurifaber hat unsern Text vor .sich gehabt. "<) Khum., Clm., Wern. : illa. *) Khum., Clm., Wern. : — bie. *) Khum-., Clm., Wem., Wolf.: ba§ beubt legt. '") Khum., Clin., Wern. fahren fort: Ideo spero illo saeculo viventibus illis hominibus, qui Pomeranum, Philippum, Melanthj^onem (a. R.: etc.j viderunt et illos imitantur, non fore defectum. Praeterito autem (Khum., Wem.: atque; Clm. richtig) illo saeculo &et (Khum.: fit; Clm., Wern. richtigj la^sns, ut in libro losuae et ludicum horrenda exempla videmus, immo mox post apostolorum tempora fiebat defectio, ba if)rc junger abgangen Y^?»?., Wem.: abgingen^. Paulus adhuc tempore apostolorum conqueritur maximos defectus in ecclesia inter (Clm. : ad^ Galathas, Chorinthios et tota minori Asia usw. ") Wolf., Text: — et; ergänzt ans Fan:, vgl. auch FB. '*) Khum., Clm., Wem.: an bem. '*) Khum., Clm., Wern., Wolf.: — etc. '*) Khum., Clm., Wem. schließen unsre Nr. 2473 an. 'ilx. 3590-3591 27. 3Koi 1537. 437 lebeten, toie ©. ?Poutu§ flöget, bo gcfc^o'^e in her flird^en ein großer gfott bei ben ®oIatt)ern, 6orintt)etn unb in Slfia SBie h)irö Iciber auc^ an 2JJünjer, ben ©ocramentirern, Sßßiebertäufern, Slntinomern^ unb bergteid^cn erfaßten fjoben." 3590. (Ser. 27'') Qiioraodo euangelium et decretum legendum?^ s Quilibet theologus legere deberet decretum papae et illud ' cum iudicio, nam Paulus dicit: Omnia probate; quod bonum est, tenete. Sed verbum euangelii i.3^eiT. 5,21 non probaudura, sed audiendum* sinceriter^ nam vox coelestis® dicit: Hunc warf. 9, 7; ' Suf 9 85 audite! i)a gtlt§ l^oren§ önb md§t fraaenS. Deo sit laus, quod nostra ' doctrina concordaf cum verbo Dei, sacramentis et oratione domiuica! 10 Papistarum^ repugnat" illis.^*' Math. L. 769 (112); Farr. 215; Wolf. 8281, 143; Math. N. 363; B. 3, 284. FB. 2, 430 (22,132) 3:i)eoIoQen follen bei ^n|)ft§ »tcd^te lefen. (A. 272»»; St. 20i>; S. 20) „ein jglid^er 2;t)eotogu§ fottte beö 5popfti 2)recfct mit gleife Icfcn et cum iudicio. S)enn ©. 5ßaulu§ fptic^t: „,5ßrüfet 'JUeV 3lbcr bog SSort be§ ^uangelii fott mon 1. 3;t)cff. 5, 21 15 nidjt prüfen, fonbern bo^ reine ift, ftrocfä ^ören. Senn ber 9}üter gebeut crnftlid) bur(i) feine ©timme, bom ^imrncl Ilingenbe, unb fprid^t: „„liefen (6'^riftum, meinen ©o^n) foßt it)taJJottö. 17,5 l)ören."" 2)o giltg ^ören§ unb nid)t ^''^ogen^ hjarum, ÜJJeiftern§ nod) 9teformiren§ unb 2)eutelnä naäi unfer Vernunft unb bet 5P^iIofo))t)ie. ®ott aber fei gelobt, bafe unfere ßel^re ubcrein ftimmet mit ®otte§ SCßort, ben ©acta» 20 menten unb bem Söater Unfer. 2)er 5ßapiftett Sel)re ift ftradä batoiber. (A. 272»») Sfo'^anneS ber ©uangelift ^at nad^ 6f)rifto gelebet nod^ 68 ^dfix unb biel erlitten, äu^erlid^ unb innerlid^. Unterm ßoifer 9lero ift er toieber au§m 5ßatt)mo fommen." 3590a. (Wolf. 3231, 143^) Labores Lutheri.ii Multa dixit de suis infinitis laboribus, quod saepius quater uno die sit contionatus t)tlb ^Cib ba§ 25 gctticBeti 25 j|ar. 3591. (Math. L. 770 (112)) Ex" ipso, in ipso et per ipsum, quid? MLagister GLeorgius Rörer^' orabat Doctorem, ut praedicaret epistolam, interrogans de illo loco Pauli: Ex ipso, per ipsum et in ipso, ansRöm. ii.se recte esset translatum: 5lu§ int, burc^ in Önb in im? — R[esponditi*: 80 Est alta materia de trinitate, vulgo incomprehensibilis.^^ Sed hie locus egregie depingit trinitatem.^^ Nam omnium creaturarum essentia, forma et ') Die Antinomer kommen auf Aurifabers Bechnung. *) B. 3, 284 und FB. 3, 316 (32, 2) sind wohl scheinbare Parallelen. ^) Math. N.: — et illud. *) Math. N.: — non probandum, sed audiendum; -]- praedicandum. *) Math. N.: fideliter. *) Wolf., Math.L.: ecclesiAe ; Maih.N.: euangelii. ') Wolf., Math.N.: concordet. *) Wolf., Math. L., Math.N.: Doctrina papistarum. *) Text: repugnai; Math.L.: repugnans; Farr., Wolf., Math.N.: repugnat. '*) Farr., Wolf.: + lohannes euangelista vixit post Christum 68 annos multaque (Wolf.: multa^ passus est externe et interne, sed 8ub imperatore Nerone (Wolf.: Nervaj reductus est ex Pathmo. Vgl. Auri fabers Text. Aber dieses Stück paßt wenig zu dem Vorhergehenden und sieht überhaupt nicht recht tvie eine Tischrede aus. ") JE?ine scheinbare Parallele ist Nr. 3843. '*) Math. N.: Rom. 11. Ex. Es ist die Epistel am Sonntag Trinitatis, 27. Mai 1537. ") Math. N.: Magister Rorarius. '*) Wolf.: -\- DLOctor LLutherus. '*) Wolf.: — vulgo incom- prehensibilis. '*) Farr., Wolf.: — Sed . . . trinitatem. 438 21. Soutcrtod^S utib ^. aeßcner§ «Rad^yd^riften. 9ir. 3592. 8593 usus a^ Deo est: Ex Deo, quia creator; per Christum, quia mediatorj in Spiritu Sancto^, quia ouania in illo nobis donantur.' Farr. 47; Wolf. 3231, 143 b; Math. N. 364. 3592. (Math. L. 771 (112)) Ecclesia perpetuis tentationibus exercetur.* Una transacta^ tentatione certe et illico adest alia, cni nos & opponamus, et proveniente alia perinde nos geramus, atqui si prima esset et nullam ante sensissemus ^, ne turbemur aut etiam'' succumbamus, verum si experientia priorum nihilo^ meliores aut doctiores^ facti sumus. Hoc anatt^. 16,11 taxatur^" per euangelistam ^^, cum dicit^^: Non intelligebant de panibus. c»>^ 3, 13 Paulus quoque cohortatur dicens^^: Et non defatigemini ^*, scilicet dum lo altera succedit alteri tentationi^^, ut exerceat carnem in bonum nostrum. Nos ex scriptura siraul et experientia nunc ^^ videmus ecclesiam in perpetua desperatione agere. Quid enim aliud ante et^' in et post (Math. L. (113)) comitia Augustana vidiraus et sentiebamus ^^ quam ^* rem ecclesiae de- speratam? Porro cum nos ab^** hoc timore sumus ^^ nunc^^ gratia Dei w liberati, oboritur nunc^' maior desperatio propter sectarios, maxime tamen anabaptistas etc.^* Quapropter agit ecclesia in desperatione, secundum illud, *f. 119, 93 quod dicitur^^: Msi quod lex tua meditatio mea est, habitasset anima mea in inferno, id est, in^^ desperatione. *Nr. 2200 (Cord. 288) + *Nr. 2201 (Cord. 284). — B. 2, 802. ao 3593. (Khum. 373) Primum Lutheri certamen cum papa.^' Post- quam papa vi et astu omnem potentiam et autoritatera invasit, (Khum. 373^) ita ut a nullo caesare aut rege humiliari posset, ha ^Qt§ fottcn fein, ut a.a;W3»3revelaretur filius perditionis potentia verbi. ^ä) Bin abtX gan| Önfd^ulbtg baiJhJ t^umen, nam hoc ante viginti annos ab illo die^^ uunquam cogitassem, 25 ») Math. N.: ex. «) Math. N. : in Spiritum Sanctam. ») Farr., Wolf. : + Depin- git egregie trinitatem hie (Wolf.: ille^ locus; vgl. S. 437 Anm. 16. Dieser Satz stand in der Urschrift wohl am Rande; Math. L. setzt ihn in den Teoct hinein, Farr. an den Schluß. *) Aurifahers Text siehe unter Nr. 2200 und 2201. Unser Text ist eins der wenigen Stücke, die beweisen, daß Cordatus auch noch 1537 zuweilen nachgeschrieben oder von andern Tischgenossen abgeschrieben hat. ^) Math. L. verlesen: translata. *) B. bis hierher: Una aliqua tentatione superata statim adest alia, cui nos firmiter opponamus ut primae, et quasi nulla praecessisset. ') B.: — etiam. *) JB.: nihil. ") B.: — aut doctiorea. **) B.: — Hoc taxatur; -f- taxamur. ^V Text: Elisaeum; B.: Elizaeum; offenbar verlesen au^ abgekürztem euangelistam , wie Cordatus und Aurifaber richtig haben. ^'^) B.: — cum dicit; + dicentem. ") B.: Paulus etiam hortans dicit. U' )B. -\- etc. '8) B.: alia tentatio post aliam succedit. '*) B.: — nunc. ") B.: — et. **) B.: ac sensimus. *») Text: — quam; ergänzt nach den Parallelen. 2«) B.: — ab. ->) B.: simus. ") JB.: — nunc. *») B. : oritur. ") B.: — etc. **) B.: Quia ecclesia est in desperatione iuxta illud. *«) JB.; — in. ^'') Clm. und Wem. gehen wie gewöhnlich mit Khum. zusammen ; Farr., Wolf., Math. L. und Math. N. haben nur ein kleines Stück aus dieser langen Rede, siehe S. 439 Anm. 11. *') Clm., Wem.: ante illum diem. 9lt. 3593 27. mai Ui 18. 3uni 1537. ■ 489 immo si alius ita^ docuisset, damnassem eum et igni cremassem.' Sed Deus est causa, quia talia fecit miraculose. Verum est', cum* ego* Erfurdiae essem iuvenis magister, ubi tentatione tristitiae semper incedebam tristis, ideo maxime me addixi lectioni bibliae, et ita ex nudo textu bibliae* 5 mox vidi multos errores in papatu, sed illico mihi' inciderunt^ eiusmodi cogitationes in bibliotheca Erphurdiensi : Ecce quam magna autoritas est papae et ecclesiae; folteft btü allain !^lug fein? ^t), bto tnod^teft irren! Elis cogitationibus dedi locum et plane impediebar in lectione bibliae. Postea vero cum crassos abusus indulgentiarum viderem et confutarem et ipsi me* 10 ad unguem caedere vellent, btt Qinqß an, (Khum. 374) ober gon^ f(j^h)e(^U(^, quia ego solus per totum triennium laboravi omnibus desperationibus '" in causa suscepta. Scripserunt quidam ad me fratres ad constantiam me adhor- tantes, et quidam eximius vir ignotus mihi personaliter me accessit ante hoc vaporarium cum lacrimis orans, ut contra papatum pergerem, quia multa 15 bona ecclesiae promoturus esseni.^* Addidit et mihi animum D[octor Stau- pitz, qui cum Romae fuisset anno 1511, ibi in multorum^^ ore fuisset haec prophetia Romae publice pronuntiata: Surget eremita^' et devastabit papatum. Quae visio cuidam Romae minoritae^* visa est. 5llfo treib @ot bit fad^ lDunberli(^ önb treib mi(^ önfci^ulbtg in bie fad^e^^ t)nb er allatn l^ats^^ alfo 20 toeit brad^t, ba§ e§^'' gtoifd^en bem bapft tjnb t)n§^^ nit tan Vertragen iüerben, quia papae non convenit in uno minimo errato cedere, econtra (Khum. 374^) nobis non licet in uno minimo articulo illi aliquid concedere. S)rumb l^elffe ®ot bifer \aä)tn\ ©te ift ntmer in nienfd^en ^enben. SBeil id^ lebe, fo^* toil i(3§ ©ot^" 3h) eieren ben bopft tool l^eljfen rcuffen, et nisi illi schwermerii, 2i Muntzerus, Carolstadt, anabaptistae incidissent, optime processisset. 5lber^^ ba id^§ attain au§ bem grobften^'^ ^tebe'*', tooUcn fie aud^ ben prei^ erlauffcn, ^) Clm., Wem.: illa. *) Clm., Wern.: concremassem. ') Clm.: — est. *) Wem.: — cum. ') Clm., Wem.: — ego. ') Wem.: — bibliae. ") mihi später eingeschoben. *) Clm.: incidebant. 'j Text: ne. '") Chn., Wem.: des- perantibus. '*) Hier setzen Farr., Wolf., Math. L., Math. N. ein: Surget eremita et devastabit papatum. Cum D^octor Staupitzius Romae fuisset 1511, ibi in multorum hominum ore fuit ista prophetia Romae semper publice pronuntiata (Wolf.: Romae publicata,^; quae visio minoritae cuidam Romae visa est. Diese drei Parallelen haben nur dieses kleine Stück. Eine scheinbare Parallele ist Nr. 147. Die Jahreszahl 1511, die in sämtlichen Handschriften übereinstimmend steht, vnrd von Elze, Luthers Beise nach Rom S. 7 Anm. 1 verwwfen; Elze verlangt dafür 1510, weil wir ivissen, daß Staupitz 1610 in Rom war, während wir es von 1511 nicht wissen. Aber dann müßten wir Luthers Bomreise schon in den Winter von 1509 auf 10 setzen, denn nach unsrer Rede hat Luther diese Prophezeiung nicht selbst in Rom gehört, sonst brauchte er sich nicht auf Staupitz zu berufen. Jedenfalls ist die Prophezeiung später als Luthers Romreise anzusetzen. ") Clm., Wem.: -\- hominum. '') Text: Heremita. **) Nach minoritae gestr.: cuidam. '») Clm.: — tin't> treib . . . fad^c ") Clm., Wem.: l)at bie fod^e. ") Clm., Wem.: bie foc^e. ") Clm.: mir. ") Clm.: — fo. ") Clm.: + bem ^zrcn. ") Clm.: — 3l6er. ") Wern.: groben. ") Wern.: ^teb; Clm.: l^ube. 440 • 31. Sautctbod^S unb $. aBeHetg «Rod^fc^tiften. 9lt. 3594. 3595 fifd^ten mir für htm l^atnen, et in illo consilio, quo papatum perdere vole- bant, promovebant papam.^ Buccerus magnum scandalum promovit suis scriptis in Gallia et Italia.'^ Clm. 939, 83; Wem. 167 (Laut. 1538, 36); Farr. 222i>; Wolf. 3281, 144; Math. L. 772 (118); Math. N. 365. 6 3594. (Math. L. 773 (113)) Rusticorum impietas et indocilitas.* D[octor Brück dixit de quodam suo rustico antiquo, omnium vaferrimo et* insidiis pleno, qui per triennium non tantum^ potuisset doceri, ut orationem dominicam disceret; et ipse eum quotannis examinabat^, sed*^ tarnen^ nihil sciebat.^ ß[espondit ÜLOctor M[artiuus: Rustici^** sunt bestiae! Ipsi enim lo putant religionem a nobis excogitatam esse et non divinam.^^ Dein utuotur sacramentis tanquam vestitu. Quando examinantur, dicunt: ^a, ja! nihil credentes.^^ Ita sub papatu accidit in S^oBrun^', ubi rusticus in agone sacramentum poscens nolnit credere resurrectionem mortuorum, ideo pastor illi sacramentum denegavit; ha ging fein gcbatter fd§ulti§ 8U int^* illumi^ jj persuadere volens: ßiBer geöQtter, gleuBt^^ bod§ niirS^'' ju gefaßcn; Brid^t§ bod§ !cin Bein! ^ä) tuill cu(3§ gutt bofur'^ fein: @§ toirb ni(|t§ borou§! Ita uterque nihil credidit de hoc^' articulo. @in Baur, bcr ein d^rift ift, ift^" ein l^ul^ern fd^üreifen.^^ *Nr. 3366 (Cord. 1737). — Farr. 370 b ; Math. N. 366; Wolf. 3231, 144. M 3695. (Math. L. 774 (113)) Epitaphium ÜLOctoris M[artini22 vivi nuntio Anthesino^^ datura. Advenit^* nuntius quidam de ^att itll ^ftttoll^^ intra Alpes. Indicabat^^ D[octori^'' Martino vulgatissimam famam esse in Italia cum gaudio papistarum M^artinum Luthe[rum esse mortuum et sepultum^^ eiusque epitaphium Hebraeis, Graecis et Latinis literis esse 25 conscriptum^^; ex quo rumore multi pii contristati ^^ eum orassent^^, ut ^) Clm., Wern.: papatum. *) Zur Sache vgl. Nr. 4383. *) über Cordatus siehe S. 438 Anm. 4. *) Wolf.: — omnium ... et. *) Math. N. schlecht: 4- non. «) Math.N.i examinaverat. '') Math. K: et. ») Wolf.: — tarnen. ") Math. N.: sciverat. ^") Hier setzt Cord. ein. ^^) Math. N.: + esse. '*) Cord, schließt hier. ") Farr.: Dobrun; Math. N.: Dabrun; Dabrun, im Kurkreis, eine Meile südöstlich von Wittenberg. '*) Math. N.: — ju im; + l^in. '*) Wolf, Math. N.: illi, grammatika- lisch richtiger, aber persuadere wird in diesem Latein oft mit dem Akkusativ verbunden. ") Wolf: glauB e§. ") Wolf, Math. N.: mir. 1») Wolf: bot bett fc^aben. »») Math. N.: isto. *<>) Wolf: + ttie. »') Wolf: + etc. Dieser Satz ist später mit andrer Tinte dazu geschrieben; in Farr. steht er unter der voi'igen Rede; Math. N. zieht ihn zu unsrer Nr. 3594; in dei' Urschrift stand er wohl am Bande. **) Math. N.: Lutheri. *') Ehed.: Antosnio; Wolf: Athesino (übergeschr.: bon gueffenj; Anthesinus (ebenso Math. N.) bedeutet ebenfalls kleiner Anthes, kleiner Antonius; es ist eine watsche Weiterbildung von Anthes, wie Conradinus von Conrad. "*) Wolf.: Veuit. *'') Math. N. in a^ntI)ol. «•) Math. N.: Indicavit. ") Math. N: - Doctori. ") Math. N. — et sepultum. *») Farr.: descriptum. "») Math.N.: -f sunt. ") Farr. rogassent. mx. 3596. 3597 27. 2Rot btS 18. Sfuni 1587. 441 epitaphium illud transcriptum afferat.^ Dicebat^: SQßetl td^ CUt Ciälpat" ttjüxbc^ lebenbig (Math. L. (114)) finbe, Bitt td§ eud^, toolt* mit ein f (grifft öon curm grab geben, bomit^ iä) bie fronten leut tröften n^öd§t^ bie [i(^ betumert l^aben! — D[octor MLartinus'' subridens dixit: S)a§ ift* ein tounbcr= 5 barlid^e" bitt!^*^ S)er fd§rifft l^ob x^ nod^^^ mein tog^^ teine^* gefci^ribcn tjon meinem begrebnn§! Et tandem scripsit ei bis verbis^*: ^^d^, D[Octor Martinas ^^, befen mit biejer^^ meiner ^anbfd^rifft, ba§ iä) mit bem Xeuffel, bobft önb otten meinen feinben gar^"^ eine§ fin§ bin; ben fie toolten gern frölid§ jein'^, boS id^ 10 geftorben toere, önb id§ gunte inen bon l^er|en fold^e freube önb tuere toot gern geftorben, 3U 6d§mQl!alben , aber ©ott^*^ ^att nod^^" nic^t fold^e freube lootten^^ beftetigen. @r toirbt§ aber f^un, e'^er benn^^ fie meinen, nid§t^^ ju groffem gludE^*, önb toerben ein mal fingen^^: %ä), ha^ nun^^ ber Sut^er nod§2^ im leben tüere!^^ S)i^2^ ift bie abfd^rifft öon meinem grabe S)eutf(^, 15 ®redfif(^, 2ateinifd§, ^ebreifd^.^" Farr. 108b; Rhed. 198; Khum. 330" (Laut. 1538, 203); Clm. 939, 56b; Wem. 117b; Wolf. 3231, 144b; Math. N. 367; B. 3, 171. 3596. (Math. L. 775 (114)) D|^octor'^: Augustinus monet cogitationes Spiritus non esse contemnendas, sed observandas.^^ 20 3597. (Math. L. 776 (114)) ludaeorum malitia. Literae cuiusdam ») Wolf, Math.N.: afferret. *) Math. N.: + igitur. ») Math.K: ^ä^thax-- !ett; aber auch Farr. hat: ^id)ibax ^\ixxht; Wolf.: 3ld^tbare toirbe. ••) Wolf., Math.N.: ix tooEet. *) Wolf.: ba§. *) Math. N.: möge. "') B. bis hierher: Nuntius quidam venit ad Lutherum significans rumores in Italia ortos de morte Lutheri et epitaphium scriptum esse Hebraeis, Graecis et Latinis verbis ; petivit autem, toeil et it)n beim leben ftnbet, er toolle i^m eine fc^rtfft toon feinem grabe geben, qua posset istos turbatos iterum consolari. Martinus Lutherus mw. ») B.: + mir. *) Wolf., B.: tounbertid^e. »•) Bhed., Math. N.: tounberbar btng. ") Wolf.: aU. '*) B.: lebentage. '') Wolf.: nic^t. '*) Hier schiebt B als Überschrift ein: D. M. Lutherus mortuus iactatus et eius testimonium etc. de Wette (Seidemann) 6, 193 hat das Folgende in die Briefsammlvmg aufgenommen. ^•) Wolf.: + L^utherus; Khum., Clm., Wem. bis hierher: Cuidam nuntio ex ^att im Sfntal (Clm.: ©ertalj, qui rogabat pro testificatione Lutherum adhuc vivere, quem istic cum gaudio mortuum dixissent (Clm.: dixerunt; Wem.: dicerent^ papistae, sie scripsit ei literas (Clm., Wem.: — ei literas): '^6^, 2)octor SKartinuS 8utt)er usw.; auch B.: + ßutt)er. ">) Math. N.: — bicjer. *') Wolf.: — gar. **) B.: — frölid^ fein. ••) Clm., Wem. fahren fort: ^at e8 ntd^t baben toottcn fold^e freube beftctiflen. ") Wolf.: mid^. ") Wolf.: Ia§en. ") Wolf, Clm., Wem.: — benn. *•) Khum., Clm., Wem.: mir. ") Wolf: mit f^ren großen önglndf. '*') Wolf.: fagen. *•) B.: nur; Clm., Wem.: — nun. ") Wolf, Math.N.: — noc^; Clm., Wem.: bennod^ no4 ^^) Khum., Clm., Wem. schließen hier. ^^)Wolf, Math.N., B.: 'S)a^. '") B. fügt sehr unpassend an: D. M. Lutherus '^ot 7 bebfte erlebet. '*) In der Leip- ziger Haiidschrift beginnen viele Stücke mit D. ; es kann entweder mit Doctor, seil, dixit, oder mit Dixit, seil. Doctor, aufgelöst werden. *') Das kleitie Stück steht neben Nr. 3597 am B/mde. 442 51. Sauterbad^S unb ^. aCßeHerS 9lod^fd^ttften. 9lt. 3597 a ludaei' Doctori MLartino offerebantur, quibus orabat et urgebat — sicut antea saepius scripserat ad Doctorem^ — , ut ei apud electorem^ securum iugressum et transitum per priiicipatum * suum'' impetraret. R^espondit DLOctor M[artinus ^: 2ßQ§ foll man bcn hubm öergunnen, bie bic leut Bejd^ebiöen re et corpore et suis superstitionibus raultos christianos' avocarent?^ Nam 5 in Morauia niultos circumciderunt christianos et appellant eos novo nomine bic ©obBotl^er.^ 5ll|o gel§t§ in illis regionibus, ubi euangelii praecones expelluntur; ibi coguntur ferro ludaeos. Ita de duee Georgio dicitur, qui afBrmasse iuramento dicitur ^^r Antequam Lutheranos ferro vellet, potius omnia templa, baptismum et *^ sacramenta devastanda esse. Quasi nos^^ lo non eundem cultum Christi ^^ et sacramenta praedicaremus! Summa, mundus vult decipi. Ego autem scribam huic^* ludaeo, ne^^ redeat. Farr. 124; Wolf. 3231, 145; Math. N. 368. FB. 4, 628 (74, 33) 5Dcr Sfüben Sctrug. (A. 593b; st. 419; S. 382b) ©octor 9Kartinu§ 2ntt)ix jagte öon einem Stuben: „2öa§ fott man ben SBuBen gönnen, bie bie Scute is befd^äbigen an Seib unb ®ut, unb mit i^rem Slberglauben unb ©uperflttion biel 6:^riften abnjenbig mad^en? 2)enn in ^DJätiren t)aben fie öiel 6t)rtften bejc^nitten, unb nennen fte mit einem neuen 9lomen, bie ©abbot^et. 3lljo ge'^t§ ein benen Orten, ba mon euangelifc^e 5ßrebiger öettreibt, bo mufe mon 3füben leiben. 2lIfo jagt mon Don ^erjog ©eorgen, ber jott gejd^moren I)oben, el)e er bie Suf^erijd^en hjottte leiben, jo jottten et)e oHe fiir(^en, Sauf unb ©ocroment 20 bertoüftet toerben ?c. ©leid^ aU ^rebigten lüir ntc^t oud^ 6!^riftum, redeten ©ottcSbienft unb ©ocromentfl. @ummo, bie SCßelt U)iü betrogen je^n." 3597a. (Math. L. 777 (115)) Literae DLOctoris MLartini ad quen- dam ludaeum. S)em furft(ä§ttgen Sefel . . • 5?lontog na^ Barnabae im 37.^« Farr. 124 b; Bav. 1, 752. 26 ') Josel Bosheim, Joselmann , d. i. Joseph Ben Gerson Lorchans aus Bosheim im Niederelsaß, auch Josel Jud genannt, der sich selbst gemeiner Jüdischheit Befekhhaber in Deutschland nennt. Chrätz, Geschichte der Juden 9, 55 f. ; Kolde, Luther 2, 609 ; Enders- Kawerau 11, 230 und 240 ff. *) Math. N.: saepius fecerat, ') Wolf.: coram electore. *) Wolf.: regnum. *) Im Elsaß war damals das Gerücht verbreitet, de)- Kurfürst von Sachsen hätte allen Juden das Geleit verweigert. Vgl. Capitos Brief vom 26. April 1537 an Luther. Kolde, Analecta Lutherana 304; Enders 11, 228 ff., besonders 230, Anm. 2. *) Farr. bis hierher kürzend. '') Wolf.: — christianos. *) Farr.: avocarunt; Wolf.: avocant. ") Über die Sabbather und die Juden in Mähren siehe Nr. 3512 und Köstlin 2, 430 ff. »") Math. N: quod iuramento affirmarit. ") Math. N.: — et. >«) Wolf.: — nos. »') Wolf.: eundem calicem. '*) Wolf: — huic. »») Wolf: huc ne. ") In der Leipziger Handschrift Math. L. steht hier auf Blatt 115 bis 117 eine Abschrift des von Luther in den letzten Worten von Nr. 3-597 ertvähnten Briefes an Joselmann; dieser Brief ist also gleich andern Schriftstücken an Luthers Tisch herum- gegeben worden. Kroker hat den Text der Leipziger Handschrift unter Math. L. 777 ver- öffentlicht, und da es keine Tischrede ist, kann das lange Stück hier ausgelassen werden. Außer Math. L. 777 siehe de Wette 5, 78 und Enders 11, 240 ff. Das richtige Datum steht in Math. L. und toird auch durch die Stelle, an der es steht, als richtig erwiesen: Montag nach Barnabae, d. i. der 18. Jwni 1537. 91t. 3597 b— 3600 18. Sunt 1537. 443 3597b. (Wolf. 3231, 145 »>) Bonifacius 8. papa.» S)ct ^at haS juM jjat angctid^t. Nam cum vidisset tantum concursum ßomae anno iubilaeo tantumque thesaurum offerri, tooltcn ^unbert jat 3U lang Serben, ha^ c§ toutben ^u öiel leut^ t)orfcumen barutnB, ba§ gor hjenig 100 jar erlebten. 6 Ideo elegit 50 annos, postea alius papa pecuniae avidus 25. S)atna(j§ f(3^uben2 fie bQ§ juM jar in S)cutf(i^lQnbt au 31(3^ ^ (Wolf. 3231,146) ha fd^nctjl^ct e§ gelt! Siebet |)etr (Sott, toer !an bie lugcn bnb [cS^altfe^t auf» teben? Attamen papistae volunt esse iustissimi etc. 3598. (Ser. 27'') Unus frater ordinis Anthonii excessu quodam in 10 coelum est raptus, cumque mira gaudia in coelis audisset, tandem dixit se vidisse S. Franciscum ambulasse ante portas coeli , cumque * illum inter- rogasset, cur non et ipse esset in coelis, cum tamen sanctitas ' eius miris modis a suis fratribus celebraretur, respondit Franciscus: ^ä) f^dbi in tnetjnem orben ftatuitet, bo§ !c^n Brubet alle^ne trgcnt l^in gel^e, sed semper bini 15 incedant; ideo ego non audeo solus ingredi coelum, semper alterum fratrera expectans, sed nuUus ad- (Ser. 28) huc venit. Et ita egi-egie illusit monachos minoritas. Math. L. 777». 3599. (Ser. 28) Pauperrimi adolescentes sunt studiosissimi, nam pauper 30 Christus regnum suum pauperrimum per pauperes vult aedificare. S)t IX^d^ett juntfctle^n, hi htx beutl^cl bnb tjorratl^ brutfct, ftnbiten nit. Math. L. 777 b. 36()0. (Ser. 28) Explicatio articuli^ iustificationis per simili- tudinera. Articulum iustificationis planissime et aptissime ostendit M[artinu8 25 LLUtherus hoc modo per simile patris erga filium: Filius' nascitur, non fit haeres et succedit etiam sine ullo opere aut merito in paterna bona, sed Interim tamen pater iubet et^ hortatur filium, ut hoc vel illud sedulo faciat, et promittit ei praemium veP munusculum, ut etiam hoc nomine^" facilius et liberius^^ oboediat^^; äßttftu from fe^n önb^' Dolgen, f(e^f§ig ftubiren^*, 30 fo tüil ii^ bir e^ncn fd^onen^^ xoä !euffen; !om l^et ju mir, i^ tutl bir et)ncn fd^onen opfel geben. ?lIfo lernt er bn§ an ^* Menden ge'^en, cum tamen alias haereditas ad ipsum pertineat; sed haec fiunt^'' propter paedagogiam. Ita *) Äurifabers Text siehe tmter Nr. 2488^. Eine scheinbare Paralle ist Nr. 2488. *) fd^ufen? *) aad^en. *) Teoet : enmqxie. ») Text: santitas. «) Wolf., Math.L.: — articulL '') Math. L., Farr., Rhed. setzen hier ein; Khum., Glm., Wern. beginnen: Articulum iustificationis planissime per similitudinem sie docuit. *) Wolf. : — iubet et. ») Wolf.: et. »») Wolf.: + vel. »') Math. L., Farr., Bhed., Khum., Glm., Wern., Wolf: facilius vel libentius. ") Wolf, Farr.: faciat. ") Wolf.: — önb. **) Khum., Glm., Wern. fahren fort: emam tibi pulchram tunicam, item (Wern.: VeniJ: Dabo tibi pomum. ©o leret et Mxdusw. '*) Bhed.: neuen. '•) Text, Math.L.: am. ") Malh. L.: sed hie fuit; Rhed.: sed hoc facit. 444 ^- SauterBod^S unb ^. aSeHer? 5Iac^fd)tiften. 3tx. 3000 etiam nobiscura agit Deus. ßlanditur nobis promissionibus spiritualibus et corporalibus, (Ser. 28^) cum tarnen gratis contingat vita aeterna eredentibus in Christum ut filiis adoptionis etc.^ Ita enim ^ in ecclesiis^ docendum est Deura remuneraturum* esse bona opera, salvo tarnen articulo iusti- ficationis, qui est caput et ^ causa omnium aliarum promissionum. ©olb ^ tnon QU(^ alfo fagen: @Iel}'6e^ fo iüirftu felid, bu t^uft, tot'' bu iDtlft? S)q§ taug! nidjt! Ideo meminerimus istas^ promissiones ^, retributiones*" esse praedagogiam^^, qua^^ Deus nos invitat et allectat^^ ut pater mitissimus ad bene operandum, ad^* serviendum proximo etc.^^ Math. L. 778 (117); Farr. 20; Wolf. 3231, 146; Rhed. 198; Kham. 283; Clm. 939, 26; lo Wem. 65 b. FB. 2, 197 (13,77) SlUein bie Sötebetgebutt mac^t ®otte§ Äinber, nid^t bie aOBerl. (A. 197b; st. 176; S. 165) 3Inno 1542>« fagete ®. maxtim^ Sut^er öon bem ^xtM un jeter 9iec^tferttgung für ©ott, „ba§ e§ bamtt augtttge gletd^ ol§ mit einem ©ot)n, ber toirb ein @rb oHer öäterlid)en ®ütet geboren unb toirbd nict)t au§ 58erbienft ; er fuccebirt ©"^n einige? i5 SCÖerf ober Serbienft in fein? ffinter» ©ütern. 3fnbe§ aber t)crmol)net i^n ber SJoter, ba% et boä ober jene? fleißig t^ue unb au§ric^te, bertieiüet i^m aud^ eine ©abe ober ©efd^enf, ouf bofe er bertjolb befte toiHiger baju fei unb befte lieber, leichter unb luftiger c? ouäric^te. 511? toenn er 3um ©ot)ne fagte : SCßirft bu fromm fein, mir folgen unb ge^orfam fein unb fleißig ftubiren, fo hjill ic^ bir einen fdjöneu 'ütod fäufen ic. Stern: Äomm !)er ju mir, id^ min bir einen 20 fc^önen Slpfel geben. Sllfo lehret er ben ©o^n an ben Söänfen getien, ba i^m bod^ ia^ @rbe fonft unb o^ne ba^ natürlid^ 3ufte!)et unb gebühret; bod^ toitt ber Satcr burd^ bie Jßer'^eifeung bo§ Äiub luftig machen, au§3urid)ten, toaS ber S3oter ^^oben toiH. S)a§ Ätnb foll in ber ^äbagogia er'^alten toerben. Sllfo get)et ®ott mit un? oud^ um, ift un§ freunblid^ mit lieblid^en, füfeen SBorten, ber= 25 ■Reifet un? geiftlid^e, etoige, Ieiblict)e unb ^eitlic^e ©üter; ba bod) bo? eh)ige Seben benen, fo an 61)riftum glauben, ou? lauter GJnab unb Sarm'^erjigfeit um fonft, ot)n oHe unfer JBerbienft, gute SBerf unb SCÖürbigfeit gefd^enft toirb, al§ Äurfinbern ober filiis adoptionis, bie burd^ ba? Söaffer unb I)eiligen ©eift baju fommen. Unb olfo fott mon oud^ in ber ßird^e unb ©emeine ©otte? Iel)ren, bo^ ©ott t)aben tooHe 30 redf)tf(^affene gute äßerfe, bie er befot)len unb geboten t)ot, nid^t bie toir felb? au§ eigener Sßa^l unb Slnbad^t ober guter 3Jieinung fürnef)men unb tf)un; toie bie ÜJiöndtie unb 5Pf äffen im 5ßapfttt)um gelel)ret !^oben. SDenn biefelben gefallen ©ott nid^t, toie 6^riftu? fprid^t *üiatt^. 15: awatt6.i5,9 wwS3ergeben? bienen fie mir, toeil fie nid^t? lehren benn Sleufdiengebot'"' jc. ©0 foE man oon guten Sßerfen Iet)ren, bod^ aEe SCßege, ba§ ber 51rtifel bon ber 9led^tfertigung , ne'^mlid^ ba^ 35 allein ber ©loub an 6t)riftum un? geredf)t unb feiig mad^c, rein unb unöerfälfd^t bleibe, al? ber ba? .|)äu))tftüde, Urfai^e unb Duette ift attcr anbern 33er'^eifeungen ; too ber reine bleibt unb beftel)et, fo bleibt aud^ bie Äird^e rein. ®enn 6l^riftu? fonn 9liemanb anber? me^r neben fid^ ») Wolf., Khum, Clm., Wem.: — etc. *) Math. L., Khum., am., Wern., Wolf.: etiam. ') Wolf, Math. L.: ecclesia. *) Wolf.: commuueraturum. ®) Wolf.: — Caput et. «) Math. L.: ©laub; Wolf: glaubftu. ') Math. L., Khum., Clm., Wem., Wolf: toa?. «) Wolf, Math. L.: illas. ») ^Äum.; + et. 1«) Clm., Wem., Wolf: retribiitionis. ") Jfa^Ä. JC. : paedagogiae. ^') TFbZ/".: paedagogum, quo. ^^) Khum., Clm., Wem.: allicit; Wolf: illectat. '*) Wolf: et. '") Wolf, Math. L., Rhed.: — etc.; + ad probandam filiationem. Äurifaber führt nach seiner Art das etc. weiter aus, aber die Worte ad probandam filiationem hat er offenbar nicht in seinem Text gehabt. ") Falsche Jahreszahl! yiv. 3601 18. 2fum bt§ 28. Sfutt 1537. 445 leiben, er toitt bie 33taut oHeine t|oben naäi bem ©prü^toort: Mein mein, ober la% gar ab fein. (5r ift ein ©iferer. ©oUte mnn benn auä) aljo le'^ren unb fagen: ©löubejl bu, fo toirft bu feiig; bu f^uft, too§ bu toillt, fo taug§ gar nid^t§. 2)enn ber (Slaube ift enttoebet falfd^ unb erbid^tet, ober, ba 5 er gleich rec^tfc^affen ift, üerlifc^et er, ttjenn mon toiffentlid^ unb mutt)toiIIig toiber ©otteä ©ebot tl)ut, unb ber l)eilige ®eift, fo ben ©laubigen gefc^enft toirb, toeid^et unb toirb öerloren burd) böfe Sßcrfe hiiberg föetoiffen gettjan, n)ie 2)aöib§ Q^empd gnugfom aeiget 1. Äön. 12 unb $foIm 51. S)orüm füllen toir toiffen, ba§ folc^e S3eri)eifeungen unb SBelo'^nungen finb nur eine 10 ^ßäbogogia ober Äinberjud^t, bamit un» @ott reijct unb lodet, luftig unb toittig modlet, toie ein frommer gütiger Sater, @utö ju tt)un unb bem 9iäl)eften ju bienen, nid)t bomit bo§ etoige Seben ju berbienen, benn öaffelbige gibt unb fc^enft er allein au§ touter ©nabe." 3601. (Ser. 28'') De ludificatoribus et arte magica fiebat mentio, quo- modo Sathan homines excaecaret. Multa dicebaut de Fausto^, hJcld^cr betl 15 S^eufel fernen fd^töoger l^tc§, Unb ^ot ftd§ Iaf§en Igoren, tuen i^, ^RLortin ßutter, i^m nur bt t)Qnbt gere^d^t !^ette, hjolt er tnici§ öorterBet ^oBen; ober td^ ttjolbe in ni(j^t gefd^atcet l^oben, porrexissem illi maous in nomine Domini Deo protectore. Nam credo in me raulta veneficia contra me structa esse. Ita in Nordhausen erat quidam^ nomine Söilbfetocr ^, ber fra§* e^nen pauer 20 mit ^ferbe^ önb toagen, toeIc§er patoer bornai^ ober e|lic§e ftunben^ ober ' c|ltd^e felttüege? in e^ner pfu|en mit ^sferbe t)nb h)agen lag!. Ita quidam (Ser. 29) monachus bingef e^nen ^Quer, toa^ er nemen hjoltc önb in lof§en fot ^eu öon et)nem fuber ef§en: rusticus postulavit et)nen treu^er, monachus devoravit plus quam dimidium plaustrum foeni, ita ut a rustico vi abactus 25 sit. 5lIfo Ii§ in ^ e^n f d§ulbcner eljnen ^ ;3"^cn etjn be^n oufrc^fSen, ut fugeret ludaeus. Videte^", tanta est potentia^^ Sathanae in deludendis^^ sensibus externis; quid faciet in animabus?^' Math. L. 778»; B. 3, 10. FB. 3, 97 (25, 3) Söon ©oullern. (A. 307; St. 104i>; S. 97) ,3u m. toar einer, mit 80 ^iamen SäJilbferer, ber fra§ einen Sauer mit $ferb unb 2Bogen. 2Beld)er Sauer barnad^ über etlii^e ©tunbcn über etlid^e g^clb toeg§ in einer 5ßfü^e mit 5ßferb unb 2Bagen log. Sllfo binget ein Wönäi mit einem SSancr, ber ein guber ^eu aufm 3Korfte feil l)atte, „„toai er nel)men toottte, unb i^n ^eu loffen freffen?"* 2)a fprad^ ber Sauer: „„@r toollte einen ©reujer nebmen."* Der Wönä) fing an unb l)atte fd^ier ha^ §eu gar auffreffen, bafe i:^n ber Sauer 35 mufete abtreiben. S)erglcid^en liefe i^m ein ©d^ülbener ein Sein bon einem 3f"^en au§rci§en, bafe ber 3fubc baüon lief, unb er i'^n nid^t be^a^len burfte k. ©o getooltig ift ber 2:eufel, bie Seute on ben äufeerlid^en ©innen au bctt)5xen; toa8 fottt er benn nid^t on ber ©eelen t^n? ') Vgl. E. Kroker, Doktor Faust und Auerbachs Keller 43 ff. *) Text: quidem. •) Der Name Wildfeuer kommt auch sonst in Nordhausen vor. *) ß. setzt erst hier ein: Quidam in Northausen nomine 2Biltfett)er frofe. *) B.: pferbcn. *) B.: — über c^lic^e ftunben. '') B. fährt fort: cum rustico, quanti ederet de foeno'i* Rusticus dixit: Smb einen creu^cr. Monachus dimidium plaustrum paene absumpsit, ut rusticus eum abigeret. 3llfo usw. «) B.: if)m. •) B.: einem. '») B.: — Videte. ") Text: potencia. ") B.: ludendis. ") Text: animalibus; korrigiert nach B. 446 51. Sauktbaä)^ unb ^. SBettcrS 9lad^f(^riftcn. 91t. 3602— 3604b @in JBürger ju 93. toarb Don ^cjen bcaoubett, ba§ er oUcn ©egen on ©ütcrn berlöre unb öerarmete. Da frogte er ben jEeufel um 9lat^; ober barnod^ tü'^ret i'^ti bo§ ©etotflen, alfo bafe er mufete Eroft fui^en, toie er i^m boä) tl)un foKte? 2)a fprod^ ®. aKartinu§: „^r l^ot ubel unb toibcr ®ott getl^on. 2Barum l^ot er ntc^t bem ©jempel beS lieben ^iob§ nod^« gefolget? (Sebulb get)abt, bei unferm ^errn GJott berljarret unb it)n gebeten um feinen ©egen? 5 2)arum jaget i^m, bofe er a3u§c tt)ue unb ntc^t nte^r 3uflu(i^t t)dbt jum ©atan, fonbem ttoge ®otte§ aeßtCen mit ©ebulb." 3602. (Ser. 29) De Sancto Martino legitur, quod iter faciens omnes languentes sanaverit. Hoc audiens caecus quidam et alter claudus nolentes sanari fugerunt ipsius progressum, ben ft iDolten betler Ble^Bcn. lo Math. L. 778b. 3603. (Ser. 29) Ignorantia^ peperit confusionem linguarum.'^ Sicut Itali in conflictu clamant: Ad arma, ad arma! Et in Hispanis mons est nomine Finis terrae.^ Hoc Germani non intelligentes dicunt: SetUlC, lettne! önb ^tnftcrfternc zc. « Math. L. 777 c; Farr. 408. 3604 A. (Ser. 29) Suramum* ins summa iniuria est^, ideo indiget bono interprete, ut illa lex Saxonici iuris: ^an fol eiltet el^eftatocn nod^'bem^' tobe ire§ manne§ e^n ftul önb e^nen roiJen geben. S)o ^at mand^ toetib 30, 40 \ffax in l^auje Qeotbet)tct; si secundum literam legis tantum deberet illa 20 recipere, folbe§ tüol el5ne§ gtof(i§en U)ert fe^n? ©0 man hoä) alle binPoten ha§ mu§ befolben, i%a einem bnbe!anten bettelet für bi tl^ur tool fo öil auf et)n mal gibt! Ideo vocabulum ftul sie interpretandum est: Domus, ]^au§ önb ^off ; (Ser. 29^) ber rodfe fol fe^n bi narungl, bo belj fi ftd§ in irem alter aud^ erl^alten maif . Nam haec est proprie sententia legis illius, attamen hie 25 ef alibi stricte illam secundum literam servare volunt, ftofSen bi armen toe^ber au§ toi bte ^unbe. 3604 B. (B. 2, 355) Lex Saxonica est nimis rigida. Uxori post mortem mariti tantum dandum einen ftul önb rotfeu, sed exponenda ita: (Stul ^au§ Unb l^off, ber rode bie narung, barbei fie ftd§ in t^rem alter aud^ !önne 30 erl^alten. 5Jlu^ man bo(J| bienftbotten befolben, immo mendico saepe plus datur. Math. L. 777d. FB. 4, 51 (43,29) SOßaS SBetbern auS be§ toerftorbenen aJlanncS ®ütern nod^ fä(]Öfifdöem9ie(i^t gebüt)re. (A. 4351»; St. 451 »>; S. 412b) „©ad^fen=9iec^t', \pxad)^.m.2., ,tft oKju ftreng unb ^ort, aU ba§ ba orbnet, bofe man einem SDßeibe nac^ i^reS 2Äonneg Xobe 35 geben foE nur einen ©tu^I unb einen ^odtn. ^ber ba§ foQ man alfo berfte^en: @tul)l, bai 1) Text: Ingnorancia. ^) Text: lignarum. ') Kap Finisterre bei Santiago di Compostella, vgl Nr. 3637^. *) Mne scheinbare Parallele ist Nr. 4139. Zur SacJie vgl. Kroker, Katharina von Bora 236 f. *) Zum Sprichwort vgl. Büchmann 391. ') Text: ben. ■') Text: est. 9ir. 3605 18. afunt bi§ 28. ^uli 1537. 447 ift, |)au§ imb ^of ; 9lodfcn, ba§ ift, ^lo^rung, babe^ fic fid) in itjrem ?llter ouc^ fönne er'^olten. üJlu^ man bod^ 2)ienftboten befolben unb jöIjtUd^ i^nen i^ren So^ geben, jo, gibt mon bod^ einem S3ettler mt^xl" 3606. (Math. 779 (118)) De oratione. Ah, quam magna res ^ est 5 oratio piorum! 3öie gar tteffttg tft§ Bei ©ott^, ba§ ein armer tnenfd^ mit ber l^ol^en maieftet im f)iemel fo reben foH önb für im nit erfd^reden, Jonbern tüiffen^, bQ§ in*@ott freunblid^ anlaä)^ propter lesum^ Christum. 2)a mu§ nit bie conscieutia "^ 3U rU(f louffen propter iodignitatem ^ ober' in dubitatione ftl^e'^en ober^" fi(^ lafjen oBfd^reden. Sicut accidit, ubi Bauarus quidam 10 devotissime S. Leonhardum^^ adoravit^^, sed cum alter iuxta simulacrum respondisset^^: ^fui bid§, SSeier! et saepius oratus ^* eum reiecisset, abiit ille dicens^^. $p|y| \^i^^ Sienbl!*^ ^ü bem $Pfui biä) muffen h)ir§ nit !umcn loffen, scd certo statuere, quod iam simus exauditi, quidquid per fidem^'' in nomine*^ Christi petierimus.^^ Ideo veteres ^" optime definierunt^^: 15 Oratio est ascensus^^ mentis ad Deum. @§ ift fel^r tüol gerebt, sed^^ ego et omnes alii non intelleximus illam^* definitionem. Gloriabamur'^^ esse^^ ascensum^'? mentis, aBer ba feilet§ bnS^^ an bem syntaxi^», ba§ tütr ba^ ad Deum'" baju Bringen; immo'^ fugiebamus Deum. Non potuimus libere et certe''^ orare ad Deum per Christum, in quo^' certitudo orationis est^*, 20 sed'^ semper conditionaliter, hypothetice et non categorice^^ oravimus. Ergo, fratres mei^'', qui potest orare, oret assiduo, scilicet'^ corde önb auä) ') B. im Anschluß an Nr. 2945: Excellentissima igitur res. *) Khum., Clm., Wern. beginnen: De oratione piorum. Multa dixit de oratione piorum, toie gar ein f^refftig (Clm.: io^üiä)) bing ein§ d^tiften gebet fe^ bei ®ot. ') Clm.: toeii. *) Text: inen. ») Math.N.: onlad^t; B.: onla^et. «) Math.N.: — lesum. '') Math. N.: -\- hjieber. *) Khum., Clm., Wern. fahren fort: neque dubitare, ne fugiat Deum, sicut cuidam Bauaro contigit (Wem.: acciditj devotissime S. Leonardum invo- canti, cum alius retro simulacrum stans respondisset: 5ßfui bid^, SBair! Et ita saepius orans reiectus est. Abiit tandem ille dicens: 5pf ui bid^, Sinbla! *) B.: — ober. *") B.: aber, dialektisch = oder. ") St. Leonhard (Lienel, Liendl), „ein im Oberlande vorzüglich beliebter Viehpatron." Schmeller, Bayerisches Wörterbuch 2,473. ") Math.N.: invocavit; B.: Sicut cuidam Bavaro accidit Sauctum Leonhardum devotissime invo- canti. ") Math. N. : dixisset ; B. : cum quidam iuxta simulacrum staret , respon- disset. '*) Math.N.: rogatus ut. '•) B.: et saepius eum reicit, ille abiens dixit. »•) Math. N.: ßinbel; B.: Sebla. ") B.: in fide. »») Khum.: + leso; B.: — in nomine. ") Math. N: petimus; B.: precati fuerimus, *") Siehe Corp. Eef. 24, 830. *») Khum., Clm., Wern.: + orationem hoc modo. **) Clm.: assensus. *') B.: — sed. **) Khum., Clm., Wern., B.: hanc. *•) B.: + qui- dem. ") B.: — esse. ") JB.: de ascensu. ") B.: feiet e§. ") Math. N.: synaxi. »") B.: -f- nid^t fonnen; Khum., Clm., Wem.: nit f^untten. "') Math. N.: Ideo. »*) Khum., Wem., B.: certo. ") B.: + vis et; Khum.: + »os et; Wern.: + res et. '*) B.: consistit; Khum., Clm., Wern.: sita est. **) Khum., Clm., Wem.: + nos. ••) B.: — hypothetice . . . categorice. ") Khum., Clm., Wem,, B. : optimi fratres. •') Math. N. : sed. 448 «H. ßouterbod^ä unb §. 2Bener8 gia(]^f(i^rtften. 9ir. 3606 A. 3606 B 3Uh)eitcn mit bem munb^; ban Bei betn licBcn @ott, bQ§ geBct exl^elt btc toelt'^ fonft folt c§ öicl anber§ ftl^en. Quando ego^ domi* oro^ non sum tarn alacris, quia oportet me semper protestari, sed in ecclesia com- munis tp' l^er^U(^ önb bringt oud§ ^txhuxä).^ Math. N. 369; Khura. 355; Clm. 939, 72^; Wern. 147; B. 1, 63. 6 3ot.5,i8 FB. 2, 229 (15, 1») @in 9lnbcr§. (A. 207^; St. 209; S. 196b) ^^j^^ ^{^ ^av ein gro§ 2)ing tftS um ein red^t jd^offen ©ebet frommer 6^riften ! 2öie gar f rSf tig ift eä bei ®ott, bafe ein ormer SHenfd^ mit bcr f)o^en ll'loieftät im ^immel fo reben fott unb für it)m nid^t erfd)reden, fonbern toiffen, baft i^n @ott freunblidö anlad^e um ^e]\x^ 6'^riftu? SBiQen, feineg lieben ©ot)nö, unfcr§ J^errn unb §eilanb§! ®o mufe bog ^erj unb ©emiffcn nid)! 3u 9tüd lo laufen, nic^t bon tocgcn feiner Untoürbigfeit im 3^eifct ftet)en, nod^ fitj^ loffen abfd^rcden. SCßie ein 2)lol einem SSaier gefd^otje, ber ©. ßen^arb fe^r anbäd^tig onrief. 3)a ftunb einer llinter bem GJö^en unb Silbe, ber anttoortet unb fprac^: „„5ßfui bid^, Saier!** Unb trieb it)n oft aurüdC, tooEt i^n nic^t t)ören. @nblid^ ging er baüon unb fproc^: „„5ßfui bid^, Sebla!"" 3u bem SPfui bid^ muffen toir§ nic^t fommen laffen, fonbern im -^erjen gettii§ bafur Italien, i5 fd^liefeen unb glauben, bofe h)ir allbereit erl)öret finb, toaä toir im ©louben on ß^riftum gebeten '^aben. S)arum l)oben bie 5lltcn ha^ ©ebet fe'^r fein unb lool befd^rieben, ba^ e§ fei ein Sluf» fteigen beä <&er3en§ ju ®ott, ascensus mentis ad Deum, toenn fic^ ha^ ^erj ergebt unb feufjct 3U ©Ott. @ö ift fcl)r tool gerebt. 3f<^ felber unb bie 3lnbern olljumal "^aben bie 20 3)efinition nic^t redöt öerftanben. SBir rül)meten unb fogten tool bom 5luffteigen bc§ §er3en8, ober ba feilet e§ am ©^ntoji, ba% toir ba§ Deum, bo§ SÖörtlin @ott, nid^t tonnten baju bringen; ja toir flot)en für ®ott, lonntcn nid^t frei unb getoi§ für ®ott treten unb i^n bitten burc^ 6I)riftum, in toeld^em olle Äraft unb ©etoi^eit ht^ (SJebet§ ftel)et; fonbern !^oben oCseit conditionaliter, mit einer ßonbition unb SSef^eib, ungetoife bo'^in gebetet ouf (Sbent^eur unb 25 ®eratt)en. 2)arum, lieben SSrübcr, betet im ^er3en, bt§toeilen anä) mit bem 3Jlunbe, benn, hti htm lieben @ott! bo§ ®ebet er'^ält hn SCÖelt, fonft foEt e§ biet onber§ fte^^en. 3)o^eim im ^aufe bin id^ fo toarfer unb luftig nid^t, benn icf) mu§ oEseit 3Ubor proteftiren; aber in ber Äird^e unter bem Raufen ift3 l^er3lid^ unb bringet auä) burc^." 3o 3606 A. (Math. L. 780 (118)) Astra inclinant, sed non necessitant, quare ergo prophetant?* 3606 B. (Khum. 356) Astrologiae confutatio. Multa^*' dixit de astrologia, quae^^ ars esset incerta: Nam quis, inquit^'^, astronomorum *^ praedixit^* praeteritas siccitates et diluvium fluminum? Quis prognosticavit 35 *) B. : — qui potest . . . munb; 4- orate corde, interdum etiam ore. *) Math. N. schlechter: benn be^ bem lieben gebetl^ ert)cltt ®ott bie toeltt. '') B.: — Quando ego. *) Khum., Clm., TTerw. : -f- privatim. ^) B.: — oro. ") B.: — communi. ') Khum., Clm., Wern. : sed communis oratio in ecclesia ift. *) Khum., Clm., Math. N. : ^ixt' burdft. °) Das kleine Stück steht in der Leipziger Handschrift unter Nr. 3605 am Bande; es ist nur ein Satz aus Nr. 3606 B. '") Wolf.: ÜLOctor L^utherus. **) Wolf.: quod. '*) Wolf: — inquit. ^acÄ inquit ^esir. ; astrologorum. '') Clm., Wern.: astrologorum. '*) Wolf, fährt fort: illam praeteritam siccitatem annorum? Quis praevidit diluvia omnium fluminum hoc anno? Quis prognosticavit Galli insultus contra caesarem? @§ ift toor, astrologia ift e^n luftige fünft bnb fpeculotion, sed ego illam non adorabo. Ipsi dicunt: Astra inclinant, sed non necessitant ; ego illis respondi : Quare ergo prophetant? «Rr. 3607. 3608 18. afunt btS 28. afuli 1537. 449 insultus Gralli contra caesarem? Verum est^, astronomia^ est dulcis et iucunda speculatio, sed tarnen (Khiim. Söö**) non admiranda. Ideo bene dicunt: Astra inclinant, sed non necessitant. Ergo per illam non est pro- phetandum.' 5 Clm. 939, 73; Wem. 148; Wolf. 3231, 146*. 3607. (Math. L. 781 (119)) Ingratitudo mundi. Summa mundi est ingratitudo erga beneficos, nam ut taceamus de illa peste ingratitudinis erga Christum et suos ministros, est etiam ingratissimus erga defensores poHticos. Scipio Aphricanus nonne optime meruit de Romana repub[lica? Qui eam a 10 potentissimo hoste Kannibale sine magna clade liberavit, quae beneficia nullis meritis compensare potuit, et tarnen^ illum in exilium fugavit. Ergo ingratitudo est summum vitium, est ventus exurens omnem pietatem et honestatem. Ideo olim apud Athenienses capitali puniebatur poena. SCßet ba regirn totll, bcr tnag fi(5§ fd^tif en, ba§ et fid^ joId§§ nit annentc ! Esto Romani 15 erga suum defensorem ingrati fuerunt, non est mirum, quia sanguinolentum eorum Imperium; sanguine incipit, sicut Lucanus* dicit: Fraterno primi maduere sanguine muri, ©ic finb attjcit tool behalt tootbcn. Sylla Dnb Marius f^dbm ben ©cttJtotien gerod^en et Caesar lulius. Quia fuit tempus peccandi sub Scipione, tempus 20 etiam luendi sub Mario. S)enn bie tollte bestia fott alfo Beäalt hjcrbcn. Cum non vellet ferre imperatores, subulcos' elegerunt et meretricem ^ in papam, ha^ tüit S)cutf(^en' muftcn äu ülotn tcgiten, f ölten e§ gletd^ au(i^ lauten t^un. Imperium ^ Romanum non ultra 500 annos apud Italos fuit, ift an bie S)eut|(^cn Jörnen sub Carolo Magno. Ideo Daniel antea longe®an.9,26 2.1 praevidit: Venit populus cum duce; non dicit: Venit rex cum populo. Farr. 363; Wolf. 3281, 146b. 3608. (Math. L. 782(119)) Baptismus infantium. LLutherus dixit de baptismo infantium, quem olim multi ex illä opinione in infantibus distu- lissent, quia, cum vidissent adolescentes christianorum a religione degenerare 80 in pessimam vitam, arbitrabantur tutius esse difiFerre baptismum usque ad adolescentiam, ne contaminaretur, sed a prudentioribus receptus veneraretur: ') Text: in; Clm., Wem. richtig. *) astronomia, korrigiert aus astrologia; Clm., Wern.: astrologia. *) Die Handschriften Khum., Clm. und Wem. gdien nun mit den Worten: Nam astronomia habet fictam astrologiam, sicut praedicamenta habent fictos temainos, et sicut veteres theologi usw. zu unsrer Nr. 855 über und schließen dann noch Nr. 856, 857 und 858 an, ein Beispiel dafür, wie frühzeitig auch in sonst guten Hand- schriften spätere Stücke mit früheren zusammengeschweißt werden. Siehe Nr. 4782 und Nr. 4783 ebenfalls aus Khum., Clm. und Wern. *) Lukan, Phars. 1,95; vgl. 0. Schmidt, Luthers Bekanntschaft mit den alten Klassikern 38. *) Hildebrand (Gregor VII.) war der Sohn eines Bauern. •) Luther denkt an die Sage von der Päpstin Johanna. ') Die Päpstin Johanna sollte eine geborne Mainzerin sein. *) Farr. und Wolf, setzen erst hier ein. £ut^ex§ SBetfe. Ztfö^teben 8 29 450 ^- Sa«terBa(!^§ unb $. aCßelletS 9lad^f(i)riften. 9lt. 3608 a Pius videbatur error, sed malitiae occasio; nam S. AugusÜDUs et multi alii per dilationem baptismi perveuerunt ad contemptum illius, ha^ fie (Math. L. (120)) baxnaä) nit tüolten getaujft fein. Et dixit historiam ex confessioue Augustini ^, quod Augustini quidam conirailito non baptizatus in agone mortis a parentibus baptizatus sit; quem & cum Augustinus adhuc adolescens aceessisset eum baptisatum deridens, r[espondit: Sld^, lieBct Augustine, ^^'(otiä) önb gtetff mir btc ■^eilige tauff, ®otte§ Bunb, nit olfo on! ^ä) Bin getoufft, lt»ttt aud§ borauff ftcrBcn. Et ita bis verbis Augustinum a cavillatione deterruit. Ideo magis tutuni est baptisare infantes. ,o Dein intulit syllogismum de bapt[ismo infantLium: Aut^ ecclesia nulla fuit, aut baptismus nihil valuit; sed impossibile est ecclesiam per 1400 annos non fuisse, ergo oportet baptismum in infantibus ' valere.* Farr. 72; Wolf. 3231, 147; B. 2, 187. FB. 2, 284 (17,28) ©afe man ber Äinbet 2;Qufe nid)t aufjielien nod^ becod^ten is Jolle. (A.225; St. 182 b; S. 1701-) 3luf einen 3lbenb rebete 3). «DiartinuS Sut^er üon ber Ätnbertaufe unb fpra^, „ba§ bot 3fitcn t^r biel bie Xoufc ber fltnber gef^jotet unb anfgeaogen ■Ratten, bt§ fie tooren gro^ loorben, au§ btefem SBo'^n unb ©ebanlen, bol fie gefct)en, bog bet 6t)riften Ätnber bon i^rcm ßl^rtftent^um toaren toteber abgefallen unb in ein gottlo§, toilb unb toüfte Sebcn ber aSelt getattjen. ®a t)aBen fie gebockt, eö fei biel fieserer, bie 2:aufe aufjielien, 20 bis ba§ fie grofe toürben, auf ha^ fie bie Jaufe mit ©ünben nic^t bejubelten. 2lbet toa§ fromme 6{)riften getoejen finb, bie l)aben bie 2:aufe in ^o'^en 6t)ren get)altcn. Videbatur quidem pius error, sed occasio malitiae erat; benn bo ©. 3luguftinu§ unb ^Jlnbere olfo langfom getauft toorben, berod)teten fie brüber gonj unb gor bie 2:oufe, ba§ fie baruad^ nii^t tooEten getouft fein." 25 Unb er5ät)lete 2)octor iJut^et eine ^iftorie ex confessione Augustini, „toeld^er einen Sonb^monn unb ©))ielgefel[en l)otte gel)abt, bet anä) nid^t toar getauft getoefen; nu, ali ex tobtiranf toarb unb fterben tooHte, liefen i^n feine Altern eilenbS taufen. 2ll§ nu 5luguftinu8, ber noc^ jung toar, i^ befud^ete unb l)örete, ba^ er getouft toäre, fpottcte unb berlac^ete er il^n; ober berfelbtge 3füngltng fogete: ,„3ll), lieber Sluguftine, fd^toeig ftiHe unb greif nur bie 30 ^^etltge Saufe, ®otte§ SBunb, nid^t olfo on; id^ bin getauft unb toiH oud^ borouf fterben."' SKit biefer Siebe ^ot er Sluguftinum obgefd^redft, bog er l)ot oufgel)öret bie 2;oufe ju ISftern unb ju berod^ten. 3Jlan itjut am oller fid^erften baran, bog man bie fleinen Äinblin taufet." FB. 2, 269 (17, 11) Slrgument bon ber Äinbertoufe. (A. 220»»; St. 181»>; S. 169b) „Snttbeber e§ mug biStier feine fiird^e geibeft fein, ober bie Joufe ift nid^t§ totttl) nod^ tüdt)tig ar. getoeft. 6§ ift ober unmöglich, bog feine d^riftlid^e Äird^e getbeft fei nu taufenb biet l^unbert 3al)re l^er; bor um mug ber Ätnber Staufe fröftig fein.* 3608a. (Wolf. 3231, 147) Presbyter i. Mota est quaestio de impo- sitione manuum, an etiam liceret diaconis astantibus ordinando imponere mauum, cum non essent episcopi? ßLCspondit ÜLOctor L[utheru8 raaxime 40 licere, quia ipsi non essent proprie diaconi, sed presbyteri et episcopi, quia ») Augustinus, Oonf. 4, 4; vgl. Schäfer, Luther als Kirchenhistoriker 264. *) Farr., Wolf, und B. setzen erst hier ein. ') Farr.: baptismum infantium. *) B.: -\- etc. 9lr. 3608 b— 3608 e 18. ^um b{3 28. 3ult 1537. 451 idem ofBcium et verbum Spiritus Sancti haberent sicut pastor. Ideo non diaconi, sed presbyteri et seniores appellandi sunt. 3608b. (Wolf. 3231, 147) loannes Baptista. D^octor M[artiDU8 Ljutherus dixit de loannis Baptistae spiritu et virtute, bet mit etnft baS 5 tnaul^l :^Qt aufgct^an toibct bie aller l^e^Ud^ften Icutl^ ber 3^ubcn, ben ba gretff er t^n ben f(^h)eren red^t an, ba er fagt: Ne dixeritis, quod fiiii Abraliae wotto. s, 9 sitis; potens est Deus, ex bis lapidibus etc. S)a§ ift toarlid^ l^od^ Qcfagt etc. FB. 4, 433 (61,6») Söon ^o^anneg bem Säufer. (A. 542; St. 299; S. 275»>) ,2fo^nne§ ber jEäufer", fagte S)octor 2Jlartinu§ Sutf)er, „Ijat ein großen ®etft, flraft unb 10 SKuti) gehabt, ber mit förnft ba§ 3Kaul aufgetljan toiber bie aEcrl^eiligften Seute ber Sfüben; benn bo greif er ben ©ij^toären red^t an, ha er ju it)nen fagte: ,„2)enft nur nic^t, ba% il)ra«attö.3,9 he\) euc^ tüoQt fügen: 2Bir I)oben Slbraljam jum S3ater «."* S)a8 ift toal^rlid^ '^oti^ gefui^t." 3608c. (Wolf. 3231, 147'') Mundus benedictionem Dei ferre non potest.! Mira mundi malitia, ba§ oud^ @ott «litt ferner Bencbiction t)or= 15 berBcn lan Be^ il^r. Ideo legitur de S. Martino, qui transieos omnes languidos sanavit; hoc audieus caecus quidam et alias claudus nolentes sanari fugerunt illius progressum, ben fie tooltcn Bettler bleiben. 3608d. (Wolf. 3231, 147'') Aristoteles.» Aristotelis scripta olim se diligenter legisse dicit ÜLOctor L[utherus, et quia methodura exacte observat, 20 diligendus, alioqui non magna tractat, nam de anima, de Deo et immortalitate animae nihil novit. — Et recitavit aliquot locos. — Summa, Cicero longe superat Aristotelem, nam in Tusculanis quaestionibus et natura Deorum praeclarissima scribit de anima et illius immortalitate. Ethica Aristotelis aliquid sunt, tamen Officia Ciceronis excellunt ipsa. De natura animalium 25 aliquid valet. 3608e. (Wolf. 3231, 147'') Rustici contra Albim iactantes. §aftu» mir haö getrcJjtt erfeufft, fo ^aftu mir bod^ * bie tl^aler nid^t öerfeufft ! Voces sunt (Wolf. 3231, 148) Cyclopicae et insultantes gratiae^ Dei.* @ott fl^an jl^e'' Inott anfeilen önb ein gut^^e |ed^e^ Borgen^, fan oBer 3U ferner ^eitt 30 red§nen, ha^ toir toicber l^autl^ nod^ !^ar, gelt no(j^ gut]§ Behalten ic. B. 1, 171. *) Nr. 3608° ist aus Versdien hier abgedruckt; es ist eine Parallele zu Nr. 3602. *) Ahnliches bietet Nr. 2412. •) B. beginnt in Überemstimmung mit FB.: Mundus nullis poenis emendatur. Deo percutienti insultat, ut Hieremias dicit: Percussus non est reversus ad Deum. Sicut iam rustici dicunt post Albis inundationem: ^aftu. Über die Überschwemmungen vgl. auch Nr. 3606. *) B.: — bod^. •) Der Text ist ganz undeutlich, da die oberste Zeile von Blatt 148 beim Beschneiden des Bandes vom Messer getroffen ist. *) B.: — Voces . . . Dei; + aber. '') Teoct undeuilich, siehe Anm. 4. *) Im Text gestr.: jeitt; 1^eä)i a. B. •) B. fährt fm-t: tandem rationem exigit, boS toir toeber getrebe nod^ ttjaler, tueber ^out no^ !^ar behauten. Nam praesumptio tarn superba nunquam mansit impuuita, sed rainam praecedit, ut Salomon inquit. 29* 462 21. SouterBod^S unb ^. SBcIIcrS ?Roa^f(3Örtften. 9lr. 3609 A. 3609 B FB. 1, 242 (4, 64) 3ln ber äöclt Ijtlft feine ©trofe. (A. 78b; st. 246b; S. 229»>) „2)ie aOSelt toirb butd^ feine ©traf gcteffett, fegtet fid^ nt^t§ boron, fte prallet unb billet baroiber. 2öie bie Sauren fogcn, toenn bie @lbe ouggclaufen ift unb aUe^ auf bem gelbe erföuft unb öerberbet t)ot: „„|)flft bu mir bo§ ©etreibe erfäuft, fo l^aft bu mir bod) nid^t bie %\)alex erfäufet."* Sßolan, ®ott fann einem tool eine gute S^dje hoxQen, aber barnac^ fömmet 5 er unb fobert ernfte SRed^nung, ba% man toeber ^aut nod^ §aer be^ölt. £enn fold)e ftoljc S3ermeffent)eit ift nod^ nie ungefirafet blieben." 3609 A. (Math. L. 783 (120)) Digamia.i luristae ofiFeuduntur digamia sacerdotum, quod illi nou habeaut^ ins praedicandi, sacramenta porrigendi etc.', cum Salomon centagamus*, immo millegamus^ scripserit librum, bQ§ oEc lo juriften nit öormugen.® Et volunt verbum Dei alligare in personas.' S)ie i.aRofe4, laarmen leut iüiffen baju nit, h)a§ digamia ift. Lamech erat primus digamus simul viventibus uxoribus, lacob quadrigamus, attamen erant sanctissimi Dei ministri. 3609 B. (B. 2, 360) Miror iurisconsultos tantopere offendi et praecipue 15 canonistas coniugio^ sacerdotum, ut non amplius habeant ius docendi et porrigendi sacramenta, cum Salomon centogamus, immo millogamus scripserit librum, bQ§ QÜe juriften nid^t Öermugen. Et volunt alligare verbum Dei personis. Tamen sub papatu potuimus ferre sacrificulos et capellanos habentes 60 concubinas, 20 Ganymedes et cynaedos. luristae mire interpretantur 20 digamiam, si quis viduam duxerit etc. Ah, quanta est ignorantia Dei in humano pectore, quod non potest discernere inter praeceptum Dei et humanam traditionero! Ducere 1., 2., 3., 4. uxorem successive, est coniugiura, neque est contra Deum, sed scortari et adulterari, quod contra Deum est, non impedit? S)ie armen leutte tüiffen nid§t, tooS digamia ift. Lamech fuit 25 primus digamus viventibus simul uxoribus, lacob quadrigamus, attamen fuerunt sanctissimi Dei ministri. Math. N. 370. PB. 4, 64 (43,48) Söon ber ©igomio. (A. 439; St. 452; S. 413b) „2Kid^ tounbert", fprad^ 2). 3Kartinu§, „bo§ bie 3f«tiften fid^ fo fel^r ärgern on ber 5ßriefter 2)igamci, tücnn einer so naä) be^ crftcn, anbern, britten ic. 2Bcibe§ Stob toieber ein anber nimmt, bafj fie meinen, ein fold^er 1)dbt nid^t me"^r 9Jlad^t ju prcbigen unb bie ©acrament ju reid^en Jc, ba bod^ ©alomon mii)x benn l^unbert, ja taufenb Söeiber auf einmal get)abt unb ein fold^ SBuct) gefd^rieben f)at, bast alle ^ui^iftcn ^W bcrmögen. SöoIIen alfo ®otte§ äßort an bie ^ßcrfonen binben; ba ton boä) im 5ßapfttl)um :^aben fönnen leiben, bofe ein 3Re§|)foff ober 6aplon t)at ein fec^ätg Äöd^in sr. unb SBe^fd^läferin, unb ein ätoanaig 5puferonen ge'^abt. ' 2;ie Sfutiften legen ba§ äßbrtlin Digamiam hjünbertid^ au§, toenn einer eine 2Bitti)c nimmt jc. 3ld), toie ift fo ein großer Unberftanb unb llntoiffenl)eit im menfd^lid^cn ^erjen, ba^ e§ nidjt unterfd^eiben lann ®otte§ ®ebot Don 2)lenfd^enfa^ungen ! ©ine, bie anber, britte, *) Zur Sache siehe G. Kawerau, De digamia episcoporum (1889). Math. N. geht mit Math. L. zusammen. *) Math. N.: habent. *) Math. N.: — sacramenta . . . etc. *) Math. N.: centigamus. '^) Math. N.: milligamus. *) Math.K: librum, quod omnes iuristae nihil valeant. '') Math. N.: alligare personis. ') Lies: digamia, wie Reh. richtig hat; vgl. aucfi FB. • 9tr. 3610 18. ^uni btä 28. Sluli 1537. 453 biette ic. ^xau nad) ctnanber ne'^men, ift je eine fSf)i, unb nid^t totbet @ott; ober Mutetet) unb ©l^ebred^ere^ treiben, bo§ bo(!^ toiber ®ott ift, fott nid^t '^tnbern! S)ie armen ßeute tüifjen nid^t, h)a§ ®tgomto ift. Samed^ ift ber crfte gehjefen, ber jtoel) lebenbige SBeiber ouf einmol gelobt ^at, 3ncob öier ; unb finb bod^ '^eilige jDiener ©otteB getoefen. 3lber au§ fold^en ©jempeln 5 ber Digamia fonn mon ju unfer 3fit fein 9tegel mod^en, and) gelten fold^e ©jempel bet) un§ 6t)rtften nic^t, benn toir leben unter unfer Oberleit unb gebraud^en unfer tDeütid^en ©efe^e nad^ ber Seftrc ©anct ^ßauli." ?lnno 39. ben 16. 3lprili§ toorb gerebt öon benen Äird&enbicnern, bic nad^ ber erften ?lbfterben, ein anber zc. SBeib gefreiet Rotten, Itelc^e bie ^)öpftifcf)en 9lect)te bom ^ßrebigt- ober 10 Äirc^enamt öertoürfen. ®a fprad^ 2)octor 3Jlartinu§: „2)o§ froge id^, ob ein ®igamu§, ber onbertoeit gefreiet t}at, and} fe^ im ©tonbe ber ©eligfeit unb ein 6^rift? 2)a er nid^t ou8 ber ftirc^en unb ©albung be» ^eiligen ©eifte» berioorfen toirb, toorum foßte man ifjn benn nid^t für ein Äird^enbieucr tialten, inenn gleid^. ber ftitffenbe 6'^r^fam nid^t baäu fömmt? 5Der ©atan fud^t immerbov 2Binfclt)öl3er, unb SBe^rebe toibcr ®otte§ Drbnung; toeil er j^t bie @l^c nic^t 15 fann ^inbern, fo erbid^tet er 3ficogen bon ber 2)igamta unb onbern unnü^en 2)ingen.* 3610. (Ser. 29^) Pastor^ Torgensis DLominus'^ Gabriel' interrogavit DLOctorem MLartinum LLiitherum* de illo^ loco Pauli ad Timotheum^: is^tm. 4, 5 Sanctificatur "^ enim^ per verbum Dei et' precationem.^" ßLespondit ÜLOctor M[artinus L[utherus^^: Pii^^ omnia Dei agnoscunt ^' ac illa^* per verbum 20 Dei sanctificant orantes; quibus^^ omuia sunt munda, quando^® utuntur creaturis secundum ^' voluntatem Dei. Neque patrocinatur hie locus papistis, qui sie argumentaritur ^^: Aqua benedicta habet verbum Dei ; vos conteranitis aquam benedictam, ergo et verbum*' conteranitis. R[espondeo: Hic^" non est voluntas et praeceptum Dei, immo hie** est abominatio, quod aquam 35 supra naturam faciraus** salutarem animae.*' SQßir betl^en** aud^ bQ§ bene- dicite nid^t, bQ§ bic fpeife Bcfier tocrbcbenn*^ fie bot^tn ift, sed*« si cibum ideo^'' salutiferum arbitraremur*^, tunc esset abusus verbi Dei. Ergo*' diligenter distinguendum ''^ inter verum usum Dei verbi'* secundum'* man- datum et abusum. Non cui-(Ser. 30) übet verbo Dei credendum", nam'* *) Math. L. mit der Überschrift: Sanctificatur per verbum, ad Tim. *) Ma^. L.: Doctor; B.: — D, ; Zmlling war Magister, nicht Doktor. *) Wolf, beginnt: Gabriel, pastor Torgenais; 2^Uing war wohl im Sommer 1537 in Wittenberg gewesen, vgl. Luthers Brief an den Torgauer Rat vom 21. August 1537. de Wette 5, 76; Enders 11, 259. *) Math. L.: — M. L. ») B.: — illo. •) Text: Thomo: '') Text: sactificatur. •) B.: — enim. ») B.: ac. ") Wolf: orationem. ") B.: — L.; Maih. L.: — D. M. L. '*) Khum., Clm., Wern. beginnen: Locus Pauli: Sanctificatur per verbum. Pii usw. ") Clm., Math. L.: cognoscunt. '*) B.: illaque. ">) Math. L.: in qaibns. ••) B.: cum. ") Text: sgm mit 2 Strichen darüber; B.: iuxta; Wolf, Math.L.: secundum. ") B.: papistis dicentibus. '•) Math. L., Clm., Wern., Wolf, B.: + Dei. "») Math.L.: Hoc; Wolf, B.: Haec. »>) Wolf, Math.L., B.: haec. **) B.: faciunt; Khum., Clm., Wern.: + rem. *•) Khum., Clm., Wem.: — animae. »*) Wolf, Math. L.: leren; Farr.: lefen. ») Wern.: + bo8. "•) Khum., Clm., Wern.: — sed. *') Khum., Clm., Wern,: non. '*) B.: Si autem propterea cibum saluti- ferum crederemus; C/?M.; arbitramur; TToZ/". : arbitremur. *») B.: Ideo. ^^) Math.L., B.: -\- est. ") MaihL., Wolf: — Dei verbi. »») Farr., Wolf: scilicet. ") Wolf., Math. L.: -(- est. '*) Khum., Clm., Wern.: — nam. 454 *• Sauietboc^g uitb §. ScHerS «Rod^fd^riften. 9lr. 3611. 8612 in^ nomine Domini* omnes abusus*, errores et impietates oriuntur*; nam i.flor. T.Hsanctificatio" est usus mundus et licitus, sicut ad Chorinthios: Sancti- ficatur maritus incredulus per mulierem fidelem, id est, usus illius coniugü^ est mundus et licitus.'^ Math. L. 784 (120); Farr. 50; Khum. 267; Clm. 939, 14; Wem. 45; Wolf. 3231, 148; 5 B. 2, 265. 3611. (Ser. 30) Oeconomiae regula scripta a Doctore MLartino Luthero: Elg iarl dovXog oixiag, 6 dso7t6rr)g.^ 2)er "^err tnu§ felBer fet)n her !ned§t, SBil er§ im l^QUJe finben red§t. to i)ic frah) tnu§ felBer fettt bie magÜ, SBil fte f(3§affen im l^aufe xa^t S)a§ gcftnbe nimmer xm^x beben (!t, 2Ba§ nu| önb fd^aben im ^aufe Brengt; @8 ift il^ncn' nid^t§ gelegen bron, 15 äBeil fte c§ nid^t für eigen l^an. ©ie fe^nb bie geft bnb frembe im I^qu§. 2ße§ etigcn ift, bcr ge^e nid^t '^cran§! Math. L. 784». 3613. (Ser. 30) DLorainus*" Erasraus Alberus abiens^* in Marchiam*^ 20 oravit*' D[octorem M[artinum L[utiierum pro modo^* contionandi coram^^ principe. Respondit^': Omnes ^"^ tuae contiones sint^^ simplicissimae! Noli respicere in (Ser. SO**) principem, sed in rüdes ^' et indoctos; cuius farinae etiam*° erit princeps.^i SBenn'^* i(^ in metjner prebigt folbe Philippum tjnb onbere*' doctores onfe'^en, fo mad^te iä) nid§t§ gut§. Ego 2* simplicissime 25 indoctis praedico, et omnibus placet. ßon i^ @relifd§, §eT6reifd§, Sateinif(^ ic, ») B.: e. *) Khum., am., Wern.: Dei. ») Khum., Clm., Wern., Wolf., B.: — abusus. *) B. fährt fort: Sanctificare significat usum esse mundum et licitum u>8W. ») Khum., Clm., Wem., Wolf: sanctificare. ') B.: couiugis. ') Wolf.: fidelis etc. *) Zu diesem Verse Menanders vgl. Köstlin 2, 494. Die folgenden deutschen Verse Luthers stehen auch in Nr. 5599. •) Text: tnn; Math. L.: im. ^*) Alber war nicht Doktor, sondern Magister: Wolf, Math.L.: — D.; mit der Überschrift: Modus contionandi. In der Leipziger Handschrift schließen mit diesem Stück die Abschriften aus dem Abschnitt, der die Reden der Jahre 1536 und 1537 enthält; die Farailelen zu den folgenden Stücken aus Ser. stehen in andern Abschnitten von Math. L. '*) B.: discessurus. '*) Alber ging im Sommer 1537 als Hofprediger zu Markgraf Johann von Brandenburg (Küstrin). Vgl. Melanchthons Brief vom 6. Juli 1537. Vogt, Bugenhagens Briefwechsel 155. ") Text: orant; Math. L., Farr., Wolf richtig; B.: petivit. ") B.: a D. M. Luthero modum. ") Math.L.: pro. »•) Wolf: -{■ D. M. L.; Math.L.: + Lutherus. ") Hier setzt Cord. B. ein. **) Teoct, Cord. B.: sunt; die andern Parallelen richtig. ») Text: rndos. ««) B.: et. «') Wolf, Cord. B.: — cuius . . . princeps. ") B.: aBonn. ") Wolf, Math. L.: et alios. ") B.: Sed. ^et. 3612 a 18. a^unt bi§ 28. 3ult 1537. 455 ba§ f^Qie iä) in consortium nostrum; bo mod^cti toitS fo !taufe ^ bo^ fid§ önfer ^ergot brubcr deriounbert ic.^ Math. L. 785 (121); Farr. 200; Rhed. 197 b; Cord. ß. 12 (Gl. F. 22); Wolf. 3231, 148 b; B. 3, 118. 5 FB. 2,384 (22,37) Söo^in ein «ßrcbigcr ?ct)cn foll. (A. 257b; St. 276; S. 255) 35octor @rafmu§ 2llberu§, ba er in bie Tlaxt 3iet)cn rtoHte, bot er 2). Wl. ß., er tooHe i'^m eine i^oxm unb 3lrt fteüen, ju prebigen furm dürften. 2)er ^octor f^)ro(^: ,5ine ©eine 5)8rcbigten foHen aufö Sinfältigft fein, unb fie'^e nid^t auf ben ^Jürflen, fonbern auf bie eins fältigen, albern, groben unb ungele^rten ßeute, toeld^eö Zuä)^ auä) ber gürft fein wirb. SGÖenn 10 ic^ in meiner 5ßrebigt follte 5ßt)ilippum 3J?eIan(^t^onem unb onbere 2!octore§ anfe^en, fo machte ic^ nid^tä ®ute§; fonbern id^ prebtge aufä @infftltigft ben Ungelef)rten unb e3 gefaßt Men. ßann iä] benn ©riec^ifc^, ^ebröifd^, ba? f pare id^, tuenn toir ©cle^rten aufammen lommen ; bn molken h3ir§ fo fraufe, bofe fid^ unfcr §err ÖJott brüber berhjunberl.* 3612a. (Wolf. 3231, 148*') Blasphemus fulmine ictiis.' Magister 15 Adamus* huc scripsit sacerdotem quendam Vrbanum nomioe apostatam ab euangelio defecisse, cumque ^ pastor in Kummerwalt ^ contra verbura Dei saepe blasphemasset, et cum tandem quodam die execraretur, si (Wolf. 3231, 149) illam doctrinam Lutherauam reciperet, fulmine prosternendum dignum, illo ipso die venit tempestas. Ille'' consternatus, memor suorum verborum, in 20 templum cucurrit^ "^ott loffcn ^U^ hJCttet leutl^etl, et^*' orans ante summum altare fulmine prostratus^^ est usque ad syncopin. Recreatum tandem*^ domum ducere volebant. Hie secundo inter duos ductores *' fulmine ictus est; ift^* eBcn äum ]§eu^t eingcf dalagen ^^ bnb bnben ju bcm^'' QefW^ ^^tt= au^^'' tjnb gor öorfenget.^*' RL^spondit ÜLoctor L[utherus: 2)a§ toeren ja 25 3ei(3^cn, jo tt)tx§ gleubcn iuoltcn! Sic etiam accidit praedicatori Lypsensi in ') B. : !raufpen. *) Math. L., Cord. B., Wolf. : — ic. ') Aurifabers Text siehe unter Nr. 3909. Von dieser Geschichte schreibt auch Jonas am 27. Juli 1537 an Mykonivs. Kawerau, Jonasbriefe 1, 257 Nr. 350. In den Worten: in pago quodam Hohenwaldt non longe ab oppido Budestin Schlesiae ist aber statt Hohenwaldt zu lesen: Kunewaldt, statt Budestin: Budessin. Nicht richtig korrigiert 0. Giemen, Archiv für Kultur- geschichte 10 (1913), 455. *) Johann Adam aus Bautzen. Vgl. Buchwald WO. 1, 4 Nr. 39: 23. 3Härj 1539 loannes Adam öon 93ubiffen, Pedagogus Nobilium a Cecuaw., aScruffen gein SRuperötorff be^ ?llbenburg, ^um SPforombt; Neue Sächsische Kirchengalerie, Ephorie Borna 1076. *) Konstruktion! •) Textverderbnis; B, richtig: Kunewalde, d. i. Cunewalde bei Bautzen. Siehe Neue Sächsische Kirchengalerie, Ephorie Bautzen HO f. Der Pfarrer soll Urbanus Nikolaus oder Nikolai geheißen haben. ') B. beginnt im Anschluß an Nr. 2870: Ita Magister Adaraus Budissina scripsit Witebergam urbanum quendam ab euangelio defecisse et factum esse pastorem in Kunewalde, qui impudenter contra Dei verbum blasphematus sit, execrans se, si illam Lutheranam doctrinam approbaret, fulmine prosternendum esse. Eo ipso die tempestas valida venit. Is. «) B.: accurrit. •) B.: ^um. '») B.: — et. >') B.: tactus. ") ß^ aliquo- modo. ") B.: voluerunt. Ibi inter ductores in coemeterio secundo. '*) B.: — ifl. »») B.: f)inein. •*) B.: ^um. ") B.: toiber aug. '») B. fährt fort: Haec sunt irae Dei signa, sed mundus usw.; B. läßt die JEhncähnung des praedicator Lipsiensis weg, weil diese in unsrcr Nr. 2870 bei ihm unmittdbar vorhergeht, vgl. Anm. 7. 456 21. ßautctbod^§ unb ^. aBeUerä 9io(|fc^tiftcn. !Rr. 8612b. 3612 c suggestu.* Sed mundus neque iram neque misericordiam ^ respicit. Ö8 finbt aetd^cn bor bcm^ jungfien tag etc.* B. 1, 159. 36121). (Wolf. 3231, 149) Alius casus. Eodem anno circa Margarethae festum^ DLOctor Ambrosius praepositus^ Lypsiae ad S. Thomam'', qui 5 semper euangelio pertinaciter restitit^, pridie vesperi, antequam moreretur, haec verba ad quosdam praesentes locutus est: Söem Bin xä) tlU^? ^ä) le|c nod§ ftubtxc m(3§§, xä) iprebigc md^§, !ont (Wolf. 3231, 1491») oud^ 3U ferner prebigt; ha ft^ iä), fre§ önb fauff toic ein moft fd^toetn! 2öa§ tüttt ein mal btau§ hJCtben? Postea cecinit ad iufernum. Sequenti die cum mortem ipsi lo admodum vicinam viderent famuli eius, omnes eius amicos convocarunt, qui venientes consulere animae eius salutem cupientes ^, quia corpori non possent; quos praepositus ^^ indignabundus inspiciens dixit: §at tuä) bcr jEcuffcl fo Bali jufamnicn gcfutt! Et haec ultima eius verba fuerunt. 3612c. (Wolf. 3231, 149»') Visitatiocuiusdam infirmae." Dpctor is M[artinus habita contione visitavit infirmam honestissimam Lipsiae expulsam, bie S5reunin ^^, quae obitu et submersione sui mariti tali maerore et tristitia affecta est et in tantum incidit morbum-, ut prima nocte 15 syncopis sit macerata. Hanc adeunti Doctori M^artino L[uthero dixit: 5ld§, mein §err %0d0X, toic foll t(i)§ ömB euä) öorbiencn? — Deinde interrogavit ipsam, 20 quomodo valeret, et monuit, ut voluntatem Dei libenter ferret, qui eam (ut solet) castigaret, quam liberasset ab omuibus malis Sathanae et papae abomina- (Wolf. 3231, 150) tionibus : Filia Patris fert castigationem sive ad SRöm. 14, 8 mortem sive ad vitam, uam Domini sumus, sive morimur sive vivimus. Ipse 30^.14,9 dicit: Ego vivo, et vos vivetis. @r l^at eud§ gar ein eble§ üe^not jugefd^tÄt, 25 ^) über den Leipziger Prediger Johann Koß siehe Bd. 1 S. 258 Anm. 1. ^) JB. : -\- Dei. ') Teoct: ben; J5. : ^um. *) B.: — etc. •) 14. Juli. Das Datum bezieht sich wohl nickt auf die Geschichte, die hier erzählt wird, sondern um,ser Stück fällt auf den 14. Juli 1537, vgl. Nr. 3597»: 18. Juni 1537, und Nr. 3618: 28. Juli 1537. «) prae- positus ist am Bande von derselben Hand hinzugeschrieben. '') Ein wunderliches Miß- verständnis des Nachschreibei's ! Der Propst des ThomasTclosters im Leipzig, Ambrosius Bauch, starb erst 1544. In Nr. 4509 erzählt Luther das cecinit ad infernum von dem reichen Leipziger Kaufherrn Heinz Wiederkehrer, Probst genannt. Siehe Kroker, Bei- träge 58ff. Auf einen Kaufherrn passen freilich nicht die Worte: ic^ prebtge mäji. *) Auch dieser Satz ist ein Zusatz des Nachschreibers, denn Heinz Pi'öbst, der 1515 starb, hat die Beformation gar nicht erlebt, hat aber zahlreiche fromme Stiftungen hinterlassen. •) Nachlässige Partizipialkonstruktion. i") Lies: Praepositus, Probst. ^^) Mit diesem Stück kommen wir aus dem Jahre 1537 in das Jahr 1536 zu/rück. Es beginnt hier in der Handschrift Wolf. 3231, 149^ ein kleiner Abschnitt, der bis Wolf. 3231, 153^ reicht und Tischreden aus verschiedenen Jahren enthält, siehe die Einleitung ; erst in Nr. 3637 kehrt Wolf, zu den Beden des Jahres 1537 zurück. '*) Text: Äeultn. Es handelt sich um die Frau des Leipziger Bürgers Hans Breu, der im März 1636 ertrank. Kroker, Beiträge 88 ff. ftt. 3613 18. 3uni Ui 28. Mi 1537. 467 3U leiben; dabit etiam potentiam ferendi. Ideo orate! — Ipsa econtra raulta piissima respondit. Abiens commendavit eam Deo optimo in custodiam suam etc.^ B. 3, 211. 5 FB. 3, 149 (26, 61) Xrofi für eine fratifc, betrübte ^erjon. (A. 324»»; St. 227; 8. 211 »>) 3lnno 36. ben 18. ^ülii nad^ ber ^Prebtgt ging 2). SK. 8. ju einer el^rltdjen, frommen 3Katron, fo bon Setpjig bertrteben toor, tuelc^e Hon SCüegen, ba^ i1)v ^Öionn ertrunfen toax, in fold^ Äümmerntfe unb .l^erjleib fom, bofe fie oud) brüber Iran! toarb unb in einer 9lac^t fünf» jetien 3Ral in 0!)nmad^t fiel. 3)a nu ber ®octor fom, empfing fie i^n freunblid^, unb fprac^: 10 „„%äi, mein lieber §err ©octor, niie foÜ id)3 um (Sud^ üerbienen?"" ®. 3R. onttoortet unb fprac^: „@ä ift lange öerbienet! 6t)riftu§ Sefuä mit feinem Slute ^at biel me^r get^on unb berbienet." '^axnaäi frogt er fie: „SCßie e§ i^r ginge, toie fte fid^ l)ielte?" Scrma'^nete pe, bo§ fie i'^r ®ottc§ 2BiUen hjoKte gefallen laffcn unb mit ©ebulb tragen, ol§ ber fie al§ ein 33ater jüd^tigete, 15 bie er juöor erlöfet t)ätte Don bem größten Übel, bom ©otan unb ©räueln be§ 5Popfttf|um§ : „Siebe STod^ter," fprad^ er, „feib ju ^rieben unb leibet be? Saterä ^üc^tigung, e§ gereid^e nu jum Seben ober jum 2;obe, mie ei bem lieben ®ott gefäKet. 3)enn toir finb be§ ^errn, toir leben ober fterben; toie er fclb§ fprid^t: „„3fd^ lebe, unb i^r toerbet aud^ leben."" @r t)ot @ud^ 3o^. i4, 9 gar ein eble§ Äleinob jugefd^idtt ju leiben, er mirb @ud) geben, ba§ 3f)r§ mit ©ebulb trogen 20 fönnet. ®arüm betet fleißig!" 2)arauf onttoortet fie fe'^r c^riftlid^: „„©ie toSre tool ju ^frieben; ©Ott mcinetö je gut unb bfiterlid^ mit if)x, toürlw i'^r anä) ©ebulb berlei^en unb fold^ ©reuj Reifen tragen" " ic. Sllfo fd^ieb ber S)octor tion i'^r, gefegnet unb befo^l fte in ben ©c^u^ unfer§ lieben Qiottti. 3613. (Ser. 30'') D[octor lustus lonas commendavit pulcherrimam bene- 25 dictioneni Dei in frugibus: ^ä) ^ah, fogt et, e^nen ^hjeig^ mit Ürjd^en ober meinem tifd^e l^angen^, ut intuens illum discam articulum creationis diviuae. — RLespondit ÜLoctor M[artinus L[utherus: äßatumb lernet ir§ nid§t teg- lid^ an etoern ünbern önb leiB§ frud^t, bie teglid^ für tuä) [teilen, bie gar t)iel* mel^r fein benn olle frud^te ber beume? Hie videritis providentiain 30 Dei, qui ex nihilo illos creavit. 6r l^at inen in einem l^olben jare leib bnb *) B. hat das Stück wie FB. völlig umgearbeitet: Consolatio infirmae mulieris. Anno 36. 18. lulii post contionem ÜLOctor Martinus accessit matronam honestissimam Jjipsia pulsam, bie SSreuninne, quae obitu et submersione mariti in tantum maerorem ■ incidit, ut morbo corriperetur et una nocte 15 syncopas experiretur. Advenienti dixit illa: 2ld^, mein lieber ^err 2)octor, toie fol id^§ bmb euct) berbtenen? Respondit: @ä ift lang berbienet; ß^riftuä ^iefu§ mit feinem blubt t)at öiel me^r getrau bnb öerbienet. Deinde inter- rogavit eam, quomodo valeret, hortatus, ut voluntatem Dei libenter ferret, qui ipsam ut pater castigaret, liberatam ante a summis malis, a Sathana et abominationibus papatus: Filia, fer Patris castigationem , sive ad mortem sive ad vitam, nam Domini sumus, sive vivimus, sive morimur. Ipse dicit: Ego vivo, et vos vivetis. 6r l)ot eud^ gar ein ebleS fleinobt ^ugefd^idEt, ^u leiben; dabit etiam ferendi patientiam. Ideo orate! Ipsa piissime respondebat: Fiat Domini voluntas! Discedens commendavit eam Deo optimo in custodiam. Die Jahreszahl 1536 in B. tmd FB. ist richtig, siehe S. 456 Antn. 12, aber 18. lulii ist wohl falsch. Hans Breu war schon im März ertrunken; sollte die Witwe erst vier Monate später davon gehört haben? *) Text: jtoeib. *) Wir sind in der Kirschenzeit. Siehe Nr. 3618: 28. Juli 1537. *) Text: beil. 458 51. ßoutctboc^S unb $. aCßeacrg ^iöd^fd^riften. 9lt. 3614. 3615 leöen önb aEe glieber geBen önb toil fic Qud§ ernern. Attamen illa per- tratisinms, foKeit töol BItnb toerben önb geizig super illa dona, sicut plerunque fit, quod homiues deteriores et avariores fiant ex prole sibi data; ^tbtXl an frue^ äU geilen, nesciunt cuilibet infanti esse datam suam fortuaam secun- dum proverbium: ^e tner'^ ünber, iel§e groffer glutf. Sifier §crgot, quanta' a ignorantia et raalitia in homine, qui illa non potest considerare, sed con- trarium facit in optirais Dei donis. FB. 1, 178 (3, 12) Äinbcr finb ©otteS fonbetU(§er ©egen unb ©efd^bpf. (A. 58; St. 442; 8.403»») Sa SDoctor 3ona§ einen fd^öncn 2lft Don Äitfd^en übet ben %i{d) geljonget jum ®ebä(^tni§ ber ©c^öpfung unb lobete ben t)errlic^cn ©egcn @otte§ an foldjen lo grüd^ten, fprac^ 2)octor 3natttnu§ Sutljer: „SCßorum bebenft i^^r bo# nic^t biet mcl^r an euren Ätnbern al§ euer§ ßetbe§ g^üd^ten, toeld^e übertreffen unb fd^öner, aud^ l)errHd^er ßreaturen ®otte§ finb benn oQer Säume ^rüd^te? *iln bcnen fte^^et nton @otte§ 3lÜmod^t, SßetS^eit unb J?unft, ber fie au§ ^Jiid^t? gemad^t l)at; t)at i^^nen in einem ^df)x Seib, ßeben unb oUe ©lieber \o fein ortig unb pbfc^ gefd^affen, gegeben unb toiH fie ernäl^ren unb ert)aUen. ©leid^ftol i5 gelten tüir bot)in, ödsten? nid^t biet, ja foHen tool über fold^en ©oben ©otte§ blinb unb geijig »erben; tote gemciniglid^ gefd^ie^t, ba§ bie Scute, toenn fie fiinber friegen, orger unb geijiger toerben, fd^orren, fd^inben unb fd^oben, toie fie nur lönnen, bo§ fie ibnen biet mögen loffen. äBtffen nic^t, bofe einem Äinblin, oud^ et)e e8 ouf bie 2BeIt fömmet unb geboren toirb, fein befdjeibcn ^beil, too§ unb toie biet e§ I)oben unb tooS ou§ ii)m toerben foE, ottbcreit jugeeigenct 20 unb berfetjen ift; toie bie ©d)rift foget unb ba§ gemeine ©prid^toort toutet: 3te met)r Äinber, je mct)r ©lüdEö. 3lt), lieber ^err ©ott, toie grofe ift bod^ bie S3linb'^eit, Untoiffen^eit unb Soä- t)eit an einem 5Kenfd)en, ber bo§ nid^t bebenfen fann, fonbern t^ut ba§ Sßiberfpiel in ben oller beflen unb t)crrlic^ften ©oben ©otte§, bie mi§brouct)t er ju oüen ©ünben unb ©djonben nod^ oQ feinem ©efollen unb SBolIuft; fingen unferm ^errn ©ott nid^t ein Deo gratias bofüt!" 85 3614. (Ser. 30'') Fecit mentionem aetatis humanae, pro qua Deo gratias agere debemus: ®enn tuenti ein tnenf(^ 40 jar erlebt, fo feinb ir iuol 40 000, bie tjnter be§ (Ser. 31) fterben in infantia, pueritia, adolescentia, virili aetate;' boruntB mo(|te ein ieber tool (Sot banden, bie p fold^en iaren für öil anbern !omnten toe^rn, önb foI(3§§ ju @ottc§ el^r Braud^en. 30 3615. (Ser. 31) Coniugium adolescentum periculosum. Iratus erat contra inoboedientiara suarum virginum* illasque baculo castigandas esse cousulit, ha^ fie ha^ tnonn ncnten öcrgiengc, dicens non esse consultum adolesceutibus coniugium in primo ardore, benn toen fie olbo ben furh)i^ geBuffet fetten, nullum constans coniugium permaneret. Ideo aetas provecta^ 35 ad coniugium esset aptissima: ©onft !ont^t ha% l^unblein retüel, ba^ t)il leut 6eif§et, toie benn auä) ftol|d§en, bo^ l^unblein, öil mcnfd§en Befd^ebiget. FB. 4, 51 (43, 30) (Sl)elid^ toerben, foll beböc^tig gefdt)e^en, nic^t plö^lid^, ou§ ^urtoi^. (A.435b; St. 432b; S. 395) S)oct. 3». toorb einft jornig über ben Unge'^orfom feiner Jungfrauen, fo er be^ i^m im ^oufe l^otte unb nä^rete, unb befaf)l, »man foflte fie mit 40 >) Nach ^tm steht im Text: fie. *) Text: Jd^ ner. ») Teoet: contra. *) Übei- Luthers Pfkgetöchter siehe Kröker, Katha/rina von Bora 153 ff. *) Teo(^: profecta. %t. 3616A -3618A 28. 3uU 1537. 459 einem guten Änüttel süri^ttgen, bo| i\)x^ bo§ 3Jionnne^men öergtnge; bcnn e§ toäre ntd^t rati)» fam, bofe junge Seut fo halb in ber etften $i^ unb ^ilö^Iid^ freiten. 2)enn hienn fte ben g^ur« toi^ gebildet l)ätten, jo gereuete jte balb barnoc^, unb fönntc leine beftänbige @f)e bleiben ; ober toenn fie nu ju il^ren toHfommenen 3o^ren fommen, olSbenn mögen fic freien, bod^ mit (SotteS 6 9lat^ unb ber Sleltern Söortoiffen unb SehJÜHigung orbentlid^, toie fic^g gebühret; fonft fömmt hai ^ünblin JReuel, baS biel !Seute beißet; toie benn aud^ ©töl^id^en, ba§ ^ünbün, Diel ^enfc^en befc^Sbiget." 3616 A. (Ser. 31) Ouidius ijt ein feinet poct gehjefen, qui excedit omnes alios sententiis, Virgilius heroica gravitate, in compositione est primus, sed 10 Ouidius in sententiis; et !ann hu fd^onftcn sententias in eignem ücrfd^cn bringen : Nox et amor vinumque niiiil moderabile suadent.^ 3616 B. (B. 2, 177) Ouidius, eximius poeta, omnes alios superat sen- tentiis. Virgilius heroica gravitate praestat reliquis, Ouidius autem sententiis, quas artificiose et venustissime in unicum versum includit, ut : Nox et amor 15 vinumque nihil moderabile suadent. FB. 4, 598 (73, 7) SSon ^iftorienfd^retbern unb «ßoetcn. (A.585b; St. 470«»; S. 429*») „2Bie» jämmerlid^ finb fo öiel grofee, treffliche ©efdjid^te unb X^akn untergangen, bie nid^t befd^rieben finb; allein bie ©ried^en unb IRömer ^aben ^iftorienfc^reiber. S5om Sitiio ift foum noc^ uberig ein gering ^artifel, ba§ onbere ift berfinftert, ücrlorn unb umtommen. 20 ©obeöicuS ^at it)m, bem Siöio, tooQen folgen unb nad^o'^men, ober nid^t^ ouägerid^tet." (A. 586; St. 470^; S. 430) „Dbibiu§ ift ein trefflid^er «Poet, übertrifft bie 3lnbern oHc mit pbfd^en ©^rüd^en, bie er meifterlid^ unb lieblid^ in einen a3er§ furj foffet. 51I§: ,,Nox et amor vinumque nihil moderabile suadent.*" S)ie 9lad^t, bie Siebe, borju ber SBein, 25 3u nichts &ütei SRotl^geber fe^n. 3fft fein beutlic^ unb leidt)t. Söirgilius ift ben Slnbern oHen mit ^errlic^feit unb 2:oJ)ferIeit überlegen, heroica gravitate, tft olleg '^errifd^ unb toid^tig, mit eim (Srnft.* 3617. (Ser. 31) Culter* iixori decidit de mensa in terram; dixit^: Pro- 30 verbium est: 5Jlan® fol ein foHenbe§ mcffcr nid§t l^inbetn, fonbern fol ^enbe ünb fufje ftil Italien. 5!Jlan lan im nt(^t f)elfen, fonbern ift öil me^r fd^eblid^. 3618 A. (Ser. 31) 28. lulii literae de Erphordia deferebantur de quo- dam mago impio illa hebdomada' ibi concremato.^ Qui cum ante aliquot annos tristis iucederet propter difficultatem ' victus, occurrit ei Diabolus 35 visibili specie promittens illi (Ser. 31^) magna, si baptismum, rederaptioneni per lesum Christum denegaret; is suscepit pactum et conditionem cum *) Aurifaber läßt Luther also nur von einer seiner Pflegetöchter sprechen. *) Ovid, Am. 1, 6,59. •) Atvrifabei-s 1. Absatz steht auch in B. 2, 177 vor unsrer Nr. 3616, gehört aber wohl nicht dazu. *) Text: Cultrum. *) seil. Lutberus. ") Text: Manus. ') Text: hebdoma. *) Text: concremata. Zur Sache siehe auch Luthers Brief vom 27. Juli 1537 an Mykonius. Enders 11, 251 f. •) Text (am Schluß einer Zeile): dif&culta. 460 91. ßautetbod^S unb §. SöettetS !Kod^fd^nften. 9{r. 3618 B. 3619 f^athana, Mox ei obtulit crystallumS quo conspecto divinabat et augura- batur, et ita multorum horninum concursu celebris et dives factus est. Diabolus tandem raendax non servavit illi pactum, decepit eum crystallo, ut homines innocentes indicaret fures, et ita hac occasione captus est. Is mox coepit confiteri suam malitiam, quomodo cum Sathana pactum iniisset s et a Christo defecisset, sed quia Diabolus pactum suum irritum fecisset, se quoque illius fraudes minime laturum, orans, ut ministri verbi illi adhiberentur, ut possit poenitere. Et tanta animi constantia poenituit, ut multos a securi- tate ad timorem Dei suo exemplo adhortatus sit, et cum gaudio corpus suum supplicio subiecit. ?llfo ^at \i^ ber 2^eufel in fc^ne eigne fünft i» Bcfd^iffcn et revelatus est in consiliis suis. 3618 B. (B. 1, 240) Magus quidam Erphordiae est concrematus, qui per aliquot annos tristis incedeos propter inopiam, cui Diabolus visibili specie occurrit ampla promittens, si baptismum, redemptionem per Christum negaret, et se uunquam poenitentiam acturum. Miser suscepit haue conditionem. Gry- is stallus statim ei a Sathana datur, unde divinare posset; celebris et dives factus ex horninum concursu. Tandem a Diabolo deceptus, ut ex crystalli inspectione innocentes furti insimularet, qua causa in vincula coniectus est, et peccata confessus, quia Sathan foedus violasset, vocato ministro verbi seriam egit poenitentiam aliosque a securitate ad timorem Dei suo exemplo 20 hortatus hilari animo supplicium sustinuit. 5llfo l§ot fid§ ber Xeuffel in fetner !unft öerfd^miffen et ita revelatus suis consiliis. FB. 3,46 (24, 62) Son einem SCßatjrfager. (A. 293b; gt. 112; S. 103) „^u 6. toorb ein 2BQt)rfaQcr unb ©djtoarafunftiget öerbrannt, ber etlidje ^di)X trourig unb betrübt toar bQt)er gangen barum, bofe er fe^r orm Wax unb ^atte toeber ju beiden nod^ ju brocfcn. 25 5E)a begegnete it)m ein 3Jlal ber 2;eufet in einer fid^tlid^en ®eftalt unb tierijiefe if)m ©rofee», bofe er foUte reid^ toerben, toenn er bie 2;aufe unb bie @rlöfung, burd^ ß^riftum gefd^et)en, t)cr= leugnen unb nimmermehr SÖufee tf)nn loollte. 2)er Slrme no^m foIcf)§ on; ba gab it)m ber 2;eufel bon ©tunb an ein ÄrtiftoH, barau§ er fonnte hjo^rfagen, boburd^ befam er einen großen S^amen unb ein grofe ^^nlau^m, bo§ er reict) brüber toarb. @nbli(^ betrog it)n ber Teufel reb: 30 lic^ unb liefe i^n in Jg)intern feljen, ba§ er etlid^e unfd)ülbige Seute ouä ber ßr^ftaHen angab unb 2;ieberei bejüdjtigte. S;oburd^ berurfad^te er, bo§ er toarb inl ©efongntfe gelegt, unb be= fannte bornoct), ha^ er ben Sunb, mit bem Teufel gemacht, gebrod^en tjätte, bat, mon tooHte einen ^vebigcr laffen ju i^m ge'^en. %i)&t rec^tfd^affene S3u§e unb brad^te mit feinem ©jempel toiel Seute ju ®otte§f urd^t , unb ftarb mit frö^Ud)em ^er^en in feiner ßeibeöftrafe. Sllfo l)at 35 fid^ ber Teufel in feiner eigenen Äunft befd^miffen unb in feinen bbfen 9lnfd^lägen unb Xüden offenbaret." 3619. (Ser. Sl'*) Prima die Augusti a prandio sedebat in mensa, spe- culabatur et creta mensae scribebat^: Res' et verba Philippus, verba sine re Erasmus, res sine verbis Lutherus, nee res* nee verba Carolostadius.^ 40 ^) l'ext: cristallum; ebenso weiter unten: cristallo. *) B. bis hierher: Anno 36. 1. Augusti Martinus Lutherus, solus in speculationibus sedeus, creta in mensam scripsit. Aucli Aurifabei' hat die falsche Jahreszahl 1536. *) Hier setzen Math. L. und Bhed. ein. *} Math. L., Bhed., B.: rem. **) Math. L. und Rhed. schließen hier; B. fahrt fort: 9lr. 3620 1. «ugufl 1537. 461 Dum haec seripsisset, advenit casii DLominus Ph[ilippus cum M[agistro Basilio^, dicens in Erasmo et Carol[ostadio verum esse, sed sibi nimium tribui, et Luthero verba etiam tribuenda. Farr. 41 ; Math. L. 786 (151); Rhed. 154; B. 1, 273. 5 FB. 4, 602 (73, 12) ©onbetlit^e giebencr. (A. 586i>; St. 469b; s. 429) g^ brod^te ein 5Prebtget eine ©u|)|)Iication an S). 3R. 8. unb rtd^tct münblit^ betj it)m feine ^a(i)e qu§, mit öielcn ^ol)en aSorten. ®a toorb 3). Tl. 2. jornig brüber, unb fagcte: »S)iefet grobe 6fel mitt unfern §crr @ott and) mciftern, unb flüger je^n, benn @ott unb id)." Unb jprad^ ferner: „W), lieber ®ott, too^ t)ab iä) aJieifter gcmad^t in meiner Äunft in einem 3ot)re, unb bin nod^ 10 felb§ ein ©c^üter; aber e§ I)ei§t: „„Tustificata est sapientia a filiis suis. S)ie SCßeiä^eit mufe fid) Iet)ren unb in bie ©ci^ule ftit)ren loffen bon il^ren eignen Äinbern unb ©d^ülcrn""; eg ifi-motti). ii,i9 ß^rtfto anä) alfo ergangen. 2!orum fnget mnn h)ol, ba^ 9i. 9i. bcr ©elctjrtcn einer fe^, bcS« glcid^en man toeit unb fern nid^t finben fann. Sielteid^t ift er hjol gelehrt in feinem ©eij, in bem er alfo erfoffcn ift, ba% er ®otte§ @l^re nid^t erfet)en fann. üfu, toir tooHen il)m ben 15 giörfen bet) bem ©:palatino tool neljmen, unb bie ; S. 429 b) anno 1536.» ben 1. Slugufti, f^ijricb 2). m. ßut^er auf feinen SEifc^: „Res et verba Philippus; verba sine re Erasmus; res sine verbis Lutherus; 25 nee rem nee verba Carolostadius; bo» ift, h3a§ 5pt)ili^puä fd^reibet, ba§ ^t §änbe unb gü§e, bie 3J{oterie ift gut, fo finb bie 2öort aud§ gut ; @ro§mu§ mod^t Diel SSorte, e» ift ober nid^tS bo^inter; 8ut^eru§ ^ot tt)ol gute a)taterio, ober bie SQBorte finb nid^t gut; gorlfiobt t)ot toeber gute Materie nod^ gute SSort." 2a fom ^P^ilipp. o^ngeföbt bo^u, läd^elte 2). SSofiliu§ an, unb fagete: „„33on @ra§mo 30 unb ßorlftabt hjfire h)ol rec^t jubiciret unb geurtt)eilt, i'^m ober toürbe ju tiel gegeben, oud^ foHt man 2). 8utt)ern oud^ gute Sßort 3ufd^reiben, unb bofe er hjol reben fönnte.*" 3620. (Ser. 3P) An Petrus Romae fuerit?* Eodem die^ fiebat mentio, cum dubiura esset Petrum Romam venisse, cur non potius in Paulo gloriarentur papistae, quem certo scriptura diceret Romam venisse?^ R[espon- 35 dif: (Ser. 32) Petrus fjat btc claves, Paulus aber gladium. ^t)nen U)ar mc^r Philippus Melanthou casu intervenit cum Magistio Basilio affirmans recte iudicatum esse de Erasmo et Carolostadio , sed sibi nimium attribni, iromo Luthero etiam verba ascribenda. *) Der Jurist Basilitis Monner. Enders 7, 183, Anm. 6. *) Das Folgende in Aurifabers Text ist B. 1,267. ') Lies: 1587. *) Khutn., Clm., Wem.: Romam venerit; Math. L., Bhed.: Petrus, num Romam venerit? ») Am 1. Atigust 1537, siehe Nr. 3619. •) Khum., Chi., Wern. bis hierher: Multos dubitare, utrum Petrus unquam (Wern.: — unquam^ Romam venerit, et cur papistae non Pauli gloriarentur, quam Petri, de quo certa habemus scripturae testimonia, quod Romam venerit; B. bis hierher: Quaestio fuit, cur papistae non magis de Paulo gloriarentur, quem certius constat Romam venisse quam Petrum.^ '') Khum., Clm., Wern.: -(- LuthLerus; dieselben Parallelen und B. fahren fort: Petrus habuit claves, Paulus gladium. ^l^nen usw. 462 ^- ßouterlio^S unb ^. 2BeHcr§ 9?od^f(]^riftcn. 9lr. 3620 on ben fcä^lüffcln bie !aften aufjufd^lteffen gelegen benn am fc^toerte.^ Fabulaesunt, quod^ scribunt'' Pilatum*, Caipham, Petrum^ Roraam venisse ^ ante' caesarem. Ego nescio, an Petrus Roniam venerit, quia historiarum varietas me absterret, t)nb ba§ Betoeget mid^ olfo^: Christus mortuus est sub Tyberio, qui imperavit post Christum 5 annos, et omnes dicunt® Petrum et Paulum s mortuum^^ sub Nerone, cuius^^ Neronis^^ ultimus annus^^ post Christi mortem erat 35. annus.^^ 9^u ^Qt ©. 5Petru§ ^U i^ctufolem Bei 18 ioretl post . 1,18; 2,1 Christum gcleBt^*, ut Paulus ad Galatas testatur, deinde 7 annos Anti- ochiae^^ postea^^ 25 annos Romae regnasse publica^' est fama, nam*^ in Omnibus pontificum^* coronationibus aliquot^" pueri praecedunt^^, toorfen^^ •<> angeäunbt toettf in bie l^öl^e'^' clamantes: Pater sancte, sie transifc gloria mundi; memento, papa, quod^* annos Petri non attinges!^^ S)enn e§ l^at !cin Bopft 25 jor regiext.^^ SBenn man^ nu^' anfammcn rechnet, fo mufte $Pettu§ nid^t sub Nerone gecreu|tget fein, benn e§ fel^elt an^^ 15 jarcn. 9H)fl.28, 30 Summa, calcuhis historiarum multum discordat,^^ Et Lucas scribit Pauhim i5 integrum annum'** Romae^^ fuisse liberum^'*, et nunquam meminit uno verbo S. Petri. @§ tft ferlid^ gu gleuBen. Omnes chronicae ^^ S. Petrum '* primum papam Romae fuisse afBrmant.'* Post ipsum^^ tres papas simul ponunt'', qui^^ simul et serael'^ alternatis 1) Math. L., ähnlich JRhed. bis hierher: Quod Paulus Romam venerit, aperta sunt scripturae testimonia, sed de Petro potius gloriari maluerunt. 2)enn 5Petru§ f)at bie fc^lufjel, bie bie foften bfffc^liffen; ba ift im (Ehed.: i'^nen^ mcr an gelegen benn am fd^toert. *) Math. L.: quae; Rhed. richtig. ') B.: — quod scribunt. *) Math. L.: + et. *) Math.L.: cum Petro. •) Math. L.: fuisse. '') Text: an; Clm.: ad. ■) Khum., Clm., Wem. : — olfo ; Math. L. : — önb boS . . . alfo ,- B. : et ita moveor. •) B. : omnes autem affirmant. ^*') Khum., Clm., Wem., Math.L.: occisos; B.: esse mortuos. >') Khum., Clm., Wem., Math. L.: — cuius. **) Math. L.: -(- vero; Khum., Clm., Wei'n.: + vero imperii. ") Teot^ an beiden Stellen: annos. '*) B.: Petrus autem Hierosolymis egit post mortem Christi circiter annos 18. ") Khum., Clm., Wem., Math. L.: + vixit. Zur Sache vgl. Schäfer , Luther als Kirchenhistoriker 218 Anm. 3. *') Die Parallelen: -\- eum. ") B.: communis. ") Khum.: Nunc; B., Math.L.: — nam. ^•) B.: papae. "") Math. L.: — aliquot; die Vorlage von Khum., Clm. und Wem. scheint hier versagt zu haben; Khum.: pueris suis ceremoniis. *>) B.: procedunt; Math. L.: -\- in solenni ceremonia. **) B.: mit. ") Ä; + getoorffen et; Khum., Clm., Wem., Math. L.: — toorffen . . . )0)t. **) B.: -\- ad; Khum., Clm., Wem., Math.L.: — quod. **) Clm.: attingas; Math.L.: attingis; B.: pervenies; B. fährt fort: Quia nullus papa 25 annos regnando attigit. **) Khum., Clm., Wem., Math.L.: erreid^t. *') JB.: — nu. '*) Khum., Clm., Wem.: bmb. *•) Math. L. : discordabit. '*•) Math. L. : Paulum biennio, sachlich richtiger, aber wohl kaum ursprünglicher. '*) Khum., Clm., Wern., Math. L. fahren fort: mansisse in conductu et (Math. L.: — et) ne uno quidem verbo meutionera Petri facit. '*) B. fährt fort: Petri uullam feeit mentionem. '*) Clm., Wern., Math.L.: chronici; B.: historiae. '*) Clm., Wern.: Christum. '*) B.: -\- quod tarnen incertum est. »") B.: hunc. ") Khum., Clm., Wem., Math. L.: + Linum, Cletum (Clm.: Clitum et; Math.L.: Clytum bnbj, dementem. '*) B.: — papas . . . qui. »•) B. fährt fort: Linus, Cletus et Clemens, qui alternatim gubernarunt. Ecclesia enim eo tempore fuit «t. 3620 1. bis 24. 3tuguft 1537. 463 vicibus rexerunt; ben (Ser. 32'') bie !tr(?§e ift bajumafiP fe'^i* fd^hjad) gelüc[cn, bog btcfe hxttjt^ qI§ cQppelan in l^eufern ^ahen geprebigt', nod^ ntd^t in ürc^cn fid^ ^'öxzn Inffen, ober ber oBerteitl^ ein 3U rcbcn il^nen nod^gelafäen ift. Postea autem per caesares* pontificibiis privilegia oblata sunt propter 5 haue causam ^, quia imperatores experti sunt se * Italiam ' non posse regere*^; bcnn Itali Tonnen fein l^eubt let)ben nod§ felber önter ftd§ fribe ^oben.*^ Ideo caesares obtulerunt hoc pontificibus, tt)el(j§e aÜe tt)ol tegitct ^oben bi§ auf ben fc^ald ^ilbcbrantl^ ^", ber ben äßa^len gufil bnb bie S)eubfd^en mit önbantf begolet. S)enn^^ hk erften 15 !e^fer, 8 öom ftont 10 Caroli, 7 öon 2)eubfd^cn ünb ^rontlen, feinb ftont getoefen, hk^"^ ^dben hit Söa^len nid^t Ifonnen be^tüingen. ^^unber ^aben fie^^ einen redeten ftord^ om^* Carolo^-^ ber !an fie mit ben Hispanis meiftern. Math. L. 787 (535); Rhed.229i>; Khum. 379; Clm.739, 86^; Wem. 174; B.2, 119 und 3, 234. 15 FB. 4,429 (61,2) SBotum ber «ßo^ft ntd^t met)t ©. 5pouIum rühmet, ali ©. «Petrum. (A. 541; St. 367»»; S. 386) g§ Warb gefragt: „„2Barum bie 5pci)3iften nid^t mtijx öon ©. 5ßaulo rütimeteti, ber boc^ getoiffer ^u 9iom getoeft ift, benn ©. ^ßetruS?"" S)arQuf nnttoortet 2). 3/1. ß.: ,©. ^aulu§ :^ot ba§ ©ditüert, ©. 5ßeter bie ©d^lüffel. 3Jt)nen toax me^r an ©d^Iüffeln gelegen, bie Äaften ouf3ufd^Iie§en, ju moufen, unb bie S3eutel ju fegen, benn am 20 ©d^toert. gabeln finb e§, ba§ 6oipI)a§, ^ilatn§, ©. ^ßetcr foüten gen 9lom bor ben Äaifer fommcn fe^n, benn bie ^iftorien ftimmeu in bem nid^t uberein ; @iner fagt bie§, ber Slnbre ba§. Unb mid^ beweget aud^ bie», bü% G'^riftuS geftorben ift unterm Jtoifer liberio, ber nod) ß^rifto 5 ^ai)x regiert ^at. 5lber alle .^iftoricn sengen einmüt^iglicf) , ba% ^etru§ unb ^autuä ge= ftorben fe^en unterm fioifer ?terone, toelc^^ le^teö 3at)r getoeft ift nad^ ß^rifti 2:ob 35. *ßetru§ 25 ober ift nad^ 6^riftu§ Zob 3U i^erufalem gctoeft 18 ^ai)x, toie bie @piftcl jun ©olotern be» jeuget; barnad^ 7 ^af)x nn 3lntiod^ia. Unb ift bo§ gemeine ©erüd^te unb ©efd^rei, er ^obe bornod^ 25 3o^r jn 9tom regiert. 3ln oHen Ärönungen be§ 5ßa:pft§ ge!)en etlid^e Änoben bortier, mit angejünbtcm 2Berf, ba^ toerfen fie in bie ^ö^e, unb fd^reien: Pater sancte, sie transit gloria Mundi, memento 30 quod ad annos Petri non pervenies; ba§ ift: ^eiliger S3ater, olfo öergetjt ber SCBelt @^re valde exilis, et hi sunt contionati in privatis aedibus sicut diaconi, non publice, non taxarunt magistratus. Postea ab imperatoribus privilegia acceperunt propter i*sw. ^) Math. L.: bi§ mal. *) Wef>-n.: jtoe^; Math. L.: ba§ ir 3h3cen. ') Khum., Glm., Wem., Math. L. fahren fort: bnb fid^ nod^ nit offentlid^ in f^irc^en l^oten laffen, nod^ ettooS ber obrif^ait einjnjrebcn mod^t ge'^abt. *) Khum.: caesarem. *) Text: caussam; Math.L.: — propter hanc causam. •) B.: — se; Math. L.: quia viderunt se. ') B.: -\- ab Ulis. *) B.: regi; B. fährt fort: NuUum enim caput possunt ferre neque inter se pacem habere. Ideo usw. •) Math. L. fährt fort: bnb bii pontifices ^oben ott bo tool regirt bife usw. ***) B.: qui omnes bene gubernarunt usque ad Hilde- brandum, ben fd^oldf. ") Math. L.: — 2!enn; der Text von Math. L. ist hier scMecht: 3;ie 18 faifer bom ftam Caroli in 3)eutfd^en bnb grandEen. **) Math. L.: ober. *») Math. L., ähnlich BJied. fährt fort: an biefem Carolo einen redeten ftord^ bnb fteiner Uispanus (Bhed.: bnb feinen Hispanis/ ") Khum.: an; Clm., Wei-n.: an bem. ") Khum.: + 5; Khum., Clm., Wern. schließen mit den Worten: mit (Clm, : bnb^ feinen Hispanis. Luther denkt bei diesen Worten offenbar an die alte Fabel von den Fröschen und dem Storch. 464 ^- SflttterBod)« «nb ^. aOBeHerg 9lo(j^f(i^rtfte»t. 9lt. 3621. 3622 unb 5ßrad^t; gebenfe, bafe bu ©. ^PetctS Sn^t nid^t etreid^en toirft k. 2)cnn fein 5ßopft I)at 25 3ffl^te regieret. Sößenn man^ nu aufammen rcd^ent, fo müfetc 5petru§ unterm 9ierone md^t gecreujiget fe^n, benn e§ fet)let an 15 ^oliren. ©umma, bie 9le^nung in ^iftorien ftimmet nid^t uberein. Bo fd^reibct ©. üucai, ©. 5Poulu§ fe^ ein ganj ^aljr 3u 3flom frei getoefen, unb umf)er gangen, gebeult ©. 5Peter§ gar nid^tö. @^ ift fä^rlid^ ju glauben.* t FB. 3, 186 (27, 22) Ob 5Petru§ ber erfte 5Popft fei getoeft, unb toie bic ®üter, Sanb unb Seut an il^n tommcn finb. (A. 336»>; St. 367i>; S. 336»>) „Mc ^iftorien fogen, bo§ 5ßetru§ fei ber erfte ^ap\i ju 9iom getoeft; ober c§ ift oIIcS erbid^t 2)ingl ^aäf it)m. foEen ju gleict) auf ein 3Jial ba getoeft fein ßuciu§, SletuS unb 6(emcn§, h)eld^c einer um ben onbern regieret l^aben. 3)enn jur felbcn 3eit h'o^ bie Äird)e nod^ fef)r flein unb bünne, lo unb biefe brei l)oben in eiteln Käufern bei frommen ß^riftcn geprebiget toie 2)ioconi, nid^t offentlid^, '^aben bie Dberfeit nic^t getabelt. ©ornadö ^oben it)nen bic fiatfer ^ßriöilegia gegeben um biefer Urfod^en aCßiüen fürne!)mlid^. 2)enn bie fiatfer t)atten ou§ ®rfat)rung befunbcn, bo§ fi(^ Sftalien bon itjmn nid|t tootttc regieren loffen, benn bie SCßalen fönnen fein |)aupt leiben, nod^ i^rieb unter fid^ felb§ t)abcn, brüm fiobenS bie Änifer ben Sifcljofen ju 9iom übergeben, is tocld^e alle tool regieret t)aben, U^ auf 5ßopft ^ilbebranb, ben ©d^alf, ber ben SBoten jufiel unb bejalilete bie 3)eutfd^en mit Unbanfe. 2)enn bie erften funfje^en fioifer, bereu od^t t)ora Stamm flaifer SiaxU be§ ®rofecn unb fiebeu Don 2)eutfd^en unb f^ronfen, finb fromm getoeft, bie t)aben bie Söalen fönnen bejtoingen. St^t ober t)aben fie einen rechten ©todf om ßarolo, ber fann fte mit ben ©paniern fein muftern unb ^öloreS Itijxenl" 20 3631. (Ser. 32'*) Heliiecii. Heluetii sunt horaines robustissimi, sed quia ipsi^ intra^ Alpes raorantur^, non habent agriculturam, sed tantuoi pra- (Ser. 33) ta. @§ ift bo(^* nt(j§t ttie^r benn berg önb ttjal. Ideo ipsi* viri tempore pacis mulgent et coagulant. B. 1, 382. 35 3622. (Ser. 83) Multa dixit de iuristarum opinionibus, qui mundum non iure', sed opinionibus regerenf: Ideo etiam^ multae causae et lites in decennium ^ et ultra protrahuntur.i" äßen man mit getDtffcn gefe^cn regirte, fo gicng§ balb etburd^.^^ Nam^^ ius hoc^^ dicitur, quod est decretum^*, 2. pro- mulgatum, 3. usu hominum receptum, bo^ eine gan| ftab önb alle naä)baxen 30 löiffcn. Ideo D[octor Hennigk^^ et Hieronymus ©d^urf dicunt, fie hjolten m(!^t gern jemanbS ad illam facultatem^^ raten, etiam^' propriis filiis. @ott^^ Beirut mir meJjne föne bafut! B. 1, 290. FB. 4,528 (66,46) 2)ie Sßett toirb burd^ Dpinionen regieret. (A. 568; 35 St. 516; S. 469'') „2)ie i^uriften regieren bie SBclt nur mit Opinionen unb aCßal^nen, nid^t mit bem SRec^te; barüm toerben biel ©od^en auclj oft bi§ inö ae'^ente 3at)r ober länger ouf: gebogen unb gefül)ret. 2ßenn man mit ©efe^en regierete, fo ging e§ bolb unb fd^leunig t)in= burd^. 3)enn SRed^t l)ei|t man unb ift ba^, erftlid^, ba§ olfo öon Sößeifen befd^loffen unb für ') B. : — ipsi. *) B. : inter. ') B. : habitant. iMther war wohl auf der Heim- reise von Born durch die Schweiz gekommen. ♦) B.: benn e§ ift. *) B.: — ipsi. «) TeM: care. '') B. bis hierlier: lurisperiti regunt mundum opinionibus, non iure. *) B. : — etiam. ») Text verderbt: lites indicerent. '») Text: propagare; Icorrigiert nach B. *») B.: l)in= burd^. **) Teoct: Non; B. richtig. ") B.: — hoc. '*) Teoct: — quod est decretum; ergändnachB. ^^) Göde. '«) Ä.- a« biefer facultet. ")Ä.non. »«) S.. > @ott. ^Ix. 3623-3625 1. biS 24. Sluguft 1637. 465 gut unb nu^ angefel^en ift; jum Slnbern, bo§ publtcirt unb offcntlid^ öetfünbiget ift; unb jum jDtitten, bo§ bte Seute angenommen t)aben unb btaud^en, bo§ eine ©tabt unb oUe 3laäibaxn totffen. 3)rum pflegte 2)octor ^enntng unb ©c^urf ju fogen, fie tooUten nid^t gern Sfcmanb ju ber fjocultöt rotlien, auc^ i^ren eigenen Äinbetn nid^t. Sott bef)üte mir meine @öf)ne," jptod^ s 2). 5Jlatt., „mein^ legtet SßiHe ift, bafe feiner in Iure promoöire." 3623. (Ser. 33) Passer. Passer est^ avis astutissima. Non moratur' nisi in commodissimis locis; fugit aerem infectura locisque desertis non immoratur.* 3Jlan fjai fte erftli(i^ im 3iO(3^en§ t!§aP mit^ !ö6ern etn= getragen'' unb laffen ftt^en^ sed noluerunt manere, quia ibi non erant^ 10 arva et^" segetes. Nunc comparati sunt agri^^, l^aBcn fte ^xä) felbft ]§in= gefunben, unb ift in allen lanben ein ge^irpjje.^^ Hebraice dicitur ^ixp^^ passer. 3^ft^* ein f(i^eblici§er togel, dignus, ut extlrpetur.i^ B. 2, 167. 3624. (Ser. 33) Ungariae opulentia. Ungaria, regio fertilissima et 15 opulentissima^^ auro^', ]^at !onig Matiesko^» j|g,.][|^ 60 tl^unn golbe§ gegeben. lam ita dilapidata ab episcopis, ut rex fuerit mendicus. Nam fertur^^ Ladis- laum*® et Ludouicum^^ in Buda^^ tam^^ pauperes fuisse, ha^ man gU tifl^e ben toein in fCofd^en au§ ben fcJ^cnd^eufern l^at muffen Idolen önb bie tour^e au^ ber apotefen. Episcopus in Grana opti-(Ser. 33'') mam partera^* regionis 20 ad se^^ traxit, qui opulentior est niultis episcopis Germanis.^^ B. 1, 379. 3625. (Ser. 33^) Habitationes ^^ regionum singulis saeculis mutantur.** §ef§en, branden, äöeftfal ift für tur^er ^eit eitel toalb gctoefen, econtra in multis locis circa §aE, ^alberftabt et nobiscum tanta est planities, ba§ man 25 3 meilen^^ öBer eitel l^eibe sieltet, ubi olim fuerunt agri culti.'" ^d§ ]§alb, ') Der Schlußsatz in Äurifabers Text ist aus Nr. 3690. *) B.: — est. ») B.: uidificat. *) B.: nee in locis desertis agit. *) B.: in 3iOod^im§t!)Ql. Die reich auf- blühende Bergstadt, in der später Mathesius Pfarrer war, war damals 20 Jahre alt. «) B.: in. '') B.: getragen. *) B.: ftigen. ») B.: quia nulla erant ibi. *») JB.; nee. ") B.: lam paratis ibi agris. **) B.: gefd^ierpe. *') B.: Zippor. »*) B.: 6ä ift. ") rea;^; exturpetur; B. richtig. ••) Ä: ditissima. ") £..-auri; B. fährt fat-t: dedit regi Matiesco quotannis 60 tl)onnen golbe^. Nunc vero ita expilata usw. '*) Matthias Corvinus, gest. 1490. *•) B.: Fertur enim. **) Ladislatis VII. von Ungarn und Böhmen, gest. 1516. *") Ludwig IL, gefallen 1526 in der Schlacht bei Mohacz. ") B.: — in Buda. ") B.: adeo. ") Teoa: partim. ") Text: fe. *•) B.: Germaniae, hostis euangelii. *'') B. hat dieses Stück als Entgegnung Ltdhers auf eine lange Erzählung von Christoph Groß, aber die beiden Texte gehören wohl nicht zusammen. Äurifaber hat die Erzählung von Groß an andrer Stelle. **) B. fährt fort: Terra sancta, Italia olim fuerunt multo fertiliores. Econtra Hassia, Francia, Westphalia ante breve terapus nil nisi silva fuit. Econtra circa Hall, Halberstat et in Saxonia, Marchia tantam esse planitiem et solitudinem, bo§ usw. *•) B. : + long. **) B.: — culti; B. fährt fort: Arbitror hie circa Wittebergam optimum fuisse solum, sed usw. ßutl^erS aSerfc. Itjc^reben 3 30 466 51. ßoutetBo(]^§ unb ^. aOBetterS ^iad^fc^tiften. 9lr. 3626 ha% l^ie ein fein lonb getüejen, sed Deus abstraxit^ pinguedinem, sicut sßf. 107, 34 Moses dicit: Terra fertilis in salsugioeni mutata a malitia^ habitantium in ea.^ Sllfo !ann @ot benedictionem et maledictionem Bolbe finben. B. 1, 373. FB. 4,675 (76, 25) »etönbetung ber Sänber. (A. 606; St. 485 1»; S. 443) ,5Die s SCßolinutiaen , ©eböube unb ©eftalt ber ßänber bexänbetn ftd^ gcraeiniglid^ in 100 Sfö^i^fn Qß= tocg. ^ejfcn, gronlen, SBcftp'^alen ift t)or toenig Sagten nid)t§ benn SEÖilbnife unb Söölber geloefen; toiebetitm, an bieten Orten, ali um ^aU, ^alberftabt, unb be^ un§ tft§ gor eben, bofe man 3 TOeilen long über eitel ^etjbe aeud^t, ba öor :^eiien Slrtlonb unb 5lecfer getoeft finb. 3«^ t)alt, bo§ I)ie ein ]ei)x gut Sonb unb SBoben fe^ gctoeft, nic^t fo fönbig, toie j^t; aber ©ott lo ?sf. 107, 84 t)at bie gettigfeit ent3ogen unb tüeggenommen. 2Bie %ax>ih im 107. 5pfalm fagt, bofe bo§ f ruc^t= bore ßanb fe^ öerloanbelt in ein bürr, unfruci^tbar Sonb, um ber f8oi\)dt toillen ber 6ins » hjo'^ner. 3llfo !ann ©ott ©egen unb glud^ balb finben." 3626. (8er. 33'') Ordo Francisci * ortus est sub Friderico imperatore 2.; sub eins ^ imperio S. Elizabeth canonizata est anno ^ 1207. — Mentio fiebat i5 Francisci, quo tempore vixerif: 2)enn^ er ^at fein fpiel QetrteBen 18 \ax, 2 annos sub Phillippo ^, 4 annos ^" sub Ottone^^ 12 aunos^^ sub Friderico, deinde mortuus^^; in somno apparuit papae calicera in^* manu tenens^'', eJusque ex latere sanguine replevit. ^^ft^® nid§t ein fein tegiment, ha^ mit treiomen bnb lugen anfeilet? Ideo papa non est imago, sed simia Dei. 20 Summa, ipse vult esse Deus et caesar, sicut Innocentii Tertii vox sonat: Aut ego demam ^'^ Philippo diadema aut Philippus mihi.^^ 5ld^, nton folte fold^e l^iftorien befd^reiben in gloriam Christi !^^ Si ego iunior essem, chro- nicam^* conscriberem. B. 1, 125. 25 FB. 3, 287 (29, 7) Son grauen Tlbnä^en unb gfrancifco. (A. 369i>; St. 381i>; S. 349) „gronci§cu§ ift ein äßole, au§ ber ©tobt 9l§ig, ot)n ^hieifel ein frommer 3)tonn gchjefen, ^ot nid^t gebod^t, ha^ ein fold^ ©uperftition unb abergläubifd^ äöefen au.^ feinem Seben fommcn fottte. @§ finb ber grouen *D(önd^e fo biel getoefen, bo^ fie üierjig toujenb 3Jiönd^c hjiber ben dürfen ju fd^idten fid^ erboten '^oben, unb foEtcn gtei(^tool bie filöfter tool befaßt bleiben, so Ter grancijconer unb grouen 2Jlöndöe Orbcn ift erftlid^ auffommen unter Äoifer 5rteb= tid^cn bem Slnbern, Bei toeldöe§ 9legierung ©. ©lifobct'^ cononifiret ift unb in bie ^Q^I ber ^eiligen gebrod)t Slnno 2)omini 1207. grancifcu§ l^ot fein ©^iel Qd^täel)en ^di)x getrieben, jtoet Saljr unter Äaijer ^ß'^ilip^o, öier Sfn^t unter Äaifer Otto unb jtoölf unter Äoifer 3^riebe= tid^en bem Slnbern. ©arnad^, ba er geftorben toor, erfd^ein er bem ^ap^t im ©d^laf, '^iclt ein 35 Sedier in ber §anb, unb liefe it)n botter S3lut§ au§ feiner ©eiten loufen. ') JB.: abstulit. *) B.: propter malitiam. ') B. schließt: Ita Deus bene- dictionem in maledictionem mutare potest, sicut de terra sancta nunc dicitur. *) B.: Franciscanonim. ^) B.: cuius. *) B.: -|- Domini. ') B.: — Mentio . . . vixerit. «) B.: — 2)enn. •) B.: + imperatore. ">) B.: -~ annos. ") Text: Ottoni. ") B.: — annos. ") B.: -\- est. ") B.: — in. **) .ß. fährt fort: sanguine e latere suo implens. ") B.: 3ft§. *'') B.: adimam. ") jB. fährt fort: Ach, tales historiae essent couscribendae. Vgl. Schäfer 391. '*) B.: — in gloriam Christi. '") B.: xQovixov. 9lr. 3627-3629 24. tuauft 1537. 467 3tftä nid^t ein Ütegtment, bo8 mit träumen unb Sügen anfd'^et? 3)rüm ifl bet 5Po|)ft nid^t ®otteä SBilb, fonbetn fein 9lffe! Sfn ©untma, er Joia ®ott unb Äoifer fein. SDßie 5popft 3nnocentiu§ bet ®ritte jagte : „„©nttoeber id^ toiU if. 5pt)iIippo bie Ärone nehmen ober er mir."* ^ä), fold^e ^iftorien foflt man mit i^Ui^ befd^reiben ! äßenn id^ jünger toäre, fo toottt td^ eine 5 g^ronifen bon ben 5ßäpften fd^reiben." 3627. (Ser. SS^) De porcis. 24. Augusti incepit enumerare fructus suis et porci^, qui reiectamentis et siliquis saginantur*, önb gibt fpetf Önb tüurftc önb mand^erle^ gerid^tc in bic^ tnä)m. 5llfo ift Germania porcus papae, qui nos saginavit siliquis, hoc est, vanis mendaciis* suanim tradi- 10 tionum, fo '^oben (Ser. 34) toir im teid§Ii(^ muffen^ fped t)nb tourftc, id est, omnia dare.^ @§ !omen 52 gerid^tc öon bcr armen falucn'^; öor bie triber önb f droben ^ ift tool bejal^lt! Wolf. 3231, 156. 362$. (Ser. 34) Gladius Pauli.^ Papistae^" cum vident se confundi 15 et scriptura^^ non possunt vincere, clamant: S. Petri fd^Iuffel toottcn tüit nid§t ^alitn^^; hjir tootten ^u S.Pauli fd§tucrt gxeiffen!^' Math. L. 788 (151); Fair. 139; Wolf. 3231, 156^; Rhed. 154; Cord. B. 84. FB. 3, 183 (27, 17) 2)e§ 5PapftS ©d^toett. (A. 335i>; St. 405b; S. 371) 2)octor SJiattinuS Suttier fagte ein Mal über 2;ifd^e: „®er 5ßapft unb bie ^Japiften, bietceil fie fe'^en, 20 bQ§ fic gor ju ©ct)anben toerbcn unb fic^ nun nid^t me'^r mit ber l^ciligen ©d)rift bcdEen unb fd^ü^en fönnen, fo fd^teien fie: „„nb magbt in • *) Text: contionem. *) Der Breisgau mit Freiburg war damals hab^rgisch. ») Teoct: visit. *) n. Oktober 1537. ») Text: coco. «) B. bis hierher: Anno 38. in die Burckhardi Martinus Lutherus suis hospitibus retulit iocos de coquo in mundo (Text: immundo^. Die Jahreszahl 1538 ist natürlich falsch. Über den coquus in der Welt (in mundo^ siehe Luthers Brief vom 14. Februar 1537 an Jonas, de Wette 5, 51; Enders 11, 200 f ') B.: + cum. ») B.: "^atte fic. ») B.: eittgebrorft; B. fährt fort: Respondit Domina a Zelwitz coquum quendam debuisse lupum im \ptdt fieben, l^ette i^n usw. Die Domina a Zelwitz ist offenbar Frau Felicitas von SelbiUs, die öfter bei Luther zu Tisch war. Vgl. Nr. 2589. i") B.: — olS on eljne !^enne. ") JB.: Respondit. *') Auri faber hat die Schlußworte sehr unpassend an unsre Nr. 3675 an- gehängt; er datiert es avidi falsch ins Jahr 1542. 470 31. ßoutctBod^S unb ^. 2BelIer§ ^lod^fd^ttften. 9lr. 3636 her !ud§en n{(3§t§ ttJCt^ ^; est prima calamitas et maledictio doraestica, ex qua multa mala sequuntur.^ ß. 1, 430. 3636. (Ser. 48^) Tempore Sigismundi imperatoris^ Saxonia* fuit regio pauperrima^, ein omteS lenblettl. Ideo ora- (Ser. 49) bant imperatorem, 5 ut Misniam et Thuringiam illi adderet^, ut maneref electoratus. S)te graffen Don ßetnenn burg^ tum* occupabant^" Misniam.^^ Et ita factum est, quod illae^^ tres ditiones in unum^^ redactae sint.^* 2öcnn fie nod§ Öntcr e^netn furftcn öon ©ad^fenn cintrci^ttg ftunbe, e§ h)er^^ e^n fein lonnbt, sicut Germania si^^ sub uno^' domino esset, esset invincibilis. Ita ^** fuit sub 10 Henrico^* Ottonis patre; ha ftunb e§ tüott in Germania, ^axxiaä) i§aben bie 3 Ottones getoaltig regirt. Resistebant^" regi Galliae.^i Ille^^ minabatnr, *) B. fährt fort: ifi ber crfte '^agel et maledictio tisio. *) In tmsrer Handschrift folgen nun Ser. 35^ — 48^ merkwürdigerweise mitten zwischen den Beden des Jahres 1537 zahlreiche Abschriften aus Veit Dietrichs und Nikolaus Mediers Sammlung, sowie einige Stücke aus Dietrichs Nachschriften; wir registrieren hier die Nummern, unter denen die Textabweichungen verzeichnet sind: Nr. 707, 709 + 722, (Ser. 36) 687, 691, 715, 716, 744, (Ser. 36^) 750, 760, 766, 767, (Ser. 38) 769 extr., 579, 580-}- 587, (Ser. 38^) 598, 795, 798, (Ser. 39) 798^, 798^, 798 '^ und 798^, welche vier Nummern wir aus Ser. in Dietrichs und Mediers Sammlung eingeschoben haben, (Ser. 40) 849, 859, 866, (Ser. 40^) 867, 867», (Ser. 41) 956, (Ser. 41^) 1231, 1210, (Ser. 42) 1209, 1205, 1199, (Ser. 42^) 1198, 3 -{-7 +12, (Ser. 43) 18, 649, 648, (Ser. 43^) 624, (Ser. 44) 620, 612, 605, (Ser. 45) 1190, 1188, 1189, (Ser. 45^) 1176, (Ser. 46) 1170, (Ser. 46'^) 1165, 1162, 1157, (Ser. 47) 1159, 1128, 1131, (Ser. 47^) 1132, 1133, 1135, (Ser. 48) 1143, 1147, 1148, 1149, (Ser. 48^) 1152 und 1153. Dieser große, hier eingeschobene Abschnitt ist weder am Anfang noch am Schluß durch einen Strich oder ein andres Zeichen von den Beden des Jahres 1537 getrennt. ') Kaiser Siegmund verlieh 1423 die Kur Sachsen an Markgraf Friedrich den Streitbaren von Meißen und Thüringen. *) Kursachsen, der Kurkreis. ") B. bis hierher: Saxoniam puto esse illum locum et regionem, de qua scriptura dixit: In terra deserta, invia et ina- quosa, hie apparuit tibi. Haec est vera pictura Saxoniae, in qua etiam Deus apparet. Das ist unsre Nr. 3837, vom 15. April 1538; dann fährt B. fort: Prima Novembris Martinus Lutherus cum Georgio a Minckwitz multa colloquebatur de mutationibus imperiorum, dicens Sigismundi imperatoris tempore Saxoniam fuisse pauperrimam. Das Datum, der 1. November 1537, ist gewiß richtig; Aurifaher hat das falsche Datum 1538. Georg von Minckwitz war auch am 1. August 1537 an Luthers Tische gewesen, siehe Nr. 3630. •) B.: Ideo supplicabant, ut eam Misniae et Thuringiae adderent. ') B.: esset. *) B.: Comites de Lauenburgk. ») Text: tarnen; B. richtig. ^*) B.: tenebant. *') Hier liegt wohl ein Mißverständnis des Naclischreibers vor. Die Lauen- burger erhoben zwar Ansprüche auf Kursachsen, aber in Meißen hatten sie nichts zu sagen. Aurifaber setzt für Misniam Sachsen, aber richtiger wird der Text dadurch nicht. ") B.: Et ita hae. '») B.: unam. 1*) B.: sunt. ") B.: ftunbcn, fo toet eS. *•) B.: Ita si Germania. ") Text: umo. '*) B.: quemadmodum. *») B.: -\- im- peratore, aber Heinrich I. war nicht Kaiser. *") B.: Postea tres Ottones egregie et potenter imperarunt, resistentes. *') Luther spricht von dem Zuge Ottos IL gegen Lothar von Frankreich 978. **) B.: qui. git. 3637 1. 9lot)embct 1587. 471 er hjolte [o ftorrf !omcn bnb ben 9lett)nn aufefouffen; econtra Otto respondit, er hjolbe fcljn lanbt mit fcj^ob'^uten * Bcbctfen, sicut et^ factum est. B. 1, 380. FB. 4, 670 (76, 20) Söon ©tobten. (A, 605; St. 489; 8. 446) 3)cn 1. 5fiobemb. 5lnno 5 38* rebete 2). 9K. 8. mit ^ert ©eovgcit Don SJlinflot^, ülittern, ötct öon SSeränberung ber JRegtment, unb fagte, „ba% jur 3"t Stax]ex ©tgi^munbS ©od^fm toäre gor ein orme§ Sänbltn getrieft; barum toarb t)om Äaifer gebeten, bo§ ^Jieifeen unb STpringen |bnrju gejd^logen, unb alfo ein iJurfürftent^um Ujürbe. jDie dürften bon ßauenburg 'Ratten bosuraal ©ac^fen inne. 3lIfo finb bie bret) ßanbe aujammen braci^t, unb einä brau§ luorben. SSenn fie nod^ unter 10 ginem g^ürften ton ©oc^fen einträchtig ftünben, fo toäre e§ ein fein Sonb. 9l(fo anä), toenn ®cutfd)Ianb nur ©inen ^errn t)ätte, fo toäre e§ nid^t au getoinnen, lote e§ unter Äaifer §en= ri(]^en, Otten§ 23oter, tijar; ia ftunb e^ tool in 2)cutfd^lonb. ^ernad^ '^aben bie bre^ Äaifer, bie Dtten, fe'^r ttjol regiert, tt)atcn beut .Rönig ju g^ronfrcid^ 2Btberftonb, ber it)nen bräuete, er tooKte fo ftarf fommen, unb ben St^ein ou§faufen. Äoifer Otto ober gab it)in biefe Slnttoort : 15 ,,®r toollte fein Sanb unb fiönigreid^ mit ©d^aubt)üten bebedfen."" Sllfo ift3 auä) gef^etjen." (A. 605; St. 489; S. 446) „©od^fen* I)oU iä)," ]pxaäi 3). ß., „fe^ ber Ort, botjon bie ©d^rift fogt: ^n einem hjüften unb toäffcrid^ten ßanbe bin tc^ bir erfd^ienen. 2)teä ift ba§ redete ©emälb unb SSefc^reibung unfer^ Sönblinä l^ie in ©od^fen; bo erfd^einet (Sott unb läfet fid^ t)DTen unb fetien." 20 3637. (Ser. 49) Dicebat^ multos esse praedicatores ^ facundos'', multa dicere et nihil docere, verba sine re esse. R[e8pondit P[hilippus Mel[an- chthon : Omnia saecula tales habent Thrasones ^, nam * , Cicero dixisse scri- bitur, cum audisset insignem loquaculum orantem: Ego nunquam audivi aliquem tanta autoritate dicentem^** nihil! Et Erasmus RothLerodaraus cum 25 Bononiae quendain oratione sua triumphantem audisset, et^^ interrogatus deinde^^, quomodo ei placuisset, respondisse dicitur*': Optime, nam longe vicit opinionem meam. — Quare? — Non enim putassem tantam stultitiam in homine isto^* esse! Ideo dicere non est artis, sed apte dicere paucis datum. Nemo sibi quidquam sumat, nisi datum^^ fuerit superne.^^ Julius 300. 3, 27 30 Caesar, homo eloquens, dixisse fertur*"', quoties Bruti scriptum legisset^^, se facundura esse, sed si Ciceronis (Ser. 49^*) orationes legerit, se infantem affirmasse.^^ Math. L. 802 (148); Wolf. 3231, 158b; Farr. 200; Math. N. 378; B. 3, 119 + 2, 178. 1) B.: fd^ob^utten. Ein Schaubhut ist ein Strohhut; man erwartet: mit eisernen Hüten, mit Helmen. *) B.: etiam. ') Falsche Jahreszahl! *) Der letzte Absatz in Aurifabers Text ist Nr. 3837. *) Math. L., Math. N. mit der Überschrift: Praedicator verbis sine re. Doctor dicebat,- B.: MLartinus Lutherus dicebat. *) B.: contionatores. '') JB. fährt fort: sed sine rebus multa dicere et nihil docere, et esse tantum yerba sine re. *) Text: Trasones. ») B.: — nam. *°) Math. L., Math.N., B.: dicere; B.: docere. ") B.: — et. ") B.: - deinde. ") B.: respondit. '*) Farr.: — isto. '*) Math.N., B.: + ei. *•) B.: desuper. ") B.: lulius Caesar dixit; Math. N: -\- quod, was avtch in der Vorlage von Maih.L. gestanden zu haben scheint. "^ Math. N., B.: lageret; Math. L. toie im Text. '•) B.: se esse infantem etc. 472 91. Souterbad^S unb |). Seßettcrg «Rac^ftiÖtiftcn. «Rr. 3637a. 3637 b FB. 2, 385 (22, 41) S3tel aCßöfd^er, ob fte gleid) gelehrt unb berebt jtnb. (A. 258; St. 284''; S. 262h) 8 maneret* et^" simul mortem pateretur^^ et^^ coenam cum illis in coelo haberet^^ respondit: (Ser. 50) 9lein, id§ tüil I^CUtc^* faften! Math. L. 803 (149); Rhed. 153 b; Math. N. 379; Corp. Ref. 20, 548 (118). 3641. (Ser. 50) gs^^ i^ g|„ fd^tDcr^« bing bmh ein Bofc confcienl*"^; lann fi(^ nicä^t Bergen. Nam quidam insignis für in mensa vesperi sedebat; 30 ibi 1^ hospes ad candelam ardentem digito demonstrabat dicens^^: ^n bieb, ') Text: lustam. *) Wir sind im November. ') Käthe, die Pflegetöchter, die Mägde. *) t^etc — entaete, nicht da wä/re. ^he Nr. 2387. *) Corp. Ref.: + Ungariae; Melanchthon erzählt die Geschichte ganz frei nach. •) Die Parallelen: — sie. ') Math. L., Rhed.: -\- dicens; Math. N: adhortatus est dicens. ^) Math. N.: + blutS önb. •) Math. N. : — ut maneret; + ne fugeret. ") Math. L., Rhed., Math. N. : — et. » ') Math. L. : oppetens ; Rhed., Math. N. : appetens. ") Math. N. : ut. ") Math. L., Rhed., Math. N.: sumeret. **) Math. L.: !)eint = heute Nacht. Grimm 4, 2, 887 f. ") Wolf, mit der Uberschriß: Conscientia sibi conscia. *') Wolf.: fd^tooc^. '^) Wolf.: boe§ getoifeen. >») Wolf.: ubi. •») Wolf.: — dicens. 474 ^- Souterliari^S unb .£). 2Bcner§ ?Rod^f(f)rtftett. 3lr. 3642. 3643 ein bieb! Ule mox^ sibi couscius prosiliit, natn fid^ bcr iuort an; si inno- cens fuisset, illa verba eum non affecissent.^ Ita quidam erat contionator; qui cum publice minatus fuisset adulteris dicens: ^ä) f)ab lang mit bem tüOrtc bte cBred^er geftroft dnb toxi fic' aud§ mit ber t^at ftraffen, bcnn i^ h)ei§ einen ebrec^^er, ben "mit iä) mit e^nem ftein fteinigen!* i)o ftunben 6alb Bet) s 90 auf önb toolten lauffen contra ipsius cogitationem.^ Wolf. 3231, 154 b. FB. 2, 46 (9, 64) S3on einem böfen ©ehJtjfen. (A. 617; St. 135; S. 126b) 2)octor 3JJottinu§ SutT^ct jagete ein 3)IqI übet Zi\ä)(, „ba§ eö ein laxt fdjtood^ jDing tuare um ein böfeä ©emiffen, benn e§ fönne fid^ nic^t Betgen. 2Bie anä) bic Reiben batüon gejaget '^aben: Conscia xo mens pravi de se putat omnia clici. Unb etjä'^Iete S)octot Snt^et btauf biefen 5po|fen: @» h)äte einet in eine ^etbetge eingefe'^tet unb botinnen ubeinn^ten hjoüen, bet t)ottc getne jsflegcn 8U ftel)len. 2ßie nun bet ©oft unb SCßitt^ au jlijdö fi^en, ha fanget baä Sid^t on 3U tinncn, benn ein Änote im 2)a(^t getoe|en loot. 2)a hjeifet bet äßittt) mit bet illen; gef(^i(^t§ ober, fo gcfd^id^ts^^ qu§ htm freunbtli(?§en, gnebigen tuitten @otte§, alfo, bofe im^' ber feinb 100 1* ntol groffern^^ fi^oben 3nfugt benn bier.^" S)arau^ fleuft nu ^'^ bie lieöe, bie fpri(^t: 60 h)il iä) ime ^^ gute§ t^un für bofeg, 10 tüil ime feurige lolen fameln^^ ouf ben'-^" ^ol^. S)a§ feinb bie tüopen, bantit man bie feinbe getüinnet, b^ toi bie groffe Berge f(^et)nen, bie ni(5§t ju ftur^en ober mit eifen ober'^^ ftal 3U gehjinnen fe^n.'^'^ Math. L. 804 (150) ; Farr. 31 ; Wolf. 3231, 155 ; Bav. 2. 945; B. 2, 249. FB. 2, 216 (14,25) SluSlegung be§ Bpxuä)^ ©faiä (30,15): ,,3n ©titlefcin 15 unb Hoffnung toerbet i'^r ftatt fein."" (A. 203»»; 8^1451»; S. 136) liefen Bpxüäi legete ^.m.2ntt)^x 3lnno 1541" olfo iibet 2:ifd)e ou§: „mut bu bie größten, gtäulid}ftcn unb frfiänblid^ften ^nnht ubertoinben lernen, bie jonft einen hjol öerfc^lingen, aud^ an Seib unb ©eel h)ol f^aben mögen, bohjiber einet t^m tool oHerlei Söaffen laufen follt, unb aUe% ®elb borum geben, biefe Ännft au lernen: fo toiffe, ba% ein fü§e§, liebliches Äräutlin ift, ba§ bafut 20 bienet, bai ^et§t ^Patientia. 2^0, fptict)ft bu, toie fonu id^ 3U fold^et ^Irjnei fommen? 2)orauf toitb geanttoortet: 9litnm ben ©louben für bid^, ber ba fptic^t, ba§ bit ^tiemonb fd^oben fönne ol)ne @otte§ SEßiKcn ; gefdt)ic^t§ aber, fo gefd^ie^t§ au^ 6Jotte§ f rcunblid^em unb gnäbigcm äßißen. ?llfo ba^ ber geinb if)me felbcr taufenbmal me'^t gröBern ©d^aben jufüget. S)cnn batou§ fleugt mit 25 6t)riften bie Siebe, bie fpridt)t: ©0 loiH ic^ i^me alte§ @ut§ tf)un für 53öfe§ unb i{)me feurige Äol)(cn auf fein ^äupt fd^ütten. SDoS ift ber 6l)riften JRüftung unb §ornifc^, bamit fie it)re geinbe fc^logen, bie toie bie großen Serge fd^einen unb fonft nic^t ju ftürjen ober mit @tfen unb ©ta'^t 3u getotnnen finb. 2)iefelbige ßiebe lernet otterlei leiben." 3644. (Ser. 50^) Q,ui me confessus fuerit coram hominibus etc. swatti). 10,32 30 Tanta carnis nostrae est caecitas et infirmitas, ut iniustum aliquem^* plus timeamus quam Deum. äBolftu nid^t lieber, bo^ ftd§ @ot ber SSater'^^, 6onn^*, ber ^eilige @eift, alle ßngel bnb l^eiligen am jungften'^'' gerid^t 3U tro^ allen >) Wolf.: — groffen. *) B.: greulid^en. ») Maih.L.: fd^enblid^fien, vgl. Awri- fäbers Text; Wolf.: getoaltigften ; B.: fd^redtlid^ften. *) Text: e^nem. ■*) B.: nu. «) Wolf.: tooU. ') Wolf: -\- gern. «) Wolf., B.: folt. ») Wolf., B.: — Respondeo; Math. L.: Respondetur, vgl. Aurifabers Text. »<>) B.: toirb. ") B.: — fonn. >») B.: — fo gefd^id^tS. »») Text: in. •*) Wolf., Math. L.: 1000; B.: toufent. »») Text: groffenn. ") TTo^/".: ben ba§ bir bnglud borouS entfielet; Wolf, fährt fort: 9lut)n, bie liebe fprid^t tmo. ^'') Math. L.: mir, vgl. Aurifabers Text. ") Text: in; B.: nu. *») Math. L.: fd^utten. ") Math. L.: feinen. Diese ungetoöhnliche Wendung mrd durch die Parallelen geschützt; nur Aurifaher hat die ilbliche Redensart. '*) Math. L., B.: bnb. ") B.: -\- etc., ebenso Farr., Wolf.; Math. L.: + ßieb leret Seiben. Vgl. Auri- fabers Te.xt. **) Die Jahreszahl 1641 in Aurifabers Text ist falscfi. **) Wolf.: muscam aliquam. 2*) Wolf.: bnb ber. '•) Wolf: + bnb. *') Wolf.: + tog bnb. 476 «a. Sautcrtad^S mtb ^. aEöeöerS «ftacfifc^riften. 9it. 3644 a— 3644b b Xeuffeln önb gotttofen men[(^en betner onnetnen, benn hienti fid) l§ie ein liliger |)Leräog (Seotöe ober elenber^ 9lo|leffeP annimpt? SBiberumB öerleugneftu 6;^rtftum mit toorten bnb Verden ^ie für ben gottlo Jen geiftlid§en ^ fo * toirb \xä) bein tota trinitas au(?§ fd^emen, fo Serben [id§ alle S^eufel bein annemen, bic toerben beine gefeHen fe^n. • s Wolf. 3231,1551'. 3644a. (Wolf. 3231, 155 *>) Consolatio infirmi. ÜLoctor M[artinus consolabatur matronam ^onborffin^ gravissimo laborantem morbo bis verbis": 5)lel)n liebe genauer'', il^r toottet gebnlt l^aBen^ önb ben toillen @otte§, ber gntt önb l^eilig ift, gern trogen, ben be§ leib§ gefunbt^eit^ ntu§ leiben bnb lo fterBen, (Wolf. 3231, 156) aber ben troft bnb Vorteil l^aben tüir, bo§ tüir ünfer liebes fel^lid^en bem in fei)ne fd)oB bberonttoorten, ber e§ erlofet.^" 2)en troft ]§at bie toelt nid^t.^^ B. 3, 212. FB. 3, 149 (26, 62) @in onbcr Xroft ®. 3Ji. S. an ein franleg äöeib. (A. 324b; ,5 St. 227b; s. 211b) «Hnno 36 ben 4. Sluguftt befuciitc 3). 3». 8. bie .^o^enbörff in , SBütgctc meifterirt ju Söittenberg, in bec ßronft)eit unb fprad) 3U it)ic: „3Jlein liebe ©ebatter! ^ijx tooUet ®ebulb trogen unb ben SCßiüen ®otte§, ber gut unb t)eilig ift, gerne tragen; benn ber Seib, fo gcfünbiget :^at, muß leiben unb fterben. 3lber ben ^Iroft unb SBorf^eil t)aben toir, ha^ toxx unfer liebet ©eelidien bem in feinen ©c^o§ uberanttüorten, ber e8 erlöfet Iiot. 3)en 2;roft 20 :^ot bie Söclt niäjtl" 3644 ba. (Wolf. 3231, 156) Tentationes ÜLOctoris MLartini Lutheri. Miilta turbato animo dicebat de calamitatibiis marggrauiae ^^, piissimae principis, quomodo suos Dens affligeret: Sed non possumus hanc volnntatem Dei agnoscere, sed murmuramus contra ipsura. 3I6er tüir toi^en 25 nid§t, h)a§ barau§ h)erben toirtt, ioie önfer §err (Sott fernen boJt) anritztet. Ideo contemnimus voluntatem Dei. Sed in futura vita videbimus structuram et aedificium Dei et mirabimur et gaudebimus nos perdurasse in tentationibus. 3644 bb. (B. 1, 246) 2Bir toiffen nid§t, toie önfer Herrgott feinen Bau luruftct; toir feigen nur bo§ geruftc bon ftangen Onb baftenen ftrengen 30 1) Wolf.: — li^iger . . . clenber; + junger. ») Wolf.: + be^ner. ») Wolf.: gefcf)ec^ten, korrigiert in gefd^Ied)ten. *) Wolf, fährt fort: mufeen ^iä) bon olle STeuffel bct)ner onnemen usw. *) Text: Sonborffin; gemeint ist die Frau des Bürgermeisters Johann Höhndorf, siehe Nr. 1408 und Nr. 3826. *) B. beginnt : Anno 36. 4. Augusti accessit DLOctor Martinus Lutherus bie f)onborffinne. Ist das Datum bei B. und FB. richtig, so steht unser Stück in der Handschrift Wolf, mit Unrecht an dieser Stelle; wir sind im November oder Dezember 1537, siehe Nr. 3636 und 3638 und Nr. 3650 <=. '') Hans Luthe/r war ihr PathenJcind. ») B.: tragen. *) B.: bann ber leib, ber gefunbiget "^at. ") B.: + ^ot. ") In der Handschrift Wolf 3231 folgt nun erst unsre Nr. 3674. '-) Die Markgräfin Elisabeth von Brandenburg, Joachims I. Witwe, lag im Herbst 1537 wochenlang krank in Luthers Hause; sie war da noch am 9, Dezember 1537 , siehe Enders 11, 301ff. 3lx. 3644c. 3645 1. 9loöember bis 21. ^eaetnkr 1537. 477 ^Ugetuftet. Ideo contemnimus Dei voluutatem. Sed in futura vita vide- bimus structuram et aedificium Dei; mirantes gaudebimus nos perdurasse in tentationibus.^ Mirabilis euim Deus est et a sanctis suis mirabiliter cog- uoscitur, ut Paulus ait, per stultam praedicationem, videlicet de Christo i.fior. i,j3 5 crucifixo, in quo totus mundus offenditur. FB. 1, 190 (3, 33) ®otte§ ©efd^öpf unb 2ßerf berfte'^t ein men\ä) nic^t. (A. 62; St. 74; S. 70) „2ßir toiffen nic[)t, tote unfer §err ®ott feinen Son 3urid)tet, toir feigen nur bo3 ©erüfte l)on ©tangen unb bäftenen ©triefen jugerid^t, barum achten toir ©otteä SSillen nid^t, Jonbern fd^IogenS in SBinb, fragen nic^t öiel barnac^. 3lber toenn toir in jenem Seben 10 ®otteä ©ebän unb .^ouS fel)cn, toerben toir unS öertounbern unb freuen, bafe toir in 3lnfed^= tungen ouögeftanben I)Qben. ®ott ift tounberbar unb toirb anä) tounberbarlidjer Sßeife üon feinen ^eiligen erfannt, toie 5PauIu§ fügt burdj närrifd^e ^tebigt, nel)mlidj öon 6f)rifto bem i. Sor. i, 23 ©ecreujigten, on bem fidj bie äßelt au Slobe ärgert." 3644c. (Wolf. 3231, löS*») Cursus doctrinae ÜLOctoris LLutheri.* 15 Anno 1505. prornovi titulo magisterii illoque^ anno ingressus sum mona- steriuni. 8. veni Wittenbergam. 10. Roraam proficiscebar.* 12. in die^ Luciae proniotus in Doctorem theologiae per ÜLOctorem^ And[reani Carl- stadium. Mox legi Psalterium ''j epistolam ad Hebreos", deinde ad Rom[a- nos*, Titum.^** 17.^^ incepi scribere contra Tetzelium de poeuitentia, de^^ 20 indulgentiis ; decem praecepta^^ et iterum in psalmos operationes^* praelegi, de quibus tandem irapediebar^^ muft m\ä) mit bem Bapft önb |o|)!§iften Meuen. Deinde ad comitia Wormatiensia vocabar; ha toax iä) f(j§ir ^tüelj jat^", scripsi postillas^' et aliquot psalinos, item^** cum papa pugnabam et deinde ^^ cum swermeris.^" 25 B. 3, 174. 3645. (Ser. 51) ©S^i jntttet ein mal ct)ner et)ncn efcl jure^t^en. i)er l^erre be^ efel» gieng äufu^ neBen bem reuiger. 2)o e§ oBev bem teuter ^u l^ei^ toaxht auf bem efel, bo ^ie§ er ben onbern reiten, fo toolte er im fd^atten neBen im l^er gelten. S)q^ toolbe ber l)er be^ ejel§ nic^t leiben, benn er l^ette 30 im ben efel 3h) reitl^en öermittet önb nid^t ben fd^atten baruon; ben folbc er *) Das Folgende gelm-t icolil noch zu Luthers Worten. 2) Ähnliche autobiogra- phische Stücke sind Nr. 409, 884, 2250, 2455, 2717, 4323, 5347 u. a. ») B.: promotus sum in Magistrum eoque. *) B.: Nono et decimo abii Homam. *) B.: Anno 12. die. •) B.: Dominum. ') Köstlin 1, 104 ff.; 120, 125. «) Köstlin 1, 107. ») Köstlin 1, 106 f.; 125. "») Köstlin 1, 107. »') B.: Anno 17. ") B.: et. ") Köstlin 1, 117; 278. ") Text: iterum psalmos orationum; verbessert mit Kawerau. Vgl. Köstlin 1, 275. ") B. : psalmos operationum legi, a quibus lectionibus impeditus sum. ^•) B.: ibi quiescebam fere biennium ac. ") Köstlin 1, 454 ff. u. ö. **) B.: Deinde iterum. '•) B.: — Deinde cum, *") B. fährt fmi: Postillam autem aestivalem plane reiecit novamque per D^octorem Crucigerum promisit. Dieser Satz ist aber ein Zusatz LauterbacM aus der Zeit nach 1543, sieJie Köstlin 2, 153. *') B. im Anschluß an unare Nr. 2336 völlig abweichend: similes ei, ber einen efel öermittet, incedens iuxta asiuum; sessoi- autem pressus calore oravit, ut dominus ascenderet et copiam faceret ei euudi in umbra, at is detrectavit dicens: @r '^ette usw. 478 31. Sauterbad)§ unb ^. ^eUtxi 9laa^f(j^tiftfn. ^v. 3646-3648 im fonberlid^ Bemalen. ^ Typus ^ est muudi, qui plane nihil gratis, etiam ne umbram alicui irapertiat. B. 1, 171. FB. 1, 243 (4, 66) 2)ie äöelt tl)ut ^Hemaiib etlDoä um fonft. (A. 781»; St. 2491»; S. 232) 2)ie SBelt ift fo eigennü^tg, ha% fic ^itemanb ettooS um fonft tl)ut, fonbern SlUeä toitt s berIo'()net ^aben. „äßie biefe fjabel ouäeiget," fprad^ ®. ÜJlartinuS : „(Siner bermiet^et bem Slnberu fein @fct unb ging neben itjm; bet aber btouf fo|, bo bie ©onne fo ]^ei§ fd)ten unb ftod^ i^, bot er ben ^errn, er Sollte brouf fi^en unb iljn auä) ein icenig im ©trotten gctien loffen. Slber er n)oQte nid^t unb fagte: @r i)ätt i^m ben 6fel ju retten bermiettjet unb nid^t ben ©chatten babon, benfelben foKt er it)m fonberlit^ beäof)len, ba er tt)n l)oben Ibottte. S)iefe lo gabel ift ein 6ontrofeit unb 33ttbc ber SSelt, bie tt)ut nic^tö um fonft, toiE einem and) niil)t ben ©c^otten mittt)eilen unb bergönncn!" 3646. (Ser. 51) äöcnn mon 3U Syrier einen !eijet trönet, fo Btett man im einen ganzen odifen, im 0(5§jen ein |d§tücin, in bem fd§hjein ein gan^, in ber gon^ ein l^un, im ^un ein öogcl. u 3647. (Ser. 51) Nemo contra Deum et summum creatorem pugnare debet aut se Uli opponere. @r tüitb fo öitt an im gewinnen aU jener fe(^t= meifter mit fe^m fc^uler^: ©0 fie im crnft toolten ^ufamen gelten, \pxaä) ber meifter: ^ä) meinet, iä) folte mit et)nem feci^ten; fo mu^ i^ mit ir jtoe^ fechten? SBeil fic^ ber junge nad^ ime rumb fic'^et, fd^Iec^t im ber meifter ben 20 !opf n)eg önb f^rad^: ^ä) f)üb hiä) nid^t aEe§ gelert; i(3§ ^ah mm toa^ für bel^alten. Ita Dens praeservavit sibi privilegia ante suos antagonistas etc. 3648. (Ser. 51) Spalatinus dixit ad ÜLOctorem M[artinum L[utherum euangelicos infeliciter pugnare cum papistis: 3)enn toenn fie lange bcn :papiften groffe tounben !§amen bf ber can^el, (Ser. bl^) toenn fie ju il^nen 25 fommen, fo tl^un fie il^nen atte§ gut§ önb feilen inen ire tounben toiber äu. Ipsi contrarium faciunt*: äßenn tüir t)on innen feinnb, fo fd^elten fic ön^ ouf§ ergfte; fommen h)ir aber gu i^nen, fo öeröolgen fie ön^^ 6i^ in ben tobt, erfeuffen, öerBrennen, lo^fcn, bnb l^eilen nid^t, fonbern öerterben§ gar. — ') B. schließt: Est pictura seu typus wundi, qui nihil omnino gratis, ne umbram quidem impertit. Dann geht B. mit Summa zu unsrer Nr. 3114 über. *) Text: Tipus. *) Text: f dritter. Luther hat das Folgende öfter erzählt, vgl. z. B. Nr. 247 extr. *) Clm. beginnt: Collatio christianorum cum Christo sauante eum, quem Petrus vulneraverat in horto. ©palatinuä fogt jnm Dioctor: 2öir Sutl)erifd)en , tnan h)ir lang ben papiflcn groffe Uiunben I)oucn ouff ber con^el, bornad^ toon fie ju bn§ fomen, fo t^un toir it)nen aüeä gutte bnb t)el)(en ire tounben h)iber ju. Slber fo t^un fie nid^t. *) Clm. fährt fort: in tobt, erfeuffen bnb borbrennen bn§, ^e^ten nicl)t, fonbern borterben§ gar. ß. D. D. : S!eS beflagt fid^ 5PetruS aud^, ba 5Jloria ju if|m fom bnb fragt i^n, hjo ©"^riftuä toere: 3fc£) toci§ nid^t, mue fie i'^n (Text: iljuen^ l^abcn I)ingefurt. 3<% Ifu^e be^ itim im garttcn bnb t)ette gerne bei) i{)m leib bnb leben glaffen bnb jugefe^t bnb fd^lug oudt) bjeiblid^ inn ^auffen bnb t)ieb einem ein ot)r dbe, ba nam,. er ba§ o'^r bnb fe^t e§ if)m loiber on. SBenn er alle bie tuil (Text: teil) '^eljlen, bie ic^ bors hjunbe, fo ftel^e ein gutteö jar be^ it)m, id^ nid^t! 9lr. 3649. 3650 1. 9lobember biS 21. ©ejcmbcr 1537. 479 Respondit DLOctor MLartiüiis LLutherus: Nostra victoria consistit in patiendo, benn Petrus Beüagt ft(S§ Qud§, bo er ju ^Jlanam fotn; bo fic fraget, tüo ir lieber 6onn toer? respondit: ^d) loeife m(j§t, hjo l^in fie in fürten, ^ä) h)or Bei ime^ im garten önb -^ette leiB bnb leben Bei im'^ ^n gefaxt önb fd^lug 5 aud^ manlid^ in^ ^auffen bnb !§ieb el)nem ein ol^r ttjeg; er aber fa^t e§ im toiber an. S)o ift ni(^t gnt Irigen, hjenn er atte bie l^eilen h^il, bie i^ t)er= hjunbet! @o fte!^e im ein gut iar bei! Clm, 937,171^ 3649. (Ser. 51^) Recitaverunt ei quorundam hominum avaritiam: Quidam 10 rusticus moriens habuit 8 fitbeme fd^od ; bo er fi(^ bauon f d§etben folte, excla- mavit: 5ld§, mein guter fd^a^! Tanta est malitia carnis. Recitavit* cuiusdam mulieris avaritiam. Quae cum extremum^ diem Stifelii^ timuisset, saecum cum pecunia in conclave'^ suo dispersit dicens®: S)u (eibiger ^ mammon, bu folft mein 'i)tx nid^t fein! Deinde cum dies a 15 Stiefelio destinata^** processisset et praeteriisset, ipsa collectam pecuniam iterum recludit^^ l§alf bem ermften menfd^en nid^t mit eljnem Pfennig.^'* Wolf. 3231, 158 b. 3650. (Ser. 52) Multa ^ ^ dicebat de maiestate articuli iustificationis, qui humanae sapientiae esset incognitus; nam natura omnes essemus plus studiosi 20 ad operum iustitiam quam ad gratuitam Dei misericordiam. S)arumb^* bie parabel Matthaei 20. de operariis in vineam conductis^'^ summum f ulmen jwatt^. 20, i ff. contra illam opinionem carnis. Et recitavit historiam ex Vitis patrum^® anachoritam quendam vita sanctissimum in agone laborasse: Quem cum alius pater senex cum adolescente visitare vellet in sua cellula^ occurrit illis duobus 25 latro simul accedens infirmum, stans ante ianuam, audiens et videns infirmi integritates^'^ suspirabat dicens: 5Id^, alfo folbe id§ aud§ gelebet l^obeu! RLCspondit infirmus: ^a, btlltg folteftu ^^ olfo gef^an !^aben ime id^, \vo^^ bu onber§ h)olbeft feiig toerben. Hoc dicto expiravit. Adolesceus vidit animam ^^ ipsius^^ a Diabolis^^ aufferri^^^ flevit. Latro autem illos comitabatur poe- 30 nitens^*, volens confiteri et absolutionem petere, et tanto cursu properabat, ut praecipitatus expiraret. Quo moriente Angeli illius^^ animam susceperunt. 1) Text: inne. *) Text: in. *) Text: im. *) Hier setzt Wolf, ein: Doctor recitavit. *) Wolf.: extreniam. •) Text: sti filii; Wolf.: Michaelis StiflFels; zur Sache siehe Nr. 3360. ">) Wolf.: conclavi. «) Wolf.: et dixit. ») Text: lebiger; Wolf, richtig. ") Wolf: cum iatn dies extremus a Stiffelio destinatus. ") Wolf,: reclusit. **) Im Teoct steht das Zeiclien dafür. In Wolf, folgt mm Nr. 3677. 1») Math. L. mit der Überschrift: Articulus iustificationis. ") Die Parallelen: -\- toete. ") Wolf.: — in vineana conductis. ^*) Ühe/r die Vitae patrum vgl. Schäfer, Luther als Kirchenhistoriker 159. *'') Die Parallelen: integritatem. ") Wolf.: -\- aüdf. "•) Wolf, Math. L.: fo. ") Text: amimam. ") Wolf., Math. L.: illius, «) Wolf., Hav.: Diabolo. **) Wolf.: -\- ac. **) Teod: paenitus; korrigiert nach den Parallelen. »») Wolf, Math L.: eius. 480 51. ßouterbad^g unb ^. äBellerS «ßad^jd^tiften. 9tr. 365Öa Videns haec^ adolescens ridebat.'^ Senex cum videret* praeposterum ado- lescentis ingenium, qui fleret* sauctissimi^ morte^ et rideret latronis dam- natione'', respondit ^ se pie fecisse, qui Diabolos videns lacrimatus est^ de damuatione arrogantis^^; hie autem poenitentis salutem se conspexisse et aHottö. 19,30 merito risisse. 2llfo get^S in regno Christi gu: Novissimi primi.^^ 3)enn s @ot Ion tetne funbe toetntger^'^ bulben quam illam splendidam arrogantiam propriae^^ iustitiae.^* Math. L. 805 (154); Farr. 21; Wolf. 3231, 160^; Ehed. 155 b; Bav. 2, 918. FB. 2, 200 (13, 81) Stilein bet ®loub mad)t geteert. (A. 198b; St. 175; S. 164b) (&x S)octot 3!JlQrtinu§ rebcte Slnno 1541" biet toon ber ÜKojeftät unb ^errlid)feit be8 SlrtifelS üon lo bec ^Rechtfertigung, \o ber menfc^Udjen 2Beiöl)ett gar unbefannt ift, „bietoeil toir Don 9lotur olfo gcftnnet, ba§ n)tr un» ntel)r befleißigen auf bie ®ere(I)ttgfeit ber Söer! benn ouf bie bloße SBorm^ Ijerjigfeit ©otteg, bte unö um fonft an% (Snabe um 6t)riftu§ Söitten ongeboten unb gefdjenft aKottö. 20,1 ft9- toirb. 2)orüm ift bo§ ©leißniß 3Jiottl). 20 öon ben Slrbeitern, bie ber ^ouSbater in feinen 2öein= borg bingte, ein getooltiger S)onnerfc^lag toiber biefen fteifc^lic^en 2Bol)n menfd^lic^er Söernunft." n Unb fagte barauf ein ^iftorten ex vitis Patrum toon einem ©infiebler, ber ein fel)r gcftreng Seben gcfuljrt tjotte, unb für ein Icbenbigen ^eiligen gel)olten toorb, berfelbige log tobtlranf. 3)o aber ein Slltbater 3U i'^m fam mit einem jungen SSrnber, i:^n ju befu(!^en in feiner S^Ue, ha tarn i^m entgegen gelaufen ein 3Jtörber, ber ging mit it)nen jum firanfcn, blieb außen für ber jt^ür flehen, t)öret unb fal^e bei f raufen Sitten ^eiligleit, baß er fo ein geftreng 20 Seben gefu'^rt tjath, öertounbert fit^ brüber, feufjet unb fprac^: 21^, alfo foUte iä) and) gelebt Ijaben. 5E)er Äronfe fprac^: ^a, bittig foUteft bu aud^ get:^on l^aben h)ie id^, too bu onber§ iDottteft feiig hjerben. Unb ba er ha^ gefogt t)otte, berfdieib er. S)er junge SSruber ober fal)e, boß feine ©eele bon bem SEeufel in Süften toeggef ul)rt toarb, unb toeinete bitterlich. 2)er 3Jlörber folgcte i^nen nad^, l)atte SReu unb Seib, toottte beid^ten unb 25 bie Slbfolution unb Vergebung feiner ©ünbe burc^ ben ©lauben an ßljriftnm empfa'^en, eitete unb liefe alfo fe^r, ba^ er ben §al§ ftürjete unb ftarb. S)a nal)men bie (ängel feine ©eele ju fid^. 3)a8 fal)e ber junge Vorüber, unb lad^ete unb toar fröt)lid^ brüber. ®cr ölte S3oter, ba er folc^eä fal^e, boß fid^ ber junge Sruber fo feltfom ftottte (benn j^t toeinete er über bem Stöbe be§ l)eiligen 3Jianne§, bolb ladete er über bem Unfott beä 3Jlör= 30 ber§), bo fraget er il)n, toorüm er fid^ alfo ftettete? @r ober fprod^, ba% er '^ättc red^t unb d^riftlidt) baran getl)an; benn ba er gefe^en ^5tte, boß ber t)offärtige ^eilige berbommet toöre, l)ätte er getoeinet ; bo er ober gefe^en l)ätte, boß biefer arme 6ünber fii^ befet)rt unb feiig toäre toorbeu, fo l^ätte er bittig gelod^t. Unb fprodt) ®. ßutt)er brouf: „9llfo ge'^eti im 9teid^e 6!^rifti JU, boß bie Seiten bie @rften toerben unb bie ©rften bie Seiten; benn ®ott fann feine ©ünbe 35 toeniger bulben benn bie fd^einenbe ^offort unb S3etmeffenf)eit eigener ©ered^tigfeit." 3650a. (B. 2, 57) Antinomi.^^ Amicissimi mei me pedibus calcare *) Math. L.: hoc. *) Wolf.: videbat adolescens hoc risitque. *) Wolf.: videns. *) Wolf., Math. L. : defleret. ») Farr. : sanctissimam ; Wolf. : sanctiss. •) Math. L., Farr., Wolf., Ehed., Bav.: mortem. ') Die Parallelen: damuationem. •) Wolf: + adolescens. •) Math. L., Rhed., Bav.: lacrimavit; Wolf.: lacrimatus sit. **) Math. L., Bhed.: — de damnatione arrogantis. ") Die Parallelen: ut novissimi sint primi. ") Die Parallelen: toeniger; Wolf.: -\- leiben nod^. ") Wolf.: — pro- priae. ^*) Wolf: + etc. ") Falsche Jahreszahl! ^') Nr. 3650^ bis 3650<^ bilden in B. ein Stück und gehören inhaltlich eng zusammen, wenn sie vielleicht auch an verschiedenen Abenden gesprochen sind; Ni: 3650° tvird auf den 21. Dezember datieH, vgl. Nr. 3636 und 3638 und Nr. 3654^: 24. Dezember 1537. 9it. 3650a l.'^obember bi3 21. 35c8cmber 1537. 481 volunt et euangelium turbare. Ideo instituam disputationes ad provocandos antagonistas.^ Esto humiliter se offerant, sed non ero contentus illorum fuco, sed vel vocabo eos nomine'^, ut publice respondeant ad suas posi- tiones. 2Bon e§ gtelt nic§t alfo j(^er^cn§! Non agitur de nostro uomine, 5 sed de gloria Christi. — Deinde magno singultu dixit: %ä), U)te iöe^e tl^ut§, fo e^ner einen gutten fteunbt öerlenft, quem summo amore diligit! Istum^ in niensa mea habiii, risit mecura, et tarnen a tergo adversatur. S)a§ tft mit nid§t ^u bulben. (Bx !an§ aud^ niemernte^r erhalten,, nam crassissimus est error reicere legem. SBon hoä) anbere errores önb scandala gingen, esset •0 tolerabilius. Sed legem reicere, sine qua neque ecclesia neque politia neque oeconomia aut quisque hominum potest esse, ha§ l^etft bem fa§ ben fioben QU§gefto^en. 2)a ift |eit tt)e!^i*en§. ^^ tan m^ maqß nid§t leiben. Deinde dicebat, quomodo cum spiritu lenitatis illum corripuerit, et quam astute responderit. 15 FB. 3, 360 (37, 33) Söon 5lntinoinern unb ©efe^ftürmern. eigleben. (A. 393; St. 365b; s. 308) „9Keinc beften Sreunbe", fptac^ 3). ÜJiattinu§ mit großem ©eufjen, „tootten mtd^ mit gü&e« treten uiib baS ©uangelium befc^mieren unb tutbiren; batum toiU iä) ein S)t§putation fürnet)men, bo§ ©cgenttietl ju reiben, ha% fte f)exfüt; an§ Sid^t fommen muffen. Unb ba fie fi(i) gleid) bemütl^iglid) erbieten unb ftellen, fo h)ill xä) bod^ mit i^rem ©d^minf 20 unb ^euc^eln nid^t ju ^rieben fcljn, fonbern IrtH fie ba^in treiben, ha^ fie entUieber fid^ balüiber legen, ober bofe fie ))räfibtren unb antworten auf i^re 5Prop4jfitione§ unb fjfurgeben. 9tein, e§ gilt nidit olfo ©d^erjeng. 6^ ift l^ie nid^t ju tf)un um unfern ^ifamen unb 9tut)m, fonbern um ß^rifti Q^x." Unb fagte hjciter mit großem ^erjeleib: „31^, ioie toet) tl^ut§, toenn einet einen guten 25 greunb öerleurt, ben er fe'^r lieb t)at! S)iefen (@i§teben) t)ob it^ am Jif^e ge'^obt, ift mein guter ©efett getoeft, ber mit mir ladete unb frö^tic^ toar; gleid^tool ift er riidEting§ toiber mid). S)o§ ift mir nict)t ju bulben, er !ann§ aud^ nimmermehr erl)olten. 2)enn e§ ift gor ein grober 3rrtl)uni, bo§ ®efe^ toertoerfen. Sßenn boc^ anbere Sf^^T^ttjume unb Slergerniffe gingen, fo hJöre e» leiblid^er; ober. bfl§ @efe^ bcrtoerfen, ol^ne toelc^ä toeber bie l?ird^c, nod^ ba^ hjeltlic^ unb 30 l)äuä(id) ^Regiment, oud^ lein SRenfd^ fe^n unb beftet)en lonn, hai l^ei§t bem go^ ben SBoben ou^geftofeen! ®a ift 3eit 2Bel)ren§; ic^ fonn unb mog§ nid^t leiben!" 3)arnod^ fogte ber ©octor: „£), toie freunblic^ unb mit fänftmüt^igem Seift l)ab id^ i^n geftraft! Slber toie l)tnterliflig unb tüdfifd^ l)at er mir brauf gconttoortet? %ä)*, bie fd^änblic^e ^offart unb Söermeffenl^eit, toa§ rid^tet fie on? ©ie ift ein SJlutter alter ße^ere^. 3^t toöre bie 35 3cit, ba§ man bo§ Te Deum laudamus fünge unb (Sott bonf te ; fo toirb ein ^eit beä 3anfenS unb ßiffelnS brou§. 5Pfui bid^! 3tft bod^ fein 3fTrtt)um fo grob, ber nid^t 3"t)örer t)obe! 3)a§ mufe id^ fel)en, bofe fie noi^ bei) meinem ßeben ftolairen unb tooüen regieren ! 2Bie ©. 5ßaulu§ 3un 6orint:^ern fogt: ,,2öottt ®ott, bofe il)r ol)ne midö regieretet."" 5Ler gute 5ßauluS l)ot i.fflor. 4, s berer Ding biel muffen fe^en, toie ®ott fprid^t Act. 9: „„^d) toitt bir aeigen, loo§ bu umstpß. 9, le 40 meines 9lamen§ SCßiöen leiben mufet.*" Segte il^m bolb bog pati unb ßeiben ouf; ^otS aud^ ' tool erfat)ren. SSeld^eS ßeiben unb ^erjleib auä) bitterer toor benn ber 3:ob. @§ l^eifet ein martyrium interpretativum , geiftlid^ ßeiben, hai ot)ne 5Blut juge^et, borinnen fid^ einer brotet unb ongftet. 2)a§ mu§ ic^ oud^ leiben in fold^en ?lergerniffen unb SSermeffen^eit metner ') Siehe zur Sache Köstlin 2, 458 ff. Die erste Disputation fand am 18. Dezember statt, siehe Nr. 3650 o. ' ») Siehe S. 483 Anm. 5. *) Agricola. *) Das Folgende in Amifabers Text ist Nr. 3660K Sut^er§ Söerle. 3:ifd^reben 3 31 482 31. ßautcrboC^S unb ^. aöellerS «Rad^fdjtiften. 9ir. 3650 b Süngec unb ©dualer, ha^ iä) biet lieber ben STob leiben hjollte unb mit meinem Slut befd^Iie^en!" ic. 5laTnod^ ^pxaä) cc ju feinen 2:ifc^9än9ern : „SBetet um g^rieb ber Äird^en ioiber bie ^iergcrniffen ! ^ä) bin betrogen, toic 6:^riftn§ im ^Pfolm h)ibcr ben 2^ubom fc^reict. ®ie 2öiber= Jodler tt)un jo großen gdjoben nidjt, fonbern bie, fo au^ unS fe^n tooHen unb 9lergerni& anrid^ten, bie finb bie oller fd)äblic^ften. 5 63 » ift gar ju grob unb biet, ajJofen bertoerfen. ©o er ein onber S3u§e, fo bie ^ßolijel), äu§erlid^e gute ©itten unb Qüä)t belanget, gelcl^ret ^ätte, nid^t ber Sirdjen SSuße, bo» toäre noc^ ju leiben. Unb ift nic^t gnug, ba% er fid) cntfi^ütbigct unb fagt, er ^obe D. ßreuäigern unb M. 9lörern gemeint; benn ber ßatec^tSmu^, bie 3lu^lcgung ber je^en ®ebot unb bie 9lug§burgifd^c 6onfeffion finb mein, nid^t* ßrenjigerS ober 9lörer§. 3)a er bie S3u§e h)ill teuren ouä Siebe ber lo ©ered^tigfeit, fo t)rebiget er nur oltein ben ©ered^ten unb 9^rommen bie Offenbarung be§ 3brn§, i.2im.i,9ben ©ottlofen prebiget er nid^tä. 3)o bod) ©. 5poulu§ fogt: »»2)a§ ®efe^ ift ben Ungercd^tcn gegeben."" ©umrna, er f^ut genfter unb St^ür auf gu alter ©icEier^eit; benn toer bo§ ÖJefe^ ouff)ebt, ber l^ebt bo§ ©uangelium aud^ mit auf. 6r jeud^t unfere Se'^re bom Slroft be>3 ©ehjiffen? auf be§ gteifd^eä 3J{utt)toitten. ^ä) l^ätte mid) folc^er 2;üde nid^t au i^m berfel)cn; i5 l)ättc er bod^ alle 2:age mit mir bobon reben fönnen unb anjeigen, toag feine 9Jletnung Joäre, toenn er ein Sieberlin d^riftlid^e§ .g)er3en§ "^fttte!" 3650b. (Wolf. 3231, 161) Arrogantia praedicatorura.« %^, bie fd^enbtlt(3^C arrogantia, hJa§ XXä)Ut fie an! Ipsa est mater omnium haeresiuni. lam esset tempus cautandi: Te Deum laudamus, et gra- (Wolf. 3231, 161^) 20 tias agendi, tunc est ^ tempus contentionis.* $Pfu hxä) ! ^ft bod§ !ein ittl^umb fo groB, qui non^ habeat anditores! S)0§ td§ mu^^ feigen, quod me vivente i.ftot.4,8superbiunt ef regnare volunt!^ Sicut Paulus ad Chorintios 4. dicit: Utinam regnareut sine me! S)er Qutl^e 5paulu§ I)ot ber bing^ ttiu^en feigen bnb «pfl.a. i6let)ben^", sicut Deus ad ipsura dicit ^^ Act[orum 9.: Ego ostendam, quauta 25 te oporteat pati pro nomine meo. Segt tni^^ Bali ha^ pati ouff ben ffaU.^^ §at^* au(i§ hJott erfl^oren, qui dolores multo^^ fueruut maiores^^ ipsa^'' morte. 6§ l^eift martyrium interpretativum, quod est sine sanguine, botin*^ fid§ e^ner^^ engftiget; ha^ mu^ id6 au^ leiben in illis scandalis et discipulorum meorum arrogantia, bo§ itä^^" lieber ben tob let)ben U)olt t»nb mit bem Hutt^^ 30 Befd§lie^en. Postea nobis^^ dixit: Orate pro pace ecclesiae contra scandala! ^ä) bin Betrogen toorben, tüie 6l§riftu§^^ öBer ben i^fuben^* fd^retict. Adversarü minus nocent, sed illi, qui ex nobis esse volunt et scandala movent, sunt'^^ pestilentissimi etc.^^ 35 B. 2, 58. *) Das Folgende ist Nr. 3650^. *) Einen 2. Text Aurifäbers siehe unter Nr. 3650*'; vgl. S. 480 Anm. 16. «) B.: — tone est; + et fit. *) B.: rixandi. «) B.: quin. •) B.: ®ag mufe id^. '') B.: — et. «) B.: Volunt regnare. ») B.: -\- biel. »«•) B.: — bnb leljben. ") B.: — ad ipsum dicit; + inquit. »*) Text: in. ") B.: — ben l)nl§. ") B.: |)at§. 1*) B.: — multo. »") B.: acerbiores. ") JB.; — ipsa. '*) B.: barumb. 1») B.: + brett bnb; vgl. Aurifäbers Text. ") B.: + biet. *») B.: tobe. ") B.: + abeuntibus. ") B.: + in psalmo. **) B.: ^ubam. *») B.: illi sunt. *') B.: — etc.; B. geM gleich zu Nr. 3650° über: @§ ift ^u grob iisw. 9it. 3650 c 21. 3)ejembet 1537. 4g3 FB. 2, 435 (22, 145) ein groge Äloge 3>. 3K. Sutl)et§ iiber et)rfuci^t unb ^of= fort. (A. 274; St. 282b; S. 261) M, t'ie fc^önblid^e ^o^axt unb etirjud^t, loag ttdjtet fie nid^t an? ©ie tft eine ^JJJutter aUet Webereien! 3f^t h)ärc 3"t ä« fingen ,,Te Deum lau- damus"' unb ®otte ju bonfen, fo hjitb ein 3cit be§ ^anltni unb ^nberä brau§! ^Jfu bid^, i ift boc^ fein 2ltrt^um fo gro§, bet nid^t ^u^örer t)ot! ®a§ mu§ id^ je^eu, bafe fie nod^ bei meinem Sebcn fo ftolj unb ^^opttig finb unb tooHen tegircn, loie ©. 5ßoulu§ fagt 1. 6ot. 4: i.ffor. 4, s »»SQBoUt ®ott, fie regirten ot)ne mi^."" S)et gute 5Poulu§ t)ot bei: 2;ing üiel muffen leiben unb fe^en, tt)ie ©ott öon if)m fogt, ?lct. 9 : „ ^^ä) hjitt il)m jeigen, lüie Diel er leiben mu^ um «pg. 9, lo meinet ^fiamenä SBiUen"" jc. Segt i'^m bolb ba^ Pati (IS3eiben) oufn §oI§; er I)atS aud^ tool 10 erfotjren. Unb fold^ -^er^leib ift Diel größer unb fd^hjerer benn ber jTob. 6g 'tieifet martyrium interpretativuni, ein ^Jlarter o^ne SBlut, barin ftd^ einer brät unb ängftiget. ^oS mu§ id^ leiben in folc^em Slergernife unb ^offort meiner 2)ifcit)el, bofe id^ biet lieber ben Xob teiben toottte unb mit bcm SSlute befd^liefeen." 2)ornad^ fogte er, 3). Suf^er, unS: „SSittet für ben fjriebe in ber ilird^en miber bie ?lergerniffen. ^äf bin betrogen toorben, 15 h)ie 6^riftu§ über ben 3fubom fd^reiet. ®ie Sßiberfod^er tt)un toeniger ©droben; aber bie ou? uns fein hJoHen unb 3lergerni§ erregen, tl^un ben allergrößten ©droben!" 3650c. (Math. L. 667 (278)) Contra antinoraos.i Anno 37.^ 18. De- cembr[is ÜLOctor Martinus habuit disputationem ^ contra antinomos et Mcoorj- juaariyag* magna cum frequentia auditorum, provocans etiam nomine-' 20 athletam^ in arenara, sed hie nullus prodire voluit. 21. DecembrLis multa de praesumptione et impoenitentia in mensa dixit, deinde suspirans inquit: Ego Agricolam ordinabo, ut praesideat, cum non vult arguere, benn e§ "^ ift äU QXob Mosem äuuortoexffcn. Si aliam poeniten- tiam moralem vel^ ethicam docuisset, non ecclesiasticam, bQ§ hJCte nod§ JU « leiben.^ Neque satis est, quod ipse^** se excusat ^^, qui non me, sed Cruci- gerum et MLagistrum Georgium perstrinxit; catechismus, tabulae, confessio Augustana etc.^* mea, non Crucigeri nec^' Roereri sunt. Si ipse poeniten- tiam ex amore iustitiae vult praedicare, tunc nemini nisi iustis** praedicat revelationera irae; impiis nihil praedicat, cum tarnen Paulus dicat^^: Lex i.5:im. 1,9 30 iniustis ^*' posita. Summa, ipse aperit fenestram omni securitati, nam qui tollit legem, et euangelium tollit. Ipse nostram doctrinam, conscientiae con- solationem ^'', trahit in licentiam carnis. ^(i) l^ctt mtd§ folc^er tüd ntd^t 3U ii)Xa botfe^cn, qui tarnen in dies^^ mecura conferre posset^* suam sententiam. B. 2, 59. >) Auri fabers Text siehe unter Nr. 3650^; vgl S. 480 Anm. 16. ») Teoct: 36. ') Über diese Disputation, die erste gegen Agricola, siehe Drews, Disputationen Dr. Martin Litthers 246 ff.; vgl. auch S.481 Anm. 1. *) Text: fioatfiaavyog. •) Sielie S. 481 Anm. 2. *) Agricola; auch Mathesius LH. 265 schreibt, Luther habe seinen Gegner „öffentlid^ mit nomen* aufgerufen. ') Hier setzt B. ein, siehe S. 482 Anm. 26. *) B.: aut. ') B.: + sed legem Dei reicere, baS ift nid^t ^u leiben. *") B.: — ipse. *') B.: + Joannes Agricola; B. fährt fort: se Crucigerum et Magistrum Georgium Rorarium perstrinxisse ; ber catec^ifmuS, bie toffeln, confessio usfw. Über Agricolas Kampf- weise vgl. Nr. 5021. ") B.: — etc. ") B.: aut. '*) B.: tunc tantum iustis. '*) B.: inquit. '•) B.: -f- et. ") B.: doctrinam de consolatione conscientiae. '*) B.: quotidie. '•) B.: communicare. 31* 4g4 31. Sautertiad^S unb §. SCßetterS 9lo(J^f(^riften. *Jh.3650d 3650d. (Wolf. 3231, 16P) Quomodo lex sit abrogata. ÜLOctor M[artinus^ iu praesentia^ Cordati ^ multa dicebat de abrogatione legis per Köm. 8, 3 Christum, recitans (Wolf. 3231, 162) locuni Rom. 8., scilicet*: Cum lex imbecillis esset ^ per carnem, Deus proprium suura Filium misit sub specie carnis, ut de peccato condemnaret® peecatum in carne. Ab illa tyrannide s et obligatione legis Deus nos liberavit, sicut Paulus dicit ad'' E,oma[nos^: SRijni. 10, 4 Finis legis Christus, id est, Christus est summa et ^ intentio legis; qui illum habet, vere legem implevit. Impossibile est autem et impiissimum legem plane ^"^ tollere, cum ipsa^^ sit in natura et iure natural! in animis hominum, et quamvis ipsa lex naturae est obscurior et tantum in genere loquitur de lo operibus. Ideo Moyses et Sanctus Spiritus clarius explieant^^ et in specie TOott^.s, nopera determinant. Ideo^^ et Christus ait^*: Non veni solvere legem, sed implere. Wan folt betten ^^ e^ttett gulbett xod !auffett önb !§erlid§ ^oltett itt ber töelt, bie e§ bar^u 6red§tetl^^ bQ§ 9}lo^fe§ Qud^ gott| önb Qax^^ burd§ 6!§riftutti lt)er aufhoben. ^^ €, fo^^ hjoltett ttJtt hjott fte'^en! Sed absit haec is confusio erroris^**, @ott Iq^ e§ btt^ tttc^t erleBetl! Ego mea doctrina^^ ideo tam acerbe contra legem locu-(Wolf. 3231, 162'') tus sum, quia ecclesia*^ Dei erat plane obruta variis superstitionibus et Christus plane obscuratus. Ab Ulis carnificinis conscientiarum ego per verbum euangelii liberare volui pias mentes^', ipsam Dei legem nunquam reiciens.^* 20 Primo recitabat carnificinam conscientiarum in oratione, ubi battologia, non erat oratio, sed tantum opus oboedientiae.^^ B. 1, 50. FB. 2, 123 (12, 55) Söon 3H)tI|uunft be§ @efe^e§. (A. 175; St. 149»>; S. 139b) „t)a§ ba§ @efe^ ift abgef^an unb aufgctiaben in effectu, tft ja fo ttöf^ig getoeft, al§ bo§ e§ 25 eingelegt ift; nel)mli(J^ borum am aller weiften, auf bafe mon toiffe, 6^riftu§ fei fontmen. 2)enn bie *Pro|jI)eten fagten, bo§ ba^ ®efe^ toürbe ouf^ören." (A. 175; 811491»; S. 139»>) S). m. S. tebcte biet bom Slbt^un be§ ©efe^eS burd^ 5RÖ1H. 8,3 6f)tiftum, jol^e an ben ©prud^ 9loni. 8: „„'^a^ bem ®efe^ unmöglid^ toar, toeil e§ burc^ bo§ gleifc^ gefd^toäd^t hjarb, fanbte ®ott feinen ©o'^n, bet ha^ ©efe^ in un§ etfüHef* k. SBon so ber 2;t)rannet) unb Süert)f[id)tung be§ @efc^e§ ^ot un§ ®ott erlbfet, toie 5ßaulu§ fagt 9löm. 10: Möm. 10,4 „„6^riftu§ ift be§ ®efe^e§ ©nbe"" jc., bü§ ift, ß^riftuS ift bie ©umma unb bie redete reine 3Jteinung unb ber Sfn^alt be§ @efe^e§ ; toer ben t)at, ber I)ot ba§ ®efe^ red^t erfüllet. ») B.: — D. M. «) B,: -f- Doctoris Conradi. ») B.: + Martinus Luthenis. Warum wird ausdrücklich erwähnt, daß Cordatus dabei war? *) B.: — scilicet. ») B.: erat. «) Text: contemneret; B. richtig. ■>) B.: — ad. *) B.: + 10. •) B.: -\- ipsa. *") B.: omnino. '*) B.: — ipsa. ^*) Text: explent, übergeschr.: icant, also: explicant, loie B. hat. ") B.: Tta. »*) B.: Matth. 5. 1») B.: 3Kon fot il^nen. '•) B.: ber es ba ^n bringen mod^t. ") B.: — bnb gor. ") B.: auffgeI)aBen. >») B.: h)ie. ") B.: -\- Antinomorum. ") B.: — mea doctrina. ") B. fährt fort : sub papatu variis superstitionibus ita erat obruta, ut Christus omnino obscuraretur. Ab istis usw. ^^) B. : conscientias. **) B. schließt hier. *») Der Text fährt fort: Nam papa triplex genus orandi praecipit usw.; das ist unsre Nr. 3651, von der Wolf. 3231 nur den Anfang hat. 3lt. 3651 21. m 25. 3)eaembcr 1537. 485 @^ ifi ober ein unmögUi^ ©ing, jo gana unb gat lotbet @ott, bofe moii ba§ ®cfcl^ hJoKte gar obf^un unb aufgeben, ba c§ boä) in ber Statur ftcdEt unb natutli(^ in aller 9JZenfti)en ^erjcn gefd^ricben unb nnS ongeborn ift. SBictool ba§ notürlid)e ®efe^ cttt)aS bunfeler ift unb tcbct nur in gemein Don SDßerfen ; barum lcgt§ unb ftreid^t? 3Ho|e§ unb ber '^eilige (Seift flärer 5 au^, unb aeigen in specie mit ^Ramen an bic SDBerf, bie @ott üon un§ toifl getl^on unb geloffcn Ijaben. ^di)n fogt 6^riftu§ aud^: „,3d^ bin nid|t fommen, ba§ ®e|e^ aufautölen."" a«ntti).5,ii ^üJan fönt einem fc^enfen einen gülben 9todE unb i^n '^errlid^ f)alten in ber SBclt, ber eS bol^in bräd^te, ba§ 3Jioje§ ouc^ burd^ 6f)riftum gona unb gar aufge'^obcn toäre. £), fo hjolltcn n)ir tool feigen, toic c§ hJÜrbe auge'^en. D, h)ie ein fein SBefen foKte ba toerben! 3lber bo fei 10 @ott für unb bel^üte un§ bor fold)em toüften Sfrrt^um. 6r laffe e§ un§ nici^t erleben! S)o6 iäi mit meiner Set)re in ber (Srfte fo l^art toiber bo§ ®efe^ gercbt unb gefd^riebcn l^abe, ift barum gefdje'^en, benn bk d^riftlic^e flird^e toar gana unb gar uberfd^ütt unb befd^toert mit mand^erleien ©nperftitionen unb Slbergloubcn, unb 6^riflu§ toor gana unb gar berfinftert unb begroben. 5ßon fold^er ©todfmcifterei ber ©etoiffen tooHte iä) fromme gottfürd^tige ^craen burd^§ «5 aCßort bev ©uangetii erlöfen unb frei mnd^en. ?tber ba^ ®efe^ f)ab id) niemals üerloorfen. 6? toor ein lauter ©todfmeiftcrei unb 3Jlarter ber ©etoiffen im SBeten, ba toor nur ein Öe))lo|3<3er unb ©ehjäfd^ bon bielen aCßorten; fein ®ebet, fonbern nur ein SCßerf be§ ®el)orfam?. 3)enn^ ber ^at)ft ^at breierlei Slrt au beten geboten; bic erfte materialis, ol§ hjcnn man nur bie aSort eraäl^let unb fpric^t, bie man bod^ nid^t üerfte'^et, toie bie 5lonnen ben 5pfalter beten. 20 2)ie anber formalis, toenn einer auf ben SSerftanb, h)a§ fie in fid^ ^aben, Std^tung giebt. ®ic britte ift affectualis, nel^mlid^ bie 3lnbad^t unb geiftlid^e 3Keinung, ba e§ au§ bem ®eift ballet ge'^et. S)iefe britte ad^teten fie toenig, brangen aud^ nid^t brauf, fonbern nur allein, bofe man batier bie SDBort eraS'^lete unb fpräd^e o^ne Serftanb." 3651. (Ser. 52^) Oratio. Papa^ triplex genus orandi' fecit: 1. mate- 25 rialein* orationem, si quis tantum verba recitaret non intellecta, tote bic ttonit ben p[alter gebetet l^oBen^; haec prima oratio tantum erat praecepta, et illi^ potuimus satisfacere maudato ecclesiae.'' 2. formalis, si^ quis intelli- gentiam verborum observaret. 3. affectualis^, scilicet^** ipsa devotio et spi- ritualis intentio.^^ Haec tertia pars est ipsissima^^ substantia et qualitas 30 orationis. Hanc^^ non urgebant, sed tantum materialem ^* pronuntiationem et lectionem^^ sicut psittaci ;^atg£.^^ Hinc ortum est horarum canonicarum pelagus, quae sine omni spiritu legebantur, ita ut neque verba ueque sen- tentiae^' observatae sint^^ tantum externum opus et lectio.^" Deinde^" recitavit Martinus Lutherus, quomodo initio euangelii illis 1) Aurifabers letzter Absatz ist Nr. 3651. *) Wolf, beginnt: Nam papa; siehe S. 384 Anm. 25. ') B. fähii, fort : praecepit. I. Materialem (auch Wolf. : Materialem^ orationem, si quis verba non intellecta recitaret toic bie nonne ben pfalter; haec oratio fait tantum mandata, quo papae satisfieret. II. Formalem, si quis verba intelligebat. III. Afifectualem, ipsam devotionem et intentionem spiritualem. Haec usw. *) Text: naturalem. ») Wolf.: toie bie nonnen bie ^)faltcr beten. •) Tesct: illo. ') Wolf.: — Haec . .. ecclesiae. *) Wolf.: formalem, ut si. ^)Wolf.: affectualem. **) Wolf.: + quae est. *') Wolf, fährt fort: Hanc tertiam partem non urgebant, sed tantum materialem pronuntiationem. Hier schließt Wolf. '*) B.: propria. •*) B.: quam. **) Text vne vorher: naturalem. '*) Text: lectorum. **) B.: — x<^^Q^- ") Text: sumneciae. '*) B.: neque sententias observarent. ") B.: — tantum . . . lectio. **) Der ganze 2. Absatz fehlt in der Handschrift. Wir setzen ihn au>s B. in den Text ein, da er doch wohl hierhergehört. 486 51. Soutcrbod^S unb ,&. 35ßeIIci:§ giad)f(^rtftcn. 9lr. 3651 horis canonicis se macerasset. Cum negotiis occupatus intermisisset, sabbato inclusus septies oravit; tandera negotiis et valetudine impeditus non potuit implere, cumque alii ut Amsdorffius irridereut ipsius precationes, se quoque dimisisse, et maxirae ex desperatione: Ingens erat carnificina, unde per euangelium liberati sumus, et si solum hoc beneficium conscientiis contigisset s ex libertate christiana, gratiarum actione dignum esset. Nemo enim credit, quantae molestiae in papatu fuerint, nee potest aliter fieri, quin sine spiritu iufinitae leges et opera tradantur, sicut liber Rationale divinorum infinita monstra tradit. Deinde dicebat^ de Pater noster^, oratione dominica^, quae ipsissima lo oratio* nisi fide diceretur, non esset oratio^, neque satis esse illam orationem nosse, sed illam orare non possumus sine mediatore Christo; nam^ Turcae, ludei et impii'' possunt eam pronuntiare^ et tarnen^ non orare, immo apostoli post acceptam orationem dominicam^" saepius orantes^^ non ora- 3oö. 16, 24 runt ^^, nam^' Christus dielt apud Iohann[em^*: Hactenus nihil petistis^^ in is nomine meo, fo fie boi3§ oit äiueifel t)il§l tocrben^^ gebet l^oben ipsissima verba.^'' Sed veniente Spiritu SLancto tum vere orarunt in noraine Christi. Summa, iustitia legis neminem iustificat; quando oratio est opus ^^, nihil est. Wolf. 3231, 162 b; B. 1, 66. FB. 2, 235 (15, 12) S3om paj3iftijd)en ®ebet. (A. 209''; St. 214; S. 200 b) „2)fl§ 20 S3eten im ^ßöpflt^um toot ein lautet ©torfmcifterci bei; armen ©etoiffcn unb nur ein 5ßla^pern unb SöortgctDäfd), fein ®ebet, fonbern ein äöerl be§ &ef)ox]am^. 2)er ^o^jft gebeut breierlet 2Bcife ju beten. j£a§ materialifc^ ®ebet, toenn einer btc Söort ba'^er cx^ä^ti, bie er nid^t öer= fte:^et, tote bie ^lonnen ben ^falter; bte§ @ebet toar nur ein &ihd, bomit bem 5ßo^)ft gnug gefcqa'^e. 5Dq§ anbcr formalis, ba einer hk Söort üerfte^et. 2)a§ britte aifectualis, bie getft= ar. ltd)c 5lnbad^t unb aJJeinung. ®ie§ britte ü% bu bcr Firmen ©eufaen unb ©ebet er^öreft, toie S)abib fogt: „„@r t^t ben Söitlen bcrer, bie if)n fürchten, unb er:^5rt¥f.i45,i9 40 it)r ©ebet."" Sieber ^err, bitten toir bod^ lein Söfcä, lofe un§ bir bie ©d^lüffel nid^t für bie 2;f)ur toerfen!" 3651a. (Wolf. 3231, 162 '') Privatio verbi Dei. @§ tan tm großer jorn ®otte§ lommen quam privatio verbi Dei. SCßir Jollen lieBcr alle plag, ^^urtfen, |)efttlen^ hJUnfd§en quam privari verbo Dei, ubi deinde tales (Wolf. 3231, ») Der 1. und 2. Absatz in Aurifahers 2. Text sind B. 1, 62. ») Dieser 3. Absatz ist unser Text. ») Das Folgende ist B. 1, 63. *) Die beiden letzten Absätze in Auri- f aber 8 Text sind B. 1, 64 f. 488 31. Sautcrtac^§ unb §. 2ßeaer§ 3laä)]ä)xi\iin. 9lr. 3652 163) infinitae captivitates in conscientiis hominura oriuntur, qualis fuit con- fessio iu papatu. ©ott Be^utt t)n§ bofux! äBte tool bte hjclt fe^x bcxnai^ ringet, quia non vult veritatem. Ideo tradet eum Deus in reprobura sensum etc. 3653. (Ser. 52'') Quidam interrogavit D[Octorem MLartinum L[utherum, 5 an etiam (Ser. 53) christiano liceret Deum timere propter poenas et diligere propter praemia, cum Deus^ gratis esset colendus? Et fecit tale^ argumentum: Deus vult coli gratis; colens Deum timore inferni et plagarum aut' dilectione praemiorum* non colit gratis, ergo etc.^ R[espondit DLOctor M[artinus L[utherus: Est^ Stoicum, quod'^ affectus hominura reicit^ et Deum^ summum lo bonum colendum, diligendum ^" et timendum urget^^, tt)eld§§ tft principalis tinis. Sed Deus bene potest ferre, ut diligamus^^ eum propter promissiones et^* oremus ab eo spiritualia et corporalia; ideo iussit nos orare ipsum, itidem^* timere ipsum propter plagas.^^ 6§ ift ttaiüett ettüa^, si homo potest agnoscere^^ aeternara poenam et praemia Dei; et si illa respicit ut^' finem is minus principalem ^^, nihil nocet illi, modo^^ observet finem principalem ipsum Deum gratis daturum.^" Math. L. 806 (277); Farr. 90^; Wolf. 3231, 163. FB. 4, 30 (42, 3) 3lrgument Don ©otteSbienft. (A. 429; St. 200b; S. 187b) @iner fagte: „„®ott luiU, ba% man il^m umfonft, freilDtHig bienen foH; abtv ber ®ott btenet 20 aus i^üxä)t ber ©träfe unb ber ^öEen, ober ou§ Hoffnung unb Siebe be§ So^n§, ber btenet unb e^ret ®ott nidjt umfonft, borüm bienet er tt)m ntd)t rec^t."" 5luttoort: „@§ ift ein \toi]ä) 3lrgument, ba^ bie ©to(II}eiligen fü!)ren, fo bie 3lffect unb S'leigunge ber menf(i)lid)en 3latüt berloerfen, unb bringen ftra(f§ barauf, man foE ®ott al§ ba^ t)5c^fte ®ut toiEig aEein etiren, bienen , lieben unb fürd;ten ; loelc^eS ba^ fürnet)mfte 6nbe unb enblici)e Urfad) fe^n foE. 2)a§ 25 ift toof)I loa'^r. Slber ©ott lonn tool leiben, bo§ toir t'^n lieben um feiner Sßer^eifeung toiEen unb bitten i^n um leiblidie unb geiftlid^e ®üter; barum l)ot er un§ auä) Ijci^en bitten, be§s gleidjen ifjn fürd)ten um ber Strafe toiEen, toie bie 5Propt)eten erinnern. 6§ ift traun cttoaö, ba% ber 3Jienfd^ erfennen fonn bie etoige ©trofe unb Selo^nung ®otte§. Unb toenn er barouf fie'^et, ol§ ouf bo§ Gnbe unb Urfad^, fo nidjt bte fürne^mfte tft, 30 fo fd^obetS tt)m nid^t, toenn er nur 3ld)t 'ijat unb fielet auf ©ott felbi, al§ bie fürne'^mftc eitb» lid^e Urfod^e, ber 2lBe§ umfonft gibt, au§ lauter ©noben, ol^n unfer Söerbienft." 1) Wolf.: tarnen. ^) Wolf.: — tale. «) Wolf: cum. *) Text: proximorum; Wolf, richtig. *) Wolf.: — etc. •) Math. L. mit der Überschrift: Estne Deus propter poenas timendus? beginnt hwrzend: Licetne christiano Deum timere propter poenas et diligere propter praemia, cum Deus gratis sit colendus? ßespondit: Argu- mentum est itsw. AtJUih Wolf., Farr.: Argumentum est. '') Math. L.: qui, seil. Stoici. ») Math.L.: reiciunt. ») Wolf., Math. L.: + tantum. >") Wolf.: diligenter. ^^)Math.L.: urgent. 1«) Text: diligimus. ") Math.L.: ut. '*) Math.L.: — itidem. ") Math. L., Farr., Wolf. : + sicuti prophetae docuerunt (Farr., Wolf. : admonentj. ") Wolf., Math. L.: cognoscere. ^'') Wolf.: in. ") Math. L. ver- derbt: ut suum munus principale. ^') Wolf.: si modo. '^^) Math.L., Farr.: dantem; Wolf.: donantem etc. 9h:. 3653-3654 21. bi8 25. ©ejembcr 1587. 489 3653. (Ser. 53) De Sancta Elizabeth. Multa dixit de legenda SLanctae Elizabeth, quae nata fuit^ anno 1207. disceptantibus de imperio Ottone et Phih'ppo. Vixit autem Elizabeth non^ ultra 24 annos suae^ aetatis. Post* 5 annos post mortem canonizata est a Gregorio Nono^; bo ift fic t)on Ölten s leuten angruffen'' iüotbcn, bie fic im Ie6en gefanb ^abm. B. 1, 84. FB. 4, 311 (53, 1) S3on ©. eitfabct^. (A. 510; St. 313; S. 287'>) „Band glifobet^ ift geboien Slnno 2)omtni 1207., ba Äatfer Otto unb 5ß!)tlippu§ um ba§ römifd^c 9lcid^ ftc^ jonften unb riffen. ©te I)ot über 24 ^at)x i^te§ 3lttcr§ ntd^t gelebt. S)ornod^ naä) ttjXim Zobe, 10 im 5. ^df)x tjernad^, ift fic cononifiret unb jur ^etligin ou§gerufen bom 5ßapft ©regorio bem 9ieuuten. 2)a fic öon Sielen ongerufen toorbcn, bie fie ge!annt, unb bet) i'^rcu jTogen gelebt ^oben." @x^ S>. 3R. 2., la§ oud^ onbcr biel ®inge§ in Segenben, unb fogte mit ©eufacn: „^l'^, h)tc '^aben bie S5if(^ofe gefd^lafen, unb finb fo no(i^lSffig gehjefen, unb '^oben fold)C 3ttt!)ume 15 in bie Äird^c laffen lommen. @§ ift ein 3fit göttlid^e? 3otn§ getocft, bcife, toeil mon bie SBibcl berlorn l)ot, folc^eä bornad) gelet)rt ift tüorben. 2öir tjaben j^t bon ®ottc§ 65nabcn ba§ SBort. Unfer ^exx ©ott l)elfc unS! 2)cnn too ®otte§ SOßort rein ift, ba mu§ aud^ bet "^eilige ®eift fein.* 'S)axmä) tüorb gefrogt: ,„2öel(^e Segenben cononifd^, ba^ ift, bet ©{^tift gemfi§, obet 20 apocrt)p'^ä, betjelben ungemä§ toäten?"* ©agte et: ,®ot toenig finb tein; bet 3Rätt^tet Segenben toäien am toenigften betbätä^tig, qI§ bie i^ten ©louben mit i"^rem Slute beaeuget l)aben. 2;et ajlönd^e, fonbetlid^ bet ©infiebelet, bie got oHein too^nen bon Seuten, fo mon Slnoc^oreten genonnt, finb lounbetbatlici^ unb gtäulic^, benn fic ^aben biel feltfomet, ungel^eutc äJlitafel unb 9iottcuh3et!e, bon tounbetfamet aJiältgfeit, ßafteiung unb 3u(^t. @i ^ot bo§ §erjelcib, ba^ 25 gleifd^ fonn uitgenb tectificitt unb juted^t btod^t toctben. Söettoitft mon bie ©ectc bet 3lno= d^oretct, fo toctben toüfte, toilbe, fobomitifc^e Seute; lobt mon obct3«t^t unb cingejogcn mäfeig Sebcn, fo toerbcn .^eud^let unb l)offättige, betmeffene Scute. Sllfo gcfc^ic^t ouf betbcu 2;^eilen Untcd^t. ^oc^ ift e§ leiblic^ct, toic ©ctfon bet Set)tct fogt, fünbigcn unb ju biel t^un mit S3et= geubcn, benn mit Äotgl)eit. 2;enn toenn mit ©ffen unb S^tinfen ju biel gcttion toitb, fo fonn 30 mon§ mit fjoftcn unb ßtanf{)eit ougbüfecn; toet it)m obet ju biel obbtid^t mit offen unb Stinten, unb t)ält fid^ ju got mofeig, bet fonn fic^ uitgenb toiebet et'^olen. 2^ t)oltc bon benen ^eiligen biel, bon benen mon nid^t toci§ ©onbetlid^e§ , leben nod^ gcmeinct Sößcifc, toic fonft onbete Seute, oijxit ^eud^ele^, türmen nod^ toffen fid^ nid^tS metfen.* 3654. (Math. L. 807 (155)) ludicium de legendis sanctorum.^ 35 ÜLOctor M[artinus^ legebat in legendis sanctorum cum suspirio^® dicens: ?l(3^, quomodo^^ dormierunt episcopi^^, quod Ulis erroribus locum dabant^' in ecclesia! 6§ ift tempus irae Dei gctücfetl. Amissis bibliis nihil aliud ^* ^) B. beginnt: Sancta Elisabeth nata est. *) B.: nee vixit. ') B.: — suae. *) B.: Postea. •) B. schließt: ubi invocata est a multis, qui illara viventem noverant. •) Text: ongtieffen. ') Das Folgende in Aurifabers Text ist unsre Nr. 3654. *) Auri- fabers Text siehe unter Anm. 7. Wir geben das Stück nach Math. L., weil Ser. sehr kürzt. ») B.: Martinus Lutherus multa. "•) Wolf.: suspicione. '*) B.: quam. **) B. fährt fort: admittentes illos errores in ecclesiam. Fuit tempus irae divinae, ubi amissa biblia mendacia docerentur. Nos iam Dei gratia habemus verbum; Deus nostri misereatur. Nam usw. ") Wolf.: dederunt. ") Wolf.: amplius. 490 91. «autcrbad^§ mib |). 2öcncr§ 5^öd)fc^nften. 9ir. 3654 a praedicandum ^ fuit. Nos iam Dei gratia habemus verbum Dei. Sßnfer §ert @ott l^elff t>n§! Nam ubi est verbum ^ sincerum, ibi nou potest non esse et^ Spiritus. Postea interrogatus *, quae legendae essent canonicae aut apocryphae? respondit paucissimas esse^ sinceras. Martyrum legendas miuime^ esse s (Math. L. (156)) suspectas"^; anachoritarum et monachorum esse monstrosas: Quia plerunque portentosa^ miracula et opera in illis sunt de abstinentia^ mira- culosa. 6§^*' !§Qt bog ^er|leib!^^ Caro tan nirgcnt^^ rectifictrt ttterben. Si reicitur anachoritarum hypocrisis ^^, tune homines fiunt Sodomitae ^*; si laudatur modestia, tunc homines fiunt ^^ hypocritae et superbi. Utrinque peccat homo.^^ lo Sed tarnen tolerabilius est, ut Gerson ait, peccare prodigalitate quam tenui- tate^', nam si aliquando^^ peccatur prodigalitate^^, fo tan monS mit fofteit bnb trondl^ettcn^*' au§Bu[en; si autem quis tenuitate se maceraverit^', ber tan ftd§ nirgent§ txi)0lm.^^ Ego multum tribuo istis^' sanctis, qui obscure^* in vita communi^^ vixerunt sine gloriatione^® hypocritica.^'^ is Ser. 53; Farr. 142 + 122 b; Wolf. 3231, 163b; ßhed. 156; B. 1, 83. 3654a. (Wolf. 3231, 164^) Testamentum cuiusdam canonici in Saltza.2^ Doctor lustus Jonas legit literas de quodam canonico in Saltza sub duce Georgio^^ qui^" cum fecisset testamentum, l^ot er fe^ne lauten mit e^nem^^ {jolBen f^eil be§ gelt§ e^nem jungen Pfaffen bef trieben, etm^^ l^unb= 20 letjn, tüdä)§ er teglid^ an fetjnem^^^ tifi^ önb Bett ge!^alten, ^ot er atte jar, fo lang e§ lebet, @rp!^orbif(3^ malter h}ei^en§ befc^teben, et literas conclusit^*: Hie nulla pauperum fuit cura! — K[espondit D[Octor LLUtherus: 2)a§ ift be§ bapftS^^ creatur, qui nihil credit de futura vita; ideo est verus Epicurus. B. 2, 5. 25 >) Wolf.: praedicatum. «) Wolf.: — Dei. Snfet . . . verbum. ») B.: — et. *) Wolf.: interrogabatur Dominus Dioctor. ") JB.; + veras aut. •) Farr., Wolf, B.: minus; Blied. tvie im Text, vgl. FB. ') B.: + qui sanguine testati sunt fidem. *) B.: prodigiosa. ') B.: -{- modestia, ieiunio, insolita. *") Text: @r; korrigiert nach den Parallelen; Ser. setzt erst hier ein. ") B.: Iiet^Ieiti. ^*) Caro nunquam potest. ^*) B.: haeresis. •*) Text: Sodamitae. ^*) B.: — tunc homines fiunt; + efficiuntur. '*) B.: peccatur. ") B.: tenacitate. **) B.: — aliquando. ^») B.: crapula; Wolf.: — quam . . . prodigalitate. '•*'•) Ehed.: Beten. *') Ser.: maceravit; B.: quod autem tenuitate exhauritur. **) Ser. schließt hier. "') Wolf: illis. **) Wolf.: obscuri. *') Wolf: humana; B.: obscure et communi more. **) B.: ostentatione. *^) Wolf: -\- etc. **) B. hat dieses Stück in der Fassung: Doctor lustus lonas literas de canonico in Saltza sub duce Georgio legit, qui testa- mentum constituisset, concubinae mediam partem legasset, ctjnem jungen pf offen fein l)unbtlein befd^eiben, toetd^em er jetltd) ein malber toei^en ©rfnrbifd^ ina§, fo longe er lebete, öermac^te. Nulla ibi fuit cura pauperum. Respondit D^octor Martinus Lutherus: ®a§ ift be§ bopfteS creotnr, verus Epicureus, nihil credens de futura vita. *') Langensalza gelii/rte zum Herzogtum Sachsen. *") Nach qui gestr. : haud dubie tanto tempore vitae. »») Text: eljncn. ^*) Text: ein. ") Text: fernen. ") seil. Jonas. ") Text: hap^i. 9lr. 3654 b ~ 3655 a 25. SJeaember 1537. 491 3654b. (Wolf. 3231, 164»') Natale festum.i In die natali D[octor M[artinus multa dicebat de egregio illo festo, qiiod piis summam afferret delectatiouem et consolationem, bctt bie lteblt(^en englifd^en ^rebtgcr ^Jtebigtcn felber önb jungen bar^u. Isti sunt veri testes Messiae, qui dicunt: fj^reuct, 5 freuet eu(^! ^it l^obt tr ben re(5§ten ^rin| (Wolf. 3231, 165) et infantem coelorum et terrae! Et optimum cantum praecinunt: Gloriara Deo, id est, religiouem et fidem; pacem in terris, scilicet politiam, evdoxiav^, bene- placentiam, ba§ t)n§ uä)t buntfc Önb hJotgefaÖe. Nescitur autem, an Angeli propheteut an optent, an illa verba sint intelligenda indicative an 10 Optative. Oslander in sua Harmonia^ urget grammatice svdomav ad habi- tum, sicut sophistae illud interpretati sunt pro bono proposito, quasi dicerent: Uli habent gloriam et pacem, qui habent devotionem et propo- situm. Ita ille Osiander dicit bona voluntate, scilicet praediti, quasi sit habitus et non aflPectus laetitiae, ba§ iä) mir alle§ la§ toott gefallen. Uli 15 sudant in grammatica et verbis, non in rebus, cum tamen verba debeant rebus esse subiecta, non res verbis. 2Gßan id§ au^ ben rebus lont, varia sunt verba, sicut Horatius* iuquit: Verbaque provisam rem non invita sequentur. 3654c. (Wolf. 3231, 165) Causa, cur papistae alteram tantum speciem 20 laicis dent, haec est, ut fieret discretio inter sacrifices et laicos. 3654d. (Wolf. 3231, 165^) De Osiandro.^ D^octor M^artinus dixit eum superbire sua Harmonia^ et quod nostri licentiarii "^ in hanc super- biam ducantur. Tantum singulis hebdomadibus duas contiones habet magno stipendio 400 fl. etc. 25 3655. (Ser. 53^) 5[Ran^ fol einem iungen gefeilten^ nur ein toctb geben, ha% er ju friben toirbt^"; fonft l^at er !ein friebe. In coniugüii molestüs frangitur, deinde aliis ministerii oneribus premitur, bo§ er lernet Betl^en: Libero nos a malo!^^ jjj^^ biefem leben gram toerbc.^^ Math. L. 808 (277); Farr. 428; Wolf. 3231, 165^; Cord. B. 288»'; Math. N. 576. 30 3655a. (Wolf. 3231, 165»») Apoplexia. Doctor Augustinus Schurff DLoctori MLartino divinabat eum apoplexia moriturum. KLCspondit L[utherus: (5§ fe^ apoplexia ober h)a§ e§ bor ein troniJ^eit iüoHe, @ott öorle^ mir zin *) Unser Stück fällt wohl auf den 24. oder 25. Desember 1537. ^) Text undeut- lich. ») Vgl. Nr. 4763. *) Ars Poet. 311. ») Unsi-e Nr. 4763 extr. ist wohl eine ursprüngliche Parallele. *) Vgl. Nr. 3654^. ">) sie ; vgl. Nr. 4763. *) Math. L., Math. N. mit der Überschrift: luvenes ut ducant. ») Wolf, beginnt: g^nem gefeUcn foQ man. '") Die Parallelen: — bo§ . . . toiibt. »') Math. L., Math. N: coniugio. ") Math.L., Math.N.: — a malo; + etc. i») Wolf: -\- etc.; Math. L.: hJerbcn; Math. L., Math. N. faltren fort: @ä botgcl)n einer mc^ii öicl gcbancfen, toenn fie jc^Jüoitget ifi. Siehe hierzu Nr. 3466. 492 31. SautctBod§§ uitb ^. 2Bettet§ «Rflc^jc^riften. gir. 3655 b— 3658 \diä) ftunbicitt, et nos a malo liberet. Fiat voluntas Domini, h)CU @ott toitt ; tempora nostra in manu illius. ^ä) tüurb hoä) nid§t frommer Jüerben. 2)Q§ fjüb iä) meinem .^ern ßl^rifto Qctlagt, ut ipse liberet me ab omni malo etc. 36551). (Wolf. 3231, 166) Praedestinatio. Multa dixit de otiosis spiritibus, qui extra scripturam in disputatione de praedestinatione versa- 5 rentur, quod est impiissLimum et pestilentissLimum relinquere Dei voluntatem certam et revelatam et scrutari abscondita Dei mysteria.^ 3656. (Ser. 53^) Erphordiae olim in disputatione quodlibetica propo- nebatur quaestio, cur Dominicus digitis minantibus, Franciscus vero expansis manibus depingeretur? Solvebatur illa ratione: Dominicus dixisse fertur lo minans: O, Francisce, tt)Q^ l^aftu Bofer 6uBen in beinem orbcn! Franciscum respondisse miserabiliter et elevatis brachiis: SCßafe fottn iä) barjU? Dein dicebat causam, cur canonici* bte feltflofter i^offcn, et econtra, toarumB bie felbtmonc^e bie t'^umB'^ern öerbolgen? Respondisse dicitur': ©tc tl§un ein onber einen f(^oben; bie tum^ern f reffen bie l^uner auf, bo* Mc is mond^e !c^ne etier Beiomen. ^ Wolf. 3231, 166. 3657. (Ser. 53^) Qui moritur minis, pulsabitur ei bombis.^ llle versus non est elegans et Latinus, sed optima sententia contra illos Thrasones, qui in prosperitate sunt audacissimi; toenn fte allein fein, tüoKen fte tr 10 20 tobfi^loaen, sed in tempore afflictionis desperant, entf eEet ' inen ha^ fjtx^ f ur e^nem iüorte, l^aBcn gor ein memmen ^er^. Ideo bene dixit ille versus: SBcil bu öom bretoen fttrbft, fol man bir ntcä^t mit ») Wolf: 2)te. ") B.: + ©ogeit bnb aWorgf. ") B. schließ hier. '») Wolf: nid^t. »*) Wolf.: + etc. 9it. 3658a-3659 25. f)eaember 1537. ^98 3658a. (Wolf. 3231, 166) Turcae et imperii Romani successus.* Esto* Turca parvo tempore, videlieet' 100 annorum suis* successibus cre- verit, nulla ta- (Wolf. 3231, 166'') men est aequalitas^ ad Romanum Impe- rium, quod in 50 annis florentissLime crevit. @§ l^at ben groftcn paroxismum 5 tnit betn^ Hannibal gel^obt 23 annis', deinde velocissLime crevit, ita ut Scipio dixisse fertur*, ne in litaniis suis* orarent amplificationem regni, q[uasi d[iceret: Nolite quaerere ampliora; videte, ut haec^" ampla conservare possitis. Ita spero finem mundi. Nam Carolus et Solimannus sunt species ^^ imperii, ita ut^^ neuter totura imperium possidebit. Turca !^at§ fo tücitt nod^^' 10 nt(^t hxaä)i, sicut Romanum imperium 50 annis crevit. 6§ h)irt Be^ betl^* faecibus bleiöeti. Veniet Christus, ben toit l^oben fein f(^ttefft mel^r^^ et illa^* ipsa signa^' adsunt etc.^^ B. 1, 401. 3658b. (Wolf. 3231, 166*») Personae vocabulum. Persona quando 15 accipitur humano more, tunc est in praedicamento relationis, ut ille gerit personam magistri, ille episcopi personam, alius baccalaurei. Sed persona in trinitate est in praedicamento substan- (Wolf. 3231, 167) tiae, nam Deo nihil accedit accidentium. Ibi persona dicitur hypostasis, id est, individuum intelligens. 20 3659. (Ser. 54) Observandum ** est diligenter in lectione scripturarum de annis, mensibus, hebdomadibus ^", diebus et horis. Nam cum aliquautulum aliter^^ numerarent^^ Ebraei quam nos'^*, aliquid obscuritatis legentibus afferre videntur^*, et multi etiam ex sanctis patribus hac in re sudarunt. Annus, mensis, hebdomadae^^ ludaeis et fere^® omnibus temporibus idem 35 fuerunt sicut et nobis hodie^'': Unus annus 12 mensium, mensis autem'^^ plerunque 4 hebdoraadum, hebdomas autem ^* 7 dierum, nisi quod ludei alio tempore auspicati sunt annum, videlicet^" a vere vel ab autumno, de qua re disputat RLCverendus ÜLOctor MLartinus LLutherus in Genesi.^*^ Item etiam dies. Graeci a solis ortu inchoant diem, Romani ut nos hodie auspi- 30 cantur'^ diem a media nocte usque ad mediam noctem^^, ludei'* contrario ') Aurifabers Teoct siehe Bd. 1 S. 451. *) JB.; Etsi. ») B.: — videlicet. *) B.: magnis. ') B. : aequatio. •) Text: ben. '') -B.; florentissimum est factum. Habuit horribilem paroxismam contra Hannibalem per 23 anuos. *) B.: dixerit. ») B.: — suis. ") B.: ista. *») B.: feces. »») B.: — ita ut. ") B.: — noc^. 1«) B.: tiefen. ") JB.: + de alia monarchia. »•) B.: — illa. ^^) B.: + finis mundi. ") B.: — etc. ") M(Uh. L. mit der Überschrift: De temporis observatione in Sacra scriptura. **•) Ttxt: hebdamadibus. *') Text: — aliter; ergänzt nach Math. L. ") Math. L.: numerent. ") McUh. L.: nostri. ") Math. L.: videtur. ") Math. L.: -f horae. »•) Math. L.: — et fere. ") Math. L.: + videtur; wM verlesen aus dem folgenden Unus, das in Math. L. fehlt. *») Math.L.: — autem. ") Math. L. : — autem. '**) Das Zeichen im Text ist dodi wohl mit videlicet auf- zulösen; Math. L.: vel. »') Math. L.: — de qua re . . . Genesi; + etc. ") Math. L.: auspicamur. **) Math. L.: medium noctis. **) Math. L,: ludaeus. 494 ^. ßautcrbad^g unb ^. äöefierS ^)Jac^|ci)tiftcn. mx. 3659 modo ab occasu solis usque ad occasura.^ Quia autem horologia illa ferrea, pulsantia et ostendentia, ut sie dicam^, horas tum temporis nondum' erant, sed primiim lignea sunt in venia temporibus Augusti caesaris, itaque ludaei rnore Romanorum et rustioorum nostrorura noctem diviserunt in qua- a;{att&.26,34{Ser. 54^)tuor vigilias et gallicinia. Ideo Christus ad Petrum* loquens non facit mentionem horologii, sed tantum galli cantus: Ter me negabis, ante gallus bis cantet.^ Habuerunt quidem horologia solaria, quibus in die sole splendente utebanlur; non splendente sole eadem erat distributio diei quam noctis in quatuor partes. Nee potuerunt^ dicere ludei: Hac vel illa hora ad te veniam. 1. 3Ratt[^.30,1ff, ■ gallicinio significatur' hora nona, in crepusculo vespertino. a 9. usque ad 12., concubium noctis, a 12. ad 3., media nox. a 3. ad ortum, diluculum. Sic etiam diem diviserunt in 4 partes seuhoram^ 1., 3., 6., 9., quarum 15 quaelibet hora tres integras horas continebat. 2. 3. 4. 1. 3. 6. 9. hora ' 6. ad^^* 9., frumorgen. 9. ad 12., ]^al6cr mittag, antemeridianum.** 12. ad 3., meridies.^2 3. ad 6., ^alb obent, pomeridianum tempus. Haec omiiia clarius videntur ex parabola Matthaei 20^^: Exiit prirao mane, id est, orto^* sole*^ hora 6. Iterum egressus hora 3., l^alben mittag, hora 9. Iterum circa 6., circa raeridiem, Postremo circa horam 9., l^olbabetlt, hora 3. Postremo exiit hora IL, ein ftunb for aBenb§, nam 12. erat eius occasus. (Ser. 55) Christus ^^ vero^' incepit pascha^^ iuxta legem Molsi die louis vesperi, quo ipse *^ incepit dies paschalis iuxta horam 7.; quo paschate celeriter^** insumpto^^ iuxta legem ^^ instituit novum pascha et'-^^ lotis iam^* pedibus discipulorum^^ contionatus est^^, deinde statim exiens^' in hortum 1) Math. L.: occasionem solis. *) Math. L.: — ut sie dicam. *) Math.L.: non. *) Math. L.: Christus Petro. •) Math. L.: — sed tantum . ., cantet. *) Math. L.: poterant. '') Math. L.: — significatur, auch das Folgende kürzend. 8) Math. L.: horas. ») Math. L.: + a. >«) Math. L.: usque ad. ») Math. L.: — antemeridianum. **) Math.L.: mittag. '*) Von diesem Gleichnis hat Luther schon in Nr. 5650 gesprochen. '*) Math. L.: Oriente. ") Math. L. kürzend: sexta, ^albe mittag, nam 12, erit etiam occasus. ") Hier setzt erst B. ein, obgleich das Fol- gende ohne das Vorangehende kaum verständlich ist. Auch Aurifaber hat nur diesen letzten Abschnitt. ") Math.L., B.: — vero. *») Math. L., B.: + edere. '») Math. L., B.: tempore; B. fährt fort: dies inchoabatur circa horam septimam. Deinde instituit ttst». **') ilfaf/i. i. : — ceteriter. *i) Math.L.: consumpto. **) Math.L.: — iuxta legem. **) Math. L.: — pascha et. **) Math. L.: — iam. *») Math. L.: — discipulorum; B. fährt fort: et contionibus habitis exiit usw. *") Math. L. : contionatur. *') Math. L.: — deinde . . . exiens; + exit. 9h. 8659 25. 2)e3ember 1537. 495 captus est circa 8. noctis, quia illud ingens certamen mortis non potuit diu durare, et* ductus ad Hannam prius, deinde ad Caipham, ubi eum Petrus ter negavit, antequam gallus bis caneret, scilicef* ab hora 9. usque ad 12. Reliquum tempus usque' diluculum et mane consumpserunt in affligendo 5 et conspuendo Christo. Summo raane pontifices congregato concilio priino* audierunt Christum; postea cum adhuc esset mane, hoc est^, nondum hora 3., sed" iraminente hora illa, ducunt lesum' ad Pilatum. Ibi accusando^, ut' crucifigeretur, consumitur fere hora 3.^°, ita ut fere esset hora 6., antequam crucifixus sit^^ Christus. Hoc est, quod^^ Marcus dicit^' tertia Christum m.uf. 15,25 10 crucifixum, id est, nondum erat hora 6.^*, et lohannes, quia^^ propior 6. erat 30^.19,14 quam 3., dicit Christum crucifixum hora 6.^*', hoc est, ab hora nona mane urserunt^'^ ludaei Pilatum, ut lesus crucifigeretur*^, et*" vix tandem hora 12. impetrarant, et circa 12., cum iam aliquamdiu in cruce pependisset, factae sunt tenebrae, et tandem circa 9.*", hoc est, vesperi hora 3., cum clamore 15 valido emisit spiritum. Et quia erat parasceue, inquit'^S properabant, ut3o^. 19,31 deponerentur corpora eorum de cruce.^^ Tta Christus ^^ quartam partem diei paschatis ludaeorum requiescit in corde terrae.^* Haec^^ est iam^^ una dies. Altera dies iucipit^'' post occasum solis die^^ Veneris et durabat per integram noc- (Ser. 55 **) tem usque ad occasum solis die^* sabbati; hoc totum 20 tempus in sepulcro'" quievit Christus. Post occasum autem solis die sab- bato incepit'* more ludeorum 3. dies, quam'^ ludei unam sabbatorum appellant, hoc esf , quae proxima erat sabbato, quae in pascha incideret'*; hac die dominica mane cum iam dimidius dies illius tertii diei esset, exoriente'^ iam sole'^ resurgit^'' Christus salvator noster. Et hoc est, quod 25 credimus: Resurrexit tertia die; non dicimus: Post dres dies, jonbem: Slttt brittcn tage.'^ Math. L. 809 (275); B. 3, 38. >) B.: — et. *) Math. L.: — scilicet. ») Math. L., Ä;+ ad. *) Math. L.: primum. ') B.: id est; Math. L.: — hoc est. •) Bas Zeichen im Text ist wohl mit sed aufzulösen; B.: scilicet; Math. L. läßt es weg. '') Math.L.: — lesum. *) Text: accusanda; die Parallelen richtig. ») Text: at; die Parallelen richtig. *") B.: con- • sumuntur fere horae tres. ") Math.L.: est; B.: crucifigeretur. **) Text: — quod; ergänzt nach den Parallelen. ") Math. L.: inquit. '*) Math. L.: — id est . . . 6. ") Math. L.: quod. >•) Math. L.: — dicit ... 6. ") Text: uiserunt. '«) Math. L.: crucifigatur. ") Math.L.: quod. *") Math.L., B,: circa (B.: + horamj nonam. »>) Math. L.: — inquit. ") Math. L.: ut deponeretur, ") Math. L.: — Christus. «♦) B.: in terra. ") Math. L.: Hoc. ") B.: — iam. ") B.: incepit. *8) Math.L.: diei. *•) Math. L., B.: diei. »») Text: sepulchro. »') B.: incipit. ") Math.L., B.: quem. ") Math.L.: — hoc est. ") Math.L., B.: inciderat. ") Math.L.: Oriente. '•) B.: ~ cum iam .. . sole. "') Math. L.: resurrexit. **) Mit diesem Stück schließen die Abschriften aus Lauterhachs und Wellers Nachsdiriften aus den Jahren 1536 und 1537. In der Handschrift Ser. 55 *> folgt noch Luthers Brief an Anton Lauierbach vom 26. November 1539, de Wette 5, 227, Enders 12, 295. Das Blatt Ser. 56^ ist leer, und Sei: 57 beginnen die Abschriften aus Lauterbachs Tagebuch aufs Jalir 1539. 496 ^- 8outerboc^§ unb §. 2ßeIIer§ ^aä)]ä)xi\im. 9lr. 3059 FB. 1 , 337 (7, 36) 2luf toeld^e 3eit unb ©tunbe S'^riftuS bo§ Dfterlamm geffen ^at. (A. 109; S. 47) „&)x^tn% ^at bog Dfletlamm", fogt ®. 3». S., „nod^ bem ®efe^ 3/iofi ongefangen mit feinen Sfüngetn 3U effen am grünen ©onuetötag 3U 3lbenb, ba fid^ bet Jag anfing um fieben Ul^r. 2)arnad^ ^at er ba§ neue Cfterlamm eingefe^t. Unb bo er ben Sfüngern bie güfee gctoafci^en I)otte, ging er I)inau§ in ©orten, bafelbft toarb er gefangen um 5 bie aäiii ©tunbe be§ 9Za(i)t§, benn ein foId)er großer, fci)hjerer ßam^)f fonntc nic^t lange lüä'^ren. 3ift erftlid) ju §anna§ gefü'^rt, barnad) 3U 6aip^a§, ba it)n 5Petru§ breimal ücrläugnete, e^e ber ^at)n Irät)ete, net)mli(^ öon neunen bi§ 3U 3h)ölfen. S)iefelbigen ©tunben über hi^ früt) 2Jiorgen§, ba e§ begunnte Jag 3U hierben, brad^ten bie 3uben 3U mit flogen, S3erf|)otten unb S5erfj)eien ben §errn 6t)riftum. 10 2)e§ 3J?orgen§ am oUer frü'^eflen "hielten bie §o^enpriefter 9iat^ unb ^öreten ß^riftum. 5)orna(i), bo e§ nu Jag hior ioorben, ba^ ift um bie fec^fte ©tunbe, füt)reten fie ^efum 3U ^-ßiloto; bo f tagten fie it)n on, ba§ er gecreu3iget hJürbe, unb broiä^ten fd^ier brei ©tunbe bomit 3U, olfo ha% foft um nenne UJor, et)e 6^riftu§ onä 6reu3 gefd^logen toorb. aKarM5,25 Unb bo§ ift, bofe ©onct 3)iarcu§ fagt: „„©ie creu3igten 3^efum um bie britte ©tunbe,"" 15 3of). 19, 14 bo§ ift, e§ tuor nod) nic^t um fec^fe. Unb ©onct 3fo^anne§, meil§ fedifen nä^er toax benn breien, borum fd^reibt er, 6{)riftu§ fei gecreu3iget um fed^fe, ba§ ift nod^ unferm feiger, öon neunen on t)aben bie 3fitben in ^pitotum gebrungen, ha% 3efu§ gecreu3iget hjurbe, unb l^aben§ foum um 3h)ölfe erlonget. Unb um 3tDölfe, ha er eine SSeile om 6reu3 gel^ongen, toorb ba^ ^^infternife; unb cnblid^ um nenne, bo§ ift gegen Slbenb um brei, gob er feinen ÖJeift auf mit 20 einem großen ©efd^rei. Sog. 19, 31 ffffUnb h)eil§ ber äüifttog tvax,"" fagt er, „„eileten bie i^uben, ba§ bie tobten Seidtinome toom 6reu3 genommen toürben,"" ba% olfo ß'^riftug ben bicrten J^eil ber ^uben Dftertage§ im ©rob gelegen ift; unb ba^ ift ein Jag. ®er onber Jag fing fid^ an oufn g^reitog, nod^ bem bie ©onne hjar untergongen, unb toä'^rete bie gonse 9lad^t über, hii bie ©onne am ©obbotl)§» 25 toge Ujieber nieberging. ®iefe gon3e 3eit über ift 6:^riftu§ im ©robe gelegen. 3lber am ©abbaf^Stoge nod^ ber ©onnen Untergong fäf)et fid^ on nod^ ber Stuben SBeife ber britte Jag, toeld^en bie ^uben ber ©obbof^cr Jog einen nennen, bo§ ift ber Jag, fo ber nö^efte toor bem ©obbof^ in Dftern. 2lufn felbigen ©onntog frü^, bo nu ber l^eße Jog beffelbigen brüten Jage§ toar unb bie ©onne aufging, erfte'^et toieber Dom Jobe 6^riftu§, unfer 30 iQÜlanb. Unb ba§ ift§, bo» hjir in unferm ©louben befennen, glauben unb fogen: ?luferftonben am brüten Jage, fogen nid^t nod^ breien Jagen, fonbern om britten Jage." au^ btm I, SÜfiftfinitt bet l|anbfdjrift Math. L. 3660. (Math.L.(3)) Baptismi efficacia.i Virtus baptismi est immensa. Quae reddit nos sanctos et cliristianos iustitia et meritis Christi, quam nos^ induimus in baptismo. Ideo baptismus iu fide omnes tentationes despera- tionis in conscientia expellit et araovet et nos plane sanctos in Christo efficit. 5 Ideo Dauid se sanctum appellat Psal[rao 86.' Sed hanc sanctitatera et bap- *f. 86, 3 tismi virtutem papistae non intellignnt; tantuhi offenduntnr, si quis se sanc- tum appellarit, quia nesciuut articulum fidei de gratuita remissione peccatoruni in baptismo. Quod autem multi baptizati non sunt sancti, efficit illorum incredulitas; ideo baptismus illis non est baptismus. Et iustitiarii in suis 10 operibus propriis gloriantur sanctitatem. 5ld§, toic fol§ bo(i§ tjnjet ^tXX @ott mit t)n§ tnod^cn? Si arguit nos lege, tunc noluraus* esse peccatores; si per baptismum et euangelium promittit gratiam gratuitam, nolumus eandem reeipere. ©r pfeift önb l^culet, er ftnat fu§ bnb four, nod^ benno(3§ tan er t)n§ nt(^t betoegen. Attamen verbum Dei verum est: lustus ex fide vivet.$ob.3,4 15 nie est etiam sanctus.^ *Nr. 2933 (Cord. 1205—1207). — Farr. 66; Goth. B. 168, 389. FB. 2, 280 (17, 24) gin 2(nbeic§ bom 9iu^ unb ßraft ber 2;aufe. (A. 224; St. 185*»; S. 173) „2)ie Äroft bet %au^e ift ubcrau§ groß, benn fic modlet un§ t)eilig unb 311 red^tf(i^offencn ß^riften burd^ bie ©erec^tigfcit unb ba^ SSerbienft be§ ^ertn ©l^iifti, fo toir iu *) Text: efficatia. Nr. 3660 ist eine Dublette zu Nr. 2933°. Die Handschrift Math. L. beginnt mit Nr. 2974, (Math. L. (2)) 1222, 3071 (Math. L. (3)) und 2602, dann folgt unsere Nr. 3660, die offenbar eine ursprüngliche Parallele zu Nr. 2933 ist. *) seil. iustitiam; Farr. ebenso; Goth. B. 168: quem. *) Text: 68; die Parallelen ricMig. *) Text: volumus; Farr., Goth. B. 168 richtig. *) In der Handschrift folgen nun (Math. L. (4)) 809, (Math. L. (5)) 1289, (Math. L. (6)) 2554, 860, (Math. L. (7)) 1085, 757, 2632, (Math. L. (8)) 2773, 3202, (Math. L. ((9) 2792, 3312, (Math. L. (10)) 2252, 2295, 2658, (Math. L. (11)) 2756, (Math. L. (12)) 3043, 2964, 3145, (Math. L. (13)) 963, 2911, 3120, (Math. L. (14)) 2753, 2724, (Math. L. (15)) 2712, 3322, (Math. L. (16)) 3405, 972, 2987, (Math. L. (17)) 2797. Sut^etg äöetfe. Sifdöwben 3 32 498 ^ifi^ic- 0»»^ ^f»" ^ ^^ä)mii bcr ^onbfd^rift Math. L, ^Jlr. 3661. 366Ö ber Saufe onjte'^cn. S)oruni treibet bie 2;oufe qu§ oKe Stnfedjtung bou ber 9]cr3h)eifelung unb onbcrn Serfuc^ungcn be§ jteufel§ unb modlet un§ in ßi^rifto gnt ju |)etligcn nic^t burd^ unfer eigene, fonbern frembc ©ercc^tigleit be§ ^errn 6t)riftt, bie er un§ ou§ lauter ©nabe fd)en!t. Slber bon biefcr ^etligfeit unb Äraft ber Slaufe berfteljen bie Ißapiften gar nic^t§, allein ärgern fie fid^, tüeun einer fprid^t, er jei tjeilig; benn fie toiffen ni(^t§ üom 2lrtife( beg ®lau= 5 bcn§, »on Sßcrgebung ber ©ünbe, fo un§ in ber Saufe gegeben tüirb. S)a§ aber biel, bie getauft finb, nid^t l)eitig finb, bo§ modlet it)r Unglaube. 2)orum ift xi)x\exi bie Saufe feine Saufe, unb bie 2ßertt)eiligen, bie ^euc^lcr, rüt)men fid^ '^eilig um itjrer SSßer! SßiQen. 311), ioie foÜS benn ©ott mit un§ mad^en? ©traft er un§ burc^ä ®efe^, fo tooEen loir uic^t ©ünber fein; unb toenn er burd^ unb in ber Sauf, bas ift, im ßuangelio berl^eifeet lo @nabe louter um fonft, ot)n aU unfer SSerbienft unb SGßürbigfeit, fo hJoHen mir fie nid^t annehmen, er ^jfeife ober I)eule, er finge füfe ober fauer, nod) fann er un§ nid;t betocgen! S)ennod^ ift ^a6. 2, 4 ©ottel 2Bort lüa^r: „„®er ®ered)te lebet feine§ ©laubeng""; berfetbe ift oud^ l^eilig!" 3661. (Math. L. (17)) De merito regula theologica. Ex puris natu- ralibus^ horainem non posse mereri gratiam, quod isto versiculo clare i5 fatentur: Ultra posse viri Deus non vult^ ulla requiri.^ Sed irapiissimi sycophantae hunc versum ad spiritualia torquere conati spteb.9,iff. sunt, qui ad politica et oeconomica pertinet. Porro quod* dicitur: Mitte vadere, sicut vadit, quia vult vadere, sicut vadit, ad Ecclesiasten pertinet. 20 S)a la^^ e§ Qti)n, toie e§ ge!§t! In politica autem et oeconomica" oportet quemlibet esse in suo'' officid^ et illa^ praestare; si quid ultra praestare poterit^**, praestet!^^ Farr. 22; Math. N. 316, 3662. (Math. L. (18)) Nemo sua sorte contentus.^^ £)a§ ift bex 25 S^euffel mit t)n§, bol niemant gnug l^at! Sßte ß§ @ott mit im ]ä)\dt, fo flefelt e§ im nit^t. Aliena semper nobis plus placent: Fertilior seges est alieno semper in agro^', Vicinumque pecus grandius über habet. Ita in nostris conditionibus facimus. Nemo sua vocatione (Math. L. (19)) 30 contentus: Optat ephippia bos piger, optat arare caballus.^* ;3'§e mex tütt {)oben, i§e mer tüir l^oBen rootten.^^ Farr. 398. ') Farr. : particularibus. ^) Des Hexameters wegen müssen die Worte umgestellt werden: virl non vult Deus. ') Loesche zu Math. N. verweist auf Erl. Ausg. 1, 253. Vgl. auch Büchmann 437 und J. Werner, Lat. Sprichw. des MA. 101 Nr. 77. *) Math. N.: quid. •) Math. N. : laft. *) Math. N. : In politia et oeconomia. '') Math. N. : — suo. *) Farr. schließt hier. ») Math. N.: illud. ") Math. N.: potest. ") In der Handschrift folgt nun (Math. L. (18)) Nr. 2818. >*) Unsre Nr. 3662 ist eine Dublette zu Nr. 3463^. Aurifahers Text siehe Bd. 1 S. 43, 2. Abschnitt von FB. 4, 691. ") Korrigiert aus: Fertilior seges viciui semper in agris. Bei Ovid, De arte am. 1, 349 lautet der Hexameter: Fertilior seges est alienis semper in agris. ") Horaz, Epist. 1, 14, 43. "') In der Handschrift folgen nun weitem- Nr. 2669, 2909, 2652, 9lr. 3663 3;ifd)reben öu§ bcn bretfetget 3fo^«n. 4^ 3663. (Math. L. 28)) SGßatn an^ tleien ha'i ÜLoctor lonas recensuit^ de Rudolpho de^ S^Ünoh)', qui de nihilo sollicitus est quam colHgendi* thesauros ^, adeo quod * excaecatus verbura Dei et quinque lib[ro8 Mosi nihil aestimat'^; qiiia^ ah'quando electori secum de causa verbi ac euaugelii con- 5 ferenti respondit: ^[nebigfter l^L^^r, e§ ge^et eu(i)^ ni(^t§ an lO^ R[espondit D[octor MLartinus L[utheri^: SBom auä) tletett bo? recitans^^ fabulam Esopi, ubi leo alia^' animalia^* invitans^^ ad lautissima convivia, et cum etiam suem invitasset, multa promisit egregia fercula potusque etc.^^; tunc aus ait: 6ein au(^ üeien ha'i 5lIfo finb önfer Epicuri au^. Nos in ecclesiis^'' his^« 10 proponimus lautissima fercula nostrae salutis, remissionis^' peccatorum et gratiae Dei, fo^° tüctffeti tüir önfer^^ tuffcl Quff önb f (Ratten naä) ^oä^im^'- t^aUxn^^ dicentes: 6ein auä) üeien ba? 3n ein fah) ge^ört^^ treBer!^* — Sic mihi Ambrosio ^^ contigit aliquoties a meis parochianis dicentibus, cum ad verbum et sermonem monebantur^^: ^a, ItcBer et t)fatrer, tuen tr ein 15 fo^ biet in bie fircS^en fd^xitet^^ önb t)n§ baäu tnffet, fo Motten h)tr gern !omcn.2^ Farr. 63; Rhed. 186^; Goth, B. 168, 378b ; B. 1,426; Math. N. 824. (Math. L. (20)) 2910, 3222, (Math. L. (21)) 3432, 2580, (Math. L. (22)) 2862, 1093, 3436, 3201, (Math. L. (23)) 2938, (Math. L. (24)) 2689, 2701, 2334, (Math. L. (25)) 2970, 1347, (Math. L. (26)) 1329, (Math. L. (27)) 3308—3310, 2980, (Math. L. (28)) 3228 und 2261. ') B.: dixit. *) Math. N.: a; B.: — de. «) B. fährt fort: qui nihil cogitaret quam de corradendo thesauro, caecus avaritia, qui electori responderat se non de quinque libris Mosi soUicitura esse. Respondit Martinus usw. Über Rudolf von Bünau vgl. Nr. 2661 u. ö. *) Bhed. wie im Text ; Farr. und Goth. B. 168 kürzen im Anfang. ») Math.N.: quam de colligendo thesauro. *) Math. N.: qui. '') Rhed.: existimat; Math.N.: existimet. *) Farr.: qui. •) Ebenso die Parallelen; man erivartet mit Loesche: mic^. '«) Math. K: — jc. *') Math. N.: — Luther. '«) B.: Et recitavit. 'ä) B.: omnia. ") B. fährt fort: ad lautissimum invitavit convivium, egregia fercula et potum promittens, et suem quoque invitasset. Sus interrogavit: ©ein auä) flcten hal Sic hodie nostri sunt Epicurei; proponimus enim illis in ecclesiis nostris lautissima fercula snlutis, gratiae, remissionis peccatorum, fo toetffen fie ben rüfjel ouff önb fd)nord^en nad^ 3oact)im§ t^olern, et dicentes: ©ein od) fleten ba? 3« eine jaue ge'^orcn treber. B. schließt hier und geht ohne Absatz zu Nr. 2295 über. ") Fehlerhafte Pärtizipial- konstruktion. '•) Math.N.: — etc. ") Math.N.: ecclesia. **) Rhed.: hie. »») Math.N.: remissionem. 2") Math.N.: bo. ") Farr.: toerffen fie ben. ") Aus diesem Worte folgert Loesche zu Math. N., Mathesius sei die Quelle dieser Rede. Abei' Joachimsthaler, woraus bald das bloße Thaler wurde, war ja damals gäng und gäbe. *•) Math. N.: gef)oren. **) Goth. B. I6S: -\- bnb flein; diese Parallele schließt hier. ") Loesdie zu Math. N. verweist auf Ambrosius Rudtfeld, der bei Luthers Tod Präzeptor der beiden jüngeren Söhne loar. Aber nach dem Zusammenhang ist von einem Pfarrherrn die Rede. Vielleicht darf man an Amh-osiu^ Neumann denken, der bis 1534 Diakonus in Colditz war; ei' verzichtete auf Luthers Bitte auf seine Bewerbung um das Diakonat in Leisnig, das Lauterbach erhielt, und Luther versprach ihm dafür seine Unterstützung bei der Bewerbung um eine andere bessere Stelle. Enders 9, 354 f. Unsre Rede würde also ins Jahr 1534 fallen. Wohin Neumann von Colditz aus ging, das ist nicht bekannt. ") Math. N: admoneretur. ") Math. N.: fti^rott. ") In der Handschrift folgen 32» ^00 2;if(i)t. ou8 bem 1. ?lBfc^nitt ber ^anbld^rtft Math. L. 3lv. 3664 FB. 1, 15 (1, 11) aSon ber SBetod^tung be§ göttlichen äßortS. SOßte ftd^ bte Söelt gegen ©otte? Sßott f)&H. {A. A^; St. 11»»; S. 9) 2)octor Sutl^er fagte»: „^ä [teilet fi(^ j^t bie S53elt gleich gegen ®ottc§ aCßort, glcid^toie fte bor jtDci tau|enb Sorten aud^ getl^an l^ätte; benn ©otteS SBort föüet oHetoege ouf gletd)e ^eit. ®ic SBclt ift unb bleibet bod) 30^. 7, 47. 48. 49aBelt, boS ift, be§ 2;eufel§ Sraut; t^ut unb fagct, toie bie 5ßf)artfäer ^o'^anniä am fiebenten s ßopitel ontujorteten i^ren Aneckten, bie fie auggejanbt t)attcn, ß^riftum gefangen au bringen, unb fprQd)eu ju i^nen: »„©eib i^r auä) toerfüt)rct? ®loubet ouc^ irgenb ein Dberfter ober 5P^arifäer on i'^n? fonbern ha^ Sjolf, ba^ nicf)tg bom ®efe^ h)ei§, ift terflud^t."" Sllfo faget ntan i^t oud^: gloubcn auc^ gü^^ften unb SBifc^ofe an bie lut^erifd^e ße^re? @ö ift Saufe unb 6t)rt)fam an ber Söelt berloren, benn nton fann fie boc^ burd^ leinerlei lo Sßeifc ©Ott gewinnen. ^Woot unb ei)i ba§ (Suangelium fam, legte man grofee 3lrbett unb Unfoft barauf, unb man begob fid) in @efoI)r ßeibe§ unb Seben§, ha^ inon einen gnäbtgen ©ott mödjte tjaben; man ging in ganacn ßüriffen ju ©. Sacob unb marterte fid^ ju Sobe, unb man toorb mit teünberbarlic^en ginfterniffen geplaget. 5Ru aber ©ott 33ergebung ber ©ünbe umfonft, au§ lauter ©naben, in feinem 2ä}ort anbeut unb berficiget, aud^ mit ben ©acromenten beftätiget unb i5 mit ernften S)röuh3orten fd^redet, ba er fprid^t: „„Sßerbet it)r nidjt glauben, fo n)erbct itjr umfommen,"" ba^ tooHen loir nid^t ^aben, unb toerbeu enttoeber bie ärgeften 93uben ober bie gröulid^ften äßer!t)eiligcn." (A. 5; St. 13^; S. 12) «Jluf ein anber aßal rebete 3). i^uftuS 3ona§ gegen bem ^errn SJoctor ßutl)ern bon einem ©tattlidjen bom 3lbel im Sanbe ju 3Jleifeen, ber fid) um ni^t§ fo 20 fe^r befümmerte, benn n)ie er biel ©elbe§ unb ©ut§ unb grofee ©c^ä^e fammletc, unb ba^ er olfo fe^r berblenbet toäre, ba^ er ber fünf a3üd)er 3Jiofi nid^t§ aä)Mi. ©erfelbige l^ätte bem ilurfürften ju ©adlifen, .^crjog Sfo'^ann^ fjrieberid^en (ba fein i?urfürftlid^c ©nabc mit i'^me biel bon ber 2el)re be§ ©uangelii gerebet l)atte) biefe 3lnthJort gegeben unb gcfaget: „„©näbigfter §err, ba^ ßuangelium ge^et 6uer ilurfürftlid^e ©nabe nid|t§ an."" 3)a fprae^ ®. ?IR. ßut^er: 25 „Söaren oud^ Bleien baV Unb erääl)Iete eine i^aM, „toie ber ßötoe alle 2;i)iere '^atte ju ©afte gebeten unb ein föftlid), Ijerrlid) 9JIa'^l laffen 3urid)ten, unb aud^ bie ©au ba^u geloben. 3ll§ man nu bie föftlid^en ©erid^te auftrüge unb ben ©äften fürfe^te, fprod^ bie ®au: ©inb ouc^ Bleien ba? Sllfo finb i^t unfere ©picurer auc^. SBir 5ßrebiger fc^en it)nen in unfern J^ird^en bie aller befte unb l^errlidjfte ©peife für, aU eh)ige ©eligfeit, Söergebung ber ©ünbe unb ©otteä so ©nabe; fo toerfen fie bie 3tüffel auf unb fd;orren nac^ %\alnn; unb h)o§ foll ber Äut) 3JJuf= caten? fie iffct tool J^oberftrol). Sllfo gefc^a'^e einmal einem 5ßfarr'^errn, Slmbrofio SR., bon feinen 5PfarrIinbern. 3)a er fie ju ©ottea SBort bermal^nete, ba^ fie eö fleißig l)öreten, fogten fie: „„^a, lieber .^err 5Pfarr= l^err, loenn ^^x ein ^^a^ 33ier in bie ßirc^e fd^roten unb unS boju berufen liefet, fo looHten 35 toir gerne lommen."" 3)a§* ©uangelium ift 3U Sßittenberg toic ber Stegen, ber inS SSaffer fället, ba ber Stegen toenig 3tu^ fdfioffet ; ober ffiHet ber Stegen auf ein fanbigS g^elb unb ba bie ©00t moger unb bon ber ©onnen bertoetfet unb berbrennet ift, bo erquidet fold^er Siegen bo§ ßonb unb mod^t e§ frudt)tbar.* 40 3664. (Math. L. (34)) Proverbiura vulgare. SCßer ^rebtger bnb h)eiBer f dientet ^ bem* h)trbt§ nutner wer tool gen^- ^xebiger, id est, officium prae- nun weiter Nr. 3353, 3354, (Math. L. (29)) 3370 -f '2167, 328 J, (Math. L. (30)) 2859, 2194, (Math. L. (31)) 2272, (Math. L. (32)) 3057, 3032, (Math. L. (33)) 2860 und 2677. •) Zu Aurifabers ersten Texten siehe Nr. 1401 und dessen Parallelen. ') Zum Folgenden sieJie Nr. 496. ») Goth. B. 168: fd^mel^et. *) Text: ben. *) Vgl. Bd. 3 S. 172 Anm. 1. Unser Text ist vielleicht nur ein Stück aus Nr. 3104. Str. 3665 A. 3665 B Sifd^rcbe« ou8 ben breifeiöct So^rett. 501 dicandi; toeiBer, id est, unde suboles et politia procreatur^; hoc est: Is contemnit et^ Deum et homines.' Farr. 206; Goth. B. 168, 370; Rhed. 239 und 2H^; Bav. 1, 883. 3665 A. (Math. L. (40)) Quidam* filius volens^ matris ancillam vitiare; 5 ancilla matri indicans; praevenit* lectura ancillae; incumbit filius nesciens esse niatrem, eam coguovit et impraegnavit, mater autera rem ' clam gestiens filiam peperit, quam in ancillam servavit. Dein niibilis facta. Filius eandera duxit in uxorem nesciens^ suam filiam et sororem; dein etiam coniunx.' Hie excusatur filius et et^** filia ignorautes rem; culpa autem matris fuit, 10 illudque coniugium non erat rumpendum. Hoc nostro saeculo contigit Erphurd[iae.^^ 3665 B. (B. 2, 367) D[octor Martinus recitavit casum matrem a filio impraegnatam esse. Nam cum filius ancillam stuprare vellet adhuc adolescens, quae cum conquesta esset dominae suae, respondit: Adhuc iuvenis est; non 15 credo. Sed cum eam soUicitare pergeret, mater lectum ancillae ingressa est; filius ad eam venit ancillam existimans, coiit et gravidam fiäcit. Mater autera occultavit tacens, nihil indicans filio, genitam deinde educavit et pro famula habuit. Postea nubilera eam filius in uxorem duxit nesciens suam uxorem ^^ et sororem esse. Hie excusantur filius et filia ignorantes rem, culpa autem 20 matris fuit, illudque coniugium non erat rumpendum. Hoc nostro saeculo contigit.^' Farr. 327«»; Rhed. 136 b; Math. N. 308. FB. 4,78 (48,78) ©in ieltfomer grSulii^er eiiefall. (A.443; S. Append. 14 •>) Soctor 3Jtartinu§ ßut^er fagte bon einein g^aH, ber fic^ jugettagen ^ätte, ne^mlid), „e3 toöre 25 eine 3Jiutter bon it)rem eignen ©ot)n gefd^toängert toorben. 3)enn bo ber ©ot)n be^ ber SOtagb jc^lofen wollte unb fie bo§ i^rer grouen onaeigtc unb f tagte, fprad^ bie gron: „„@r ift nod^ jung, id^ glöub e§ nid^t."* ®a ober ber ©o"l)n be^ ber ?üiagb an'^ielt, legte ftd^ bie 3Jluttec in ») Bav.: politiae procreantur. *) Bav.: — et. ») Bav.: hominem. In der Handschrift folgen nun Nr. 2769, (Math. L. (35)) 3287 + 2467, 2468, (Math. L. (36)) 2597, (Math. L. (37)) 3395, 2494, 2583, (Math. L. (38)) 2378, 1282, 2753, (Math. L. (39)) 2406, 2408, 2410, (Math. L. (40)) 2413, 2344 + 2757. *) Math.N.: — Quidam; mit der Überschrift: De filio matrem comprimente. ^) Fehlerhafte Partizipialkonstruktionen. •) Math.N.: pervenit; Farr.: quae per venit ad; Bhed. wie im Teoct. '') Math. N.: — rem. *) Math. N.: + esse. ») Math. N.: coniugem. *") Math. N.: — et. ") Farr.: + Luthems recitavit pro contione 1543. Luther hat diesen Erfurter FaU, der wohl in seine Klosterzeit gefallen ist, sehr oft erwähnt, siehe z. B. Nr. 183 und B. 1, 68. Auch finden sich in den Tischredenhandschriften ausführliche Ausarbeitungen dieser Geschichte, siehe z. B. Math. N. 629; mit Luther selbst haben diese Stilübungen wohl nichts zu tun. **) Statt uxorem erwartet man filiam, doch scheint Aurifaber denselben Text tüie B. vor sich gehabt zu haben. ") In der Handschrift Math. L. folgen nach diesem Stück Nr. 2457, (Math. L. (41)) 2459, 1338, 1361 extr., 2498, (Math. L. (42)) 2512, 2537, 2542, (Math. L. (43)) 2545, 2592, 2995, (Math, L. (44)) 2924, 2858, (Math. L. (45)) 865. 502 3:tj(i^r. aus bem 1. 3lbf(]^nitt ber Jg)aiibf(^tift Math. L. Sit. 3666. 3667 ber SHogb SBette, 2)ei; ©ol)n fom, metnete, e§ hjäte bie SJlagb, jdilief belj i^r unb fc^toongert fte. 2)ie 5IJ?utter oBer fd)h)eig ftiH, I)telt§ '^etmlid^, unb fagte bcm ©oljn nichts baöon. SDors ncic^ gelog fte, Ixaäjk eineSEoi^ter; bie 30g fie ouf, unb "hielte fie für tt)re 3Jlagb. 3)a nu ba% 3Jiägblirt erhjud^ä, no^m fie ber ©ol)n 3ur @f)e, loufete ater nid^t, bo§ feine ©djtoefter hjar. 3n biefem fjatt toexben beibe, ber ©o'^n unb bie %oä)kx, billig entjdjülbiget, oli bie bon biefen s 2)in9en nict)t§ hjufetcn, fonbern bie ©d)ulb ift ber 3)lutter. 2)iefe @{)C fott mon ni(i)t jureifeen unb ben Untoiffenben lein ©eloiffen matä^en. ®ie§ ift be^ unferm ©ebenfen gefdie^en." 3666. (Math. L. (45)) Clandestina peccata absolve.^ Virtute cla- vium clandestina peccata absolvi debent. Claves in sese non distinguuntur, sed usus clavium variatur. Euangelium est publica absolutio, apud ministrum xo est absolutio privata.^ • 3667. (Math. L. (65)) Consilium de sacramento. ^au§tnan consuluit DLOminos ÜLoctorem MLartinum et Ph[ilippum M[elanchthonem de sacramento inS)effQh)' sumendo; responsum accepit, ut* institutionem Christi commendaret et alteram, unius scilicet^ speciei^ improbaret.' Et illi, qui sacramentum 15 utriusque speciei sumpsissent, nequaquam unam speciem suraant. Illi quoque, qui certo scirent Christi Ordinationen! esse veram, quod se etiam abstineant ab una specie aut potius in totum abstineant a sacramenti sumptione. 2Gßolbt§ aBet itnanbs sub una specie entpf o]§en, ber mö(3§t§ ^ öff fein aBent^etür toagen.^ ao B. 3, 25. FB. 2, 296 (19, 4) Db man eine ®cftalt em^fo'^en möge? (A.229b; St. 196; S. 183) Unb ba 3R. ^ouSmann, $ßfarrl)err äu^toirfou*", frogete bon einer ©eftalt, ob er bie ^) Das kleine Stück steht in der Handschrift a. R. *) In der Handschrift Math. L. folgen nun Nr. 2656, (Math. L. (47)) 2645, 3151, 2612, (Math. L. (48)) 2802, ■ 2721, (Math. L. (49)) 2781, 2783, 2782, (Math. L. (50)) 2780, 2668, (Math. L. (51)) 2787, 2807, 1220 (Math. L. (52)) + 1221, 2833, 2840, 2842, (Math. L. (53)) 2701, 2861, (Math. L. (54)) 2863, 2865, (Math. L. (55)) 2630, 550, 2865, (Math. L. (56)) 2309, 2867, 2868, (Math. L. (57)) 2904, (Math. L. (58 ff.)) 2907, 2908, (Math. L. (6lf.)) 2909, 2933, (Math. L. (63)) 2934, 694 + 695 + 697 (Math. L. (64)) + 698 -}- 696 -j- 692 -j- 3391, 3006 und 3010. *) Nikolaus Hausmann war seit dem Herbst 1532 als Hofpredige/r in Dessau und blieb da bis 1538; die Anfrage, die ihn auf fremdem Boden noch wnsiclier zeigt, wird nicht in die letzten, sondern in die ersten Jahre seines Aufenthalts in Dessau fallen. *) B. beginnt: Magistro Hausraanno in Dessau agenti a D. Luthero et Philippe Melanthone responsum est, ut usw. *) B.: — scilicet. *) B.: + sententiam; Bebenstock besser: sumptionem. '') B. fährt fort: ne qui ad unam speciem redirent, et scientes Christi institutionem certo potius in totum abstinerent. SCÖolbe e§ ober usw. *) B.: folbe e§. ») In der Handschrift folgen nun Nr. 2960, (Math. L. (66)) 806, 3065, (Math. L. (67)) 3072 + 3075, (Math. L. (68)) 3051, 757, 759, (Math. L. (69)) 1098, 3289, 3291, (Math. L. (70)) 3297, 3346, (Math. L. (71)) 3390, (Math. L. (72)) 2361, 1116, 2737, (Math. L. (73f.)) 2666, (Math. L. (75)) 3161, 3173, (Math. L. (76)) 2606, (Math. L. (77)) 3178—3180, 3181, (Math. L. (78)) 3182 -{- 3183, 3095, (Math. L. (79)) 2634, 2665, (Math. L. (80)) 2683, 2710, 2712, 2896, (Math. L. (81)) 3062 umd 3312. '") Hausmann war nicht mehr in Zwickau. 9lt. 3668. 3669 Sifd^teben ouä bcn breifeigct Sfa^ren. 503 teilten mbäjtil onttoorteten t'^nt S^octor 3J?attinuä 8utt)et unb ÜJlngiftet 5P'^tlip^): „@t follte bie (Jinfe^ung ß^ttfti bem SSolf offentUd^ loben unb eine ©eftalt unbilligen." Unb öertno^nete ftc, „ba& bie ia gelüife toüfeten, ba^ beibe ©eftnit red)t toäre, toie eä 6t)riftnä !)ätte eingefc^t, bie fönten^ unter einet ©eftalt nid^t tt)ieber ne'^men, fonbern et)e gar tiom ©ocrament bleiben 5 unb ftd^ befe enf^alten. SßoHte e8 abet jmanb unter einer ©eftolt empfatien, ber foIIte eä auf feine @bentf)euer toagen.* 3668. (Math. L. (81)) Bufo^ insidens^ vestibulo cuiusdam doraus; quam' cum aranea conspexisset, eam * pungere volebat, bufo clamans ^ f ugiebat. Quod cum paterfamilias vidisset^, araneam virga occidit, sed cum pedem ßuum 10 virga attigisset, veneno infectus'' iutumuit. Bufo autem defensori suo suc- currens venenum illud pede extraxit et mortuus est. Sic venenum veneno pellitur.^ FaxT.429b; Wolf. 3231, 105 b; B.2, 107. 3669. (Math. L. (125)) Decumbente» MLagistro Veldkirchioi» sie 15 consolabatur eum^^ Doctor Martinus^^ Q^i Febr.^^ 34.^* Cum quere- retur se a Sathana tentari de fide, Deum non exaudire orationem suam, morbum crescere et augeri, id Signum esse alienati Dei, sie eum consola- batur: 5!Jlan mu§ e§ getoonen, ba§ tjn§ ber S^cuffel an bem Ott HQgt^^ ha tütr am f(5^h)e(5^ften finb. 5lljo gtiff e'^r int parabi§ 5lbani nit an, sed 30 Euam, bnb er regnet aE^eit bol^in, ha e§ öor no^ ift. ?lBer ha muffet tr toiffen, toen er alfo !umpt, quod hae cogitationes nt(?^t einer finb, sed quod sint cogitationes violentae, quas patimur, non quas faciraus; sunt impressae, non natae in nobis istae cogitationes. Cum^^ igitur cogitas: ^(^ ruff bnfem ^errngott an, er mitt mid^ aber nid§t ^ören^'; ideo contra eas^^ munias te 25 verbo Dei, quod promisit se exauditurum te.^' S)a§ toir aber tempus, *) Farr. mit der Überschrift: Fabula,- Wolf.: Venenum contra venenum; B.: Lucta aranei et bufonis. Das Meine Stück steht in der Handschrift Math. L. neben Nr. 3312 a. B. Von den Kröten hat Luther auch in Nr. 3317 gesprochen. ^) Partizipiallconstruktion ! ') rex<:quem. *) Tcarf: eum; -B.; — eam. *) B.: elamore. *) JB.; Paterfamilias videns. ') B.: corruptus. *) B. fährt fori: Magna igitur fuit audacia Tyriacorum venenum bibentium. In der Handschrift folgen nun Nr. 2478 und 2387. Dann beginnen Math. L. (83) die Abschriften aus Lauterbachs und Wellers Nachschriften aus den Jahren 1536 und 1537; sie reichen bis Math. L. (121), und auf diesem Blatte kehrt der Abschreiber zu den Parallelen zu Dietrichs und Mediers Sammlung und zu Cordatus zurück, beginnend mit Nr. 590; weit&r folgen (Math. L. (l22)) Nr. 1189, (Math. L. (123)) 2798, 1170 in. und (Math. L. (124)) 1170 extr. ») Bav.: Decumbentem; über die Überlieferung von Nr. 3669 und Nr. 3677 siehe die Einleitung. i") Bav. : Feldkirchium, korrigiert aus Feldkirchio. Gemeint ist Johannes Bernhardi, Feldkirch, Velcurio, der Bruder des Propstes in Kemberg, 1512 immatrikulieit. Nach G. Budäus (Thanatologia) starb er am 6. Februar 1534. über seinen vorzeitigen Tod sielie au,ch Corp. ßef. 2, 784. **) Bav.: eum gestr. ^'^) Bav.: + LuthLerus. >') Bav., Clm.: -\- An^no. •*) Hierzu hat Clm. a. E.: Dictum DLomini Velcurionis iam morientis: Pater est amator, Filius redemptor, Spiritus Sanctus con- solator; toie Ion id^ bau ttourig fein? »*) Die Parallelen: plagt. ") Clm.: Cur. ") Clm.: erhören. ") Clm.: — ideo contra eas. '») Bav., Clm.: — te. 504 Sifc^t. ouä beut 1. Stbfd^nitt bet- ^onbfd^tift Math. L. «Rt. 3669 locum, personam kfttmtnen tüötteti, hJcnttS burd§ tom"^ bnb tüic ei:§ t^un foH, ba§ tauge ^ nt(^t. Locus, tempus, persona sunt accidentia; ipsa pro- missio est substantia: 2)a§ e§* foE erl^Ött tüCrben. Cum igitur Diabolus contrarium suggerit, tu distingue! Tu es in fide Chiisti. Ea est vocatio' sua^, sanctum et inaestimabile "^ benefieium. Söetl^ Itun^ ein tttenjd^ bojU 5 fotn))t et agnoseit Filium Dei esse donura pro peccatis mundi, ba finb alle doctores bagegen; barum folten totr bn§, too e§ önS^" mugltd^ toet, lieber l^unbertmal frentfer tounj^en, benn boS toit bcn fd§a| etn^eren^^ folten. Ergo distingue ^2 et bene utere dialectica et die: Cogitationes Dei sunt, quod credo in Filium Dei, quia^^ sine Spiritu Sancto non possem** habere lo eas cogitationes. Deinde sum baptizatus et vocatus ad fidem ecclesiae et corporis sui.^^ DB nun cogitationes Diaboli bogegen finb, distingue et dic^": Habeo baptismum ^'', credo etiam ^^ in Christum; ergo^^ sequitur hoc, quod 3o^. 16, S6f. Dens me audif^**, sicut dicit Christus: Non rogabo pro vobis, quia Pater amat vos. Ob er nun amorem öorBirgt, ut ira appareat, bo§ ift fein h)ei§ et 21 is i.Äön.8,i9divina ratio agen- (Math. L. (126)) di nobiscum, sicut dicit in Mose, quod velit *f. OT, 2 habitare in nebula; item: Posuit caliginem habitaculuum suum, et Paulus: i.aor.18, u Videmus hie in aenigmate'^^; h3tr ntuffen dorsum eius fe^eu. Ideo, mi M^agister Veldkirchi 2^, disce! lam enim^* es in palaestra discendi et discis hanc doctrinam fidei non speculative in libris ut ante, sed practice. Videtur 20 tibi Dens alienus a te; bo§ ift attcn ntenf(^en tJOn natur. Sive peccent sive doleant, fo ift ber ^ufd^log! be§ 2^euffel§ ba: Deus irascitur. Sicut experimur, cum liberi veP^ uxor moritur^'' aut aliud incommodi accidit. Haec est naturalis consequeutia carnis. Postea cum oramus pro liberatione^', fd^led^t ber ^^euffel aber ^n^^: ^a, iüenn^^ h)trb e§? Sic disputat. ^o§ ift eud§ nit 25 Qlletn, sed mihi quotidie fere accidit, toenn er im Bett ju na(^t§^*' öBer miä) a. ftor. 4, 9 funtpt. 2Bie fott man im aber t^un? Sumus vocati in hanc aciem; abici- mur, sed non deseriraur. So ir^^ istas cogitationes^'^ ntt folt fulen, fo toürb'* ir nid^t totffen nod§ erforn, tx)o§ 6l§riftu§ toere. Ergo lel^net eud§ bagegen auff et dicite: Haec est dialectica carnis, sed ego sum vocatus et serio credo 30 in Christum; ha§ donum :^a6 iä), öub folt e§^* hem S^euffel nod§ fo leit fein! S)a'^ fd^uret er ben ^u, quia e§ f^et fonft nid^t fo h)e!^e, morbus vel flagellum, *) Bav.: hjon; Clm.: loer. *) Teoct: tcem. ') Bav.: taugl. *) Text: ex; die Parallelen richtig. ") Text: invocatio; korrigiert nach den Parallelen. •) Bav.: + scilicet Christi; Clm. überspringt hier mehrere Zeilen. '') Bav.: -\~ est. *) Bav.: JBan. ^) Bav.: ixnx. '») 5av.: — bn8. ^i) Ba».: be§ fd^o^eS cntberen. ^^) Hier setzt Clm. wieder ein. i') Text: qua; die Parallelen richtig. ^*) Bav., Clm.: possum. »*) Clm.: — et corporis sui. ") Clm.: — Ob nun . . . die; -f- Sic iam. ") Clm.: + et. ") CZm.: — etiam. ") Clm.: — ergo. "ö) Clm.: exaudit. ") Clm.: est. **) Text: enygmate; Clm.: + Item. **) Bav.: Feltkirch. **) Clm.: — enim. ") Clm.: aut. ^•) Clm.: moriuntur. ") Clm.: + fo. ") Farr., Bav.: + et dicit. *•) Bav.: toon. s») Bav.: naäjt. »») Bav.: — ©0 iv; -\- Si. »») Bav.: -\- ix. ^*) Bav.: mxM, ") Bav.: fottg; Farr.: + fllctC^. ") Clm.: S)oS. 3lx. 3669 jltfd^ieben au8 beti breifeiger Safiren. 505 h)cn ber 2^euffel nit fo ju f(^lüg bnb fd^tocd^et prlncipalem articulum. Hic^ ergo erige tc et die: Etsi mc occiderit, tarnen confido in eo. S5or fogt er:''ßt-*t"'b27,2ff. Versus es milii in criidelem ; left Tltid^ allein. Et murmurat fortiter 2, tarnen tofft er fic^ tütbcr ouff önb loBet in \o je^r, al§ er in gefd^olten ^att. S)a§ 5 ftnb luctac, ba ber %euffel ex corporali passioue toitt spiritualem ntad§en. Ibi die: Dominus lesus Christus vivit; de hoc non dubito. Hoc est Signum^, quod fundamentum Christi est iactum in me. 2ßo ba§ ift, ha ift materia abundans consolationis. @§ iüirb aud§ jonft in talibus periculis !etn consolatio brau§. S)a mu§ man haxnaä) anbre* nte'^r argumenta 10 (Math. L. (127)) l^erau§^ f^^unnen^ nempe morbus, ira Dei sunt sensibilia, fides autem non est sensibilium et ov ßhno/xevcov (fo biet ^ried^if (^ tan id§, fiett, 11,1 ntein id§, nod^)'', sed positorum in aenigmate® et verbo, quod habemusi.Äor, 13, la sacrameuta et Spiritum Sanctura, qui dicit in corde raeo: Credo. (Sonft tönb man e§ nid§t fogen, nisi essent illa verba — Credo in Christum — 15 digito Dei in corda nostra scripta. Ergo consolare te, mi Mj^agister^, quod non es inter Zwinglianos nee anabaptistas, non ^^ Turca, non ^^ ludaeus, sed es in affirmatione et confessione Christi. Sßnb tüoltet^^ ja nid§t öern^^ ba§ ir ben man folt tjorleugnen. Hie respondebat : ;^o, l^err, \^ toolt§ ni(^t gem. 6^r erl^alt mid§ nur 20 in Vera fide! — Hoc ipsum est, inquit^*, donum Dei scire, quae nobis donata sint. Os tuum confitetur, cor credit. Haec signa sunt, quod pertineas ad «öm. 10, 10 societatem Christi. S5nfer ^errgott er'^olt end§! ^a^n ]§att§ nid^t not.*^ Legitur de quadam nouna Megdilla^^; cum tentaretur ac nihil haberet, quo abigeret Sathanam, dixit: Sum christiana. 2)cnn bi^ " tüort l^att§ oHeS in 25 fi(^. Sic tu die: 2ßen e§ alle§ bol^in^^ ift, fo gleu6 xä) bod^ Christum adhuc vivere. Sum etiam baptizatus. Placet mihi euangelium. ^d§ Bin ben facramenten mh^^ ßl^rifto fell6§ nid^t feinb, sed id^^o ^(^n^ ^^g ^^ hjar'^afftig ber 2^ salvator fei. i)a ian ber Xeuffel nid§t§22 tniber^^ auPringen. Sed quando24 cogitationes suggerit, t!^ut er§ ideo^s, ba§ er ön§ au§ biefem fd^Iofe 30 brenge^^ bo§ fides in Christum ^eift^'', a scopo hoc^^; sed tu mane in hac fide et die: ^^d^ ^ab bic hJOrt nid^t gemad^t, sed accepi, quod velit exaudire, salvare. Ob e^r ijorjeud^t, ift fein h)ei§; el§r tüitt inbegriffen fein: Posuit^^spf. 18,12? tenebras sedem^" suam. Quando'^ igitur Sathan obicit: Dens non exaudit ') Farr.: Hoc. *) Bav.: + et. *) Text: lignum; die Parallelen richtig.' *) Bav.: — anbre. ») Glm.: borou§. •) Die Parallelen: spinnen. '') l'ext: — et ov . . . mäi); ergänzt nach Bav. und Farr. *) Text: enj-gmate. *) Bav.: Feltkirchi. ") Clm.: nee. '») Clm.: nee. ") Bav.: mM. ^') Bav.: — gern. »*) Glm.: dixit D[Octor M^artinus. ") Ulm.: — ©oju . . . not. **) Bav.: — Megdilla; dodi steht es a. B. ") Bav.: ba§. '«) Bav.: ^n. '») Clm.: -\- bem. ") Bav.: — tc^. ") Clm.: f)alt e§ toar^offtig, boä er. ") Clm.: ni(3^t. ") Bav.: batuiber. ") Clm.: quas. ") Clm.: baxnmh. *«) Bav.: bringe. ") Bav.: t)eiffe. ") Clm.: — a scopo hoc. *») TesU: -\- in. '") Text: fidem; berichtigt nach den Parallelen. '>) Clm.: Cum. 506 3;if(^r. au3 bcm 1. ?lbfd)nitt ber ^onbjc^tift Math. L. 3lx. 3669 te, sed odit, responde: Hae suut fallaciae accidentis^, per quas vult amovere substantias; sed quod eredo in lesum Christum, vitae (Math. L. (128)) Domi- num, ha§ ift substantia mea^ ha Io§ i^ mt(i§ ouf, e§ gerate ber morbus sive ad vitam sive ad mortem! SCßenn^ lt)ir ha§ l)iubt ^oBen, fo fott ne ungula 2.TOofeio,26quidem bo'^inben Bleiben, sicut Moses dicit.' 5lIIetn man lo§ bic accidentia 5 fein! Veniet sua hora. SBon tüix bo§ ntd^t t^un, ttjerbcn tt>ir für bem "ganten "fiffj^en*; Dominus nos deseret.-^ Hoc tarnen etiam raonendum est: Quando Sathan sie venit, cogita te® non solura esse, sed tota ecclesia simul patitur et orat, Christus autem dedit sacramenta. Deinde fratres et sorores habetis nos'' omnes. £)6 nun eud^ lo ol§ önferm membro ein hjutm ift in ha^ a^^ib !ommen, Motten tütr t)n§ bomit ^ trogen, ^ic narrenlap^en — ira Dei — jeuc^t ber S^cuffel " omnibus malis et perlculis an; contra mu§ man toiffen: Ees fidei l^etffen invisibilia; lüenn ntan^*' akr ioill ^^ visibilia brau§ ntad^cn, tunc iugeminamus'^ mala, ut^^ Diabolus etiam substantiara infirmet.^* Ideo dicendum est ibi: ^^^ ^öB is ntetne dialecticam aU(3§ gelernt; ha '^ciffen illae res, quas tu urges, accidentiae ^ ^ salva autem substantia et ratione illa, quod non pugno contra Dominum istum, sed ex corde credo, etsi infirmiter, tarnen alteram illam partem con- tradicentium non probo nee ^^ nego Christum. Staute illa substantia, inquam^', et salva foll mir bQ§ leBen öngenumcn fein. 5Jlitt ber substantia muft ir cud^ 20 triJften, quia illa^^ est gaudium, spes, fortitudo nostra bnb er'^elt^^ ha^ cor. ^axna^ ^att§ nit not. 3Ben tr eud§ f(^iöO{3^ fulet, fo HetBet nit oHein, sed^o laffet mit eud§ reben de Christo. S)o§ ir eu(^ nit allein Beiffet mit bem Xeuffel! Quia ipse talis^i disputator est, hjo er ben !opf 'hinein Bringen !an, ba !reu(^t er mit bem gan|en leiB ^inod^.^'^ Ergo adde fratrem! 60 25 awattf). 18,20 l^eift§ benn: Ubi duo sunt congregati in nomine raeo, ibi sum in medio ipsorum. @ine§^^ oEein ift im toorlid^ ju f(^h)ad§. ^^ borff§ offt iüol, ba§ ein Ünb (Math. L. (129)) mit mir rebt.^* Hoc fit, ut non gloriemur in nobis ipsis, tanquam simus potentes, sed ut glorificetur veritas Christi in nobis. Ideo 2 5 tnu§ mir einer ju feiten ^elffen, ber in^® gongen leiB nit 30 fo öil theologiam l^att qI§ i^ in einem finger'^', scilicet ut discam me non 2. Jfor. 12, 9 posse quidquam sine Christo. Sicut et Paulus dicit: Virtus mea in infirmi- tate perficitur. @§ ift nid§t ein virtus, bte ömB ftd) \ä)U^t potentia et impetu, sed infirmitate, silentio et ^^ patientia, ut dicamus : ^^ armer menf d^ *) Bav.: audientis. ^) Farr.: 2Bo. ') Chi.: — sicut Moses dicit. *) Thiele 118 Nr. 101. *) Clm.: — Dominus nos deseret. *) Text: cogitate; die Parallelen richtig. ') Clm.: vos; Bar\: eos. *) Farr.: tüoßen h)it§ mit. ') Farr.: + in- »") Clm.: h)tr. ") Clm.: iooHen. ") Farr.: ingenuamus. ^') Clm.: et. '♦) Clm.: infirmat. **) Bav.: accidentariae. ") Text: ne; die Parallelen richtig. ") Teoct: in qua; korrigiert nach den Parallelen. '*) Bav.: ea. >®) Clm.: erhielt. *«) Clm.: fonbern. *') Text: satis; die Parallelen richtig. ") Clm.: "^ernoc^. >») Bav.: ßiiter. ") Farr.: rcbe. ") Clm.: SDenit. ") Bav.: im. ") Farr.: im Ileincn finget. **) Clm.: — et. 3lx. 3669 XiPteben m% ben btetfetget ^af)xm. 507 glauB an bic3§, e§ ge^e mir, tote e§ tüöttc ; !§aftu mein borgeffen, fo 'ijdb mein öotgeffen, ^urnftu, fo äurne, \^ toiU borumb ni(5§t ein ünd^riften^ fein. ^^ hin \a noc^ in bem'^ glauBen, quod Christus sit pro me^ mortuus; salva illa veritate, fo mu§ jene» toeid^en. Substantia non debet cedere accidentibus. i Saft§* ein gro^ donum^ fein, illam cognitionem, bQ§ it nit getn ex ecclesia toeret; U)en man§ f(ä§on nit fulet, ba§ man in ecclesia fei, iu fide, onb e§ nut Begett, hoc ipsum est divina " virtus et donura, et est res adhuc salva. ©Ott toirb eud^ nit laffen. 6r ift nid§t fo'' ein t^rann, boS er einem ein guttc, ftord infirmitet^, \a blasphemiam et negationem nic^t !onbe 3U gutt 10 l^alten in fold^en nöten; ioie el^r mit 5petro f^ut, ^^^oulo anäf. ßaft bie üagen^ quibus Christus est iocus et ridicula res^^, sicut Erasmo et aliis; bie laft forgen^S qui vivunt securi,^ben ber 2^euffel !ein teib t^ut, nee sine causa: 6ie finb Oor^in fein, eu(3§ al6er Onb mid^ toolt er^^ gern !§oben. SCßomit iüill er§ ^n toegen Bringen? @r ioiH ber^^ accidentia fo Oitt fd^irfen, 15 Bi^ er substantiam frieg. Sed hie resiste! Maior enim est, qui in nobis quam qui est^* in mundo. 5lnfed§ten fott cr t)n§ Onb ben !am^f fotoeri. 3oi).4,4 mad^en, sed nid^tS getoinnen^^ quia haec victoria debet stare, fides nostra. i. Soij. 5, 4 @r änrn barnac^, mad^ m\^ traurig, toieertoill; stabit mea victoria, quia^^ vivit Christus: Si ego vivo, (Math. L. (130)) inquit, et vos vivetis. Haec 3oö. h, i9 20 mea est consolatio. ©onft !unb niemanb ^"^ ben Xeuffl ertragen, sicut vide- mus in desperatis. Sed nos habemus donum. Ipsi nolunt audire, cum possint^«; postea toen fie e§ burffen, fo !önnen fie nit an ß]§riftum gebenden, fonbern^^ bentfen oKein, ioie fie fülen, ioie ©reuenborff ^^ ber meinet, er burffte Onfer§ §errngott§ ni(^t; ba gieng e§ im'^^ äule^t alfo. 25 Ergo "^eift e§ : Time Dominum, noli dubitare te esse in societate ecclesiae lesu Christi. Es^'^ membrura nostrum, et nos una tecum pertinemus ad corpus redemptum per Christi sanguinem, lotum in Christi sanguine et postea augmentatum per verbum et sacramentum in societate ecclesiae. Dolores igitur corporis mitiga laetitia spirituali Onb lo§ ben Xeuffel in ba§ femerlein 30 nid^t, die: Non 23 debes huc intrare; hie regnabit^* DLominus'^^ lesus, in quo sum baptizatus, ba BleiB iä)l @0 trollet er ftd§, et manet pax cordis.^® Quodsi nonnunquara in murmuratione laboras, surge! S5nfer ^ergott l^eltt ') Bav. : ■onäjxi^i. ^) Text: bm. ») Tcart: — me. *) Clm.: 2a^. ^) Bav.: Da mihi. •) Clm.: — divina. ') Clm.: olfo. ») Text: ein gutte fterdf inftrmitet; ähnlich Clm.; Fair., Bav. richtig. ») Clm.: lochen. '") Bav., Clm.: ridiculum. '«) Bav.: fagcn. ") Farr., Bav., Clm.: -\- avL^. ") Bav.: bie. '*) Clm.: — est. ") Farr. fährt fort: et haec est victoria nostra, dicit lohauLnes; B. fahrt fort: et haec victoria dicit: lo, fides nostra; Clm. läßt die Worte aus. *') Bav.: quod; Clm.: — quia haec . . . quia. ") Bav., Clm.: nemo. ") Bav.: possunt. '•) l'ext: — gebenrfen, fonbern; ergänzt nach den Parallelen. **) Übei' Gräfendorf siehe Bd. 2 S.537Anm. 8. *') Farr.: + auäi. ") Bav.: et. *') Text: modo; die Parallelen richiig. ") Clm.: regnat. »*) Clm.: + noster. ") Clm. laß die nächsten Zeilen aus. 508 2:ijdj);. ou8 betn 1. 2lbfd^nitt bcr |)anbfri^nft Math. L. 9lt. 3669 eud§ tool äU QUtt eine gutte, ftartfc negationem et blasphemiam , toeti ber fotnpf 3U gro^ tft; sunt enim peccata infirmitatis, nit^ ein niutlüitten, fonbctn e§ iijUt Ön§ h)el§. Ergo nil est negatio nostra. Dominus ^ non deseret te, quia es in participatione nostra, nos autem in partieipatione Christi, qui te servet in fide sua et disponat tecum pro sua bona voluntate. Amen. 8 Bav. 1, 518ff.; Clm. 937, 145 ff.; Farr. 264bff.; Ror. Bos. q. 24c, 217. FB. 3, 137 (26, 54) Slnfeditung beS ©atonS.» (A. 320^; St. 230b; S. 214) „2)er Zen^d ^)Iogt un§ an bem Ort, ba toir am f(]^toäd)ften finb. 3llfo greif er im 5ßarabie§ 2lbam nt(I)t an, fonbcrn @t)am. @§ regnet ottejett bai)xn, ba e§ t)or'f)in nafe ift. SOßenn bu nu gebenfft, tc^ rufe unfern §errn (Sott tool an, er WiU mid^ aber nid^t erf)ören, brüm tft§ ein 3eid^en, lo bo§ er bo§ ^erj bon mir'getoenbt ^at, unb jörne. 2)o§ finb getooltfame ®eban!en, bie toir leiben, nic^t bie toir mad^en; finb eingebrudft mit (Setoalt, nid)t in un§ geborn. SCßiber bic= felbigen mu^t bu bid^ ruften mit ©otteB SBort, in toelc^em er jugefagt l^ot, ba§ er bic^ toitt ert)ören. 2)o§ toir ober tooHen ^erfonen, ^eit, ©tätt beftimmcn, tocnn, bur^ toen unb toic er§ t!)un foH, ba§ toug nid^t. ©tatt, 3"t/ ^crfon finb Slccibentia, aufSIIige 2)ing; bie a3er= is l^eifeung aber ift bie ©ubftonj unb ba§ SCßefen felb», bo§ e§ foH crt)öret toerben. ®otte§ ßJebanfen finb: ^d^ glaube an ben ©o^n ®otte§; toeld^e ©ebonlen id^ nid^t !ann '^aben otju ben l)eiligen ®eift. S^^ 3lnbern, fo bin id^ getauft unb jum ©tauben ber Äirdfje berufen. Sßeit id^ nu bie 3;aufe '^abc unb glaube an S'^riftum, fo folget ba§ getoi§, bo& mid^ (SJütt erhöret. Ob er mir bie Siebe berbirget, ba§ alfo fd^einet unb bu b'xä) bünfen lä§t, ba§ 2o ift feine SCßeife; ®ott :^flegt alfo mit un§ 3U l^anbeln. 2Bie er im 3Kofe fagt, bafe er tooKe too'^nen im jDnnleln. 3ftcm, er "^ot feine SCßo'^nung gefegt in S)un!el. ^tem toir muffen feinen 9tüdfen fe^en. 2öir toerben tool niebergetoorfen, aber nid^t berlaffen. 2ßer bie ©ebanfen nid^t füllet, bcr toirb nid^t erfa'^ren, toa§ ©"^riftuS ift unb bermag. $lo62r,2ff. ®arüm foE man fagen mit $iob: „„3Senn er mid^ gleid^ ertoürgete, fo tooHt iä) bod) auf it)n 25 tjoffen."" 2)er §err 3fefu§ 6:^riftu§, mein ^eilanb, l)at getoonnen, obgefieget unb ba^ gelb be^olten; borüm toerbe id^ tool bleiben. Unb ba^ ift mein g^unbament unb 2;roft in folcf)en 5lnfed^tungen, unb fonft feiner mel)r. ®urd^ ben "^eiligen ®eift, bcr im |)er3en ift, fagen toir, id) glaube; fonft !önnen toir§ nid^t fagen; ber '^eilige (Seift muß fie mit feinem S'infle'^ in unfcre ^cr^en fd^reibcn, bo§ bcr 9Jlunb belenne unb ba§ ba§ ^crj glaube: unb bo§ finb ^txä)tn, ba% 30 bu gel)5reft in bie ©efeUfd^aft, Srüberfd^aft unb ©emeinfd^aft ßl^rifti. 9Jtan liefet bon einer ^ionne, bie fclbige, ba fie angefodtiten toorb unb nid^t§ '^atte, bamit fie ben Sleufcl abtriebe unb berjagte, f^rad^ fie: „„^ä) bin ein ßl^riftin; benn ba^ Söort ^at e§ SlHeS in fid^."* 3llfo fage bu aud^: Sßcnn e§ SlKcS bai)in ift, fo glaube id) bod^, ba§ 6t)riftu§ nocf) lebe, oudti bin id^ getauft, unb ba§ @uaugelium gefaßt mir je too'^l, fo bin id^ 35 ben ©acromenten unb bem §errn ß^rifto felb§ nid^t feiub, fonbern t)olt e§ für tooljrtiaftig, ba% er ein ^eilonb fei. 2)otoiber fann ber S^eufel nid^t§ aufbringen. 2ßcnn nu bcr Steufel bir fürplt unb f))ri(^t: ®ott er'^ört bidj boc^ nic^t, fonbern ift bir feinb? fo fpric^ bu: 3c^ l)ab bie SCBort fclbB nid^t gemod^et, fonbern l^obc fie au^ feinem 3Jlunbe burd^ feine Wiener cm))fangen unb angenommen, bo§ er mid^ toitl er'^ören unb feiig 40 mod^en. Ob er nu gleid^ bcrjeu^et, ba§ ift feine Söeife ; er toitt unbegriffen fein, er tool^net im ginftern unb '^ot feinen ©tu'^l in§ 2)unfel gefegt. 3lber toa§ fott man bicl fagen? 2)er STcufel t^ut, toic fein 5lrt ift; er geltet mit eitel Sügcn unb ^Betrügen um, mod)t ein ©eplärr für ben Singen mit bem, ba^ auföHig, ja nid^t§ ift, bomit er un§ bo§ SBefen, ben .^errn Sfcfum ßl^riftum, an ben toir gl&uben, toegncl)me unb 45 *) Bav.: non. *) Hier setzt Clm. loieder ein. ') Die Übersetzung, die Hieronymus Weiter in seinen "^Teutschen Schriften'' (1702) 2, 262 ff. von unsrcr Nr. 3669 gibt, stimmt mit Aurifabers Text nicht überein. 9ir. 3670 3;tt(]^tcben au8 ben btei^get Sfo^ieeri. §Ö9 au§ bem ^ix^en rct|e. 2)o§ ift fein 3Ketfter= unb ßunftftüdEltn, ba mögen toir h)oI jufe'^cn, ba§ tnir ba§ J^öupt bc'^olten; toenn mir hai '^aben, fo fott un§ nid^t ein ^{ägelin noc^ ein ^ätlin bo'^inten bleiben; fonft fifd^en toit für bem .g)amen." FB. 3, 139 (26,55) 3)ic in 2lnfec^tung unb fd^tood^ jinb, foUen fid^ l)üten, 5 ba^ fie nic^t alleine feien. (A.821; St. 235b; 8.2191») ,> attem Unglüdt nnb ^a\)x aeiget bet ©atan an ©otte§ äoi;«' 2)cn;um, toenn 3t)r ©ud^ fd^toad^ füllet", fprad^ 2)octot SRartin Sut:^cr ju 9J. 91., „fo bleibet ja nid^t attein, fonbexn lo§t mit @ud^ reben bon 6{)rifto, böfe 3l)i; @nd^ nid^t aßein beißet mit bem Seufel. ®enn er ift ein fold^er ®ifputator, h)o er mit bem ßopf !^inein fömmt, bo heuert er mit bem ganzen 8eib '^innod^. 2)arüm gc'^e ju 10 beinem Srnber nnb rebe mit it)m Don ßJotteä SCßort, ba l)ci§t eS benn: „„2Bo jloeen k. in meinem 5iomen öerfommelt finb, ba bin idf) mitten unter i^nen Jc."" @in§ ottein ift ü^m toat)t= lid^ 3U fd^toad^. ^ä) borf^ oft tool, ha^ ein Äinb mit mir rebet. ©old^g gefd^idljt bor um, ouf bo§ toir un§ nid^t rüt)mcn fönnen, aU toären h)ir felb^ mäd[)tig gnug un§ 3u l)elfen unb ju beftel)en, fonbern boft bie ßroft ß^rifti in un§ gerüf)mct 15 unb gepreifet toerbe. 3)orüm mu§ mir 3U äöeilen einer Reifen, ber im gonjen Seibe nid^t fo Diel 3:l)eologiam '^at, aU ic^ in einem Ringer t)abe, ouf ba% xä) lerne, bofe id^ on (S^rifto nid^t» öcrmögc. 3llfo h)irb ju 5Paulo gefogt: 2Jieine ßroft toirb ftorC in ©d^mod^^eit. 2. flor.13,9 @§ ift nid^t ein i?roft, bie um fid) fdt)lägt mit ©etoolt unb Ungeftüm, fonbern in ©d^toad^'^eit, ©tittfd^toeigen unb ©ebulb, ba^ n)ir fogen: ^ä) ormer ©ünber glaube on bidt), 20 e§ ge^e mir, toic e» hjottt! §oft bu mein öergeffen, aürneft bu, fo jürneft bu, id^ teilt brüm fein Undtjrift fein; id^ bin nodt) in bem ©louben, bofe 6t)riftu§ für mid^ geftorben ift. äßeil ba^ unbcrrudEt bleibt al§ bo§ Söefen unb ^ouptftüdC, fo mu§ bo3 onber Sitte», tooö äufottig ift, toeid^en. 2)o§ ift ein gro|c ®obe ®otte§, bofe einer gerne in ber d^riftlid^en ©emeinbe ift ober fein 25 toitt, ob er gleid^ nid^t fül)lct, bofe er brinnen ift; toenn mou§ nur begel)ret. 2)enn boffelb ift ©otte§ i?roft unb &ahe, unb olsbenn ftel)et bie ) Dieser Text ist wohl ein Stück am einer Fredigt; da er aber in zwei Hand- schriften mitten zwischen den Tischreden steht, drucken wir ihn hier ab. *) Farr.: toor. ^10 %i\ä)x. aus bem 1. 3lb|c^nttt bct ^onbfc^tift Math. L. 9tr. 3670 leben geftolt l§at; (Sott abn ]ä)idt e§ tüunberl6atli(^, ha^ |)eiobe§ eitenbg ou§ ludea öon ben üiömetn geruffen Waxh ünb bleib ein gon^ [ax auffn, bQ§ et bQ0 erfte \ax nid^t§ !unb auöinc^^ten. S)a er ober barnad^ tüibertom, ba ei'boc^te er ein neue practitfen önb meinete ja, er lX)ott be§ 3efu§ ni(^t feien; befal, üE Ünber 3U erttjurgen, bie bnter ähjei joren n)aren. SSnb ^"max nad§ 5 ber öornunfft gu reben, liette e§ im^ nid^t !unb feien, aber bnfer §errgott jeiget an bamit, ha^ er lluger fei benn aEe lönigen. Hoc primum est hie diseenduin: Quam primum Christus nascitur, fo bolb tft §erobe§ Quff, tuitt in tourgen önb ömbbringen; sie hodie, quando Christus praedicatur, oraues potentes, sapientes mundi insidiantur ei. Deinde 10 apparet, bQ§ bie letüt nur ftol^er önb böfer toerben. äßo ober 6!^riftu§ nic^t ift, \)a ift gutter frieb bnb ge^t eufferlid) fein feuberlid; ^ gu ac. Hoc omoibus temporibus accidit uato Christo, id est, praedicato, quod credentes in eum habebunt Diabolum adversariuni et mundum, benn e§ ift auff erben !ein ermer nad^ ber hjelt an^ufe^en benn ein fronter (^rift. Secunda doctrina 15 haec est, quod Deus non velit deserere nos, sed nos ^ in niediis tribulationi- bus ex faucibus Diaboli rapere, hocque indicat hac re, quod puerura lesum, quem volebat occidere Herodes, iubet duci in Aegyptum. Et ibi indicat Deus se esse sapientiorem et potentiorem Diabolo, et quod non velit nos omnino deserere, utcunque Diabolus nos molestet. 20 Haec duo sunt, id est, nato Christo habemus reges, qui in- (Math. L. (132)) sidiantur vitae ipsius, bnb tuen tnir hJöHen (j^riften fein, fo muffen "mix ben ^^cuffel 3u geöattern ^oben. 3lber gleii^ tüol it)itt ön§ @ott nid^t gar t)or= laffen, önb n)en fc§on atte§ önglutf bnb böfe§ äufc^led^t, fo finbt benno(3§ ^eilige ßngel, bie auf bnS hjarten Onb f(j^u|en, ut hie diligenter descriptum 25 est. äßenn bem 2^euffel fein tt»iE folt öortgel^n, fo ertourget er mid^ auf bem toeg, im bette.* Dicemus etiam aliquid bon h^n lieben üubleiu, bie |)erobe§ fo jemerlic^ erf erlagen bnb ermorben i^att laffen, bo§ e§ iberman erbarmet ^att, toie ber aj?atrt.2,i8tejt l)ie anzeigt: Vox in Rama audita est etc. S)ie lieben ünbletn, bie 30 ermorbet finb, nemen nic^t bafur, ha^ fte 100 000 jar folten leben. 6ie finb hk erften bnfer§ |)errn fpilgefeEen bnb merterer. |)erobe§ l^att gemeinet, er tbötte inen bnb ben müttern grofe§ leib tl^un, bnb oer narr lt)ei§ nid^t, ha§ er inen au§ hm lumer bnb jamer ^ilfft, bnb moc^et inen ein groffe freube, tüiettjol e§ ben eitern ein grofeS :^er^en leib getoeft ift. §erobe§ aber ift fo 35 greuli(^ begalt, ut horrendum sit legere. Vide EusebLÜ libr. 1. cap. 8. So fol§ talibus tyrannis gel)n ! Ubi diu gravissime decubuerat, concipiebat spem longioris^ vitae bnb lie§ fid^ in ba^ löftlid^e Inarme bob füren bnb in ein öl pah fe^en; bauon toarb er fo Ironif, ba§ im oEe** gliber l^iengen, solve- ') Farr.: n'^u. *) Text: frteblid^; Farr.: juti^ttgf. ') Text: — sed nos; ergänzt nach Farr. *) Farr.: -[■ etc. ') Farr.: rnelioris. •) Farr.: -[- feine. ^r. 3671 2:tf(^reben au3 bcn brei^igei So'^i^cn 61 1 bantur, bnb bie äugen Qugfielen. 3ll|o tid^tct e§ ®ott 3U, boS oEeä, tt)a§ er meinet, bQ§ e§ im Ijelffen foltt, ba§ hjatb im eitel giefft. H|o ge'^ct e§, h)cnn man ettt)Q§ tüiber @otte» tüillen furniembt. S3nb bo er tooli einmal einen opffell f(^elen, ba erftac^ er fi(5§ felb§. @r muft fein l^enger felbft fein, benn 6 er tüar ni(^t n)erb, ba§ er auff bcm "öett fterben folt ober öon einem !^enrfer gerid^t tüerben, fonbern er muft fi(^ fclbft ömbringen. So gcftreng l^elt» tjnfer §err ©[ott, ba§ er feinen t)Beltt)eter öngeftrafft left. äßiberumb leffet (Math. L. (133)) e^r feine iooltl^at tmbelol^net. @r ^ott bie lieben ünblein auffgenumen önb in ha§ l^imelreii^ gegeben. 10 §erobe§ Ijatt !ur^ öor feim tob ein gro§ t^rannifd^ ftudflein geubet, benn er gebockt: 3Benn iä) fterbe, fo tnerben otte ^uben öon ^er|en frölic^ fein önb mit l^enben !lu^fcf)en S bo§ fie fo ein§ groffen n)üteri(5§§ lo^ toorben finb.^ S)arumb bad^t er: 3(^ iüill ein f^il anrid^ten, ha^ fie meinen tobt betoeinen muffen. Sie^ bie beften tnb reid^eften bürgert ünber im ganzen 15 lanb in türm itjerffen önb befal in feinem teftoment, toenn er geftorben toere, ha^ man fie oEe ertnurgen folt. 5lber Unfer Herrgott fam fold^en für ötib fd§idft e§ alfo, ha§ fie oEe tx)iberumb lo^ önb frei gelaffen toürben, benn feine ieut tüoren au§ ber t^rannei önb bond^ten ©ott, ha^ er nur geftorben lüor. 2)a fe^en toir, iüie ©ott bie böfen buben ftrafft. S)Qrumb laft t)n§ oud§ 20 from fein, ober er toirb t)n§ oud^ mit §erobe in bie l^elle toerffen. Hactenus de innocentibus pueris ex hoc euangelio. Prodest enim hanc historiam nosse, ut discatis, quam pretiosa res sit pati mortem propter Christum, t)nb tüiberumb, h)ie 6^riftu§ fold§§ belohnet önb ftraffet bie öor= folger. S)arumb ^elff önfer ©ott, ha^ h)ir audf; from toerben!^ 25 Farr. 32; Ror. Bos. q. 24 c, 220. 3671. (Math. L. (148)) Scandala sunt maiora in ecclesia quam inter gentes*, quia^ christiani, cum degenerant, plus^ sunt impii quam gentes. Ideo leremias in Threnis'^ 4. lameutatur iniquitatem filiae populiffr. ger,4,6 8ui maiorem effectam ^ quam Sodamorum^ et Ezechiel dicit : Vos iustificastis^ef. is, sif. 30 peccatis vestris Sodomam, et Christus: Tolerabilius erit Sodomae etc.^° @§TOnrf. c, u UtU§ olfo fein: In propria venit, et sui eum non receperunt. Ideo scandala Soim, ii in ecclesia Dei semper sunt pestilentiora quam aliarum gentium.*^ @§^^ modlet tüarlid^ bie fromen gan^ bngefd^idEt, ut mallent se mortuos. Sicut ') Fan:: fli^jd^en. *) Farr.: + ber fie fo greulich QeplnQt X)at. ') In der Handschrift folgen nun Nr. 518, (Math. L. (I34ff.)) 522, (Math. L. (137)) 529, 68, 94, (Math. L. (138)) 109, (Math. L. (139)) 118, 122 + 141 in., (Math. L. (140 ff.)) 141 extr., (Math. L. (145 f.)) 149, 1133, (Math. L. (147)) 1143, 1147, 1154^ (Math. L. 148)) und 3637. *) Die Überschrift ist zugleich der Anfang von Lutliers Worten. ') B. bis hierher-: In ecclesia Dei oifensiones multo sunt atrociores et periculosiores quam apud gentes, naxn usw. ") B,: magis. ') Tea;*: trenis; jB.; Hieremias Threnorum. *) B.: factam. •) B.: + sicut et Christus deplorat. »") B.: — et Christus . . . etc. »') B.: — Tdeo . . . geutiuni. ") B.: %}ai. ^i2 3:tf(i^r. aus bem 1. m>\(Simtt bn ^onbfd^tift Math. L. «Rr. 3672 hodie experimur multos ex nostris oflPendere alios.^ Talis est comes Albertus de 5!JlQn§felb, qui suis scandalis raultos offendit, ita ut fratrem suum^ papistam iustificet, qui sinceriorum iudicio etiam illi praefertur. Ergo dili- genter oraudum est contra scandala: Sanctificetur nomen tuum!' B. 1, 184. 5 FB. 4, 24 (41,1) 2ßel(§c§ bte gröfeten Slcrgernijfe fe^n. (A. 427; St. 256; S. 237'') „Slergerniffe in ber Äirdjcn [inb Diel gräulidicr benn bet) ben Reiben; benn tüenn bte 6t)riftcit aus, bet *2lrt obfc^lögcn uub obfaUen, fo finb fie btel Srget unb gottIo|er benn bie Sl. 3cr. 4, 6 .Reiben. ®atum flaget ber 5ßrop^et SieremtoS am 4. Kapitel feiner Älaglieber, bo§ bie S3oöf)eit $ef. 16, 52ber 3;o(%ter feineä S3olf# fe^ größer toorbcn benn bet p ©obom. Unb ©^ed^iel fptid^t: „„3t)r lo SDiorf. 6, iintac^t ©obom mit enern ©ünben gercci^t."" Unb 6^riftn§ fagt: „„@ä hJtrb ber ©obomer Sanb träglid^er erget)cn om jüngften 2;age benn bir."" 3o^.i,n ©ö mu§ oljo fe^n, er !om in fein @tgentf)um, unb bie ©einen na"^men i^n nid)t onf. @^ mac^t loal^rlid) bie g^rommen ganj ungefd^idft, bafe fie tnoHten lieber tobt fe^n. SCßie hiir l^eut äu 2:age erfahren mit großem ^erjteib, bafe it)r biel bon ben Unfern Stnbern 2lergerni§ is geben; Vok ^l. ü. 3Ji. Söiel geärgert l^at, alfo ha^ fein SSetter, ob er niol ein ^apift h)ar, i'^m furgejogen morb. 3)arum foH man ®ott fleißig bitten hiiber 3lergerni§, ba§ fein 9lame getjeiliget hjerbe." 3672. (Math. L. (149)) Merces arrogantium praedicatorum. Multa dixit de philonicia* praedicatorum arrogantium, quibus non immerito Dens 20 crucem imponit^: 3)antt fie hJoHen bie e^er ^aBen bnb treffen ünferm'^ §et;rn= cjott ha§ fette öon ber fuppen önb geben int bie Brue bauon, fo im bod^ bte e'^er attein geburt; önb qI§ benn lüerben tüir ir*^ gnug öBerfonien^ sed non 2.2im.4,8in hac vita, sed futura: Tunc coronabuntur immarcessibili Corona. Vae 2u!. 6, 26 vobis, cum benedixerint vobis liomines ! Nam nos ^ sumus ad aliam vitara 25 30^. 15, 19 vocati, gehören nid^t in ba§ leBen. Mundus diligit, quod suum est. äöir mögen olfo^" öor hjillen nemen. ^ä) fel^e gerne, ha§ mir mein f(^üler bnb frembbe^^ fol(?§en lol^n geben; td§ beger auc^ nid£)t, öon inen gelobt au toerben. Vae nobis, cum benedixerint uobis homines! Ego nolo liic in terris coro- nari, sed in coelis ^'^ expecto retributionem iusti iudicis. @§ l^eift adhuc^^: so spf. 35, 12 Retribuunt ^* ei mala pro bonis.^^ Rhed. 154; Math. N. 380; B. 3, 122. FB. 2, 392 (22, 5G) ^offörtiger ^ßrebiger ©träfe. (A. 260; St. 283; S. 261) 3lnno 1541 »• rebete 3). 3Ä. ß. biet toon ber (51^rfud)t ober 6^vgciä etlicher :^oprttgen ^Prebiger unb 1) B. fährt fai't: ut comes de Mansfelt Albertus multos adeo offendit, ut fratrem illius acerbum papistam ei praeferant. Ideo usw. *) Da Oraf Ernst von Mansfeld schon 1531 gestm-ben war, so ist hier wohl Graf Hoyer von Mansfeld gemeint. *) In der Handschrift folgt nun (Math. L. (149)) Nr. 3640. *) Text: philoxenia; Math. N.: (pdovsixsia. *) B. bis hierher: Contionatores non quaerant hie gloriam. Deus non enim immerito crucem imponit arrogantibus contionatoribus. «) Text: bnfern. ') ir = ihrer, seil, der Ehre; B.: \l)x; Math. N., Rhed.: ei)x. *) B. fährt fort: sed in futura vita coronabimur MStü. •) B.: Nos enim. *") B.: aUe. ") Die Parallelen: freunbe. ^*) Math. K: coelo. ") £.; alt)ie. »*) ilfa^Ä. JV.; Retribuit. ") Jn der Handschrift folgt ntm (Math. L. (150)) Nr. 3643. '*) Die Jahreszahl 1541 in Auri- fabers Text ist falsch. 9h. 36t3 j£ifc^ieben auS ben bwifeigec ^aljtm. 513 Iptadj: „(Sott leget benfelbigen oft aUerlet ßreuj unb 5piagen auf ben ^ol§, ob et fie inöd)tc bcmütf)ig mad)en, unb it)ueu gefd)tel)t boran nidjt Uured^t, benu fie tooÜen @^re t)abeu unb treffen unferm .^ettn ®ott bog g^^tte Don bet ©uppe unb geben i^me bie SBiü^e boUon, fo t'^me hoä) flUeine bie 6()te gebühret. ''Rü, toetben toir in unferm 5Beruf getreu befunben, fo loerben 5 loir @l)re gnug uberfommen: ober nic^t in biefem Seben, fonbern in bem jufünftigen. S)a tuerbcn iDir mit ber unüerlüelflid^en Äron ber 6t)ren, toie ©onct 5Pouluä fogt, gefrönet toerben, bie unä im ^immel ift beigelegt. Slber I)ie auf ßrben, fogt ber |)err 6t)riftuä, bo toerben hjira.sim. 4, 8 bie @^re nic^t Ijaben, benn bo t)CtBet cS: Vae vobis, cum benedixerint vobis homines. öut.6, 26 jDenn toir geljören nid^t ju biefem ßeben, fonbern finb biet au einem onbern unb beffern berufen. 10 3)ie SSJelt liebet, tooS bo§ ^1)xe ift; boniit mögen toir für SSJiHen nel^meu. ^6) fe^e gerne, bo§ mir meine Schüler unb gveunbe foldjen ßot)n geben, id) begehr auä) bon i'^nen nic^t gelobt ju toerben unb idj toitl auä) auf (5rbeu bon il)nen nid)t gefrönet toerben, fonbern bou ÖJott, bem geredeten Süc^ter, toiH id) im §immel retributionem ober Söergeltung '^oben. 3Jtit un3 ^^Jrebigern t)ei§et» nod^ ouf ben tjentigen 3;ag olfo: Retribuunt mihi mala pro bonis!" 15 Sßeiteri j^gt er, „bo§ ®ott in ber SEßelt fönnte ju SGÖeilen @l)re an ben Sfutiften unb Geraten leiben, ia^ ober 5n)eotogi tooHten e^rgeijig fein, bo§ ftünbe i^^me in feinem SDßege ju bulben. ®enn too ein rul)mrebiger unb e^rgeijiger ^rebiger toäre, ber berad)tete bolbe ßl^riftum, toeldjer bodj mit feinem 33lute bie gonje 3Cßelt erlöfet l)ätte. ®a§ fonn ÖJott hmn nidjt leiben; barum fo gel)en aud) olle gloriosi Theologi bolbe ju 28obeu unb ju Krümmern, benn ber (Si)Xi 20 geia friffet fie, bo§ fie in ©c^anbe gefe^et toerben unb bcrblenbet feien. 3)enn too§ bie Seute uic^t ftrofen, bo§ ftrofet ®ott." 3673. (Math. L. (150)) Deus agnoscitur a posteriori. Mirabilis est Deus, mirabiliter a suis agnoscitur^ ut Paulus alt: Quia Dei sapientiami.Sor. 1,21 raundus non cognovit per sapientiam, placuit Deo per stultitiam salvos 25 facere credentes. Nam cum Deuni'^ creatione et misericordia non vellet mundus, ^att er fid) iu iufirmitate crucifixi Christi offenbaret, ha^ fte fid^ 3U tob an im ergere. S5nb gefd^id^t ir ekn red^t! äßeil fie @ott tjon angefid^t iu glo-(Math. L. (151))ria nic^t feigen toitt, mug fie in iguominia er!cnnen önb in ^tnbern feigen, toie Solomon mit bem Marcolfo ^ gefd§e^en ift, et Mos!, qui 30 dorsum Dei in caverua videbat, ExoLdi 33.: Ubi posteriora Dei videbat; faciein2.3Ko(e3s,23 Dei videre non poterat. 5llfo muffen tüir ©ott a posteriori ernennen i|unber. ©e!^en tt)ir§ nid^jt an ber marfgrefinS ha^ gerufte '^'^ 3Bir tt)ötten§ • aber ober htm gebeub au le|t freuen. Saft t)n§ nur feft an htm ß^rifto l^angen önb nit burd^ ergernu§ önb öngebult fallen! *) Das Folgende in Auri fabers Text ist Nr. 5288, aus dem Jahre 1540. *) Hier fehlt im Text wohl in oder cum. ») Vgl. Nr. 2242 u. 5096; Thiele 272 Nr. 290. *) Wohl Margarete von Brandenbtirg, Joachims I. Tochter, am 16. Februar 1534 in zweiter Ehe mit Johann II. von Anhalt-Zerbst vermählt; siehe Nr. 3675. Luthers Worte fallen wohl in den Februar 1536, vgl. Luthers Brief an die Fürsten von Anhalt, vom 1. Februar 1536, de Wette 6, 168; Enders 10, 298; der in diesem Brief erwähnte Markgraf wäre dann nicht Joachim IL, wie Enders vermutet, sondern Johann von Küstrin. Vgl. S. 514 Anm. 3. Fwr die Eichtig- keit unsrer Datierung in den Febi'uar 1536 spricht auch, daß Georg Schuster im Archiv der Brandenhurgia (Gesellschaft für Heimatkunde der Provinz Brandenburg zu Berlin) 9. Bd. (1902), S. 69 schreibt, die Kunde, daß Margarete mit ihrem Gettmhl in Unfrieden lebe, sei schon 1535 bei ihren fürstlicfieti Verwandten verbreitet gewesen. ») Vgl. Nr. 3644^^, das woltl ebenfalls ins Jahr 1536 gehört. •) toöHenä = ivollen um. Sut^etg äBetfe. Xif(i^Teben 3 33 ^i4 3:tf(]^r. au§ bem 1. ^Äbfd^nitt bet ^onbfci^rift Math. L. tx. 3674. 86'?5 3674. (Math. L. (151)) Silber Gregorius appellat laicorum libros.^ Sic pictura Christophen.* Wolf. 3231, 156. 3675. (Math. L. (151)) Coniugiura. ÜLOctor M^artinus suspirans dixit: SieBer ©ott, toa§ !^att§ mu!§C mitt Ön§ allein in casibus matrimonialibus ! 5 3Ba§ !oft e§^ mu'^^ önb erbeit, el^c man fie gu fönten bringt, bornad^ öiel gröffere forg, ba§ man fie bei einanber* Be'^elt!^ Lapsus Adae naturam ita vitiavit*', ut esset "^ incoustantissima. 6ie^ leufft^ ]§in Önb tüibet Ujie quedE= filber. O, toie UjoI ft^et§, toenn fie miteinanber ju tifd^^" önb bett gei^n! Db fie gleid) äutoeilen mitt einanber " murren, ea ^^ sunt accidentia coniugii. lo 5lbam unb @ua tüerben fi(^ gar toeiblid^" offt bie 900 jar mitt einanber^* gef (polten ^^ l^aben: S)u i^aft ben apffel gef reffen! Econtra: äöarumb l^aftu mir in geben! Nam haud dubie tanto vitae tempore infinita acciderunt^^ mala cum suspiriis ex illo lapsu.^' @§ toirb ein tüunberlid^ regiment fein getüefen! Sicut et über Genesis mirabilis est liber^^ sapientiae, rationis.^^ is Dixit^ö quidam: 3ßen§ i^unber ein toeib eincm'^^ man tl^et, el^r tourb ir§^^ fc^merlid^ borgeben! ^^ — RLespondit ÜLOctor^*: 2Bann*^ fie e§ benn t^et hjie ein nerrin, h)o§ folt el^r bann brau§ mad^en?*^ Ergo felix et beatus est, qui in felici coniugio est, quaravis sit rarum donum. Rhed. 154; Farr. 306; Wolf. 3231, 156b; Math. N. 381 ; B. 2, 346. ao FB. 4,52 (43,32) Jßon 6inig!eit ober Unetnigleit itoi\diin et>eleuten. (A. 435b; St. 438; S. 400) S)oct. 3J?. 30g äu einet gütftin Slnno 1542 unb tooEte öerfuc^en, ob er fie toieber mit ü^tem §errn ber Jörnen lönnte. 2)a er nu wieber :^eim foni, fprod^ er: ') Wolf, schließt hier; in Wolf, steht Nr. 3674 hinter Nr. 3644, November oder Dezember 1537. *) Bas Meine Stück steht neben Nr. 3673 a. B. ; es folgen nun in der Handschrift Nr. 3619 und 3628. ') In der Handschrift Wolf, steht dieses Stück nach Nr. 3644, November oder Dezember' 1537; B. bis hierher mit der Überschrift: Reconciliatio marchionissae. ÜLOctor Martinus Lutherus cum loanue luarchione ad sororem profectus tentavit reconciliationem cum marito. Reversus dixit: ßieber ®ott, toaä foftet§ usw. Diese einleitenden Worte, die in unserm Text und in den Parallelen fehlen, sind gewiß ursprünglich. Es liatidelt sich um Johann IT. von Anhcdt - Zerbst und Margarete von Brandenburg, siehe Nr. 3673. Der Markgraf Johann ist Johann von Küstrin, der jüngere Sohn Joachims I. Die Versöhnungsversuche hatten zunächst keinen Erfolg. B. 2, 369. *)Wolf:Ui]ammm. ^) B.: lef^alt; Wolf, Math. N.-. 'iiM. «) ß..- infecit. ') B., Math.N: sit. ») B.: — ©ie. •) Wolf: louffen. »•) Farr.: + fi^en. ^') B.: öntternonber. **) Wolf.: — D ... ea; + Haec; B.: ho.^ mu§ nid^t fc^abe«, sunt. »') Wolf.: reblid^. ") B.: — mit einanber. ") JB.; jujd^olten. ") B.-. viderunt. '^) Wolf.: — mala . . . lapsu; B.: suspiriis, quae omnia ex eorum lapsu evenerunt. •*) Math.N.: — liber. ^») B.: — liber sapientiae, rationis. ") B.: Dicebat. »') Math. N: bm. ") Farr.: er hJolt§ ir; Wolf.: hrnrtä. ") ly^olf: leiben. ") Wolf: Rtespondit Philippe DLOCtor L^utherus. Also hatte Melanchthon die letzten Worte ein- gewoi'fen? *') Farr.: ^a, tuenn. **) Die Schlußworte haben vnr aus B. herüber- genommen; unser Text, Rhed., Farr., Wolf, und Math. N. schließen sehr unpassend den Schluß unsrer Nr. 3635 hier an: Et dixit: @g ift ein Qe- (Math. L. i52) nmrterter man usw. 3lv. 3676 ^ifd^rcben atß ben bmfeigei; ^ai)ven. 51 5 »ßieber @ott, too§ foftctS 3JJüt)e unb Slrbeit in casibus matrimonialibus ! 2ßa§ foftetS 3lrbeit, bafe man @t)Icute aujammen bringe! SDornad^ l^ot» btel großer 3Jiüt)e, bo^ man fie be^ einonbet bc!)alte. 3lbom§ ^ott l^ot bie menfd^Iidie 5totur olfo gor fe'^r befd^mi^t, berberbet unb ber» giftet, bo§ fie ouf§ otterunbeftänbigfte ift, läuft f)in unb toieber tote ßuedEfilber. C, toie tool 5 ftet)et§, toenn @^eleute mit einanber ju 5lifd^e unb Sette get)en! Ob fie gleich jutoeilen fd^nurrcn unb murren, bog mufe ni^t fd^aben; e§ getjet in ber @t)e nid^t ofljeit fd^nurgleic^ jU, ift ein aufäUig 2)ing; be§ mu§ mon fic^ ergeben! Slbom unb @t)Q toerben fid^ gar toe;blid§ bie neun "^unbert ^df)x jufd^olten '^abcn, unb ©Da ju Slbam gefagt "^aben: ,„2)u :^aft ben Gipfel gef reffen ! "" ^ertoieberüm toirb Slbam 10 geonttoortet liaben: „„Sßorum l)oft bu mir i^n gegeben?"" ®enn fie toerben in fo einer langen 3cit i^reS iJebenä ot)n 3^"fe^ 9«^ ^'^^ SBöfeS unb öiel UnglüdEö mit ^eräleib unb ©eufjen in it)rem ß^eftonbe gefe'^en "^aben. 2ßeld)e» 9lße§ ou^ i^rem gall unb Ungc^orfam l^erfommen ift, unb ftrf) ba'^er üerurfac^et ^ai, bofe fie mit ©eufsen unb 2;t)ränen fiaben anfe^en muffen. (5ä toirb ein toünberlid) Stegiment getoefen fe^n, toie benn oud^ ba§ erfte SBud^ ^Öiofi tounberbarlid^ ift." 15 3)0 fogt einer 3um ^erru ®octor: „„SCBenn§ j^unb ein 333eib einem 2Jlonne t^äte, er toürbe e§ ibr fd^toerli(^ tergcben."" ^ierouf fprad^ ®. 3K.: „SCßenn fie e§ benn t^te aU eine 9lärrin, tooS foKt er brauö mod^cn'? 2)arüm ift boä ein feiiger 3JIonn, ber ein gute e^e f)at, toietool e§ eine feltfame ®abe ift." 2)arnac^ fogete ber 2)octor brouf : „2)o§ ift ein gemarterter ^onn, beg S^eib unb 3Ragb nid^tS toei§ in ber ^üd^en. @g ift prima calamitas, ex qua 80 multa mala sequuntur." 3676. (Math. L. (152)) Sathanae potentia.^ Marchio elector« ift ntitt bem S^euffel ömbganöen et scriptura se iustificare volnit^: Semen mulieris i.awo(e3,i5 conteret caput serpentis*, ha^ bet menfd^ bie gtoalb bBer ben 2^euffel l^ett, ha^ er im tnufte !omen, tnenn t^x tüolte.^ Dixit LuthLerus«: S)a§ toitt'' iä) 25 Quff mein mutter ni(|t tüagen! 2)ie^ ift aud^ ein hjeib getoefen. — Dein recitavit historiam de Nicoiao Anisdorf ^, qui ei ingenue confessus sit, quod quadam nocte in hospitio dormiisset, et cum^® duo nobiles cum duobus pueris candelas ferentibus ingressi essent ^^ cubiculum, quos ipse agnovit vivos, cum tamen essent iam pridem mortui, illi eum exsuscitarunt^^, ut 30 surgeret: (£§ folb im !ein leib hjiberfatn. Quo facto iussus est scribere literas ex eorum^' ore couceptas; dein mandarunt^*, ut marchioni seniori^'' oflPerret^®, et ita evanuerunt, atque*' ipse literas ^^ obtulit^^ principi.'^" — Ita videtis in multis historiis'^^ et scriptis ludibria^^ Sathanae.'^^ @X ift *) In der Handschrift Wolf, steht dieses Stück nach unsrer Nr. 3644, November oder Dezember 1537. *) Joachim J. *) B. beginnt: Relatum est Martino Luthero » patrem marcbionis loacbimi videre Diabolum se trausformantem. Respondit Martinus Lutberus: Sßßer ben jteuffel ju gafte labet, ber toirt fein nit olfo lo§. 3)on ®octer ßucoä ©ouricuS, quem ex Italia vocavit, magum scilicet, l)at mir offentlid^ befonbt, )iCii ber morggroff mit bem Seuffel fe^ bmbgongcn, volens se scriptura iustificare usw. Über Gauricus und seinen Aufenthalt bei Joachim I. siehe Bd. 2 S. 440 Anm. 5. *) B.: -\- id est. •) Wolf : toia. •) B.: — Dixit Lutberus. '') Bhed.: toolt. «) Wolf. : — bie. •) B.: -\- pastore Magdeburgensi. •*) B.: — cum. *') B. führt fort: (qui tamen fuerunt mortui) excitaveruut eum, ut surgeret, il^m foltte fein usw. ") Math.N: excitarunt. *') Ä: illorum. '*) JB. : mandantes illi. '*) £.: + eas. '•) iöied.: afferret. ") B.: quas. ") B.: — literas. »•) Wolf: attulit. ") Math.L.: marchioni. ") Wolf: libris. ") Wolf: astutias. ") Math. N.: Diaboli. 33* 5lÖ ^i|<ä^if. ou8 hm 1. 3lb|d^nitt bet ^onbfc^tift Math. L. SHx. 3676 tüarltd^ md§t ein ]^Uä)kx f^txx, bet XeuffeE! Si ipse^ potest animas et spiritum'^ hominis fallere, multo magis corpus.^ Dein recitavit factum, quod elector Saxoniae illi retulisset: Nobilem quendam habuisse uxorem, quae mortua et sepulta rediit ad maritum seque vivam esse asseruit et tandem recepta est a raarito ea couditioue, ba§ ei" s ftd§ etne§ ftU(i^§ enthalten tüolt.* Maritus illa potitus^ est in domo, lecto et^ foro' pro eoniuge et^ tres liberos ex ea^ genuit Longo tempore post^", cum maritus blasphemasset contra suum votum, ipsa evanuit relictis indu- mentis", bie ba für bem^^ laften ftunben, bei* XeuffeU abtx tüax ]§erau§. Horrendum satis exemplum, quod Sathan ita potest hominibus illudere^*, lo ita^* ut etiam liberos gignat! 3)enn bie fone^^ ftnb nid)t§ Qnber§ ben** Xeujfel getüejen, idem corpus, quod mater habuit, habentes. 5lI[o ift§ auä) ^"^ niitt bem^^ nijen iin^^ hjafjer, ber bie menjd^eit gu im^o !§inein aeud^t. Virgines cum illis scortantur.21 Saft un§ beu 2^euffel ni<^t fo ^^ (Math.L. (153)) t)omd§ten! (Bx^^ ift ein taufent !unftler. ©e^et, toie er ben armen !naBen 15 übereilet t}aii^\ ha^ er jn tobt ift gefotten öon beS^^ Ambrosii ÜieuttcrS^^ Rhed. 154b; Parr. 237; Wolf. 3231, 157; Math. N. 382; B. 1, 206. FB. 3, 66 (24, 92) 2)er ©atan, toenn et ein mal eingefeffen ift, fo todäjt er fo bolbe ntc^öt. (A. 299 b; St. 92; S. 86) 2)octot ^mortino toarb ongeaeigct, h)ie ba% 20 9t. 9t. ben STcufel fe^e, ber fid) öerfteKetc in ein aJJenfd^en. 2)a \ptQä) ber ®octor: „SBer ben 2:eiifel au ®afte lobet, ber toirb fein ntc^t olfo Io§! 2)enn 3). Suco§ ®auricu§, ber ©jj^toorj-- lünftler, ben er au^ Italien ^atte :^oIen loffen, ^at mir öffentlich befannt, ba^ ber 31. 9t. mit bem 2:eufel fei umgangen unb bofe er fid^ mit ber t)eiligen ©d^rift bereifen tooHte. ör tt)äte 1. SKofc 3, 15 re(|t brau, benn e§ ftünbe gefd^rieben : „»®e» 2ßeibe§ ©omc foU ber ©erlangen ben Äopf 25 antreten."" 35o§ ber 9)tenfd) bie ©etoolt über ben 2;enfel f)ätte, bofe er i^m müfete fommen, toenn er tooUte" w. „2)o§ toiH ic^", fagt ©. 9Jtortin, „borouf nic^t toogcn!" FB. 3, 67 (24,93) SSon berftorbenen ebelleuten, fo irr gongen. (A. 299i>; St. 103; S. 94 b) 2)arnoci) eraät)lete er eine ^iftorie, bie i^m J^err 9ticIo§ bon ^Imsborf "^ätte ») JB.; — ipse. *) B.: animas per speciem. *) B. fährt fort: Postea recitavit factum Martinas Lutherus, quod elector Marchiae ei retulisset. Nobilis cuiusdam uxorem mortuam ac sepultam vesperi rediisse et domum pulsasse, asserens se vivam. A marito iterum recepta ea conditione usw. *) Wolf. : einige? flud^S enttjielt. *) Text, Math. K: petita; Farr.: potitus. ") B.: — et. ') Bhed., Math.N.: thoro; Loesehe zu Math. N. hält das für besser als foro, obgleich lecto vorangeht! *) B.: ex qua. •) B.: — ex ea. •*•) B.: Post longum tempus. ") Text, Ehed., Math.N.: instruraentis. **) Text, Math.N.: ben. '*) Wolf: homines ita deludere potest; B.: exemplum ita homines posse deludere. ") B.: — ita. ^•) Farr., Wolf.: linber. ") Wolf: + ber. ") B.: noc^. '«) Text: ben. »•) B.: in bem. *«) Text: au inen. **) B.: scortatur cum virginibus. *^) Wolf., B.: olfo. *^) B.: 2)an et. **) B.: -\- Anno 36. 5. Decembris. Ist das Datum richtig? Anstatt Anno 86. ist viel- leicht Anno 37. zu lesen, vgl. S. 515 Ämn. 1. ") B.: — tjon be§; + in. 2*) Über Ambrosius BetUter sieJie E. Kroker in den Schriften des Vereins für die Geschichte Leipzigs 6 (1900), 23 ff. *') B.: — jc; + decidens de sublimi tecto domus subito mortuus, studiosus bonae indolis. ^Ifo niempt ®ott bie fromen toeg. Jlx. 3676 3;i}d^rebcn ouä ben btcifetger Slo^tett. 517 für 9eh)t§ gefa(]t: „„2ßie et ein Mal be§ 3la6)t^ in einer ^etberge gelegen, toären jloeene Dom 2lbel, bte boä) suöot gcflorben, mit jtoeien Änoben, bie j^acteln getragen, ju il)m in bte Äammcr gongen, f)ätten i^n anfgehjedtt, bofe er aufftünbe, e§ joHt i'^m fein ßetb h)tberfal)ren. ®a er nit oiifgeftonben hjor, Ijatten fic i^n "^ei^en einen S3rief fd^reiben, loie fie i'^m ben au^ if)Xim i 3Jhtnbe in bic gebet gejagt Ratten; bornad^ it)m befot)len, er tooUte i^n bem olten Tl. geben. SEßnten olfo betfc^tounben. @t obct t)atte ben SBtief bem gürften uberanttoortet.*" „®a§ ^at mir ?lmsborf fut gchjife angc3eiget, bo§ it)m tüibcrfol)ren fei. 3lIfo fie'tjet mon in bieten .^iftotien unb ©d)tiften, loie bet 3;eufel nic^t feitet. @r ift hja'^rlid^ nid^t ein fd^ted^ter ^err, ber fo p betad)ten ift, er ift un§ tiel nä^er, benn h)ir gebcnfcn; fann er be§ 9J?cnj(^en ©eel 10 unb ®eift bet^örcn unb betrügen, toie biel mcl)r fonn er ben Seib bejiren unb plagen." FB. 3, 67 (24,94) 2ßte ber Sleufel bie Seute betrügen unb Äinber äcugen f nnn. (A. 299 1>; St. 105; S. 97) ®octor 3Kortin Sutf)er fagtc, „bafe er felbg bon ^. Sfo'^annS griebcrid^, fiurfürften ju ©ac^fen, eine ^iftorien gc'^ött l)atte, bo§ ein ©efc^led^tc bom 3lbel im S}cutfrf)lanbe gettjefen, biefelbigen h)aren geboren bon einem Succubo. 2)cnn fo nennet mon§; 15 tote bcnn bie SJJelufino ju ßucclbutg oud^ ein fold^et Succubus obet Teufel getoefen ift. @§ toärc ober aljo jugangen. @in ©beimann '^otte ein fd^ön jung SBeib ge'^obt, bie toot i^m gcftotbcn unb oud^ begtoben tootbcn. ^^lid^t lange botnod^, bo liegt bet ^ett' unb Äned^t in einet fiommct bei einanbet; bo fömmt be§ 9iod^t§ bie betftotbene 3ftou unb lehnet \iä) übet beä §errn Sette, gleid^ al§ tebete fie mit it)m. 5Da nu bet Äned^t fo'^e, ha% fold^eS 3toiet nod^ 20 cinonber gefd^oct), ftoget et ben 3funfei;n* »«h)o§ e§ bod^ fei, unb ob et§ oud^ toiffe, ba% offc ^lodtjt ein 2Bcib§bilb in toei^en Äleibetn bot fein SSett fomme?'" So foget et: „„9iein, et fd^lofe bic gonje ^iad^t au§ unb fc^c nid^t^.** %U e§ nu toiebct 9?adf)t tootb, gibt bet Sfunfet oud^ 3ld^t btouf unb tood^et im SSette ; bo fömmt bic Q-tou toiebct fut bo§ SBcttc. ®et ^untex ftoget, „„toet fie fei unb too§ fie toonc?"" Bk anttoottet: „„©ic fei feine ;^au§ftou."" @t 25 fpttd^t: „„33tft bu bod^ geftotben unb begtoben!"" 2)o anttoottet fie: »»So, fie Ijobi feines 3^lud)cn§ 'falben unb um feiner ©ünbe SBillcn fterbcn muffen; toolle er fic ober toiebcr ju fid^ l^obcn, fo tooHt fie toiebcr feine ^ou§frou toerben."" @r fprid^t: „„3|a, toenn§ nur fein fönntc!"" 9lbcr fie bebinget aui unb betmo^net i^n, er müfetc nid^t flud^en, toic er benn einen fonberlid^en O'twt^ on if)m gelobt l^otte, bcnn fonft toürbc fic bolb toiebcr fterbcn. 2)icfe§ fogte t^t ber 30 5IWann ju. 2)a bliebe bie berftorbene grau hei i^me, regirctc im §aufc, fd^ltcf bei i'^m, iffet unb trinfet mit il^me, unb aeugete Äinber. "^In begibt fi^§, ba% ein Mal ber ©beimann GJofte frigt, unb nod^ ge'^oltencr ^ÜJotjljcit auf ben 3lbcnb bo§ SCÖcib einen 5pfefferfud^en 3um Dbft au^ einem Äoften "^olen foUte, unb bleibet lange ougen. 2)a toirb ber Wann fdfjeHig unb fluchet ben geto5t)nlid^cn glud^, bo bcrfdl)toinbet bie grou bon ©tunb an unb toor mit lijx au§. Do 35 fie nu nid^t toiebcr fom, gelten fic "hinauf in bic Kammer, ju fe'^cn, too bic grau bleibe. Da liegt {"^r 9iodf, ben fic onge'^obt, t)alb mit ben Slermeln in bem Soften, bog onber %f)iil ober Iicroufeen, toic fid^ ba^ SBcib 1)ai in -Soften gebüdfet, unb toor bo§ SCßeib berfd^tounben unb peber ber ^eit nid^t gefeiten toorben. 3)a§ t^ut bet Teufel, et fonn fid^ in einet gtouen unb 9Kannc§ ®eftolt betfcl^ten. 40 lam est Quaestio: Ob ba§ ted^te Sßcibet feien? unb ob§ tcd)te Äinbet feien? 2)obon finb boS meine ©ebonfen, bo§ e§ nid^t tcd^tc SBeibet fein fönnen, fonbetn e§ finb STcufel. Unb ge'^ct olfo ju: bet Teufel mod^t i^neu bic ©eplätt fut bic 2lugen, unb betteuget fie, bo§ bte ßcute meinen, fie fd^lafen bei einet ted^ten gtouen, unb ift boc^ nid^tS. Dergleichen gef^id^tB auc^, toenn§ ein 3Honn ift. Denn bet Teufel ift ftäftig bei ben Äinbetn beg UngloubenS, toic ©. 5ßouluö fagt. *' SCßic toctbcn obet bie flinbet gejeuget? 3)atauf fogc ic^ olfo, ba§ btefc ©ö^ne finb aud^ Teufel getoefen, "^oben fold^c ßeibc gelobt toic bic SWuttet. @g ift too'^tlid^ ein gtöjtlid^ fd^tedfs lid^ %empel, bo^ bet ©aton fo fonn bic ßeute flogen, bog et audt) Äinbet jeugct. 9llfo ifti oud^ mit bem 9iijen im Sßoffet, bet bie 3JJcnfd^cn au i^m l)inein jcud^t, al§ ^fungfi^auen unb 50 2Rogbe, mit toeld^en er bornod^ ju^lt unb 2:eufelgfinber jeuget. Dcnit fonft Äinber aeugen 518 %W. ani bem 1. 3lbfc^mtt bet ^oubfdjrift Math. L. 9lr. 3677 olleiu ein göltlidj fSicxt tfl, unb ba inu§ unfer ^nx ÖJott ©djöpfet fein, bcnn ioit nennen itin j|o oUjeit SBatcr, uiib niu§ oud) bie conceptio per constituta media et per homines in einem momento gefc^c'^cn; benn er gebraud)t jut ©djöpfung ber 5Dicnfd}en aU ein 3J{ttteI, unb burd^ bicfelbtge toirft er allein, unb nid)t burd) ben 2;eufet. 2)orum fo müfjen§ gefiotjlene Äinber jein, toic benn ber Teufel tool ßinber [teilen fonn; toie man benn biötoeileu tool flinber 5 in ©ec^§lt)oc^en berleuret, ober muffen supposititii fein, SBed^felfinber, bie benn bie ©aciifen nennen flielfro^jf." 3677. (Math. L. (153)) Consolatio DLoctoris Martini ad mulierem variis morbis oppressam. Accessit infirmam mulierem, quae summo desiderio illius adventum sperabat.^ Erat autem gravissimo morbo et hör- lo rendis^ paroxismis onerata^, nullis physicis notis, sed plane contra naturam et Sathanicis*, nisi quod medici stuporem appellent, qiii ex terroiibus et spectris oritur. Erat autem horribilis ilHus^ morbi cursus et gestus; nam illa mulier ex terrore fere exaniraata vidit spectra Sathauae tanquara vituli eam occupantis. Primo cum summo pavore et tremore ita et* quatuor i5 assiduis paroxismis prosternebatur exanimis singulis horis bis aut ter. Primo in gyrum vertebatur, dein decidit in terram tanquam raortua pro- strata aperto ore et oculis'', tantum anhelitum naturaliter trahens, postea manibus implicatis et elevatis incepit* suspirare, dein magno cruciatu in altum ferebatur®, tandem pedes et manus magno spasmo coutrahebantur^", ao tanquam essent cornua, tam dura et frigida erant, lingua arescens indurescebat, dein iterum ingeraiscens vocem edidit non articulatam, iterum cruciata oculos elevavit somnolentos dicens: 5l(^, iüte f(^toct ^ob iä) getrogen! ^flemct ben großen ftetn bon mix! Ultimo agnoscebat D[octorem M[artinum LLutherum astantem^^, gratulanter cum amplexu eum ^^ suscepit dicens: ?l(j^, mein liebet 25 batter in ßl^rifto, Bittet ©ott für mi(j^! Et iterum lapsa dixit: ^^ bin nod^ f d^loff truntf en ! Dixit D[octorMLartinus: Iniperet tibi Dens, Sathan, ut hanc creaturam Dei dimittas! — Et conversus ad nos dixit: Corpore vexatur a Sathana, sed anima est salva; barumb laft t)n§ @ott^' banden bnb bitten! Et oravit orationem dominicam ^* concludens ^^: (Math. L. (154)) Domine 30 Dens Pater ^*, qui iussisti nos et infirmos orare^', supplicamus te per lesum «ui. 13, 16 Christum, ut hanc famulara liberes ab illis morbis^* etvinculis^' Sathanae. Parce quaeso animae illius, quam pretioso sanguine tuo una cum corpore redemisti. — Ipsa dicebat: Amen. *) Wolf.: spectabat; korrigiert in: exspectabat. Über die Überlieferung dieses Stückes sielie die Einleitung. In der Handschrift Wolf, steht es hinter Nr. 3649, November oder Dezember 1537. *) Wolf: — horrendis. ') Wolf: oppressa. *) Wolf.: — et Sathanicis. *) Wolf. : eius. *) Farr., Wolf. : tremore et ita. ') Wolf. : apertis oculis et ore. *) Wolf: coepit. •) Farr.: vehebatur. ") Wolf: — tandem . . . contrahebantur; + membra. *') Text: astanter, beeinflußt durch das folgende gratu- lauter; Bhed., Farr., Wolf, richtig. ^*) Wolf: gratulabatur eum amplexum. ") Wolf.: — ©Ott. »*) Wolf: H- et. >«) Wolf: 4- dixit. ") Wolf: — Pater. ") Wolf.: iussisti, ut oremus. '*) Wolf: malis. ^») BJied.: stimulis. Jlt. 3677 Stfd^tcben aii^ ben bretfeigct 3at)ten. 519 Postea iterum Do[ctoi*em^ amplectebatur^: £), lieBct öatter, Bittet ©Ott fut mid^, ba§ td§ an betn^ §errn ß'^rifto BlciBen mugc*, h)eld§cn ir tnir'^ gar treulid^ geprebigt Ijobt; ber ift mein einiger troft bnb leben.** OB et)r mi(^ gleid^ i^unber ftenpet, tl^ut er§ baruntB, boS er ntid§ bemutige, ni(^t, 5 bQ§ i(^ burd§ bi§ leiben feiig hjerbe. 5lBer, |)crr, gieB'' gebult bnb er!entnu§ meiner funben! — Tunc Dj^octor M[artinus illam consolans ^ verbo Dci, iit illam voluntatem Dei paternam agnosceret et se illi committeret: bcnn ©Ott pflegt feine ünberlein' gu fteut)en, ut spiritus salvus fiat. — Ipsa ecoutra magnam et christianissimam feeit confessionem et gratiarum actionem: ^Ü^ 10 bin ftol| bnb l^offertig getoefen, mx^ ^^ auff ben fd^mutf mer ben auff @otte§ iüort ge^iffen^^; e§ gieng 3u einem or ein, gum onbern oug.^^ ^^vinh Bin i(^^^ in ber redeten fd^ul, ha mir ©ott prebigt. SieBer Herrgott, l^ilff mir ömB beine§ ©on§ toiEen! — Multa talia verba dicebat cum gaudio et dicebat se in paroxismo nihil sentire neque percipere, sed quiescere tanquam 15 in gravissimo somno et tanquam magnam molem portare; quodsi exper- gisceretur, dicebat se fatigationem omnium suorum membrorum sentire. Post illam D[octoris Martini visitationem liberabatur per integram noctem a paroxismis, sed dein iterum territa lapsa est.^* Rhed. 110; Farr. 267b; Wolf. 3231, 159. 30 FB. 3, 142 (26, 58) 2ßte ©octor anortin Sut^er ein franf, angcfoci^ten 2Beib t)efucf)t unb getröftet fjah. (A. 322b; St. 229b; S. 213b) ^odox aJiorttn Sut^et U]nä)t ein SCßeib unb trbflete fie, todä) ein groß ©e'^nen unb SSetlangen nac^ i'^ntc gehabt, ©ic '^otte ober eine fdjtoere Ärnnl^ett on t^r get)obt unb gtöuliii^e 5Parojtfmo§ ou§geftanben, benen !ein 3Jlebicu§ lot^cn nod) t)elfen fonntc; benn e§ ein lauter jteufel§h)etl unb unnatürlich 2)ing unb 25 öon ©d^rcden unb 2;eufeIS=®etJ)cnft '^erfommen toor, bietoetl ber jleufel in ©eftoU etne§ Äolbe? fte gebrudt {)atte, bafe fie gor in D^nmac^t gefallen. 3)rürn fam fie f)itnaä) über etliche 3;oge grofe ©d^rerfen unb gittern on, ba§ fie brüber bier 5Parojifmo§ !^otte, berer ein jeber toä^rete brei ober bier ©tunben, borübcr fie gor 3U SBoben fiel unb gor botiin ftarb, bo§ man fie toieber erfedeln, loben unb füt)Ien mußte, unb toorb brüber otfo fct)r fronf, bo§ fie nä'^rltc^ Cbem 30 !)abcn fonnte. ®rüm fd^tug fie i'^rc ^Snbe in einanber, unb fot)e mit ben 2lugen gen ^imrnel unb feufacte. Sf'^rc §Snbe unb pfec tourben tt)r burd^ ben Spasmum olfo frümm, gleii^ aU tocnnä ^örner toorcn, unb boju gor falt, bie ^wnQe ^"i^re unb troden. Slud^ toorb itjr Seib bon ber flronf^eit gar in bie .^5'^e ge'^oben unb toieber nieber geftürjt. 3ll§ fie nun olfo fef)r fron! toor, 1)üb fie tt)re 3lugen auf, bie gleid^ tote fie fdjloftrunfen toaren, unb fprod^: „,3ld^, 35 toie fd^tocr f)db id^ getragen! ^le'^met ben großen ©tein bon mir!** Unb toie fie olfo rebete, fiel^ct fie 3)octor !öiartin Suf^ern für bem SBette ftctien. 5^0 toorb fie fe'^r frö'^lid^, rid^tete fid^ ouf unb empfing i^n, unb fprod^: »„Sld^, mein lieber SBoter in 6()rifto, bittet @ott für mid^!"" Unb fiel toieber inä SBette, unb fprod^: „„3d§ bin nod^ gar fdf)loftrun!en.*" 2)a fprod^ 3)octor 3J?ortin Sutl)er : , Teufel! ®ott gebiete btr, bo§ bu biefe feine göttlid^c m ßreatur unb ©cfd^öpf au gfrieben laffcft." Hub fe^rete fic^ a" benen, bie mit i^me au biefem ») Wolf.: + Lutherum. ^) Wolf.: illa, dicens. ») Wolf, Text: ben. mag. ') Wolf: — mir. •) Wolf fährt fort: ba§ er mic^ bemutige usw. + mtr. «) Wolf: consolatus. ») Wolf: ftnbcr. »") Wolf: t)ab mid^. Farr., Wolf: befliffen. '») Wolf: toieber l^eroufe. »») Wolf: + nul)n. -\- etc. ; in der Handschrift folgen nun Nr. 3650 (Math. L. (155)) und 3654. *) Wolf: ') Wolf: >') Rhed.., '*) Wolf: 520 3;ifc^r. au^ bem 1. mfci^iiitt bcr ^anbfd^ttft Math. L. «Rr. 3678 ftonfcn SBetbc gegangen tonten, unb fptnc^: „©te luirb om ßctOe geJ)Ioget bom J^eufcl, aber btc ©eele ift fcltg unb h)irb et'öaltcn; boxüm Io§t un§ ®ott bonfen unb bitten für fte." Unb betete laut über fte bo§ Söater llnfer, unb befd^Io§ le^tltd) mit bie|cn SCßorten: „^err ÖJott, tjtinmlifd^er 5ßater, ber bu un§ unb bte i?ran!cn l)oft '^eifeen beten, lüir bitten bid^ burc^ ^e\üm 6()rtftum, betnen lieben ©oljn, ha^ hu biefe beine Wienerin ton i'örer Äronf^eit unb bon bc§ s STeufelö Snnben bäterlid) erlöfen tooHeft. ©d^one bod), lieber ©ott, i'^rer ©eelen, bte bu fammt i'^rem ßeib burd^ beineS lieben ©ol)n§ ^e]n ß^rifti SBlutbergiefeen ertoorben unb errettet '^aft bon bcr ©ünben, be§ Eobe^ unb beä jTeufel^ ©etoolt!" 2)arauf fagte ba§ Iranfe SCßeib: „„hinten!"" unb \ptaä) a« 3)octor Sut^ern: „„3td^, lieber S3oter, bittet ®ott für ntid), bofe idti an bem §errn 6^rifto bleiben möge, loel^en ^f)x mir gor treulich geprebigt ^abt. 2)er ift lo mein einiger Slroft unb Seben! Ob er glcid) j^unber ftou^)et, fo f^ut er§ borüm, ba^ er mid) bemüf^ige, ober nic^t, ba% iä^ buxäj bie§ toieber feiig toerbe. 2lber, o lieber fQtxx 6!^rifte, gib ©cbulb unb @rfenntni§ meiner ©üuben!"" ®a tröftct ®octor 3Jiortin üutl)er fie mit @otte§ SBort, unb ]pxaä): „Bit foUtc bicfen bätertic^en SBiüen @ottc§ erfennen unb i'^me fi(§ befe'^len; benn unfer §err ®ott pflegte feine i5 Äinberlein ju ftäupen, ouf ba% xf)X ®eift feiig toürbe." 2)a tl^St bo§ SCßeib eine l)errli(^e d)rift= lic^e SSefcnntnife i'^re§ ®louben§ unb eine fi^öne ©onffagung, unb fprod): „„^ä) bin ftol^ unb l)offärtig geioejen, ^ob mid^ nuf ben ©c^mud me'^r benn ouf ®otte§ Söort beftiffen; e§ ging mir bie 5ßrebigt ju einem £)^r ein unb jum onbern loieber ouS. 5lbcr j^unb bin id^ in ber rechten ©d^ule, ba mir ÖJott prebiget. 2)rüm '^ilf, lieber §err ®ott, um beine? ©o'^n§ SöiHen!"" 20 ©ergleid^en biel '^crrlic^e SBort rebete fie meijx, unb fproc^: „„SOÖenn fie im ^ßaroiifmo läge, fo fül)lete fie nid)t§, fie l^bretc oud^ nid^tS; fonbern rugete nur ol8 in einem tiefen ©d^lofe unb al§ trüge fie eine fd^toere Soft; unb toenn fte loieber ju i^r felbft ffimc, fo loöre fie in oHen ©liebern fcl^r mübe."" Unb ol§ fie benfelbigen Eog 2)octor Suf^er befudt)t l^otte, ba l)atte fie bte folgenbe 9iodt|t guten i^xkbt gel^abt; ober bornad^ toor bie Bä^toaäjijdt hjiebcr lommen. 25 3ft ober ju le^t bobon gnöbiglid^ erlöfl toorben. 8678. (Math. L. (156)) Tentatio maxima. Fidei teutatio est gra- vissima^, quia cum fides debeat^ omnes alias tentationes et calamitates vincere, si illa in tentationibus succumbit, omnes aliae^ etiam minimae hominem obrimnt; manente autem fide acerrimae* calamitates contemni 30 possunt, salva enim^ fide omnes aliae^ tentationes decrescunf S)a§ ift 2. Sor. 12, 7 Pauli axoXoip, fidei tentatio, ein gtoffet BlotfpiS önb ))fal, qui pertransit^ spiritum et carnem. @§ ift nid^t^ vexatio libidinis gehJeft^", sicut papistae somuiant, bie leine anbre tentation benn libidinem gcfult l§a6cn^^; magnas fidei *^ luctas non sunt experti. 35 Wolf. 3231, 164; B. 2, 809. FB. 3, 125 (26,40) Slnfed^tung be§ ©loubcng. (A. 316b; st. 223^; S. 208i>) „3)ic Slnfed^tung bei ©loubenS ift bie oller gröfeefte unb fd)toerefte, benn ber ©loube foK bk onbern Slnfec^tungen oKjumal ubertoinben. SBenn uu berfclbige unterliegt, fo muffen bk onbern olle, *) Wolf, beginnt: Interrogatus , quae tentatio honiinum esset maxima, r^espondit Dioctor L^utherus fidei tentationem esse gravissimam. In der Handschrift Wolf, steht dieses Stück nach Nr. 3654, zmschen dem 21. und 24. Dezember 1537. *) Wolf.: debet. ') B, bis hierher: Tentatio fidei est maxima. Fides enim omnes alias debet vincere; quae si succumbit, tum aliae omnes lisw. *) B.: maximae. ') B.: — enim. •) Wolf. : reliquae. '') Wolf, schließt hier mit etc. *) B.: pertransiens. ') B.: Non fuit. ^'') B.: — getocft. *^) B.: qui nullam aliam senserunt nisi libidinis. ") B.: — fidei. 9it. 3679-3681 2;tfd^«eben ou§ bcn btetfetgct Sfo^ten. 521 nud^ bie aUn nctuften unb fdjled^tften, bcn aJJenfd^en ubetfoffeit. 3)o oBer bet ©laubc bleibet, fo faitit man btc oKctgtöfeten Slnfec^titngeii itnb go^rliciifctten bctad^ten. 3)cnn loenn bcr föloubc red)t unb gefunb ift, fo muffen aHe onbere ^Infec^tungen abue'^men nnb nac^toffen. S^icfe 2lufcd)tung be§ ©louben? ift ©. ^Jonli ax6Xor/j getoeft, ein gto^er S3rotfpie§ unb 5ßfat)t, 5 bcr bcibc burc^ ®eift unb ^^teifc^ gangen ift, burd^ Seib unb ©eele. (Sä ift nidjt ein Slnfet^tung nod^ 5J}Iage fteifc^lidjer Unäudjt gehjcft, loic bie 5Popiften träumen, aU bie fein anbete gefüljlt l^aben bentt fotd)e fteifc^tid^e Unanc^t. 2)ie großen ÄämJ^fe "^aben fie nic^t Derfudjt, nodj jemolS crfol^rcn, borum reben unb fd^reiben fie baöon toic bcr SStinbc bon bcr garbe." 3679. (Math. L. (156)) ©ulbcne !unft. Dens est rairabilis in suis 10 creatiiris et douis. Diversa dat diversis ^ in naturalibus, nam ipsa naturalia etiam^ sunt dona Dei. Alii aliis ingenio, voce, musica, eloquentia, forti- tudine etc. praestant. 2)a§ nennet man proprie dvvajuiv^, bie Qulben !unft, cum alter natura alterum excellit. Ut Virgilii poesis, Alexandri Magni* foititudo et successus^, si e^ig, id est^, exercitium accesserit, tunc fiunt 15 lieroici motus. Ita musica' significat naturalem potentiam et divinum motum, sicut poetae dicunt: Musa, mihi causas memora etc.*^, (Math. L. (157)) ubi furorem poeticum et divinum motum' petit.^" Fabulae sunt de novem Musis seu puellis in monte Helicone.^^ 20 Farr. 424; Wolf. 3231, 167. 3680. (Math. L. (157)) Praedestinatio. Nobile illud^^ et memoria dignum est, quod quidam Augustinianus dixit ad Lutherum ^^: Si quis volet de praedestinatione cogitare neque consideret** Christum ab ipsis ^^ incuna- bulis, ut nobis^' propositus^', eum*^ necesse est mox ruere in despera- 25 tionem.^" Rhed. 156; Goth. B. 168, 354; Khum. 286b (Laut. 1588, 202); Clm. 939, 29; Wem. 70 b; Bav. 1, 557. 3681. (Math. L. (164)) Caro^« nostra ift be§ 2;euffer§ boftci, quia iUi assentitur. ^axximb l^att t^x ein gutten fortl^cil.^^ 30 Rhed. 158. ») Farr., Wolf.: + etiam. *) Wolf.: — etiam. ») Text: 8eiva//.r]v.' *) Wolf: — Magni. *) Wolf: — et successus. *) Wolf.: — i^is, id est. ') Wolf: Musa. «) Virgü, Am. 1, 8; Wolf: — etc. ») Wolf: — motum. ") Wolf schließt hier mit etc. ") In der Handschrift folgen nim Nr. 886 und 1663. ") Bav, vx)hl besser: Lutherus de quodam Augustiniano. Illud quoque notabile usw. ") Khum., Clm., Wem. beginnen: De tentationibus. Augustinianus quidam dicere est solitus. ") Khum,, Clm., Wem.: considerat. '*) (7?»w.;isti8. '«) Bav., ähnlich Khum., Clm., Wem.: + est. ") Goth. B. 168: ut est nobis in verbo propositus. ^*) Khum., Clm., Wern., Bav. : illum. ") In der Handschrift folgen nun Nr. 2266, (Math. L. (158 ff.)) 2270 + 2271, (Math. L. (163)) 1288 in. (Math. L. (164)) + 1288 med., 2285 (Math. L. (165)) und 1288 extr. *") Das kleine Stück steht a. R., es gehört wohl einer längern Trostrede Luthers an. Vgl. Nr. 2387. ■») In der Handschrift folgen nun Nr. 2765, 2307, 2790, 2332, (Math. L. (166)) 2792, (Math. L. (167)) 2809, 1216 = 2815, 2819, 2834, (Math. L. (168)) 2883, 2889 in., (Math. L. (169)) 2889 extr., 2894, (Math. L. (170)) 2980, 1092 und 801. 522 3:tf«]^«- o«8 bm 1. «bjd^tittt bei; .f)onbfc^rift Math. L. 9ir. 3682 3682. (Math. L. (171)) Errores et articuli impü^ Campani.* Campanas f (Streiftet: ©Ott S3atter', 6on finb ntd^t anbetS ein @ott, benn tüie ?lbam bnb ^na ein menfd) finb. 35nb ntod^t oljo atoei tiefen, bog ent= n)eber jtoen @ott* finb ober bei* 6on ni(^t toarer, einiger^ @ott fein niu§. S)a§ tft bie summa biefe§ (1.) axiiätU. ^axbd füret e^r biel bngereumter & speculationes ein, qI§ nemlid^, bQ§ er borgieöt, ber ©on fei eh) ig, aber" nid^t t)on etoüeit getcefcn, fonber ber SSottcr fei ^nnor getüefen önb fjdb ben 6on fjcxna^ gejeuget; maä)i olfo ben @on etüig' ünb tid§tet, @ott fei* h}eil@ott" getoefen bnb boc^ nid^t Sßatter. ^km ^ ° bog ift nod^ nerri(!§ter, ba§ Campanus bon ben tüorten fcJ^reibet, bog ettltc§ |)f(egen olfo jureben: £)er 6on ttjirb etoig= lo li(i^ geborn; f))ri(^t Campanus : 6o er tüirb etoigli(^ geBorn, fo^^ !on er bo(5^ nid§t geborn fein önb ift no(j^ ni(5§t 6on! Sllfo tid^tet er jeit praeteritum et futurum in ber gott^eit, fo bod^ bie öeter, fo olfo gerebt '^oben, oßein l^aben anzeigen hJöUen, bo§ bie^^ gebart nid^t öon" menfcä^lid^er h}ei§ bnb hjeil gefd^e^e. %uä) t^ut er^* ben öetern t)nre(^t^^ benn fte fpre(5§en, e§ fei be!en= is lid§cr^^ bo§ nton olfo rebe: Filius seraper natus est, benn^': Filius semper nascitur. S)i^ finb bie bomemften ftud in biefem artidel, bnran§ man hjol abnemen !an, ba^^^ fi{3^ Campanus mitt eigenen ^^ speculationibus felb§ borfürt; benn h)ill er äulaffen, ha^ ber ©on hjarer @ott fei, fo mu§ er semperfuentiam, tüte cr§ nennet, julaffen, benn @faia§ f^irid^t : Ego sum primus et novissimus. 20 (2.) 3ftn anbern artitfcl ftreitet Campanus, ba§ ber heilig ©eift ni(^t ein pn]on fei, toiber biefen fprnd): In nomine Patris et Filii et S[pirltus Sancti. S5nb biefen \pxn^ ^urreift er alfo, ha^ er ^" fogt, e§ fein brei namen, aber 2* nid§t brei ^erfonen.^^ 35nb biefe§ finb bie erften 3h)en artitfel, borin er offentlid^ irtl^umb bon ber gott!§eit borgibt. 25 (3.) ^m britten arttdfel borlert er felf(i)lid§ bem Sutl^er fein lel^r bom toort. ^cnn bi^ ift^^^ Sut:^er§ meinung, bo§ ©ott felb bei feinem toort fei'^* al§ bem inftrument bnb tüirÄt^S; bnb (Math. L. (172)) ift^ß nid^t Sut^er§ meinung, boS ber borftonb be§ h)ortt§, ben einer ''^' foffet, @ott felb ober essentialiter fei, benn ßut^er h)ei§ hjol, bo§^* ghJeierlei ift verbum inereatum 30 et^» creatum. In ^o summa, in biefem ortidcl ift ottein ein tbort gcaentJ.^^ 1) B.: — et . . . impii. *) Das lange Stück ist wohl Jceine Tischrede, sondern ein Gutachten für die am Schluß (siehe S. 624 Anm. 4) genannten Fürsten (Kurfürst Hans und Kurprinz Johann Friedrich) ; das Schriftstück tcird an Luthers Tisch vorgelesen worden sein. Über Campanus und seine damals noch nicht (spätestens also 1531) gedruckte Schrift siehe Enders 7, 289, Anm. 4; Köstlin 2, 322 f. ») B.: + bnb. *) B.: göttet. *) B.: ntd^t cintgci:, hJatl^offttger. •) JB.; boä). ') JB.; + bnb nid^t etotg. ») 5.: + ein. ») Ä: ©Ott ©Ott. »«) B.: bnb. ") B.: ~ fo. ") B.: fold^e. ") B.: nad). ^*) JB.: bnb tl^ut. '») B.: bnel)te. ") B.: bcquemlid^. ") B.: quam. 1«) B.i tote. '•) B.: einen; von Bindseil korrigiert in: feinen. *") B.: toeld^cn et ^uteiffct, ba§ er alfo. *') B.: bnb boci^. *") B. fährt fort: 3llfo finb bie ^toen ottidfel offentlicS^e irf^umb toiber bie gott= I)cit. ") B.: bo§ ift. ") B.: — fei. ") B.: h)erg!^eit; B. korrigiert: toerglaeug. ^•) B.: — ift. ") B.: ein menf(^. ") B.: + verbum. ") B.: + verbum. »») B.: — In. »') Text: toort ein geaeuge; JB. richtig. Vgl. S. 523 Anm. 3. 9lt. 3682 Stfc^rcbcn ouS ben bretfetgct Stowten. 523 (4.) 3»tn tjtctbten artidel gibt er für, er l^olt^ totber ben ßut^er^, Oecolampadiiim öottt focramcnt, t)nb ift bo(^ im grunb Oecolampadü mei» nitng. 5ilfo treibt er nur fopl^ifteret bnb tt)el§ felber nid^t, töQ§ er faßt. (5.) 3tti funfften ortiÄel ift anä) h)ort gebend ^ benn inir au(3§ lehren, 5 bo§ bie iDort in ber tauff: In nomine Patris et Filii et SLpiritus Saucti tüöHen, ba§ toir nun ©ott* eigen Serben. (6.) ^m fed^ften^ ift ein öntud^tig t)nb fclfd^lid^ calurania; jureift bie h)ort ß^rifti: 2Ba§ ir betet in meinem namen, ünb^ fagt, e§ fei nid^t bie meinung, ha^ man öortratüen fott, ha^ toir ömb 6!^rifti hjitten er'^öret tüerben, fonbern ha^ 10 töir beten foEen aU Ünber @otte§, bie toir nun' htn namen ßl^rifti tragen. 3im anbern bu(3§^ fd^reibt er (1.) öicl gröffer lugen im eingangs önb öortert bem Sutl§er ein red§t gutte d^riftlid^e rebe^", nemlid^", bo§ ber*^ ßut!§er fprid^t, er lerne nod§^' abc im euangelio önb glauben, bnb toer ein d^rift fein tüöl ^*, fott fid^ nid^t bauor !§alten, ba^ er§ gan| !unnc, fonbern 15 fott h)iffen^^ bo§ er aud^^^ nod§ ein fd^uler fei, önb für önb für lernen"; biefe hjort öorleret Campanus fe'^r ^effig^* önb fprid§t, ber S^euffcl rebe biefc toort au§ Sut^er, Dnb fagt: ©ie ^inbern am glauben. 9lu§ biefcr bnb ber= gleid^n önartign" calumnien önb lugen !an menniglid^ fpuren, ha^ Cam- panus nid^t au§ guttcm ^er^en bie fad§e treibt. 20 (2.) 2)arnad^ ^att er.stoen bnred^te artidEel bom''® tobt önb l^eltte. S)o tcbet Campanus al§ ein bnerfarner önb bringt ünbifd^ columnicn** tonb ft)rid§t, (3.) fo ?lbam geftorben toere, l§ctt er bor feine funb gnug get'^an, bnb !§ett ß^riftuS nid^t burffen fterben! ©d^ilt bn» fel^r übell, ba§ h)ir lernen 2^ ha^ 3lbam angft bnb fd^mer^en^^ gelieben l^ob öor feine funbc, fo bod^ 6^riftu§ 25 alfo bie l^eiligen erlöfet ^ab 2*, nid§t ba§ fie ben tobt nid^t (Math. L. (173)) fulen, fonbern ha^ fie barau§ errettet toerben. (4.) ^Jlengf^^ er önred^t ba§ gfe^ önb euangelium burd^ einonber.^^ (5.) 3ft" baS ertid^tet, biefc ^^ toort: lustitia et iustificatio fotten l^ciffcn glorißcatio. ^" (Ö-) i3ift^^ ßi« ^ort gejendC bom'" toort poenitentia, bo§ c§^^ ottein reu ]§eiffe,^^ 2)a§ toei§ ibermon tool, benn ba§ man ben glaubn 3U ber poenitentia geud^t, t^ut man, ba§ man le'^rc, tüeld^S feiige reu fei. ») B.: + eS. ») B.: toiber Lutherum. ») Teoct: toott ein gejeug; vgl. S. 522 Anm.31. *) Ä; ®ottei. ") B.: Der Hfle otttdel. •) ß.: etc. "i) B.: mx. ») B.: + im atifong. ») B.: — im cingang. *•) Vor rebe gestr. le^r; B,: \t1)xt. ") B.: — nemlid^. »*) B.: — bog ber; + bo. ") B.: + bem; Bindseil korrigieii : ba?. ") B.: teil; B. fährt fort: fol gcn^lid^ botfut 'galten, boä ei§ nic^t genfelid^ usw. »») B,: — ]oU toiffen. >•) B.: — au^. ") B.: lerne. ") B.: berferet er Mfifl- **) ^•• bnnottigen. ") 5.: tjon bem. ^') B.: -\- ^ux. «») 5.: lehren. ") 5.: fc^mer^. ^*) B.: fjat ") JB.: afm bterben ortidfcl menget. ") Ä; bntter einonber. ") B.: ^m funfften ift. ") B.: bie. »•) B.: ^m fiebenbcn artidtel ift. '») B.: öon bem. ") B.: + nic^t. ") B. fährt fort: fo eä ibctman mol betouft, bo§ man ben glauben ^ur poeni- tentia ^cuc^t, borumb t^ut, ba§ mon bntterfd^eibc, toetc^eä jelige reue ift. ^ctuo(!^moll um. 524 2;tfd^r. ou§ bcm 1. 3lbfd^nitt bet f)onb|d)tift Math. L. mx. 8682 (7.) Igtxmd) ftttitet er Don ettltdien ouSlegungen, bic er bem Sut^er bnb anbcrn bortert bnb ift jum öfftern mal nur tnortgejetuJ. ©ariimB {^ b{c= [elBe ni<^t ^qB erjelen hjöllen; bann au§ borongeaeigten ftutfen tan ein iber nBnemen, bQ§ Campanus öiel buejer irtl^um, bor^u au§ l^effigem^ l^er^en öiel calumnicn bnb lugen gefd^riBen ^ab.^ ©erl^lBn^ nid^t not ift, bog im bie furftn* cin^ aubien| f(^affen, toie er'' Begert, fonbern'' hjirt er biefe feine ^ lefterlid^e fc^rifft on tag geBen^ tüirb^" cl)r tooV^ leut finbcn, bie im Qnt= toorten.^^ B. 2, 26. 1) B.: '^effigcm böfem. *) B.: — ^ab. ») B.: %atumb. *) Siehe S. 522 Anw. 2. 0) B.:'i-]ol^. «) B.: cr§. ^) £.; — fonbetn. ») 5.; ~ feine. ») Dte Schrift war also damals noch nicht gedruckt. i") B.: fo lotrbt. ") 2?.; — toof. ^'^) B.: bic e§ i^m beronbtoorten. /n rfer Handschrift Math. L. folgen mm Nr. 3315, (Math. L. (174)) .3329, (Math. L. (175)) 3330, 3388, (Math. L. (176)) 2163 und als letztes Stück: Sarcasraus in Epicurum, aber diese Verse gehören schon nicht mehr zu den Abschriften aus den dreißiger Jahren, sondern zu dem 2. Abschnitt der Leipziger Hand- schrift, der die Beden aus den Jahren 1542 und 1543 enthält, siehe E. Kroker Math. L., Seite 38 ff. 7. »fc^nitt. aufji aaör 1538. 3683. (Dresd. I. 423, 1; Laut. 1538, 1) Q,uod bonuin felixque^ faustum- que sit novi anni auspicium in gloriatn Christi et ecclesiae suae salutem et confusionem Sathanae et suorum! Prima'' die lanuarii anno 38. DLOctor MLartinus GLeorgium Karg^ in 5 templi sacristiam vocatum acriter examinavit, qui mira praesuraptione se ipsum execravit in literis ad Optimum amicura suum* scriptis: SBen ttn Christus ba§ ^itnelteid^ anBotte, nod^ h)oIt er§^ ju btejet ftunbt md§t ann^etnen, quod^ vellet in isto articulo' non* cum Luthero sentire. Hae literae cum ad electorem ab illius amico perveuissent, (Dresd. I. 423, 2) 10 ÜLOctori LLuthero traditae sunt una cum mandato severissimo, ut incarceraretur in arce. Sed ÜLoctor L[utherus eum prius in sacristia examinavit; deinde a quaestore prehensus ductus est in carceres^ contra omnia universitatis privilegia. Deinde 1, Februarii^** ex carceribus ^^ dimissus est, Beftticft in suo vaporario intercedente M[artino Luthero. 15 Deinde domo^'' suspirans D[octor*^ dixit^*: Quanta est mundi prae- sumptio et securitas! Quidquid aliquid est, hoc audet Christo insultare et plantam contra illum^^ extollere. ^^ 6§ toitbt nod^ bej§er toetbcn; ber epicu- rismus toitbt mit gelualt aufflommen. Nam ille^' mundus verbi contemp- tor^* nihil aliud est (Dresd. L 423, 3) quam praeparatio epicurismi^^ ante 30 extremum''® diem, qui neque Deum*^ neque aliam vitam credit^'' Nonne hoc horrendum est'^' in populo Dei esse tales Epicuros? '^* Non tantum^^ privati et^* occulti, sed^'' pub[lice in ministerio in gloria^^, quales fuerunt ») Clm., Wern.: felix. *) Clm.: Primo. •) Sämtliche Parallden: Ärou§; nur B. hat den Namen richtig. Über Gecyrg Karg siehe Enders 11, 265, Anm. 2; BE. 10, 70ff. *) Clm., Wem.: — suum. ') Clm.: it^x c8; Wem.: et eS. •) Khum. hat das Zeichen für quam. ') Clm., Wern.: actu. *) Khum.: — nou. •) Clm.: carcerem. >") Die einleitenden Worte, in denen schon der 1. Februar beiilcksichtigt toird, hat Lauter- hoch oifenba/r überarbeitet. ") Clm.: carcere. **) Clm., Wern.: domi. ") Clm., Wem.: D^octor LLutherus. '*) B. setzt erst hier ein: Martlnus Lutherus reversus ex arce de examine Magistri Georgii Karck suspirans dixit; vgl. Aurifabers Text. ") B.: eum. *•) Clm., Wern.: — et plantam . . . extollere. ") Wem.: — ille; B.: hie. '*) ß.: verbum Dei contemnens. '•) B.: ad epicurismum. *") B.: uovissimuni. *') Clm.: diem. **) B.: ubi neque Dens neque alia vita creditur. *') Wem.: — est; Ä: fuit. **) B.: Epicureos; B. fährt fort: in publice ministerio versautes? Quälest««;. ") Khum.: tarnen. ") Clm.: aut. ") Wern.: — Dei esse .. . sed. **) Clm., Wem.: ecclesia. 528 ^nton lÖouterbo(]^§ togcbud^ ouf§ 3o^v 1538. Hlx. 3683 Saducei inter Iiidaeos regnantes iu religione, et tarnen nihil credebant de futura vita, et ita docebant.^ Tales sunt hodie nostri papistae, qui scrip- turani scieutes tanquam somnium iudicant.^ Episcopus Maguntinus dicit et facit, quaeeuuque^ vult.* ßei^fig est '^ in tanta avaritia submersa, ut de* centum fl. 45 fl. annuatim accipiat sub speeie'' pietatis; nam charitas debet 5 esse, bQ§ man e^nem (Dresd. I. 423, 4) 100 ft. Ietl§et, iustitia est, ha§ ^ man 45 f(. haxmxb^ gibet.^" In decennioii 100 fi. 1000 solvit^^. ^^ ^^g „j^j epicurismus? Lipsia est iu mari avaritiae prof'uudior^^ submersa^* quam i.aKofc7,2omontes Arabiae^^ sub^** diluvio, qui^'' tantum^^ 15 cubitos^^ fluctibus^'* erant submersi^*, illa autem''^^ 15 miliaribus sub fluctibus avaritiae iacet.^^ lo Tales sunt omues alii.2* %^, e§ Ujitbt'^^ nod§ bofe-gegeitt ^^ fomtnen! SSnfer Epicuri finbt etget quam cardinales Italici, qui dixerunt^'': Sinamus alios esse pios, si ipsimet nolumus.^^ Khum. 1; Clm. 939, 117; Wem. 223; B. 1, 181. FB. 1,248 (4, 77) ®er äßett ^txmt]]tn1)eit unb ©id)erl)eit, unb Don (^pu is eurem. (A. 80'*; St. 248; S. 230'') 5Da 2)octoc 3JJartinuä itadj getjalteitem @Eameu mit 3ß. ®eorg 9lötcrn ^' toiebet Ijeiin f am , fing er on 311 jeuf^en unb fprac^ : „ 2Bic gro§ ift bod^ ber SBelt SSermeffenl^eit unb ©id^ert)eit! 2Boä ein toenig ettuaä ift, ba8 barf fid^ toiber 6l)rtftum auflc'^nert, fic^ unterfte'^en, it)n mit gü§en ju treten; ober eg hiirb nod^ beffer toerben, ber g^jicurifmuä loirb mit ®etoalt auffommen unb einreiben. 3)enn bie SOßelt, fo @otte§ SäJort 20 öerüditet, ift nid^t» onber» benn eine Sßorbereitung unb 33ortraberin jum epicurij(|en ßeben tior bem jüngften Sage, bo man nic^t toirb glauben toeber bo§ ein ®ott fei, noä) ein etoigeS Seben. 3ft§ nic^t ein gräulid^ fc^recfUdj 2)ing, ha^ im äJol! ®otte§ fotd^e Qpicuvtx fein foHen, nid^t allein fonberlid) unb t)eimlid^, fonbern oud^ offentUdf) im ^ßrebigamt in ber .ßirc^e? 2ßie 25 bei ben 3üben geluejen finb bie ©abbucöer, fo iu ber üieligion boä 9{cgiment aud^ mit inne Ratten, ba fie boc^ nid^tS glaubten üom etotgen lieben. 2)er %xi finb j^t bei un» unfere 5ßa:|3iften unb bergleid^eu aud^ tool unter un§, bie toir tDotten euangelijf^ fein, bie bie ©d^rift hiiffen unb galten fie bod; nur für einen Straum. 2!er SBifdt)of ju 2R. rebet unb tljut, h)a§ er nur toiH, mufe ?lQe§ gut fein unb tt)olgett)an. ©0 ift 30 bie ©tabt S. in foldjem ©eij erfoffeu, bo§ man t)on ^unbert ®ülben iä^rlid) 40. nimmet, jboc^ unter bem 2)edtel unb ©d^ein ber ©ottfeligfeit, aU toäre eä rec^t unb d^riftlid^; benn ti fott ') JS. .• — inter ludaeos . . . docebant. *) B. : iudicantes. *) Wem. : — quae- cunque. *) Wem. : volt; B. fährt fort: Lipsia in tantam est immersa avaritiam, ut 45 florenos de 100 annuatim accipiat sub specie pietatis et titulo cbaritatis. Mutuo dare alicui 100 fl. iustitiae est, 45 accipere iuipium est, nani in decenuio 100 ti. sol- vunt mille. ^ft baä usw. ') Wem.: ift. •) Wem.: — ut de. ') Clm.: spe. *) Clm.: bo. •) Khum.: baruon; Clm., Wem.: bauon. ^*') Clm., Wem.: nim|)t. ^*) Clm., Wern.: -\- pro. ^*) Jf/iww.; solvunt. •') Ä : profundius. ") Ä: mersa. ") B.: — Arabiae. »•) Clm., Wem., B.: in. ") B.: — qui. '») Khum., Clm., Wern.: tarnen. ^•) B.: cubitis, ***) Wem.: — fluctibus. ^^) B.: — fluctibus ... submersi. ^*) B.: — autem. ^*) Khum.: iacent. **) B.: reliqui. ^') Khum., Clm., Wern., B.: toerben. ''*) Khum., Clm.: gejeiten; B.: jeitten; Wem.: geizigen. ") B.: Nostri Epicurei peiores sunt Italicis cardinalibus. **) Wem.: nolimus. **) Daß Amifaber tihichterweise Börers Namen hier einsetzt, deutet wohl darauf hin, daß in der ursprünglichen Voi'lage ühei'haupt kein Familienname gestanden hat. 9lt. 3684 1. unb Ö. äfonuat 1538. 529 Stete ^ei§en unb gebienet fein, einem '^unbett ©ülben lei'^cn, unb ©ered^tigfeit unb Silligf eit, fünf unb bterjig boDon nehmen, ^n jetjen 2fni}'cen tragen l^unbert ÖJülben biet l^unbert unb funfatg ®ülben. 3fft bo§ nid^t ein ©picutif mu8 ? ß. liegt im 3JJeer be§ GJeijc? etfoffen tiefet benn bie 33erge in ber ©ünbfCut^; bie logen nur funfae'^en @Hen tief im SOßoffer, fie aber 5 lieget funf3el)eu 3JJeilen 2CBeg§ tief unter ben äBeUeu beä ©eijeS. 5llfo finb alle onbere äBud^erer unb ÖJeijhjSnfte. 31^, ed tüerben nod^ liöfe S^itm fommen! Unfer S^iicurer finb biel ärger benn bie ßarbinäl in Italien, bie fagen bod^: 2öit rootten bie anbern laffen gottfelig fein, toir aber lootten? nid^t fein. 3lber unfer &pkmn toollen nid^t allein tieimlid^ feine redete 6'^riften fein, 10 fonbern tooKenä aud^ 5lnbern toe'^ren unb Verbieten." 3684. (Dresd. I. 423, 4; Laut. 1538, 2) Blasii Matthei.i Secundo lanuarii^ in domo Blasii (Dresd. I. 423, 5) Matthei erat^ hospes cum D[octore lusto lona etc.* Multa dixit de verbi Dei excellentia, de papistarum fnrore et insidiis: 3lü laf§et^ fie nur ftuj )jracttcttcn önb t)n§ Betten! äöerben 15 fie e§ gutt ntad^en, iüoEen tt)ix e§ mit in genieffen. Saf§et t)n§ nur 6e^ bem IteBen toortt Bleiben, e§ fted*^ ber leiB, tüo er tt)oH! Deinde afferebatur'' toermut!^ Bier. R[espondit: £) nein, nton fdjidt^ mir Bermut^ Bier t)on f^randreic^, $ßreuf§en, Sfleufgen in me^n e^gen^ ]^ou§! @§ tüirbt mir Bitter genung. 20 Lauta apponebantur ^° fercula cum precibus, ha^^^ er mit ber t)OU§= fpeife folti2 1^,. gytt nemen. ßiespondit^»: S)q§ ift (Dresd. I. 423, 6) nid)t l^au§ft)eife! ^* Sunt deliciae, quibus ego non delector. 5!Jlan barff mid§ nid^t mit*^ üere'^ren. ICgo illa^^ non aestimo; aliis faveo, bie gern fjtxliä) BiSlein^'^ ef§en. 2^ loB^^ et)ne re^ne", gutte, gemet)nc l^auSf^seiS.^" 25 Deinde dicebat de puella nubili (öon meißner geuatter^^): @§ ift bnh)er= ]§Qfftig oBeft.'^^ @§ ligt nid^t lang; immer berf^ann! ^^ f)ab ir in meljnem l^au§ brel), boS^^ id§ gutt gefeücn mit öerforgen tüoltte, önb tüolte me^ne ^tl^'^* au ^fonbt fe^en, e§ folt Mne^^ bouon^'' fterBen. SieBer (Sott, töie l§att hii tüelt aBgenummen a tempore promulgationis ^"^ legum civilium, ubi^^ 30 puella 12 annorum nubilis, adolescens^^ 14 annorum (Dresd. I. 423, 7) puber 1) Der Wittenhergische Batsherr Blasius Matthäus, gest. 77 Jahre alt 1561, siehs Script. Witt. 4. Bd., S.ht. *) Text: Febru.; ebenso Khum., Clm., Wem.; der Sehreib-' fehlet' scJieint also sclion in der Vorlage gestanden zu haben. ') Khum.: erant. *) Clm.: et. *) Wern.: lo§. *) Khum., Clm., Wem.: bleiben önb glauben, eg bleib. ') Khum., Clm.: olFerebatur ,• Wem.: otterebantur, *) Khum., Clm., Wern.: fd^endft. ») Khum,, Clm., Wem.: meinem eigenem. '°) Khum.: opponebantur. ") B. 2, 124 setzt erst hier ein: In domo Blasii Matthaei lauta apponebantur fercula rogante hos- pite, ba^. '*) Khum., Clm., Wern., B.: hjolt. ") jB. ; + Doctor Martinus. >*) B.: -\- sed. »*) Khum., Clm., Wem.: bamit. '•) Clm.: — illa. ") Clm., Wern., B.: biffen. '*) Clm., Wern.: lieb. '») Clm.: — re^ne. ") B.2, 124 schließt hier. *') Seidemann verweist auf Magdalena Kaufmann, aber die Gevatterin eines Kindes Anton Lauterbachs war wohl eine andere Pflegetochter Luthers. **) Hier setzt B. 2, 20 ein: Puella nubilis ift Dntüer^afftig. *») Khum., Clm., Wem., B.: ba. ") Khum.: Stf)eta. *") Clm., Wem.: feiner. ") B.: baran. *') B.: promulgatarum. »*) B.: Tum temporis. *») Clm.: — adolescens. Sut^evS äßerfe. Xifd^reben 8 34 530 ^nton ßciuterkd)^ %aiebn^ oufS ^ai)x 1538. 9lr. 3685. 3686 aestiraatus est! ;3ie^"nbt finbt fte uiel gu f(5^h)0(^ in tali aetate. Semper decedit mundo et viribus humanis. @§ gel^t auff ber Tietgc.^ Khum. Ib; Clm. 939, 118; Wern. 224; B. 2, 124 ■]- 2, 20. FB. 1,284 (4,45) äßelt nimmt immer je länget abe. (A. 76; St. 247b; S. 280) „2öie f)at bie SBelt oBgenommen bou ber ^eit on, ba bie faiferlid^cn Steckte gefegt unb geotbnct a finb, ba ein 9Jlägblin bon ätoölf ^a'^ten mannbar ift getoeft unb ein J?nabe, bn er bier^e'^n alt getoeft, münbig geachtet ift Juorben? 3^unb finb fie biet ju fc^toad) in fold^en So"^ren. ®et SCßelt unb beg 5Uienfd^en Gräften ge'^et immer je länger je mel)r ob, e§ ge'^et ouf bie 9ieige." 3685. (Dresd. I. 423, 7; Laut. 1538, 2) ßoschick.2 Illo die» adüt D[octorem M[artinum* consilii gratia GeorgLius^ Roschick'* Wortzensis, qui lo propter conscientiam papatum amplius'' colere non posset, an^ posset bona conscientia in Wortzen secundum suam voeationem praedicare^ aut salvo suo stipendio liic Wittenbergae vivere? RLespondit ^" L[utherus ilJi esse licitum praedicare verbum Dei secundum ^^ voeationem; si aiitem velit hie studere, fortassis^^ per electorera impetrare posset ^^, ut concederetur illi is praepositura loco stipendii.^* (Dresd. I. 423, 8) Deinde dixit ad me ^^ : Omnes volunt ex me quaerere consilia, sed nescio, an discendi, an explorandi gratia faciunt^^, sicut mihi saepius factum est. Ideo veteres optime consuluerunt: 50^Qn joll ntc^t öBer lannb fretjen, ax|ne^ geBcn bnb tätigen, ben e§ fet) ferlid^. 20 Illo die scripsit literas ad DLOctorem Pomeranura ^'j quarum titulus erat^*: Ecclesiae Wittenberg[ensis episcopo et in Dania^^ legato Christi a facie et a corde fratri ac domino suo maiori. — Deinde dicebat: Papa suos cardinales a latere gloriatur; ego glorior pios praedicatores a facie et a^*' corde. . a& Khum. 2; Clm. 989, 119; Wern. 225; B. 8, 123. 3686. (Dresd. I. 423, 8; Laut. 1538, 3) Thornier. 3.21 lanuarii assi- debat coram Georgio de 5yiing!tot| ^^, qui multa (Dresd. 1. 423, 9) dicebat *) B. : neigen etc. *) Der Wurzner Dompropst Gregoriiis Rossig (auch Georg Roschülz und ähnlich genannt) gab noch 1538 seine Stellung in Würzen auf und wurde 1539 Primarius an der St. PetrikircJie in Bautzen, wo er sich verheiratete, dann 1540 Pfarrer in Dohna (bei Pirna), wo er 1547 starb, Chr. Schott gen, Historie der Stiffts- Stadt Würzen (1717) S. 193; R. Reymann, Gesch. der Stadt Bautzen (1902) S.901; Sachs. Kirchengalei'ie 4, 160. *) 2. Januar 1538. *) Khum. : + I'iutherum. *) Ebenso Khum., Clm., Wern. *) Khum., Clm., Wem,: -f- praepositus. ') Khum., Clm.: — amplius. *) B. bis hierher: Gregorius Rosick praepositus Wortzneusis propter conscientiam consuluit DLOctorem M^artinum Lutherum, an. ') B.: contionari. *") B.: -\- ÜLOctor M[artinus. ") Clm., Wern.: + suam. ") B.: — fortassis. ^*) B.: impetrari posse. '*) B. schließt hie/r mit etc. '*) Lauterbach. ") Clm., Wem,: faciaut. ") Bugenhagen war damals in Dänemark; der hier erwähnte Brief Luthers an ihn ist nicht erhalten. Vgl. Enders 11, 317 Anm. 1. **) Khum.: + JC. '») Clm.: et divino. ") Clm., Wem.: — a. *') Khum.: -\- die. ") Über Geag von Minckivitz vgl. Nr. 3468\ 3lx. 3687 2. bis 5. Sonuot 1538. • ^1 de hastiludiis et tornamine, ha^ fetn^ xitterjpicl t)nb t)Bung hjerc etc.'* RLespondit^ necessarium esse exercitium cuiuslibet conditionis, ut assuefieret ad pugnam. Nam sicut literati disputando sese exercerent* ad pugnara contra hostes impia dogniata afferentes ^, illis disputationibus assueti resistere 5 possunt^, alfo mu§ anä) bem iungen obel feine exercitia gugela^en fein, ban bct tl^ornit i[t \cf)X l^nBfd), similis fere ipsi conflictui et pugnae. @§ ift 3uuiel 3um fc^intpff önb gu toenig äum etnft. Hispani, Galli', Bali haec exercitia ignorare dicuntur. — Tunc Georg[ius de ^Jlingftüi^ dixit hasti- ludia plus habere periculi quam utilitatis neque (Dresd. I. 423, 10) ad pugnam 10 convenire. Khum. 2b; Clm. 939, 119b; Wem. 226. 3687. (Dresd. I. 423, 10; Laut. 1538, 3) De Turca.« Quinto lauuarii venerunt nova ex Austria de clade Turcica et foediss[ima fuga nostri exercitus, qui tantum^ prostratus est a lixis et praecursoribus, t)on ben^" 15 ftreiffennben Dexloxnen l^auffen, tt)eld§e§ hjarlid^ fe'^r f(3§int)jfli(3§ ift 3U bem großen fd§aben, quod Germani bellatores a servis et lixis prostrati sunt et 26 bombardas amiserunt, et prope 800 homines capti Constantinopolim sunt ducti. ßLespondit Luth[erus^^: @§ gcl^t ni(?§t Xtä)t gU. Est poena peccati. Ferdinandus est infelicissLiraus.^^ 20 Deinde recitavit fortun9,m Maximiliani ^', qui etsi pauper tarnen pro- spere guberuabat^* exercitum.^^ Qui cum semel (Dresd. I. 423, 11) parvo exercitu ante Venetias processisset, tunc Bartholo[maeus de Signor^^, Vene- torum praefectus, mira audacia et robusto exercitu illi occurrit^'' illumque circumvallavit in valle, mittens undusque^^, ut exirent ad^® spectaculura, 25 ba§^" et bie S)eutfd§en feu fcS^lad^tet^^; ipse vellet eos mactare nolentibus diis. At Maximiliani exercitus obseptus aciem quadratam fecit, et cum forte pul- veris vas rupisset, tum^^ studiose pulverem in viam*' prosternebant^*; ^)Khum.: ein. *) Khum., Clm., Wern.: — etc. ') Khum., Clm.: -{-Luiherns. *) Clm., Wern. : exercent. *) Clm., Wern. : + ut *) Khum., Clm., Wern. : possint. ■') Clm., Wern. : + et. *) Die Niederlage, die das Heer Ferdinatids I. tmter Frei- herrn Hans Katzianer in Ungarn erlitten hatte, war auf den 2. Dezember 1537 gefallen. J. V. Hammer, Geschichte des Osmanischcn Reichs 3, 189 ff. ; Raumers Historisches Tasdienhuch N. F. 5, 191 ff. ») Khum.: tarnen, *<•) Khum.: bem. ") B. bis hierher: Nuntiata clade, quod exercitus Germanicus a caesare profligatus esset a Turca, tantum boit ber ftreiffenbe totten bnb Uetlornen l^auffen, 800 capti et abducti Constanti- uopolim, 26 bombardae ablatae, dixit DLOctor M[artinus Lutherus. **) B. fährt fort: Maxiniilianus etsi pauper u^w, ") Khum.: -\- caesaris. **) B.: guberaavit. ") B. fährt fort: quem cum exiguum duxisset ad Venetos, Bartholomaeus usw. '«) Ebenso B.; Khum.: Syona; zur Sache siehe Nr. 2707. ") B. fährt fort: ac cinxit eura iu valle, sed vasculo pulveris fracto ipsi sparseruut et incenderant, sicque eum vicit; B. schließ hier. ") Clm.: nuntioa. ") Khum.: in. *•) Wern.: bo. "1) Clm.: tootbe jd&lac^ten; Wern.: hjolte fc^lagen. ") Khum.: nam, darunter nunc. -*) Clm., Wem.: via. **) Clm., Wern.: spargebant. 34* 532 ^nton ßoutertjad)? tagekd) oufä ^d[)x 1538. 9ir. 368t deinde sequentes Veneti cum acie incenso pulvere divisi sunt; ^at bic Otb= nung äutrennet, bic !ne(^t in bie ^o'^e gefto^en. Ita^ extremis desperationi- bus^ Maximilianus habuit fortunam. 2)q§ mod§t Ferdinandns nid§t l^a'ben. Deinde multa dixit de Persis et^ Crabatis, qui saepius (Dresd. I. 423,12) profligassent Turcam. Nos Germani finb \a 3U ttunden et nimis securi, s 2)a§* S^uttfen teid^ ift in 30 \^axtn f)oä) gctnad^fen. ^ä) ^off, e§ tüetbt eilennb fotCen per extremum diem, bon @ott tan fol(j^ Blut öergie^en feiner (^riften nit^t bic lenngc^ trogen, quia ille tyrannus sine omni misericordia et affectu mactat miseros christianos. Deinde asserebat nuntius ille Catianum esse captum^ eumque' con- 10 fessum esse se a Turca^ 4000 fl. corruptum esse. E[espondit Luth[erus: ; S. 387i>) 5Da ber junge ^err^S ^etäog ^o^annS ^rieberic^, bie 25 ^ulbung 3U Sßittenberg einnatjm, 5tnno 1532, famen neue 3eitung, tüie etlidje gefangene SLürfen angeaeiget Ijätten, „„ber %M bröd^te gefüt)ret ^Wt) 3Ral l^unbcrt taufenb ÄriegeSboIf, tüoUt be§ ÄaiferS toorten unb eine ©t^lac^t mit i^m t^un; unfer Äaifer aber 3öge i'^m ent= gegen mit anbertt)olb l)unbert taufenb 3JJann, nel)mlid) fed^§ unb bieraig toufenb ©t'aniern unb i^tolienern; unb Slntoni be Seba, ber berü^mete ^rieg§manu unb gurneljmften einer unter be§ 30 ßaifer§ ^äuptleulen, toäre onfommen mit einem fei^r großen unb au^erlefenen Raufen Ärieg^s t30ll§, in funfaig taufenb aUiann au Söoffer.«" darauf fogte ®. ÜJJartinuS £utt)er: „S)ie§ 3lHe§ ge'^et nöc^ meinem SBunfd). S)enn toir feilen, ba% bie SCßelt )|t regieret tüirb bon @otte8 ^ati), unb U)enn er bo§ ®lüd gibt, nid^t burc^ menfd^Iic^e äßei§t)eit. 2öer "^ötte bürfen hoffen, bo§ ein fold^ gro§ 5ßoIf unb §eer foHte 35 aufammen fommen? 3)ag gefd)t(|t unberfe'^enS. 3llfo toirb biefe 3eit ber Söelt j^t burd) uuau§ft3re(|lid^e, hjunberbarlidie Sßeife unb 3Koofee regiert. 2Bir tjaben, ®ott ßob, einen folc^en Äaifer, ber bie atoo mäd^tigften unb ftättften 5^attonen, ©panier unb 3)entfd)e j^t aufammen» ') Seidemann: In. *) Seidemann: destructionibus. *) Wem.: — et. *) Clm.: 3!)e§. *) Clm., Wern. : nid^t lenger. •) Katziancr selbst war vor der Schlacht geflohen und vmrde deshalb von Ferdinand I. in Untersuchung gezogen. Raumers Histor. Taschen- buch u.a. 0. ') Khum., Clm., Wern.: iamque. *) Chn., Wem.: — a Turca. *) Clm., Wem.: -f- et. ^**) Khum., Wem.: bancam. ") Zu Aurifabers 1. Absatz siehe Luthers Brief vom 17. Mai 1542 Enders 14, 265 ff. ^^) Das Folgende in Auri- fabers Text ist B. 2, 191 f. mx. 3687 5. 3aituo« 1538. 533 bracht unb 6c^ eiitonbcr "^nt. ß5ott ber ^nt gcBe itjm ©icg, unb ein jgtid^cr 6f)rift ift fd)ülbig, ba^ er fleißig bete, ba% xi)m tooIgeI)e unb (BIM !)nbe. 2)enn er ift un§ bon ®ott gegeben, unb er t)ot bi^^cr tool regieret. ®arum bittet, @ott tooHe ifjm 'Reifen, beljftetien, unb einen (Sngel in fein .^eer fd^idfen, fo fott bem Stürfen bange gnug toerbcn. ©dalägt er ben 5 2:ürfen, fo foE er ben onbern Sßiberfac^ern tool ratzen. 2)enn ber 5ßflpft, Äönig Don granf* reid^, ©ngclonb unb bie SSencbiger finb unferm Äaifer feinb, trad^ten i^m nad^ ber flrone, hjolltcn i!^n gern bäm^fen; barum beborf er ber 6:^riftglSubigen ÖJebet fe^r tool. ®ott toirb itjm Ijclfen; benn er ift rcd^tfd^affen unb aufrid^tig, nid^t blutbürftig. 2Ber^ bo§ ÜJlefjer om erften jurft, mufe e§ oud) jum erften einftedfen. VUfo ift ber 2;ür! 10 U^ljn bom fj. gereijt, unb 'fjai obgeftegt ; ba er ungereiat lommcn lüirb, fo toirb er unterliegen unb gefd^lagen toerben. SBerben bie ^ßopiften einen Ärieg aufaßen, fo hjerben fie bcrlieren. ©uramo, toer äule^t audtt, ber ftedft jute^t ein." 2)0* gerebt unb angcjeigt toaxh bon ber Bä)lad)t, bo§ ba^ beutfclie flriege§boIf bom 2;ürfen 3utrennct unb in bie fjlud^t gefd)Iogen toäre, allein bon ber ftreifenbcn 5Rotte unb bom 15 bcrlornen Raufen ac^t '^unbert gefangen, unb gen 6!onftontino^el gefuljrt, unb if)nen 26 ©tüdE ®efd^ü^c§ genommen tuore; fagte S). 3K. S.: „(5§ ge'^et nidjt rec^t ju, e§ ift eine ©träfe ber ©ünbc. g^erb. ift ein unfeliger ßriegcr, fjat fein ®tüdf. Ä. 3KajimilionuS ber @rfte, ob er tool arm h)or, bod) t)at er fein ßricgeSboIf tool regiert, unb ©lüdE get)abt. £ienn ba er mit einem treinen Raufen toiber bie Söenebiger 30g, begegnete unb 30g i^m entgegen ber 33enebiger 20 oberfter ÄriegeSljerr, Sarf^oIomäuS be ©ignor, mit einem großen getoaltigen Raufen, freubig unb füf)n, unb umringet ibn, meinete, er l)ättc fie nu getoife tbic in einer 9Jiau§fatten. ®a 3ubrad^ ber Söagen mit bem 5J}ulber, ba^ toavb berfd^utt, tDcId§e§ bie Äaiferlid^en '^inter t'^nen onjünbcten, bo§ ba^ Steuer, 9taud^ unb 2)amt)f ouf bie 35enebiger ging; unb fie toanbten fid^ 3urürf, 3ogen auf bie Senebiger, ft^tugen fie unb na'^men {"^r biet gefongen. 25 2)er S^ürfe' rühmet fidt) feine§ großen 6JIüdf§ unb ©ieg§, als loäre er allein mit feineu lifa'^ometiften ©otte? S3olf, unb ^ält§ gän3lid^ bofür, er fc^ ollein i?oifer unb ^err ber SOßelt, gleidön)ie nur @in 65ott unb ©d^öpfer ift. 5lber bo§ 9iü^men ift unjeitig, benn ba^ römifdje 9{eid^, tocli^§ bodj ba^ aUermäd^tigfte gen)efen ift, l^at niemol^ bie ganse SBclt in i^rer ©ehjalt gct)abt. 2)enn bie 5perfer, 5Partt)er, Sfnbien, 2)eutfd^lanb Ijat e§ nidjt !önnen 3toingen, unb unter 30 i^re ©etoalt bringen. 2)er 9ied^tölet)rer SBalbu§ biäjjutiret, ob ber Äaifer fe^ ein §err ber gon3en Sßelt? @§ beborf ober feiner iBetoeifung, benn oud^ ba^ SOßerf 3euget§." @ö * loorb bom 3;ürfen gerebt, bo^ ber Äoifer @orl 18 000 ©pnnier in Oefterreid^ ^ötte gefd^idft, boffelbige 3U befd^ü^en. 3)a feuf3et S)octor 3)iortinu§ Sutf)er unb f^irod^: „?ld^, bo§ finb bie legten 3«itfn unb 2:age, bo biefe groufome Stationen, ne^mlid^ Spürten unb ) „5ßat)ft" Slbtton toorb Don Äatfet Äarolo, be& 5Procct)tor er getocft toor, jum ^opftt^uni gefobcrt, f)at nt(^t lang rcgtetct, benn er bon geringem ©cfc^lec^t, ctne§ 23ürger§ ©o'^n 3U Söluen. 3n ©ngelanb hjar ein ßarbtnat, eine§ i^lei'\dji)antx^ Bot)Xi, äu bem jogtc ein 3JJoI ein ©todfnorr: „„®ott fei gelobet, ba^ toir einen fold^en ßarbinnl '^aben. 15 SCßenn berfelbe nu ^ap\i toirb, fo hjerbcn toir bürfen in ber ^^aften unb auf onbern berbotencn Xogen gfleifd^ effen. 2)enn ©. 5pcter qI§ ein g^ifd^er ^at Verboten, fjleifd^ au effen, bamit er feine gif djc befto f^eurer berfäufte; aber biefet gteifd^'^auerS ©o'^n loirb über bem ^leifd^c galten, ba§ er ®elb brauS löfe!" „^apft 5Ibrtan '^atte ätüo ©täbte laffen ouf eine S^afel molen; eine fein Jöoterlonb, bo 20 er geborn toar, bte onber SöJüen, bo er hjat Magister noster promobirt lüorben, unb bobei gef(^rieben 3U ber erften: „„^äj fjab ge^jflonat *" ; jur anbern: „„^ä) 1)ab begoffen."" Slber unter ben atocten ©täbten toar gemolet be§ Äatfer§ SBilbe, ha% anttoortete: „„^^ fjob bo§ ©ebct^cn baju gegeben!"" ®enn er ^atlc i'^n laffen jum 5ßot>ft toö^Ien. ®a l^atte einer mit flrcibe baau l^ö'^nifdEi gefd^rieben: „„^a ^ot ®ott nid§t§ getl^on!"* 25 3690. (Dresd. 1. 423, 14; Laut. 1538, 4) lurisconsLultorum vanitas. IIlo die** multa dixit de iurisconsultis, quorum studia essent*^ vanitas, nam omnes fere eorum libri essent extra actiones et iura: Totus 1. et 3. Über (Dresd. I. 423, 15) decretorum plane mortuus est; decretales similiter. Mea ultima voluntas est^^, ne ullus filiorum meorum in illa facultate*' promo- 30 veat. Joannes erit theologus; Martinus ift ein fl^^eltftgen^^, illum*' timeo; Paulus jol tuibcr ben %uxäm. Khum. 4b; Clm. 939, 121; Wern. 228»»; B. 1, 290. ^) Eine scheinbare Parallele ist Nr. 5538, aus dem Winter von 1642 auf 43. ') seil. est. ') Utrecht. *) Clm., Wern.: Louanium. *) Das Ubi greiß auf Utrecht zurück. «) Clm. verweist auf 1. Kor. 3. ') B. bis hierher: Adrianus papa tabulam curavit pingi, in qua erant duae civitates, altera patria sua, altera Louanium, ubi promotus erat, eratque ascriptum: Ego plantavi; ad alteram usw. *) Clm., Wem.: super. ') Clm., Wem.: quod. '••) B.: elegerat. ") Clm.: scripsit; Seidemann: — creia,; B.: Aliquis creta ascripserat ironice. ^') B.:-|-etc. ") Der 1. Absatz Auri fabers steht auch in B. 3, 235 vor unserm Text, gehört aber wohl nicht dazu. **) 8. Januar 1538. ") Wem.: esset. *•) B. setzt erst hier ein: Nam haec ultima mea voluntas sit usw.; Aurifaber hat ebenfalls nur diese Worte als Schluß zu unsrer Nr. 3622 gezogen. ") B.: in iure. ") Clm.: fcöebelid^en; Wern. hat eine Lücke im Text. 1») B.: illi. 536 ^ttton SoutcrbodjS SfoßeBuc^ ouf§ ^dfjx 1538. 9lr. 3691 3691. (Dresd. I. 423, 15; Laut. 1538, 5) Literae Iac[obi Sä)tnä^ contra legis praedicationem. Offerebantur^ literae' ad suos pastores scriptae, ubi plane legis praedicationem quasi non necessariam reicit, quia* esset ratioui humanae perspecta ^, euangelium autem ultra omnem captum ^ rationis esse semper et'' dulcissime praedicandum, et quia^ Christus Petro s 2Soi&. 21, i5ff. mandaverit^: Pasce, pasce, pasce ^" oves meas, non^^: Macta, neque: Occide, essetque ^^ minus consultum, quod ^^ praedicator ^* propter pau-(Dresd. 1. 423, 16) culos aliquos impios in contionibus^^ fulminare vellet et Interim totam eccle- siam relinquere; privatim impios ^"^ esse arguendos et magistratui indicandos. E.[espondit^' LuthLerus: Talia monstra viventes videre cogimur!^^ Elector lo noster^^ absque meo consilio illum^*' MLagistrum ^atg^^ incarceravit videns illam collusionem Sathanae inter ipsos, hü§ einer ouff ben anbettl fingen ntCig. Fortassis haec ^^ omnia fiunt contra futura scandala in gloriam Christi et euangelii.^' $o§ei. 5,6 Deinde canebant novam mutetam, scilicet^*: Anima^^ raea hilaris facta is est.26 K^espondit^': ^an l^ot ben canticis de Maria^^ virgine bie f(^onfte^®, frolt(3^ftc notten geften, gleid§ töte bie iungen gefeEen Quff§ ftolid^fte ixen'" (Dresd. I. 423, 17) me|en fingen. Ita etiam omnia in honorem effinxe- runt'^ Mariae. Khum. db; Clm. 939, 121; Wern. 229; B. 2, 60. ao FB. 3, 367 (37, 40) »on 2). 3facob ©d^enfeti. (A. 3951»; St. 337; S. 310) S)octot ^focoB ©(^cn? bethjorf ttt feiner @|)iftel on bie ^Jfatr'^ertn bie Sßtebigt be§ ®cfc^e§ gonj unb got, aU bie nid^t nöf^ig toäte, bcnit fte tüäre menfdjlidjer SBernunft befonnt. 2)o§ ©uangclium ober, aU bo§ über oUen Söerftanb menfdöU(^er 33ernunft ift, fottt man attaeit nuf§ 3lUerfü§efte prebigen. ®aruni tjätte auä) 6^riftu§ 5ßetro befoI)Ien: 25ßetbe, toeibe, toeibe meine Bä)a^e; 25 nic^t, fd)la(ftte unb toürge fie. Slud^ toäre e§ nid^t Stof^, bo§ ein 5ßrebtger um ctlid^er tocnigen ©ottlofen SCÖillen toollte in feinen ^rcbigtcn bonnern unb bitjen, unb in be§ hie ganje i?irdje unb ben großen Raufen loffen mü§ig fte'f)en unb berfäumen. 2)te ©ottlofen fottte man ^eimlid^ unb fonberltd^ [trafen unb bcr Dbrtg!eit t'^re 9)tt§^onbIung onaeigen zc. ®o f^jrod^ 2). 3Jlort.: „©old^e ungeheure Unflätiger muffen toir nod^ btt) unferm Seben so fel)en! Unfer Äurfürft l^ot o'^n mein Sebcnfen SÄ. &. fi. laffen einfe^en, toeil er fa'^e be§ ') Clm,, Wem.: — Bäjmä. Zur Sache vgl Köstlin 2, 465 f. Am 7. Januar 1538 waren Schenks Artikel wohl noch nicht in Wittenberg bekannt. Enders 11, 326 Anm. 4. ^) Wem.: Afferebantur. *) Clm., Wern. : + ÜLOctoris lacobi; Khum.: + DoLctore lacobo. *) Wem.: quod; B, bis hierher: ÜLOctor lacLobus Schenck in epistola ad suos pastores legis praedicationem omnino reicit ut non necessariam, primo quia usw. *) B. : nota. «) Wem.: raptum. ') B.: ac. *) Khum., Clm., Wem.: quod; B.: Secondo et. ') Clm., Wem.: mandavit. ^*') Clm., Wem,: — pasce, pasce. ") B.: ne. ^'^) B.: Tertio est etiam. ") B.: ut. **) Clm., Wern.: pastor. '») Clm., Wem.: ecclesia. ^*) B.: Quarto impios privatim. ") B.: + Dtoctor Martinus. ^*) Wem.:' — cogi- mur; Lücke, ^») B.: + non. ") B.: — illum. ^O Text: f^xan% siehe S. 527 Anm. 3. ") Khum., Clm., Wem.: hie. ") B. schließt hier. «*) Khum., Clm., Wem.: — scilicet. *») Clm., Wem.: Quare anima. '"') Khum., Clm,, Wem,: mea liquefacta. War es eine Motette von L. Senfl? Vgl, Eitner, Bibliogr. 847. ^'')Wern.: + Lutli[erua. ''*) Clm,, Wem.: beata. ") Clm.: -j- önb. '•*) Seidemann: ix. ^*) Clm., Wern.: affinxerunt. «Rt. 3692-3694 8. bi§ 10. 3onuot 1588. 537 ©otonS ©pic(, bo8 fie init einonbet tttcBen, ouf bo§ einet auf beti onbertt fingen möge. S3icl= leidet gefc^td^t bo§ 3ine§ toibet bie jufünftigen 9lergetniffe , ß^rifto unb bcm @uangeIio ju e^ren unb ^Preig!" 3692. (Dresd. I. 423, 17; Laut. 1538, 5) Nono lanuarii Melanthon 5 coenabat cum Luth[ero multaque dicebat '^ de casibus mundi, varie inci- dentes^ in animos hominum, de M[agistro V[ito WLinsherulo^ qui avaritiae deditus optimum iudicium haberet de florenis bonis et raalis. R^espondit Doctorissa: Si meus maritus talem animum habuisset, factus esset* ditissi- mus! — RLespondit PhilipLpus: Hoc non potest fieri, nam pectora, quae 10 pubLlica curant, privatis indulgere non possunt. Khum. 5; Clm. 939, 121b; Wem. 229. FB. 1,274 (4,116) Sßom ®eiä 31 9i. (A. 88^; St.472i>; s. 431) 9lm 9. Sanuatii 1542* o§ au ^^iadbt mit 3). m. ßuf^et 3R. $^. 9K.; bo tebeten fie aÜettei, toie e§ in ber SOßelt anginge nnb toie bie 9J{euf(^en gefinnct toärcn, unb toorb oud^ einc§ 5ßrofeffori§ in SBittenbetg 15 gcbod^t, bcr bem 65ute jef)r nad^ttac^tete, ber t)Stte fid§ oufn ©eia gelegt unb "^ätte einen guten Serftonb ouf§ ®elb unb totI)e ©ülben. 3)o \pxaä) bie ffioctorin: „„^ätte mein ^ert einen fold^en ©inn get)obt, fo toSte et \ef)x xä^ tootben."' ®atauf fogte Tl. '^ij.: „„®o§ ift unmög= lid^; benn bie, fo ouf gemeinen 3lü^m ttod^ten, bie lönnen ntc^t intern 9iu^ nod^tjängen.'"' 3693. (Dresd. I. 423, 17; Laut. 1538, 6) Morbi ex vino. Deinde multa 20 dicebat^' de caritate vini, bo§ «tan ttttgettt feinen gutten Itiein l^at. RL^sp^^^i* Luth^erus'': Quia abutimur abundantia illius^ in (Dresd. L 423, 18) nostram luxuriam." Ex^" hinc^^ sequuntur morbi, lepra*^, calculus, podagra, chiragra.^' Vino semper utentes^* plerunque^^ sunt podagrici, cerevisia autem hydro- pisin parit.^^ 35 De regulis et diaeta medicorum item ^"^ multa dicebat Doctor, qui nimis rigide et curiose orania ablegarent^^, cum esset misera vita medica vita, cum fere impossibilia praeciperent. Ideo Birckheimer^^ dixisse fertur: 3<^ h)il IteBer 2 jl^ar ein^" gntter^i gefett fein bcn 10 \ax ein fc^elm fein.^^ Khum. 5; Clm. 939, 121b; Wem. 230; B. 1, 197. 30 3694. (Dresd. I. 423, 18; Laut. 1538, 6) Adolescens a Satana vexatus. 10. lanuarii quidam adolescens, faber ^^ ferrarius, spectris nocturnis *) Khum., Clm., Wern. : dicebant. *) Fehlerhafte Partizipialkonstruktion ; Clm., Wern.: incidentibus. ') Über Veit Örtel aus WindsJieim (Winshemius) siehe N. Müller, Philipp Melanchthons letzte Ld)enstage (1910) S. 129 ff. *) Khum., Clm., Wem.: fuisset. *) 1542 verschrieben oder verdruckt für 1538. ') seil. Melanchthon, siehe Nr. 3692; Khum., Clm., Wem.: dicebant. ") B. beginnt: Conquerentibus de raritate boni vini respondit Martinas Lutherus. *) B.: — illius. ») Khum., Clm., Wem., B.: licen- tiam. 1») Es ist wohl zu lesen: Et; Khum., Clm., Wem., B.: — Ex. ") B.: inde. ") B.: — lepra. •») B.: — chiragra. ") Wern.: — utentes. i») Wem.: — ple- runque; Clm.: semper. '*) Clm., Wem.: parat; B. schließt hier. ") Clm., Wern.: — item. '«) Clm.: obligarent. ^') Dei- Nürnberger Putrider Wilibald Pirkheimer. 2«) Clm., Wern.: — ein. *^) 67»»., Wem.: gutt. ") Clm., Wem.: — fein. ") Khum., Clm., Wem.: fabri. 538 5lnton Soutetbod^§ Za^chuä) oufä 3af)t 1538. yjr. 3694 deceptus^ territus et circuniductus ^ (Dresd. I. 423, 19) per omnes plateas ab hora 6. pomeridiana usque ad horam 8. et deinde^ examinatus' ab illo spectro, an teneret catechismum, et quod nuper irapie* fecisset, quod sacra- mentum sub utraque^ sumpsisset^, et tandem dixit: SOßirftu in bct)ne§ Jlieiftcr§ ^au§ gelten, fo toxi id§ btr ben ]^al§ Bted§en! Ideo' ipse ^ aliquot diebus nou s ingressus fuisset® doinum ipsaru.^'' Illum adolescentem diiximus adDoctLorem casum recensentes. Tunc dixit LuthLerus non facile cuilibet credendum, quia^^ multi^2 fingerent^^ talia: Esto viderit spectrum, attamen^* non relinquat^^ vocationem! ^^ — Tum examinavit illum, quid^'' cum Sathana locutus (Dresd. I. 423^ 20) esset ^*, dicens: Vide, ne mentiaris, sed time Deum, lo audi illius verbum, ingredere domum domini tui et^^ labora secundum vocationem tuam, et si Sathan redierit, responde illi : Ego tibi non oboediam, sed^" Deo meo vocanti me ad hoc officium ^^; ego'^^, si Angelus de^^ coelo veniret^*; attamen studebo meae vocationi. Khum. 51); Clm. 939, 122; Wern. 280; B. 1, 203. u FB. 3, 87 (24,125) ^iftotia Don einem Äleinfdjmibe. (A. 306; St. 107; S. 99) 6in iuuger ©efett, feine§ ^onbtoer!§ ein Äleinfdjmib, toaxh bon einem ßJefpenftc hmä) oUe ©offen ^in nnb toieber in bct ©tobt gefü'^ret. ®er hjorb bon 2)oct. 3Jlart. Sut^er in SBeifein onberer ®clet)rten unb glaubtoütbigen Scute fxütie bon fed^fen on Bi§ 3U ad^t fQoxen cjominirt unb gefragt: „Oh er auä) ben Äated^ifmum !önntc?" @r berichtet ober bom ®eiftc berebct, 20 „,,ba§ er toiber ®ott get^on, ba§ er bo§ ©ocroment unter beiber ©eftolt em)3fongen l^ättc, ber oud^ enbltd) ju if)m fogte: 2Birft bu in beinc§ 9Jleifter§ §ou§ get)en, fo ioitt id^ btr ben ^aU brciiien. SJorum toärc er in etlid^en S^ogcn nid)t l^inein gongen."" ®o ]pxa(ii 2)octor ^DiortinuS Sut^er: „SJIon fott nid^t leic^tlid^ einem jglic^en glauben, benn biete crbid^ten oft fot(i^§; unb bo er gteid^ ba§ ©ef^ienfte gefe^cn '^ätte, follt er feinen 25 S3eruf nid^t berloffen ^oben." Unb frogte i'^n toeiter: „too§ er mit bem ©oton gerebet tjätte?" unb fprod^: „©iet)e, ba^ bu nid^t leugeft, fürchte ®ott, f)5rc @otte§ Söort mit gteife unb gel^e I)in in bein§ §errn Jg>au§, unb t^ue beine Strbeit nod^ beinem Seruf, unb toenn ber ©oton toieberlömmt, fo foge ju i'^m: ^ä) toitt bir nid^t ge'^ord^en, fonbern meinem ®ott, ber mic^ ju biefem SImt unb ^onbtocr! berufen "^ot; id^ toiö mcine§ 33eruf8 toorten, toenn gleich ein ßngel 30 bom ^immel !äme, unb mir onberS fogte." *) B. beginnt: Adolescens faber ferrarius, ein fd^Ioffer gefel, spectro circumdactus est. *) jB. ; — et deinde. ') Gltn.: tentatus; Lauterbach hat bei der Umarbeitimg seiner Nachschriften für die Sammlung B. seinen guten Text in törichter Weise umgestaltet, indem er fortfahrt: Examinatus a Martino Luthero, an teneret catechismum, is respondit se a Sathana increpatam, quod impie usw.; Aurifaber hat ebenfalls diesen schlechten Text vor sieh gehabt, ja er läßt Luther den jungen Gesellen zwei Stunden lang examinieren! Und noch dazu frühmorgens! *) Khum., Clm., Wern.: — impie. ') Clm., B.: + specie. *) B. fährt fort: prohibens illi dicens: 2ötrftu usw. '') B. fährt fort: se per aliquot dies non ingressum esse. Martinus Lutherus conversus ad diaconos dixit non facile cui vis MS w. *) Clm.: ille. •) Clm., Wern.: fuerat. '") Khum.: ipsius; Clm., Wern.: illius. *•) Clm., Wern.: quod. **) Clm.: multa. '') B.: fingunt. **) Clm., Wern. : tamen. ") Clm., Wern, : + ideo. *') B. : attamen suam vocationem relinquere non debuit. ") Wem.: quod. ") B.: collocutus fuisset. ") B.: — et. 2«) B.: — Ego . . . sed. ") B.: + non tibi Diabolo. ") B.: immo. ") Clm., Wern.: e. ^*) B. schließt: non parebo illi. 9it. 3695 10. 3onuat 1538. 539 3695. (Dresd. 1. 423, 20; Laut. 1538, 6) Vugarus consiiluit Luthe- rum. Illo^ die^ studeiis' quidam accessit cum consulturus de quibusdatn dubiis, recitaus ex locis communibus Ioann[i8* Eccii-^ prirao de purgatorio, ubi illud ex patribus probaaset. R[espoudit Luth^erus Ambrosium® et 5 Augustinum neque Hieronymuiu quidquam de purgatorio sentire, sed'' Grcgoriura^ visionibus deceptum*' aliquid ^^ (Dresd. I. 423, 21) docuisse'^^ de purgatorio, cum tarnen Dens prohiberet*^ nihil esse a^' Spiritibus explo- randum, sed a Mose et prophetis; ideo in hac parte** nihil esse*^ DLivo*^auM6,29 Gregorio*'' tribuendum: Eccius*^ et*^ alii^*' huuc^* locum^^ Pauli ad to Corinth[ios: Dies autera etc.^^, de purgLatorio intelligunt^*, cum tamen'^-^i.Hor. 3, 13 locus ille nihil dicat de purgat^orio, sed de doctrina et vita bona et mala piorum et liaereticorum.^" Nam^' Arrius habuit suura diem, omnes hae- retici habuenint^^ suum diem^^ et iudicium; ignis autem fidei'*' declaravit, sicut^* extreraus dies omnia declarabit. Summa ^^, Dens in suo verbo duas 15 nobis proposuit vias: salutem per fidem'', damnationem per incredulitatem.ajjatf.ie.ie (Drcsd. I. 423, 22) Nihil mentionis'* facit de purgatorio.'^ Neque admitten- dum est purgatoiium, quod'^ beneficia et gratiara Christi obscurat. Purga- torium quidem^'' coram'^ mundo admittendum esset'^ in suo circulo.*^ ») Wern.: Tn 11 lo. *) 10. Januar 1538. ») Glm. 939, Wern.: studiosus. *) Glm. 939, Wern. : — loann. *) Enchiridion locorum communium adversus Luthe- ranos. 1525. •) Math. L. und Math. N. beginnen: Cum interrogaret quidam, ex qui- bus Eccius probaret purgatorium, respondit: Arabrosius et Augustinus (Math.N.: Augustinus neque Ambrosius^ neque Hieronymus quidquam de purgatorio sentiunt; Glm. 943 setzt ein: Ambrosius, Augustinus et Hieronymus nihil quidquam usw.; B. 1, 117 im Anschluß an ein andres Stück: neque Ambrosius, Augustinus, Hieronymus quidquam de eo sentiunt. ') B.: — sed. *) Math.L., Math.N., Glm. 943, B.: Gregorius; B.: -\- nocturnis. ») Math.L., Math. N., Glm. 943, B.: deceptus. '*') B.: est et. ") Math.L., Math.N., Glm. 943, B.: docuit. **) Dieselben Parallelen: prohibuerit; B. fährt fort: a Spiritibus et mortuis quidquam esse explorandum usw. ") Glm. 943: ex. ") B.: — in hac parte. ") Glm. 939 und 943, Math.L., Math. N.: est. ") Sämt- liche Parallelen: — D. ") B.: + hoc loco. '*) Wem.: + autem. ") Glm. 943, Math.L., Math.N.: Quod autem Eccius et. ") B.: — et alii. ") B.: — hunc. ^^) B. fähH fort: 1. Corinth. 13: Dies Domini declarabit quasi in igne etc., applicavit ad purgatorium, sed hie locus non de purgatorio usw. **) Glm. 943, Math. L., Math. N.: — etc.; + Domini declarabit, quae in igne revelabuntur. **) Glm. 943, Math. L., Math. N.: — de purgatorio intelligunt; Math. L., Math. N.:-{- detorquent ad purgatorium, nihil est. *») Glm. 943, Math. L., Math. N.: — tarnen. *•) B.: + intelligendus est. ") JB. : — Nam. ") Math. L., Math. N. : habent. «») Glm. 943, B.: — omnes . . . diem. »») Glm. 943, Math. L., Math. N., B.: -{- illa. »') Glm. 943, Math. L., Math. N. : sie. »*) Khum., Glm. 939, Wern., Glm. 943, Math. L., Math. N, B.: -j- Bummarum. ") Glm. 939, Wem.: viam; Glm. 943, Math. L., Math. N: Filium. '*) Glm. 943: Nullam mentionem. ") B.: Nil fit mentio purgatorii; B. fährt fort: quod est fundamentum papatus suis indulgentiis et missis redemptionem fingentis, neque admittendum ««SU'. '•) Glm. 943, B.: quia. ") B.: — quidem. '*) Glm. 939, Wem., Glm. 934: in. »») B: admitti potest. ") Glm. 939: curriculo; B. 1, 118 schließt 540 ^nton ßflutcrbo(fj§ logcüudj ouf§ Sntjr 1538. «Rr. 3695 Altera^ quaestio'^ de sanctorum intercessione raortiioriim , an illi orarent^ pro iiobis? ß[cspouditLuth[erus: Permittamus illos orare! Attamen et vita et oratio illorurn est nobis ignota; tarnen nos non* possumus scire, quoniodo® mors ipsorum sit vita. Esto obiciatur^, quod SLanctus Ambro- sius pro Theodosio caesare petierit post mortem; hoc affingitur illi. Esto'' 5 August[iniis pro raatre sua Monica oraverit; nihil tarnen asserit, neque sua scripta^ vult^ teneri, (Dresd. I. 423, 23) nisi sacrae scripturae consenserint^", sicut dicit: Nolo meis scriptis etc.^^ Summa, oportet ^^ nos verbo Dei claro adhaerere, non huraanis opinionibus.^^ Tertia quaestio^* de Hbero arbitrio, an homo illud haberet? B,[espondit lo Luth[eriis: Hoc^^ nomen liberum arbit[rium^'' odiosissimum fuit omnibus patribus, quam vis ipsi et nos concedimus Deum homini dedisse liberam voluntatem. Sed hie est quaestio, an^'' illa libertas est^^ in nostris viribus? 5Ulan folt*® e§ 'bxüiä) l§ei§en voluntatem vertibilem^», mutabilem, quod Dens in nobis efficit et nos'^^ passive faoimus, sicut figulus ex massa eadem facere is aiöm.9,2ipotest vas gloriae aut^^ ignominiae. Ita nostrum (Dresd. I. 423, 24) liberum arbitrium est passive, non active^', quod 2* non consistit in nostris viribus.^^ Deinde iussit illum legere bibliam et Philip[pi locos communes. Khum. 6; Clm. 939, 122^; Weru. 230b; Cltn. 943, 103b; Math. L. (242); Farr. 295; Math. N. 539 + 540; B. 1, 117 + 1, 73. 20 FB. 3, 340 (36) 2;if(]^reben D. Tlaxtin Suf^erS öom gfcgfeuet. (A. 386b; St. 360; S. 329 b) ®octor 3JlotHu Sut^cr, bo it)tt einet mit i^Ui^ frofitc tom g^cgfeuer, fptad^ er: „2lmbroftu§, 2luguftinu§, .g)ietont)mu§ "polten nichts Dom gegfcucr; ®regoriu§ t[t burdj ÖJeftd^te be§ 3laä)t^ bettogcn uttb cth)a§ üoiii ^^egfeuer geteert, ba hod) ®ott offentlidj berboteii ^ot, bo§ man bon ©eifteru nid^t§ fotjdjen nod^ fragen fott, jonbcrn bon IRofe unb ben ^rop^eten. 25 ©rüm foE man in biefem ©tüd ©regorio nid^t§ jueigenen noc^ gläuBen. Slber ber jTog bc§ t^errn lütrb§ anjeigen unb erflären, benn ba toirbS huxä) i^eun offenbart toerben. Dff. 14,13 Slber bicfer ©prud^: „„S'^te 2öerf toerben i^nen nad^folgen"" ic. fod nid^t bom g^eg» feuer, fonbern bon ber ßef)rc unb bom guten ober böfen ßeben ber gottfeligen, red^tfdjaffenen mit den wohl nicht hierher gehörenden Worten: 2ll§ toon einer ein alt bofc Jrongt loetb l)at, l)ot er purgatorium genug. *) Der 2. Absatz fehlt in B.; Fan', hat nur den 2. Absatz. ^) Clm. 943, Math. L., Math. N., Farr.: — Altera quaestio. ') Clm. 943, Math. L., Maih.N.: orent. *) Clm. 943, Math. L., Math. N. haben hier einen falschen Text. ^) Clm. 943, Math. L., Math. K: quod. *) Clm. 943, Math. L., Math. N.: obiciatis. '') Clm. 939, Wem.: + SLanctus; Clm. 943: + quod. «) Math. L.: .scriptura. ») Clm. 939: — vult. *") Clm. 943, Math. L.: nisi cum sacra scriptura consentiant; Math. N. sinnlos: asserit scriptura, nihil itaque scriptura amplectandum esse, si consentiat cum ipsa, ut dici- tur tisio. ^') Clm. 943, Math. L., Math. N.: — etc.; -|- credi, nisi canonicae scripturae approbent. **) Clm. 939, Wem.: est. ") Text: operibus. Hier schließen Clm. 943, Math. L., Math. N., Farr. '*) Clm. 939: + est. ^^) Clm.: — Hoc. i") Clm., Wem.: liberi arbitrii; ebenso B. 1, 73, das mit Nomen einsetzt. ") B.: utrum. ") B.: sit. ") Wem.: fol. ''•') Seidemann: variabilem. *0 C^^»»-» Wern.: — nos. ^^) Clm., Wern.: et; Wem.: -\- vas. '^^) Clm., Wem., B.: passivum, non activum. "*) B.: quia. *^) Clm.: precibus; B. schließt hier und hängt unsre Nr. 2797 an. ^r. 3696 lO. ^annax l638. 54l ß^riften unb bcr Äe^er berftauben tüetben. 5lriu§, bet Äe^ec, t)ot feinen Jiag unb ©eric^t Qc'^abt, ober be§ ®IaubenS geuer ^aii etllärct; toie benn ber jüngfle Sag SlHeS ctf löten unb offenboten totrb. ©umnto ©uramornnt, ®ott ^ot nn§ in feinem SOSort 3h)eene Söegc fürgeleget; einen, ber 5 bo fü'^tet jur ©eligfeit burdj ben ©louben, ben onbern 3um SJetbommni^ burd^ ben Unglonben. ®e§ gegfenet» toitb nirgenb gebockt, mon foU oud^ boS ^Jegfeuer nidjt jutoffen, benn e§ bet' Ileinert unb bevftnftert bie ®nabe, bic 2öoltf)oten unb Söerbienft be§ §exrn ß^rifti. ^n ber SCßelt möd^te bo§ ^^öf«"«^ i" feinem 6it!el jugeloffen toerben, bo hjerben bie redeten 6t)riflen U)oI gefeget unb ^urgitt." 10 FB. 2, 47 (10, 1) 9iame be§ freien 2Binen§. (A. 149i>) „2)er «ßome be§ freien äBiOenS ift oud^ bei oHen Spätem fe'^r feinbfelig gelt)eft\ fogt 2). Port. S. „Unb toir loffenä ju, ba§ ®ott eim 3JJenfd§en einen freien SSillen gegeben "^ot! 5lber f)ie ift bie f^roge: £)b bie^ felbe x^xüifdt fei in unfer aJlodjt unb .ffroft? 3Kan foUt e§ billig l^ei§en einen umgefel^rten, terf ehrten, toanfclmütl)igen SCßiHen; benn @ott iftS, ber in uni toirfet, toir ober leiben unb 15 loffen i^n mod^en. ®Ieic^ h)ie ein 2;öpfer mag oug einem 2:l)on madjen ein So^f unb @efä§, botou? man trinft unb bo§ mon jun ß^ren brandet, ober borcin mon ))infelt ober fdjmeifeet. 5llfo ift unfer SBiUe frei ju leiben, nid^t ju toirfen, passive non active, tocld^S in unfern Gräften nic^t fteljet, benn ioir öermögen nid^t eth)a§ ®ut§ in göttlid^en ©od^en ju tt)un." FB. 2, 61 (10,8) 3)er 9iome freier Söille ift feinbfelig. (A. 154; St. 123; 20 S. llSb) „®er 9lome be§ freien 2ßitten§", \pxa6i 2). 2Rartinu§, „ift bei oUen Sßatern feinbfelig getoeft, toietool fie unb luir auloffen, bo§ ©ott bem 5!Kenfc^en einen freien äßiUen gegeben l)ot; ober bo ift bie ^roge: ob fold^e ^rei^eit fte^e in unfern Gräften? 5Dian foUte c§ biöig ^^eifeen voluntatem vertibilem, mutabilem, einen ber!e'^rli(|en , n)anfelmutl)igen, toettertoenbifdjen SEÖillen. %ü% @ott in un§ toir!t, unb hjir passive, ol§ bie nur leiben, bo finb, \oit ein jtö^jfcr 25 an§ einem ßlum^jen 2^on ein ©efofe modlet enttoeber 3u @^ren ober Une"^ren, mie eg iljm gefäUt. 3llfo ift oud^ unfer liberum arbitrium passive, non active, unfer äBiUe leibet nur, mitfet gor nid^t in feiner Selel^rung; unb tooS ®ut§ in un§ ift, ftel^et nic^t in unfern Äröften." 3696. (Dresd. T. 423, 24; Laut. 1538, 7) Casus matrimonii. Illo 30 die^ et hora advenit Günther de Bonaw^ sequestrator cousulens Doct[orem' de casu raatrimonii, ubi* uobilis quidam fratris^ sui Christoff de Dobitzschen ^ decoUati uxorem relictam cum tribus liberis impraegnavit eamque in uxorem peteref, aed ^ principis ' gratiam ^" excidisset ^^, raorte mulctandus, si depreheu- deretur. R[espoiidit*'^: Nos talia permittere non possumus salvo verbo Del. 35 A papa nobis^^ concederetur, sed cum maledictione conscientiae et corporis. ') 10. Januar 1538. *) Güntlwr von Bünau , siehe Nr. 1315. ') Khmii. : + LuthLCruin; B. Ins hierher': Günther de Bunau consuluit DLOctorem Martinum Lutherum. *) B.: — ubi. ') B. fährt fort: uxorem, Christophori de Doltzschitz, habentem tres liberos, impraegnavit usw. •) Text: Drebschitz; Clm.: Dibstistz; Wern.: Tebschitz; Khum.: Dobisch, dazu a. B.: ift itox ©d^hjeinni^ bcljm Steffen gerid^t UJorbcn 1533. Über den adligen Straßenräuher Christoph von Dobitzschen siehe Enders 9, 156, Anm. 4; das Geschlecht schrieb sich von Dobilzsclien. Siebmachers Wappenbuch 6. Bd., 12. AU., S. 5. ■») B.: petit. *) Clm., Wern.: 4- eum. «) B. fährt fort: gratia amissa capite plectendus, si usw. ^*) Clm., Wern.: gratia. *') Clm., Wem.: excidisse. *'*) Khum., Clm., TFe»w.; -^- Luth|^erus; JB. ; + ÜLOctor M^artinus Lutherus. ") Wern.: vobis. 542 Slnton ßoutett)ac^§ Zaqibnä) aufS ^a^x 1538. «Rr. 3697. 3698 Ego mallem, ut ntraque pars^ poeniteutiam ageret^ et separarentur* et se in electoris poenam subicerent*; jo h)olt id§ fur fte Bitten'^ tJHb" fcfjrciBen on (Dresd. I. 423, 25) meinen genebigen ]§en*n. Khura. 7; Clm. 939, 123 1>; Wem. 232; B. 2, 369. FB. 4, 79 (43,79) Cb einer feineS Sntbetn äöeib ne^mcTi möge. (A. 443; 5 St. 4351'; S. 397»>) ®untet Don SBünau, ein gequefhotor, ftogte SD. 3K. Suttj. um 3({otl) in einer @^effld;e, „„toie einer Don Slbel 91. 9i. feinet SBrubern äßeib, bk brel) fiinber l^ätte, gefcOttiängert unb bcge'^rte fie jur @t)e. 2lber ber gürft iooHt e§ it)m nid)t nadjgeben, fonbern, n)enn er i!)n ergriffen, Ijätte er it)m ben ©rinb lafjen abbauen."" 2)arauf gab it)m 2». aJl. S. biefe 3lntlüort: „2ßir fönnen folc^eg nic^t nad^Iaffen, nodj erlauben iyiber ®otteä SäJort. ®er 10 '$ap\t erlaubt e§ tool, aber mit Sßerfludjung be§ ®ett)iffen§ unb be§ ßeibeS. 3dj looEt, bo§ fie bou beiben 2;^eilen S5u^ tfiäten unb Don einanber gefd^eiben toürben, unb ergäben fid^ in beS Äurfürften ©träfe, fo looEt id^ fur fie bitten unb an meinen gnfibigften §errn fdjreiben." 3697. (Dresd. I. 423, 25; Laut. 1538, 8) Homines in veritate semper sunt seeuri, in erroribus autem'' sudant vigilautissime^, sicut viator in via 15 recta seeurus incedit, in deviis est sollicitus. Ita et® nobis iam^** accidit.^^ Khum. 7; Clm. 989, 124; Wem. 233; B. 1, 49. FB. 1,17 (1,13) 33om aufünftigen Söerluft be§ göttlichen 2öort§. (A. 5b; St. 8; S. 8a) 5lnno 1536 '^ om 2. Jage S)ecembri>3 rebete 2). 3}lartinu§ ßutl)er Don bem 3ulünftigen junger be» SCBortS ©otte§ unb Don großem Slrübfal unb Sammer, fo borauf folgen 20 5Wattö.24,2i JDÜrbe, befeglcid^en Dom Slnfange ber Söelt nid)t getoefen märe nad) bem ©^rud^ 6^rifti 3Jlottb. am 24. ga^itel, unb toie i^unber aUbereit foldje Slrübfal anginge unb Dorl^anbeu loäre, nemlidj llnterbrüdung unb SSerfälfdjung burd^ bic Sltjrannen unb ©d)toärmer, bo bie Slottengcifter fonberlid) bie ©etoiffen alfo mortertcn, ängftigten unb irre mad^ten, ba^ fie nic^t toü^ten, too au§ ober toeld^e 8el)re red^t toäre. Unb fprac^ 2). Sut^er: „@ä lönnte un§ fein größer ©djobe 25 toiberfo^ren, benn toenn un§ ®otte§ Sßort cntjogen unb Derfälfct)et njirb, ba§ man§ nid^t reine I)at. ®ott bepte un§, ba^ toir unb bie Unfern biefen ©droben nic^t erleben! @r laffe un§ lieber juDor fterben, ober un§ bod^ ben dürfen umbringen, ober fonft feliglidj mit ©noben fterben." ßr ftagete auä) bamalö, ha%, h)0 man ®otte§ Söort reine l)ätte, ha toären bie Seute 30 fidjer unb nac^läffig unb ödsten boffelbtge nidjt gro§, fonbern meineten, e8 toerbe immer alfo bleiben; iDod^eten unb beteten toiber ben 2:eufel nic^t, ber i^nen ba§ Sßort Don ben ^eraen njegreifeen toilt; unb fprad^: „@§ gel)et "^iemit 3U ol§ mit äöanber^leuten ; iDenn bie auf redeten Sßegeu unb ouf einer £anbftra§en loanbeln, fo finb fie fidjer unb unbefümmert; fommen fie aber auf ^oljhjcge ober SSeitoegc, fo finb fie forgfältig, toeld^en SGßeg fie geljen JooHen unb Ido 35 fie "^te unb bort t)inau§ tDonbern mögen. Sllfo finb bie ßl^riften bei ber reinen ße'^re bea ©uangelii aud) fidler, fd^läferig unb nad)täffig, fteljen nidjt in @otte§ gurc^t unb toiijxin fic^ nic^t mit bem ©ebet toiber ben Teufel; aber bie ba i^rrtl^um annel)men, bie finb l)od^ bemii'^et, ja emfig unb fleißig, toie fie biefelbige erl)alten unb Dertljetbingen." 3698. (Dresd. 1.423, 25; Laut 1538, 8) Magister sententiarum. 40 ^) B.: mallem utramque partem. *) B.: agere. ^) B.: separari. *) B.: subicere. *) Glm.: — bitten. ') Clm., Wem.: — Dnb. ') B.: vero. *) B.: vehementer. ») B.: etiam. *") B.: — iam. ") JB. fährt fort: propter rottenses und fügt ein langes Stück an, das wohl nicht hierher gelwrl. '*) Aurifabers erster Ahsats ist Nr. 4788. «Hr. 369§ lÖ. unb 13. äfonuot 1538. 54^ Petrus LoDgobLardus ^ homo fuit diligeutissLimus^ et excellentiss^imi ingenii. Multa egregia scripsit. Magnus profecto fuisset ecclesiae doctor, si se integre et vere ad sacras literas coutulisset, sed ipse' multis quaestionibus inutilibus Hbrum istum confundit. Fuerunt tarnen optima ingeuia^ sed non 5 illa tenipora, quae iam* habemus. Nam scholastici eo pervenerunt, ut docerent hominem esse integrum, aliquomodo^ esse* sauciatum, attameu posse ipsum (Dresd. I. 423, 26) suis viribus siue gratia praestare legem, sed gratiaui adeptum ' hominem legem facilius posse praestare quam suis viribus. Talia monstra doeueruut non videntes lapsum Adae, non videntes legem Dei ^ esse 10 spiritualem. Khnm. 7; Clm. 939, 124; Wem. 219 und 232b; ß. 3, 151. FB. 4, 386 (58,2) Urf^el 2)octor SÖUttini Sutl)cr§ Dorn Sombarbo. (A. 5291»; St. 318 b; S. 293) „Magister sententiarum, ber 3JJeifter bou ^ol^en ©innen, 5ßetru§ Sombatbu», ift ein ]ii)x fleißiger 5üionn nnb eine§ 1)o^tn SJerftanbcB getoefen, f)at biet fürtrefflid^g ®ing§ »5 gefc^tteien. @r tüörc furtoa'^r ein großer fütnet)mct 2)octor ber ßtrd^en geluefett, toenn et fic^ ganj unb gar mit @rnftc l^ätte ouf bie '^eilige ©d^rift gegeben. Slber er 1)at fein SSudj mit fielen unnü^en grogeftütfen tierh) irret, unb MeS in einonbcr toüft gefd^Iaubert unb gemenget. S)odj finb e§ feine ßö|)fe geluefen; abtx fie I)aben nid^t foldje 3eit get)Qbt, tote totr j^t 1)abti\. SJenn bie ©d^ult^eologen finb bennod^ batiin fornmen unb ^aben gele^ret, ha% ber ^Renfd^ toäre 20 nid^t Doüförnmlid^ rein noc^ gefunb, fonbern etlid^er 3JIafee bertounbet, bod^ fönnte er au§ feinen Gräften, o^ne bie ®nobe, boS ®efe^ l^altcn; aber toenn er bie ®nobe l)ötte be!ommen unb erlanget, fo fönnte er» ©efe^ leidjtlid^er boKbringen, t)olten nnb t^un, mit unb auS feinen Äräften aUeine. ©old) ungel)euer ®ing ^oben fie gele^ret; ober nidjt gefet)en ben grott ^Ibamä, nod^ ba§ @5otte§ ©efe^ geiftlid^ ift, baä einen üottfomraenen ©e^orfam fobert, inncrlid^ unb 25 öu^erlid^, mit ßeib unb ©eele." 3699. (Dresd. I. 423, 26; Laut. 1538, 8) Literae anabaptistLicae.» 13. lanuarii PhÜLippus Mel[anthon attulit^" schedulam^^ scriptam ab ana- bapt^ista seductore G[eorgio K[arg^2, quam schedulam captivus GLeorgius K[arg Philippo obtulit; ubi ille anabaptista gloriatur^' suum spiritum et 30 uude hauserit: Quomodo fuerit apud Sebastianum Franck^*, cuius uxorem maximis et coelestibus^* evehebat^* laudibus a forma, ab^'' eloquentia et^^ spiritu ^^, et ita sibi cum ipsa convenisse, ha^ fein gCtft (Dresd. I. 423, 27) t)nb tr geift ftd^ fo 1^0(3§ üerpunben fetten '^'', al§ fie Bcibe ein menfi^ hjeren, quomodo ipse^^ cum^^ summa delectatione^^ 17 hebdo[madas ^* commo- *) B.: Lombardys. *) Clm.: diligentissimi. ') Clm.: iste. *) Khum., Clm., Wem. an beiden Stellen, B.: nunc. ') Clm.: aliquando. •) Wern. an beiden Stellen, B.: — esse. ') Clm.: adoptum; JB.; gratia adepta, *) Wern. an beiden Stellen: — Bei. ») Wern.: anabaptistae. ^•*) Khum.: obtulit. *') Teoct: scedulam. ") Khum. a. E.: Georgio Kraus, siehe Nr. 3683. ") B. beginnt: Anabaptista quidaui scripserat, Georg^ius Karck, gloriatus. **) Über Sebastian Franck und seine Frau siehe auch Nr. 5121. i^) B.: plane divinis. '•) B.: extoUebat. ") B.: — ab. ") Clm., Wern.: a. '•) B. fälvrt fort: quod ita cum ea contulerit, baä usw. »•) B.: l^tte. ") B.: etiam. ") B.: -f ipsa. ") B.: dilectione. ") B.: hebdoma- dibus; Clm., Wern.: -f- ibi. 544 5I»iton Soutetiod^S iagcbu^ auf§ ^ai)x 1538. 9lr. 3700 ratus ^ sit; postremo se ab illa discessisse ^ sicut Helias ab Heliseo. Haec scripta erant/'' RLespondit* Luth[erus miram esse Sathanae illusionem et impudentissima mendacia, quibus veritatem adoriretur ^, et tarnen^ habere illum'' discipulos iinitatores: 2)er QtoB Xeuffel fol a^k discipulos belutn^ iiobis viveutibus! Ego D[octorem^ iLacobum^" SLchenck non possum non^^ 5 suspectum habere, qui talem impostorem huc miserit. Sed in fine^^ vide- bitur, cuius toni.^' Khuni. 7b; Clm. 939, 124b; Wem. 233; B. 2, 103. FB. S, 405 (37,99) ^ä)Waxxmx ftnben alläeit Sln'^aTtgct. (A. 408; St. 3261'; S. 30O) Sin SGßiebcttäufer '^otte einem gefctirieben, toie 9Ji. ©eotg ß. fid^ feineg ®eifte§ tütjmte, lo unb lüo^er unb tote et benjelben befommen l)ättc, ne^mlid) er toäre bei ©. 9^. getoeft, toeld^» §au§frou et ubetau§ t)oc^ lobete, tt)ie fc^ön, betebt unb geiftreid) fie toätc, unb toie er fid^ f)ätte mit it)t oftmals untettebet unb bon ©otte§ Sßott ge'^onbelt olfo, bafe fein ®eifl unb tl)t Seift fi(^ fo :^oc^ berbunben I)ätten, bo§ fie nu beibe ein ^Jfenfd^ gleid) gefinnet toären, toie et auö) 17 2öoclE)en be^ il)r getoeft toöre mit großer Suft unb greube. 3" le^t, toie et toäte i5 ton lijx gebogen toie 6lia§ Don Slifäo jc. hierauf fptoc^ 3). 3Jlartinu§: „2;e§ jteufel§ ißettug ift tounbetfnm, unb feine ßügen finb fet)t unDetfd^ämt, bamit et bie 5l8ot)rt)eit "^eimlid) onge^t unb betfinftett , f^ai and) feine ©d^üler unb ^u^ötet, bie xijm folgen. 3)cr grobe jTeufel attf)ie bet) un§ 1)ai nod) 2)ifcipulo§ befommen, toeit toit nod^ leben, ^ä) fann jDoct. fädeln unüerbäc^tig nid^t l)olten, ber un§ 20 einen fol(^en S3etrüger unb SSerfü^rer t)er gefc^idt l^at; aber om @nbc toirb man§ finben unb fet)en, cuius toni, toa§ e§ ift. @r gebod)te oucf)** .^an§ ©tutm, ben man im ©d^lofe 3« SCßittenbetg oft befud)t, ber= t)öret unb unterrichtet t)otte; er tooEt fid^ ober nidf)t bcfe"^ren nod) beffern, blieb immerbar auf feinem ifo^f. „®a id^ i^n nn frogte", \pxaä) 3). 3Kartinu§ in Söetife^n SSieler, „ob er aud^ 25 glaubte, ha^ 6t)riftu§ ber Äinber §eilonb unb 3Jfittler unb für fie geftorben toäre, botum müßten fie ja ©ünbe l^oben, für toeld^e 6!^riftu§ mit feinem Seiben unb ©terben gnug get^an unb be3at)let l^at? anttoortet er: „@§ toäre toa'^r, 6'^riftu§ toäre geftorben un§ jum ©jempel, ha% oud^ toir fterben foEten."" Verleugnet alfo unb mad^te gor ju nickte bie .Rtoft, 9iu^ unb grud^t be§ 8eiben§ 61^tifti. 2)enn ouf bie Söeife toäre 6t)riftu§ nid^t§ mel^r benn Sfo'^onneS ber so Käufer unb anberc ^eiligen, toeld^e oud^ geftorben finb un§ jum @jem))el. 2)ergleid^en biet Sfrrt^ume fiotte er, borüber et fteif t)ielt unb S3iel brein fü^rcte; barum toorb er gen bet ©d^toeini^ gefüt)rt, unb bo ftorb et im Zf)üxm." 3700. (Dresd. I. 423, 27; Laut. 1538, 9) Roma cadaver hoc tem- pore.^^ Dicebat^^ varia de Roma et eius pompa, quomodo illa civitas iam 35 (Dresd. I. 423, 28) plane sit cadaver^' prioram raonumentorum ^^ : S)Q§ bie je^tgen ]§eufei* fte^en, bo öorl^in bie be(j§er geftonben finbt, fo bieff ligt^^ ber > *) Clm., Wem., B.: moratus. *) B.: postremo quod ab ea discesserit. *) B.: — Haec scripta erant. *) B.: -\- Martinas. ^) B.: adoriatur. *) B.: — tarnen. ') JB.; suos. *) befum = fteifeommen. ») B.: — D. *") Tecd: D.D., also Dominum Doctorem. ") B.: — non. ^*) CT»».: vino. •') Diese musikalische Regel — die Tonart ist aus den Schlußharmonien zu erkennen — wird von Luther mehrfach in über- tragener Bedeutung zitiert. ") Aurifahers zweiter Absatz ist Nr. 3913. *") Aurifdbers Text siehe unten- S. 347 Anm. 4. *^) Clm.: Dicebant. ^') B. beginnt im Anschluß an Nr. 3479: Nam civitas, quae hodie cernitur, plane est cadaver. **) B. fährt fort: 2)0 i^unbt ^eufet fielen, fint ^uuor bie ted^er getoeft usw. '*) Text: lig. 'kr. 370i iS. unb 14. ^amax 1638. ^45 fc^ut, ut^ facile apparet versus Tyberim et pontem^, bo fte 2 (onb§!ne(i^t fpi§e^ ^ot)t ^ot öon* eitteP f(|utt. Attamen aliquid de pompa retiuuit, quomodo papa ornatissiniis equis praecedeiitibus triiiniphet® et sacranientum in equo ornato vehat.'' Nihil laudabat^ quam consistorium et curiam rothae, 5 ubi^ optime procederetur ** in causis. Khum. 8; Clm. 939, 125; Wern. 234; B. 1, 163. 3701. (Dresd.T. 423, 28; Laut. 1538,9) Regnum papae. 14. Tanna[rii niulta^^ dixit de regno papae, quomodo illud non legibus ^^, sed snper- stltione constitisset ^^, monachos vero praedicatores et minoritas suramos 1« (Dresd. 1. 423, 29) papae auxiliarios fuisse, nam Dominicastros illos'* et praedicatorum ordinera esse athletas*^ illos gloriosos, qui suas glorias** ex aliorum ignominlis^'' inclarescere volebant neque potuerunt^^ ferre homines doctos: ^^ met)n, ftc ^oBen fii^ reblid) otn^^ Üteud^lin^" DetBrannbt. Et^i raulta contra me etiam'^^ machinabantur^^, sed non sine suo^* malo. In 15 futuro concilio multa sibi^^ praesument suis clamoribus cum ceteris papistis. Sumraus ipsorum clamor est et^^ fuit^': Quid est biblia et scriptura? Ecclesiae et conciliis est^^ oboediendum! 3)amtt tüetben fte t)n§ hJOlIcn t)l6erf{^re^en , quia ipsi sibi arrogant ins et superatteudentiam in omnes homines, et iudicium''^* sibi arrogabunt^" super ^^ (Dresd. I. 423, 30) pios. 20 Sicut etiam prophetis accidit, qui coacti sunt succumbere, lerem iLae 3er. 29,26 f. cap^ite^^ 29., ubi loquitur contra Zephaniam sacerdotem: Dominus te constituit in spectatorem^^ in sua domo super ^* omnes prophetantes et arreptitios; cur non'^ arguis, inquit'^, etiam Ieremi[ara de Anatotlr?3' Ex • illo loco darum est sacerdotes in summo officio collocatos sua autoritate 2.'. abusos contra pios prophetas. Ergo ita procedit^^, quod impii in mundo ^' piis insultabunt sub specie pietatis.*" Beatus, qui hie non scandalizatus fuerit ! «gi. swott^. n,6 Khum. 8»; Clm. 939, 125; Wern. 234; B. 1, 126. ')B.;. quod. «) Ä; — et pontem. ') B. fährt fort: i)0(ii ]d)nt ^at. Habet nunc suam pompam. Papa usw. *) Seideinann: üor. ') Ulm.: bem; Wem.: ber. •) Clm., Wern., B.: triurnphat. ') B.: vehit. *) B.: ibi laudandum. *) B.: ibi. •0) B.: proceditur. i') 67>». ; — multa. 1«) Clin., Wern.: lege. »») Clm., Wern.: stetisset. ^*) Clm.: — illos. '^) Clm.: — athletas; Wern.: Athliotes; Khum.: athletes; das Bichtige hat wohl B.: Atlantes. '•) B. beginnt: Regnum papae super- stitione, non legibus constitutum coasistit. Inter monachos praedicatores et minoritae summi auxiliatores fuerunt ipsi papae. Dorainicastri et praedicatores fuerunt Atlantes gloriosi, qui suam gloriam usw. ''') B.: ignominia. **) B.: poterant. ^*) Clm., Wem.: an bem. ^") Wern.: Äreut^letn; -ß.; Reuchlino Capnione; gemeint int der bekannte Reuchlimche Streit 1509 ff. »•) B.: — Et. ") B.: — etiam. ") B.: machinati sunt. **) B.: ipsorum. *') B.: — sibi. **) Clvi.: ac. *'') B.: clamor erat. **) Clm.: esse. *•) Clm., Wem.: -\- etiam. **) Clm..: arrogant. '•) Clm.: super. ") B.: — cap. ^*) Khum., Clm., Wem.: constituit inspectorem. '*) Clm., B.: supra. "*) B.: -\- etiam. ^') Khum.: inquiunt; B.: dicunt. *^) Clm.: Anatha. '*) B.: fiet. '*) B.: — in mundo. **) B.: -\- et ordinariae potestatis. £ut^et§ mixU. %i\äittben 3 35 fj46 ^nton SautctlJai|§ togetud^ ouf3 ^a\)x 1538. 0?t. 3^00 FB. 3,288 (29,9) ®e§ 5Popftt^nm§ ©äitlcit. (A. 370; St. 382b; S. 349) „®c§ 5ßnt3ft§ 9ieid) ftcljct iiid;t auf ®efe{jen ititb Miä)ien, loie be§ J?ni|et§, fonbcrit oHein auf .; Henricum de SÖraiinjditüetg. *) B.: -f et argenteos. •«) Clm.: de voto. ") B.: narrabatur. '*) B.: a. ") B. fährt fort: aquis submersns, nobilis vero msmj. '*) Clm.: + illius. •*) Khum., B.: quia. ") B.: afflictationem. ") Seidemann: direptione. ^*) B. fährt fort: Melanthon vetustissiniam esse prophetiain regem Galliae ante Argentoratum occidendum esse. Estque usw. '») Wern. 219^ schließt hier. **) B.: + Sita. »*) B. 1, 390 schließt hiei: ") Wei-n.: ait. ") Khum.: + aut pietatis, '♦) Clm., Wern.: Putas, quod filius. **) Hier setzen Math. L., Farr., lihed., Math. N., B. 2, 165 ein: Episcopi Moguntiui medicus, qui (B.: — qui^ ab euangelio ad papatum defecit, dixit (B.: defecerat dicens^. *•) Die Parallelen: — ein 3eittIong. ") Chn.: bennoc^. ") Math. L., Farr., Bhed., Math. N., B.: — tool. *») Sämtliche Parallelen: nemen ; B. 2, 165 sehließt hier. »") Hier setzt B. 1, 181 ein: — Item. ") Math. L., Farr., Rlied., Math. N.: — Item alius quidam; -\- foenerator; auch B.: + foenerator. '*) Khum.: — quidam d&sog; B.: -]- decera de centum rapiens. *') Clm.: äöivftii. »*) lihed. : Sßitftu lonbt fd^offev. ") B. ; + iä) hjolt ii)x lieber 15 toou 100 nemen. '•) B.: — insignes. ") Math. L., Farr., BJied., Math. N,: — inipiisaimae. 35' 548 ^"t"" ßüutctl)a(|§ 3:a9ebu(f) aufS ^ai)X 1538. 3ix. 3^00 ba§ font enbcnS ba§ er @ott !ont ^tnbcr^ bie tl^uer^ fe|cn bnb in* toibet uvfib l^erfur gießen, tt)en er tüolt, fo ^et ber tnenj(|'^ gutt l^annbeln! Tunc Dens esset illorum captiviis,^ Sunt verba illa Epicureorum et ultimorum tcmporum plagam Dei magnam et extremum iudicium provocantium.'^ Khum. 9; Clm. 939, 125 b; Wern. 219 b und 235; B. 1, 389 + 1, 181 + 2, 165; 5 Math. L. (198); Farr.461; Rhed. 152; Math. N. 601. FB. 4, 658 (76,4) mit ©eutfd^Ionb ift e§ aug. (A. 602; St. 484b; s. 441b) „2)eutfc^Ianb ift getoefen, hja§ e§ getoefen ift. 2)ie große, äufeetfte a3o§t)cit toirb täglich immn je teifer 3um ©d)Io(3^ten. @ä muß enttoebet hn %üxt ober ein iömnterltd^et ßrieg f^un, unb cö auSmadien. 3«^ ^ab mid) lüillig brein ergeben, mit 311 leiben. SBoHen luir nidjt leiben, 10 ha^ man unfcr ©ünbe ftrofet mit 2Cßorten, fo toerben loir bie ©trof mit ber %i)at unb 5pein muffen leiben. man fagt bon tounberlic^en ^ßroctifcn be§ a3if(^of§ 91. ^i. , boß er gar üerrüd^t nnb befperat fe^. @r fann ni^t griebc nodj SRed^t leiben, l)ot Suft ju innerlidjem Kriege, ouf bof; ?lnbere oud) mit i^m ju SSoben gingen. Sft in ber 5lnbo(^t, loie jener ©ottlofe fagte, ber fii^ i5 nic^t beffcrn fonnte nod^ toottte: „„@§ ift beffer,"" fprad^ er, „„in bie §ölle gerannt, benn in 4>immel getrabet."" Sllfo reiat unb erjörnet er täglid) ®ott unb bie Seute. ©r l^ot j^unb groß ©elb ouf geborget, ©täbte unb -Rleinobe berfe^et, unb l)at einen guten 3Cßei'^bifd)of unb Reifer, §. ÜJl., ber feine gülbene nnb filberne ,g)eiligen unb ©ö^en anbäditigltdj anrufet." FB. 4, 659 (76,5) S3on einem geijigen unb tt)rannifd^en Sbelmann. (A. 602; 20 St. 509; S. 463b) <^axnaäi fogte er, 2)octor Tlaxiinus, Sut^er, bon einem öon 5lbel be^ 33., bem einer feiner SBauren erfoffen toar; ber tooÜte alte feine, be§ ^Bauern, ®üter "^abcn, al§ bie il)m, olö bem ®erid^t»^errn, berfaßen toären, barüm, boß er in feinem SBoffer ertrnnlen toore. 2)a§ ift ja ein toünberlic^e, ungetoöf)nlid)e, ja tt)ronnifd)e 3uri§biction unb Üted^t, neljmlid; boß er ba§ arme, ge:|3logte unb befümmerte SSeib no(^ mel^r plagen unb befümmern tuiH, nnb il)r 25 bie ©üter ba3U nehmen. 2)ieö unb bergleic^en finb SSorbereiter unb Söortrober jur ©c^lac^tbanf, enttoeber burd^ ben 2;ürfen ober ßaifer." 2)a fprod^ ÜJl. 5pt)il. 3Ji.: „„(S§ ift ein fe^r alte 5ßrop'^e3e^, boß ber Äönig bon g^ronfreic^ für ©troßburg fott gefd^logen toerben ic, unb ift ber aBal)rl)eit ö^nlid). 2)enn biefe ©tobt liegt an ber ©rena, unb im erftcn 3lnlauf; ift eine ^Jeftung; biefelbige toirb 30 ber ,J?aifer unb jJronaoS am erften angreifen, Slnbern 3um ©jempel."" FB. 1, 231 (4, 39) ®er SBelt Üteben unb äöcfen. (A. 75; St. 249b; S. 232) „5)e§ 3Jifci^of§ bon 5DJain3 Seibarat, ber bom euongelio toieber 3um Sßopfttl)um gef ollen unb 3um 3)lomeluden toor toorben, fogte: „„^c^ toiH ß^riftum bietoeil !^inter bie 2l)ür fe^en, bi§ ic^ xdä) toerbe, bornoc^ toiE ic^ it)n toieber '^erfür ne'^men."" Unb ein gottlofer SBüd^crcr fogte: 35 „„2ßillt bu tobtfd^üdjter fein, fo toirft bu nimmermel)r reid^."" ©old^e gotttofe unb gotte§= läfterifd^e SBort berbienen unb bringen mit fid^ bie l)öt)efte ©träfe. SBenn einer bo§ fönnte enben, ba% er ®ott 'hinter bie %i)üx fönnte beifeit fc^en unb i^n toieber l)erfür sie'^en, toenn er tooUte, fo 'Rotten hie SJJenfd^en gut ^^onbeln; benn olfo müßte ®ott it)r ®efongener fein. @§ finb äßort ber epicurifd^en ©äuen unb ber legten Seilen, bie 40 eine große $loge unb ©trofe ®otte§, boju ben jüngften STog rei3en unb reif modöen." 1) Clm., Wern.: erbenden. *) Khum.: better. ^) B.: — l^inber bie t^uer; sämt- liclie Parallelen: + befeit, befeitS oder ähnlich. *) Clm.: — in. *) Khum., Clm., Wem., B., Math. L., Farr., Wied., Math. N.: l^etten bie menfd^en. «) B. fährt fort: Verba sunt Epicureorum perniciosorum temporum. ') B. : provocantia ; ebenso Math. L., Farr., Rhed., Math. N. 9lr. 3703-3705 15., 16. uitb 17. Sonuor 1538. 549 3703. (Dresd. 1.423, 34; Laut. 1538, 11) Homicidae poena. le.^Ianuarii honiicida quidam capite plectebatur '^, qui civem in sua domo occidit, hominem ä^Eov et impiiim verbi conto mptorem.^ RLespoudit Liith[crus : Reus est iuxta sententiam plectcndus* quantumvis pius, sed pubLÜca exempla sunt exhi- 5 benda aliis. 9lBcr ber QOttlojSe %(xi al§0 fotten ftexben et dare poenas suae impietatis. Khum. lOb; Clm. 939, 127; Wem. 236 b. 3704, (Dresd. 1.423, 35; Laut. 1538, 11) Praedicatorum paupertas. lUo die obtulit quidam ^ Luthero supplicatiouem cuiusdam pauperrimi pastoris 10 prope Zerbest, qui fame et paupertate coactus reliquerat suam vocationeni. ß[espondit ^ : Haec omnia sunt praeparationes ad iram Dei et piagas. SCßir iüotten ben atmen @otte§ biencrn nid^t gu ef§en geben, brumb'' loübt t)n§ ©Ott tüibexumb nid§t juefgen^ geBen. Khum. IQb; Clm. 939, 1271»; Wem. 236«»; B. 3, 175. 15 FB. 2, 421 (22, 114) junger m(ii)i bieÄttd^en toüfte. (A.269b; St. 269b; S. 249b) (Sin ^Pfarrtierr bei ^txh\i mufete §unget§ unb ^Itmuf^S 'f)olben feine $fatt unb S3ocation bcts laffcn. 2)0 fpracf) 2). aWott. : „ 2;a§ finb Söotbereitung unb SSorboten äu ®otte§ ^oi:« »«b ©trofen. SBit toolten ben ormen Wienern ®otte§ nid^t ju effcn geben, fo toitb un» ®ott toteberum nic^t 3U ejfen geben." 20 3705. (Dresd. L 423, 35; Laut. 1538, 11) De lona propheta. Christus » dicitur signum lonae prophetae^*'; signum est minus et umbra^^ rei ^^ signatae,3Hatti). 12,39 f ergo lonas fuit maior Ciiristo, quia^^ fuit res signi.^* (Dresd. L 423, 36) Hoc argumentum solvitur per grammaticara, quia est hebraismus, nam signum dupliciter accipitur, active et passive ^^; hie signum accipitur passive, id est, *) Khum.: 18, aber Clm. und Wem. haben ebenfalls: 16; der 18. Januar beginnt offenbar erst mit der Erwähnung des Kometen in Nr. 3711. Siehe auch unten Änm. 9. *) Clm.: plecteretur. ') Clm.: — verbi contemptorem. *) Clm.: plectendi. *) Clm., Wern.: + praedicatorum. •) Clm.: + LuthLerus; B. beginnt: Quidam pastor prope Zerbest coactus est suam deserere vocationem. Respondit D[Octor M^artinus Lutherus. ') B.: fo. *) Khum.: effen. ') B. beginnt: Anno 1539. 17. lanuarii D[Octor lustus Jonas coenabat cum D^octore MLartino Luthero. Ibi multa dicebat de propheta lona et hoc argumentum intulit: Christus usw. Diese einleitenden Worte, die auch Aurifaber vorgelegen haben, sind ivohl ursprünglich. Die Jahreszahl 1539 ist natürlich falsch, aber das Datum des 17. Januar wird richtig sein. '*) Clm. 943: — prophetae. ") B.: materia. '*) R; + siguificatae vel. ") Clm. 939: qui. ^*) Math. L., Math. N., Clm. 943: — quia . . . signi; Clm. 943 fährt fort: R^espondetur per gramma- ticam solutionem, quia; Farr. fährt fort: R^espondeo: Per grammaticam solvitur, quia; Math. L. fährt fort: Solutio: Est hebraismus; Math. N.: Respondit: Est. '*) Math. L., Farr., Math. N. fahren fort: id est, significative. Tantum habet tria capita et tarnen (Math. N.: — tamen^ convertit solus totum imperium; ideo est merito signum Christi sub infirmitate; ähnlich Clm. 943: lona propheta tantum habet cap[ita tria et tarnen (Text: tumj usw.; B.: id est, significative. Deinde coepit amplificare maiestatem illius prophetae lonae, qui tantum haberet tria capita et tarnen solus concitarit totum imperium. Ideo merito est usiv. 550 ^liitoii ßautcxbadjä lagebui^ ouf§ Soljt 1538. m. 3705 siguificiitiir. Lutherus amplificans maiestatem lonae prophetac, qui^ solus totum Imperium couveitit, dixit ideo merito esse signum Christi regni sub TOott^.i2,39iiifirniitatc: 6§ ift tool öetbriefgltd^ , bog^ 6^riftu§ biefer^ l^iftorien nur* mit brel)^ iüoxtten gebenden fol. 5lBer t!^ut hod) 5Jlofe§ aud§ oljO; qui crcationem, legendam Abrahae et^ magna mysteria tarn paucis transif, s interim^ de tabernaculo, de^ sacrificiis et^" extis, t)on bent fetten t)ff ben nieren^S öon bem brede^^ Bringt er biet jeit ju, quia videt^^ mundum illa externa aestimare^* oblitis spiri- (Dresd. I. 423, 37) tualibus mysteriis. Sed haec historia lonae est adeo magna, ut fere sit incredibilis et absurdior^^ quam ulla fabula poetarum; nisi esset in biblia, ego plane ut mendacium lo riderem^^, ben iüCn man iljm^'' toxi nad^benden, quomodo tribus diebus in magno ^^ ventre ceti fuerit, qui in tribus horis consumptus plane natura ^^ et sanguis ceti^" fieri debuisset^^, hie autem centies mortuus est sub terra, mari, ceto, l^ei^t ha§ ntd^t in media morte vivere, ita ut prodigium maris rubri nihil sit respectu illius miraculi? 6§ ge'^t aud^ ^^ eBen nerrif(j§ gu! is 3on. 4, 8 Deinde ubi'^' liberatus^* incipit irasci et expostulare in''^^ rc minima, ömb ein greSlein, magnum est mysterium. ^d§ f(j§em mt(^ meines commentarü ^^^ quod tam (Dresd. I. 423, 38) infirmiter attigerim^'' statum miraculi.^^ Khum. lOb; Clm. 939, 127^; Wem. 237; Clm. 943, 104b; Math. L. (244); Farr.99»>; Math. N. 542; B. 3, 133. ao FB. 4,417 (60,11) SSom ^ropt;eten 3ono. (A. 537^; St. 296; S. 273) 3lmio 1539^» am 17. be§ ^m\m§ o§ 3). ^fuftu? 3fono§ mit 3). 3R. S. 3)a fagtc er bom 5Propt)eteu 3rona, imb btad^te bie§ Sltgument fut: , Christus est signum lonae Prophetae; signum est juinus, quam materia rei signatae; ergo lonas fuit maior Christo, quia fuit res signi. 5Dna ift: 6^riftu§ ift ein :^ää)en be§ ^Jropljeten .^onoS. 3lmx ift bo§ Süä)m Jocntger, bcnit 25 bte 5DJotetia be§ SDingei, fo bebeutet toirb: haxnm ift ^ona§ größer geloefcn, benn 6f)riftu) „3m 3Infauge be§ (Suongelti", fprod^ S). 9JJort., „bo i(^ fal)c bie grofee S^^ronnel) be§ 5ßo)5ft^, lo ber ben ^ßrieftern unb ©eiftlic^en bie @t)e Verboten, unb ben et)elofen ©tonb, toiber ®otte§ Örbnung unb Ö5ebot, eingefaßt unb ftreng geboten l^atte, tooUte iä) mir felb§ ni(i)t trauen; ging ju 2). ^. ©c^urf, unb bot itjn, er tvoM mir au§m geiftlic^en Otec^tc be§ 5ßo))ft§ bie llrfoc^ foId^§ 33erbot§ onjeigen, loaritm er ein fold) untrögtid) ^oä) unb %\)xanm\) ben ormen 5Prieftern (benn on bte ^önc^e gebadet iä) nic^t, al§ bie fid^ boju burd^ i^re ©eliibbe felb§ üer)3fltd^tet is I)atten,) fonberltd) ober ben 5ßfarrl)erren aufgelegt l^ätte, bie bod) nid^t fonnten (jauSVltcn o^ne (S'^e. 3lber er fonnte mir nid^t§ ©etoiffe? ouäeigen, fonbern fogte : 3)er 5ßopft jtoünge ^liiemonb 5ßriefter ju tocrben. konnte mir olfo nid)t§ auf meine 9^roge outtoorten, luie ein gelehrter unb fürneljmer ^fui^ift ci auä) toax. ®rüm finb biefelbigen ^urifteu gro^e unterfc^ämctc 5larren unb grobe Slfiniften, bie über fold^en ipö^jflifd^cn, uunü^en, närrifdjcn unb gottlofen ©o^ungeu nod) 20 fo liort galten, tooUen foldjc ©felSfürje toieber in .Rird^en unb ©deuten bringen, bo man fein Urfad^ onjetgen fonn, benn, bo§ ber 5Po))ft olfo geboten '^ot, bem mon, ol§ bem oberften .^äupt ber ßirc^en, fd^ülbig ift ge'^orfom ju fe^n. ^a, bem Sleufcl in ber J^öKe! ©d^änbe hiä) ©ott, bn berftud^ter Sööfetoid^t!" 3708. (Dresd. I. 423, 39; Laut. 1538, 12) Fiilmen papae.i Magna 25 profecto^ fuit tyrannis papae, qui fulminabat sine legibus^ buccis plenis intonans*: Frustra tenet quatuor enangelia, qui non tenet Romanae ecclesiae 2.^ctri2,3 Vota! Haec sunt"^ verba ^ illa turgentia et inflata, ut Petrus ait. Haec Dff. 10, 3sunt illa septem tonitrua in Apoc[alypsi, comminationes papae. Coelibatus Dff. 10, 1 f. est illa figura ApocalypsLis 9., ubi Angelus fortis, nube, id est, mysteiio "^ 30 occulto indutus, (Dresd. 1. 423, 40) iridem super caput, id est, praecepta Habens^, lucens ut sol, id est, speciem^ Habens, librura apertum tenens, id est, gloriatus^" euangelium , boS tnu§ offen fctn — ibi optime depingitur forma papatus, qui^^ est rex facierum et colluvies personarum. Dens autem non est aliquid corporale et^^ personale, sicut regnuni papae est larvatum. 35 Khum. 12; Clm. 939, 128b; Wem. 238«>; B. 3, 269. FB. 3, 228 (27,101) 2)e§ 5popft§ S)urftigfeit. (A. 350b; St. 349''; S. 321) „förofe ift be§ ^o)3ft§ 2:t)ronnei getoeft, ber o^n ©efe^ nod^ oH fcim SJ'fut^toiKen gebli^t unb mit boUcn oufgeblofenen Soden olfo gebonnert "^ot; „Sßergeben§ unb umfonft ift, ber bic bier ©uongelio gleid^ '^ält, unb l)ält ni(^t bie ©o^unge ber römifd^en Äirdje."" ®o§ finb bie fc^toülftigen 4o 3. sßetri 2, 3 unb oufgeblofenen SBort, toie ^ßetrug fogt. ®o§ finb bic fieben Donner, be§ 5ßapftö ©rouungc Dff. 10, 3 in ber Öffcnborung ©. Sfo^onniS. ») Siehe S. 551 Anm. 4. ') B.: — profecto. ') B.: + quia. *) B.: into- nat. *) Khum.: — sunt. *) Khum.: una. '') Khum.: ministerio. ') Khum,: hominis. ») Khum.: spiritum. '") B.: gloriatur. ^^) B.: quia. '*) Clm., Wern.: aut. «Rt. 3709. 3710 17. ^anmx 1538. 553 ®et et)elofe ©lonb im 5Pa^fUf)Uin ift eben bie gifl"*^» baöo» 3ol)onne^ in feiner Offen« batung fc^rcibt: ,„®a bcr ftarfc ©ngel bom -^immcl fömmct, bcftetbct mit einer Söolfen,"" Dff.io,i ba§ ift, mit einem tierborgen föetjeimniffc, „»t)ntte auf feinem ^äujit ein 9icgcnbogen,'"' bn§ ift ©ebotc unb I^efjre; „„fein ?lntli^ leud^tet h)ie bie Sonne/" bo§ ift, "^at einen großen ©d^ein 5 unb 2lnfcl)en; „„t)at in feiner §anb ein S3üd)lin aufgef^an,"" ba§ ift, rüljmet ba§ enangelium, bo§ mufe offen fte'^cn. Da toirb bo§ 5ßo|5ftt^um fein artig abgcmalet, benn er ift ein gcmateter 5föuig, mit ©d^minl unb g^arben ongeftrid^en, bcr ein gro§ ou^erlid^ 3lnfet)en unb ©d^ein tjat, unb bod^ ein redjter Unflat^ unb Sarbc ift. ©ott ober ift nid^t ein leiblich unb fid^tbar ^jerfönlid^ S}ing, toic be§ 5Papft§ 9leid^ ein bermummete 5Perfon unb S^afenad^tSlortie ift." 10 3709. (Dresd. I. 423, 40; Laut. 1538, 12) Forma ecclesiae verae.i Ideo Hiero[nymus ©L^utff et sapientes oifenduntur in forma ecclesiae*, quae scandalis et sectis est' subiecta, quia putat* ecclesiam puram, sanctam, immaculatara, columbam Dei. Verum est, illato faciem habet ecclesia coram Deo, scd c^am mundo est similis suo sponso Christo, EsLaiae 53: 3U'^a(It, 15 3u!rQ^t, öerfpeit, gelreujigt, öerlod^t. Figura ecclesiae et Christi (Dresd. 1.423,41) est^ ovis, hypocritarum ^ forma' serpens, vipera, aspis, id^ quod experimur ex' odio religionis^*' amarulentiss[imo ^^, quod longe excedit'^ omnia humana et ferarum^' odia, sicut experti sumus in Oecolampadio, Zuinglio, Bucero.^* Cocleus mihi primo placidissLime scripsit adhortans ad 20 euangelium, deinde ^^ faetus est vipera. Khum. 12; Clm. 939, 129; Wem. 239; B. 1, 14. FB. 2, 330 (20, 4) 3)ic orme fc^ted^te ©eftatt ber Äird^e ärgert bie Sßelt« h)cif en. (A. 240; S. 240) „2)octor .'q. ©. unb bk äöelttoeifen ärgert bie arme, elenbc ®eftalt ber ßird^e, bie öiclcn 3lergerniffen, ©ebred^lid^feiten unb ©ecten untertcorfen ift, bamit fie 25 gc^logt hjirb. 3)enn fie loffen i'^nen träumen, unb meinen, bie ilird^e fei gor rein, l^eilig, ot)rt aUen Isabel, ®otteg Soube ic. 2BeId^e§ tool tool^r ift für ®ott, bo :^ot bie Äird^e ein fold^ Slnfe^en, aber für bcr 2öelt ift fie gleich i^rem SBräutigom unb ^errn 6t)rifto, @fa. 53, 3ut)odft, 3c[. 53, 3 jufro^t, berf^jeiet, bertoc^t, gecreujiget jc." FB. 2, 330 (20,5) ©leid^nife ber rechten unb falfd^en tird^e. (Ä. 240; St. 260; 30 S. 241) ,®er redeten h)at)ren flird^e unb 6t)rifti ®eftolt unb ©leid^nife ift ein ©d^of ; ber ^euc^lifd^en unb folfd^en ift ein ©d^Ionge, Otter, 3J{oId) k. 2BeId^§ toir j^t erfot)ren, toie bittet feinb bie Söiberfod^er bcr reiften, hjo'^ren, reinen ^Religion finb. Unb ein fold^er ^ofe übertrifft toeit allen menfc^Iid^en §afe, h)ie njir gefe'^en unb erfat)rcn 'f)aben an Occolampobto, S^ingel . unb 2lnbern. 6od^läu§ fd^reib mir in bcr 6rfte fe'^r fteunblid^, bctmo^nete mid^ jum ©uangelio, 35 botnod^ ober tootb et ein Dttet." 3710. (Dresd. 1.423,41; Laut. 1538, 13) Poenae praedicatorum. Querelae fiebant de quodam parocho importuno et scandaloso. ß[espondit ') SieJie S. 551 Anm. 4. *) B. beginnt im Ansdduß an Nr. 3110: Ideo sapientes mundi in forma illius ofFenduntur. ') B.: sit. *) Wern.: putant; B.: somuiant. ») Text, Khum., Clm., Wern.: — est. •) B.: + vero. ') Clm.: — forma. ») B.: — id. •) B.: in. ") B.: — religionis. *^) B,: -\- erga religionem. **) JB.: exceUit. ") Text, Khum., Wern., B. sinnlos: fratrum; Auri faber läßt es weg; nur Clm. hat das Richtige: feranim. *♦) B. schließt: et alils, qui primo placidissime scripserunt nos adhortautes ad euangelium, postea viperae facti sunt. **) l'ext: — deinde. 554 5lnton SautnUä)^ Za^ibüäj ouf§ ^af)x 1538. 9it. 3711 Luth[erus: Pro Ulis non oro. Si sunt scandalosi, sunt incarcerandi ^ et'-* deponcndi' ab officio. Ideo elector conclusit* se universitatis carceres^ aedificare^ ad coercendos scandalosos sacerdotes.'' Khum. 12b; cim. 939, 129 b; Wem. 239^; Math.L. (198); Farr. 216^; Math. N. 502. FB. 2, 431 (22,133) 2öic man ftd^ gegen Stgetüii^en ^Pfnrt^ertn unb s ^Prcbigern l|olten f oll. (A. 272^; St. 285; S. 263^) „Slergerlidjc ^ßfatrTjcrrn unb 5prcbigct ]oK man etnfe^en in ein ©efängnt^ unb abfegen bom 3lmt. 3)arum 'i)at bet Äuvfiitft 3u ©ac'^jen jc. l)cfd)loffen , bnfe er toitt ein ®efängni| laffen machen, barinne bie $Pfaffcn, fo 5Äcrgernt§ geben, gejüd^tiget mögen n)etben.'' 3711. (Dresd. I. 423, 41; Laut. 1538, 13) Cometa.^ 18. lanuarii» ves- lo peri hora 6. apparuit cometa, obscurus quidem, sed (Dresd. I. 423, 42) mirae magnitudinis in longitudine*", in^^ 20 fere^^ gradus extensa '^ cauda^* per^^ Signum piscis ab occasu brumali ad solstitialem ortum. »Hie cometa duobus diebus ante ab aliquibus^^ conspectus dicebatur. Huuc LuthLerus, lonas, PhÜLippus *'', Milichius ^^ et^^ MLagister Eras[mus^'' viderunt^i is summa cum admiratione. Luth[erus^^: ^^ hJtl Germaniae m(j§t ex astris ioar fagen^^ sed ego'^* illi^^ iram Dei ex theologia annuntio, uam irapossi- bile est Germaniam sine plagis magnis fore^^, quia Deus^'' irritatur in dies 2^ ad perdendum nos. Peribit pius cum impio. Saft ttn§ nur Bcten önb^^ (Sott önb fein toorbt nt(3^t öerod^ten! Esto simus peccatores, habe- ao mus^" remiss[ionem peccatorum et vitam aeternam, ad quam nos (Dresd. ^) Hier setzen Math. L., Farr., Math. N. ein : Parochi scandalosi sunt incarcerandi. *) Clm,, Wem.: — sunt incarcerandi et. *) Clm., Wern.: -\- sunt. *) Zur Solche siehe Nr, 6020 und Math. L. S. 73. Außer Karg war auch der Pfarrer Johann Heyne aus Elßnig im Bezirk Torgau damals in Haft. Enders 11, 324 f. *) Math. L., Farr., Math.N.: — universitatis cavceres. *) Ulm., Wem.: aedificaturum; Math.L., Fair., Math.N.: aedificaturum carcerem. ') Hierher gehört der Zeit nach unsre Nr. 4725 vom 17. Januar 1538. *) Über diesen Kometen verweist Seidemann auf Corp. Bcf. 3, 50 5 f.; 20, 606. über die Kometen der dreißiger Jahre enthält das Mscr. Thomas. 108 f. folgende Angaben: Catalogus cometarum, quos insignes eventus sunt secuti, per Magistrum Faulum Eberum. I. Anno 1531, a 6. die Augusti usque ad 3. Septembris vidimus cometam. II. Alius anno sequenti, qui conspici coepit 23. die Septembris usque ad 20. Novembris. III. Tertius 33. anno apparuit mense lulio. IV. Anno 38. die lanuLarii 18. quartum vidimus cometam. V. Quintus cometa anno sequente conspectus est primum die Maii 11. ^) B. falsch: Anno 39, 18. lanuarii; so hat au^i Atirifaber die falsche Jahreszahl 1539. **) Clm., Wem.: longitudinem. ") B.: ut. ^^) Clm.: — fere. *') Clm., Wern.: extensus; Khum.: extrusa. '*) Khum.: caudam; Wem.: — cauda. **) Clm., Wern.: in. ") B.: aliis. ") B.: Hunc Martinus Lutherus, Doctor lonas, Philippus Melanthon. ") Über Jakob Milich siehe N. Müller, Melanchthons letzte Lebenstage 113. *») B., Clm.: — et; Clm.: + M. K.; vielleicht Melchior Kling? '") B.: + Reinholdt mathematici; über Erasmus Reinhold siehe E. Kroker in den Schriften des Vereins für die Geschichte Leipzigs. 1900, S. Iff. ") Clm., Wem.: spectarunt; B.: observarunt. ") JS.; Dixit Martinus Lutherus. *') B.: Germaniae nihil vaticinabor ex astris. ") B.: — ego. ") Clm.: — illi. *•) B.: discedere. ") JB.: Dens enim. ") Wem.: — in dies. *») JS.; — önb. '*•) B.: + tamen. mx. 3712 17., 18. unb 21. ^arwiax 1538. 555 1.423,43) promovebit 1 Turca^ et caesar. 6ic folleu ÖltS nid§t [djQbcn, foubetU förbern.^ Tantum doleo posteritati *, quae itcriim ex liice ad^ tenebiaH transferetur, — Tunc Phil[ippu.s*' dixif anno 1505* etiam cometam appai'uis.se ante bellum Venetum et cxpugnationem Mitonae.^ 5 Khum. 12 b; Clm. 939, 129i>; Wem. 239^; B. 1, 388 f. FB. 4, 660 (76,6) Söon einem ßometcn: loie e§ 2)eutf(i^lniib gelten toitb. (A. G02; St. '184b; S. 442) 5lnno \5S9."> om 18. a^anuarit nufit menb um jed^? .^ote lüorb etil ßomct nUljier ju SBittcnberg 9cfcf)en, bcr toax bitn!cl, ober fe'^r lang, bei) 20 föroben, rcrfte bell SdjlDonj mä) bem ^fit^f" ^'^^ S'iftllf; öom ?ll)enb nnd^ ^i/litteriidc^t tuärt^, gegen ?lufgnng 10 bei; ©oniien, loeim fie nm "^ödjften ftet)et. ®tefcn Gometeii jo'^en 3). 9Jiartinu§ ßutt)et, 2). 3ono§, l'J. 5{.Ujtlippii§ IFlelandit^on , ®. Wüid) unb 5Di. gra»mu§, ber 3Jint^einaticu§, mit gtofeer 33er= tounbcrung. Sa jagte 3). 3Jl. S. : „^äj tüttt ©eutjdilonb lua^tfogen, nidjt ou6 bem ©eftitn, jonbetn öerfünbige iijx ®otte§ 3oin Qn§ ber 2:()eologia unb ®otte§ SCßort; beim e» ift nitmüg= Iic§, ba^ 3:cutf(]^lanb joKtc olfo nngeftroft l^inget)en, e§ mufe eine gto§e ©d^tap))e ne'^men, bn 15 jütrb nidjtö 5lnbei:§ ou3; beim ®ott loitb ftet§ täglid^ geteijt, un§ a« betberben; e§ toitb bcr ©oltfelige mit bem ©ottlofen bnt)in ge^en unb umfommen. 2a%t un§ nur beten, ®ott unb fein äöort nid^t berad^ten! 2Bolon, ob toiiT glcid^ leibcr 9to§e ©ünbcr finb, fo '^aben toir bod^ S3ergebung ber ©iinben unb ba% etoige geben, un§ im Sßort tiet^eifecn, au toelc^em un§ ber ZM unb .J?aifer förbert unb t)ilft. ©ie foHen un§ nidt)t 2ü fdjaben, jonbcrn förbern; allein ift mir§ leib, unb mid^ jammert unjerer 9lad^fommen, bie toerben au^ bem Sid)t toieber in§ ginfternifi bracht. toerben." 3)a fngte M.^f}.: „,bo§ 3lnno 1505. aud) ein ßomct toärc gefe'^en toorben bor bem SBenebifdjen Kriege, uub etje SJiobona erobert toarb."" 3712. (Dresd. 1.423, 43; Laut. 1538, 13) Hispani Italorum refor- Lraatores. 21. lanuarii aderat D[octor Heinrichus^^ Schnedewein *^ conviva 35 Doctoris, multa couferentes de Italorum et Hyspauonim malitia ^^ : utrosque i* esse subdolos^^, sed Hispanos illos^^ crudelitate^'^ vincere; esse geutem acerriraam; ftc toeren^* bie redete ftor{5§^^ Dbet btc SBaten: Multi sapientes^o disputant, utrum facilius esset tolerare ^^ Turcara quam Hispauorum ferociam, nam Turca nituM e^n^^ (Dresd. I. 423, 44) gelbt t)nb ift ein^^ fd^upen^*, *) JB.; promovebunt adversarii. *) B.: + papa. ') Text: fobbern. *) B.: Tantum posteritatis misereor. *) Clm., B.: in. •) B.: + Melanthon. ') Clm., Wem.: — Tunc ... dixit. *) Clm., Wem.: -\- dixit Philippus. Auch sämtlicJie Parallelen liaben die Jahreszahl 1505, es muß aber 1500 heißen, denn in dem Kriege zwischen Venedig und der Türkei fiel Modon am 10. August 1500. ') B. : Methonae ; Modon ist griechisch Methone Ms^divr) , auch Mrj&cövrj , in unserm Text also Itazismus. B. fügt ein längres Stück als Erwiderung Luthers an, aber es gehört wohl nicht hierlier. »») Lies: 1538; sielie S. 554 Anm. 9. ") Khum., Clm., Wem.: Henricus. ^^) Über Doktor Heinrich Schneideioein siehe Enders 10, 70, Anm. 2; E. Kroker, Katharina von Bora 1S5. ") Wem.: militia. **) Clm.: verosque. **) B. beginnt im Anschluß an unsrc Nr. 3917: Kespondit Henricus Schneideweyn Italorum et Hi.spanorum malitiam esse extremam, qui utrique subdoli essent. '") B.: — illos. •') Clm., Wem.: — cru- delitate. '*) Wern.: toerben; /?.: — fie toercn. ") Text: frojd;; ebenso Khum. und B.; Clm.: ftord^e; Wem.: ftord^. Ltdher denkt offenbar an die bekannte Fabel. Ob sich Luther versprochen oder der Nachschreiber verschrieben hat, ist kaum zu entscheiden. 2") Khum., Clm., Wern.: + viri. «i) Wern.: tollere. ") Clm.: — e^u. ") B.: — ein. **) Kimm.: fc^ultj^er. 556 3lnton SouterbadjS Stagetud^ aufä Sa^t 1538. 3lx. 3713 Hispani autem^ hoc non pracstant. Ideo papa sanguinolentiis illos cru- deles'* invocat contra nos', scilicet caesarcm et Gallum. 2)ic Pfaffen iüollen*, bo§ e§ nlttc§ JU trummer 9ing^ modo ut ipsi possent*' regnare. Nam bullae papae nihil aliud sunf et bullae aqueae.^ 5Ö0 bet teifcr nid^t tnitt bem fc^tüerbt bar^u t^ut, fo ift c§ au§ mit bem babft.^ — Haec s Schneidewein testabatur experientia clarissima. Khurn. 13; Clm. 939, 130; Wem. 240; B. 1, 377. FB. 4, 690 (77,3) 2)er BpanUx unb aftalioner ^o^nt. (A. 610; St. 504b; S. 460) Slufm 21. ^fonwot» 3lnno 37.'" ItJot ®. .^cinti(^ ©djitcibcloctn kl) 3)octor 3Jlartiu ßuttjei; 31t 65afte. ^a rebeten fie biel mit etnanbet bon ber 3ftotinnet unb ©:|)ontcr S3o§l)cit lo unb Untreu, tüie fie Beibe fe'^r tüdtfd^ unb atgtiftig toären; bod) tüoren bie Bpaniex mit Sßüttjcre^ ben Sftaliancrn toeit ubetlegen, toäre ein fe"^i; l)efttg, t^rannifd^ unb graufam S3oIf, fie toäien bie teerten O^töfi^e übet bie SCÖalen. S3iel finget Seute bi§)3ntiten: öb§ leiblic^et jetj, ben Bütten leiben, benn ber ©panict 2ßütl)cn unb Soben? SDenn bct Züxt nimmt jä'^rlid^ ein ®elb, unb ift ; S. 259b) „2öer in bet '^eiligen ©d)rift,'' fprac^ 2)octor 3JJottinu§, „feine (Sf)xt fachen totH, ber ift unfinnig, ton unb tl)ötid^t ; benn biefelbige ift gegeben ju ®otte§ 6^re, nid^t ju ber ßeute 3tnf)m. 5ßoeteif, Snrifien, fd^önen 3JJe^en mag eä jutoeilen alfo t)inget)en, bo§ fie in it)ren &aben ftoljiren unb l^oprtig finb, fo fern eS Slnbern nid^t ©d^aben tt)ut. äBiehJol e§ nid^t redjt ift, toer fnnn c§ 25 ober toei^ren? Slber in ber Ijeiligen ©d^rift fott fid^ ein iglid^er bemüt^igen unb @otte oHein bic ($^re geben." 3714. (Dresd. I. 428, 47; Laut. 1538,15) ^en| d^urfürft. Hie est Status controversiae inter ipsos^^. 5)q§ 5^^ (^urfurft 3U §att in bcr ftabt, in§ bif(5§off§ f(3^to^, ober bem tifd§, in feiner fantmer bo§ (Dresd. 1.423,48) 30 ![)ol§ gerid^t fjdb', episcopus tantum habet mulctam pecuniariam. Magnum est Privilegium sine magna utilitate. 2)0§ l^ot ber bifd^off öerlorn, qui 800 testes gloriatus est, sed cives Hallenses forum et testes oculatus^^ prodeunt; amissa spe irritat caesarem. 2)er öerpeutt ben rtd§tern, fte follen ') Clm. : discernens. *) Georg Karg, siehe Nr. 3683. ') Khum., Clm., Wern. : qui. *) Khum., Clm.: negaret; Wem.: negarent. *) Wem.: — et. •) Clm., Wern.: + coutra. ') Clm., Wei-n.: suscepisset. *) Wem.: + et sanguinem. •) Clm., Wem.: -{- Deum. ^'') Khum., Clm., Wem.: creaturum. **) Seidemann: errores. **) Clm.: — boui. '*) Clm.: äBer§. Erst hie)' setzt B. ein: Contra arro- gantiam contionatorum. SCßer usw. **) B.: — et. ") B. scJüießt hier. '•) Karg. ") Clm., We)'n.: illum. >«) Khum., Clm.: toil. »•) Clm., Wem.: + önb. '*) Khum., Clm., Wern.: universitatibus. *') Khum.: bi§en; Clm., Wern.: biffen. **) Der Kur- fürst von Sachsen naJwi als Burggi'af die Blutgerichtsbarkeit über Halle für sieh in Anspruch. **) Ebenso Khum.; Wem.: occultatus. 55Ö ^Inton ßautert)od^§ ^ogebud^ aufg Sotjt 1538. «ßr. 3716.3716 nit fpred^en, qui tarnen habent plenariam permissioncni.^ Sie t)aBen Jt)Q§ im fin! Volunt comctae'^ sunm effectum proniovere horrendo hello. Tem- pora sunt periculosa. Pax est"' dives. äßic QQt ferli(^ berotfjten fie ©Ott! Episcopus MaguntLinensis habet optiniain cogitationetn, scilicet non esse Denm. Ego non putassem mundnni tarn inipium et scelestnm. SBolan, » Sof». 21,22 (Drescl. 1. 423, 49) quid hoc ad te?* Tu me sequere! 8ine Epienros'^ bibere, edere. Veniet tempus iudicü. Khuui. 14; Clm. 939, 13P; Wern. 242. 3715. (Dresd. 1.423,49; Laut. 1538, 15) D[ux G[eorgius ref[ormator curiae.^ Dax Georgius odit papam, non propter inipiam doclrinani, quam'' lo adorat, sed quod^ vult ipse esse^ supra papani et reformare pontificem. Ipse est morio in curia Romana, qui omnia vnlt gubernare et reformare^", et^^ deridetur. Clm. 939, 132; Wern. 243; B. 1, 321. 371G. (Dresd. 1.423, 49; Laut. 1538,15) De concilio et Mogunt[i- is nensi episcopo. 29.^'^ lanuarii multa dicebant de Italia Luthi^erus, ©neibe= hJein^^ Licentiatus Magde| burgensis ^*, quomodo papa concilium iterum indixisset in Vincentia^"^^ quae est urbs Venetorum, tantum snb fuco liaec^^ ageus: £)en ift man gen Mantua nid^t fnntmen, civitatem imperialem, fo tüifbt man sub Venetos Diel (Dresd. I, 423, 50) Weniger 3iet)cn. Est dolus 20 Italiens, quo ^' nos Germanos tantum derident. Sicut episcopus Magunt[i- nensis iam facit deludens ^^ electorem^^ et omnes principes, sperans^" in caesare iudice aequo et favorabili; interim omnia deglubit et devorat. 6v Ü)üi gleicS^ tüic il^ener teutter, ber 2 reuBer^^ im na^ fal)e eilen; fteig er Don jeinem ))ferbt, nam e§ Be^m^^ ^ugel önb tickte bie l^onnb ouff^^ fd^tet) ar. in 3U: S)er exfte^* l)ab e§! Jlla mansuetudine vicit illos^^, ut illum dimitte- rent. Talis est episcopLus Mag[untinensis; bet teiltet otte§ ab, et^^ postea^'' resiguat.^^ Est perversissimus nebulo, omnia ad se rapit, nam ego vidi ') Clm.: pronüssionem. ') Clin.: poetae; über den Kometen sieJte Nr. 3711. ') Khnm., Clm.: ift. *) Ist noch Schneidewein der t-on Luthei- Angeredete? *) Khum., Clm., Wem.: Epicureos. *) Jn Khum. fehlt das kleine Stück. ') B.: -|- ipse. *) ß.: quia. •) B. schließt hier mit esse ecclesia. ^") In Clm. ist hier eine kleine Lücke, ") Wern.: — et. ^'^) Clm.: 21; das Datum im Text wird richtig sein. 1*) Siehe Nr. 3712. '*) Über Libarius Magdeburg siehe S. 345 Anm. l; er ivar Ende des Jahres 1537 zum Pfarrer in Orlamünde ernannt ivorden, seine Aln'eise aus Witten- berg scheint sich aber längre Zeit hingezogen zu haben. Buchuald, Wittenberg 132 f. '•) L. Pastoi', Geschichte de)- Päpste 5, 75f. ") Clm., Wem.: hoc. ''') Wem.: qui. '*) Khum.: — Sicut . . . deludens. **) Khum.: ElectLor. *") Khum.: sperant. 2') Khum.: — bct 2 xeuber. ") Clm.: icl) beut; Wern.: be^ feinem. ") Clm., Wem.: — rid^te . . . auff. **) Khum.: -\- ber. '») Clm., Wem.: eos. ^e^ f7,„_. _ et, *') Kimm., Clm., Wem.: posteris. '*) Clm.: designat. 9lr. 3717 21. unb 29. 3anuorll538. 559 liloras manu sua scriptas ad (Dresd. 1. 423, 51) .§[Qn§ S|d§an^': ßteBer, nim ct)n, iä) tan nod^ tool ein Brud uiber tietten önb ba§ batum ein \ax öer= fe|en! Illae literac clamabunt suspenso ^ ^[onS ©[d^ait^. Sunt doli Jtalici. Khum. 14b; Clm. 939, 132; Wem. 243. i 3717. (Dresd. 1.423, 51; Laut. 1688, 16) Lombardia.:» Deinde multa dicebant de Lonibar[dia, regione nobilissLinia, et Mediolano, quae esset aditus in Italiam; ift hk ^aberme^, borumB man \xä) taufft, et plus bellis con- suraitur, quam illius reditus exsolvunt*, nisi quod Deus illas urbes factiosas et^ superbiss[imas ^ hurailiare velif Nara singula quaerit^ dominimn 10 imperii.^ Sieut Florentia Maximilianum derisit iu cancrum illum collo- cans; Veneti illum perforato et vacuo marsupio pinxerunt. 2l6er fte fittbt luol behalt, nam Maxi- (Dresd. I. 423, 52) milianus Venetos in ^^ parvo tempore tanquam ranas fugavit in mare dempta omni potestate terrena; Florentiam Carolus humiliavit. Videte Romam tam saepius^^ dirutam! 2)ie ift fieben^^ 15 Tttol foccuftrt*^ excepta proximal* et aliis devastatiouibus, quae non nume- rantur. Satis exsolvit poenas militesque auro onustos dimisit, attamen illud cadaver urbis^^ plenum est factionum*", ßolutttnefer, SSrftner, Guelfi, qui perpetuo odio inter se flagrant. Ita lulius^'' papa audita clade Kauenna^^ incepit blasphemare in coelum : 6i, Bt§ nun QUtt f ran|!§ofif(j§ in toufent SLeuffcl 20 namen ! Ita defendis tuam ecclesiam? Et conversus respexit^^ in terram : Sancle Suicere^", ora pro nobis! (Dresd. 1.423, 53) Et mox Mathiam Lang, cardinalem Salzpurgensem, ad Maximil[ianum legabat.^^. Illae factiones ^^ pestes sunt Italiao. Sed Germani fortiores et constantiores haerent sub imperatoris tutela, quam- vis^^ ädversarii nostri divisionem quaerant. Nam dux GeorgLius langrauio^* 25 obtulit suum prineipatum ea conditione, si euangelium relinqueret. Spero illum sinceriorem fore et posteris veris relicturum, nam illud pactum cum ') Text: Heinrichura Brunsch.; später übergeschr.: HS. ü bei' Hans Schantz (Hans von Sclumitz), den Günstling des Erzbischofs Albi'echt, seinen jähen Sturz und seine Hin- richtung am 21. Febi'uar 1535 siefie Fr. Hülße in den Geschichtsblältern für Stadt und Land Magdeburg 24 (1899), S. 1—82; Kroker, Beiträge 121 ff., besonders 124. ^) Clin.: suspensae. ') Khum.: Longobardia. *) Clm., Wei'n.: exsolvant. *) Clm., Wem.: — factiosas et. *) Wern.: -\- factiosas. '') Clm., Wern.: vult. *) Seidemann: singulae quaerunt. ') Zkim Folgenden sieJie Nr. 3149. *") Clm., Wern.: — in. •') Clm., Wern.: saepe. *^) 'Text: 1; Clin.: 2. *^) Khum.: jaccofirt; Wern.: faccifirt; Clm. sinnlos. Luther denkt an den sacco di Borna 1527. ^*) Eben die von 1527. ") Clm., Wern.: — urbis. '«) Zum Folgenden siehe Nr. 1611. ") Khum.: -f- 2., d.i. secundus; B. setzt erst hier ein: lulius papa fuit strenuus in militia et imperio. Hie nuntiata clade apud Rauennam blasphemavit usw.; Aurifabers Text hierzu siehe unter Nr. 2733. '*) Clm., Wern : Romana; gemeint ist die Schlacht bei Ravenna 1512. '•) B.: — respexit. **) Text, Wem.: Syncere. *') B.i ad caesareni ablegavit; B. schließt hier. **) Hier hat Wern. aus der folgenden Zeile aus VeiseJien vm'genömmeti : + et constantiores. *') Khum., Clm., Wem.: -f etiaiu. **) Khum., Clm.: Land- grauio; Herzog Georg Juitte wirklich daran gedacht, sein Land seinem Schwiegersohn Philipp von Hessen zu hintcrla.'^sen. ^(50 Slnton l8outcrBad^§ STagebud^ oufö ^af)x 1538. 3lx. 3t 18 tl|^uce HLeinrico^ est impium. @ott tft eilt U)unbexlid6er ©Ott, qui contra omniiini liomiuuin sapientiam res^ disponit. 3)ene^ ntO(|t er ertJloS, bieje* nhxcid). Si beuedictiouem Domini impedire voluerit, provocabit bellum. Khum. 15; Clm. 939, 1321»; Wem. 244; B. 3, 225 f. 3718. (Dresd. I. 423, 53; Laut. 1538, 16) Itali superstitiosi.i^ 5 Luth[erus: Magna est Italorum caecitas et (Dresd. I. 423, 54) superstitio, quia^ plus timeut SLanctum Autho[nium et SebastLianum quam Christum propter piagas. Ideo si quis vult locum aliquem servare, ne eo mingatur Italico more sicut canes, imaginem SLancti Anthonii ignea cuspide eo pingeref^, quae imago omnes depelleret** micturos. Summa, Italia est nihil lo aliud quam superstitio, qui^ sine verbo Dei et^" praedicatione tantum in superstitionibus vivuut^^ et ita neque resurrectionem carnis^^ neque vitam aeternam credunt; tantum corporales piagas ^^ et calamitates formidant. Ideo plus timent SLanctum Antho[nium et SebastLianum quam Christum, qui fuerit^* frater mansuetus et benignus. i5 Deinde Schneide] wein dicebat de atrocissLima perfidia Italorum, qui, cum suis inimicis^^ nocere non possunt^^ occasionem in templis expectarent^'; ha foU^^ offt einer bem (Dresd. I. 423, 55) annbern ben !opff öor betn oltar aufffpolten.^* Item^" in sumrais festis illos^^ non tanta'^^ frequentia con- veuire^^, sed domi tristes latitare'^*, praeterea in sepultura funeris^^ nulluni 20 >) Khum.: Henrico Braunsuicensi ; aber es ist wohl nicht der Braunschweiger gemeint, sondei'n Herzog Geoigs Bruder Heinrich der Fromme, dein sein Bruder das Herzogtum Sachsen nur unter der testamentarischen Bestimmung zukommen lassen wollte, daß er sich mit seinen Söhnen, den Herzögen Moritz und August, von den Protestanten lossagte. *) Wem.: eos. *) Khum., Clm., Wem.: Seiten. *) Khum., Clm., Wern.: biefen. ") Aurifaher hat nur ein kleines Stück aus dieser Bede, siehe unter Nr. 1327. «) Ulm., Wem.: qui. ') Clm., Wem.: pingit. *) Clm., We^-n. : depellit. ») Khum., Clm., Wern.: quae; auch im Text steht quae, doch setzen wir mit Seidemann qui ein. '») Clm., Wern.: -\- sine. ^*) Clm., Wem.: vivit. *^) B. beginnt sehr abweichend: ÜLOctor HenrLicus Schneidewein dixit se in Italia Bonouiae et Romae tarn atrocia tiagitia vidisse, quae Martino Luthero prius revelanti nunquam credidisset. Fides quaelibet est in Italia libera, contionatores rarissimi, ut in una quadragesima prae- dicatori ducentos florenos tribuant, multosque ibi esse fratres ignorantiae, et esse populum superstitiosissimum, qui plus timeat S. Anthonium et S. Sebastianum quam Christum propter piagas. Ideo si quis aliquem locum vult munire, ne in eum min- gatur ab Italis, pingat imaginem Anthonii cum igneo cuspide. Ita sine verbo Dei Itali in summa superstitione vivunt neque resurrectionem caruis usw. ^*) B. fährt fort: horrent. Horribilis est Italorum atrocitas vindicando, qui cum «st«. '*) Khum.: — fuerit. ") B.: -\- alia ratione. ^•) Wem.: possent; B. fährt foi't: tunc in templis illis insidiantur, ba§ einet bem onbern usw. *') Clm.: expectant. ") Seide- mann: foK. '") B.: auffsefpaltten l^at. '''>) B.: Ideo. ^i) _b_; _ iUog, »2) ^ . magna. **) B.: conveniunt. **) B.: latitant. **) B. fährt fort: nullus est con- sanguineorum conductus, neque quis fuuua comitatur, non enim licet; saepius enim propter haereditateni in fuueribus caedes perpetrantur. Bacchanalia vero summa importunitate usw. ^r. 371Ö 09. Sfonuat 1538. §61 consanguineum funus comitari, neque illis permissum ob eam causam^, quia saepe in actii funeris de haereditate disceptaiites se occiderent. Festa Bacchanalia mira importunitate et temeritate celebrantiir^ multis liebdoma- dibiis^; bo ri(3^ten fie aEe§ önglüd öntcr ber mummerelj* an. 5 Kimm. 15b; cim. 939, 133"; Wem. 245; B. 1, 375. 3719. (Dresd. I. 423, 55; Laut. 1538, 17) Argumentum ^ Philip[pi pro^ traditiouibus huma[nis.'' Sancti patriarcbae a comlito mundo usque ad Moseu bis mille annis nulluni Dei habuerunt^ raandatum de certo cultu faciendo et tarnen^ suos cultus et^" sacrificia Deo exhibuerunt; ergo sine 10 verbo Dei certo ^^ coli potest Dens, aut illorum^^ (Dresd. I. 428, 56) cultus bis mille annis fuit vanus.^' Il[e8pondit LutliLerus ^* esse argumentum specio- sum et praecipuum, sed tamen solubile ^^, scilicet SLanctos patriarchas suos cultus praestasse ^*, qui signis coelestibus, scilicet igne cousumente etc.^'', con- firmati^^; item ^^ nihil contra voluntatem Dei fecisse in illorum cultibus '^*^, 15 sed tantum in promissum semen sperasse^^: Papistae nostri considerandi, an illis sint similes. Immo^^ dissimillimi^^, qui relicto verbo et articulo iustificationis docent ex diametro^* contra certam voluntatem Dei suis traditiouibus.'^^ Kimm. 16b ; Clm. 939, 134; Wem. 245 bis; Clm. 943, lOf); Math. L. (245); Rhed.l52b; 20 Farr. 93 ; Math. N. 543. FB. 4, 32 (42,8) Son ber Patriarchen ©ottcsbicnft. (A. 429b; st. 362; S. 331) „»S)ie lieben, '^eiligen ^otriordjen unb @r3Däter Uoit ber SKelt Sc^iJpfung an biä anf 5Kofen ') Clm., Wern.: — ob eam causam. ") Kimm., Clm., Wem.: celebrarent; B.: celebrant. •) Clm., Wern.: — muUi.s hebdomadibus. *) B.: btel tinglücfeS Unb niummerel)en; Wem.: Unter gemein. ') Dasselbe Stück stellt im Inhalt übereinstimmend, im Ausdruck sehr abweichend in der Leipziger Handschrift Math. L. unter den Reden des Jahres 1542; icir werden es an der betreffenden Stelle abdrucken. Die erste Nieder- schrift wird aber durch Lauterbach auf den 29. Januar 1538 datiert. •) Clm. 94,3: — Argumentum Philippi pro; + t)e- '') Math. L., Math. N. haben die Überschrift: De cultibus Dei antiquorum. *) Math. N.: habeut. •) Clm. 94.3: tantum. >") Khum., Clm. 939, Wern.: + sua. >') Clm. 943: certo. »*) Clm. 939: eorum. *') Clm. 943: falsus; Math.N.: non fuit verus; Clm. 943 führt fort: Moyses paueos novos cultus instituit, nam fere omnes a patribus sumpsit. Respondit Doctor et dixit esse iisw. Es war offenbar eine Handbemefrkung ; Math. Ij., Math. N. setzen sie an den Schluß. '*) Math. L., Math.N.: Doctor. »«) Clm. 943 führt fort: Sancti patriarchae suos cultus praestarunt (sie) et igni de coelo consumpto sunt eorum sacrificia con- firmata nihil contra, tisw. ^•) Math.N: praestitisse; Math. L., ähnlich Math.N führt fort: qui cum signis coelestibus, scilicet igne consumerentur usw. ") Khum.: — etc. ") Khum., Clm.,Wei-n., Math. L., Math.N: + sunt. **) Khum., Clm., Wern, Math. L., Math. N : — item. '^'^) Clm. 943 fährt fort: speraverunt tamen. *') Seidemann: spectasse; Wem: sperare. *") Wem.: Ideo. *') Khum.: In modis simillimi. **) Clm. 943 fährt fort: contrarium voluntati Dei in suis traditiouibus. *») Math. L., Math. N fahren fort: Moses paueos novos cultus instituit, nam fere omnes a patribus instituit (Math. N : sunt instituti^. Siehe oben Anm. 13. Sutl^etS äBer{e. 2:i{d^reben 3 36 56ä ^nton 8outerbod^§ iogeBud^ ouf^ ^a^x 1538. ^t. 3720 in atoel) taufcnb Sat)r ^aben feinen flu§brü(iUdjen Sefcl)l @otte§ ge'^obt, t3on getoincn @otte§= bienfte ju t^un, nnb tjoben gteiditoDt i^te 3)ienfle unb Dpfet ©otte geleiftet. 2)arnu§ loitt folgen, aU Unnie man ®ott bicnen unb e^ren ofyxe ein geroife unb auägebtudft Söort ©ottcä, ober böfe bet ©raüoter ®otte»bienft bie 3U)elj tanfenb ^ia^j^-'e über bergeben§ unb unnü^ geloefen fei)."" 5 SlnttDort 2). aJl. ^.: „2!a§ ift ein gleifeenb unb fürncl)m 5lrgument, i>a^ einen großen ©dfiein unb Slnje'^en ^ot, ift ober tool ju folöircn unb jn erlegen, net)mlicC) olfo: S)ie l^eiligen (Sräööter t)Qben i^re ©ottesbienft gettjan, bie it)m aud) ®ott t)nt gefoHen loffen unb beftätiget mit ^eitljfn bom .^immel "^erab in bem, ba§ ba§ geuer bie Opfer Deräet)ret '^at. jDoburd) finb fic getoife berfid^ert geloefen, bo§ fie nidjt» loiber ©otteä SßiQen mit il)rcn ©otteöbienftcn gettjan, lo fonbern allein auf ben berl}ei&enen ©amen be» 2öeibe§ ge'^offt, bcr ber ©djiangen ben .ffopf foHt antreten. 2>arau» mögen nu bie ^ßapiften bcbenfen, ob fie ben ^ßatriard^en gleidj fetien; ja, toenn man? redjt beljm Sid)t befiet)et, fo finb fie it)nen gouj nnb gar ungleich- SDenn fie loffen ®otte§ Sßort unb ben 3lrtifel ber Sted^tfertigung fahren, ha% man nur au» ®naben, o'^n oll i5 unfer SJerbienft unb SCßerf, aßein burd) ben ©lonben an 3fe[uin ß^rtft geredjt unb feltg toirb, unb le'^ren ftrodä, bo§ »iber ben äßiEen ®ottc§ ift." 3720. (Dresd. I. 423, 69; Laut. 1538, 17) Cur papa non possit ferre conciliura.^ Ultimo lan^uarii Luth[erus multa contulit cum Licen- tiato Magdeburk^ de Italorum securissLima superbia: Qui, etsi verbo Dei 20 clariss[imo convicti sint^, attamen a Germanis non est illis tolerabile, ut reformeutur. Ego saepius mecum cogito: äöie, h)en* IttOtt^ bOܧ JUttl® con- cilio tetttß, ut aliquo modo'' fieret concordia? Sed nulla ibi^ media excogitari possunt. Nam si papa in manifestis ^ articulis et crassissimis ^^ ac palpabi- libus erroribus se^^ agnoscere vellet et concilio subicere, tunc^^ amitteret 25 autoritatem, quia'^ ipse est gloriatus se caput ecclesiae, cui membra omnia oboedire debent.^* Ideo ^^ accusant Constantieuse concilium, quod sibi^'' supra papam autoritatem sumpserat.^' 3)rumb (Dresd. I. 423,70) tuen fie Dn§ im geringften artitfel einreumen, fo ift ber 6ugel am cron^ entätoe^, et omnes clamabunt: Nonne dictum est papam esse caput ecclesiae, non^^ posse 30 errare? Quae^^ est^" thesis et propositio principalis papatus. Sicut Syluester Prieratus^^, magister sacri palatii, hoc fulmine me terrere voluit inquiens: Quicunque dubitaverit de dicto aut^^ facto RomaLnae ecclesiae, sit haere- ticus!^^ lUo^* tempore adhuc eram^^ infirmus; noiebam aggredi papam '^^j ^) Vor Nr. 3720 hat in der Vorlage der vier Handschriften Dresd. I. 423, Khum., Clm. und Wem. offenbar eine neue Lage begonnen; während die festen Daten in der richtigen chronologischen Folge fortfahren, haben Dresd. I. 423, Khum., Clm. und Wern. unsre Nr. 3729-3735 vor Nr. 3720—3728. *) Siehe Nr. 3478 und 3716. ») Khum., Clm., Wem.: sunt. *) Khum., Clm,., Wern.: — toen. *) B. beginnt: Nam Italorum acerbissima est pertinacia, ut etiam claro verbo Dei convicti attamen a Germanis reformari nolint. Saepius mecum delibero, lote mon. ") Clm., Wem.: ^u bem. ') Khum.: aliqua. *) B.: — ibi. *) Khum., Clm., Wem., B.: minimis. '") Clm., Wern.: clarissimis. ") Clm., Wern.: sese. ^*) B.: — tunc. ^') B.: Nam, **) B.: debeant. '*) Clm.: Ita. '•) B.: — sibi. ") Seidemann: sumpserit. >«) i?.:neque. *») J5.; Haec. *») Wem.: sit. =") Seidemann: VrieraXen. ")£..• et. ") Zur Sache siehe Köstlin 1, 189 f. ") B.: Eo. ") Clm.: — eram. ^»j B.: + et. 9tr. 3721. 3722 äl. :^onuor mh 2. ^ebtuat 1638, 56^ talia argumenta venerabar. Nunc autem^ scribam de concüio^ daboque caesari' hoc consilium, ut det* liberam facultatem ^ RoniLano pontifLici statuendi et decernendi, quidquid placuerit.^ So tDU'bt ntQlt am befteu 3Ur fadf)e !ommen. ©o tnenig'' bcr Bobft öBergeben !an, fo toentg !an i^ nac§= 5 Iaf§en, quae sunt verbi* Dei. Khum. 20»^; Clm. 939, 137b; •Wern. 250; B. 1, 282. FB. 4,333 (54, 20) ^ap\t lä§t fein tec^t ßonciltum ju. (A. 516; St. 305i>; S. 281b) ,2)ic Sftoltänet unb Sßolen ftnb fo (joffärtig unb fteif, ba% fie iiid^t toottett öon ^Teutfd^en reformitt feljtt, bo fie gleid) mit tlaxim 2Bort ®otte§ ubcrhjeijet finb. ^ä) l^db oft be^ mit 10 gebadet, toie man bodj jum ©oncilio fomme, ba§ bod) etüd)er aJiofe ein ©inigfeit mö(i)t Jucrben; aber ha fann fein 3JJittel funben toerben. 2)cnn toenn ber 5ßapft fic^ im geringften ?lttifel unb in gar groben unb greiflic^en 3rrtl;umcn hJoHte erfennen unb bcm ßoncilio unterwerfen; fo berlöre er feine ^tutorität unb ©ctoalt. 2)enn er rü'^met fid), er felj ba?i .g)äupt ber Äirdjen, bem alle ©lieber foEen ge'^orfam fe^n. 2)er'^albcn flogen fie über hai goncilium ju ßoftni^, 15 bav ft^ über ben $apft gefegt, unb i'^n entfe^l :^at. 2)orum, toenn fie im geringften ?lrtifel un§ toa§ einräumeten, fo ift ber SBüget om i^ranj entjtDe^, bo Würben fie olle fc^reien: „„§at man nid)t gefogt, ber $apft fet) ba^ ^äu^jt ber fiird^en, unb fönne nid)t irren?"" 2;a§ ift bo§ ^ouptftürf unb bie fürne^mefte ^^^topcfition be§ !ißapftt^umä ; Wie S^lüefter 5Prieria§, ÜJteifter be§ Ijeiligen ^^JaHoftS, mid^ mit biefer ©onnerojt fi^reden Wollte, bo er ju mir fogte: „„SCßer 20 bo aWeifelt on einem 2Gßort unb Sffierf ber römifd^en ßirc^cn, ber ift ein ße^er."" ^ur felben 3eit War id) nod; fc^Woc^, WoEte ben 5popft nid)t augreifen, ad^tet fold^e 2lrgument groß, t)telt fie in @^rcn unb Diel babon. 9tn ober Will id^ bon 6oncilien fdl)reibcn, unb bem Waifer ben fRotl) geben, ba% er bem ^Jopft freie ©eWolt unb 3}?oc^t nii^t loffe*, ju fe^en, orbnen unb fc^lie§en, Wa8 er nur Will, fo Wirb man om SSeften jur ©oc^e fommen. Sllfo Wenig aU ber 25 *4^opft übergeben tonn, fo Wenig fann id^ nod^loffeur Wa§ ©otteä äßort belonget." 3721. (Dresd. 1.423,71; Laut. 1538, 18) ^offgeric§t.^» i)ie ]§off= Qett(5§t sunt optima iudicia et processus in nostris regionibus. S)a tan man ebeUeut, furften önb ^enn 3U xed§t pringen. Ideo ille mos iudicii nobilibus est odiosus. D^ux GLCorgius libenter abrogasset hanc iudiciorum formam. 30 Khum. 21; Clm. 939, 138»»; Wem. 2501». 3722. (Dsesd. 1.423,71; Laut. 1538, 18) Scholastici. 2. FebLruarii advenerunt Wittebergam elLCctor Saxoniae, dLux Heiuricus Saxouiae, land- grLauius, Ioann[e8 marchio salutantes Lutherum de contione proximi diei, quam habuit de laude Pater noster.^^ lUo vespere LutliLerus laetus cum 35 Amsd[orfio ^^ conversabatur, multa conferentes^' de studiis prioris saeculi**, *) B.: vero. *) B.: -{- ad caesarem. ') JB.: — caesari. *) B.: concedat. *) B.: potestatem. •) B.: voluerit. ') B.: 9llfo Wenig ol^. *) Khum.: verbum. ») Aurifaher verkehrt Luthers Worte in ihr Gegenteil. ") Khum. : ^offgeridtjte. *») Clm., Wem.: -\- etc. '*) Vielleicht werden auch hier der Herr von Amsdorff in Magdeburg und der Licentiatus Magdeburgensis verwechselt. Siehe Nr. 3716 und 3720, 3478 und 3517. •*) Khum.: couferente. '*) B. 3, 270 bis hierher: D^octor Miartinua Lutherus laetus cum Licentiato Amsdorftio contulit de studiis prioria saeculi. Zu Ams- dorff siehe Anm. 12. 36* 5Ö4 Slnton Souterbnc^S ^ogebiidj oufg ^a^x 1538. 9ir. 8722 ubi homines ingeniosiss[imi vanis^ lectionibus occupati fuerunt^: Qnae sophistica vocabula nostri saeculi hominibus plane sunt incognita et bar- bara. Narn Scotus, Bona- (Dresd. I. 423, 72) Ventura^ Gabriel^, Thomas* florente papatu fuerunt homines otiosisspmi ^, muften \a h)a§ fontafiren. Gabriel scribens^ librum super canonem missae, qui liber"^ meo iudicio s tum 8 optimus fuerat^; tDenn \ä) baunnen lo^^**, ha Blutte mein ^er^. Bibliae autoritas nulla fuit erga Gabrielem.^^ ^^ Be^olte nO(^ bie budjet, bie mid) al§0 gemartert ^oBen. Scotus optime scripsit super ^^ 3. lib[rum'^ seutentiarum. Studiosus methodi Occam^* ingeniosiss^imus^^ erat; illius Studium erat^^ res dilatare et amplificare in infinitum. Thomas est loqua- lo cissLimus, quia metaphysica est seductus. S^un, ©ott^' !§at t)n§ lüunberltd^ ^er au§^^ gefürt t)nb ^ai mid^ bod§ öntnifgentUd^ öBer^^ bQ§ f^iel gefurt^" nu blber ha^ 20. jar.^i äßie gar^^ f(|tüerlic^23 (Dresd. T. 423, 73) ging e§ erftlicCj^* nu, bo tüir anno 17. post Omnium Sanctorum^^ gegen i'^emBerg äugen ^*, ubi ego primo proposueram scribere contra crassos errores indul- is gentiarum! Et^'' D[octor Hiero^nymus Seh[urff restitit mihi'^^: Vultis scribere contra papam? 29 äßoS tüolt ir mQ(^en? Wan h)irbt§ nic^t leiben! Ego dixi: Soßen ^'^ man§ muft leiben? Mox prodiit in arenam Syluester^^, magister sacri palatii, fulminans contra me hoc syllogismo: Quicunque dubitat de dicto aut facto Roma[nae ecclesiae, est^^ haereticus; LuthLerus^^ dubitat 3* de dicto et 20 facto Rom [anae ecclesiae^^, ergo^^ etc. S)o gtug§ OU. Nam papa tripliciter distinguit ecclesiam: essentialiter est^'' ipsum corpus ecclesiae^^, repraesen- tative est collegium cardinalium^', virtuahter est ipse papa; ibi nulla fit mentio concilii. Nam papa vult (Dresd. I. 423, 74) esse ecclesia virtualis supra scripturam et autoritatem concilii. D[ux GLCorgius tantum zelat 25 pro ecclesia essentialia", quia ipsemet vult esse ecclesia; odit papam, >) B.: variis. *) B. fährt fort: Vocabula illa sophistica hoc tempore sunt ignota ac plane barbarica usw. ') Khum.: + Süiel; gemeint ist Gabriel Biel. *) Khum.: + Aquinas. *) Khum., Clm., Wem., B.: otiosi. ') B.: scripsit. ') B.: — über; Clm.:-\-c\xm; Wem.: + tum. *) Clm., Wem., B*: — tum. ») B.: erat. *'*) Khum.: log. *^) B. fährt fm-t: Adhuc retineo illos libros, qui me adeo excruciarunt. *") Wem.: — super. ^^) Clm., Wern.: -\- MLagistri. •*) Text: Occa; Clm.: etiam; Wern. hat eine kleine Lücke im Text. ^^) B. fährt fort: babuit Studium res dilatare usw. **) Khum., Clm., Wem.: fuit. ^^) Hier setzt B.3,175 ein. '*) B. 3, 175: — l)ex au§; + ex tenebris scholasticorum et sophistarum. 1») Khum., Clm., Wem., B.3,175: in. ^o) B. 3,270: — tinb t)at mid) ... Qefiirt. >*') B. 3,270 schließt hier mit etc. *2) Clm.: — gar. ") B.3,175: fd^toed^lidj. ''*) Clm., Wern. : — ctftlidj. ^*) Omnium Sanctorum, de^' 1. November. 2*) Khum., Clm., Wem., B.: aogen. ^') B.: Ibi. *") Khum., Clm., Wem., B.: + dicens, *») B.: — Vultis . . . papam. ^^) Khum. korrigiert: Söte, toen; B.: Söte toott. *') Prierias, siehe Nr. 3721. '*) Khum., Wem.: ille est. ^^) B.: Martinus Lutherus. '*) B. fährt fort: 2)0 ging e§ on usw. ") Clm., Wem.: — de dicto et facto Rom. ecclesiae. '*) Clm.:— ergo. *') JB.; in. ^^) S.; -f secundo. '*) Clm., Wem.: ~\- 3.; 5.: -]- tertio. *") B.,3,176: pro autoritate ecclesiae essentialis; diese Parallele schließ hier. git. 3722 2. gfcBtuat 1538. 565 ideo^ vult eum reformare ut reformator ecclesiae'^, ut' episcopus Mogun- t[inensis tantum nmim episcopatum habeat* et^ 14 equis incedat", epi- scopus Merseburg^ensis tribus "^y papa cesset a suis simoniis. Nam ^ papistae omnes fatentur episcopos debere mauere, sed reformari. 5lBer bie pQjJlftCtt 5 borffen§ nid^t inogen, ut convincant^ in reformatione.^** Hactenus Italia saepius^'^ humiliata semper fuit tarnen ^^ superba; nunc autem^^ pavet, videt** et agnoscit suam malitiam, allet)n bo§ fte öon t)n§ Germanis ntc^t gefttafft fein hjiP^ abarbara^^ natione. Si aliquis tarnen autor*' in Italia surgeret önb Igelte ctneti I)Qnb!^eltcx^^ bcr mo(^t h)a§ au§rt(I)ten. 10 Khum. 21i>; Clm. 939, 138^; Wem. 251; B. 3, 270 + 3, 175 + 1, 321. FB. 4,387 (58,3) ^eit untettn ^apfttt)um. (A. 530; St. 318; S. 292b) 9luf 3Katiä Sidjtmefe, ben anbern ^Jebruotii, fomen gen Sßtttcnberg ber 6I)utfürft unb §ctäog §etnxtd) ju ©adEifen ?c., Sanbgrofe unb 3Jlatggrnf .g)flnn§ fd)t(ften au ®octot Sutf)cr, unb baten, er looHtc ouf ben SJJorgen fut i^ten %. ®n. pvebigcn. 2ßelci^§ benn oud^ gefd)ac^, unb t^at 15 Dom Söater Unfer ein ^d^öne, l^etrlidje 5ptebigt. Slufn ^benb ober äubot ioar et mit bem §ettu 9itclo§ 2lm§borf fe'^r ftö^lic^, unb rebeten btel mit einonber Don ©tubitS ber botigcn ^t\i, „toie unfclig bicjclbe ju ftubiren geh)c|en toäre, ba feine, gefd^iifte Seute toären mit unnü^en Sectiontbu? unb S3üd^ern, ju 't)ören unb ju lefen befdjtoeret tDorben, mit feltfomcn, unbeutfd^en, io|)'^iftijdjen SBorten, bie j^t unfern Seuten gor unbc!annt unb unberftönblid^ toären. 3)cnn bo 20 ba§ 5Po^fttt)um nod^ in ber '^ödiften SBlüf^c ftunb, lüoren ©cotu§, SBonabentura, ©abriel SBicl, 2^oma§ ?Iquina§ 3C. müßige Seute, mußten ja ettoo§ )3'^ontoftren unb für'^oben. ©obrtel '^ot ein ^u^ gef (^rieben über ben Kanon in ber ?0lcffe, treld^S idj bie ^i\i für bo§ befte '^ielt. Söenn ic^ borinncn Ia§, ia. blutet mir mein ^erj. ^6^ be^olte noc^ bie SBüd^er, bie mid^ alfo gemortert ^oben. ©cotu§ '^at \t\jX too'^l gefd^rieben über bo§ S3ud) 25 3Jlagiftri ©ententiarum, be§ 3J?eifter§ Don t)oI)en ©innen, ^at \\i) befliffen fein orbentlic^ unb ridjtig bon ©ac^en ju leieren. Occam ift ein berftönbiger, finnreic^er 2JJann gehjefen, unb feinen fjteife borouf geleget, bafe er ein ®ing grofe mad^te unb loeit ausbreitete. 2;^oma§ 3lquina§ ift ein SBäfd^er unb ©djUsö^er. 9tu, ©Ott "^at un§ tounberbarlid) l)erau§ gefu'^rt, unb mid) bod^ untoiffentlid^ in§ ©))iel 30 flefu"^rt nu über 20 ^o'^re. 233ie gor f(^U)äd)Itd^ ging e5 in ber erfte an, bo h)ir 3lnno 17. nod^ Omnium Sanctorum gegen ßemberg fomen. Unb bo id^ mir furgenommen 'f)otte, ju fd^reiben loiber bie groben, offentlid^en ^fttf^um öom 5lblo§, bo toiberftunb mir ®. .^ieront)mu§ ©djurf unb fogte: „„aOBoUt 3^r toiber ben 5Po))ft fc^reiben? 2ßo§ tüont 3t)r moc^en? man mirbS nid^t leiben."" Vorauf fprod^ id): 3Gßie, toenn mon§ müßte leiben? S3olb t^ot fid^ 35 '^erbor unb trot ouf bie 35a'^n ©tjlöefter, ©ocri ^Jolotii aJJogifter, bli^te unb bonnertc toiber mid^ mit biefem ©ijKogiSmo unb ©d)lu§rebe: „„Sößer bo jtoetfclt on einem 2Bort ober 2:!^ot ber xömifd^en ßird^cn, ber ift ein Äe|er; Suf^er jtoeifelt an SCßorten unb äßerfen ber römifc^en Äird^en; borum ift er ein Äe^er ic."" S)o ging§ on." *) Hier setzt B. 1,321 ein im Anschluß an unsre Nr. 3716: vult papam refor- mare usiv. ^) Khum.: + videlicet. ') Clm.: -\- et; B.: ita ut. *) B. fährt fort: quatuordem equis stipatus sit. *) Khum., Clm., Wern.: — et. *) Clm.: incedebat. '') Khum., Clm., Wem.: + equis; B.: + tantum equis. *) Khum., Clm., Wern., B.: Ita. •) Khum., Wern., B.: conniveant; Clm.: conveniant. *") Khum., Clm., Wern., B.: reformationem. i") Clm., Wern.: saepe? ^*) B.: — tarnen. ^') B.: vero. **) B.: — videt. •*) Khum., Clm., Wem.: tooHeu; B.: sed a Germanis refor- mari non volunt. '•) B.: + ilhi. ") Khum., Clm., Wem., JB.: Si aliquis cum autoritate. ") Khum., Clm., Wem., B : Ijintter'^alt. 566 ^nton ßouterbodjä ZüQtiüdi ouf§ ^a1)x 1538. 9lr. 3723 FB. 2, 421 (22, 115) 2ßie ®. 3Jiatt. sum^onbel lomnten fei. (A. 26'Ji'; St.395i»; S. 361 b) „®ott "^nt un§ toünbetltc^ au^ ber ginfterni§ ber ©o^)'^tften geführt uiib tnic^," ]pxaäi ®. 2J?., „unloiff entließ in bo§ Bpid nu übet 20 ^aijx gelrotfen. SCßie gar fdjtoäd;lid) giugä bod) in ber @t[te an, ba toir 5lnno 1517 nod^ aUn ^eiligen Soge gegen Äembutg jogen, ba id) erftlidj anfing jn fdjxeiben toibet bie groben ^icrf^um bom 3lbIo§! SDa hjiberftunb mir 5 ®. ^tcront)mn§ ©. unb fogte ju mir: „„2öa§ tooHet^'^r mad)en? 2J?an toirb e§ nidjt leiben."" ©a f^jrnd) id): 2ßie, toenn man§ mü§te leiben? S3atb tarn aufn ^ßlnn getreten ©ilöefter, Magister sacri palatii, blijte unb bonnerte toiber mid^ mit biefem ©t)IIogi§mo unb ©c^lu§= rebe: „„2öer jlDeifelt an einem ©:|)ru(^ ober SBerf ber römifd^en Siixä)m, ber ift ein J?e^er. ajlart. 2utt)er ätoeifcU bran; bornm ift er ein J?e^er."" S)o ging§ on! S)enn ber 5ßa^ft mod;et lo breierlei Unterfd)eib ber ßird)en, erftlid) eine toefentlic^e, bo§ ift ber Äirc^en Äörper unb Seib; jum ?(nbern eine bebeutlid^e, ba^ finb bie ßarbinäl; jum ^Dritten eine toirflid^e ober fräftig= lidje, bo§ ift ber 5papft felber. 5Da toirb leineS ßoncilii gebotet, benn ber 5Papft toiH bie fräftige JiJird^e fein über bie '^eilige ©d)rift unb ßoncilia. §. ®. eifert nur um bie toefcntlid^e Äird^c, berfelben 5Iutoritöt unb ^nfe!)en au er'^alten." i5 3723. (Dresd. I. 423, 75; Laut. 1538, 19) Missa apud Italos summus cultus. DLoctor Schneid [ewein ^ dixit Italos in multis esse Lutlieranos facileque ei applandere: 2ßen ix^ bie Tite^ nii^t l^ettet' angegriffen, fo tner ein grofSer JufalC in Italia. Sed missam reicere est abominabiliss[imiim in auribus ipsorum, quia* ita haerent in hoc cultu, ut^, quicunque illo^ die ao missam audierit, est sine ' periculo et non potest peccare. Ideo maxima peccata et homicidia fiunt post auditam missam. Ideo vetustissLima odia et simultates homicidiis faciunt audita missa, nam quidam biennali simultate et odio iniraico suo insidiatus non potuit illum assequi, deprehensura in templo sab missa occidit et aufugit.^ Deinde rLCspondit® Luth[erus: Libcr de 25 abroganda missa ^® est satis durus, scriptus contra adversarios (Dresd. 1.423,76) blasphemos, non est pro incipientibus, qui scandalizantur. 2)cn tßer mix^^ fut 20 joten bie ntefe l^ette fotten nemen, ber folt^^ au^ mit mir gU^auff^^ lomen fein^*, nam ego toto pectore illam adorabam. Et tarnen fundaniLentum missae et totius papatus nihil aliud est quam quaestus et 30 lucrum. Khum. 22 b; Clm. 939, 139^; Wem. 252b. FB. 3,339 (35,13) 2)ie 3JUffe ift bct) ben SBalen ber größte @ottc§bicnft. (A. 386; St. 356b; s. 326 »>) S)octor §. ©d^neibetoein fagte 3U 2). m. S.: „„bafe bie S^talianer in bieten ©tüden Iutl)erifd^ toären unb toären tool mit ©ud^, §err 2)octor, ju iJrieben; toenn 35 ^i)x nur bie 2Reffe nidjt "hattet ongegriffcn, fo l)ättet S^r einen großen 3wfatt in stalten. 5lber bie ^Jleffe bertoerfen, ift bei iljnen unb in iljren Slugcn bo§ aUergräulid^fte 2)ing; benn fie Ijongen fo feft baran unb finb in bem SCßa'^u, bo^ toer be§ 2^age§ ein 5IKe§ ^at ge'^ört, bem fönne e§ nid^t übet ge'^en, fet) o'^n alte ©efo'^r frei) unb fönne nidt)t fünbigen, er f^uc ond^, tooS er tooHe; bal)er gefd)el)en fo biet ©ünbe unb 9Jiorbe nod^ get)örter 2Jleffe. 2)enn einer 40 1) Siehe Nr. 3712. *) Clm.: er. ») Clm.: t)itti. *) 67m., Wern.: quod. *) Clm., Wern.: quod. *) Clm., Wem.: eo. '') Clm.: -\- omni. ®) Clm., Wem.: fugit. ') Wem.: — respondit. i") 1521 erschienen. ") Text: too mir; Clm., Wem.: 5Den too mir einer. ") Clm., Wem.: 't)dt. **) Khum.: ju lampff; Clm., Wem.: 3U louf ; siehe Aurifabers Text; Clm., Wem.: + foKen. **) Clm., Wern.: — fein. 9lr. 3724 2. f^febtuot 1538. 567 l^ätte feinem g-einbe jtoe^j 3fa!)r lang l^cimlid) noti^getrnd'tct, luic et i^u möd^tc umbringen; ■^ötte i^n aber nic^t fönnen erJüifd^cn benn in ber fiird^cn, bn er eine 3Jleffc geljort; ha l)atte er if)n crftod^en unb Ujfire babon gcflo'^en."" 2)0 fagte 2). 3JJ. S.: „5Dq§ Suc^ öon ber Slbf^uung ber 3Jle[fc ift '^art genug gc|d)rteben 5 toiber bic SCÖiberfadier, bie SSfterer. @§ ift nici^t für bic, fo ba aücrcrft anfa'^en unb noc^ junge, toeid^e, unerfa'^rnc SJiil^d^riften finb. 2)icjelben ärgern fic§ brau. 3)enn toenn mir einer bor atoonjig Sfo^^^c« ^otte bie SReffe foHen ne'^men, ber Ijätte mit mir foHen ju Äoufc £ommen; benn iä) l)ing bon fgn^m brau unb betet fie an. äBictool bo§ Q'Utt^ßwifnt unb ®runb ber 3Keffen unb be§ gon3cn ^apftt^um§ ift !etn anber benn nur ein ^urenpnbelc^cn 10 unb gräulid)e ©djinbere^ unb Slbgötterel)." 3724. (Dresd. 1. 423, 76; Laut. 1538, 19) Roma.i Magna et insolen- tiss[ima papae avaritia fuit, önb ber S^euffel l§at im eben 9tont bar^u u\dtht, illum locum ad avaritiam.^ Ideo veteres dixerunt: Roma, Radix Omnium Malorum Avaritia. Et ego in vetustiss[imo libro inveni hunc versum': 15 Versus amor mundi caput est et bestia terrae. Nam* horrendus avaritiae quaestus ibi esset ^, omnia ad se rapere ^ sine labore manuum , sine praedi- catione, sine ministerio ecclesiae, (Dresd. I. 423, 77) sed tantum superstitione et operum suorum ' venditione. Ideo Petrus illam avaritiam summis^ verbis^ depingit: Habentes cor repletura avaritia. Ego credo avaritiae affectus^*'3-5Pct"2, 3 20 neminem ^^ posse cognoscere ^^ nisi agnita Roma, nam omnes^' aliae fal- laciae^*, imposturae, avaritiae ^^ nihil ^^ sunt erga Roraan[am superstLitio- nem.^'' Ideo in coraitiis Wormacensibus totum Imperium de illa avaritia supplicabat ad caesarem^'': ©eilt ^[eiferlti^e ^O^lLfiieftot ttjolt^^ e§ oBfd^affen, ober fie ttjolten§ a6fc§affen.^° Ibi tum^i mea scripta an beutfd^en abel exta- 25 bant^'^, quae ego a Doctore^^ Wick^* explorabam. Optime tum incipiebat cursus euangelii, sed illae^^ tres sectae, Carolstadius, Muntzerus et anabap- tistae^e, multum impedierunt. 3lo^ bennod^ '^at§ @ott (Dresd. I. 423, 78) öefobbert" bnb bnxd§ mi(^ oBgefcä^offt^^ sine voto meo.^^ @§ i[t toorlid^ ein grofSet gettJolt papatus supra ^"^ omnes reges et monarchas ^S g^ iHura meo'^ 30 libello contra excommunicationem^' expugnavi, quem'* libellum'^ non scripsi 1) Khum. überspringt bei der Paginierung 23 bis 29. *) B. bis hierher: Avaritia papae fuit maxima ; bor^u I)nt i^m ber 3;euffel eben $Rom erh)elet. *) B. : -\- Roma. Zu dem Spruch siehe unsre Nr. 1971. *) Wem., B.: — Nam. *) Glm., Wem.: erat; B.: est. *) Chn., Wem.: -f volens. '') B.: — suorum. *) B.: claris. ') Wern.: — summis verbis. *•*) B.: aiFectum. ") B.: non. '*) B.: cognosci. *') B.: — omnes. '*) B.: + seu. ") B.: — avaritiae. ") Clin.: + aliud. ^'') B.: sunt ad Roraanas. '*) B.: supplicabat imperatori. ") Clm.: tootte. *"') B.: — ober . . . abf(i^offcn. *•) J5. wohl besser als der Text und die andern Parallelen: tantum. **) Text schlecht: expectabant; die Parallelen richtig. *') Clm,: ad D^octorem. **) Über den Bremer Syndikus Johann van der Wyck siehe Köstlin 1, 316; Enders 2,434, Anm. 4. **) B.: istae. *') B.: Carolostadii, Muntzeri et ana- baptistarum. ") B.: geforbert. **) Wern.: abgefd)affen. *•) B. fährt fort: Magna fuit potentia papae supra usw. *") Wern.: super. ") B.: monachos. '*) B.: quem uno. '*) Sermon vom Bann, 1519 gehalten, 1520 veröffentlicht. '*) B.: lUum. *») Wem.: — contra . . . libellum. 568 ^«^o« Sauteibod^g 2:o9cl)ud) oiifö ^a^t 1538. gir. 3725. 3726 ilio^ auimo contra papatum, sed contra abusum. 5l6ct fie CXJd^IOcEeu Bolbt, quia rea erat conscientia. Khum. 30; Clm. 939, 140; Wem. 253^; B. 2, 160. FB. 1, 258 (4, 93) 2)e§ ^ap^t^ ©eia- (A. 83b; St. 370; «. 338b) ,,2)e§ ^43opftö ©eij ift bcr aEergtöfete gctoefen, bnju I)at t!^m bcr 2:£ufel eben 9Jom ettöät)let. SDotiim tjobcii bie & ?tlten gefaget: Romae etc. 3" ^om ift ®eij, ein Söutjel alle§ SSöfen. Unb iä) Ijobe in einem fel^r alten S3u(^ biefen S3er§ funben: Versus amor mundi caput est et bestia terrae. ®a§ ift, njenn man ba^ äüörtlin amor umfe'^tet, fo '^etfeetg 3lom, bex SDßelt ^äu^t, eine SBeftien, bie otte Sanb ou§fäuget nnb auffriffet. (S§ ift ja ein gräulid^et ^anbel mit ©eijen, w ba mon 2lIIe§ jn fic^ teilet o'^ne Slrbeit ber ^önbe, o'^ne 5ßrebigen, o'^ne Äird^enbienft, fonbern mit Slberglauben, Slfigötterei unb SSetläufen ber 2ßet!. SDarum malet ©anct $ettu§ foId)en ©eij 2. 5|5ctn 2, 4 mit Haren SSorten ab, ba er fprid^t: „„©ie ^oben ein ^erj mit ®eij burd^trieben."" 3fc^ glaube, man lönne bie ©eud^e be§ ©eijeS nid^t erfennen, mon fenne bcnn Sfiom. 2)enn anbere Betrügerei unb S^äujd^erei finb nic^ti gegen ber römifd^en. 2)orum fup))licirete is äu aBorm§ auf bem JReid^Stage 3lnno 1521 ba^ gonje 9teid^ über jolt^en @etj unb baten, Äaijerlid^e 3}lojeftot tooKte e§ abfciiaffen. ©ojumol toar nur mein 33ud) an ben beutfd^en Slbel, ba^ felbige jcigete mir S)octor SßidE an. 2)a fing ba§ @uongelium fein an ju laufen; aber bie brci ©ecten ßarlftabt, anünjer unb SCÖtebertäufer f)aben i^m einen großen ©to§ get^on unb fe'^r ge'^inbert ; unb bennoi^ '^at e§ geförbert. S!e§ ^ßa^jftä ©etoalt toar gro§ über oHe .ffönige 20 unb Äotfer, h)elci)e xd) mit einem SBüdjlin toiber ben S8ann geftürmet unb erlegt 1)abe. ©affelbige SBüd^lin fd^reib iä) nic^t ber 5IReinung n)iber ben '^ap% fonbern toibex ben äWipraud^, aber fie erfd^rafen balbe, benn i'^r ©etoiffen toufete fidj fd^ülbig." (A. 84; St. 232; S. 234) Daaumal* toorb eine§ ÖJeij'^alfeS gebodjt, ber audj feinem sBf. 49, 11 eigenen Seibe nit^t feine ^iof^burft gab; ba ]pxaä) %odox 3Hartin: „@r fammlet ©dt)ö^e unb w toeife nid^t toem. Sa§t un§ effen unb trinlen, toeit JoirS mögen, e§ f reffend bod^ 2lnbere nod^ unä!" 3725. (Dresd. 1.423,78; Laut. 1538, 20) Papatus.^ Papatus regnuru sine legibus tantum superstitione et voluntate incepit et crevit, sicut Daniel: Dan. i2,i(ii,36)Surget rex, qui faciet secundum voluntatem suam, non secundum legem; 30 voluntas illius pro lege. Sicut decretales et canones Cuncta* indicant et capitulum de reservatione casuum papalium et scriuia pectoris sibi prae- stricta bene testantur illius liberrimam voluntatem. Deinde per- (Dresd.. I. 423, 79) volvit librum sub papatu impressum, in quo omnes episcopatus, monasteria et annuales^ sumptus et simoniae erant 35 descripta. Mirabatur magnitudinem illius regni et illius destructionis. Khum. 31. 3726. (Dresd. 1.423,79; Laut. 1538,20) De concilio cardLinalium. Illo die® afferebatur indictio novi concilii Norinbergae impressa', ubi quidam 1) B.: eo. *) Das Folgende in Aurifabers Text ist Nr. 3940 (Laut. 1538, 107). ') D(xs Stück fehlt in Clm. und Wem. ; auc7i B. und FB. haben es nicht. *) Über die beiden Cuncta per muudum sieJie F. L. Richter, Corpus iuris canonici 1, 523. *) Text: annales ; Khum. richtig. *) 2. Februar 1538. ') Zur Sache siehe Köstlin 2, 398; Enders 11, 336, Änm. 4; Pastor, Gesch. der Päpste 5, 126 f. SUr. 3726 2. gfeBtuor 1538. 569 cardinalis papam adhortatur ad concilium et miris modis antecessores papas illoruruque abusus flagellat petens concilii decreta et reforrnationem curiae Romanae et reiectionem conventualium, raonachorum ctc.^ Haec legit DLoctor MLartinus mira admiratione dicens: Videte, quaeso, qualia ille cardinalis in 5 faciera papae scribit, quae olim nullus e finibus orbis terrarum^ cogitare aiisus fuisset. ©ie fulcn ft(3§ ettt)a§. Sed sub illo fuco fictac^ humilitatis volunt principes, suos defensores, allicere ad concilium, cum tamen re vera nolint * (Dresd. I. 423, 80) concilium ^, nam reformare curiam Romanam est impossib[ile, ben e§ ging t)ber carbinel ttnb btfc^off, et episcopus MagLuntinus 10 cogeretur duos episcopatus resignare, sed resignare önb ge'^n au§Bred^en sunt^ intolerabilia. Si'' papa praesumeret reicere monachos, conventuales, fo iüirbt er ein fein füt^ anrid^ten,^ Esto in Germania sunt^" expulsi fere, sed in aliis nationibus adhuc florent, et illos papa corroboravit olim. 6r l^ot fie feift 15 geniöd^t, ubi illos suscepit in sinum suum illisque dedit protectorcs summos cardinales. ^^n er fie nun tüolt ouStreiBen, fo^^ folt^^ ein fein f^iel ttjerben^^; omnes contra ipsum conspirarent et principes contra papam con- citarent ^*, ben !onig, furften ic. (Dresd. I. 423, 81) et ipse caesar l^oben nion(3§en JU Bcic^töettern, a quibus persuadentur.^^ 20 Khum. 31; Clm. 939, 141; Wern. 255 1; B. 1, 132. FB. 3, 289 (30, 10) S3on Scttelmönd^en. (A. 370; St. 383b; S. 350) ^sßhb bcr 5papft UJoKcn bie Seüelmöndje üextretBen, fo toitb er ein fein ©ptel onrid^tcn! (5r I}at fie geftärft, feift gemacht unb in feinen ©d^oS genommen, unb i'^nen bie t)5d^ftcn, gxöfeten Sc^u(j= tjertn gegeben, bie übet i'^nen 'polten follen. äöenn er fie nu toollte ouStreiben, toütbe ein fein 25 ©piel ioerbcn ! Stile toürben fie fid) tniber ben ?ßat)ft berbinben unb bie dürften totber ben ^fl^ft tje^en unb erregen. 2)enn ^Jürften, Könige unb gro^e Ferren, jo ber flaifer felber Ijoben Wönäjt 3U SBetdötüätern, bie toürben fie fein uberreben. 5pa^ft 3uliu§ ber Slnber'«, ein tro^iger unb fe^r Iluger Wann unb ein leibf)aftiger Jeufel, Iiattc bei i^m gänjlid) befd^Ioffen, bie grancifconer 3U reformiren unb fie in ein gleid^s 30 formige 9legef 3U bringen, ^ber bie 3JJönd^e liefen Könige unb g^ürften on, betocgten fie, bn§ fie bem 5ßoJ)ft mit ©(^riften Söiberftanb traten, ^ulini ober, ungeachtet foIc^e§ ©d^rcibcnö, tootlte procebiren unb fortfat)rcn. ^ide^i fd^ricbcn bie SKönd^e ein l^eftige ©upplication, unb fd)i(Iten i^m banebcn 80000 i?ronen, bie ertoeit^ten it)n, ba^ er fogte: „„SB« tann fo biet ÖJetiornifd^ten loiberftel)en?*" Unb belegten ben ^Pa^jft, bo§ er§ liefe onfte'^cn unb gut bleiben. 35 2Bo§ foUt j^t gefc^e^en, bo man fo Diel Scttelflöfter unb ajlönc^e tooUte berftörcn ? Unb ba mon fie gletd^ ouSjogte unb bertrtebe, fo toürben bie fönigltd^en unb foiferlid^cn ©tifte unb g-ürftenUbfter jugleid^ nuc^ mit oufflicgen unb serftörct toerben burd^ ein 5lufrul)r be§ 5ßöbcl^. ») Clm., Wcrri.: — etc. *) Wern.: — terrarum. ') So Clm., Wern.; Text, Khum. schlechter: factae. *) Khum.: nolunt. *) Clm.: — cum . . . concilium. •) Khum., Clm., Wern.: -j- duo. ') Hier setzt B. ein: Si papa voluerit expellere conventuales, toirbt er ein fein fpiel ^urid^ten. Nam ipse eos roboravit, er t)at fie feft (sie) gemacht, in sinum suum eos .suscepit deditque iUis usw. *) Khum., Wem.: feuer. ») Clm.: onaunbcn. '«) Clm., Wern.: sint. ") B.: — fo. »*) Clm., Wern.: -\- ct. ") Clm., Wein.: onrid^ten. ") B. fährt fort: nam principes, reges, etiam ipse usw. ") Clm.: -j- etc. '•) Das Folgende in Auri fabers Text ist Nr. 3727. 570 5lnton goutcrI)ad)§ Za^ehuä) aufä ^a\)x 1538. 9lr. 3727. 3728 2)enu toejin inon bcii ^unb Iä§t nm So^pcn fauen, fo frifet tx halb bo§ Stcifdj Ijetnadj. 3lm JRtemcn Ictitct er Sebcr freien! ©ummn, 3JJDud)en tft man billig feinb, anä) bic ?Pfarrf)crru in Siixdjin, bcnn fte 3uctgenen i^ncn unb iieljmen oüen ©cnic^ 3ut)ot lueg, ollein bie Saufe laffcu fie ben ?Pforr= Ijcrrit. 2)eit onbent 9tu^ ne'^mcn fie oUjumal o'^n oHc Sltbeit, unb bcfd)tüeteu unb untetbrücfcn 5 mit it;ren ©u^erflitionen unb SJotrentoerfen ber ffirdjen Slemter. 2)arum ift ettoon bor bicfcr 3cit unter hin ^Dtöni^en felb'3, ba bod; ein Orben bem anbern bitter fcinb unb gar ni(^t ju bciföljnen ioaren, f|)öttif(i^ gerebt Sorben, baf^ bie 5Prebigcr unb 3Jiönc^e einer ben anbern Ijaffcten um ber crften ßrbf^eilung SBillen, ba ein Sl'^eil bie §oare, bai onbcr ba^ Sleifd^ Dom JJolbc be'^ielt!" lo 3727. (Dresd. I. 423, 81; Laut. 1538, 21) De monachis.i Julius papa, homo satis contumax et Diabolus incarnatus, extrema sententia secum decrevlt reformationem Franciscanorum , ut^ illas sectas in regulam uniformem con- stitueret.^ Monachi vero * incitabant reges et principes, qui literis resistebant pontifici, sed lulius ^ neglectis literis^ procedere voluit. Tandem cardinalis is quidam ingenti Franciscanorum supplicatione ' 80000 Irotten® motus dixit: Quis potest resistere^ tot armatis?^^ et papam persuadebat.^^ Quid nunc fieret^^ jjj delendis^^ tot fratribus conventualibus? OB man QUd§ btC con- vcntuales bntBfttef§C, tunc^* regales et principales conventus^^ bie futften clofter, mox simul evanescerent per turbas^^ populi, (Dresd. I, 423, 82) ben 20 h)en man ben ^unb an läppen left ^' !cucn ^^ frtft er Balbt ba§ fleijd^ aud). Summa^ monachi iusto ^^ odio afficiuntur ^'^ ab ipsis pastoribus ecclesiarum, quia omnes utilitates^^ sibi vindicant, tantum baptis[mum reliquerunt parochis; cetera omnia commoda extra labores^^ sibi arrogabant^' et suis^* superstitionibus ecclesiae ministeria opprimebant.^^ Ideo tam ironica quam^^ 25 ludicra ante nostra^' tempora dicta sunt^^ de monachis, et ipsi inter se irrcconciliabili odio flagrabant, Dominicastri et ^^ Franciscani, bm6 bei elften crBtcilung toillen, ut^*" alter corium, alter carnes vituli servavit.^^ Khum. 32; Clm. 939, 1411»; Wem. 256''; B. 1, 132. 3728. (Dresd. I. 423, 82; Laut. 1638, 21) Minis trorum concordia. 30 *) Aurifabers Text siehe unter Nr. 3726. *) Clm.: et. ') Khum., Wem,: restitueret; Clm.: restituere; B.: redigeret. *) B.: At monachi. *) B.: lulius vero. ') B.: + in sententia. '') B. fahrt fort: motus 80 000 coronatos obtulit; respondit papa persuasus: Quis usw. *) Clm., Wern.: 800 000 coronatis. •) B.: pugnare contra. *") B.: armatos. ") B.: — et papam persuadebat. ") Text schlecht: faceret; die Parallelen richtig. ") B.: destruendis. ^*) B.: tarnen. '*) B.: regalia et principalia monasteria. ") B.: motus. '^) B.: lernet. **) Clm.: + fo. ^') Text schlecht: iuste; die Parallelen richtig. ^°) JB.; persequuntur etiam. "*) B.: quia omnia commoda. **) B.: sine laboribus. *') B.: arrogarunt. -*) B.: suisque. **) B.: oppresserunt; Clm. Wem.: ministerium opprimebatur. *•) Clm., Wern.: tam. *^) Clm.: mea. **) B.: Ideo ante nostra tempora ironice dictum est. *') Clm.: — et. '•») B.: ubi; Khum.: — ut. ") Clm., Wem.: — ut . . . servavit; B.: + illi ova, hi gallinas comederunt; a?/er das gehört nicht zu dem Vorhergehenden. 9lr. 3729 2. gfebruor 1538. 571 Eodem die^ veniebat supj)Hc{itio cuiusdam pastoris conquercutis ^ de inoboe- dicntia (Dresd. I. 423, 83) sui diaconi. R[espondit Liith[eriis': ^^, liclOer ©Ott*, hJlC fcinb ift bn§ bcr 2^cuffcl, quod ctiam iniuisti-os verbi'^ imitiio odio coiicitat!^ 3)er ^Teuffel äunbet tmcr ein fcur naä) hem onbern an''; laft 5 Ün§ left^en orando. reconciliando et connivendo! Esto in moribus dissentia- mus, Sit tarnen^ coiicordia doctrLinae verae. Non ut papistae, qui tani'' in doctrina quam in^'' vita sunt dissimillimi.^^ Postea elevatis oculis suspiraus dixit: Domine Deus, quanta est impictas et ingratitudo mundi, qui tuam ineffabLÜem gratiam ita negligit et 10 persequitur! Nos ipsi, qui gloriamur nos euangelicos et scimus verbum Dci esse sincernra, sicut testimonium ^^ coelitus demissnra indieat: Hie est Filius ajJatto. 17,5 mens dilectus, hunc audite! Attamen hoc sanctiss[imum euangelium Christi (Dresd. I. 423, 84) ita floccifacimus^*, tanquam esset dictum aliquod Teren- tianum.^* 15 Khum. 32b; Clm. 939, 142; Wem. 257; B. 3, 119. FB. 2, 241(15, 19) Uiteinigfett in Ätrd^en unter ben ®tenetn. (A. 211; St. 281; S. 259) 3m 3anuat beS 40. 3fa'^t;§^'' toaxh ®octoti 3Jlortino eine ©up^JÜcotion uberanth)ortct bon einem $f orr'^ertn, ber Ilogte über ben Ungetjorfam fetne§ (5opcIIan§. 3)o fprod^ jD. 3K. 8. : „W), lieber §err ©ott, toic fetnb ift un§ ber 2;eufel, ber maä)t auä) unter ben 3)tenern bc§ 20 28ort§ Uneinigfeit, bo§ einer ben nnbcrn 'Raffet. @r jünbet immer ein geur nac^ bem onbern on. 21^, Iü§t un§ töfd^en mit SBetcn, a3erfö{)nen unb burd^ bie iJinger fet)en, bog einer bem anbcrn ettooB ju ®ute '^atte unb öertroge! So& gtcic^ fein, bo& mir in ßeben unb SBonbcl nic^t einig ftnb, unb ber bie, jener ein anbere SBetfe ^at unb toünberlic^ ift. 2)q§ mu§ man laffen getjen unb gefc§ef)en. 5Doc^ ^ot§ ouc^ feine 2)ta§e; benn man tüirbS bod^ nic^t Slllei 25 fönneu 3U SBoIaen bre^en unb fc^nurgleid^ mnd^en, toaS bie ©itten unb bn§ Seben belanget. SBenn man nur in ber redtiteu reinen Scl)re einig ift, ba mu§ aud) nid^t ein ^JJeitlin Unreines unb foljd^ fein, fonbern mufe SlKeS rein unb erlefen fein toie Don einer 2:oube. 2)a gilt feine ©ebulb, nod^ Uberfel)en , nod^ Siebe; „„benn ein toenig ©ouerteig Derfäuret ben gonaen jEeig,"" i.sor. 5,6 fprid^t ©onct Spaulu§. ^ie 5ßapiften finb beibe in ber ßel)re unb Scben gor ungleid)." 30 ^arnod^ fa'^e er gen ^immel, feufjet unb ]pxad): „|)err ©ott, toie gro§ ift bod^ bie Smpietät, gottlos SBefen unb Unbonfbarfeit ber SBelt, bie beine unau§fpre(^ltd^e ©nabe fo berod^t unb öerfolget! 2öir, bie toir un§ bod^ gut euongelifd^ rü'^men unb toiffen, bofe unfere Sefire getoi§ ba§ reine SCßort ®otte§ ift, toie be§ SöaterS 3eu9ni§, ha^ bom |)immel flinget, . flor unb offentlidj anjciget: ,„®ie§ ift mein lieber ©o'^n, ben fottt i'^r '^oren;"" bocft ad^tcu 35 hjtr ba§ liebe l)eilige ©uongelium ©'^rifti fo gering, ol§ toare e§ eine ßomöbia au§ bem Sterentio. 2öic hjcrbcn toir ein Wal un§ f)inter ben D'^ren frauen unb bai ®elag muffen gor tf)euer bcja^len!" 3729. (Dresd. I. 423, 56; Laut. 1538,22) Arrogantia in theologia *) 2. Februar 1538. *) B. beginnt: Pastor quidam scripsit ad Latheruni. ') JB.; — Lutherus. *) Khum., Clm., Wem., B.: ^ergott. *) Text dittogr.: + etiain. •) B.: inflammat. ') Wern.: — an. ') Clm., Wem.: tantum. •) JB.; — tarn. ") B.: — quam in; + et. >') B. schließt hier mit etc. **) Clm.: + tuum; Wem.: 4" nunc. *') Wem.: floccifaciainus. '*) Hier ist in der Vorlage der drei Handschriften Khum., Clm. und Wern. wohl meder der Schluß einer Lage gewesen, siehe S. 562 Anm. 1. '*) Auri faber gibt nicht nur das Jahr, sondern awih den Monat falsch an. 572 Slnton SouteicI)od^§ la^ebuäi oufS ^di)x 1538. 3lx. 3729 pestilentissima. Anno 1538. 3. Februarii multa contulerunt Luth[eru8 et ArasdorflpLkis ^ de peste ccclesiae, arrogantia, si cadat in praedicatorem : Czinglius illa^ seductus, (Dresd. 1. 423; 57) ut quidquid^ vellet faccret*, sicut illius translatio superbiss[ima in prophetas indicat^ nara^ omnia audebat contemuere, principes et potestates; ideo scripsit: '^^^r ftUtnmen flttftcn, s tüottet^ mir'' 'on^d^tn, bo§ iä)^ euren tittel ntd§t geb, ben bie fenfter finb QU(^ burd§leU(^ttg. Ita Munsterani schwermeri^ arrogantia arserunt et alii multi.io Deinde de I[oanne A[gricola multa conferebant, qui insigni arrogantia ^^ solus esse voluit, omnes alios^'^ suo fastu excellere: 5lBer cr ift h)ol bel^OUen. lo — Et princeps hodie mandavit, ut pub[lice in contionibus^^ admitteretur explorandi causa ^*, raihique^^ indixit et ceteris diaconis, ut illum adraitte- remus. Ego^^ Pomerani decretum indicavi; nos alioquin libenter velle. RLGspondit: Principis edictum (Dresd. I. 423, 58) excellit Pomeranum.^' Ille^** nou^^ sine causa urget.'^" @r gtebt im nid^t bmb fünft tantuin sti- is pendium; ideo vult eum talem, qui siucerus sit. Amsdorffius^ vero non potuit suam suspicionem ab eo amovere^S quia ipse^^ posset simulando multa tegere et multa dicendo non fateri. R[espondit LuthLcrus^^: Nos observabimus eum et^* cogeraus, ut clare doceat^^, et nisi affirmati[vam sententiam de. lege docuerit, fo ^® fel)e cr jU. 20 ^ä) l^oB in erl^olten te^unber; er toer fünft ba'^in. 3l(^, quantos dolores et 2'' agonisraos habui^^ in ista causa, quod^^ hoc scandaluni expertus sum^**, quod ille, in quem posui fidem'^ meam, quem fovebam, defendebam ^^, exaltabam, quod ille^', in mensa mea suavis et mansuetus facie, aliter^* voluit, quam ostendit. Si esset infirmitas, (Dresd. I. 423, 59) toleranda 25 esset ^^; si autem malitia ex proposito, est horrendum. ^^ Bin !ein mort^r^^ sanguinis, sed quales tentationes ego habuerim^'^ in hac causa, Dens novit. *) B. 1, 192 beginnt: Multa coutulit cum Licentiato Amsdorffio de arrogantia, summa peste ecclesiae, si usio. Auch hier ist wohl nicht von Amsdorff' in Magdeburg, sondern von dem damals in Wittenberg anwesenden Licentiatus Magdeburgcnsis die Bede, siehe S. 563 Anm. 12. *) Clm., Wem.: illo. ') Clm., Wem.: quid. *) B.: seductus est, qui quidquid volebat, faciebat. *) B.: — nam. ") B.: xijx loolt. ") Clm.: mirö; Wem.: mir e§. *) Clm., JB.; + iuä). •) B.: Ita Monasterienses. i") Hier schließt B. 1, 192. ") Hier setzt B. 2, 61 ein: M^agistrum loannem Agricolam insignis arrogantia vexat. 1*) B.: et omnes. ^') B.: ad contionandum. ^*) B. fährt fort: Mi^agister Antonius Lauterbach exposuit Luthero interdictum Pomerani. Respon- dit tisw. ") D.i. Lauterbach. ^•) Lauterbach. ") B.: Pomerani. '*) B.: — nie. ") B.: -\- enim. *") B. fährt fort: nee frustra tantum Stipendium ei lar- gitur, ideo vult eum esse sincerum. ^^) Clm., Wem.: submovere; B.: potuit suspicionem suam contra eum mittere. ''^) B. : — ipse. ^') B. : ÜLOctor Martinus. **) Wern. : — et. ") B.: dicat. ««) Khum.: — jo. ") Wern.: — et. ") Clm.: habeo; B.: sustinui. ^^) Wem.: quid. '"') B.: causa propter scandalum. '^) B.: spem. 32) CZm.; + et. ") B.: — quod ille; + qui. '*) B.: aliud. ^5) Xhum.: — esset; B.: posset tolerari. *^) B.: Non sum martyr. *') B.: tentationes expertus sim. 9ir. 3^20 3. gfebruot l538. 5t3 3i(^ lüer fc^ir für angft geftotBen, autequam peperi istas^ propositiones.^ Uli' et scaudalo succurrere cupiebam. ^d), §ergott, difficile est gloriam suam quaerere iu theologLia! Quae ambitio est iguis consumeus, sicut Christus* loan. 5. : Qui quaerit gloriam eins, qui misit me^ etc. Seriptura 3oij. 5, 44 5 sancta tradita est ad ignominiana carnis, et uos stultiss[imi volumiis gloriam nostram iu illa^ quaerere. Omnes aliae arrogantiae iu medicis, philosoph[is, poetis ef mechauicis, in^ iuventute, forma^ sunt tolerabiles, quia facile possunt mutari; (Dresd. I. 423, CO) puella forma superbiens uuo morbo humi- liatur. W)tX bie f(i^cntli(^C arrogautia theologiae^" est fons^^ raalorum et ignis 10 consumeus. Oremus Deum! Khum. 161»; Clin. 939, 134b; Wem. 245^«; B. 1, 192 + 2, 61. FB. 2, 416 (22, 108) ^offort, 5ßermeffen()eit unbe^rgeia tl^un in betÄird^e ben Qtöfeten ©(i^aben. (A. 268; St. 282; S. 260) 3)oct. 3K. 2. tebete öiel mit «icent. 3lm?= borf Don ^offatt unb (St)r9et3, fo ber flitd^en fdjäblid^fte ®ift finb, toenti fie einen ^Ptebiger 15 befte^en. „?llfo \mxh ^löingel tierfutjrt, t^ot nur, h)a§ i^m gefiel; toie fein 5DoImetfd^en itbet bie 5propt)eten nnaeiget, bie ftcctt boll Söermeffen^eit, ^offatt unb @l)tgei3, burfte ieberinonn l)cr= ad^ten, and) bie giitfteu unb ^oteutoten. 2)arum fd^tieb er: »„3t)r frommen dürften ttiotlet mir Ucrjei^en, ha^ id) euc^ euren Jitel nic^t gebe, benu bie genfler finb quc^ burd^läud^tig."" 9llfo traten bie au ^müufter, Tl. &xidd, 3). Säcfel, uub 3lnbcce Diel, ^n ©umma, &)XQeii unb 20 .^offart ift ein Derje^renb g^cuer. 3)ie l^eilige ©c^rift ift gegeben, bo§ tJleifctj 3U ©d^anben 3U mad^en; barum foü man nid^t eigen @t)re brinnen fud^en." FB. 3, 362 (37, 34) ein 3lnber§ Don 3R. g. (A. 394; St. 336; S. 308«') ,2)en m. ei§= leben ploget eine grofee |)offart unb Süermeffcn^eit, er h)ill§ oüeine fel)n unb mit feinem ©tolj unb aufgeblafenem ^er^cn bie Slnbcrn onanmol übertreffen. 3lber er ift tool bel)auen. ©0 t)at 25 unfer gnäbigfter ^err ^eut befot)Ieu, ba§ er in ber ilirdjcn offentlid^ prebigcu foü, ouf ba^ man ^öre, toaä er lehret." 2)0 fagte ^Ji. 2lntoniu§ Souterbacf;, 2)ioconu§, jum 2)., bo^ eä iljm Jioctor ^omcr, ber $forr^err, nud^ befot)Ien ^ättc. darauf fpradti 3). ^JJortinuä : ,2;e§ ^ur= fürften SSefe^t ift me^r benu be§ ^farrt)erru§; bringet nidljt ot)n Urfo(§e fo ^art brouf, gibt i^m aud^ nidjt »ergeben? ein fo grofee ftottlic^e SBefoIbung; borum toiU er, bafe er foE rein 80 fe^n." ß. 3lm§borf aber fonnte ben Slrgtoofin toiber i^n nid^t fahren laffen; benn er founte mit ©imulircn öiel bebedfen, ^interm SSetge 'galten unb biet mit hieben nid^t be!ennen, olä loärc er re^tfd^offen unb rein. Da fprad^ 2). SOtartinuS: „2ßir tooHen iool Sld^tung auf i^n ^aben unb i^n atoiugen, bofe er f (ar rebe, beutlidj unb runb. Unb ba er nidjt hjirb öom ®efe^ red)tfdjaffen leljren, baß 35 mon§ in ber iJird^eu prebigen unb I)aben mufe, fo fet)e er ju. ^d) ^abt it)n j^unb erbalteu, er toore fonft bot)in, ber flurfürft ^ätte itjn länger nid^t gelitten. %% toie groß ^erjleib unb ilampf l)ab id^ in biefer 'Bai^i muffen Ijaben unb leiben bon loegen beä Slergernife, bo^ ber nu tjeranS brid^t, auf ben id^ meine Hoffnung gefaijt, ben id^ geförbert, erl)ö!^et, Dert^eibiget, ber über meinem 2;ifd() fid^ freunblid^ unb gütig bon ^Ingefic^t äu^erlid^ fteHete, aber biet anber§ *o benn er im ^erjen batte. SCßcnn eg ©d^toad^tjeit toäre , f 0 f öuute man§ leiben unb bulben ; ift e§ aber 93o§l)eit, toie ic^ beforge, fo mut^toilliglic^ gefd^id^t, fo ift§ fd^redlid^. 3d^ bin uid^t ein 3Kärt^rer, ber leiblid^ fein SJlut Ucrgcufet; toaS id^ aber für ^Infed^tung in biefer ©ac^e 1) B.: meas. *) B.: -{■ coutra ipsum. *) B.: quibus ipsi. *) B.: + inquit. ») B.: eum. •) Chn.: ea. ') Clm., Wern., Ä. — et. «) Clm., Wern., B.: — in. •) Seidemann: formosa; Text: forma; Khum., Clm., Wern., B.: forma. **) Khum., Chn., Wem., B.: in theologia. ") B.: fernes. 574 ^nton 8auterBod^§ Xa^ebuäi ouf§ ^af)X 1538. 9lt. 373Ö erlitten itnb etfaljren IjaU, ba^ Joeife ©ott. 3dj tüätc fehlet für ^Ingft geftorbcn, c'^e id^ meine 5PropDfitionc§ gefoffet unb gefteHet '^atte, mit toctdjen iä) bicfem 2lergernife gerne toottte begegnen unb hje'^ren. 31^, §err ®ott, h)ie fd^lüer, fät)rlid; unb fctjr fc^äblid) ift§, bo§ einer in ber jtfieologci feine @t)rc fuc^t! Sßeld^e @I)rgei3ig!eit unb geiftlid^e ^offart ift ein toerjetjtenb ^euer, toie 5 3d&. 5, 44 6^riftn§ fpric^t: „„Söie fönnet il^r glauben, bie it)r @l)re bon cinanber nel^met? Unb bte 6^re, bie bon ©ott ift, fucl)et it)r nid)t!"" 2)ie t)eilige ©d)rift ift gegeben, ba§ t^ki]^ ju ©c^anben 3U mad^en, unb h)ir 5Rarren loollen ßl)re brinnen fudjen? SlUe anbere |)Dffart unb fö^rfud^t, al§ in 3Ier3ten, ^[Jliilofop'fien, 5ßoeten, ^aubtoerlen, Sfugeub, ©d)önt)eit ift noc^ leiblid), benn fic fann balb geänbert hjerben unb berfd)h)inben ; ein '^übfdje S^ungfrau, bie f)offärtig ift unb lo gefäEt il)r felbS iüol, fann ein iEleine§ gieberlin bemütljig unb ungeftolt madjen: aber bie fd^äublic^e §offort unb ß^rgeijigfeit in ber 3:l)cologia ift ein 3u»ber otte§ Ubelä unb ein freffenb geur, bie 3llle§ berje'^ret unb toegnimmt. Saffet un8 @ott bitten, bof; er un3 bafür bel)üte!" 3730. (Dresd. I. 423, 60; Laut. 1538, 22) Sumptus bellorum diffi- is CLÜis.^ Deinde dixeruut^ de stratagematibus tyrannorum, quomodo dyux G^eorgius sitiens bellum dives^ ubique thesaurizaret et mutuaret*, et credi- bile est^ eum habere 10 ti^onen golbt§: Illo "^ thesauro "^ molitur aliquid mali cum suis episcopis. Oremus ergo ! ^ @elbt jol§ nid^t f^un, nam bellum noii est res principum, sed monarcharum. 2Ben gletd^ d[ux GLCorgius 80000^ 20 mon ^et ju felbt, fo^** mu§ er 100 000 f(. jum anfpannen l^akn, deinde singulis mensibus jtoo tl^oneit golbtS, nam cogitur^^ singulis militibus darc 5 ft; bog tnac^t ^unbert taufent önb 40 toufent. 60 !^et er 3 monobt gelbt.^^ Nos (Dresd. I. 428,61) hie expectaremus, lieföen t)n§ Betriegen; !ont fi(^ SßitteBerg btefe 3 tnonabt auffl^alten, tunc cogeretur discedere et tarnen 25 interim timere, ne irrumperent alii in eius^' provinciam. Bella sunt^* aureus hamus. ^Jton getöint nid§t biet barmttt. Et landgraff[ius, homo militaris ac^^ bellicosus^^ verecunde et sanctissime hodie^' ad me^^ dixit: 3d§ ^)^^ jhJir^* getrigt, \ä)^° tüil nid^t Ieic^tlic§ mel^r !rtegen.^^ 3Btr ttjotten, ob (Sott toii, Quff önfer feittett nid§t anfangen; Serben fte an'^eben, fo !§elf[ ön§ (Sott! 30 Haec vox illius ducis me multum ^^ consolabatur. Khum. 17b; Clm. 939, 135 1^; Wem. 246»; ß. 2, 197. *) Clm.: difficillimus. *) Clm., Wem.: dixit. ') Clm.: duces. *) Clm., Wern.: mutuaretur; B. bis hierher: Dux Georgius bellum sitiens ubique thesaurizat et mutuat. ') Seidemann: esse; Text, Khum., Wem., B.: est. ') Clm.: Ideo. ') Text: thezauro. *) Khum., Clm., Wem., B.: igitur. •) B. wohl besser: 30000; Luthers Rechnung ergibt 28 000 Mann. **) Khum., Clm., Wem.: bo; B.: bo. ") Wei'n.: — mensibus . . . cogitur. ") B.: lang. ") B.: ne invaderent in ipsius. ") Clm.: Bellum sicut. '*) B.: et. '•) Beb. hat hier den Zusatz-. -\- a Lutheio in bibliotheca Witebergensi inventus; es ist wohl möglich, daß das Gespräch zmschen Luther und Philipp von Hessen in der Bibliothek stattgefunden hat. '^) Siehe Nr. 3729; B.: — hodie. '*) B.: Lutherum. *•) J528 während der PacJcschen Händel und 1534 bei der Zurück- führung des Hei'zogs Ulrich ron Württemberg. ***) Khum., Clm., Wem., B.: — id). »') B.: (\)Un. ") B.: — multum. 9lr. 3731 3. ScBruat 1538. 575 FB. 4,441 (62,5) Ätteg ein gülbencr ^ome. (A. 544; St. 517b; S. 471) ,?14 Ärieg tft toie ein gülbencr §amen, toenn man bamit fi|(i)et, gehjinnet man nid^t öiel bamit. Unb ber Sanbgrofe, ber hoä) ein ßriegäntonn ift, jagte ju mir 3). Sut^. ein 3Jlal gana jüdjtig, fürftlic^ unb djriftüd^: „„^d) {)al)e jttjier gefrieget, hjia ni(^t me'^r eilen. 2öir tooflen, ob 5 6Jott hjiH, ouf unjer ©eiten nid^t anfa'^en; toerben [ie aber on^eben, fo tjelfe un§ ©ott.** 2)ic§ äßorl be§ guten ^errn tröftct mii^*, fptac^ S). m. ß. 3731. (Dresd. 1.423, 61; Laut. 1538, 23) ludaeorum argumentum de circumcisione. (Dresd. I. 423,62) Deinde dicebat Luth[erus ad Ams- dorff[ium^: Domine Licentiate, date mihi lectionem iu 17. cap[ut GeuLesi.s. iswofen 10 Nani ego habeo summos locos scripturae in hoc capite, qui sunt fundamen- tum^ et scopus ludeorum contra nos, ubi Deus dicit ad Abraam: Statuam i.aKofci;,? pactum meuui inter^ me et te* foedere sempiterno. 2)o^ [teilen bic i^ubeit Quff *' önb trogen tüte bie paptften super huuc locum': Tu es Petrus.^ £)te|en3Kaug.i6,i8 t^um^ tDolt {d§^° gern nemeit^^ et legem Moisi demonstratione^^ reicere.^^ 15 lagern Moisi l^oBett töir in balbt genummen ex loco Hiere[miae cap[ite31.: Novam legem in visceribus vestris ponam^*, non quod pepigi cum patribus 3er. 3i, 31 fi. vestris.^^ 2)0 muf§en fid§ bie 2^htn gefanngen geBen et dicere legem Mosi esse temporalem et abrogaudam. (Dresd. I. 423, 63) Sed liic iu circumcisionis pacto ante Mosen datur inter Deum et Abraam et^^ semini^' Isaac ac^^ 20 generationibus suis iu foedere sempiterno; auff bem sempiterno [teilen fie, bQ§ lofSen fie in'^ nid^t nehmen, esto Moses illorum circumcisionem solum^« reiciat et cordis circumcisionem ^^ urgeat, attamen ipsam et foedus^^ sem- piternum gloriantur ex verbo Dei. Etiamsi illud argumentum concedant^^, circumcisionem non iustificare, attamen est^* Signum iustificationis^^, ut et 25 Paulus appellat.26 S)tumb muf§en h)tr in bie befd^neibung öergunnen, modo «0111.4, n ut nos^'' liberati simus ab illorum circumcisione. S)Qi;utnb^^ tt)en fie legem Moisi gleici^ laj§en, attamen illud pactum sempiteruum urgent cessante Mose ') B. beginnt: Martinus Lutherus dixit ad Liceutiatum Ambsdorföum : Multos insignes scripturae locos in capite 17. Geneseos habeo, qui sunt usw. Auch hier ist toohl nicht Amsdorff, sondern Liborius Magdeburg gemeint, siehe S. 563 Anm. 12. Seinen Amsdorff hätte Luther doch nicht mit Domine Licentiate angesprochen. ^) Seidemann: fundamenta. •) B.: intra. *) Khum., Clin., Wem.: -\- etc. *) B.: 2)orouff. •) B.: — auff. ■') B.: auff ben jprud^. ») Khum., Clm., Wern.: + etc. ») B.: + bnb trofe. '*•) Khum., Wern.: + in; Clm.: -\- i^nen; B.: + ben Stuben benn. ") Der Text fährt foit: et legen. Moisi l^aben toir usw.; offenbar sind hier die in den Parallelen übereinstimmenden Worte legem Moisi demonstratione reicere. Legem ausgefallen. Wir setzen den Text der Parallelen ein. **) B.: demonstrative. ") B. fährt fort: toeld^ gefe^e föir i'^nen balt abgcbrungen t)aben ex cap. 31. Hieremiae. **) Wem.: + etc. '") Khum., Clm., Wem., B.: + etc. '•) Clm.: ac. ") B.: semen. >») B.: et. *») Khum.: fidj; Clm., Wem., B.: bnb laffenS iljnen. *•) B.: — solum; Klium., Wem.: secundum carnem. *') Clm.: — solum ... circumcisionem. **) Khum., Clm., Wem.: ut; B.: ipsum. *^) Clm.: concedunt. '*) B.: esse. *') B.: foederis. ") B.: ut Paulus asserit. ") B.: -\- gentes. ") B.: 2)ert)alben. 576 5lnton goutcrtad^S Stflgebut^ auf§ ^df)x 1538. 9ir. 3731 circumcisionem tarnen raanere. Ego pro me et pro^ püs satis (Dresd. T. 423, 64) firmam solutionem^ habeo, ut: Circumcisio nou est mandatum nisi teniporale, quae* spectat ad futurum* Messiam ; veniente Messia cessat illud mandatum. Moses ift clug; ber^ ^Qt fi(^ tüol tjettüotet, quia in Omnibus 4 libris post Genesin nihil scribit de circumcisioue, tantum ® cordis s 5. swofe 10, 16 circumcisionem urget in DeuteroLnoraio.' In Genesi tantum^ historiam narrat. Non urget ut mandatum, cum tarnen interim sacrificia, sabbatum, panes proposLitionis maxime urgeat^, et hoc foedus negligit, q^uasi d[icat**': @§ tft^^ nt(3§t^2 t)tel btan gelegen, äöer e§ jo^^ grof§, er^* l^et tt)ol ^effttger^^ botauff gettungen. Summa, Christus, alius propheta, est venturus; hunc lo audite, in illius os verba mea ponam. Deinde in libro^*' (Dresd. I. 423, 65) losuae fit iterum mentio circumcisionis. Papistae excaecati, alienissimi a scriptura, non possent unum^'^ argumentum ludaeorum confutare. %fj, über ©Ott, quam horrenda caecitas ! Khum. 18; Cliu. 939, 136; Wern. 247^; B. 1, 451. i5 FB. 4, 611 (74, 5) ©prüdje ber ©djtift iütbev bie Sübcn. (A. 589; St. 417; S. 380'') 2). 5)t. \pxaä) äitm §errn Wida^ 9tm§borf: „3d) t)ab bie fütitef)mften ©ptüd)e in ber ©c()rift, fonberlid) ®en. 17., loeldje finb ber Silben ®rnnb lüiber un§, aU, bo ®ott au ?lbrn!)am i.3«oiei7,7Jagt: „„^d^ tuitt meinen S13nnb atoifc^en mit unb bir nufridjten, unb beinern ©amen nac^ bir, U\) i^ten 9todjfommen, bofe eö ein etoiger SSunb fet) k."" 3)o ftetjen bk ^üt»«« ouf «nb trogen, 20 3Kott^.i6, isitie bie 5ßat)iftcn auf bem ©t)rud^: „„5Du bift 5|3etru§ jc."" 3)iefert 9lut)m hjollte id) if)nen gern nehmen, unb i>a^ ©e[e^ 9Jlofi Uertoerfen, ba^ man« nidjt fönnte toerleugnen, jonbern greifen mü^te. 3)eun 9JJofe3 ®efc^ Ijaben toir i^nen balb 3er. 31,31.32.33 obgebrungen an? bem ^ropf)eten Sferemio am 31. 6a|)., ba er alfo fagt: „„©iel)e, e? fömmt bie ^i'ü, f priest ber C^rr, ba toitt id) mit bem ^au^ 3§rael unb mit bem .^oufe ^uha einen 25 neuen 33unb mad^en, nidjt toie ber 33unb getücfen ift, ben ic^ mit itjren SJätern machte Jc; fonberu ba» fott ber SBunb fei)n, ben id^ mit bem ^au^ i^ärael mad^en tuiH nadj biefer 3eit, f priest ber §err: 3c^ toid mein ®e}e^ in il)r ^era geben, unb in i'^ren ©inn fc^reiben."" 3)a muffen fic^ bie ^üben gefangen geben, unb fagen: ?0Jofe» @cfe^ tocil)xd nur ein ^eitlong, brüm n)iirb e§ muffen abgetan toerben. 5lber im Sunbe ber 23efd^neibung, fo ttor 9Wüfe gegeben so unb gemod;t ift, 3tDtfd)en ©ott unb 5lbra!)am unb feinem ©amen, ^]aac in feinem ©efdjlec^t, boy foE ein etoiger S3unb feljn. ?luf bem ©»igen fte'^en fie fteif, bo§ laffen fie il^nen nic^t netjmen. 2)a nu gleid) aJiofe? i^re SBefdjneibung nadj bem ?5teifd^ bertoirft, unb auf bie 33efdt)nei= bnng be§ ^erjenS bringet, bod^ rühmen fie ou§ ©otte» Sßort ben eloigen 33unb. äöenn fie 35 gteid) bo§ jugeben unb aulaffen, bo^ bie SBefdjueibnng uid;t geredet madje, bod) ifta gteid^Wol aiöm. 4, nein 9Junb§aeid)en ; toie e§ oudj ©. 5paulu§ nennet, bariim muffen loir i^nen bie Sefd^neibung Der: gönnen, toenn tüir nur Don it)rer 93efd)uetbung erlöfet finb. 2)arüm tocnn fie gleidj aJiofeä ©efe^ laffen fahren, bod; bringen fie auf biefen eloigen SBunb. S}a gleid) 3Jlofeä aHff)öret, fo bleibt gleidjtool bie a3efd)neibung, aU beffelben S3unb§ 3eid)en. Sdj atoar t)ab für mic^ unb 4o *) Clm., Wem., B.: — pro. *) B. schlecht: consolationem; vgl. Aurifnbers Text. *) Seidemann: quod; aber auch Khum. hat: quae. *) B.: venturum. *) B.: — ber. *) Khum.: tarnen. '') B.: -f- 10. *) Khum.: tarnen; B.: solummodo. •) B. fährt fort: hoc foedere amisso, quasi usw. '") Khum.: diceret. ") B.: -f- ®ott. '*) B.: + fo. »^) B.: -\~ gar. '♦) B.: 9JJofe§. '«) Khum.: — f)efftiger. '") B.: libris. *'') B.: — unum. 3lv. 3732 8. g^ebtuot 1538. 577 bte ©ottfütc^ttgcn einen getoiffen, ftotfen 2:roft, ne^mlic^, bo§ btc 33e|d^netbung ift nur ein ©efaot, bü^ eine ^citlnng toä^ren foHe, hii SJJeffiaS fomme; Joeil nu berfelbe fommcn ifi, jo f)üt bn§ ©ebot awä) ein @nbe unb cmfget)ott. 3Jlofe§ ift f(ug, Ijat fid^ Itol bertoo^ret; benn in otten feinen biet Sudlern, naä) bem 5 erfien, in ßJeiiefin fd^reibt er nidjt^ üon ber 93e|c^neibung , bringet nur auf bie SBefc^neibung be§ ^erjen in feinem 5. S3ud^. ^m erften SBud^ er3äl)let er nur bie ^ifloria, bringet nid^t barauf, aU auf ein ®ebot, ba er bod) Ijaxi bringet auf bie Dpfer, Sabbot"^, ©djaubrob, unb läfet biefen 23unb au§en, gebenft feiner nidf)t, aU foQt er fagen: ©§ ift nid^t biet boran gelegen, äßöre e§ fo gro§, er I)atte h)ol "heftiger barouf gebrungen. ©ummo, 6I)riftuS, ein anberer 10 5prop'^et Itiirb fommen, in beffelben ajJunb toiU idj meine Söorte legen, ben foHt il)r '^ören. 5.aWofei8,»8 5)arnoc^ toirb in Söüd^ern 3ofuä obermal§ ber SBefc^netbung gebodjt. SDie $ßapiften, aU ücrbtenbete Seute, bie bon ber ^eiligen ©d)rift nic^t» nid)t hjiffen, fie ift itjnen fe^r frcmbe, fönnen nid^t ein 2lrgument ber ^üben confutiren unb berlegen. 2ld^, lieber ®ott, Uiie gar ein gräuliche, fd^recEtid^e Slinb'^eit ift§!" 15 3732. (Dresd. I. 423, 65; Laut. 1538, 24) De concilio et missa papis[tarum.^ Elector^ dixit hodie^ ad me de concilio futuro: 2Bo§ tt)oIIen h)u* * ben Bobft öiel frcntf en ? SofSet im ^ boS concilium ju Üiom ober too et* toll ma(!^en^ fd^Uef§en, tüa§ er h)il! Quia si multum'' nobis concedit^, fri- gidas aliquas exteruas cereraonias relinquet^ de aqua benedicta, sale, :polm= 20 efel, quadragesima; item coelibatum suum etiam^*' uon adeo defendent^^, sed artLiculum iustifLicationis ^^ et raissam nori concedent.'^ Nam staute^* missa Luth[erus est damnatus, ruente^^ missa totum fundamentum papae corruit.^^ S)rumb^'' l^Qlten fie^« anä)^^ \o feft ükr^« ber (Dresd. I. 423, 66) mej§. Sicut^^ Campegius dixit Augustae se potius^^ discerpi velle quam missam 25 reliuquere. Horrenda profecto malitia ita mordicus- teuere illa^^, quae ipsorum iudicio tantum^* humana sunt inventa. Khum. 19; Clra. 939, 137; Weru. 249; B. 1, 283. FB. 4, 335 (54, 22) giu 2tnbere§ bom ßoncilio. (A. 516b; St. 304; S. 280^) „3»ein gnäbigftcr ^err, b^r ß^urfürft ju ©adjfen jc. ^erjog SoTjann f^rieberid^, fagte mir l)eute bom 30 ftinftigen ßoncilio, ba§ ba tuerben fotl," fprac^ 'S). 3)1. 2.: „„2üa§ hJoUen toir ben ^opft biet ftänfen, laffet it)n ba§ ßoncilium ju 9tom, ober hjo er toiH, mad^en, unb fd^liefeen, ioai er toiU. S)enn tocnn er un§ gleid^ S3iel toirb geben, fo toirb er un§ etlid)e folte, foule, fd^äbii^te, äu§er= lic^c Ceremonias loffen, alS, getoei'^et SBaffer, ©atj, 5ßolmefel, bie iJaften; be^gleic^en tuirb er feinen ßölibatum unb eljcloä ßeben nid^t t)art bcrtt^eibigen. Slber ben 5lrtifel bon ber 3uftifi= 35 cation, tote man bor ®ott gerecht unb feiig toirb, toirb er nid)t angeben, nod^ bie SD?effe fallen *) Clm., Wern.: — papistarum. *) B.: + Saxoniae. ') 3. Febnuir 1538; siehe Nr. 3729. *) Khum.: -^ ben — benn. *) Khum., Wem., B.: in. •) B.: -\- bnb. ') B.: multa. *) B.: concedet. ') B.: suspenderet. ^®) B.: — etiara. *') JB.; defendet. **) Wem.: sed, ait, iustificationem; diese Parallele zieJit also ebenso wie Aurifaber auch noch das Folgende zu der Rede des Kurfürsten, aber mit Quia si multum beginnen wohl schon Luthers Worte. *^) B.: et luissae privatae abrogationem non concedet; B. fährt fort: quibus stantibus et florentibus Lutherus est dainnatus. Revelata vero euangelii doctrina et missa ruente usw. **) Wern.: sancte. ") Khum.: adepta. »•) 5.; corruet. ") Ä; 2)erf)alt'fn- ")5..- — fie. >•) J5.: + bie pobiften. *") B.: -\- \fyctt abgottere^ bnb. **) B.: -\- cardinalis. iMther hat das Folgende oß erzählt. ") B.: -|- in frusta. ") B.: — illa. ") Khum.: tarnen. Sut^erS aBerte. Xifiiöreben 3 37 578 3lnton ßoutetbac^ä tagcbud^ auf§ ^aifx 1538. 9ir. 3733. 3734 laffen. 2)fnn fo bie aJleffc befte'^et unb bleibet, fo ifi Sut^er l)erbQmmt; fället ober bic 9JJc}fc, fo fflttt ba§ gonjc gunbament be§ 5PaVfttl)nm§. 3::atum I}altcn fie anä) \o fefte über ber ÜJJejjc; toie 6am:>)eju§ gu 5lug§burg fogte: Qx tooUte fid) e'^e mit 3ö«gen sureifeen loffen, bcitn bie ÜKeffe lofjen fa'^ren.'"' e§ ift toa:^tlid) eine gtSutic^e ffioS^eit, fo t)axt luib fteif Ijalten iiber bim, bo8 nut au^ il)rein menfdjlic^en Sebenfen unb 9totI) erboc^t unb etfunbcn ift." & 3733. (Dresd. I. 423, 66; Laut. 1538, 24) Medice vivere. Quintoi FebLrnarii dixit Iinth[erus de periculosis temporibus suspirans: 51^, liBct @ot, tücr i{S§ 5U Sd^malMben^ otn^ calculo geftorben, fo tüer td^ fdjon ein j[()Otlang im* l^iniel getüefen, liberatus ab omni malo. Ego^ tunc satis vexabar a medicis. 6ie gaBen mir tremf, tuen id§ ein gro[§er odj§e tüer lo getnefen; ita tractabant corpus meum, ut omnia membra, etiam pudenda frigerent." ^ä) muft in ge^^orfam fein, et necessitate'' feci, ne viderer corpus meura negligere.^ Miser est homo, qui a rae- (Dresd. I. 423, 67) dicorum auxilio^ peudet. Non nego ^"^ medicinam esse donum^^ Dei et^'-* scientiam^^, sed ubi sunt medici perfecti? Bona diaeta multum^* valet.i'^ j^g^ ego^* is sentio rne exhaustum; si tarnen ^"^ in mea diaeta persevero^^, hora nona cubitum eo^^ et nocturnam quietem habuero^", tunc reficior.^^ ßum id) Qu§ ber rul^, fo hjerbt i(^§ nid^t long^^ tteiBen, toie e§ ben auä)"^^ ^eitt mit mir 2* töere,25 Khum. 19^; Clm. 939, 137b; Wem. 249»»; B. 1, 96. 20 3734. (Dresd. I. 428, 67; Laut. 1538, 24) Fides.^» Fides est qualitas et opus; fides iustificat, ergo opera iustificant. RespLondeo: Nego conse- quentiam, quia in conclusione plus est quam in praemissis, ubi non dicitur, quod fides ut quab'tas iustificet; nam fides iustificans correlative^' est intelli- genda, non ut qualitas per se. 25 lustitia est virtus, quae unicuique reddit, quod suum est. Hanc defi[ui- tionem iurisconsLultus accepit (Dresd. L 423, 68) a Simonide. Est autem triplex lustitia: universalis, particularis, acceptatio. Quia universalem iusti- tiam et perfectam legis oboedientiam praestare non possumus, ideo euan- gelium, verbum gratiae, praedicat acceptationem. 30 Khum. 20. ^) Khum., Clm., Wern.: Quarto. *) 1537, vgl Nr. 3746. *) Wern.: an. *) Wem.: — calculo ... im. ') Clm.: Et. *) Seidemann: sugerent. '') Clin., Wern.: necessario; Khum.: — necessitate. *) B. bis hierher: Medici multas potiones mihi Schmalcaldiae decumbenti porrigebaiit, si ingens tauru.s fuissem, multa media quae- rentes, pudenda sugentes; parebam illis, ne viderer salutem meam negligere. ») B.: + et consilio. •") JB.: ego. ") B.: bonum. **) B.: -\- facultatem medicorum. ") B.: -\- non reicio. **) B.: plurimum. **) Khum.: vult. *') B.: — ego. ") B.: vero. ") B.: + et. '«) Wem.: — eo. ") B.: habeo. ") B.: bene valeo. ") Clm., Wem.: lengev. *') B.: + nun- **) Khum.: — mit mir. *') B.: -{- etc.; Clm.: — tote . . . tocre. *•) In Clm. und Wem. fefiU dieses Stiick. ") Khum.: correlatione. 9h. 3735-3737 5. unb 7. gfebruot 1538. 579 3735. (Dresd.I. 423, 68; Laut. 1538, 25) Voluntas.^ Stoici omnes notitias virtutes appellant, Peripatetici vero iiotitias virtutes aestimant ab habitibiis voluntatis, voluntas autem et ßovXt]jua apud Aristotelem est sub- stantia, ex qua consistit aniraa. Sed secundiini Latinain phrasem ^ voluntas 5 non significat substantiam, sed actione« et habitum voluntatis, ut cum oramus: Fiat voluntas tua, oramus pro actionibus et habitibus, ut quilibet in sua vocatione praestet Dei beneplacitum.' Khum. 20 1>. 3736. (Dresd. I. 423, 84; Laut. 1538, 25) Conventuales. T.FebLruarü 10 referebantur* nova, quod pars Italiae euangLeliuni suscepisset et dux Fer- rariae^ Pauli lect[iouem pub^licara permitteret, sed Luth[erus Ulis novis non dedit fidem: aut figmentum aut dolum esse Italicum; sed illam papae sen- tentiam de reformandis monachis et fratribus conventualibus delendis esse optimam: SCßcii i(^ bic trogebie erlebt ^ fo hjolt id; beftet liebet fterBen. Cum 15 ego in principio suasissem de delendis sectis mendicantium , Eccius et alii contra me vociferabantur; ita nunc contra papam clamabunt' Francisci, Dominici etc. fundationem esse. Sed abbatiae delebunt conventuales; deinde episcopatus abbatias devora- (Dresd. I. 423, 85) bunt, quousque iterum res ^ ad papam draconem et^ crocodilum pervenerit. S)en e§ !^ebt ftd§ bctetbt^" 20 ein fein mysterium an in appellationibus papae, qui olim appellabatur summus pontifex, deinde pontifex raaximus, nunc principera provinciarum eum scri- bunt. @§ ift eittel BuBeret) getüefen et adhuc est. Nam quid est castitatis^i Votum sub fuco celeberrimum quam execratio et detestatio sanctissimi con- iugii? Ubi quilibet coelebs figuratis verbis obscure^^ contradicit coniugio 85 t)nb t)er|d§ti)eret bie e^e non ad tempus, sed perpetuo.^' Khum. 33; Clm. 939, 142 b; Wern. 258; B. 2, 364. FB. 4, 147 (43, 174) 2ßa§ ba8 ©elübbe bet fleufc^^eit \e\). (A. 463; St. 392; S. 358^) „ßeufd)'^cit geloben ift ntd^t» onberS," \pxaö) 'S). 3Kart., ,bemt beti I)etligen ßfjeftanb tocrbommcn unb öetfludjen. 2)enn ein 2f9Hd)er, bet geiftlo» (njollt jagen getfllic^) loirb, rtenn 30 ntnn i^n lüeitjet, entjagt mit bctblümetcn toerbedften äßoxten bem ©fjcftonb unb Ucrfdjhjövet bie ©t)e nid^t ein 3fitlön9> fonbern jetn S^ebenlong. 3ft i)a^ niä)t ein gtänlidier ©räuel?" 3737. (Dresd. L 423, 85; Laut. 1538, 25) Fratres ignorantiae. Deinde dicebat LuthLcrus de fratribus ignorantiae in Italia, qui certura ') In Clm. und Wern. fehlt dieses Stück. *) Khum.: phrasiu. ') Hier ist in der Vorlage dei' vier Handschriften Dresd. I. 423, Khum., Clm. und Wern. wohl tvieder der Schluß einer Lage gewesen, siehe S. 562 Anm. 1. *) Clm., Wem.: scribebantur. ') Alfonso IL Este. •) Khum., Clm., Wern. .- erlebte. ') Text fährt fort: Franciscani, Dominicani etc.; vnr setzen den Text der Parallelen ein. *) Khum., Wei'n.: -f- tota. •) Wern.: — et. ") Clm.: — fid^ bereibt. ") Hier setzt B. ein: Castitatis votum nihil aliud est quam execratio usw.; vgl. Aurifabers Text. ") Text: — obscure; wir setzen es aus den Parallelen in den Text ein. '•■•) B.: per totam vitam. 37* 580 ^«ton Sautct6ad^8 togeBud} oufS ^df)x 1538. «Rr. 3738 ordinem sub hoc titulo gloriarentur, et ubiqiie (Dresd. I. 423, 8C) fere^ omnia monasteria hunc titulura^ gloriari^ possent*, ubi tantum^ ad lec- tionem, non ad intellectum respiciebant ^ diceates: Esto tu nou intelligas' verba scripturae et orationis, attamen Spiritus Sauctus intelligit et Diabolus intelligens fugit. Haec fuit summa propositio omnium monachorum odisse 5 bouas artes et studiosos, ita concludentes : Si ille frater studuerit, tunc domi- Dabitur nobis^, ergo saccum per naekum. Euripides sapientissLime dixit nobilitatem a sapientia provenire, sapien- tiam vero a Deo, qLuasi dLicat: Esto multi habeaut nobilitatem, quae ex heroicis motibus^ propagatur, attamen a Deo gubernatur. 10 Khum. 33»'; Clm. 939, 143; Wem. 258 1>; B. 1, 127. FB. 3, 291 (80,12) 2)er m"onä)e Untoiffen'^eit in guten fünften. (A. 870''; St. 388 b; S. 355) „3n S^tnlien toat ein fonberlic^er Orben Don SJJon^en, bie tjiefeen Fratres ignorantiae, SStübct ber Unh)tffcn'f)eit, bic ba fd^lüören unb geloben mußten, bofe fie nt(i^t§ tüifjen, tierftetjen noc^ lernen tooEten, unb löfeten alle ^Jtagen auf mit llnmiffent)eit, bofe fie is nid^tS fönnten. Slbet biefen 2;itel unb 9^amen füt)ten biEig alte filöfter unb Wönäji. S)enn fie fe^en nur aufö ßefen; loenn nut bie SBort geplappert fein, nac^ bem SSerftaube ober fragen fie ni(^t§. ®enn fie fagen: „„SCßcnn bu gletd) bie SBort uidjt Derfte'^eft, fo üerfietjet? hoä) ber Ijeilige ®eift, unb ber jTeufel fieuget.*" S)o§ toar bie t)öd)fte 5ßropofition unb gürgeben ber 2Rönc^e, bie aEen guten fünften unb ©ete^rten feinb fein. 2)enn fie fc^Iofecn alfo: „„2üirb 20 biefcr Frater (SSruber) ftubiren unb getef)rt, fo tüirb er unfer ^nx tooüen fein, ergo saccum per naekum! S)rüm t)änge man i^m ben ; Math. N. 506. FB. 3, 75 (24,103) ©d&redlid^e ^tftorto bon einem ©tubentcn, bct |idj tjatte bem Teufel ergeten. (A. 302^; St. 112^; S. 103^) SInno 1538 om 13. g:ebtuoi; War eilt 20 junger ©tubent 3U SBittenbctg mit 5tamen S3oIeriu§ Don ^. Setfelbige toorb in ber ©acriftet bojelbft in SBeifein ber S)ioconen unb feine§ '^^xauplox^, (Seorg ^DlttjorS, bon 3). 3JI. Sutljer obfolöiret, benn er toax feinem 5Präce^3tor fe'^r ungeI)orfam getoeft. ©nblid^ ober, ba er bon i'^m ejaminirt unb gefrogt marb; „„äBorum er bod) |o lebete, unb fürdjte fidj loeber für ®ott, nodj fd)euet fic^ für ben 9Jienfd§en?"" befonnte er, bnfe er ftd^ bor fünf Sahiren bem ^^eufel Ijätte 25 übergeben mit biefen SBorten: „»S«^ fage bir, 6'^rifte, beinen ®Iouben ouf, unb toiH einen nnbern §errn annetimen."" S3on biefen Sßorten ejominirt ifin ^. W. S. unb fd^olt i'^n ^ort, unb fragte mit @rnft : ,0b er nud^ eth)o§ me'^r gcrebet 'f)ätte ? Ol§ i^m oudj leib toäre unb f{(| nu loieber jum §errn •) B., Math. L., Oben., Ehed., Math. N.: — ut illos. *) Wern.: inservamus; Oben., Math. N.: instituamus. «) Math. N.: — illius; B.: sua. *) B., Math. N., Oben., Bhed., Math.N.: -\- illi. *) jB.; pronuntiavit. •) Khum., Wem.: quae. ') Math. L., Oben., Bhed., Math. N.: — Postea ... dicebat; + Votum adolescentis. «) Math.L., Oben., Bhed., Math.N.: SöalentinuS. ») Wem.: belenne§. ") Glm.^ Wem.: — l^eilgen. ") Math.L., Oben., Bhed.: — ber; Math.N.: ~ für ber. ^^) Clm.: -\- bnb; Math. L., Oben., Bhed., Math. N: + bai. ") Sämtliche Parallelen: — jo. 1*) Clm., Wem.: fortbin; Math. L., Bhed., Oben., Math. N: l)infurt; B.: förber. ") Clm.: bem. ") Math.L., Oben., Bhed., Math.N.: toitt id^. ") Clm., Wem.: — bnb mid^ befeern. '*) Math. L., Oben., Bhed., Math. N. : — Slmen; dieselben Barallelen fahren fort: Deinde ad pietatem Doctor est eum adhortatus. Sßen in gleid^ ber Xeuffel usw. ") B.: eum. **) B.: hortabatur. ") B.: in sinceritate. ") B.: et. ") B.: ipsius, ^*) Math. L., Oben., Bhed., Math. N: nun. *") Sämtliche Parallelen: ongreiffen. ") Bhed.: troften. ") Math. L., Oben., Bhed., Math. N.: et statim venire. ") Die- selben Parallelen: vel. ^') Math.N: — flccufiren bnb. *") B.: revelare et accusare Diabolum. ") Math.L., Oben., Bhed., Math.N: onfd^Iegen. 9lt. 3740 13. gfebruor 1538. 583 Gfjriflo bcfcljtcn toofUc?" 3}o et ober „„^a"" fogte unb Ijicit emftg uub fleißig on mitlitten, ha legete 2). 3Hartiu bic .^äiibe auf x\)n, fnict niebci mit ben 9liibetit, jo babci lontcii, ietet bn§ Sotcr llnfet unb jproc^ bnrundj: „fgexx ®ott, I)tmmli|d^er SJoter, ber bu un§ bnxdj beineu licbeu Soljn befolgten '^nft ju beten unb bo§ ^4^rebigtomt in ber Ijciligcu djtiftlic^en Siixd)t gcorbnct 5 unb eingelegt t)oft, bofe loir bie SBrüber, fo ettoa bnxä) einen ^^ctl übereilet tücrben, mit fänft= niüt()igem ®eift unteitoeifen unb ioieber ju ^täjt bringen folten; unb ß^tiftuS, bein lieber ©o^n, fagt felber, er fei nid^t fomnien benn nur oKein um ber ©ünber teilten. 2)arum bitten teir biä) für biefen beinen ©teuer, bu teoEeft i^m feine ©ünbe bergeben unb in ben 5lrtifel ber UJcrgebung ber ©ünben teieber mit cinfd^lie^en unb in ben ©(^o§ beiner '^eiligen Äirc^e toicbcr 10 annct)men um beine§ lieben ©ot)n§ teilten, unfer§ ^errn ß^rifti, 5lmen." SJornod) fagte er bem ßnnbeu ouf 2)eutfc§ biefe äßort für, bie er it)m nnc^ft^roc^: „„^äj 23aleriu§ befennc für ®ott unb ollen feinen l^eiligen ©ngeln unb für ber S3erfommlung biefer Äird^e: bo§ id) ®ott meinen ©louben 'i)db oufgcfagt unb mic^ bem Sleufel ergeben. 2)a§ ift mir öon ^erjen leib, teiH nu t)infort bc§ Sleufel? abgefegter gcinb fein unb öJott, meinem 15 ^errn, teittig folgen unb mid^ beffern. Slmcn."" 5luf ba§ bermol)net er il)n jur S3u§ unb ^u ©otteöfurd^t, „baß er nu l)infort teoHte leben in ßJottfeligfeit, ©Ijrborfeit unb ®el)orfam unb bc§ 2;eufel§ Eingeben unb feinen Süfteu tetberfteljen im ©Inuben unb @ebet. SCßenn gleich ber 3a!. 4,7 Teufel i^n mit böfen ©ebanfen teürbe angreifen, fottte er ftd^ mit ®otte§ Söort ruften unb flug§ 3u feinem ^räceptor ober ßo^jlon ge'^en, t^m fold&§ offenboren unb ben Sienfel mit feinen ülatt): 20 fc^lögen anllogen." 3740. (Dresd. I. 423, 91 ; Laut. 1538, 27) Illo die ^ interrogavi ^ Liithe[rum de casu^: Si quis commiinicaturus * confiteretiir se cum aliquo esse in cou- tentione et causam sub iudicibus pendere nondum absolutam seque^ nullum odium erga adversarium habere, sed® sententiara a iudicibus expectare'^, an^ 25 admittendi essent^ ad (Dresd. I. 423, 92) sacramentum ? R[espondit^° illam personam non esse admittendam, quae in publico dissidio esset ^^; nam si admitteretur, etiamsi nullum haberet privatum odium, tamen oriretur scan- dalum, si pub[lice admitteretur, qui in pubLÜca dissensione iudicii viveret. Deiude dixit se illum casum deliberaturura et rursum ^^ certius daturum. 30 Khum. 34 b; Clm. 939, 144 b; Wem. 261; B. 1, 370. FB. 2,291 (18,7) Db einer, ber mit einem für ©erid^t t)obert, möge jum (Sacroment geloffen toerben? (A. 227^; St. 191^; S. 178^) „„Söenn einer beid^tet unb teilt jum ©ocroment ge'^en, redetet ober mit einem Slnbern unb bie ©ad^e gonget nod^ am 9icd^ten, ift nod^ fein @nburtl)eil gefallen nod^ boHenbet, unb er fprid^t, er l^obe feinen ^o^ 35 teiber fein ©egenf^eit, fonbern ftctte e§ bem JRec^ten l^eim, bafe ber Sflid^ter nod) befd^riebenen geteöl)nlidt)en Üted^ten brüber erfenne; teo§ berfelbige fprid^t, fott i^m lieb fein, teitld bem Siedeten befof)leu Ijoben; ob berfelbige oud^ jum ©ocroment fotle geloffen toerben?"" fragte einer. 2)0 fprod^ 2). 3Jl. S.: ,2)ie 5ßerfon ift nid^t juauloffen, bie in offentlidjem 3teietrflcOt unb §aber mit einem Slnbern ift; benn teenn fie teürbe jugeloffen, bo fie gleid^ feinen '^eimlid^en ^a^ unb 1) 13. Februar 1538. ^) Lauterbach. ') Clm.: — de casu; B. bis hierfier: Antonius Lauterbach interrogavit Martinum Lutherum. *) B.: -\- coena Domini. ') JS. : et tamen se. •) JB.; immo. '') Wern.: pendere; Clm.: — nondum . . . expec- tare. *) Wem.: — an. ») B.: admittendus sit; Seidemann: admittendus esset. '") B.: -\- Martinus Lutherus. ") B. fährt fwt: etiamsi non haberet odium, tamen si admitteretur, scandalum oriretur. Tacuit promittens se certius daturum responsum post deliberationem etc. '^) Khum.: rursus; Seidemann: responsum. 584 ^ttto" Soutcrbodj? ZaQcbnd) ouf§ ^a1)x 1538. gir. 3741 föroHeu trüfic totbet it)ten äßibetpatt, fo lüürbe bodj bomit 9lcxcjeicui§ gegeben.* 33alb baiiindj fagt er: „Qx tooHte boiauf hjciter beboc^t fein unb 5lnttoott geben nadjm ©ffcn*, toenu ex bic Jg)Snbe :^ätte getoafd^cn." 3741. (Dresd. I. 423, 92; Laut. 1538, 27) De papistarum impoeni- tLentia. Postea^ dixit Luth[erus de horrenda papistLarum caecitate, bie tuit 5 ernft äur l^ellen^ rennen önb eilen: Nam ipsi videntes* nostram iustam causam et innocentiam T6e!ennen aU(^, ba§ fie Öntec^t ^oBen, attamen deli- berato concludunt et deliberant^ contra nos. Sßotten t)n§ simpliclter tobt ^aben önb fid^ ho^ gar nid§t ^ Beyern, sed ipsi (Dresd. I. 423, 93) desperantes volunt nos trahere secum in perniciem. @§ iüitbt dbn ein öngleil^er gang lo (£)>:&. 4, 19 jein : ipsi ad inferos, nos ad coelum. Ideo Paulus'' merito^ illos'' appellat änrjXyrjxoxeg, qui dedoluerunt, qui agnitum errorera volunt defendere et veri- tatem extirpare. Nuuquam tali lege ^° Caiphas et pharisel^^ retinuerunt cogitationem ^2 iustitiae legis. Omnes haereses habent^' persuasionem veri- tatis^*, papistae autem amiserunt iustitiae et persuasionis cogitationem, se is ipsos damnant et^^ scientes et prudentes^^ in Spiritum Sanctum peccant. Sie tüoEen bie offentlii^e ^ure eine tetine iund^ftou berteibigen. ^umbt nu ber jungft tag nid^t, fo !nmbt er nintnter nte'^r. Egoi' saepius^« noctu (Dresd. I. 423, 94) delibero maximis sudoribus et angustiis, quoraodo illis succurreretur ^^, ut poenitentibus relinquerentur bona et honores, a6er e§ toil 20 nid^t fein. Ipsi^^ nolunt poenitere^^ et simpliciter sanguinem nostrum^^ sitiunt. Sicut episcopus Magunt[inus dixisse fertur: Quid disputatis? 3öir toifSen tool, ho.^^^ iüir bnrei^t ^OÖen! Et episcop[us Saltzburg[ensis 2* cum PhilipLpo^^ conferebat^^ triplicera viam et rationem concordiae praescribens: Prima 2'', njen tr ßnt!§erifd§en t^ut^», too§ tüir U)oIIen'^^; ba§ fonnet ir nid^t 25 f^un. Secunda, toen hjir ener leer folgen^"; ba§ hjotten tüir nid|t. Tertia, transactio inter utrosque est impossibilis, quia neuter^^ alteri cedit, ergo alter alterum perdet; vos infirmi^^ pauci, nos copiosi et securi.^^ Ego^* (Dresd. I. 423, 95) nuuquam credidissem, hci^ \ö) fold^e'^ hJOrt erlcBt folt IjoBcn!^^ ©Ott l^elff t)n§ a scandalis et ab^' omnibus malis! 30 Khum. 35b; Clm. 939, 145; Wem. 261"; B. 1, 141. 1) Siehe 8.585 Anm. 5. *) Khum.: Deinde. *) Seidemann: f)iüi. *) B. be- ginnt : S)ie ^optftcn rennen mit ernft ^ur f)eHen, videutes enim. *) B. : — et deliberant. •) B.: nid^tS. ') B.: + Ephes. 4. «) B.: iusto nomine. ») B.: eos; Text im folgenden: djidyixorsg. *"} B.: Tale exemplum nunquam legi; vgl. Aurifahers Text. '*) B.: + tarnen. ") Clm., Wem.: cognitiones. '') B.: habuerunt. ") Wern.: veritatem; B. fährt fort: At papistae avroxardxQirot, id est, suo ipsorum iudicio dam- nati amiserunt i(^w. ") B.: — se ipaos damnant et. ") Seidemann: scienter et prudenter. ") B.: — Ego. '*) B.: + mecum. ") B.: possit succurri. *") B.: — Ipsi. *^) B. fahrt fort: sitientes nostrum sanguinem. Sicut usw. *') Seide- mann: meum. *') Clm.: \>a. **) Matthäus Lang. **) B.: -\- Melanthone. *•) B.: contulit. ") Wern.: Primam. ") B.: tl^et. "») B.: tooltten. '») Khum., B.: folgeten. ") B.: neutra pars. ") B.: -\- Lutherani. ") B: + etc. '*) B.: — Ego. ") B.: + öreuU^c. *") Khum., Clm., Wem.: erleben foUe. ") B.: — ab. gtr. 3742. 3743 13. gebtuot 1538. 585 FB. 3, 203 (27, 54) 3)cr ?Po^)tften Unbufefertigleit unb ajerftotfuttg. (A.342b; St. 401''; S. 366) 2)atnadö jagte S)octor aJlattinul toon bcr großen, gräulid^cn ^mpietöt unb S3Iinb!^ctt ber 5ßn))tften, bie mit @rnft, iütffentlic^ unb mut^toiHiglic^ 3ur .g)5IIc rennen. 2)cnn toichjol fic fe"^en unb toiffen, bofe toit ein geteerte ©od^e f)aben unb unfd^ülbig finb, befenncn 5 auä) ober fönnen§ je nid^t leugnen, bafe jte Unted^t '^oben, bod^ trodjten fie Za^ unb 3tad)t botnod^, ratI)jc^Iogen unb gel)en bamit um, toie fie un§ möchten bämpfcn unb ouSrotten, toollcn un§ ftradö tobt '^oben, unb fic^ gar nid^t beffern; Jonbern meil fie berjhjeifcite Subcn finb, tooKcn fie un§ mit fidt) jietjen, bo§ h)ir oud^ toie fie umfommen. 63 toitb aber ein ungleid^et ®ong fein; fie hjerben in bie ^öUe, toix aber in Fimmel fal^ren! 10 @§ finb fold^e ©efeHen, bie ba ben erfonnten 3frrt^um uodE» tooHen bert^eibigen unb bie S5Jo'^rf)eit ausrotten, ^ä^ t)ob mein Sebenlang bergleid^en nid^t gelefen. 6aipl)a§ unb bie 5pi)arifäer bet)ielten bod^ bie ©ebanfen ber ®ered^tigfeit be§ ©ejc^c§, meineten, fie h)ären fromm, nad^bem fie aufeerlid; bo§ ®efe^ l)ielten unb bie Süerf f^aten. 3lIIe Sic^n loffen fic^ bünfcn, ja ftürbcn hjol brauf, fie l^oben bie redete 2Qßnt)r'^eit ; ober bie 5PQj3iftcn hJtffcn, bafe it)re ©ac^e 15 böfe ift unb ia% fie Unrecht "^aben, öerbammen fid^ felb§ unb fünbigen n)iffentlid^ h)ibcr ben l)citigen ®eift. ©ie tooEen bie offentltd^e .g)ure ju (Rom für eine reine 3fungfrou bcrt^eibingen. SCßotan, fömmt nid^t ber jüngfte 2log balb, fo fömmt er nimmermet)r! ^ä) gebenfe oft be§ 9iac^t§ im Seite, toenn id^ nid^t fc^Iafen fann, mit großem ^crj- leib unb 3lngft, toie i^nen möd^t ge!)olfen ioerben, bafe ben 33ufefertigen bie ®üter unb @{)re 20 mödjten bleiben, aber e§ toiß nid^t fein; fic tooHen nid^t Sufee t^un, fonbern e§ burftet fic ftradE§ noc^ unferm Slut. 2Bie ber Sijd^of bon ©aläburg ju Tl. ^ß^ilippo 3U 3lug§burg jagte: »,aSa§ hjiHt bu biel bilputiren! SCÖir toiffen tool, bo§ ioir Unredtjt l^oben.*" Unb bo er mit 5P^ilippo 3U 2lug§burg aufm JRcid^Stoge 1530 bon biefem §onbeI rebete, fd^Iug er breierlei SOBege für, jur ©inigfeit ju fommen: „„3)er erfte,*" fprad^ er, ,„ift, toenn if)t 25 ßut^crtfc^en trätet, n)o§ toir iooHen. ®a§ lönnt ^^x nid^t f^un. SJer anber, h)enn toir ©uer Se^re annähmen. ®o§ lootten toir nid^t t^un. S)er britte, bofe fidij beibc Stieil bertragen unb bcrgteidiien tiefen. 2)a§ ift unmöglid^; benn fein jl^eil hjitt bem anbern loeid^en. 2)arum mu§ ein jT^cil ba§ anber ausrotten. @uer ift toenig, unfer ober biel; tooUen feljen, Joeld^er ben anbern toirb ouSbeifeen!'"' ^ä) t)ätte nimmerme'^r geglaubt, ba% id^ fold^e Söort erleben 30 joütc. ©Ott '^clfe uns unb bel)ütc un§ für ollem Slcrgcrnife unb Ubel." 3742. (Dresd. I. 423, 95; Laut. 1538, 28) Homo ex luto.i Illo die^ balneis exibat' et a coena lavit manus dicens: 3Bie it)itbt bo§ tOOJSer fo unrein post balneum! ^a, td§ ]§aB§ t)ergef§cn, ha^ ^anU tjnb ^d\ä)* öon bred fein, sicut scriptura dicit: Pulvis es et oinis. Quid superbis, o homo?i.3Wo[c3,i9 35 Khum. 36; Clm. 939, 146; Wem. 263. FB. 1,212 (3, 88) S)er «Dlenfd^ ift an^ J?ot^. (A. 69; St. 118b; S. 109) 2ll§ 2). ^Dlortinu» gebobet l^atte unb auf einem 3lbenb nod^ bem offen ® bie ^änbe tonfd^, fprod^ er: ,2Bie hJirb bo§ äßaffer fo unrein noc^ bem SSobe? ^a, id^ \)db^ bergeffen, bofe .g>aut unb gicifc^ bon 3)rerf finb gemod^t; loic bie ©(^rift fogt: S)u bift ©taub unb 2lfd^en, o «Wenfc^!'' i.SRofea.ig 40 3743. (Dresd. 1.423, 95; Laut. 1538,28) Piscium generatio. Deinde videns pisces in' mensa appositos multa dicebat de virtute divina in genc- ratione et maxime in aquis et mari, ubi unus piscis raulta milia generaret: ^) Clm.: -\- factus. ^} 13. Fdn-uar 1538. ') Die Erbauung einer neuen Badestuhe plante Luther im September 1641, de Wette 5, 401; doch war wohl schon vorher ein Bad im Schivarzen Kloster. *) Clm., Wem.: fjax. *) bor bem offen, a coena! Vgl. Nr. 3743. •) Wern.: — in. 586 Slnlott ßout«t»oci^§ SEagcbud) auf§ 3ot)r 1538. m. 3744. 3745 2ßic bcr ragen ^ anljcigt. 5)lan fijd^t altog in ha (Stbc, aitamen repletus (Dresd. I. 423, 96) est piscibus. Est incrcdibilis inultitudo et geiieratio piscium, praecipiie iu mari, nam dicitur'^, quod occanus iuxta Autorff'^ sin- gulis mensibus novum genus piscium* producat. Khura. ZQ^; Clm. 939, 146; Wern. 263. 5 FB. 1,212 (3, 89) S3on bet gifd^en 2Ke^tung. (A. 69; St. 83b; s. 79) ^a ^dje nuf beit %i]ä) geBradjt hjorbcn, tebete 2). 3J{attinu§ btcl Don göttlid^cr ^raft unb aBirfimg in bcr ©d)öpfung, „bafe ein Silier bom onbctn fäme unb gejengt tüirb, jonberlid) im 2öaffcr unb SJJeet, ba ein S^tfd) biet toufenb anbete brächte unb aeugete, toic bn flogen anjeigct. i^tent ninn fifdjet alle Sage in ber (5Ibe unb fie ift boc^ boltet t^i\ä)c. 6» ift ungläublidj, loie ftdj lo btc i5i|djc meisten unb jüdjtigen, oHermcift im 3JJeet; bcnn man jagt, ba& bcr 9Jlecrftrom bei 3Intbotf olle biet Söodjcn ein neue 2ltt toon ^ijdien btinge." 3744. (Dresd. I. 423,96; Laut. 1538, 29) De baptismo. Deinde dice- bat «de triplici baptismo^: fluminis, flaminis^, sanguinis. Illos '' tres bapti- zandi modos ecclesia Christi ^ servavit.^ Catechumeni flumine sunt baptizati. is Alii, qui^" non adepti sunt^^ lotionera aquae, credentes^^ Spiritu et flamine .10, a sunt salvati^^, qualis fuit CornelLius in Actis ante baptismum. Tertii ^* martyrio et sanguine baptizati sunt. Khum.36b; Clm. 939,146b; Wern. 263b; Math. L. (200); Farr. 73b; Math. N. 503; B. 2, 188. 20 FB. 2, 267 (17, 7) ©teietlei SToufe. (A. 219b; St. 181; S. 169) „3)ic alten Seiltet I)oben bteietlei Saufe gefegt; eine be§ 2ßaffet§, bie onbet be§ ®eifte§, unb bie btittc be§ S3lul§. 2)tefe bteietlei SÖcife ju taufen l)at bie Stixd) be'^olten", fptnd^ 2)octot SP'Jottinu? ßntljet. „®tc Catechumeni , fo man jut Soufe btingt, toetben im SBaffet getauft. 2)ic onbetn, fo fold) Söaffetbab nid^t ^aben befommen tonnen, glauben obet bod^, ioerben butc^ unb im '^eiligen 25 10, 2 ©eift fclig, toie 6otneliu§ in ©efd^id^ten bet 3lt)ofteln füt bet Saufe obet et)e et getauft toatb. S)ie btitten lüetben im Stut unb 2Rattet gctouft. 5Die 5papiften" fabuliten unb geben füt, Äoifet 6onftantinu§ fei bon 3JleId^iabc, bem 5pa)3ft, getauft tüotben, ba boä) bie |)tftotien anjeigen, et fei ju Sttcomebien bon @ufebio, SJifd^of bofelbft, getouft iootbcn im ^ai)xe feinc§ 3lltct§ im fünf unb fec^gjigften unb feinet 30 fRcgietung im ein unb bteifeigften, fünf ^a'^t l^etnod^ noc^ bem 5Popft ©^tbeftet geftotben toat." 3745. (Dresd. 1.423, 96; Laut. 1538, 29) De Spirituum apparitione. Deinde fiebat mentio imposturae sathanicae^^, qui^'' homines apparitione (Dresd. L 423, 97) Spirituum et spectris noctumis decepit. ©en ^^ im 9'liber= lonbt JtJer^^ ein monstrum altitudine hominis et^*' specie^^ canis ömBgelauffen, 35 bo§ ^ett^2 5|g teut^e angerod^cn, bie ha fetten ^' foUen fterben, et hoc mon- strum 2* ab^^ aliis^ß visum, non ab Ulis 2'', quos odoravit. Illud monstrum '■) togen = Rogen. ") Wem.: dicunt. ') Antwerpen. *) Clm.: — piscium. *) Math.L., Farr., Math.N., B. beginnen: Baptismus triplex (B.: + est). ') B.: -\- et. ') B.: Hos. «) Math.L., Farr., Math. N., B.: — Christi. ») Clm.: servat. 1») B.: — qui. i') B.: — sunt. ") B.: + tarnen. ") Clm.: salvi; Math.L.: satiati. ") Math.N., B.: Tertio. '^) Zu dem Folgenden in Aurifabers Text vgl. B. 2, 189. '*) Khum., Wern.: Sathanae.' ") Seidemann: quod. ") Clm., TFer«.: Deinde. ^o) Hier beginnt B.: ^m ^itbnlanbi i\i. 2«) £.; — et. ") J?. ; figura. ") B.: t)ot. ") B.: tjobtn. ^*) B.: — monstrum. «») Wem.: — ab. *•) Text: Ulis; die Parallelen richtig. *') Clm., Wem.: non de his; B.: non ab eis tantum. mx. 3746. 3747 13. gfebruat 1538. 587 ai)pellatum ^ tctdj tttal.^ Ilinc ' liouiiiies* nioribundi^ ad superstitiones et® missas confugerunt. K[espondit'' LutliLerus: Optime Deus, conserva verbum tuum, naru aniisso illo omnia credimus et adoramus. Nam^ illo ablato'' nilnP" tarn absurdum, quod non colitur^S sicut Priapus apud Romanos. 5 Hinc ^^ amisso verbo orta sunt anniversaria, tricesimae, dies septimus et tertius*^ pro defunctis, ita ut sancti homines ßernardus et Gregorius defe- cerint, ut Christus Matth. (Dresd. I. 423, 98) 24. dicit: Etiam^*, si possibileiWati^.24,34 esset^^, ut^® electi seducantur.^'' Nam amisso Christo et statu ^^ iustifi- cationis per verbum fidei^^ facile in illos '^^ errores labitur^'; staute articuio 10 iustificationis ruunt illae imposturae, ut experientia videraus. Khum. 36b; Clm. 939, 146b; Wem. 263^; B. 1, 204. FB. 3, 87 (24, 126) Son einem iDünbetlidjeu ©cfpenfte itnb UngcTjeuer. (A, 306^; St. 107; S. 99^) ^m 9Heberlanbe ift ein feltfam gteulii^ Ungeheuer umgctnufcn, fo Tjod) nl§ ein 3)ienjd) imb in ©eftolt eine? $unbe§; bo§ ^at bie ßcutc angerod^cn, bie ha '^nben 15 foßen fterben; unb bajfclbige t)oben anber l^eute gcjcljen, aber ntd^t bie e§ ongerod^en ^ai; unb ift ßeid)inal genonnt. 2)ie fterbenbe Seute l^atten itjxi ^ufluäjt nuf 9lberglouben, ©uperftition unb Dpfetmeffen. 3)a ]pxaä) Doctor 5IRartin Suf^cr: „öieber ®ott, exljalt bu un§ bei beinern SBoit, benn olgbolb mon bo§ berleuret, fo glSuben toir 3lIIe§ o'^n Untcrfd^eib unb betcnS on; toenn bo§ 20 Ijinhjcg ift, fo ift niii)t§ fo ungetcimt unb fd)änblid^, ba§ rann nic^t et)tet unb fnr '^odj unb gro§ l)ält, toie 5ßrin^u§ bei ben 9fi5ntern. Sllfo, ba hjit bo? Sßott bctloren Ijatten, ftiftct mau 5Bcgöngni§, Sigilien, ©celmcffcn, 3)rei§igfte, gemeine äßod^en für bie 23etftorbene, bo§ aud^ bie tjeiligcn Seute, aU S3crn^arbu§ unb 6Jregotiu§, betrogen toorbcn, unb brauf fielen, loic ©■^riftu? fagt, 5D^attt). 24, „„bo e§ möglich Itiare, bofe auc^ bie 5lu§erh3fit)ltcn berfü'^rt toürben."" awaur).24,24 35 5£:im\ Jocnn nton @t)riftum berleuret unb ben ?lrtifel bon ber 9te(^tfertigung, ioie mon für ®ott gercd)t unb feiig h)irb altein burc^ ben ©tauben an bo§ Sßort, fo fallen toir bon ©tunb on in foldjc 2^rrtl)um. SOßenn ober ber 2lrti!cl bon ber 9lcdjtfertigung ftclien bleibt, rein unb unberfälf(i^t, fo fällt oud^ fold^er betrug unb 3lberglanbe bo^in, toie toir in ber 6rfal)= tung fe^cn." 30 3746. (Dresd. I. 423, 98; Laut. 1538, 29) Eodem die 22 multa dixit de calculo suo Schmalkald[iae23, qui eum fere suffocasset, ha§ et in fetnctU eigen toa^et tocr etttunden, nam Uli calculi reuum meatus vesicae occupa- verant et tandcra extremo periculo eruperunt decimo die 2*: 50^an jol bic Icnnben toaxm I)Qlten, nam ibi est regnum calculi. 35 Khum. 37; Clm. 939, 147; Wem. 264. 3747. (Dresd. I. 423, 98; Laut. 1538, 29) CellariuS.^s IHo die^« ') B.: et fuit dictum. *) Clm.: leic^mol^; B.: leic^enmol. ') B.: — Hinc. *) B.: -\- illi. ») Clm., Wem.: — moribundi. «) B.: ad superstitiosas. ') B.: + Martinas. ») B.: — Nam. •) B.: amoto. '«) B.: f est. >') B.: quin colatur. »*) B.: Ita. 1») Clm., Wern.: — et tertius. '*) B.: — Etiam. ") Khum.: — esset. ") B.: — ut. ") B.: seducerentur. ") B.: doctrina. ") B.: Dei. ") B.: tale.s. ") Wem.: labimus; B.: labimur. ") 13. Februar 1638. "j Siehe Nr. 3543. ") In Tambach, am 27. Februar 1537, vgl Nr. 3733. **) Johannes Cellarius, damals Pfarrer in Bautzen, folgte ivohl schon damals einem Bufe nach Frankfurt a. M., vgl. Nr. 3909, Enders 12, 153, Anm. 5. ") 13. Febrmir 1538. 588 5lnton SoutertodjS Za^tbuHi aufS So'^r 1538. 9lt. 8748. 3749 advenit D[ominus loauiiLes Cellarius petens in^ locum ministerii^ BudissLi- nam' siiccessorem. K[espondit LuthLerus: äßo nemcn? (Dresd. I. 423, 99) Budissina rcquirit hominem doctum et integrum. 5[Jlu§ ein toexdftud fein. @0 l^aBen tüix toeber tüerdftutf nO(5§* fulftcin. Si illo anno quinque tantum pastores morerentur, non habereraus alios. Timenda est defectio verbi s propter penuriam, et neophyti timendi, bett^ ftC QCratl^en nid^t altäettt.'' Khum. 37 b; Clm. 939, 147; Wern. 264 b. 3748. (Dresd. 1.423, 99; Laut. 1538, 30) Germanismus et Grecis- mus affines. 16. Feb[ruarii LuthLerus etymologiam nominis papae tracta- vit; olini fuisse'' generale Domen episcoporum: Nam^ AugLustinus, leroLuymus, lo Cyp[rianus se invicem appellarunt papa^ ut ^'^ literae testaiitur. Unde autem etymologiam habeat^^, nescio, fortassis a pueris, qui suos parentes papas i'^ appellant, sicut^^ episcopi sunt patres ecclesiarum. Nam magnam esse sirailitudinem ^* Grecismi et Germanismi^^, quod raulto satius esset Grecam quam Latinam linguam in Germania esse. (Dresd. I. 423, 100) S)en bie Greci is l^aBeit >i, V, X, quod Latini non habent, mu|§en \\6) be§ Betteln§^® be^elffen. Tonnen nic^t !oefe^' fd^reiBen, oel, moe%^^, quae^^ sunt Grecae diphthongi. Deinde varia habent Greci s: spumosura et simplex; I^ est siraplex et moUe s. Item praepositiones vtceq, juera, ovv consonant Germanismo öBet, mitt, fQtltpt.^" Deinde augmenta^^ cum Germanismo consonant: yQarpco, f(j§rci6, 20 yeyqacpa, l^aB^^ gef(j§neBen, et amborum infinitivi in eiv desinunt. Khum. 37 b; Clin. 939, 147b; Wern. 265; B. 3, 224. 3749. (Dresd. L 423, 100; Laut. 1538, 30) 3^uba§ beuttel^^ 17. Feb^ru- arii afferebatur ei pictura suspensiv* papae ^^ cum Inda et loculo^^ ludae. R[espondit: S)a§ tüttb bcttt ßaBft U)e^ tl^un, qui a^'^ caesare et regibus 25 suppliciter^s osculatus^^ est önb \oV^ (Dresd. 1. 423, 101) nun an feine fd§luf§el gel^endt toerben. 6§ iüirbt bie ^a^iften \t^x ftf;nier|en, quia con- *) Wern.: — in. '^) Khum., Clm., Wem.: -f- sui. ') So Wem.; Text: beatissLima. *) Wem.: — nod). *) Clm., Wem.: Deinde. ') Clm., Wem.: -\- looH. '') B. be- ginnt: Etymologia nominis papae. Olim fuit. *) B.: — Nam. ») Khum.: papam. ") B.: + eorum. ") B.: etymologia orta sit. ^^) B.: papa. '') B.: Ita et. '*) JB.; magna est similitudo. **) B. fährt fort: et facilius esset Graecam quam Latinam linguam discere. Graeci enim habent rj et h, quod Latini non habent, öle, iiioel, focfe sunt Graecae diphthongi etc. Hiermit schließt B. ") Text: iettel»; Clm., tFern.: betteln; Khum.: bettelen§. ") Text: leje; Wem.: foefc. ") Ebenso die Parallelen; moef^e = müde? ") Text: qui; Clm., Wern. ricJitig. *") Clm., Wem.: — fompt. *^) Wem.: argumenta. *-) Clm., Wern.: iä) l)ab. **) Über diesen Holzschnitt Kranachs siehe Enders 11,336, Anm.6 und 341, Anm.3; Kranach selbst tcar an diesem Tage Lutha's Gast, vgl, Nr. 3751. ^*) Clm., Wem.: suspensio. **) Khum., Clm., Wem.: -{- una; B. beginnt: Pictura afferebatur D[Octori Miartino Luthero, ubi papa erat suspensus una. *') Khum.: loculum; B.: loculis. *') Khum.: quia a. ") B.: — suppliciter. ") B.: adoratus. ="•) Khum.: folt. 3lx. 3750 13., 16. unb 17. giebtuot 1538. 589 scientia illorum^ perstringitur ^ et res ipsa loquitiir. ©rutuB tüOptiet fid§ ber peuttel mit bem Bijd^off l^utte^ önb catbinol infel* je^r tooH, quia^ tarn incoraprehensibilis et impervestigabilis avaritia avaritiariim papae fuit, ut non tantura annata'', pallia etc.'' omnium regionum ad se rapuit^, sed veu- 5 didit^ etiam^" sacramenta, iudulgentias, fraternitatem^^, sanguinem Christi, coniugium. 2)tUtnB ftcdt^^ bcr Bcuttel t>ol xauB§, et merito ei contradicitur, siciit ApocLalypsi^^: Miscete ei dupliira. @r ^at mxä) öetBout^* Önb^^ t)er=Dff i8,6 Bfonbt önb bem %m^d in" :§inbern geftedft; |o hJttt id^ in an feinen^'' eigen fd^lu^el ^^enngen. 10 Khurn. 38 ; Clm. 939, 147 b ; Wem. 265 \ FB. 3, 217 (27,86) «Bon be§ 5ßopft§ ©c^lüffeln unbSSeutel, havan er gelängt. (A. 347I'; St. 391b; S.361) S)octor ajfottino toaxh ein ©emälb hxa^t, in njeld^em bet «4Jopft füinnit 3uba bem Serrät^et on feine falf(j^e ©d^Iüffel nnb ^Beutel get)änget toor. ®a fprod) et: „S)a§ U)itb bem ^ßfl^ft iocf) tt)un, ben Siai\ix itnb flönige l)obcn ongebetet, nnb fott nn on 15 feine ©d^lüffel gel)änget tüerbcn! @§ toitb bie ^ßfl^ifien fe"^!; fd^mer^en, benn i^r ©etoiffen toirb getnl^rt, unb ba§ Sffietf 3euget§. 3)arum tooppent fic^ ber 58eutel mit ben SBifc^oföpten unb eatbinö(=3nfeln fe^r tüol; benn be§ 5Papft§ ®eia ift fo gro§ getoeft, bo§ er nid^t allein Slnnaten, ^Pallien in aßen ßanben ju fic^ getiffen, fonbern oud^ bie ©ocrament, 2lbla§, Srüberfd^aften, 6I)rifli Slut, bie (Si)i jc. öerfauft f)at ^axum ftetft ber Seutel Dott 9inube§, unb i{)m toirb 20 biHig cingercbt unb loibetfproc^en, toie So'^anneS in feiner Dffenborung fagt: „„SBejoIjIet fic, Off. i8, c n)ie fie cud) beäat)let tjot, unb mac^t§ i'^r stoicfältig nad^ iljren SBerfen.*" @r Ijot mic^ t)er= bommet, Derbrannt unb bem SEeufel in ^intern geftecf t, fo toiU id^ i'^n an feine eigene ©d^lüffet l^enfen!" 3750. (Dresd. I. 423, 102; Laut. 1538, 31) Episcopi Mog[untiui 25 malitia et infamia. Illo die^^ coenabat cum Pocher ^^, cum aliis egregiis advenis. Horrenda dicebantur de epis[copo Mag[untino, qui esset in extrema paupertate et infamia, bo§ er^" auff fcinc f^gel önb Brieff nit^t^^ cxt)orgen !unt^, buift22 15 f[. auflas lOO^* inliä) ücrfd^reiBen.^^ mdnoh^\ bilber önb lannb toeren^'' t)crfe^t önb l^intüeg. ^[espondit^s LuthLerus: Est summa ^) B.: eorum. *) Clm.: praestringitur ; B.: perstringetur. *) Khurn., Wern.: mit ben bifd^of§ '^uten. *) Wern.: infein; B.: infutn. •) B. fährt fort: tanta fuit avaritia papae, ut uon usw. •) B. : allata. ') B. : — etc. *) Clm., Wern., B. : rapuerit. ») J5.; vendiderit. 1«) ^.: — etiam. »') B.: fratemitates. **) Text: fted; die Parallelen richtig. '') B.: sicut in Apocalypsi dicitur. •*) JB.; berbommet. ") B.: — bnb. »«) Clm.: + ben. ") Clm., Wem., B.: feine. ") 17. Februar 1538; vgl. Luthers Brief an Jonas vom 12. Februar 1538. Enders 11, 332ff. »«) Wolff Pocher (Pucher, eigentlich ivohl Buchner) aus Eisleben, vgl. Seidemann bei Burkhardt 420 und 491; Walter Möllenberg, Die Eroberung des Weltmarkts durch das mansfeldische Kwpfer (1911). Namenregister, Bu^ner. *«•) B. bis hierher: Pocherus et alii honesti viri coenabant cum Luthero colloquentes de paupertate et infamia maxima episcopi Moguntini, bet. *•) Khurn., B.: nid^t§; über die Verschuldung des Erzbiscliofs Albrecht siehe Nr. 3702. »2) Text: burff; die Parallelen richtig. ") B.: aup. ") C/m.: + fl. *^) Hans von Schmitz hatte dem Erzbiscfiof sogar 25 vom 100 abgenommen. Kroker, Beiträge 124. ") Clm.: Meiuober; Wern.: Kleynodia; Clm.: Äleinobia; B.: Clenodia. ") Khurn., Clm., Wem.: toere; B.: toer. ") B.: + Miartinus. 5Ö0 ^nton SnutetBad)§ Stoscbuctj oufS Sntjr 1538. 9lt. 3751. 3752 maledictio digna tanto nebnlone perfidiss[imo, qui M[agistrum G[eorgiiim\ praedicatorem suum, misere perdidit'-^, ,^aii§ ©d^an^en' super* inhibi- tionem^ cacsaris^ suspendit, fo ft(5§ boä) feine eigne frenntfi^ofit mit 80 000 fl. erbotten l^aben'', \>a§ er nur ju rec§t ber'^ort jolt Serben, non ut liberaretur. ^^ ^off oBer, (Dresd. I. 423, 103) be§ bija§off§« Bricff önb eigne 5 ^onbfc^riefft inirbt^ nocf; reben, oB glei(5^ @(i)an|en ]^qI§ bmMnufft^^ ift. Est mira perfidia, quam Deus iustus iudex extrenia infamia retaliabit.^* Ideo ego ei scripsi mea^^ propria manu in feine egne^"' l^ennbe: SCßen mon bieB l^enngen folte^*, folt^-' mon^** für ottcn bingen ben Bifcä^off^'' öon^^ Wm^ !^enngen an einen golgen, ber fieBen^^ mal l^o!§er ift ben ber ©iebenftein.^" 10 Et ei multa alia obieci de Elisabeth suo scorto, quod suis clinodiis privavit et relegavit^i; bie "^ot er^^ olim 3U SiSt^» tn§ dofter Iaf§en trogen in einem fartf mit fadEeln, aW^* l^eiltl^um lt)er. 6r t)at fetjr na^ önglud gernngen. Neque Deum neque horaines timet.^^ Khum. 38b; cim. 939, 148; Wem. 266; B. 8, 300. 15 3751. (Dresd.I. 423, 104; Laut. 1538, 31) Honora patrem. Suca§ 53Zolcr ^^ consul dicebat periculosum esse saeculum, magnam inoboedientiam et ingratitudinem, ita ut plurimum negotii magistratus habcat inter parentes et liberos. R[espondit LuthLerus: Vetus est proverbium^': ©in öotter fon Bq§^^ äe^en^** ünber ern^eren ben ge'^en ünbcr einen öotter.^" Ideo non 20 frnstra Deus 4. praeceptum urget: Honora ^^ etc., ut sis longaevus super terram. Khum. 89; Clm. 939, 148»»; Wern. 267. 3752. (Dresd. 1.423, 104; Laut. 1538, 31) Varia arma populorum. Deinde dixit de armis cuiusque geutis: Romanos pih's, tourfff^iefe, usos 25 •) Georg Winkler. Köstlin 2, 105 f. *) Clm., Wem.: prodidit. ') Über Hans von Schönitz siehe Kroker, Beiträge 121 ff. *) B.: supra. *) Wem.: nihilationem; zur Sache siehe Enders 11, 334, Anm. 5. *) Clm.: — caesaris. ') Clm., Wem.: — etbotten tjoben; zur Sache vgl. Kroker a. a. 0. 122 f. ^) Text: bi|rf)off; die Parallelen richtig. *) Wem.: tüetbe. '**) Wem.: Dmbfniipfft; B.: Dcvfno^jfft. ^') B.: pensabit, **) B.: — • mea; Luthers Brief an den Erzbischof 1536 siehe de Wette 4, 676 ff., Enders 10, 296 ff. ^') Dialektisch = eigne, wie die Parallelen haben. •*) Wem.: ttolbe; B.: fol. 1«) B.: fot. >8) Clm., Wem.: + 311m erften. ") B.: ßatbinal. '") Clm., Wem.: ju. 1») Text: 7; Khum.: ein über ficbenmol; Clm.: fiebenmal)!, ebenso Wem., B.; in Luthers Brief stellt: jeljentnal geljcntft l^oben an einen ®algcn, bet I}ö^er h)ate benn btel) ®iebid^enftein. ^°) Clm.: ©iebcftein; Wem.: ©ibenftein; B.: ®ibion ftein. Schönitz war auf den Giebichenstein bei Halle geschleppt worden. **) Nach Luthers Brief war bie arme .^o^en @Ife feiige in Magdeburg gestwben. **) Clm.: — suis clinodiis ... er. ''*) Clm.: Sicj; Wem.: Si^f; B.: ßiftd. Gemeint ist wohl Leitzkau, südöstl. von Magde- burg. **) B.: -\- ob e§. *■*) B.: inetuens. **) Kranach war am 17. Februar 1538 lAithers Gast, siehe S. 588 Anm. 23. ") Wander 4, 1507, Nr. 72. ''») Khum.: beffer. ") Text: X. «») Cbn.: — einen Dotter; + etc. »') Khum.: -f- patrem. nix. 3753 11. ^tbtüax 1538. 591 esse, Gallos ^ cuspides uncatas.^ Virgilius' Gerraanorum arma categios* appellat; finb Ötelleit^t bie I)cEeBarten. Quaelibet monarchia' sua siiigularia liabiiit arma®, sicut hodie Turcae arcu et feBel, gladio'', piignant. Khum. Seb; Clni. 939, 149; Wem. 267; B. 2, 197. 5 FB. 4, 441 (62,6) ßänbUd^e SRüftung. (A. 544; St. 519; S. 472»>) »2)te JRömer Ijobm SBürffpiefee gebroud^t in Stiegen, bie ^yronaojen gebogene tunbe ©^ie§e. SJirgiliuS nennet bcr 2;eutfd^en affioffen Lategios; finb Dielteidjt bie ^elle)30ttcn. ©in jeglid^et ÜJionntd^o unb Snnb ^at feine fonberlid^e Üiüfilung unb SCßoffen, h)ie j^t bie dürfen i^te Sogen unb ©öbel ^ahtn." 3763. (Dresd. I. 423, 105; Laut. 1538, 32) De Catiano.« Luth[erus «0 loeiitus est cum consulibus Vite [bergen sibus ^ de insigni perfidia et proditione Catiani, qui accepto auro a Turc^ per ludaeum oblato^", 18000 ducatis^^, etiani ipsutn regem sese ^^ proditurum spoponCHsset^', et suspirans dixit^*: Auri Sacra fames, quid non mortalia pectora cogis?^^ 6r^^ ntU§ etotg in bei' l^ell^'' Brennen, ille proditor.i^ ^^ iüolt nt(^t ein l§unblel)n öerratl^en. 15 Ego^'' timeo aliud malum in Ferdinande, qui tantum exercitum in fauces Turcae dare^" permisit.^i Uli perfido tantum populum commisit^^, qui prius^^ a Turca ad christianos defecit et fortasse nunc^* iterum deficiet^^ a christianis. 51^, e§ joltcn^*^ furften bnb regenten anber§ gcfd^tdEt fein contra tantam potentiam Turcae, folten felber JU felb ^iel^en (Dresd. I. 423, 106) 20 et^' non tam parva copia^^ illi^^ occurrere. Nam Turca non est hostis exiguus^", sicut Daniel scribit^^: Bellum contra sanctos Del datura est illi.3)an.7, 21 Ideo tantos habet ^^ successus, victoriam^^, etiam^* speciem pietatis, quia^^ nos christianos ut^^ idolatras irridet. Ipse''' facit tres thronos^*: Deus^*, ^) JB. beginnt: Arma bellica. Romani habuerant pilas, tourfff^jieffe, Galli. *) scü. habuisse. *) Aen. 7, 741: Teutonico ritu soliti torquere cateias. *) B.: lategios, vgl. Auri fabers Text; Khum., Glm., Wern.: catigios. ») Clm., Wern., JB.: Quilibet monarcha. ') Khum.: arca. '') Clm., Wern.: — gladio; B.: arcu et sebelo. *) Khum., Clm., Wern. ohne die Überschrift; über den Katzianer siehe Nr. 3687; Auri- fahers Text siehe unter Nr. 904. ») Über Kranach siehe S. 588 Anm. 23; die beiden andern Bürgermeister' waren Benedikt Pauli und Hieronymus Krapp. '") Clm., Wern.: allato. ") Khum.: ducaten. **) Clm.: se. ^') Wei'n.: spopondisse. ^*) B. bis hierher: Cazianus acceptis a Turca 18000 ducatis per ludaeum oblatis prodidit exer- citum, etiam regem ipsum promisit. Respondit Martinus Lutherus, ") Virgil, Aen. 3, 57; Khum., B.: cogis pectora. ^*) B.: 2)ci; proditor. ") Khum., Clm., B.: fetten. «») B.: — ille proditor. •») B.: — Ego. *") Khum., Clm., Wem., B.: ducere. **) Clm.: promisit. **) B.: — Uli . .. commisit; + perfidum illum. *') JB.: — prius. **) B.: — fortasse nunc. *') Seidemann: defecit; B.: fortasse defecturus. *•) Seidemann : foUen. *') B. : — folten felbcr ... et. **) B. : manu. ") B.: ei. »") B.: contemnendus. »i) B.: inquit. '0 C'^»»-- habuit. ") B.: et Victorias. »♦) JB.: et; Khum.: et etiam. ") B.: ubi. »•) Clm.: et. ''') B.: — Ipse. *') B. fährt fort: %si, Christi a sinistris, Mahomet a dextris, qui Christo procedenti regno successit, ut illius iuramentum per Deum, conditorem mundi, munitur, per Mahomet, servum suum, per 84 prophetas de coelo missos testatur. Contra usw. ") Clm., Wern.: Deum. 5Ö2 ^nton Sautett)ac3^§ Za^ehuä) ouf§ ^ai)X 1538. '>ilx. 3754 a sinistro Christum, a dextris Machomet, qui Christi praecedentis regnum subivit. Ideo iuramenta Turcae sunt per Deum, conditorem coeli et terrae ^, per Mahoniet, servum suum, et per 84 prophetas de coelo missos. Contra tanti tyrauni poteutiam nos Germani, ignavum pecus, otio torpemiis'^, crapulamur, ludimus otiosi, nihil movemur stragibus. S)en^ er ^at in s bret)f§ig i^or [o* (Dresd. I. 423, 107) gelüaltig^ ^ugenummen, ut sit factus dominus'' Aeg[ypti, Arabiae, Persiae, Asiae et totius Greciae. Germania semper'' fuit optima natio, e§ hjirbt \X obtX gelten sicut Ilium^, et dicetur': Germania fuit.^" @§ tft QU§. Oremus Deum^ ut ipse conscientias servet in talibus calamitatibus ! lo Referebatur ^ ^ Cacianuni eaptivum ^^ evasisso ex carccribus^^ et fuga sibi consuluisse.^* RLespondit Luth[erusi^: 2)Q^QeT)t nid§t tec^t^u! ?td^, bet Ferdi- nandus l^at !etn felix im'® Donato. Ipse est pestis Germaniae. Khum. 39b; cim. 939, 149; Wern. 267 »>; B. 1, 404 + 2, 327. 3754. (Dresd. I. 423, 107; Laut. 1538, 32) De Dtoctorc Sabino. is 18. FebLriiarii Philip[pus satis tristis et afflictus de generi sui ^" inoboe- dientia^^, qui filiam suam^^ noluisset^** Wittebergam proficisci, cum tarnen mater et liberi eius^^ (Dresd. I. 423, 108) Halam^''' profecti eam adducere debuerunt^^ ad consolandum patrem. Illa^* proterva Sabini inoboedientia socerura ita perturbavit, ut neu admitteret aliquam consolationem, sed^^ 20 solitarius omne^^ cousortium^' vitaret. Ideo^^ Lutherus illum^^ commise- rans^" multa^^ loquebatur ^^ cum Dj^octore Crutz[igero^*, Zoch[io^* et Milichio^^ de illius miseria et tristitia et^® quod ita afflictus solitudinem amaret, cum deberet hominum conversationem quaerere: ^ri^et ini^'' fein ') Khum.: + et. *) Text: serpimus; die Parallelen richtig. ') B.: — ©en. *) Khum., Clm., Wern.: joren al|o. ') Glm.: — getoaltig. ') Glm.: — dominus. ' ') Clm., Wern.: — semper. *) Khum., Glm., Wem.: Ilion; B.: Ilio, Troiae. ») B.: ut dicitur. *<•) B.: Fuit Ilium; siehe Virgil, Aen. 2, 325. ^^) Hier setzt B.2,327 ein: Aiebant. **) Glm., Wem., B.: captum. *') B.: a carcere iterum. '*) B.: — et fuga sibi consuluisse. ^'j B.: — Lutherus. ") Khum., Glm., Wern., B.: in. ") Gewgius Sabinus. Vgl. Th. Muther, Aus dem Unirersitäts- und Gelehrtenlehen im Zeit- alter der Beformation (1866) S. 329ff. ") B. bis hierher: Philippus Melanthon valde tristis erat propter geueri sui Georgii Sabini inoboedientiara. ") Anna, 1536 in ihrem 15. Lebensjahre mit Sabinus verheiratet. *") B.: voluisset. '*) B.: — eins; gemeint sind Katharina Melanchthon, geb. Krapp, und die jüngeren Kinder Philipp und Magdalena. *^) Text: Hageno; Khum., Glm., Wern. richtig: Halam; B.: Halam obviani. Siehe Luthers Brief vom 8. April 1538 an Jonas. Endeis 11, 344. "*) Glm., Wem., B.: debuissent. ") B.: Ista. 2») B.: — sed. ^e) Khum., Glm., Wern.: omnium; B.: omnium hominum. ^'') Clm., Wem., B.: consortia. **) ^. ; + Martinus. «») Clm., Wem.: illius; B.: — illum. ««) B.: misertus. »') B.: — multa. »«) B.: colloquebatur. *') Khum.: Crucigero; B.: Crucifipero. '*) B.: ÜLOctore Loch; gemeint ist der Wittenbergische Jurist Lorenz Zoch d.j. ^^) Übe»' Jakob Milich siehe N. Müller, I'hiliiyp Melanchthons letzte Lebenstage (1910) S. 153 ff. '•) B.: — et; B. fährt fort: quod solus ita affligeretur, cum usw. '^} Wem.: in. 9lt. 3755. 3756 18. unb lÖ. gfebtuat 163Ö. 590 ]^et|.^ Ego etiam, inquit, patior saepe'* summas tentationes et tristitias; ibi' ego* quaero hominum colloquia, quia^ saepius me infima^ ancilla'^ consolata est. 6o QQr ift ein menfd^ fet)n nt(i^t tneci^tig, cum est tristis et solus, etiamsi sit bene munitus scriptura. (Dresd. I. 423, 109) Christus non 5 frustra suam ecclesiam congregat verbo et^ sacramentis ^, h)tl fte nt(i§t in bte toindel ftetfen. Valeant mouachi et anachoritae, Sathanae inventum^", quia^^ extra ^^ omnes pias conditiones et ordinationes Dei sunt. Nam^' hominera quemlibet^* iuxta creationem ^^ aut oeconoraicum aut politicum aut ecclesiasticum esse: Extra has conditiones non est homo, nisi ipse sit exemptus 10 rairabiliter.^® Fugienda igitur vita^'' solitaria, quantum possumus. Khum. 40b; Clm. 939, 150; Wem. 268^; B. 1, 193. 3755. (Dresd. L 423, 109; Laut. 1538, 33) SBtout augcrcßt. lila ves- pera^* LuthLcrus erat in nuptiis filiae §Qn§ Sufften.*^ Ipse^" a coena sponsam thalamo^^ sociavit sponsoque indixit''*^, ba§ er^^ Bei^* getnet)nem 15 iQuff folt lofgcn bleiBen önb ^err im (Dresd. I. 423, 110) :^qu§ fein, tuen bic fron nic^t bol^citn ift. Et in signum calceum ei exuit, leget in anff§ :^imel= Bet^, ut dominium servaret. Khum. 41; Clm. 939, 150i>; Wem. 269. FB. 4, 72 (48,57) 3)o§ SBcib ift Qxau im ^ou8. (A.441; St.439b; 8.401^) 20 S^octor ^JtattinuB ßuf^er toax auf |)ati§ ßufft§ jEod^tcr ^oci^3eit. «Radj bem 9iac^teffen" fü'^rct et bic SBrout ja 93ctte, unb ]pxadi jum Sräutigom: „&x foUt? be^ bem gemeinen Souf unb ©ebtQud^ laffen bleiben, unb ^err im ^aufc fet)n, toenn bie fjrou nic^t ba^eim ift." Unb jum 3ci^en 309 er t^m einen ©c^u'^ au§ unb legt liin auf§ Himmelbette, ba§ et bie ^crrfd^oft unb bo§ 9legiment be'^telte. » 3756. (Dresd. I. 423, 110; Laut. 1538, 33) ^Pan^en.^« 19. Feb^ruarii de BudissLensibus loquebatur, qui^^ negligenter ministros verbi curarent*^: ') Khum., Wem.: -\- ob; Clm., B.: -\- obe. *) Khum., B.: saepius. ') JB.; illico. *) B.: — ego. *) B.: et. ') Wern., Clm.: infirma, ') Khum.: per- sona. *) Ä. — et. •) JB. ; + orationibus, cantilenis. ^*) B.: inventa. •') Khum., Clm., Wern., B.: qui. '*) Khum.: et. ") Khum.: + est; B.: -\- oportet; Clm,, Wern.: + oranem. '*) Clm., Wem.: — quemlibet; B.: quenquam. '*) Clm., Wern. fahren fort: seu ecclesiasticum, oeconomicum aut politicum esse certum est. Das certum est ist ebensowenig notwendig wie das vorhergehende oportet in B.; wir haben oratio indirecta vor uns. ••) B. schließt: Omnibus modis vita solitaria in tristitia fugienda est. ") Text: — vita. »«) 18. Februar 1538. »») Seidemann: ßufft. Über die Tochter des Buchdruckers Hans Lufft siehe auch Nr. 4016. *") Khum., Clm., Wern.: Ipseque. ") Khum.: thalonam. ") Wern.: dixit. ") Clm., Wem.: ti)X^. **) Clm., Wem.: + bem. '^'^) Mißverständnis Aurifabers! Nicht: 9iac^ bem 5tad^teffen, sondern a coena, d. i. vw dem Essen. Vgl. S. 585 Anm. 4. *•) Seidemann: aSau^en. Cellarius war ivohl nodi in Wittenberg, vgl. Nr. 3747. *') Clm., Wern. : quae. **) Clm., Wem.: curaret; B. bis hierJOr: D^octor M^artinus Lutherus loquebatur de Budissensibus, qui satis negligenter verbi ministros curarunt. Sui^ecg äBetle. Xifd^teben 3 38 59^ 3lnton 2outetböd)§ togeBud^ oufß ^af)x 1538. 3lx. 3757-375Ö S)te ftetV tl^U" Ili<^t Wt^^^ ^^äW/ ^"^"^ "^ vulgo gratificentur^ aliquatemis ^, cum tarnen olim magistratus procuravit* papatum.^ Sed eiiaagLeliuin frigide iam*' curant. S)a§ hjetben fie auä) mif item f droben innen n)erben. Khum. 41; Clm. 939, 150^; Wem. 269^; B. 8, 120. FB. 2, 386 (22, 42) ©uangeltum unb feine 2)tenci; Qd^tet man gering. (A,258; 5 St. 266; S. 245 1') £)octot 3)1. S. tebet ton ben ju 91., bie fic^ gegen ben Wienern @otte§ SBort« nadjlöffig gnug etäetgeten. „©ie ©täbte", fpradj er, „tl^un nichts nie'^r bo^n, benn bn§ fie bem 5ßöbel nnb gemeinen 3JJnnn etlicher 2JJa§en 3U SBiüen fein unb I)ofircn, bo bod; bcr 5Papft bie Jueltlid^e Oberfett, fo i!^n erfjö'^et, etluan bcfd)niiffen l^ot; aber ba§ ©uongclium achten fie fd^ledjt nnb gering, boi lüerben fie ouc^ mit i^rem ©droben inne loerben." lo 3757. (Dresd. I. 423, 110; Laut. 1538, 33) Somnus raeridionalis« an?^ Nam diuturna quies vitiis aliraenta ministrat.^" Magister Pliilippe, exponite mihi hunc versura, au somnus diurnus ^^ etiam noceat? — ll[espondit meridionalem (Dresd. I. 423, 111) somnum modicum ^^ nihil obesse; e§ jel) !ein bogelein fo clein^^ Qei-ing, bog ni(^t mittag? xut)et.^* — R[espoudit n Luth[erus: 2Ben bie äugen tüorm hjeiben, fo ift§ geitt, bo» man bom fc^laff QUff6red§e. Ego nou possum observare^^ praeservativa sanitatis. Curativa efficiaut, quod possunt.i^ ^ä) e^e, tooS mit fd^medt, t)nb leib bornad^^'', h)o§ i(5§ !on. Khum. 41; Clip. 939, 1501»; Wem. 269 b. . so 3758. (Dresd. I. 423, 111; Laut. 1538, 33) Karitas praedicatorum. Deinde dicebat de raritate praedica[torum , bo§ au(^ l^ßt^og @[eorg muft ))t;ebiger^^ ]§oren propter raritatem. 51(1;, toen§ an leutten nid§t gepred^c, tuuc sperandum esset, quod euangelium etiam sub infirmitate procederet. §ett ber !eifer et alii reges fo «iel bom euangelio ge'^ott^^ al§ ber d^urfurft, 25 (Dresd. I. 423, 112) haud dubie faverent. SBen ^er|og ©[eorg nid^t fo l^odj in leudEen'^" U)ei !ummen, non esset tam pertinax, quamvis papistas non minus quam nos odit, quia utrosque vult reforraare et delere. Khum. 41b; Clm. 939, 151; Wem. 269b. 3759. (Dresd. L 423, 112; Laut. 1538, 34) Bonum tripliciter.^i Bonum 30 in sacris literis Iripliciter accipitur: naturale, ädiacpoQov, morale. Si quis dicat: Bonum est non bibere vinum, item: Bonus est coelibatus, ergo malnm est *) Khum., Wern.: ftete; Clm., B.: ftette. *) Khum.: congratificentur. ") Khum.: aliquantenus; B.: aliquo modo. *) Text, Seidemann: percacavit; Clm.: paravit; B. richtig; FB. hat als Vorlage gehabt: magistratum percacavit papa. *} B.: -\- et eum evexit. •) B.: — iam. ') B.: curat. *) Wern.: meridianus. •) Clm.: — an; Khum., Wern.: + etc. 1**) Silius Italieus, Punica 3, 580 f. ^*) Clm., Wern.: diuturuus. ^^) Clm., Wem.: mediocrem. ") Khum., Clm., Wem.: — dein. '*) Khum., Clm., Wem.: r't)ue t)ilte. ^') Clm.: servare. ^*') Clm., Wem.: quae possint, ") Khum.: — borna(]^. Zum Inhalt vgl. Wander 1, 892 Nr. 69 ff. '*) Clm.: ^jrebigf. **) Text: — ge'^ort; die Parallelen richtig. *•*) Khum.: letgnen. *') In Clm. und Wem. fehU das Stück. Z^ir Sache r^l. Nr. 4155. ^t. 3760-3762 19. unb 20. ^ehtuat 153Ö. ^95 viiium bibere, et coniugium est malum, neganda est consequentia, quia bonum et malum nou smit opposita immediate, nam bomim hie accipitur adiacpoQov ^, malum vero moraliter. Nam regula contrariorum valet in oppositis immediate. Khum.41i>. 5 37GO. (Dresd. I. 423, 113; Laut. 1538, 34) Malum duplex.^ Malum est duplex: culpae et poenae; malum culpae est ipsum peccatum, malum poenae sunt ipsae afflictiones. Et liacc duo sunt bene discernenda, ne impingat^ aliquis in locis scripturae, ut ille locus EsaLiae 45.: Ego sum3e[.45,7 Deus faciens paceni et creans malum; item: Non erit malum in civitate, «m. s, 6 10 quod non faciet Dominus. Qui loci loquuntur de raalo poenae. Khum. 42. 3761. (Dresd. I. 423, 113; Laut. 1538, 34) Indulgentia iuvenum.* 20. Feb[ruarii Luth^erus et PhllLippus dicebant de maxima^ indulgentia adolescentum ®, qui nullis legibus neque religlone neque parentum et prae- 15 ceptorum autoritate moneri'' possent^ et in dies magis magisque indulgerent genio. E-Lcspondit Luth[erus: Magna est profecto miseria Immana, quae lapsu Adae infirmatam^ se nou agnoscit et illis malis non resistit, (Dresd. 1.423,114) sed adhuc illi infirmitati indulget. Sicut Medea dicit^": Video meliora, deteriora probo.^^ ^^ l^of[, oB ©Ott it)tP^ ber iungfte tog, ber^^ tDiüt 20 ni(^t iüeit fein, tüirb be§ bingS oEeS ein ennb ntod^en. Khum. 42; Clm. 939, 151; Wem. 270. 3762. (Dresd.L423, 114; Laut. 1538, 34) Afflictiones sanctorum.i* Deus^^ imponit credentibus afflictiones propter reliquias carnis et praesens peccatum. Ideo non valet hoc argumentum: lustisdebet bene esse; credentes 25 in hac vita sunt iusti, ergo illis debet bene esse.^" Respond[endum *' ad minorem: Pii in liac vita^^ imputatione sunt iusti, sed propter reliquias carnis ^^ sentiunt afflictiones. Maior est sententia legis. Kham. 42^; Clm. 939, 151*; Wein. 270b ; B. 2, 311. FB. 3, 125 (26, 42) 2lu§ töoS Utfacä^en @ott ben ©ottfeltgen h(xl f)eiltae 30 6reuä ouflegt. (A. 316b; St. 219b; S. 204b) ,@ott legt baä liebe tieilige 6reua ben ©laubigen botum ouf unb ponjcrfeget feine ©Triften tüol um bcr ubetigen ©ünbc aOßißen, fo no(^ im Sleijd^e ift, hjeldjeä toüf^ct unb tobet in unä unfer ßebeu long unb toiber ÖJott ftrcbet. 2)Qrum taug bieä 3lrgument nid^t, fo bic 33ernunft ou» ber 5ßt)ilofopt)ie unb ougebornet (Stbfeud^e futgibt, unb jprid^t: »,2)en gtommen unb ©ered^ten foH eä lool geljen; bie ©laubigen *) Khum.: d8ia(poQs. *) In Clm. und Wwn. fehlt das Stück. ') Khum.: impurgat. *) Khum.: iuventutis. *) Khum., Clm., Wem.: uimia. •) Clm., Wem.: iuvenum. ') Khum., Clm., Wem.: moveri. •) Clm.: possint. •) Khum., Clm., Wem.: infirmata. ") Ovid, Metam. 7,20. ") Clm., Wem.: — deteriora probo; + etc. "•) Clm., Wem.: — ob ©ott rttl; + ober. ") Clm., Wem.: — ber. '♦) B.: piorum. ") Clm.: Sed. '•) Wem.: — credentes . . . esse; B.: — illis . . . esse. ") B.: Respondeo. '*) B.: — Pii in hac vita. '•) B.: peccatorum; Text, Clm., Wern. : — carnis. 88* 596 3lnton ßouterbod^? taqihuä) oufä 3o^r 1538. 9lr. 3763—8765 ftnb gere(i)t in biefem ßeben, borunt foUt c§ Ü^nen tool gc'^en. ÜKan fte'^et unb etfäfiret aber, toie e8 tt)nen getjet, fo ha hjoKen rechte ßl^riften fein jc."" „£) nein," fprad^ S)octor 3J?nttinud, ,bQ§ ift nid^t red^t d^riftlid^ gcfd^loffen. ®enn ob fie h)oI getedjt finb imputative borum, bo§ if)ncn ®ott bie ©ünbe nid^t jured^net Qn§ ©naben um 6t)riftii§ SßiUen, be& ©erec^tigfett et i^nen jd^enü, bofe nu biejelbige ]oU xi)x eigen fein, aU t)Qtten fie bie felb§ gef^an; boä), toeil 5 nodj ©ünb im S^leifc^ übrig ift, barnm toerben fie gejüditiget unb ge|)Ioget, bomit biefclbige Don STag ju %aQ au§gefeget toirb, big in bie ®rube. S)q§ mon aber fogt, ben frommen follä lool geljen, ba^ ift ein ©^rud^ be§ ®efe^e§, bem fein SWenfd^ boHfömmlid^ gnug t^un, nodj e§ erfüOen fann." 3763. (Dresd.L423, 114; Laut. 1538,35) Sathan est potenti8S[imus lo in muudo.^ Magna est potentia Sathanae in mundo, (Dresd. I. 423, 115) ?;J"j*'^|ideo etiara dicitur Dens et princeps huius mundi, quia etsi omnes homines communibus calamitatibus vexat, attaraen christianos singularibus et maximis tentationibus adoritur, et maxirae propter ipsorum confessionem , nara ipsa minus veniae meretur quam omnia flagitia. 15 Khum. 42 b. 3764. (Dresd. 1.428, 115; Laut. 1538, 35) Suspicio de F[erdinando.2 21. Feb[ruarii cum denuntiaretur^ de Catiani liberatione et fuga, cum gemitu dicebat: Deus ignoscat mihi, neque ego volo definire, tnon foE intr§ auä) mc§t nad^fagen, iä) tan mxä) abtx htnmä) ber gebandfcn nid^t entfdfjloen ao F[erdinandum esse fatale* et pestem Germaniae. Si ipse et episcop[us , Mag[untinus iam obaerati possent civile et intestinum bellum movere, facile consentirent, beit^ civilia bella pertinent ad tales, sicut luHus (Dresd. L 423, 116) Caesar fecit. Dominus autem custodiat^ a civili hello! ' SBenn bo§ onging, tunc esset incendium perpetuum, et facile^ Turca aut^ Hispani 25 auxiliares admitterentur ^'', sicut Constantinopoli accidit.^^ Si dux Geor[gius sinceriter^^ ageret et suis^^ consanguineis ^* consentiret, F[erdinandi et episcopi Mag[untini et aliorum fraudes perspiceret^^, tunc consuli posset illis^* malis. Khum. 42>'; Clm. 989, 151b; Wem. 270b; ß. 2, 327. so 3765. (Dresd. L 423, 116; Laut. 1538,35) Captivi Turcae.i"? Demde dioebatur de captivis nobilibus a Turca: %^, §ergot, inquit lAith[erus, quanta est ignominia nostrae nationi tam inordinate et effeminate prodire in hostium arma, ubi nullus miles Turcicus fuit!^^ Uli miserrimi captivi ') In Clm. wnd Wem. fehlt das Stück. *) B. beginnt im Anschluß an unsi'e Nr. 3753 extr.: Alio die cum eiusdem Catiani (Text: Calciani^ liberatio et fuga narra- retur, dicebat cum singultu: Deus usw. Über den Katzianer vgl. 8.591. *) Clm.: nuntiaretur. *) B.: fatalem. ^) Clm., Wern.: deinde; B.: Nam. •) Clm., Wem.: -f- nos. ') £.; Dominus autem prohibeat talia. *) JB. ; + accerseretur. *) Chi.: et; B.: — aut. '"*) B.: — auxiliares admitterentur; -j- in auxilium. ") B.: sicut Constantinopoli tanis Turca opem tulit. **) B.: sincere. •') Khum.: — suis. **) Herzog Heinrich und seine Söhne. ") B.: — Ferdinandi . . . perspiceret. '•) B.: istis, ") Aurifabe/rs Text siehe unter Nr. 904. '*) Zur Sache siehe Nr. 3687. 9lr. 3766 20. unb 21. gfebtuot 1538. 597 sunt. Nemo^ Ulis commiseretur aut orat pro ilHs^, sed securi potamus, ludimus ' et rautiio odio iucendimur, paramus Turcae aditum. Soft t)n§ JU ©Ott fd^reijen, (Dresd. I. 423, 117) Betten önb* 6ef§ern nad^ öotteS^ hJortt, h)cn§ ja® üerfd^laffen fein fot, ut occidamur sive a Turca auf ab Hispanis, 5 ut in illa^ professione fidei i n venia m ur ^, ha^ toit nid§t STutdijd^ obcx^'* §i§pannifd§ hjerben! Khum. 43; Clm. 939, 152; Wem. 271; B. 1, 389. 3766. (Dresd. 1.423, 117; Laut. 1538, 35) De CarthaLgine et Roma.ii Multa dixit de maxirais^^ monarchiis, urbibus et Rom[ano iraperio excellen- 10 tLissimo^', quod incepit ex belio civili crescere in populo impio: Miror saepius, quomodo^* tanta potentia sine aguitione^^ Dei potuerit crescere et retineri.*^ (S3 ^ot ftd§ tt)Qrlt(^ gro^ gettjetet^'', .praecipue in bello Punico cum Carthagine. 2)a^^ ftunben bte od§[§en am Berg! Nam Carthago" erat celeberrima urbs et maritima potentia exceliens Romam et Venetias^", sub 15 (Dresd. I. 423, 118) cuius dominio^^ omnes insulae mediterraneae erant, Corsica^^, Sardinia^' et Hispania tota, et 2* victoriis celeberrima. Ideo lingua Punica et Chaldaica dicitur Carthago, id est, domus dei. Si Romanos devicisset^^ Hannibal, tum^® ChalLdaica et Punica lingua esset nobiscum^' sicut Latina. Sed devictis^^ Carthag[iniensibus tunc^' coepit regnum Rom[a- 20 num crescere in infinitum, ita ut Virg[ilius^" scriberet'^: Imperium sine fine dedi.^^ lulius Caesar nunquam cogitasset Romam ita fieri'' cadaver. Sed Scipio optime praevidit, quia^* flens respexisse^^ ruinam Carthaginis dicitur 3«: 80 h)ttt§ 9iom''' au(^ erge'^en! @§ ift toarltd^ gefd^een.'^ Saepius est diruta, maxime a Gotis.^^ ^^ ]^off, c§ |ol bcm Xurtfen*" au^ tDiber= •) Khum.: + nostrorum. *) B. beginnt im Anschluß an das bei ihm Vorher- gehende: MuHi enim captivi Christian! a Turca detinentur, quorum nemo miseretur neque pro Ulis orat. ') B. fährt fort: mutuis odiis ardemus, accessum Turcae prae- parantes. *ilc^, laft bnS mw. *) Clm., Wern., B.: -\- bnS. ») B.: feinem. *) B.: \o. ') Clm., Wern., B.: sive. ») B.: hac. ») Clm., Wern.: moriamur. i") Khum., Clm., Wem., B.: nod^. **) Aurifabers Text siehe unter Nr. 3478. ") Clm.: — maximis. ^') Seidemann: excellente. ^*) Khum.: quando. ") Clm., Wem.: verbo. *•) Clm., Wern.: — et retineri; + in populo impio. ") Clm.: gebert^; Wern.: gebert. ") B. beginnt: Miror, quomodo Romanum imperium ita crescere potuerit sine Dei agnitione et in extremis necessitatibus bellorum. Nam in bello Punico contra Carthaginenses, bo. '•) B.: Carthago enim. ") B.: urbs in Aphrica maritima, am me'^i gelegen, potentior Roma et Venetiis. '') B.: ditione. ") Clm.: Asia. ") B..-I- Sicilia, ") B.: eratque. ") B.: tunc vicisset. *•) Text und Khum. unpassend: tantum; Wem.: tunc; Clm.: nunc; B.: — tantum. In der Vorlage stand wohl tm mit Strich darüber, d. i. tum. *'') B.: lingua nobis nunc esset. **) B.: victis. ") B.: — tunc. ") Aen. .1,279. *i) B.: sicut Virgilius scribit. ") B.: dedit. ") B.: Romam tale futuram. ") Clm., Wem.: quod. ") Khum.: respe- xisset. '*) Khum.: dixit über gestr. dicitur; B.: Dicitur enim flens aspexisse ruinas Carthaginis et dixisse. *^) Khum., Wem., B.: Roma. ") B.: Et certe factum est. '») B.: Saepe horribiliter devastata est a Gottis et Vandalis. *") B.: + i|t. 598 ^l"ton i'nuterbod^ä Slogebudj ouf§ 3n^t 1538. 5(ir. 3767 foten, qui nullo modo ^ est par Romanis, qiii^ tantam orientalem partem habet ^ imperii (Dresd. I. 423, 119) Romani; Illyriam et Huugariam nondiim habet respicientes ad orientera.* ßoft^ ön§ @ott^ bitten'', bQ§ ön§ @ott für Weg bel^utt, quamvls bellum est legltima res et actio magistratus ^, noii tantum defensio et^ depulsio, sed etiam vindicta. 5 Khum. 43i>; Clm. 939, 152b; Wem. 271^; B. 1, 164. 3767. (Dresd. I. 423, 119; Laut. 1538,36) Extrema caecitas sub papatu. 22. FebLruarii dicebat de insigni et horrenda caecitate papistarum: Nam ante 30 annos uullus legit bibliam, eratque omnibus i° incognita. Pro- phetae ^^ erant innominati neque possibiles intellectu. Nam ego ^^, cum essem lo viginti annorum^^j nondum vidi^* bibliam. Arbitrabar nullum esse euangLC- liumaut^^ epistolam i^, nisi quae^' in postillis dominicalibus erant scripta.^^ Tandem in bibliotheca ^^ inveni bibliam 2*^, et quamprimum nie in (Dresd. 1.423,120) monasterium contuli, incepi legere, relegere et iterura legere ^^ bibliam cum summa admiratione D[octoris Staupitii. In illis''^^ tenebris u regnavit^^ papa summa superstitione et fuco, cuius angelicum^* splendorem^^ nunquam fuissem ausus aggredi, nisi Paulus tantam ^^ clarissimis^'' testi- moniis et confutationibus futurara caecitatem papatus ostendisset et Christus, a«ott6.i5,9ipsa maiestas, tantis fulminibus illum^s prostravisset, Math. 15. 23 ^^r Frustra 3ef. 29, 13 colunt me^" mandatis^i hominum.32 äßenS (lfo[ia§ fd^lec^t^^ Qefögt l^ett'* ao et Christus hunc locum non citasset^^ plane contempsissent.''' Summa summarum, papistae sunt confutati certissLimis^' scripLturae confutationibus.'^ Ego Dei gratia agnosco illorum'^ errorem a priori et a*" po.steriori ex*^ omnibus causis, no(^ (Dresd. I. 423, 121) fd^tüt^e iä) bnb engftc*^ mid§ bruBer, quando*' illam maiestatem papae** fulgentem*^ adorior, cum tamen ipsimet 25 •) B.: qui nequaquam. '^) B.: habet enim. ') B.: — habet. *) B.: Non- dum habet occidentalem partem. ") B. : ®et^ol6en (oft. *) B. : — @ott. '') Khum., Clm., Wem.: — ®ott Bitten; + betten. ^) B.: legitima magistratus actio. ») Wern.: — et. ^'') Clm.: omnibusque erat; Wern.: omnibus erat. i') Khum.: Portae. '*) B. beginnt: Annis 30 ante biblia erant incognita, prophetae innominati et puta- bantur impossibil es intellectu. Ego msw. '») B.: annos. ") B.: videram. ") B.: nee. 1*) Khum., Clm., Wem.: epistolas. ") B.: — quae. ") B.: — dominica- libus . . . scripta. ") In der Universitätsbibliothek, vgl. Nr. 116; B. und FB. verstehen es falsch von der Klosterbibliothek. ^'>) B. fährt fort: et relegi saepius cum summa admiratione ÜLOctoris Staupitii; vgl. Aurifabers Text. *i) Clm., Wem.: relegere. **) B.: istis. ") Khum.: regnabat. **) Khum.: Angelos cum. ") Khum.: splendore. "6) ;ß ^ Clm.: — tantam; Khum., Wern.: tam. ") jB..' -f verbis. ") Clm., Wem., B.: ipsum. ") B.: Matth. 23 et 15. *«) Clm.: — me. "') Clm., Wem.: — mandatis, -\- etc.; B.: doctrinis. *2) Clm., Wem.: — hominum. '») Khum.: fd^led^tS. '*) B.: Si solus Esaias ita scripsisset. '*) B.: Christus ipse non repeti- visset. *•) Clm.: contempsisset. *'') Khum.: certissimae. '») B.: testimoniis. »•) B.: istum. *«) B.: — a. ") B.: cum. «) Wem.: + xä). ") Khum.: quoniam. **) Clm.: — papae. ") Khum.: sub gentem; darüber von andrei- Hand: surgentem (sine dubio). 9U. 3768 22. gfebtuat 1538. 599 aguoscuut^ totam scripturam stare contra ipsos.^ Nam^ cum quidam cardiiialis initio euangLelii* multa Romae ^ contra me deliberasset, raorio qiiidam hoc^ videns' dixisse fertur: Domine mi, sequimini^ cousiliam meum, deponite Paulura prius ex choro apostolorum; ille prae omnibiis 5 nos^ affligit! Ille^° superstitiosus fucus^^ in cultu papistico esto^^ multos etiam sanctos^^ decepit^*, attamen^^ in ipso^^ conflictu conscientiae nullius est raomenti.^'' Khum. U^; Clm. 939, 153; Wem. 172; B. 3, 270. FB. 8, 229 (27, 102) SBItnb^ett im «ßopftttium. (A. 351; St. 352; S. 323) „5üor 10 breifeig 3n^«n", fprnc^ 5D. 3Jiarttim§, „toar bie fSihd unbefonnt, bie 5ptop^cten \oaxm luigennnnt unb gehalten, olä tüätett fie unmöglid^ ju betfte'^en. jDo iä) jtDauäig ^ai)t alt lüar, fjntte id) iiod) feine gefe{)en. 3fc£) meinete, e» toären fein ©uongelio nod) (äpifteln nte^r, benu bie in bcn 5Poftiüen finb. ßnbüc^ fanb ic^ in ber Sibetei ju ©ifuxt eine S3ibel, bie Io§ idj oftmals mit großer Sßerlounberung 2). ©toupi^en. 15 2fn folc^em ^Jinfterni^ tegitete bet 5ßapft mit grofeet ©uperftition, @Iaub unb ©d^ein, toeld^en engelifc^en ©d)ein iä) nimmermeljt :^atte bütfen ongtcifen, toenn nic^t ©. ^ßonluä bie fünftige S3linb^eit be§ 5ßapftt{)umö mit ftoren unb gellen ^cuflniffe" ongejetget unb confutitet l)ätte, unb 6()tiftUö, ©otteä ©o'^"' bie äRajeftät |elb§, if)n, ben 5Popft, ni(^t mit fo großen 2)onnet05ten banieber gefdjlogen t)ätte. 5!Jlott^. 15 unb 25: „„Sergeblic^ bienen fic mir, bielueitaJiottij.is/ju. as 20 fie Iet)ren folc^e Se'^re, bie ni(%t§ benu ^Dlenfdjengebot finb."" SBenn e§ @faiQ§ aUetn olfo 3cf. 29, is gcfc^rieben unb ©"^riftuS felber nid)t tnieber^olet unb onge^ogen l)ätte toiber bie 5ß^rifder, fo l^ätten fie e§ berod^tet. ©umma ©ummornm, bit 5ßapiften finb betäubet unb uberhjunben mit getoiffen 3fU9= utffen ber ©d^rift. ^ä) erfenne bon ®otte§ ®naben biefen Srrt^um bon t)inten unb öorne 25 mit Ott feinen Xlmftönben unb Urfad)en; noc^ fc^toi^e unb ängftige id^ mid^ brüber, toenn id) ben gro§en ^errüd^en ©tonj unb glei^enbe DJlnjeftat be§ 5Papft§ ontafte unb angreife, ba fic boc^ felbg erfennen, bo§ bie gön3e "^eilige ©d^rift miber fie ift. 2)0 ein ßorbinot in ber ßrfte bicl toiber mid^ gerotl^fdjlogct unb bo§ ein ©torfnarr ge'^ört unb gefeljen {)otte, fott er gefogt I^aben; „„3)lein ^err! fjolget meinem 9lot^, fe^t etje 30 aubor 5poulum au§ ber 3lpofteI 6f)or, berfelbe ttjut @u^ für atten 5lnbern ben größten ©droben unb ba§ gebrannte Scib!"" 2)iefer abergläubifd^e gtei^enbe @otte§bienft, ob er rool biet öeute betrogen tjot, bod^ l^olt er im flompf be§ ©etoiffenS ben ©ti(^ nid^t, ja taug gor nid^tS!" 3768. (Dresd.I. 423, 121; Laut. 1538, 37) Contra gloriosam super- biam ludaeorum.^^ Versus psalm[i 115. aptissime positus: (Dresd. ^i. U5, la 35 1.423, 122) Benedixit Omnibus, qui timent Dominum ^^, pusillis cum maiori- bus, est fulmen contra gloriosos ludaeos et etiam papistas, qui soli volunt esse populus Dei et extra illorum ^^ ecclesiam nullam admittere volunt; qi^uasi dLicat: Pusilli etiam huc pertinent. Dens multos ex gentibus sine circumcisione et lege salvavit, similiter^^ extra papatum. Sed ipsi arrogantes ^) B.: agnoscant. *) B.: scripturam ipsis adversari. ') B.: — Nam. *) B.: — euangelii. *) B.: — Romae. *) B.: id. ') Text: — videns; ergänzt nach den Parallelen. *) Seidemann: sequamini. ») B.: vos. *") Seidemann: Iste. ") B.: cultus. •*) B.: — in cultu papistico esto; + etsi. ") B.: — etiam sanctos. ") Khum., Clm., Wern., B.: deceperit. i*) B.: tamen. ") Clm., Wcrn., B.: — ipso. *'') B.: conscientiae nihil valet. ^*) In Chn. und Wern. fehlt das lange Stück. ^») Seidemann: Deum. *•') B.: — illorum. *') B.: sie etiam. 600 Slnton 2anttxbadß Stögebud^ oufä ^af)x 1588. 3lx. 3768 non oessant. Sicut hodie in Morauia ludaei, bie ©oBBoti S cogunt christianos ad circuracisionem. Quae circumcisio magna res^ apud ludaeos^ iisque ad Christum; bo§ fie t)n§ l^etten* bar^u ätoingen foßen^ bQ§^ h)irt md§t ae|(^een. ^d^' !§off nid^t, ba§ i(| fo tl^ored^t tüetbt toerben, ut circumcisionem susci- perem.8 @^r^ muft tt (Dresd. I. 423, 123) mein ^et^ t)nb atte h)eiBet btc 5 lind Bruft laf§en oBfd^nciben. Attamen audent iamiam^" christianos vexare. Ego maxime^^ irascor ^^ Ferdinande, qui ecclesias devastat^^ euangelicas et illis ludaeis ingressura permittit. Magna est superbia ludaeorum, quod ipsi soll gloriantur iustitiam non videntes Abraham in praeputio esse iustificatiira. Propterea^* ipsi ludaei circumcisionem non considerant secundum prae- lo ceptum^^ Dei, sed habent stolidiss[imum argum[entiim ^®, sc[ilicet dicunt^' ideo hominem hac^* parte corporis circumcidi, quia alioquin in toto corpore nullum sit superfluum membrum. Ita asini illi^^ volunt rationem divinae sapientiae secundum carnales suas opiniones metiri. Cur non potius extremitates auricularum abscinderentur? Quae pars (Dresd. I. 423, 124) is etiam 2^ nullum habet usum in corpore. Aut digitus aliquis? $|}fu bi(5| de illa insania! Deus voluit pactum suum in^^ populo suo^^ hoc signo^' con- firmare ad tempus in illa'^* parte corporis. 'AxQorojbua,'^^ praeputium, tüir l§Qben§ borl^aut öetbcutf d^t ; nullum significantius vocabulum invenire potiii- mus. Barbitonsores^^ appellant^' ^euBlcin; veteres bBertoad^fung interpretati ao sunt. Summa, ego^^ concedo circumcisionem ludaeoLrum magnam habere ^^ maiestatem; hoc est verum ^" ante Christum. Sed quod velint nullum ^^ extra illum^^ esse populum Dei, negatur, nam et^^ ipsi in circumcisione non^* sunt populus^^, sed reiecti. Nisi ludaei ^^ 1500 annis^'^ essent reiecti et Hierusalem devastata^», |o '^et e§ bcn ^»ui'ßn niemanbt (Dresd. I. 423, 125) as tonnen nemcn; tantum habet fucum.^^ Ideo Hebionetae*^, id est, pauperes utrunque servabant, vetus et novum testamentum, circumcisionem et baptis- mum et omnia scripta. Khum. 45; B. 1, 452. *) Khum.: Sabbatorum; B.: ©obBof^et; zur Sache sidie Nr. 3597. Luthers Brief Sßtber bie ^abhat^n erschien Anfang März 1638. Enders 11, 341, Anm. 1; Köstlin 2, 430 f. *) B.: -\- fuit. ») JB.; — apud ludaeos. *) B.: l^ciben; Khum.: ober. ') Khum., B.: f ölten. «) B.: — bo§. ^) B.: — ^äj. ») B.: suscipiam. ») Khum., B.: gf)c. '") Khum. hat in iamiam das zweite iam gestrichen; B.: Attamen ludaei iam audent. ") B.: — Ego maxime. ") B.: + regi. ") B.: vastat; B. fährt foii: euaugelio ingressum prohibens, Interim ludaeorum malitiosam superbiam tolerans. Intolerabilis est ludaeorum superbia, qui soli gloriantur usw. ") Khum.: Praeterea; B.: Prae- terea et. ") B.: pactum. »*) B.: stolidissima argumenta. ") B.: dicentes. >«) B.: in ea, >») B.: isti. *») B.: — etiam. ") B.: + hoc. ") B.: — sno. ") B.: — hoc signo. **) B.: ista. '">) Ebenso die Parallelen, stau dxQoßvaria. ") B.: Tonsores. ") B.: vocarunt. ") B.: — ego. '^») B.: habuisse. s«) Ä: — hoc est verum. ") B.: neminem. "*) B.: illam. ") B.: neque enim. 3*) B.: — non. '*) JB.; + Dei. »») 5.; + ante. ") B.: annos. »*) JB.; vastata. ^9) jß. tantum beneficium. ") B.: Ebionitae. 3lx. 3769. 3770 22. ^tbtmx 1538. 601 FB. 4, 613 (74, 6) 2)er Süben ©tola unb 9iut;m ®otte§ 2üort§ Hegt batnicbcr. (A.589b; St. 417; S. 381) „3)cr Set^ im 115. 5PfoIm ift fein meiftettid^ gefagt Dom !). Seift, spMis.ia ba et fogt: „„Set §ert fegnet 3lIIe, bie i'^n fürdjten, ßlein unb ©ro^."" 2"cnn er ift ein 3)onnetfd)Iag loiber bie ftolaen, ru^mröf^igcn Süben unb aud^ 5Pa^iftcn, bie allein tooUeit ®ottc§ 5 fBott fe^n unb 9iiemnnb metjx aulnffcn tooHen, bet aufeet i^ter fiird^cn ift. 21I§ tooHt er fogen: ®ie Äleinen unb SSerod^tcn ge'^ören awä) baju. ^enn ®ott '^at i'^rer biel ou§ ben Reiben feiig gemod^t, auc^ o^ne 93efci)neibung unb ©efe^, toie auc^ oufeet bem ^Papftt^um. 3lber bie ber« meffenen ßeute t)5ren nid^t auf bie 6^tiften au plagen, unb tüoKen fie jtoingen, bo§ fie fidj foHen bcfd^neiben laffen, toie bie Sfüben in ÜJ?Sl)ren, bie ©abbat^er. 10 ^ä) bin gar jornig ouf ^Jerbinonbum , ber bo§ ©uongelium ni(i^t toitt in bie flird^e fommen loffen, bamit er fie gar toüft mad^t. @§ ift eine gro^e §offart ber Süben, bie fic^ rüfimen, fie fet)en allein geredet, toeil fie fid^ befdf)ncibcn loffen; fel)en nid^t, bofe 3lbro^om in ber äJot'^aut ift geredet gefprod^en, oHein burd^ ben ®lauben, ®enef. am 15.: „„^Ibra'^am glöubtc i. SWofeis, 6 ®ott, unb bo3 tüarb il)m aur ©erec^tigfeit gcret^net."" Über bo§ fe'^en bie ^üben nidE)t on bie 15 SBefc^neibung noi^ bem SBunb ®otte§, fonbern ^aben närrifd^e, finbifd^e ©ebanfen unb Argu- menta; benn fie geben für, ber SJtenfd^ toerbe an bem Ort ober ©lieb bei Seibe§ barum befd^nitten, benn e§ fe^ fonfi om ganjen Seibe fein ©lieb mel)r uberig. 3llfo toollen bie @felä= föpfe bie Urfad^ ber göttlid^en 20ßei§^eit nad^ i'^rcn fleifd^lid^cn ©ebanfcn meffen. SCÖarum fd^neibet mon nidjt lieber ob bie Säpplin on D^ren, bie bod^ fonft nid^tä nü^e finb om Seibc, 20 ober einen SfinS"' ^'fui ^'^ ^^^ Unfinniglcit ! ©Ott '^ot feinen SBunb in biefem S^olf mit biefem S^id)tn Jootten beftötigen, nur eine Zeitlang, an biefem ©tüdfe 8eib§. 2)a§ SOßörtlin, dxQorof^ia, praeputium, ^obcn loir Sor^out ticrbeutfc^t, benn loir l)aben lein befferS fönnen ftnben; bieSSorbirer '^ei§en§ .^äubtein, bie Sllten l)oben§ berbolmetfd^t, Uberload^fung. 25 ©ummo, id^ loffe e§ ju, bofe ber 3füben SBefd^neibung l)obe eine große aJlojeftSt; [a, bot 6^riftu§ 3ufunft iP§ tool too'^r. 2lber baß fie außer berfelbcn ^Riemonb tootlen me'^t loffen ®otte§ Soll fe^n, bo fogen toit nein ju; benn oud^ fie felb§ finb in ber SBefd^neibung f^t nidjt me^t ®otte§ Süolf, fonbern bon ©ott Dertoorfen. Unb toenn bie Sfüben bor funfae'^en '^unbert Sfo'^ren nid)t toSren bertoorfcn unb Sferufolem nid^t berftöret, fo f)öttc eS ben 3füben ^iiemonb^ 30 fönnen nel)men; lioben nur eine ©d^minfc unb ©d^ein. 2)rum l)ielten bie ©bioniter (ba§ ift, bie ormen S»ben, nod^bem ^ctufolem gefdtjlcift unb fie in oHen ßanben aetftreuet unb bcrfd^eud^t tooren) beibe jTeftament, bo§ ölte unb neue, bie 93efd)neibung, Xau\t unb tooS gcfd^rieben ift." 3769. CDresd. I. 423, 125; Laut. 1538, 38) Quaestio de Deo. Inter- 35 rogatus, quomodo Dens omnipotens Sathanae et impiis tantum^ potentiam tantam^ permitteret, PLespondit: Cur' Deus est sapientior hominibus? 2)Q§ Bc^ im red^t ift, h)a§* t)n§ nid^t gcfelbt. Sicut Heiningus^ Friderico electori obiecit, hjaruttiB er 3U ^off mit gtunem '^ol^e feuert, fo c§® fernem 1§qu§ fd^aben hier? RLespondit elector'^: 2Bq§ in eurem fjau^ rott ift, ha^ ift in 40 meinem bnratl^. Khum. 46b; cim. 939, 154; Wem. 273. 3770. (Dresd. 1.423,126; Laut. 1538, 38) Sif(!^off^utt. 2)er Bifd^off » •) Glm., Wern.: tantam. *) Glm., Wern.: — tantam. ») Khum. über Cur übergeschrieben: quia. *) Khum.: toenö. *) Khum., Clm., Wern.: Heningus; gemeint ist Henning Göde. •) Khum., Wem.: -\- in. '') Clm., Wem.: — elector. ») Clm.: bifd^of^. 602 5lnloii Soutetbad^g Za^thnäi ouf§ ^af)x 1538. 'Jlx. 8771-3773 tjut ift^ habitus gentilicius. S. Iacob[us, episcopus Iherosolim[itanus, f)ot tli(^§^ bauon getüUft'; ipse enim non habuit teniplum, sed parvum aliquem couveutum piorum, quos verbo Dei erudivit *, sicut et^ euangelium Komae^ tempore Pauli uon pub[lice, sed privatim currebat.'' Primi papae fuerunt tanquam^ nobiscum diaconi. s Khum. 47; Clm. 939, 154; Wem. 273''; B. 3, 301. 3771. (Dresd. 1.423, 126; Laut. 1538, 38) Familiae inoboedientia.» De familia inoboedienti conquerebatur Doctorissa. R[espondit: Et^" illa licentia requirit Turcicum iugura! 35er fatt Xt^t^^ mit fold^en leuttcn^^ t)inBgeI)Cn; laborem et cibum demensum singulis diebus^' singulis proponit^*, lo 2.aKo(eiu.5)üie $p^arao iu Exodo ben ;3^jraeliten mit gefaxen ^at. Tales inoboedientes provocant iram Dei et calamitatem Turcicam. Khum. 47; Clm. 939, 164; Wem. 273b; B, 1, 258. 3772. (Dresd. I. 423, 127; Laut. 1538, 39) Fascinum.^s Civis quidam BraudeburgLensis fascinatus ab incantatricibus omnem benedictionem rerum i5 araisit.^^ Accessit ad ariolum Sathanae^' Berlinium consulturus. Tandem ipsius conscientia vexata quaesivit consolationem. RLespoudit^^ LuthLerus: tiob 1,20 it. Male fecit^^ et impie. Cur non exemplo lob perseveraret^^ orans bene- dictionem Dei? Dicite ei^^, ut resipiscat et non^^ confugiat ad Sathanam araplius^^, sed Dei voluntatem aequo animo ferat. 20 Khum. 47b; Clm. 939, 154^; Wem. 273^; B. 3, 10. 3773. (Dresd. L 423, 127; Laut. 1538, 39) Ex bonis legibus pessimae consuetLudines ortae. 24. FebLruarii^* admirabatur mundi extremam mali- tiam, qui^^ neque legibus neque gratia regi posset. Nam ex legibus et con- suetudinibus^^ mali subsecuti sunt mores ^', ut tempore Iheremiae et Ezechiac 25 >) B. beginnt: SStj(i()off§t)ut est. *) Khum., Wem.: tttd^t§; B.: ntd)tei. ') Wern.: gebuft ober geteuft. *) B.: docuit; Text: — piomm . . . erudivit, ergänzt nach den Parallelen. *) B.: etiam. *) B.: — Romas. '') B.: propositum est. *) B.: ut. ») Unser Text sowie der von Khum., Clm., Wern. ist nicht, loie Seidemann meint, lücken- haft, sondern der Text von B. ist eine Weiterhildung ; B. beginnt: Uxore Martini Lutheri conquerente de familiae inoboedientia et infidelitate respondit Martinus Lutherus: Excellens Dei donum est sincerus et fidelis servus et ancilla, sed rara avis in terris, omnesque status malitiam et contumaciam illorura deplorant, et ista petulantia Turci- cum regnum et iugum requirit usw. •*•) Text: Et in; Khum., Clm., Wern. richtig, ") B.: — rec^t. >^) B.: + tool. ") B.: — singulis diebus; + quotidie. ") J5.; proponens; B. fährt fort: Sic Pharao Israelitis in Aegypto fecit. ^*) Aurifabers Text siehe unter Nr. 3601. '•) B. fährt fort: abiitque Berlinum Sathanam consulens. Inde conscientia pressus tandem quaesivit usw. ") Khum., Clm., Wem.: Sathanam. 1") B.: -^ D[Octor Martinus. ") Clm.: facit. '*») Khum., Clm., Wern., B.: perse- veravit. *') B.: illi. ") B.: + amplius. ^s) s.: — amplius. ") B.: — 24. Feb.; + Dioctor Martinus Lutherus. **) Text, ebenso Khum., Clm., Wem., B.: quae. Hat Luther deutsch gesprochen? muudus, die Welt. '*') B.: consuetudine. ^') B.: mali mores saepe profluxerunt. 5Rt. 3774 22. unb 24. gfebiuor 1538. 603 illa consuetudo servata ^, ut post obitum alicuius viri amici eins convcnie- bant tristes; sese consolabantur edentes et (Dresd. I. 423^ 128) bibcntes. Eo respicit Salomon'*: Da viiiurn maerentibus.^ Ex optima illa consuctudinc ®pr. si, 6 ortae sunt heluationes sacrificulorum, qni septimis, tricesimis, anniversariis 5 omnia deglubebant *, !^aBen ein fol(^§ fd^lcnteit^, cultiim Baal Peor^ brailg^-ss'oltä^a gemad^t. Ita tempore Augustini semel atque iterum pro defunctis orarunf; deiude ortae sunt preces et vigiliae pro defunctis. Ex^ bonis principiis' mali fines sunt orti ^^, optimae leges depravatae. Quis potest^^ aliquid ordinäre boni mundo tarn impio?^^ Econtra sublata legis tyrannide et 10 huraanarum traditionum rigore^^ mundus plane effrenus^* incedit et fit praesumptuosus.^^ Mundus iam est^' in morbo^'' incurabili.^^ SCßcn TttQtlS mit ^flaftcj:^^ gctn^" ^^iUn tüoltc, fo tt)tl§ ntd^t; secundo^i accipimus^ä (Dresd. 1. 423, 129) alaun, tertio^s !u)3pertüof§er, tüoUen§^* gerne hJcsBeifSeri. 5JtQn ntu§ 3U le^t Beitel önb fegen nemen t>nb gor toeg jci^neiben, hzn 15 immedicabile vulnus ense^^ recidendum^^ est etc.^'' Talia corda indurata indigent^^ raalleo tundenti^^; fein ftro!^alm toirbtS aufrid^ten. Pii autem discant iu^** media via incedere, sperare et timere Deum iuxta psal[mum^': Bene placitum est Domino etc.^^ ^f^^ ijQg tüit^' betbeS lonnten ergxetjfen 5ßi. ht, u bnb bel^olten ^*, timere et sperare ! 30 Khum. 47 b; cim. 939, 154; Wern. 274; ß. 2, 6. 3774. (Dresd. I. 423, 129; Laut. 1538, 39) Joannes Huss. Mentio fiebat loannis Hus, qui minimum fecit contra papatum morte dignum'^, quia'' adhuc 12 consilia euangelica docuit et raulta alia. Horrendus pro- fecto^"^ error ita scripturam dividere in praecepta et consilia et deinde 25 docere'^: Omnis homo'® potest et debet*" praecepta Dei servare, (Dresd. ') B.: -\- est; B. fährt fort: ut amici tristes convenirent post sepulturam sese consolantes edendo et bibendo, quo respicit dictum Salomonis «sm;. *) Clm.: — Salo- raon. *) Clm., Wem.: lugentibus. *) Clm.: degluciebant. *) JB.; fotd^ f^clmcn bnb. •) JB.; — Peor. ') JB.; orabant. ») Khum., Clm., Wern., B.: Ita ex. ' *) Khum.: principibus. i") B.: + et. **) B.: + nuuc. '*) B.: depravato. ") B.: superstitione. **) Wem., B.: efFrenis; JB.; -\- praesumptuosissime. ") B.s — et fit praesumptuosus. '•) Wem.: — est. ") JB.: — in morbo. ^*) B.: incura- bilis; B. fährt fort: 2ßon mon fie mit pfloftern getit "feilen toolte, totel ni^t fein, jie tnn nic^t leiben; man mufe ^ule^t beil bnb fegen nemen tnb gor iDcgfdjneiben, nam immedica- bile ustc. >») Khum., Clm.: pflaftetn. ") Clm.: — gem. »') Text: 2. ") Clm.: accepimus. *') Text: 3. **) Seidemann: toottenS; Khum. wie im Text; Clm., Wern.: tooUen e§. **) Clm.: — ense. ") Clm.: descindendum; B.: rescindendum. *') B.: — etc. Luther denkt an Ovid, Metam. 1, 190 f. **) Khum.: indigerent; B.: opus habent et indigent. »«) B.: tundente. »») B.: — in. ") B.: illud. »«) Khum., B.: — etc.; + super timentes eum. ") Wern.: + e3; B.: )nxx^boä). '*) B.: — önb Be'^otten; + scilicet. '*) JB. beginnt: Joannes Huss exiguum adhuc tentavit contra papatum morte dignum, ") Clm., Wem,: quod. ^') B.: certe. **) Clm.: — docere. '•) Clm.: -f- docere. *") B.: omnes homines posse et debere. e04 3lnton Soutettad^S ^agebud^ ouf§ ^a1)X 1538. 3lx. 3775 1.423,130) sed consilia sunt^ libera; illis non obligatur.^ Ex illo^ fönte orta est securitas in populo et hypocrisis operum supererogationis, qnod* monachi supra^ vulgus maiorem^ haberent iustitiam in servandis consiliis. Fiigiunf paupertatem comraunem et oeconom[icam^, fingunt spontaneam suo^ arbitrio^", castitatem coniugalem^^ laicam et vulgarem ^'^ contemnunt, s virginitatis et viduitatis castitatem extoUunt. Communes credentes dicunt vivere in contro versus, ipsi eligunt sibi conditionem privatara absque*' contentione, et^* tamen sunt vindictae^^ cupidissimi. Sanctus AugustLinus et GregLorius sunt in illa^^ opinione, quod nostra opera sunt^' propitiatoria in satisfactionem ^^, non in redemptionem.^^ ÖLanctus Paulus autem clare lo docet remiss[ionem ^^ peccatorum ex promisSLione gratuita, quae peccata delet et (Dresd. I. 423, 131) conscientiara pacificat. Alioqui nulla est ecclesiae consolatio. Nisi Deus suam ecclesiam sub remissione peccatorum servasset, nemo salvus esset. Mansit tamen textus euangelii, sacramLenta, baptLisraus, absolutio.^^ i» Khum. 48«>; Clm. 939, 155b; Wem. 275; B. 3, 271. FB. 3, 229 (27,103) &xauliä)it 3trt!)um im 5ßo^)ftt:^um bon atoölf atät^en im euongcUo. (A. 351; St. 354^; S. 325) „^o'^anne? |)u6 i)ai nut ein toenig bo§ ^ap\i-- t^um angegriffen, mä) mufete er brüber berbronnt toerbcn; le'^rete ober gtei^tool nodj, bafe atoölf Mttie im ©uangelio toären, unb onber ®ing me'^r, loie bie ^ßopiftcn. 2öel(^§ too^rlid) ao ein gräulicher ^rrt^um ift, bie ©d^rift olfo in ÖJebot unb 9l5t^e 3U tl)eilen, bofe ctlic^§ foKtc bon ©Ott oöein geboten fein, ctüd^e§ nur oUein gerot^en unb jebermann frei '^eimgefteüt fein ju !^olten ober nidjt! unb bornod^ le'^ren, bo^ äße äÄenfdjen fönnen unb foKen ®otte§ ®cbot ■^nlten, bie 9t5tf)e ober toärcn frei, bcrbünben unb berpflid^teten 9liemanb, ba% er fie müfete Ijnlten, loenn er nid^t gerne tooUte. 25 2lug biefem falft^en SCßo^n, aU au^ einer SBornqueH, ift fommen ©ic^ert)eit in ßcuten unb .^eud;elei ber uberigen Söerf, fo ?[nbern toerben mitgettjeilet, ne^mlitf) bo§ bk 5Dlönc^e in JJlöftern, aU bie folc^e JRät^^e titelten, frömmer unb "^eiliger lüären benn ber gemeine 6{)riften= mann, ©emeine unb l)äu§lidje 3lrmut^ fliegen fie unb erbid^teu it)nen eine freiwillige unb fetb§erU)ä:^lete Se'^re i^re§ ®efntten§. @'^elid)e Äeujd^^eit unb ber Saien berod^ten fie, ergeben 30 unb pxn]en ^od^ ber Sungfrouen unb Sßitmen Äeufd^^eit; fagen, ba^ bie anbern gemeine ©driften unb ©laubige leben in -^obcrfod^en , fie aber ertoä'^len it)nen ein fonberlic^en ©tonb unb Orben, ba lein 3"«"^ innen ift, ba fie bod^ bie aUeräänüfd^ften, neibifd^ften unb rad^feligften ßcute finb!" 3775. (Dresd. I. 423, 131; Laut. 1538, 40) Ecclesiae magnitudo. 35 Quidam interrogavit, an christianismus non esset tam amplus ut prius? ') B.: esse. ^) B.: illa non obligare. ^) B.: isto. *) B.: quasi. ») Clm.: super. •) JB.; monachi maiorem vulgo. ') Text: Fingunt; Wem., B. richtig. *) Khum., Clm., Wem.: oeconomiani; B. richtig. *) Teod: suam; Clm., Wern., B. richtig. i") B.: + excogitatam. ") B.: + et. **) B.: — et vulgarem. ") B.: sine. »*) B. ; cuius. »»)£.: — vindictae. ") Khum., B.: ea. ") B.: sint. ") Text, Khum.: satisfactione ; Khum.: -f- et; Clm., Wern., B. richtig. ") Text, Khum.: redemptione; Clm., Wem., B. richtig. *") B.: Kemissio. =") Clm., Wem.: — Mansit . . . absolutio. 9lr. 3776 24. tJfebtuot 1538. 605 Esto Syria, Scythia^, Aegyptus sit capta, attamen multas regiones Europae Christi lucrifactas. RLespondit LuthLerus regouni Christi per omues gentes esse, etiam sub tyrannide raaxima florere in Asia, Affrica. Et expugnatio Greciae ad nos literas provexit.^ 6 Khum. 49; Clm. 939, 156; Wern. 275 b. 3776. (Dresd. 1.423, 131; Laut. 1538, 40) Haereticus, schismati- ciis', malecatholicus. Augustinus et alii hoc discrinien faciunt iuter haereticum, schismaticum et* malecatholicura : Haereticum, qui discrepat ab articulis fidei; schismaticum, qui est eiusdem fidei, sed dissentire propter 10 aliquos ritus; malecat[holicum utrunque servare, sed male vivere. Ipsi^ non audent nos appellare haereticos, sed schismaticos. Sed^ papa est mihi haereticus et ego illi, quia ipse'' est adversarius Christi et ego^ antipapa. Nam papa impudeuter ^ docet sacerdotium Christi esse translatum in vicarium Ciiristi et ita negat^" aeternum Christi sacerdotium. ©e^t*' TtUt bie jtüC^ 15 Cuucta^^ an^^ in suo decretali^*, ubi magna maiestate supra autoritatem scripturae sese^^ extollit! (Dresd. I. 423, 133) In^^ interpretandis scripturis^'' locura dat patribus, sed^^ in definiendis causis apostolicae sedis autoritatem praefert, quia ipse vult esse dominus scripturae non iudicandus. Ideo iam contra me fulminat, etiam ^^ contra suos canones, nam ipse dicit^": Con- 20 suetudo cedat^^ veritati, in 19. distinc[tione^^, et addit exemphim Ezechiae j. ffön.18,4 serpentem aeneum reicientis; iam autem'^^ ex diametro contra hunc cauonem facit.^* Non vult veritati cedere infinitis et palpabilibus suis^^ erroribus.'^® 2)0§^' ift ba§ aller fc^toerft, quod^^ iuventus illos'^^ errores non^** videt'^ neque novit, bendft^^ nid^t annbcr§, qI§^^ ^db e§^* immer al§o geftonbcn in 25 cursu euangelii. @ott^^ t^ai mt(^ tüunberUd^ in ha^ jptel gefurt ben trad^en onaugreiffen , bQ§ (Dresd. I. 423, 134) i^ borumB^^ muncä^cn bnb nonnen f^db QU^gejjj^oren'^ önb ben babft baruBer ge'^entft. Si verbum Dei coluisse- ') Text: Scotia; Khum., Clm., Wern. ebenso oder Scocia; tvir setzen mit Seide- mann Scythia in den Text. ^) Luther denkt an den Aufschwung der griechisdien Studien in der 2. Hälfte des 15. Jahrhunderts. ') Text: scismaticus. *) Wem.: — et. •) B. bis hierher: Discrimen inter haereticum, schismaticum et male catholicum. Augustiuus et alii patres ita definiunt haereticum, qui discrepet a fidei articulis, schismaticum, etsi eiusdem fidei sit, dissentiat tamen propter ritus aliquos, male catholicum, qui utrunque servet, male tarnen vivat. Papistae usw. •) B.: Nam. ') Clm., Wern.: papa. *) B.: ego vero. •) B.: Impudeuter enim. '") B.: trans- latum ad papam, uegans. ^») Wem.: ©i^et. ") Wem.: puncta; d/enso Khum., aus Cuncta korrigiert; über die beiden Cuncta siehe Nr. 3725. **) B.: — on. '*) B.: in feinen S)ecretoIen at)n. **) B., Clm., Wem.: se. '•) Wem.: — In; Clm.: et in. '')£.; eis. >«) J5..— sed. '») Ä: immo. ") B.; ubi dicit. ^') Clm.: cedit. »*) B.: Distinct. XI. ") B.: Nunc. »*) B.: peccat. ») B.: — suis. ") B.: + couvictus. ") K; 3Ici^, ba§. ") Ä; + nostra. ") _B; tales. »«) JS..- neque. »>) Khum., Clm., Wern., JS.; vidit. »'') B.: bitnclct fie. ") Clm.: ben; B.: — aU. ") B.: ti l)obe. ") B.: «fiun, (Sott. ") Wem., B.: batuber. ") Text schlecht: ouffgetjottt; Kimm., Clm., Wern. richtig: oufegefd^oren ; B.: ouggefc^otren ; siehe Nr. 951. Ö06 ^nto« Sautetl)a(]^8 %aQtbüä) oitfä ^a^ix 1538. 3lx. 3777 mus^ tum illi errores et idolatriae nou snrrexissent. SeqiiLamur^ hoc, SRot«).i7,!squaeso, Dei consilium: Hunc audite! Soft bn§ he\) bem liekn 6onc Önb S)octor löleiben! Khum. 49; Clm. 939, 156; Wem. 275»'; B. 2, 7. FB. 3, 241 (27,122) S)er 5Pa^ft ift ein Äe^er, uber'^ebt Yiä) ul)er ®otte8 5 Söort. (A. 355; St. 353; S. 324) „Sluguftiimg unb 5lnbere machen bicjeii Unterfci)ctb unter eim i?e^cr, Schismatico, ber ©paltung unb Sremmng anridjt, unb einem böfen ß^riften. ©in Sie^ex ift ber, fo falfd^e Optnton unb ajJeinunge hjiber bie Slrtifel be» d^riftlidicn ®(ouben3, ou|er unb hjiber ben redeten Sßcrftonb ber I)et(igcn ©d^rift aufbringt unb I)ol§ftarrtg ber= ttjcibiget. 6in Schismaticus unb 2:rennung»niodjer l;ct^t, ber eine§ redeten ßJIoubenä mit ber 10 rechten cljtiftUctjen ilirdien ift, l)ältä ober unb ift nid;t mit i^^r einig um etlicher ßeremonien unb S3räudje SCBißen. @in böfer 6(jrift l^ält§ beibeä, ©tauben ober bie I8et)re unb ßeremonien, lebt aber übel, füljret einen böfen, ärgerlichen Sßanbel. 3ln bürfen mid) bie ^Popiften nid^t einen ße^er fdjelten, fonbcrn l)eifeen midj einen Schismaticum, ber 2;rennung unb ©fjoltung anrid;te. 5lber id) Ijolte ben ^-ßapft für einen 15 Äc^er, fo ©rjfe^er ; fo l)ält er mid^ toieber baf ür. S)enn er ift be§ ^errn 6()rifti SBibertoärtiger, unb id) beä 5ßapftö; fiutemol er unberfd^ämet letjret, ba§ 5j3rieftertl)um 6f)rifti fei brod^t auf feinen ©tatt^alter, ben $Papft, ber l)abe 3Jiad^t, Slenberung unb neue ßJefe^ ju modjeu, berleuguet alfo ba§ eloige 5ßrieftertl)um 6t)rifti. ©cl)et nur bie 3h)et ©tüd in feinen ©ecreten an, ba er fid) mit großer 5ßrad^t unb 20 SJ^ajeftat über bie l^eilige ©ct)rift erl)ebt, lS§t biefelbige hjol bie S3öter ouglegen unb beuten, ober brüber ju erfennen unb ju fpred^en, toag red^t ift, bog bel)ält er für oüein bem römifd^en ©tul)l. jTenn er toiE ein ^err über bie ©d^rift fein, aU ben 9liemonb ^JJodjt ^obe 3U rid^ten. ®rüm läßt er j^t über midj fein Donner unb SBli^en ge^cn, oud^ toiber fein eigen 2)ecret. jDenn er fagt felb» Dist. 8, „„bie ®ered^tigfeit foE ber SäJotjr'^cit toeid)en."* !Stüd)t bo^n an 25 bog (Sjcmpel be» Äönig§ ©jedtiiaS, ber bie el)erne ©d^lange jubrod^, bie bod^ (Sott befol)len l)atte oufjurid^teu. 9tn ober t^ut er ftradö toiber fein eigen 9ied^t; benn er JoiE j|t, ba^ bie SCßal)rl)eit foE lDeid)cu feinen un^ö'^ligen unb greiflic^en ;3rrt^umen. Unb ha^ ift bo§ oEer fd^n)ereft, bofe bie Sugenb fold)e S^tttjume nict)t f)at gcfet)en, toeife aud) nid^tS bobon, nod) lennet fie; benft nidjt onberö, eä Ijobe immer oljo geflonben mit bem Sauf be§ ©uongelii, bofe 30 ftet§, toie j^t, gelet)ret unb geprebtget fei. 3ln, ©Ott l)ot mid^ toünberlid) in§ Spiel gefü'^ret, ben ©rad^en anzugreifen, ha% iä) l)ab Wönä) unb ^ionnen aufgejagt aü^ ben Älöftern unb ben ^ßopft brüber ge:^enlt! SCßolon, olfo ge'^etä! Rotten loir ©otte» SBort in ß^ren ge'^olten, fo loören fold^e gräuliche 3Etrtt)umc ' unb 5lbg5ttereien nic^t cntftonben noc^ eingeriffen. Sit), lieben ^errn, la§t un§ biefem 9tatt| 35 ä«at«).5,i7 ®otte§ folgen, bo er fogt: „„S)en (meinen lieben ©ol)n) foEt ii)X lioren."" Sa§t un§ bei bem lieben ©oljn unb 2)octor bleiben unb ha^ onber 3lEeg fotjren!" 3777. (Dresd. 1.423, 134; Laut. 1538, 41) Coelibatus onus tyranni- cum et diabol[icum. Deinde multa dixit de tyrauuide coelibatus, quan- tum^ GUUS fuerit* Augustinus satis senex conqueritur^ de nocturna pollu- 40 tione. Hiero[uymu8 in stimulis ^ fd^lug fein l^er^ ' mit fteinen, er fonnb dba *) B. fährt fort: errores illos et idolatrias non adorassemus. *) Clm., Wern.: Sequemur. ') Hier setzt B. ein. *) B. : fuit coelibatus. *) Hier setzen Math. L., JVied., Farr., Corp, Ref. ein: AugusÜQus queritur coelebs et senex. •) Dieselben BaralMen: — in stimulis; B. führt fort: percussit pectus cum lapidibus, puellas autem e pectore excutere non potuit. ') Farr.: bruft. ^t. 3777 24. gfebiUQt 1538. CO? bie Jungfrau qu§ bcm l^er|en ntd^t fdjlQen.^ Francisq^us ma(^t ftä^nceBottcn.^ Jknedictus (Dresd. I. 423, 135) legt ft(^ in bie botuncr.^ Beruhardnis ita se* maceravit corpus fatigaus^, bog e§ greuti(j^^ öon'' im ftouc!. Credo quidem ^ virgines habere tentationes et^ stimulos, sed si sunt fluxus et s jiollutiones, non amplius^'' est donuni^^ virginitatis; ibi remedium coniugii a Deo datum est arripiendum.^^ @§ ^i^^ jq ^q^^ |gy^|. \^y.[^ getüeft, ol§ h)ir finb. Petrus habuit socrum, ergo et uxorem. Item^^ loanriLes ^*, frater Domini, et oranes apostoli fuerunt coniugati^^ praeter loaunem. Paulus nunierat se inter äya/xovg et^** viduos, sed apparet, quod fuerit maritus in^'' i.ffor. ?, 8 10 iuventute seeundum morera ludeorum. Spiridion^'^, episcopus Cypri, erat^^ coniugatus.^" Hilarius episcopus habuit uxorem, nam iu exilio scribit Hteras ad suani filiolam, ut sit oboediens^^, (Dresd. I. 423, 136) discat orare: 6r felj Del) einem xei(j^en man, ber ^q6 im'^^ gejagt 2^ hjen fe^n tod^tevlein iuerb frumB feines toxU er^^ ein gulben rodlein mit^*^ brengen.^' Ita pueriliter 15 scribit ad suam filiolam. Ego miror, quod sancti patres ^^ tarn graviter cum illis iuvenilibus^^ tentationibus conflixeruut ^° et sublimes tentationes non senserunt'^ in tantis officiis. Khum. 50; Clm. 989,157; Wem. 276^; Math. L. (479); Rhed. 224; Farr.817; Corp. Ref. XX, 560; B. 2, 364. 20 Fß. 4, 116 (48,132) ®ofe au^ bie Ijetligcn Sßätet in ben Siixö)in Ijoben fteijd^lici)c Suft ge'^abt, brüm «ton ben ßölibotum meiben unb cinfom Sebfu jlicljen jolle. (A. 454i^; St. 430; S. 392) „©onct 2luQuftinu§«, fprad) 2). m. Sutt)ct, „nu ein öltet ^ÜJonn , üogt über bie nöd^tigen Pollutionen. ©. ^ieron^mu» fd^lug feine SJruft mit einem ©teine, \o t)eftig h)orb er angcfod^ten; gleid^lool toollt e§ nid)t Ijelfen, fonnte bem Übel 25 nid)t [teuren, wnb !onnte bie ^ungKau, fo er ju Ütom om Zani geje^en I)fltte, nid^t ou§ bem ^erjeu jd^logen. fjrancijcuö, ber SBorf üfeermönd^ , mod^te ©djneebnUen, Ijer^et unb lüfjet fie, bfl§ it)me bie böje Suft bcrge'^en foHte. ©. S3cnebictu§ legte fid^ unter bie 2}orne ; benn hjenn it)m bie böfe ßuft onlome, fo joge er fic^ nadtet qu§ unb legt fid^ in bie 2)örner unb äufvo^t hen 2lr§ gor tool. Sern'^arbu^ cofteiet fid^ unb mod^te fein Seib fo mübe unb inott, bog it)m 30 ber Dbem fo übel ftonf unb rod^, bog 9iicinonb um it)n bleiben fonnte. 5Diefe§ BpieU l;at ber Teufel no^ in bie Raufte gelodlit. ^enn er teiat bie 2Jienfd^en a" ©ünben unb ßoftcrn, hjie ') Math. L., Rhed. stellen die beiden nächsten Sätze um. *) Math. L., Ehed.: + bnb Ijer^te fie. ^) Math. L., Rhed.: bnter bie börner. *) B.: — se. ») B.: — latigaHs; B. fährt jfoit: ut horribiliter foeteret. •) Math. L., Rhed.: — greulidj. ') Clm., Wein.: Dmb. *) Wem.: idem. ») Math. L., Rfied.: — tentationes et. ") Math.L.: + ibi, ") Clm.: domus. **) Die Parallelen: accipieuduui ; nur Khum., Wern. wie im Text. ") B., Math.L., Rhed.: — Item. ") Rhed., B.: lacobus. ^'') Math. N., Rhed.: coniuges. »•) Math.L.: — dya/xovg et. *') Clm., Wern.: — in. ") B.: Spiridon. ") Clm.: fuit. ") Math. L., Rhed. fahren fort: (sie et Hilarius et Cyprianus), nam usw. *i) Clm.: + et. **) Wem.: — im. »») Math. L., Rhed.: e^ t)flbe im ein reid^er mon augefagt. **) Wem.: + fo. ") Math. L., Rhed.: fo toolbe er ir; Clm., Wem., B.: + itjr. *«) B.: — mit. ") Math. L., RJied.: törflein feuffen. Zum Inhalt vgl. Luthers Brief von der Kdburg an seinen Söhn Hans. Enders 8, 9, Anm. 2. ") B.: miror sanctos patres. *») Clm., Wem.: puerilibus. *") B.: conflictatos. ") B.: sensisse. 608 5lnton 2outctbod^§ 2oge6u(]^ aufS ^ai)x 1538. 3tx. 3778 e§ bte '^eilige ©(!^rift Bejcuget, bnfe bet jleufel ben 5JJenfd^en liöfe ©ebanfen eingibt, ja l^ält ber 3Jlenfc^en |)crj unb ©emüt^er gefangen; hiie benn bon ^wha bem Setrötljer gejagt hJtrb, bofe bet ienfel gar in i'^n gcfa'^ren fe^. 3lber bet gottfeligen Seuten ®eban!en toeife er nid^t, e§ ]e\) benn, bafe fie au§toenbig f)etau§ brechen, benn 6^tiftu§ ift it)me ju ftatl; unb toie er toon be§ ^ettn 6l)tifti J^erjengebanfen nid^t§ betfte'^et, olfo fann er aud^ nidjt in gottfelige ^n^t 5 fommen, barinnen ßl^riftui too'^nct; bo fann er nid)t '^ineinfc'^en. 3lber ein gewaltiger ®eift ift er fonft, brüm i'^n 6f)riftu§ aud^ felbft Principem mundi nennet. @r fd^en^t fd^änbli^e ÖJebonlen un§ armen Seuten in§ ^erj, al§ odium Del, desperationem etc. ^ä^ atoar glaube, ha^ ^vmQ^xamn auä) fü!)len unb l)aben it)te 2lnfed^tunge unb 9ieijnng; hienn e8 aber Srlüffe unb $onutione§ finb, fo ift bie (BaU ber ^ungfi^öufd^aft nid§t me^r bo; alSbenn fott man lo onne'^men bte Slrjne^, fo bon ®ott gegeben ift. @§ finb fo tjd^i Seute el)Iid) getoeft, at§ lt)ir immer mögen hjerben. ®enn ©. $etru§ '^at eine ©d^toägerin, brüm mu§ er aud^ ein ß^etoeib t)aben ge'^abt. ©o finb bie Slpoftel ©tjes mänuer getoeft, ou§genommcn 2^o^nne§ ber (Suangelift. ©. 5Paulu§ rcd^net fid^ unter bie SßtttDer; botier erfd^einet, ba er jung getoeft ift, bo§ er fet) ein ©tjemann getoeft nad^ bem Srand^ is ber 3üben, bie ba jung freieten. ©. ©piribion, SBifd^of an Supern, ift ein @^emann getoeft; fo tjat ^ilariu§ ein @l)etoeib Qti}abi, benn er fdireibt an fein 2:ö(i)terltn , ba er im Sjilio ber= jagt unb bertrieben toar, unb berma'^net fie, fie tooQte fromm unb ber 5Ütutter ge^otfam feljn unb letnen beten; item er fe^ bet) einem reid()eu 9J!anne getoeft, ber ^ah if)m jugefagt, too fein 2:ödt)terlin toürbe fromm fe^n, tooHt er i^r ein gülben 9lörflin bringen. Sllfo fein finbifd^ fpielt 20 ber fromme Sßatet mit feim STöd^terlin im Schreiben. Wiä) tounbcrt, ba§ bie ^eiligen Söätcr fidt) fo t)eftig "^aben äumortern laffen mit fold^en finbifc^en 2lnfcd^tungen, unb bie ^o'^en ®eift= lid^en ni(^t gefüt)let t)aben, ba fie bod^ toateu 9iegenten in Äitdt)en unb f)o'^e gto§e Slcmtet flirteten. S)icfer ^^entation aber bon böfen Süften ift nodt} tool ju rott)en, toenn nur 3fung= f tauen unb Söeiber berl^anben finb; aber ber S^entotion de blasphemia et desperatioue ber 25 ift nidt)t tool ju fteurn. Nam nos nee peccatum intelligimus, nee remedia novimus." 3778. (Dresd. 1.423, 136; Laut. 1538, 41) Regalia non debent auro vendi.^ 25. Feb[ruarii elector cum ceteris ducibus^ rediit, famaque fere- batur eleclorem titulura et regalia istius causae episcopo abdicasse et^ 60 000 fl.* et Daraam^ in compensationem recepisse. His auditis LuthLerus 30 valde tristis, attamen meliora expectabat dicens : Si res ita se haberet, quod elector illa^ regalia ita (Dresd. J. 423, 137) floccifaceret propter pecuniam et conscientias optimorum hominum in §att ita negligeret, tunc magnum fuerit scandalum et infamia toti domui Saxoniae. ©0 !§ett tni(i§§ nid^t hJUnber, tnarumB bie bettet hjeilannb in bie clofter gelouffcn videntes mundum tarn 35 inconstabilem. ^]t§ 9ef(j^een, fo fe^ e§ Qefi^een, önb'' fol mir öon ()er^en leib jein, tDil borumB oBer ni(^t beraogen bnb^ bie "mdi berlafgen sicut monachi. SCßit ntuj§en OUffftel^en.^ Dominus suos conservabit in medio scandali. Non licet nobis fugere in desertum. Esto illa regalia parum utilitatis habeant, attamen propter pietatera et honestatem magni aestiraanda, benn ntLein 40 SLnebigeic lntxx tan mit ben regalibus grof gewinnen. ^^^ Electoratus^^ >) Zur Sache siehe Nr. 3714. *) Siehe Nr. 3722, vom 2. Februar. ') Clm., Wern.: — et. *) Clm., Wem.: aureis; Khum.: aureos. *) Khum.: Tham civitatem; Clm., Wern.: damnum. Zur Saclie vgl. Deutsche Zeitschrift f. Geschiehtsw. N. F. 1, 263. •) Clm., Wem.: ista. '') Clm., Wem.: — bnb. *) Khum., Clm., Wem.: nod^. *) Wern. : oufefte^en. *") Clm., Wern. : — benn . . . getoinnen. ' ') Hiet' setzt erst B. ein. 9lt. 3778 25. gfeBruar 1538. 609 Saxoniae (Dresd. I. 423, 138) pauperrimus est^, parvae utilitatis^, et' nisi Misnia* illum diicem sustentaiet, jo !onbe cr ^X^ ouff bie "^ d^Ut ttiöjt mit 40" Pf erben er'^olten. Ideo principibus tributa, censiis, vectigalia'' dantur, bQ§ fie öBer bcn regalibus ömb fünft polten f ollen. ^ 5[Jletn !§ert l^ot gxofgc 5 regolia gu ^att", bie ^o^en gextd^t, potest Ulis vitam ^" redimere; folt er mit gelb \iä) bauon laf§en trennen ^S timc amitteret^^ honestatem t)nb attcn glitnpff.*' Haec dico, quamvis non sufn iurista.** Et ex his rumoribus ita commotus Liith[eriis noluit illa vespera adire nuptias Pontaoi.^^ Vesperi a ÜLOctore loua^® et Spalat[ino alia audivit: Illam 10 seutentiam electori oblatam esse ^' ab episcopo, sed electorem orationibus erga Deum (Dresd. 1.423, 139) et precibus orasse, ne iu^^ concordiam iniquam iret^^; ba§ alfo haxttjXl nid^t§ bef(5§lof§en tuere. Tunc LuthLerus laetus animum mutavit raeliora sperans. Tunc D[octor lonas retulit sinceritatem electoris, qui diligentissLime audisset verbum Dei in Czerbst^** et dixisset opus esse 15 excommunicatione^^ in ecclesia propter ingentia flagitia crapulandi, ebriandi etc., et 22 deinde addidisse^»: äßen nur leutt^ teeren, bie ft(^ Iief§en2* Bannen! S)o(^ toir U)erben§ ntuf§en leiben ^^ önb folIen§ leiben, tüoHen teir anber§ d^riften fein, aut alia sequentur. — Pia profecto vox^^ electoris ^'^ contra malitiam raundi. 20 Khuni. .50i>; Clin. 939, 157^; Wem. 277 b; B. 1, 338. FB. 2, 355 (21, 6) (Sin anberS Dom Sann. (A. 248; St. 492; S. 448b) gg fom ein ©ejc^rei, aU foHte ber JJutfürft 3U ©ac^fen jc. bie ^Regalien ju ^oJI terfouft l)a£icn, bamit er mond^em Unjc^ülbigen fonnte ba§ Seben erretten, fottte er fid^ mit (Selbe "^aben lofjen bat)on bringen. 2)arauf ]pxaä) Soctor 3Jiortinu§: ,©o üerlöre er (5'^rbarfeit unb oHen (Selimpf. 25 2)a§ fage i6), ob iä) tool fein S^urift bin." Unb burd; fold) ©erüc^t toarb er alfo beteegt, bofe er aufn felben Slbenb nid^t hjottte ju 5^. §oc^3eit ge'^en. ^Hber oufn 5lbenb ^^öret cr Don 3)octor 3ona unb äJiagifter ©Jjolatino biel onber», ne^mlid) e» hJäre bem Äurfiirften Dom Sifd^ofe ongeboten, ober ber ßurfürft '^ätte (Sott gebeten, bo^ er fid) in bem nic^t bertragen liefee, ba§ alfo nict)tö befd^loffen toäre. 30 2)a toorb ber 3)octor toieber frö^lic^, unb ^offte ber Sefferung. ®octor ^ona^ ober fagt i^m, h)ie ber Äurfürft ®otte§ 2Bort fo fleißig ju 3ei:bft gebort l)ätte unb gefngt: „„Wart OTU& ben S3ann in ber .Kirche Voieber anrid^ten, benn ber Seute 33o§l)eit, Safter unb Untugenb nimmt uber'^anb."" Unb fprod) Leiter: „SUenn nur ßeute toaren, bie fid^ [trafen liefen! 3)od^ toir toerben§ muffen leiben unb foUen§ leiben, hJoQen toir anber§ ß^riften fein jc." ') B.: + et. *) B.: commoditatis. =>) ß . _ efc, *) ß. ; -f et Thuringia. *) JB.: biefe. •) Wern.: 4. ') B.: vectigalia et census. *) B. fährt fort: Elector Saxoniae habet insignia regalia Halae usw. •) Ulm.: "falben. '") Khum. über gestr. vitam: victum. ") Khum., Clm., Wem., B.: bringen. '*) Wern.: -\- omnem. •') B.: honestatem et favorem. '♦) B. schließt hier. '») Der Kanzler Brück verheiratete seine Tochter Euphrosyne mit dem kurß. Sekretär Wolff Laivenstein. Seidemann 214. '•) Jonas war damals einige Wochen in Zerbst. Enders 11, 311, Anm. 1. ") Clm., Wern. : — esse. ^*) Khum., Clm., Wern.: — in. >») Clm., Wem.: iniret. *') Über den Fürstentag in Zerbst am 5. Februar 1538 siehe Enders 11, 311, Anm. 2. *') Clm.: opus est ex com- muni contione. «*) Clm., Wem.: — et. *») Clm., TTern.; addidit »♦) Wem.: loffen. »») Clm.: — leiben. *•) Khum. über gestr. vox: verba. ") Clm., Wern.: — electoris. Sutl^etS äOerle. %\\^xt\>tv. 3 39 ßlO Slntott ßoutetbod^S StogeBu^ oufs afol^t 1538. 9lr. 377Ö. 378Ö FB. 4, 222 (45, 65) SBon fQixioq gtiebett(^en, j?urfütften ju ©od^feit. (A. 484 b; St. 490; S. 447) 2)oct. aJlottinuS Sut^er' fagete ouf ein ^eit, „ba§ ^etjog ^riebctid)§, ßutfürften au ©nd^fcn, ©eburtStog tft gcJuejen ©. 3lntoniu§ Stag 5lnno 1463, auf toeld^en lag er jäl^rlid^ fo biel ttjeinifd^e ©olbgülben tiat ^jflegen ju opfern, aU er 3o^r alt toar. ©old^ Opfer ^at 9JI. ©palotinuS, fein ßapettan unb ^ofprebigcr, eine lange ^eit 5 bcfommen, unb aU ©. flurfürftlid^e ®naben geftorben, ift i^m noti^ \ai)xUd)e% @in!ommcn§ ein Ijunbert unb brct)§ig gloren befd^icben, ba§ er bet) üier l)unbert gloren SBefolbung getjobt. 2)iefer Äurfürft 1)at feinen ^ofprebiger it)ol bcrforget. 3)a§ Äurfürftent!)um ju ©oc^fen ift orm, unb gibt toenig 9lü^ung, toenn ha% Sanb ju ^Jleifeen tt)ätc, fo fönnt er fid^ mit bierjig ^ferben ouf bie Äut nid^t erhalten. 2;orum Serben lo ober fonft dürften unb §errn STribut, ©eleite, Sfo'^rrente unb 3inf« gegeben, bo§ fie umfonft über ben 9legolien polten foEen. 3" ^qH« t)at ein Äurfürft 3U ©oc^fcn gro^e "^crrliclie 9tegolien, ol§ bie Dber= unb ^olSgerid^te; man fonn einem baburdj ba§ ßebcn erretten. ©oUte ; Clm. 939, 160 ; Wem. 281 ; B. 3, 250. 20 3786. (Dresd. L 423, 145; Laut. 1538, 44) Literae Lutli[eri ad D[octorem lacobum S[chenk.^^ Illo die^* scripsit literas ad DLominum ÜLOctorem *^ SLchenkium ultima adhortatione illum admonens ad sinceram poenitentiam ^^: Esto variae querelae de illo sparsae sint^'' a vicinis, tarnen ^^ hactenus ipsi soli^^ credidisse plus quam aliis omnibus, sed nunc fere^'' 25 incipiat^^ illa fides vacillare, quod^^ regnum sitiat^', Mi^agistrum GLeorgium ^axd^*^ chirographo sibi devinxerit.'^^ Si vellet esse'^^ sanus in doctrina ') Clm., Wem.: e§ mic^; Khum.: miä)%. *) Text: fecit; die Parallelen richtig. ') Clm.: pro. *) Vgl. Köstlin 2, 610 f. ») Über Clm. und Wem. siehe 8. 611 Anm. 25. ") Khum.: Ijevnt. ') Johannes Pauli, Schimpf und Ernst. Nr. 176; vgl Ovid, Met. 2, 137. *) Khum.: Brun^fc^trt ; bruttäjc^itbel = Brunzscherbe, Dietz 1, 353; Grimm 2, 442 und 8, 2560. B. hat dies Stück in der kurzen Fassung: ©raff Hoyer papista ridens abominationes papisticas dixit, in quodam loco Ijette nton bcr 11000 iung= frouen btun^fd^itbel gettieift. •) Siehe Nr. 3783. "•) Clm.: risit. '») Khum.: bxim\)^]ä)ixhd. '") Clm., Wern.: + esse. ") Siehe Enders 11,337 f. >*) 28. Februar 1538. ^^) Sddemann: D.I. »*) B. beginnt: Doctor Martinus Lutherus ultimam admonitionem scribens ad lacobum Schenck in hanc sententiam. ") B. : undiquaque spargerentur ; Clm.: sunt. ^*) B.: -\- Doctorem. ") B.: — soli. "*) Clin.: vere/ B.: — fere. *') Clm.: incipit; Wern.: incepit. ^^) Khum., Clm., Wem., B.: quia. *^) B.: sitiret; Wei'n.: sciat. **) Über Karg siehe Nr. 3683. **) B.: devinxisse. *•) B. fährt fort: socius doctrinae euangelii, ut sincere agat aut simples aut publicus hostis fieret. Et si ultimam admonitionem esset contempturus confidens in aliquo, se Lutherum econtra in Hiesu Christo confisurum, qui eum contra potestates inferoi-um ustc. 3lx. 3787.3788 26. gfcbtuot biä 3. 5«ora 1538. 613 euang[elii , sinceriter deberet agere aut simplex pub[licus ^ esse hostis , siqiie ipse ultimam suam admonitionem spreverit confidens in aliquo, se econtra in lesu Christo confidere^, qui eum contra portas inferornm et multos pha-(Dresd. L 423, 146) naticos servasset: Cave, ne impingas^, et non literis, 5 sed re ipsa respondeas et fideni vacillantem apiid me re ipsa confirmes.* Khum. 54; Clm. 939, 160; Wern. 281; B. 2, 62. FB. 3, 367 (37, 41) ein Slnber§ bom fclbtgen.» (A. 395b; st. 337; S. 310) 2)octor iUlott. fd&tieb ®. ^acoh ©ti)eiifen unb bcrmo'^nete i^n ba§ le^te 3Jlal olfo: „Ob tool mandjcrlet) ÄIoQcn '^in unb toieber öon ten 9lad^bareu über unb bou i^m fomnten unb onSgefprengct loäten 10 töorben, bodj I)ätte er ifjm mcl)r benn oHen Slnbern geglaubt. 3tü ober finge fein ©loube an 3U toonfcn; benn i^n bürftctc nac^m 9legiment, ioollte gern ber oberfte SBtfd^of feljn, naä) bem fid) bie Slnbern oHe richten unb "fjolten müßten.. @r l^ätte if)m 3JJ. ®. mit feiner ^nnbfd^rift obligiret unb berppid^tet, ber ^ätte fid) gegen i'^m berfd^rieben, fid) nod^ i'^m 3U l)altcn. 2)orum, ba er tooUte ber ße'f)re bc§ ©uangelii ©efeHe fet)n, fo foHt er aufrid^tig l^onbeln unb red^t bomit 15 umget)en ober ein öffentlicher ^einb fe^n. 2Bürbe er ober biefe le^te SSerma'^nung beradjtcn unb fid^ ouf eth)o§ berloffen, fo foKt er toiffen, ba% fid^ 2). Suf^er toieberum auf 3ef«nt 6t)riftum berlicfee, berfelbige l^ätte i^n bi§l)er für ben '^öKifd^en 5ßforten unb biel ©d^toärmer unb 9fiotten= gciftern er'^alten. ^er'^alben fiel)e bid^ für, ha% hu uid^t onläufeft, unb geben!, bo§ bu mir nid^t mit Sriefen, fonbcrn mit ber jt^at unb bem SScrf 2lnth)ort gebeft unb meinen toanfenbcn 30 ©lauben mit ber %i)ai in mir ftärteft" jc. Unb fogte«: „3f(^ fjdbt gnug bei bem SDtenfd^en getrau, id^ f)ab if)n bisher beJjm Äur= f ürften geförbert, entfd^ülbiget unb bcrbeten ; ober feiner gefd^minf eten unb geförbeten ßeire tbitl id) nid|t. ^ä) l)ab it)m gnug getljan mit Söermo'^nen in geljeim, be^be fonberlid^ unb offentlid^. 2)o3 foget mir nod^ meinem 3;obe füt)nlid^ unb fre^ noc^!" 85 3787. (Dresd. I. 423, 146; Laut. 1538, 44) ©etn^ctStag. ^n ^[and ©cmperStog '^ advenerunt^ molitorcs naä) hJÜtftcn saltantes; ibi respondit: Siben cjefeEen, feitt frumb, ijoii cud^ ftiel, tanket ° t)nb jeinbt froUd^ önb l^oltct t)6cr euer geh)on!^ett! Khum. 54b; Clm. 939, 160^; Wern. 281 »>. 30 3788. (Dresd. I. 428, 146; Laut. 1538, 44) Doctoris regnum.i« 3. Martii Luth[erus habebat convivium sui regni. Ibi canebatur*'^, recita- bantur psal[mi^*, euangelia, catechismus, orationes^', prout singulis erat ') Seidemann: publice. *) Teoct: confidens; Khum.: — in aliquo ... con- fidere. •) Clm. : impugnas. *) B. hängt Nr. 3855 an. *) Das vorhergehende Stück handelt ebenfalls von Schenk. *) Das Folgende ist Nr. 3855, vgl. oben Anm. 4. '') Seide- viann nicht richtig: 1. ober 2. 3Jlör3? Nach H. Grotefend, Zeitrechnung des deutscJien Mittel- alters (1891) S. 177 fiel der Sempers- oder Simperstag auf den Donnerstag voi' Estomihi; Sonntag Estomihi tvar 1538 der 3. März, siehe Nr. 3788, der Donnerstag vorher also der 28. Februar. *) Wem.: adveniunt. ») Wern.: — tonnet. ^*') Über die Sitte des convivium regni siehe Köstlin 2,496 und 681, Anm. ") Text: coenabatur; Khum., Clm., Wern. richtig. Vgl. S. 614 Anm. 34 und Meyer 38. ") B. bis hierher: Tertia Mail in domo Lutheri erat convivium regni. Ibi canebautur psalmi, recitabantnr usw. Das falsche Datum des 3. Mai steht auch bei Aurifabei'. ") B. fährt fort: per totam familiam, prout singulis a rege erat impoäitum et mandatum , pronuntiare cogebantur. Respondit Martinus Lutherus usw. 614 Slnton Soutetbod^S logebuc^ ouf§ ^di)x 1538. 9lr. 3788 demandatuiu, sed familia^ in pronuntiando timens respirabat.'^ RLespondit: 2ßa§ toil bortt^ für bcm iungften gcrid^t hjcrbcn, ubi homines impii* palam damuabuntur et rationem reddent? 'Est^ (Dresd. 1. 423, 147) raagua maiestas illius iiidicii, quod^ coguntur tum oranes homines'' formidare. Esto hie impii extrema^ praesumptione et coutemptu in^ sua prosperitate incedant^*', s fo tnuf§en ftc^ benno(j§^^ biefc§ 9eri(^t§ geluertig fein; ibi omnis illorum'^ gloria evanescet^', et omnium hominum consilia et cogitationes ^* ipsius Sathanae publicabuntur. Ideo non immerito Paulus et alii apostoli in hunc diem iudicii ita respiciunt^^ summa fiducia contra ^^ impios. fß\.uo,i Postea servus^'' recitabat 110. psal^mum, et cum '^ recitasset^^: luravit lo Dominus etc.2o, dixit: 2)o§ tft ber [^onfte^S l^etlid^jte t)er§ in bem^^ ganzen PsalLterio^', ubi Dens solum hunc Christum proponit, qui^* debeat^^ esse episcopus et summus sacerdos önb fotinft !ein Qltnber nid^t. (Dresd. 1. 423, 148) 6§ fol§ ttjiber ßaipl^og, §anna§, toiber $Petru§ fein nod^^ß $paulu§ noc^ papa^'; ille, ille^^ solus erit sacerdos. 2)Q§ f(^h)er i(^ ein etbt, bo§ er§ i» QÜetn fein fott; ideo ad illum confugite sacerdoLtem ! '^^ 2^ mein, bie e^iftel $e6t.7,i7.2iäun^*' .^eB[teern !an§ ir nu^ mad^en'S bi§^^: Tu es sacerdos. Khum. 54b; cim. 939, 160b; Wem, 281b; ß. 1, 89 + 2, 249. FB. 4, 300 (51,6) 3lm jüngfien ©ettd^t lottb bet ©ottlofcn ^xaäit alle bcp fc^hjtuben. (A. 507; St. 541b; S. 492) 5lm 3. be§ aJla^en"» l)ielt man ba§ Äöntgtcid^ ao in S). 3Jloxt. §au|e, unb ein aJloljl*^; ba tourben 5ßfalmen gefangen, (Suongelia gejagt, bet 6otc{^ifmu§, ©ebete, tote einem Sfglic^en oufgelegt toax. darauf rannte ba§ .g>au§gefinbe ont» toorten. 3)a ]pxaä) hex Doctor: „2äJa§ toitt bort bor bem jüngften ©ertd^t toerben, ha btc ©ottlofen Serben offentlid^ muffen Üted^enfi^aft geben unb berbommt toerben? @§ loirb eine gro^e SJJojeftftt unb ^errltdjleit btefe§ Ö5ertdöt§ feljn, toeld^S boc^ bie ©otttofen toerben muffen as fürdjten unb bafur erfc^reden. ßa§ gleich fet)n, bo§ fte "^te in großer 33ermeffettl)eit unb 33er= ac^tung ®otte§ unb feine§ 2G8ort§ leben, '^oben gute STage, grofee 6^re, ©etoalt unb 3fteid^tt)um; fo muffen fie bennod^ gleid^tool biefe§ ©erid^tS getoärtig fetin. 2)a toirb oE it)r ütu^tn unb ') Clin., Wem.: famula. *) Khum., Clm., Wem.: haesitabat, doch hat in Khum. vorher unter haesitabat ein andres, jetzt nicht mehr lesbares Wort gestanden. ') Khum.. : ben. *) Clm.: ibi. ") B.: eritque. •) B.: -j- tarnen impii. '') B.: — tum omnes homines. *) B.: qui iam vivunt summa. ') B.: inflati. **) B.: — incedant. ") B.: 3loäi bennodf) muffen fie gleid^tool. **) B.: eorum. ") Teoct, B.: evanescit; Khum., Clm., Wem. richtig. '*) B.: -\- etiam. **) JB.: — ita respiciunt; + appellant. **) Clm., Wem.: contemneutes. ") Seidemann verweist 8. 215 auf Luthers Diener Leonhard Bietz (Album 162) und S. 217 auf Thomas KunaU (Album 164), doch kann auch Wolf Sieberger gemeint sein. ") B. 2, 249 beginnt: Cum Lutheri famulus lageret psalmum 110. et; Luthers Auslegung des 110. Psalms erschien nach Ostern 1538. Köstlin 2, 427 f. i») Teoct: — et cum recitasset, ergänzt aus Khum., Clm., Wem. «<>) cim., Wem.: — etc. ") Clm., Wem.: + bnb. ") Clm.: im. ") Khum., Clm., Wem., B.: «ßfolter. ") Khum., B.: quod. ") Clm., Wem.: debebat. ") Clm., Wem., B.; — fein nod^. ") Clm., Wem., ^..-4- fein. =^«) Chn.: — ille. *») Clm., Wem.: — 3)o§ fd^toer id^ . . . sacerdotem. »•) Teaji; jum. ") B. schließt hier. »«) Wem.: bog; Khum.: bo§; Clm.: — bi§. ") Falsches Datum! Vgl. S. 613 Anm. 12. ") Vgl. S. 613 Anm. 11. mx. 3789 3. «öläta 1538. 615 5ßrndjt bctf(^lt)inbctt, unb toctbcn ba aUt ifjte Stnfc^lägc, 5ßractifcu mtb ©ebonIcH, jo, ou(j^ beä ©ntnn§, offenbar lüerben. ©otum t)at 5PauIu8 unb btc nnbern 9Ipoftcl nic^t unbttttg auf biefeit log bcä @erid}t§, mit gtofecr Q^reubigfeit unb Hoffnung gcfe^en, toiber bic ®ottlofen. 3lm jüngften S^agc toirb eine gtofee 3lenberung unb @tnbtcd)cn gefd)et)cn ; benn bo toerbcn 5 oKc (Clement jcrfd^meljcn unb ju 3lfd^en tocrbcn, unb bie gan^e SBelt hjitb toiebcrum ju einem lüüftcn fllumpen toerben, tote im 5lnfang. 2)o loirb benn ein neuer §immel unb (Srben, unb toir Jocrben bertoanbelt loerben. ®er 2:eufel aber h)irb olfo bleiben, toie er ift, benn er f)al nid^tä bon Elementen. 2Bie ©onct 5paulu§, ber grofee Dffenborung gel)abt, foId^S anjeiget." FB. 1, 319 (7, 17) 6^riftu§ ift unfer §o:^erpriefter. (A. 1031»; St. 53b; S. 52b) 10 ,„2)u btfl ein 5ßrtefter nod^ ber Crbnung 3J?eId^ifebed*", fogt @ott, ber t)immttfd^c SSotcr, jugjf. iio, 4 G^rifto, feinem ©ol^ne. ®a fproc^ 3). 3Jt. : „3ln biefem 5Prtefter loffet unS 'gongen unb bleiben, benn er ift treu unb öon ®ott für un§ geben unb l^at un§ lieber benn fein eigen Seben. 2)a3 3o^>. lo, la fiat er beioeifet mit feinem bittern ßeiben unb ©tcrben, bo§ ift geloi^lid^ hjo^r. 21:^, hier ba§ glauben f bunte, tote fclig toäre er!" 15 S)a fein Wiener bicfen S3er8 im felben 5ßfolm laS : „ „3)er ^err '^ot gefc^looren unb toirb i^n nirf)t gereuen, 2)u bift ein 5Priefter k.** ]pxaä) 2). 9K.: „j£)q§ ift ber fc^önfte, '^errlid^ftc S3er§ im ganjen $ßfalter, ba ®ott biefen 6f)riftum oKein fürl)ält, ba^ er foll fein unfer Sifd&of unb ^ol)crprieftcr, ber beim 5ßater o'^n Unterlaß für bie ©einen bittet unb fonfl fein anber me'^r nic^t. 6§ foH^ toeber Q.aip^a% not^ ^anna§, loeber 5Petru§, 5Poulu§, nod^ ber ^apft fein. 20 2)cr, ber fott allein ber ^Priefter fein; be§ fci^toöre id^ einen ©ib, bo§ er§ aUeine fein foK, borum ^abt 3"^"*^^^ ä« biefem 5prior! 3(3^ meine, bie @t)iftel jun Hebräern Ionn§ i^r nü^e mad^en." 3789. (Dresd. I. 423, 148; Laut. 1538, 45) Caro nihil spiritualium intelligit. Postea PhÜLippus dixit de infirmitate humanae naturae, quae 35 tarn indocta est, quod ^ ne minimum ^ intelligere possit ', quae sunt Spiritus.* Nam^ ipsi apostoli in hodierno* euangelio' niiiil^ sapiunt de cruce Christi, 9uM8,3i ff. immo dolent eumque avocare^ student, ut Petrus MatthLaei^** 15. facit, utaKott^. 16,22 taceam, quod^^ ipsi pati cuperent.^^ K.[espondit^^ LuthLerus : ©ie l^oBctl bie prot)]§eten, pfQl[tncn^* tool (Dresd. I. 423, 149) öctnüft, sed ita, sicut papa 30 intelligit scripturas.^^ Nam illa ludaica cogitatio de regno Christi externo^® lag inen fo ttcff int ^er^en, ba^ fie nid§t !onten an§ freu| gebenden, quam- vis hoc regnnra ludeorum ita erat humiliatum ante Persarum ^'' monarchiara, nam^^ Cyrus eos aliquo modo restituit. Attamen^^ ab illa praesumptuo- siss|ima superbia non potuerunt^^ cedere^^ ludei. ©ie Tonnen ^^ ber prae- 35 rogativa ntd§t t)etgef§en, l^altcn^' l^att brwBer. %ä), utinam nos possemus *) B. bis hierher: Philippus Melanthon dicebat: Natura humana tarn est infecta et indocta, ut. ') Clm., Wem.: -\- quidem. *) B.: intelligat de Ulis. *) B.: -\- Dei. ») B.: — Nam. •) B.: — hodiemo. ') Clm., Werri.: + plane; B.: + saepins. ') B.; + sciunt aut. •) B.: revocare. **•) Clm..: MarLci. ") B.: — ut taceam, quod; + multo minus. '*) B.: cupiunt. ") B.: + Di^octor Martinus. '*) Khum.: psalmos; B.: bnb psalmos. **) B.: ut papa nunc. '•) B. fährt fort: ita haerebat illis in animo, ut ne cogitare possent aliquid de cruce. Erat tarnen ludaeorum regnum valde humiliatum ante »tsiü. *') Wern,: ipsorum. **) B.: — nam. *•) B.: et tarnen. *') Wem.: poterunt; Clm., B.: poterant. '*) KJium., Clm., Wem.: cadere. '*) Clm.: funbcn. **) Clm.: Ijilbcn. 616 mtott 2aükxhaä)^ ^agebud; ouf§ 3a^r 1538. 3lx. 3790.3791 in vero eiiang[elio^ ita^ haerere!' Nam euangLelium est clarissLimum et* glossa omnium prophetarum. Khum. 56 b; Clm. 989, 161; Wem. 282 b; B.2, 121. FB. 4,430 (61,8) «0{enfd^ berftet)et nid^t ou8 feinen notürlid^en Gräften geiftUd^e ®tnge. (A. 541b; st. 299b; S. 276) 5ßl). «Di. fogte: „„mr\\äiUä)c 9Jatur ift 5 ungcle'^rt, bafe [te and) bo§ ©ertngfte nid^t berfte't)et Don bcn jDingen, bte ®ottc§ ®etft§ finb. 2)ie Sl^oftctn im ©uangelio töiffcn noc^ berftet)en nid^t§ Dom ßrenj unb Selben (S^rtfti; jo, c§ Derbreufet fie, unb befleißigen fid^, i^n toiebet prüdC au jie^en unb bobon ab^u'^otten; toie SRottö. 16,32 5ßctru§ aOtattb. 16 f^ut; biel toeniger begebren fie ettooi a« leiben."* ®o \pxad) ®. 2W. S.: „©ie l^aben bie 5PropI)eten unb 5Pfolmen töol getüufet; aber olfo, tote j^t ber 5Popft. 2)enn ber lo iübifd^e ©ebonfe unb 2Ba'f)n, hom Sußerlid^en unb toeltlid^en 9leic^ 6f)tifti ftedte i^nen jo tief im ^eraen, bal^ fie aud^ nid^t ettoai lonnten bom ßteua unb Seiben gebenfeu. Sößietool bo§ jübifd^e 9ieid^ ]ei)x gebemütl)iget unb ernicbriget toax bor ber 5ßerfer ilniferf^um. 6^ru§, ber .$?önig, f)at fie etlidtjer 3JJafee reftituirt ; bod^ fonntcn fie bon ber bermeffenen ^offort nid^t h)eidben nod^ abf offen, fönncn ber ^ßrärogatiba unb fjuraug, boß fie für anbern .g)eiben mit Dielen is ©oben bon ®ott bcgnabet toaren, nid^t bergcffen, t)ielten ^ort brüber. 51^, n)onte ÖJott, baß h)ir über bem SSort be§ (Suangelii oud^ fo I)ort fönnten l^otten! 2)enn e§ ift je auf§ 3mer= flärfte unb ^errlid^fte an 2:ag gegeben." 3790. (Dresd. 1. 423, 149; Laut. 1538, 45) Imposturae ad regem AngLÜae.^ 4. Martii Philip[pus accepit literas ex Anglia, in quibus indi- 20 cabant^ regi Angliae literas (Dresd. I. 423, 150) ex Germania missas sub nomine electoris satis blasphemas a papistis scriptas, iit ita regem con- citarent contra LuthLerum, orabantque Phil[ippum, ut quamprimum ad regem Ang[liae scriberet, electorem excusaret, mirabanturque versutiam hominum ', qui® talia instinctu Sathanae tentarent et semina dissidii proicerent. 35 Khum. 57; Clm. 939, 161 b; Wem. 288. 3791. (Dresd. I. 423, 150; Laut. 1538, 46) De regalibus» et epLi- scopo Mag[untino. Eodem die Kockritz^*' coenabat cum Luth[ero, ubi^^ mirabantur electoris propositum, quod illa^^ regalia araplissima parvo aere divendere voluisset, sed tamen hoc consilium mutatum Dei gratia, etiani 30 hortante Lutli[ero, ne illa regalia etiam minimae utilitatis ita contemneret: Nam si illud exercitium et iurisdictionem elector^^ obtinebit, ipse episcopus longe (Dresd. I. 423, 151) aliter regnabit; non audebit ita ferocire.^* Nam haec verba dixisse fertur olim ad Hallenses: Sitis oboedientes mihi et *) Khum., B.: in verbo euangelii. *) Clm., Wern.: — ita. ') B. schließt: quod esset clarissimum et gloriosum. *) Clm., Wem.: — et. ^) Zur Sache siefie Köstlin 2,399; Seidemcmn verweist auf Sechendorf 3, 180. *) Khum., Clm., Wern.: indicabatur. ") Clm.: — hominum. *) Oder quod.^ ') Khum,: regaliis; zu/r Sache siehe Nr. 3714. '") Über Kaspar von Köckritz siehe Nr. 3575. ") Khum., Clm., Wern.: ibi. ") Text: ille; Khum., Clm., Wern. richtig. ") Clm.: — elector. ^*) Hier enden in der Handschrift Clm. 939 die Abschriften aus Lauterbachs Tagebudi aufs Jahr 1538 tnitten in unsrer Rede; wahrscheinlich war in der Vorlage der uns erhaltenen Handschriften auch hier der Schluß einer Lage. Vgl. Nr. 3720, Nr. 3735 und Nr. 3821. 5flr. 3792.3793 4., 24. unb 25, m&xi 1538. 617 sacraniLentimi unius speciei sumite, ego non tantura ut dominus, nou tantuni ut^ pater, sed frater et amicus ero magnisque privilegiis caesaris vos ornabo^; si nolueritis oboedire, ego hostis vester diruam urbem hanc in extremam confusionem. Haec vox est papistica' et ipsius Diaboli pertur- 5 bantis utrinque pias mentes et conscientias. Ergo oreraus contra Sathanani hodic regnantem, ben er tft t)n§ gram. 9t(^, foI(|c regalia folt man nid§t |o öbergeben! Videte, quantum mali accidit dueibus bon ber SauenButg*; toeil fie nic^t miteinanber in berfameltcn le^n hjeten^ bnb bem e^nen gtoen fonne bcr^ t!§urn (Dresd. I. 423, 152) gur <5d§tDetn| erfd^lug^ ift ha^ ö^fi^ledjt 10 bon ber c^ur Junten; nam lila familia electorum l^at nur 112 j[ar geftonben, iste dux est quintus in linea. Khum. 57; Clm. 939, 162; Wem. 283b. 3793. (Dresd. 1.423, 152; Laut. 1538, 46) Episcoporum iuramenta. 24. Martii legit^ Luth[erus iuramenta episcoporum, quomodo iurati sunt'' 15 papae: Et illi iuramento confidunt, omnes contractus cum hominibus factos^*' dissolvunt revocantes ad autoritatem papae. Etsi — dixit elector noster — cum ep[iscopo Mag[untino^^ aliquid conclusisset, attamen deceptus fuisset. Impiissinia est fallacia sub superstitione voti et iuramentorum voluntatem Dei conculcare ^2, cum ab impiis votis sit discedendum, sicut Dauid fecit, 20 qui cum contra (Dresd. I. 423, 153) Nabal iurasset eum occisurum, attamen per Abigail sedatus ab^^ hoc iuramento. 1. Sam.^* 25. Et illi impii haerent i. ©am. 35, a (f. ita pertinaciter in suis falsis iuramentis. Khum, 57 b; Wem. 284. 3793. (Dresd. I. 423, 153; Laut. 1538, 46) De iure et iudiciis. a& 25. Martii quidam civis WittebLergensis consulturus Luth[erum^^ in causa sua contra comitem Mansfel[densem Albertum.^^ R[espondit ^"^ Luth^erus: 3^r ^^oBt eine gutte fad|, c§ feitet eu(3§ nur an xi^itxn.^^ Nam in omnibus iudiciis duo maxima^^ sunt impedimenta: primum, si quis habet ius sine probatione iuris, ba§ ^abt tr beibeS^*'; secundum impedimentum iudex et 30 executor, ha§ feilet zuä). Veritas et iura finb hjol red^t gefoft in Bud^ern, sed in practica nihil sunt. Ideo DLOctor *Hiero[nymus ©d^urff dixit: S)cr *) Khum.: — ut. ') Wern.: orabo. ') Wern.: raptoris; Kkwrn. vielleicht richtig: Rapsacis. *) Tecd: SunenBurg; Wern. richtig; in Khum. ist in dem Wort korrigiert, so daß es nicht deutlich ist. *) Khum., Wern.: tooren. ') Khum.: fd^onc in bem. ') Siegmund und Wenzel, die Söhne Albrechts III., des vorletzten Askaniers, wurden 1406 (1407?) in Schweinits von einem einstürzenden Turm erschlagen. Mencke, Script. 2, 851 und 85S. Der letzte Askanier starb 1422. *) Wern.: + Marttinus. •) Wern.: sint, •") Wern.: — factos. ") Wern.: — Maguntino; der Kurfürst denkt an die Begalien in Halle, Nr. 8714. ^*) Khum.: conculcat. '*) Wem.: est. **) Khum., Wern.: Reg, ") B. bis hierher: Civis quidam Wittenbergensis Martinum Lutherum consuluit. »«) Siehe Nr. 3783. ") B.: + Martinus. ") B.: tid^ter. ^») Seidemann: maxime. *") Wern.: fieijbc; B.: -\- euer fac^e ift Hat. 618 Slnton SautetkdjS Xa^thu^ ouf§ 3a^t 1538. 9it. 3793 %mfiel für mt(f;S h)en§ olfo geld^id^t, (Dresd. I. 423, 154) ttJie e§ in bud^cru 3oO. 18, 38 fielet! 5lf)^ veritas, ius et iustitia odiosa res est** mundo, sicut Pilatus Christo respondit.* Nemo patitur ius, ber fid^ fünft trauet 3UUertc^bigcn. lus est in armis, et fit metathesis: lus est vis.^ Nam si sunt potentes, lougis ambagibus causam differunt, et^ deinde'^ sequuntur^ longae iniuriae." 5 @§ ift fe'^r fc^rli(3§ mit ber jurifteret). Quilibet plus deberet^" scire iura^^ tantum ad defensionem, boS er bte Bofen tutf ^^ ber tüelt borftel^en bnb ]^inbern mod^t.^' Qualis est^* ÜLoctor Pontauus.'^ Alii iuristae^^ impii sua tantum quaerentes^^ habent ius in armis. Deinde dixit de iuristis in aula: Si ipsi sint'^ iugeniosi et mediocres ^^ lo in iure, exemplis ita acuuntur in dies, ut per practicam fiant excellentes, ])lus quam (Dresd. I. 423, 155) legentes^", qui tantum ^^ in theoricis^'^ ver- santur. Nam aula^' habet res, ex quibus fit 2* prudentia, quae regit mun- dum, et non libri. Ita fit in omnibus conditionibus, quod res et practica homines facit doctiores quam ipsa notitia. Lectio bibliae nunquara me in i5 illam^^ notitiam duxissef^^, si^'' res et^^ adversariorum ^^ occasiones me non^^ docuissent.^^ Ego in principio vita et corpore missam defendissem et monachatum, sed ipsa res me aliter docuit.^^ 3llfo mit bßU sacramentariis lernet^' mid§§ res, bQ§ id§ öBer ben iuortten: Hoc est corpus meum feft l^ielt nihil curans illorum digressiones, tantum in statu quiescens.^* 20 Khum. 58; Wem. 284h; ß. 1, 371. FB. 4, 512 (66,25) 5ßon [Rechten unb ©erteilten. (A. 564; St.514»>; S. 468»») ßiitcr Inm ju 2)octor 3JJattin Suttjer, unb bat t^n um einen 9tatl) in einer ©ac^c, bte er toibcr ®vaf ^.31. t)attc. 3" ^^^ \pxad) ber 2)octor: „3t)r i)aU lool eine gute ©oc^c, e§ \d}ld eud) ober nur an Stid^tern. 3)enn in aEen ©erid^ten ftnb jtoe^ grofee §inberni§: 2)o§ 25 erfte, bo einer ditäjt l^ot, fann§ aber ni(|t betüeifen; bai '^abt i'^r fSdhe^. 3)a§ Slnbere ift ber ^lid^ter, ber e§ ejequiret unb bem JRed^te bie ^olge t'^ut; ba feljlet tuä) ^dt}xf)iit. 2)ie 9led^te finb tool red^t in SBüd^ern gefaßt, aber in ber ^Proctifa finb fie nid^tS, Juerben nid^t in§ Sßcrl bracht. ®rüm fagte 5D. ^. : „„®er Teufel fü'^re niirf) toeg, tocnnS alfo gcfd^id^t, toie e§ in SBüd^ern fte'^et."" Sit)! SCÖa'^rl^eit, 9ied^t unb @ered^tig!eit finb in ber SBelt 30 ein feinbfelig 2)ing; toie SpiIotu§ ju ß^rifto fogt; ^Riemanb leibetS 9fied^t, ber fid^ fonft trouet ju bert^eibingen. 2)a§ SRed^t ftc'^et j^t auf ber ^ouft, baffelbige gilt j^t. Unb ift bo§ loteinifd^e ') J5.;4-toEg. ^) ^■•' Ah; Khum.: ac. ') B.: odiosae res sunt in. *')Wern., B.: respondet; JB.; + Quid est veritas? *) B.: + et Vis est lus. ") B.: — et. ') Wern., B.: inde. *) B.: + postea. *) B.: multa incommoda. ^'') B.: debet. ^') Khum.: — iura. ") Khum.: tudfen. ") B.: mog. ^*) B.: — Qualis est; + ut. ") JB.: + facit. ") B.: iurisperiti. ") Wern.: querentur. **) B.: sunt. ^») B.: mediocriter periti. **) B.: plus in Ulis. *') Wern.: tarnen. ") JB.: theorica. ") B.: Aula euim. ") B.: unde existit. ") B.: hanc. ") B.: induxisset. ") B.: nisi. ") Khum.: — et. ") Khum.: + et. ") B.: — non. *^) JB.; exercuissent; B, fährt fort: Initio religionis corpore et vita mea defendissem missam privatam et usw. '*) B. fährt fort: Ita contra sacramentarios res ipsa me docebat, ut mordicus retinerem verba: Hoc usw. '*) Khum.: lerctc. '*) Wern.: acquiescens; JB.; quiescebam. 9lt. 3794 25. unb 27. maxi 1538. 619 SGßott lus, gied^t, iimgelcljtt, Vis, öJetoalt, ober gouftrec^t; toet bcn Slnbcrit ubcrmog, bet fterft if)U tu ©o(f. 2)enn bte, jo getoaltig unb tetdj fiub, 3iel)en bic ©ad)c mit toeiteu llm|d^h)cifeu ouf, f))telcn§ in bic ßSnge; bo folgt beuu naä) laug Unrecht, ^abet unb ^on'f ot)U Sfuf^öreu. 63 5 ift ein fötjrlict) ®ing um bie Sfurifteret). @tn jglidjej; frommer ß^rift foHt bic 5Red^tc toiffcn nur jur Dcfenfiou unb ©^u^, bafe er bie böfcn STüdfe ber SCßclt berfte'^en unb ber^inberu möd;te; toie 2). ®. 33rüct ift; bic 3lnbern gcmciutglid^ oUjumol ftnb gottlob, fuc^cn nur U)xm 6Jcnicfi unb ?Ju^, jic^en ba§ 3led^t, unb bre'^cn e» nac^ i^rem SSortl^el, moc^en flu§ 9ted^t, Unrecht, unb an^ Unred^t, dliä)i, mit i^rer 2)eutctcl) unb ©opfiiftere^, ollein um§ ©elbe§ toiHcu." 10 2)ornnd^ fngtc er lueiter bon 3fu«ftfn unb fproci^: „@inb fte finnreic^, unb im Olcd^teu mittelmäßig erfo'^ren unb gcüBet, fo toerben fie täglid^ burd^ bic ^ßroctife olfo gefc^ärft, baß fic fürtrefflidicr toerben, benn oubere Professores Iuris, fo allein in ©d^ulen offentlid^ lefen, unb mit ber Z^eoxk unb ßunft in SBüd^ern nur umgc"^en. S)enn ju ^ofe finb große loid^tigc ©ac^en, unb fommen bol)in §önbel, barou^ man burd^ töglid^e 6rfat)rung äöei§t)cit lernet. 15 ©iefclbige regiert bic SCBclt, unb nidit bic S3üc^er. 3llfo gc'^et§ in alten g^acultäten unb ©tänben au, boß bie Jg)Snbcl unb Übung ober ^Practica, loenn mon§ in bie ,g)onb nimmt unb berfuc^tS, mad^t gcle'^rter unb gcfdjirftcr, mel^r benn bo§ @rfenntniß unb bie Äunft fetb§. ^ä) jtoar toärc nimmermel^r ju bem ©rfenntniß fommen, Joenn id) gleich lange bie S3ibel l)ätte gelefen, too mid^ nic^t bie ^öubel, Übung, unb 30 ber aSiberfad^er 2;retben gclcl)rct "Rotten. 2)enn id^ '^ätte in ber @rfte mit 2)ort^un unb SEßagniß 2tib§ unb Seben^ bic 3Jieffe unb 3Jlönd^etet) berf^eibinget ; ober bic ^eit» ^änbcl unb Übung Ijaben midij anbcr? gete^ret. Sllfo, mit bcn ©ocramcntirern lehret mid^§ Siedet, baß id^ über bem SBort (ba§ ift mein Seib) fefte ^ielt, ließ mic^ nid^t irren i^re Umfd^toeife unb 3lu§ftud^t, id^ bleib nur auf ber S3a'^nc be^ bcn einfältigen SCßortcn." 25 3794. (Dresd. I. 423, 155; Laut. 1538, 47) Munsteri Hebraismus. 27. Martii fiebat mentio Munsteri (Dresd. I. 423, 156) et aliorum Hebraeorum, qui Lutherum flagellarunt^ in translatione bibliae omnia ad regulas gram- maticas referentes: Gramraatica quidem necessaria^ est in declinando, con- iugando et^ construendo, sed in oratione* sententiae et res considerandae, 30 non grammatica, bcit bie grammatica foll nid^t regnare super sententias. Ut in psal[mo 16. me flagellant: Conserva me, Donaine. Qui^ totus psal[mus$f. le.i est in persona Christi, estque haec sententia: O Doraine Deus, ecce ego morior non pro me, sed pro peccatis populi. Conserva: ßa§ mx^ tüibet aufffte^cn, quia spero in te. Dixi: Confessio mea est in te®, quod sis^[. i6, 3 35 Dominus mens. Quoniara bonorum meorum non eges; hoc nos transtulimus: ^^ leibe DmB beinct h)illen, q[uasi d[icat: Quia ego mo- (Dresd. 1.423, 157) rior^f. 16, 2 pro peccatis, fo !an i(^ !ein gutt§ l^aBcn. Ita sunt verba Hebraea: '^na'itj ^bs-ba '', tobati bal alecha, id est, propter te ^ non est bonum mihi. Nos pro- fecto summo labore consideraviraus rem et sententiam, antequam conclusimus. 40 Attamen flagellamur. Khum. 59; Wem. 286. ') Khum.: flagellarint; Wern.: flagellarenfc. *) Wem.: niaxima. •) Khum., Wem.: — et. *) Khum. fährt fort: et dicendo sententia et res considerauda; Wem.: et dicenda sententia est res consideranda. *) Wern. : Cui. •) Wcrn. : — Dixi ... te. '') Khum., Wern. lassen die hebräischen Worte weg. *) Wern.: — te. 620 2lntojt 2auUx'baä)i Slogebud^ oufg ^af)X 1538. 3tx. 3795 8795. (Dresd. 1.423,157; Laut. 1538, 48) Eras[mus ßoterod[amus ubi infectus fuerit. Deinde raentio fiebat Eras[mi Rotero[dami, optimi et doctiss[imi hominis, qui Venetiis et Romae corruptus Epicurura raaliiisset, quamvis ipse occultasset secum. Ipse tarnen plus laudavit Arrianos quam catholicos, Nam ipse audebat affirmare in toto novo testamento Christo 5 30^.20, 28 non nisi semel appellationem Dei tribui, loann. 20.: Dominus mens et^ Dens meus, concludens: Ecce Christus (Dresd. I. 423, 158) non nisi^ semel Deus dicitur, saepius homo et filius hominis. Si saepius Filius Dei et Dens et non homo appellaretur Christus, tunc Manicheis^ daretur occasio. 2Bie fol§ bnfer §et (Sott tnad^en? 9flun, 6ra§Lmu§ tft ba^in! Ego ei omnia lo iacula* condonavi; tantum catechismum suum non possum ferre, in quo nihil certi docet, sed omnia confundit et in dubium vocat et adolescentem vult reddere dubium.^ S)a§ "i^at Romana curia önb® epicurismus au^gett(3§t ! "^ Nos etiam in Germania habemus perfectum sodalitium Epicureorum: Crotum, Mutianum, lustum Menium.^ Summa, Itali sunt prophani et Epicurei. is Nullus papa neque card[inalis in 600 jäten ^ (Dresd. I. 423, 159) legit bibliam. Minus intelligunt^® de catechismo quam filiola mea.^^ ®ott 6cl§utt t)n§ fut ]ol^tx Hinbl^ett önb la§ bnS jetn gottU(3§ iüortt! Papistae vident suam confusionem et timent proprias conscientias ; nos non timent, quia^^ ipsi sumunt sibi animum dicentes: Olim passi graviora, dabit Deus his 20 quoque finem^^; htX paroxysmus hjttbt ein ntoE auffl^Oten. Ideo proverbium iiiter papistas est ortum: Navicula Petri fluctuat, sed^* non mergitur.^^ SlBer bo§ ^er| tft tnen^® entfallen ex propria conscientia. @ic l^aBen ben f rommen '^'^ loannem Huss bnjd^ulbtg^" crtourgt, qui ne latum^'' unguem a papatu discessit, idem docuit, tantum ^^ vitia (Dresd. I. 423, 160) et moralia 25 carpsit; ipse nihil peccavit contra papatum, sicut Christus nihil commisit contra pharisaeos, attamen mori coactus est. 3lBei; nun tttU§ ^OOtl §U§§ gero(^en JDcrben secundum prophetiam loauLuis §tlten^^ in ßifenna^, qui etiam nostro tempore occisus est; qui in morte dixisse fertur: Alius veniet, et videbitis eum. Ula^'^ prophetia facta est me adolescente. Summa so 2. Xim. 4, ssummarura, adsunt iam tempora periculosa, sicut Paulus conqueritur: Erunt 1) Khum.: est. *) TFern.; — non nisi; + tantum. ') Khum.: — Manichaeis, hat erst eine Lücke gelassen; eine spätere Hand hat hineingeschrieben: Valantinianis. *) Wern.: icula. *) B. hat von unsrer Nr. 3795 nur folgende Sätze: Romae et Venetiis Epicurismo infectus est, magis laudavit Arrianos quam catholicos. Dicere ausus est Christum tantum semel in Joanne dici Deum cap. 20. : Dominus meus et Deus meus etc. lUius ridicula minima possum ferre. Catechismus illius nihil facit, quam ut adolescentes in dubium trahat. «) Wem.: et. ') Text: auffgetidjt; Khum., Wern. richtig. «) Zur Sache siehe Nr. 2741. •) Wem.: annis. ") Khum.: intelligit. ") Magda- lena, geh. 1529; Margarete, geb. 1534. '*) Wem.: qui. ") Virgil, Aen. 1, 199. 1*) Wem.: — sed. ") Siehe Nr. 4319. ") Khum.: ]e^x. ") Wem.: + önjd^uU bigcn. **) Wem.: — bnjd^ulbig. ■») Wem.: ~f- quidem. *«) Khum.: tamen. *^) Über Johann Hüten siehe Enders 7, 197 f., Anm. 1. ^^) Wem.: Haec. 5lr. 3795 27. anSra 1538. 621 hornines etc. — Legit Luth[erus totum textum et dixit: Dum ego illum locum legerem, gebod^te iä) an SEurdEcn önb Stuben bnb nid^t an^ Sftom, fo er bod) llerlid^ ön§ :^etft öom BoBft ge^en bnb malet önS^ bic (Dresd. 1. 423,161) tnond^e reblid^ ^ aB. Nemo credit haec verba esse Spiritus Sancti nos admo- 6 nentis. Petrus* in sua epistola eos egregie describit inflatos turgidis verbis, 2. ?ftrt a, i3f. (piXrjöovovg^, imperterritos, siae labore. Khum. 59»>; Wem. 286^; B. 1, 275. FB. 3,416 (37,120) SBon eraSmt JJatec^ifmo. (A. 412; St. 345; 8.3161») ,@ra§= inu§*, yprad^ ®. aKarttnu§, „tft ju 9tom unb Söencbig mit bem g})tcuri§mo Uergiftet unb 10 befdjtneifet tootben; er '^ot bie 3lrtoner mt^x gelobt benn bie flot^oUfti^e ; t)ot biitfen fagen: 6^ttftu§ fe^ nur ein 2Ral in ^oljanne ®ott genannt, ba 2;!)omo§ nlfo ju (Stjrifto fptirfjt: „„'UJein .^err nnb mein ®ott."" ^ber unter oHen feinen berliebten ^Pfeilen fmtn iä^ am3oö.20,28 njcnigfteu leiben feinen ^ated^i§mum, benn er Iel)ret nid^t» ®etoiffe§ brinnen, mod^t jnngc ßeutc nur irre nnb jiDeifelnbe." 15 FB.3,251 (27,135) SBon bc§ 5ßo^)ft§ unb bcr ©einen Unberflanb unb SBlinb= l^eit in ©otteg ©adjen. (A. 858; St. 352^; S. 323) „Äein ^flpft no(^ ßarbinal", fprod^ 3)octor IRartin ßut^er, J^ai in etlid^ I)unbert Sfo'^ren bie 33ibel gelegen ; toerftc'^en toeniger bom ifotedjifmo benn mein 2:öd^terlein ! ®ott bepte un§ für foldjer 58linbl)eit, unb er'^olte un§ bei feinem äßort rein unb unberfälfc^t ! S)ie 5ßapiften fe^cn j^t, bofe fie au ©d^anben loerben unb 20 fürdöten i:^r eigen ©eioiffen. gür un§ fürchten fie fid^ nid^t, benn fie troften fid^ felbS, faffcn ein -l^era unb fpred^en: »„3)er 5ßQrojifmu§ toirb ein 9JJal aufhören unb nic^t etüig h)öl)ren; h)ir l^oben lool ©d)luerer§ etloan muffen leiben, ®ott toirb bicfem aud^ ein SJJol ein @nbc madien!"" 2)al)er toirb unter ben ^ßopiften biefer ©prud^ gerüt)met: »,©. ^cter» ©d^iffün toanfet tool bon Sulgen, finft aber nid^t unter, nod^ crfäuft."" 3lber bo§ ^erj ift il^ncn cnt= 25 fallen au§ i^rem eigen ©etoiffen! ©ie t)aben ben frommen ^o^onn §«§ unfd^ülbiglid^ ertüürget unb berbronnt, ha er bodj bom ^ßapftt^um nic^t einS iJinger§ breit gehjid^en ift; benn er l^at eben boffelbigc geletjret, allein ^ai er i'^re Safter unb böfeö Seben geftraft. §at nid)t8 toiber baö 5ßopftt^um gefünbiget, njie aud^ ©"^riftuS nid^tS toiber bie ^ßl^orifäer getl)on, gleid^tool mu§t er fterben. 3lber nu 30 mu§ ;3o^anne§ .^uß gerod^en toerben nad^ ber ^ßrop'^eaei 3ol)ann §iltcn§, ber ju 6ifenad^ im ä5arfüfecr=fiIofter ein ^öiönd^ getoeft unb bei unferm ©ebenfen ertoürget ift toorben. 3)erfelbtge foll gefügt Ijoben, bo er '^at fterBen muffen: „„@in anber toirb nad^ mir !ommen, ben toerbet i^r fe^en!*" ®iefe 5ßropf)e5ei ift gefd^e'^en, ba id^ nod^ ein ßnabe toar unb ju ©ifenad^ in bie ©d)ulc ging, ©umma ©ummarum; e§ finb j^t fetjr gefät)rlid^e ^txitn, toie oud^ ©. 5ßauluä flogt, 35 2. 2;^im. 4: „„@§ toirb eine 3eit fein,"" fprid^t er, „„ba fie bie ^eilfame Se'^re nic^t toerben a. 5:im. 4, s. 4 leiben, fonbern nad^ il)ren eigen Süfteit toerben fie itjnen felb§ Se'^rer auflaben, nad^ bem il)nen bie O^ren jüdfen, unb toerben \>k ö^ren bon ber SOßa'^r'^eit tocnben, unb fic§ jn ben gabeln fetjren."" Unb 2. limotl). 3: „„2)a§ foHt bu ober toiffen, ba§ in ben legten 2agen toerben 2. xim. s, i— 5 gräulid)e ^t\i fommcn. 2)enn e§ toerben 2Jlenfd^en fein, bie bon fid^ felbg biel Italien, geijig, 40 rul)mrätl)ig, l;offörtig, Säfterer, ben Sleltern unge'^orfam, unbanfbar, ungeiftlidj, unfreunblid^, ftorrig, ©d^änber, unfeufd^, toilbe, ungütig, 33errStl)er, grebler, oufgeblafen, bie mel^r lieben äüoUuft benn ®ott, bie bo tioben einen ©(^ein eine? gottfeligen äöefen«, aber feine Äraft ber» leugnen fie; unb fold^e meibe ac."" Unb la8 2)octor 2Kartinu3 Sutlier bamal§ ben ganaen 3;e|t, unb fagte: „3)a ic^ biefen 45 ©prud^ ettoa laS, gebadete id^ on Sfüben unb 2:ürfen, nid^t gen SRom, fo er bod^ llörlid^ un§ ') Kimm.: gen; Wem.: gegen. *) Wern.: — tou§. *) Wem.: — reblid^. *) Khum. korrigiert Paulus und verweist auf 2. Tim. 3, weil (pdrjdövovg nur 2. Tim. 3, 4 vorkommt. ') Text: (pdiyovovs. 022 ^nton SouterlJac]^§ StogeBud) ouf§ ^df)x 1538. 3lv. 3796. 3797 ■Reifet Dom 5Popft gefien, unb malet Hn§ bie aJlönd^c mciftevtid) ab. ^Ricmattb gtSuBtS, ba§ biefe Söort beä l^eiUgen ©eifte? Söort finb, bot unä treulich ttjatnet unb bermo'^net. Sßie [ie aud) 2. 5|Jetri 2,13,(5. «ßjter tii jeitiet ©piftel meiftcrtid) befd^rcibet unb obmalet, oufgeblojen, 1)ahm ein ^etj mit ' ■ ©eis burd^tricben, öerfludjtc ßeute, ©d^anbflede, })rangeu unb pxa\]en öon Sltmofen unb otmer Seilte ©djtoeife, üerodjten bie ^errfd^aften, burftig, eigenfinnig, nid^t eraittctn, bie 3JJüjcfläten 5 3U Ififtern «."" 2. ^ßett. 2. 3796. (Dresd. 1.423,161; Laut. 1538, 49) Antichristi figmenta. Deinde quidam dixit de figmentis Antichristi, cuius regnura non longe ante iudieii diem venturura multis cum signis et punitionibus ignis somniassent, ideo^ ut vulgus ita^ dementarent, ne observaret^ regnantem Antichristum.* lo RLCspondit Luth[erus : Sunt figmenta, attamen multa concordant cum Daniele. San. 11, 33 Nam tribunal papae est ignis. ßr gtetfft mit feur an, bet %nxä l)aut ^ mit fcbeln. Antichristus igne punit et igne punietur secundum proverbium: Sanguinem sitisti, sanguinem bibe!^ Papa iam tremens (Dresd. T. 423, 162) aliquo modo egregie fingit et tegit vulpem, nam ipse a defensoribus suis i5 corroditur. Hen[ricus dux BrunsLuicensis'' episcopatum §ilben§i§eim occupat, Caesar^ duos episcopatus ßuttid^^, ^rontfftein^" invasit, et papa consentit. S)q§ mu§ bcr babft leiben. Et maiora videbitis, quamvis papa sperat huius paroxysmi finem ^^ seque fulminaturum contra illos invasores. Khum. 61; Wem. 288. 90 FB. 3,251 (27,134) «on be§ 2lnttd)tift§ Sügcn. (A. 358; St. 364»>; S. 318) S)o einer fagte bon ben Sügen be§ Slntid^riftS, toeld^er futj bor bem iüngften jTage fommen toürbe unb biet ^tiä)in tt)un, unb mit einem feurigen Ofen um'^er jie^en, unb breiu toerfen SlÜe, bie Co uid^t mit it)m 'galten tooHen (bomit ber 5po^ft unb bie ©einen bie Einfältigen bett)öret 1)at, bo^ fie nic^t füllten merfen, bofe ber 3lntid^rift regirete), fprad) 3). Sutf)er: „®ä finb ja iJabeln! 25 Slber bod^ ftimmen fie ^um %i)eil mit ber ^xopf^eiei S)anieli§ überein ; bcnn be§ 5ßapft§ @erid^t= ftitt)l ift feurig. @r greift mit geuer on, ber %üxl mit ©obeln! S)er 3Inti(^rift ftraft mit iJeiter, brüm toirb er toieber mit geuer geftroft toerben, nad^ bem ©prid^toort: „„^Jiod^ 33lut iat bidij geburft, brüm fauf nu Stut!"" 5Der ^ßapft ift j^t eth)o§ furi^tfom, '^ält ^interm SBerge unb bedt ben guc^S, Ibirb bon feinen ©c^u^^errn angetoftet unb benaget, ^l. ^. t)ot so bo§ 33i§tt)um 91. eingenommen, befegleidjen ber ß. atoei 33i§t^ume, Suttid^ unb Uterid^. 3)a§ mufe ber ^ßapft leiben, unb Ibirb uod^ ®rö§cr§ fe'^cn! äßietool er ^offet, biefer 5poroji§mu§ toerbe bolb ein @nbe nehmen; ol§benn tooKte er SBli^ unb 3)onner miber fold^e @innel^mer get)en laffen!" 3797. (Dresd. I. 423, 162; Laut. 1538, 49) ArgentinensLium petitio 35 ad DLOctorem Lutherum.^^ 29. Mar[tii^^ Argentinenses petierunt veniam ') Wem.: ita. ^) Wem.: — ita. *) Wem.: observarent. *) Wem.: regnum Antichristi. ') Wem.: — !^aut. ') Angeblich Worte der Skythenkönigin Tomyris, als sie dem gefallenen König Kyros das Haupt abschlagen ließ. M. Duneker, Geschichte des Alterthums 4 (5. Auß.), 382 ff. ') Khum.: Braunschwicensis. Zur Sache vgl. Nr. 4978. *) Khum.: -F Carolus V. •) Khum., Wern.: + et. *") Ähnlich Wern.: fjrandenftein, aber es liegt eine schwere Textverderbnis vor. In der Vorlage wird gestanden haben: et Traiectensem. Zur Sache siehe Nr. 4888, Nr. 3810 und Luthers Brief vom 17. Juni 1541 an Melanchthon Enders 14, 6/f. ") Wern. schließt hier. ^*) Zur Sache siehe Köstlin 2, 428 f ") B.: — 29. Martii. mt. 3798 27. unb 29. m&vi 15.38. 623 et catalogum certum librorura Lutheri in ordinem et tomos redlgendorura. R[espondit LuthLerus^: Ego vellera omnes meos libros extinctos, ut tantnm sacrae literae in biblia diligenter legereutur. S)en t)on ben Md^cm feUet man auff annbet^ (Dresd. I. 423,163) sicut in primitiva ecclesia factum est^ 5 ubi a bibliae lectione ad Eusebii*, deinde leronyi^mi, deinde'^ Gregorii, postrerao scholasticorum et philosophorum lectionem se^ verterunt.' 5ll[o h)irbt§ Dn§ anä) gelten. Propter historiam mallem^ illa conservari', ut honiines viderent ordinem et congressum cum papa, qui olim formidabilis^*, nunc suspendibilis ^^ est. 10 Khum. 61 b; Wem. 288»; ß. 3, 191. 3798. (Dresd. I. 423, 163; Laut. 1538, 49) Luth[erus consolatur Wel[lerum.^^ Tunc advenit Doctor Wellerus satis tentatus et pusillanimis. Quem consolabatur Luth[erus, ut ipse sibi sumeret animum in Domino et cum liominibus conversaretur, interrogans, oB er mit @ott ^Ottlte ober mit 15 Luthero ober mit im fclBer? RLCspondit^^: Fateor meam murmurationem contra Deum. — Econtra (Dresd. 1. 423, 164) dixit: S)a gibt ©Ott ntci)§i* auff. Ego ipse saepius Deum meum ita colo. SCßen xä) im fol QUtten tt)ei= rou(3§ anlegen, fo Bring i^ ftindenbe ptö) bnb S)euffel§ bred mummrationis et impatientiae, bnb tütn tüix nid^t articul[um remiss[ionis peccat[orum l^etten, 20 quem Dens certo promisit, ut servet^^, fo ftunben h)ir tjbel. Dixit Wellerus: S)er ^^euffel !an e^nen meifterli(^ fudjen, bo e§ om ttie^ften t^ut! — ^a, ha§ lernt er t)on t)n§ ntc^t; er !an§ gar bcl^ennbe, ben ^at er§ ben Patriarchen, Propheten önb principi proplietarum, Christo ^^ nic^t gefd§enc!t, fo toirbt er ^'^ t)n§ auc^ nid§t öBer^eBen. @r !on bie tounberlid^ften 25 syllogisraos mad^en: Tu peccasti^^; (Dresd. I. 423, 165) Deus est iratus peccatoribus, ergo despera. Ibi oportet nos a lege ad euangLelium desceudere^* et articulum remissLionis peccatorum arripere.'^" Non es solus, mi frater, qui has tentationes pateris.^^ Nam Petrus hortatur, ne frangamur easdem i« *«W4, 12; habentes'*^ tentationes fraternitatis.'^^ Moses, Dauid, Esaias^* magna et 30 multa passi sunt. äßa§ meint tr, ha^^^ S)auib lüirbt^^ für tentationes gel^aBt l^aBen, dum^'' illum psal^mum confecit^^: Domine, ne in furore^f. 6. 2 ') Khum., B.: — Luth. *) Khum., B.: onbere; Wem.: auf bnb ntber. ») Wern.: — est; B.: — factum est; -}- accidit. *) Wern.: Eusebium. ') B.: postea. •) B,: sese. ') Text: verterant; berichtigt nach den Parallelen. *) B.: velleui. •) B.: servari. »<») B.: -\- erat. ") Zur Sache siehe Nr. 3749. ") Hieronymus Weller war bis ins Frühjahr 1539 noch in Wittenberg. **) Khum.: — Respondit. '♦) Khum.: nid^t3; Wem.: niii^t. '*) Khum.: et servat; Wem.: — quem . .. servet. *•) Wem.: — Christo. ") Wem.: erg. ") B. kürzend bis hierher: ÜLOctor Martinus Lutherus conversus ad Hierouymura Wellerum dixit: Diabolus est mirus artifex in texendis argumentis, ut: Tu peccasti. »») B.: progredi. **) B.: apprehendere. ") B.: — Non ... pateris. ") Khum.: eam fidem habentem. ") B.: cum fratribus. «*) Khum., B.: -\- etc. ") B.: too§. *•) Khum.: tnerb; B.: toetbe. ") B.: cum. ") B.: composuit. (324 Slnton SouterBo(^§ ta^ebnä) oufg ^o'^r 1588. 9lr. 3798 tuo * etc. ! '^ Potius mortuus fuisset ^ gladio, quam illos horrores contra Deum et Dei contra eum sentiret.* Ego credo, quod^ tales confessores longe excellant^ martyres, qui in dies vident idolatrias, scandala, peccata, (Dresd. 1.423,166) Prosperitäten! et securitatem impiorum, piorura vero angustias U-.f.*'<.*aiut ovium mactationes.' 5 Khum. 62; Wem. 289; B. 2, 311. FB. 3, 126 (26, 43) Sfe gtöfeer |>ciligcn für ©ott, je größer 3lnfed^tung. (A.317; St. 235; S. 219) 2)a 3). S- 2ö. jo fel)r ongefod^ten toarb, ]pxa^ 3). m. «utt)er ju i^m: „®er 2;eufel ift ein treffltd^er 2Jteifter, ?(rgumenta ju fc^miebeii, fo er furbringen unb eingeben fonn, unberfud^te nnb fiebere ^cr^en bamit ju bet^ören. äüenn er alfo bat)er fömmt lo getrottet: „„2)u Ijaft gefünbiget unb toiber GJott gett)on: ®ott aber ift ben ©ünbern feinb; borum Uerätüeifele" " ic. : ha muffen toir Jüat)rlicl^ bom ©efe^ laffen unb jum ©uangelio fd)rciten, unb ben ^rtifel bon Vergebung ber ©ünben ergreifen. SQÖie ©onct ^etrn§ bcrmotjnet, ha^ toir ni(^t fotten barum fleinmütt)ig toerben, toeil toir gleiche Slnfeci^tungen tjaben tüie anbere nnfere S3rübcr. 3>bor 3Jlofc§, 3)abib, @faio§ unb anbere ^eiligen Ijoben große 3lnfe(^tung 15 ge'^obt unb biel muffen leiben, 2ßo§ meinet ^^/x, boß S)abib fut 2entotione§ unb 3lnfcd^tung toirb gehabt ^oben, bo *f. 6, 2 er biefen *PfoIm '^at gemaiJ)t: „„^err, ftraf mic^ nid)t in beinern ^oicn k.'""? 6r ptte o^n 3h)eifel biel lieber ein ©djtoert burc^ fic^ fted^en unb fic^ ertoürgen laffen, benn foli^ ©c^redEen göttlid§e§ 3otn§ füt)len unb leiben muffen. 20 3(^ glaube, ba^ foli^e Confessores (SBeid^tiger) loeit übertreffen bie SJJStt^rer, fo am Seibe ge^jlogt unb gepeiniget finb. S)enn fie fet)en täglich in ber SBett grSulidöe 3lbgötterei, "Äergerniß, Äetierei, ^ftrf^um, UJerfälfd^ung ber reinen Se^re, ©ünbe unb ©d^onbc, groß ®Iüd unb ©id^ert)eit ber ©ottlofen, ba^ benfelbigen tool unb 3llle§ l)inau§ ge^et, h)o§ fie nur für= nehmen unb fie gelüftet. 2)a möct)te i^nen boa ^m brcd^eul gfromme, recfttfc^affene 6t)riften 25 aber toerben täglich geplaget, berjagt, geföpft, gel)euft, gefenget, ertronft unb auf3 ^eftigfte ber= folget h)ie ©c^lad^tfd^afe." Unb* bomal? bermat)ncte er 3). SB,, „boß er in folc^er Sirouriglett, 3lnfe(]^tung unb i?ümmerniß fiel) fottte juu ßeuten f)oIten unb je nic^t attein fein, noc§ fic^ berfried^en, unb mit feinen unb be§ Teufel» ©ebanfen unb (Singeben fidö beißen unb jumartern; benn ber l^eilige 30 *rfb. 4, 10 ©eift fpridjt: „„SCße'^e bem, ber attein ift,"" Söenn ic^ unluftig unb fd^tbermütl^ig bin, fo fliel)e i^ ©infamfeit, ge^e ju Seuten unb f(^tDa^e mit i^nen, Unb 6l)riftu§ felbi ift in ber SBüften bom Teufel berfud)t toorben. Ob tool bie SBüftnei SfO^anni bem Käufer nidjt einfam tbor, benn e§ h)ot)neten Seute umt)er; loie jDüben, Reffen unb bergteic^en Ocrter bei bm Seuten finb. Summa, geiftlidie Slnfed^tung finb biel f)ö^er, größer, fd^toerer unb fä^rlic^er benn leib= 35 li(^e; ba'^er biefe 3lnfec^tung entftanben, bamit ber 2;eufel S^uba bo§ ©etoiffcn rül^rete: ,»S)u aRattft.27,4t)aft bo§ unfc^ülbige unb geredE)te 95lut berratf)cn jc."" S)a§ ift i^m ber erfte 2;ob getoeft, fonberlid^ loenn er ou§m ©uongelio ein ®efe^ madjet. 3)enn bie jhjo ßeljren bom @efe^ unb ©uangelio finb l^od^ bon ^Röt^en, fo man muß mit einanber prebigen, bod^ mit Unterfd^eib, orbentlidjer SCßeifc, nad^ ©elegen'^eit ber ^eit unb 3u^örer ; fonft fielen unb gcriett)en bie Seute 40 in aJcrjmeifelung ober in Sermeffentjeit. 3)arum befd^reibet 3Kofeä biefe ätoo ße^rcn fein burd) bie oberfte unb untcrfte 3Jiüt)l. ©ie oberfte poltert unb ftößt, toeldl)§ ift bo§ ®efe^, fie ift aber bon ®ott red^t gelängt, ba^ fie nur jureibe unb jutreibe. 2)er unterfte ©tein rüget, bo§ ift *) Khum., jB. : + arguas me. *) B.: — etc. ') B.: Potius voluisset interfici. *) B.: istos terrores irae Dei sentire; Khum.: sentire, sonst wie im Text. *) B.: — quod. •) Khum., Wem.: exceUunt; B.: anteceUere. '') Nr. ,3798 und 3799 gelm-en zusammen. *) Das Folgende in Awifabers Text ist Nr. 3799. 5Rr. 3799 29. 3KSr3 1588. 625 bo§ 6uangeltum. Seit obeiti ©lein f)at unfcr §eu ©ott fein 9et)änget, bn§ er nld^t gor 3iunoIme, fonbern bem untern ©tein bie Äorner jufc^iebe unb jurid^te. S)o§ ift ba§ einige unb fürne^mfte, lieber ^etr 2)octor, fef)et 3f^t ju, ba§ S^'^r md)t QÜeine bleibet, toenn 3'^r Qngefo(i)ten loerbet. 3a, flieget ©infamlcit! 2Bie ein SJlönd^ tl)at, & ha er in feiner ^fH nngefodjten toorb, \pxaäf er: „„§ie bleibe id^ nid)t, ic^ laufe ou3 bet 3«^ jnn Srübern."" Sllfo ftel)et in ©efd^idjten ber Slpofteln bon ©. 5ßaulo, ba er üierje'^en Soge großen junger unb ©d^iffbruc^ erlitten batte, barnac^ ba er ju hen SBrübern fam unb bon i^nen oufgenommen toorb, fam er toieber ju i^m felb§, unb toarb erquidft unb getröftet. Unb^paas, i6 alfo tt)ue iä) auä), ge'^e el)e ju meinem ©d^toein^irten 3^o^anne§ unb jun ©(^meinen, bcnn bafe 10 id) aKein bliebe. Sifd^of Sllbred^t bon SJ^ainj ^at Pflegen ju fagen, „baß baB menfdölid^e ^er^ fei gleid^ toie ein 3)Jül^lftein auf einer 9JJüt)l. Söenn man ßorn brauf fdjüttet, fo läuft er uml)er, jureibet, 3umolmet unb mad^t e§ ju 3JJel)l; ift ober fein Äorn bor'^anben, fo läuft gleidjtool ber ©tein umljer, aber er jureibet fid^ felb§, ba^ er bünner, Heiner unb fd^möler toirb.*" 3ltfo 15 töiU ba% menfd)lid)e .^erj ju fdiaffen traben; '^at e§ nid^t bie Sßerf feine» S3eruf§ für fid^, bo§ e§ biefelbige ouSrid^le, fo fömmt ber jTcufel unb fd)eu§t Slnfed^tung, ©d^ltjermuf^ unb 2;raurig= feit l^inein. 2>a frißt fic^ benn ba§ ^erj mit ber S^raurigf eit , ba^ e§ brüber berfd^mod^ten muß unb mancher fid() ju 2:obe befümmert.** SGßie benn ©irodj babon faget, „„boß Srourigs feit biel Seute tobtet; unb jTrourigteit 3JJarf unb SSeine berje'^ret, unb gor fein 9lu^ an i^r fei."" ©tr. ao.aj; 38,19 20 3199. (Dresd. 1.423, 166; Laut. 1538,50) Lex, euangelium.i Deinde rogavit Wellerura 2, ut in illa tristitia hominum consortia amaret ^, noii * solus viveret: Vae soli, dicit Spiritus Sanctus. Ego summopere^ fugio solitudineni,^cft».4,io toen iä) tjnlufttg bin , quamvis * ipse Christus in deserto solus fuit et "^ ten- tatus *^ a Sathana. Desertus ^ Ioan[nis Baptistae erat habitabilis^^ toie 2i Sieben ^S 3fcf§on*^ et tales loci corara hominibus.^^ Summa, tentationes spirituales longe excellunt passiones corporales. ludae tentatio: SanguinemTOott^.27,4 tu ^* iustum tradidisti, ift im ber ctgfte tobt geh)e[cn. ©onbctlid^ tuen (Dresd. I. 423, 167) ber S^euffel ex euangelio legem mod^t. Nam illae doctrinae legis et euangelii summopere necessariae et coniungendae^^ cum discretione^^, 30 alioquin homines desperant^' aut praesumunt. Ideo Moses optime describits.awoffsi.e illam doctrinam superiori^^ et inferiori^^ mola. S)er obetftein^" poltert önb fto^et. Quae est lex. 5lbcr er ift Don ©ott xt^t Qe^entft, bo§ er nur reibet.^^ Lapis vero^^ inferior quiescit; bQ§ \\i^^ euangelium.^* SSnfer §er= gott !^Qt ben oberften^^ fein ge^endt, ne prorsus conterat et^^ inferiori 35 applicet grana. Hoc unicum et praecipuum est consilium^': Ne sis solus ') Nr. 3798 und Nr. 3799 gehöi'en zusammen; Aurifabers Text siehe unter Nr. 3798. ') B.: Monuit D[Octor Lutherus Hieronymum Wellerum. ') B.: coleret. *) B.: neque. ') B.: maxime. ') quoniam? B.: et. '') B.: — fuit et. *) JB.; -}- est. ») B.: Desertum. •") B.: habitabile. ") Düben, in der Heide, südlich von Wiitefn- herg. ^^) Jessen, an der Schwarzen Elster, östlich von Wittenberg. *') JB.: et talia similia loca apud homines. **) Seidemann: — tu. ■•) B.: -\- sunt. *•) B.: cum discrimine tarnen. ") B.: incidunt in desperationem. ") Kimm.: — aut . . . superiori. '») B.: superiore et inferiore. Zur Sache vgl. Unsre Ausg. Bd. 14, 717. *") B.: ober ftein. *') B.: ^urreibet. '*-) B.: — vero. *») Wem.: + ba^. ") li.: et is est euangeliuni. ^^) Wem.: oberftein; B.: -\- ftein. *•) B.: sed. *') B.: — consilium. Sut^erS Serie. 2;ifd^reben 3 40 (32G 3tnton Sflutertadf)? ta^tluäi an\i 3a^r 1538. 9lt. 3800 in tentatione, immo fiigias solitudinem. SCßic jener mund§ tl^et^; tentatus in cella dixit: §ie (Dresd. I. 423, 168) pletb \d) nid^t, iä) lauff^ qu§ bev cell Kpfl. 28, uad fratres! Ita in Actis ^ de Paulo scribitnr, qiii per 14 dies maxima * passus fame et naufragio^, deinde a fratribus acceptus'' spiritum recepisse.'' 5lt§o Üfu iä) im; i^^ Qe^e e^r 311 meljnem feu'^irten loannes, oucf) p ben » fd^UJeinen', autequam solus essera.^" Khum. 62 b; Wem. 290; B. 2, 312. 3800. (Dresd. I. 423, 168; Laut. 1538, 50) Concilium Vincentia- num.^^ Deinde mentionem fecit concilii Vincentiaiii ficti, cum Padua huc scriptum esset, ha^^"^ nur bre^ meil bouon lefl^-', plane ibi Silentium esse 10 de concilio nuUusque apparatus: 6§ 1* ift hm Bubcit n{(^t ernft. Sciunt^^ enim nullum regem aut ducem in dominium^'' Venetorum proficisci.*'' 5lf), fie l^oBen fi(^ an bent concilio ConstantLiensi^^ (Dresd. I. 423, 169) öerprannbt, ubi^^ conclusum'^" est papam esse sub concilio. SGßo§ t)aben fie bie 100 jor ploubernS getrieben ad retinendum hunc articulum: papam is non posse errare, esse supra concilium, ita ut quidam impudenter in dubium vocare ausi sint'^^ nesciri^^, an papa esset^^ Dens an 2* homo.^^ Videte^**, quaeso, miras technas papae^'' in concilio BasilLiensi 12 annis^^ post Cou- stant[iense, ubi a caesare et cardinalibus cogebatur^^ concilium, sed^*^ papa Eugenius^^ omnibus modis illi coepto restitit.^^ @r im t)nb magS'''^ nid^t 20 leiben. ^^^^^ tüerbt nti(^ Selber, §0 i^ an fetjner ftob Ji^ere! Khum. 68b; Wem. 291; B. 1, 283. FB. 4, 335 (54, 23) S)er 5ßQ|)iften SBetrug bom ßoncilio. (A. 516b; St. 304b; S. 2S0b) „®tc 5Pa))tften \)abin crbidjtet, ha^ ßoncilium foEe 311 Sincenj gcTjoItcn toerben, unb 3U ^nbiia lt)ei§ man gnr nidjtS botoon, ba§ bod) mtt bre^ 5Jletl SCßeg? ba\)on liegt, tote toir 25 ©djreiOen belommen 'ijo.hin. S5Bo§? e? ift bm SBubcn nid^t ©ruft; bcnn fie tuiffen, bo|t fein gürft iioi^ Äönig in ber Söcnebiger ©cbiet fontmen toirb. SU), fie ^aben fid) on bem ßoncilio ju ßoftni^ berbtonnt, in bem befd^loffcn ift, bafe bei; 5popft bem ßoncilio unterhjorfen \oü fe^u. äßa§ I)aben fie bie '^unbert ^ül)xe ba'^er für 5p(aubeni§ getrieben, biejen 5lrtiM 3U erl)alten, ne!)inlidj bcr 5PQpft lönnte nidjt irren, er fei uber§ ßoncilinm, atfo, bQ§ Qtliäjt unDerfd^ämt 30 ^nben bürfen in S^ieifel ftetten, „»fie toüfeten nid^t, ob ber ^ap\i ®ott ober ÜJJenfd^ fe^*". ') B.: sicut monachus quidam. ^) Wem.: — louff. ') B.: Actibus. *) B.: maximam. •) B.: famem et naufragia. •) Khum., Wern., B.: exceptus. '') B.: recepit. *) B.: Sic et ego facio. •) Wern.: — oud^ . . . fd^toeinen; + etc. *") B.: maneam. ") Zur Sache siehe Nr. 3716. ") Wern.: — hav. ") Seidemann: lag; Khum.: ligt; Wem.: ligen. '*) B. beginnt: Papistae finxerunt concilium Vincentiae habendum, et de Padua tantum tribus miliaribus distante literae Wittebergam veneruut altum silentium de concilio ibi esse. Respondit Martinus Lutheras: (5§. ") B.: Novemnt. **) B.: dicionem. ") B.: profecturum. ^*) Text: Constantino- PLülitano. *») B.: in quo. *") Wem.: consilium. ^') Wem.: sunt. ") B.: nescire. ") B.: sit. ") B.: aut. ^5) j^_. ^ gt^. ^') B.: Observate. ") B.: — papae. ^») B.: annos. *») B.: erigebatur. 3") B.: at. ^^) Eugen IV. ") B.: resistit. ") B.: fon§ Dnb mog e§. ") B.: So, iä). mx. 3801-3803 29. m&n, 1. itnb 2. %pxH 1538. 627 Siebet, feilet hod), xoai bie SBuden für tounbev ?ßvactifen, Strug unb ßift getiieben \)abm, im ßoncilio ju SJafel, bo3 noc]^ bem ju ßoftiii^ 12 3fö^w 'ijtxnaä) getjalten ift, ha baffelbige l)om Äaifer unb ben 6arbinalen angejagt unb üerjointnlet toarb, boluiber fe^t fid^ $a|)ft @ugeniu3 mit aller 3)lad)i, h)oUt§ jii(^t geftatten. @r fann» unb magS nid^t leiben. 3d^ toe'^rete mid^ 5 jelber, fo longe id^ fönnte, hjenn id^ on feiner ©tott toäre." 3801. (Dresd. I. 423, 170; Laut. 1538, 51) Diaeta medicorum.i 1. Aprilis sedebat domi faciens mentionem de diaeta medicorum rigida, qua nuilti homines exhaurirentur^: Verum est, bona^ diaeta est optima medicina, tuer fic* Xtä)t treffen mag, sed medice vivere est misere vivere. — Et 10 recitavit aliqua exempla mortuorum, bte fi(^ JU tobt ge^ungett consiliis medicorum: ^ä) e^C, U)a§ id§ mag, t)nb ftcrb, tücn ©ott tüil. Tempora labuntur, tacitis ^ seneseimus annis."^ ;^e^ "^ fo \ä) gebend on met)ne coaetaueos, bie 50 jor alt finbt, o, tüte bunne fein f^e! Fere^ singulis 30. annis fit novum saeculum. äßir ge'^oren atte in bie erben, ba tpirbt m(3^§ annber§ au^. 16 Khum. 64; Wern. 291»». 3802. (Dresd. 1.423, 170; Laut. 1538, 52) Cursus euangelii a rotten- sibus impeditus. (Dresd. L 428, 172) Secunda Aprilis multa dicebat de cursu euangelii prosperrimo, ubi papatus ad magnam confusionem accessisset: 2)en e§ hjar reiff.^ Sed Sathan rottensibus^" et rusticorum seditione illum 20 cursum valde impediebat. — Et recitabat rusticorum tumultum scauda- losissLimum, quomodo fuissent caeci*^, raaxime in Lotringia, ubi perfide necati fuerunt assumpta cum illis pace: 5l]§, bie hxtt}^^ fecten, 5Run^er, focramentirer ^^ anabaptistae, l^abcn bem euangelio grofgen §(S§aben getl^an, sed tameu iterum confusae sunt, et euangelium utcunque infirmum procedit 25 contra potentissLiraos tyrannos. §off au(^, e§ tüirbt^* fein cursum Bel^alten, quia in dies (Dresd. L 423, 172) augetur numerus. Olim tantum duae civitates, Norimberg[a et 3?entltng, erant sociae tribus ducibus^^; nunc et potestates^^ et civitates auctae sunt. Si modo nos oraremus et ingratitudinem illam sathanicam deponeremus, Christus regnaret in nobis. 30 Deinde dixit de Phil[ippo landgravio, qui prirao hostis et adversarius euangLclii summus^' fuit et tarnen accessit euangelio; lucrifactus novi testa- menti versione lucida paulatim accessit. Khum. 64; Wera. 292. 3803. (Dresd. L 423, 172; Laut. 1538, 52) Laus Germanorum. *) Zum Inhalt vgl. Nr. 3733 und Nr. 3757. *) Wem : quae multos homines exhauriret. ') Khum.: Vera. *) Wem.: fidt). ^)Wern.: tacitisque. •) Ond, Fasti 6, 771. ■») Khum., Wem.: ^ä). ») Werii.: Sic fere. •) Wem.: — ben ... reiff. ***) Wem.: rottensium. ^•) Ebenso Khum. und Wern.; ist vielleicht caesi zu lesefi? ") Text: 3. ") Khum., Wei-n.: sacraiuentarii. '*) Wern.: toerbt. ") Nürn- berg und Eeuilingen unterschrieben mit Sachsen, Hessen und Lüneburg 15:30 die Augustana. »•) Khum.: potentates. »'') Vgl. Köstlin 1, 615. 40* (528 Stnton Sauterbad)§ ^aQihuäi nnfö 3n^t 1538. 3lx. 3804 3. Aprilis Luth[erus et Phil|^ippus Torgaw iter fecerunt.^ Ibi varia in colloquiis iuciderunt. Ubi PhÜLippus Cornelii Taciti cosmographiam laudabat, qui teaiporibus Caligulae caesaris vixisse (Dresd. T. 423, 173) dicitur^; Ger- mauiam iniris laudibus describeret a constantia et fide, maxime a castitate et fide coniugali, qua oranes geutes excellereiit ^, sed proh dolor nunc ultiniis s temporibus homines laudatissimos degenerare: Ante* diluvium optimuni saeculum fuisse nemo dubitat; ut homines longaevissimi raodestissime vixe- runt sine crapula, bellis et contentionibus, tantum Deo et hominibus ser- vierunt, creaturas Dei coelestes et terrestres egregie considerarunt. S)o ift inen ein frifd^cr Brun Iteblirf^et getüefen quam iam omnia vina Malvatica.^ 10 — Et deinde^ maxime execratns est ebrietatem et illam lieluationem: Ger- mani sunt optima natio, et mihi videtur, (Dresd. I. 423, 174) quod h in g sit mutatum, Hermani dicti. Khum. 64 b; Wem. 293. 3804. (Dresd. I. 423, 174; Laut. 1538, 52) Non omnes heroes apti is ad mouarchiam.'^ Deinde dixit LuthLerus de summis virtutibus heroum, Alexandri, Augusti, Hannibalis et Pompei, sed non omnes fuisse aptos ad monarchiam, sed ad belkim: Nam bellatores tantum ad victorias respiciunt, non ad imperia; qualis fuit Hannibal, Scipio.^ Sed Alexander, lulius, Augustus ad imperia respexerunt. Turca suo latrocinio neutrum facit. 20 Alexander summus fuit potator, robusti corporis, qui ebrius tres integros dies et noctes gravissimo somno digessisse dicitur; huic haec regula ascri- bitur vulgo, ut (Dresd. I. 423, 175) sequitur: SSiftu boH, §0 leg bid§ nieber, fte"^ Quff önb fauff l^eriüiber, §0 üextreiBt eine fuP bie onnber; bQ§ ift bie tegel *" 5ltejQnber. — Et mirabatur tamen illorum heroum humilitatem, qui'^ 25 tam Studiosi fuerunt audire et secum fovere^^ homines fatidicos^^: S)a§ finb ire ^Jtebiger getoeft; ben ^oBen fie gefolget. Sed vulgus aegre tulit illos esse coram principibus. Ideo tales^* ambitiosum hominum geuus iudicati sunt; ') Die Meise nach Torgau und der Aufenthalt daselbst nahmen die Tage vom 3. bis 5. April 1538 in Anspruch; Lauterbach begleitete also Luther und Melanchthon auf ihrer Fahrt. *) Tadtus lebte unter Trajan. ^) Wem.: excelluerunt. *) Hier setzt wohl Luther ein. *) Malvasier. •) Wem.: inde. ') B. hat nur ein Stück unsrer Nummer als Bede Melanchthons und gibt vorher eine Bede Luthers, die wohl nicht hierher gehört: Germani sese ingurgitant potando et sibi vitam abrumpunt, Itali vero sunt sobrii. Legitur Augustum caesarem vinum Rheticum libeiiter bibisse, ^cltliner, quod in Alpibus crescit, amicum stomacho; bo I)at er aüe ntol^ctt onberf^olb nöffcl auSgetnindfen. Respoudit Philippus Melanthon: 2Bit jTeutjfdjcn fouffen ton? arm, frond, tobt bnb in bie IjeHe. Alexander Magnus robusti fuit corporis et ingens potator; tres integros dies et noctes somno digessisse dicitur, et haec regula de eo iactatur: SSiftu bol, fo lege bid^ nibcv, [telje auff t)nb foiiff l)eth)tber, fo toettreibet ein füKe bie onber; bo§ ift bie regel Alexandri. ») Wem.: + etc. ») Wein.: ein füll. "•) Wern.: + be§. ") Wem.: quod. '") Wem.: studiose favissent. '^) Text: vatidicos. '*) Wem.: tale. 9lt. 3805. 3806 3. ^Tptil 1538. 629 fic fiiibt licB gctjoltcu tootbcn, iüic bic aulici ic|imb bic ^rcbigci l^altcn. Summa ^, non potest carere scribis, immo^ per illos regitur. Khum. 65; Wem. 293^; B. 1, 195. FB. 4,452 (63,10) 9ltt^t olle gelben finb gefc^icft jut monaxtSjia, allein 5 3U regieren. (A. 546b; St. 482 b; S. 440) 2!oct. 2Jl. S. rebetc Don ben gro|eii jtugcubcn iiiib 2^^ntcn bcr gelben mib '^oI)er Seutc, aU ^Icjanbri, 9lugufti, ^onnibol^, ^Pompeji, unb bor» gtcid)eu; „fic finb ober", fprod) er, „iitd^t olle gefc^irft gctrefcti 3ur 3Jlonard)ic, unb SlflcS nnciii 3U regieren. S^enn ÄriegSteut fe^en nur oufn ©ieg, tuie fte bo§ Q^elb be'^altcn unb obliegen ntügen, uid^t ouf bie ^Regiment, toie ßanb unb Seute tool regieret mögen toerben; toic gehiefcn 10 ift ©cipio, ^nnnibal.* ^llepnbcr, ;^uliu§, 2tuguftu§, l^oben gcje'^cn oud) ouf bo3 ^Regiment, ba% xtd)l regieret toürbe. 2)cr 2:ürf fielet auf ber feinS nid^t, foubern raubet unb morbct nur. Äönig "JUejanbcr ÜJlaguu^ ift ein großer ©öufer gelocft, ftarf bon Seibe. Süenn er fid^ "^ottc DoH gcfoffeu, (jat er brrt) gonje Xog unb ^Jlod^t gcfd^Iofcn, e^c er ben Sßeiu berboucu fonnic, toic man fdjreibct. äßeldjem oud^ biefe Siegel jugefd^ricben toirb: 15 S3ift bu bon, fo lege bid^ niebcr, ©telje ouf unb fouf nur '^ertuieber, ©0 bertreibt ein öott ©au bie anbr, 3)a§ ift bie Siegel Sllejanbr." Unb 2). ÜJl. berlBunbcrte fid^ über ber ®cmut^ foldE)er großen Seutc unb .gelben, ba% fic fo 20 gerne bclj firfj gel)abt '^oben gclef)rte Seute unb SBo'^rfager, bie i'^ncn fogten, h)o§ ju tl^un, unb Itie mau fid) fürftlid^ unb c'^rborlid) t)olten foße. „SoS finb i^rc 5ßrebiger gch)eft, bencu tjnbcn fic gefolgct. Slber ben gemeinen Raufen t)ot e§ ubcl bcrbroffcn, ba% fic, bic ®elef)rten, bctj unb um folc^e grofee dürften unb Ferren getocft. ^o'^er fic oud) für c^rgeijige Seutc gctjolteit finb loorbcn, aU bie bornad) ftrcbeten, ba% fic obenan mit am 33rettc fäfecn. ©ic finb lieb get)alten 25 toorben", fprad) er, „h)ie bic ^ofleutc j^unb bic 5Prebiger l^oUcn. ©ummo, bie SEBclt fann bcr ©djrciber nid^t entbel)ren, ja, burd^ biefelbigcn toirb fie regieret.* 3805. (Dresd. I. 423, 175; Laut. 1538, 53) Deinde Luth[erus inter- rogavit Philippum de loco Apo[calypsis, qui diceret* Antichristum sauguinem Dff. i7, g sanctorura et sanguinem^ martyrum fundere, ubi duplicis* sang- (Dresd. 30 I. 423, 176)uiuis raentionem faceret, insignem tyrannidera externe et interne indicans. Khum. 66; Wem. 294. 3806. (Dresd. I. 423, 176; Laut. 1538, 63) Superstitio domina. Invocatio sanctorum horrida' fuit caecitas et quaestus, et tamen nehmt 35 resipiscere papistae. Summa ^, papae fundaLmentum a mortuis auctum, nam sanctorum invocatio ' et mortuorum expiatio l^ot atte§ getragen. 3)ie tobeit l^aben öiel mel§r getragen ben hk lebcnbigcn. Superstitio plus alit quam religio; illa est domina, haec serva. SCßen toir ben catechismum tonten er'^alten önb bie jd^ulen, pastores'' ecclesiae^" ouffrid^ten, |o l^etten tütr hjol 40 gelcBt. Ceremoniae facessant^^, quia sunt fomes et materia superstitionis. ') Wern.: -\- mundus. ') Wern.: + mundus. ') In Äurifabers Text steht falsch ein Komma. *) Wern.: dicit. *) Wern.: — sanguinem. •) IT'crn.: duplicem. ') Wem., B.: horrenda. •) B.: Summum. •) Khum., Wern., B.: posteris; vgl. FB. 1») Wem., B.: — ecciesiae. ") B.: facessent. (530 Slnton Sautetbttd)§ Stagcbud^ auf§ ^af)x 1538. 9lr. 3807 SBen iä) nur !ont ju (Dresd. I. 423, 177) hjegen Brinaen, \>a^ man politice orbintrct, bo§ man bic tood^e ^hje^ tog nid^t fleift^ ef§e, sufBceret. Nolumus illud superstitiosum^ ieiunium papisticum, bo bie collotion Bejiet tüoren^ bon bie mol^eitt.' — Et recitavit historiam in Italia*, ubi peregrinus^ interrogatus, utri mensae se adiungere vellet, coeuae aut collationi? cum s ipse^ coeuatn eligeref, appositus est ei^ haiec et vilia pauca^, in altera mensa optimae deliciae, pisces et confecta apposita sunt ^" ieiunantibus cum optirao potu. @§ ift ludibrium Sathanae. Khum. 66; Wern. 294; B. 3, 16. FB. 1, 297 (5, 26) @in onberS bon 5lnrufung ber öcrftorbenen ^eiligen, lo (A. 95 b; St. 359 'J; S. 329) „^ix ^eiligen 3lnrufmig ift ein gxäult(3^e Slinb^eit unb ifc^crci getocjen, gIelcf)h)ot toonenS bie 5pnpiften nid)t ctfenncn, Diel hjcniger be!ennen unb änbetn. S^c§ 5pot)ft§ größter ©cnie^ ift Don ben 2;obten gcn)efcn unb fein beftcr ®runb. 5Dcnn bcr .^eiligen ?Intufung unb bet ^tobten ©eelgerattje i)at ?llle§ Selb unb 9{etd)t^um getrogen; bie jtobten '^oben biel mct)t getrogen benn bic ßebenbtgen. 3lber e§ geltet in ber SEßelt olfo jn; is ©upcrftition, ^Ibergloub, folfd^e Sctjre unb ®otte§bienft nätjret unb gibet metjr benn bie red)tc, tco'^re, reine 9teIigion. 3)tefc ift bie 3J{agb, jene ober grau 2)omino. Sld)t^^ l^unbert f8aaU= Pfaffen ernöljrete bie Sefnbel Don i^rein %i]d), ober ben einigen 5ßrop'^eten ©liom fonnte ba§ 9ieidj ^\tad nidjt crnötjren, fonbern bie Söittwe ju ©arepta unter ben Reiben fpeifete i^n." FB. 3, 324 (33,3) ßeremonicn finb 3unber be§ ?lbergIonben§. (A. 381; 20 St. 291; S. 268) „Söcnu U)ir bm Jfatedjifmum fönnten crtjolten", fprod^ 3). 9J?art. Sut^er, „unb bie S(]^ulen ben 3laäilommm ouf richten, fo 'Rotten toir tool gelebt! ßeremonien mögen immer t)infa^ren, benn fie finb ba» 3üni'pu'^^E'^ / ^^^ Urfoci) geben ju Slbergloubcn, bofe bie Seute meinen, fie feien ©otte§bienft, nötl)ig jur ©cligfeit, tocnn mon fie t)filt, toenn mon fie ober unterließe, fo toäre e§ ©ünbe. Söcnn ic^ nur bo» fönnte 3U SCßegen bringen unb 'Reifen, 25 bog bie Dberfeit für fid) ol» ein öußcrlid) 5Ding um guter S)i§cipliu itnb 3««^^ SöiQcn orbnetc, bafe man bie SCßodje aUiene 2oge nid)t i^Ui\6i effe, bod^ ni(^t eben om i^xitjtaQi ober ©onnobenb, nod) um§ 5ßapftä SßiHen, fonbern fonft an anbern jhjetien jTogen, nid)t bie ©etoiffen bamit ju bcfd^toeren : fo hJöre e§ eine feine öufeerlidie 3uä)t. 2Bir moKen ber oberglöubifd^en |)opiftifd^en goften gor uid^t "^aben, bo bie ßoHationen beffer looren benn bieler armen Seute 3J?o'^ljeiten." 30 Unb fogtc eine ^iftorien, bie in 3talio gefc^e'öen toöre: „®a ein frcmber ©oft bom 2Birtl^ in bcr .g)erbcrge in ber goften gefragt toorb: ob er oufn 3lbenb tooEtc über ben Stijd^ fi^en, ba mon ein redete ^Jlaljtjeit 'hielte, ober nur ein ßoKotion ^aben? 2)0 er nu jum redeten 3lbenb: maijl, ba man orbentlic^ fpeifete, toaijltk, trug mon roftige unb SSrot^öringe unb onbere fd)lc(^te, geringe, gemeine ©petfe ouf; am onbern ©oHationtifc^ ober I)atte man allerlei gute 35 iJift^e, 9tofin, ^feigen, ßonfect unb onber cingemod^t 2)ing benen, bie ba foftetcn, unb ein guten aCßein boju. 6^ ift ein louter ^eud^clelj unb bi^ 2;eufel§ ©efpött unb ©efpenft." 3807. (Dresd. I. 423, 177; Laut. 1538, 53) Nuptiae Italicae.12 Deinde in curru^^ dicebat de nuptiis Italicis, quae longe excellerent oranem impu- dicitiam^* et adulteria Germanorum, (Dresd. I. 423, 178) quae tarnen essent **> 1) Wem.: — superstitiosum. ^) Khum.: Joor. ') Seidemann: mol^citen. *) B. : Italicam. *) JB. ; + quidam. «) B. : — ipse. '') B. : elegisset. *) Text: sed; die Parallelen richtig. ') B.: tenuia. '") Text: sed; die Parallelen richtig. ") Bas Folgende in Aurifabers Text ist aus Nr. 268V. ") Die Päderastie. 1') Siehe Nr. 3803. **) Khum., Wern.: impudentiam. 9lr. 3808-3810 3. ?lt)ril 1538. G31 humaua pcccata, illorum imaiimdltiae esseut satlianicae ' : @ott be^Üt t)n§ für biejem 2^euffcl! 2)en rmlla matema liugua iu Germania de illo scelere Dei gratia aliquid '^ novit. Khum. 66»»; Wem. 295. 5 3808. (Dresd. I. 423, 178; Laut. 1538, 53) Torgam ingredientes » adnü- rabantur aedificia, dicentes Misniam* parvas habere^ civitates, sed ele- gantes, Thuringiam^ vero et Saxoniam' ampliores, sed minus poHtas.^ Khum. 66"; Wem. 295; B. 3, 102, 3809. (Dresd. 1.423, 178; Laut. 1538, 54) Otium admiuistratorum. 10 In coena Phil[ippus contendebat cum Luth[ero'* eum esse summum adnii- nistratoreui, fungi ardua functione in toto terrarum orbe, et eo omnes respicere plus quam in negotium Turcicum durissimum. Luth[erus negabat se esse administratorem; er tt)Cr au^ JU tücnig borju: Nam si mundus ag- (Dresd. I. 423, 179) nosceret nostram causam, sua magnitudine expavesceret. Sed iam 15 omnes securi et caeci incedunt principes, quoniam^" persuasi sunt, quod debent*^ esse otiosi, cum tanien pro aliis laborare debent et vigilare aliis dormientibus, quia effectu sunt omnium servi et defensores. Ergo cum ipsi non volunt laborare, opus erit, ut scribae assint et domiuentur. Khum. 67; Wem. 295. ao 3810. (Dresd. L 423, 179; Laut. 1538, 54) An resistendum caesari? Deinde obiciebatur quaestio, an etiam liceret se defendere, si caesar contra nos sumeret arma?^'^ R[espondit: Hoc non est theologicum, sed iuridicum. Si bellum suscipiet, tunc^^ contra ministerium nostrum religionis^*, deinde contra ^^ politiam et oeconomiam^^ erit tyrannus. Hie nulla est quaestio, an 25 non liceat pug- (Dresd. I. 423, 180) nare pro pietate, immo ^^ necesse ^* est pug- nare pro liberis et familia. Ego^^ si potero, scribam^'' exhortationem ad Universum orbem pro defensione suorum, sed haec est mea prophetia^^, quod 22 principes nostri habebunt pacem, nee timeo ullum bellum de causa religionis. Sed ipsi peccabunt contra civilem et oeconomicam iustitiam et 2' 30 poenam provocabunt.2* @§ h)trb ft(3§ ömB bte btStl^umB bnb ftifft l^eBen. *) Wern.: sathanica peccata. *) Wem.: — aliquid. *) Siehe Nr. 3803. *) Hier setzt B. ein: Misnia. *) B.: habet. ') B.: Thuringia. ') B.: Saxonia. *) Wern.: -f- etc. •) Wem.: — cum Luthero. *") Khum., Wem.: ipsi. ") Wem.: debeant. ^^) B. bis hierJier: Interrogabatur Martinus Luthems, an caesari sumenti arma contra nos resistere liceret? ^') B.: — tunc. **) Wem., B.: religionem. ") B.: — deiude contra; -\- et. ^•) B.: — et oeconomiam; + tunc. ") Khum.: — immo. ") B.: naturale. ") B.: Et ego. '") B.: faciam. ") B. fährt fort: prophetantes (wohl verlesen aus potentates^ habituros pacem, ueque ullum bellum de causa religionis timendum. Sed usw. **) B.: — quod. **) B.: — et. **) B,: provocantes; Wem.: — et . . . provocabunt. (532 Slnton Sautcrbad^? ZaciiMä) auf§ ^a^x 1538. 9lt. 3811.3812 Nam Caesar^ tres episcopatns occupat: S3trtd§, Sutti(5§'^; .^ilbe§t)etm ' obtulit Brunsuiceusi.* Sitit et devorat bona ecclesiastica. Hoc"^ iiostri principes non ferent.*' 2)tumB'^ tüxxh fi(^ ein^ l^aubcit m[§cn^ btubcr^'' Khum. 67 b; Wem. 295^; B. 1, 362. 5 FB. 4, 456 (64, 1) Ob nton fidj tüibei ben Äaifet ttefiren möge. (A. 548; St. 520; S. 473b) gg hjorb gefragt: „„Cb toir un§ oud^ toc'^ten inö(|ten, mit ©ott unb ®eh)tf|en, totbct bm Äaifet, iDenn er un§ uberjie^en hJoÄtl"" 2)arouf onttoortet 2). 3^. ß. unb fproi^: „2)tefc g-roge get)öret ntd)t für bie 3:t)eoIogen, fonbern für bie ^uriften. ^&^d bcr Äatfer aber einen flrieg nn, fo t^ut er§ entloeber toiber bo§ ^rebigtomt unb unfer üteltgion, bicfclbige ju bcr= lo tilgen, ober toiber bie 5PoIice^ unb Deconomet), toiber bog locltlid^e unb t)äu§lic^c Stegiment, bicfelbigen 3U äcrrüttcn; al§benn ift er ein Sl^ronn. §ie ift iiu nti^t not!) jufrogcn: Ob man ouc^ möge ftreiten für bie redete reine Sc^re unb üleligion? 3a, man mu^ ftreitcn für 3Beib, Äinberlin, ©efinbe unb Untert^one, bie ift mon fd^ütbig ju fdjü^en für unred^ter ©etoalt. Sebe id^, unb bermagg, fo toiE id^ ein S3erma'^nung fd^rciben an oUe ©tänbe in ber gonjcn SGÜelt, i^ toon ber 5'iot'f)tDe'^re, bo§ ein Sffllid)«!; fd^ülbig ift, bie ©einen für unred^ter ©ctoott ju ber» t^eibigen. 5lber ba§ ift meine ^xop^^if) : ®ofe unfere O^ürften toerbcn fj^riebe tjobm, unb ii^ beforgc nod^ fürchte mid^ nid)t für einem Kriege, um ber Üieligion ioiKen, fonbern fie iocrben fid^ t)er= greifen on bcr bürgerlid^en unb fjäuSlidfien ©ered^tigteit , unb bie ©trof reiben. @§ toirb fid^ 20 um bie S3i§tt)um unb ©tifte ^eben, benn ber 5laifcr ii'at hit jhJC^ S5i§t^m, Uterid^ unb ßuttid^, eingenommen, unb bcm bon SraunfdjtDeig .^ilbeS'öeim angeboten unb erlaubt einjune^men; ift !)ungerig unb burftig, unb berfdjlinget bie ßird;cngüter. ^a% toerben unfere {dürften nidjt leiben, tterben oud^ tooUen miteffen, barüber toirb fid) ein .^aubenrei^en t)eben." 3811. (Dresd. 1.423, 181; Laut. 1538, 54) Lutherus veuator. Vesperi 25 princeps de Anhalt ^^, commissarius electoris ^', petebat^* Luth|erum, utcrastino die^^ venationem cum ipso exerceret et coenaret secum. R^espondit Luth[eriis: Ego illius causa ^* huc^' sura missus. ^^^^ Bin obtx ni(^t ein fol(^er h)eibe= ntonn gu toilte; i^ jag ben Bobft, corbinel, BiSd^off, t!^nm6'§errn önb mond;. Khum. 68; Wem. 296; B. 3, 176. 80 3812. (Dresd. 1.423, 181; Laut. 1588, 54) nXeovs^iag maledictio. Deinde fiebat mentio quorundam tyrannorum, qui avaritia subditos suos degluberent et Dei benedictionem amitterent; fic OTC^ten^^ auf[ oHcn cnbcn 0 B.: Caesar enim. *) Khum.: Suiixxä). ») B.: + quod. *) Zur Sache siehe Nr. 3796; B.: + qui. *) Wem.: Haec. •) B.: Ita alii faciunt principes. "<) B.: darüber; Khum.: 2)arumb; Wem.: g§. «) Wem.: — ein. •) B. schlecht: ein '^auen bnb reiben. ^'') Khum., Wern., B.: — bruber. **) Khum.: '^aben; B.: + bon onber moUen aud^ mit effcn. ") Fürst Johann von Anhalt. ") Ber Kurfürst war nach Braunschweig auf den Fürstentag gereist, siehe Nr. 3779 und 3817. '*) Wern.: rogabat. ") Wem.: cias. Lauterbach war wohl nicht mit eingeladen, denn er hat am 4. April nicht nachgesehrieben. *•) B. bis hierher: Priuceps Anhaldinensis, electoris commissarius, invitavit in Torga Mi^artinum Lutherum ad venatiouem sequentis diei et coenam. Respondit: Ego ea de causa wsm;. ") Nach Torgau. ^*) Wem.: — ^ä). ") Khum., Wern. : me!)cn; der Ausdruck im Anschluß an 3. Mose 19, 9. 9lt. 3813 3. april 1538, 633 auff§ ^ icinfte a6c , sicut FerdLinandus, d[ux G[eorgius et AlberLtus Mans- [feldensis facerent im Bcrgh)erg^ bQ§ fie bod^ nirf)t oHctjn eiBauen mod^tcn: @§ ift ein grcuU(5^ bing tJmB bic avaritia extrema, bic (Dresd. I. 423, 182) fid^ 3U tob nemc!^ Sicut de d[uce GLeorgio dicitur, qui cum amplam* cameratn * implesset argento et vallensibus ^^ attaraen dixisse fertur: ^utn JU nel^ft^ tüiber; tt)a§ h)ir f)mm nid^t ^ringen mod^cn'', tüollen h)ir einen annbetn ortt finben. Moses non imraerito praecepit, ba§ man ben h3einfto(J t)nb^'-^''f'^'^'3' crnbc ni(^t fo reine foP obme^en^", sed etiam pauperibus relinquere. Sed avaritia cum sit iusatiabilis, nullus est modus thesaurizandi, quia tales sibi '" et ab'is benedictionem Dei impediunt. Khum. 68; Wern. 296^. FB. 1,267 (4,103) ®ct3 nimmt ©otteS ©egen toeg. (A. 86»»; St. 480; S. 437b) (5§ toaxb etlt(3^cr großer ^erren über ßut!)ct§ %x]i^t gcba(3^t, bic mit ©eiaen, ©ri^o^cn unb ßro^en, ©d^inben unb ©d^abcn t'^re Untcrf^ancn biö auf ben ÖJrot fd)inbetcn unb toctlören ^* @otte§ ©cgcn. ®a ]pxaä) 3). 9K. Suf^er : „©ie meien auf ollen @nben nuf§ teinefte ob, h)ie ^. ®. unb ®, 2t. f^un im SSergtoetf, bog fie bo(^ allein nic^t ju erbauen bermögcn. @§ ift ein gtäulid^ 2)ing um ben ©eij; toenn er auf§ Sleufeerfle unb ^ö^efte fömmet, fo grSmet mau fid^ ju Zoht] loie bon ^. 05. gejagt toirb. S)erfclbige, ob er tool ein gro§e Äommer boH ©itber^ fud^en unb 3oad()im^tt)nIcr {)ätte, bod^ foll er jum JRentmeifter gefogt Ijoben: Äomm ju näf)ft ^° toicber, h3a§ h)ir 'hierein nid^t bringen fönnen, toollen toir mol einen onbern Ort finben. ®ott "^at burcl) 3Kofen nid^t unbillig befohlen unb geboten, ha% man ben SBeinftodf unb @rnte nid^t fo rein fott oblefen, fonbern ben Firmen oud^ ettoaS laffen. 2lber ber ©eij ift nid^t ju erfottigen, je me'^r er 'ijai, je meijv er "^aben toiH, unb Iä§t nic^t obe ju fammlen unb ju fd^arrcn. ©old^e ©cijtuänfte ^inbern i'^nen felb§ unb Slnbern @otte§ ©egen." 25 3813. (Dresd. I. 423, 182; Laut. 1538,55) Episcopus MisLuensis ad Roch[licensem. Deinde fiebat mentio episcopi Misnensis*^, qui scripsisset ad ducem Rochlicensem viduara^^, ne ipsa in religione quidquam rautaret, quia^' hoc opus esset (Dresd. 1.423,183) episcopi, et mulieri in ecclesia tacendum esse; i.Äor. 14, 34 ipsa econtra respondit certum esse^* hoc ad episcopos pertinere, sed quia ipsi ^ non vellent in suis functionibus vigilare et plane muti essent, se compelli salute subditorum. Ego vero scribam ad ipsam^^ psal[mum: Eructavit, cum summai*f*5r2 SCßoKen fie nid^t ntcnner ^oren, §0 tnuficn fie toeiber Igoren ^' t)nb*!inber reben *) Wern.: + oller. ^) Luther denkt toöhl an die großen SaigergesellscJiaßen, denen die Füräen die Ausbeute ihrer Bergwerke überließen. *) Khum,: ^u tobte nljcnc; Wern.: 3h) tt)obe n'^eme. *) Wem.: amplissimam. •) Joachimsthaler , Thaler. •) Khum.: ned^ft. '') Khum., Wem.: mögen. *) Wem.: -j- bic. •) Wem.: folbe. *') Khum., Wem.: obnemen. *•) Johann von Maltüz, als Bischof von Meißen Johann VIII., ] 538 -1549. '*) Herzogin Elisabeth, geborne Landgräfin von Hessen, die Wittve des am 11. Januar 1537 verstorbenen Herzogs Johann von Sachsen, des ältesten Sohnes Georgs des Bärtigen, hatte als Leibgedinge das Amt Bochlitz mit Mitweida und Geithain erhalten und führte die Beformation in ihrem kleinen Gebiete durch, in Bochlitz selbst am 17. Sept. 1537. Kroker im Neuen Archiv für Sachs. Gesch. 19, 324 f. ") Wem.: quod. **) Text: est; die Parallelen richtig. **) Khum.: ipsum. '•) Wem.: — Igoren. 634 Stn'on SoutctI)od)§ Xflgebudj ouf§ ^a^x 1538. 9?t. 3814 lQ[§en. Esto in politia religio ^ conteranitur, mauebit tanieu in ecclesiis et teraplis. RLCspondit Phil[ippus: Ergo nos brevi in acie stabimiis! — Econtra IiUth[erus: Nos in dies pugnamus contra Sathanam. SCßcn tüit belli iüibcr ftetjen bnb bie axbi^^ m% ber fd^ut^ getro[d§cn l^oBen verbo, fide*, oratione, » §0 hjollen iüir mit (Dresd. I. 423, 184) ber ^ul§c bnb ftro h)oP l^oniibelti. Khum.681'; Wem. 297. 38U. (Dresd. 1.423, 184; Laut. 1538, 55) ^oUergeift gu ©ubbi^.« 5. Aprilis advenit pastor'^ ecclesiae Subdicensis^ prope Torgau ^, conquestus de spectris et interturbatione ^^ Sathanae, qui nooturnis turaultibus et frac- «o tione Vera oranium vasorum domesticorum illum interturbaret^^, hJUrff illl bic tot)pc bnb f(3§uj§ep2 ju tut am^^ !opff l^in^*, ba^ ftc auff ftud^'^ fprungcn, et palam ridendo ipsum vexaret, sed se nihil videre^'; et multa alia^'^ per integrum annum tentasse ^^ ita quod^^ uxor et liberi eius discedere volu- issent.'**' R[espondit2 ^ Luth[erus: Mi^^ frater, fortis esto in Domino et is certus'*' in fide! Noli^* illi latroni cedere^^ et patere illa externa et parva *^ damna (Dresd. I. 423, 185) fractione^'' ollarum, non enim potest^^ tibi nocere in 2^ anima et'" corpore, sicut expertus es.'^ Angelus enim Domini tecum est. Sq§ in mit toppen fpielen! Tu^^ Qj.a cum liberis tuis^' et coniuge ad Deum'*: %xoti Uä), Sot^ait! ^^ Bin l^err in biefem !^ou§ bnb bu ni(5§t; 20 cgo autoritate divina hie sum paterfamilias et vocatione coelesti pastor ecclesiae, testimoniura habeo de coelo et'^ terra, boronff poä) iä). Tu autem'*' ingrederis ut für et latro, bu bift ein motber t)nb Bojtüid^t ^''; iüQtumB BlieBftu"''* ntd^t im "^imel? SBer f\at bid§ l^erein'" gelabcn? 3ll§o finget im feine litane^ önb tegenba önb Iaf§et in feljne ^eit fptelen. Ideo*" 25 ego in captivitate (Dresd. I. 423, 186) mea*^ in Pathmo*^ in altissima arce in regno volucrum saepius*' vexabar**; ego*^ illi*^ fide restiti et illo 1) Wem.: religione. *) Wern.: erbet)fee. ') Kimm.: |cf)ttten; Wem.: fd^alcn. *) Khum., Wern. : -\- et. *) Wern. : — lt)oI. *) Süptitz bei Torgau. Pfarrer daselbst tvar 1534 Jacohris Osterlandt. K. Pallas, Kirchenvisitationen (Gcschichtsquellen der Pro- vinz Sachsen 41, 4) 260. ') Hier setzt B. ein. *) JB.; Sopdicensis. *) B.: Torgam; B, fährt fort: venit ad Martinum Lutherum conquerens usw. *°) B.: tumultuatione. 1') B.: qui nocte fere omnia vasa domestica frangeret. ") Khum.: — bnb fc^ufSel. ^') 3U 9tuf)r Ott = dicM an. Grimm 8, 1457; B. töricht: §ur t!)üre otit. '*) B.: toeg. ") B.: ttt fludEcn. *•) B.: sed nihil ab eo conspici. ") B.: Haec et alia plura. '*) B.: a Diabolo tentata. 1») B.: ut. *") B.: voluerint; Khum., Wern.: -\- etc. 2') B.: + Martinus. ") B.: Dilecte. ") B.: firmus. ") B.: Non cedas. '•) JB.; — cedere; + fer. *•) B.: exigua. *'') B.: fractionem. **) B.: poterit. =») B.: — in. »«) B.: vel. *') B.: sicut ... es. ") B.: + interim. ") B.: — tuis. »*) B.: + dicens. ") Khum., Wern.: + de. »«) B.: vero. ") JB.; — bu bifl . . . boflotd^t. '*) Wern.: blct)bftu. ") Wem.: I)iercitt; B.: borein. ") JB.; Ita. ") B.: — in . . . mea. *^) 1530, auf der Koburg, siehe Bd. 1 S. 153 Anm. 20. ") B.: saepe. **) Wem.: me vexabat. *") B.: sed. **) Wem.: illa. 9lr. 3814 5. «^ril 1538. 635 versu^ obviabam^: Dens est mens, qui creavit homineni, etomniasunt' siib^f. «.7 pedibus eins; l^oftu boruBcr h)a§ mad^t*, ]o öcrfud^ e§! Et^ deinde* recitabat historiam Magdeb[urgeusis matronae', qiiae tandem Sathanam interturbatorem crepitu ventris fugavit: Sed illa exerapla 5 non valent et sunt^ periculosa, nam Sathan, Spiritns et autor praesnmptionis, non fugatnr neque luditur.^ Credens tale exemplum potest exhibere, quod alteri minime convenit.^^ Sicut cuidam pio homini in^^ baptismo suo ^^ glorianti contigit^', qui spectro Sathanae cornigero cornu abstuHt; quod exemplum cum alius praesumptione ** imitari vellet, (Dresd. I. 423, 187) a w Sathana occisns est. Khum. 69; Wem. 2971'; B. 1, 224 f. FB. 3,35 (24,41) ^iftorio, h)ie ein ^ßoltergeift einen 5ßfatrf)ertn gcpingt ^obc, unb 3). Sutl^erS 'Siati), hjie et foUc bertrieben toerben. (A. 289; St. 102»>; S. 94'') @§ foni 3U 2). 2)J. Sutl^ern ein Sorfpfarrt)Ctr bon Büpi, 1)axi Bei Morgan hjo'^ncnb, 15 ber Itogte i^m, bofe bcr Teufel be§ 3laäii% ein ^Poltern, ©türmen, ©dalagen unb SÖerfen in feinem §aufe l^ätte, bofe er if)me aiiä) oHe feine Zbp^i unb l)öl3crn ©efn^ jerbred^e nnb er leinen fjrieben für i^me l^ätte; benn er h)urfe i^me bie 2;5pfe unb ©d^tiffeln om Äopfe t)in, ba§ fie auf ©tücf en fprungen ; plaqü i^u unb lachet feiner noc^ baju, bo§ er oftmals beS Teufels Sad^en I)örete, er fe^e ober nichts. S)ie» SBefen unb ©piel !)ätte ber S^enfel ein gan^ Sfo^i^ 'tö«9 20 angetrieben, ba§ fein SCßeib unb i?inber nid^t me'^r im §oufe bleiben toollten, fonbern toollteu ftracC'3 ^erauSjie'^en. 2)0 fprad^ 3). 3R. Cutter; „Sieber Sruber, fei ftarf im ^errn unb fei 2;eine§ ®Iaubcn§ on ß'^riftum gen)i§, toeid^e biefem SHörber, bem SEeufel, nidt)t, feibe unb bulbc fein öufeerlid^ ©piel unb SSrmen, aud^ ben geringen jcitlid^en ©djaben, ba^ er ®ir bie SEöpfe unb l^öljernc 25 ©d^üffeln jubrid^t; benn er lann ©ir bod^ an ber ©eele unb am Seibe nid^tS t^un. ®a§ l)aft 3)u bisher in ber jTtiat olfo erfol^ren; benn ber @ngel be§ ^errn ^at fid^ um 2)id^ l^cr gelagert, ber fd^ü^et unb betjütet S;id^. 2)arum lafe ben j^enfel immer "^in mit ben köpfen fpielen; ^n aber bete ju (Sott mit 2)einem Söeibe unb Äinberlein, unb fprid^: jTroHe bid^, ©atan, id^ bin Jg)err in biefem ^aufe, unb bu nid^t! 30 Sllfo foll man 3um Teufel fagcn, toenn er bon fid^ fclbft fömmt unb mon i'^n mit unfern ©ünbcn ni(^t f)at ju ®afte geloben ober einen IBoten gefd^idfet. 2!enn fprcd^e mon : Ego auto- ritate divina hie sum paterfamilias et vocatione coelesti Pastor Ecclesiae (burdt) gött= lid^c 9J?od^t unb 23efe{)l bin id^ in biefem ^an]e ein f)err, unb id^ '^obe einen binimlifd^en aBeruf, ba§ id^ 5Pforrl^err in biefer Äirdf)en fei). SJefe ^^ob id^ 3f"9nife ^om ^immel unb auf 35 @rben, barouf pod^e id^, Slber bu, STeufel, fdt)Ieict)eft in bie§ §ou8 al§ ein ®icb unb SKörber, bü bift ein SBöfetoid^t unb 3JJörber. SBorum bliebft bu nid^t im §immel? SCßer ^at bid^ l^icrein in bie§ Sqüu^ geloben? Sltfo finge i^m feine Sitonei unb ßegenbo, unb lofe if|n feine ^^eit fpielen. 2118 id^ Slnno 1521 ju SEßortburg über ©ifenod^ in 5Pat^mo»» ouf bem l^o'^cn ©c^lofe 40 mid^ entl)ielt, bo ptogete mid^ ber STeufel onc^ oft olfo, ober ic^ miberftunb xijta im ©louben *) Khum., Wem. : morsu. *) JB. ; usus sum. ') Wern. : — sunt. *) B. : — too§ mod^t. ») B.: — Et. •) Wern.: inde. '') Siehe Nr. 2884. «) B.: — et sunt; -\- Omnibus hominibus, sunt enim. •) B.: fugatur iliusione. '*) Khum., Wern.: convenisset; B.: Credens talia potest praestare, quae alius non poterit praestare. ") B.: — pio homini in. >») B.: baptismum suura. ") B.: accidit. **) B.: — praesumptione. ") Nicht auf der Wartburg, sondern, auf der Koburg, siehe S. 634 Anm. 42. 636 ^Ititoit goutcic6ad)§ ta^tbud) ouf-3 Slatit 1538. ^t. 3815—3817 unb begegnete i^m mit bem ©{)rud): ©ott ift mein ®ott, bct bcii 3JJenfc^cn gefd^affeit ()ot, uiib t)üt bcm ajfenjd^en 3ine§ unter feine gügc get^an; ^ofi bn nu borübet loo§ 3J?od^t, fo bctfud^e cä!" 3815. (Dresd. I. 423, 187; Laut. 1538, 56) Musica. Deinde in domo DLomini SCßolff OJciffcnBuf^ ^ in cocna cantores^ canebant. R[espondit: Musica est insigne donum Dei et theologiae proxiraa. ^ö) ttjoltc ttlid^ meiner 5 geringen^ mufica nit* h)Q§ groS ber3{c'§cn^ et iuventus assuesceuda est hulc arti; fic maä)t fein, gefd^idtc leut. Khum. 70; Wem. 298". 3816. (Dresd. I. 423, 187; Laut. 1538, 56) Unde veniaut teuta- tioncs? Deinde cuidam consuluit in suis queielis et tandem dixit*: lo Nullius hominis vita est pacata'', nam^ quilibet habet suam tentationem, t)nb folt er im gleid§ feI6er Dnru'^ tnod^en. Nam nemo est contentus sua sorte.^ Uxoratus vult esse coelebs, coelebs coniugatus esse vult, dominus servus, servus (Dresd. L 423, 188) dominus ^^ pauper dives, dives plus appetit. Khum. 70b; Wem. 299; B. 2, 318. 15 FB. 3,128 (26,45) @in jglieä^er I)ot feine 5lnfcc^tung. (A. 317 b ; St. 222 1^ ; S. 207) 2)0 einer über feine 3lnfed)tung Itagte, fpraci^ Jsoctor 3Jlartinu§ Sutljer: „ßein§ ^JJJenfd^en ßcben ift frieblid^ unb o^ne Unruge; ein jglid^ec 1)al feine 3lnfe(^tung, unb follt er i^m gleid^ felbcr Unruge mod^cn. ®cnn 9licmonb IS§t fid) begnügen on bem ©einen, long il^m ®ott 3ufd)i(fct nnb gibt, ^at einer ein Sßeib, fo hjoüt er, bnjj er fein? '^ätte. ©in lebiger 20 ©efcHe h)itt ein SCßeib I)aben. @in ^err hJoKt lieber ein Äne(I)t fein, unb '^ertoieber ein Slrmcr hJoUt gerne rei(^ fein. @in 9leid^er ioiC immer md)X 'ijdbtn, fonn nid^t gnug tinben unb boH hJerbcn. 5llfo gefietS benn, ba% be§ ^Dtenfc^en ^erje nimmer fann au ^rieben fein. 3)a§ ift nu oud^ feine eigne ©t^nlb mit au!" " Unb gob bcm 3lngefod§tenen ben 9iat!), „bnfe er je nid)t allein loäre, nod) feinen ©ebnnlen folgete, fonbern braud^ete ber 3lnbern ^att) unb Iroft 25 öu§ @otte§ Sßort. Denn feiner, ber angeformten unb befümmert, fei bei {"^m fclbS!" 3817. (Dresd. L 423, 188; Laut. 1538, 56) Conventus Brunswi- gLensis.^2 Illo die venerat nuntius^' ex conventu Brunsuicensi , quomodo elector^* per*^ sex dies Marchiam perlustrasset, cum salvus conductus ei ab Hein[rico BrunschwLigensi non permitteretur. Ipse ab electore marchione 30 honorificentis8[ime tractatus, multique ex Brunsch[wiga illi occurrissent excipientes suppliciter. Landgravius vero ex altero latere per Gorslar^^ sine conductu perrupit. Rex Daniae^'' altero die egregiam confessionem fidei ') Wolfgang Beißenbusch (vgl. Nr. 2468) war auch hurfürstlicher Bat. *) Die kurfürstliche Kantorei in Torgau leitete Johann Walther. *) Teoct: geringe; die Parallelen richtig. *) Wern.: -\- bmb. *) Khum.: beraei'^en; Wem.: Oerje^'^en. *) jB. beginnt: Conquerenti cuidam dixit. ') B.: tranquilla. ') B.: — nam. *) Wander 5, 618, Nr. 8. '") B.: — servus dominus; + et ecoutra; vgl. FB., wo die Interpunktion ebenso falscfi iM wie in B. ") Das Folgende in Aurifabers Text ist Nr. 3897. ^^) Siehe Nr. 3780. ^') Wem.: venerunt literae. '*) Khum.: -1- Saxoniae loannes Fridericus. ") X/mm..' — per. ^•) Khum.: Goßlar. ") König Christian III. von Dänemark trat in Braunschweig dem Schmalkaldner Bunde bei. Köstlin 2, 408 f 9lr. 3818. 3819 5. ?lprtl 1538. 637 exhibuisse scribebatur et quasi alter Daiiid praedicabatur. R[espoodit Luth[eriis: Adstet^ Dens illi et'^ foederi sancto in sanctificationem uoniinis ipsius ! @§ tan oBer (Dresd. I. 423, 189) illa insolentia d[ucis BLninsuicensis ein fundle^n eine§ ÖnluftS tuerben, qui contra iura et aequitatem suis olim ' 5 optimis aniicis saivum conductum denegavit. Nani Moses etiara petiit a*-^°|^2,26ft. regibus Amorraeorum etc.* saivum conductum, sed denegantibus illis habuit occasionem belli contra ipsos. Domiue Deus, da pacem et tranquillitatem ! Khum. 70b; Wem. 299. FB. 4, 357 (55, 7) Som la^e au SSrounfd^toeig 1588. in bergfoften, 2)ominico 10 Sätare. (A. 522; St. Sllh; S. 28G) 3)a bie prften unb fetten ber StugSfaurgifd^cn 6ou= fejfion SBertonnbte ju S3rounjdjtoetg einen %a% 'gleiten, famen 2). ÜW. S. SBtiefe, in tocld^en ongc^eiget toorb, tüie ber 6()urfütft ju ©ac^fen k. 6 %Q%t butd^ bie Tlaxl gebogen toäte, ha ^. ^eintid) Don SSromifd^toeig i^m nid)t Ujoüte ©leite geben, nod^ butc^ fein 8anb jie^en loffen; ber 6(;utfütft ober ju S3ronbenburg t)ätte i^n il)xüä) unb tool ge'^alten, unb Uiel toäreu it)m 15 ou» 33raunfd^lüeig entgegen gebogen, unb i'^n unterf^äniglid^ angenommen. 2)er Sonbgrofe obet toäre ouf ber onber Seiten burd^ &oUax, o"^ne ©leite t)inburd^ getDifd)t. ®er 5?ön{g toon 2)äne- mnrf, ß^riftianu«, '^ätte be§ onbern 2^og§ ein a3elenntni§ feine? ®Iauben§ übergeben, unb toäre al§ ein onber 2)abib gerü^met toorben. 2)0 fprac^ S). 5Dt. S.: „®ott fte'^c be^ i^m, unb fet) i^m günftig, au Heiligung feine§ 20 9iamen§. g» fonn ober bie ^offart be? SBraunfd^tocigerg ein günHin eine§ äJerluftö Joerben, ber toiber äße Siedete unb Stlligfeit bcncn, bie ettoo feine befte greunbe gch)efen, bo3 ©leite t)er= foget Ijat. 2)enn 3JJofeö bege'^rte oudj ©leite üon ber 3lmoriter Königen; bo fie e» i!^m ober terfogten, '^otte er Urfod^, loiber fie au friegen. §crr ©ott gib griebe!" 2)effelbigen 3:ag§ ' lam oud^ ein S3ote bon 33raunfd()h)cig, unb aeigetc on, ba§ bo toärett 25 onfommen ber Äönig bon 2)änemarl, be§ ifönigS bon (Sngelonb unb {Jronfreid^ Sotfd^often, unb bieler ©tobte, unter toeld^cn fid^ ctlid^e h)ünberlic^ mod^ten über bem S3ünbni§. ®a fjjrod^ S). 3JJ. Sut^.: „©ie fud^en baS 3l)re unterm ^iamen be» ©uangelii, ober in ©cfol)r fürd^ten fie fid). 2)iefe ^olitifdje toeltlic^e ©inigfeit unb Sünbntffe gc^en ba§ ©uongelium nid^t? on. ©ott oüein ift e§, ber e» er'^ält unb fd)ü^t in ber SSerfoIgung, bem la§t unS Oertrouen, unb mit 30 bem lofet un§ einen ehjigen S3unb mod^en. SCBelt ift unb bleibt bod^ SÜJelt." 3818. (Dresd. I. 423, 189; Laut. 1538, 57) Lutherus« saepius in hoc itiuere' petiit pluviam terrae: Doniine Deus, da pauem quotidianum liberis et famiiiis nostris, respice nos paterne! Khum. 71. 35 3819. (Dresd. I. 423, 189; Laut. 1538, 57) AllegOLriae aquilae et corvi.^ Philippus^ petiit allegOLriam aquilae^", quae cum ova excludereut^^, •) Khum.: Assistet. *) Wem.: — praedicabatur ... et. ') Khum.: — oMm. ♦) Khum.: — etc. ») Das Folgende in Aurifahers Text ist Nr. 3830. *) In Wern. fehlt das kleine Stück. '') Auf der Rückfahrt von Torffau nach Wittenberg, am 5. oder 6. April 1538, siehe Nr. 3803, Nr. 3817 und Nr. 3821. *) Aurifabers Text siehe unter Nr. 2083. ») B.: + Melanthon. ">) B. fährt fort: excludentis ova; interea non veiiatur ac tantum unum pnllum retinet reiectis reliquis. Corvi suos corvos non aluot et plumatos eiiciunt. Respoudit Dioctor Martinas I-utherus usw. ") Wem.: exclu- deret; Khum.: excluderetur. 638 ^nton ßouterbadjg tüQiUiä) flufS Sa'^t 1538. 9lt. 3820. 3821 non venarentur^ neque rapinam exercerent^, sed tantum iioam (Dresd. 1.423,190) aviculam retinerent^ rciectis aliis; item corvus suos pullos non aleret et taudem expelleret plumatos. RLCspondit: Aqiiila est typus monarchae, qui* non fert aequalem; corvi sunt äorogyoi et ventriculosi papistae. s Khuin.71 ; Wern. 300; B, 2, 95. 3820. (Dresd. I. 423, 190; Laut. 1538, 57) Ver anni 38. multos habuit pisces omnis generis. R[espondit LutliLcrus: Malum est signum. äßen bie tt)Of§er xdd) finbt, §0 finb bie'^ lannb arm. Dominus Dens det benedic- tionem suam et panem nostrum quotidianum ! lo Khum.71; Wern. 300. 3821. (Dresd. I. 423, ICO; Laut. 1538, 57) Insignis historia de ingratitudine.^ Phil[ippus recitavlt in curru ' insignom historiam de ingratitudine^: Rusticus quidam et® obambulans et fessus quievit iuxta antrum. Ibi^*' serpens ocelusus delituit invocans et petens liberari; si libe- is raretur^S (Dresd. L 423,191) iüolte fie int hm Beften lo'^n önb hmä ouff erben geBen. Liberatus serpens devoluto lapide voluit rusticum occidere dicens hunc esse morem mundi erga benefaotores. Sed cum is^^ malus praemium *' expectaret, provocavit ad Judicium: Quod^* animaP^ primo^*" eis^'' occur- reret, iudicare deberet causam. Adducebatur equus senex et exhaustus occi- 20 dendus; r^espondit: Tlxx 9e!§t§ al§o; nun x^ ntctjn l^et^ gor^^ Qbge309en I^qI) '^ tüil mon nu(^ fd^inben^^ t>nb tobfdjloen. Deinde canis vetulus expulsus idem conquerebatur de domino suo. Tertium iudicium petebat.^^ Occurrit eis vulpecula; quae cum esset astuta^^, dixit: Oportet rae videre casum liberationis. Et promissus^^ est ei totus numerus gallinarum, si redime- 25 retur. Vulpes cum serpente antrum (Dresd. I. 423, 192) ingressus^* mox'^^ *) Khum., Wem.: venaretur. ^) Khuvt., Wem.: exerceret. ') Khum., Wem.: retineret. *) Text: monarchiae, quae; die Parallelen richtig. ') Khum., Wem.: fo ift ba§. •) Seidemann verweist auf Phädrus 4, 18 und Cai-p. Ref. 25, 451. '') Auf der Fahrt von Torgau nach Wittenberg, siehe Nr. 3818. *) B. beginnt: Philippus Melanthon recitavit exemplum ingratitudinis. *) B.: — et. ") B.: ubi. 1*) Khum.: liberaret; B.: -j- fo. **) B.: rusticus. ^') Text: extremum. ") B.: Quodcunque. **) Wern.: anima. ") Text, B.: prius; Jcmrigiert nach Khum. und Wem. ") Text: ei, korrigiert nach Khum.; B.: illis. ") Khum., Wem.: ffdb. 1») Khum., Wern., B.: — %ül. ^'>) B.: obefeieien. »') B.: cum petiisaet. ") B.: — cum esset astuta; -|- astute. *') Text: permissus, korrigiert nach den Parallelen; B.: cui promissa est tota gallinarum multitudo, si liberaretur rusticus. **) Hiei' schließen auch in der Handschrift Wern. die Abschriften aus Lauterbachs Tagebuch aufs Jahr 1538 unten auf Blatt 300'^ mitten im Satz; darunter steht von andrer Hand: Finis, Wahrscheinlich icar auch hier in der Vorlage unsrer Handschriften den- Schluß einer Lage, siehe Nr. 3791. ") JB.: statim. 9lr. 3822 5. ?H)rU 1538. 639 resiliit; rusticiis^ illico lapidem reposuit.^ Sed viilpecula, cum veniret noctu gallinas ablatura, ab uxore et servo occisa est. R[espondit LutliLcrus: Typus est muudi. SCßem' tlton ÖOttl golgcn l^Ufft*, bei* bringt einen ^ t)man. Si nulluni haberemus exemplum", tunc 5 Christus esset, qui totum mundum ab inferno liberavit et ipse a populo suo crucifixus est. Khum. 71 b; Wern. 300; B. 1, 168. FB. 1, 243 (4, 67) SBie bie Söelt bie Söoltljat bergitt uub beloljnet. (A. 78b; St. 2491^; S. 232) 5ß^ili^pu§ mdanä)tt)on fogete einmal Jiber 3). 8utf)et§ Jiji^T j>ie|e g:at,gi. 10 „,5!ai} einmal ein 5Boucrlin toöre ubcx Selb gegangen, unb bo et fid^ mübc gegongen t)atte, fom er on eine Jg>öl)Ie ober ßod), in nield^em eine ©d^lange lag, bie Xoax mit einem großen Steine bcrfd^lojfen. ®ie ©d^lange rief i^n on unb bot, er toollt ben Stein bom 2oä)e toäljen unb fie lo§ mod^en, hjenn er ba§ tt)äte, looUte fie il)m ben beften So{)n unb 2!onf geben, hen mon auf ßrben pflegte ju geben. 2)o§ gute a3äuerlin liefe fid^ enblidt) bereben, toälaete ben 15 ©tein t)om Soc^ unb mocljte bie ©d^longc lo§, unb fobcrtc feinen Sol^n; bo hjollt i'^n bie ©d^longe fted^en unb umbringen, unb fprod^: Siebe» aJJännlin, olfo ^jflegt bie Söelt ju lol^nen benen, bie ibr allc§ ®ut§ getl)an l)aben! S)o er aber einen onbern unb beffern Sol^n begel^rtc unb bie ©erlange ouf i'^rem ©rbieten berl)orretc, berief fid^ boS SSäurlin ouf 3lnberer ßrfennt» nife, toeld^d 3;l)iet iljnen am erftcu begegnete, bog foUte barüber SRic^ter fein. £!a brod^te man 20 ein alten unb obgeorbeiteten Äarrn!)engft geführt, ber foum bie ^out ertragen fonnte, ber foflte jum ©d^inber, bofe man i^me bie ^out obaöge; ber fproc^: Wix ge'^t§ olfo, nu id^ mein ^erj gor abgezogen l)abc, toitt man mid) tobtfd^logen unb fdjinbcn. Sornad^ fom ein olter §unb, ben fein §err ouSgefd^logen '^otte, ber flogte, e§ ging il)m gleid^ ouc^ olfo. ®a fid) nu bo§ Säurlin ouf ben brüten Slid^ter, ber il^nen begegnet, berief unb ftoUt e§ ouf bcä felben enb» 25 liefen 3)lad)tfprud^ unb Slusfage, fom ein güdjSlin; ba§ felbige rief boS 3JJännlin an unb ber» l}iefe il^m, bo eä i^m toürbc t)elfcn unb bon ber ©d^langen erretten, fo tooHt er bem gfüd^glin olle feine ^ül)ner geben. 2)a2 güd^öliu fprod^: 3)ie ©d^long foKt toieber in§ Sod^ ge'^en, benn tooHt eä borüber fpred^cn; Urfod^: ein jglidier müfete jubor in feinen borigen ©tonb toieber gefe^et unb reftituirt toerben, el)e benn ein 9{cd^tfertigung , ein Urt^eil unb ©entenj erginge. 30 3)ie ©djlong, toeil fie ein Wal gctoittiget unb eg bem ^iid^S Waä)t geben '^otte, frod^ fie toieber in§ Sod). 2a toor ber SBour l^cr, toäljct bon ©tunb on ben ©tein toieber bofür, bafe bie ©d^long ni^t fonnte !^erau§ fommen. 2)o nu boö ^■"'^«'^i" ^^^ ^iod^tg fom unb tooHte bie ^üljner, bie il)m ber^eifeen tooren, '^olen, fd^lug ibn bog Sßeib unb ba§ ©efinbc tobt.** 3)orouf fprod^ 2). 3Jiartinu§: „^iefeg ift ein red^t ßontrofeit ber SBelt: SCßem man bom ©olgen l)ilft, 35 ber bringet einen gerne toieber boran. Söenn id^ fein ©jempcl ber gleid^cn mebr l)ätte, fo toäre bodj ber ^err 61^riftug ©jempelS genug, ber bie gonje äßelt bon ©ünb, %oh, S^eufel unb §ölte erlöfet "^ot unb ift bon feinem eigen S3olf gecreujigct unb on ©olgen geljenft loorben.* 3822. (Dresd. I. 423, 192; Laut. 1538, 58) Virtus Dei sub infirmi- tate.8 SSnfer^ ^ergott befielt fein ]§o!^e§ ampt hjunberlid^. 6r Befielt e§^" *) B.: ibi rusticus. *) B.: iterum obiecit; B. fährt fort: Vulpecula mercedem sperans noctu venit gallinas arreptura ab uxore et servi.s occisa est. Respondit Martinus Lutherus usw. ') KJinm., B.: 2ßcn. Zum Sprichwort vgl. Wander 1, 1.318 Nr. 46. *) B.: bringt. ») Khum.: in; B,: t)ielfft einem. •) B. fährt fort: in Christo habemus perspicuum, qui de coelo descendit totum mundum ab inferno liberaturus a populo usw. ') Nicht an lAithers Tisch, sondern untencegs im Wagen. *) B. beginnt: Ministerium per infirmos homines admiuistratur. •) B.: + lieber. '") B.: befielet^. C40 5lnton Sauterbac^§ Jogebud; aufS ^aijx 1538. 3lx. 3823—3825 ben tJrebigevn, armen junbigernS bie e§ fogcn bnb leren t)nb bod^ fd^ttjeglid^^ barnod^ tl^un. Ita'Dei potentia semper procedit^ in extrema iiifirmitate. Khum. 72b; B. 3, 120. FB. 1,98 (2,18) ®oüe§ Äraft in unfer ©d^hjad^ljcit, (A. 31''; St. 7G; S. 71'0 „llnjcr ^crt ®ott befteHet fein tjö'^eftc» 5lmt fet)i; tuünberlid^ , er befit)letS ben ^Prebigern, btn s atmen ©ünbern unb 33cttlern, bie e§ jogcn nnb leisten, nnb bodj fdjhjödjlic^i botnoc^ t!)un. lifo gel)et ©uttel ßrnft oKejeit in ©d^toadö^cit an, unb toenn er om fc^hJödjften in nn» ift, bo ift er (im fiätfften." FB. 2, 387 (22, 44) 2ßie ®ott fein $rebigamt beftellt. (A. 258; St. 262b; s. 243»») „Unfer §err ®ott", ]pxaäi 3). Tl., „beftettet fein 1)o^e§ 3lmt tounberborlid); er befil)Iet§ ben lo 5prebigern, ormen ©ünbern, bie e§ fagen unb let)rcn nnb bod^ fd^toerlid^ bornod^ ll;un. 9Ufo gellet ®otte§ ©etuolt unb Waäji aHjcit in ber größten ©d^looc^'^eit fort." 3823. (Dresd. I. 423, 193; Laut. 1538, 58) Garnes ferinae melan- [cholicae. In mensa* apponebantur carnes ferinae et volucrnm feriuarnm.^ R[espondit«: ^ä) e^e m(|t !^ol^! äßil gleid^ fo lieb öon beEcrn' e|§en, quia is millum habenf^ humorem. S)ic armen btrletn^ Omnibus periculis sunt expo- siti et habent multos hostes, coguntur vivere in fuga; ideo habent carnem melancholicam, non alentem.i" ^ä) lüil fprec^en, tüie jener ©ad^§e fprad^^^: 3öot leerte tüat l^tnbe, id loue^^ fro morff^^ mit irem ünb!^* 2)en ein fd^toein tjai lüUrft, ]ptä, f[et§d^, quae^^^ nntriunt. Omnes duces Saxoniae 20 electores dicuntur^' carnem suillam ambire prae omnibus deliciis. Kbum. 72 b; B. 2, 107. 3824. (Dresd.I. 423, 193; Laut. 1538, 58) Pericula circa sacra- [mentum. Periculum in porrigendo sacramento Luth[ero et Phil[ippo reci- tavit N. Fribergae (Dresd. L 423, 194) factum. R[espondit Luth[erus: Cautis- 25 sime fieri^' debet porrectio. Si quid acciderit, Deo committendus casus. Plus est substantia ordinationis consideranda quam periculum, jonnft folt e§ 6^riftu§ OUd^ T6ebad§t^^ l^aben. — Et deinde recitavit aliquos^^ casus de effusione sanguinis etiam sub papatu, quoraodo quidam sacerdos in pri- mitiis^** suis effudisset calicem: Multi sunt canoues in missalibus de istis so casibus. Khum. 73. 3825. (Dresd. L 423, 194; Laut. 1538, 58) Dens implorandus, non arioli. Quidam causam intricatam et fere impossibilem a LuthLcro 1) Seidemann: ©unbernn. =*) Khum., B.: fd^hjerlidf). *) B.: procedet. *) B.: — In mensa. Luther ist also wieder in Wittenberg, und seine Käthe hat ihm zum Will- komm etwas besonders Gutes vorsetzen wollen. ») B.: — et volucruni feriuarum. «) B.: + Lutherus, "') Khum.: teuer ; B.: bom tetter. «) Khum., B.: habet. •) Khum., B.: tl^ierlein. '<•) Teod: olentem, Jcoi-rigiert nach den Parallelen. ") B.: — ^pxaäi. '*) B.: lobe. »») B.: froto tnorff; morff = »«or, Schioein. >*) Khum., B.: finbe. Vgl. Wander 2,680, Nr. 19. ") B.: qua. '*) Text: dicunt; die Parallelen richtig. ") Khum.: ferri. ") Khum.: gebad)t. *») Khum.: aliquot. ="*) Text, Khum.: principiis. 9lt.3826 5. unb 8. 3H)nI 1538. 641 promovendam petiit. R[espouditLuth[erus: Libenter omnibus inservio in rebus possibilibus, sed euaugelii maiestas est immeusa, quae omuibus caiisis (Dresd. I. 423, 195) siiccurrere potest. äßoEt^ @ott ttJir fud^teu§ bei)^ ©ott! Sed proh dolor potius homines cousulimus et Sathanam! — Et recitavit quo- 6 rundam malitiam, qui ariolos consulerent et Deum blaspheraarent; illi ioci- derent in poenam magistratus. Khum. 73. FB. 1,107 (2,38) Slllein bei ®ott foll man in 5flöt^en 3fiat^ fud&en, unb il^n anrufen. (A. 34; St. 207»»; S. 196) einet brodjte eine Uerhjotrene unb jd^ier unmög- 10 lic^e ©ad^e an 3). 2Jlartinum , unb bot if)n, er hjoflt fie förbern. S)a fptad^ er: „^äi tooUte Qern jbermann biencn in möglid^en 3)ingert. 9lu, bie 3Jlajeftot be§ (Suongelii ift grofe unb nid^t ou§3ufd^5pfen, toeldje oUen ©ai^en fann "Reifen. Slber letber toir fnd^en toiel et)e $Rot^ unb §ülfe bei bcn 3Wen|djen unb bem ©atan, benn bei ®ott, ber boc^ allein rcd)t ratzen unb Reifen fon« unb toiE 3inen, bie eö hd i^m bon .^erjen fud^cn." Unb^ fagte jo bolb borouf Don etUd^er 15 Seute Soö^eit, bie toären fo berrudtt, ba% fie bie 2Bal)tfager um 9iot^ frogten, unb läfterten ®ott; bie fielen ber Ober!eit in bie ©trofe. 3826. (Dresd. I. 423, 195; Laut. 1538, 59) Monachorum rapinae et avaritia. 8. Aprilis optima matrona Houdorffin^ conquerebatur de fallacia* monachorum minoritarum ^, qui patrem et matrera ' agonizantes sollicitassent 20 de testamento, et cum'' ipsa 400 fl. patris nomine gardiano commendasset, raox ^ coacta est iurare, ne cui diceret^; et^° mortuo patre hanc^^ pecuniam retinuisset*^ contra ins omnium filiorum et infantium, sed^^ tandem magi- stratus persuasione (Dresd. I. 423, 196) ipsa ^* confessa est, et revelatum est monachorum furtum. RLCspondit LuthLerus talia multa exempla imposturae 25 et fallaciarura odiosissima esse, attamen nemo ausus fuisset illos accusare. Et deinde recitavit historiam cuiusdam monachi, qui nobilem morientem acclamasset: ^unäiftv, iDolt tt bQ§ önb bQ§ betn^^ conucnt gcBen? Sed cum ille moriens^^ non posset loqui, tantum ^'' nutum^^ significans dixit monachus ad filium^^: Ecce audis patrem consentire in illis dandis.'^® Filius ^^ ad 30 patrem morientem dixit: Pater, estne voluntas vestra, ut hunc monachum de gradu praecipitem?^^ Cum pater idera signum dedisset, gab er bent Ttiond^eit . ') Text: SBoltenS. *) Nach be^; im, vielleicht gestrichen. ') Die Witwe des Bürger- meisters JoJutnn, Hondorf, vgl. Nr. 1408. *) B. beginnt: Matrona pia, vidua consulia Hondorfßi, dicebat de fallaciis. ») Wittenberg hatte auch ein Franziskanerkloster. •) B. : + illius, ') B.: cumque. *) B.: — mox. •) B.: se nemini dicturam. *") B.: -}- ita. ") B.: — haue. ") B.: retinuerunt. >') B.: — omnium . . . sed; -\- haeredum. '♦) B. fährt fort: monachorum furtum revelavit. Respondit Martinas Lutherus talia exempla infinita fuisse, et tamen neminem fuisse illos accusare ausum. Recitavit usw. >») B.: bnferm; Khum.: hjollet ir baä bem tmb bo§ bem. '•) B.: — moriens. ") B.: — tantum. **) Ebenso Khum. richtig: nutum; B.: nutu, cds wenn der Sterbende freiwillig genickt hätte. Aber in der bekannten Anekdote schiebt der Mönch dem Sterbenden die Hand unters Kissen und ztoingt t/m zu nicken, und ebenso macJU es dann der Sohn. >») B.: -f con versus. ") B.: Ecce pater cousentit. *') B.: Econtra filius. **) B,: per gradus deiciam. £utOet§ SBeife. Xiid^reben 3 41 642 Slnton Soutertiod^§ %aqtbuä) oufä Sfo^r 1538. mx. 3827—3829 feinen tol^n btc txcppt l^inunter. Illae^ (Dresd. I. 423, 197) rapiuae moua- ch[orum''' fuerunt immensae. Khum. 73 b; B. 1, 133. FB. 3,291 (30,13) Der «IKönd^c »etrug unb ©eta- (A.371; St. 383»»; S. 350) Sin fromme, gotlfürdjtige 50Jotron '^ie au SBittenberg, bie ^., Kagcte ukr ben ^Betrug unb 5 ®eiä bor JBarfüfeermöncf), bie itjre Mtern, ba fie om 3;obl)ette hjaren gelegen, t)ätten toollen bereben, ein STcftomcnt ju maij^en unb bcm Älofler ettüoS brinnen 3U bejd^ciben. Unb ba fie bon tocgen unb au§ 93cfet)l be§ SSatcr^ bem ©uarbion 400 ®ülben toerträutidj an beTjaüen ^olte geben, l)ätte fie it)m muffen einen ©ib t^un unb f(i)it)ören, fie tooKt e3 niemnnb fagen. Unb alfo "Ratten bie 3Jlönd^c xiaä) be§ SJoterS Slbfterben foldj ®elb bctjalten, oUen Äinbern unb lo Unmünbigen au merflid^em ©d^aben unb 9ioci)t^eiI. ©nblid^ !^ätte fie e5 nu§ SBefet)! unb ©etfeife bct Dberfeit offenbaret, toie bie Wönä^e toaren bomit umgangen. 3)a fprad^ ®. 3Jl.: ,2;erglei(i)en ©jempcl f)at man biel erfa'^ren, unb '^at fie bod^ niemanb bürfcn barum beüagen; ob U)ol be§ SRauben^ unb ©tef)len§ fein 6nbc neljmen nod}5liciB getoefen ift bei ben unerfättlid^en gelbfüd^tigen SBuben!" is 3827. (Dresd. 1.423, 197; Laut. 1538, 59) Festi Pascatis tempus.^ Postea dixit de cursu anni, qui iudigeret intercalatione, ben festum Pascatis ift fo itJeit leufftig, quod singulis annis proximo die post plenilunium po.st aequinoctium in ariete. 2)i§ jor * ]§al6en h)ii-§ ^ fd^ier 5 iüo^en Icnnger. Khum. 74. 20 3828. (Dresd. I. 423, 197; Laut. 1538, 59) Spes in omnibus rebus. Omnia, quae fiunt in toto mundo, in spe fiunt. NuUus^ agricola uuuni granum serainaret, nisi spem segetis haberet. Nullus adolescens uxorem dueeret, nisi spem '^ prolis haberet.^ Nullus raercator aut mercenarius labo- raret, nisi lucrum et mercedera expeetaret.^ Multo magis spes ad vitam 25 aeternam promovet nos. Khum. 74; B. 1, 61. FB. 2, 178 (13, 38) Hoffnung. (A. 1911); St. 165; S. 155) „2ine§, h)n? in ber ganaen SBelt gef(^iel)t, bo§ gefd()iet)t in |)offnung. i?ein Sldcrmann fäete ein fiörnlin au§, toenn er nic^t l^offete, e§ foHte aufge'^en unb ©oat brau§ hjerbcn. ^ein junger ©efeU nä^me ein 2Beib, 30 toenn er ntd)t '^offete i?inber mit it)r au afugen. Äein ifaufmann ober 2:agelöf)ner arbeite, toenn er nid^t ©eioinn unb Sotjn babon l)offete unb gewartete jc. SCßie bicl met)r fobert un§ bie J£)off= nung auni etoigen Seben!" 3829. (Dresd. L 423, 197; Laut. 1538, 59) Etymologia episcopi. 10. Aprilis multum et curiose (Dresd. L 423, 198) disputabant^" de nomine 35 ') Khum.: — Illae, *) Khum.: monachi; B.: — monachorum. ») Zur SacJie siehe Nr. 3996. *) 1538 fiel Ostern auf den 21. April; 1537 xoar es auf den 1. April gefallen. ») Khum. : !^aben§ toir. «) B. beginnt im Anschluß an das bei ihm Vorhergehende: Spes vero omnia in toto mundo perticit. Nullus eiiim. '') B.: — nisi spem; -|- sine spe. *) B.: — haberet. ») Unser Text schließt hier; wir setzen das Folgende aus Khum. und B. in den Text ein. ""J Khum.: disputabat; B. beginnt: Multa disputabantur. ^t. 3829 8. imb 10. Sl^irtl 1538. 643 episcopi, quantimi esset ofHcium, cui grex Don caprarum aut*^ porcorum, non grex^ auri vel argenti, sed grex Christi esset commissus, seque non posse inquit^ hoc* nomen srnoxoTiog^ satis lucide Germanica lingua tradere*' et ilUid' verbum emoxojietv^, intendere, attendere, curare^: Hinc pastores 5 curatores dicti sunt^" optime, et^^ aliqui non inepte etyraologizant*^: bi|d§off, Bei) jd^Qff, ber Ut) ben f (Raffen [ein foll, ftet§ önb bleij^ig ouff fie merden. @t)n l)QU§inQn nomen est habitus; e§ jol ober proprie nomen actionis fein.^^ Sed proh dolor illud egregium^* nomen apud papistas plane evanuit^^ et nou^^ tantum factum est nomen dignitalis, sed larvati 10 tyranni spectrum, tüte ha^ (Dresd. I. 423, 199) h)ort öciftli^ oud^ md§§ annber§ ift hjorben.^'' Spiritualia bona appellata*^ sunt census, p^n btd§ on!^^ Tem- poribus Hieronymi non plus^" fuerunt quam episcopi, id est, presbyteri et^^ diaconi, toie feine epiftel ad Enagrium anjetgt; illam in lucem22 edam.^^ Illo tempore neque cardinalis neque primas neque patriarcha neque raetropolitanu.s 15 neque archiepiscopus fuit, sed episcopus, id est, presbyter et curatus et dia- conus. 5lBer nun ift ein fold^ gefd^tüerm^* brouS irorbcn, ita ut ecclesia, sponsa Christi, plane mutata sit et^^ scortum papisticura, quod tantum habet larvam externam sine interno Dei verbo. Khum. 74; B. 3, 288. 90 FB. 3, 313 (31,5) Sßom SSörtlin »tfd^of, too'^et e§ lomme unb h)o§ e§ t)ei6c. (A. 377b; St. 374; S. 342 «>) S^a fie btel biS^utirten bom Sööttlin S3ifd^of, toie e§ ein jo grofe Stmt toäre, bog einem eine ^etbe, nici)t Si^flcn ober ©öue, nod^ ©übet ober GJoIb, fonbern bie ^erbe unb ©c^äflin 6t)ttfti befol)Ien toütbe, ]pxaä) 2). 3Jiatt. Sutl)er : „@r fönnte fein beutfd) SCßott finben, ba§ |old^§ eigentlid^ unb beutlid^ gebe. Senn bo§ gtiecj^ifd^e SCßörtlin smoxoneiv 25 tieifet aufmeicJen, 3l(]^tung '^oben, auffegen unb fotgen. 2)a^et toetben bie 5Pfoirl)ecrn ted^t ©ee(= jorger, 5ßfleger unb |)irten genennt; fonft U)itb§ utfptünglic^ nid^t unbequem berbolmctjd^t SBifd^f, S3eif(^af, ber bei ben ©d^afen fein foU, ftetä auf fie fe'^en, fleißig mer!en unb 5td^tung l)Qben. 2q§ 2Sort .^au§monn ober 3;'^ürner ift oud^ ein 9iomc ber ®ejrf)icElidö^eit est nomen habitus, ober eä fott eigentlich fein ein 51omen ber 5lctton unb be§ SBerfä. 30 ©tefer f^öne, l)errlid^e 9lome ift In ben ^ßapiften gar fc^anblid^ mi§brau(]^t unb ber= bcrbet, benn er ift gemod^t nid)t ollein jum 9iamen ber 2)ignität unb ©"^ren, fonbern aum ©efpenft eine§ bermummten 2:i)rannen§; toie auc^ ^a^ äßort geiftlid^ mi§braud^t ift unb geift= lid^e öüter fiub ^\n\t gel^eifeen. 5Pfui bid^! Z^x Seit ^ieron^mi toaren Sifd^ofe nid^tS anber? benn ^rteftcr unb 2)iaconi genannt, h)ie feine gpiftel an ©uagrium on^eiget. 3wr fetben ^txi 35 toaren toeber ßarbinol nod^ 5ßrima§, toebcr 5Potrtardj nod^ ©täbifc^of, fonbern SBifc^ofe, \ia?> ift, ?(elteften ober 5Priefter, ©eelforger ober 5Pfarrl^errn unb 2)iaconi. Slber nu ift ein folcf) ©efd^toürm borau§ toorbcn, alfo \)q.^ bie ßirdt)e, ß^rifti S3raut, nu gcönbert unb bertoanbelt unb ») B.: — aut. *) B.: — grex. ») B.: — inquit. *) B.: illud. ») B.: — Emoy.ono?. •) B.: Germanice reddere. '') B.: — illud. ') B.: ■\- et Emaaonovvxeg. ») B.: significant. »<•) B.: dicuntur, ") B.: — et. ") B.: verterunt etymo- logiam. ") B.: sed debet proprie esse nomen actionis. '*) B.: — Sed , . . egregium; + Hoc praeclarum. ") B.: depravatum est. ") B.: — et non; + nee. ") B.: sicut et vocabulum geiftlid^ factum est. ") B.: dicta. ") B.: — on. ***) B.: aliud. *') Kimm.: — et. ") B.: quam. ") Köstlin 2, 398; Unsre Ausg. Bei. 50, 338 ff. *♦) Khum.: gefd^Ujirm; B.: gefd)tt)ürme. ") B.: in; Khum.: ut. 41* G44 Slnton Soutertad^g 2:ogetu(3^ oitf§ ^af)t 1538. 3lx. 3830 bc§ 5Pflpft§ ^urenfialg ift toorbeii, bie oUein ein äuBctlid^e Sotbe unb ©ä)ein tjat, tntoenbig ober ift [ic ot)ne ®otte§ SBort/ (A. 877b; St. 375; S. 344b) 3). «ujatt. Sutf)er » fragte 2). 3(ono§ toom ©prud^ 1. 5ßctrt 5: 1. spetti 5,1.2 |,„2)te Stelteften, fo unter @ud^ finb, ermal^ne id^, ber 3Jlittelfte unb S^UQi ber Seiben, bie in ßtjrifto finb, unb t'^eil'^oftig ber ^errlid^feit, bie offenbaret foH h)erben: SCßeibet bie ^erbe 5 St)rifti, fo eud^ befotjlen ift, unb fe'^et tool 3U, nidjt gejtoungen, fonbern bon ^n^in gerne;"" nic^t aU müßten fie eg tt)un. 2Ber t^nt bo§? Unb Leiter: „„9tid}t um fd)änb(i^§ ©etoinn? SBiUen, fonbern Pon ^erjenS ©runb;"" fonbern follen fid) befteifeigen , allein ben ©eelen unb ©eUjiffen ju bienen unb nü^e ju fein. Spflit bicfem ©pruc^ fdölägt er bonieber alg mit einem getoaltigcn S)onncrfd)Iage bag 5ßopftt^um, ba^ nur fc^önblid^en ®enie§ unb ^anbtt)ierung treibt 10 unb fud^t oHein 6^re, ®elb unb ®ut. S)ie§ finb Söort, bie nid^t olteine letjren, fonbern aud) toeiffagen. 2)enn ©. $eter l^at im ©eift tool gefe'^en bo§ gottIo§ SBefen feiner 9tad^fommen unb ©tattt)olter, bie SlHeg gejtoungen, ungern unb um ©eniefeeg SBillen Üjmx toürben. ©umma, toeld^er SSifd^of, ^ßriefter, ©eelforger, ^forr^err unb ^ßrebiger ba% ^cugnife in feinem ÖJehJiffen '^at, baS mit biefem ©prud^ ubereinftimmet unb it)m gemä§ ift, ber mag tool frotj is fein unb mit fjreuben morten ouf ben er3t)irten ß^riftura, getoife rühmen unb fagen: §ie fteljc unb prebige id) ba3u berufen bon ®ott, ber mid^ ju biefem Slmte georbnet unb ouggefto§en t)ot. SDäieberüm foUen bie 3uPi:ei; olfo gefinnet fein unb geioife glöuben, ba§ fie fönncn fogen: §ie fi^e id) unb "ööre id) ©ott reben, nid^t einen DiJeufd^en. Sllfo ftünbe bie flird)e red^tfd^affen. ©ummo, ©. 5ßeter I)ot l^eftig unb fleißig bermo'^net. @§ ift x%m auä) ein 6rnft gehJefen, hjie 30 i.spetrls, 10. uer benn feine erfte (Spifiel befd^leufet unb fprid)t olfo: „„®er ®ott aber aller ®nabe, ber un§ berufen l^ot ju feiner etoigen ^errlid^feit in 6:^rifto ^i\ü, berfelbige Uiirb eu^, bie ii)x ein fteine 3eit leibet, PoKbereiten, ftarfen, fräftigen, grünben. 3)emfelbigen fei 6^re unb 9Jlad^t Pon eioigleit au ©toigleit. Slmen."" (A. 378; St. 377b; S. 345b) ^^xa^ «R^einftrom ift borjeiten ein »ifc^of gctoefen, ber 25 Piele arme Seute, bie 3U i'^m famen unb baten um ein Sllmofen, in ein ^au» ftadte unb Per= fd^to§. ^axnaä) Iic§ cr§ anaünben, unb ha bie armen Seute jämmerlid; nberlout fdtjrien, fagte et: »„Sieber, l^öret, mie bie 3Jläufe pipen unb fd^reien!"" ebcnberfelbige 33ifd^of unb 2:^ronn ift barnoc^ Pon großen 3JlSufen gefreffen toorben. 2)enn ba er fid^ ber OJJäufe nid)t fonnte erhje'^ren, Iie§ er i'^m ein fteinern ^au§ mitten in 9it)ein bauen, barinnen er pjoljnete. 30 aOßie benn gefd^ad^. S)od^ folgeten i^m bie 3JJäufe nad^, fc^toammen burdj ben Dt^ein unb fragen i^n." 3830. (Dresd. I. 423, 199; Laut. 1538, 60) Foedus cum Deo pacis- ceu[dum.^ Illo die* nuntius ex ßrunsuiga venit, ubi regis Daniae prae- sentia, regis Angliae legatio scribebatur adesse (Dresd. I. 423, 200) multa- 35 rumque^ civitatum, quarum aliquae satis morosae essent in suseipieudo^ foedere. RLespondit' Lutherus: Sua quaerunt sab nomine^ euangelii, sed^ in periculis sibi timent.^" Nihil ad euangLelium illa concordia politica. Deus*^ est, qui servat et defendit in persecutione ; huic fidamns ^^ et cum illo*^ paciscamur foedus sempiternum.^* Mundus est mundus.^^ 40 Khum. 75; B. 1, 359. ') Das Folgende in Atirifabers Text ist Nr. 3863. =*) Das Folgende ist B. 3, 310. *) Aurifabe)-s Text siehe unter Nr. 3817. *) 10. Axyril 1538. ») B. beginnt: Nuntia- batur Luthero regem Daniae Biunsuigae esse praesentem, item legationem regis Angliae et multarum usw. «) B. : paciscendo. '') B. : -f Martinus. *) B. : — sub nomine; + praetextu. ») B.: — sed. *") B.: timentes. ") B.: Solus Dens. ") B.: — et. ") B.: ipso. 1*) B.: aeternnm. ") B.: -\~ semper perversus. ^It. 3831 10. uiib 11. SrjJtil 1538. 645 3831. (Dresd. I. 423, 200; Laut. 1538, 60) Danielis prophetia optima chronica.^ 11. Aprilis multa dixit de raagnitudine et potcntia Turcae, cuius regaum a Daniele et Apocal^ypsi praedictum esset, nc pii^an. ii terrerentur illius magnitudine. 2)en prophetia Danielis ift Ctn fcittC chro- 6 nica; valet ad finem mundi, quia clare exprimitur^ regniim Antichristi et Turcae. Nam dicitur Apoc^alypsi 12.': Faciet (Dresd. I. 423, 201) bellum Dff. i3, 7 cum sanctis et vincet eos. Quod* proprie de Turca, non de^ papa sonat.® Nam sancti non vincunt sanctitate, sed patientia et fide vincunt; corpore occiduntur.'' Et additur: Dabit ei tempus et duo tempora et dimidium Off. la, i« 10 temporis. Super ^ illo loco" est quaestio, quäle tempus hic^" norainetur. Si tempus annum significat^S §0 tnod^t^ 4^^ [ax, fo trifft C§ gleid^ Quff bell Antiochum^', qui tyrannizabat super ^* populum^^ Israel tres annos et dimi- dium.^^ nie nebulo^'' Autiochus ex obsidio^^ Romano ^^ aufugit^**; non viribus, sed^^ subdole ingressus regnabaf^^ 7 annos, sed tantum 4 annis^' 15 vexavit ludeos et'-^* tandem miserrime periit.^^ @r Ittuft etlcttcit ein ftond feiner txanä)tc\i, ha^ nicmonbt§ öntB in bleiben !onte, (Dresd. I. 423, 202) et 2* ita sine manu confusus et contritus^' est. Ita papac accidet^^, qui eiiam sine manu conteretur, toirbt in im felber berfd^ttiad^tcn bnb berfoutcn, a suis relinquetur, putrescet, Dnb tüirbt in fi(^ fel6cr fterben, quia non viribus 20 et potentia, sed mendacio et superstitione regnum orsus est 2^, scripturae autoritate: Tu es Petrus etc., pasce^" oves meas. Ulis '^ fundamentis crevitgj,"^"!,!'^'^®' et descendet'^ iterum. Ideo prophetia: Sine viribus, maxime ad papam per- tinet. Omnes alii tyranni et monarchae vi et potentia incedunt.^^ Quamvis ^) Wie JB., so hat auch FB. unsern Text in zwei Übersetzungen, sieJie Bd. 1 S. 453 und Bd. 3 S. 173. *) Khum.: exprimit. •) B. 1, 403 beginnt: Regnum Turcae in Daniele et Apocalypsi praedictum est, ne illius magnitudine pii terreantur. Danielis prophetia est elegans xQov^>«) B.2,114: coepit. ") B.2,114: jor. ") Khum., B. 2,114: l)ctte. ") Khum.: Quando. ^*) B. beginnt: Coena ultima fuit satis iucunda. Christus cum apostolis familiarissime locutus est et eorum infirmitatem toleravit. @ä fein fcuberlic^e gefpred^e getoeft. ") B.: + getoeft. ") B.: — locuti sunt; + pro- tulerunt. 9tt. 3833. 3834 11. unb 14. ^Hitil 1538. 647 3833. (Drcsd. 1.423,204; Laut. 1538, 61) Otium omnes homines qiiaeriint. Summa est tentatio in mundo, quod nemo fideliter suani praestet vocationem, sed omnes otio indulgere volunt. Ego iam cxhaustus et j)lenus curarum multis negotiis vexor*; alii otiosi nihil facere volunt, t)ub t(^ i)oXi, 5 h)cn h)ir§ (Dresd. I. 423, 205) nt(^t tl^un rttuften compulsi, fo tl^cttcn h)ir§ anä) nid^t. ^ä) mtxd^ lüot, tüol^er ber hdb\t !ummen ift, bcn bie faulen mufsigen l^erin önb furften l^aBcn in anä) ge[d§ie^en.'^ Khum. 77. FB. 1,228 (4, 32) S)te gemcinftc Stnfedjtung in bcr Söelt. (A. 74; St. 247; S. 2291') w „1)ie '^ö'^eftc unb gcmeiitcpe Slnfcd^tung in bn SOScIt ift, bofe 9licmonb tl)ut bie SSßct! fcincä SBeruf?, fonbern jbcrmann toollte gern gute 2:oge tjaben unb mü^ig ge"^en. 3d) bin nu crfc^ö^jft unb abgearbeitet, "ijahc Diel Sorge unb toerbe mit bieten ©ejt^äften geploget. ^nbere ge'^en müfeig unb hjoßen nid^t§ ttjun ; unb id^ ()olte, toenn h)ir§ nid^t tljun müßten baju getrieben, f o festen tüirS nid)t. ^äi merfe hjol, h)ot)er ber 5ßapft ift fommen, benn bie foulen müßigen 1* Ferren unb göT^f^ftt '^aben i'^n auSgefd^iffen!" 3834. (Dresd. 1.423,205; Laut. 1538, 6) Ingressus Christi Hiero- solymam. 14. Aprilis', die PalLmarum, Luth^erus multa dixit vesperi de ingressu Christi HieroLsolymam : @§ ift* ein Ie^^if(?^er, f(^reiben§c^er ein3ug gehJeft, ubi^ Christus, tantus rex, asinae^ insedit'', vestes erant ephippia. 2" @^n tuunberlid^et etn^ug secundum^ prophetiam Zaeh[ariae! Nara postquam »snti). g, 9 a Bethania venit ad Bethph[age, raontem^ oliveti, itjet(i§§ fo nd^ ift gelüeft^" al§ bie brud^^ öon Rinnen ^^, ibi ex recenti miraculo Lazari magna caterva illum^' praecessit (Dresd. L 423, 206) et sequebatur^* clamans; bo ^Qt er fc^n^-^ junger l^tnein gefd^itJt, bie efel anborgen ^^ !^at fd^led^t ^^ tüollen reiten 35 ad implendam prophetiam. Ego arbitror^^ non Christum ipsum*^ citasse prophetiam, sed apostolos et euangelistas produxisse ad testimo[niura.^'' 30^.13,15 ' Christus interim praedicavit et lacrimatus est. Ipse populus autera hono-aHM9,4i ravit eum olivis^^ et palmis, quae sunt signa pacis et victoriae. Has deinde^^ cercmonias^^ gentes in suis triumphis^* a ludeis mutuatae sunt; 30 non ludei a gentibus acceperunt^^ nam populus ludaicus et lerusalem est antiquior quam omnes Greci et Latini.^^ Nam Greci inceperunt^'' circa captivitatem Babilonicam, sed lerusalem fuit^^ (Dresd. L 423, 207) ante Persas ') Über die große Arbeitslast, die Luther und Melanchthon damals zu tragen hatten, siehe auch Luthers Brief vom 8. April 1538. Enders 11, 344. *) Khum.: gcfti^iffcn. ^) Tea^: — Aprilis; Khum. hat es richtig. *) B. bis hierher: Ingressus Christi Hiero- Bolymam. 3ft. ») B.: — ubi. «) Khum., B.: asino. ') B.: -\- ut loannes clare dicit. ') B. : Fuit miiabilis ingressus iuxta. ») B. : Nam cum venisset a Bethphage iuxta montem. "•) B.: -\- bon ^ierufalem. ") Lutliei- meint die Eibbrücke in Witten- berg. "*) B.: SBittenberg. 1») B.: eum. »*) B.: secuta est. ") Khum., B.: jcijne. »•) B.: feu '^olen. ") B.: fdjled^t^. ") B.: puto. ") B.: - ipsum. *") B.: usos eo testimonio. *>) B.: ramis olivarum. ") B.: — deinde. ") B.: 4- postea. '*) i?.; — in suis triumphis. **) B.: — acceperunt. '•) B.: omnibua Graecis et Latinis. ") B.: Graeci enim coeperunt. ") B.: Hierusalem autem fuit. 648 3lntoii SautetBdc^^ 2;ngelju(!^ oiifi ^af)x 1538. «rtt. 3835 et Assyrios, raulto magis ante Grecos et Romanos. Ideo gentes multas ceremonias a ludeis acceperiiut vetustioribus. @§ ift bettnocj^ ein t)ei'li(^er pre(3§tiger Ctn^ug ^ gciüe|cn, prophetia et miraculo celebris, esto externe pauper et abiectiis fiiit.^ Khum.77; B. 3,41. 5 FB. 1, 343 (7, 42) Söom einaofl ßl^ciftt 3U 3fetufalem. (A. llOb; St. 47; S. 45) „®c§ ^txxn ß^ttftt ®ttt3og ju ^erufolcm", fprad) ®. 3Jl. Suf^ct, ,tfi gor ein läpt)tfd^et, ]6)xn-- Beitjc^er unb bettcltfd^er ©iitjog getocft, ba 6^riftu§, ein fo gro§et, getoaltiger ffönig, auf einem frembcn unb Scttelefel fifet. SÖJic Sfo^onncS ftärltd^ anjeigt unb fogt, bo§ eg 6fel ftnb gehjeft, für orme Scute berorbent boau, bofe fie biefelbigcn ju tljrer ^'totliburft broud^en möd^ten um w fonft, bnrften fein ÜJtief^gelb bobon geben. Die bleibet, fo feine jünger brauf legten, tonten fein ©nttel. 6§ ift ja ein trunberbotlic^er @tn3og getoefl naä) ber SSciffagung be§ ^ßro^j^eten 6o(^. 9, 9 3fl(i)ariä , ouf bofe bte ©(^rift erfüllet hjürbe. ®enn ba er bon S3et^onio gen S3ctl)p'^age an btn Delberg fam, ioeld^S fo no'^e ift gehjefi, al§ bte ©Ibbrüde bon 'Rinnen au§ ber ©tobt ift, bon 3ferufoIem, nad^bem er oHererft Saaarum bon STobten ertoerfet unb ein großer i* §aufe SBolf^ für i^m t)er ging unb noc§ folgete, fo ba fd^rte unb fro^toclte, ba ^t er feine i^ilnger !^in gefd^idt, bie 6fel ju '^olen, ^ai fd^led^tB toollen retten, auf bo§ bie ^ßro^'^ejel erfüllet toürbe. 3dö '^alt aber, baß 6f)riftu3 bie ^xoplmd felber nid^t "ijob ongejogen, fonbern bie 3lpofteln unb ©uangeliften l^oben fie 3um Scuflntfe gebraud^t. ß^riftuS '^at in befe geptebiget 20 unb gctoeinet, bo§ Söolf ober '^ot itjn gcet^ret mit Deljtoeigen unb 5ßalmen, tbeldl)§ ^fidtjf" finb be§ g^riebe§ unb ©iege§. ©old^e Zeremonien '^obcn bornoc^ bie Reiben bon 3füben genommen, nid^t bie Sfübcn bon Reiben; benn bo§ jübifd^e S3oIf unb ^fci^ufoleni ift biel ölter benn alle ©riechen unb Sotinifdien. 2)ie ©ried^en "^oben i^ren Slnfang um ba^ bob^Iontfd^e ®cfängnife; Serufolem ober ift longe jubor für ben ^ßerfen unb 2lffi)riern getoeft, biel länger für ben 25 ©ried^en unb 9iömern, borüm '^oben bie .g)eiben biel ßetemonien unb 33rSudf)e bon ben ^ixben, aU bie ölter tooren, genommen. @§ ift bod^ ein '^errlid^er, ^irdd^tigcr ßinjog be§ <:i- w» is et aquosa; hie apparui tibi. Haec vera est pictura nostrae terrae. In illis 30 locis Deus apparet. Khum. 79; B. 1, 380. 3838. (Dresd. L 423, 211; Laut. 1538, 63) D|ux GLeorgius calum- niatus LuthLerum. 16. Aprilis dicebatur de d[ucis GLCorgii importunitate et superbia, qui sua temeritate LuthLerum compescere voluisset. RLCspondit 35 Luth[erus: Ego illi satis cessi eiusque importunitatem toleravi, ^db miä) mit *) Über Simon Sulzer siehe Köstlin 2, 667, Anm. zu 356. -) Khum.: in. •) Khum.: suspiratione. *) Khum. hat seine Vorlage nicht lesen können und schreibt statt ex praesumptione: Expänitione. •) Khum.: Sophoi; gemeint ist Herzog Karl von Savoycn. •) Khum.: piaculum. '') Über B. und FB. siehe zu Nr. 3636. ') Simon Sulzer, sieJie Nr. 3836. ») Khum.: invia. 650 3lnton SoutcrBod^S ^ngcBud^ nuf§ 3oT)r 1538. »Rr. 3839 im 311^ xeä)i crJJOttcn, sed^ ipse noluit.^ Ego liaberem adhuc* literas ali- quas^ et argumenta ex suo novo testamento.^ ^ä) hJoItc im bic graue lolftc^ gclüafd^en ^oBen! Meam^ personam rairifice traducit", einen h)e(5^[elBa(cf, einer Bobmagbt Sonn; hanc*" universitatem^^ cavillatur eine BuBcn fd§ul. Talia rainime conveniunt homini principi.^^ Fateor me esse filium rustici * tjon ^Olocr Bei) 6ifenno(j^ *', Bin bcnnoi^ D[octor bcr ^eiligen f(^ricfft, adver- sarius papae. £)a§ (Dresd. I. 423, 212) mir ber BaBft grom ift, ift er nit^t 3uuerbcnc!en. (Sr l^ot tüol \)x]aä), aBer nid^t BiÜid^.^* Khum.79; B. 1, 823 + 3, 177. 3839. (Dresd. I. 423, 212; Laut. 1538, 64) S5on junÄl^er BaBft. »° 19. Ap[rilis papa, cardinalis et monachus in charta depictus afferebatur*^, quae simulacra sculpta ex Ispruck missa sunt. Sed Luth[erus addidit technas veraces et odiosas, cum singultu dicens: 5ld§, hJer folt ha fdjttjeigen bnb Qebult l^aBen in tanta raalitia et cognito errore! Quicunque sanguinem Christi venerari vult, non potest non in papam, conturbatorem ilHus, ** debacchari. 5Jlan !on biefem l^eltrac3^en " nid§t genug feinbt^'' fein, praecipue ilH, qui Christum vere dih'gunt. Nam ipse nunc scienter, non erranter peccat. 2ßa§ au§ irtl^umB gefd^id^t, ift ein irt^umB; ibi est (Dresd. I. 428, 213) spes. Ideo ego apposui septimum versum^^ satis odiosum: S)a§ h)ei§ önb l^albt id§ felB§ furhjar; quibus verbis illius perstringo conscientiam. 20 Nam ipse Christum et eius euangelium tantum propter quaestum gloriatur, nihil sinceriter sentiens. Et hoc nomen: Bon Christian, Roniae ironia est: W), ein gutter narr! 51^, trjh f ölten BleiBen Be^ bcm artidcl: Credo in Christum lesum. ^en^^ folte mon in e'^rcn l^oBen, banden önb loBen. Sed ex illo^o papa fit superbus et gloriosus tyrannus. S)a§ Blut, bo§ 6^riftu§ 25 für bnfer feeP^ öergof§en l§at, ba^ feret ber Bapft toiber önfer feelen. Ideo watt^. 23,i3ff. jjjerito Christus horrende et acerbe vae^^ clamat MatthLaei 23. — Et legit totum Caput: @§ tocrc icjunb aud^ t)on notten^^ fold^e öolebiction! Khum.79b FB. 3,208 (27,66) «Bon ^unlcr 5ßapft.^* (A. 344; St. 394^; S. 360»>) m lüotb 30 2). 9JJattino eine 2ofel gefd^idt, auf treidlet ber ^opft, ©otbinäl unb ^Jlönd^c obgemalet toaren unb ouSgeftttd^en mit SScifen; aber bcr 2)octor molct bie redeten, feinbfeligcn %Me, S3ubcn= flürfe unb SlBgöttcrci be§ ^a\)\t^ barju, unb fprod^ mit ©eufjen: „%f), ton füllte bo fd)tocigcn *) B. setzt erst hier ein: ^ä) f)dbi mxä) ober mit i^m oup. *) B.: quod. ') B.: detrectavit. *) B. : — Ego . . . adhuc. *) B. : illius. *) B. : + mecum detineo. ') B.: + red^t. «) B.: Nam meam. ») Siehe zu dem Folgenden Nr. 3367. i») B.: — hanc. 1') B.: + Wittebergensem. '*) B.: + etc. ") B.: et}ff[ebcn. •*) B.: billicf)c. ") Khum.: ofFerebatur. '*) Seidemann: ^cltrod^; Khum.: \)cU brad^cn — Höllendrachen; Auri faber ivohl verlesen: ^öHcrod^cn. ") Khum.: gram. ") Unter dem Holzschnitt standen also 6 Verse. ") Khum.: 3)o§. *") Khum.: illis. -') Khum.: feelen. **) Text: horrenda et acerba voce; Khum. richtig. *') Khum.: — bon nottcn; + jeit. **) a. R. steht bei Aurifaber das falsche Datum: 10, Slpril Wnno 38. 9tt.3840 16. unb 19. Sl^ril 1538. 651 unb ®ebulb Ijobcii tit foldjer 93o§T)eit, bct c§ nur crfcitnct! äßet bc§ .fjerrii K^viftt t^eure^ SBlut e^rcn iuill imb lieb t)nt Don ^eracn, bcr fann§ ntd^t laffeii , er mu§ auf ii ^opft, aU bcr c3 mit g^üfecn tritt, jornig fein unb i^m fluci^en. Tlan fann biefem ^ölfcrot^^en nid^t gnug grnin fein, fonberlid) bie ß^rtftum red^t lieb '^aben; benn er fünbiget nu mutTjtoilliglidö unb 5 furfe^lidö, nid^t au§ afrrttjum unb Unn)iffen!)eit. 2öa§ ou§ ^rrt^um gcfd^id^t, bo§ ift 3|rrt^um, ba ift ■g)offnung. 2)orum t)ob ic^, ®. Suf^er, ju ben öorigen Süerfen nod^ einen S3er§ bcju gcffl^t, ber ift fcinbfclig gor fatt, bamit idt) i'^m fein ©etüiffcn rüt)rc uub ben ©d^alf rci^t treffe. ^o§ toeife unb "^olt id) felb§ für hjo'^r. S^cnn er rühmet unb führet ben 9lnmen unb ba§ ßuongelium ßl^rifti nur oHein um 10 feines ®euie§eS äöiHen, jum ©(^ein unb S)cdel feiner SBüberei, ift eitel .^eud^elet, gc^et nid^t toon .f)erjcn, bamit er bie ßeute betreuget; benn ju JRom ift ber Plante Bon Christe ein loutec ©efpöttc unb ^o^nlöd^eln. „„51^, ein guter ^lorr!"" fprid)t man. 91^, h)ir foHten bleiben bei bem Slrtifet: ^ä) gtSub an ^efum ß^rift Jc; ben foHtc man in @^ren I)oltcn, banfen unb loben! 2lber auö bemfelbigen toirb ber 5Pa^ft ein ftoljer, 15 I)off artiger unb ru'^mrebiger Slljronn. S)a§ SBIut, ba§ 3efu§ 6f)riftu§ für unfcre ©ünbe tocr= goffen '^at, ba§ !ef|ret er toiber unferc ©eelen; borum fc^reiet 6^rifiu§ billig fdircdlid^ unb bitter: „„SÖe^- toeV."" Unb bcr 2)octor Ia§ baffclbige ganje ßapitel. swattv. 33, i3 ff. 3840. (Dresd. I. 423, 214; Laut. 1538, 64) lila vespera ^ aderat Magister Simon ^, Heluetiorum Bernensis superattendens, et coenavit cum LuthLero et 20 familiarissLime colloquebatur bonam spem de Heluetiis indicans; nam Bucerus ^ ultra vires laboraret et maxirae senesceret. Deinde de Conzeno* Bernensi doctissimo, tüic et iüol §ur^ einigleit ttetl^e, dicebatque de Conzeno® histo- riam, quod "^ quandam muliereulam strepitu Sathanae ^ diu * vexatam admo- nuisset, ut illum^" contemneret et diceret: So§ Itttd^ JU frtcbcn, önb folft*^ 25 ^nm Conzeno ^2 fottttlten!^^ Quod cum fecisset illa mulier, ut Sathan Con- zenura^* deberet visitare, ilHco illa hora abiit Sathan et accessit Conzenum^* et per integrum annum variis tumultibus eum vexavit. RLespondit^^ LuthLerus: Sathan (Dresd. I. 423, 215) contemnendo est vincendus^^ sed in -fide, non^' praesumptione. 5Jlan fol in^^ ^Idä) tüol nt(^t JU goft^'' laben, 30 ben er ift ein ftart!er fetnbt, ben er^" ftd§t önb ^oret alle§, it»Q§ für t)n§ ift, h3Q§ toir ie|unb reben, et permissione Dei^i omnia bona corrumpit.^^ gt tüolte, ha§ nid^t ein greSletjn ober'' leublein toud^g.'-^* 2)a§ l^eift Sathanae ») 19. April 1538. «) Sulzer, siehe Nr. 3836. «) Vgl Nr. 3843. *) Text: conservo; gemeint ist wohl der Berner Geistliche Petrus Conzenus (Kunz) von Schön- thal. Vgl. Huldrici Zwinglii Opera 7 (1830), 633. Er neigte sich im Ahendmahlsstreit zu den Wittenbergern. ») Khum.: ju. •) Text: conservo; Khum.: Constenio; vgl. Anm. 4. ') B. bis hierher: Magister Simon, Bemensium apud Helvetios super- attendens, retulit Martine Luthero historiam de Conscenio Bernensi doctissimo, quod. ») B.: a Sathana. ») B.: — diu. »«) B.: eum. »•) B.: folt. i') Text, Khum.: Constenio; B.: ^u Conscenio. ^*) B. fährt fort: Fecit ita; illico Sathan accessit Conscenium usw. '*) Text, Khum. an beiden Stellen: Constenium. ") B.: H- Martinas. '•) B.: Sathan qnidem contemnendo vinci potest. ") Khum.: -\- in. >*) Khum.: im. '•) Khum.: gleid^hJol mc^r geft. Zum Sprichwort vgl. Wander 3, 1087 ff. ") B.: — ben er. *') B.: permittente Deo. ") B.: corrampet. ") Khum., B.: nod^. **) iC/ittm.: hjuc^fe etc.; J?.: hjüd^fe. 652 ^Inton Soutcrbod^S Sogebud^ m\i ^a'^t 1538. m. 3840 potentia. Sed^ tarnen nostra corda et^ conscientiam et fidem perspiccre non potest. Habet aliquam similitudinera divinitatis, sed Dens sibi prae- servavit veram divinitatem. S)er tan bcm S^cuffel totxm. S)rumB fprid^t 3oö. 10,33 Christus': Confidite, ego vici mundum, id est, totum Diabolum. Ideo oramus: Libera nos a malo. UovtjQov est multifarium *, omnes calarai- » tates, miseriae, peccata, scandala. Summa, e§ tft !etn üuffl^oten. Contra hoc mahira in dies (Dresd. I. 423, 216) oramus et exaudimur^, sicut vide- mus, quomodo impeditur^, et nos credentes iudicamus Angelos malos, i.flor.6,3 1. Cor. 6.'' 2ßielt)ol cf imer halber einf(i^leid^t, bcn er toll §t(^ ni(3^t gern au§ bem praescriptum 8 la§en bringen. @§ tft oBer ber XeuffcP e^n nerrijd^er w @eift, quia ipse dat occasionem Christo^*', torquendo infirmos confirmat auto- ritatem Christi et apostolorum sanantium^^ languidos. Potius Sathan ^'^ deberet quiescere, sed illa extrema^' nocendi cupiditas^* pellit eum etiam^^ ad sui confessionem.^^ Deinde recitavit miraeula magna apostolorum et cursum praedicationis i& MM-a.^iipsorura^ excellentius quam personae^'^ Christi*^: Nam Petrus una contione tria milia^^ lucrifecit, quod non legitur de Christo. Ideo Christus (Dresd. 9{Qttf).ii,nI. 423, 217) dielt Matth. ll.^«: Qui autem^i minor est in regno coelorum, maior est illo. Christus tamen infirmissimo ^^ suo regno magnificcntiss[ima2' miraeula ostendit. 20 Khum. 80; B. 1, 225. FB. 3, 48 (24, 67) SBie man bcn Stcufcl ubcrtoinbe mit Sctnd^tung im ©louben, ntd)t in SScmeffcnfiett. (A. 294; St. 115'^; S. 106b) «yjagifter Simon, ©ujjerattenbcnt 3U Sern in ©c^lüeij, jagte ®. 3Jiartino, ba er bei t()m ju äßittenbcrg toor, eine ^ifloxtcn, bic fi(f) f)Qtte jn SBern jngetrogen mit einem 33ürgcr bajelbft, einem gcle^ttcn 25 3)Jann. ©crjelbige t)crma't)nete ein Söeib, bie ber Teufel im ^anjc mit Gepolter unb Getümmel be§ 9Jnd^t§ bejirte unb plogete, fie foHt t'^n berod^ten unb ju itjm fogcn: ßofe mtt^ ju iJrteben! unb it)n Vifef" 3" i^"»/ ^^^ 33ürger, fommcn. ©ie f^StS alfo. 2)o toor ber 2:eufel ju bemfclbigen SBurgcr fommen, '^otte it)n ein gonjeS 3fa!)r mit mond)erlet (Stpöäi unb ^Poltern geploget. 2)o fprad^ 2). 5D{artin : „Der ©aton fonn ahiar mit Seroditung bertrteben unb nber= 30 tounben toerben, aber im ©tauben unb ®otte§furd^t, nid^t burd^ SSermejfcn^eit unb f)nmmfüT)n.- t)cit. Ttan foU i'^n glcid^toot nidjt ju ©ofte loben, benn er ift ein ftarfer, getoaltigcr unb liftiger f^einb, fie'^et unb !)brct 3lHc§, h)a§ für un§ ift, lt)a§ toir j^t reben unb t^un. Unb iocnn^ itjm @ott bertjängct unb julä^t, fo berberbet er 5ine§, h)a§ gut ift; er tooHtc, ba^ nid^t ein ®rä§lin ober Söublin toüd^fe. 35 1) B.: Interim. *) B.: — et. ') B.: Ideo Christus dicit. *) Text: novoQov; B.: novrjQm, estque multiplex. *) B.: exaudiarour. *) Seidemann: quando impeditur; JB.: quomodo impeditur Diabolus. '') Seidemann: — 6. *) Khum., B.: ou§ ber präfcrijjtion. •) B.: — ber 2;euffcl. •") B.: + et. ") B.: ut sanent, ") B.: ideo potius. '») B.r imxaigexaxia, id est. ") B.: cupido. **) B.: usque. '•) Khum.: ad suum confusionem (sie). ") Khum.: persona. **) B.: Postea Martinus Lutherus recitabat insignia apostolorum miraeula et cursum praedicationis excellentiorem Christi. »») Text, B.: 3000. ") B.: 19. ") B. : — autem. -*) B.: in firmissimo. *') Khum.: magnifiecntissimc. ?Rr. 3841 19. 3l|)ril 1538. 653 3)o§ ift be§ STeufel? &etoa\t. ?lfcer bod^ fann er in uiifer ^erj, (Schliffen «nb ©lanOen nic^t fe^cn. (Sr fjat tool ctUd^er ^Jiofee ein ©leid^nife öon bet ©ott^eit, aber (Sott Ijot il)m bie redete ©otttjeit furbe'^olten, ber fann bem STeufel toet)ren. 2)arum fptid^t ß^riftuS: „„©eib3oi>. 16,33 gettoft, ic^ l)obe bie SBclt ubevWunben,*" bo8 ift, ben jEeufel mit feinem gonaen 9leic^. Sorum 5 bitten toit im S3oter Unfer: (Stlöfe unS öon bem SBöfen, toie im ©ried^ifd^en fte^et, ober, tüie mir fügen, Don bem Übel; U)el(^§ mand^etlei ift, ol§ oUerlei Unglüdf, Äronf^eit, Slrmut^, 5ßefti» Ien3, tl)euer 3fit, ©ünbe unb ©i^onbe, 5lergcrni6 k. ©ummo, c§ ift fein Sluf^ören mit biefem Ubct. SCÖir beten olle 2oge unb loerben oud^ oUe %aQe ert)öret, toie toir fel)en, bo§ beS S^eufelö unb feiner ©d^uppen 3lnfd)l5ge geljinbert 10 toerben. 2)cnn toir ©laubigen rid^ten über bie böfen @ngel, toie ©onct 5ßoulu§ fagt 1. 6or. G. i.»or.6,2 äüietool er immer toieber einfc^Ieic^t, benn er toiU fict) nid^t gern an§ ber ^^offeffion loffcn bringen. 6'3 ift aber ein närrifcf)er ©eift, benn er gibt ßl^rifto Urfod^, bo^ er fid) muß toe'^ren. Unb in bem er bie ormen, fct)h)ad^en ßl^riften Qnfid)t unb plaget, bamit beftötiget er be§ .^errn ß^rifti unb feiner Slpoftcln 5lutorität. 2ll§ toenn fic bie Wranfen gefunb mad^en, ba foHt ber 15 Teufel nur ju g^fie^en f"n unb ei laffen ge"^en unb gefdjetien; aber feine Sufecrfte S3oit)eit unb Söegierbe, ©droben 3U t^un, treibt i^n, auf ba§ er ju ©d^anben ioerbe. 3)arnad^ fagte er (S). 3)lortinn§) Don ben trefflicljcn großen SBunber^eid^en ber Slpofteln unb itjrer ^Prebigt, bie biet Ijerrlidjer toaren benn ß^rifti felb§. 2)enn 5Pctru§ befe^rete in einer 5Prebigt in brei toufenb 3JJenfd^en, toie in ©cfd^id^ten ber SIpofteln ftet)et. 2)arum fagt9H)fl. 2,41 20 g^riftuS bon it)m felbB unb So^onnc, ÜJJattf). 11: „„SSer aber ber fleineft ift im ^immelrei(^, Wott^.ii.n ber ift gröfeer benn er.*" 2}odö '^at 6t)riftui in feinem fd^hjac^en 9leid^ bie ^errlidjften SJlirofel unb SSunbertoetf getI)on.'' 3841. (Dresd. I. 423, 217; Laut. 1538, 65) Habitationes Daeraonum. Deinde iterum fiebat mentio Sathauae et illius potentiae, qui sua superbia 25 sese Deo et omnibus creaturis opponeret: Ideo ecclesia impios et impoeni- tentes nemini quam Sathanae affligendos tradidit^, qui eos^ permissione };|°Ji;fj*|Q Dei ^ occidit aut ad minus variis calamitatibus afflixit.* Ideo adhuc sunt in multis regionibus iiabitationes Daemonum. Prussia est plena Daemonibus; ^Pilopen^ referta est veneficis. Ita^ in Heluetia'^ prope Succm in (Dresd. 30 1.423,218) monte altissimo est lacus^, ben l)eift man ^PilatuS Uiä)', ibi Sathan furit. Et dixit Lnth[erus in sua patria in altissimo^ monte $Pubel§= bevg!^'' esse lacum^*; si moveretur lapide iniecto, magna oriretur tempestas per totam regionem. @§ finb habitationes Daemonum, qui sunt captivati. Khum. 81b; B. 1,226. 35 FB. 3, 49 (24,68) 2)cr ® ottlof en ©traf, toenn fie bem ©otan übergeben unb ber 2:e.ufel 2öo!)nungen hjerben. (A. 294»»; St. 111 ; S. 102»») ,3^ie ©ottlofen fönnen I)firter nid^t geftraft toerben, benn toenn fie tjon ber fiird^en bem ©atan übergeben, ba§ ift in Sann getl)an loerben, auf ba^ fie Don üjm geplaget toerben. ®erfelbige, ha e§ itim ©ott auläfet, tobtet fie cnttoeber, ober jum toenigften plaget unb martert er fie mit mond^erlei 5ßlagen unb ') B. beginnt in Fortsetzung zu Nr. 3840: Impii gravius non possunt puniri, quam cum ab ecclesia Sathanae traduntur affligendi usw.; vgl. Aurifabers Text, i) B.: — eos. ») B.: -f illos. *) B.: affligit. ») B.: Sillappen; vgl Nr. 3001. «) B.: — Ita. ") Vom Pilatus hat gewiß Simon Sulzer erzählt. *) B. fährt fmt: ubi Sathan furit, qui dicitur 5pilatu§ teid). Martinas Lutherus dixit «sw. •) B.: alto; vgl. Aunfabers Text. ") Jübenso B.; Khum.: ^ßubeläberdt. ") B. fährt fmt: qui lapide iniecto motus magnam concitaret tempestatem usio. 654 ^nton SauterBod^S Xogebud^ auf« ^ai)X 1538. 9lr. 3842 Unfllücf; borum finb nod; in öicl Sanben Dertcr, ba bie STcufel Xooijxien. -ißteufecn '^at biel böfer ©elfter, befegteid^en finb in 5piloppen Diel %eü\d unb 3äiib«cr. 3n bet Bäitod^, nid^t toeit öon Sucetn, auf eim fet)r "^od^en S3ergc ift ein ©ee, ber t)ei§t ^iktuS S^eid^, ba Ijat ber Senfel ein toüft unb gräulid^ Söefen inne." »3n meinem Saterlanbe," fagt ®. 9Jiartinn§, „onf eim l)od()en SBerge, ber ^olterSberg genannt, ift ein ^Teidt), hjenn man ein ©tein I)inein n^irft, s ha ergebt fic^ ein gro§ SBetter, unb toirb bie gan^e GJegcnb tierüm erreget unb bentegt. 6» finb aSÖot)nungen ber %m\tl, ba fie gefangen liegen." 3842. (Dresd. 1.423, 218; Laut. 1538,65) Fallaciae sophisticae. 19. Aprilis fecerunt mentionem fallaciarum sophistarum , quibus hominibus simplicibus imponerent impii: Qualis est illa fallacia: Omne regnum tera- lo poraliter afflictum est temporale; ecclesia Christi temporaliter affligitur, ergo ecclesia Christi et^ regnum Christi est^ temporale. Respondeo^: Non, f rater! Regnum Christi non affligitur, sed corpus nostrum (Dresd. I. 423, avfl- 14.22 219) peccatis vexatur, ut Paulus dicit in Actis: Oportet nos per multas etc. Non dicitur*, quod regnum Dei patitur externe. Talis quoque est illa is fallacia: Dens est charitas; Deus iustificat, ergo charitas iustificat. Tales fallaciae possunt imponere horaini ingenioso et exercitato, Ideo homo non mox respondeat, sed tempus praemeditandi sibi sumat aut dicat: Ego nescio respondere. Nam Diogenes sophistice vexatus: Quod ego sum, tu non es; ego sum homo, ergo tu non es homo, ibi respondit: §eb ben syllogismum 20 on xnix an! Non potuit non^ mox agnoscere fallacias. Occara scripsit {Dresd. I. 423, 220) commentLarium super ElenchLum^, ubi diligentiss[ime cavit illas fallacias. Khum. 82. FB. 2, 346 (20, 81) 2)er ©o^f)iftcn 3;äufd^erei. Fallaciae Sophistarum. 25 (A. 245; St. 320; S. 294) 3)en 19. 9lpria§ bcffelben 3at)r§^ toarb gebadet ber ©op^iflen %xü'- gerei unb 2;Sufd^crei, bomit bie gottlofen SBubeu bie einfältigen Sente betrügen. SCßie ba^ eine ift: „„6in geklagt unb angefod)ten 3leidf) ift ein jeitUct) Steidb; bie d^riftlid[)e Äird^e aber loitb nngcfodjten unb geplaget; barum ift 6^riftu§ 9ieid) ein ^eitlid^ 9leid)."" darauf antwortet S). 9Jl. S. unb fprod): „9ietn, Sruber, 6^riftu§ 9leidj toirb nid)t 30 geplagct, fonbcrn unfer Seib loirb t)on tcegen ber ©ünbc ge^jlagt, toie ©. 5PauIuö fagt in 3(cti» : 9(vg. 14, 22 »,/2öit muffen burd^ biet 3lnfed^tuugen in§ .l^immelrcid^ ge^en."" 6r fagt nidjt, ba§ ©otteä dieid^ leibe au§erlid^. 2!ergleid^en Sfl-ttacia wxh jtönfd^crei ift, toeun man fagt: ©ott ift bie Siebe; nu mad^et ©Ott geredet; barüm modlet bie ßiebe geredet, ©old^e gaKacia unb jtäufd^erei !önnen ilud^ tool 35 einem SSerftSubigen, ©d^arffinnigen, ber geübt unb berfud^t ift, ju fct)affen machen unb betrügen. 2)arüm foß einer nid^t balb barauf anttoorten, fonbern SBebentjeit nc()mcn ober fagen, er toiffe nid^t äu anthjorten. 3Jenn S)iogene§, ber 5P'^itofopI)n§, bo er Don einem ©op'^iften öejirt toarb mit einem fold^en Slrgument: „„2ßaö id^ bin, ba§ bift bu uid^t; nu aber bin id^ ein 3J?enfd^; barum bift bu fein SJZenfd),"" ba onthjortet er unb fprad^: „„§ebe ben ©ijHogiämum an mir 40 an, unb fe'^re i^n um."" Slid^t ein jglid^er lonn foldje ^aUacia^ unb Jäufd^ereieu fo bolb 1) Text, auch Khum. : est. ^) Text : et ; Khum. richtig. ') Khum. : Respondit DoctLor. *) Khum.: dicit. ') Text: — non. ") Khum.: Elencorum. ') Das hei Atmfuher vorhergehende Stück ist aus dem Jahre 1538 (unsre Nr. 3853). 9ir. 3843-3845 19. 9r|)til 1538. 655 ctfe()en unb merfen. Dccom, ber ße'^rer, ^ot ein SBud^ geschrieben, batin er fleißig onjeigt jo(d)e Söufdöereien." 3843. (Dresd. I. 423, 220; Laut. 1538, 66) Senectus laboribus et curis provocatur. Deinde^ dicebatur de MLartino Bucero, qui sumniis'^ 5 onris et infinitis^ laboribus* senesceret^, cum nondum esset quinquageuarius.*' R[espondit'' LutliLcrus: @§ fonneix flebontfcn tool einen alt motten, deinde« labores quoque.^ ^ä) ^ob Öortüeilen '^** QUd§ georBeitt. Saepe una^i die 4 contiones habui. ^ä) 1)ab eine Qon^e foft^'^ähju prebigt getl^an*' t»nb ein mal getejen teglid^^*, n^iliä) bo id^^^ bie gelten gepott prebigt cum^^ magna 10 coufluentia^'^; uam*^ nova et insolita praedicatio est^^ catechlsmus. Khum. 82»; B. 3, 177. 3844. (Dresd. I. 423, 221; Laut. 1538, 66) Armis et proveutu non confidendum. Deinde dicebat de reditu electoris ex Brunsuicha^*', quod celeriter crastino die, vigiliis Paschae, huc venturus esset. Mirabatur Luth[erus 15 celeritatem, ne quid mali prae se ferret: 5'lun, lieber ©Ott, mod^ bu e§ önb legire! 3Bii* ^aben ja auä) futften, fteb, leutf^^ Unb^^ profQnnbt'^^ gelbt, aber borauff tuollen tnir nii^t pod^en, fonnber ouff bid^ trauen. i)ein ift bie fod^e. Adversarii uostri l^aben nte'^r juuerlieren bon Inir önb gleid^ fouieP* Quff= 3ufe^cn qI§ tuir. — Respondit Heluetius^^: Nostra regio est promptissima ad 20 pacera et ad bellum ; papistae insolen- (Dresd. I. 423, 222) tissime superbiunt contra nos. K[espoudit Luth[erus: Ideo video libenter, quod nostrae con- gregationes sunt^^ exiguae et in locis exiguis sicut^'' Smalkaldiae'^^, ut habeant papistae occasionem superbiendi contra nos et^^ eo citius confundantur. Khum. 82 b. 25 3845. (Dresd. L 423, 222; Laut. 1538, 66) Tetzelii impudentia cum sua gratia. Postremo concluslt hanc collationem ^"^ cum oratione : ^l), lieber ©ott^S la§§ ön§ motten, iüie toir tüoEen! 2)a§ tüir je^^ nid§t toiber bid^ fechten, sed ut dicamus: Fiat voluntas tua. Ita fecit Dauid. Si dixerits. ©am. «, i4 Dominus: Non places, praesto sura. Ita elector loan^nes in rusticoruni >) B.: — Deinde. *) B.: quod raultis. ») B.: — infiuitis. *) B.: -\- con- flceretur et. *) Zur Sache sielie Nr. 3840. •) Butzer war 1491 geboren; B.: senes- ceret vixdura quiuquagenarius. ') B.: + D.M. *) B.: + etiam. •) B.: — quoque. >•) Khum.: fnriüeilcn. ") B.: uno. ") Khum., B.: fofte. »») li.: ^toeimal geprcbiget. '*) 1517, sielie Köstlin i, 116 f. ") Khum., B.: bo \ö) tx\iVni). **) B.: in. *') Khum.: consilentia; B.: frequentia. ") B.: Krat euiui. '•) B.: — est. *") Khum.: Brunschwiga. Über den Braunschweiger Konvent und die Heise des Kurfürsten vgl. Nr. 3780, 3783 und .38 17. »•) Khum.: lenbe. **) Khum.: — bnb. »») Khum.: profont. ") Khum.: \o tool. *») Simon Sulzer. *«) Khum.: Gunt. ") Khum.: scilicet. ") 1537. *») Khum.: ut. ") Vom 19. Ajml ms, vgl. Nr. 3839 und 3842; am 20. April hat Lanterbacli nicht nachgeschrieben. Die Überschrift Tetzelii impudentia gehört nicht zu diesem Stück, sondern zum nächsten, Nr. 3846, »') Khum.: — ©ott. ") Khum.: bo. 656 2lnton Soutetbod|§ Stogebud^ oufg ^df)x 1538. 9lt. 3846 tnmultu dixit^: S5in iä) nid^t furft, jo fet) id^^ ebelntan! Modo nou (Dresd. I. 423, 223) fiamus superbi ut Saul, qui amisit spirituin, quia noluit oboedire, sed hello voluit Dauidem expellerc et occidere; ideo ipse confusus est. Khum. 83. 6 3846. (Dresd. I. 423, 223; Laut. 1538,,67) 21. Aprilis» in die Paschae* aderat Fridericus Meciim ^, divinam Luth[eri vocationem extollens, qui mul- toruni suspiriis a Deo impetratus venerit et tantum temporis sine humano cousilio contra tot tyranuos duraverit. E^espondit Luth[erus: Hoc factum est me invito, dissuadentibus mihi multis horainibus, ne quid contra papam lo tentarem, cuius nutu et renutu viverera. Sed ego provocatus ging ^erjU tüic ein geplenbt p\nhi, ben ber S)e^el maä)t^ gu groB cum indulgentiis. Qui vociferabatur irapudenter: Respice^ matrem tuam in purgatorii flaramis vexatam, quae propter te hoc patitur, cui uno gr^osso succurrere potes; (Dresd. I. 423, 224) ah, vae vobis '^ de vestra ^ ingratitudine, qui gratiam Dei i5 sanguifluam ita spernitis propter tarn parvum pretium! Item Mansfeldiae, cum collegisset ibi satis nummorum önb l^et' nu bQ§ fteu^ nibetgelegt discessurus, attamen nou contentus iterum gratiam promulgavit; goB fie ömb V2 grof(j§en ^*', sed homines fraudem intelligentes nihil addiderunt. Ideo ipse lamentabundus discessit, quod ita spernerent gratiam Dei, cum tarnen ex illa 20 pecunia (&. $Peter§ munfter 3U 9{om ge^ouet toütbe ; bie ioelt tnuxbt nid^t 8 jor [teilen propter illam impietatem! Tanta insolentia furebat, ut nemo Uli resi- stere änderet, cumque me provocasset ad propositiones meas, quarum summa est^^: Melius esse dare pauperibus quam pro indulgentiis, (Dresd. I. 423, 225) ibi mox iram spumabat et Berlini^'^ praedicavit: S)er Ie|er fol mir ilt 25 3 iuod^cn tn§ feur getuorffen h)erben•^^ in einem tobl^uttlein äu ^imel faren! loan^nes Hus eandem habuit occasionem scribendi contra indulgentias papae et ^* avaritiam, sed nondum erat tempus bestiae confundendae. ^ä) ^db im nid^t allein bie abusus, fonnber auä) doctrinam angegriffen önb ha§ l§er| obgepiefSen.^^ Non credo papatum iterum crescere. Illius tyrannis saeviit 30 in Corpora et conscientias, t)nb U)irbt im iüibexf aren secundum Apo[calypsin : Dff. 18,6 Miscete ei duplum. Nam ipse summa tyrannide superbissime conscientias oppressit. Et articulus^** iustificationis aliquo modo eradicavit fulmen papatus. 80 l^okn bie facromcntixer fd^on oud^^'^ ou§gef ödsten. 3<^ fe^ ') Zur Sache vgl. die scheinbaren Parallelen Nr. 166 und 2505. *) Khum.: -\- ein. *) Zu diesem Stück gehört die Überschrift von Nr. 3845. *) Text: Pasce. ') Myconius, aus Gotha. Er zog Mitte Mai mit dem Vizekanzler Franz Burkard nach England. Enders 11, 362 ff. '^) Khum.: -]- in. ">) Khum.: nohh. ^) Khum.: iiostra. •) Khum.: l^otte. *") Text: gl,, d. i. das Zeichen für Groschen. ^^) Khum.: erat. '*) Khum.: Berline. *^) Khum.: — hjevben. '*) Khum.: indulgentias et papae. ") Khum.: obgebijjeu. '«) Text: articulum. ''') Khum.: a\\6) jc^on. 3lx. 3847. 3848 19. unb 21. «pril 1538. 657 aUx nod§ 3U)o jecten fut miv; ©ott U)olbe in tueren! (Dresd. 1. 423, 226) Oremus et vigilemiis. Khum. 83. 3847. (Dresd. I. 423, 226; Laut. 1538, 68) Papa bellis gaudet, 6 quae concilium impediunt. 21. Aprilis dicebant de concilio, quod papa fugeret; Optimum esset, ut caesar, Gallus, tota Germania universali suffragio ipsum papam ad concilium citarent ad defensionem doctrinae suae. RL^spondit LutliLenis: S)Q§ left ber Bobft! SSnb hjei^ eine !unft barfür, ne promoveatur concilium. Ideo non permittit, ut reconcilietur caesar et Gallus. Esto fieret 10 concilium, tarnen nuUa fere potestas eo veniret. Esset peccatum, si quis christianorum non irasceretur papae, bent f(^eltn. Khum. 84 b. 3848. (Dresd. I. 423, 226; Laut. 1538, 68) Concordia Helvetiorum. 22. Aprilis abiit ÜLominus Simon Heluetius^ cum literis LuthLcri^ et hoc 15 consilio^: Vade (Dresd. L 423, 227) in pace, orans* ad Deum pro coucordia sincera. Hoc autem suadeo omnibus concordiam sitientibus ^, ut laborent primum^, uf consilescant turbae et quam simplicissime populus doceatur sine strepitu disputatiouum et cavillationum, sicut nos mitigamus ^, ba§ tttonS io^ nicä^t toiber ruret^*, fonnber^^ hjtr l§akn§ genug geeiffert; sinamus nunc 20 adolescere. Ita^^ suadeo illis^^ sub papatu ^*, ut simpliciter sine tumultu sincerum euang[eliuin praediceut; hJCn fte boS t^un, fo feEet ber BaBft, ben er fte^t nid^t im enongelio. Khum. 84 b; B. 3, 120. FB. 2, 387 (22,45) Son ginigfeit im ^rebigen. (A. 258^; St. 281; S. 259) S)en 35 6iH)ettntenben§ an§ ©rfitueia lie& ®oct. aJlortinu§, ol§ er toieber toeg ttJoHte 3tef)en imb gcfegnet i^n, Don fid) mit bicfeii SBorten: „SBolon, itulje '^in im fj^tiebe unb bitte (Sott um xiä)U fc^affene ©tnigfeit. 2)a§ abet tat^e iä) SlHen, bie Suft unb Siebe 3U ©inigfeit "^oben, bofe fie fic^ für alten S^ingen in ber @rfte befleißigen, ba§ ber Särme geftittet unb bofe oufä oUerßin-- fottigft gclet)ret unb unterrichtet toerbc, ©"^n t)eftig ®ifputiren unb ©todiern, toie toir tl)un, bft§ 30 man nic|t toieber rege, toaS öerfd^ütt ift, o^n Urfoc^. 2ßir ljoben§ gnug geeifert, Ioffet§ nu luadjfen unb reif toerben! Sllfo rat^e iä) benen, bie im 5ßopftt^nm prebigen, ha^ fie ha% ßuou» gelium fd)led^t unb einfältig, o'^n alle§ ©c^orren unb ©ebeife Iet)ren; toenn fie hai iijmx, fo fäüet ber 5ßa|3ft, benn er ftel)et nid;t im ©uangetio! 3)od^ muß man bo§ Söol! toornen für folfd^er Seljre unb berfclben «Stifter SlöeS mit Vernunft unb Sefcä^eibenl^eit , nod^ ©elegentjeit, 35 menn c3 bie 9IotI)burft erfobert, tote ©anct 5ßaulu§ fogt: „„2)ie ba fünbigcn, bie ftrafe offent=i.Sim.B,20 lid^ K."" Unb: „„^olt an anleiten unb Unseiten, ftrafe, bermaljne, fdjilt'"' k., toeld^S ^lOeS 2. Jim. 4, 2 feine 3Jta§ tjot, bofe man nic^t gebenfe, c» ge'^e ou8 einem tetoegten ©emütlje, bo§ fid^ rädjen tooHte IC." *) Simon Sulzer. *) Luthers Brief ist nicht ei-haltcn. ') B. bis hierher: Superintendens Helvetiorum nomine Simon in valedictione a Luthero ita dimissus. *) B.: et ora. ') B.: concoidiae studiosis. «) B.: primo. '') B.: vel. •) B.: facimus. •) B.: man \a. '") Khum.: rurc; B.: erreget. ") B.: bon. '-) Text schlecht: Ideo; Khum., B.: Ita. ") B.: + qui. ") B.: + docent. Sut^cr§ SBerte. Sif (Streben 3 42 058 3lnton ßautcttad^S StogeBudj ouf§ ^ai)X 1538. «Rr. 3849. 3850 3849. (Dresd. 1.423,227; Laut. 1538, 68) Deinde suspiraviti; %% Garlftab bnb 5Jlun^er ^aBen bem^ euangelto gro^ l^inberung^ getl^on! Sacra- meutarii paulatim recesserunt.* Primo nihil nisi panera et viuum docebaut; secundo^ spiritualiter, id est, speculative adesse corpus et sanguinem; tcrtio corpo- (Dresd. I. 423, 228) raliter, sed cum^ fide accipi. S)q§ ftnb cittel ^ p^itofop'^i|(^ gebondfcn ! Nam articuli fidei suut contra omnem philosophiam, geometriam et arithmeticam , immo contra omnem creaturam. @§ ift. Est, Non, ha^ reimet niemanb 3Ufamen. Ideo landgravi[us ', fautor olim Zinglü, voluit inter uos concordiam facere, ut fratres appellaremus nos invicem ^, sed ego nolui, quamvis Cziuglius cum lacrimis dixit se cupere^, ut in nostra lo ecclesia maueret et ne fieret divisio inter nos. Et spero eum temporaliter esse puuitum et^" resipuisse. @§ tüCtben oläeitt pericula in falsis fratribus fein, äöir h)erben§ öon bnfern gulben freunblin^^ nid^t öBet'^oBen^^ tüerben, si Christus talia passus est. Khum. 85; B. 2, 56. is FB. 3,856 (37,25) ^Inge S). 3Jlnrtint ufcet bie ©(i)toÄrnier. (A.392; St. 330; S. 303) 5Doctor matt fagte mit ©eufaen: „^% 6ottftabt nnb münin ^aben htm guaugelio großen ©droben gettjon ! Jsie ©ocromentiret \)ahm immer fo gemäf)lid^ iifld}gctaf|en ; benn in ber ßrfte Muteten fie, \>a^ nici)t§ benn SSrot unb SSein ba toäre; anm 3lnbern, ba§ nur geiftUd) empfcingen toürbe, ba§ ift, bofe ber Seib unb ba^ SSIut speculative, nur noc^ unfern ©ebanfen, 20 ba njäre; jum Stritten lüäre er ha leiblidj, aber hjürbe mit bem ©touben empfangen." „2;a§ finb eitel p'^ilofopl^ifdje ©ebonfen! Denn bie 3lrtifel bc§ ®Iauben§ finb toiber atte 5ßt)ilofop'^ei , ©cometrei unb 9lritt)metrei , ja toiber oHe Vernunft, ©ö ift est, non, ja, nein! Da» reimet niemanb aufammcn. ®arum tooHte ber 8., fo ethjan bem ^hJinglio günftig toar, 6inig!eit aiüifd^en un§ mad^en, ha^ einer ben 3lnbern Srnber nennete; ober id^ tooBte nid^t. 25 2Bieh)ol ^toingel mit X^roncn fogte: „,@r beget)rete in unfer ©emeiue unb ©efeüfdiaft ju bleiben unb Spoltung ju mcibcn."" STorum ^offe id^, er fe^ äeitlid) geftraft toorben unb l)aW SBufee get^on unb fid; befe'^ret. e§ tocrben aßäcit pericula in falfd^en SBrübern fe^n. gut fnlfc^en SSrübern tjat mon fid^ am aKcr mciften ju beforgen. ffiir h)erben§ bon unfern gut« benen g^rcunblin nidjt übergaben Jüerben, toeil 6:^riftu§ felber fold^ä l^at muffen leiben." 30 3850. (Dresd. I. 423, 229; Laut. 1538, 69) Vehementia Lutheri contra regem Angliae. 23. Aprilis fecerunt ^^ raentionem libelli, cuius titulus: 5luff be§ Honigs a« ßnöeHonbt leftexfd^rtefft Luth[eri onttoortt ^*, ubi satis acriter illum invaderet altera vice. RLespondit Luth[erus: Ego coactus sum uecessitate hoc facere. Nam cum ego persuasus a rege Daniae^^ Uli 35 supplicaremi^, ut mihi condonaret, hocque facieus, ut illum luerifacerem euan- gelio, sicut et ad ducem Geor^gium scripsi^' persuasus a Domino ^ad^^ illico 1) B. beginnt: ÜLOctor Martinus Lutherus suspirans dicebat. ") B.: bo in. *) Khum., B.: !)inbcrnu§. *) Khum., B.: cesserunt. *) Text: 2. «) B.: — cum. ') 1529, zu Marburg. Köstlin 2, 133. ») B.: ut fratres appellaremur. ») B. fährt fm-t: in nostra ecclesia manere et caveri distractionem. ">) B.: sed. ") Khum.: froinbtiein; B.: frcunben. **) Khum.: überhoben. '*) Text: fecit. '*) 1527. Köstlin 2, 139. ^*) Christian II. Köstlin 2,4. ^'^) 1. September- 1525. Enders 5, 229 ff. ") 21. Dezember 1525. Enders 5, 281 ff. '») Text, Khum.: Doctore Bock; gemeint ist Otto von Pack. Köstlin 2, 4 u. lii/f. «Rr. 3851— 3853 21., 23. utib 25. ?lprU 1538. G59 rescripsit rex Obtrectatori pessimo M[artiuo Luth[ero. 2)0 tliuft iä) Xllid) tüc^xzn, hjie in bem f eibigen bui^lein fte'^t, t)nb tncljne paliuodia confutixen U)iber hk ni^e önb leu§.^ Khum. 85b. 6 3851. (Dresd. 1.423, 230; Laut. 1538,69) Ichneumon typus Christi^ Multa hoc die ^ dixit de Ichneumone, parvo animali, quod mirabiliter et cro- codilum et aspidem necaret, ut Plinius* scribit: Quod auimal est typus Christi infirmi et tarnen vincentis suos hostes. Khum. 86. 10 3852. (Dresd. 1.423, 230; Laut. 1538, 69) Victoria piorum per Spiritum Sanctum. 25. Aprilis multa dicebat de humana fragilitate, quae Omnibus tentationibus et periculis internis et externis esset exposita, Diabolo et Spiritibus aeris, et nisi Dens pro nobis, quis posset unam horam durare? Ideo scriptura pulcherrima appellatione Spiritum Sanctum naQaxXrjxov, id Soft, ii, sc u. ö. 15 est, advocatum appellat, qui uostram causam agit in lucta, victoriam fidei tribuit, intercedit in lapsu, Sathanam fugat. S)a§ ift illa victoria fidei, qua mun- (Dresd. I. 423, 231) dum vincimus non ex nostris viribus et potentia, sed ex Spiritus Sancti et fidei efficacia. Magnum profecto est miseram homunciouum carnem et sanguinem posse superare illos Spiritus et virtutes 20 Diabolorum. Khum. 86. FB. 3, 113 (26, 18) ©et ß^tiften ©teg butd^ ben ^eiligen ®eift. (A.312b; St. 225; S. 209 b) 2}en 25. 5lpriIiB rebcte Sioctot 3Hattinu§ Diel bon inenfd^Iid^er ©a^toodi'^eit, tocld^e QÄeii ?ljifcd;tuiig€n iinb ©cfa'^ren, innerlidjen uitb auStoenbigen, leibli^cn unb geiftlid^cn, 25 inu§te '^crf)Qlten unb fürgetoorfen toetben, ja auä) bem Ziu^d unb ben ©etftern in ber Suft; unb toenn ®ott nid^t über un§ l^ielte, un§ fd^ü^tc unb 'be]ä)ixmek , fo fonnte unfer feiner eine ©tunbe bauren unb bleiben. 3)Qrum gibt bie tieilige ©d^rift bem '^eiligen Seift ein fe'^r feineu ^tarnen, "Reifet it)n ein 3lbtocatcn unb SBeiftonb, ber unfer ©od^e füfjret unb ha^ 33efte bei un§ t^ut, unfer 2ßort rebct, berlritt un§ unb I)i(ft un§ toicber auf, toenn hjir gefoHen finb. 3llfo 30 behalten toir ben ©teg burd^ ben ©lauben, ubertoinben ben 2:eufel unb bie SÖelt nid^t anS" unfern Gräften unb Söermögen, fonbern burdfj Äroft unb SCßirfung beS "^eiligen @eifte§ unb be§ ®(auben§. (5^ ift furloaljr ein ®ro§c§, bofe ein armer, elenber, fd^hiad^er 5üJenfc^, Sleifd^ unb SBüit, fott fotdje grofee gewaltige ©eifter unb be§ 2;eufeU 3Kod^t ubertoinben!" 3853. (Dresd. L 423, 231; Laut. 1538,70) LocusRomaLUOsS. Christus, «öm. 8, 32-34 35 summus pontifex, ascendit ad dextram Patris interpellaus pro nobis, Ro. 8. In illo loco Paulus excellentissLimis verbis Christum depingit: in morte sacrificium, in resurrectione victoriam, in ascensione regnum, in interpellatione pontifica- tum. Nam in lege Mosis solus pontifex intrabat in Sancta Sanctorum ") Khum.: leufe. ^) Vom Jchneumon hat LulJiei- schon am 14. August 1538 wieder gesprochen; vcß. Nr. 3959. *) 23. April 153S. *) Seidemann verweist auf Plinius, Nat. Hist. 8, 25. 42* (5(30 Slnton Sautertad)§ Za^ebnä) auf? ^a\)x 1538. 9ir. 3854. 3855 deprecaus pro populo. ?tlfo ift bnfer ^ext Christus illa figura fein Q^gemolet. Khum. 86»». FB. 1, 319 (7, 15) 3)o§ bet ^etr 61)iciftu§ uitfcr ^o'^cr^Jtieftct fei, ou§ bem 8. 6o)). ©. ^ouU ju ben Siömetn. (A. 103; St. 53b; S. 52) „6ljttfht§, mijet ^ol)er= 5 jRöm. 8, 34 ^Jtiefter, ift gen ^immel gefatiren, „„fi^t jut Siedeten be§ S3aterg unb bittet ot)n Unterlofe füt un§"" 9f{öm. 8, ^n bem malet ©onct ^autu§ 6f)tiftum mit fe'^r fd^önen '^errlic^en äöorten ob; in feinem Xobe ift er ein D))fer, fo für unfer 6ünbe beäat)lct toorben ift; in ber Slufs erfte'^nng ein ©ieg§monn; in ber ^immclfa'^rt ein Xfönig; im jjurbitten unb SBertreteu ein ^o'^crprieftcr. 2;enn im ©efe^ ÜJJoft ging oKein ber ^o'^epriefter in§ 3lÖet'^eiligfte, in Sancta lo Sanctorum, unb bat für ha^ fBolt. Sllfo ift unfer ^err ß^riftui in biefer Ofigur fein abgemolet." 3854. (Dresd. I. 423, 231; Laut. 1538,70) Duo corpora ecclesiae. (Di-esd. I. 423, 232) 27. Aprilis multa dixit de ecclesia, quae titulum gloria- retur ecclesiae^, qui titulus^ minus esset quam vera ecclesia: S)en tUlt hen i» Se!.i,8?.ecclesiis ^aBen fid^ bie UeBen :ptop^eten gejd^laöen. Sicut EsaLias cap[ite 1. in initio mox incipit duo corpora ecclesiae describens: Vera ecclesia in paucitate , iufirma ^ et exigua specie floruit ; gloriosam et speciosam esse SRöm. 8 «. 9 corpus Sodomiticum. Ita conqueritur etiam Paulus Rom. 8. et 9. Summa: Ecclesia vera consistit in electioue et vocatione Dei; illa sub infirmitate est 20 effieax. Khum. 86 b. FB. 2,346 (20,30) 2Borin bie red^tfc^offene ßirdje ftetjet. (A. 245; St. 259i>; S. 241) 3lnno 38. om 27. 3lprili§ fagte 3)octor 3Jlortin Sutf)cr toiel bon ber Siixäji, „bie ber fiird^e %Hd füt)tcte unb rüt)mete, ba fie boc^ nictjtö toeniger» ift benn bie redete tca^re Äirdje; 25 benn mit ben fi'ird^en 'ijoben fid) bie lieben ^ßro^'^eten gefd)togen. 2)er 5Propt)et @foia§ befd^reibt bolb im 5lnfong be§ erften ßapitelg ätoeierlei ßirc^en. 3)ie redete tüoijxt iJird^e ift gar ein fleineS §fiuflin, t)ot fein ober gor toenig 5lnfct)cn, liegt unterm ßreuj; aber bie falfc^e Äird^e ift prodjtig, rul)mrebig, blü'^et unb l)at ein fd^ön gro§ Slnfeljen, tuie ©obom. 2Bie auc^ ©onct 5Poulu§ flogt 3un 9f{öm. am 8. unb 9. ßopitel. ©umma , bie red}te ^ixä)e fte'^et in ®otte§ 3o SÖJo'^l unb S3eruf unb ift in ©d^h)ad^l)eit ftorf unb fräftig.* 3855. (Dresd. 1.423, 232; Laut. 1538,70) De MLagistro Joanne Agricola.* Ulis diebus^ satis erat tristis et subiracundus, paroxysmura aliquem Habens, quem noluit revelare, cum uxore simulans iram, sed alia causa fuerat, (Dresd. I. 423, 233) ut suspieor, videlicet^ M^agistri I[oannis 35 AgLricolae impoenitentia et simulatio, cuius fecit meutioneni paucis verbis: ^(^ 'ijoi) genug Belj bem menf(^en getl^on; promovi eum hactenus coram electore excusando, precando, sed illius fucatam doctrinam nolo. ^ä) fjüf) im genug getl^on privatim et pubLÜce monendo; bog fogt mit nod^ meinem tobt !unli(^ önb fre^ nod;. 40 Khum. 87. ') Text: ecclesiam; wir setzen die Lesart von Khum. in den Text. ') Khum.: — qui titulus; -f- quae nihil. ') Khum.: infima. *) Vgl. Nr. 3729. *) Khum.: -\- LuthLerus. *) Kimm.: utinam. «Rr. 3856. 3857 25. uub 27. ?l^)rU 1538. 661 3856. (Dresd. I. 423, 233; Laut. 1538, 70) Bulla uude nomen liabeat? Bullae appellationem arbitror venissc a ^ ßovXr}, quia buUa est executio voluu- tatis et coüsilii, ncque arbitror Romae esse illara scientiam in suis propriis terminis. Roma quidem habet doctos homines, sed in sacra scriptura est 5 magna asinitas, sicut ille locura Mar[ci ultimo exposuit: Signa eos, qui cre- 2Wai!. le, n dideruut^, haec sequentur', (Dresd. I. 423, 234) id est, geid^c mit* Qtin, bie bo glauben; ubi nomen pro verbo exposuerunt.^ — RLespondit* lonas: Optima tempora posteritatis speranda, quae paucis annis optimos lectores datura esset.'' RLCspondit^ Luth[erus: 3<^ ^^^ §Otg, ha^ Beft fc^' nun 10 gc[d^cen, sed nunc sequentur sectae. Khum. 87; B. 3,281. 3857. (Dresd. 1.423, 234; Laut. 1538,71) Acta Augustana corara Cardin [ali.^" Deinde incepit recitare*^ actum Augustanum, quomodo a car- dinali esset tractatus: Primo citatus veni, sed cum^^ magna custodia elcctoris 15 commendatus Augustanis, qui summa diligentia me observabant, ne cum Italis conversarer, ne illis confiderem; ben \6) iüufte nid^t, h3a§ ein Söol tücre. Ego^^ fui Augustae totum triduum sine '^^ conductu caesaris. Interim advenit ad me saepius Italus me^^ vocans ad cardinalem et sollicitabat^^, (Dresd. L 423, 235) ut revocarem: Tantum unum verbum die: Revoco, tunc 20 cardinalis comraendabit te papae, et cum gloria redibis ad principem tuum. Elapso tertio die episcopus de TridentLo^' caesaris nomine cardinali salvum conductum meum^^ indicavit. Tunc accessi eum supplex, primo ^^ prolapsus in genua^^, secundo^^ in terram decumbens, tertio ^^ plane pro- stratus, et cuni^^ ter iussus essem^* a cardinale^^, ut surgerem, tunc^* 25 surrexi humiliter. Hoc maxime placuit cardinali, sperans^' victoriam. Sed postquam altero die nihiP^ revocare vellem, rLCspondit: Quid putas^^, quod papa curat Gerraaniam? Putas, quod principes defendent te armis? — Non. — übi manebis? — Sub coelo. — Tanta fuit insolentia papae. Ideo eins digni- (Dresd. L 423, 236) tas et maiestas contempta est'^ illi amarior morte; 30 fic !onncn§ nun nid^t hjeren. >) Khum.: — venisse a; B. beginnt: Bulla appellationem habet a. *) B.: crediderint. ') B.: haec sequentur. *) Khum.: + i>te. *) B.: posuerunt. *) B.: + Dioctor; Jonas war damals toieder in Wittenberg, siehe Nr. 3778 u. 3863. ') B.: — quae . . . esset. ') B.: -{- Dioctor MLartinus. ») B.: ift. ^*') Cajetan. Eine scheinbare Parallele ist Nr. 2668. **) B. beginnt: Djoctor Martinus Lutherus recitavit. 1*) B.: — cum. ") B.: — Ego. »*) B.: + salvo. ") B.: Interim saepe me convenit Italus. ") B.: sollicitaus. ") Text: Trient:; B.: Post triduum episcopus Tridentinus. ^*) Text, Khum.: -]- \\\\. ^*)Text:\. ^'>) Khum.: genu. *')Text:2. ") Text: 8. ") B.: — cum. ") Khum.: eram. ") B.: cardinali. ») B.: — ut surgerem, tunc. ") Paiiizipialkonstruktian ! -') B.: Hoc maxime illi placuit et spem fecit, sed cum postridie nihil omnino. *») B. fährt fort: papam curare Germaniam? Putas principes te defensuros usw. *") B. fährt fort: quod fuit ipsi accrbius morte. ©ic föiinen nut nid^t toe'^ten. Postea papa sese humiliavit tisw. 662 ^»ton ßoutctbadjg ^ogcbud^ aufö ^aX)X 1538. mt. 3857 Deinde aliquo modo papa se humiliavit scribens ad electorem, immo ad Spalatiuum et PfeffingerumS sollicitans 2, ut me offerrent et siuim mandatum exequi curarent, et scripsit ad electorem^ hanc seutentiam: Quamvis pro tua persona mihi ignotus, vidi tamen parentem tuum Erne- stum* in urbe^, filiiim oboedientiss[imum ecclesiae, visitantera religionem s nostrara devotissime; optarem^ et tuam serenitatem illius vestigiis incedere.'' Sed elector insolitam hanc^ humilitatem papae et malam eins conscientiam sentiens, quod paveret^, et efBcaciam scripturae vidit ^^, uammeae^^ resolu- tiones in ^^ paucissimis ^^ diebus per totam fere Euro- (Dresd. I. 423, 237) pam currebant.^* Ita^^ confirmabatiir elector, quod noluit illorum mandata^^ 10 exequi, sed^' iudicio scripturae se^^ subiecit. §ett" bcr corbinol ju ^lugf^urg modestius gcl^annbelt et me suppli- cantem recepisset, fo Wx e§ mmmer tner fo toeitt !ummen, nam ego adhuc illo tempore parura novi de erroribus papae. Si ipse tacuisset, ego faclle tacuisscm. Nam'^" ille erat Stylus Romanus in causa aliqua obscura et is inexplicabili, ubi^^ papa dixit: Nos autoritate pontificia causam haue ad nos recipimus et plane extinguimus^^; tunc utraque pars cogebatur silere.^^ ^ä) 1)ali, bet BaBft geB bre^ carbtnel brutnB, ha^ e§ in bicfem fo^ tüerc, ut tunc erat.'^* — Hodie^^ abiit (Dresd. I. 423, 238) Phil^ippus MelLanchthon ad electorem ao marchionem ^6 reformaturus suam ecclesiam et universitatem. Deus det suam benedictionem et ecclesiae incrementum, Amen. Khum.87b; B. 2, 174. FB. 4,344 (55, 1) 2Ste c§ S)octor Sutl^crn 3U Slugäburg etöangen. (A. 519; St. 308 b; S. 283) 2)octor 3JJartin Suf^er ctjäl^Iete unb fogte, „tüic e§ gflitgm toärc 3U 3l»g§s 25 bürg 3tmio 1518. unb tote be§ ^ap\i^ Scgat bafclbft mit if)m ge^anbclt unb umgangen toärc. ©rftlid^, \pxaä) er, bo iä) cittrt unb gcforbert toorb, erfd^ien unb fom iä), aber mit einer großen ßuftobien unb 2]evtoot)rung be§ 6:^urfürften 3U ©aii)fen k. ^erjog grteberid^§, bcr mid^ an bic bon 2tug§burg berfc^rteben, unb it)nen befof)Ien l^atte. 3)iefelben I)atten fct)r fleißig Sldjtung ouf mid^, unb toornetcn mid§, bo§ \6) je ntc^t mit ben Sftalianern toollte umgel^en, feine @cmcin= 30 fdjoft mit i^ncn '^aben, nod) i!)ncn bcrtrauen; bcnn id^ toüfete nid^t, ton§ ein Söalc toSre. 2)ret) ganje STage toar id^ 3U 3lug§burg ol)ne be§ i?atfer§ ©elcite. 3^nbc§ fam ein Söal oft ju mir, fobertc mid^ jum gnrbinnl, unb '^ielte flei§tg be^ mir an, td^ foQte rcbociren unb toibcrrufen, id^ foHte nur ein 2Cöort fagen, Revoco; „„fo toirb ©id^,"* fprad^ er, „„ber 6ar= binol bem 5ßo|3ft commenbiren unb befehlen, unb olfo totrft SDu mit 6t)ren toicber ju 2)eincm 35 Surften lommen."* 1) Vgl Köstlin 1, 221. ") B.: — soUicitans. ») B.: + in. *) Kurfürst Ernst. ») in Rom. •) B,: optarim. ") B.: insistere. *) B.: — hanc. •) B.: — quod paveret. ^"j B.: cognoscens. ") B,: meae enim. ") B.: — in. ^') B.: paucis. ") JS. ; volarunt. ^'') Text, B.: Ideo. ") B.: et noluit eius mandatum. ") JB.; seque. ") B.: — se. *•) B, fährt fwt: Si cardinalis Augustae modestius egisset meque supplicantem recepisset, nunquam eousque provenisset, nam eo tempore parum adhuc videbam tisw. **•) B.: — Nam. **) Khum., B.: ibi. *') JB.; extin- guemus. 2») B. töricht: flere. **) B. schließt hier. *») 27. April 1538. «*) Joachim IL Vgl. N. Müller im Jahrbuch f. Brandenburg. Kirchengesch. 2 u. 3, 13 ff. 3lx. 3858 27. Slpttl 1538. 663 ^aä) brcljcn STagcu fam bet JBijdjof bon jlricnt, uiib äcigtc boii bc3 Äoifcrä luegctt bcm ßorbitiol an mein ©clette. ®a ging id^ in aUcv ®cmut^ au i^m, fiel ctftlid) nicber ouf bic Änie; jum ?lnbcrn, auf bic @tbe, jo long \6i tnor, licgcnb; jum Stritten, bn ir^ olfo log, ^ic^ nii(i^ hex gatbinal brel) Wal oufftc^eu. jDo ftunb i(]^ ouf, bo§ gefiel i'^m feljr tooljl, unb * 'hoffte, {(§ Irürbe micf) cinc§ SSeffern bebenfeu. ®o i^ be§ onbern jrogc§ hiebet ju i'^m tarn, unb gor nichts toibctrufcn tooKtc, f^roclö et JU mir: „„25Ba§ meineft2>u, bo§ bcr 5Popft nod^ 3)eutfc^lonb frage? ÜJJcineft 3)u, bie fj^ürften Serben 2)i(^ mit SCß offen unb Äxieg§boll t)crtl)eibtgcn? Cnein! 2Cßo toiKtSün bleiben?"" Unterm Fimmel, fprod) ict). ©o flola unb "^offörtig h)or ber 5popft. 2)rüm ift feine 2;ignität, ^err: 10 lid^Icit unb ÜJfajeftät in 33erac?^tung fommen, toeld^S if)m biet toerfd^et tl)ut, benn ber Stob, ©ie fönncn§ nu nid^t toe'^ren. ©ornod^ bemüt^igte fid^ ber 5PflJ)fi, unb fd^rieb ber Äird^en', jo, SJiogiftro ©polotino unb ^pfeffinger, bc§ 6l)urfürften ^of^jrcbiget unb eommerrot"^, fie toollten mid^ tt)m ubcront= tüortcn, unb boron fet)n, bo§ fein 9Äonbot unb SBefet)l ou§gertd^tct unb cjcguirt tüürbe. 35cm 15 6'^urfürftcn ober fd^rieb er ouf biefe 3Jleinung : „„2öictDol 2)u mir für 3)cine ^erfon unbefonnt bift, bod^ 'ijob läj 2)cinen Sotcr, .^erjog @rnflen, au SRom gefe^en, ber toor ein gor gc'^orfomcr ©of)n bcr Äird^e, bifitirte unb bcfud^te oufS Slnbäi^tigfte unfere ^Religion, bie '^ielt er in gro§cu @t)ren, h)ünfd^te unb UJoHte, bo§ ouc^ S)eine ©crenität unb 2)urd^laud^tigfeit in feine fju^= ftopfcn treten jc.*" 20 S)er 6t)urfürft ober merftc be» 5ßa^ft§ ungehjö'^nlid^c ^emuf^ unb fein bö§ ©etoiffen, fo'^e oud^ bie Äroft unb SSirlung ber '^eiligen ©dirift tool; brüm lie§ er§ bleiben. SJfeine 9{cfolutione§ unb SBüc^lin gingen, fo fto'^en in toenig S^ogen burd^ gona @uro^o, bo§ brittc 3:i)eit ber 2Belt; brüm toorb ber ß^urfürft confirmirt unb gcftärft, hjoüte bie 3Jlonbato unb 5Befct)l bc§ ^obfiS nidjt cjeguiren unb boHftredfen, unb untcrlrorf fid^ bem @rlcnntni§ bcr ©d^rtft. 25 SKcnn ber Gorbinol bernünftiger unb mit befferer SBefd^eiben'^eit mit mir au 3lug§burg toore umgongen unb gc^onbelt t)ätte, unb bo id^ i'^m au 9^uße fiel, mid^ ongenommen bSttc; fo ItJärc c§ nimmerme'^r bo'^in !ommen. ®enn jur felben 3cit fo'^e id^ noct) fe^r toenige 3frrtt)ume be§ 5pobft§. §5ttc er ftitte gcfd^toiegen, fo '^ätte id^ oud^ leid^tlid^ gefc^toicgen. ®a§ UJor bcr ©t^luS unb 95roud^ bc» römifd^cn ^of§ in bunlcln unb bertolrretcn 80 ©odjcn, bofe bcr 5Popft fogte: „„2Bir nebmcn ou§ |)äpftlic^er ©etoolt biefe ©od^e au un§, ber» tilgen unb löfd^en fie gona unb gor ou§."* 3lt§benn mußten beibe ST^eil tocinen.* ^ä) l)oltc, bcr ^o))ft gäbe brct) ßorbinfilc brüm, bofe c§ in bcm ^offe toäre, bortnncn cS bajumol toor." 3858. (Dresd. 1.423, 238; Laut. 1538, 72) Sara vetiila rapta. Luth[erus interrogavit lonam ex 17. capLite Gen[esi8, quomodo hoc esset i- awoje 17, n 35 credendum, quod Sara iam 90 annorum, cui desistebant muliebria, adhuc rapta fuisset a rege Abiraelech? R[espondit lonas 90 annos illo tempore 1. awofc 20. fiiisse ut nobiscum 20. — Neqiiaquam, dixit, quia Abraam erat propior Daiiidi quam Adam, cum tempore Dauidis 70 ober' 80 anni vita* hominis dicerentur. Vor mundi erat ante düuvium; deinde desiit flos illius. Summa, 40 Sacra scriptura est über imperscrutabilis. 5!Jlan tüttbt fte nittttner tnc^r QUf= grunben. 2^ ^Q^ "^eutt bcn ciften pSoltn gclefen (Dresd. I. 423, 239) önb im annbctn öcr§: Et in lege Domini voluntas eins einen locum funbcn, ben t(3§*l.i,2 t)0l1)in nii^t getuuft ]^q6. Ideo Spiritus Domini Esa[iae 11. tam variis nomi-3cf. 11,2 nibus describitur. « Khum. 90>>. ^) Aurifaher hat tvohl abgekürztes electori in ccclesiao verlesen. *) Siehe S. 662 Anm. 23. *) Khum. : — ober. *) Khum. : vitae. (364 Stnton Sautctbna^ä logcbudj oufä Sntjt 1538. ^it. 3859. 3860 3859. (Dresd. I. 423, 239; Laut. 1538, 73) Fulmen Pragac. Paen- ultiraa Aprilis referebantur nova ex Praga, quod fulmen summis tonitrubus ^ bis in templl turrim icisset et tertio ipsum templum esse tactum et inceu- sum, hocque factum, dum regi FerdLinando ^ filius^ baptisaretur, cnius com- patres fuisse dicebant legatum et oratorem pontificis et uxorem praefecti 5 Superioris* Luzatie^; hoc fulmen et tonitru gloriarentur auHci de magna infantis gloria. R[espondit LutliLerus: Magna est praesumptio impiorum, qui horrenda Dei signa contemnerent et in diversum interpretari auderent. Nam et sacra scriptura et gentilium historiae indicarent fulminis ictum spf. jo4,7(Dresd. I. 423, 240) infelicissimum. Ita psal[mo 104: A voce tonitrui tui lo formidabunt etc. Khum. 91. 3860. (Dresd. 1.423, 240; Laut. 1538,73) Consolatur Wellerum. Illo die^ D(^octorem WLellerura in sua vocatione recipienda'' coufirmabat, ne ipse sese cogitationibus suis maceraret. Ille econtra suam valetudinem prae- is texebat, perpetuis fluxibus se onerari. R[espondit LutliLerus: Hoc^ facile credo, nam cogitationes faciunt fluxus. Nam* quando anima occupatur cogitationibus, tune impeditur somnus, cibus^" et digestio; nam quando ^^ anima non animat, §o inu§ e§ ha^ corpus entgelten. Ideo August[inus optime dixit: Anima plus est, ubi amat, quam ubi animat. Nam omnes 20 affectus et passiones excessivae exhauriunt corpus; corpus ^^ sine anima est mortuum, sicut equus sine rectore. Sed animus quietus curat corpus. Ergo resistendum (Dresd. I. 423, 241) est cogitationibus, quantum poteris.^^ Nam et mihi gravissima lucta^* est cum hisce^^ cogitationibus pugnare.^^ Khum. 91b; B. 2, 813. 35 FB. 3, 128 (26, 44) ©d^toetc ©cbonlen ftänicn ben Setb. (A. 317b; st. 224b; S. 209) 2)a 2). 2f- äB. üagte über bie ^lüffe, tröftet i^n 2). m. Sut^er unb fprodj: „3d) glaube c§ tool, mein lieber ©octot, benn ©cbanfen mod^en ^tüffc. 2üenn bie ©cele mit @cbon!cn umge'^ct unb bo§ ^n^ belümmert ift, jo toirb ber ©c^lof unb bie SDouung gel)inbert. SBenn nu bie ©eele ttourig unb Ileinmüf^ig ift, fo mufe e§ ber ßeib auä) entgelten, ©arum l)at 30 Sluguftinu? lool gefaget: „„Anima plus est ubi amat, quam ubi animat."" Senn oKc? Slnlicgen, fd^tüere ®eban!en, ©orgen unb Reiben, fo e§ übermäßig ift, erfd^ö^^ft unb fdjhjäi^l ben Seib, toeld^er oline ©eele tobt ift toie ein 5pferb o'^ne einen, ber e§ regiert. Slber toenn boS^erj 3U gerieben ift, \o forget§ furn ßeib, unb f^ut if)m fein (Sebü^r, unb :pf(cget feiner. 2)orum *) Text: tonitrues; Khum.: tonitruis. "■) Khum.: regis Ferd. ') Erzherzog Johannes, geb. am 10. Aprü 1538, als einjähriges Kind gestorben. *) Khum. : — Supe- rioris. *) Khum.: Zuzaviae. *) 29. April 1538. '') Hieronymus Weller ging im Mai 1538 als Hausmanns Nachfolger nach Dessau. ^) B. bis hierher: Doctor Hiero- nymum Wellerum conquerentem de fluxibus consolabatur et confortabat. ') B.: — Nam. 1") B.: — cibus. ^') B.: Quando enim. '*) Text: — corpus; tvir ergänzen es aus den Parallelen. *') B.: quantum fieri potest. '*) Khum. hat hier eine Lücke im Text: mihi , . . ecta est; eine spätere Hand hat daraus gemacht: mihi sota coniecta est. ") B.: — hisce. *') B.: -\- Cum illo hoste depugno. 3lt. 3861. 3862 29. uiib 30. ?lprit 1538. 6G5 foH ninit fd^iucrctt ©ebaiifcn »uibctfte^ctt, fo bicl mögltd) ift. 3)enn mein gtögtct ©ttett ift ba?, tocim id^ mit 65cbnnfcu mit bcm gfcinbe fömpfc." 3861. (Dresd. I. 423, 241; Laut. 1538,74) Rhinoceros.i Ultimo Ap[rilis fecit Luth[erus nientionem rhinocerotis ^, qiiod aninial corpus haberet 5 armatum et pugnaret cum elephante et ilHus ventrem cornu dissecaret: Mirabilis rerum creatura, ubi Deus contraria contrariis miscet, rhiuoceronta cum elephaote, aquam cum igni, spiritum cum carne. Ego cum papa. Sunt contraria elementa, et tamen conservantur, quam vis alter alterum devoret. Nam si aqua et ignis concurrunt, tunc aut ignis extinguitur aut aqua 10 exhauritur. Extremo autem die magna erit destructio ', ubi omnia elementa liquescent in cinerem et redigitur totus mundus in originale (Dresd. I. 423, 242) chaos. Et tunc novum coelum, nova terra, nosque immutabimur. Sathan ita manebit, quia nihil habet elcmentale. Paulus maximas habuit revelationes ; haec prodidit. 15 Kimm. 92. 3863. (Dresd. I. 423, 242; Laut. 1538,74) Assiduitate omnia viles- cunt. Interrogatus*, an gentium ecclesia an ludeorum maiorem habuisset autoritatem secundum respectum^, r[espondit^ gentium ecclesiam nihil esse erga' ludeorum: Quid enim in toto novo testamento excepto Christo est 20 simile tantum prioribus tribus capitibus GenesLis^ de creatione? Magna pro- fecto creationis maiestas ! ' Sicut canimus ^® : Conditor alme siderum, aeterna lux credentium etc. Videte ^^ liberationem ex Aegypto, mare rubrum, nubem, columnam, manna.^^ Sed illa^' omnia coram ludeis ^* (Dresd. I. 423, 243) vilescebant. Videte ^5, quaeso, baptismi autoritatem, quae in priiicipLio 85 excellentissima ^^ fuit; ftnb hJir bcr tauff ni(5^t aUo gctoonett, ut qui illius actum celeberrimum ^"^ negligamus^^ et minimo aliquo spectaculo, einem tommen^^ fted§en, nod^lauffen? Considerate, an aliquis^« Psalterii lectio- uem ita admiretur ut Terencii aut Ciceronis stylum?^^ Summa, assiduitate omnia vilescunt. Ita^^ quidam papista^^ initio euangelii clamavit^*: @^, ') Seidemann vervxist auf Seneca, Quaest, nat. 3, 29. *) Khum. : rhinocerontis. ») Khum.: distinctio. Aurifabers Text zu detn Folgenden sielie S. 615 Z.4ff. *) B.: DLOctor Martinus Lutherus interrogatus. *) B.: — an gentium . . . respectum. •) JB.: respondebat. ') B.: — nihil esse erga; + oon aequalem esse. ") B.: ysvsaecog. ») B.: profecto maiestas est (Text: et) creationis. *") B.: ideo cecinit. ") B.: Considerate. ") Khum,: man etc. ^') B.: ea. '*) B.: apud ludaeos; Khum., B.: + assiduitate. ^*) B.: Vide. »•) B.: excellens. ") B.: — qui . . . celeberrimum. "») B. fährt fort: bnb batfüt einem ton^ ober fted^cn iiod^lQuffen? **) Text: tonnen; Seidemann halt TonnenstecJien für richtig und deutet es: ein 5q& S'f^ anfted^cn (anstecken), aber das ist doch kein spectaculum. Wir setzen die Les- art von Khum. in den Text: tommcn = dummen, albernen. ««•) B.: quisquara. ") B.: — stylum. 2*) B.: — Summa ... Ita. ") B.: papistae. ") B.: clamabant; B. fährt fm-t: nos praedicare decem praecepta, cum id esset inanditura. Hiermit schließt B. ; vgl auch Aurifabers Text. Über die zehn Gebote pi-edigte Lutlier 1516 und 17. 666 Slnton Snuterbod^? 2;ogcbudj aufä ^ai)X 1538. 3lx. 3863 h)tc bertüoubelt fid^ bte tüctt! 5}hn tüil nun bic ge^en (^e))ot prcbigen; tüCX ^atS formol§ je ge^ortt? — ß[espondit D[Octor lonas: Nostri rustici accusant pastores, quod nimis rigide doceant decalogiun, bcn fic lernen irc ünbcr bnb gefinb Bofe§ t»nb önxcd^t tl^un contra omnia praecepta. — S. Paulus 1 oBer ift ein man! 2)ev treiBt Qlle§ in memoriam Christi. O, utinam 5 ille esset (Dresd. I. 423, 244) vere notus omnibus hominibus! Sed papa in integro suo decretali ne unum locura de lesu Christo tractat ad consolatio- nem afflictae conscientiae. Item Roraaua ecclesia nee ^ unum habuit papam, qui unum scripturae librum exposuisset, excepto Gregorio, qui scripsit Moralia super lob. %^, ^ergott, scriptura sacra requirit diligentem scru- lo tatorem, papistae autera nihil curant, immo contemnunt. Khum. 92^; B. 1, 18. FB. 2, 330 (20, 6) Sergleid^ung berßtr(3^e untetn Reiben unb Rubelt. (A.240; St. 259»>; S. 240b) 2)octor 3Ji. S., ba er gefragt toorb : „„Ob bte Äird^ untern |)ciben glcid) lücire ber 3iuben Äirc^e?*" yprod^ er: „£> nein, in feinem SOßcgc, bcnn toa^ ift im neuen Jeftomcnt is (ouSgenommen 6'^riftn§) gteid^ nur allein ben breien 6apiteln im erften 5Bud^ ^Diofi bon ber ©d)öpfnng? SBa'^rlid^, eS ift ein gro^e ^JlajeftSt ber ©c^öpfung, iuie ouc^ bic flird^e finget; Conditor alnie syderum, aeterna lux credentium etc. 2)u oKmäd^tiger ©d^öpfcr be§ @eftirn§, ein ctoigeS Sid^t ber ©laubigen jc. 9Jian fe'^e nur an bie ©rlöfung ou§ Slcg^pten, ba§ rot^e ^Jleer, bie SBoIfe, bie feurige ao ©äule, fo ben Äinbern 3fftael für= unb nod^ging, ha^ ^immelbrot jc., aber bic§ 2lIIc§ tourben bie 3luben mübe unb uberbrüfetg, ad^tetcn? gering, toeil fie e§ täglich fo'^en unb I)otten. Sieber, fc()ct ijjt bei un§ bie liaufe an, toeld^e in ber (grfte ein gro§, trcfflid^, I)errtic^ ®ing unb ©d^a^ toor, be| ftd) jbermann berhjunbert ; aber j^t finb toix \f)x alfo geh)of)net, bo& toir i'^r uid^t oc^tcn unb loufeu metir einem Siennen unb ©tedjen ober anberm ^torrcntoerf nac^. S3ebenft, ob imonb 25 mc^r Suft unb ßiebe :^at, im $falter 3U lefen, unb fid^ be§ ücrlounbert unb fo gro& ad^tct aU Xerentium ober ßiceronem? ßtltd^e ^Pa^Jtften fd^rien in ber Srfte '^eftig, Ilagten unb toorben ungebulbig unb jornig brüber, ba% h)tr bie 5e!)en ÖJebot prebigten, toeil e§ unerhört unb jubor ni(]^t me'^r im 5Po))fttl)um gefd^el^en ioar." i,^ctri5,2 3863. (Dresd. I. 423, 244; Laut. 1538,75) Locus 1. Pet^ri 5.» Deinde 30 rogavit* lonam discessurum in Zerbist ^, ut ei locum ^ Pet^ri 5. lucidum redderet: Presbyteri'' sponte debent vigilare, nid§t 9e3h}un9en^, Sonnbcrn öon r)er3en gerne, nt(^t al§ muften fic c§ tl^un etc. Quis hoc facit? Deinde ne Sit turpi- lucrus^ animabus et conscientiis (Dresd. I. 423, 245) tantum quaerat^^ prodesse. Hie ingenti^^ fulmine prosternit totura papatum turpilucrum^^, gloriam et 35 avaritiam spirantem*^, item omnes arrogantes et ventris aniraalia. Illa^* *) Das sind tvohl ivieder Luthers Worte. ^) Khum.: ne. ') Aurifabers Text siehe unter Nr. 3829. *) Khum.: + ÜLOctorem lustum. Luther riditete diese Frage tvohl nicht absichtslos gerade an Jonas. Denselben Spruch behandelt er am 10. September, siehe Nr. 4001. *) Zur Sache siehe Ende/is 11, 361, Änm. 1. •) Khum.: -\- 1. ') B. beginnt: ÜLOctor MLartinus Lutherus interrogavit lustum louam de loco 1. Petri 5. inioHOJiovvxeg fit] avayxaoTÖig , äXr sxovoicog etc. Presbyteri. *) B,: non coacte. ») JB.: turpiloquus. '*•) B.: studeat. ") B.: valido. ^-) B.: turpe lucrum. ") B.: captantem. ") B.: Istft. «Rt. 3864-3866 30. %pxH, 2„ Ö. mib 8. md 1538. 667 verba Peiri non tantiira sunt didaxxixa^ sed prophctica. Petrus in spiritu beoe vidit successorura suorum impietatem, qui omnia coactc et lucri causa facturi essent. Summa, quicunque presbyter hoc habet testimonium in sua con- scientia cum hoc loco Petii^ ber mag tüol frolit^^ fein et cum gaudio » expectare archipastorem Christum et certo gloriari et' dicere: Hie sto et''*^*"*'* praedico vocatus extrudente* divina vocatione; econtra auditores ita credant: Hie sedeo et audio Deum loquentem, non hominem. 5ll§0 ftunbtc bic (Dresd. I. 423, 246) Ixx^t tecä^tfd^offen. Summa, S.^ Petrus strenue exhortatus^ est. @§ ift im aud^ ernft setueft, sicut primam'' epistolam^ conchidit: Dens, t. *cui 5, lo 10 qui vocavit vos', ipse perficiet, confirmabit consolidabitque in vobis^', Amen. Khum. 93b; B. 3, 289. 3864. (Dresd. 1.423, 246; Laut. 1538,76) Odium papistarum. 2.Maii dixit de odio irreeoncih'abili papistarum contra euangelium, quod a condito 15 mundo flagrasset inextinguibile. Nam Babilonii in ps[almo 138. non cessant, sed clamant: Exinanite.^^ ludaei non cessabant contra Christum et apostolos,*M37, 7 nisi eradicati essent. Ita hodie papistae contra Lutheranos eradicandos muita disputant potius quam contra Turcam. Ergo oremus et vigilemus. Khum. 94. 30 3865. (Dresd. 1.423,247; Laut. 1538,76) Arrogantia immortali- tatem quaerit. 6. Maii dixit de humana arrogantia, cum omnes homines sentiunt se mortales et caducos, attamen quilibet immortalitatem sitiret hie in terris: Olim reges structura pyramidum quaerebant fieri iramortales, sicut nunc magnis basilicis et aedificiis. Milites suam victoriam*''* venantur, et 25 scribentes suis vohiminibus edendis quaerebant aeteruum nomen, sicut iam etiam illo saeculo fieri videmus, et interim gloria et acternitas Dei non respicitur. 5Id^, ttjir finb clennb Icutte! Khum. 94 b. 3866. (Dresd. L 423, 247; I^ut. 1538,76) De sumptione sacra- 30 menti quaestio.^' 8. Maii ^* advena quidam nobilis ^^ consilium*^ petiit a LuthLero^', quomodo^*^ se gerere deberet in sumptione sacramenti, an etiam sub utraque (Dresd. I. 423, 248) specie hie posset^^ sumere et deinde, cum ^) B.: — cum . . . Petri; + conveniens huic loco. *) B.: fto. *) B.: ac. *) Text: extendente; B.: extrudente me; Reh.: extruente me. ') B.: Summarum. •) B.: hortatus. ') Text: 1. ») Khum.: prima epistola. ») Text, Khum.: nos. ") Text, Khum.: nobis. ") Khum.: -f etc. ") Khum.: Milites victoriis suam laudcm. »') Khum. 364^, Clm., Wern.: — quaestio. ") Khum. 364^, Clm., Wern.: — 8. Maii. ") Khum. 94^: confitens. ") Khum. 94^: quaestionem; Text bis hierher sdUccJU: 8. Maii quidam consulens quaestionem. ") Khum. 364^, Clm., Wem.: — a Luthero. '») Khum. 364^: quo; Clm., Wern. richtig. ^•) Khum. 364^, Clm., Wem.: an etiam posset utranque speciem. 668 3Inton Sautctbnd^g jToacOudj auf§ ^al)t 1538. 9ir. 3867 eins iter et negotiatio^ alio^ esset, una^ specie communicare* posset? RLespondit Luth[erus5: S)a§^ ]oV ein iebet^ in feinem getoifgen felbet^ robfragcn, quid faciendum Sit. %xaui er§ nid^t ^ncrl^alten^", [o töer cä Be[§er, er Iie§" bor 'ijin bnter iüegen. Quilibct igitur suam conscientiam et iöiitM^' »nctionem consulat, nam nemo*^ sibi vivit et nemo sibi^^ moritur. Sed * contra vim non est consilium. Khum. 941' und 864b; cim. 939,78; Wem. 161'^; B. 3, 28. 3867. (Dresd. 1.423, 248; Laut. 1538,77) Asinae Christi crura quinque. 9. Mail Frider[icus Mecum ^* multa^^ dicebat de Italorum super- bissirao fastu contra Germanos, recitans exemplum, quomodo quidara sacri- lo ficulus Romae in confessione auriculari Germanos aliquos persuasisset mellifluis verbis^®: Semper novi Germanicam nationera devotissLimam ac^' religionis (Dresd. T. 423 , 249) studiosissimara, Italos autem esse derisores^^; se habere summum thesaurum, occultum vero^^, l^etltl^umB; toen cr§ Ijeintltd^ 6e^ fid§ be'^alten tüoltc t)nb ethjQ§ baruor geBen, fo hjolt er§ im l^eimlid^ laf§en in i» magnam salutem Germaniae, sed hac conditioue, ne cui homini in Italia revelaret, quia utriusque vita periculo exponeretur. Quod cum iile iureiu- rando promisisset^", tradidit ei crus de asina Christi sericis involutum: 2)a§ tft bQ§ ^eilf^umB, ha ber^^ §er 6'^riftu§ leibl^offttg ouff^^ 9e[e§en bnb mit fernem Beljn^^ btefe§ e|el§ Be^n'^* beruret. Ille laetus arcanum^^ thesaurum 2« 20 extulit in Germaniam. Cum attigisset limites Germaniae ^'', paulatim ^^ incipit 2^ gloriari erga suos comites '" et (Dresd. I. 423, 250) tandem revelavit ostendens hunc thesaurum; aderat alius, deinde tertius, quartus, qui simile gloriaretur donum ea conditione illis oblatum, ut tacerent. Cum quintus ») Wern.: legatio. ^) Khum. 364^: alias. ») Khum. 364^, Clin., Wem.: ut iterum una. *) Khnm. 364^, Glm., Wern.: communicari. *) Khum. 364^, Clm., Wem.: — Lutherus; B. bis hierher: Quaestio proponebatur Luthero, an quis possit tuto uti utraque specie et postea in itinere propter peregrinationem una? Respondit. *) B.: ®o. '') Sämtliche Parallelen: + fi^- *) Wern.: — ein icber; + ibltd^ct. ») Khum. 364^, Glm., Wern.: felb§; B.: jclbe§. ^'>) B. fährt fort: melius esset prius intermisisse. ") Khum. an beiden Stellen, Clm., Wern.: -\- c§. '*) Khum. 364^, Clm., Wem.: nemo enim. *') Khum. 364^, Clm., Wem., B.: — et nemo sibi; + neque (B.: + aut;. ") Text: — Mecum. Vgl. Nr. 3846. 1») Text: + mecum. 1") B. beginnt: Fridericus Mecum dicens de Italorum superbia recitavit historiam, quod quidam sacrificulus Romas in confessione auriculari Germanos aliquot blandis verbis decepisset. ") B.: — ac. ") B. fährt fort: Ideo se summum thesaurum, quem haberet occultum, bort ^etligf^umb illi traditurum, si clam habere vellet et aliquid dare; fore inde magnam salutem Germaniae, sed ne cui in Italia revelaret propter periculum vitae utriusque. Hoc cum promisisset iuramento, tradidit usw. ") Khum.: verbo. ^'>) Khum.: pervovisset. ='») B.: bn[cr. ") B.: borauff. ") Khum., B.: mit fcl}ncn bct)itctt. **) B.: betne. **) B.: occultum. '*) ß.: + secum. *') B.: eius. **) B.: — paulatim. "») B.: coepit. '') B. fährt fort: et ostendere. Aderant tres, qui ideni facerent; accessit quartus eadem conditione, ut tacerent. Quintus hoc audiens et habeus crus dixit ustv. 9lr. 3868 8., 9. unb 10. 3Jlot 1538. 669 aiuliret etiam crus habens, inccpit blasphemare: ^ot beu ber e|el 5 fu§ gel^obt? R[espondit^ LuthLenis: Haec fuit gloriatio Italica^ Germauos bar- baros ita illudere.^ Sed* Dei gratia Germania^ sentit et videt'' mali- - tiam, ef man !an bcn Italis nit^t Bq§ f^un, ben generosis spiritibus, ben '" bQ§ man fie bevoc^t bnb für vappas^ l^olte, sicut nobis fecerunt^ önb t()Un^^ tüte i^ener fd^ulmeifter t^ot contra importunum monachum in con- tione^^ otuDia stndia literarum reieientem, gab tx aÜen fnoBen ein Satein ^^ (Dresd. I. 423, 251) illa conversione: Monaclms ein Xeujfel, Diaboliis ein mnntf;. 10 Khum. 95 ; B. 3, 250. FB. 3, 218 (27,78) Sßom C)eiltt)um Don bet (äfeltit, auf \otlä)tx 6^riftu8 om ^Palmentage geritten. (A. 34G; St. 362; S. 331) gv gfxiebcridö 3Jiccum, «ßfan'^eri: 311 &oil}a, toax 3U SCßittenberg bei 2). 3Jiortino, fogte biet bon ber SäJoten ^offart, unb eraätiletc eine ^iftorien, ha^ ein 3)le§pfüff ju 9lont in ber SBeidit etliche 2)entfc^en mit guten fü§en 1-^ Söorten fein betrogen unb red^t oufn 6fel gefaxt '^atte. «»3i^ loeife,"" \pxaä) er, „„bofe bie 2)eutjd)en fromme, anbäd)tige ßeute finb, fo bie JReligion lieb ^aben, bie SKJolen ober toären ©))ötter, bie e§ t)erlacf)ten. ®arum tooUte er i'^m geben ein großen trefflichen Bä)a^ Don .^eiltlium, ben er bei firi^ Derborgen ^ätte, ba er» tooQte l^eimlid) '^a^tf» unb ettoaS bafür geben. 2)enn bcibon toürbe ganj Deutjc^lanb gro^ ©lud unb 30 ^eil belommen; er müfete e§ aber9tiemonb offenbaren, benn fie möchten beibe brüber in ©efn^r Seibe§ unb Seben§ fommen."" 3)0 e§ nu ber 3)eutfcf)e mit einem 6ibe bert)iefe, er tooHte e3 9Hemonb fogen nod) aeigen, bis er in 2)eutfd^lonb föme, gob il)m ber ^Pfoff ein Sein bon ber ©jelin, auf ber 6^riflu8 ora ^Polmentoge ju ^etufolem eingeritten toor, fein in ein feiben Slüc^lin getoidtelt, unb fpraci^: 3.5 „„2)03 ift bo§ ^eilt^um, borouf ber ^crr 6^riftu§ leibt)oftig gefeffen f)at, unb mit feinen Seinen biefeS 6fel§ Seine berütiret."" 5Da Itiorb er frol^e, unb trug fotc^en l^eimlidien ©d^o^ mit fid^ in 2!eutfd^lonb. 3)o er nu an hie ©renje fom, rü^mete er fic^ gegen feinen ©efellen beS §eilt^um§ unb Uieifete e§ i^nen. 2)ie onbern brei t)otten ouc^ ein iglid^er ein Sein, unb eben bo§ 3ugcfflgt, toie ber erfte. ©ie tooHten fd)h3eigen. ©er fünfte, ber ouc^ ein Sein '^otte, 30 bo er« '^örete, fprod^ er: „„^at benn ber efel fünf p§e gel)obt?"" 2)o fogte 2). *ütortinuS: „2:o§ toor ber Sßolen 9iut)m, bofe fie ber ©eutfc^en olfo fJ)otteten, aU grober, unberftönbiger Sente. ?lber nu mertt man i^re ©d)olft)eit bon (äJotte§ ÖJnob. Unb man fonn ben Sßalen, ben f)offärtigen ©eiftern, nid^t toerfd^er ti)un, benn bo§ mon fie toeradjte unb für Äü'^e Ijolte, toie fie un§ gctl)on "^obcn. Unb toie jener ©d^ulmeiftcr einem unöerfd^ämetcn 5JJönd^e t^ot, ber 85 in ^Prebigten oUe gute ilünfte bertoorf unb beroc^tete, gob ben i?noben in ber ©d^nl ein fold^ Sotein ouf: „„Monachus, ein STeufel, Diabolus, ein Wönä)."" 3868. (Dresd. 1.423, 251; Laut. 1538,77) De Bnlingero. 10. Mali legit librum Bulingeri, qui cum saeviret^' contra anabaptistas, vocalis verbi contemptores, et ^* deinde contra illos^^ qui nimiuni tribuerent verbo^*' et *o peccarent contra Deum et eius *' divinam potentiam, sicut ludaei 1. Samuelis G. i.©Qtn.<,3.8? >) Ä ; + Dtoctor Martinus. ^) Khum.: UaMsie. ») £.; irridere. *) B.: — Sed. ») B.: - Germania. •) B.: — et videt; + illaiii. ">) Khum., B.: bnb. •) B.: vaccas; vgl. Aurifabers Text. •) B.: toie fie bn§ gct^on ^oben. '•) B.: — t^un. ") B.: contionibus. '») B.: ein lod^cnS. •») B. beginnt: De BuUingero fiebat mentio, qui. '*) B.: saeviret. '") B.: eo.s. »•) B.: -\- Dei. '') B.: ipsius. (370 3lnton Souterbad^S 2;a9ebud) ouf§ ^af)v 1538. mx. 3868 arcam Domini Deum appellarent ^, et^ ipse Bulingerus quasi medium servare studens veram rationem doceret, quis verus ^ usus esset verbi et sacramentorum, rLespondit* Luth[erus: @r ift ir^ hJCi^ jelfict nii^t, quid sentiat.^ Optime video illorum fallacias, quod ''j cum nolint errasse videri, et nos et illi ^ in duobus extremis stetimus. Ipsi plane reiecerunt vocale 6 verbum et (Dresd. I. 423, 252) sacramentorum efficaciam, nos vero valde^ urgebamus illud. Ipsi nunc quaerunt medium, commendantes verbum et sacramenta, ut et nos relicta nostra extremitate illos ^^ conveniamus.^^ Prius docebant verbum vocale et sacramenta esse signa et tesseras charitatis. 5ll§o ^ot fi(| ätx>incjliu§ önb Oecolamt)abtu§ gu iüeitt öerfticgen; quibus cum »o Brentius resisteret, mitigabant suas opiniones, se non reiecisse verbum vocale et alia media, sed tantum aliquos ^^ crassos abusus damnasse, et separabant verbum a Spiritu, hominem praedicantem a Deo operante, ministrum bapti- santem a Deo mundante^^ et sentiunt Spiritum ^* dari et operare*^ sine verbo; verbum (Dresd, L 423, 253) tantum esse externam testam, quae Spi- is ritum prius in corde existentem inveniat; si illud verbum non inveniat Spi- ritum^^, sed hominem impium, tunc non est verbum Dei. Et^'^ ita mentiuntur et^^ definiunt verbum non secundum dicentem Deum, sed secundum^* reci- pientem hominem, et tarnen ^^ hoc volunt esse^^ verbum Dei'^^, quod sit verbum 2' fructificans, afferens pacem et vitam, sed quia in impiis non 20 operatur^*, non sit verbum Dei. Ita ipsi^^ externum verbum tanquam obiectum, tanquam ^^ imaginem aliquam declarantem docent et tantum usum eins materialem definiunt. Non volunt illud esse instrumentum et efficientem causam Spiritus Sancti et^' vehiculum Spiritus Sancti et initium iustifica- tionis. (Dresd. I. 423, 254) In illo errore sunt submersi et^^ se ipsos non 25 intelligunt. 511^, lieBer ^ergot / f olt fid^ bod^ einer ju tob Jörnen toiber ben S^euffel, qui verbo tam^^ adversatur in papistis et schvvermeris ^^^ furibundis!^^ @r jid^t tüol, bQ§'^ vocale verbum et ministerium ecclesiae externum itrte jdjoben t^ut; ideo varios errores iam^^ contra illud spargit.^* 3*^ ^t^ff öl^er, ©Ott iüexbt fur^litf; bre^n fd^laen. 30 1) R: appellassent. *) B.: Ita. ') B.: — verus. *) B.: -\- Martinus. ") Khum., B.: tu. •) B. fährt fort: Fallacias illorum bene video. Nolunt errasse ^^sro. ') Khum.: qui. *) Khum.: Ulis. •) B.: sinceriter. *") B.: cum Ulis. '*) Khum.: communicamus. **) B.: aliquot. '*) B.: mandante. **) B.: + Sanctum. ") .B.; operari. ^^) B.: ^-piriim; Beb. wie im Text. ") Ä; — Et. ") B.: ac. >«) B.: — secundum. ") Khum., B.: tantum. ") B.: — esse. **) B.: -\- hoc esse. **) B.: — verbum. **) Khum.: operetur. ^*) JS.; + iam. ") B.: et. ") B.: — Spiritus Sancti et. ") B.: — et. ") B.: qui adeo verbo Dei. '") Khum.: schvrermeriis. *i) Text: furibundus; verbessai nach Khum.; B.: in papistis et fanaticis spiritibus; B. führt fort: experitur enim se ministerio ecclesiae expugnari, ideo «sw. ^*) Khum.: toü§ bo§. ^') Khum.: nunc; B.: — iam. ") JB.: effingit. 9lr. 3868 10. a»at 1538. 671 Christianus autem certo dicere^ debet: Verbum Dei est ipsum^ verbnm, si^ piis et impiis praedicetur*, sicut et ecclesia est inter pecca- tores, et illud verbum sive fructificet sive non, est potentia Dei ad salutem ^aiöm.ui« credenti, impios iudicabit, Ioan[nis 12.^; alioqui impii haberent optimam '^30^.12,44 ff. 5 (Dresd. I. 423, 255) excusationem ^ coram Deo se non esse damnandos, quia nulluiu verbum haberent^, propterea quia non^° recepissent. Et dicimus, quod hominis praedicatoris^^ verbum ^^, absolutio, sacramentum non est opus hominis, sed vox Dei, mundatio^' et operatio Dei^*; nos vero tantum sumus instrumentum et cooperarii Dei, per quos Dens agit et operatur. Nolumus 10 illis concedere illara distinctiouem metaphysicam : Homo praedicat, Spiritus operatur, minister baptisat^*, absolvit, Deus autem mundat et remittit etc. Nequaquam!^^ Sed concludimus: Deus praedicat, baptisat, absolvit.^' Non vos estis, qui loquimini etc.^^; qui vos audit, me audit; quodcunque solve-^,1|Wi6^*'' ritis super terram.^^ Ita ego certus sum conscendens in^° suggestum prae- 11 dicaturus et lecturus^S quod non est meum (Dresd. I. 423, 256) verbum, sed lingua niea sit calamus scribae velociter scribentis. Deus enim loquitur ^f. 45, 2 in sanctis prophetis et viris Dei. Ibi homo et Deus non est^^ metaphysice separandus^^ sed simpliciter dicam^*: Hie homo, propheta, apostolus, prae- dicator verus^^ loquens est vox Dei. Ibi^^ auditores conchidere debent: 20 lam non audio Petrum, Pauhmi etc.^' veP^ aliquem^^ hominem, sed Deum loquentem, baptisantem, absolventem. Optinie Deus, quam consolationem potest a praedicatore recipere^" infirma conscientia, nisi credat haec ipsa verba^^ consolationem esse Dei, verbum Dei ^2, sententiam Dei?'' Ergo sim- pliciter concludimus: Deus operatur per verbum aut nihil'*; quod est vehi- 25 culum et instrumentum in corde. Nara'-^ ipsa verba asinae (Dresd. I. 423, 4. swofe2a,28ff. 257) Bileam ^^ sunt verba non asinae, sed Dei. Et illud verbum labiis oris prolatum: Confide, fili, remittuntur tibi peccata tua, haec ipsa vox penetrat3Wott5.»,2 in cor hominis et consolatur. Quod autem illud'' verbum diverse fruc- tificat'^ et operatur, hoc est Dei iudiciura. Spiritus, ubi vult, spirat. Non 306. 3,8 30 est uostrum perscrutari; !an id^ bod^ nid§t fügen, tüoruniB iä) \t^i fvolitfj Un >) B. : asserere. ^) B. : idem. ») B. : — si. *) B. : praedicatura. ») B. : + omni. •) B.: 17. ') Khum.: aptatissimam. «) B.: + ^d) l^übe e§ nid^t gegleubet. ») B.: habuerint. »•) B.: —• propterea quia non; + quod. ") B.: — hominis praedicatoris ; + contionatoris. ••) Khum.: Domini. ") Khum.: mandatum. »*) B.: — mundatio . . . Dei; -\- et ipsius operatio. ^^) B.: -\- et. »«) B.: Absit! ") Ä: + etc. '«) B.:— etc. »») Khum., B.: + etc. ") B.: — in. ") B. fährt fm-t: non esse meum verbum, sed ut Dauid inquit: Lingua mea calamus usw. ") B.: sunt. ") B.: separandi. ") B.: dicendum est. »«) B. vielleicht richtig: vera; Khum. wie im Text. '•) B.: ubi. *^) B.: — etc. ") B.: aut. "») B.: [- alium. »») B.: accipere. "') B.: + et. »*) B.: — verbum Dei. ") B.: — Dei. ") B.: — aut nihil. ") B.: — Nam. ") Ä; Balaam. ")B.:hoc. ") A'Mom.; fructificet 672 ^nton Sauterba(]^§ Sogcbud^ ouf§ 3a^r 1538. 3lx. 3868 önb^ halhi nid^t fiolid§ fein !an, tüorumb^ ein mol bef§crn^ luft jum iüortt f)aB ben gum onnbern ntol*, cum tarnen semper illud^ verbum habeo.ö Ego non semper condelector verbo. Si ego'' semper affectus essem erga verbum Dei sicut aliquando^, essem felicissimus. 5lBer e§ l^Qt beul lieBen 9iöm.7, 23©Qnct $PquI cjefeilt, qui deplorat aliam legem in membris suis militantem^; s §ott (Dresd. I. 423, 258) boiumb haU toortt folfd^ fein, oU gleid^ nid;ti» antreffe? Summa, illa determinatio verbi a condito mundo in summis peri- culis fuit, bnb ^at öiel geftonben, quod homines certi essent, prophetam, apostolum loquentem esse vocem Dei. Sed ipsi schwermeri^^ adhuc sunt papistae; non intelligunt virtutem verbi Dei. Ego^^ miror, quod^* ipsi lo praedicent, legant et scribant. 3l!§, lieber §ergott, erljoU^* t)n§ Bei) beinent toortt! Saf§^^ t)n§ biefen^^ f(^Q| nid^t genummen njerben^^ fonber^^ mit hand ann^emen önb be^^olten. Ipsi'^^ papistae et schwermeri^« nolunt errasse videri, gel^n mit ftitftüCrdE 'OXtib, sicut ille fecit^i, qui male torquet locum 1. Sani.22 6., quod arcam Domini ipsum Deum appellarent.^^ i5 Khum. 96; B. 1, 39. FB. 1,29 (1,28) S)er Sdjtoätmet Sfrtf^um bon ®otte§ 2Bort. (A.9b; St. lö^; S. 14) ßä njatb libex 2;octor SJlartin 8ut^et;§ Zi]ä)e be» SBuIIingcrS gcbodjt , ber ^ii)x ^eftig toaxe tuiber bie 2Biebertäufer, aU S3cxnd)ter bc» SöortS ®otte§, imb fouft lüiber bie jenigen, fo bem SäJort nHju Diel jueigenten unb gäben, beim fie funbigten toiber ®ott itnb feine göttlid^e 20 a.eoin.i.Slßmodjt, glcid) tote bie ^üben t"f)äten, fo bie 3lvd)e be» §etrn ®ott nenneten; er ober, aU ber bfl§ Witld "galten lüoüte, Iet)tete, h)eld)e§ ber red)te Särou^ be§ 2öort§ unb ber Socro= ment lüäre. 2)orouf ontwortete S)octor 3JJartinu§ unb fprac^: „@r ift irre unb toeife felber nid^t, n)o§ er '^ält unb meinet, ^ä) fe^e i'^re Fallacias unb STäufc^erei tuol, fie looHen nid^t gefe'^en 25 fein, ba§ fie geirret "^aben. 58eibe 2^eit, loir unb fie, fte'^en auf jlDeien öufeerften 3)ingen, ba fein 3J{ittel jtüifc^en ift, nod; fein fonn. ©ie bertoerfen baö niünblid^e SCßort unb bie firoft unb 3Bir!ung ber ©acrament gonj unb gar; tüir ober bringen t}art borouf. ''Jlü fud^en fie ben aHitteltüeg unb loben bie Söort unb Socroment, auf hü% ouc^ toir unfere äufeerfte unb redete 9)ieinung, barauf toir fefte ftef)en foKen, falten laffen unb mit i^nen ein§ fein. ^Wdox Iet)reten 30 fie, bofe hü^ münblic^ Sßort unb bie ©acramcnt toären nur ^fid^^n U"^ Sofung ber Siebe. ?tlfo f)at fid^ 3h)ingliu» unb £)ecolampobiu§ 3U toeit berftiegen. '3)a nu i8rentiu§ itjnen SCßibers ftanb f^ot, liefen fie ettDa§ nadj, U)id^en 3um S'^eit unb linberten it)re 5D^einung unb SJerftonb, aU l)ätten fie bo§ ntünblic^e 2öort unb onbere ÜJHttel nid^t berloorfen, fonbern nur oKein etliche grobe 9JJifebräudje bcrbamraet. ©djeibeten olfo bon einonber bo§ äöort unb ®eift, fonbcrten 35 ben 3JJenfd^en, ber bo§ Sßort :prebigte unb Ief)rete, bon ®ott, ber bo toirfete; item ben Wiener, ber ba taufet, bon ßJott, ber e§ ge'^eifeen unb befo'^Icn f)at; unb meineten, ber '^eilige ©eift loerbe gegeben unb Ibirle ot)ne bo§ SDßort, toelc^e§ äßort nur toie ein önfeerlidje Sofung, ^eidjen ») J5. : — bin bnb. =^) B.: + id^. '') Khum., B.: U^ex. *) 7?.: benn ein onbermol. *) B.: idem. *) B.: habeam. ') B.: — ego. *) B.: interdum. *) B.: + contra legem Dei etc. ^'') B.: ol^eit. ^*) Khum.: scliwermerii; B.: At scbwermerii. 1*) B.: — Ego. '') B.: cur ipsi doceant, legant et scribant. '*) B.: bet)alt. ">) ^.; bo§. '«) J5.; biefer. >') 5.; toirbt. '«) B.; -] ü)»- "*) Ä; — Ipsi. *") Khum,, B.: scbwermerii. ^i) Khum., B.: facit. ^*) B.: Reg.; Khum.: 2. Reg. ^^) B.: appellarunt; Khum.: appellet. 3lx. 3868 10. mai 1538. 673 unb ©cmetf fei, bo§ ben (Seift, fo juöor unb ottbeteit im ^etaeit ift, ftnbe. 2Cßenn nu ba?> aOßort bell ®eift niti^t finbet, fonbern einen cjottlofen Wen]ä)m, fo fei e§ nic^t ©otteg Söort. 2;efinirn unb ödsten olfo bn§ SBort nid^t nad^ (Sott, bet eS tebet, fonbern md) bem 3JJenfd)en, ber e§ annimraet unb empfä"^et; looKen nur, bafi folc§e§ ©otte§ SSort fei, bo§ ba reinige 5 unb bringe griebe unb Seben, toeit eä aber in ©ottlofen nid^t toirtet, fo fei e§ nid^t ©otteS 2ßort. 2llfo Ie!)ren fie i^t, bQ§ ba§ äu^edid^e SBort fei gleid^ oI§ ein Obiectum unb SSilb, fo ettoaS erüäret, anäetget unb beutet ; befiuiren unb meffen jtur feinen Sraud^ nad^ ber SDtaterien, tote e§ nur ein pur aJlenfdt) für fid^ felber rebet. SBoHen nidt)t, bQ§ bo§ SOSort ®otte§ ein 10 Snftrument unb Sßerfäeug fei, baburd) ber ^eilige ©cift^loirfet unb fein SSerf Qu§rid^tet unb einen 3tnfang ntod)et ju ber 9ted^tferttgung ober ^uftificotion. 3fn biefem ^rrf^um finb fie erfoffen, ha^ fie fid) fclbä nid^t Dcrfte^en. 2ld^, lieber |)err ®ott, foEt fid^ bod^ einer ^u Sobe brüber eraürnen tuiber ben Teufel, ber bem äßort ©otteä in ben *papiftcn unb ©c^toärmcrn olfo feinb ift. 6ä fie'^et unb füllet 15 ber Jeufel tüol, ha^ ha^ münblid^ äßort unb bog äu^erlid}e ^ßrcbigtomt in ber Äird^en it)m ©droben f^ut, borum fo fprenget unb rid)tet er i^t fo mnnd^erlei 3frrtt)um toiber bo§ felbige on. 3d^ !)offe aber, ©ott toerbe in Äürjen brein fetjen unb ben S^eufel mit feinen JRottengeiftern ju Soben fc^Iogen. ein ß^rift ober foß ei gctoife bafür bolten unb fagcn: ©otte§ Sßort ift ha^ felbige SSßort 20 nnb eben fo toot ®otte§ SBort, boi ben böfen SBubcn, .^eud)Iern unb ©ottlofen, oI§ ha^ ben redeten frommen ß^riften unb ©ottfeligen geprebiget unb fürgetragen toirb. ©leid^ toie aud^ bie redete d^riftlid^e ßirdje unter ben ©ünbern ift, ba S3öfe unb ©ute untereinanber gemenget finb. Unb eben ha^ 2Bort, ei bringe nu grudjt ober nid^t, fo ift e» ©otteS ßraft, bie ba feiig madjet alle, bie baron glauben; toieberum, loirb e§ aud^ bie ©ottlofen rid^ten unb üerbammen, 25 Soannia om fünften ßapitel. ©onft 'Ratten fie eine gute (Sntfd^ülbigung für ©ott, ba§ man fie nid^t fönnte, nod) foKte berbommen, benn fie Ratten fein SCßort ©otteS ge'^obt, ba^ fie l^ätten fönnen annehmen. 2öir aber fagen, le'^ren unb befeunen, ha^ ber ^ßrebiger Söort, 3lbfolution unb bie ©acrament nic^t ber 9Jienfd^en, fonbern ©otte§ Sßerf, Stimme, ^Reinigung, ©ntbinbung unb SBirfung ift. äöir finb nur attein bie SBerfaeuge, 3Jiitarbeiter ober ©c'^ülfen ©ottei, butdö 30 toeldje ©Ott tuirfet unb fein Söerl auirid^tet. SCßir hJoHen iljnen nid)t einräumen nod^ uadjgeben biefc metapljtjfifd^e unb p^ilofop^ifc^e 2)iftinctiDn unb Unterfd^eib, fo aü% ber Vernunft gefponnen ift: ber 9JIenfd^ prebiget, brauet, ftrafet, fd^redtet unb tröftet, ber '^eilige ©eift aber loirfet; item, ber Siener taufet, obfolöiret unb reic£)et bai Slbenbmaljt bei .^errn 6(;rifti, ©ott ober reiniget ba§ ^erj unb bergibet bie 35 ©unbe. D nein, mit nidjten nid^t; fonbern loir f(^lieffen alfo: ©ott prebiget, brauet, ftraft, fd^redet, tröftet, taufet, reid^et ba^ ©acrament bei 3lltari unb abfoltiiret felber; toie benn ber §err 6i)riftni faget: „„SCßer eud^ Ijöret, ber Ijöret mid^"" jc. „„SÖßai il)r auf @rben toerbet fluMo, lo löfen, bai foU im .g)tmmel aud^ loi fein"" jc. ^tem: „„3f)r feib ei nid^t, bie bo reben, fonbern awatti). i8, i3 ber ©eift meinei Sateri ift ei, ber burd^ eud^ rebet,"" 3Jlattt)ai om 3et)enten. 3llfo bin id^SKnttö. 10,20 40 gehjife, Wmx \ä) auf ben ^rebigtftul}l gc^e ober ouf bie 6atl)ebra trete unb toitt prebigen ober Icfen, ba^ ei nid^t mein SäJort ift, fonbern meine S^n%t ift ein ©riffcl einei guten ©d^reiberi, loie ber 45. 5Pfalm faget ; benn ©ott rebet in ben l^eiligen 5ßroptjeten unb ©ottei 3Jiännertt, *f. «, a ioie ei ©anct ^etrui in feiner ©piftel oucE) faget: „„®ie |)eiligen ©ottei l)aben gerebet, getrieben 2. *ctvi 1,21 burd^ beu beiligen ©eift."" S)a fott ©ott unb ^Jienfd^ nid^t tion cinanber gefonbert, nod^ 45 gefd^eiben ioerben nad^ bem Serftonbe unb Urtf)eil meufd^lid^er SBernunft; fonbern man foll ftrarfi fagen: 3)icfer 3JJenfd), 5Propl)et, Qlpoftel ober redjtfdjaffene ^rebiger unb Seljrer toai et ani ©ottei ^efeljl unb SBort rebet unb tt)ut, bai rebet unb tbut ©ott felber, benn er ift ©otteS 3)hinbftüde ober aBerljeug. S^a foHeu bie 3ut)örer fd^tiefeen unb fagen: 3^t Tjöre ic^ nic^t 5)Jaulum, 5ßetrum ober einen 3Jlenfd)en, fonbern ©ott felber rcbeu, taufen, abfolDiren, ftrafen, 60 bannen unb bai 3lbenbma^l reid^en. ßutljeri SäJerle. Sifd^rebcn 3 43 C74 ^nton ßoutcrt)od)§ ta^ihiä.) o»f-3 ^al)x 1538. 9lr. 3869 Sieber ©ott, toetd) einen großen Sroft lönnt ein nrm, fc^lund; unb betrübt ©etüiffen öon einem joldjen ^rebigcr ne'^inen, menn e§ gifiubte, bo§ fold) SBort unb jlroft toaxi ®ottc§ 3Bort, 2;roft unb ernfle 5Jieinung! S)avüm jdjüefeen h)ir ftrad», runb unb gch)i§: ®ott tüirfet burd)§ 233ürt, h)eld;eS gleid) h)ic ein äßagen ift unb aU ein SBerljcug, baburd) nion i^u lernet im ^erjen redjt crtennen. ®cnn aud) Jöataomg ßfelin 2ßort nid)t ber (Sfelin, fonbern ®otte3 » äüort finb, unb eben bo§ SCßort, fo auä bem ^Dlunbe burc^ bie Sippen ge^et unb gejproc^en g»ntti 9, 2 hiirb jum ©idjtbrüd^igen: „„©ot)n, fei getroft, bir finb beine ©ünbe öcrgeben."" 2;a§ ober ba» äBort nidjt aIlentt)olben, fonbern unterfc^ciblidje grüd^tc bringet unb nid^t gleid) loirfet, ha^ felbige ift ©otteä Ö5erid)t unb Ijeimlidjer SBiUe, fo un» Verborgen ift; toir 3oO. 3, 8 f ollen e§ oud) nid;t lüoUen hjiffen. „„®er SÖJinb bläfet, h)o er lüiH*", faget ßtjriftuä 3oanni§ lo om brüten ßopitel. Unö gebütjret uidjt, bornadö 3" grübeln unb ju forfdjen. Siann id) bodj nidjt fagcn, itarum idj bodj fo fröl)lid) unb bolbe traurig bin; item, einmal bcffcr Suft jum SGßort ®otte§ !)abe, benn ein onber 9Jial. äöenn idj oUjeit gleid) gegen ©otte» 2Bort gefinnet luöre unb foldje Suft tain l)ättc, loie bi§h)cilen, fo toäre idj ber aller feligfte. ?lber e» !^ot bem lieben ©. 5ßflnlo aud) gefeilet, is 5Röm. 7, 23 ber flöget äiom. 7. mit '^erälidjcm ©eufjen, „„er fel)c ein anber ©efe^e in feinen ©liebern, ba§ \)a hjibcrftreitet bem ©efe^ n."" ©oUte barum ba§ 2Bort folfc^ fein, ob§ gleid) nid)t oHeieit ontrifft? ©umma, biefe i?unft, Determination unb 6rfenntnife be» aCßortä ift Don Einfang ber SäJclt in großer ®efal)r geloefcn unb l)at biel geftanben unb toenig Seut fönneua. ©ott teT)re fie e§ benn burd^ feinen ©eift im .^erjen, bofe fie getoiß finb unb f daließen, hjenn unb toa» 20 red)tfd)offene 5ßropl)cten, Slpofteln, 5Pfarrt)errn, 5ßrebiger unb flird)enbicner reben unb f^un in iljrem 3lmt unb ou§ ©otteS Söefel)l, boß e» ©ott felber rebe unb t^ue, unb ba^ il)re ©timme ©otte§ ©timmc fei. 3lber bie ©d)h)ärmer l)erftel)cn noc^ bie ßraft be» SGßort» ©otte§ ni(ä^t; mid) Uertouubert fe^r, boß fie bon ®ottc§ äüort biel letjren, lefen unb fd^rciben, ba fie bod) fo loenig bobon 25 tjolten. 2ld), lieber §err ©ott, er'^alte un» hei beinem äüort; laß uuu biefen ©d^aij je nid)t toieber nel)men, fonbern I)ilf, ha^ toir bein 2Bort mit 3)anf annehmen unb bel)alten ! (i» Juollen bie ©d)U)ärmer nid)t bofür angefet)en fein, haiß fie geirret l)aben unb gcl)cn nur mit glidlüert um, baß fie it)re Sfrrf^ume befdjönen." 3869. (Dresd. 1.423, 259; Laut. 1538, 79) Gentes superant Iiideos so malitia, Itali praesLumptione. 12. Mali vesperi Luth[erus dixit de magnitudine passionis Christi, qui cum esset innocentiss[inms et iure dixis- Soö. 14, 3oset^: Priuceps muudi uon habet in me quidquam, et tarnen gravissinie passus est et foediss[ime laceratus propter peccata nostra. ludei quideni verbo, gentes facto illum crucifigebant.^ lUa passio Christi est ingens pro- 35 phetia de malitia gentium, nam Christus' hodie plus patitur in ecclesia gentium quam* in synagoga ludeorum; acerbior^ est blasphemia, contemptus et tyrannis** quam olim sub ludeis.' Nam cum in Italia articulus fidei et extremi iudicii asseritur, r[espondet papa: Quare ita credis? Fae tibi bonum vultum! Hae et similes blasphemiae non tantum sunt unius* papae dictum**, 40 sed totius Italiae (Dresd. 1. 423, 260) generalis sermo, alioqui nullus hominum ^^ impune proferre änderet. Khum. 99 ; B. 3, 89. *) J5. beginnt: Christus passus est innocentissinie et iure dixit. ^) B.: cruci- flxerunt. ') 7?.: Christus enim. ■•) J5. ; 4 olim. ^) JB.: maior. 1) B.: tyiaunus. ') B, fährt fmi: In Italia cum de articulo Mdei et iudicii extremi disseritur usw. «) B.: solius. ») B.: — dictum. '«) B.: ■]- talia. m. 3870. 3871 12. mai 1538. 675 FB. 1, 344 (7, 43) 5ßon 6:^tiPi Seiben, toel(]^e i'^m am meiftcn Seibe§ getl^an unb iiod) tl^un, 3füben unb Reiben. (A. 111; St. 48^; S. 46) ,6:^ttftu§ ^at gnna xmfd^ülbiglid^ gelitten unb billig gefogt: „„3)ci; gürft biefet äBelt l)at nichts an mir;"" ^at3o^. i4,3o gleidihjol grofee ^Dlarter gelitten, ift jämmerlidjen suriffen «nb 3Utfd)Iogen um unfer ©ünbc 5 äöiüen. 2)ie 3üben ^aUn ii)n mit 2üorten, bie Reiben aber mit bem SCßerf unb ber %l}ai gecreuäigct. £:o§ ßeibcn ß^rifti ift ein gro§e 2Cßeiffogung bon ber Reiben S3o§'^eit; bemt &f)riftu» leibet no(^ '^eut ju 2:age in b-'r Reiben Äirdje, ba§ ift öon un§, bie tüir Reiben gehjeft unb nu getauft finb, tiiel mel)r benn Don ber ©Ijuagoga ber Süben; größer ©ott^löfterung, ajeraditung unb S^rannei ift j^t bei un§ benn üoräeiten bei ben 3füben. 3ln SBelfd^lanben, 10 tuenn üon ^Irtifeln be§ ®lauben§ unb bom iüngften 2!age unb ©eridjt gerebt unb gcle^ret njirb, fo fpridjt ber ^ap\i fammt feinen ®ef(i^mierten: SCöorüm gläubeft bu alfo? Tlad)e bir gut ®cfd)irr unb fei l)ie frö'^lid^ ic. S)iefe unb bergleic^en Säfterung treibt nid^t oKein ber 5papft, fonbern gonj 25ßelfd;lanb, unb ift ein gemein 9tebe, fonft bürfte fein 2JJenfc^ folc!^§ offent» lidö ungcftraft reben." .5 3870. (Dresd. 1.423, 260; Laut. 1538,79) Dona Dei vilescunt assiduitate. Magnitudo et varietas donorum Dei iios obruit, et assidui- tatc omnia vilescunt; etiam niaxima nihili ^ aestiraantur, minima'^ aesti- mantur. (5§ gef(^{d;t ÖLUferm §[ern ®[Ott sicut parentibus, quoruni liberi quotidianum victum nihili aestimant pro pretio, sed poma, pira^, bellaria 20 magnam habent aestimationem. Khum. 99«>; B.8, 64. FB. 1, 114 (2, 50) ein anberä. (A. 36^; St. 77; S. 72 b) „®ie großen unb mand)erlei 65obcn @otte§ uberfd^ütten unb blenben un§ unb machen, boß toir fie fo gering ad^ten, oud) bie aÜcrgrö^ten, borum, ba^ fie fo gemeine finb. @^ gefc^ie'^et unferm §erru @ott, gleic^toie 25 ben Gleitern mit xljxm Keinen ßinblin; bie ad)ten beä täglidjen SSrotS nid^t fo biel, aber ein 3lpfel, SBirn unb anbcr Db§ bü§ toirb bon i'^nen gro§ geod^tet." FB. 1,181 (3,16) Sßon gfrüd^ten unb Ob§. (A. 59; St.84b; S.79) S)a* ©octot 9JJartinu§ eine 9tübe boller (Saft§ in ber ^anb ^attc unb babon aß, fprnd^ er: „®ie lieben 5üäter muffen gcfunbe Seute gchjefcn fein, fo bo lebeten unb a§en bon ben g^üd^ten unb 2Bur= 30 3eln, bie au§ ber grbc h)ud)fen, Ijaben 6ffen unb STrinfen baran ge'^abt. ^ä) glaube, ha^ Slbam i^m uid^t geh)ünfd^et l)ätte ein üieblju'^n, fonbern an grüd^tcn unb am Cb§ l^at er me^r Sufl gel)abt, t)aben if)m btel bcffer gefdjmedt benn otteä ®ebraten§ unb ©cfottenö. ©ttoa ba id^ la§, bie Ijeiügen S3äter l^ätten gelebet bon Söuraelu, meinet id), fie l)otten bie SEßurjeln bon Säumen geffcn. @ott uberfdjütt un§ mit feinen großen unb mandjerlei ©aben; ba'^er fömmet?, toeil 35 3tße3 fo gemein ift, bo§ man§ nid)t ad)tet, anä) moS groß unb föftlid^ on il)m felb§ ift; toaS ober fcltfam, oU hjol Hein unb geringfc^ä^ig an i:^m fclb§ ift, toirb bi§tüeilen groß gel)alten. 6^ gefd)iel)t unferm ^errn ®ott, toie ben 5lcltern; berfelben Äinber ad^ten bo§ toglid^ 33rot uic^t fo luertl) al§ SBirn, Slepfel, DU k., ba§ 'galten fie für föftlic^ S)ing, benn fte finb il)ncn feltfam." 40 3871. (Dresd. L 423, 260; Laut. 1538, 80) Eece duo gladii h i c. 2„f. sa, ss Deinde recitavit papae insolcntiam, qui suam autoritatem ex gladiis apostolornm ') B.: nihil. ») B.: + vero. ') B. schließt: et bellaria magni faciant. *) Der Anfang von Aiirifahers zweiter Übersetzung steht auch in B. 3, 64 vai' unsref Nr. 3870, gehört aber nicht dazu; es ist umre Nr. 3637\ 43* (57G 5tnton Soutcr'boc^§ ^ogebut]^ ttufS ^al)x 1538. 9lr. 3872 confirmare ausus fuisset^* Nam ita arguit: übicunque sunt duo gladii, ibi est ecclesia; sed hie in Petro sunt duo gladii, ergo Petrus est ecclesia. (Dresd. I. 423, 261) VeP sie: Petrus habet duos gladios; Petrus est pontifex, ergo pontifex habet duos gladios.^ Non valet*, et assuraptum neganduni est^, quia Syllogismus habet quatuor terminos. Potius sie arguendum est: 5 Übicunque est chorus apostolorum et ecclesia, ibi sunt duo gladii; hie*' sunt duo gladii, ergo hie est ecclesia. 6§ ift beitnod^ ein U)unbcrl{(^ tegiment Önter ben apofteln getüeft, quod Christus permisit illis duos gladios. Sed Sut. 29, 38 Christus fortissLima solutione diluit': Sufficit, q^uasi di^icat^: Vos non intel- ligitis, quae ^ loquor ; ego dixi, quod singuli debent habere gladium et emere, 10 sed ^^ spiritualera, sed vos intelligitis de duobus illis gladiis ferreis. Suf- ficit, bie h)utben§ ^^ nid^t QU§mQ^en. S)arnQd§ foluicrt er§ öiel fterdfer: 3oi^. 18, 11 Petre, converte gladium tuum in vagiuam. Noluit illum in (Dresd. I. 423, 262) practica^2 ferre, sed reicit illum.i^ @§ {ft gletd^, qI§ tuen iä) JU meinen** lieben ^^ gonnlein^" 5JlQrttni(5^en bnb ^aulid§en \pxi^: 5^un tucert m^ mit 15 ben^'' l^ul^ern fd^toerben^^ 3iel^ct fie qu§ tüiber ben Xüxtfen! Khum.99i>; B. 2,268. 3872. (Dresd. 1.423, 262; Laut. 1538,80) Exhortatio ad theolo- giara. Illo die'^ maxime erat sollicitus. Cum singnltu''^" recitabat futuram ecclesiarum calamitatem^^: Quae carebunt praedicatoribus et ministris, bcn 20 fie tüoKen fie gemoU ^oBen et impiissLime et ingratissime ^^ illos tractare; ideo brevi experiemur calamitatem in ecclesiis.^^ Noster^* H[Qn§ M^elfd) gloria- batur^s^ er tüolt ir ge^en an ein ftab'-^Helunt, eximios praedicatores. 6c folt toot an ge^en^'' orter ^^ !oumBt ^^ etinen 6e!ummen. (5§ tütrbt nidjt oEein on gelerten^", fonber aiiä) an gemeinen gBrni^^^ (Dresd. I. 423, 263) I)Qkn. 25 %d), bQ§ önfer iugent öleiffiger ftubirte et se theologiae applicaret! SBir • foUen jo feine iunger fein. @r tüil önS auä) niä)t gram fein, bnb foEen töir^^ gutt§ t)on im reben; er U)il t)n§ erneren, etiam in impiissimo mundo. Iura quidem ^^ secundum DigestLa est^* optima facultas, sed iam^^ tantum ') B. beginnt: Papa suam autoritatem bis duobus gladiis voluit confirmare, ") B.: Aut. ') B.: -\- Respondeo. *) B.: + argumentum. *) B.: — est. •) B.: 'r autem. '') B.: delevit. *) B.: dioeret. ") Sddemann: quod. ^*) B.: scilicet. '') B.: h)erben§. '*) Seidemann: practicam. '*) B.: euni. **) Text: meinem; verbessert nach Khum.undB. "■•) Khum., B.: — lieben. ••) B.: jonia^en. ") B.: bcm. »«) B.: fd^loettte; Khum.: mcffetn. '») 12. Mai lö38. *") B. beginnt: ÜLOctor M^artinus Lutherus maxime sollicitus cum singultu. *') B. fährt fort: propter defectum coutionatorum, bann fie lüoßcn fie gemolet Ijabcrt et iudig- nissime eos tractant nsw. ''*) Text undeutlich ; Khum.: ineptissime. *') i?.; cladem ecclesiarum nostrarum. **) B.: — Noster. ^^) B.: gloriatus est. **) Khum.: 011 eine ftabt; B.: ^e^en fuv einen. *'') Seidemann: 7; Khum.: 10. ^^) B.: ortern. ") Khum., B.: fanm. »«) B.: + leutten. =") Khum., B.: gebrut^. ^^) B.: nur. ") B.: lurisprudentia. **) B.: -(- quidem. ") JB.: non. 9ir. 3873 12. SWai 1538. 677 practica^ secundum forutvi tractatiir.^ Ideo est periculosissLima vocatio, et DlocIoi' BencLdictus Pauli' llbcrc fatetur, si mnltos liaberet filiof?, nulli* Studium iuriums permissurum. ^^ h)tt§ jc^ mel)ncrt fo'^ncn oud^ t)Cr= picttcn. Nam iura vera'' sunt abolita, sicut theologia sub papatu tantnm 5 erat nomen et species aliqua. Deus suum regnum conservabit^ contra omnes Sathanac imposturas^ per sinceros ministros. Nam euang[elium periclitatur (Dresd. I. 423, 264) per sectarios et seditiosos rusticos et ani- malia ventris, sicut olim Romae^** imperium Romanum vexabatur.** Khum. 100; B. 3, 120. »0 FB. 2,388 (22,47) 5«onacI an 5prebtgent bo§ größte Uitgtüdf. (A.2.58b; St. 2691'; S. 249b) 3)octor 2)t. öut^cr Wax :^od^ Befümmett unb forgfättig, unb fagtc mit großem ^eracnlcibe bott bem fünftigen llngtüdE unb Sammer, fo u'ber bie Stixä^t hjürbc ge'^cn bort toegcn be§, baf^ c§ an red^tfdjoffenen 5Prebigcrn toürbc mangeln. „jTienn man hjill fie," fpiod) er, „gctnalet '^aBen, nnb man ge'^et fet)r unfreunbtid^ mit i^nen um unb '^anbelt [ic nM; 1^ barum hjcrben ttiir in fiürj erfa'^rcn, toie unfere Äird^en hierben einen ©d^nopp nel^w'fn- §1"^ 5K. T)ot gcrü!)met, „„et JüoHte i'^r je'^ne für einen Bcfommen, furtrefflid^e ^ßrebiger.** „^hje ja," fagt 3). 3Kartin, „er foüte tool an jjc'^en Certcn fanm @inen Befommen; e§ toirb nid^t oltein on gelehrten, fonbern au^ on gemeinen ft^Ied^ten ^ßrebigern ÖJeBrud^ '^aben! 91^, bafi unfcr Siugenb fiei^iger ftubiretc unb begöBen fid^ jur S^^eologia ! 2ßir follen ja feine jünger fein , er ^^ iüiH un§ anäj nid^t gram fein, unb foIIen nur ®ute§ bon il^m reben; er \oxK un§ erna'^ren and) in biefcr gotttofen 2BeIt. ®ott hJoHte fein ^txä) er'^alten toiber aUc ^Betrügerei be§ ©atonä bnrd) fromme treue Wiener! 35enn ba§ ©uangelium leibet ^ottj unb toirb angefod^ten Don ©ecten, anfrü'^rifd()cn S?auern unb SBaud^bienern, toie bor Reiten ba§ romifd^ Sieid^ gelingt hjarb." FB. 4,515 (66,28) 3)afe gefä^rlid^ fei), ein Sfurifte fel)n. (A. 564b; st. 511b; 25 S. 465 b) „Äaiferlid^e 9led^te, toie fie in SBüd^ern berfaffet finb, toiffen unb berfte'^en, ift tool eine feine ßunft unb gacultiit; oBer j^ fic'^et fie nur ouf ber practica, unb toirb narf) ben ®erid^t§ftül)Ien unb ©eBräud^en gerichtet. ®arum ift§ gar eine fi^Iid^e Sßocation. Unb ^. SBenebictu§ 5Poutt Befonnte unb fagtc frei: „„SOßenn er glcid^ biel ©ö'^ne "^fltte, fo tooHtc er bod^ feinen laffcn Iura ftubircn."" 3fd^ toiHS jo meinen ©5'^nen aud^ berBieten; benn bo§ 30 redete JRec^t ift j^t oufge'^oBen unb oBget^on, ift aum ©d£)emen unb ?pü^emanne toorben. Unb ba gteid^ nod^ ettoa§ ®ut§ uBrig ift, bo§ berbre'^et unb berfälfd^t man, unb mad^t i^m eine toäcöfcrne ^iafe. ©leid^toie bie jtf)eoIogia unterm 5Popfit^um toar nur ein Bloßer ^Rame unb ©d^ein, ha nidöt§ 'hinter ift. ÖJott aBcr toirb fein 9teid^, toiber be§ 2:eufel§ SBetrügcret), SSer» fälfc^ung unb Serfül^rere^, burd^ red^tfd^offene Se'^rer unb 5ßrebiger er'^atten; benn bie ßet)rc 35 bc§ guangelii fte!)ct i^t in großer ©efo'^r, toirb angefod^ten bon ©ecten unb Stotten, bon aufs rü'^rifd)en Sauren, bürgern unb 9Ibel, ben SBoudjbienern ; toie ettoa bor :S^iitn bo§ römifd^c JReid^ angefochten unb geplaget toorb." 3873. (Dresd. I. 423, 264; Laut. 1538, 81) Euangelii successus in Auglia.^'* Ulis diebus ^' venit ex Anglia D[octoris loannis ThixtoUi ** famulus >) Khum.: practicae. *) Khum., B.: tractantur. «) Vgl Nr. 949. *) B.: 4- id. ») B.: — iurium. *) Khum.: jo; B.: [a. ') Text: vorastis; Khum.: vota. •) B.: conservet. ') Text: impostores; verhcssert nach Khum. und B. '") B.: — Romae. ") Text: — vexabatur; ergänzt aus Khum. und B. ") Khum.: -\- etc. ") In jenen Tagen zogen die kursächsischen Gesandten Franz Burkard und Friedrich Myconius nach England. Enders 11, 362 ff. ^*) Khum.: ThixiiUi. Seidemann verweist 078 5lntott Souterbo(^§ ^agcBuc]^ nuf§ ^ai)x 1538. 9lr. 3874 Remigius, qui niulta praeclara dicebat et egregia de regione et regiio, qiio- inodo summo desiderio sperarent euang[eHum; etiam ipsi episcopi aliqui candide^ docerent contra abominationem papae horrendara. WittenberLgae, LuthLeri et Philippi nomen esse excellentiss[imum, et magno honore affici illos, qui tantum Wittebergae fuissent et de illa aliquid assererent. Dixit 8 de cultissima illius regionis terra et narravit monachorum in Candelbrugk ^ insidias, qui imaginem^ crucifixi mutabili vultu, ore, labiis et nutu fecissent* (Dresd. I. 423, 265) cum regestis et clavibus in tergo^, multosque homines pcrsuasos ad summum cultum, sed iam hisce hebdomatibus per Visitationen! regis esse revelatas illas insidias et per episcopum in Lunden^ pub[lice lo demonstratum ', et tandem ipsa imago per plateas undiquaque divecta^ et disecrpta. R^espondit^ Luth[erus: S)a§ 6tlbt folt Uton behalten l^oBen in menio- riam, sicut noster elector habet imaginem beatae virginis^^ gestantis puerum Christum in ulnis, qui etiam mobilis esset ^^ suis regestis, nam homines orantes nohiisset^^ respicere aversus ad matrem, ut ibi quaererent*^ media- is tionem ^*, et^^ deinde extenso brachiolo adversus orantem se movisse.*^ Khum. 101; B. 3, 251. FB. 3, 214 (27, 79) ein onber SBetrug. (Ä.346; St. 359^; S. 329) „2)ie ÜJiöndjc in ©ncielonb t)atten ein ßruciftj 3ugei;t(|t mit ütcgifiern unb ^ügcn '^tntcn oufm SRüdcn, bafe ^iäß Ijattc mit bem Slngefic^t, 3Jlunbe, Si))pen unb ^liefen obei 25ßinfen fönnen tcgcu, unb Diel £c«te ao bomit betrogen, gleid^ aU toäre e§ ber '^öd^fte ®otte§bienft. Slbcr enblic^ toorb c§ offenbart, bo ber JJönig ^otte laffen bifitiren, unb bom SBifd^ofc ju Sonbon offentlid^ geloiefen, audj cnb- lid^ burd^ otte ©offen umt)er getragen unb aubrod^en." 3874. (Dresd. I. 423, 265; Laut. 1538, 81) Non temere responden- dum. M[agister Phil[ippus examinavit deponendum in aedibus AnthLouü 25 LauLterbach; qui erat ludimagister in Stargard, at cum is inconsulto respon- deret, dixit ^'r (Dresd. I. 423, 266) Noli tarn improviso^** respondere et temere erumpere, quia plura nescimus, quam scimus. R[espondit^^ LuthLerus: lonas semel dixit se omnia scire in scripturis sacris et subirascebatur mihi^^^ quod im Begistei' richtig auf Friedrich Myconius, Bist. Bef. ed. Cyprian, S. 60: Doctor loannes Tixtillus ftarb ou§ ^^roucrn. ') Khum.: candidi. *) Canterhnry. ') B. beginnt: In Candelburgh, ci vi täte Angliae, monachi imaginem. *) B.: fecerunt. ') B. fährt fort: multisque hominibus imposuerunt, quasi summus esset cultus, sed tandem per visitationem regis revelata est impostura MSto. *) B.: London. Vgl. Seidemann, Register, London: 3to^n ©tofe§lic. ') B.: demonstrata ; B. fährt fort: tandem etiam ea imago wsic. *) jB.: circumvecta. *) B.: + D^octor MLartinus. *") B.: Mariae virginis. Zur Sache vgl Nr. 4925 und FB. 3, 254 (27, 138); oder ist FB. nur eine Aurifabersche Weiterbildung unsrer Nr. 3873? ") B.: erat. ") B.: noluit. ^*) Text: quaereret; verbessert nach Khum. und B. ") B.: auxilium. ") B.: — et. ^•) B.: ad orantem monstravit. ") B. beginnt: Philippus Melanthon in depositione obiurgabat deponendum. '*) B. : inconsiderate. ") B.: + ÜLOctor Miartinus. ") B.: — mihi. 9ir. 3875-3877 12. unb 21. Wot 1538. 679 Don connivcrem * illi. Scd ego novi^ muUa mc nescire. ^^ l)) JB.: conniverent. ») B.: scio. *) B.: — Deinde. *) Text: dixit; B.: Dicebant. •) B. fährt fort: scholarum, privatarum aedium et templorum. •) B.: + ÖLOctor Martinus. ') B.: iuventutem. *) Khum.: — catechismi ... examina. •) B.: Sunt sane molesta, sed. 1«) Khum., B.: ben. ") Khum., B.: rcgiflem. 1«) Khum.: Hanoldt. ") Khum.: contiax. »♦) B.: est, ut opprimat. ") B.: Frigit, toofür Bindseil Fregit setzt ; Beb.richtip: Fugit. ") Khum.: caesaris. ") B.: eligat. **) B.: quemadmodum hactenus aliquamdiu est factum. (580 ^nton Sautetbod^S la^ebnä) aufä SfoTjt 1538. 9lr. 3877 Stylus et Processus suus in conciliis est servandus.^ W)iX e§ toll nUC^ ninttncr gelten. Nam^ aliud nunc est saeculum quam olim.* Ideo papa nuUo modo concilium optat. Eligit^ loca inconvenientissima sub Venetis^, quo nulla natio' se conferet^, et^ ita^" differendo concilium amittit papa^^ autoritatem ^'^j sicut iam de duce Geor^gio dicitiir^ qui Thuriugis suis euan- 5 gLelium petentibus respondisse fertur, si papa diutius distulerit, se permis- surum aliquid. Summa, sedes Romana non potest neque debet^^ iudicari et admoneri, sed ipsa debet omnes iudicare, quia ipsa est mater (Dresd. I. 423, 269) et doraina omnium ecclesiarum. Contra illam praesumptionem nullus propheta, apostolus, praedicator^* habet ^^ locum iudicii ^^ contra lo eum^'^, quia infiniti loci in Decretis^^ papae tribuunt illam ^^ autoritatem '^*', et Gratianus, ille nebulo, ita concludit: Constantinus caesar papam appel- lavit Deum. Quicunque est Dens, non potest ab hominibus iudicari; papa *|. 82, 6 est Deus, ergo etc. Ita arguit a genere ad speciera ex psal^mo 82.: Dixi^i^ vos^^ dii estis; hoc papa ad se rapit et se^^ Deum terrenum appellat et is dominum totius terrae.^* ^Jlan folt aber ben syllogismum ol§o conuettiren^^: Caesar et omnes magistratus sunt dii, ergo papae non licet illos^^ pedibus conculcare. Ideo optime ille olim in disputatione fecit, qui negavit allega- tionem^' papae, et cum alter probaret^^ eum (Dresd. I. 423, 270) esse Deum terrenum, rLespondit: luristarum fortassis^^, non theologorum.^" Papa se nun- 20 quam concilio subiciet. Nam Ioan[nes papa 23. Constantiensi concilio se subiecit^^ hac spe, quod sua humilitate et resignatione iterum restitueretur ceteris duobus reiectis. W)zx fte toaxm Qtob efel; fte nottten bQ§ "^utletn bon t^tn bnb fa|ten§ Ctttem anbern ouff omnibus tribus reiectis. Hoc male illum habebat. 25 Khum. 102; B. 3, 235. FB. 3, 187 (27, 24) 2öc§ ]xd) ber 5po^ft ont ntetften Befteifeigct. (A. 337; S. 368) „®e» 5Po^ft§ unb feiner 95ertöanbten '^b(i)fter ^leife unb Q^üriic'^tnen , ?(nfc^lage uitb ©ebnitten finb, ba§ itnfcr Se^re unterbrudEt unb ausgerottet hierbc. SCÖill bie Ba^t in einem gemeinen unb freien ßonctlio ntci)t erfennen noc^ örtern loffen; bringet auf ein ßoncilium, bo nad) feinem 30 ©inn unb SöiEcn atte§ furgenommen unb ge^anbelt hjerbc, ha^ er§ aEein befcEiriebe, t)erfamm= lete, ba e» il)m gelegen tft, in bem er furfd^riebe unb fdilöffe nad^ feinem ©cfottcn, unb bie anbern attjumal fd^toeigen müj^ten, tote biä'^er ein 3eitlong gefd^et)en ift. 3lber e« ttiH nu nimmer gelten, benn e§ ift j|t ein onber Söelt, benn ettoo getoeft ift. ®arum beget)rt ber ') Khum.: servatus. *) Text: nuer; Seidemann: nunc; Khum., B.: nu. ') B.: quia. *) B.: + fuit. *) B.: Elegit. *) B.: — sub Venetis; Luther meint Vicenza, vgl. Nr. 3800. ">) B.: quo nemo. «) B.: confert. ») B.: — et. '*>) B.: + papa. ") B.: suam. ") B. fährt fwt: sicut nunc dux Georgius dixisse fertur 'Äringis petentibus euangelium, siusw, *') B.: — neque debet. **) B.: doctor. ^^) B.: debet habere. **) B.: iudicandi. ") Khum.: eam; B.: — contra eum. ") B.: loci Decretalium. ") B.: eam. *") Khum.: maioritatera. **) B.: Ego dixi. *") B.: — vos. *') B.: seque. -*) B.: orbis. *") B.: conciliiren. *') B.: eos. *') B.: ablegationem. **) B.: probare conaretur. ''*) B.: fortasse. '") B. schließt hier. ") Khum.: — Nam . . . subiecit. 9ir.3877 21. «UJai 1538. ßgl ^npft fein Goitciüum, feS^lngt für imb crh)ät)Iet bte aHmutgctegcncfte unb uitkquemeftc Ocrtcr unb ©täbtc, ba nicmanb Ijin tüiff. 3nfo üctieiiret er mit folci^cm 3lufji:gc fein 5lutorttät. SBic «t). ®. foH Qcfögt '^obcit: „„6r hjoüte feinen beuten, bie um§ ©uangelinnt beten, cthJoS nod^lnffen unb ertauben, toenn ber ^pnpft bamit lönger hJoUte öcraiet)en."" ©umma, ber römifd^c ber SBubc fd}Ieu§t alfo: „»Äoifer @onftontinu§ nennet ben ^ap^i @ott; toer ober ®ott ift, ber fnnn bon 3Jlenfd§en nid^t gerid^tet toerben. ®er ^ap\t ift ®ott, barnm fott er Don feinem SHcufd^en geridjtet Serben."" Stlfo folgert unb fd^Ieu^t er a genere ad speciem, bon bem, lun§ gemein ift, onf bo§, fo fonberlid^ ift (ot§ hienn man fogte: 3)aS ift ein %l)m, barnm ifi§ ein 5DfJenfd); ber teufet ift ein ®eifl, borum ift er @ott) au§ bem 82. 5Pfalm, ba ®ott fprid^t: 15 „„^ä) f)db tüol gefagt: i'^r feib ©otter"" k. 2)o§ aeuget unb reißet ber «Pa^ft ouf fid^, nennet W. 83, 6 fid^ ein irbifd^en ®ott unb ^errn ber gonaen 2öelt. 3JJan foKte aber ben ©t)IIogi§mum umfet)ren unb alfo fd^tiefeen: ®er Äaifer unb alle Dbcrfeiten finb ©ötter, barnm gebül^ret bem 5Popft nid)t, bo§ er fie mit iJüfeen trete! ©a'^er t)at ber in feiner ©iSpntation ethia red^t gct"^an, ber ha berneinete be§ 5papft§ (Setoalt; tDoHte nic^t leiben, ba§ man fie foHte anjie'^en ätJ unb oHegiren, unb ha ber onber fid^ unterftunb ju beloeifen, ber 5PaJ)ft toöre ein irbifd^er ®ott, anthjortet jener: „„^a, ber Sfui^iften ®ott bielleid^t ift er, nid^t ber X^eologen unb ßl^riften!"" FB. 4, 340 (54, 27) 3)e§ 5ßot)ft§ «meinung, ein ßoncitium ju mod^cn. (A. 517b; St. 306; S. 282) „®e§ ^ap\i^ ^öd^fter gftei§, 5lnfd^Iag unb ©orge ift, bomit er 3^ag unb 5lad^t umgebet unb trotztet, ha% er unfere Se'^re unterbrudfe unb ausrotte, toill bie 25 9icligion§fad^e nidjt erf ennen nod^ örtcrn laffen in einem gemeinen, freien, dirifilid^en ß^oncilio ; bofür ffeu'^et er, borcin ttjiU er nidit ioifligen, bringet nur auf ein 6onciIium, ba§ er nadj feiner 3Iutorität felber anfe^t, barinnen er ollein regiere, bictire unb fd^ließe, ba bie Stubern aHjumol muffen ftiUfd^toeigen , unb nur ^a baau fagen, h)a§ unb toie er? mad^et, toie fein ©tl)Iu§ unb 5Proceffu§ in 6onciIii§ biS'^er gel^altcn ift; aber e§ toitt nu nid^t mc'^r gelten. 30 ^'cnn e§ ift j^t ein anbcr !^ni unb SBelt, benn ettoan ift getoeft, brüm bcge'^rt ber ^Papft fein§ 6onciIium8. Qx nennt unb fe^t an bie oHerunbequemften unb ungelegenften Orte unb Tlah ftötte, alt, in ber 33encbiger ©ebiete, ba'^in feine Nation fid) begibt; unb tnbem er alfo bo§ ßoncilium anfjeud^t, berteurt er feine 3lutorität unb 3lnfe'^en. SCßie man j^t bon ^. ®eorgen ju ©adifen faget, ber feinen üeuten im Sanb ju 3;pringen, bie um§ @uangclium gebeten '^oben, 35 folt biefe 3lnttoort gegeben '^aben : „„®a ber ?ßa|5ft länger toürbe berjiel^en , fo toollte er i'^ncn ettoa§ nac^laffen."" ©umma, ber ^ßopft toill, bafe ber ©tu^t äu Olom, ober bie römifd)e i?ird^c, foll nid)t geridt)tet nod^ bon Sfentanb berma'^net toerben; fonbern er foH alle SJlcnfd^en urtl^eiln unb rid^tcn, benn fie ift eine SJIutter unb S)omina aller ßird^en. SOBiber toeld^c 5ßermutT)ung fein 40 ^Pro^'^et, fein 3l^)oftel nod^ 5ßrebiger ©tatt nod^ 3Kad^t ^at, ettoa§ ilir einjureben, fintemal unjä'^lige 6anone§ in be§ 5Papft§ 5Lecrctcn finb, bie if)m fold)e ©etoalt unb 3Kad^t geben. Unb ber 93ubc @ratianu§, ber fold^ ©d^mei§bud^ jufammen getragen "^at, befdjleufet alfo: „„.J?aifec 6onflantinu§ Ijot ben 5Papft einen ®ott genannt. 2ßer nun ®ott ift, ber fann nodj foH je nid^t bon 30^enfd)en gerid^tet toerben. 3)et ^ap\t ift ein ®ott, brüm folt er nid^t gerid^tet toerben.*" 45 Sllfo fd^leufet er a genere ad speciem, bon bem, ba? gemeine ift, auf ba§, fo fonberlid^ ift, ou§ bem jtoe^ unb od^tjigften 5Pf.: „„^ä) 'ijobe gefagt, i^r fet)b ©ötter" jc. liefen fd^önen, *(. 82, 6 I)errlid^cn ©))rud) aeud^t unb beutet ber 5ßapft auf fid^, Unb nennet fit^ einen irbifd^en ©ott unb Jg)crrn über bie gonae SCßelt. liefen ©tillogiSmum unb ©d)lu§rebe foHte man alfo umfel)ren, unb fagen: 3)er Äaifet 50 unb'olle Oberfeit finb ©ötter, (bo? ift, fie finb bon ©ott a« f"««" Wienern berorbnet, unb 682 5lutott Sniiteründ^§ Jogcbud) oiifä 3otjr 1538. 9ir. 3878. 3879 fiiT)ten ein göttlid) ?ltnt, al§ feine ©tattfjnltcr,) brüm acbüTjrt bcm ^apft itid^t, ba& er fic mit g^üfecit trete. 2)ert)ol6cn '^ot ber cttoan in einer 3)i§^ntation fefjr iüol unb rcd^t get^an, hjcld)er «id^t I)örcn no(?^ angeben tooHte, ba^ mon ©prüdjc unb SSclt)ei|nng on§ be§ ^Jjopftg 33üd^crn nnb 3)ccretcn flllegircn unb anjie'^en jottte. 3)a nu ber onbcr 2öiberpart l^ielte unb bclccifctc, bn§ 8 er ein irbifc^cr ®ott toäre, „,3^0,"" ]pxaä) biefer, „„toielleidfit ber Suriften, nid^t ber 2:t)eoIogen ©Ott ift er."" 2Bci§? 9limmcrmc^r lüirb fid) ber 5ßopft bcm ßoncilio uuterloerfen. Tenn 5Papft 3(oT)onnc§ ber 2!rel)3e'^ente unterloarf fid^ bcm ßoncüio ju ßoftnii^, ber 5JJcinung, ba^ er um feiner 2)cmnt^ unb JRefignotion ober Übergebung toiHen "^offte, mon Joürbc i^n reftitniren unb tt)icbcr jum lo 5Papft fe^en, unb bic nnbern ^Went bertoerfen; aber fie toaren grobe 6fel, fie no'^men ba§ •Ipütlin unb bie ßrou Don il^m, unb fojjtcns eim 5lnbcrn auf, berloorfen fie olfo oHe bre^. 2)a§ berbro§ it)n übel, unb tl^at i'^m fel)r toel^." 3878. (Dresd. 1.423, 270; Laut. 1538, 84) Maledictio terrae Erfur- (l[iae. Erfurdia olim erat fertiliss[ima frugibus, sed nunc e.st maledictioni '5 subiecta.1 6§ ift teurer alba ben p SöittenBerg. Hoc ego^ ante annum' vidi et consideravi, ben fte 'Ratten üein Brott bnb ft^^tüar^ Brott. 51^, nemo curat politiam! 5}lon famlet nur gelbt, et ita benedictioneni (Drcsd. I. 423, 271) Dei amittiraus. ©ie t)aBcn fold^en tüctn tüa^^ albo, ba§ man 1 !ann bmb 3 v^ geBen !ann.* 3Ben fie nur ben l^alBcn iüeintt)a(3^§ f)ettcn, esscnt^ 20 ditissimi; vinq autem abundante tonten fie e§ ni(^t Beftreitten, gaBcu ben U)ein bmB bo§ ]^ol|.^ Khum. 103; B. 3, 102. FB. 1,268 (4, 104) Süom ®ei3 ber 5Düringfd^en SSanern. (A. 86b; St. 255; S. 236 b) „2!a§ ßanb ju 5Liüringcn," fprad^ 2). aJi. Suf^er, „f)otte tjorjeiten gar einen fruc^t^ as baren S3oben, toar ein fet)r fornreid^ Sanb, fonbcrlid^ um ©rfort. 2lbcr nu ift c» unterworfen ber SSermalcbciung ; c§ ift j^t tl)curcr ba beun l)ie ju 23Jittenberg. 3)a§ t^ab id) Dorm 3al)vc, 2(nno 1537, aU iä) 3U ©dt)malfatb war, gefe'^en unb bebodjt, benn fic t)attcn Hein unb fdjnjar^ S3rot. SC^, ^Riemonb fie'^et brouf unb adt)tet he§ tRcgimcnt§ nod^ gemeinen 9tup ; man fammlet nur @clb; Verlieren alfo @otte§ ©egcn. ©ic Ijaben foldjcn 2Beinlüa(^§, ba§ man bic Äonnc 30 fönnt geben um brei ^Pfenninge; hjcnn fie nur ben ^alhcn 2ßeintoad^§ 1)0^^^«^ toären fie bie reidjften; locnn ober ber SCßein tool gerätt), fönnen fie e§ nid^t beftrciten, geben ben SBcin um tJ^affe unb ^olj." 3879. (Dresd.1.423, 271; Laut. 1538, 84) Arrius diu regnavit. Pa- pistae multum gloriantur contra «os ex hoc exemplo, Arrium etiam diu 35 regnasse, ultra 400'' annos, et tarnen^ deletum; ita et Lutheranos. Ulis respondeo: Arrius quidem regnavit sua secta 300 annis^ fere^*', sed quia ') B.: est in maledictione. *) B.: — ego. ') 1537, auf der Rückkehr von SchmaTkalden. *) B.: — geben fann; + I)at gegeben. °) Text, Khum.: erant; B.: tunc essent. •) JB.; bmb Pfennig ^ol^; B. hat tvohl das Zeichen für ba^ falsch in Pfennig aufgelöst. '') Text: 4; Khum.: 40, vgl. Aurifabers Text; B. tvird mit qua- dringentos das Richtige haben. *) Text: tum; verbessert nach Khum, •) Khum.: — annis. i") B. bis hierher: Esto papistae glorientur nostram doctrinam olim peri- turam sicut Arrii, qui vero rcgnaverunt quadringentos aimos, R^spondit Martinas Lutherus: Arrii secta duravit trecentos fere annos. 91«. 3880 21. mai 1538. 683 erat hacresis, ceeidit. Adversarii autciu nostri^ coguiitur^ nostra probare inviti', et res ipsa adcst et veritas, ilIorimi(|ue meudacia prodeuut in lucem.* Khum. 103 b; B. 1, 142. 5 FB. 3, 265 (27, 156) Der 5ßaptftcn Sügcn fiitb offentltd^. (A. 363; St. 401; S. 365'^) 5Da einet fogte, „„tote fid) b'e 5Papiften rüt)mcten, unfcv Set)re hjürbc iiid^t longc beftetjett, fonbern halb fallen iinb nntevget)en, gleich h)ie 3lrti ntd)t Diel über bicraig Satjte 9ch)ät)rct tjätte,"* fprad^ 2). 5J!nrtinu§; „STe» 3Itit 6ccte Ijat fester bei brei !)unbert ^ai)xe geJüäl)ret; ober toeil c§ Äe^eret h)or, ift fie gefallen unb ju ©djanbcn h)orben. 3lbcr bic SEBibets 10 fndjer muffen oud^ toiber it)rcn SCßtöcn unfer Se^re biHtgen, ja bie %\)at unb Söa^r^eit ift für 2lugen unb am betten lid^ten 2:age, toeld^S fein Serftänbiger bernetnen fann. ^\)vc Sügen dbn finb nu, ©ott Sob, offenbaret unb on§ Sid^t brod^t, bofe fie jebermann erfcnnen fann, toer anbcr§ nid^t ftocfblinb ift." 3880. (Dresd. 1.423, 271; Laut. 1538, 84) Discriraen inter aposto- 15 lum et episcopum. (Dresd. T. 423, 272) Papistae gloriantur suam autori- tatem in ecclesia ultra verbum ^ hoc argumento: Apostoli mutarunt baptis- mum, ergo^ episcopis licet rautare sacramenta. Ulis respondendura: Esto apostoli aliquid mutarint, est tarnen magnum'' discrimen inter apostolum et episcopum. Ille^ est persona immediate a Deo ordinata et^ vocata cum 20 donis Spiritus Sancti, episcopus vero est persona ab hominibus electa ad praedicandum verbum et ordinandos ministros in loco certo. Esto igitur apostoli habuerunt^" autoritatem, illa non licet ^^ episcopis. Sicut Helias i.ffiön. i8,4u occidlt falsos prophetas^^; hoc^^ non idem^* licet cuilibet pastori. Ideo Paulus clare disceruit: Dedit alios apostolos, alios doctores, alios pastores. epo^.i» 25 Inter apostolos nuUus erat primatus, sed aequalitas. Sed*^ apostolus est univer- (Dresd. I. 423, 273) salis persona super *^ episcopum. Definitio autem^' maioritatis Petri^^ super episcopos ^' est falsa, quia definitio'^" latius patet quam definitum^^; quia sie concluditur^^: Papa est summa autoritas ordi- nandi ministros, convocandi reliquos et transferendi regna. 5)tC bcjtttittO^' 30 geft^ccn lüir im nid^f^*, quia quaelibet bona^s definitio ^^ debet esse sig- nate^'', proprie^^, perspicue posita, ne plus aut minus sit in definitione*^ quam in definito. Khum. 103 b; B. 3, 29. •) B.: — nostri. *) B.: + etiam. ') B.: convicti approbare. *) B.: illorum autem mendacia etiam in lucem prodierunt. '*) jB.; — in . . . verbum. •) Ä; + et. T) B.: ingens. «) B.: Apostolus. ") B.:— ordinata et. "») B.: habuerint. '*) -B-' hoc non licet. ") jB.: pseudoprophetas. ") ifÄuw.. + inde. •*) Khum.: — idem; ist idem vielleicht verlesen aus item? B.: — idem. ") B.: — Sed. 1») B.: supra. ") Khum.: Defunctio attamen. ") B. schlecht: petit. ") B.: supra apostolos. *") Khum.: defunctio. *') Khum.: defunctum. **) B.: coucludunt. ") Khum.: 2'efnnction. "*) B.: Hanc definitionem non concedimus illis. ") B.: quia onmis. *') Khum.: defunctio. ") B.: significate. *•) B.: -\- et. *•) Kimm,: defunctione. 684 5litton 8outcrbatf|§ ^ogcBud^ oufä 3o^t 1538. 9lt. 3881. 3882 FB. 2, 299 (19, 7) 33on Seränbevung bc§ ©acromentö. (A. 230; St. 180; S. 168) „2)tc 5ßa)3iflen türmen f)od^ i'^re Slutotität unb GJetonlt, bte ItoHeit fie mit biejem Slrgumcnt I)cft5tigeti; bcnn fie fogcn, bte ?t))oftetit Ijdbm bie %au^ gcänbert, bntüm 'i)aben bic SBifd^ofe 3J{fld)t, bic ©acrnmcnt 311 nnbern. Irenen foH man anttoorten: Sn§ gteid; fein, bo^ bie 5lpofteln ettonS geSnbcrt !)oBen, bod^ ift ein großer Unterfdjeib unter einem Stpoftel unb Sifd^ofe. * 2)cnn ein Slpoftel ift o^ne ÜJiittel bon ®ott berufen mit ©aben bt^ "^eiligen @Jeift§, ein S8ijcI)of ober ift ein 5ßerfon bon 2Jtenfd^en ertüä'^tet, ju :prebigen ©otte» SBort unb Äirdjeubiencr ju orbnen an eim getoiffen Orte. 2)a nu, ju fe^en', bie 9I|)ofteIn fdiön bie SlutoritSt unb ©etoalt 'Ratten ge'^abt, bod^ ift biefelbe bcn SBifd^ofen nic^t gegeben, nod^ geftattet. &ldä) toie @lia§ bie S5nol§pfaffen unb ^o folfd^en 5propl)eten ertoürgete, borüm gebüfiret? nidjt eben auä) einem jglidjen 5pforrI)crrn. ©o'^er unterfd^eibet ©. 5poutu§ Ilar, unb fjjridjt: „„@r "^at etliche ju St^jofteln gegeben, etlid)C e»)f). 4, 11 jj( gctjrern, etlid)e ju ^irten unb ^Pforr^erren."" Unter ben $(pofteln ift fein ^Primat noc^ Oberfeit, fonbern ©Ieid^f)eit; bo ift feiner größer, I}ö'^er be§ 3lmt§ l^olben bcnn ber anber, finb alle gleid^, einer tnie ber anber; ein ?lpoflcl ^^ fein ift eine gemeine ?Perfon über einen SBifd^of. 3lü aber ift bie Definition ber 9J?ojorität unb ■Dberfeit ©. 5pctri über bie S3ifd|ofe folfd^, benn fie erftredt fid^ toeiter, benn ba§ befinirt toirb, tücit fie olfo fd^lie^en: S)e§ ^opft§ ©etoalt unb 3lutorität ift bie "^ö^efte, Diener ju orbnen, Slnbere ju berufen unb bie SReid^ unb üiegiment ju berönbern, Äaifer unb Könige objufc^en unb 3lnbern jujutoeubeu. Diefe Definition gefte'^en toir i^nen nid^t, benn eine jglid^e Definition 2° foK eigentlid), beutlid^ unb flärlid^ gefteHet fein, ba^ nidjt me'^r ober toeniger in ber Definition begriffen fei benn in bem, ba§ befiniret unb befct)rieben tüirb." 3881. (Dresd. I. 423, 273; Laut. 1538, 85) gtan(ienflud§. 26. Mali movebaiit^ quaestionem, utrum Franco maledicere esset peccatum; nara ipsi haue con.suetudinem haberent, iit optimos et amicissimos maledicendo exci- ^^ percnt: Qiä), ba§ bid§ bru§ önb Beule '^ Beftl^en, mein '^etlein!^ cum animus sit sine odio; utrum hoc sit peccatum? R[espoHdit: Nostcr sermo dcbet esse est, non, et nomen Domini non in vanum sumendum. @§ lan §onft (Dresd. ^ 1. 423,274) h)ott fein, ha§ ix flud^en reiner fet| ben Bet) t)n§: SSiel gutten* morgen! Khum. 104 b. 30 3882. (Dresd. I. 423, 274; Laut. 1538, 85) Mentiri, fallere. Mentiri et fallere differunt, nara ^ mendacium est falsitas cum studio nocendi, fallacia vero ^t simplex, sicut Hellas fecit, qui dixit sc non esse Heliam^: ßomBt, 2.Sön.6,i9i(^ tüil eud^ JU im füren. Quid de verbis Pauli sentiendum ActLorum'' 23.^: Nesciebam hunc esse pontificem, quia scriptum est: Principi populi tui non 35 9«pg.23,5raaledicas?^ 2)a ift $PquIu§ ein §ä)alä, qLuasi d[icat: Es tu summus pon- tifex? Ego tantum unum novi, lesum Christum pontificem; Dens percutiet te etc. Non ibi peccavit, sed apostolico spiritu illi ^'^ contradixit: SieBer 2lnno§^S e§ toirbt mit bir^^ au§ Sein! Et ita^^ maledicit^* toti^^ sacerdotio, ^) Text, Khum.: movebat. *) Khum.: brufe bnb peile. Vgl. Thiele 190 Nr. 186; Wander 1, 700; Dietz 1, 459. ») Khum.: '^cbein. *) Khum.: Vieler guter. ») B.: — nam. «) B.: Heliam. Es ist aber von Elisa die Bede. ') B.: Utrum verba Pauli Actuum. «) Khum.: 18. ») B.: maledices. '®) B.: — illi. »') B.richtifj: 2tnanio3. 1*) B.: + bolt. »') B.: - Et ita. ") B.: maledicens. 1*) B.: toto. 9hf. 3883. 3884 26. mai 1538. 685 q[uasi dLicat: Vos^ nihil estis quam ipsa hypocrisis.^ Alioqui ^ Paulus (Dresd. I. 423, 275) optime novit eum esse magistratum. Khmn. 104b; B. 1,420. 3883. (Dresd. I. 423, 275; Laut. 1538, 85) Optimum consilium. 5 Luth[erus*: Meum consilium est non esse disputandum in rebus arcanis, sed simpliciter in verbo Dei permaneudum, praecipue in eatechismo, nam ibi habetis exactissimam methodum totius religionis. Decalogum Dens ipse dedit, Christus ipsemet^ orationis dominicae formam^ praescripsif, Spiritus Sanctus symbolum exactissime composuit. S)iefe bret) bing^ finbt al§o gefielt, jo bog fie nid^t ferner, troftlid^er trnb !ut|er fönten gefielt ober« gefaft hjerben. Sed illa^** contemnuntur i^, quia res est levis, quia pueri et infantes illa quo- tidie pronuntiant. Khum. 105; B. 2, 240. FB. 2,67 (11,3) 2)cT ßatcc^tfniu§ ift bie befte unb nöt^igfte Se^rc in bet 15 Äitd^c. (A. 156b; St. 34b; s. 34) „Tliin SRot^ ift/ fprad) 5D. 5ülattinu§, Mh man nid)t bilputire Hon T)eimlid)en , berbotgenen ©ingen, fonbern einfältig bleibe in @otte§ Söovt, füv= nefjmlid^ im Äoted^ifmo, benn im felben I)abt ^l)x einen fef)r feinen, tid^tigen, furzen SGßeg ber ganjen d;riftlid)en 9leltgion unb bic fürne'^mcften ^äuptortifel furj betfoffet. ®enn bie 3ef)en ®ebot I)üt ®ott felber gegeben, 6^riftu§ 'ijat ba» 58atet Unfer gcftellet unb geleliret, ber 20 t}eiUge (Seift Ijot bie ?lrtifel be» ©loubenS ouf§ otter fur^fte unb tid^tigfte gefaffet unb begriffen. ^liefe brei ©tüd finb olfo geftallt, ha^ fie ntd^t lönnten feiner, tröftlid^er unb fürjer geftellet Serben; aber man berod^tS ol§ fd^Ied^t gering 2)ing, toeit eS bie Äinberlin täglidj auf» fagen unb erjät)len muffen." 3884. (Dresd. 1.423, 275; Laut. 1538, 86) Petrus vicarius Christi. 25 LuthLerus: Cocleus ^^ potestatera papae^^ negat ex donatione Constantini, sed eam ex euaugelio probare contendit^* hoc argumento: Omuis vica- (Dresd. L 423, 276) rius habet plenariam potestatem sui principis; Petrus seu^^ papa est vicarius Christi, ergo habet eandem potestatem. Probat ex*^ hoc loco: Data est mihi omuis potestas^' in coelo et in terra, Uli respondendum est:9»attö.2P, is 30 Petrus vicarius est in terris, non in coelis, quia Christus dicit: Quodcunque liga- veris super terram; non dicit: Quodcunque ligaveris supra^^ coelum. Dicit SHoUft. le, i9 *) B.: — Vos. *) B.: quam hypocritae. ') B.: Alias. *) B.: — Lntherus. •) B.: ipae. •) B.: — dominicae. ^) B.: proposuit. «) B.: ftucfe. ») B.: — gefielt ober. *•*) B.: haec. ") B. schließt: quia videntar levia, propterea quia a pueris recitantur. ") B. beginnt: D[^octor M^artinus Lutherus horrendam caecitateui papistarum mirabatur, qui ex sacramento et testamento Christi fecisseut sacriflciuin expiatorium, etsi nunc volunt tegere isto fuco, esse EvxaQianxov, cum omnes legistae, aermonicistae, canonicorum coUegia et monasteria eos satis convincaut, tamen audent publicum mendacium negare. Sicut Cocleus nunc faeit, qui usto. Vgl. Aurifabers Text. Ob aber der Anfmig zu unsrer Nr. 38S4 gehört? '») B.: -\- nunc. '*) B.: sed ex euangelio papam vult confirmare. ") B.: — Petrus seu. '*) B.: — ex. "J B» fährt fori: etc. Sed nos respondemus: Petrus usw. '•) Khum., B.: super. 686 Slntott Sautei:l)ad^§ ta^ehixä) auf§ Sfa'^t 1538. 9lr. 3885 "^^tafui' 20 as ^"'"^ ^^^ Petriim: Sequere me, pasce oves meas^; ego veni ministrare; 3o]&. 18, 36 regnum meum non est de hoc mundo 2, hoc est, humanis viribus partum. Ideo papa est ^m rotter i^ube^, qui tantum corporalia in Christo gloriatur, sicut* dicunt: Petra dedit Petro, PetruJ» diadema Rodolph[o.^ 2)er Rodol- ph[us ]^at§ üuä) frtf(^ öehJogt sicut*^ Bonifacius octavus. Dialogus lulii 5 optime perstringit pa- (Dresd. I. 423, 277) leam'', id est, figmentum donationis* ConstantiLni, uisi quod homines non audebant proferre. Khum. 105b; B. 3, 236. FB. 3, 188 (27, 25) 3)er «Poptften «Itub^eit. (A. 3371^; St. 368; S. 336^) „©3 ift ein fltofee, grSutid^e 33linbl)ett hex ^ßapiftcn," ]pxa6) 2). SJiattin, „ha^ Sßiinbei; ift, iicl^mlidj ba% 10 fte an^ be§ §evrn 6t)tifti ©acroment unb S^cftament ein Söerfö'^nopfct gcmod)t I)aben für bie ^ebenbigen iitib STobten jc. SÖielool fic e§ j^t Bejc^önen unb bemänteln looEen, aU fei eä ein 2)anf= Opfer. 3)a bod) alte ©o))l)iften, ©c^ulf^eologen, ©ermoniciften, ßanoniciften, 2)omftifte luib i?löfter fie gnugfam ubertoeifen; nod; finb fie fo füljne unb bürfen folc^e offenttidje Sügen nod^ lengnen! SS-Me j^t 6od^läu§ tt)nt, ber fagt: „„S^er ^apft '^obe fein ©ctoalt unb SHadjt nid)t Don n 5faifcr§ ßonftantinu^ 3)onation, fonbern ou§m ©uangetio!"" Unb untcrftel)t fidj foldj» bomit 3U betoeifen: „„@in iglid)er ©tatt^nlter,"" fpridjt er, „„\)at boKfornmcne ©etoalt feine» §crrn. 5^etvnö ift 6l)rifti ©tott^alter; barum l)nt er eben biefelbige ©etoalt, bie 6{)riftu§ tjot."* Unb awattf). 5.8, 18 toin» mit biefem ©prud^ betoeifen: „„5}iir ift alle ©etoolt gegeben im ^irnrael unb ©rben."" 3lbcr toir anttoorten l^ierauf: 5ßctru§ ift tool St)rifti ©tattl)alter :^ie ouf @rben, aber 20 nidjt im .^immel; ja, ba er fidj aud^ l)ält nac^ feinem S3efel)l unb SBort. 2)enn 6^riftu§ fngt: a«fltt^. 10,19 „„3Bn§ bu auf @rben toirft binben;"" fpridjt nid)t: „„Söo» hu toirft binben uberm .^immel."" 3oij. 17, 19 Unb fagt au $etro: „„iJolge mir! Sßeibe meine ©c^afe. 3^ bin fommen, ba% id) biene;"" unb: 3oO. 18, 3C „„Mün ütcicö ift nid^t Don biefer äBelt."" Unb ^toor ift3 in ber 2Bclt, aber nidjt bon ber Söelt, ba§ ift, c§ ift nid)t burc^ menfd^lid^e ^raft unb Tlad)t ertoorben, e^ toirb ouc^ nid^t borbnrd^ erijalten. 25 2;orum ift ber ^ßapft ein rechter rotier ^ube, ber in 6t)rifto rül)met, nur toa§ leiblid) unb jeitlid^ ift. SBie fie fagen: Petra dedit Petro, Petrus diadema Rudolphe, ba^ ift, ber g^el§ (bo§ ift 6l)riftu§) ^at ba^ ©ceptcr unb 9iegiment $etro gegeben, 5ßetru§ aber '^atä Ülubolp^o gegeben. 3)erfelb 9tubolp^, ba er bom ^ßapft jum .Raifer gemod^t toar, unb i?aifer §einrid^en ben SBierten in 33onn getrau unb abgefaßt l}atte, "^at§ and) frifd^ getoaget unb ouf bie i^an\i 30 gefegt, toeld^e i:^m aud^ in ber ©djladjt toiber feinen .^errn, ben redeten i?aifer, abge'^ouen toarb ; toie aud^ ^papft 33onifaciu§ ber 9t(^te tt)ät." 3885. (Dresd. I. 423, 277; Laut. 1538, 86) Eiectio vendentium. Wottf). 21, 12 ff. Christus ex templo eieeit vendentes et erneutes non pol itica, sed ecclesiastica potestate, quod ins et quilibet suramus pontifex habuit in templo^ illi dicato. 35 Et si^" adhuc templum Hierosoliraitanum^^ (Dresd. I. 423, 314) staret, tunc ') B,: 4" etc. *) B. fährt fort: est quidem in mundo, sed non de mundo, hoc est usw. *) B.: est rufus ludaeus. ßoter Jude = Türke, vgl. Seidemann. *) B.: quemadniodum. *) Rudolf von Eheinfelden, 1080, Gegenkaiser gegen Heinrich IV. Vgl. Corp. Ref. 16, 469 f.; Schäfer, Luther als Kirchenhist. 353. «) B.: + et. ') Vgl. Opp. Hutteni ed. Böcking 4, 452; Beer. Grat. 1, 96, 13. *) B.: de donatione. ») Text: — in templo; Khum. richtig. *") Text: Etsi; Khum.: + hodie. *') Mit Hierosolimitanum bricht unser Text ah, ebenso Khum. mit Hieroso; in der Vorlage unsrer IJandschriften begann hier icohl wieder eine neue Lage, vgl. Nr. 3S21. Unser Text hat nun zunüdist das kleine Stück: „®o§ oUe§ ^at er l)n§ gemod^t" usw., während Khum. tmr die beiden en'sten Worte davon hat: „%al olle»", die ineder gestrichen sind; ^x. 3880 26. «nb 29. aHai 1538. G87 summiis pontifex esset, contra quem nemo horainum änderet liiscere, quia Hierusalem est locus divinitus electus et confirmatus. 2)ei' |d§ein ift |o gtofg, quod totus mundns illud templum adorare cogeretur. Sed Dens mirabili gratia hanc Hicros[olymam destruxit ad confundendos ludeos. Koma i[t 5 nici^t§ borgcgcn. Petrus ift bol^in !ummen, l)at nid^t ein ftvutudj bo fimben, et Petrus tarnen in antiqua Roma in ber fifd^etel) fuisse dicitur. äßon ß^riftuS eine fiebig 311 ^om getrau I)Ot, quanta gloriatio fieri deberet! Ideo (Dresd. 1.423,315) autoritas Romana nihil est adversus Hierosolyrait[anam. Khum. 106. 10 Fß. 4, 615 (74, 7) SluS toa^ ©etooU 6t)iiflu§ bic fläufer unb SSerf äufer ouSm Tempel getrieben 'bot. (A. 590; St. 414b; 8.3781^) ,,6btiftu§ ^at bie JTäiifer imb Ser= fäufer ou2m Stempel getrieben, nidjt au^ politifdjer ober loeltlidjer ®cn)Qlt, fonbern ber Äird)e, toeld^e ®cn)alt imb ®ercd;tigfeit ein jglic^er ^o^erpriefter im 2:empel Tjotte, aU ber it)m befol)len unb gecigent tonr. Unb toenn Ijeutige» 2og§ ber 2:empel 3U Sfernjalem nod) ftünbe, jo bütfte 15 ^Jtiemanb nuirfen tuiber ben ^o^enpriefter, benn Sfei^ufolcm \oüx ber Ort bon ©ott genjöljlet unb beftätiget, ber ©d)cin ift gro§, bofe bie ganje SCßelt müfete biefen Stempel onbeten. ^Äber ®ott I)at biefen Tempel au^ fonberlidjem, tüunberlidiem %ai^ lajjen Derftörcn, bamit bie Silben ju Sdjnnben loürben, nnb fönnten fid^ nidjt me^r rü'f)nien.'' 3880. (Dresd.I. 423, 315; Laut. 1538, 88)RegisAngliae casus mattri- 20 monialis.^ 29. Maii dicebat Luth^erus de casu matrimonii regis Angliae, qui cum fratriam suam et materteram caesaris'^ in uxorem duxisset, a papa illi non est permissum; sed cum ipse iudicii sententlam a papa peteret, paratus illam retinere aut relinquere, dies iudicii indicatus est illi in Anglia. Quo cum Campegius cardinalis venisset et utranque partem audisset, clam abiit 25 causa incomposita. Iratus rex a multis universitatibus quaesivit sententiam. Quae separationem decreverunt; nam erat mala causa. Khum. 120; B. 2, 370. FB. 4, 80 (43, 81) Söon Äönig ^einrid) ©ngclanb. (Ä.443b) „®cr Äönig Don enge» lanb .^cnrid) ber 5l(%te naijm jum 293eiOe feine§ Sruberg föeina^l, floi|er Äorl^ be? 5. Ü/Ju^me, 30 n3etd)e§ aber ber ^ßopft nid^t tooUte julaffen. S)o er aber bom 5Papft ein ©entcna unb Urtl)eil bat, ba§ er [ie entfteber m5d)te be'^olten ober toerlajfen, toarb iljm ein 6Jerid^t»tag in öngelanb angefaßt; bajn marb ßnmpegiug ber Sarbinal gefd^idt unb Derorbnet al§ ein 6ommiffariu§ Dom dieses kleine Stück geJiört als Schluß zu Nr. 3951 (Laut. 110 f.). Dann folgt in utiscrin Text und in Khum. übereinstimmend Nr. 3927 (Laut. 104) usw., und die Fortsetzung zu unsrcr Nr. 38S5 folgt erst auf Blatt 314. Durch die festen Daten lassen sich die in Unordnung gekommenen Lagen der Vorlage richtig aneinanderfügen. ') Über die richtige Reihenfolge der einzelnen Stücke sielte S. GSG Anm. 11; B. im einzelnen stark abiveicJiend : Rex Angliae fratriam suam et materteram caesaris in uxorem duxit papa non permittente. Sed cum a papa sententiam peteret, ut vel dimitteret vel retineret eam, dies iudicii ille dictus est in Anglia. Venit ad eam actionem Campegius Cardinalis, qui utraque parte audita clam abiit causa non com- posita. Rex iratus a multis universitatibus quaesivit sententiam, qua separatio decreta est; erat enim mala causa. *) Kathmina von Aragonien, tgl. L. Pastor, Gesdiichte den- Päpste 4, 2, 484ff., 499ff. 688 Slnton SoutetBa^§ STogcbucä^ ouf^ ^a1)x 1538. 9lr. 3887 ^apfte. 2)a ex nu bic ©adje l)on fieiben Sl^eilen ge'^ort '^atte, jog er I)etinli(i) baUon, ba§ olfo uutoertragcn uiib ungeöttert blieb. 2)ev Äönig toarb aomig brübet unb fragte bei) Dielen Uni» üerfitäten um ein Urtel. 2)iefelben erfonnten unb fpradjen, ba^ man fie jt^eiben foHte, benn e§ toar eine b5fe Baä)t." FB. 4, 210 (45, 46) S3on be§ Äönig§ bon gngelanb ei)ef(f)eibnng. (A. 480^; 5 St. 500»'; S. 4561») 2lm 29. maii rebete 2). m. S. bou ber ei)efac^en ßönig ^ctn3en§ bon enge= lanb, bofe er jeinc» 93ruber§ SBeib, ßaiferä .Karin V. 9JJutter ©d}h)efler unb 3JJu'^me, gcfreiet, toeldje» it)m ober bom ^ap^t nid)t jugelojfen. S)enn er, ber i?önig, fteKet» ouf bea 51}a))ft§ ßrfenntniß, barinnen enblid^ 3u fprec^en lbo§ Sfiedjt, baa tooßte er f^un, fie enttoeber bel)olten, ober fahren ju taffen, tba§ i^m juerfannt toürbe. 2)a hiarb i^m ein ®eri(^t§tag in ßngelanb lo ongeje^t unb ernannt, baljin tarn ber ßarbinal ßom^jejni, be§ 5ßapft§ Segat unb 6ommijjariu§, unb l)Drete beibe 5ßart; aber nad^bem bie ©a(|e unbertragen, uncntjdjeiben unb uncrörtert blieb, jog ber Segat l)eimlid) babon. 2)a tbarb ber J?5nig jornig unb uber|d)idte bie ©odje an etlidje biel Uniberfitäten ju berfpred^en. 2)iejelbigen erlannten in it)ren Urtl^cln bie ©djeibung, benn bie •) B.: 4- et. 1») JB.; sensus variis oecupato. ") B.: quod idea corrupta. ") B.: restitui. »*) Clm.: — et divitiis. '*) B.: — variis. '•) Khwn.: — et. ") Clm.: recte. '*) Clm.: Credo. '») Khum., Clm.: Vin, diligite. ") Clm.: nod^. £ut^er§ SBcrIe. Xifiiörebcu 3 44 690 5lnton SoutetBac]^? %aQchnäi oufä ^af)x 1538. «Rr. 3891-8893 et pecunia redimi permitteret, tt)Q§ Juurb et für gelbt lofett! In regno papae tftS^ bennod) ]ä)lX qI§0 gefoft geiüefen, quod'^ singuli morbi habuerunt sua idola et interpellatores.^ Ideo cardinalis Caietauus Augustae cum singultu dixit: Noli illam raonarchiam optime* constitutam ita discerpere! Khum. 121; Clm. 937, 19; B. 3, 258. 6 3891. (Dresd. 1.423, 318; Laut 1538, 89) Comoediae.^ Comoediae mihi optime placent apud Romanos. Quorum principalis status fuit, ut iuveututem ad coniugia incitareiit. Nam politiae non possunt stare'' sine eoniugio. Ideo homines illi inge- (Dresd. I. 423, 319) niosi optime iuventutem comoediis tan- quam picturis ad coniugia sollicitabaut. Scortationes enim et coelibatus sunt lo pestes reipub[licae. Khum. 121b; Clm. 937, 19b. 3892. (Dresd. I. 423, 319; Laut. 1538, 89) Fictus de Turca rumor.'' 3.^ lunii horrenda nova de apparatu Turcico advenerunt, qui triplici exercitu copiosissimo undequaque appeteret regem Persarum, Venetos et Austros; 15 Ferdinandus interim spatiaretur SDteSbett^ et per Lusatiam mendicaturus.^** Fatale profecto malum Germaniae et^^ canis in praesepio! Quamvis deinde dicebatur fuisse^^ figmentum papistarum, qui sub hoc praetextu exercitus con- gregarent, ut deinde Lutheranos possent extirpare; sed milites, postquam hoc rescivissent, deseruisse sua stipendia ipsi Nurmbergenses indicabant.^^ 20 Khum. 121b; Clm. 937, 19 b. 3893. (Dresd. I. 423, 320; Laut. 1538, 89) Defensores papae devo- ratores. 14. lunii advenerunt^* nova dLUcem G[eorgium occupasse bcit $Petei'§Bei'g^^, ibi^^ praefectum suum ordinasse, monasterium Czel^'' etiam ambire. R[espondit Luth[erus: Dum ego dixi defensores esse^^ devoratores 25 papae, nemo credidit; nunc experientia discunt papistae. Ulis nitro obtule- runt claves et thesauros, illos ^^ nunc pro iure retinent. 3llyO tt)trt§ ge^en. Ego credo, quod dLUcis GLCorgii et aliorum fallacia plus papatum vexabit^** quam noster impetus. Khum. 122; Clm. 937, IIb. 80 *) B.: ifi c§. ^) Clm.: quia, ») B.: patronos. *) Clm.: ita. ') Auri- fahers Text siehe unter Nr. 867. *j Clm.: constare. '') Vgl. Luthers Brief vom 2t. Mai 1538 an Jonas. Enders 11, :367, Anm. 3. *) Clm.: 6. *) Khum.: Dresdara. *") Zur Sache vgl. J. C. Hasche, Diplomatische Geschichte Dresdens 2. Bd. (1817), S. 184 f.; C. G. Käuffer, Abriß der Oberlausitzischen Geschichte 3. Bd. (1804), S. 176ff. ") Seide- mann: — et; zu dem Sprichwort: Canis in praesepi, rj xvcüv Iv ifj cpaTvrj, siehe Erasmi Adagia (Opera 2, 371); Wander 2, 829, Nr. 237 und 884, Nr. 1488. ") Clm.: esse. ") Hintei' Nr. .3892 ist, wenn das Datum bei B. richtig ist, unsre Nr. 4202 vom 12. Juni 1538 einzuschieben. 1*) Khum.: venerunt. ") Zur Sadie vgl. C. M. Wichmann, Chronik des Petersbei-ges bei Halle a. d. S. (1857) S. 50. '•) Khum., Clm.: ibique. ") Zur Sache vgl. Ed. Beyer, Das Cisterdenser-Stift und Kloster Alt-Zelle in dem Bisthum Meißen (1855) S. 85. '«) Clm.: — esse. >») Clm.: — illos. ^'') Clm.: vexabunt. 3lv. 3894. 3895 29. Tlai, 3., 14. unb 20. 3unt 1538. 691 3894. (Dresd. 1.423, 320; Laut. 1538, 89) Adventus Christi. Pro- phetae adventus Christi couiunxerunt; sicut nos scimus futurum extremum diera et tarnen nescimus, quid futurum sit post extremum diem, nisi gene- raliter, scÜLicet^ gaudium, pacem cordis (Dresd. I. 423, 321) aeternam^, ita b prophetae sciunt^ adventum Christi et tarnen nesciverunt, quid futurum post adveutura Messiae*, nisi generaliter. Item prophetae existiraaverunt statim post adventum Messiae^ extremum diem futurum, primo, quia vocaverunt dies Messiae dies novissimos; secundo, quia couiunxerunt signa primi et secundi adventus, quasi eodem tempore futura^ essent; tertio', unde etiam 10 apud Paulum in^ Corinth[iis quaestio: An protinus sit futurus dies iudicii viventibus adhuc Corinth[iis; quarto^: Idem et^" ipse Christus fecit^^ qui eadem signa simul recenset. Khum. 122; Clm. 937, 11^, FB. 1,344 (7,44) 33on 6!)tifti ^ufunft. (A. 111; St. 535b; S. 487b) ^^[^ ^^q, 15 :p'^eten Ijobin bie Su^unft ß^tiftt aufommen aejo^t; tote toit j^t ttiffeu, bn§ bec jüngfte jTog fomtnen toirb, unb gteid^ tool ntd^t fönnen Ititffen, toa% unb Itiic cä bornodj tuetbeu toirb, benn nur in gemein, bo? ift chJtge g-reube, gricb unb ©eliglelt. Slljo Ijabtn^ bie 5ßrop^eten and) bofür gel)olten, ha^ balb nad) 6f)riftu§ ^"'fu'ift bet jüngfte STflg fommen toürbe. ©rftltd) bog fie bie STage bc§ 3JJef[iö genannt ^oben bie legten 2age. ^uin ?luberu Ijobcn fie bie ^eidjen 20 ber erften unb anbern ^n'fnnft jujammen gefaxt, aU toütben fie auf eine :^nt gefdjetjen. !^üm 2)titten tütrb Don ©. 5ßauIo in bet ©piftel jun ßortut^ern gefragt, ob ber Jag beä ©ertd^tä batbe fommen toürbe, toeil bie ju 6ortutt}o nod^ lebten ? 3"ni Sterten, be^gleid^eu Ijat 6t)rtftui felber aud) %ttt)an, ber einerlei 3ci it)te er fo [tola unb I)oprttg loäre, betmafinete unb bot fie, fie tüoEte ba^ 2lcrgetnt§ bet Äirc^en bcbeulen. ©efegletdjen fom anä) ber JRatt) ju greljberg, einen Slnbcrn 3U berufen, ber aeigete an, Ujie fid() 2). ^acoff I)ielte, bemi er l)ötte in ber Äird&en ojfentlid^ gele'^rct unb gefagt: „„2;f)ue lt)a§ bu loiEt; glaube nur, fo Juirft bn fclig"" jc. 25a fproct) ®. 3Jiartinu»: „6» ift übel uuterfcf)ieben ; fonbern man fetjre e» ftracfä um 20 alfo: ßieber 2JJen|d), glaube an 6f)riftum, unb lücnn bu nu loieber geborn unb ein neuer 3Jienfd) bift morben, al§benn fo t^ue, lt)o§ bir für unb jur $anb fommt. 2)ie 9iarrcn tuiffen nid;t, lt)a§ ®Iaub ift, meinen, e§ fet) ein f alter, fauler ©ebanle unb 35Ja'^n, toie bie ©opljiftcn unb @c^ult!^eologi gelel)rt t)aben bom eiugefeffenen ©tauben, bofe bcrfelbe fet) ein ®abc hiS !^eiligen @eifte§ aud) in ben f leinen ßiuberlin, ber ouc^ ftebt in jTobfünben. 5lber ber ©laub, ben fie 25 uennen formatam, fo burd^ bie Siebe feine rechte fjorm unb ©eftalt getüinnet, fünbigc uidjt. Sltfo ^aben fie gele^ret, ha e§ boä) unmöglich ift. jDenn ©ünbe t^un unb au§ @ott geborn fc^u, ift ftrad^ toiber einanber. W), lieber ©ott, mic biel 3lergerniffe toerben lommen unb ungereimtes 2)inge§ toirb folgen! Sseun luir fürd;ten (Sott nid^t, fonbern terloffen un§ auf unfere Äräfte, Vermögen unb SSerftanb." so 3896. (Dresd. I. 423, 323; Laut. 1538, 90) Lemuius.i» Cum Simonis Lemnii malitiam et laudes ad episcopum Mag[untinum ferre noluisset Luth[erus, dixit: ^ä) toetbt mit bettt 6i§c^off 3U !auff !ummen! ^^ f^db Tttid^ bi§!§er füt itn fce^utt, quamvis ipse est summus et potentissimus ') B.: ut alium vocarent. *) JB.: Is indicabat. ') B.: — et discessum; Schenk wu/rde auf Luthers Bai aus Freiberg als Hofprediger nach Weimar versetzt. Vgl Nr. 5127. *) B.: — ipse. *) Clm.: docuerat; B.: docuit in templo. ") B.: credis. ') B.: + D^octor MLartinus. *) Clm.: conversio. •) Clm.: renatu8. *") Text: — etc.; ergänzt aus Khum. und Clm.; B. : factus fueris. •') Clm., B.: toaS fldes ift (B.: fei/ ") Clm.: informata. '») B.: eam. »*) B.: stet. ") B.: se. *') B.: — rem. ") B.: fidimus. ") Simonis Lemnii Epigrammaton libri duo waren am Pfingstfest (9. Juni) 1538 erschienen, und am 10. Juni war Lemnius geflüchtet. Vgl. Paul Merker, Simon Lemnius (Quellen und VorscMmgen zur Sprach- und Culturgeschichte der germanischen Völker CIV. 1908) S. 24ff. I mx. 3897—3899 20. unb 25. 3u»i 1538. 693 princeps seu primas, qui facile me raeudicum Wittciibergeusem contemncndo vincere potest. @r gebentft tüie jener pforl^er; quem cum capella»us cmendare voluisset, i-Lespondit: 6§ fft\\§t calix ober calicem, cocleare^ ober coclearera, nod) bin iä) pfor'^er bnb bu coplann! 5 Khum. 123. 3897. (Dresd. 1. 423, 323; Laut. 1538, 90) Tentatiis.« Tentato cuidam dedit hoc consilium^, ne ipse (Dresd. I. 423, 324) solus esset neqiie a se ipso penderet, sed aliorum consiliis et consolationibus utcretur per verbum Dei, quia nullus tentatus esset sui compos. 10 Khum. 123b; B. 2, 314. 3898. (Dresd. I. 423, 324; Laut. 1538, 91) Prima principia.* Argu- menta violenta, bie man nennet principia, axiomata, maximas, btC bringen ]^crbur(3^ in Omnibus causis, quia continent in se omncs locos: honestum, bonum, utile, necessarium. Qualis est locus et argumentum coniugii contra 15 coelibatum, ubi omnes homines rationis compotes coguntur dicere: Hoc est verum. Khum. 123 b. 3899. (Dresd. L 423, 324; Laut. 1538, 91) De Helvetiis.« 25. lunii venerunt LuthLero literae a Septem* civitatibus Heluetiorum respondentes de 80 concordia, sed cum illi adhuc claudicarent, dixit perlectis literis: 911^, e§ finb fromme leut, qui persuasi sunt. Ideo illis (Dresd. I. 423, 325) ad tempus connivendum est, donec possunt lucrifieri. Postero die nuntius iustabat responsum petens. Dixit se libenter scripturum ' ; bona sperare ab illis, ut illas opiniones rationales deponerent 25 de descensu et ascensu Christi a dextra in panem : De quo uunquara docui- mus, sed simpliciter corpus et sanguinem Christi sine ascensu et descensu credidimus. Alioqui nullum articulum fidei de trinitate et incarnatione Filii mediae personae credere possumus, si rationis sapientiam vellemus consulere. %ä), lieber ©ott, illa scandala raultos remorantnr. Quid putas, quaeso, M ludeos in optirao regno ac sacerdotio constitutos offenderit, cum viderent iustitiam gratuitam omnibus sine merito offerri et gentes illis aequari? (Dresd. 1. 423, 326) Quid putas Romanarn monarchiam potentissimam et prudentissLimam in suis cultibus haerentem cogitasse, quod a stulto ludeorum populo portentosis et superstitiosis fabulis (sie fidem de Christo cavillabautur) ^) Text schlecht: coclaeus; berichtigt nach Khum. *) Aurifdbers Text siehe unter Nr. 3816. ') B. beginnt: Consilium ÜLOctoris Martini Lutheri ad tentatum quen- dam. *) Zur Sache verweist Seidemann auf Nr. 4017 vom 18. S^tember 1538. *) Der Brief der Schweizer ist vom 4. Mai 1538 datiert. Enders 11, 352 ff. ') Text: 7; über die 8id)€n Schweizer Orte siehe Enders 11, 355, Anm. 1. '') Luthers Antwwt ist vom 27. Juni 1538 datiert, de Wette 5, 120 f.; dazu Enders 11, 375 f. C94 9lnton Souterbod)§ 2:ogcBud^ ouf§ ^af)x 1538. 3lx. 3900 regi deberent? Talia scandala semper euangelii persecutionem rnovebaut, sicut et hoc saeculo videmus, quantae cavillationes contra doctrinam fidei et ecclesiam spargantur, quasi simus ^ haeretici, seditiosi. ^Oi^ Ö^^^^ f^^ \^^' Khum. 124. 3900. (Dresd. I. 423, 326; Laut. 1538, 91) Sectae futurae sunt. 5 27. lunii D[Octor LuthLcrus et MLagister Ph[ilippus simul coenabant in sua domo, in depositione. Multa dicebant geraentes de futuro saeculo, quod multos habiturum sit magistros: Erit maxima confusio.^ Nullus alterius doctrina neque^ au- (Dresd. 1. 423, 327) toritate se regi permittet.* @§ tüirbt el)n jeher fein xabi ^ fein tüoHen, sicut est^ OzLiander et' Ag[ricola, et^ hinc maxima lo orientur scandala et dissipationes. Ideo Optimum fuisset, ut^ aliquo concilio principes^*' praevenissent^S nisi papistae fugitivi ita^^ lucem timerent. — Tunc Magister PhilipLpus tristis respondit: £)er Bopft iüttb nimmer mcr bajU prod^t, ad concillum generale; tantum vi et dolo contra nos agit.^-'' — Ideo ^* Nicolaus de Schonberg ^^, episcopus Capuanus*^, summo consilio i5 papara adhortatus ^'' dicitur, ut ipse^^ ecclesiae rem^^ sinceriter tractaret'^** et Germanis aliqua concederet neque sua autoritate contra Germanos fulmi- naret^^, qui^^ tales essent horaines^^, qui in negotio iusto et honesto (Dresd. I. 423, 328) non cederent neque vi neque dolo superari possent, sed papa hoc piiss[imum eius^* consilium contempsit. O, utinam nostri prin- 20 cipes et status concilium et concordiam aliquam doctrinae et ceremoniarum constituerent, ne quilibet sua temeritate erumperet ad multorum scandala! SCßie fi(^§ Bereitt onleft.^^ Miserrima est profecto species ecclesiae, quae sub tanta infirmitate et scandalis occulta iacet. Khum. 124 b; B. 3, 90. 25 FB. 4,317 (54,1a) ein 3Inbet§. (A. 511b; st. 303b; s. 280) S)oct. m.2. unb 9Jl. $1). Q§en ju 5lbenb mit einonber, feufätcn unb üagtcn über bie sulünjtige ^di, in \odd)tx ioürben biel SReifter fe^n, unb hJÜrbe teufte buxä) einanber geljen, «ßeiner lourbe ben 3lnberit ■^ören, nod^ folgen, ober anfet)en in ber ßcl)re. „(5§ toirb ein Sgli^jer", fagte S). 5ül., „tooHen atabbi fet)n, toie Dfianber unb ßJrtdfel, bo'^er tüerben benn gto§e 2lergerni§ unb ^ui^üttung 30 fommcn. 555atum tortre e§ ba§ SSefte, man berfäme e§ mit einem ßonctlio. 3lber bie 5ßa<3tften looHen nidjt, f ebenen unb fütdjten fid) 0I0 bie glebbermäufe, on§ ßtd^t ju fommen, benn fic "^oben ein böfe ©ad)e unb ©etoiffen." *) Teoct: sumus. ^) B. beginnt: D^octor Mi^artinus Lutherus et Philippua Melanthon coenabant simul gemebantque propter futurum saeculum, in quo multi futuri sint magistri et ingens confusio. ') B.: et. *) B.: patietur. *) JB.: Rabbi. «) B.: quales sunt. '') Khum.: — et. «) B.: - et. ») B.: — ut. »») B.: — principes. *') B.: praevenire. '*) B.: adeo. ^') B.: utitur. '*) Hier beginnen wohl wieder Luthers Worte. ") Über Nikolaus von Schönberg vgl. Nr. 4938; A. Fraustadt, Geschichte des Geschlechts von Schönberg 1,18 ff. ^') Khum., B.: — Capuanus; Khum.: N. ") Teod: adhortaturum. **) B.: — ipse. ") B.: negotium. *•) B.: tractet. '**) B.: abuteretur. *") B.: cum. *') B.: Germani. ^*) B.: — eins. ") B.: + Dnb onl)ebet. mx. 3901. 3902 25., 27. uiib 28. Sfuni 1538. C95 5Da fprac^ ?ßt). 3)1, mit Srourigfeit: „,2)ct 5papft rtitb ntmmctmc'^t bciju gcBrod^t tocrbcn, bofe ein gemein ßoncilium h)erbe; brout^t nur Sift unb ÖJclüoIt toibcr un§. 5Datam fflgt mon, bo§ SBifd^of 9iicoIaug bon ©d)önberg bem 5Pn^3ft gefd^rieben, gerollten unb mit Ijödjftcm glei§ gebeten 1)dbe, er toofltc mit ber fiird^en ©ac^c mit grnfte, flüglid^, üetnünftig 5 unb oufrid^tig umget)cn, unb bie ^onbeln lofjen, unb ben 3)eutfd^en etn)o§ nad^geben, unb feiner Slutoritöt unb ©ehJolt nid)t hjiber bie 2)eutfd^en brouc^en, benn fie mären jolc^e Seutc, bie in geredeten unb e'^rlid^en ©ad)en nic^t toid^en ; man fönnte fie loeber mit Siften nod^ mit ©emalt bredjen nodj ubertüinbcn k. 3lber ber 5jJopft l)at fold^en guten (i^riftlidjen 9latf) berod^tct."" Hub fagte loeiter: „„SßoUte ®ott, unferc dürften unb ©tünbe mod^ten bod^ ein ßoncilium, 10 3wfflinwenfunft unb ©inigfeit, beibe in ber ße'^re unb ßcremonien, ba^ nid^t ein 2fgUd)cr nadj feinem ßopfe fo bcrmeffen unb frebenttid^ tierfür fid^ bürfte bredien, unb e§ mod^en, lüic er tootttc nod^ feinem ©inn, baburd^ biet ^eraen geärgert toerben ; tuie ficf)§ bereit an!^ebt. 2öat)r= lid^, bie fiird}e ^at ein elenb unb jämmerlid^ Stnfe'^en, bie unter fo großer ©djtood^t)cit unb 3lergerniB berborgcn liegt."" 15 3901. (Dresd. I. 423, 328; Laut. 1538, 92) Vita aeterna. Deinde dicebant de vita aeterna et ilHus gaudio, qualis tum futura sit: ^ä)^ gebend im offt naä), sed non possum assequi illius obiectum, hjo Ttlit tüit bo(^ bie geit!^ toerben äUpringcn, quia ibi nulla mutatio, nihil laboris, (Dresd. 1.423,329) cibi, potus et negotiorum.^ ^^ l^olt aBet, toit tüerben obiecta 20 genug in Deo ^^oben. Ideo Philip^pus optime dicit ' : Domine, ostende nobis 3of). u, s Patrem, et sufficit nobis. 3)a§ toitbt önfet obiectum fein dulcissimum.* Kbum. 1251'; B. 1,112. FB. 4, 288 (49,7») ©in 3lnber§. (A. 504; St. 541; S. 491b) 2)a man bom etoigcn ßeben unb beffelbigen g^reube rebete, fprad^ ®. 2Jiartinu§ : „3d^ geben!e i!)m ofte nad^, id^ fann§ 25 aber nic^t berfte^en, toomit mir bod^ toerben bk 3eit zubringen. ®enn toirb fein 33eränberung, lein Strbeit, meber offen nod^ 3;rinfen, ober ju fdjaffen feljn. ^ä) 'ijalk aber, mir toerben Cbiecta gnug "^aben anjufc^auen. 3)arum fogte 5P't)iIippu§ feljr fein: „,.^err, jeige un§ benSoO. K/S SBoter, fo genügt un§."" 2)a§ toirb unfer fel^r lieblid^ Objectum fe^n, bamit totr tocrbcn gnug 3U fd^affen l^obcn." 30 3902. (Dresd. I. 423, 329; Laut. 1538, 92) Papistarum faUaciae. 28. lunii multa dicebat LuthLerus de papistarum fallaciis: Qui caesaris adventum sperabant et ubique ex monasteriis et episcopatibus pecuniam congregabant, milites convocabant sub nomine Turcae.^ SCßolten® t)n§ auff oEen feittcn !§eimUd^ öBcrfoIIen. Sicut episcopus Mag[untinus dixit: ©§ ift 35 nO(^ bntB ein clcinS ! Et noluit a Maguntia discedere et propior esse caesari.'' 5lBcr bie practica ift abtX^ gefoHen. Dens cavit cum suis Angelis. (Dresd. I. 423, 330) 2. psalLmus. Pii orant, consilia sapientum confunduutur. Khum. 125b. FB. 3,200 (27,46) Son ber 5ßapiftcn 5ßractifen. (A.341; St. 404 1'; 8.370»») 40 2)cn 28. 3unii fagtc 2). aWortinug biel bon ber 5Papiftcn ^cimlid^cn 5Proctifcn, bie ^offctcn ouf 1) B. setzt im Anschluß an unsre Nr. 2652 erst hier ein. *) B.: + erit. *) B.: dixit. *) B.: obiectam dulcissimum fein. ^) Zur Sache vgl. Nr. 3892, *) Seide- mann: aSJoUen. '') Karl V. war im Juni 1538 in Nizza und Genua. *) ober = abermals. . (396 5lnton ßouteriadjg Xogebud^ aufi ^af)x 1538. mx. 3903. 3904 bc§ ^oifcr§ 3u^unft iinb fnmmleten aKcnf^nlbcn ®clb an^ bcn ^löftcrn, Stiften unb 9?titl)umcii, Ärtcggleute onaiinetimcn unterm 5Ramen at» n)ibei; ben jtüxfen; luotten unä nuf atten ©eiten ■^cimlid; ubetfaßcn. 2ßie benn ein Sifdjof gejagt: „„6§ ift nod§ um ein .ffleineg"" ic, tooHt nid^t bon 3K. ate'^en, bofe er bcm ^. befto nä'^er möchte fein. Slbet biefe 5Practifa t)at t^ncn gefettet, ©ott '^at» bertjütet butd^ feine lieben (Sngel. 5ßf. 2. 2äJenn bie ©ottfürc^tigen beten, fo 6 tocrben bie flugcn Slnfdjläge ju ©c^onben unb ju 9lid)te." ©»r.29, 12 3903. (Dresd. 1. 423, 330; Laut. 1538, 92) Rex diligens inendaci[um. Impossibile^ est, ubi impü sunt reges, quod ibi pii sint consiliarii ^, nam consequentia est necessaria: Ubi episcopus MagLuntinus est mendax, oportet ÜLOctorem 2^Ut(f ^ esse malum. Sicut Salomon dicit Proverb[iorum 29.: Rex w diligens mendacium omnes ministros habet irapios. Khum. 126; B. 1, 302. FB. 4, 163 (44,9) ©ottlofe ^fürften, gottlofe ^&if)e. (A. 467 b ; St. 479; S. 436b) „@ö ift unmöglid^, ba^, too bie f^ütften unb iQixxn gottio» finb, bo§ bo nid)t oud) gottlofe üläf^e fe^n foKten; h)ie ber ^err ift, fo finb anä) feine 2)tener. S)enn ba% folget nött)ig unb w ift geloi^. 3ft bn SSifdjof bon aJtaina 31. ein Sügener, fo mufe 3). %nxl ein ©d^olf fc^n. ©jjr. 29, 12 SOÖie ©alomon f^rtd)t: „„©in .^err, bcr ju ßügen Suft '^at, be§ ®ienet finb alle gottlos."" ®a§ feilet nid^t!" 2ui.i6,i9ff. 3904. (Dresd. I. 423, 330; Laut. 1538, 93) EuangLelium de Lazaro et divite.* Ultima lunii, dominica 2. post Trinitatis, qua euangelium erat ao de divite epulone, interrogatus Lutherus, an hoc^ euangelium esset historia an^ parabola? r[espondit in principio esse historiam, quia recitaret personas, 2ut. 16,28 circumstautias et quinque fratres; (Dresd. I. 423, 331) deinde colloquia et sententiam'' ab Abraam latam^ esse allegoriam^, indicans^*', h)ie e§ am iungften tag ge^en tnutbe^^: @§ ift ein aBenf^eutlid^ euangelium, et tamen 25 multos habet insignes locos consolationis dignos observatu.^^ Primo indicat locos esse incertos ^^, ubi reserventur animae, et illa abstrusa^* et abscon- 8ut. 16, 22 dita non debenius scire. Secundus^^ locus, quod Lazarus non describitur sepultus, sed translatus fertur^® in sinum Abrahae. (St t)ergif§et Lazari leiB got, sed describit Angelorum custodiam portantium eum in sinum Abrahae. 30 i)a§ ift ein troftltc§er fpxud^, ba§^^ mel^t an ber feet ben am Uih gelegen. 2u!. 16,22 (Dresd. I. 423, 332) Sinus Abrahae est ipsa promissio et certa salus, reservaculura^^ et expectatio Christi. Non est coelum, sed expectatio coeli. Mirabilis res^^, quod coelum non fuerit^" revelatum ante Christi adventum! Sinus Abrahae fuit usque ad Christum, deinde paradisus, sicut latro non 35 *) B. im Anschluß an 7insre Nr. 2961: Nam impossibile. *) B. : pii consiliarii esse debeant. *) Christoph Türck von Kruschwitz, der Kanzler des Erzbischofs. *) B.: -|- Lucae 16. *) B. beginnt: Intenogabatur DLOctor Martinas Lutherus, an illud. *) B.: vel. '') B.: deinde sententia. *) B.: lata. ») B.: allegoria est. *•*) B.: — indicans. ") B.: etgel)en toerbe. ^^) B.: observatione. *') B.: loca esse incerta. '*) Khum.: obtrusa. '*) Text: 2. **) Khum., B.: — fertur. ") ZÄMw.: bon. 1«) Ä; reservaculi. 1») Ä; + est. =«) JS.; fuit. 9lr. 3904 28. unb 30. Sunt 1538. 697 in siuiim Abrahae, sed in paradisum^; deinde resurrectioue ^ Christi cessat paradisus et revelatur coelum, ubi mortui apertis sepulcris ascendunt^ in coelum.* Quid auteiu sit paradisus, nescio. @§ tan tüol requies in ipso corpore fein, sicut fit-^ in hominibus, qui extasi correpti nihil sentiunt; bo 5 tft bk jeele nid^t l^intoeg, esto non sentiatur ^ in corpore, attamen redeuntes' mirantur et dicunt«: (Dresd. I. 423, 333) SCßo Bin iä) gctüeft? Ego nihil seusi. Ita illa collocutio^ et disputatio bene potuit fieri inter epulonem et Abraam in spiritu et agone.^'' Sed tarnen ^^ hoc^^ non^^ pubLÜce prae- dicandum^*, nam homines redderentur dubii; ideo haec allegoria praeter- 10 mittenda^^ et historia urgenda.^^ Talibus allegoriis Christus saepe^'' utitur.^^ Matth. 8.: Multi ab Oriente SDJotii^.s.ii aceumbent cum Abraham ^^; item loann. 14.: In domo Patris mei multaeS»«). H.a mausiones sunt. 2)q§ ftnb etttel allegorica. ?I(^, lieBer ©Ott 2", beine toortt finb ni(^t fo^^ Mbt önb \d)Uä)i tük"^^ tnenfi^cn toott, sed sunt supra omnes 15 cogitationes humanas'^^ et sapieutiara rationis. Sicut dLUx Friderichus ^* (Dresd. I. 423, 334) Dei verbum admiratus est, quod in simplicitate maiestatem haberet maxiraam. Ideo illud verbum revelatum observare debemus. Abscon- dita foEen h)tr nt(3§t tut^en'^^, fonnbern glauben. Nonne foetus in utero vivit et deinde natus vivit biennio, edit, bibit^^, sugit, sentit, clamat etc.?^' Et ao tarnen ille puer nescit se vivere, ben c§ fon nt(^t§^^ gebentfen, UJte e§ lebt. Quid igitur multa volumus speculari de anhnabus post mortem? Aristo[teles et^^ Plato multa disputarunt de anima. Plato dicit animam esse ideam, id est, perfectam formulam^" corporis. AristLoteles vero animam et corpus unam esse substantiam disputat et animam in corpore oriri ex traduce^^ 35 hac ratione, sicut naturaliter (Dresd. I. 423, 335) ex semine et grano oritur radix, deinde lacteus^^ surculus, ha^ tüeber l^ol^ uoä) baft ift, deinde mollis plantula, deinde magis ac magis coalescens fit cartilago durior et tandem arbor et lignum durum ; ita ex corpore et foetu adhuc massa lactea fieri et crescere animam. Ideo August[inus Aristo[telera aliquo modo secutus sentit 30 animam ex carne oriri et propagari, sed divinitus conditam; nam si Dens ex arbore florem creat, cur non'^ ex corpore animam? Origenes autem dicit animam non propagari neque condi, sed infundi. Sed Augustini ') B.: + vocatur. *) B.: post resurrectionem. ') B.: ascenderunt. *) Khum., eine Zeile überspringend: — ubi . . . coelum. ") B.: sit, v:öld verlesen. •) B.: Ista non sentiuntur. '') B.: + ad se. *) B.: mirantur dicentes. •) B.: illud collo- quium. »°) Zur Sache vgl. Nr. 591. >») B.: — tarnen. ") B.: haec. ") B.: -f debent. '*) B.: doceri. »*) B.: omittenda. ") B.: + est. »^) Khum., B.: saepius. ") B.: + ut. i») B.: + in regno coelorum. ") B.: ^crtflott. »1) B.: ^u. *2) B.: aU ber. ") B.: — humanas. ") Kimm., B.: Fridericus. ") B.: crfor|(^cn. ") B.: — vivit. ") B.: — etc. ») B.: nid^t. ») B.: — et. »«) B.: formalitatem. »') Über Luthers Stellung zum Traduzianismus vgl. Unsre Ausg. Bd. 4, 342, ferner Seidemann zu unsrer Stelle, Nr. 5229 f., Math. N. 38. »*) B.: lacteris; Bindseil setzt dafür lactarius ein. '*) B.: + etiam. 698 Stnton 8outcrbodj§ StogeBud) oufä ^af)x 1538. «Rr. 3905 sententia videtur melior, nam experientia videraus animas sequi corpora; nam ubi corpus est distortum, ibi etiani est distorta aniraa. 51"^, lieBer @ott, h)o§ [tollen ^ hJtr armen men jd§en, cum nescimus ^, quid (Dresd. I. 423, 336) sit anima nostra ueque^ corpus nostrum! Scriptura sacra pugnat contra 7\ ristOLtelem, qui negat animam immortalem, sed dicit animam et corpus s suf. 13, 4 eandem esse* substantiam. Christus clare dicit: Noiite tiraere eos, qui occidere possunt corpus^, animam vero occidere non possunt.^ Nam anima est alia substantia a corpore, önb ift bennoc3§ ein gro[§e coniunctio, bie an c^nonbcr l^engcn', quia anima maxime diligit corpus. @§ fi^etbt fid^ öngern bon eljnanber. Cicero fuit optimus philosophus, qui sensit animam esse lo immortalem, sicut optime philosophiam naturalem, moralem et rationalem descripsit. 6§ ift ein teuer man Sehjeft, qui multa legit et^ iudicavit^ et deinde etiam dicere potuit; l^at fein bing mit emft gef (^rieben, non ita lusit et graecissavitio ut Aristoteles et Plato. ^ä) l^off, (Dresd. I. 423, 337) @ot toirbt Ciceronem et tales homines^^ aud^ remissione^^ peccatorum !^elffcn, i5 t)nb fol er on^^ gnabe fein, fo h)irb er bod§ ja^* etlid^c ftuffen l^ol^er fein quam nostri cardinales et episcopus Maguntinus. Khum. 126; B. 2, 270. 3905. (Dresd. I. 423, 337; Laut. 1538, 94) S5on 6t§d§off mhxtöjt. Deinde fiebat mentio episcopi Mag[mitinii^, hominis astutissLimi et calli- 20 dissLimi Epicuri, qui fretus sua nJalitia omnes falleret, et tarnen esse impu- dentissLimum^^, ein ertoegner^' Bofer menfd^: £)a§^^ iä) in einen Verlognen man gefi^olten l^oBe, ift leidet auBelueifen. ^^ to'ii im aud§ ju red^t fttel^^ fielen, tX)0 er toitt. Ego 2" iam scribam contra eum etiam omnibus meis invitis^^, non humano affectu, sed autoritate sacrae'^^ scripturae^', bnb U)il 25 bcn iuriftcn (Dresd. I. 423, 338) tro| Bitten.'^* ^^ '^aU im borl^in in feine l^annbt gefd^rieBen^^; iam eum indicabo ecclesiae, ne particeps fiam illius^^ malitiae. Nam satis tyrannice cum Sd^on^en''' egit, tüeld^en er ömB gelb§ hjitten f^Cit Iaf§en Mengen; nam illo ipso die, quo suspensus est, episcopus fuit Halberstadii et subridens dixit: 3c§ !^alt, e§ tüerben nid^t atte l^eut JU so ^att lad^en! Deinde iterum dixisse fertur^«: ^ix ift im f^nn, gleid^ tüic 1) B.: ftol^trett. *) B.: nesciamus. *) B.: aut. *) B.: + et uuam. ») B.: + et non. •) B.: — vero . . . possunt. ') Khum.: t)cnget. *) B.: — et. ») Khum., Text: indicavit; verbessert nach B. *") B.: graecisavit. ^^) B.: Ciceroni tonb fold^en. '*) B.: ad remissionem. '*) B.: one; Khum.: in. **) B.: — ja. ") Vgl. Nr. 3904 am Schluß. ^') Khum.: esset impudentissimus; B. bis hierher: Episcopus Moguntinus Epicureus et astutissimus , fretus sua malitia omnes fallit et tarnen est impudentissimus. ") Khum., B. ebenso; Bindseil verbessert: öettoegncr. 1«) B.: %axw.xab ba§. '») Khum., B.: ftitte. ") B.: — Ego. *') Trotz allem Ein- spri^ch verö/fentlichte Luther noch im Dezember 1538 seine Schrift gegen den ErzbiscJiof Albrecht. Köstlin 2, 422 f. ") ß . _ gacrae. ^') B.: -\- usus. ") Khum., B.: bieten. ") Enders 10, 180 ff. und 296 ff. *«) B.: suae. ") Sieihe Nr. 3716. ") B.: dixerit. 3lx. 3906 30. Sunt 1538. 699 6(3^an^ Otn galgen r)Cngc^ IC.^ Nonne sunt verba et gestus' tyrauni? Ideo manifestanda est illius legenda. Khum. 128 b; ß. 3, 301. 3906. (Dresd. I. 423, 338; Laut. 1538, 95) Morbus comitiali.s.* Hie 5 morbus in liberis plerunque est parentura culpa, qui in coitu non observant tempus et valetudincm, bettlt bottet ünb mutter follen (Dresd. I. 423, 339) . Bc^be frtf(?§ bnb gefunb fein. Khum. 129; B. 1, 94. 1) B.: ^ingc. *) B.: — ic. ') B.: Nonne hacc sunt gestus. *) B. hat folgendes: Infantes cum laborarent an ben boden blottctn et filia Antouii Lauterbach ctiam decumberet, dixit Martinus Lutherus: Quauta sanies et immundicics est in corpore humane. %ä), loie ^übjc^ mirbt e§ in jenem Icleu jugc^en, ubi corpora nostra non erunt illis infirmitatibus oppressa! Tandem dixit: Sßaii man ben finbetn bte blättern jeubctlid) ouöftit^t, fo frigcn fie ntc^t gruben. Landgrauius formosissimus ift mit ben boifs gruben bcrfteHct. Ideo liberi bene curandi, nam est morbus comitialis, parentura culpa illis rtccidit, cum parentes non observent tempus et v.aletudinem, cum conveniunt. !l)er batcr tinb mutter loUcit beibe frifd^ bnb gejunt fein. Slnmertuugcm Sliifüfirungeji mit ben 3ot)Icn I unb II bcaieljcit fic^ ouf Unjre ^ttuSg. Xifd^t. «b. 1 unb 2. S. 1, 1 aÖQg gelt |att, !omBt nid^t fort == gedeiht nicht; sprw.? in dieser Fassung wird die Schattenseite des Reichtums sonst nicht hervor- gehoben. 2, 17 ]ä)laä) bir ba§ ungtud ouff ben !opff etwa = hol dich der Henker; vgl. U. A. Bd. 47, 325, 2; Bd. 51, 35, 9. 18 ein pirret das Barett ist Abzeichen des Gelehrten; vgl. II, 131, 17. 3,1 aber toen man teufd^en loirt = wer schließlich der Betrogene sein wird. 18 be§ ]^eupt§ fcfieuPouä = die Nase (s. Z. 28), der unappetitlichste Teil des Kopfes. 4, 17 uBer ftd§ = in die Höhe. 5,4 3^uTiften B5fe d)riftcn sprw., vgl. I, 143, 10. 19 |u brac£)t = verbraucht; vgl. auch II, 425, 24fT. 7, 4f. felb getüoc^fen — gemadit = natürlich — künstlich; vgl. II, 41, 7; U. A. Bd. 51, 208, 25. 6 2Bo bater unb mutter usw. s. I, 166,19; 182,2. 8 hjie bie la^ uBer bie meu^e sprw.? nicht nachzuweisen. 27 3ungenbrefd)er (Aurif.) = Wortklauber; vgl. U.A. Bd. 51, 247, 37. 35 auffäte'^en unb öerfd^leifen (Aur.) = hinausziehen und verschleppen. Vgl. U.A. Bd. 49, 524, 18; Bd. 31 S 12, 25. 8,27 ba§ '^utlin oB^i'^en = sich bescheiden unterordnen; vgl. U.A. Bd. 30 ^ 118, 19. 10, 19 f^eur t)er|al)ete (Aur.) = in allem Ernst darauf bestand. 31 enbli(^e Urfac^ = eigentliche, wirkliche; vgl. U. A.Bd. 38, 200, 7. 11,9 bie feber entporftel^en = die Schreiber sollen ihr Ansehen, ihren Ein- fluß haben; L. braucht gew. emporf d^toeBen = die Oberhand haben. 12, 16 toa§ fet)lcn mag = was etwa nicht eintrifft. 13, 9 rtd^tcn = schicken, anpassen, einleben; s. U. A. Bd. 45, 510, 30 (Gru- cigers Bearbeitung!) L. sagt fid§ fdtjitfen wie Gord. B. hat; vgl. II, 178, 5; U. A. Bd. 50, 452, 24 u. ö. 18 mit trieben = in Ruhe; berfd^nauBen = verschnaufen, den Zorn überwinden. 20 räum loff en = nachgeben; vgl. U. A. Bd. 51, 50, 25; Bd. 38, 25, 25. 14,3 fid§ mit ttjorten bcrlauffen = 'vergaloppiert', zu weit gegangen; etwas anders S. 15, 8. 11 Dreße wohl Abkürzung des Schreibers für S)r e^I er = Drechsler. Slnmerfungett. 701 S. 14, 30 leudfen die gewöhnliche Form in älteren Wittenberger Drucken. Wrampelmeyers sprachlicher Verweis zu dem Wort ist wie seine übrigen sprachlichen Bemerkungen sehr wenig fördernd. Die Form ist mitteldeutsch; vgl. H. Rückert, Schles. Mundart im Mittelalter S. 160. 15,8 bortteft ]iä) hier anscheinend = ließ sich (unbedacht) fortreißen und verriet sich dadurch. 16,20 in8 lecEen !omen wchl nicht mit den Varianten in leudEen zu ändern, sondern = hüpfen, ausgelassen sich bewegen (Belege aus L. s. DWtb., U.A. Bd. 36, 289, 6), hier etwa = schwanken, sich unsicher bewegen, schwindeln. 18,7 meifter an mir wollen h^crben = mich belehren, widerlegen, über mich triumphieren; nicht belegt; L. sagt sonst Ritter werden an einem. 19,11 3u fd^on ttjetct gebet)en sprw. nicht nachzuweisen. 18 n)0 e§ na§ ift usw. bei Wander, naß 12 nur aus unsrer Stelle belegt, too ber 3aun Bo^e ift usw. wohl freie Umgestaltung des Sprichwortes wie es z. B. bei Enders 18, 262 ; U. A. Bd. 43, 577, 2 ; Bd. 50, 411, 20 gebraucht ist; s. Wander, Zaun 70ff. 20, 12 4 Pf den s. I, 528, 34 (Parallelstelle) und U.A. Bd. 31 2, 126, 33. 30 led^erlid^ poffen = Scherze, Witze. 21, 7 fonft = auch sonst; s. Cord. B. 21 jn ftiben = in Ruhe, unangetastet. 22,36 hjol begegen = gehörig antworten; vgl. I, 524, 38. 23, 24 nad^gtebet (Aurif.) = zugibt. 24,7 ^Jtattaiett = betätigt. 26, 16 l)i§ = sei. 27,1 gemetnften = verbreitetsten, allgemein zugänglichen, 29 bte xatten — ben muffen fie tragen, s. Rattenkönig 1, 125, 9 und 96, 14 (in gleichem Zusammenhang). Daß der Rattenkönig sich tragen läßt, scheint volkstümliche Anschauung. Vgl. auch U. A. Bd. 45, 344, 22. 28,10 ^jfarner = Pfarrer, öfter die rein niederd. Form ferner; vgl. U.A. Bd. 46, 361, 10. 12 ä^or = wahrlich. 14 5pfu bid^ molan L. braucht sowohl diese Form (vgl. U. A. Bd. 34^ 46 und 343; Bd. 33, 676) als mol an U. A. Bd. 31 S 450, 6; Bd. 38, 156, 4; s. auch II, 446, 12; 529, 10. 22 iundfer gei^ vgl. junfcr l^a^ U.A. Bd. 34^446, 31. 30, 5 f eltjant = selten. 33 nu^'^euer = Nußhäher, im DWtb. nur aus unsrer Stelle belegt, häufiger Nußhacker; als gelehrig zum Sprechen noch heute angesehen. 82,32 ein l^ouä bon 4 gabeln bffgcfd^eurt. Da gabel = Zeltgabel nirgends belegt ist, bffd^cuem aber wohl als Nebenform zu niederd. upschünen = schräg aufrichten zu ziehen ist, wird gaBel doch = Giebel sein (was noch heute mundartl. der Fall, s. DWtb.), und es ist an eine Hütte aus vier dreieckigen schrägen, giebelförmigen Wänden zu denken, wie sie in Norddeutschland noch heute die primitivste Hüttenform vertreten. Vgl. z. B. Andree, Braunschw. Volks- kunde^ S. 110. 33, 18 tötl^lid^ (Aurif.) = haushälterisch; vgl. ratfain U.A. Bd. 49, 616, 33. 34, 27 ro^taufj^en = niedriger Handel, Schacher; vgl.U. A. Bd. 31 S 252, 20. 35,14 fugffalb = saugendes, gesäugtes Kalb; niederd. Soggkalv. 702 Slnmerfangen. S. 36, 17 l^ic unb ha (Aur.) = überall. 19 fi^en auf einer ©d^udet (Aur.) = haben keine bestimmte Heimat; s. U.A. Bd. 50, 320, 37. 26 l?teiber=®reoH3lcre^ = Handel mit alten Kleidern; vgl. ®rempel= marft b. Dietz. 31 geliefert (Aur.) = gestockt, geronnen; vgl. U.A. Bd. 50, 526, 34. 38,9 f(f)temmen unb bemmen (Aur.) = prassen; vgl. U.A. Bd. 34^ 144, 3. 39,2 bennod§ (Aur.) = doch wenigstens noch. 7 gulben — l^ut^en lunft; vgl. II, 8, 25. 9 cavillari 13 cabitliren (Aur.) = spitzfindig reden, wortklauben; s. I, 239, 19. 40.17 garbtan die gewöhnliche Form bei L.; vgl. Dietz. 41,38 öerbltc^en ironisch = bekamen rote, glänzende Gesichter. 44, 2 ha^ l^eupt legen = sterben; vgl. U.A. Bd. 46, 507, 26. 29 ^ufamen toaddfen = in Streit geraten; s. II, 484, 7 (Parallelst.). 45, 9 ©d^molagruBc (Aur.) = reiches Land; vgl. U.A. Bd. 38, 12, 17. 10 böfe 9tal§rung (Aur.) = Nahrungsmittel spärlich sind. 17 fd^leimig (Aur.) = zähe. 46. 18 ian er jd^ir t)erbienen = kann, wird er bald sich zuziehen; vgl. II, 235, 4. 27 erloiben = verleiden, leid machen. 28 gemein = allgemein, gewöhnlich; vgl. U.A. Bd. 51, 270, 28. 48, 12 omne rarum usw. s. U.A. Bd. 42, 95, 26; Werner, Sprichw. o. 36. 25 lüof(^en = plaudern. 49,20 3öen man einen patoer usw. wohl = 'alle drei Jahre in Zucht nimmt'; Selben t = beschneidet und = behaut. 21 tl^ut fein gut = wird zu üppig; s. Wander, Weide 5, 8. 50,2 jeul^ct 3um 9Jlut{)tt)inen (Aur.) = bezieht auf Zügellosigkeit. 24 fd^oUen (Cord. B.) == macht Lärm. 29 id)impffUd§ L. braucht das Wort in der Bedtg. 'scherzhaft' U.A. Bd. 36, 615, 14, was nicht an unsrer Stelle paßt; die Bedtg. 'entehrend' ist aber L. und seiner Zeit fremd; vielleicht ist die inmitten liegende anzunehmen, etwa: Ferdin. hat den Dienst als sehr gering behandelt. 51, A. 1 vom Schießen des Adlers ist keine Rede. 52,5 fd^nuren d. i. jd^nüren heißt nicht gierig sein, sondern gierig essen. 53,25 erfedelt (Aur.) außer bei Aurifaber (s. unt. S. 519, 29) nur noch einmal, für das Beleben von Ohnmächtigen, gebraucht, sonst nur in Wörterbüchern; Etymologie unsicher. 56, 11 bumm!ü:^n (Aur.) s. I, 334, 10; 539, 15; 614, 15 (lauter Stellen aus Aurifaber). 57,4 fd§ne fe^en wohl = im Kalender ansetzen, voraussagen. 15 tougenjadE vgl. II, 530, 26 (Parallelst.), aus colatur Z. 16 ergibt sich die Grundbedeutung Filtriersack, Koliertuch; das von L. gebrauchte Bild kennt auch die Wissenschaft: Colatorien für ausscheidende Organe des Körpers. 58,18 aBleibig bei L. nicht belegt, sonst = ablebend, tot, s. DWtb.; hier etwa = schwindsüchtig. 28 Studeo, Studes usw. s. Wander, Studieren 19 (aus unsrer Stelle?). 36 t»erfd§ reiben (Aur.) = schriftlich empfehlen, s. DWlb. verschreiben 4; Enders 15, 232. 59, 2 öerftridEt (Aur.) = verpflichtet. 31nmetlungen. 703 S. 59, 27 uBcrtöfd^cn = übertölpeln, zum Nachgeben zwingen; L. braucht ufteretten. 30 fid) ärgern = Anstoß nehmen, irre werden. 61,12 ber gürfol^rer = der vor F. her fuhr; bei L. nicht belegt; sonst nur bildlich = Vorfahre gebraucht, 21 berfd^merjt (Aur.) = gefühllos, sonst nicht belegt. 29 Si vis bene ambulare vgl. Wander, Fliegen 27, Hoch 56 (aus unsrer Stelle?). 67, 24 je (Aur.) = ja doch, auf alle Fälle. 48 ad^tcn (Aur.) = einschätzen. 69, 19 el)elid)tc — legitimierte, ehelich machte. 27 btnen trgcnt = mögen irgendwo in Dienst treten. 70.25 bog pflafter 311 bem fd^tocr (Geschwür) = dies als Heilmittel bestimmt. 72,14 S)ic Inender ntuftcn Buffett = mußten herhalten, die Verantwortung übernehmen; zum Folgenden vgl. U. A. Bd. 41, 324, 14 u. DWtb. Nacht Sp. 159 <5. 73,8 Ott ba§ tttuS — frieb l^oltett = der Henker kann nur in Tätigkeit treten, wenn das Urteil der Juristen vorhergeht. 75, 12 ift auff tneinetit '^al§ = habe nur ich zu verantworten; vgl. 1 195, 19 (in ähnlichem Zusammenhang). 17 3U gut gebeten Z. 27 3 um fe^mere g. = davon sollen sie nicht fett werden, Vorteil haben; vgl. U.A. Bd. 31 2, 135, 13. 76.26 ein fallen = ein Abfall. 77,37 t)ermeffen = eingebildet. 80,24 tro^t brouff = gewann dadurch Zuversicht. 89,20 ein hiefen anritzten = Unfug treiben, ihr Unwesen treiben; vgl. I, 63, 24. 90, 23 bin aur fc^Ule gettjefen = habe viel gelernt; vgl. etwa U.A. Bd. 37, 78, 5. 91, 2 au§:^eilen vgl. few l^eilen U.A. Bd. 30», 370, 30. 93, 7 l)Qt e§ gor = hat alles; vgl. U.A. Bd. 47, 755, 25. 32 gefaffet = geregelt, festgelegt. 35 Ijeu^Jtfummo = verzinstes Vermögen, von L. öfter gebraucht, s. DWtb. 94,2 aeljen tt3ett baju d.i. könnte man die ganze Welt, und wenn sie zehnmal (elfmal) so groß wäre, als Pfand für die Erfüllung setzen. - 5 furtoi^ = Sucht nach Unterhaltung ; vgl. U.A. Bd. 47, 828, 3; I 589, 14. 6 einft; auch einft ist = einmal, hier wohl = 'auch einmaP, betont ist tüix. 95, 10 tt)0 blieb wie sonst = was würde aus? wie könnte Sünder und Christ getrennt werden. 17 ^feifft nach dem Sprichw., vgl. U.A. Bd. 38, 605, 24; II 422, 29 nach dem biblischen Wort Matth. 11, 17 (dies Zitat gehört zu Z. 18!). 97, 5 tt)eQ!furetc = unserem 'holte'. 98, 30 finget fu8 önb faur = fröhlich und (oder) traurig; vgl. U.A. Bd. 43, 476, 22. 101,3 lauter (Aur.) = ganz. 15 ber Sfungfrau ein Äinb Ijeben wie eine Hebamme; vgl. U. A. Bd. 41, 200, 25. 40 leidster gefinnt = viel eher bereit. 704 SInmetfungett. S. 102, 17 ^iett ftciff = blieb aufrecht, fest; vgl. U. A. Bd. 38, 17, 7; 31, 13. 27 tro^ = Zuversicht, also = dem troft von Wrampelmoyer, dessen sprachliche Kenntnisse auch hier im Stiche Heßen; vgl. U.A. Bd. 31 ^, 204, 13; Bd. 40^ 172, 12; Bd. 46, 235, 3 u. ö. 103.2 ben jd^nldE fal^e ic§ usw. = ich war arglos, dachte an nichts Böses vgl. U. A. Bd. 46, 222, 30. 25 ^rodtic! wohl = Übung, Praxis, Kunst; vgl. S. 114, 30. 104,29 empfel^et le^en öom glauben = ist bedingt, abhängig vom Gl. vgl. U.A. Bd. 46, 427, 8; vgl. 105, 18. 105, 18 eingenumen = überwunden, abhängig gemacht; vgl. I, 488, 17 II, 270, 1. 106, 24 fertiger (Aur.) = beweglicher, geschmeidiger; vgl. U.A. Bd. 49, 228,10 107, 32 mo s. E. Hen- rici, Sprachmischung S. 141. Vgl. auch DWtb. Funk. Ist an Zeisig zu denken? 336,18 bDrfa^t = an die falschen Stellen geraten. 338,4 ba§ ungtud anfomme mildere Form für = euch der Teufel holt, ihr hin werdet; vgl. I, 25, 4; 521, 22. 9 hjer bie öere'^rung = würde ein Gast gefeiert; vgl. DWtb. d.W. 2. 10 feijn noturft = was ihm eben genügt. 16 Nitimur in vetitum vgl. z. B. U.A. Bd. 47, 323, 34; 519, 9. 339, 11 g§ gilt bir = auf dein Wohl! 340, 11 SBulft an der Kleidung, hervorgerufen durch das Schnüren (pressa)? 13 ©ant SSelben Antoniusfeuer in Flüchen s. ob. S. 208, 7; U. A. Bd. 19, 18, 6; Bd. 51, 259, 36. 14 fonft = auch ohnedies. 26 toage Bild von Auf- und Niedergehen der Wagschalen.; vgl. U.A. Bd. 101, 451^ 5. 341, 1 gtoe bre^ftel wohl = ein Zweiunddreißigstel eines Schachtes, d. i. ein Kux; s. DWtb. Kux, Anteil. Stnmetfungen. 717 S.341,4 flbl^c unb teufe s. II, 127, 9; 230,5 u. ö. 5 Tenax requirit prodigum sprw,, vgl. U.A. Bd. 31 2, 357, 33. 342, 16 l^eiligtl^umb = Reliquien. 19 mit bex fouft — fifd^en = voreilig uns den Erfolg wegnehmen; sprw., s. L.s Sammlung (U.A. Bd. 51) Nr. 101. 344, 7 uB ergeben = preisgeben. 8 ift erbotten = soll als Vorschlag gelten? vgl. II, 595, 24. 9 Sißiet!§utmQnbod^ = vsras soll man doch da tun? hierauf paßt als Antwort Apg. 5, 35 besser als 38. 15 Untreu td^lcd^t usw., sprw., s. U.A. Bd. 25, 502,1 (nicht 503); Wander, Untreue 22. Äuurab fd^tedit 9ftel)nl§arbt = kühner Entschluß geht über Klug- heit; sonst nirgends belegt. 16 Trasonibus = Großsprechern, s. U. A. Bd. 31 1, 277, 24; Bd. 33, 342, 36 u. 680. 23 S)eubfc^en fauffen s. auch U.A. Bd. 50, 651, 13; getroft = ohne Skrupeln, tüchtig. Unter 'Wenden' versieht L. wohl die wirklichen, slavischen Wenden ; über die Wenden als ursprüngliche Bewohner der Mark s. z. B. II, 236,24; I, 411, 19 dazu S. 644. 345, 5 %xo^ einem ber . . = wehe dem der; vgl. U. A. Bd. 49, 445, 1. 11 getoalt = Unrecht; s. 243, 19. 346,14 ©trapebed^orbc (Aur.) s. Arch. f. Litgesch. 4, 5; eine Wippe als Folter, Strafe gebraucht. 19 äöeuben (Aur.) = Vandalen; s U. A. Bd. 41, 114, 35. 28 ©d^orftättc (Aur.) = Schornsteine, Feuerstellen d. i. Wohnhäuser; P. II, 488, 19. 40 ©rftlid^ fud)te id§ einen